LI S TE R 5. Kommunereformen: Flekkefjord. Kvinesdal. Hægebostad. Lyngdal. Farsund

Transkript

1 LI S TE R 5 Kommunereformen: Flekkefjord Kvinesdal Hægebostad Lyngdal Farsund

2 Innhold Innledning... 4 Tematikk... 5 Data og metode... 5 Organisering Historikk og status kommunestruktur... 7 Innledning... 7 Sentrale utviklingstrekk... 7 Christiansen-utvalget... 7 Frivillighetslinja... 8 Framtidens kommunestruktur... 9 Dagens situasjon Generalistkommuner eller ulik oppgavefordeling? Generalistkommuneprinsippet Differensiert oppgavefordeling LISTER Utviklingstrekk i interkommunal tjenesteproduksjon for «Lister 5» Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning Framtidig utfordring Anslått tjenestebehov i ulike sektorer Formaliserte interkommunale samarbeid Lister PPT Lister Barnevern Lister Nyskaping AS Lister kompetanse AS Lister Friluftsråd Listerrådet Listerfondet Lister pedagogiske senter Lister byggesakstilsyn Nullvisjonen i Lister Interkommunalt samarbeid om skatt og arbeidsgiverkontroll DDV Interkommunale fagnettverk/fagsamarbeid

3 Hva tenker fagnettverkene og ungdommen om en ny kommune Hva mener fagnettverkene om «Lister5» Deltakere Kort om oppsummeringen Oppsummering tjenesteproduksjon utdrag Oppsummering interkommunalt samarbeid utdrag Utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon Hva må vi vite mer om i en utredningsprosess? Hvordan involvere de ansatte i en utredningsprosess? Hva mener ungdommen om en ny storkommune? Referat fra møtet med ungdomsrådene Oppsummering Samfunns- og næringsutvikling i Lister Sterkt fokus på regional utvikling i Lister Regionen fikk sin første fylkesdelsplan i 1998, og Regionråd Vest ble til Listerrådet Scenarie Listerplanen Felles Strategisk Næringsplan for Listerregionen Energi- og klimaplan Lister Arbeid-og levekår i Lister Lister Europas grønne batteri Regional analyse Lister Strategisk Næringsplan for Lister Listerkonferansen 2015 og innspill til strategisk næringsplan Merkevarebygging: Felles areal- og transportplan Kompetansearbeidsplasser Dybdestudier av mekanisk industri på Agder Økonomi Økonomiske virkemiddel i kommunereformen Engangsstøttet/reformtilskudd Engangskostnader Inndelingstilskudd Økonomisk status LISTER

4 Eiendomsskatt og andre kraftinntekter Egen pensjonskasse Konsekvenser for inntekter fra konsesjonskraft Inntekter Vesentlige elementer i dagens inntektssystem Aksjer i Agder Energi Antall kommunalt tilsatte i Lister Oppsummering/vurdering Litteraturliste/henvisninger

5 Innledning Begrepet Lister er brukt i mange sammenhenger og bruken er økende. Ordet er gammelt og brukt siden det første Lister len i Lister len lå inntil 1600-tallet under Bergenhus hovedlen. Lister og Mandals Amt ble etablert som et forvaltningsorgan etter at eneveldet ble innført i Danmark Norge. Fra 7. februar 1685 besto amtet av to fogderier: Lister og Mandal. Amtsordningen opphørte i 1919, da Øst- og Vest-Agder fylker erstattet Lister og Mandals Amt, Råbyggelaget og Nedenes Amt. Begrepet gikk av bruk som betegnelse på et administrativt eller geografisk område. Begrepet er noe diffust både geografisk og historisk. Det har sannsynligvis omfattet forskjellige geografiske områder til forskjellige tider. Lister amt er ikke sammenfallende geografisk med Lister fogderi, og Lister len har helt andre grenser. Hvilke administrative oppgaver det opprinnelige Lister hadde, og når området ble definert og hvorfor Lister ble avgrenset slik, må man eventuelt komme tilbake til i en annen sammenheng. Det som imidlertid er klart er at Lister i dag brukes som en geografisk betegnelse for de seks kommunene Farsund, Lyngdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad og Sirdal. Navnet blir i stadig økende grad benyttet både i skriftlig og muntlig omtale, og antallet bedrifter/organisasjoner som har «Lister» som en del av navnet har vært sterkt økende de siste årene. Et søk i Brønnøysundregisteret viser at det pr. januar 2015 er registrert rundt 120 organisasjoner som har Lister i navnet. Tyngden av disse finner man i Farsund, men ellers er de jevnt fordelt mellom Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Farsund Hægebostad Andre Figuren viser antall organisasjoner som bruker «Lister» som en del av navnet «Listerpakken» er et veiprosjekt som har resultert i at man nå kan kjøre mellom kommunesentrene i de fire største kommunene på rundt 30 minutter. Dette har resultert i at regionen i sterkere grad er blitt integrert både med hensyn til offentlige og private tjenestetilbud. Trolig kan dette også være forklaringen på at flere og flere organisasjoner/bedrifter bruker denne benevnelsen. Kommunene har ett tett politisk og administrativt samarbeid, og innen privat sektor registreres de samme tendenser. 4

6 Lister er i ferd med å bli en stadig mer integrert arbeids, bo- og serviceregion. Regionen har sågar fått sin egen «Sørlandsporten Lister», navnet på den første tunellen på E-39 fra Rogaland. Spørsmålet mange nå stiller seg er om Lister på nytt kan bli betegnelsen på en administrativ og politisk enhet? I april 2014 ble det gjort noenlunde likelydende vedtak i kommunestyrene i Farsund og Lyngdal. Flertallets ønske i begge kommunene var å utrede mulighetene for å få til en kommunesammenslåing mellom disse to kommunene. Samtidig var budskapet at man ikke måtte utelukke at flere nærliggende kommuner kunne bli med i et slikt lokalt utredningsarbeid. Dette resulterte i at de andre Listerkommunene, med unntak av Sirdal, koblet seg på utredningsarbeidet. Prosjektet har fått betegnelsen «Lister5». Tematikk Formålet med utredningen er å gjøre greie for viktige sider ved en eventuell kommunesammenslåing. Det er ønskelig å identifisere utfordringer som er viktige å ta hensyn til, dersom det blir aktuelt å etablere en ny kommune. Et like viktig siktemål er å kartlegge fellestrekk som vil være gode byggesteiner i et videre arbeid. Oppsummert kan man si at siktemålet er å foreta utredninger som tydeliggjør fordeler og ulemper knyttet til sammenslåing før kommunene avgjør om de skal fremme søknad om så slå seg sammen. Utredningsarbeidet konsentrerer seg om tre hovedfokusområder: Erfaringer fra samarbeid i Listerregionen Kommunenes komplementære funksjoner Lokal identitet i kommunene Data og metode Utredningen omfatter flere problemstillinger, og det er derfor benyttet ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det brukt eksisterende statistikk og analysearbeid. Videre har man hatt en fellessamling med ledere i fagnettverkene og tillitsvalgte, samt et møte med ungdomsrådene. I forbindelse med at Listerregionen deltar i et nasjonalt program for by- og regional utvikling, er det nylig gjennomført en regional analyse for Lister, denne er også sentral i utredningsarbeidet. 5

7 Organisering Styringsgruppen for prosjektet er satt sammen av tre politikere fra hver kommune, prosjektgruppen er satt sammen av rådmennene. Prosjektleder har vært daglig leder i Listerrådet, Svein Vangen. Styringsgruppe: Farsund Richard Ivar Buch (H) Arnt Abrahamsen (A) Alf Konradsen (FrP) Lyngdal Jan Kristensen (H) Turid T. Håland (KrF) Johan Ekeland (AP Flekkefjord Jan Sigbjørnsen (H) Sigmund Kroslid (KrF) Ingeborg Haugom (V) Hægebostad Ånen Werdal (H) Tor Arild Bakke (tverrp) Lars Terje Grostøl (FrP) Kvinesdal Svein Arne Jerstad (A) Per Sverre Kvinlaug (KrF) Lena Rannestad Kloster (H) Prosjektgruppe: Farsund Lyngdal Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal August Salvesen/ Norman Udland Bernhard Nilsen Ivan Sagbakken Camilla Dunsæd Vidar Torsøe På møtene i styringsgruppen har også prosjektgruppen møtt. Tillitsvalgte har vært involvert på en dagssamling i desember 2014 sammen med fagnettverkene, og på et møte i styringsgruppen den

