Saker til behandling. 77/10 Nes statlig mottak - Klage på vedtak om tvangsmulkt. 98/49- Imle - Søknad om dispensasjon til oppføring av aggregathus

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknisk utvalg Dato: kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Varamedlemmer møter kun etter avtale : Orientering Prosjekt gjeddefiske i Hallingdalselva v/ Ole Petter Haugen og Oddvar Bringo. Orientering om SMIL (spesielle miljøtiltak i jordbruket) SAKSKART Side Saker til behandling 19/16 16/ /10 Nes statlig mottak - Klage på vedtak om tvangsmulkt 7 20/16 16/ /16 16/ /49- Imle - Søknad om dispensasjon til oppføring av aggregathus 56/ Bøgaset - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan /16 16/ Nye veinavn for adressering - vedtak 18 23/16 16/ Ny Barnehage i Nes Kommune /16 14/ Detaljregulering senterområdet nord, Nesbyen alpinsenter, 2. gangs behandling 24 25/16 13/ , Detaljregulering Søre Buhovd - 1.gangs behandling 34 26/16 15/ Vegnormal for Nes kommune 42 1

2 27/16 16/ Bøgaset/Karihøgda - Dispensasjon for oppføring av tilbygg på gnr./bnr. 56/ /16 16/ Del av Nesbyen sentrum - Dispensasjon for ombygging av forretningslokaler for gnr./bnr. 74/ /16 15/ Avløpsvurdering - framtidige renseløsninger /16 16/ Handlingsplan Folkehelse /16 15/ , Liemarka - endring av arealformål for tomt D /16 15/ Syningset og Lyseren- klagebehandling tomt S /16 12/ Trondrudmarka - klagebehandling 66 Delegerte saker 140/16 15/ /5, Vestliremmen - søknad om bygging av landbruksveg Innvilget 141/16 15/ /19 og 53/12,26 - Søknad om bygging av landbruksveg /16 16/ /4, Myte - melding om hogst i verneskog Innvilget 143/16 16/ /5, Myte - melding om hogst i verneskog Innvilget 144/16 12/ /110 og 53/116, Myking - Klage på avslag på deling Avslått 145/16 13/ /183, Rukkedalsvegen 35B - Ferdigattest for heving av takkonstruksjon på deler av bolig Innvilget 146/16 14/ /89, Trollsethaugen 24 - Midlertidig brukstillatelse for hytte og uthus Innvilget 147/16 14/ /176, Lyseren - Midlertidig brukstillatelse på hytte Innvilget 148/16 15/ /95, Gurilivegen 72 - Endring vedr. plassering av hytte Innvilget 149/16 15/ /95, Gurilivegen 72 - Ferdigattest på hytte Innvilget 150/16 15/ /51, Beinvegen 2 - Ferdigattest for tilbygg på bolig Innvilget 151/16 15/ /1134, Nesbyen Fjellandsby - Endring av ansvarsretter Innvilget 152/16 15/ /1135, Nesbyen Fjellandsby - Ferdigattest på hytte og 73 2

3 bod 153/16 15/ /186, Mykingbrøtet 44 - Ferdigattest på påbygg Innvilget 154/16 15/ /150, Haugavollvegen 33 - Midlertidig brukstillatelse for tilbygg til hytte Innvilget 155/16 15/ /245, Nystølen - Ferdigattest på tilbygg til hytte Innvilget 156/16 15/ /1140, Tverrlie 4 - Ferdigattest på hytte Innvilget 157/16 15/ /1175, Tverrlie 5 - Ferdigattest på hytte Innvilget 158/16 15/ /517, Mykingvegen Ferdigattest på hytte Innvilget 159/16 160/16 161/16 162/16 163/16 164/16 165/16 166/16 167/16 168/16 15/ / / / / / / / / / /11 - Produksjonstilskudd /9 - Produksjonstilskudd 2015 Innvilget 50/2 - Produksjonstilskudd 2015 Innvilget Produksjonstilskudd august /19 - Produksjonstilskudd august /27 - Produksjonstilskudd august /15 - Produksjonstilskudd august /53 - Produksjonstilskudd august /2 - Produksjonstilskudd august /3 - Produksjonstilskudd august /16 15/ /1161, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 170/16 15/ /3 - Liaset - Utslippstilaltelse for 108 PE Innvilget 171/16 15/ /1170, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 3

4 172/16 16/ /1184, Fjellandsbyvegen 15 -Midlertidig brukstillatelse for hytte Innvilget 173/16 16/ /16 16/ /169 - Myking - Igangsettingstillatelse for avløpsledninger byggetrinn 1 71/169 - Myking - Igangsettingstillatelse for vei nr. V10 og V21 Innvilget Innvilget 175/16 16/ Adressering av veien Grønhovdvegen; omadressert fra Mykingvegen Innvilget 176/16 16/ Adressering av veien Stormyrfaret Innvilget 177/16 16/ Adressering av veien Stølsgutu Innvilget 178/16 16/ Adressering av veien Søre Buhovdvegen Innvilget 179/16 16/ Adressering av veien Valdreslivegen Innvilget 180/16 16/ Adressering av veien Vestre Grønhovdtjernvegen Innvilget 181/16 16/ Adressering av veien Volelivegen Innvilget 182/16 16/ Adressering av veien Åsgrende Innvilget 183/16 16/ Tildeling av noen nye adresser langs veiene Bergheimvegen, Blingsmovegen, Hallingdalsvegen og Øygardsvegen Innvilget 184/16 16/ Adressering av veien Austre Grønhovdtjernvegen Innvilget 185/16 16/ Adressering av veien Bagnsvegen Innvilget 186/16 16/ Adressering av veien Bakkerudvollen Innvilget 187/16 16/ Adressering av veien Buvasstølvegen Innvilget 4

5 188/16 16/ Adressering av veien Grombuvegen Innvilget 189/16 16/ Adressering av veien Hugarhaugvegen Innvilget 190/16 16/ Adressering av veien Kastevegen Innvilget 191/16 16/ Adressering av veien Knutsvegen Innvilget 192/16 16/ Adressering av veien Langevasstølvegen Innvilget 193/16 16/ Adressering av veien Mykinghøgde Innvilget 194/16 16/ Adressering av veien Mykingtoppen Innvilget 195/16 16/ Adressering av veien Setervegen Innvilget 196/16 16/ Adressering av veien Solheimvollen Innvilget 197/16 16/ /202, Myking - oppføring av hytte Innvilget 198/16 16/ /7, Lyserstølen - Utslippstillatelse for 172 PE Innvilget 199/16 16/ Detaljreguleringsplan for Myking gnr. 71/169, mindre endring Innvilget 200/16 16/ /1172, K1-feltet - oppføring av hytte Innvilget 201/16 16/ /301, Buvasslie 12 - søknad om oppføring av tilbygg til hytte Avslått 202/16 16/ /198, Myking - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 203/16 16/ /103, Lyseren - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 204/16 16/ /54, Jordeslykkja 6 - nytt ventilasjonsanlegg Innvilget 205/16 16/ /10,12 - Nes statlig mottak - Vedtak om bruksendring Innvilget 206/16 16/ /1191, K1-feltet - Oppføring av hytte Innvilget 207/16 16/ /201, Syninglie 89 - fradeling av tomt vedtak Innvilget 5

6 208/16 16/ /1157, K1-feltet - oppføring av hytte og garasje Innvilget 209/16 16/ /458, Storhalle 99 - oppføring av hytte og uthus Innvilget 210/16 16/ /1194, K1-feltet - oppføring av hytte Innvilget 211/16 16/ /1138, Tverrlie 4 hyttefelt - fradeling av tomt 10 og 21 - vedtak Innvilget 212/16 16/ /788, Nørdre Tverrlie 13 - oppføring av tilbygg til hytte Innvilget 213/16 16/ /414, Haugagutu 25 - ferdigattest for tilbygg bolig Innvilget 214/16 16/ /7, Eggedalsvegen riving av garasje og oppføring av ny garasje Innvilget 215/16 16/ /205, Myking - oppføring av hytte Innvilget 216/16 16/ /1137, Syningen - søknad om graving av avløpsgrøfter Innvilget 217/16 16/ /14, Alfarvegen Tilbygg til bolig Innvilget 218/16 16/ /1192, K1-feltet - oppføring av hytte Innvilget 219/16 16/ /1193, K1-feltet - oppføring av hytte Innvilget 220/16 16/ /1196, Tverrlie 4 - oppføring av hytte Innvilget 221/16 16/ /16 16/ /1130, hyttefelt Tverrlie 5 - fradeling av tomtene 11, 12 og 41 - vedtak 56/865, K1-feltet - fradeling av tomtene 3, 7, 27, 30 og 35 - vedtak Innvilget Innvilget 223/16 16/ /24, Bøgaset - fradeling av tomt H43 - vedtak Innvilget 224/16 16/ /24, Tverrlie 1 og 3 - Igangsettingstillatelse vei og VA for "Skitunet" Innvilget Nesbyen, Nils Rodegård leder 6

7 Saker til behandling 19/16 77/10 Nes statlig mottak - Klage på vedtak om tvangsmulkt Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: 77/10 Saksbehandler: Anders Guton Halland 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Klage/anke på vedtak om tvangsmulkt fra BS Eiendom Pålegg om tvangsmulkt Varsel om pålegg Vedtak om forlengelse av bruksendring Rapport fra branntilsyn Svar på tiltaksplan etter branntilsyn Vedtak om bruksendring Dokument i saken: Saksmappe 16/00054 Saksopplysninger: Nes kommune fattet vedtak om tvangsmulkt til BS Eiendom som følge av at Nes statlig mottak ble drevet uten tilstrekkelig tillatelser. Vedtaket ble påklaget innenfor frist og klage tas inn til behandling i teknisk utvalg. Forhold til overordnet plan: Kommunedelplan for Nes Miljøkonsekvenser: Ikke aktuelt Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Nes kommune fattet vedtak om engangsmulkt på kr samt vedtak om dagbøter fra

8 Vurdering: Nes statlig mottak hadde inntil tillatelse til å drive asylmottak på «gamle Østenfor hotell». Tillatelsen som mottaket ble drevet under var tidsbegrenset for 3 år, har i ettertid blitt forlenget for 3 år og har til sammen løpt over 6 år. I sist vedtak om bruksendring så ble det presisert at ny søknad om brukstillatelse og bruksendring måtte sendes kommunen innen , slik at kommunen skulle få tilstrekkelig tid til å behandle søknad om forlengelse av mottaket. Kommunen mottok ikke noen søknader, og kommunen etterspurte status og fremdrift i søknads- prosessen seinest på branntilsyn Nes kommune mottok ikke søknad om forlengelse innen utløp av tidligere gitt tillatelse. Det ble heller ikke anmodet om at fristen skulle forlenges midlertidig. Da fristen for å søke om forlengelse ble oversittet ( ), krevede kommunen ny søknad for driften av mottaket. Dette med utgangspunkt i at man ikke kan søke om forlengelse av en tillatelse som har utløpt. Kommunen mottok søknad om forlengelse av tidligere tillatelse. Kommunen besvarte denne henvendelsen og ba om mer dokumentasjon samt omstrukturering av søknad Det ble her presisert at kommunen ikke kunne godkjenne søknaden slik den forelå pr i dag. Kommunen krevede ny søknad. Kommunen hadde i denne perioden kontakt både med ansvarlig søker og byggeier, og syntes dialogen var god. Men gjorde det klart gjennom varsel om vedtak datert og vedtak om tvangsmulkt at søknadsprosessen tok for lang tid. Kommunen kunne ikke være vitne til at man benyttet bygget som asylmottak uten at nødvendige tillatelser var innvilget. Begrunnelsen for dette er i strid med plan og bygningslovens Brannvesenets rapport fra tilsyn datert og seinere tilbakemelding , peker på at det er mangler og avvik som er alvorlige, noe som gjør at kommunen må igangsette de tiltak som er nødvendige for å få drift innenfor lovlige rammer. Kommunen mener at gjennom søknadsprosess så ville man kunne få gjennomgått bygget på nytt ut fra branntekniske vurdering (brannkonsept vurdering) i søknaden, og ut fra dette kunne få et bedre grunnlag for å vurdere branntekniske løsninger samt egnetheten for bygget som asylmottak. For byggeier ville det også være gunstig å få en fullstendig gjennomgang av branntekniske installasjoner og brannvarslingssystem herunder internkontroll. I klage anfører BS eiendom at de ikke kan lastes for forholdet med at ansvarlig søker (Roar Jørgensen AS) ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre oppdraget, og at BS Eiendom har hyret inn konsulent til bistand for søknadsprosess i tilstrekkelig tid slik at nødvendige tillatelser skulle vært imøtekommet iht. frist satt i sist vedtak om brukstillatelse. Nes kommune mener at byggeier har et selvstendig ansvar for å innhente nødvendige tillatelser (Pbl. 20-1), dersom man skal drive asylmottak eller at man skal forlenge drift. Pbl 32-3 er klar på at drift skal opphøre dersom ikke nødvendige tillatelser er gitt for den aktivitet/ drift man bedriver. Kommunen kan ikke ta hensyn til at ansvarlig søker ikke har 8

9 gjort sine forpliktelser, så lenge ikke byggeier sørger for at han har de nødvendige tillatelser for sin virksomhet. Nes kommune har fortsatt i skrivende stund ikke mottatt søknad om brukstillatelse, kun søknad om bruksendring fra hotell til asylmottak. Denne er innvilget i vedtak 16/00251 datert Det ble i dette vedtaket satt frist på 14 dager fra vedtaksdato for å oversende søknad om brukstillatelse. Denne fristen gikk ut Kommunen har ikke mottatt søknad. Det foreligger imidlertid søknad om dispensasjon fra ulike byggetekniske krav herunder energi, tetthet og konstruksjon. Denne søknaden er ikke behandlet og behandles likt som søknad om brukstillatelse. Rådmannen kan ikke se at klager har tilført saken noen vesentlige punkter, som skal tas hensyn til i forbindelse med pålegg om tvangsmulkt. Forholdet som er fremmet der byggeier mener at han ikke kan lastes for forholdet med at ansvarlig søker ikke overholder privatrettslige avtaler, er ikke forhold som kommunen skal ta hensyn til i forbindelse med sin oppfølging av ulovlig bruk av bygg. Hensynet til beboerne og alvoret ved at det drives asylmottak uten nødvendige tillatelser, samt at bygget har alvorlige branntekniske mangler jfr. brannvesenets tilsyn datert må veie tyngre enn en privatrettslig avtale mellom en byggeier og et ansvarlig firma. Rådmannens innstilling: Opprettelse av asylmottak krever søknad om både bruksendring og brukstillatelse. Bruksendring er innvilget i vedtak datert Søknad om brukstillatelse er ikke behandlet eller innsendt pr Vedtak om tvangsmulkt er fattet med bakgrunn i at opprettelse av asylmottak er søknadspliktig etter Pbl Nes kommune varslet om pålegg om tvangsmulkt i forbindelse med at det ble drevet asylmottak på «gamle Østenfor hotell» uten at nødvendig tillatelser var innhentet. Kommunen fulgte opp varsel om vedtak med pålegg med frist til med å få innsendt søknad om både bruksendring og brukstillatelse dersom ikke pålegget om tvangsmulkt skulle effektueres. Kommunen mottok ikke søknader iht. frister i vedtak, og har pr fortsatt ikke mottatt søknad om brukstillatelse. Tvangsmulkt/dagmulkt pålydende kr i engangsbeløp og kr i dagbøter fra og med vurderes som helt nødvendig for å få fortgang på søknadsprosess, og for å få byggeier til å erkjenne ansvaret ved å drive asylmottak uten at nødvendige tillatelser er innvilget. Nes kommune opprettholder sitt pålegg om tvangsmulkt datert Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. 9

