Surnadal kommune Plan for idrett og friluftsliv PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Høyringsnotat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Surnadal kommune Plan for idrett og friluftsliv 2012-2015 PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2012-2015. Høyringsnotat"

Transkript

1 PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Høyringsnotat 1

2 Innhold 1 Innleiing Føringar for planarbeidet Sentrale føringar Regionale føringar Lokale føringar Oversikt over etablerte idrettsanlegg og rehabiliteringar i perioden Nosituasjonen for idrett og friluftsliv i kretsane Surnadal Mo Bøfjorden Bæverfjord Stangvik Todalen Helsefremjande og førebyggande arbeid Bakgrunn Tilstandsrapport - fysisk aktivitet og helse generelt Fysisk aktivitet og helse Barn og unge Friluftsliv og psykisk helse Folkehelsearbeidet i Surnadal kommune Grunnskolen Analyse av kortsiktige og langsiktige behov for aktivitet, anlegg og områder Statleg anleggspolitikk Lovheimel Nosituasjon aktivitet Rapport frå planprosess i Surnadal kommune Organiserte aktivitetar i naturen Friluftslivanlegg Idrettsaktivitet Utviklingstrekk

3 6.5 Organisert idrett Treningssenter Uorganisert aktivitet Utfordringar knytt til fysisk aktivitet Kortsiktige utfordringar for behov for anlegg og område Anlegg for idrett Nærmiljøanlegg og friluftsanlegg Langsiktige utfordringar for anlegg og område Idrettsanlegg Rehabiliteringsbehov anlegg både kortsiktig og langsiktig Økonomi Spelemidlar Idretten - økonomi og drift Økonomi nærmiljø og friluftsliv Offentlege bidrag til idrettsformål Driftsøkonomi Handlingsprogram for aktivitet i perioden Om å auke den fysiske aktiviteten Informasjon Barnehage/ skole Friluftsliv Helse Idrett Handlingsprogram for anlegg Kva vil kommunen prioritera i komande planperiode? A2. Ordinære anlegg for idrett og utbygging uprioritert del B. Utbygging av nærmiljøanlegg i perioden C. Rehabilitering/nybygg av kulturbygg/grendehus/forsamlingshus Vedlegg Surnadal Idrettsråd sitt innspel til handlingsprogram

4 1 Innleiing Surnadal kommune skal vere ein god kommune å vekse opp og bu i. For at kommunen skal vere attraktiv og framtidsretta, er det viktig å legge til rette for trivsel og gode levekår. Eitt av fleire verkemiddel er lett tilgjengelege gode idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Formannskapet vedtok i møte å sette ned ei arbeidsgruppe på fem medlemar for å rullere kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. I gruppa sit Ingebrigt Moen, leiar, Lilli Husby, einingsleiar kultur, Knut Haugen, leiar i Idrettsrådet, Anders Magne Ormset, leiar i Surnadal jeger og fiskeforening og Norunn Holten, Bæverfjord Idrettslag. Råg Ranes er sekretær i gruppa. Arbeidsgruppa har hatt tre møte. I tillegg vart det gjennomført eit folkemøte måndag , der Ulrik Opdal frå Idrettskretsen leia ein planprosess. Resultata frå den prosessen er oppsummert i dette dokumentet. Surnadal kommune rullerte kommuneplanen i 2009, kulturplanen i 2010 og omsorgsplanen i I alle desse tre planane er det lagt vekt på kor viktig det er å styrke folkehelsa. Nasjonale føringar, ny folkehelselov og samhandlingsreforma forsterkar kor viktig det er å satse på fysisk aktivitet. Utbygginga av idrettsanlegg har stadig blitt utvida til nye anleggstypar og nye målgrupper, og det har over tid oppstått behov for betre styring av bruken av spelemidlar. Dette ut frå generelle samfunnsmessige, anleggspolitiske og idrettspolitiske målsettingar. Derfor har Kulturdepartementet (KUD) sett som krav til kommunane at det skal vere ein vedteken kommunedelplan for idrett og friluftsliv, for dermed å sikre: sterkare kommunal styring av anleggsutbygginga klarere prioritering i kommunane at anlegg blir sett i eit større heilheitsperspektiv Planen er grunnlagsdokumentasjon for å kunne søke spelemidlar til idretts, nærmiljø- og friluftsanlegg. Kulturdepartementet (KUD) presiserer at å finansiere og bygge idrettsanlegg primært er eit kommunalt ansvar, og at det statlege tilskotet berre er ei toppfinansiering. Fysisk aktivitet og idrett er eit viktig førebyggande tiltak sett i eit samfunnsmessig helseperspektiv, så vel som at det gir den enkelte positive opplevingar, betre helse og auka trivsel. Mange er svært aktive, men mange er også svært inaktive. Spriket i aktivitetsnivå i 4

5 befolkinga ser ut til å tilta. I den samanhengen er det viktig at det offentlege engasjerer seg og har ei meining om korleis flest muleg kan bli meir fysisk aktive. Tiltak foreslått i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har i stor grad blitt gjennomført. Fleire anlegg frå uprioritert liste er i tillegg blitt henta opp til å bli realisert i perioden. Formål med planen Kommunedelplanen skal bidra til: målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv å vere grunnlag og bakgrunnsdokumentasjon for søknader om spelemidlar til nærmiljø- og idretts- og friluftslivsanlegg samordning og koordinering innan idrett, friluftsliv, skule og barnehage å sikre areal for leik, friluftsliv og idrett å sette fokus på relevante problemstillingar innan feltet å betre mulegheitene for å finansiere anlegg, aktivitet og areal å legge best muleg til rette for drift og vedlikehald å sette fokus på kommunen sitt eige ansvar for funksjonell og riktig areal- og anleggsutnytting Gjennom planen skal ein unngå prioriteringar på bakgrunn av kortsiktige behov og press frå særinteresser. Planen er meint å gi kommunen, fylkeskommunen og KUD ei reell oversikt over anleggsbehovet, bidra til å sikre ei behovsinnretta anleggsutvikling i kommunen og dermed også sikre eit betre grunnlag for å prioritere bruken av spelemidlane. Tradisjonelt har kommunedelplanane for idrett og friluftsliv i sine handlingsprogram lagt vekt på anleggssida. Kulturdepartementet krev no også at den enkelte kommune inkluderer handlingsprogram for aktivitet som ein del av planen. I tillegg skal også arealbehov for anlegg som kjem fram i planarbeidet, synleggjerast i kommuneplanen sin arealdel. Planen skal realiserast gjennom kommunen sin årlege behandling av handlingsprogrammet. Heimel og verkeområde Heimelen for ein kommunedelplan er nedfelt i Plan og bygningsloven 11-1 og Lova legg rammer for korleis ein skal organisere planarbeidet og kva for behandlingsprosedyrar som skal følgjast. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv utløyser ikkje konsekvensutredning, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger av , 2 pkt. b. Oppfølging av planen Ved sida av å vere eit styringsreiskap for politikarane skal planen brukast i administrasjonen sitt daglege arbeid med å fremje fysisk aktivitet gjennom idrett og friluftsliv. Kommunedelplan idrett og friluftsliv er tematisk, dvs. utan juridisk heimel når det gjeld å disponere areal. 5