8 1 Historikk og status kommunestruktur Innledning Som grunnlag for å vurdere hvorvidt det skal gjennomføres en kommunesammenslåing eller ikke, kan det også være fornuftig å se på kommunesammenslåing i et historisk perspektiv, og hvilke nasjonale føringer som gjør seg gjeldene i dag. Gjennomgangen baserer seg i stor grad på en utredning om kommune- og forvaltningsgrenser foretatt av Brandtzæg (2013). Sentrale utviklingstrekk Utviklingstrekk knyttet til dagens kommunestruktur er beskrevet i ulike offentlige dokumenter, bl.a. i NOU 1992:15 Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forvandring og i St.meld. nr. 32 ( ) Kommune og fylkesinndelingen. Dagens kommunestruktur har røtter tilbake til innføringen av formannskapsloven i I 1838 var det 392 by- og herredskommuner i Norge. Dette er det laveste antallet kommuner Norge har hatt. Inndelingen ble den gangen basert på en kirkelig inndeling, med prestegjeldet som en grunnleggende enhet. Dette medførte store kommuner etter datidens kommunikasjoner og bosetting, og det har i ettertid foregått både kommunedelinger, -sammenslåinger og grensejusteringer (Jukvam 1999). Fram til 1930 forgikk det en omfattende oppdeling av herredskommuner som ble etablert i 1838, og kommunetallet ble nesten fordoblet fra 392 til 747 kommuner. Fra 1930 til 1957 var antallet kommuner relativt stabilt. Perioden 1958 til 1967 er preget av kommuneinndelingsreformen i kjølvannet av Scheikomitéens arbeid. Denne reformen resulterte i at landet fikk 290 færre kommuner. I henhold til NOU 1989:16 var målet å skape kommuner som "som kunne legge forholdene til rette for den best mulige utvikling av næringslivet, som skaper stabilitet i den kommunale økonomi, gir en geografisk naturlig skatteutjevning, kvalitetsbygging av forvaltningsapparatet og den best mulige rasjonalisering av forvaltningen". Man ønsket bl.a. kommuner som var store nok til å drive planleggings- og utviklingsarbeid og som kunne være et redskap i arbeidet med å bygge velferdsstaten, bl.a. knyttet til innføringen av ungdomsskolen. Perioden kjennetegnes av etterdønninger etter Scheikomitéen ved at det ble foretatt enkelte byutvidelser som ikke ble avklart gjennom komitéens arbeid. Kommunetallet ble redusert med 11 kommuner, og 10 av disse var omegnskommuner til byer. Følgende byer fikk byutvidelse: Sandefjord, Ålesund og Bodø i 1968, Grimstad i 1971, Bergen i 1972 og Narvik i Perioden er den eneste etter 1930 som domineres av kommunedelinger. Delingssakene var en motreaksjon i kommuner som var berørt av sammenslutninger som følge av Scheikomitéen. Tallaksenutvalget (NOU 1974:14) vurderte 21 delingssaker, hvorav 10 saker fikk medhold til deling. I 1976 og 1977 ble det skilt ut 11 nye enheter. Perioden preges av byutvidelser for de såkalte «inneklemte» byer. Disse ble behandlet av Buvikutvalget i to omganger (NOU 1986:7 og NOU 1989:16). Resultatet av Stortingets vurdering ble byutvidelser i alle de åtte vurderte byområdene. Samlet fikk vi 19 færre kommuner. I 1988 fikk byene Larvik, Tønsberg og Horten byutvidelser. I 1992 kom byene Sarpsborg, Hamar, Arendal og Hammerfest. Fra ble kommunesammenslåingen rundt Fredrikstad gjennomført. Etter denne prosessen hadde vi da 435 kommuner i Norge. Christiansen-utvalget Christiansen-utvalget ble oppnevnt i 1989 med mandat til å evaluere kommune- og fylkesinndelingen, og vurdere nye inndelingsprinsipper. Utvalget avga sin utredning (NOU 1992:15) våren 1992 og konkluderte med at det var behov for en gjennomgang av kommune- og fylkesinndelingen på mer generelt grunnlag. Utvalget la i sine begrunnelser stor vekt på de store endringene som hadde skjedd i oppgaver og geografiske forutsetninger siden forrige sammenslåingsreform. Det ble bl.a. vist til at befolkningsutviklingen og endringene i arbeidsmarked, sysselsetting, kommunikasjoner og bosettingsmønster hadde medført store variasjoner i kommunenes befolkningsgrunnlag internt i fylker og mellom landsdeler. Bykommuner og omegnskommuner hadde opplevd økning i folketallet, mens de minste kommunene 7

9 hadde opplevd nedgang. Utvalget pekte på at de minste kommunene hadde problemer med å innfri alle kravene som stilles til kommunene, bl.a. som følge av manglede kapasitet og kompetanse knyttet til små og sårbare fagmiljøer. På den annen side ble det vist til at man hadde fått en rekke flerkommunale byområder der kommunegrensene deler opp større tettsteder og sammenhengende utbyggingsområder. Videre ble det pekt på at kommunikasjonsutbyggingen og endringer i bosettingsmønsteret hadde medført et stort antall uhensiktsmessige avgrensninger av de eksisterende kommuner. Utviklingen hadde medført at en stadig større andel av landets befolkning bodde i byer og tettsteder. Bolig-, tjeneste- og arbeidsmarkedsområder hadde vokst i antall innbyggere og i utstrekning. Utvalget konkluderte med at dette var en utfordring som berørte et flertall av kommunene. Det ble også konkludert med at de framtidige endringene i befolknings- og bosettingsmønstrene de fleste steder ville komme til å forsterke ubalansen mellom små og store kommuner. Oppgavefordelingen og dagens kommune- og fylkesinndeling bygger på det såkalte generalistkommunesystemet. Dette innebærer at alle kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for det samme brede spekter av oppgaver, og det forventes at disse oppgavene ivaretas på en forsvarlig måte. Uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn, skal kommuner og fylkeskommuner fylle de samme funksjonene knyttet til dimensjonene demokrati, tjenesteproduksjon, rettsikkerhet og lokale utviklingsoppgaver. Oppgavefordelingen og inndelingen kan betraktes som rammebetingelser for generalistkommunesystemet og kommunenes og fylkeskommunenes evne til å oppfylle det såkalte generalistkommunekravet. Christiansenutvalget viste til at de store samfunnsmessige endringene som hadde skjedd siden forrige inndelingsreform, hadde bidratt til å sette generalistkommunesystemet under press. Frivillighetslinja Våren 1995 la daværende regjering frem St.meld. nr. 32 ( ) Kommune- og fylkesinndelingen med forslag til reformer i kommune- og fylkesinndelingen. Før behandlingen av ovennevnte stortingsmelding fattet imidlertid Stortinget i juni 1995 følgende vedtak: Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemning har gått imot kommunesammenslåinger. Dette er bakgrunnen for den såkalte frivillighetslinja som har ligget til grunn for eventuelle strukturendringer helt fram til i dag. Siden frivillighetslinja ble vedtatt, har det fram til i dag bare vært gjennomført sju kommunesammenslåinger: Våle og Ramnes i 2001, Bodø og Skjerstad i 2005, Ølen og Vindafjord i 2006, Aure og Tustna i 2006, Kristiansund og Frei i 2008, Mosvik og Inderøy i 2012 og Harstad og Bjarkøy i Sammenslåingene mellom Våle og Ramnes, Ølen og Vindafjord, Aure og Tustna kan karakteriseres som likeverdige sammenslåinger der målet var å gå sammen for å skape en sterkere og mer slagkraftig enhet. Sammenslåingene mellom Bodø og Skjærstad, Mosvik og Inderøy og Harstad og Bjarkøy var i større grad en innlemmelse av en liten kommune i en «stor», og motivasjonen har gjerne vært at den minste kommunen har hatt utfordringer knyttet til befolkningsnedgang, små og sårbare fagmiljøer og svak økonomi. Sammenslåingen av Kristiansund og Frei er den sammenslåingen som i størst grad er motivert ut fra voksesmerter og utviklingsutfordringer i byområder. Kristiansund og Frei utgjorde en sentral del av et felles bo- og arbeidsmarked som ble delt av en kommunegrense. For Kristiansund var det et stort problem at man manglet ledige arealer for utvidelse av nærings- og boligområdene. Dette resulterte i at boligarealer ble regulert til industriformål og friarealer til boligformål. Arealsituasjonen var såpass krevende at næringsaktører truet med å flytte dersom man ikke fant løsninger på situasjon. Etter hvert ble utviklingen slik at folk som ønsket å flytte til Kristiansund bosatte seg i Frei, noe som førte til at innbyggertallet gikk ned i Kristiansund, mens det økte i Frei. Sammenslåingen ble således sett som viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle Kristiansund som regionsenter. De fleste frivillige sammenslåingene etter at frivillighetslinjen ble innført, har blitt avgjort ved folkeavstemminger, i noen tilfeller bare i den minste kommunen. I de fleste tilfeller har det vært jaflertall med knappest mulig margin. I Ramnes var det f.eks. et ja-flertall med ti stemmers overvekt og i Skjerstad var den kun to stemmers overvekt. Dette viser at frivillighetslinja er krevende dersom 8