10 Vedlegg til sak 10

11 20/16 98/49- Imle - Søknad om dispensasjon til oppføring av aggregathus Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: 98/49 Saksbehandler: Anders Guton Halland 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om tiltak Søknad om dispensasjon Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Dokument i saken: Saksopplysninger: Nes kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsplanbestemmelsene for plan Børtnes og Ødegårdene grunneierlag plan id: for utnyttelsesgrad på gbnr 98/49. Reguleringsplanen tillater bygging inntil 186 m 2 inkludert parkering. Det søkes om et uthus på 20 m 2, samlet bebyggelse med parkering blir 207 m 2. Saken har vært på høring hos regionale myndigheter, uten at det har kommet merknader som ikke er vurdert i saken. Det er heller ikke merknader fra naboer. Forhold til overordnet plan: Reguleringsplan for Børtnes og Ødegårdene planid: Miljøkonsekvenser: Saken er vurdert etter naturmangfoldlovens bestemmelser 8-12, uten at det er funnet registeringer i tilgjengelige databaser slik som naturbase.no, skogoglangskap.no eller artskart.no. Videre er det gjort en vurdering av om tiltaket kan ha negativ effekt utover det man kan forvente når man bygger ut eksisterende bygningsmasse for et område. Kommunen kan ikke se at det vil bli store endringer for omgivelsene da området er regulert, og det er tillatt utbygging i området. Reguleringsplanens estetiske retningslinjer med hensyn til fargevalg og «taktekke», vil settes som vilkår i evt. igangsettingstillatelse. 11

12 Ut fra samlet vurdering av både kunnskapsgrunnlaget og naturverdier i området, kan ikke kommunen se at det er behov for å vurdere i Naturmangfoldloven. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt Vurdering: Plan og bygningslovens 19-2, første ledd kan kommunen gi dispensasjon der det foreligger særlige grunner som taler for det. Dispensasjonssøknad fra tiltakshaver er vurdert opp mot følgende kriterier: 1. Vurdering om hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt 2. Vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene 3. Vurdering av om kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon 1. Hensynet til bestemmelsene i reguleringsplanen er vurdert opp om en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Det vil være behov for dispensasjon fra reguleringsplanens utnyttelsesgrad, jfr. pkt for å få gjennomført tiltaket. Dispensasjon fra utnyttelsesgraden vil i dette tilfellet kun gjelde eiendom gbnr 98/49, Nes kommune. I reguleringsplanen er utnyttelsesgrad vurdert i forhold til eksisterende bebyggelse og hva slags utvikling man ønsker for området. Det å bryte med de overordnede prinsippvurderingene i plan kan være gjenstand for diskusjon. Særlig når man har tatt et aktivt valg med å differensiere utnyttelsesgraden innenfor planområdet. Kommuneplanen åpner imidlertid for bebyggelse pr tomt på inntil 211 m 2 BYA inkludert parkering. Rådmannen mener at det burde vært gjort en bedre helhetlig vurdering ved bygging av hytte på 98/49, slik at alle behov ble vurdert før man valgte å bygge maks størrelse på hytte. Riktignok så ser det ut til at valgte løsninger med aggregat i kjeller på eksisterende hytte ikke ble den optimale løsningen, og dette er en av grunnene til at man ønsker å ha aggregat i eget uthus. Slike vurderinger er vanskelig å forutse før man har høstet erfaring, og Rådmannen har forsøkt å gjøre en samlet vurdering. Rådmannen mener at lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. 2. Fordelen med å gi dispensasjon er vurdert opp mot alternativer. Alternativer dersom søker ønsker en annen løsning for aggregat en å plassere det i kjeller på hytte, er å sette det utendørs. Dette er en svært lite hensiktsmessig løsning. Praktisk vil dette for tiltakshaver være helt umulig å håndtere vinterstid, og for naboer vil en slik løsning være svært skjemmende med hensyn til støy fra aggregat. Det er til stor fordel for allmenheten, hyttenaboer og området generelt at aggregat står innendørs, dette for å redusere motorstøy til naboer og for å sikre funksjonell bruk for tiltakshaver. Støydemping vil kunne vurderes å følges opp i vedtak, dette gjennom å kreve et minimum av isolasjon i uthuset. Videre vil ikke bygget være i konflikt med allmenhetens friluftsinteresser eller vesentlige naturverdier. 12

13 Bygget har god tilpasning til sine omgivelser, til terreng og til landskap. Det ligger ikke i silhuett og gir ei negativ fjernvirkning. Rådmannen kan ikke se at ulempene ved å innvilge tiltaket kan tillegges særlig st or vekt. Fordelene ved å innvilge vil være til stor fordel både for tiltakshaver og omgivelsene rundt. 3. Nes kommune ser at det er grunnlag for å gi dispensasjon fra utnyttelsesgrad til å etablere aggregat hus på inntil 20 m 2, og en samlet bebyggelse på ei endom 98/49 til 207 m 2. Rådmannen hadde helst sett at det hadde blitt tenkt mer helhetlig i byggesaken og at alle funksjoner og behov hadde kunne vært forsøkt løst innenfor tilgjengelig BYA. Når nye behov oppstår må allmennheten og omgivelsene også få sine krav oppfylt, dette gjøres i stor grad ved å redusere støy fra aggregat, gjennom å plassere dette innendørs. Dispensasjon forholder seg til kommuneplanens utnyttelsesgrad på 211 m 2, noe Rådmannen ser som ett krav for innvilgelse. Utforming er innenfor e stetiske krav i planen, og følges videre opp i byggesak. Lovens formål blir ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i PLBL 19-2, gir Teknisk utvalg dispensasjon fra utnyttelsesgrad for reguleringsplan Børtnes og Ødegårdene p lanid: for eiendom g bnr 98/49 pkt 3.2 i reguleringsplanen. Dispensasjonen omfatter ett nytt bygg på 20 m 2 som skal være uthus/ aggregat hus. Begrunnelse: Behovet for å flytte aggregat ut fra hyttas kjeller har gjort at det er behov for ett nytt bygg å sette dette i. Fordelene ved at et aggregat skal stå innendørs sammenlignet med utendørs er til stor fordel for allmennheten, og fordelene er klart større enn ulempene ved å innvilge dispensasjon. Vedlegg til sak 13

14 21/16 56/ Bøgaset - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: 56/1010 Saksbehandler: Anders Guton Halland 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om dispensasjon Byggesøknad Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Dokument i saken: Ingen ut over vedlegg Saksopplysninger: Nes kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsplan «Bøgaset, planid: » Pkt 4. «Spesialområder herunder plankrav». I reguleringsplanen er det formulert at det skal utarbeide bebyggelsesplan for tomta, med utgangspunkt i tomtens beskaffenhet. «Bebyggelsesplan er en detaljplantype for enkle utbyggingssituasjoner eller for en ytterligere detaljering av en reguleringsplan. Begrepet bebyggelsesplaner utgikk når ny plandel av plan- og bygningsloven ble iverksatt fra 1. juli «Bebyggelsesplan begrepet er i dag erstattet med reguleringsplan. Rådmannen ser at det blir unødvendig og skulle lage reguleringsplan da punktene som man ønsker å få avklart i en reguleringsplan, også kan bli innarbeidet i en godt gjennomarbeidet byggesak. Det er avholdt forhåndskonferanse før søknad om tiltak ble innsendt, og løsningene som er valgt tar hensyn til tomtas beskaffenhet, og det er valgt hyttetype som tilpasser seg terrenget på en god måte. Det er ingen merknader fra naboer. Forhold til overordnet plan: Reguleringsplan for Bøgaset

15 Miljøkonsekvenser: Tiltaket vil ikke føre til ytterligere forringelse av naturmiljøet utover at det vil være lokale inngrep på en tomt som allerede er innenfor en reguleringsplan. Tomta er bratt og det er dette som er utgangspunktet for at man ønsket reguleringsplan når reguleringsplanen for Bøgaset ble behandlet. Det er ikke registrert miljøverdier som det må tas særskilte hensyn til i saken. Videre vil også størrelse på tiltaket måtte vurderes opp mot risiko for forringelse av naturmangfoldet. Byggetiltaket er selv om det er en hytte av mindre art sammenlignet med en hel reguleringsplan. Og risikoen for forringelse av området er potensielt lavt. Videre er det viktig å vurdere utbygging opp mot preging av landskapsbilde, dette gjelder både i forhold til innsyn fra omkringliggende områder og hensynet til allmennheten. Tiltaket slik det er søkt om pr. i dag er tilpasset eksisterende bebyggelse i området. Tiltaket er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens 8-12, og de tilpasningene som er gjort er tilstrekkelige i forhold til hensynet til miljø. Kommunen kan ikke se at det er behov for videre undersøkelser eller kartlegginger i forbindelse med dette tiltaket. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt. Vurdering: Plan og bygningslovens 19-2, første ledd kan kommunen gi dispensasjon der det foreligger særlige grunner som taler for det. Dispensasjonssøknad fra tiltakshaver er vurdert opp mot følgende kriterier: 1. Vurdering om hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt 2. Vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene 3. Vurdering av om kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon 1. Hensynet til bestemmelsene i reguleringsplanen er vurdert opp om en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Det vil være behov for dispensasjon fra plankravet i reguleringsplanens pkt. 4. for å få gjennomført tiltaket. Dispensasjon fra plankravet vil i dette tilfellet kun gjelde eiendom Gbnr: 56/1010, Nes kommune. Hensikten med et plankrav innenfor eksisterende byggeområde er at det ikke skal gjennomføres større bygge- og anleggsarbeid uten at det er utarbeidet egne reguleringsplaner. Hensikten med en reguleringsplan er blant annet at berørte parter får mulighet til å uttale seg, at det er forutsigbart hvilke tiltak som kan iverksettes i et område. I denne saken er naboer/gjenboere varslet gjennom nabovarsling. Videre er det søkt om dispensasjon fra utnyttelsesgrad. Maksimum tillatt utnyttelse i denne planen er 150 m 2 BYA, eller ikke over 12,5 % av tomtearealet. Tomt H87 er

16 m 2, noe som gir maks bebyggelsesgrad på tomt til 124 m 2. I søknaden om tiltak og dispensasjon er det søkt om total 13,9 % bebyggelse, og totalt 138 m 2 BYA. Økt BYA må ses i sammenheng med hyttas utformelse og sin langstrakte fasong. Det er å foretrekke at det er valgt denne hytteformen fremfor en mindre tilpasset løsning. Overbygg over terasse kan ofte føre til en mer helhetlig fasade. Rådmannen kan ikke se at lovverket er vesentlig tilsidesatt som følge av at det gis dispensasjon fra plankravet eller dispensasjon fra utnyttelsesgrad. 2. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være størst for søker. For området som friluft- og rekreasjonsområde, vil allerede eksisterende bebyggelse gi økt ferdsel og bruk av områdene som friområder. Der det allerede er bebyggelse vil man ikke oppleve disse områdene som uberørte, evt. som inngrepsfrie. Videre har kommunen gjort et bevist valg gjennom å legge ut området som utbyggingsområde, dvs. kommunen har vurdert i området som egnet til hyttebygging. Området som friluftsområdet vil ikke bli forringet selv om tiltaket innvilges. Ved behandling av dispensasjon har Rådmannen vurdert at det i liten grad ville være andre forhold som ikke er vurdert i dispensasjons- og byggesak som kunne gi saken et annet utfall. Altså ikke innvilge bygning på tomt 56/1010. Tomta er heller ikke så spesiell at man ville krevd den fjernet fra en ny reguleringsplan. Rådmannen mener det er større fordeler enn ulemper ved å innvilge bygging på tomt. Videre kan ikke Rådammen se at en reguleringsplan for denne tomta ville føre til hverken strykning av tomt, eller oppnådd større tilpasninger på byggeprosjekt enn det som er gjort i dag. Byggesakens beskaffenhet med lang slank hytte og tilpasning av terreng, med kjeller/underetasje for å begrense høyde på hytte er med å gjøre fordelene ved å innvilge dispensasjon større enn ulempene. 3. Rådmannen ser at det er grunnlag for å innvilge dispensasjon for plankrav på tomt 56/1010, dette med utgangspunkt i at det er gjort gode vurderinger som tilsier at terrengarrondering og valg av bygg skal harmonere både med omkringliggende bebyggelse, og tomtens beskaffenhet. Det å velge en hytte som også har underetasje der enkelte av romfunksjonene er tenkt ivaretatt er et eksempel på effektiv areal - tilpasning. Videre er parkeringsareal lagt i en annen høyde en resterende hytte, dette gir mindre areal som bearbeides rundt selve hytta. Rådmannens innstilling: Nes kommune har vurdert at bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det er klare fordeler ved å gi dispensasjon, da det vil virke unødig tyngende for tomteeier av 56/1010 å skulle ta kostnader og arbeid med å utarbeide ny detaljreguleringsforslag. Det er også søkt om dispensasjon til tak over veranda, på til sammen 15 m 2. Dette må ses i sammenheng med at det er valgt en hyttemodell som er tilpasset terrenget, og man vil da måtte se økt utnyttelsesgrad på BYA i sammenheng med 16

17 økt bebyggelse av BRA. Rådmannen mener det er bedre at man øker BYA med 15 m 2, som følge av at man velger en lav hyttemodell. I medhold av plan og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra bestemmelsene i detaljregleringsplan for «Bøgaset planid: » for reguleringsplanens bestemmelse r pkt 4. «Spesialområd er herunder plankrav». For tomt nr. H87. Videre gis det tillatelse til å sette opp overbygget terrasse iht. tegning og søknad på inntil 15m 2. Vedlegg til sak 17

18 22/16 Nye veinavn for adressering - vedtak Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: --- L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Kart Furumovegen og Lyshøgdvegen Kart Todølvegen og Toplassvegen Kart Høgdetråkket Kart Trytehøl Kart Nølegmannvegen Kart Vardevegen Kart Lauvvikvegen og Gråsultvegen Kart Bjørnalie Brenthøl Skardet Kart Lyseren, vei 154, 165 og 165a Kart Fjellstølvegen Kart Bekkefaret 5 tilråding fra Språkrådet. 8 tilråding fra Språkrådet ang. Nystølløkvegen. 9 tilråding fra Språkrådet ang. Lyshøgdvegen. Kart hyttefelt Trollset Dokument i saken: Det er nå 13 dokumenter i saken. Saksopplysninger: Den vedtok Teknisk utvalg å legge 20 forslag til veinavn ut på høring frem til Det har kommet inn tre skriftlige og to muntlige merknader. Ellers er det et hyttefelt som skal navnsettes: Trollset. Trollset benyttes som navn på hyttefelt i Nes, men er ikke registrert i SSR. I SSR (sentralt stedsnavnregister) er det en kategori stedsnavn som benevnes hyttefelt. Blant disse er f.eks. Åsgrende og Tverrlie. Forhold til overordnet plan: Målet er at alle adresseverdige bygninger og steder skal få veiadresse. Per nå er andelen veiadresser 88 %. I løpet av april vil andelen stige til 93 %. Andelen veiadresser i Norge er 86 %. Det er 33 kommuner i Norge uten veiadresser. 18

19 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Veiadresser gjør det lettere å finne frem. Økonomiske konsekvenser: Nes kommune plikter å skilte for adressering langs private og kommunale veier. Midler til innkjøp av skiltstolper og veinavnskilt ligger inne i budsjettet. Vurdering: Språkrådet har kommet med sine tilrådinger. Vurderer de veinavnene hvor Språkrådet har merknader til foreslått skrivemåte. 132 Nysetervegen. Vedtatt skrivemåte er Nystølen. Trenger dermed et annet veinavn. Tok kontakt med Torgeir Gullingsrud, og vi kom frem til Nystølløkvegen. Nystølløken er vedtatt skrivemåte for navnet på den bekken som går langsmed veien. 154 Tollefsgårdvollen. De mener forleddet skal skrives Tollefsgard, slik som Tollefsgardtjern som er vedtatt skrivemåte. Opprinnelsen er høyst sannsynlig fra samme navnet; navnet på garden Tollefsgard. 200 Todølavegen. Når det er bestemt form bør navnet skrives Todølvegen. 201 Toliplassvegen. Vedtatt skrivemåte for bolignavnet er Toplassen. Da blir veinavnet Toplassvegen. 202 Espesetåsvegen. Alternativt forslag fra Kristian Høva: Lyshøgdvegen. Lyshøgde er navnet på toppen som ligger opp og vest-sydvest for Smedsgården. Veien ender nær Lyshøgde. Språkrådet godtar begge alternativene. 187 Høgdatråkket. Når det er bestemt form bør navnet skrives Høgdetråkket. Trollset (hyttefelt) Berørte grunneiere (H.Holm gnr 62/62 og O.J.Moen gnr 62/73) ble kontaktet: hyttefelt Trollset omfatter to reguleringsplaner som vist på vedlagt kart. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Matrikkelloven 21 og Lov om stadnamn vedtas følgende veinavn for adressering samt skrivemåte: Vei 131a: Strøstjernvegen Vei 130: Skardsetervegen 19