6 Det er derfor viktig at foreslåtte anlegg blir fanga opp i kommuneplanen sin arealdel og/eller sikrast ved hjelp av reguleringsplanar. Planen skal reviderast med fullstendig saksbehandling etter Plan- og bygningslova (PBL) minst ein gong i kvar valgperiode, altså kvart fjerde år. Planen sitt fireårige prioriterte handlingsprogram skal rullerast kvart år. Plandokumentet blir derfor uendra i ein 4-års periode, mens handlingsprogrammet for anlegg blir rullert årleg, som ein del av rådmannen sitt forslag til handlingsprogram. Punkt som er mangelfulle, eller manglar heilt i planen, vil bli registrert fortløpande, slik at dei kan inngå ved årleg rullering. 2 Føringar for planarbeidet 2.1 Sentrale føringar Utforminga av staten sin politikk på dette feltet er nedfelt gjennom tre departement: Kulturdepartementet (KUD) har ansvaret for politikkutforminga på idrettsområdet. Miljøverndepartementet har ansvaret for utforminga av staten sin friluftspolitikk. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for å forme staten sin politikk for det helsefremjande og førebyggande arbeidet. Mål og rammer for den statlege politikken blir formidla gjennom ulike meldingar, retningsliner, rundskriv, vilkår for tilskotsordningar m.v.: Stortingsmelding nr.14 ( ) Idrettslivet i endring Kultur- og kyrkjedepartementet. Barn og ungdom er primære målgrupper for det statlege engasjement på idrettsområdet. Målet for anleggsutbygginga er å gi flest muleg høve til å drive idrett og fysisk aktivitet. Spesielt vil anleggstypar som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom bli prioritert. Stortingsmelding nr.39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet Miljøverndepartementet. Målet er å fremje det enkle friluftslivet for alle i dagleglivet og i harmoni med naturen. Allemannsretten skal oppretthaldast og styrkast som eit fundament for friluftslivet. Å styrke arbeidet med å motivere og stimulere til friluftsliv for barn, unge og barnefamilier. Stortingsmelding nr.23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Miljøverndepartementet. Utvikling av miljøvennlege by- og tettstadstrukturar. Funksjonelle bystrukturar og samordna areal- og transportplanlegging. 6

7 Heilheitleg områderetta planlegging og byomforming med kvalitet. Stortingsmelding nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken, Helsedepartementet. Skape gode føresetnader for å kunne ta ansvar for eiga helse. Bygge alliansar for folkehelse. Helsetenestene: Førebygge meir for å reparere mindre. Departementa: Sammen for fysisk aktivitet - Handlingsplan for fysisk aktivitet Tilrettelegging av fysiske omgivnadar med vekt på tilgjengelegheit for alle. Bidra til at det finst lokale lågterskeltilbod og gode mulegheiter for fysisk aktivitet på fritida og på viktige arenaer som barnehage, skule og arbeidsplass. Motivere til ein aktiv livsstil. Stortingsmelding nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsdepartementet. Opparbeide relevant kunnskap om effekten av førebyggingstiltak. Førebyggande helsearbeid skal styrkast. Betre oversikt over grunnleggande helseutfordringar lokalt. For å imøtekomme og samordne føringane frå desse meldingane, må det arbeidast godt både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og frå mange sektorar. Universell utforming I 2004 kom Regjeringa sin handlingsplan for auka tilgjengelegheit for personar med nedsett funksjonsevne. Dette er følgd opp med Handlingsplan Norge universelt utformet 2025 (2009). Dette er ein plan for universell utforming innan viktige samfunnsområde. Universell utforming inneber at produkt, byggverk og uteområde som er i alminneleg bruk, skal utformast på ein slik måte at alle menneske skal kunne bruke dei på ein likestilt måte så langt det er muleg utan at dei er spesielt tilpassa eller ved bruk av hjelpemiddel. Handlingsplanen skal gjelde for 5 år og skal bidra til å styrke samfunnsutviklinga på dette feltet. Alle idrettsanlegg ute og inne, har over fleire år hatt krav om universell utforming. Det kan vere eldre anlegg som må oppjusterast for å imøtekomme kravet om universell utforming. Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga handlar bl.a. om å sikre barn eit trygt oppvekstmiljø, og gode fysiske, sosiale og kulturelle kvalitetar. Kunnskapen om kva som er kvalitet for barna endrar seg over tid. Dette sett krav til kommunen si planlegging, både når det gjeld å skape gode oppvekstmiljø og å foreta dei rette vurderingane i saker der barn sine interesser kjem i konflikt med andre omsyn og interesser. RPR for barn og unge og RPR for samordna areal- og transportplanlegging er viktige i tilrettelegginga av område og areal for barn og unge. 7

8 2.2 Regionale føringar Fylkesplanen blir følgd opp gjennom handlingsprogram og handlingsplanar for det enkelte satsingsområde, samt eventuelle enkeltståande prosjekt og tiltak som blir sett å vere føremålstenlege. Frå handlingsprogrammet 2011 har vi henta desse aktuelle resultatmåla: Resultatmål 3 For å sikre at innbyggarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer, areal og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Under dette resultatmålet er det viktig å legge det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i einskildsaker. Spelemidlane er det viktigaste verkemidlet for å finansiere anlegg for kultur og fysisk aktivitet. Tildelinga av spelemidlar vil skje etter mal av sak 65/08 i Kulturutvalet, der tildeling på bakgrunn av behov har fått auka fokus. Innføring av momskompensasjon for frivillige organisasjonar kan lette finansieringa av kultur- og idrettsbygg. Mottakarar av spelemidlar er oppfordra til å ta gratis leige for aktivitetar for born og unge. Det skal gjennomførast kurs for kommunane med rådgjeving for bygging av anlegg for kultur og fysisk aktivitet. Resultatmål 5 Fleire innbyggjarar skal ha kunnskap om og kjenne verdien av å ta vare på kulturarven. Kulturminne er heilt sentralt når det gjeld å bygge identitet, skape attraktivitet og gi grunnlag for næringsutvikling. Målet er å løyse ut potensialet som ligg i kulturminne og kulturmiljø. Dette kan bidra til kulturell, økonomisk og sosial utvikling i lokalsamfunnet. Gjennom utarbeiding av ein kulturminneatlas for kvar kommune kan vi få ein solid dokumentasjon av det som finst lokalt. Resultatmål 9 Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Undersøkingar syner at friluftsliv og kvardagsrørsle som t.d. transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kjeldene til fysisk aktivitet i befolkninga. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i befolkninga. Derfor er det særs viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordinerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området.det vil vere eit mål å formidle særpreget ved kystlandskapet og nytte dette aktivt i utvikling av tiltak innanfor friluftsliv. 2.3 Lokale føringar Kommuneplan for Surnadal kommune samfunnsdelen Satsingsområde Kultur omdømme identitet Mål: 8

9 Vi skal skape eit raust samfunn prega av mangfald, toleranse, utfordringar og utvikling for den enkelte og for kvarandre der kulturlivet skal vere ei drivkraft i forminga av vår identitet og vårt omdømme. Aktuelle strategiar Kommunen skal, gjennom samarbeid og eiga satsing, bli mellom dei fremste og mest kjente i Midt-Norge innan friluftsliv og å legge til rette aktivitetar i tilknyting til det. Det er stor aktivitet både innafor sommar- og vinteridrettar i Surnadal kommune. Det er viktig å ta vare på denne aktiviteten, ikkje minst ved å vere med på å utvikle gode anlegg. Legge til rette for at skular, lag og andre får gode vilkår slik at dei kan skape nærmiljøanlegg og liknande for ein aktiv livsstil for så mange som muleg. Satsingsområde Folkehelse og levekår Mål: God helse og gode levekår for innbyggarar i alle aldrar. Vi må auke forståinga for verdien av fysisk aktivitet, trening og godt kosthald i det helsefremjande arbeidet, ikkje minst blant dei eldre. Frå kulturplanen: Mål: Eit raust og inkluderande samfunn der barn og unge møter eit kulturliv som tek omsyn til deira behov for medverknad, omsorg, allsidig aktivitet, trivsel og tilknyting. Strategi 1: Etablere fleire sosiale møteplassar for samvær og uorganiserte aktivitetar for barn og unge. Særleg må ein ha fokus på uorganisert ungdom. Aktuelle tiltak: Sikre lågterskeltilbod til barn og unge med psykiske vanskar. Stimulere til å utvikle gode nærmiljøanlegg. Mål: Kommunen skal vere med på å støtte og utvikle lag- og organisasjonslivet og det frivillige arbeidet i kommunen på ein meir aktiv måte enn før, slik at den store innsatsen både vil halde fram og fornye seg. Strategi 2: 9