10 man ønsker større og raskere endringer av kommunestrukturen over hele landet. Framtidens kommunestruktur I perioden der frivillighetslinja har preget nasjonal politikk, har det også vært gjennomført et større nasjonalt prosjekt for å få vurdert en hensiktsmessig framtidig kommunestruktur. Høsten 2003 inngikk Kommunenes Sentralforbund (KS) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) et samarbeid hvor kommunene ble utfordret til å debattere kommunestruktur og rammebetingelser knyttet til struktur som virkemiddel for kommuneutvikling. På bakgrunn av dette skulle de peke på eventuelle behov for nødvendige endringer. I henhold til sluttrapporten fra den sentrale koordineringsgruppa for prosjektet (KS og KRD 2005), var utgangspunktet for prosjektet at kommunene skulle vurdere betydningen av egen kommuneinndeling og rammebetingelser knyttet til kommunestrukturen i forhold til mål om å: utvikle funksjonelle og levedyktige lokalsamfunn yte gode og effektive tjenester til innbyggerne gi innbyggerne gode muligheter for demokratisk deltakelse sikre innbyggernes rettssikkerhet I oppsummeringen av prosjektet viser koordineringsgruppa til at kommunene selv skisserte et omfattende behov for endringer dersom de på sikt skulle kunne levere gode tjenester, utvikle livskraftige og gode lokalsamfunn, samhandle aktivt med næringslivet og frivillig sektor, og slik sett ha legitimitet overfor innbyggerne. Samtidig uttrykte kommunene et udelt ønske om større grad av kommunalt selvstyre og handlingsrom for å kunne gi innbyggerne gode tjenester tilpasset lokale forhold og utfordringer. Samlet sett var det 25 % av kommunene som anså gjeldende kommunestruktur som tilfredsstillende, mens 53 % ønsket forpliktende samarbeidsløsninger. 21 % ønsket å utrede sammenslåingsalternativet. Dette innebar at ca. 75 % av kommunene så for seg andre inndelingsalternativer eller samarbeidsmønstre i framtiden. I etterkant av prosjektet var det nærmere 40 kommuner som i løpet av våren og sommeren 2005 søkte om utredningsmidler for å vurdere konkrete sammenslåingsalternativer. Ingen av disse utredningene resulterte i kommunesammenslåinger. De sammenslåingene som er gjennomført under frivillighetslinja er gjennomført uavhengig av samarbeidsprosjektet til KS og KRD. Som grunnlag for koordineringsgruppas diskusjon om mulige framtidige modeller for kommunestrukturen, ble følgende modeller lagt til grunn: etablering av færre og større kommuner videreføring av status quo ytterligere og mer forpliktende interkommunalt samarbeid oppgavedifferensiering mellom kommunene Her er det viktig å være oppmerksom på at modellen med oppgavedifferensiering innebærer et brudd på generalistkommuneprinsippet. Dette kan også være tilfellet ved tilrettelegging av samarbeidsmodeller som innebærer omfattende overføring av makt og myndighet til samarbeidskommuner. På bakgrunn av diskusjonene i kommunene og vurderingen av aktuelle utviklingscenarier konkluderte koordineringsgruppa med følgende oppsummering: 1. "Dagens kommunestruktur vil kunne svekke prinsippet om at kommunene skal være likeverdige(generalistkommuner), dersom kommunene skal ha et større ansvar for velferdspolitikken. 2. Et utstrakt og omfattende interkommunalt samarbeid kan løse mange utfordringer, men vil samtidig kunne bidra til å svekke lokaldemokrati og kommunenes handlekraft. 3. Frivillighetslinja krever sterke insentiver dersom endring i kommunestrukturen er ønskelig." 9

11 Dagens situasjon I ettertid kan man si at alternativet med status quo er det som har blitt videreført samtidig som kommunene har fått nye oppgaver og økte krav til sine tjenester. I den forbindelse er det lagt bedre til rette for at kommunene skal kunne etablere interkommunale samarbeid. Fra kom en ny bestemmelse i kommuneloven ( 28) som gir anledning til etablering av vertskommunesamarbeid med overføring av myndighet fra en annen kommune. Dette har bl.a. åpnet for etablering av interkommunale barnevern, og det er nå registrert rundt 50 slike samarbeid. I tillegg har også den såkalte samkommunemodellen blitt lovfestet som en mer forpliktende samarbeidsform, men denne modellen er det bare et fåtall kommuner som har tatt i bruk. Det økte omfanget av kommunal selskapsorganisering og etablering av ulike former for interkommunalt samarbeid, har ytterlige bidratt til å synliggjøre de demokratiske utfordringene knyttet til slike løsninger. I den forbindelse har det vært økt fokus på utarbeidelse av eierskapsmeldinger i kommunene som grunnlag for bedre styring av selskaper og interkommunale samarbeid (Brandtzæg et al. 2009). Det har vært gjennomført et stort antall utredninger av fordeler og ulemper med konkrete kommunesammenslåinger de senere årene, men den lokale motstanden har vært stor. Spesielt er motstanden stor i mindre kommuner og kommuner som ikke vil få kommunesenteret ved en kommunesammenslåing. Årsaker som i større eller mindre grad synes å bli trukket fram for å begrunne at det ikke blir noen sammenslåing, er: usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære kulturelle forskjeller og historiske motsetninger forskjeller i forhold til økonomi og tjenestetilbud forskjeller i politiske prioriteringer forskjeller i størrelse og dermed mindre demokratisk påvirkningskraft i en større kommune svekkelse av kommunegrensens betydning som ramme for felleskap og identitet redusert nærhet til innbyggerne og mindre muligheter for å utnytte smådriftsfordeler frykt for sentralisering usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse Det er klart at mange av vurderingene knyttet til en eventuell kommunesammenslåing kan være vanskelige, og disse dreier seg bl.a. om forskjeller mellom kommunene, usikkerhet for hva en sammenslåing vil innebære og frykt for å miste noe. For de kommunene som har lykkes med frivillige sammenslåinger, viser undersøkelser at man har hatt gode og involverende prosesser som tydeliggjør utfordringene som kommunene står overfor. Samtidig har man vært tydelig på hva man ønsker å oppnå. Innbyggerdialogen er av avgjørende betydning i slike prosesser (Bolkesjø og Brandtzæg 2005). Det er faktum at frivillighetslinja har resultert i få sammenslåinger. Det interkommunale samarbeidet har økt, men det er grenser for hvor langt det er hensiktsmessig å utvikle dette før samarbeidsulempene blir for store. Flere politiske partier har gitt klart uttrykk for at det er behov for større og mer robuste kommuner, og Solberg-regjeringen har som mål å gjennomføre en kommunereform hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Regjeringen vil invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Siktemålet er at en mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune. Et ekspertutvalg er satt ned for å levere to rapporter: Den første delrapporten kom 31. mars 2014, og en sluttrapport er kom i desember Som et generelt prinsipp skal det legges til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv. 10

12 Generalistkommuner eller ulik oppgavefordeling? Generalistkommuneprinsippet Et av de bærende prinsippene i kommunereformene i Norge, har vært generalistkommuneprinsippet. Prinsippet innebærer i korthet at de lovpålagte oppgavene er like i alle kommuner, finansieringssystemet er det samme og kommuneloven angir de samme rammene for organisering og styring. Innenfor disse rammebetingelsene skal kommunene gjennom lokale prioriteringer finne fram til lokalt tilpassede løsninger av et bredt spekter av oppgaver, basert på demokratiske beslutningsprosesser. Kommunene er med andre ord generalister og ikke spesialister. Generalistkommuneprinsippet hviler også på at lokal oppgaveløsning i hovedsak skjer i regi av kommunene selv, med mulighet til supplerende løsninger gjennom interkommunalt samarbeid. Generalistkommuneprinsippet kjennetegn (Kilde: NOU 2005:6 Samspill og tillit) - Demokrati gjennom direkte valg. Kommuneloven er felles og angir de samme rammene for styringsprinsipper og organisering som skal følges i alle kommuner. Demokratisk styring gjennom direkte valg til det øverste folkevalgte organet, er et sentralt kjennetegn på dette. - Bredt oppgaveansvar. Kommunene har ansvar for flere tjenesteytende oppgaver og for utviklingsoppgaver, dvs. de har et helhetlig ansvar for lokal oppgaveløsning. Oppgavebredden anses som en viktig forutsetning for kommunens politiske rolle, gjennom den muligheten det gir til å avveie oppgaver mot hverandre, noe som også forutsetter handlefrihet til å avgjøre omfang og standard innenfor og mellom oppgaver. Detaljeringsgraden i de statlige påleggene har betydning for kommunenes mulighet til å gjøre lokale tilpasninger innenfor og på tvers av sektorer. - Enhetlig oppgavefordeling. Kommunene pålegges oppgaver i hovedsak gjennom særlovgivningen, der det i lovene ikke skilles mellom kommuner av ulik type. Alle kommunene har de samme lovpålagte oppgavene og det tas for gitt at kommunene har forutsetninger for å løse oppgavene i tråd med nasjonale mål, enten i egen kommunal regi eller gjennom samarbeid med andre. Kommunene har også frihet til å påta seg oppgaver, dersom disse ikke ved lov er lagt til andre organer. Prinsippet om enhetlig oppgavefordeling har viktige konsekvenser for hvordan nasjonale reformer i oppgavefordelingen gjennomføres. - Enhetlig finansieringssystem. Finansieringssystemet er det samme for alle kommuner. Gjennom betydelig utjevning av ressursene mellom landets kommuner, skal de i prinsippet ha likeverdige muligheter til å løse sine oppgaver. Hovedformen for finansiering skal være rammefinansiering som legger til rette for lokal frihet til å prioritere ressursbruken. - Likebehandling gjennom statlig styring. Utover en enhetlig oppgavefordeling og et enhetlig finansieringssystem er kommunene også likestilte i forhold til staten gjennom den øvrige statlige styringen. - Generalistkommunesystemet hviler også på at lokal oppgaveløsning i hovedsak skjer i regi av kommunene selv, med mulighet til supplerende løsninger gjennom interkommunalt samarbeid. Hvis store deler av kommunens oppgaveløsning forutsetter at kommunenes lovpålagte ansvar overføres til interkommunale organer, kan det stilles spørsmål ved om generalistkommunerollen oppfylles. 11