20 Vei 131: Brenthølvegen Vei 132: Nystølløkvegen Vei 133: Fjellstølvegen Vei 141: Bergatjernvegen Vei 142: Trytehølhøgde Vei 154: Tollefsgardvollen Vei 165: Hellebraute Vei 165a: Vardebugen Vei 200: Todølvegen Vei 201: Toplassvegen Vei 202: Lyshøgdvegen Vei 203: Furumovegen Vei 204: Bekkefaret Vei 44a: Nølegmannvegen Vei 26: Vardevegen Vei 187: Høgdetråkket Vei 206: Lauvvikvegen Vei 207: Gråsultvegen Med hjemmel Lov om stadnamn vedtas følgende skrivemåte for hyttefelt på gnr 62/62 og gnr 62/73 i henhold til vedlagt kart: Trollset. Dette vedtaket kunngjøres i Hallingdølen og legges ut på hjemmesidene. Vedtaket sendes til Kartverket og Språkrådet. Vedlegg til sak 20

21 23/16 Ny Barnehage i Nes Kommune. Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: 614 A10 Saksbehandler: Roar Grøtjorden 1 Teknisk utvalg /16 2 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /16 3 Formannskapet 4 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Dokument i saken: Tidligere saker og vedtak, bl.a. K-sak 11/15 og K-sak 124/15. Saksopplysninger: Utredning av ny barnehage i Nes kommune har pågått en stund. Det ble først vurdert en løsning med utvidelse av Briskebyen barnehage. Denne utbyggingen ble forkastet av kommunestyret i Det ble da sett etter andre alternativer, og Høva barnehage kom opp som det beste alternativet, da tomten er ganske stor samt at denne eiendommen er sentrumsnær med kort avstand til skole, idrettsanlegg, bibliotek og skogsområder, samt gode trafikale forhold inn til barnehagen. Høva barnehage har i dag et pålegg om å forbedre ventilasjon, samt at bygget bærer preg av stor slitasje. Det er dårlige løsninger for ansatte i forhold til garderobe, kontor og hvilerom. Bygget har ikke egnet rominndeling slik det bør være etter dagens standarder. Da det ble besluttet å bygge helt ny 4 og 1/3 avdelings barnehage i Høva, se K-sak 11/15, innebar dette at eksisterende barnehage måtte rives framfor å gå i gang med omfattende vedlikehold. Vedtaket i K-sak 11/15 er også begrunnet i at en ønsket færre barnehagebygg og en mest mulig effektiv drift. Det måtte startes en prosess med reguleringsplan da deler av kommunens eiendom på Høva var regulert til bolig. Ved en utbygging vil det også være nødvendig å kjøpe noe areal fra nabo for å få tilstrekkelig og egnet areal til lek. Reguleringsarbeid ble startet med oppstartsmøte , og ble førstegangsbehandlet i TU-sak 55/15. Planen ligger nå klar til sluttbehandling. Planen sluttbehandles når det foreligger budsjettdekning for prosjektet og når endelige tegninger for bygget er avklart. Reguleringsplan kan nå tilpasses med evt. justeringer i forhold til det bygget/utomhus som vil bli valgt for prosjektet. 21

22 Årstiderne arkitekter ble først valgt innenfor rammeavtalen til å utarbeide et tegningsgrunnlag for den nye barnehagen. Tegninger ble utarbeidet og gjennomgått med de ansatte og merknader ble endret i samsvar med dem. Det ble parallelt utarbeidet en utomhusplan av Asplan Viak innenfor rammeavtale. Saken ble så lagt frem for Teknisk utvalg, OSK, Formannskapet og Kommunestyret før utarbeidelse av anbudsgrunnlag. Det ble da besluttet i K-sak 124/15 at det ikke skulle benyttes tegninger i anbudsrunden, men utarbeides totalentreprise basert på romprogram, funksjonsbeskrivelse og tekniske krav for drift. I samsvar ved vedtak i K-sak 124/15 ble entrepriseform valgt til å være en Totalentreprise NS8407 med forhandlinger. Det ble innhentet ekstern konsulenthjelp fra Rambøll innenfor rammeavtale. Rambøll fikk i oppdrag å utarbeide anbudsbeskrivelse med romprogram i samsvar med våre kriterier. Rambøll har også bistått med anbudsutlysning og vil være med helt frem til undertegning av evt. kontakt. Anbud ble utlyst den med en anbudsfrist Det ble avholdt en anbudsbefaring av eiendommen den og det møtte 5 firmaer. Vi har fått inn 2 anbud på prosjektet, som var lagt ut som en totalentreprise med forhandlinger. I tillegg til anbudssum, vil det måtte medtas kostnader til uforutsette utgifter, prosjektledelse, grunnerverv, løst inventar, anleggsbidrag for omlegging av VA, samt tilknytnings- og byggesaksgebyrer. Til nå er det påløpt kr inkl. mva. i eksterne konsulent- og planleggingskostnader. For å kunne bygge en ny barnehage basert på anbudene som er kommet inn og kostnader nevnt ovenfor som ikke ligger inne i anbudene, vil det være behov for en total budsjettramme på kr eks. mva. Forhold til overordnet plan: Se K-sak 124/15. Reguleringsplan for Nesbyen barnehage som er under utarbeidelse. Miljøkonsekvenser: Se K-sak 124/15. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Det vil bli bedre inneklima, oppholds- og arbeidsforhold for barn og ansatte i en ny barnehage. En ny barnehage vil ha alternative og mer robuste energikilder til oppvarming, da foreslått løsning benytter fornybar energikilde. Økonomiske konsekvenser: Investering: Det må bevilges kr inkl. mva. i årene 2016 og 2017 for å finansiere ny barnehage. I tillegg er det tidligere bevilget kr inkl. mva., slik at totalsum for prosjektet er kr inkl. mva. Drift: Se detaljert redegjørelse i K-sak 124/15. Bemanningen i barnehagen er avhengig av hvor mange avdelinger som er i drift. Den nye barnehagen vil øke kommunens barnehagekapasitet med 1 avdeling (9 plasser under 3 år, evt. 18 plasser over 3 år). Dersom Nes skal ha full barnehagedekning og drift, tilsier bemanningsnormen 3 nye årsverk i den nye 22

23 avdelingen i tillegg til dagens bemanning. Lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader utgjør ca. kr. 1,5 mill. Det er innsparing på husleie, drift og vikar tilsvarende ca. kr pr. år, men økt areal krever også økning på 25 % renholderstilling (kr ). Salg av plasser til mottaket gir ca. kr pr barn / år for hel plass, antall barn / dager kan variere mye. Vurdering: Nesbyen Barnehage. Vi har mottatt 2 stk anbud på ny barnehage. Det anbudet som ligger lavest, er svært nær den rammen som opprinnelig ble gitt. Men i tillegg til selve bygningskroppen, kommer kostnader til prosjektledelse, uforutsette kostnader, grunnerverv, løst inventar, anleggsbidrag for omlegging av VA, samt tilknytnings- og byggesaksgebyrer. Det vises til orientering i kommunestyret 14. april Det har vært en lang prosess angående ny barnehage i Nes kommune og vi har nå tilstrekkelig grunnlag til å vite hva barnehagen koster. Det som nå gjenstår, er å finne ut om vi har nok midler til å bygge denne barnehagen. Neste år er det flere barn som har søkt barnehageplass og det er behov for flere plasser. En ny barnehage vil gjøre det enda mer attraktivt for barnefamilier å bosette seg og bli i Nes kommune. Og det er viktig for virksomheter som rekrutterer ansatte, at Nes kommune har så god dekning at vi kan tilby barnehageplass gjennom hele året. Siden eksisterende barnehage Høva og Tøllemo er planlagt lagt ned, må disse renoveres etter dagens krav dersom ny barnehage ikke blir bygget. Kostnaden for oppussing av de to gamle barnehagene tilsvarer omtrent differansen mellom bevilget budsjettramme og total kostnadsramme på ny barnehage. Sett i et lengre perspektiv vil det være dårlig bygningsforvaltning å bruke betydelige summer på renovering av disse byggene framfor å bygge en ny og tidsriktig barnehage. Rådmannens innstilling: Alternativ 1 Ny barnehage godkjennes innenfor en totalramme på kr inkl. mva. (kr eks. mva.). Det er tidligere bevilget kr inkl. mva. Det bevilges kr inkl. mva. for året 2016 og kr inkl. mva. for året 2017 til bygging av ny barnehage. Investeringen finansieres ved låneopptak. Ny barnehage skal stå ferdig til 1. August Utgifter til investering og drift innarbeides i økonomiplanen for Barnehagene/barnehageavdelingene Rukkedalen, Ytre Nes, Tøllemo og Høva legges ned fra 1. august Alternativ 2 Bygging av ny barnehage godkjennes ikke, da det ikke finnes økonomiske rammer til å dekke kostnadene ved bygging av ny barnehage. Tidligere bevilget beløp på kr inkl. mva. benyttes til påkrevd renovering av eksisterende Tøllemo og Høva barnehageavdelinger. Anbudskonkurransen avlyses, da det var tatt forbehold om finansiering i utlysingen. 23

24 24/ Detaljregulering senterområdet nord, Nesbyen alpinsenter, 2. gangs behandling Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: Saksbehandler: Torunn Bekkeseth 1 Teknisk utvalg /16 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse datert desember 2015 Hallingdal kraftnett, mail datert Statens Vegvesen, brev datert Fylkesmannen i Buskerud, brev datert Mattilsynet, brev datert Per Egil Tellefsen, Hønefoss, mail datert Rune Gjerde og Monica Smith, mail datert Natten Vel, brev datert Tomas Holst, mail datert Hallingdal brann og redningstjeneste v/ brannsjefen i Nes og Flå, mail datert Hallingdal Renovasjon, brev datert Arkitektbua AS, mail datert Buskerud fylkeskommune brev datert Rukkedalskogen AS og Nesbyen Fjellandsby AS, brev datert Anita og Erling Langset, Krokkleiva, mail datert Fylkesmannen i Buskerud, brev datert Erik C. Langset, Røyse, brev datert Dokument i saken: Teknisk utvalg sak 76/ Jfr. dokumentjournal Saksopplysninger: Reguleringsplanen ble behandlet av teknisk utvalg 1. gang og lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist med de rettelser som ble vedtatt i sak 76/15. Det har kommet inn 9 merknader til planen innen fristen. Merknadene ble gjennomgått sammen med utbyggerne i møte

25 Buskerud fylkeskommune utviklingsavdelingen har fått utsatt høringsfrist til pga. sykdom hos deres saksbehandler. Merknad er mottatt innen utsatt frist. Det har også kommet inn merknad fra Hallingdal brann og redningstjeneste v/ brannsjefen i Nes og Flå Utbyggerne v/ Arkitektbua AS fremmet forslag til endring av planen for områdene FRF30 og FRF 50. Forslaget er sendt på begrenset høring til omkringliggende naboer og til fylkesmannen i Buskerud med høringsfrist Fylkesmannen sier i sin høringsuttalelse at endringsforslaget ikke endrer deres faglige vurdering av planforslaget. Det har kommet inn merknad på endringsforslaget fra naboene Anita og Erling Langset. I etterkant av møte med utbyggerne, har det kommet inn brev fra Rukkedalskogen AS og Nesbyen Fjellandsby AS, der en ber om at rekkefølgekrav satt i TU-møte sak 76/15, som gjelder utbygging av renseanlegg, tas vekk. Det er ikke lagt ned innsigelser til planen forutsatt at kommunen etterkommer krav satt av Statens Vegvesen og av Mattilsynet. Alle innkomne merknader behandles i saksutredningen under. Forhold til overordnet plan: Se TU-sak 76/15 Miljøkonsekvenser: Det foreligger ingen kjente miljøkonsekvenser i forhold til naturmangfoldloven. Dette er beskrevet nærmere i planbeskrivelse pkt. 6.2 og TU- sak 76/15. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Merknader fra Mattilsynet, Hallingdal renovasjon og brannvesenet behandles under. Økonomiske konsekvenser: Se TU-sak 76/15 Vurdering: Merknader innkommet etter 1. gangs behandling: Hallingdal kraftnett. En ber om at høyspentledninger og kabler blir tegnet inn i reguleringsplanen. Dissee er i konflikt med flere av tomtene. Anlegget kan bygges om /flyttes og det må da inngås avtale om dette mellom utbygger og HKN. Kommentar: Administrasjonen har innhentet opplysninger fra Hallingdal Kraftnett som viser høyspentledninger i luftstrekk og i kabler som berøres av den foreslåtte utbyggingen. Planfremmer har omtalt strømframføring i VA-planen og i pkt. 1.3 i planbestemmelsene: «Ledninger for strøm, telefon ol. skal føres via jordkabel.» Administrasjonen finner ikke grunn til å endre plankartet, da det er en forutsetning at alle luftstrekk skal legges i kabel. En mener også at kabelgrøfter ikke skal ligge innenfor vedtatte byggegrenser. Illustrasjonskart nedenfor viser dagens situasjon, luftstrekk med rød skravur og jordkabel med rød strek. 25

26 En foreslår nytt pkt.2.4 i planbestemmelsene med rekkefølgekrav til når berørte tomter kan utbygges. Statens Vegvesen Det vises til behandling av innsigelse til kommunedelplan for Natten og Tverrlie. En ber om at tilsvarende rekkefølgebestemmelser innarbeides i reguleringsplanen. Kommentar: Merknaden tas til etterretning og en foreslår tilsvarende endring i bestemmelsene, nytt pkt Fylkesmannen i Buskerud En anbefaler at feltene FRF1-FRF4 med tilhørende atkomstveg og FRF50 tas ut av planen. Utbyggingen av disse områdene vil medføre store terrenginngrep som vil ha stor negativ effekt på landskapsbildet i Natten. Det vises til nasjonale føringer om planlegging av fritidsbebyggelse i fjellet hvor det går klart fram at terreng med store høydeforskjeller bør holdes fri for bebyggelse. Ut over dette har fylkesmannen ingen merknader til planforslaget ut fra nasjonale eller regionale interesser tilknyttet eget ansvarsområde. Kommentar: Kommunen har hatt en grundig vurdering av feltene FRF1-FRF4. 26