10 Kommunen skal, gjennom samarbeid og eiga stasing, bli mellom dei fremste og mest kjente i Midt-Norge innan friluftsliv og å legge til rette aktivitetar i tilknyting til det. Legge til rette for funksjonshemma, t.d. rullestoltrase og fiskeplassar. Merking av tur- og kulturminnestiar. Utarbeide gode kart og informasjon om fotturar, ski, sykkel, padling og andre aktivitetar. Strategi 3: Det er stor aktivitet både innafor sommar- og vinteridrettar i Surnadal kommune. Det er viktig å ta vare på denne aktiviteten, ikkje minst ved å vere med på å utvikle gode anlegg. Plan for drift og vedlikehald av Øye stadion. Arbeide for å få bygd ein storhall/ fleirbrukshall i Surnadal kommune. Fullføre arbeidet med å få på plass snøkanonar i Seterlia. 3 Oversikt over etablerte idrettsanlegg og rehabiliteringar i perioden Ei kort oppsummering av tiltak som er gjennomført med eller utan spelemidlar: Golf Golfbanen på Kvanne opna dei seks første hola 19. august 2006, og utvida til 9 hol i juni Surnadal Golfpark står no fram som ein komplett golfbane. Det er stor aktivitet på banen med både eigne medlemmar og utanbygds gjestespelarar. Drift og vedlikehald av banen blir i stor grad gjort med dugnadsinnsats frå mange medlemmar. Sanitæranlegg Bæverdalen skytebane Det er bygd eige sanitæranlegg ved skyttarbanen i Bæverdalen i tilknyting til det gamle klubbhuset. Skytehall Angråmyra Elektronisk skyteskiver til innandørshallen er installert. Kompakt leirduesti Angråmyra Surnadal jeger og fisk har bygd eit leirdueanlegg ved skytebanen på Angråmyra 10

11 Ski Nordisk Skitrase og tidtakarbu på Nordmarka skisenter er ferdig og Nordmarka skisenter er no eit fullverdig idrettsanlegg for langrennsski. Alpint Flomlys i Sæterlia er på plass, og vi venter på det planlagde snøkanonanlegget. Svømming Rehabilitering Surnadal svømmehall var ferdig i førre planperiode ( ), men var med på prioriteringslista for på grunn av etterslepet i spelemiddelordninga. Hestesport Syltmoen er det området som er opparbeidd med tanke på riding, Trollheimen ride- og kjørelag har no bygd fleire rideløyper og ein ridebane på området, det er vidare planer om ein ridehall i tilknyting til banen og på sikt lengre løyper og stallar. Fotball Øye stadion kunstgrasbanen sto ferdig hausten 2010 og vart offisielt opna i Banen ligg på eit skuleområde der det kvar dag er samla rundt tusen barn og unge, kommunen eig og driv banen. Syltøran kunstgrasbanen (Amfi park) sto ferdig i planperioden og er opparbeid gjennom eit aksjeselskap der kommunen er største eigar, private og bedrifter er medeigarar. Surnadal IL står for drifta av banen. Søyabanen kunstras (Banksletta) er IL Søya sitt anlegg på Kvanne. Banen vart opna i 2010, fotballanlegget framstår i dag som eit fint anlegg og er mykje i bruk. Kunstgrasbanen har ein lang sesong som kjem barna til gode. Friidrett Tidlegare nemnde Øye stadion er meir enn berre eit fotballområde, det er opparbeidd ein flott friidrettsarena med 6 løpebanar, lengdegrop, kulestøtfelt, vassgrav og stavhoppgrop. Motorsport Motocrossbanen på Kvanne er ferdig utvida, banen er eigd av kommunen medan Motocrossklubben står for drifta av banen. Det er stor aktivitet på banen og han kan no brukast til større konkurransar. Friluftsliv 11

12 Vaulen med sine bygningar er ein fjelleigedommen eigd av kommunen, og har ei veneforeining som står for drifta. Husa ligg fint til inne på Nordmarka og blir leigd ut til den som ynskjer det. Vaulen er eit fint turmål. Kalkstranda ved Glærum er vorte eit vakker smykke og ein flott arena for fysisk aktivitet i Surnadal kommune. Det er no sett opp ei sanitærbu på området, men det er ikkje søkt spelemidlar til den I perioden er følgjande ordinære anlegg etablert A: Ordinære anlegg for idrett og utbygging i perioden prioritert del: Stad Anlegg År Beløp Kommentar 1 Kvanne Surnadal Golfpark Bæverdalen skyttaranlegg Sanitærbu Nordmarka idrettssenter Skitrasear Surnadal svømmehall Rehabilitering Angråmyra Surnadal Innandørs skytebane Surnadal alpinsenter Flomlys Sæterlia Surnadal alpinsenter Snøkanonanlegg Ny søknad Surnadal Fleirbrukshall Vidare til neste periode 9 Syltmoen Ride- og kjøreanlegg 10 Nordmarka skisenter Tidtakarbu Øye stadion Kunstgras og friidrett 12 Syltøran stadion (Amfi park) kunstgrasbane Angråmyra Surnadal Kompaktanlegg for leirduesti Kommunale midlar Fornya søknad Motocrossbanen Kvanne Utviding Fornya søknad Vaulen Nordmarka Uthus/nødbu Kalkstranda Glærum Sanitærhus Bygd utan tilskotsmidlar 17 Søyabanen (Banksletta) Kvanne Kunstgrasbane Omgjort til nærmiljøanl. 18 Skytebane i Bøfjorden Oppgradering Midlar frå DFS 12

13 Følgjande er etablert av private i perioden: År Anlegg Driftsform 2009 Golfsimulator Landbrukshuset Privat drift 2011 Paintballbane, Kvanne Privat drift utan inntening 2008 Trollheimen Treningssenter AS Kommersiell drift/næring Det er gjeve delfinansiering/ finansiering frå kommunale midlar til følgjande anlegg i : Anlegg Tiltak År Beløp Kommentar Motocrossbanen Kvanne Støymåling etc. Utviding , ,- Angråmyra Surnadal Leirduesti ,- Trollheimen Treningssenter AS Kommersiell drift ,- Søyabanen Kvanne Kunstgrasbane ,- Syltmoen Ride- og kjøreanlegg , ,- Kalkstranda Glærum Sanitærhus Oppsett berre med kommunale Paintballbane på Kvanne Innkjøp av sikrinsnett midlar Nordmarka skianlegg Smørebu ,-Rentefritt lån Sykkeltrase Sæterlia rundbaneløype , Etablerte nærmiljøanlegg i perioden B. Utbygging av nærmiljøanlegg i perioden Stad Anlegg År Beløp Kommentar 1 Stangvik oppvekstsenter Nærmiljøanlegg Neste periode 2 Bæverfjord oppvekstsenter Nærmiljøanlegg Surnadal Øye Nærmiljøanlegg Ferdig, ikkje omsøkt 4 Sæterlia Sykkeltrase Opparbeidd utan midlar 5 Midtigrenda Aktivitetsareal/ballbinge Vindøldalen Rullestolløype Ikkje utført 7 Todalen Nærmiljøanlegg Søya Kvanne Ballbinge Langs Surna mellom Øye og Grimsmo Gangveg Neste periode - opparbeiding av Svartvassområde 10 Grytåfeltet Ball- og leikeplass Ny søknad Glønavatnet Nordmarka Fiskebrygge Neste periode 12 Surnadal Ungdomsskulen Nærmiljøanlegg Ferdig ikkje omsøkt 13