13 Differensiert oppgavefordeling Et alternativ til generalistkommunesystemet kan være et differensiert kommunesystem, der kommunenes og det regionale folkevalgte nivåets lovpålagte oppgaveportefølje varierer ut fra forskjeller i kommunenes ressursmessige forutsetninger, som folketall, geografiske kjennetegn, inntektsmuligheter mv. Differensiert oppgavefordeling kan for eksempel innebære at store bykommuner overtar nåværende fylkeskommunale og statlige oppgaver, mens små kommuner fratas lovpålagte oppgaver som da vil måtte ivaretas gjennom interkommunalt samarbeid, av mellomnivået eller av statlig forvaltning. I Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 heter det at regjeringen legger til grunn generalistkommuneprinsippet ved reformen. Samtidig åpner regjeringen opp for å vurdere prinsippet på nytt dersom resultatet av de lokale strukturprosessene blir en fortsatt svært heterogen kommunestruktur. Det heter følgende: Det er en forutsetning for overføring av nye oppgaver til kommunene at kommunene har blitt større og mer robuste. Dersom resultatet av de lokale strukturprosessene blir en svært heterogen kommunestruktur med kommuner av svært varierende størrelse, vil spørsmål om pålagt interkommunalt samarbeid og oppgavedifferensiering hvor de største kommunene kan få nye oppgaver bli aktualisert. Dette er tema som vil inngå i stortingsmeldingen om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner». I Sundvolden-erklæringen står det at: Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Det er besluttet at aktuelle departementer skal starte et arbeid med å kartlegge og vurdere nye oppgaver til mer robuste kommuner. Det tas sikte på at KMD fremmer en melding til Stortinget om arbeidet i vårsesjonen Departementet legger til grunn at arbeidet skal ta utgangspunkt i retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som ble lagt fram av Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. I tillegg legger departementet til grunn at endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Rammestyring (juridisk og økonomisk) av kommunene bør legges til grunn ved overføring av nye oppgaver til mer robuste kommuner. 12

14 2 LISTER 5 Utviklingstrekk i interkommunal tjenesteproduksjon for «Lister 5» I dette kapitlet vil det i korte trekk bli gjort rede for det interkommunale tjenestesamarbeidet i Lister. Vi starter med å gi et bilde på de demografiske utviklingstrekkene og det utfordringsbildet som blir skap på det grunnlaget. Befolkningsutvikling Befolkningsgrunnlag og sammensetning har stor innvirkning på kommunens inntekter. Som vi ser har «Lister 5» et samlet innbyggertall på per 1. januar Dette er forventet å stige til i Denne forventningen er basert på SSB sitt «mellomalternativ» for befolkningsframskrivninger. Dersom vi ser på historiske tall, har veksten i samlet befolkning steget med 4-5 prosent i «Lister 5» siden Tilsvarende vekst på landsbasis har vært omtrent 14 prosent. Forventet folketall i Lister frem til 2040 Når kommune vokser mindre enn landsgjennomsnittet over tid, så vil en «tape» relativt sett i forhold til andre kommuner. Det gjør at en kan forvente at kommunene i «Lister 5» får en mindre andel av kaka som utgjør inntektene til kommunene. Om vi ser på endring i folketallet frem til 2040 i prosent vil tallene i «Lister 5» se slik ut: Lyngdal 31 prosent Hægebostad 23 prosent Kvinesdal 17 prosent Farsund 11 prosent Flekkefjord 3 prosent Dersom SSB sine beregninger slår til passerer Farsund innbyggere i 2024 og Lyngdal innbyggere i 2032, og er dermed den nest største kommunen i Lister. Om man legger den historiske utviklingen til grunn, mener Knut Vareide (Telemarksforskning), imidlertid at tallene til SSB er for optimistiske. 13

15 Befolkningssammensetning Det er interessant å se på hvordan befolkningssammensetningen vil være i kommunene framover, for å vurdere hvordan framtidens tjenesteproduksjon må innrettes. Figuren under viser at det er forventet en svak vekst i aldergruppen 0-5 år (barnehage) og 6-19 år (skole) fram mot Veksten i aldersgruppen år (arbeidsfør alder) vil være noe høyere, og den høyeste veksten ser vi i aldersgruppene år og 80+. Figuren viser befolkningssammensetning frem mot 2040 Framtidig utfordring Figuren under viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) per innbygger 80 år og over i 2014, 2020 og 2040 samlet for de fem kommunene. Som vi ser er disse like i 2014 og 2020 på 12,0, men synker til 6,7 i En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Flere eldre som har behov for pleie- og omsorgstjenester, kombinert med mindre tilgang på arbeidskraft, er en av utfordringene i kommunesektoren fremover. Dette gjelder spesielt fra 2020 Figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder per innbygger 80 år og over Det er verdt å merke seg at kommunene i Lister, gjennom Helsenettverk Lister, har vedtatt en felles handlingsplan som i særlig grad retter seg mot dette utfordringsbildet gjennom fyrtårnsatsingen psykisk helse og rus og velferdsteknologi og telemedisin. Helsenettverk Lister handler om økt samarbeid mellom kommuner og nivå. Helsenettverk Lister er et fagnettverk hvor kommunalsjefene 14

16 for helse- og omsorgstjenestene i de seks kommunene, ledelsen ved Sørlandet sykehus HF Flekkefjord, leder av Lister brukerutvalg og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene møter. Representanter for Lund og Sokndal kommune, Sørlandets rehabiliteringssenter og Fylkesmannen i Vest-Agder deltar i nettverket som observatører. Universitetet i Agder og Hovedundervisningssykehjemmet (HSH) for Region Sør er representert gjennom oppnevnte kontaktpersoner. Anslått tjenestebehov i ulike sektorer Figuren nedenfor viser anslått fremtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere år for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Tallene er samlet for de fem kommunene. Innenfor barnehage, er det anslått at behovet vil være omtrent uendret i 2040 sammenlignet med i dag. Det samme gjelder grunnskole. Innenfor pleie og omsorg vil derimot behovet være betydelig høyere i 2040 enn på nåværende tidspunkt. Dette gjenspeiler utviklingen i framtidig befolkningsvekst og befolkningssammensetning, den største veksten vil komme i gruppene år og 80+. Hvis velferdsteknologi skal være en del av omsorgstjenestene må dette fremkomme i de kommunale planene. De kommunale planene er av varierende dato (fra 2010 til 2014). Utviklingen av velferdsteknologi har gått raskt de siste årene, dette er også synlig i planene. Noen kommuner har i tillegg egne underplaner til helse- og omsorgsplanene som også omtaler temaet på mer spesifikke områder, for eksempel i demensplaner. Her følger noen utdrag fra helse- og omsorgsplanene: Farsund kommune: Farsund har en plan som er fra I planen finner vi kommunale mål om at omsorgsteknologi og velferdsteknologi er tatt i bruk og er med på å øke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene og bidrar til trygghet for brukere og pårørende. Planen trekker frem følgende områder for satsning de første årene: Teknologiske løsninger i tjenesteytingen Innføring av PDA eller mobileløsninger i hjemmesykepleien Telemedisinske tiltak som digital sårjournal Nøkkelfri løsning 15