27 Under vegs i prosessen er det gjort endringer i vegtraséen for å bedre framkommeligheten. Dette er krevende tomter der det må legges særlig vekt på terrengtilpasning ved valg av hyttetype og plassering på tomta, jfr. bestemmelsene pkt. 3.2 og 1.1 a) slik at en evt. negativ effekt på landskapsbildet blir minst mulig. Planfremmer påpeker at dette er et svært viktig område for den videre utviklingen av området. Etter en samlet vurdering vil administrasjonen ikke følge fylkesmannens råd om å ta ut disse tomtene fra planen. Fylkesmannen ber også om at området FRF50 tas ut av planen. Planfremmer har kommet med et nytt forslag til utforming av dette området. Det er det redegjort for og vurdert lenger ned i saksutredningen. Mattilsynet En forutsetter at det etableres felles vannforsyning for tomter der det i planforslaget er planlagt vann på hver tomt. I motsatt fall har en innsigelse til planen. Kommentar: Etter at kommunen mottok merknaden fra Mattilsynet er det holdt møte mellom utbyggerne og Mattilsynet. En ble da enige om at hele den nedre delen av planområdet skal kobles til eksisterende vannverk. Det gjøres unntak for feltene FRF 1-11, FRF 29-32, FRF42 og FRF 50, dvs. plankartets sør-østre del. Det anbefales også her fellesløsning, men en aksepterer enkeltbrønner. Kommunen har mottatt revidert VA-plan i h.h.t. hva Mattilsynet og utbyggerne har blitt enig om. Administrasjonen anbefaler at løsningen aksepteres. Hallingdal renovasjon Kapasiteten i Tronrud returpunkt er i høysesongen fullt utnyttet. En anbefaler at det settes av et eget returpunkt i det nye hytteområdet, med størrelse som står i forhold til utbyggingspotensiale og så nær hovedveg som mulig. En anbefaler en rekkefølgebestemmelse om at arealet skal være ferdig opparbeidet seinest når 10 hytter har fått ferdiggodkjenning. Det anbefales nedgravde løsninger. Alt utstyr til selve renovasjonsløsningen bekostes av Hallingdal renovasjon. Opparbeiding og belysning må bekostes av andre. 27

28 Kommentar: Kommunen har etter høring vært i kontakt med Hallingdal renovasjon for å se på mulighet for oppgradering og utvidelse av eksisterende returpunkt ved Tronrudvegen. HR mener at dagens returpunkt fungerer godt og vil ikke gjøre vesentlige endringer her, f.eks. med nedgravde tanker. En mindre utvidelse slik som foreslått i kommunedelplanen, vil kun dekke behovet for utbyggingsplaner som allerede er vedtatt. HR står derfor fast på at det må etableres nytt returpunkt i reguleringsplanen for sentrumsområdet eller i nærheten. I følge referat fra møte med utbyggerne skulle planfremmer ta kontakt med tilgrensende grunneier for å utrede mulighet for felles renovasjonsplass. Kommunen vil påta seg ansvar for opparbeiding av nytt returpunkt og HR bekoster alt teknisk utstyr. Grunneierne foreslår at det avsettes areal til utvidelse av returpunkt i nærheten av dagens, se forslaget under. Administrasjonen mener det er en god løsning. Nødvendig areal kan innarbeides i forslag til kommunedelplan for Natten og Tverrlie. En anbefaler at det legges inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer etablering av nytt returpunkt innen utgangen av Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra kulturminneloven for et automatisk freda kulturminne en kullgrop (id ). Kulturminne er derved frigitt uten krav om arkeologisk undersøkelse. Det skal legges inn en tekst i planbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsenes pkt. 1.2b, 2.1e og 6.6a rettes i h.h.t. dette. Dersom reguleringsbestemmelsene ikke rettes slik riksantikvaren ber om, vil det kunne reises innsigelse til planen. Fylkeskommunen kjenner ikke til nyere tids kulturminner i planområdet. Kommentar: Planbestemmelsene er rettet i h.h.t. krav fra Riksantikvaren og Buskerud fylkeskommune. Per Egil Tellefsen En ber om at det tas hensyn til flombekk som går over felt KTP ved en utbygging slik at det ikke skaper problemer for arealet nedenfor. Han ber også om at det etableres en støyvoll mellom planlagt ny hovedveg og hans hytte. 28

29 Kommentar: Planbestemmelsene ivaretar hensyn til flom og overvannshåndtering så langt det er mulig på dette nivået. Det er en forutsetning at dette også tas hensyn til i byggesaksbehandlingen og når de enkelte byggeprosjekter skal gjennomføres. Det er lagt inn en støyvoll i plankartet og det foreslås en rekkefølgebestemmelse i pkt. 2.5 som sikrer gjennomføring. Rune Gjerde og Monica Smith De ber om at tomtene FRF 45 1, FRF46 1, FRF 48 1 og FRF 49 1 og 2 tas ut av planen. Området brukes i dag til aktiviteter både sommer og vinter. Det er regulert minimalt med friarealer i planen. Kommentar: Planen legger opp til en tett og konsentrert utbygging. Likevel er det lagt inn korridorer nær de fleste tomtene slik at en sikrer tilgang til større friområder. Administrasjonen mener at planfremmer med fordel kunne lagt inn noen større friområder også inne i hytteområdene. Merknaden fra Gjerde og Smith er drøftet med planfremmer, men det var ikke ønskelig å endre planen. Administrasjonen foreslår ikke at det tas ut konkrete tomter fra planen, men en vil oppfordre planfremmer til å vurdere dette på nytt. Natten Vel Natten Vel ønsker en moderat fortetting som skal skje med kvalitet uten å forringe bruksverdien på eksisterende hytter vesentlig. En ber om følgende særlig blir tatt hensyn til: 1. Tilgang til fjellet og bevaring av tilførselsløyper må sikres. 2. Etablerte friområder mellom hytter skjermes så mye som mulig. 3. Infrastruktur må utvikles/forbedres i tråd med antall hytter. (Grunneier/utbygger må dekke vedlikeholdskostnader knyttet til høy anleggsvirksomhet). 4. Nye veger må bygges slik at utrykningskjøretøy kan komme fram. 5. Det må innarbeides rekkefølgebestemmelser om at utvidelse av alpinanlegg med nye tilførselsløyper må etableres innen en 2-årsperiode etter at tillatelse til å utvikle nye områder er gitt. Kommentarer: Administrasjonen foreslår ikke at det tas ut konkrete tomter for å sikre større friområder i planen, men en vil oppfordre planfremmer til å vurdere dette på nytt ut fra de merknadene som har kommet inn. Kommunen har satt krav til utforming av veger i området slik at de skal være tilpasset utbyggingen og nødvendig framkommelighet. Evt. vedlikehold er vegeiers ansvar. Alle vegene innenfor planområdet er private. Et hovedelement i planen er utvidelse av alpinanlegget med nye tilførselsløyper. Det er utbyggers ansvar at dette blir utbygd i takt med etablering av ny hyttebebyggelse. En vil ikke anbefale at det settes inn rekkefølgekrav om utvidelse av alpinanlegget. Thomas Holst Holst har følgende innvendinger til planforslaget: 29

30 1. Rekkefølgebestemmelser for utvidelse av alpinanlegget innen 2 år fra godkjenning av utbyggingsplanene. Hovedheisen byttes ut med stolheis innen en rimelig tidshorisont i forhold til utbyggingstakt. 2. En ber om at kommunen ser nærmere på vegtrasé for nytt hyttefelt mellom Natten og Rodegårdløypa. Vegen framstår som bratt og svingete. Primært bør vegen endres eller tas ut av planen. 3. Off-pist-traséer langs Natten-løypa vil forsvinne gjennom fortetting med nye tomter. En ber om at fortettingen reduseres slik at off-pist-traséene beholdes. Kommentarer: Rekkefølgebestemmelser, bratt vegtrasé og friområder er kommentert andre steder i saksutredningen. Rukkedalsskogen AS og Nesbyen Fjellandsby AS I høringsforslaget til reguleringsbestemmelser for sentrumsplanen ble det lagt inn rekkefølgebestemmelse om at det kan gis igangsettingstillatelse til maks. 120 enheter på grunn av kapasitetsproblemer på dagens renseanlegg. Denne bestemmelsen vil være et stort hinder for utviklingen og en ber om å bli likestilt med øvrige planer som er godkjent. Kommentar: Det er en kjent sak at kapasiteten på eksisterende renseanlegg er nærmest sprengt i høysesongene og at det utredes bygging av nytt anlegg. I hytteområdene som benytter kommunalt renseanlegg er det i 2014 og 2015 godkjent følgende nye planer: Tverrlie (5 reguleringsplaner med i alt 131 nye tomter) Tronrudmarka (1 reguleringsplan med 91 nye tomter) Sentrumsplanen legger til rette for ca. 750 ny boenheter. Denne planen vil derfor få et utbyggingsomfang som tilsvarer det som er gitt i Tverrlie og Tronrudmarka de siste to årene, gjennom foreslått rekkefølgebestemmelse om maks. 120 enheter. Administrasjonen vil ikke anbefale at rekkefølgebestemmelsen tas vekk. Dersom det ikke er gjennomført kapasitetsøkende tiltak på avløpsanlegget, når det er gitt igangsettingstiltak på 120 enheter, skal saken vurderes på nytt. Erik C. Langset Han påpeker at hans hytte, etter fortetting, får nye hytter på tre sider der det før var friareal. Han trekker spesielt fram tomt FRF 32 nr. 4 som kommer tett innpå og som trolig vil stenge for del av dagens utsikt. Kommentar: Kartutsnittet viser Langsets hytte markert med rødt: 30

31 Administrasjonen har tidligere tatt opp problemstillingen som reises ang. tomt FRF 32 nr. 4. med planfremmer. Det førte til at bestemmelsene for denne tomta ble endret slik at det her kun er tillatt med hytte uten tverrloft/oppstugu og maks. mønehøyde 5,5 m. Dette mener en er akseptabelt. Administrasjonen foreslår ikke at det tas ut konkrete tomter fra planen, men en vil oppfordre planfremmer til å vurdere dette på nytt. Hallingdal brann og redningstjeneste Brannsjefen i Nes og Flå har laget en redegjørelse om hvilke hensyn som må tas i forhold til brannvann. I følge TEK10 er det krav om trykkvann eller åpen vannkilde i området, når brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann. Natten ligger for langt unna sentrum til at det er mulig. Det er lagt inn et brannvannuttak i den nedre delen av planområdet. Brannvesenet anbefaler at det bør være et uttak også i den øvre delen. Det bør være et minimum. Det burde vært brannvann basert på kummer/hydranter i hele området. I områdene FRK og FRB legges det til rette for konsentrert fritidsbebyggelse også i flere etasjer og til utleie. I slike bygg kan det bli aktuelt med krav om sprinkelanlegg med tilstrekkelig kapasitet. Kommentar: I følge TEK 10 er kommunen ansvarlig for at det er tilstrekkelig vann til å dekke behovet for brannvann. I følge VA-planen disponerer vannverket et basseng på 150 m 3. Krav til slukkevann i TEK 10 er 20 l/s og åpen vannkilde må ha kapasitet til 1 t tapping. Bassenget oppfyller disse kravene. Brannsjefen etterlyser flere brannvannuttak, både på grunn av avstander og framkommelighet. Som et minimum vil en foreslå rekkefølgekrav pkt g) om etablering av brannvannuttak knyttet til V 19. En vil i tillegg sterkt anbefale at det etableres brannkum/brannhydrant ved alle hovedangrepsveger, jfr. TEK 10. Forslag fra Arkitektbua AS til endring av planen: Det foreslås å slå sammen 2 tomter i FRF 50 til en tomt og med adkomst via eksisterende veg til gnr. 56/824. Eier av gnr. 56/824 skal ha forkjøpsrett til tomta. Areal som var avsatt til adkomstveg i planforslaget omdisponeres til ny tomt. Tomta vil stikke noe ut i alpinbakken, men planfremmer mener at alpintraséen er forholdsvis bred her og at det ikke vil være til ulempe for alpinproduktet. 31

32 Høringsforslag, TU sak 76/15 Nytt forslag fra Arkitektbua AS Merknader til endringsforslaget: Forslaget er sendt på begrenset høring til omkringliggende naboer og til fylkesmannen. Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen står fast ved sin faglige vurdering, jfr. brev datert , om at det ikke bør tillates ny utbygging i FRF 50 og heller ikke ny tomt ut i alpinbakken. Anita og Erling Langset: Langset eier gnr. 56/582 og gir i sin høringsuttalelse en grundig gjennomgang av historikken i forhold til deres byggesaker. De reagerer sterkt på at tidligere friarealer nå foreslås lagt ut til byggeområder, spesielt området der det nå foreslås ny tomt. Kommentarer: De opprinnelige tomtene FRF 50 1 og 2 ligger moh. I ei nordvendt li med glissen fjellskog. Eksisterende skiløype må legges noe om for å få plass til byggeareal. Dette er beskrevet i planbeskrivelsen. Etter drøftinger med nabo eier av gnr. 56/824 har planfremmer foreslått å slå sammen de to tomtene til ei tomt, flyttet adkomsten til eksisterende veg til gnr. 56/824 og gitt eier av denne tomta forkjøpsrett. Fylkesmannen anbefaler sterkt at FRF 50 med tilhørende atkomst tas ut av planen og har ikke endret standpunkt i forhold til endringsforslaget. Administrasjonen mener at endringsforslaget er noe bedre når det gjelder terrengtilpasning enn det opprinnelige. To tomter reduseres til en og vegen trekkes lenger inn fra alpintraséen. Forslaget kan derfor aksepteres. En evt. forkjøpsrett er en privatrettslig ordning som ikke vedkommer kommunens behandling av reguleringsplanen. Fylkesmannen mener at ny tomt FRF 50 får en uheldig plassering i forhold til alpin nedfartsløype og at den bør utgå. Nabo i nordvest mener at tomta legger beslag på et areal som oppfattes som friareal. Administrasjonen aksepterer tomta, men foreslår å trekke byggegrensa 6 m inn fra foreslått tomtegrense mot nedfartsløypa for å unngå bygg for nær løypetrasèer. En vil oppfordre planfremmer til å vurdere forslaget på nytt ut fra de merknadene som har kommet inn. 32

33 Andre kommentarer: Administrasjon en foreslår noen mindre presiseringer i planbestemmelsene: Pkt. 3.1 b). Presiseringen innebærer at parkering knytta til private leiligheter eller leiligheter til utleie inngår i % BYA, men ikke parkering til besøkende/kunder. Pkt. 3.2 g). Fyllingen skal ik ke streke seg lenger enn 3 m fra vegglivet og da målt fra topp fylling. Rådmannens innstilling: Detaljreguleringsplan for senterområdet nord, Nesbyen alpinsenter planid vedtas i h.h.t. plan - og bygningslovens Vedlegg til sak 33

34 25/ , Detaljregulering Søre Buhovd - 1.gangs behandling Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: Saksbehandler: Jan Erik Tilghman 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk Utvalg Vedlegg: Planbeskrivelse detaljreguleringsplan Søre Buhovd Bestemmelser detaljreguleringsplan Søre Buhovd Plankart detaljreguleringsplan Søre Buhovd xx. x. xx Vann og avløpsplan detaljreguleringsplan Søre Buhovd VA-temakart detaljreguleringsplan Søre Buhovd Vegprofiler detaljreguleringsplan Søre Buhovd Dokument i saken: Ingen dokumenter ut over vedlegg. Saksopplysninger: Det er mottatt forslag til detaljreguleringsplan for Søre Buhovd fra Hallingkonsult AS den På grunn av mangler i planleveransen er det korrigert planforslag av , som nå legges frem til behandling. Søre Buhovd ligger sørvest i Nes kommune på grensen mot Flå kommune. Avstanden til Nesbyen er om lag 20 km og til Bromma er det ca. 10 km. Planområdet stiger jevnt fra nordøst mot sørvest, og bærer preg av større myrpartier avgrenset av granskog. Innenfor planområdet ble det i 2006 gjort registreringer av om lag 40 automatisk fredede kulturminner. Tre av disse var jernvinneanlegg, mens de øvrige kulturminnene er kullgroper. Majoriteten av kullgropene ligger relativt tett. Alle automatisk fredede kulturminner er vist i plankartet. 34