14 3.3. Rehabilitering og nybygg av kulturbygg, grendehus og forsamlingshus Prioritet Stad Anlegg År Beløp Kommentar 1 Øvre Sagatun Surnadal Rusta opp inngangspartiet Ikkje søkt midlar 2 Todalen Todalen sanitetshus Ikkje søkt midlar 3 Stangvik Bondehuset Bæverfjord Idrettshus/Fleirbrukshus Ikkje søkt midlar 5 Kvanne Myrvang forsamlingshus Ikkje søkt midlar 6 Todalen Kulturbygg Ikkje søkt midlar 4 Nosituasjonen for idrett og friluftsliv i kretsane 4.1 Surnadal Idrettsanlegg Nedre Surnadal I denne kretsen er det rundt hovudsakleg fem område at anlegga finst: Angråmyra, Nordmarka idrettssenter, Sæterlia, Øye og Syltøran. På Syltøran er det no to grasbanar og ein flott kunstgrasbane. I tillegg er det eit klubbhus/garderobeanlegg. Nyanlegget på Øye vart opna i 2010 med friidrettsanlegg, kunstgrasbane og eit nærmiljøanlegg. Frå før er det idrettshall ved skulane, og det er planer om fleire mindre nærmiljøanlegg i kretsen. Alpinanlegget i Sæterlia har dei to siste åra hatt gode sesongar med lang opningstid og stort besøk. Det er no vedteke å etablere eit snøkanonanlegg i bakken, og ein håper dette vil gi god stabilitet i drifta. På Nordmarka idrettssenter er det dei siste åra laga nye trasear, både for klassisk og fristil. Sist sesong vart det arrangert Norgescup for seniorar. Anlegget er no i ein slik stand at Surnadal saman med Rindals-Troll søkjer om å få arrangere NM for senior. 14

15 Nærmiljøanlegg Det er etablert eit flott Øye stadion og eit nærmiljøanlegg knytta til det. Våren 2007 vart det sett ned ei arbeidsgruppe som skulle sjå på ei samordning av uteområdet til Øye skule i samband med utbygginga av Øye stadion, ref AMH/07/ Dette arbeidet førte fram til at Berit Skjevling laga eit Forslag til forbedringer/nye elementer for uteområdet til Øye skule. Dette forslaget er vedteke i skulen sine formelle organ. Det er no naturleg at vi avventar uteområdet ved Øye skule, og tek ei ferdigstilling i samband med gjennomføring av planane for ombygging og renovering. Etter skulebruksplanen skal uteområdet sluttførast i 2011 og Av andre nærmiljøanlegg i den siste perioden er Omfløddøra volleyballbane (kommunal driftsstøtte)og ballbinge i Midtigrenda (kommunalt eigd, men drifta av grendalaget). Friluftsliv Glæremstranda i nedre Surnadal er sikra til friluftsformål ved servituttavtale med 100 prosent tilskot frå staten. Kommunen har ansvaret for tilrettelegginga på staden og har mellom anna utbetra parkeringtilhøva og bygd sandvolleyballbane. Det vart i 2008 etablert sanitærhus og avløpsanlegg. Med støtte frå kommunen blir eit stupetårn lagt ut kvar sommar. Kommunen eig husa som den engelske familien Musters bygde tidleg på 1900-talet på Vaulen på Nordmarka. Den tilhøyrande utmarkseigedomen på 7000 dekar er sikra som friluftsområde med statlege midlar, og blir i dag forvalta av Surnadal kommune. På Vaulen er det gode høve til friluftsliv, jakt og fiske, og staden blir leigd ut til privatpersonar, skuleklassar og firma. Både surnadalingar og tilreisande nyttar tilbodet. Utbygging Øye stadion fotball og friidrettsanlegg sto ferdig i Det neste store ønske på utbyggingssida er ein fleirbrukshall. Den er det ønskeleg å plassere på Øye området, ettersom det er omtrent 1000 barn og unge der dagleg. 4.2 Mo Idretsanlegg Øvre Surnadal Hoppbakken i Sagatun forfell, men Øvre Surnadal idrettslag har teke tak og rydda og lagt til rette for aktivitet i dei minste bakkane. Ski går føre seg i lysløypa ved Holtamoan, og det er gymsal ved Mo skule. Det er mykje aktivitet ved uteområdet ved skulen og ein grasbane, blir brukaflittig om sommaren. Øvre Surnadal skyttarlag har bane ved Ellingsmyra. 15

16 Nærmiljøanlegg Mo oppvekstsenter er i sluttfasen med etablering av nærmiljøanlegg på uteområdet ved skulen. I dag finst dette: Klatrepyramide, diverse leikeapparat, basketballstativ, ulike disser, leikestue, grillhus, sklie, stor sandkasse, akebakke, fotballbane, ballvegg, hoppgrop og løpebane for 60m. Mo oppvekstsenter har og eit uteområde for skulen og barnehagen ca 2km frå oppvekstsenteret. Her er det gapahuk og bålplass. På uteområdet ved skulen er det planar om å lage stiar til løping og evt. sykkel på haugane vest for oppvekstsenteret. Det er og planer om buldrevegg det ballveggen er no. Ein håper og å få på plass vippedisser der sklia i akebakken er. Friluftsliv Elva og fylkesveg 65 er ei stor utfordring i Øvre Surnadal for lågterskel turaktivitet i nærmiljøet. Elva deler bygda og fylkesvegen skjærer gjennom terrenget i lange strekningar med fjell i den eine vegkanten og skråning ned til elva i den andre. Utbygging Der er ønskeleg med ei gangbru over Surna. 4.3 Bøfjorden Idrettsanlegg Bøfjorden. Leikarvollen har fotballbane, utandørs handballbane, skytebane og grendehus med storsal/gymsal og innandørs skytebane. I Settemsdalssletta er det lysløype for ski. Nærmiljøanlegg Bøfjordingane har eit flott uteområde ved oppvekstsenteret sitt. Her er det diverse leikeapparat, fotballbane, akebakke, sklie, sjørøvarbåt, leikestuer, klatrejungel, klatrestativ, klatrevegg, stor sandkasse, gapahuk, volleyballbane m.m. Dei har ein uteplass med gapahuk og bålplass i nærleiken av skulen, men brukar også nærområdet til turar til sjøen, elva, skogen og fjellet. 4.4 Bæverfjord Idrettsanlegg Bæverfjord Fotballbaneområdet er betydeleg utbetra dei siste åra. Eit reiskapshus er utvida og inneheld no kiosk, lager og toalett. Det er bygd volleyballbane og skothyllbane ved fotballbanen. Skyttarbanen i regi Bæverdalen skyttarlag er utbygd med sanitæranlegg. Nærmiljøanlegg 16

17 Oppvekstsenteret har eit stort og variert uteområde. I 2010 vart nærmiljøanlegget ferdig, og her er ballbanar, hinderløype, disser, klatrevegg, amfi med bålplass og diverse leikeapparat. I skogen ved skulen er det ein stor gapahuk, og ved Bævra har vi ein plass vi sett opp lavvo vår og haust. Friluftsliv På Flessastranda finst det noko tilrettelegging for dei som brukar området til bading og dagsturar. Bæverfjord IL har 17 trimpostar med bok, som alle er merka. Turgruppa driv med gaida turar til fleire utvalte turmål kvart år. 4.5 Stangvik Idrettsanlegg Stangvik/Kvanne Med eit godt anlegg på Søyabanen for fotball, eit bra anlegg for ski på Vang, ein mykje bruka crossbane, eit skitrekk for alpint, skytebane samt ein flott golfpark på Kvanne, har denne kretsen etter kvart fått gode anlegg i sitt nærområde. I tillegg er det balløkker både på Nordvik, i Lykkjebygda og i Stangvik (ved Svissholmen). Nærmiljøanlegg Stangvik oppvekstsenter består av skule med om lag 65 ungar på trinn og barnehage med om lag 30 ungar. Barnehagen har ulike leikeapparat på uteområdet. Skulen har ein fotballbane, nokre disser og sandkasse. Både skulen og barnehagen nyttar tilrettelagt område i skogen ved skulen i undervisninga. Oppvekstsenteret står framfor ei renovering, og i dette høvet vil også uteområdet få ei oppgradering. Friluftsliv Svissholmen i Stangvik er regulert og sikra med statlege midlar til friluftsformål. Stangvik grendalag har ansvar for dagleg tilsyn mot økonomisk støtte frå Surnadal kommune. Her er det gapahuk med grillar, bord og benkar, fotballbane, toalett og dusj, leikeplass og badestrand. Kommunen er grunneigar på Svissholmen. På Søysetøran er strandområdet delvis opparbeidd og lagt til rette i regi av Kvanne grendalag. Her er det no laga overbygd grillhus. Badestranda på Søysetøran inngår i Søysetøran naturreservat som er verna som elveoslandskap. Utbetringa på staden har grendalaget gjort i dialog med Statens naturoppsyn. Kvanne grendalag mottek årleg støtte frå kommunen for vedlikehald av stranda og nærområdet. 17