17 Flekkefjord kommune: Flekkefjord har en plan fra I planen kan finne lese at kommunen har som mål at kommunen: Skal legge til rette for å bistå innbyggerne i kommunen som ønsker installere teknologi i egne hjem skal ta i bruk løsninger i sykehjem og i omsorgsboliger Skal ha kompetanse på velferdsteknologi blant sine ansatte Kommunen trekker frem følgende områder for satsning de første årene: o o o o o o o Video konferanse utstyr Telemedisinske tiltak som digital sårjournal Oppfordre innbyggerne til bruk av teknologi Tråløst gjeste nettverk innen helse Nye sykehjems-alarm anlegg Utprøving av trygghetspakker Tilskuddsordninger til innbyggerne Hægebostad kommune: Jobber med planen nå, og den vil være klar innen 2015 Kvinesdal kommune: Kommunen har som mål at velferdsteknologi er i bruk i hele helse og omsorgsektoren innen Kommunen trekker frem følgende områder for satsning de første årene: Brosjyre er utarbeidet med informasjon om kontaktpersoner i kommunen og generelt om velferdsteknologi. Hilseminister gir informasjon til alle personer over 75 år ved hjemmebesøk. Helsepersonell har økt kompetanse om bruk av velferdsteknologiske løsninger. Brukere er selvstendige, og bor lengre hjemme med hjelp av teknologiske hjelpemidler. Teknologi brukes som forebyggende tiltak i folke-helsearbeid i kommunen. Bolig 2015 brukes som en kort-tidsplass, og det forskes på faktiske erfaringer ved bruk av velferds-teknologi. Lyngdal kommune: Lyngdal sin plan ble skrevet i Kommunen har også en demensplan med tiltak innen velferdsteknologi. I helse og omsorgsplanen står det at Lyngdal burde nå rette seg mer inn mot utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene i kommune og herunder: Igangsetting av prosjekt for utvikling av velferdsteknologi i samarbeid med de andre Lister kommunene 16

18 Smarthusteknologi skal legges inn i kommunale utbyggingsavtaler, samt at det skal jobbes for å legge smarthusteknologi inn i private utbygningsavtaler Kommunen trekker frem følgende områder for satsning de første årene: Velferdsteknologi generelt Roboter Telemedisin og kroppsensorer Trygghetspakke Trygghestalarm GPS-sporing Medisinautomat Smarthus Administrative verktøy I tillegg til de kommunale planene, så har Helsenettverket som sagt laget en interkommunalplan som beskriver bruk av velferdsteknologi som en ordinær del av omsorgstjenestene i kommunene. Samlet sett har helse- og omsorgssektoren i regionen et godt utgangspunkt for å bli i stand til å mestre de kommende oppgavene på en forsvarlig måte. 17

19 Formaliserte interkommunale samarbeid Regionen har over tid også utviklet andre komplementere samarbeidsstrategier. Av de formaliserte samarbeidene kan en her nevnes: Lister PPT Samarbeidet ble etablert 1. oktober 2009 og er organisert etter «vertskommunemodellen» med Farsund kommune som vertskommune. Fire av kommunene i Lister 5 deltar, Hægebostad har innenfor dette ansvarsområdet en samarbeidsavtale med Lindesnes. Formålet med etablering av Lister PPT er ifølge samarbeidsavtalen å skape en god PP-tjeneste som gir samme gode kvalitet til samtlige innbyggere i alle deltakerkommuner. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre at habilitet og rettssikkerhet ivaretas, og at tjenesten er åpen og stabil for brukerne. Arbeidet kan gjerne deles inn i fire deler: Utredning: skjer etter henvisning. Samtale med foresatte og barnehage/skole, observasjoner og/eller testing. Sakkyndig vurdering: i forbindelse med rett til spesialundervisning, rett til spesialpedagogisk hjelp før skolealder, i forbindelse med utsatt eller framskutt skolestart, for inntak på særskilte vilkår i videregående skole eller ved søknader om ulike hjelpemidler og utstyr i pedagogiske sammenhenger. Oppfølging: råd og veiledning til foresatte og ansatte i barnehage/skole. Systemarbeid: kompetanseheving i barnehage og skole. I form av ulike kurs og prosjekter Kontorsted Farsund/enkeltkommune: 17 ansatte Lister Barnevern Samarbeidet ble etablert 1. januar 2010 og er organisert etter "vertskommunemodellen" med Farsund kommune som vertskommune, og kontorer på rådhuset i Farsund. Tjenesten har også tilgjengelige kontorer i samarbeidskommunene. Lister barnevern omfatter fire av kommunene i Lister 5, Hægebostad har også i denne sammenhengen et samarbeid med Lindesnes. Formålet med barneverntjenesten er å: skape en best mulig barneverntjeneste for kommunenes innbyggere sikre en god kvalitet på tjenesten skape større fagmiljø, styrke kompetansen, sikre rettsikkerhet og gjøre tjenesten mer åpen og tilgjengelig for brukerne Generelt skal alle kommuner ha en barnevernstjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning. Eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt, råd og veiledning og avlastningstiltak i hjemmet. Kontorsted Farsund: 30 ansatte 18

20 Lister Nyskaping AS Lister Nyskaping skal bidra til vekst og utvikling i regionens næringsliv, og dekke næringslivets behov for en profesjonell tilrettelegger/støttespiller i forbindelse med nyskaping, knoppskyting og omstillinger gjennom å være: nyskapende, åpne, samarbeidsorienterte og tolerante. Hovedsatsningsområder: Industri Energi Forretningsmessig tjenesteyting Hovedaktiviteter: Drifte næringshager med inkubatoraktivitet, nettverksbygging, tilrettelegge veiledning og rådgivning sammen med kommunene, Innovasjon Norge, EVA, Forskningsrådet, Sørlandet Kompetansefond, Siva. Synliggjøre virkemiddelapparatet, kompetansemiljø og risikokapital og utnytte dette til beste for regionen. Talerør for næringslivet Vest-Agder fylkeskommune har en uttalt strategi der de to næringshagene inngår som viktige instrument for gjennomføring av utviklingsaktiviteter i sine respektive regioner. I tillegg til næringshageaktiviteter arbeides det også med andre nærliggende aktiviteter og prosjekter der de ansattes kompetanse er viktig. Kontorsted: Flekkefjord og Lyngdal, 4 ansatte Lister kompetanse AS Lister Kompetanse AS ble etablert i desember 2003, og er et redskap for å realisere kompetansemessige mål for regionen, slik disse er formulert i Listerplanen og i Strategisk Næringsplan. I vedtektene er det presisert at selskapets formål skal være knyttet til samfunnsbygging og regionutvikling. Lister Kompetanse er et verktøy for å fremme kompetanse i kommunene i Lister. Selskapets prioriteringer skal bygge på regionens egne forutsetninger, utfordringer og behov. Selskapet skal både arbeide prosjektrettet med enkelttiltak og etablere varige strukturer som kan bidra til flere og bedre kompetanseaktiviteter på sikt. Pr. januar 2015 hadde selskapet noe i overkant av 100 studenter på ulike kompetanseløp. Kontorsted Lyngdal, 1 ansatt 19

21 Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd ble stiftet 23. august 2006 og er et interkommunalt samarbeid hvor alle kommunene i Lister5 deltar. Lister Friluftsråd skal i samarbeid med medlemskommunene og fylkeskommunale og statlige organer arbeide for å ivareta og øke interesse, forståelse og muligheter for friluftsliv i Listerregionen. Dette nås gjennom fokus på følgende arbeidsområder: Lister Friluftsråd skal utvikle seg til å fungere som et kompetansesenter for friluftsliv i regionen. Lister Friluftsråd skal ha oversikt over viktige friluftsområder i regionen, og uttale seg i plan- og bygningssaker som berører disse. Lister Friluftsråd skal bidra til forvaltningsplaner for statlige sikrede områder der bl.a. hensynet til tilgjengelighet og universell utforming blir ivaretatt. Lister Friluftsråd skal ha konkrete planer for sikring av nye friluftsområder. Lister Friluftsråd skal bidra til at det er et godt tilbud av skilta og merka turveier, turstier og skiløyper i regionen. Lister Friluftsråd skal tilby skolene i regionen hjelp til tilrettelegging for "Læring i friluft". Lister Friluftsråd skal arbeide med friluftsliv i et folkehelseperspektiv og sørge for at flest mulig har et friluftstilbud. Lister Friluftsråd skal bidra til at informasjon om friluftsområder og friluftstilbud i regionen er lett tilgjengelig for allmennheten. Kontorsted Farsund, 1 ansatt Listerrådet Listerrådet skal være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene. Rådet skal ivareta regionens og kommunens interesser overfor fylke, stat og andre organer på region-, fylkesog/eller riksplan. Vedtektene til rådet ble første gang vedtatt i november Listerrådet skal: Fremme regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng Ta opp saker av felles interesse for regionen Ta initiativ til å samordne og/eller gjennomføre utvikling/planlegging og organisering som har regional karakter Fremme god markedsføring av regionen for å stimulere til næringsetablering og bosetting Arbeide for at innbyggerne, næringslivet og kulturlivet får en felles regionidentitet Stimulere til økt samarbeid mellom etater og institusjoner i regionen. Kontorsted Lyngdal, 1 ansatt. 20