35 Forhold til overordnet plan: Detaljreguleringsplan omfattes av kommuneplanens arealdel og dens bestemmelser. Innsendt forslag til detaljregulering for Søre Buhovd er ikke i tråd med kommuneplanen. Det er relativt små avvik, som korrigeres i pågående revidering av kommuneplanen. Miljøkonsekvenser: Det vises til side 11, 14, 21 og 22 i planbeskrivelsen. Majoriteten av området er i dag avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Områder hvor planen ikke er i tråd med gjeldene kommuneplan, vil bli vurdert i pågående rullering av kommuneplanens arealdel. Det forutsettes at man i kommuneplanen har gjort tilstrekkelige vurderinger av området ved at man har tillatt at området avsettes til bebyggelse. Kommunen er kjent med at Miljødirektoratet har engasjert villreinsenteret øst til å utføre ny kartlegging av villreinområdet Reinsjøfjell- Norefjell. Det er signalisert at dette arbeidet er ferdigstilt i løpet av våren Grunnet stor usikkerhet har kommunen ikke tatt stilling til foreløpige kart. Foreligger ny rapport/kartlegging innen sluttbehandling av planen, vil kommunen gjøre nye vurdering av miljøkonsekvensene av planen. Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøvelse av offentlig myndighet. Det innebærer at vedtak som medfører bruk eller medfører inngrep skal vurderes etter prinsippene i denne lovs 7. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget i 8, så har man innhentet opplysninger fra diverse dataregistre og det henvises til planbeskrivelsens side 14. Det er ikke funnet noe artsforekomster innen planområdet som gir grunnlag for å iverksette særlige tiltak. Vegetasjonen innen planområdet er alminnelig ut fra det vi finner i nærområdet. Ut i fra den kunnskap en har per i dag foreligger det heller ikke grunn til å tro at det er spesielle eller unike vernesorter innenfor planområdet. For større beitedyr som elg, hjort og rådyr har en heller ikke registeringer som tilsier at området er spesielt viktig og det antas ikke at denne reguleringsplanen vil stenge igjen viktige trekkveger for disse artene. Som vist i planbeskrivelsens side 12, ligger planområdet i utkanten av villreinområde. Det gjøres oppmerksom på at manglende funn ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes verdifulle forekomster innen planområdet, men det kan bety at området ikke er tilstrekkelig kartlagt i dag og at kunnskapsgrunnlaget ikke er bedre per i dag. Føre-var prinsippet i naturmangfoldlovens 9 har vært vurdert og det er per i dag ikke kjente forhold som antas å bli negativt påvirket av pågående reguleringsarbeid. Samme lovs 10 gir hjemmel for å se nærmere på samlet belastning for økosystemet og formålet er å hindre forvitring av landskap, økosystem, naturtyper eller arter. Hyttene i planområdet er samlet i grupper. På denne måten ivaretas det grønne områder innen planområdet. Naturmangfoldlovens 11 omhandler hvem som skal bære kostnader ved en miljøforringelse. Dette vurderes som ikke aktuelt i denne saken da det per i dag ikke er foreslått slike tiltak i planen. 35

36 Naturmangfoldlovens 12 omhandler bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I dette planarbeidet skal man benytte eksisterende veger og det etableres felles renseanlegg. Videre er det lagt opp til at man skal ha en terrengtilpasset utbygging. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Det er levert plan- og profiltegninger av nye veger innen planområdet. Disse er i tråd med overordnede føringer, og gir fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Avstanden fra Søre Buhovd til nærmeste påkoblingspunkt for kommunens brannbiler er stor. Det er beskrevet at behovet for tilgjengelig slokkevann skal dekkes av brannvesenets tankbiler. For ikke å forsinke planarbeidet ønsker kommunen og benytte høringsperioden til å utrede dette forholdet nærmere. En vil her ha dialog med brannvesenet. Resultatet av dette vil legges frem ved 2. gangs behandling av planen. Økonomiske konsekvenser: En utbygging av hytteområdet anses positivt for kommunen ved at det gir økt behov for varer og tjenester, og at det bidrar positivt til næringsutviklingen i kommunen. Vurdering: På plankartet er nye tomter nummerert, mens eksisterende tomter ikke er nummerert. Administrasjonen ser at dette kan være ugunstig. Bakgrunnen for dette er at ikke alle tomter er fradelt hovedbølet, og derfor ikke har eget gårds- og bruksnummer. Disse blir videre omtalt som tomt E1 E28. Innkomne merknader til oppstart av planarbeidet: Det vises til planbeskrivelsens punkt 4). Det er kommet en rekke merknader i forbindelse med oppstart av planarbeidet og disse er gjennomgått og kommentert i planbeskrivelsen. Majoriteten av merknadene er imøtekommet ved at ønsket er innbakt i planforslaget, mens en del merknader ikke er imøtekommet. Barn og unges interesser: Planforslaget får ingen direkte konsekvenser for arealer som i dag er særskilt benyttet til lek og opphold for barn og unge. Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til store friluftsområder. Vinterstid kjøres det skiløyper inntil tomteområdene som leder ut i løypenett for skiturer av ulik lengde. I forbindelse med utbygging kan det være aktuelt med noen justeringer av internt løypenett, men dette ivaretas jfr. grunneiere. I planforslaget er det også gjennom hensynssone H530 avsatt arealer til skileik. I tillegg bemerkes det at det er gode turmuligheter i nærområdet sommerstid. Området er attraktivt for bruk av alle aldersgrupper gjennom alle årstider og området innbyr til uteaktivitet av ulik karakter. Vi har derfor ikke funnet grunnlag til å sette krav til ytterligere tilpasninger for barn og unge i området, da vi anser dette som godt ivaretatt i planforslaget. Støy: Det er ikke satt krav til støyanalyse i denne planen. Det er hovedsakelig støy fra biltrafikk som er relevant for planområdet. Økt støy kan forekomme i begrensede perioder under anleggsperioden, men dette er av forbigående art ( se vurdering i planbeskrivelsen) 36

37 Landbruk: Det pågår ikke aktiv seterdrift i området, men det er sau på utmarksbeite. Mattilsynet henstiller til at det settes krav om funksjonelle og permanente gjerder i tilknytning til den enkelte tomt. Dette er fulgt opp i planbestemmelsene. Vann og avløp: Det foreligger egen vann og avløpsplan for hele planområdet. I utgangspunktet skal det etableres et avløpsrenseanlegg for hele planområdet, mens det etableres flere små vannverk. I forbindelse med varsel om oppstart uttalte Mattilsynet i sitt brev av at: «en bør unngå å dele opp vannforsyning som naturlig hører sammen bare for å unngå krav om godkjenning». En ser at dette er gjort ved å legge inn flere områder for vannforsyning. Kommunen velger å følge uttalelse gitt av Mattilsynet, og foreslå endring av dette temaet i planen. Endring: Plankart, VA-plan og bestemmelsene omarbeides slik at vannforsyning som naturlig hører sammen ikke deles opp. Det opparbeides et felles anlegg for planens nordlige del. Veg: Veg i området er hovedsakelig lagt til eksisterende traséer hvor det tilrettelegges for utvidelse. Området er relativt flatt, og veg fremføringene er uproblematiske. Nye veger prosjekteres og bygges etter vedlagte profil-tegninger. Kulturminner Alle registrerte kulturminner innenfor planområdet er avmerket på kartet, og har egne bestemmelser knyttet til seg. Dette i tråd med kulturminnemyndigheten. Ved et av jernvinneanleggene er hovedvegen anlagt gjennom kulturminnet. Dette er noe som antageligvis skjedde på midten av tallet, og vegen har siden det vært brukt som adkomstveg til seter- og fritidsbebyggelsen i området. Planen legger ikke opp til utvidelse av vegen gjennom hensynssone for kulturminnet. I møter med grunneier og planlegger har en drøftet løsninger for omlegging av vegen, men det har vært gjensidig enighet om at dette ikke lar seg gjøre. Etter en samlet vurdering er løsningen som vist i plankartet den mest optimale i forhold til utgangspunktet. Bebyggelse og anlegg Planbestemmelsenes 1: Grad av utnytting for eksisterende tomter innen planområdet, legges det opp til at disse følger kommuneplanens arealdel. For enkelte tomter vil dette gi rom for tolkning og usikkerhet. Derfor foreslår kommunen å utvide tabellen i planbestemmelsenes 1.1, og spesifisere grad av utnyttelse også for eksisterende tomter. Tabellens utvidelse vil bli følgende: Tomt nr: E1-12, E14-15, E17, E22, E24-28 E13, E16, E18-21,E23 Antall bygg BYA (m 2, inkl park.): BYA (m 2, eks. park.): Maks BYA hovedbygning: Maks BYA anneks/uthus/ garasje tilsammen , ,5 Maks. mønehøyde: (gj. terreng) 37

38 Foreslåtte endringer i øvrige bestemmelser er med bakgrunn i Kommuneplanens arealdel. Kombinert formål LNFR/Fritidsbebyggelse - Planbestemmelsenes 4.2: For områdene med kombinert formål er det ikke overenstemmelse mellom bestemmelsene satt i kommuneplanens arealdel (KPA) og detaljreguleringsplan for Søre Buhovd. KPA stiller særskilte krav for tomter på eller i umiddelbar nærhet av setervoller, i snaufjellet eller på tomter med lav eller ingen vegetasjon. Eksisterende tomter i nærheten av setervollene er i planens bestemmelser satt til å følge disse bestemmelsene. Setervollene med kombinert arealformål - LNFR og fritidsbebyggelse med tilhørende bestemmelser, har fått en betraktelig høyrere utnyttelsesgrad enn tilgrensende tomtet. Tabellen nedenfor illustrerer forskjellen mellom formålsområdene: Tomter i umiddelbar nærhet til setervoller, etc. ( KPA) Kombinert formål LNFR og Fritidsbebyggelse BYA m 2, Inkl. parkering 136 m m 2 Maks BYA hovedbygg m 2 Maks mønehøyde 4,5 meter 5,5 meter Taktekke Torv eller tre - Tverrloft/oppstugu Ikke tiltatt - Ved kombinert formål tilrettelegger en for bruk av området til ulike formål. Siden formålet er oppføring av bebyggelse til landbruksformål og til fritidsformål, anser kommunen det som gunstig å differensiere formålene i bestemmelsene. Ved oppføring av bygninger til LNFRformål tillates bygninger og anlegg til skogsdrift, landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Ved oppføring av bebyggelse til fritidsformål tillates BYA 136 m 2 inkludert parkert. Maksimal mønehøyde 4,5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng, hvor tverrloft/oppstugu ikke er tillatt. Taktekke skal bestå av Torv eller tre. Kommunen har valgt å innarbeide L/F 7 i planen. I opprinnelig forslag var hytten regulert til LNFR-formål. Dette vil være ugunstig ved eventuelle endringer. Samtidig gis en 10 meter byggegrense til bekk. Byggegrenser: For tomtene N19, N23, N24, M34 og M36 foreslår kommunen å endre byggegrensene slik at en unngår bebyggelse i terreng brattere enn 1:4. Tomtene M6-13 er store tomter som grenser mot et større myrdrag men lite vegetasjon. Mellom hovedvegen og myren er det et vegetasjonsbelte. Av miljømessige og visuelle hensyn er ønsket å begrense inngrepene i myrområdet og skjerme bebyggelsen mot det åpne landskapet. Kommunen foreslår å justere byggegrensene for tomtene. Dette vil trekke bebyggelsen nærmere eksisterende vegnett, og ny bebyggelse vil harmonisere med den eksisterende. Tomtene vil fortsatt fremstå som fult byggbare ut ifra gjenværende størrelse og satt BYA for tomtene. Ved justering av byggegrensene har tomtene større byggeområde 38

39 enn andre tomter med samme utnyttelsesgrad. Nedenfor vises en oversikt over tomtene, med foreslåtte byggegrenser påtegnet i rødt. Figur 1: Tomt M

40 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens legges detaljreguleringsplan for Søre Buhovd ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Vann og avløp: Plankart, VA-plan og bestemmelsene omarbeides slik at vannforsyning som naturlig hører sammen ikke deles opp. Det opparbeides et felles anlegg for planens nordlige del. Reguleringsbestemmelsene 1.1 Grad av utnytting/bebyggelsen gis følgende endringer og tillegg: - Maksimal BYA for anneks/uthus/garasje settes til 40 m 2. - For tomtene N1-N48 settes maksimal mønehøyde til 6.0 meter - For tomtene M1-39 og S1-S21 settes maksimal mønehøyde til 5,5 meter - For anneks, garasje og uthus settes mønehøyde til 3.5 meter. - Bebyggelse skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 35 grader. - Tverrloft/oppstugu skal ikke utgjøre mer enn 30 % av hyttas BYA. Tverrloft tillates ikke på anneks, uthus eller garasje. - Synlig grunnmur over gjennomsnittlig ferdig planert terreng skal ikke overskride 0,7 meter. For synlig grunnmur og pilarer til terrasse skal høyden ikke overskride 1,0 meter. - Hyttas lengderetning skal følge høydekotene. Hovedmøneretning på alle bygg skal følge byggets lengderetning. Tabell gis følgende tillegg: Tomt nr: Antall bygg BYA (m 2, inkl E1-12, E14-15, E17, E22, E24-28 E13, E16, E18-21,E23 BYA (m 2, eks. Maks BYA hovedbygning: Maks BYA anneks/uthus/ Maks. mønehøyde: park.): park.): garasje tilsammen (gj. terreng) , ,5 Tomter med mulighet for underetasje Første setning endres til: «Tomtene N23, S11 og S13 skal bygges med underetasje». Tabell i 1.1 endres. Utforming 3. setning: «vinduer/vindskier er unntatt» tas ut av planen. Parkering Avsnitt erstattes med: «For fritidsboliger avsettes minimum 2 parkeringsplasser pr. boenhet. Parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting, jfr TEK. Gjerder, flaggstenger, portaler, m.v. 40

41 Første og andre setning erstattes med: «inntil 30 % av tomten, men maksimalt 400 m 2, inkl. hovedhytta kan gjer des inn. Dersom ikke inngjerding velges kan det oppføres inntil 80 meter gjerne. Gjerde skal være laget av ski - /hongard, og skal ikke ha tilstrekkelig høyde til å holde husdyr ute, dog ikke over 1,1 meter.» Fradeling/sammenføyning Tredje setning erstattes med: «Ved sammenføyning videreføres de ytre byggegrensene for tomtene. Byggegrense mellom tomtene opphører, og ytre byggegrenser sammenføyes. Utnyttelsesgraden settes lik tillatt BYA for M12.» Reguleringsbestemmelsene 4.2 Erstattes med: «Innenfor hvert av områdene L/F1 - L/F7 tillates det oppført bygg til fritidsformål på inntil 136 m 2 inkl. parkering. Parkeringsbehovet skal inngå i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting med BYA 36 m 2, jfr. TEK. Maksimalt tillatt mønehøyde er 4,5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Ved påbygg/ restaurering av eksisterende bygningsmasse tillates påbygg lik eksisterende mønehøyde. Arealene kan ikke fradeles hovedbølet. Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende med hensyn til materialva lg, form og farge. Arealplankartet gis følgende endringer: - Tomt M6-13 samt E5-6 gis ny byggegrense i sør - øst i henhold til kart vist i figur 1. - For tomt N19, N23,N24, M34 og M36 justeres byggegrense slik at en unngår bygging i terreng brattere enn 1:4. - Krappe buer på tomter rettes ut for å lette arbeidet med oppmåling. - L/F7 innarbeides i planen. - L/F4 og L/F7 gis 10 meter byggegrense til bekk. Vedlegg til sak 41

42 26/16 Vegnormal for Nes kommune Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- L19 Saksbehandler: Jan Erik Tilghman 1 Teknisk utvalg /16 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vegnormal for Nes kommune Merknader innkommet i forbindelse med høring Dokument i saken: Ingen ut over vedlegg Saksopplysninger: Høsten 2015 begynte kommunen arbeidet med å utarbeide vegnormal for Nes kommune. Hensikten med normalen er å skape økt fokus på vegplanlegging i prosjekter og planer. Dette vil skape økt forutsigbarhet for konsulenter, entreprenører, utbyggere og andre private og kommunale aktører. Målet er gjennomarbeidede løsninger som har stort fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet og terrengtilpassning, Vegnormalen ble fremlagt for behandling i teknisk utvalg med følgende vedtak: «Vegnormal for Nes kommune legges ut på høring til ». Vegnormalen ble sendt ut til nabokommunene, private planleggingsfirmaer, samt gjort tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Ved endt høringsperiode har kommunen mottatt merknader fra følgende: - Fylkesmannen i Buskerud - DBC AS - Arkitektbua AS - Helge Holm Bygg og Maskin AS - Ole Arvid Haraldseth - Bernhard Tandberg. Forhold til overordnet plan: Vegnormalen er basert på Statens vegvesen sin håndbok N100 med tilhørende normaler og veiledere. Lokale tilpasninger er innenfor rammen av samferdselsdepartementets forskrift. 42