18 4.6 Todalen Idrettsanlegg Todalen Bordholmen er staden for dei sommarlege idrettane, og inneheld både fotballbane, friidrettsanlegg, handballbane, klubbhus og lagerbygg. I Todalen finst det dessutan lysløype for ski, ein mindre alpinbakke og skihytte. Nærmiljøanlegg Oppvekstsenteret har ballbinge for fotball og anna ballspel, asfaltert plass med rom for å slå ball og anna leik. Det er bygd ein romsleg og god sandkasse, og det er ein kunstig bygd haug som m.a. blir brukt til akebakke. Ein del av uteområdet er felles for barnehagen og skulen med forskjellige leikeapparat og utstyr. Vinterstid blir innmark i nærleiken av skulen bruka til ski og anna leik. Oppvekstsenteret har også gapahuk / leirplass i nærområdet til bruk ved turar og uteskule. Det er planar om å setje i stand gammalt uthus til leskur for elevane og nytt uthus med plass til uteleiker ved barnehagen. Friluftsliv Ved småbåthamna i Todalen blir ei badestrand og tilliggande område halde ved like av plan- og tiltaksutvalet. Dei mottek ikkje kommunal støtte til dette. 5 Helsefremjande og førebyggande arbeid 5.1 Bakgrunn Helsefremjande og førebyggande arbeid har i dei seinare åra fått mykje merksemd. Dette arbeidet bygger på to hovudstrategiar. Den helsefremjande strategien tek sikte på å utvikle tiltak som kan betre livskvalitet, trivsel og mulegheiter til å meistre dei utfordringar og påkjenningar ein blir utsett for i dagleglivet. Den førebyggande strategien tek sikte på å utvikle tiltak som kan føre til ein reduksjon i sjukdomar, skadar, sosiale problem, dødelegheit og å redusere risikofaktorar. Samla blir desse to strategiane omtala som 18

19 folkehelsearbeid, og NOU 1998:18 Det er bruk for alle omhandlar korleis folkehelsearbeidet i kommunane kan styrkast. Helsedepartementet har gjennom Stortingsmeldingnr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldinga) lagt fram strategiane for ein god folkehelsepolitikk, kor målet er eit sunnare Norge gjennom ein politikk som bidrar til: - Fleire leveår med god helse i befolkninga som heilheit. - Å redusere helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Det blir peika på fire vegar til eit friskare Norge: skape gode føresetnader for å kunne ta ansvar for eiga helse bygge alliansar for folkehelsa/helsetenesta førebygge meir for å reparere mindre utvikle ny kunnskap Inaktivitet er rekna som den største trusselen mot folkehelsa i det 21. århundre. Folkehelsemeldinga framhevar kor viktig det er med fysisk aktivitet for helsa og trivselen til befolkinga. Det må bli samfunnet si oppgåve å begrense faktorar som skaper fysisk inaktivitet og legge forholda best muleg til rette for å fremje fysisk aktivitet i befolkninga. Meldinga framhevar spesielt aktivitetstilbod med låg terskel. Mange fell utanfor dei ordinære idretts- og aktivitetstilboda. Det er behov for å bygge ned barrierar mot fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og derfor blir det sterkt anbefalt å legge til rette for lågterskeltilbod i nærmiljøa, som å legge til rette nærfriluftsområde, turvegar og stiar. For å få til dette må mange fagområde og sektorar arbeide for dette, og det er og grunnen til at heile åtte departement står bak Handlingsplan for fysisk aktivitet : Sammen for fysisk aktivitet. Samhandlingsreforma (Stortingsmelding 47, ) har og som eitt av sine mål å styrke helsefremjande forhold og førebyggande arbeid. 5.2 Tilstandsrapport - fysisk aktivitet og helse generelt Dei viktigaste positive utviklingstrekka innan folkehelseområdet er auka levealder og nedgang i dødelegheita av hjerte- og karsjukdom. Utfordringane er aukande overvekt og fedme og alvorlege sjukdomar relatert til levevanar som kreft, diabetes type 2 og KOLS. Også innan området psykisk helse er det store folkehelseutfordringar. Samtidig er trenden ein meir inaktiv livsstil gjennom stillesittande kvardag og fritid, som dei siste åra har fått auka merksemd ut frå klare forskingsresultat om at synkande kvardagsaktivitet og aukande inaktivitet fører til ei rekke livsstilssjukdomar. 19

20 Helsedirektoratets rapport Fysisk inaktive voksne i Norge Hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? (mai 2009) gir ei god oversikt over utfordringar og verkemiddel. Fysisk inaktivitet er fremtida si store helseutfordring. Aukande inaktivitet gir negative konsekvensar; både fysisk, psykisk og sosialt. Rapporten seier at: Ca. 1 av 3 av den vaksne befolkninga er inaktive. Det betyr at dei vanlegvis ikkje utfører aktivitet som gjer dei andpustne eller sveitte. Samtidig er det under 20 % som oppfyller råda om dagleg fysisk aktivitet på minst 30 minutt for vaksne. 3 av 4 i gruppa med inaktive kan tenke seg å bli meir aktive. Det viser at det ligg eit stort potensial i denne gruppa. Helseeffekten vil kunne vere stor om ein klarer å auke aktiviteten i denne gruppa. Det som også er interessant, er at av dei som seier dei har vore aktive tidlegare er interessa for igjen å bli meir aktiv betydeleg større enn for dei som aldri har vore fysisk aktive. Dette er også eit viktig moment i arbeidet med barn og unge. Forskningsfakta Barn i barnehagar som har hatt mykje uteaktivitet, skårar høgare ved skolestart på grovmotorikk, fysisk form og betre konsentrasjon, enn barn som har vore i barnehagar med lite uteaktivitet og eit einsidig uteareal. (Paula Nilsson, idrettslærer Helsingborg test 99/00, European Tests of Physical Fitness). Det er påvist at fysisk aktivitet har positive effektar på mental helse, og at auka aktivitet i skolen derfor kan bidra til auka meistring av stress og mindre depresjon blant barn og unge (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000). Ei nasjonal kartlegging viser at 90 prosent av landet sine niårige gutar og 76 prosent av jentene oppfyller dei nasjonale råda om minst 60 minuttar dagleg fysisk aktivitet. Spreke foreldre får spreke barn (Barn, bevegelse og oppvekst -undersøking 2006). Når ein ser på mosjonsaktivitetar, viser ein studie av aldersgruppa år at 57 % mosjonerer minst ein gong i veka. 95 % av den vaksne befolkninga i Norge seier at dei utøvar friluftsliv årleg. (Alf Odden, HiT doktorgradsavhandling). Tilgang på og opphald i natur er ein vesentleg faktor for fråvær av stress. (Friluftskonferansen 2007, foredrag ved Ulrika K. Stigsdotter Lektor, PhD, Landskabsarkitekt Centret for Skov, Landskab & Planlægning LIFE, Københavns Universitet). Ferske tal frå Helsedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå viser at friluftslivsaktivitetar er dei desidert mest vanlege formene for fysisk aktivitet. Turgåing er den klare vinnaren, som nesten 90 prosent av dei aktive driv med. 20