22 Listerfondet Listerfondet er opprettet i et samarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune og de 6 Listerkommunene; Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. Vedtak ble gjort i Listerrådet Listerfondet er opprettet som et regionalt fond med bakgrunn i Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for regional utvikling. Tildelingskriterier skal ha lokal/regional tilpasning og bidra til utvikling på bredt grunnlag med prioritet i forhold til gjeldende tildelingskriterier. Listerfondet er et lavterskeltilbud for næringsutvikling i regionen. Tilskudd til nyskapning har prioritet. Tilskudd blir utbetalt i to terminer. Første halvpart ved oppstart og andre halvpart ved tilsendt sluttrapport eller bekreftelse på gjennomført tiltak inkl. godkjent regnskap. Listerfondet blir administrert gjennom Listerrådet. Lister pedagogiske senter Lister pedagogiske senter (LPS) er en medhjelper for skoleeier til å styrke kompetansen hos de som arbeider i skolen. Hovedfokus er å øke kompetansen til lærere og ledere i grunnskolen i Lister. Representanter fra barnehage og videregående skole blir inviter med når det er aktuelt. I fra 2014 ble LPS organisert som et formalisert interkommunalt samarbeid. Kontorsted Lyngdal - 2 ansatte Lister byggesakstilsyn Interkommunalt byggesakstilsyn starta i november Alle kommunene i Lsiter5 samarbeider om en 100 % stilling som skal drive byggesakstilsyn i hele Lister. Det ble utarbeidet årlige tilsynsplaner. I henhold til Plan- og bygningsloven 25-1 er kommuner pliktet til å gjennomføre tilsyn i byggesaker: Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn. Målsettingen for tilsynsvirksomheten er: Preventiv virkning for byggbransjen (ulovlig bygging). Økt byggkvalitet, grunnet økt bruk av kvalitetssystemer. Kontorsted Sirdal: 1 ansatt 21

23 Nullvisjonen i Lister Alle kommunene i Lister5 deltar i dette samarbeidet. Nullvisjonen gir et etisk grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet, og et grunnlag for prioritering av tiltak. Målsettingen er, gjennom holdningsskapende arbeid, å redusere antall trafikkulykker, men det vil bli lagt størst vekt på å redusere ulykker med alvorlige personskader. Nullvisjonen betyr at man skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de trafikkulykkene vi ikke klarer å forhindre. Derfor blir trafikantenes ansvar satt i fokus når det gjelder: fart bruk av rusmidler bilbelte sikring av barn i bil sykkelhjelm Kontorsted Lyngdal: 1 ansatt Interkommunalt samarbeid om skatt og arbeidsgiverkontroll Det er etablert et interkommunalt samarbeid om skatt og arbeidsgiverkontroll med Kvinesdal kommune som vertskommune. Kontoret er under etablering. DDV Det Digitale Vestre Agder er et interkommunalt IKT-samarbeid som har pågått i mer enn 10 år. Som et resultat av en omfattende strategiprosess er nå Nye DDV (DDV) med et eget driftsselskap DDV Drift, og et selskap med strategi- og bestillerfunksjon DDV Strategi, etablert fra og med Realiseringen av Nye DDV innebærer en samordning av kommunenes IKT-ressurser. Følgelig sikres en funksjonell og effektiv organisering av et moderne og slagkraftig IKT-samarbeid mellom DDVkommunene. Samarbeidet vil bidra til en mer effektiv tjenesteproduksjon og bedret offentlig service i kommunene. Alle kommunene i Lister 5 er med i dette samarbeidet, med unntak av Lyngdal. Interkommunale fagnettverk/fagsamarbeid De faglige lederne i kommunene har over tid utviklet et tett interkommunalt samarbeid. De fleste av disse nettverkene har faste møter gjennom året, men er ikke formalisert på samme måte som de som er beskrevet ovenfor. Hensikten med disse nettverkene er gjensidig læring, informasjonsutveksling, arena for fagsamarbeid og prosjektsamarbeid. Fagnettverkene har i svært mange sammenhenger vært initiativtakere til de mer formaliserte regionsamarbeidene, eks. Lister PPT og Lister Barnevern. Fagnettverkene fungerer ofte som rådgivende organ for rådmannsutvalget i Lister og tar i mange sammenhenger også på seg utredningsoppdrag, eks. felles høringssaker. 22

24 3 Hva tenker fagnettverkene og ungdommen om en ny kommune Fagnettverkene og ungdomsrådene i regionen er spurt om hva de mener om en ny felles kommune i Lister. I det følgende blir det gitt en orientering fra disse møtene. Hva mener fagnettverkene om «Lister5» Et ønske fra styringsgruppen i Lister 5, var å få en tilbakemelding fra disse fagnettverkene på hvordan de stilte seg til en eventuell storkommune. På den bakgrunnen ble det derfor arrangert en samling den 17 desember 2014 på Utsikten hotell. Foruten fagnettverkene i regionen, deltok prosjektgruppa (rådmennene) og tillitsvalgte. Innspillene kommer derfor fra et utvalg ansatte fra ulike fagområder, og er ikke ment som noe fullstendig innspill fra alle ansatte i de fem kommunene. Dagen ble organisert med en innledning fra Telemarksforsking, gruppediskusjoner og oppsummering. Deltagerne fikk utdelt forhåndsdefinerte problemstillinger om blant annet tjenesteproduksjon, interkommunalt samarbeid og kommunesammenslåing som nettverkene arbeidet med. Forsker Anja Hjelseth fra Telemarksforsking deltok på nettverkssamlingen, og det følgende er basert på hennes oppsummeringer. Deltakere I tillegg til fagnettverkene var NAV og tillitsvalgte invitert til samlingen. NAV hadde ikke anledning til å delta. Tabellen under viser hvilke kommuner som var representert i de ulike nettverkene. Fagnettverkene er i hovedsak satt sammen av de administrative lederne innen hvert fagområde. Nettverk Antall Lyngdal Farsund Kvinesdal Hægebostad Flekkefjord Prosjektgruppen (rådmenn) 4 x x x x Tillitsvalgte 3 x x x Plannettverket 4 x x x x Personalnettverket 5 x x x x x Skoleledernettverket 5 x x x x x Velferdsnettverket 6 x x x x x Barnehagenettverket 4 x x x x Kulturnettverket 3 x x x Næringssjefnettverket 5 x x x x Økonomisjefnettverket 3 x x x Figuren gir en oversikt over de regionale fagnettverkene 23

25 Kort om oppsummeringen Nedenfor viser vi innspillene knyttet til tjenesteproduksjon og interkommunalt samarbeid i en forenklet SWOT-analyse. En mer detaljert oppsummering av alle innspillene følger senere i presentasjonen. «SWOT» står for styrker, svakheter, muligheter og trusler. Det er et analyseverktøy for å kartlegge organisasjons sterke og svake sider, og identifisere eventuelle problemer og muligheter. Normalt i en SWOT-analyse skiller en mellom indre og ytre styrker og svakheter, men det er ikke gjort i det følgende. Vi sier derfor at oppsummeringen er en forenklet SWOT-analyse. Vi har her valgt å oppsummere tjenesteproduksjonen og interkommunalt samarbeid i et SWOT-diagram. Fordeler og ulemper viser til hvordan situasjonen er i dag, mens muligheter og trusler sier noe om hva som kan skje ved etablering av en «Lister 5»-kommune for henholdsvis tjenesteproduksjon og det interkommunale samarbeidet. Det områdene som er trukket mest fram av de ulike nettverkene er tatt med. Oppsummering tjenesteproduksjon utdrag Styrker (dagens tjenester): - God økonomi. Usikkerhet rundt fremtidige inntekter etter en kommunereform. - Nærhet. Både mellom den som leverer og den som mottar tjenesten, og mellom ledere og ansatte. - God tilgjengelighet for innbyggeren, kort reisevei til tjenestetilbud. - Ansatte er generalister. Kan mye og har god kompetanse innenfor breddeoppgavene. Gir interessante/attraktive jobber. Svakheter (dagens tjenester): - Sårbarhet knyttet til små fagmiljøer. Mange små enheter. - Habilitet, både hos folkevalgte og ansatte. Blir nære relasjoner til dem det skal fattes vedtak om. - Kompetanse. Er behov for økt spisskompetanse på spesialiserte oppgaver. «Generalistene» får ikke nok øvelse i enkelte oppgaver. - Rekruttering til spesialstillinger, små fagmiljø og små brøkstillinger. Muligheter (etablering av «Lister 5»): - Større fagmiljø på en del områder. Rom for spesialisering. - Bedre kvalitet og kompetanse i tjenestene. Bedre samordning og muligheter for differensiering av tjenestetilbudet. - Mer effektiv tjenesteproduksjon. - Mer strategisk kommune som ser framover og har fokus på innovasjon. Trusler (etablering av «Lister 5»): - Mindre nærhet til brukerne, og mindre fysisk tilgjengelighet. Større reiseavstander. - Større organisasjon, og lengre vei for å ta beslutninger. - Geografiske dragkamper om lokalisering av tjenester og arbeidsplasser. - Kulturkonflikter i en ny kommune, og en mislykkes med å skape en ny identitet. 24

26 Oppsummering interkommunalt samarbeid utdrag Styrker (dagens samarbeid): - Mange fagnettverk fungerer bra. Står sterkere faglig sammen. Kjenner hverandre godt, og utveksler informasjon. - Bedre kvalitet og kompetanse på tjenestene. Mer harmonisering av praksis. - Spesialisering. Kan samarbeide på tvers av kommunene for å få fulle stillinger, blant annet i kulturskolen. - Mer strategisk fokus. Svakheter (dagens samarbeid): - Redusert nærhet til brukerne og større avstander. - Styring kan være krevende med uklare ansvarslinjer og svak koordinering. - Økonomi. Kan være vanskelig med spleiselag og en har flere uformelle samarbeid som ikke har felles økonomi. - Det er etablert flere uformelle samarbeid som ikke reduserer sårbarheten for den enkelte kommune. Muligheter (etablering av «Lister 5»): - Det vil være mindre behov for interkommunalt samarbeid, og en del samarbeid kan oppløses. Man får ryddet opp i selskapsstrukturen. Samtidig kan det etableres nye samarbeid på områder som fortsatt vil kreve større befolkningsgrunnlag, som IKT. - Det blir bedre styring når det er en organisasjon, istedenfor flere. Dette gjelder på flere områder, blant annet økonomisk og politisk. Trusler (etablering av «Lister 5»): - En del interkommunale samarbeid, noen av dem velfungerende, oppløses. - Flere av dagens samarbeid har andre grenser enn «Lister 5». En kan miste gode samarbeidspartnere. Utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon Som vi har sett ovenfor pekes det på flere utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon. Et forhold er rekruttering og framtidig kamp om arbeidskraften. Spesielt innenfor pleie og omsorg vil arbeidskraftbehovet øke i Lister-regionen, samtidig som det blir færre yrkesaktive per innbygger over 80 år. Det pekes og på at en må hente ut arbeidskraftreserven en har i egne rekker ved at færre jobber deltid og flere får tilbud om 100%-stillinger. En annen problemstilling er at kommunene får stadig ny oppgaver som krever ytterligere spesialisering. Rettighetsfesting av tjenester gir også kommunene større ansvar, og kan være krevende både økonomisk og personellmessig. Man opplever at nye oppgaver ikke fullfinansieres fra staten, og det pekes spesielt på folkehelsearbeidet. Dersom «Lister 5» realiseres er de største styrkene slik deltagerne ser det at en får mer driv i utviklings- og innovasjonsarbeidet, og at en kan se større sammenhenger. I tillegg vil en få større fagmiljø som gir mindre sårbarhet, større mulighet for spesialisering og høyere kompetanse. Trusler for framtidig tjenesteproduksjon ved en etablering av «Lister 5» er spesielt at det er ulike kulturer i kommunene i dag, og en vil være avhengig av å bygge en felles kultur i en ny kommune. Det kan ta lang tid, og større avstander, kamp om lokalisering og spredt lokalisering er faktorer som kan påvirke dette. 25

27 Hva må vi vite mer om i en utredningsprosess? Mange av beslutningene som følger en kommunesammenslåing kan ha en betydelig innvirkning på arbeidsforholdene til både ledere og ansatte i kommunene. Samtlige ansatte får i praksis en ny arbeidsgiver ved en virksomhetsoverdragelse, men erfaring viser at de største endringene kan forventes å berøre ledere og administrativt ansatte i kommunene. Det var derfor naturlig å få en tilbakemelding fra nettverkene om hva de mente var viktig å få mer kunnskap om. Nedenfor følger en oppsummering: Hvilke oppgaver skal kommunene ha? Hvilke statlige føringer kommer? Hva skal det regionale nivået (fylkeskommunen) ha av oppgaver? De økonomiske konsekvensene ved en sammenslåing. Hvordan vil inntektssystemet se ut? Hvilke bindende forutsetninger må vi forholde oss til? Beskrivelse av hva vi har i dag (styrker og svakheter ved de ulike kommunene), og hva vi vil og hvor vi vil. Innenfor ulike tjenester kan kommunene ha samme mål, men har ikke kommet like langt eller løser oppgaver på ulike måter. Dette må harmonisert, utnytte det som er bra. Kan vi lage en felles Listerfortelling som er troverdig? Tydeliggjøre beslutningsprosessen, fordeling av arbeidsoppgaver og lokalisering. Lokalisering må enten avklares med en gang eller vente til etter vedtak. Lage en liste over punkter; «veien til en vellykket ny kommune» og «veien til en mislykket ny kommune». Synliggjøre gevinster og omkostninger. Hvilke konsekvenser får en sammenslåing for ansatte og innbyggere? Hva skjer om vi ikke ønsker sammenslåing? Blir det tvang eller frivillighet? Blir det mer privatisering av offentlige tjenester? Hva med pensjon? Ressursbehov i en omstillingsfase/gjennomføringsfase. Hvordan skal en organisere organisasjonen og det politiske nivået? Flere kommuner har mange alternativer må avklare hva vi skal mene noe om. Hvordan involvere de ansatte i en utredningsprosess? Prosessen frem til ny kommune etableres er nærmere regulert i inndelingslova. Det fremgår av inndelingslova 26 at det ved kommunesammenslåinger skal opprettes en fellesnemnd som skal samordne og forberede sammenslåingen. Det er viktig at fellesnemnda får de nødvendige fullmakter til å håndtere de arbeidsrettslige spørsmål som må eller bør avklares i forkant av selve sammenslåingen. Informasjon og drøfting på ulikt nivå er sentralt gjennom hele prosessen. Dette gjelder både før beslutning om sammenslåing og hvordan sammenslåingsprosessen skal gjennomføres. 26

28 På nettverkssamlingen ble dette diskutert, og nedenfor er det gjengitt hva de ansatte mente om involvering. Tidlig og tydelig informasjon, viktig at ansatte informeres og at alle får samme informasjon. Kan gjøres gjennom tillitsvalgte, infomøter, spørreskjemaer og intranett. Rådmannsnivået blir et sentralt samlingspunkt for informasjon. Flere vurderte den nåværende prosessen som politisk styrt. De ansatte må involveres. Graden av involvering vil avhenge av hva som ligger i utredningen. Saksframlegg våren 2015 blir sendt på høring til arbeidstakerorganisasjonene. Tema på møter mellom rådmann og hovedtillitsvalgt. Gitt at det blir vedtak om sammenslåing: Ansatte må involveres i henhold til hovedavtalen ved utredning av ny organisasjonsstruktur og etablering av en ny kommuneorganisasjon. Viktig at alle organisasjoner involveres, ansatte må oppleve at de blir hørt og at de har reell påvirkningskraft. Etablere «konserntillitsvalgt» Hva mener ungdommen om en ny storkommune? Et mål i dette forprosjektet var også å få en tilbakemelding fra ungdommen. Det var derfor naturlig å henvende seg til ungdomsrådene i de involverte kommunene. Prosjektleder hadde først et formøte med kontaktpersonene for ungdomsrådene for å forberede et møte, og den ble det arrangert et møte med 2 deltakere fra hvert av ungdomsrådene i Farsund, Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord på Lyngdal rådhus. Hægebostad har p.t. ikke eget ungdomsråd. I tillegg til ungdommene møtte også de kommunale kontaktpersonene. Et ungdomsråd er først og fremst etablert for at ungdom skal få uttale seg om alt som er viktig for barn og unge, og at de skal få si sin mening om politikken i kommunen. På møtet ga prosjektleder først en orientering om bakgrunnen for kommunereformen. Med dette som bakteppe, ble de utfordret til å komme med sine synspunkter på saken. Det følgende er kort referert som de innspill/spørsmål som de unge kom med i samtalen. Referent var Per Stordrange, Flekkefjord kommune. Referat fra møtet med ungdomsrådene Det er for få arbeidsplasser i hver kommune. Hvor vil nye arbeidsplasser i en ny kommune bli plassert? Dette blir et viktig spørsmål for det kommunestyret i den nye kommunen. Vil kollektivtilbudet bli bedre i en ny kommune? Og hvordan skal vår region/en ny kommune forholde seg til den store veksten som nå finner sted rundt Stavanger og Kristiansand? Avstandene mellom de ulike stedene som i dag er kommunesentre, vil jo ikke bli kortere med en ny kommune? Det er i dag for få arbeidsplasser for personer med høyere utdannelse. En stor fordel med en ny kommune er at det vil bli en kommuneadministrasjon. I dag er det jo fem større eller mindre administrasjoner som stort sett holder på med det samme arbeidet. En ny og større kommune må føre til flere attraktive arbeidsplasser. Og vil sjansene øke for utdanning på høyskole- og universitetsnivå i vår region? Vil 27