43 Miljøkonsekvenser: Ikke aktuelt Helse-/miljø og beredskapsforhold: Normalen bidrar til å sikre fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt Vurdering: Gjennom forskrift etter veglovens 13 gis samferdselsdepartementet adgang til å gi bindende bestemmelser om utforming og standard for offentlig veg. Etter forskriftens 3 andre ledd, kan Vegdirektoratet innenfor rammen av forskrift fastsette utfyllende bestemmelser vegnormaler. Slike vegnormaler er utgitt av Statens vegvesen. I likhet med en rekke andre kommuner har Nes kommune sett behovet for en nærmere lokal tilpasning av de sentrale bestemmelsene fra Vegdirektoratet. Kommunen står fritt til å gi slike bestemmelser innenfor rammen av samferdselsdepartementets forskrifter og de sentrale vegnormalene. Kommunen kan dessuten selvstendig gi regler om utførelse av veganlegg mv. Dette gjelder også for private veger som er åpen for alminnelig ferdsel, men som ikke skal overtas av kommunen etter plan- og bygningsloven. Innkomne merknader til vegnormal for Nes kommune: - Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen mener det er positivt at kommunen har utarbeidet en retningslinje, og at dette vil bidra til å gjøre planarbeidet mer forutsigbart. De viser til nasjonale føringer hvor tilrettelegging for myke trafikanter vektlegges. Fylkesmannen forutsetter at normalene er utarbeidet er i samarbeid med trafikk- og vegfaglige myndigheter. Kommentar: Merknaden tas til orientering. Forslaget til vegnormal for Nes kommune er utarbeidet i samarbeid med vegansvarlig i kommunen. Vegnormalen er også sendt til Statens vegvesen i forbindelse med høringsperioden. Kommunen har ikke mottatt høringsuttalelse. - DBC AS DBC har på vegne av Liaset eiendom as, Nesbyen Fjellandsby as og Rukkedalskogen as kommet med innspill til vegnormalen. De er positive til at det utarbeides standardregler som gjør det enklere å utarbeide detaljreguleringsplaner. De mener at kommunen ikke har valgt optimale løsninger for fritidsbebyggelse, og foreslår enkelte endringer: 1. Punkt 3.3 og 3.5 Punkt 3.3 og 3.5 i vegnormalen utvides slik at normal for landbruksveger blir en del av Vegnormalen for Nes kommune. Det foreslås også at hovedveger i hyttefelt skal følge landbruksvei klasse 3 og at korte stikkveger bør kunne ha lengere strekninger med 12% stigning. Snuplasser bør kunne dimensjoneres til lastebil uten henger. Kommentar: Vegnormalen for Nes kommune har vært gjennom en omfattende prosess, hvor en har sett på og vurdert vegklasser for landbruket, statens vegvesen og andre kommuners 43

44 normaler. Normaler for landbruksveier er ilagt stor vekt, og er innarbeidet som en del av Nes kommunes egendefinerte vegklasser. Kommunen jobber aktivt for å tilrettelegge attraktive hyttefelt, der fremkommelighet er en viktig faktor. Veiklasse 3 landbruksbilvei «er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør». Denne veiklassen har kun 1 kjørefelt. Kommunen anser ikke denne vegklassen som tilstrekkelig til hovedveg i hyttefelt. Disse vegene bør kunne trafikkeres til enhver tid, og det bør tilstrebes et kjørefelt for hver fartsretning. I møter med grunneiere blir det ofte snakket om stor konkurranse og økt press for at folk skal velge Nes som sin hyttedestinasjon. Ved bruk av veiklasse 3 vil det være restriksjoner for kjøring i teleløsningsperioder, og begrensninger i perioder med spesielt mye nedbør. Tilrettelegges et område med begrenset fremkommelighet, vil området være uaktuelt for enkelte hytteeiere. I dagens samfunn ønsker folk å kjøre helt frem til hytta uten problemer. Kommunen mener det er svært viktig at en jobber målrettet mot å tilrettelegge for god fremkommelighet. Ved etablering av veger med stigning brattere enn 10% bør kommunen involveres i prosessen. Dette for å ivareta fremkommeligheten for utrykningskjøretøy. 2. Punkt 3.4 Fravik fra normalen De syntes det er greit å ha en sikkerhetsventil, men ser at med kravene som foreligger vil det bli mange søknader om avvik. De mener at en vil være tilbake til det uforutsigbare og vegnormalen får mindre verdi. Kommentar: Arbeidet med vegnormalen er nytt for kommunen, derfor legges det inn mulighet til å fravike normalen på enkelte punkter. Dette systemet for fravik finnes også i Statens vegvesen sine normaler, som denne normalen er basert på. Søknad om fravik skal begrunnes med hvilke negative konsekvenser fraviket får, og det vurderes om avbøtende tiltak må iverksettes. Skulle punkt 3.4 fjernes fra vegnormalen, ville konsekvens for kunde være at de til enhver tid måtte følge vegnormalen også om dette ble til kundens ugunst. I praksis vil dette si at kommunen i visse tilfeller pålegger kunde urimelige kostnader og at tiltaket vil medføre store og unødvendige terrenginngrep. Kommunen ønsker mulighet til å utvise fleksibilitet når det er formålstjenlig, og derfor opprettholdes punkt Punkt 4.1 og 4.2 vedrørende dokumentasjon. DBC mener at kravet til dokumentasjon bør kunne forenkles når det gjelder veger i hytteområder. I planleveransen bør hovedveger tegnes på kartet med kurvepunkt og radier, samt skjæring/fyllingsutslag hvis vegen ligger i bratt terreng. Som vedlegg bør lengdeprofil av vegen være tilstrekkelig. For interne stikkveger bør det være tilstrekkelig med lengdeprofil av vegen. 44

45 Kommentar: Normalens kapittel 4.1 er veiledende for hvordan kommunen ønsker at leverte dokumenter til kommunen skal utformes. Dette er i tråd med gjeldende praksis i kommunen. Kommunen ser at kravene til plandokumentasjon er noe strenge. En har derfor valgt å omarbeide vegnormalens kapittel 4.2 for å lette kravene til dokumentasjon for plansaker. - Arkitektbua AS Stiller seg bak innspillet til DBC. 1. mener det bør lages en egen tilpasning for hytteområdene (jfr. innspill fra DBC AS) og eller hvor en har et mer krevende terreng. Kommentar: Kommunen anser dette som ivaretatt i stor grad gjennom vegnormalen som nå legges frem til politisk behandling. God terrengtilpasning går ofte på bekostning av trafikksikkerhet, landskapstilpasning og fremkommelighet. 2. Bør være fokus på trafikksikkerhet, landskapstilpasning og fremkommelighet/ funksjonalitet. Kommentar: Dette har vært fokuspunkter gjennom hele prosessen med en vegnormal for Nes kommune. 3. støtter kravet om å benytte kravet til landbruksveger klasse 3. Kommentar: Se innspill fra DBC. 4. Kravet til dokumentasjon syntes å være i overkant detaljert på generelt basis. Kommentar: Se innspill fra DBC - Helge Holm Bygg og Maskin AS. Stiller seg bak uttalelse fra DBC. - Ole Arvid Haraldseth Viser til uttalelse fra DBC og støtter denne. Som utbygger ser han at Statens vegvesen sine normaler er uegnet. Mener målet må være gode løsninger, samt forutsigbarhet og samsvar med krav i nabokommuner. Kommentar: Vegnormalen for Nes kommune er sendt på høring til nabo kommunene, uten at en har fått skriftlig respons i høringsperioden. Den er også presentert i ledermøte for tekniske sjefer i Hallingdal. Vi ble i høringsperioden kontaktet av Nore og Uvdal kommune. De var svært positive til forslaget, og ønsket å benytte det i egen kommune. - Utbyggerne i Natten og Tverrlie 1. Mener kravene i vegnormalen er altfor strenge, og at den utviklingen som har skjedd i Natten/Tverrlie i dag, ikke kunne funnet sted ved bruk av normalen. Uttaler det samme som merknad fra DBC, punkt 2. Kommentar: Som tidligere kommentert er vegnormalen for Nes utarbeidet med hensyn til trafikksikkerhet, landskapstilpasning og fremkommelighet. Minstekravene satt i de ulike 45

46 vegklassener satt for å ivareta dette. Kravene til fremkommelighet og komfort har forandret seg siden en startet utbyggingen av Natten/Tverrlie. Hytteeiere benytter seg av hyttene i større grad enn før. 2. Utbyggerne mener at med kravene som foreligger, vil en ikke kunne bygge u t hyttefelt mer enn 800 meter over havet. Kommentar: Gjeldende praksis for Nes kommune er at en benytter Statens vegvesen sine normaler ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Disse normalene er svært omfattende, og de blir i svært liten grad overhold gjennom dagens planlegging. Foreslått Vegnormal for Nes k ommune stiller vesentlig mindre krav til utforming av veger. 3. Mener en bør legge normal for landbruksveger til grunne for utforming av veger. Kommentar: Se tidligere kommentar ang. landbruksveger. Etter gjennomgang av alle innkomne merknader har kommune n omarbeidet kapittel 4.2 Krav til plandokumentasjon. Kravene gjenspeiler nå gjeldende praksis i kommunen. En har valgt å ikke fjerne kapittel 3.4 fravik fra normalen, med bakgrunn i at kommunen anser dette til å virke mot sin hensikt. Dette vil være g jenstand for vurdering ved revisjon av Vegnormalen. Utarbeidelse av vegnormalen er nytt for kommunen. Av den grunn ønsker en å avholde revisjonsmøte i løpet av 2017, hvor erfaringer knyttet til bruk av vegnormalen tas opp. Rådmannens innstilling: Me d hjemmel i veglovens 13 vedtas vegnormal for Nes kommune. Vedlegg til sak 46

47 27/ Bøgaset/Karihøgda - Dispensasjon for oppføring av tilbygg på gnr./bnr. 56/213 Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: 56/213 Saksbehandler: Jan Erik Tilghman 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om dispensasjon Uttalelser i forbindelse med høring Dokument i saken: Ingen dokumenter ut over vedlegg Saksopplysninger: Sted: Bøgaset Karihøgda Søker: Knut Müller Nes kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Bøgaset / Karihøgda. Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsenes kapittel 1 og 2 for oppføring av hytte på 128 kvm med takvinkel 22 grader. Karihøgda omfattes av en mindre reguleringsplan for fire eiendommer. Planen ligger vest for felles reguleringsplan for Bøgaset. Bestemmelsene er av eldre karakter og noe utdaterte i forhold til dagens reguleringsplaner. 47

48 Saken har vært hørt hos Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune. Det foreligger kun generelle merknader vedrørende dispensasjonsbehandling. Forhold til overordnet plan: Eiendommen omfattes av reguleringsplan Bøgaset, Karihøgda gnr 56 bnr 143, gnr 56 bnr 144, gnr 56 bnr 213 og deler av gnr 56 bnr 25. I planens bestemmelser 1A) tillates det å bygge inntil 3 hytter på maksimalt 90 kvm hver, innenfor eiendommen 56/213. i tillegg tillates oppsetting av uthus på inntil 25 kvm pr. hytte. I dag er det bygd to hytter på eiendommen, med tilhørende uthus. Bestemmelsenes punkt 2, andre setning begrenser takvinkel til grader. Miljøkonsekvenser: Saken er vurdert etter naturmangfoldlovens bestemmelser 8-12, uten at det er funnet registreringer i tilgjengelige databaser slik som naturbase, skogoglandskap.no eller artskart.no. Det er ukjent om området er registrert med tanke på kulturminner, men det forutsettes at dersom tiltak blir gjennomført, vil det være klausul om byggestans dersom slike blir funnet under anleggsperioden. Det samme gjelder for naturverdier som kan regnes som sårbare, eller er listet opp på den Norske rødliste. Kommunen har ikke mottatt merknader fra kulturminnemyndigheter i forbindelse med høringsperioden. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt 48

49 Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2, første ledd kan kommunen gi dispensasjon der det foreligger særlig grunner som taler for det. Dispensasjonssøknad fra tiltakshaver er vurdert opp mot følgende kriterier: 1. Vurdering om hensynene bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt 2. Vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. 3. Vurdering av om kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon. 1. Hensynet i bestemmelsene er vurdert opp mot en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Det vil være behov for dispensasjon fra bestemmelse om hyttes maksimale størrelse og takvinkel for å gjennomføre tiltaket. Bestemmelsene gir føringer for maksimal utnyttelse pr. hytteenhet lik 90 kvm. I tillegg kommer det frem av bestemmelsene at total utnyttelse på tomten ikke overskrider 12,5 %. Omsøkt tiltak har en beregnet størrelse på 128 kvm med tillegg for bod og parkeringsplasser. På Den aktuelle tomten er det tilrettelagt for tre hytteenheter på en 5 daa stor tomt. Økes utnyttelsesgraden for alle tre hyttene til 130 kvm med tillegg for parkering og bod, vil en allikevel få en total tomteutnyttelse under 12,5 %. For slike saker er kommuneplanen for Nes retningsgivende. For nye reguleringsplaner tilrettelegger en sjelden for flere individuelle hytteenheter på større tomter. Av praktiske årsaker deles grunneiendommen i flere tomter med en hensiktsmessig størrelse. På grunn av eiendommens størrelse, ville en gjennom ny reguleringsplan kunne delt eiendommen i 3 tomter, med èn hytte pr. tomt. Kommuneplan for Nes tilrettelegger da for tomteutnyttelse BYA= 211 kvm inkl. parkering. Hensikten bak bestemmelsene vedrørende takvinkel er å skape et helhetlig preg for området, og det settes krav til takvinkel mellom 27 og 34 grader. Omsøkt tiltak er i hovedsak innenfor bestemmelsene til den aktuelle reguleringsplanen med takvinkel lik 30 grader. Avvikende takvinkel er del av midtskipet på hytte. Denne vinkelen vil ikke være synlig, da den flukter inn på sideskipene på begge sider. I bestemmelsene til reguleringsplanen som omfatter resten av Bøgaset tilrettelegges det for takvinkel mellom 22 og 28 grader. Tiltaket som her er søkt om vil kunne gi presedens for området, og tilsvarende saker. Administrasjonen vurderer formålet med lovverket til å ikke være vesentlig tilsidesatt. 2. Fordelene med å gi dispensasjon vil være størst for søker. Tiltaket vil ikke være i konflikt med allmennhetens friluftsinteresser eller vesentlige naturverdier. Bygget har god tilpasning til sine omgivelser, til terreng og til landskap. Det ligger ikke i silhuett og gir ei negativ fjernvirkning. Utvikling av fritidseiendommer er naturlig i en hyttekommune som Nes. Tiltaket er i tråd med overordnede planer, som legger til rette for utvikling av fritidseiendom i Nes Kommune. 49

50 3. En er kjent med at reguleringsplanen for Karihøgda er gammel, og bestemmelsene begynner å bli utdatert. Planen bør revideres slik at den løftes til dagens plannivå, fremfor at en gir dispensasjoner. Kommunen finner likevel grunnlag for å gi dispensasjon til oppføring av tilbygg på eiendommen Gnr. 56 bnr Lovens formål blir ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan - og bygningslovens 19-2, gir Teknisk utvalg dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser punkt 1.1, 3. linje og punkt 2, 2. linje. Dispensasjonen omfatter oppf øring av tilbygg med delvis takvinkel 22 grader i henhold til tegninger av Hyttens totale byggestørrelse økes til 128 kvm. Begrunnelse: Begrunnelsen for at dispensasjon gis er at de generelle hensynene som ligger bak reguleringsplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Viktige almene interesser blir ikke berørt. Det settes krav om at tiltakshaver har dialog med kulturminnemyndigheten og at mulige kulturminner på eiendommen tas nødvendige hensyn til. Buskerud Fylkeskommune har ikke kommet me d merknader i forbindelse med høring. Vedlegg til sak 50

51 28/ Del av Nesbyen sentrum - Dispensasjon for ombygging av forretningslokaler for gnr./bnr. 74/24. Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: 74/24 Saksbehandler: Jan Erik Tilghman 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om dispensasjon Fasadetegninger Dokument i saken: Ingen utover vedlegg. Saksopplysninger: Sted: Rukkedalsvegen 45 Søker: Olaf O Rukke A/S Nes kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsplan og kommunedelplan Nesbyen. Det søkes om dispensasjon fra bestemmelser vedrørende fasadefarge og skiltutforming, for ombygging av verksted/butikk til dagligvareforretning. Gjennom bestemmelsenes 6.4 i Detaljreguleringsplan for del av Nesbyen sentrum stilles krav om at bygninger skal fargesettes med lyse farger. I tillegg tillates ikke kontraster eller store flater av mørke farger. Når det kommer til skilting, søkes det dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser. Administrasjonen har vurdert det som gunstig at begge dispensasjonene behandles i samme sak, og derfor legges begge dispensasjonene frem for Teknisk utvalg i samme sak. Dispensasjonen har ikke vært hørt hos berørte myndigheter og naboer. Grunnen for dette er at rammesøknaden har vært nabovarslet. Det er pr ikke mottatt merknader fra naboer hverken vedrørende fasadefarger eller skilting. Forhold til overordnet plan: Den aktuelle tomten omfattes av reguleringsplan for Del av Nesbyen sentrum med kombinert formål, Bolig/forretning/ kontor. Tiltaket er i tråd med reguleringsplanens øvrige punkter. 51

52 Miljøkonsekvenser: Ikke aktuelt Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2, første ledd kan kommunen gi dispensasjon der det foreligger særlig grunner som taler for det. Dispensasjonssøknad fra tiltakshaver er vurdert opp mot følgende kriterier: 4. Vurdering om hensynene bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt 5. Vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. 6. Vurdering av om kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon. 4. Hensynet i bestemmelsene er vurdert opp mot en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Det vil være behov for dispensasjon fra bestemmelse om skilting og fargesetting for å gjennomføre tiltaket. Formålet med å sette bestemmelser knyttet til fargesetting av fasader er bl.a. å sørge for at man styrer utviklingen av området og at den er i samsvar mellom utviklingen og omgivelsenes utforming. Området fremstår i dag som lite entydig når det kommer til fargesetting av fasader. Flere av fasadene er dekkende av mørke farger og/eller kontraster. Formålet med skilt-bestemmelsene i kommunedelplanen er å regulere bruken av skilt og reklame tilknyttet næringsvirksomheten i Nes kommune. Bestemmelsenes tillater ikke skilt med størrelse over 5 m 2. Større skilt kan etter søknad aksepteres på større fasader, maksimalt 20 % av en butikkfasade inkludert vindusreklame. Fasaden til bygget er relativt stor, og totalt skiltareal vil ikke overskride 20 %. Tiltaket som her er søkt om vil kunne gi presedens for området, og tilsvarende saker. Administrasjonen vurderer formålet med lovverket til å ikke være vesentlig tilsidesatt. 5. Fordelene for å gi dispensasjon vil være størst for søker. En kan ikke se at viktige almene interesser blir berørt. Administrasjonen finner ingen klare ulemper ved gjennomføring av tiltaket. Som avbøtende tiltak er fasaden i sørvest gitt «trappede» farger, noe som gir den et mer avdempet uttrykk. Majoriteten av fasaden, særlig delen mot Rukkedalsvegen består av lyse farger i tråd med reguleringsplanen. Endringen av fasaden vil gi bygningen et helhetlig preg. Butikkskiltene vil være synlig på 3 av sidene på bygget. Disse er vurdert til å ikke være sjenerende for naboer eller forstyrrende for trafikken. Det vil også være hensiktsmessig at skiltene plasseres i tilknytning til hovedinngangen for butikken. 52

53 6. Kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon til endring av fasade og oppføring av skilter i henhold til fasadetegninger datert Omsøkt tiltak er elle rs innenfor kommunedelplanens og reguleringsplanens bestemmelser når det kommer til estetikk. Lovens formål blir ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan - og bygningslovens 19-2, gir Teknisk utvalg dispensasjon fra regu leringsplanens 6.4 og Kommunedelplanenes Dispensasjonen omfatter endring av fasade og oppsetting av skilt i henhold til fasadetegninger datert Begrunnelse: Begrunnelsen for at dispensasjon gis er at de generelle hensynene som ligger bak kommunedelplanen og reguleringsplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Viktige almene interesser blir ikke berørt. Vedlegg til sak 53

54 29/16 Avløpsvurdering - framtidige renseløsninger. Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: --- M30 Saksbehandler: Tor Dalevold 1 Teknisk utvalg /16 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport og vedlegg Nes kommune fremtidige renseløsninger. Dokument i saken: Saksopplysninger: Den kraftige utbyggingen i fjellet har ført til press på ledningsnett og renseanlegg. Nes kommune har kommet til det punkt at det må foretas utvidelser, både for ledningsnett og renseanlegg. Deler av eksisterende ledningsnett er tidvis sprengt, og kommunen må i nær framtid utvide rensekapasitet og etablere sekundærrensing (biologisk rensetrinn). Nes kommune har i den forbindelse engasjert Sweco for gjennomgang og vurdering av løsninger med tanke på avløpshåndteringen i framtiden basert på den kraftige videre utviklingen utbyggerne og kommunen ser for seg i fjellet. Underveis har det foruten oppstartsmøte vært to orienterings/dialogmøter og hvor politisk og administrativt nivå i kommunen, samt representanter for utbyggerne i fjellet har vært invitert. Fylkesmannen og representanter fra E-CO deltok på første orienterings/dialogmøte. Sweco har landet på to løsningsmuligheter, en delt løsning hvor et nytt renseanlegg bygges for fjellet og eksisterende renseanlegg opprustes, og en felles løsning hvor det bygges et nytt renseanlegg i sentrum som ikke ligger flomutsatt til. Det er foretatt en foreløpig vurdering av plasseringsmuligheter, men det må presiseres at grunneiere ikke er kontaktet og dette kun er foreløpige muligheter. Forhold til overordnet plan: Det er ikke avsatt nye områder til avløpsrenseanlegg hverken i kommuneplanen eller i kommunedelplanene. 54

55 Miljøkonsekvenser: Ved utbygging vil utslipp til vassdrag reduseres. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ved utbygging vil muligheter for uønskede utslipp til vassdrag reduseres. Økonomiske konsekvenser: Utbygging dekkes hovedsakelig av utbyggingsavtalene, mens øvrig utbygging og drift dekkes innenfor selvkostområdet. Avhengig av løsning må man forvente en årlig økning av avløpsgebyrer på kr/abonnement. Vurdering: Som følge av utviklingen i fjellet, må avløpssystemet utvides. Et renseanlegg som i utgangspunktet hadde rikelig kapasitet for Nesbyen og Rukkedalen, er nå i en fase hvor det må foretas en utbygging. Nær 50 % av tilknytningene kommer nå fra fjellet. Selv om man i store deler av året vil ha ledig kapasitet, må man dimensjonere etter de maksimalt belastende ukene, dvs. ferieperiodene om vinteren. Sweco har kommet fram til to alternative løsninger, hvor et nytt anlegg i fjellet med en oppgradering av eksisterende anlegg kommer mest gunstig ut rent økonomisk med en forskjell på ca. 30 mill. Dette forutsetter imidlertid at eksisterende renseanlegg i fremtiden fortsatt kan ligge på samme plass uten videre utvidelser. Store deler av prisforskjellen kommer av at man ved å bygge ett felles anlegg bygger to parallelle linjer, for på den måten sikre fortsatt rensing ved ulike typer driftsstans i anlegget. Man skal ved vurdering av løsning ha i tankene eventuelle usikkerhetsmomenter. Ved en løsning med nytt anlegg i fjellet må man ha vurdert: - Godkjenning fra Fylkesmannen (Rukkedøla som resipient) - To parallelle linjer ved ett anlegg kontra to anlegg med ei renselinje. o To anlegg med ei renselinje fører til økte utslipp ved driftsstans. - Risiko for flom ved eksisterende anlegg - Risiko for konflikt med framtidig kryssløsning Rv7 - Driftsoperatørenes arbeidsmiljøforhold ved eksisterende anlegg - Mer effektiv drift og lavere driftskostnader med ett anlegg Fordeler med eget anlegg i fjellet: - Rukkedalsledningen vil ha tilstrekkelig kapasitet - To utslippspunkt i Hallingdalselva ved Sjong og i Nesbyen - Sannsynligvis mindre konflikter omkring stedsvalg for etablering av renseanlegg Når det gjelder utbyggernes bidrag gjennom utbyggingsavtaler, bør størrelsen på dette bidraget være uavhengig av hvilken løsning som velges. Man bør følge Swecos anbefalinger om å gå videre med å avklare beliggenhet for begge alternativer, nytt renseanlegg i Nesbyen og nytt anlegg i fjellet, samt lokalisering av 55

56 utslippspunkt i Hallingdalselva og Rukkedøla. Man må også avklare ved en søknad om Fylkesmannen godkjenner et utslipp til Rukkedøla. Rådmannens innstilling: Rapport fra Sweco tas til or ientering. Sweco engasjeres videre med tanke på - En nærmere avklaring av lokalisering for renseanlegg og utslippspunkt for renseanlegg i Nesbyen og på fjellet. - Dialog og avtaler med berørte grunneiere - Utarbeide søknad om utslippstillatelse fra et nytt renseanlegg i fjellet. - Avklare endelig prosessvalg - Inngå nødvendige avtaler med E - CO Endelig valg av renseløsning tas etter dette. Arbeidene bør være avsluttet (søknad sendt) innen 1. oktober. Kommunestyret bevilger kr til oppgradering av utsty r i eksisterende renseanlegg med tanke på å sikre stabil drift. Beløpet dekkes ved låneopptak. Låneopptaket nedbetales over selvkostfond for avløp. Vedlegg til sak 56

57 30/16 Handlingsplan Folkehelse Arkivsak-dokument: 16/ Arkivkode: --- F03 Saksbehandler: Katrine Skalleberg 1 Teknisk utvalg /16 2 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /16 3 Helse- og sosialutvalget /16 4 Kommuneplanutvalget 5 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan folkehelse Hallingdal Dokument i saken: Skriv inn dokument i saka her Saksopplysninger: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft , gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen. Loven er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. For å møte kravene og de nye oppgavene som kommunene får i forbindelse med samhandlingsreformen, er interkommunale samarbeidet i Hallingdal styrket ved å etablere Hallinghelse. I Hallinghelse er det ansatt en felles folkehelsekoordinator. Felles folkehelsekoordinator i Hallingdal koordinerer det interkommunale arbeidet gjennom Folkehelsegruppa Hallingdal som består av representanter fra de seks kommunene. I Folkehelsegruppa Hallingdal sitt mandat står det blant annet at det skal samarbeides med Kommuneoverlegeforum og Miljørettet Helsevern gjennom Felles Folkehelseforum. Dette samarbeidet har resultert i handlingsdokumentet «Handlingsplan for felles folkehelsearbeid i Hallingdal ». Handlingsplanen ble laget på bakgrunn av et felles møte med Folkehelsegruppa Hallingdal, Kommuneoverlegeforum og Miljørettet Helsevern, der utfordringsbildet for folkehelsa i Hallingdal og mulige innsatsområder, mål og strategier ble diskutert. 57

58 Overordna prinsipp for folkehelsearbeidet er tverrfaglig forankring, befolkningsretta og helsefremmende. Handlingsplanen tar for seg seks innsatsområder, i tråd med nasjonale føringer og siste folkehelsemelding fra Helsedirektoratet (2015). For hvert innsatsområde er det satt opp mål og forslag til tiltak. Punkter som er utheva vil Folkehelsegruppa Hallingdal vektlegge spesielt i videre arbeid. Forhold til overordnet plan: Handlingsplan folkehelse Hallingdal følger opp samfunnsdelen av kommuneplanen kapittel Folkehelse. Miljøkonsekvenser: Handlingsplanen har som mål å fremme sosialt og fysisk miljø i et folkehelseperspektiv. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Folkehelsearbeid er tverrsektorielt og skal bidra til bedre helse og sosial utjevning av helseforskjeller. Økonomiske konsekvenser: Noen tiltak må inn i budsjett og økonomiplan. Andre tiltak har ingen kostnad. Vurdering: I Hallingdal er det et tett, regionalt samarbeid omkring folkehelse. «Handlingsplan for Folkehelse Hallingdal » er en måte å strukturere arbeidet for felles innsats i regionen. Sammen kan Folkehelsegruppa Hallingdal trekke på viktige samarbeidsparter og relevant kompetanse innen fagfeltet. Regionalt samarbeid åpner for å løfte felles saker og prosjekt til et nivå den enkelte kommune ikke klarer alene, og på denne måten oppnå bedre effekt. Hallingdal er en bo og arbeidsregion der innbyggerne bor, arbeider og oppholder seg på tvers av kommunegrenser. Tiltak kommunene kan jobbe sammen for å fremme, vil være til nytte for hele befolkningen. Folkehelsearbeid er et forholdsvis nytt fagfelt. Samarbeidet i regionen gjør at kommunene kan dele gode tiltak og erfaringer, og forsterke det lokale folkehelsearbeidet. «Handlingsplan for Folkehelse Hallingdal » er utarbeidet i samarbeid med Kommuneoverlegeforum og Miljørettet Helsevern, noe som gir god faglig tyngde. Handlingsplanen har også vært til orientering i Rådmannsutvalget. Planen er utarbeidet regionalt. Det betyr at det er deler av planen som er mer relevant for Nes kommune enn andre. Enkelte tiltak har kommunen allerede satt i verk, mens andre er mindre viktige med hensyn til det lokale utfordringsbildet. Innsatsområdene sees på som 58

59 viktige f or Hallingdal som region, og det vil derfor være viktig for Nes kommune å støtte opp om og bidra til helsefremmende utvikling i regionen. Relevante innsatsområder, mål og tiltak fra «Handli ngsplan for Folkehelse Hallingdal » vil innarbeides i kommunens fremtidige planer. Rådmannens innstilling: «Handlingsplan for Folkehelse Hallingdal » tas til orientering. Innsatsområder, mål og tiltak som er relevante for Nes kommu ne innarbeides i Nes kommune sine fremtidige planer. Vedlegg til sak 59

60 31/ , Liemarka - endring av arealformål for tomt D2 Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: Saksbehandler: Jeanette Kaspersen 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad datert Dokument i saken: Reguleringsplan for Liemarka plan id Saksopplysninger: I en rekke reguleringsplaner for hyttefelt i Nes kommune finnes det tomter som er avsatt til utleie (såkalte blå tomter). Dette henger bl.a. sammen med at man i en årrekke praktiserte at en viss prosentandel innenfor et hyttefelt skulle reguleres som utleiehytter. Konsekvensen av dette er at man har en del eldre planer der det kun er et lite fåtall blå tomter og gjerne fordelt på flere grunneiere. Administrasjonen registrerer at en del av disse tomtene er ubebygd og man har også behandlet en rekke mindre planendringer der man bytter plasseringen av den blå tomten internt i feltet, og at den blå tomten forblir ubebygd. Grunneier finner det ikke lønnsomt å bygge på disse da forventet leieinntekter ikke forsvarer investeringen med å bygge hytten. Innenfor reguleringsplan for Liemarka (planid ) finner vi flere slike blå tomter innenfor ulike delfelt i planen. Det er i overkant av 10 blå tomter i denne planen i tillegg til næringsområdet ved Kråkehaugen. Kommunen har mottatt søknad om endring av tomt D-2 fra utleiehytte til vanlig fritidshytte (se søknad). 60

61 Forhold til overordnet plan: Området er regulert av reguleringsplan for Liemarka plan id vedtatt Miljøkonsekvenser: Ingen negative konsekvenser. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Omsøkt endring medfører ingen negativ konsekvens. Økonomiske konsekvenser: Kommunen påføres ikke negative økonomiske konsekvenser. Tvert i mot, så vil en tilrettelegging for endringen kunne medføre at tomten får en utbygging og det anses positivt i en næringsperspektiv. Vurdering: Det er søkt om endring av arealformål for en enkelt tomt innenfor en stor reguleringsplanplan. Det er plan- og bygningslovens som regulerer kommunens adgang til å endre en allerede vedtatt plan ledd: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan. Kommunen har vurdert om sakens natur tilsier at den må følge full planprosess og herunder 61

62 varsles oppstart og kommet til at dette er en unødig lang prosess for denne konkrete endringen. Vi kommenterer at dette ikke skaper presedens for tilsvarende slike saker senere, og kommunen avventer en nærmere avklaring på dette sett i lys av de forenklinger som er foreslått i plan - og bygningslov en. Vi har kommet til at den planproses som vi gjennomfører med politisk behandling, offentlig ettersyn og deretter ny politisk behandling må anses tilstrekkelig for denne endring av planen. Rådmannen kommenterer også at vi har sett at det er behov for å gjøre endringer på en del av de gamle planene. Endringene kan være av en slik karakter at de ikke kan behandles som en mindre endring i medhold av pbl 12-14, 2. ledd, men at de er av en slik art at de heller ikke krever en helt ny reguleringsplan på a lle områder. I kommunens gebyrregulativ har man frem til utgangen av 2015 kun hatt gebyr for mindre endringer og for ny reguleringer. Det ble vedtatt å tilrettelegge for planendringer som er mindre omfattende enn helt ny regulering ved at man innførte nytt element i kommunens gebyrregulativ. På den måten håper kommunen at man kan stimulere til å få justert noen planer på en noe mer smidig måte. Den søknad som nå er til behandling er av slik art. I forhold til gjeldende lovverk skal bruk av område være i s amsvar med regulering for område. Dette er en problemstilling som ble avklart allerede i 1999 (Miljøverndepartementets brev av 26. april 1999, inntatt i planjuss 1/2000). For at en virksomhet skal være i tråd med næringsformålet legger departementet til gr unn at utleieperioden bør være minst 9 mnd i året. For aktuelle eiendom ber man nå om at den omreguleres til tomt for fritidsbebyggelse da grunneier ikke anser det realistisk å oppnå utleie store deler av året. Administrasjonen foreslår derfor at man end rer arealformål for tomt D - 2 til fritidsbebyggelse og legger denne planendringen ut på et ordinært offentlig ettersyn. Det foreslås ingen øvrige endringer i planen, kun arealformål for aktuelle eiendom. Rådmannens innstilling: I medhold av plan og bygningslovens endres reguleringsplanen arealformål for tomt D - 2 til formål fritidsbebyggelse, og i medhold av samme lovs legges planendringen ut på offentlig ettersyn. Vedlegg til sak 62

63 32/ Syningset og Lyseren- klagebehandling tomt S3 Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: Saksbehandler: Jeanette Kaspersen 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om mindre endring fra Hallingkonsult, datert Vedtak om mindre endring, datert Klage fra Sigvald Thoen, datert Kartutsnitt tomt S3 gjeldende reguleringsplan påtegnet høydekoter Dokument i saken: Reguleringsplan for Syningset og Lyseren, planid vedtatt i kommunestyret i Nes kommune den sak 31/11. Saksopplysninger: Hallingkonsult søkte på vegne av grunneier Sigvald Thoen om tre endringer innenfor planområdet. Kommune behandlet ikke saken før etter at det var gjennomført befaring sommeren Søknaden omhandlet tre endringer og det vises til saksdokument 15/ De omsøkte endringer var: 1. Flytting av tomt S1 som ble imøtekommet fullt ut av kommunen 2. Endring av eiendomsgrenser for gbnr. 40/83 som ble imøtekommet fullt ut av kommunen 3. Flytting av tomt S3 som ikke ble imøtekommet av kommunen. Kommunen fattet delegert vedtak i saken Vi mottok klagesak og klagen er fremsatt innenfor klagefristens utløp. Rådmannen har funnet saksparten klageberettiget og forvaltningslovens 28 og 29 er dermed oppfylt. Kommunens avslag om flytting av tomt S3 er påklaget og er nå gjenstand for klagebehandling. Forhold til overordnet plan: Det er reguleringsplan for Syningset og Lyseren (planid ) som regulerer området. 63

64 Miljøkonsekvenser: Imøtekommelse av klagen vil gi en hytteplassering som kan ha en negativ effekt på landskapet. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen aktuelle. Økonomiske konsekvenser: Ingen aktuelle. Vurdering: Grunneier Sigvald Thoen har selv påklaget kommunens vedtak og skriver bl.a. om tomt S3 at den er plassert i et område som egner seg dårlig til bygging, den ligger inntil et vegkryss og at tomten ligger i myr. Myr er verken lovlig eller egnet til å bygge på. Dette gjør tomten verdiløs der den ligger nå. Videre skriver han at der tomten er søkt flyttet til er det et naturlig platå med nedsiden av kollen som er svært gunstig å bygge på. Begrunnelsen om at hytta vil ruve i terrenget vil da bli unngått. Han henviser også til at det skal være andre hytter bebygd på kolle i området og mener at hans ønske om plassering av hytten vil bli mindre synlig enn dagens plassering. Administrasjonen har vært på befaring på tomten sommeren Man har vurdert mulighet for å flytte tomten i henhold til hans søknad, men kommet til at tomten blir liggende for høyt og at en hytte plassert innenfor hans foreslåtte byggegrenser vil potensielt virke ruvende og dominerende. Det er i forbindelse med hans søknad ikke foreslått endringer av reguleringsbestemmelser som kunne motvirke dette, og ei heller aktiv bruk av byggegrenser. Kommunen er videre ikke enig i grunneier at tomten er verdiløs der den ligger i dag. Tomten er mulig å bygge på, men den må selvsagt tilpasses terrenget slik man forventer at all utbygging skal. Administrasjonen har videre sett på de vurderinger som lå til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplanen for området. I det opprinnelige planforslaget hadde tomt S3 en annen plassering enn det vi ser på gjeldende reguleringsplan. Den var opprinnelig tegnet inn høyt på kollen, mer i samsvar med søknad i denne saken. Tomten ble den gang befart og ble etter dette flyttet i planforslaget. Begrunnelse den gang var at opprinnelig plassering ble liggende for ruvende og dominerende i terrenget og ville kunne fremstå som meget markert i landskapet. Vi har i forbindelse med klagesaken gått igjennom grunnlagsmaterialet for reguleringsplanen og vi kan ikke se at det er kommet inn nye endringer i vurderinger knyttet til tomt S3. Da administrasjonen behandlet saken i juli 2015 ble det foretatt en selvstendig vurdering av tomt S3. Vi vil allikevel bemerke at vi fortsatt er enig i de vurderinger som ble gjort under arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplanen for tomten. Grunneier påpeker at det er tre andre tomter i planområdet som skal være bebygd på aktuelle kolle. Vi finner det nødvendig å påpeke at dette er alle tomter som er utbygd før reguleringsplan for Syningset og Lyseren ble vedtatt og de på ingen måte kan skape noen form for presedens for plassering av tomter for ettertiden. Eiendom gbnr 40/39 er etablert 64

65 , eiendom gbnr 40/42/2 finnes ikke i matrikkel, men er det 40/42 klager henviser til, så er denne etablert Eiendom gbnr 40/43 er etable rt 02.02,1973. Disse aktuelle tomtene er fradelt under en annen lovgivning og disposisjonsplaner som ikke er gyldig lenger, slik at administrasjonen kan ikke ta hensyn til det i aktuelle klagesak. Klagen bringer heller ingen nye momenter inn i saken. Adm inistrasjonen er av den oppfatning at tomten slik den fremstår i dag er byggbar. Videre finner administrasjonen grunnlag for å kommentere plan og bygningslovens spesielt. Dette er bestemmelsen som regulerer hvordan man bl.a. kan endre en vedtatt reguleringsplan. Lovens utgangspunkt finner man i bestemmelsens 1. ledd: «For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeidelse av ny plan». Begrunnelsen for dette er at et planvedtak bygger på en grundig fa glig utredning, offentlig medvirkning og politisk prosess og at dette skal være forpliktende. Så er det åpnet opp for at kommunestyret, i samsvar med kommunelovens regler, kan delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan. Me d mindre endringer mener endringer som ikke har nevneverdig betydning for berørte parter eller interesser. I denne saken har man ikke funnet grunnlag for å endre den tidligere faglige vurderingen som er gjort i saken. I utgangspunktet har administrasjonen muligens «tøyd» mindre endringsbegrepet ved at to at tre omsøkte endringer ble innvilget, men kommunen fant at dette var hensiktsmessigendringer som ikke var av negativ art for noen berørte. For tomt S3 er det vurdert at en mindre endring vil være av neg ativ karakter for omgivelsene. Kommunes oppfatning er dermed at dersom tomt S3 skal få en annen plassering må dette skje som en ordinær planproses som følger de vanlige saksbehandlingsregler gitt i plan og bygningsloven. Rådmannens innstilling: Klag e på delegert vedtak fattet tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig behandling. Vedlegg til sak 65

66 33/ Trondrudmarka - klagebehandling Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: Saksbehandler: Jeanette Kaspersen 1 Teknisk utvalg /16 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg avgjør om man skal ta klage til følge (helt eller delvis) eller ei. Dersom den ikke tas til følge vil saken bli oversendt Fylkesmannen i Buskerud for endelig behandling. Vedlegg: Klage med vedlegg datert fra advokat Erlend Haaskjold Klage med vedlegg datert fra Marianne Gustafson Klage datert fra Knut Strandenæs Klage datert med vedlegg fra Arild Bjølgerud Saksfremstilling teknisk utvalg sak 42/15 fra Vedtak teknisk utvalg sak 42/15 Vedtak kommunestyret sak 50/15 fra Dokument i saken: Det henvises til tidligere behandlinger i saken, TU sak 08/15 ( ) Saksopplysninger: Nes kommunestyre vedtok detaljreguleringsplan for Trondrudmarka i møte den , sak 50/15. Vedtaket ble deretter kunngjort på kommunens hjemmeside, via lokalavisen Hallingdølen og ved å tilskrive alle parter i saken. Det ble orientert om klageadgang. Det er kommet inn 4 klager, hvorav en av disse er en fellesklage fra flere. Rådmannen har funnet partene klageberettiget og at klagene er mottatt i tide og vi anser derfor forvaltningslovens 28 og 29 som oppfylt. Det er mottatt flere klager i saken. Administrasjonen finner det hensiktsmessig å behandle klagene i samme sak. Forhold til overordnet plan: Se sak i teknisk utvalg den sak 8/15. Miljøkonsekvenser: Se sak i teknisk utvalg den sak 8/15. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt her. 66

67 Økonomiske konsekvenser: Se sak i teknisk utvalg den sak 8/15. Vurdering: KLAGE FRA ADVOKAT ERLEND HAASKJOLD: Det er opplyst i klagen at han representerer Dag S. Stiansen, Torill O. Svenkerud, Marianne Gustafson, Sigrunn Bæra, Tollef Svenkerud, Gerd og Henk Aandewiel, Gunhild Rime, Bjørn Olaf Bratz, Berit og Gunnar Nilsen. Prinsipalt bes det om at fylkesmannen revurderer kommunestyrets beslutning om å inkludere tomt H1-H9 i detaljreguleringsplan for Trondrudmarka. Dersom dette ikke fører frem bes fylkesmannen subsidiært å revurdere kommunestyrets beslutning om å inkludere tomt H1 og H2 i reguleringsplanen. Videre påberopes det også at vedtaket skal gis oppsettende virkning i medhold av forvaltningslovens 42 for å hindre at aktuelle tomter blir solgt underveis. I forbindelse med offentlig ettersyn har flesteparten av disse klagere gitt innspill til kommunen og klagen som er fremsatt gir ingen nye opplysninger i saken. Vi henviser til saksfremstilling til sluttbehandling. Tomtene H1-H9 har underveis i planbehandlingen blitt vurdert i forbindelse med ulike henvendelser. Tomt H6 ble tatt ut før førstegangsbehandling etter anmodning fra administrasjonen. Videre har administrasjonen ment at tomt H1 og H2 burde tas ut av planen. Teknisk utvalg har via sine behandlinger hatt mulighet til å ta ut resterende tomter av H-feltet uten at de har gjort dette. Administrasjonen foreslo at tomt H1 og H2 skulle tas ut av planen, men kommunestyret vedtok å gå i mot administrasjonens innstilling og tomt H1 og H2 ble vedtatt tatt inn i planen. Vi kan ikke se at det er tilført nye momenter i klagen som medfører at administrasjonen nå kan endre syn på saken. Vi vil også kommentere følgende til disse tomtene: Allerede fra planoppstart har disse tomtene vært omtvistet og man finner i planbeskrivelse disse tomtene kommentert i forbindelse med varsel om oppstart. Dette område ble vedtatt lagt inn i kommuneplanen som nytt utbyggingsområde da kommuneplanen for Nes kommune ble vedtatt I forbindelse med kommuneplanen kom det inn to nye utbyggingsområder innenfor planområdet til Trondrudmarka. Disse arealene var bakgrunnen for at grunneier påbegynte nytt planarbeid. Med bakgrunn i at det politisk nylig er vedtatt at dette skal være utbyggingsområder, så blir det vanskelig for administrasjonen å ikke tilrettelegge for 67

68 utbygging her. Vi ser i saksfremstilling til sluttbehandlingen at vår kommentar til Fylkesmannens uttalelse dessverre ikke er kommet med, men Fylkesmannens uttalelse ligger ved sluttbehandlingen i sin helhet og Fylkesmannens innspill er selvsagt tatt med i administrasjonens vurdering før sluttbehandling. Når det gjelder punktet om oppsettende virkning finner ikke administrasjonen grunnlag til å imøtekomme dette. Det er fra klager anført at man er redd for at tomtene skal selges. Dette er et forhold som er av privatrettslig karakter og en oppsettende virkning på planen vil allikevel ikke kunne hindre et evt. tomtesalg. Vi finner det hensiktsmessig å minne om rekkefølgebestemmelsenes 4.6: «Før iverksetting av tiltak i medhold av planen, skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatiske fredede kulturminner.» Det betyr at det ikke er anledning til f.eks fradeling av tomter, starte med bygging av veg, hytter m.m. før området er utgravd og rekkefølgekravet anses oppfylt. Utgraving skal finne sted på første del av sommer og klagesak antas å være ferdigbehandlet innen den tid. KLAGE FRA MARIANNE GUSTAFSON Det er mottatt klage fra henne der hun opplyser at hun fremmer klagen på vegne av flere andre. Det viser seg at de hun sier hun påklager for også er de samme som advokat Haaskjold opptrer på vegne av. Hans klage er kommet etter brev fra Marianne Gustafson. I og med at advokat Haaskjolds brev er det siste i saken så legges dette til grunn som partenes syn i saken. Marianne Gustafson er for øvrig også representert av han som advokat i saken. Innholdsmessige er klagene ganske like slik at vi er av den oppfatning at det vil være mest korrekt å forholde seg til siste klage, som altså er fra advokat og henviser derfor til vurdering ovenfor. KLAGE FRA KNUT STRANDENÆS Han opplyser at hans brev var feiladressert og at det derfor ikke kom han så fort i hende. Han har opplyst at han har mottatt brevet fra kommunen først pga. feiladresseringen og vi har lagt til grunn at han har fremmet klagen i tide. Som eier av gbnr 58/428 er de i mot utbyggingen av tomt B16 da den tar utsikter fra deres hytte. 68