21 Utfordringar: Fysisk aktivitetsnivå hos barn og unge i forhold til anbefalingane Alder Kjønn Minst 60 min. dagleg fysisk aktivitet 9 år Gutar 91% Jenter 75% 15 år Gutar 54% Jenter 50% Barn og unge: Vi er i ferd med å få eit markert gap mellom ein del av befolkninga som til dels er svært aktive, og ein del av befolkninga som er inaktiv (Mjaavatn og Gundersen, BBO 2006). Delen barn og unge som driv med friluftsliv minkar (Odden, 2004). Mykje tyder på at norske barn ikkje er så aktive som vi trur. Mange barn er mindre fysisk aktive enn dei burde vere med omsyn til eiga utvikling og helse (Klasson- Heggbø og Andersen 2003). Overvekt og fedme er eit aukande problem og vektauken ser ut til å ha vorestørst hos de unge. Stillesittande aktivitet framom PC og TV utanom skuletid aukar kraftig. Blant 15-åringane er det berre omlag halvparten som har eit aktivitetsnivå på minst 60 minutt dagleg fysisk aktivitet i tråd med anbefalingane. Ein ser ein nedgang i fysisk aktivitetsnivå frå 8. til 10. klasse, men denne nedgangen er svært liten. Gutane ser ut til å ha eit høgare aktivitetsnivå enn jentene alle tre åra. En undersøking frå 2002 (Torsheim m.fl.2002) viser at 11-årige gutar bruker så mykje som 22,7 timer i veka framom dataskjermen, og dei same 11-åringane bruker 2,8 timer pr. veke til målretta fysisk aktivitet utanom skolen. Elevane ligger generelt sett ganske godt an samanlikna med andre internasjonale studier. Dette gjeld både aktivitetsnivå, slankeatferd, kroppsmasseindeks og overvekt. Ei undersøking som MMI utførte for Norges Svømmeforbund (2009), viste at 51 % av norske 5.klassingar ikkje kunne svømme 200 m utan hjelpemiddel. Vaksne: 1 av 3 av den vaksne befolkning er inaktive. Det betyr at dei vanlegvis ikkje utfører aktivitet som gjer dei andpustne eller sveitte. Samtidig er det under 20 % som oppfyller anbefalingane om dagleg fysisk aktivitet på minst 30 min. Berre 6 % av dei eldre i alderen 65 til 97 år har eit fysisk aktivitetsnivå som fører til at dei tilfredsstillar anbefalingane om 30 minutters dagleg fysisk aktivitet. 76% av dei fysisk inaktive oppgir at dei kan tenke seg å kome i gang med regelmessig fysisk aktivitet (Helsedir. 2009) 21

22 5.3 Fysisk aktivitet og helse Fysisk aktivitet er eit vidt omgrep som omfattar for eksempel leik, friluftsliv, idrett, mosjon, trening, trim, kroppsøving og fysisk arbeid. Alle aktivitetar kor du beveger deg i kvardagen og bruker kroppen, er fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og har ein førebyggande effekt mot ei rekkje sjukdommar. Helsefremjande fysisk aktivitet gir også auka overskot, verkar positivt på humøret, og er ei fin mulegheit til sosialt samvær. Dagleg fysisk aktivitet er viktig for barn, unge, vaksne og eldre. Personar som er fysisk aktive lever i gjennomsnitt lenger enn personar som er lite fysisk aktive. Det er godt vitenskapleg dokumenter at fysisk aktivitet gir ei rekkje helseeffektar. Personar som i utgangspunktet har eit lågt fysisk aktivitetsnivå, vil få store helsegevinstar i form av redusert sjukdomsrisiko, betra livskvalitet og auka funksjonsdyktigheit viss die blir regelmessig fysisk aktive slik at dei oppfyller anbefalingane. Helsedirektoratet har utarbeidd anbefalingar for fysisk aktivitet for barn og unge. Minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet, aktiviteten skal inkludere moderat og høg intensitet. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder og akkumuleres i løpet av dagen. Aktiviteten skal være så allsidig som mulig for å kunne utvikle alle sider ved den fysiske formen som utholdenhet, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, og motorisk ferdighet. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn og unge. For å oppnå god funksjonsdyktighet i voksen alder, er det nødvendig med allsidig stimulering for å utvikle et godt fysisk grunnlag i oppveksten. For å bevare helsegrunnlaget som legges i unge år, er det nødvendig å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet i voksen alder. Helsedirektoratet har utarbeidd anbefalingea for fysisk aktivitet for vaksne: Voksne anbefales å være fysisk aktive med moderat intensitet minst 30 minutter hver dag. Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker, for eksempel 3 x 10 minutt eller 2 ganger et kvarter. Eksempler på aktivitet er rask gange og dans eller andre aktiviteter som er litt anstrengende og hvor du blir andpusten. En økning i aktivitetsnivået utover en halvtimes moderat fysisk aktivitet gir ytterligere helsegevinst. Det er aldri for sent å starte med fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot en rekke sykdommer og tilstander. Samtidig viser det seg at fysisk inaktivitet øker risikoen for dødelighet og sykelighet og svekker den generelle funksjonsdyktigheten. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er også et viktig virkemiddel i behandling og habilitering/rehabilitering i helsetjenesten. 22

23 Helsedirektoratet har utarbeidd anbefalingar for fysisk aktivitet for eldre: Friske eldre kan i stor grad følgje anbefalingane som gjeld for vaksne generelt: Vaksne blir tilrådd å vere fysisk aktive med moderat intensitet 30 minutter om dagen. Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker, for eksempel 3 x 10 minutt eller 2 ganger eitt kvarter. Eksempler på aktivitet er rask gange og dans eller andre aktiviteter som er litt anstrengende og hvor du blir andpusten. Spesielt viktig for eldre er rådet om å bli meir fysisk aktiv i hverdagen. Regelmessig fysisk aktivitet for eldre vil kunne forbedre funksjonsdyktigheten slik at man kan forbli selvhjulpen lengst mulig og samtidig bidra til å forebygge velferdssykdommer i alderdommen. Det er aldri for sent å begynne med fysisk aktivitet effektene er gode uansett. Fysisk aktivitet kan ikkje oppheve aldringsprosessen, men forsinke den. Sjølv svært gamle får god effekt av trening. Det er muleg å vedlikehalde muskelstyrken langt oppi åra, og svake gamle kan vere i stand til å gjennomføre ei relativt intensiv styrketrening. Sterkare muskulatur gir seg utslag i auka ganghastigheit, betre balanse og evne til å gå i trapper, redusert bruk av hjelpemiddel, auka mulegheit for ønska samfunnsdeltaking og auka spontan fysisk aktivitet. 5.4 Barn og unge «Det er grunn til å være bekymret for våre barn. Regelmessig fysisk aktivitet blant barn og unge er nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter, og har stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet.» (Kari Bø, professor dr.scient og nestleder i Aktivitetsrådet, 2001). Grunnlaget for motivasjon til fysisk aktivitet blir lagt tidleg i barndommen. Ved tidleg å legge til rette for det kan ein innarbeide at sunne livsvanar er moro, og eit aktivt liv i friluft. I Lov om barnehager Ot.prp. nr. 72. kap Barnehager blir oppfordra til å legge vekt på uteleik og friluftsliv. Forsking viser at i barnehagar som legg vekt på friluftsliv, leiker barn fleire fantasileiker. I desse barnehagane er tempoet rolegare, konfliktane færre, barna er mindre sjuke, har betre konsentrasjon og er betre motorisk utvikla enn barn i bybarnehagar med liten plass.6 I Aalborg kommune i Danmark har ein funne ut at barn bruker berre 25 % av tida på leieplassen i leikeapparata. 5.5 Friluftsliv og psykisk helse Det er godt dokumentert at dei generelle psykologiske verknadene av fysisk aktivitet gir: Livsutfolding, leik og glede, auka velvære etter aktivitet, overskot og energi, betre søvn, redusert forbruk av beroligande medisinar og sovetablettar, kreativ tenking, betre sjølvfølelse, betre forhold til eigen kropp og oppleving av meistring. 23