29 utviklingen medføre en befolkningsøkning rundt det nye kommunesenteret? De fleste har i dag stor nærhet til kulturtilbud som for eksempel idrettslag. Vil folk kunne ha den samme nærhet til et kulturtilbud også i framtida? Ett av de viktigste spørsmålene var nok: Hva må til for å få unge fra regionen til å flytte tilbake etter endt høyere utdanning? Og hvilke garantier har vi for flere arbeidsplasser med en større kommune? Hvis det skal være noen vits, må det merkes på mange områder at vi får et bedre tilbud. Og hva vil en større kommune føre til når det gjelder ulike studietilbud innen den videregående opplæringa? Der er en fare at det vil bli større avstand mellom administrasjonen og innbyggerne. Vil det også kunne bli ett stort og felles ungdomsråd? Blant de unge var der nok en allmenn oppfatning at man ønsket ungdomsråd i hver kommune som nå, men at det ble lagt til rette for en del felles møtepunkter. Videre ble det gitt uttrykk for at det som ungdom ikke var helt lett å tenke veldig langt framover. Mange unge er nåtidsfokusert. De unge i ungdomsrådene er derfor mest opptatt av å legge forholdene best mulig til rette i sine nærmiljø. De var veldig tydelige på at et viktig kulturtilbud som kulturskolen må bli bedre ved en større kommune. Man vil da få anledning til å ansette kulturskolelærere i hele stillinger, og dermed klare å rekruttere gode faglærere. Ungdommen var også svært tydelige på at et kulturskoletilbud ikke måtte sentraliseres, for også i en ny og større kommune vil det finnes utkantsteder. Oppsummering Som en slags oppsummering av samtalen kan følgende punkter nevnes: kommunikasjonen/kollektivtilbudet må styrkes betraktelig de unge må merke en stor og positiv forskjell det må bli lettere å finne et kulturtilbud de små og ofte smale tilbudene må ikke forsvinne, heller styrkes det må bli flere og bedre fritidshus/klubber ikke bare ett ungdomsråd i en ny kommune, men flere omtrent som nå, men med flere møtepunkter ny og moderne teknologi må utnyttes mye bedre enn i dag politikere i en ny kommune må ha god peiling på spørsmål som angår hele den nye kommunen. Dette kan bli en utfordring siden det må bli færre politikere fra hver av de nåværende kommunene. og hvordan skal vi unngå at små steder også i en ny kommune blir glemt? og ville de politiske ungdomspartiene blitt mer aktive hvis kommunen ble større? uansett størrelsen på en ny og framtidig kommune, handler det om engasjement, ikke minst blant de unge. 28

30 4 Samfunns- og næringsutvikling i Lister5 Sterkt fokus på regional utvikling i Lister Samfunnsutvikling handler om å få til en helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn. Samtidig skal man tilrettelegge for en positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. I det følgende vil det bli gjort rede for hvilke interkommunale plan- og utredningsprosesser kommunene i fellesskap har iverksatt de siste årene. Som man vil se har aktiviteten vært stor, og da særlig ut fra erkjennelse av at kommunene har et felles utfordringsbilde, både innen næringsutvikling, demografi, kommunikasjon og planlegging. Regionen fikk sin første fylkesdelsplan i 1998, og Regionråd Vest ble til Listerrådet. Fylkeskommunen tok i 1996 i samarbeid med Regionråd Vest initiativ til å utarbeide en fylkesdelsplan for regionen. Fylkeskommunen og kommunene i regionen hadde ansvaret for utarbeidelse av planen, i nært samarbeid med fylkesmannen og lokalt næringsliv. Arbeidet hadde fokus på tema: Senterstruktur Arbeidskraft, kompetanseutvikling og næringsliv Kommunikasjon Viktige fokusområder: Styrke stedsidentiteten fremstå mer enhetlig, videreutvikle eksisterende sentra, delplan for regionalt kulturarbeid, regionalt samarbeid innen avfallshåndtering, mer samarbeid for å få bedre tjenester til befolkningen, høgskoletilbudet i regionen bør styrkes, etablere prosjekt for motivering til yrkesvalg ut fra regionens næringsliv, Listerpakken var under utforming, fokus på tog og bussforbindelse, fokus på havnesamarbeid, etablere et forpliktende regionalt samarbeid innen reiseliv. Det regionale samarbeidet var på den tiden relativt dårlig utviklet, og man hadde få strukturer å forankre fokusområdene i, men visjonene var etablert. 29

31 Scenarie 2020 I juni 2006 ble Scenariet for Dalane og Lister presentert i Kvinesdal. Scenariet begynte med en beskrivelse/analyse av nåsituasjonen for regionene og grunnlaget for utviklingen i de to scenariene som ble presentert. (se ) «Scenarier er historier om framtida. De er et hjelpemiddel for å tenke langsiktig i en verden full av usikkerhet. Scenariene er fortellinger om hvordan verden og regionen vår kan utvikle seg, i vår sammenheng i et femten års perspektiv, dvs. fram mot år 2020». Det første scenariet, Korridoren 2020 er en fortelling om hva som kan skje når gode tider forfører oppmerksomheten og undergraver evnen til å mestre de dårlige. Hva hadde skjedd? Norsk økonomi hadde da utviklet seg positivt og fornyet seg fram mot Men ikke Dalane og Lister. På sett og vis hadde de sentrale beslutningsaktørene i Dalane og Lister regionen stått på stasjonen. Der hadde hver holdt på med sitt, og ikke fulgt med da toget gikk. Det andre Scenariet om Attraksjonen 2020 handlet om hva som kan skje når gode tider forvaltes med kløkt og omtanke for hva som skal følge. Vi skriver Mye har skjedd på 15 år. Dalane og Lister har forandra seg fra en fragmentert industrivarebasert bygde og småbyregion til en relativt helhetlig region med mye komptanse- og utviklingsintensiv produksjon og opplevelsesindustri. Det varierte arbeidsplasstilbudet hadde skapt et annerledes arbeidsmarked med jobbmuligheter både for praktikere og folk med høyere utdanning. Befolkningen hadde økt til Veksten bestod delvis av tilbakeflytta Dalane- og Listerfolk, delvis av langt flere med utenlands bakgrunn En gjennomgang av dette scenariet gir grunnlag for refleksjon på mange felt, ikke minst i forhold til hvor avhengig den regionale utviklingen er av utenforliggende faktorer. Interne forhold spiller imidlertid også en viktig rolle, jeg anbefaler derfor at man leser Scenario 2020 på nytt. Notatet er å finne på 30

32 Listerplanen 2006 Arbeidet med dette Scenarie 2020 skjedde parallelt med en revisjon av Listerplanen. Som en oppsummering av Listerplanen 1998 ble det sagt følgende: Gjennom planen har en fått etablert regionnavnet Lister, og en rekke viktige utfordringer og tiltak har blitt fulgt opp, aktualisert og realisert. Noen hovedpunkter er: Utvikle sentra, god arealbruk Mål for arealbruk og senterutvikling er fulgt opp i plan- og utviklingsarbeid. Arbeid i forhold til statlig omstilling og regionale tilbud. Arbeid med kulturbygg, knutepunktmuseer, regionalt friluftsråd. Arbeidskraft og næringsliv Kompetanse: Lister Kompetanse AS, vgs-ressurssenter Næring: Næringshager, bredbånd, næringssamarbeid, Listerportalen Kommunikasjon Listerpakken Innspill til fylkesdelsplan for samferdsel og transport Planen presenterer mål, strategier og tiltak innenfor følgende tema: Næring og konkurranseevne Kultur og stedskvalitet Kommunikasjon og transport Utfordringer: Å få alle aktører til å dra i samme retning for å skape et sterkt Lister med felles prioriteringer. Å frigjøre seg fra tanken om trusler og heller se muligheter. Å skape en region med høy grad av toleranse og likestilling. Å gjøre felles satsning på kunnskap til kjernen i all fremtidig utvikling. Å gjøre rivalisering til et fy-ord. 31

33 Felles Strategisk Næringsplan for Listerregionen For å bygge en region og for å løse regionale utfordringer trengs regionale institusjoner. Sentralt i strategisk næringsplan for Listerregionen er forslag om å bygge og styrke institusjoner som kan arbeide med utvikling av Lister som sin sentrale målsetting. Figuren under, Listerdiamanten, sammenfatter hovedtrekkene i strategisk næringsplan. Næringsplanen ble vedtatt i februar Om regionens ståsted kan man da lese følgende: Gjennom et sterkere fokus på regional utvikling og et tettere interkommunalt samarbeid har Lister blitt et etablert begrep i regionaliseringen på Agder. Listerrådets arbeid har bidratt til at regionen framstår som sterkere og tettere integrert enn noen gang. Realiseringen av veiforbindelsene i Listerpakken var ett av flere viktige skritt i denne prosessen. 32