24 I Miljødepartementet sin rapport Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. (2008) blir det fokusert på den positive effekten friluftsliv har for vår psykiske helse. Ei rekke studiar viser tilsvarande positive effektar ved utføringa av friluftsliv: I følge A. Myrvangs mastergrad utgjorde den gruppa som dreiv generell fysisk aktivitet og rapporterte positiv mental effekt ca. 30 %, mens dei som dreiv med friluftsliv med positiv effekt var dobbelt så stor (60%). Andersson og Arnlund bygger på kvalitative intervju og viser til at friluftsliv kan ha ei mengd positive effektar på psykisk helse gjennom positiv påverknad på sinnsstemning, demping av symptom, innby til fellesskap og samvær og kan fremje ei positiv helseutvikling m.om.t. vanar og livsstil. 5.6 Folkehelsearbeidet i Surnadal kommune I Stortingsmelding nr.16 frå 2003, Folkehelsemeldingen ligg grunnlaget for det folkehelsearbeidet som no blir drive i Surnadal. I denne meldinga blir strategien lagt for eit sunnare Norge. Surnadal kommune har sidan 2004 vore med på God Helse prosjektet i samarbeid med fylkeskommunen. Prosjektet har fokus på folkehelse innafor 5 hovudområde; Fysisk aktivitet, kosthald, rus, tobakk og psykisk helse. For alle desse områda skal ein leggje vekt på å utlikne sosiale ulikheiter innan helse. Gjennom dei åra kommunen har deltatt, har tiltak og aktivitetar retta seg mot innbyggarane i alle aldersgrupper frå barn til pensjonistar. I haust har oppstart av frisklivssentral, eit tilbod i skjæringspunktet mellom førebygging og helsefremjing, vorte etablert i kommunen. Hovudsatsinga ved oppstart av sentralen er livsstilsendring med fokus på kosthald og fysisk aktivitet. Den største utfordringa i åra som kjem, blir å finne tiltak som kan nå frem til og rekruttere deltakarar frå det stadig aukande talet av folk som er fysisk inaktive, og som ikkje brukar eksisterande tilbod gjennom organisert idrett og ulike treningstilbod. Det må stimulerast og leggast til rette for igangsetting og utvikling av tilpassa aktivitetar for alle aldersgrupper i regi av idretten, samt andre frivillige organisasjonar i samarbeid med det offentlege. 5.7 Grunnskolen Oppvekstplanen for barnehagar og grunnskule som er under arbeid, vil legge vekt på følgjande. Her er ein del mål og strategiar henta frå den planen: Mål frå samfunnsplanen God helse og gode levekår for innbyggarar i alle aldrar. Strategiar frå samfunnsplanen Vi må auke forståinga for verdien av fysisk aktivitet, trening og godt kosthald i det helsefremjande arbeidet, ikkje minst blant dei eldre. Drive fokehelsearbeid med fokus på psykisk helse, rusforebygging og tobakk. 24

25 Mål: 1. Drive folkehelsearbeid med fokus på psykisk og fysisk helse 3. Gi eit godt tilbod om fysisk aktivitet Tiltak: 1a) Bidra til god helse hos barna ved å leggje vekt på fysisk aktivitet og sunt kosthald 1b) Innføre skulemåltid som ein del av den pedagogiske tilpassinga av skulebygga 1c) Samhandle tett med helsestasjon, PPT og barnevern om tidleg innsats og førebygging t.d førebyggjande team 3a) Bidra til god helse hos barna ved å leggje vekt på fysisk aktivitet i skuletida, og m.a. sikre at alle elevane har gode nærmiljøområde og får nytte Øye stadion 4. Kultur omdømme identitet Mål frå samfunnsplanen Vi skal skape eit raust samfunn prega av mangfald, toleranse, utfordringar og utvikling for den enkelte og for kvarandre - der kulturlivet skal vere ei drivkraft i forminga av vår identitet og vårt omdøme. Strategiar frå samfunnsplanen Legge til rette for at skular, lag og andre får gode vilkår slik at dei kan skape nærmiljøanlegg o.l. for ein aktiv livsstil for så mange som muleg. Kommunen skal legge til rette for at spesielt barn og unge skal få utvikle sine kulturinteresser gjennom mellom anna kulturskulen. Surnadal kulturhus skal vere eit regionalt senter for å utvikle og oppleve kultur. Mål: 3. Vidareutvikle uteområda på barnehagane og grunnskulane Tiltak: 3a) Oppgradere og vedlikehalde jamnleg uteområda på barnehagane og skulane 3b) Utvikle uteområda på oppvekstsentra og skulane ved gjennomføring av Skulebruksplanen 25

26 Tettstads- og arealutvikling Strategi frå samfunnsplanen Bygge nye gang- og sykkelvegar, både som folkehelse-, trafikksikrings- og miljøtiltak. Mål: 1) Leggje til rette for at fleire skuleelevar syklar og går til skulen Tiltak: 1a) Vurdere ein gang- og sykkelveg langs Surna, med bilfri undergang til Øyeområdet 1b) Vurdere nytt kryss og parkering mellom Øye bru og skulane, for å gi betre trafikksikring ved Øye 6 Analyse av kortsiktige og langsiktige behov for aktivitet, anlegg og områder 6.1 Statleg anleggspolitikk Staten har som mål å medverke til bygging og rehabilitering av infrastruktur slik at så mange som råd kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlege har likevel ikkje ansvar for å etablere anlegg for alle typar særidrettar i alle lokale samanhengar. Det er viktig og naudsynt at det vert gjort behovsvurderingar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den samanhengen er det viktig for staten å framheve at dei viktigaste målgruppene for bruk av spelemidlar til idrettsføremål er born (6 12 år) og ungdom (13 19 år). Spelemidlar til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal medverke til ein infrastruktur som gjev folk høve til å drive både eigenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller borna sin trong til fysisk aktivitet i organiserte eller eigenorganiserte former vert prioriterte særskilt. Når det gjeld ungdom er det eit mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdomen sin trong til utfordringar og variasjon. Ungdom må gjevast høve til å medverke i utforminga av anlegg. Anlegga bør fungere som gode sosiale møteplassar i lokalsamfunna. Spelemidlar til bygging og rehabilitering av nærmiljøanlegg og anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial er sentrale verkemiddel for å innfri dei statlege måla på anleggsfeltet. 26

Surnadal kommune Plan for idrett og friluftsliv 2012-2015 PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2012-2015. Foto: Nordmøre Folkehøgskole

Surnadal kommune Plan for idrett og friluftsliv 2012-2015 PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2012-2015. Foto: Nordmøre Folkehøgskole Foto: Nordmøre Folkehøgskole Surnadal kommune PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2012-2015 1 Innhold 1 Innleiing... 4 2 Føringar for planarbeidet... 6 2.1 Sentrale føringar... 6 2.2 Regionale føringar... 8

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

2015-2019. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Rullert handlingsprogram

2015-2019. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Rullert handlingsprogram 2015-2019 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Rullert handlingsprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram 2015-2019 Kvinnherad Kommune 2015-2019

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

Framlegg til: Kvinnherad Kommune. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Rullert handlingsprogram

Framlegg til: Kvinnherad Kommune. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Rullert handlingsprogram Framlegg til: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Rullert handlingsprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Handlingsprogram 2016-2019 Kvinnherad Kommune

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Surnadal kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Surnadal kommune

Surnadal kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Surnadal kommune Surnadal kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Surnadal kommune Vedteke av kommunestyret 16.oktober 2008 Innhald 1 Innleiing 2 Planprosessen 3 Tilhøvet til andre planer 4 Mål for idrett

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

Rullering av kommunetemaplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne for 2015

Rullering av kommunetemaplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne for 2015 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 2012/656 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: 15.10.2014 Rullering av kommunetemaplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR

VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR Saksnummer Utval Vedtaksdato 016/15 Utval for drift, utvikling og kultur 03.03.2015 Saksbehandlar: Kalstveit, Eva Sak - journalpost: 15/406-2015002367 KOMMUNEDELPLAN IDRETT,

Detaljer

Presentasjon av klubbene i. Oppdatert pr 01.01.2012

Presentasjon av klubbene i. Oppdatert pr 01.01.2012 Presentasjon av klubbene i Surnadal Idrettsråd Oppdatert pr 01.01.2012 Medlemsklubbene i Surnadal Idrettsråd: Klubbens navn: Surnadal Idrettslag Todalen Idrettslag Idrettslaget Søya Bøfjord Idrettslag

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld. www.hordaland.no

Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld. www.hordaland.no Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld Kvifor skal personar innan psykisk helsevern vere i fysisk aktivitet? Kvifor skal personar innan psykisk helsevern

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Innovasjonskonferansen Helse- og omsorg 20. 21. mai 2014 - Sogndal. Atle Skrede, rådgjevar fysisk aktivitet

Innovasjonskonferansen Helse- og omsorg 20. 21. mai 2014 - Sogndal. Atle Skrede, rådgjevar fysisk aktivitet Innovasjonskonferansen Helse- og omsorg 20. 21. mai 2014 - Sogndal Atle Skrede, rådgjevar fysisk aktivitet Spørsmål til refleksjon Vil mangelfullt vedlikehaldne anlegg innby til eigenorganisert fysisk

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG?

KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG? Helga Aadland Høgskulelektor i Kroppsøving Høgskulen Stord/Haugesund 26.04.12 KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG? 1 Kvifor er fysisk aktivitet viktig? 1. Glede ved å bruka kroppen og meistra ulike rørsler

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato:

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Saksframlegg Rullering av trafikktryggingsplana forslag til plan Utvalsak Utval Møtedato 14/2 Planutvalet 27.01.2014 Forslag til vedtak: Planutvalet

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2011/466 Arkivkode: Utvalsaksnr Utval Møtedato ETABLERING AV FRISKLIVSSENTRAL I VOLDA KOMMUNE Administrasjonen si tilråding: Volda kommune

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell?

Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell? Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell? -eller: korleis rører vi oss, og korleis padlar vi vidare mot 2018? Fjell Noregs beste kystkulturkommune Eit skifte av fokus?

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Korleis sikre gode forhold for idrett og friluftsliv gjennom aktiv kommuneplanlegging?

Korleis sikre gode forhold for idrett og friluftsliv gjennom aktiv kommuneplanlegging? Korleis sikre gode forhold for idrett og friluftsliv gjennom aktiv kommuneplanlegging? Petter Jenset Prosjektleiar friluftsliv Møre og Romsdal fylkeskommune tirsdag 13. mars 2012 Kvifor legge til rette

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar?

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar? Universell utforming Fornebu-dagane 2015 Odd Inge Vistad, seniorforskar, NINA-Avdeling for naturbruk TUREN kvifor? utbyttet? «Den gode turen»: Friluftsliv

Detaljer

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016 Forslag til Ungdommens fylkesting 2016 12.-14. februar 2016 Innhald Del 1: Visjon og verdiar for Ungdommens fylkesting... 1 Del 2: Mål for perioden... 2 Del 3: Tiltak... 3 Opplæring og helse... 3 Kultur,

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ. Vedtekne av Vågå kommunestyre 7.mai 1979 og seinare justerte i vedtak i Vågå kommunestyre, sak 78/82, 119/88, 10/89, 18/91,19/93, 31/94, 138/94, 7/97, 25/2000,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet

Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet Søknad om stønad til etablering og drift av nærmiljøanlegg for skiaktivitet Norddalen Skiforening / Skigruppa Mai 2016 Nærmiljøanlegg for skiaktivitet Norddalen skiforening vil etablere eit nærmiljøanlegg

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthald

Fysisk aktivitet og kosthald Liabygda skule Liabygda skule er ein 3-delt barneskule i Stranda kommune. Skuleåret 2006/2007 er det 34 elevar ved skulen. Fysisk aktivitet og kosthald står sentralt i skuledagen på Liabygda skule. Vi

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Tilskot til tiltak innan: naturforvalting, vilt-, fiske- og friluftslivsformål 1 Søkjar Namn/Adresse: Postnr.:. Poststed: Org.nummer:...

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

NASJONAL FOLKEHELSEKONFERANSE. Molde, 18.-19.september 2008. Kafedialog 1 Kosthald i Helse i plan, Volda kommune

NASJONAL FOLKEHELSEKONFERANSE. Molde, 18.-19.september 2008. Kafedialog 1 Kosthald i Helse i plan, Volda kommune NASJONAL FOLKEHELSEKONFERANSE Molde, 18.-19.september 2008 Kafedialog 1 Kosthald i Helse i plan, Volda kommune Berit Koen, folkehelsekoordinator Hilde Ørstavik Lundberg, helsesøster FOLKEHELSEARBEIDET

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunal plan for folkehelse. Skjåk kommune 2012 2015

Kommunal plan for folkehelse. Skjåk kommune 2012 2015 Kommunal plan for folkehelse Skjåk kommune 2012 2015 Ordliste Helse Helse er ikkje berre at ein ikkje er sjuk, men også fysisk, psykisk og sosial velvære. Ei folkeleg forståing av helse blir ofte knytt

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Aktiv kvar dag for personar med utviklingshemming

Aktiv kvar dag for personar med utviklingshemming Aktiv kvar dag for personar med utviklingshemming Aktiv kvar dag Vi er skapt for å være i rørsle. Fysisk aktivitet er ei kjelde til glede, velvere og meistringskjensle. Ein aktiv kvardag har mange gode

Detaljer

2. GONGS HANDSAMING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, 2013-2023 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 235/13 Formannskapet 26.11.

2. GONGS HANDSAMING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, 2013-2023 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 235/13 Formannskapet 26.11. Hægebostad kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2010/50-50 Sakshandsamar: Ingrid Eriksen Dato: 05.11.2013 2. GONGS HANDSAMING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, 2013-2023 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 235/13 Formannskapet

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Kommunedelplan for oppvekst 2016 2028, på høyring i perioden 03.03.16 14.04.16 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune...

Detaljer

GRUPPEBASERT UNDERVISNING FOR PERSONAR MED KOLS, DIABETES, OVERVEKT OG/ELLER HJARTE-KARSJUKDOM. Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune

GRUPPEBASERT UNDERVISNING FOR PERSONAR MED KOLS, DIABETES, OVERVEKT OG/ELLER HJARTE-KARSJUKDOM. Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune GRUPPEBASERT UNDERVISNING FOR PERSONAR MED KOLS, DIABETES, OVERVEKT OG/ELLER HJARTE-KARSJUKDOM Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune BAKGRUNN Vidareutvikling av «Diabetesprosjektet» som vart gjennomført

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

Forslag til nytt handlingsprogram for anleggsinvesteringar 2008 2009

Forslag til nytt handlingsprogram for anleggsinvesteringar 2008 2009 Vedlegg 1 Forslag til nytt handlingsprogram for anleggsinvesteringar 2008 2009 Eksisterande Spelemidlar EKSISTERANDE NY Komm Anlegg Kostnad 2006 2007 2008 2009 2008 2009 Mrk Høyanger kunstgrasbane 5 175

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer