Kristen folkehøgskole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristen folkehøgskole"

Transkript

1 Kristen folkehøgskole Nr , 78. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG DET TAUSE OPPRØRET Mens ungdom tidligere gjorde opprør mot samfunnet og foreldrene, går mange unge i dag løs på seg selv. SIDE 4 DET KOSTER Å VÆRE FLINK PIKE SIDE 6 SKOLEUTVIKLING Ikke bare opp til pedagogene. Som leder må man ha noen mål og tanker om det som skjer i løpet av dagen. SIDE 17 Ungdom og psykisk helse Hva er sosial angst og hvordan kan du som ansatt oppdage sosial angst? Personer med sosial angst frykter de vil si eller gjøre noe pinlig eller bli vurdert av andre. De er redde for å bli oppfattet som dumme, kjedelige, eller ikke bli likt. SIDE 8 NKF på nett - folkehogskole.no/nkf

2 side 2 // andakt, informasjon ANDAKT Olaug Sløgedal, Folkehøgskolen Sørlandet Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: nkf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelser: 6 nr. i året Redaksjonsråd HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKSUND, Holtekilen Grafisk formgiver/trykkeri Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no MARIE WILAND rådgiver skoleutvikling, marie@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, permisjon TERJE WEHUS informasjonsrådgiver, terje@ikf.no VEGARD HOLM prosjektleder UKT, vegard@ikf.no Hvem er Gud for deg? Hva er Gud for deg? Bibelen snakker mye om Gud som Far. Gud som den omsorgsfulle som elsker barnet sitt, og vet hva barnet trenger. Dessverre er det altfor mange som synes det er vanskelig å bruke begrepet far på Gud. Det vet vi som jobber i folkehøgskolen mye om. Mange assosierer ordet far med noe negativt; en som er fraværende, en som er streng, en som forlot, en som drikker, en som slår... Å se Gud som Far, ødelegger forholdet til Gud. Jeg var heldig, for min far var en god! Jeg hadde alltid en følelse av tilgjengelighet, selv om han var mye på jobb. At han var glad i meg, var jeg aldri i tvil om. Selv om han sjelden sa det, visste jeg det bare! Han viste det i sin respekt for meg, sin interesse for meg, sin omsorg for meg. Faren min var tydelig, omsorgsfull og varm. Noen ganger ble jeg sint og skuffet på han, men det endret ikke mitt forhold til han. For grunnmuren han la, var så solid, at jeg ikke var i tvil om at jeg var elsket og hadde stor egenverdi! Når Bibelen beskriver Gud som Vår Far, har det derfor vært lett for meg å bruke det bildet. Lett å forstå at Vår Far elsker meg og vil meg bare vel! Lett å forstå at Vår Far alltid er tilgjengelig, at Han er interessert i meg! At det er kjærligheten til sitt barn, meg, som er Innhold side 2 side 3 side 4 side 6 side 8 Andakt, informasjon Leder Det tause opprøret Det koster å være flink pike Ungdom og psykisk helse grunnlaget for alt Han har gjort for meg. Men en periode mistet jeg frimodigheten til å snakke om Gud som Far til elevene, for hva visste vel jeg om deres bilde av en far? Hva visste vel jeg om deres historier? Men jeg har endret syn. Jeg vil fremholde den grenseløse kjærligheten Gud vår Far viser oss, også til den som kjenner seg sviktet, alene eller farløs. Jeg vil minne om Far, som alltid har tid, som vil vise oss veien, som vil bære oss alle dager. Jeg vil fortelle om Han som har skapt oss, og som elsker hver enkelt av oss sånn som vi er. Midt i en verden der mange blir sviktet, kan vi fortelle om en Far som ikke svikter, men som er der. Med evig kjærlighet har Han elsket oss, Vår Far i Himmelen! Og det skylder vi da å fortelle? For elevene, uansett hvilken ballast de har, og hverandre, uansett hvem vi er. Alle har vi et bilde av hva en god far er, uavhengig av vår egen erfaring. Og det bildet av en god far, gir også et bilde av Gud, vår Far. Vår Far i Himmelen vet hva vi trenger! Hos Han kan vi hvile, søke råd, finne trygghet, få tilgivelse, være liten, bli båret. Bare være! Hos min Far. side 12 Statsbudsjettet side 13 Folkehøgskolen for fremtiden side 14 Bare underholdning - eller? side 17 Skoleutvikling side 20 Demokratibudstikka

3 LEDER Syke krav og forventninger? De siste ukene har det i media vært snakket mye om «generasjon prestasjon». Ungdom skal være flinke til alt! Det er in å ha toppkarakterer, du skal være god i idrett, du skal se bra ut og i tillegg være både bli, grei og hjelpsom hjemme. Bildene på at du lykkes deles hyppig i sosiale medier. Resultatet? Utbrente 16-åringer, og statistikk som viser at psykiske helseplager hos tenåringer bare øker og øker. Hva er det som går galt? Hvorfor skal man på død og liv være så «flink pike» hele tiden - uavhengig av kjønn? Jeg intervjuet Tom Tiller tidligere i høst i forbindelse med utgivelsen av «Læringskoden», og han bekrefter mye av det samme. Brevene han fikk tilsendt var i stor grad fra slitne ungdommer, som opplevde skolen og samfunnskrav som vanskelige. «Folkehøgskolen har aldri vært viktigere», sa Tiller. Jeg håper folkehøgskoleåret for mange vil representere nettopp den pustepausen man trenger fra stadig større press og samfunnskrav. En pause som gir elevene større tro på seg selv, egne verdier og ikke minst hva de står for. Vi trenger ikke flere indre stemmer som maser om forbedring og fremhever egne feil. Ei heller ungdommer som opplever at de ikke strekker til, og som gir opp. Muligheten til å bli sett som hele mennesker, ikke som resultat av prestasjoner, er uvurderlig. Fortsett å dyrk nettopp det som gjør folkehøgskolepedagogikken unik! Denne gangen låner jeg ut resten av lederplassen til ei som har kjent på presset tydeligere enn meg. Hun skriver åpent og ærlig om hvordan det er å leve med slike problemer også på en folkehøgskole. Det får stå som en intro til dette bladets tema, nemlig ungdom og psykisk helse. «Jeg føler presset hele tiden. Hvert minutt, hvert sekund. Det er hardt, og det er tøft å stå imot. Vondt å innse realiteten, og vondt å takle det hele. Å leve med en spiseforstyrrelse og sosial angst er som å leve i et fengsel. Jeg blir som en fange inne i meg selv. Jeg bestemmer selv når jeg skal gå ut av fengselet, men jeg får det ikke til. Jeg vil bli frisk, men vil ikke opp i vekt. Med spiseforstyrrelse er mestringsfølelsen veldig variabel. En mestring er at man kommer seg ned i vekt, men et tap av mestring er at man ikke klarer å spise normalt og fungere i dagliglivet. Mange tror det bare er å spise, men tvert imot. Dette handler virkelig ikke om mat i bunn og grunn. Det er en slags måte å drukne vonde tanker og følelser på. For meg betydde det veldig mye å ha en Selv bærer jeg dette smykket ganske ofte, som en påminning om at det er lov å tenke at det jeg har gjort er godt nok! helsesøster på folkehøgskolen, en jeg kunne gå å snakke med hvis det var noe. Og ikke minst at hun viste seg i felleskapet. Hadde ikke jeg hatt henne i noen fag, eller fått mulighet til å blitt kjent med henne via miljøet, hadde det vært vanskeligere for meg å oppsøke henne. Å få muligheten til å bli kjent med helsesøster på andre måter betydde mye for min del, i stedet for å bare skulle treffes en gang i uka for å snakke om det som var vanskelig. Det er vanskeligere for meg å åpne meg, hvis noen ikke kjenner meg, og jeg ikke kjenner dem. Jeg turte ikke å oppsøke helsesøster da jeg gikk på videregående. Det var fordi jeg aldri har sett vedkommende. Jeg ante ikke hvem det var, fordi vedkommende aldri viste seg i miljøet. Å ha en helsesøster på folkehøgskolen som var med på timer, turer osv. var godt. Jeg følte meg sett!» Jente 25, tidligere folkehøgskoleelev

4 side 4 // det tause opprørert Det tause opprøret Et skjult ungdomsopprør er i gang i Norge. Dessverre er det ikke de voksne som angripes. Hanne Skartveit, Politisk redaktør VG Mens ungdom tidligere gjorde opprør mot samfunnet og foreldrene, går mange unge i dag løs på seg selv. Ikke på autoritetene som omgir dem. Raseriet har en plass i et hvert ungdomsopprør. Men dagens unge sprenger ikke postkasser, henger ikke på hjørnet, lager ikke bøll. I stedet rapporteres det om stadig flere unge som sulter seg syke, skader seg selv - eller dropper ut av skolen. Dagens ungdomsopprør er en taus protest, uten talspersoner, uten sentral ledelse. Alt er redusert til individet. Her er alle hver for seg. Her ligger tragedien. Alt er mulig Denne uken ble det kjent at 43 prosent av norske elever ikke fullfører videregående skole på normert tid. 43 prosent! Det er nesten halvparten. Det ble også kjent at tre videregående skoler i Vest-Agder åpner NAV-kontor for å hjelpe elever som sliter. Målet er å hindre at disse elevene faller fullstendig ut av skolen. I den andre enden av skalaen finner vi de vellykkede, som gjør det stadig bedre - på flere og flere fronter. Noen av dem gjør det så bra at de sliter seg helt ut. Det synes som om kravene til vellykkethet er mye tøffere i dag. I min tid holdt det å utmerke seg i noe. Noen var gode i matte, noen var spreke og gode i sport, noen var veldig pene. I dag må unge mennesker være gode i alt. De må være blide og greie, positive, oppflasket på at alt er mulig. Foreldre og medier har fortalt barna at alt er mulig. Alle kan få til det de selv vil. Det er et vanskelig budskap for dem som ikke får det til, eller som ikke vet hva de skal velge. Det vi indirekte forteller de unge, er at de selv bærer ansvaret dersom de ikke lykkes. Bli lykkelig! De unge måler seg selv og hverandre mer etter hva de får til enn etter hvem de er. Det er ikke så merkelig. De har ofte vokst opp med voksne som roser barna for det de gjør, for prestasjonene. Så fin tegning! Så flink du var på fotballbanen! Så pen du er i den kjolen! ppp Det er godt ment. Det er riktig å bygge opp selvtillit. Faren er at vi ender opp med det mange kaller Generasjon prestasjon. Fra tidlig i livet måles og veies barn, både ute og hjemme. Det er mentorsamtaler og tester, helt fra skolestart. Det er hard konkurranse om skoleplasser og studieplasser. Foreldre flest har ambisjoner på vegne av barna sine, skjulte eller uttalte. Det er ikke lenger nok å få seg en jobb og brødfø en familie. Nå ønsker foreldre mest av alt at barna skal bli lykkelige. Det er litt av et krav å stille. For hva skal unge mennesker gjøre for å leve opp til det? På tide å bli sint Det er ikke noe nytt i at ungdommer tror at alle andre er mer vellykket enn dem. Men nå gnis det inn gjennom sosiale medier. Andres tilsynelatende vellykkethet blir tyngre å bære når den er så synlig. Selv på ungdomsrommet er det ikke mulig å stenge denne verden ute. Den som ikke er invitert på den kule festen, kan følge drikkingen og flørtingen gjennom bilder på Facebook og Instagram - som om de sto med nesa klistret inntil vinduet der festen foregår. Nå kan man innvende at det alltid har vært forskjell på dem som lykkes, og dem som ikke får til ting like godt. Men når vi kommer dit at nær halvparten ikke fullfører videregående skole på normert tid, og når en av fire jenter i 16-årsalderen har depressive symptomer, er det på tide å stoppe opp. Da er det på tide å ta den store voksensamtalen. Da er det på tide å bli sint. Det finnes ingen lettvinte løsninger. Noe av svaret kan ligge i hvilke krav som stilles til barn og unge, uuttalte krav som mange unge føler kommer fra dem selv,

5 ppp men som i virkeligheten kommer fra samfunnet rundt dem. Fra foreldregenerasjonen. Fra voksensamfunnet, der det er viktig å være veltrent og vellykket. Der rikdommen gjør at de som ikke har råd, føler seg enda mer utenfor fordi de andre har så mye mer enn dem. Der både suksesser og nederlag er mye mer synlige enn før. Gammelnorsk og ligninger Skolen bærer også et ansvar. Ifølge OECD-rapporten som kom denne uken, bruker Norge mer penger på utdanning enn gjennomsnittet. Men det hjelper lite, når så mange faller ut. Guttene som går på yrkesfag faller fra i størst grad. Samtidig er det dem vi snakker minst om. De er nærmest usynlige, de som har mislyktes i en skole der det ikke holder å ha sterke hender og praktisk sans. Norge trenger en godt utdannet befolkning. Men det er ikke alle som trenger å kunne tolke gammelnorske kvad, eller løse kompliserte ligninger. Vi innså det for sent. Det har kommet noen endringer etter de store reformene der alle ungdommer skulle gjennom store mengder teori, enten de ønsket å bli frisør eller lege. Men fortsatt er det åpenbart at videregående skole er laget for de skoleflinke. Unge med andre evner blir ikke ansett som like verdifulle. Resultatet er en katastrofe. For ungdommene. For oss alle. Vi følger nå en oppskrift som produserer tapere - og utslitte flinkiser. Vi skaper større forskjeller, og større spenninger. Det er på tide med et skikkelig ungdomsopprør, der vi voksne må svare for det samfunnet vi har skapt. Hanne Skartveit, Politisk redaktør VG Kommentaren sto på trykk i VG 20.september Gjengitt med tillatelse Trening og kropp Hvor mye oppmerksomhet, fokus på og normer for trening og mat avhenger selvsagt av miljøet. I aktive miljøer er det mer vanlig med en godt trent kropp enn i andre miljøer. Til tider har en tynn kropp dessverre blitt likestilt med en sunn og godt trent kropp, nå har trenden muligens dreid mot en muskuløs, men fremdeles slank kropp. At vi har fått et økt fokus på en sunn livsstil er vel og bra, bare det ikke tipper over. En uheldig kommentar fra trener, annen utøver, foreldre, et bilde på instagram eller manglende kommentar på et facebookbilde kan være nok til at en blir påvirket og endrer vaner. Målet bør være å finne aktiviteter man liker og ha et naturlig forhold til trening og mat, der inntaket samsvarer med forbruket. Selv er jeg idrettslærer på en linje der utøvere satser fullt, noe som innebærer store treningsmengder og dermed også side 5 // trening og kropp stort energiforbruk. For de som trener og konkurrerer innenfor en spesifikk idrett er ofte kroppsidealet det som er optimalt innenfor idretten, ofte har sprintere større lår enn en langdistanseløper. Trygghet er en viktig faktor for at elevene bedre skal akseptere seg selv og sin kropp. Mat er en viktig del av hverdagen, og også et sentralt «middel» for å prestere best mulig. Det presenteres mange vidunderdietter, snarveier og grønne algesmoothier. Også for idrettsutøvere bør målet være å finne et kosthold med tilstrekkelig energi med vanlig mat, det er kun de med et ekstremt forbruk som kan ha nytte av kosttilskudd. Mat er en viktig sosial trivselsbrikke i hverdagen. Idrettsmiljøer kan også tiltrekke seg mennesker som har et unaturlig forhold til mat og trening, fordi her er dette legitimt! Som idrettslærer opplever jeg at også mange utenom min egen klasse tar kontakt når de har et problematisk eller unaturlig forhold til mat. Disse utfordringene virker ofte urasjonelle, men det er viktig at de tas på alvor da de kan være svært styrende og tunge psykisk for de det gjelder. Å spise er så enkelt, men for noen allikevel det vanskeligste som finnes og er styrende for resten av livet, enten det er å unngå mat, ikke overspise eller anstrengt forhold til enkelte mattyper. Ingvild Tømta, lærer, Rønningen folkehøgskole

6 side 6 // det koster å være flink pike Det koster å være flink pike ppp Nye nasjonale tall fra Ungdata-undersøkelsen til NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, er tydelige. Generasjon prestasjon er mer enn et kallenavn på dagens ungdom. Spesielt jentene sliter med eget selvbilde, bekymringer og depresjoner som følge av opplevd press. Tekst: Marit Asheim Ungdata-rapporten for 2013 baserer seg på svar fra mer enn ungdomsskoleelever på trinn, fordelt på 150 kommuner. I tillegg har den med resultater fra omtrent ungdommer som gikk i første klasse på en videregående skole (VG1). Hovedbildet i undersøkelsen er positivt. Ungdommene karakteriseres som både veltilpasset og hjemmekjære. Omfanget av ungdomskriminalitet går ned sammenlignet med tidligere år, og det samme gjør bruk av rusmidler. Færre skulker skolen, og flere er fornøyde med foreldrene sine. På ett område derimot peker pila i motsatt retning: stadig flere ungdommer, spesielt jenter, opplever psykiske helseplager i hverdagen. Tydelig økning - Vi ser en tydelig negativ utvikling på dette området, sier Lars Roar Frøyland, rådgiver ved NOVA. Bare fra i fjor til i år er andelen jenter med depressive symptomer økt fra 15 % til 18 %. Det er relativt høye tall, sier han. Og prosentandelen øker med alderen, viser tall fra undersøkelsen. - For jentene øker prosentandelen gjennom ungdomsskolen, før den ser ut til å stabilisere seg på videregående. For guttene ligger prosentandelen på et mye lavere nivå, men den ser ut til å vokse inn i videregående, sier Frøyland. Ungdata er foreløpig bare gjennomført for elever til og med første året på videregående, men Frøyland viser til andre undersøkelser, blant annet gjennomført av Statistisk sentralbyrå, hvor de psykiske helseplagene ser ut til å avta i begynnelsen av 20-årene. - Det mest utbredte blant ungdommene er typiske stress-symptomer. Tre av ti svarer at de siste uke har opplevd å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit», eller at de «bekymret seg for mye om ting», sier Frøyland. Dette kan være nokså diffuse plager, men mange svarer at det gir utslag i søvnproblemer eller opplevd depresjon. - Over 30 % av jentene i 10.klasse oppgir i tillegg at de føler seg ensomme, sier Frøyland. Prestasjonspress og SoMe Årsakene til økningen i stress-symptomer kan være mange, og undersøkelsen har heller ikke tall som peker på noe spesifikt. Frøyland er likevel ganske tydelig på hva han tror: - Prestasjonspresset kommer tidligere i skolen nå enn for noen år tilbake. Man må gjøre det godt på ungdomsskolen dersom man skal komme inn på den videregående skolen, og det linjetilbudet, som man ønsker, sier han. Samtidig mener han nye mediekanaler og synlighet på internett representerer en ekstra stressfaktor. - Gjennom sosiale medier er alt man gjør til enhver tid synlig, både utseende, trening og hva man spiser. Det har blitt vanlig å dele det meste! Både her og i livet generelt har kropp og utseende blitt mer synlig. Det er ingen tvil om at negativt selvbilde eller negativt syn på egen kropp fører til at depressive symptomer øker, sier Frøyland.

7 Viktigere enn noen gang Det sier professor Tom Tiller om folkehøgskolene, etter arbeidet med boka «Læringskoden». I brevene han fikk tilsendt fra både nåværende og tidligere folkehøgskoleelever, var det mye som vitnet om psykiske plager forårsaket av tøffe skolekrav. - Jeg så mye ung psykisk slitasje i brevene, forårsaket av krav de hadde møtt så langt i livet. Det er ufattelig trist at vi har et samfunnsskapt skolesystem som fører til at flere unge velger å ta sitt eget liv, sier Tiller. - Desto mer gledelig var det derfor å lese om hvordan slike ungdommer opplevde å bli dratt opp igjen i lyset gjennom folkehøgskoleåret. Jeg tror folkehøgskolene er viktigere enn noen gang! Omstillingskravet til dagens ungdom er enormt stort. De har oppkava foreldre, karrierekravene har aldri vært større, samtidig som valgmulighetene heller aldri har vært flere. Det blir en uheldig kombinasjon. For å komme gjennom en slik jungel trenger man trygge voksne som kan guide. Og her spiller folkehøgskolene en viktig rolle! Det er en altfor stor jobb til at skoleslaget kan klare den alene, men flere samfunnsinstitusjoner bør se til folkehøgskolene, og lære av veiledningsjobben som gjøres her. Faktaboks NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - er en del av Høgskolen i Oslo og Akershus. Ungdata-rapporten 2013 er en oppdatering av den første nasjonale rapporten fra Ungdata, utgitt i Rapporten baserer seg på svar fra ungdomsskoleelever, og elever i VG1. Rapporten kan lastes ned i sin helhet på Helsesøster en viktig rolle! Det unike ved jobben som helsesøster, er at jeg både har avsatt tid til å være helsesøster og har undervisning i valgfag og fellesfag. Jeg er med på noen fellesturer og i miljøet på skolen på kveldstid. Setter jeg meg ned i hallen med strikkepinner, heklenål og litt garn, har jeg fort mange rundt meg. Slik blir elevene kjent med meg i flere situasjoner. Trygghet og tillit kan bygges, dørterskelen blir lavere. Samtidig blir jeg kjent i elevflokken og kan lettere fange opp elever som sliter og som selv ikke tar kontakt direkte. Som helsesøster på folkehøgskolen opplever jeg nå at det er flere som tar kontakt. Spiseforstyrrelser forekommer hvert år, likeså spørsmål rundt prevensjon og kjønnssykdommer. En del elever sliter med depresjoner, kroniske lidelser, eller traumer etter overgrep eller andre alvorlige hendelser. Noen har sosial angst, andre har store mål for seg selv og sliter i forhold til å være perfekt. Ungdommene har med seg levd liv, de har en del i bagasjen. Noen som kommer med skrubbsår eller ei flis i fingeren, var glade for at det skjedde. Da fikk de sjansen til å snakke om det som egentlig plaget dem, derfor viktig å sette av god tid. Elevene opplever det godt å komme til en fagperson og en med taushetsplikt. Jeg møter dem med åpenhet, lytter og støtter. Som fagperson kan jeg veilede dem i medisinske spørsmål og ved alvorlige tilfeller hjelpe dem videre i helsesystemet. Dersom eleven gir samtykke, involverer vi etter hvert linjelærer. Mitt fokus er hele tiden eleven og å prøve å se muligheter for veien videre. Brit Nygård Asheim, Helsesøster, Valdres folkehøgskule Psykisk helse er et veldig viktig tema i dagens samfunn, og det er stort behov blant ungdommer å ha noen de kan dele sine tanker med. Dette fikk jeg oppleve gjennom et år på folkehøgskole. For meg var det første gang jeg flyttet hjemmefra, og gledet meg veldig til skolestart. De første ukene var helt topp, det var noe som skjedde hele tiden og jeg fikk muligheten til å bli kjent med så utrolig mange flotte mennesker. Dette året skulle bli så bra tenkte jeg, og det ble det takket være tilgjengelig helsesøster. Jeg slet med spiseforstyrrelse hele folkehøgskoleåret. For meg var det utrolig godt å kunne dele mine tanker og ikke minst få hjelp til å bli frisk. Det å skjule psykiske problemer over lang tid, er ikke bra, og særlig ikke på et år på folkehøgskole som bare skal være kjekt. Jeg mener alle folkehøgskoler bør ha tilgjengelig helsesøster, ikke bare en man går til for å snakke med, men en person som er delaktig i selve skolemiljøet og har kontakt med elevene. Dette vil og gjøre at terskelen for å benytte et slikt tilbud, blir mindre. Jente 22, tidligere folkehøgskoleelev

8 KAN DU side 8 // ungdom og psykisk helse HVORDAN Foto: Frode Jørum, RKBU Midt-Norge Tekst: Ingunn Ranøyen Tenk deg at du er ferdig med videregående skole. Etter en slitsom tid på videregående der du følte at du ikke passet inn og alle syntes å takle livet bedre enn deg, bestemmer du deg for å gå et år på folkehøgskole for å være sosial og få nye venner. Men så blir det ikke slik, alt blir bare værre Det blir et slit å stå opp for å gå til timene, og ettermiddagene og kveldene når du liksom skal være sosial med de andre elevene er verst. Når læreren spør deg om noe, er du kjemperedd for å si noe dumt, rødme eller stamme. Når du skal spise sammen med de andre, kommer frykten for at du skal kaste opp maten snikende, og maten vokser i munnen på deg. Tenk, så pinlig det ville være! Alle ville se på deg. Du er sikker på at «alle» snakker om og ler av deg bak ryggen din. Som lærer ser du at denne ungdommen (som oftest er ei jente, men problemene er også relativt vanlige blant gutter) er stille og innesluttet, men du tenker at hun eller han «bare» er sjenert. I en studie vi nylig har publisert i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology fant vi at svært mange ungdommer rapporterer høye nivåer av symptomer på sosial angst. Midt på 80-tallet ble sosial angst kalt den oversette angstlidelsen selv om det er den vanligste angstlidelsen og den tredje mest vanlige psykiske lidelsen etter depresjon og alkoholmisbruk. Det siste tiåret har forskning på dette problemet økt, men sosial angst blir fortsatt i liten grad oppdaget av voksne, av helsevesen og heller ikke det psykiatriske behandlingsapparatet. I det siste har også enkelte kritisert forskningen på sosial angst for å sykeliggjøre normal sjenanse. Så er det noen forskjell på sosial angst og sjenanse? Her finner forskning at flere sjenerte enn ikkesjenerte er sosialt engstelige, men en stor andel av de sjenerte er ikke sosialt engstelige. Individer med sosial angst har derimot større problemer i dagliglivet enn sjenerte. Dette tyder på at tilstandene er relaterte, men at vi ikke kan sette noe likhetstegn mellom sosial angst og sjenanse. Hva er da sosial angst? Personer med sosial angst frykter de vil si eller gjøre noe pinlig eller bli vurdert av andre. De er redde for å bli oppfattet som dumme, kjedelige, eller ikke bli likt. Disse bekymringene kan bli så store at sosiale situasjon- l l l SOM ANSATT OP

9 side 9 // ungdom og psykisk helse er unngås eller utholdes med intenst fysisk og psykisk ubehag som skjelving, hjertebank, kvalme, svimmelhet og konstant selvkritikk. Sosial angst oppstår tidlig, hos de aller fleste sent i barneårene eller tidlig i tenårene. Lidelsen er vedvarende, selv om symptomenes alvorlighetsgrad gjerne varierer. Sosial angst er assosiert med lav livskvalitet, lav utdanning, økt arbeidsledighet, depresjon, rusproblemer og selvmord. Dette viser at det er viktig å oppdage lidelsen tidlig for å kunne iverksette behandling og redusere de negative konsekvensene. Vår studie bekreftet at sosial angst er underdiagnostisert i barne- og ungdomspsykiatrien. Vi undersøkte derfor om vi kunne finne faktorer assosiert med sosial angst fordi disse kan være lettere å oppdage. Vi fant flere faktorer relatert til sosial angst: Akademiske skolevansker (lese- og skrivevansker, problemer med å forstå hva læreren underviser) Å bli mobbet Å føle seg plaget av kviser Symptomer på spisevansker (anoreksi og bulimi) Symptomer på depresjon Siden vi fant at sosial angst er relatert til både akademiske og sosiale skoleproblemer, mener vi lærere og andre skoleansatte har en unik mulighet for å kunne oppdage sosial angst hos ungdom. Vi håper derfor at dere kan se etter og spørre om sosial angst ved mistanke om slike problemer. Personer med sosial angst innrømmer gjerne ikke vanskene før de blir spurt direkte. Det finnes svært effektiv behandling for sosial angst. Terskelen er å oppdage problemene. Kognitiv atferdsterapi er den anbefalte behandlingen. For enkelte voksne kan også psykofarmaka være nyttig. Forskning indikerer også at selvhjelp kan være hjelpsomt for å mestre sosial angst, gjerne i kombinasjon med profesjonell terapi. For eksempel kan sosial angst-grupper på internett være trygge møtesteder hvor en kan få støtte og utveksle råd og erfaringer. Vi håper med dette at dere som ansatte ved folkehøgskoler kan bidra til å se etter symptomer på sosial angst slik at flere ungdommer med disse problemene kan bli identifisert og få hjelp av de effektive behandlingstiltakene som finnes. Å ha sosial angst er vanskelig og slitsomt, men det finnes håp, og man kan bli kvitt problemene. Ingunn Ranøyen er ansatt som stipendiat ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) ved Det medisinske fakultet, NTNU. Hun har bakgrunn fra sosialpsykologi og arbeider med en doktorgrad i klinisk medisin om symptomer på depresjon, generell angst og sosial angst hos ungdom og deres foreldre. Om studien: Utvalget bestod av 694 ungdommer mellom 13 og 18 år som deltok i Helseundersøkelsen i BUP-klinikk, St. Olavs Hospital, Sør-Trøndelag og 7669 ungdommer som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. l l l l l l l SOSIAL ANGST PDAGE

10 Spiseforstyrrelser hva er det egentlig? av Linn Bæra Rådgiver og foredragsholder i ROS Rådgiving om spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse som ofte er skjult, både fordi den ikke syns på utsiden, fordi mange er redd for å snakke om det og fordi mange ikke tror de kan få hjelp. Forsking viser at mange unge i dag har et problematisk forhold til egen kropp og at de opplever n Bæra et stort press i hverdagen på å være god nok. For noen blir forsøket på å håndtere dette det som drar dem inn i destruktiv runddans der spiseforstyrrelsen fører dansen. Bare ved å ta det opp med medmenneeforstyrrelser hva er det egentlig? er og foredragsholder i ROS Rådgiving om spiseforstyrrelser De ulike diagnosene er ulike utrykk for samme kjernesymptomer og det er svært vanlig «å vandre mellom» de. Da kan man ha restriktive perioder med underspising og perioder med overspising med eller uten kompenserende adferd, som oppkast, avføringsmidler og trening. To kjernesymptom som går på tvers av diagnoser er en overopptatthet av kropp, mat og vekt og at mat for gjennomgående funksjon i forhold til håndtering av tanker, følelser og mestring av hverdag. Spiseforstyrrelser starter med et ønske om å gjøre noe godt for seg selv, ofte enten ved å få en opplevelse av mer kontroll i eget liv eller ved å endre kroppen orstyrrelser er en psykisk lidelse som ofte er skjult, både fordi den ikke syns på utsiden, fordi er redd for å snakke om det og fordi mange for ikke å nærme tror de seg kan ulike få hjelp. kroppsidealer. Forsking viser at mange dag har Spiseforstyrrelser et problematisk er noe forhold som rammer til egen kropp Men og ikke at de alle opplever som slanker et stort seg eller press har i hverdagen på både gutter og jenter, kvinner og menn. god nok. For noen blir forsøket på å håndtere en dette periode det med som mye drar trøstespisning dem inn i destruktiv Det forkommer i alle aldre, men vi ser ans der utvikler en spiseforstyrrelse. Det er ofte at spiseforstyrrelsen det er mange som har fører en debutalder dansen. sammensatte årsaker til spiseforstyrrelser, men det også en faktor som går i tenårene og som ung voksen. Derfor orstyrrelser er dette er en noe svært som viktig rammer aldersgruppe både gutter å og jenter, kvinner og menn. Det forkommer i alle men vi igjen hos de som utvikler en spiseforstyrrelse; lav selvfølelse eller et sår i være ser oppmerksom at det er mange på. som har en debutalder i tenårene og som ung voksen. Derfor er en svært Overgangen viktig aldersgruppe mellom å ha å et være problematisk forhold til dette og spiseforstyrrelser oppmerksom på. selvfølelsen. angen er mellom gildene. å ha et problematisk forhold til dette og spiseforstyrrelser er gildene. setter seg ofte i selvfølelsen og blir ikke tatt på alvor. De blir værende som åpne vonde sår. Slike sår handler ofte spiseforstyrrelsen egentlig om. Indre sår kan vi også få hjelp til «å sy» slik at de gror fint. Indre sår gror ved at du snakker med noen om hvordan du har det. Hvordan kroppen har det, hva du tenker på og hvordan du føler deg. Godt forhold til kropp, mat og vekt Kroppsmisnøye, slanking Opptatthet av kropp, mat vekt Spiseproblematikk Anstrengt forhold til kropp, mat og vekt Spiseforstyrrelser Anoreksi, bulimi, overspisningslidelse, og uspesifiserte. Øverste pil på figuren over viser til de Spiseforstyrrelser handler egentlig om gildene overgangene, og viktigheten av å forsøke å håndtere vanskelige tanker, tidlig intervensjon. Nedre pil er en pil vi te pil på figuren over viser til de gildene overgangene, følelser, opplevelser og viktigheten og utfordringer. av tidlig intervensjon. Får i ROS er svært opptatt av. Spiseforstyrpil er relser en pil er vi noe i ROS man er kan svært bli helt opptatt frisk fra. av. Spiseforstyrrelser man et stort kutt, er et noe stort man blødende kan bli sår helt frisk fra. Selv an har på armen går man automatisk til legen Selv et anstrengt om man har forhold et anstrengt til kropp, forhold mat og vekt så trenger det ikke være slik. Med hjelp kan lge nederste for å få det sydd stoppe blødningen til kropp, pil mat og og få vekt et godt så forhold trenger det til egen kropp og mat. og få det til å gro pent. Dessverre tenker ikke være slik. Med hjelp kan alle følge definere vi ikke like automatisk på å få hjelp til nederste overgangen pil og få et til godt spiseforstyrrelser forhold til egen som når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, «å sy» de indre sårene. De indre sårene og vekt kropp overskygger og mat. alt annet, og forringer livskvaliteten. som du kan få om du føler deg ensom ke diagnosene eller utenfor, sårene som kommer fra Vi kan definere er ulike overgangen utrykk for til samme spiseforstyrrelser Da kan man som ha når restriktive tanker, følelser perioder med underspising og perioder med overspising med kjernesymptomer og det er svært vanlig «å vandre de ugreie kommentarene, fra brudd» de. og konflikt med venner, familie eller ten kompenserende og adferd knyttet adferd, til mat, kropp som og oppkast, vekt avføringsmidler kjæresten. Sårene og som trening. kommer fordi vi overskygger alt annet, og forringer går forbi våre egne grenser. Disse sårene rnesymptom livskvaliteten. som går på tvers av diagnoser er en overopptatthet av kropp, mat og vekt og at r gjennomgående funksjon i forhold til håndtering av tanker, følelser og mestring av hverdag. Ved bekymring for spiseforstyrrelser eller dersom du møter en med et problematisk forhold til mat kropp og vekt er det viktig å ta tak i bekymringen. Nettopp på grunn av at alle spiseforstyrrelser starter med en overopptatthet av mat, kropp og vekt og de glidende overgangene er det viktig å ta problematikken seriøst uten at det er en spiseforstyrrelse.

11 skelig undring tidlig nok kan dette være med å føre til at ungdommen føler seg sett og en positiv bevegelse starter. Dersom det er en etablert spiseforstyrrelse er det vanlig at bekymringsmeldingen først blir avvist, la da ungdommen få tid og ta det opp på nytt. Vær tydelig på hvorfor du er bekymret uten at du definere problemet. Forsøk å finn ut av hva ungdommen opplever slik at dere sammen kan finne ut hva neste skritt er. Dersom du er usikker på hva som er rett tiltak søk støtte og kunnskap i kollega. Medgjørlige og tilsynelatende perfekte Vi er en friluftslivskole, med masse aktivitet og i stor grad svært ressurssterke elever. Det er veldig kjekt med masse trøkk i elevgruppa, men samtidig er det en utfordring for oss at mange ser ut som om de fikser alt. Det blir et sterkt press om å strekke til i alle retninger, og alle tror at alle de andre alltid er glade og at de andre har full kontroll på seg selv og omgivelsen til enhver tid. I jaget på det perfekte er det mange valg som skal tas. Frykten for å velge feil og dermed oppnå det nest mest optimale, er noe som går igjen. Det høres bagatellmessig ut, men vi opplever at små ting kan bli veldig store og ta fryktelig mye oppmerksomhet hos den enkelte. Hva skal jeg gjøre på søndag eller i side 11 // ungdom og psykisk helse Faktaboks ROS rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende interesseorganisasjon og et kompetansesenter som jobber for alle som er berørt av spiseforstyrrelser og relatert problematikk. Både for de som selv har det, for pårørende og de som møter problematikken i sin yrkeshverdag. Denne artikkelen bygger på ROS sin veileder for håndtering av spiseforstyrrelser, for lærer og helsesøstre. Ønsker du mer informasjon, råd eller å bestille veilederen, besøk oss på l l l l l l l l l l Også snakker vi om å stå for valgene vi tar. Vi prøver selvfølgelig å fange opp dem som sliter. Samtidig sier vi tydelig i fra til dem at vi ikke kan garantere at vi Jeg har jobba som husmor her på Nordfjord i sju år. Om det handler om at jeg har mer oversikt i jobben nå, eller om det er elevgruppa som endrer seg, er vanskelig å vite sikkert. Men jeg opplever at det er en økende mengde elever som har psykiske utfordringer de sliter med. Ikke nødvendigvis flere av de alvorligste diagnosene, men flere som sliter med usikkerhet, opplevd utilstrekkelighet og milde depresjoner. For våre elever gir det ofte utslag i spiseforstyrrelser, og det kan jo bli veldig alvorlig. Fokuset på kropp, trening og mat er rimelig stort. Det skrives jo en del i media om at ungdommen blir snillere og mer deprimerte, og det er gjenkjennelig for oss. neste frihelg? Skal jeg reise hjem, bli med på jakt, bare slappe av, hva skal de andre, hva går jeg glipp av, hva koster det, kunne jeg brukt de pengene på noe annet, hva er den mest perfekte dagen? sånne ting. Vi prøver å møte elevene med selv å være ærlige. Ærlige på at vi ikke fikser alt. Ærlige om våre egne liv, rett og slett. finner alle, og oppfordrer dem dermed til selv å ta kontakt om det er ting som er vanskelig. Vi har godt samarbeid med kommunepsykologen på helsestasjonen, og en del elever kommer i kontakt med henne. Yngvild Tjomsland Husmor, Nordfjord folkehøgskule

12 side 12 // Statsbudsjettet Stor elevdemonstrasjon foran Stortinget Over 3000 skuffa folkehøgskoleelever fra hele landet møtte onsdag 15.oktober opp for å protestere foran Stortinget. Kuttforslaget i statsbudsjettet engasjerer. I Regjeringens budsjettforslag er det lagt inn et kutt på nesten 35 millioner til Folkehøgskolene. Kuttet er todelt. Det foreslås å kutte studiestøtten for elevene fra 10 til 9 måneder. Dette utgjør et kutt på 12 millioner. I tillegg kuttes støtten til folkehøgskolene med 22,7 millioner kroner. Forslaget har fått våre elever til å se rødt. Over har de siste dagene protestert gjennom facebooksiden «Nei til kutt i folkehøgskolen», Kunnskapsdepartementet har mottatt over 200 frustrerte mailer, og onsdag 15. oktober demonstrerte over 3000 elever fra 30 skoler foran Stortinget. Både KrF og Venstre lovet å kjempe imot kuttforslaget når de snart skal inn i forhandlinger. Folkehøgskolene burde være en del av Regjeringens satsing på utdanning. Vi i KrF er imot et slikt kuttforslag, sa Anders Tyvand i sin appell. Jeg skal rett inn og kjempe for folkehøgskolene, lovte Iselin Nybø fra Venstre. Også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV holdt appeller under markeringen, og alle var de enige om at kuttforslaget var både urimelig og uheldig. Dette må være den livligste demonstrasjonen utenfor Stortinget på lenge, sa Audun Lysbakken. ppp

13 ppp FOLKEHØGSKOLEN FOR FREMTIDEN Aksjonsforskning side 13 // folkehøgskole for fremtiden og Bærekraft av Internasjonal sekretær, Kristine Morton Folkehøgskolene har inngått et samarbeid om å styrke læring og engasjement for en bærekraftig hverdag med Fremtiden i våre hender og professor Tom Tiller. Bergesensstiftelsen bidrar med økonomisk støtte. Skolene oppfordres til å tenke på bærekraft i undervisning og drift. Målet er at skolene skal sende ut unge engasjerte ambassadører for bærekraftige samfunn tuftet på miljø, rettferdighet og folkestyre. For mange skoler er det allerede en integrert del av hverdagen å tenke bærekraft som omfatter alt fra økonomisk rettferdighet til økologisk bærekraft og demokrati. Ønsket er at samtlige skoler etter hvert skal ha dette på agendaen. Sund, Elverum, Sørlandet og Hurdal verk er med i en pilotfase, erfaringene disse skolene gjør seg vil legge grunnlag for hvordan andre skoler kan implementere dette i skolehverdagen. Tom Tiller, professor i pedagogikk, er vitenskapelig leder for egenforskningen. Formålet med aksjonsforskning er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning av forskningsområdet. Målet er å bidra til å finne løsninger på menneskers praktiske problemer i en virkelig situasjon. Skolene forsker i egen hverdag, og dette vil bidra til en større bevissthet om hvordan skolene som institusjon kan bidra til en mer bærekraftig verden. Hurdal verk 7.okt var det oppstart på Hurdal verk. Tom Tiller engasjerte elevene med sine historier omkring læring og forskning. Elevene tok utfordringene med å løse utfordringer vi møter omkring bærekraft på strak arm. Det var spennende samtaler og fremtidsvisjonære tanker som ble utformet i løpet av dagen på Hurdal. Regjeringen med sjokkbestemmelse. Kjøttprisen tredobles. Elevene ble utfordret på å lage fiktive På bildet: Jhon Sukuvara, Sondre Bø og Robert Koroma avissider, og man kunne blant annet lese om regjeringens sjokkbestemmelse om å tredoble kjøttprisen. «På tide at vi i Frp og Høyre også slår et slag for miljøet», sier statsminister Erna Solberg. Elevene fremmet forslag om å levere tilbake søppel/emballasje til produsentene, slik at produsentene må ta affære. Ideen om evighetsbatteri, en motor som går på Co2 og slipper ut oksygen, pelsindustrien går konkurs og demonstrasjoner blir satt i gang mot det unødvendig store forbruket man ser i dagens samfunn. En oppfordring går også ut til samtlige skoler om å veie restsøppel - for så å sette inn tiltak for økt redusering av søppel og resirkulering og deretter veie restsøppel på slutten av året/perioden. Tall kan meldes inn til Internasjonal Sekretær og det vil vanke heder og ære til vinnerskolen.

14 side 14 // bare underholding - eller? BARE UNDERHOLDNING - ELLER? - Et forskningsprosjekt på vegne av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Populærkulturen har for mange blitt stedet for refleksjon og bearbeidelse av virkelighetens store spørsmål. 1 Sitatet fra religionssosiologen Tomas Axelson og teologen Ola Sigurdson utfordrer. Mange kjenner til sentrale trekk ved aktuell samtids- og populærkultur, men få er opptatt av å se under overflaten på hva som egentlig formidles av verdier og holdninger. Altså spor av livssyn. Hvorfor skal vi bry oss om tv-seriene, filmene og musikken? Hvorfor være opptatt av det ungdom ser og hører på? Det er jo bare underholdning eller? Ved å se nærmere på en populær tv-serie som går på norsk tv kan en gi noen svar på dette. Jeg har gjort en analyse av tv-serien The Big Bang Theory, med fokus på livssynsperspektiv og formidling. Dette er en svært populær situasjonskomedie som figurer på toppen av seerlistene, både i USA og Europa (inkludert Norge). Hva formidles egentlig av verdier og holdninger i denne tv-serien? Hvilke underliggende livssynsperspektiv synes å prege handlingen? Og hvordan kan vi som kristne forholde oss til dette på en bevisst og reflektert måte? Dette er noe av det analysen søker å gi svar på. Utgangspunktet for analysen er erkjennelsen av at ingen formidling er nøytral, ei heller medieformidlingen i populærkulturen. Dermed kan en ikke omtale noe som bare underholdning. Som forfatter Philip Pullman sier det: «All stories teach, whether the storyteller intends them to or not. They teach the world we create. They teach the morality we live by. They teach it much more effectively than moral precepts and instructions.»2. De populærkulturelle tekstene i vår postmoderne samtid formidler altså noe dypere til mennesker som ser på, lytter til eller leser dem. De formidler spor av verdier og holdninger; ulike syn på rett og galt, godt og vondt, hva som gir mening og hensikt i livet. Med andre ord spor av livssyn. Spor av livssyn Hvordan finner vi så disse spor av livssyn? Selve fremgangsmåten er gjort med utgangspunkt i et analyseverktøy, som er utviklet for å identifisere spor av livssyn i ulike slags tekster, da særlig populærkulturelle tekster. Fokuset for analysen ligger på et livssynsmessig nivå, hvor hensikten er å avdekke verdier, holdninger og oppfatninger som formidles gjennom handlingen, og som igjen er knyttet til underliggende spor av livssyn. Analyseverktøyets praktiske tilnærmingsmåte består av tre faser: Kartlegging av den observerbare livspraksisen Identifisering av ulike livssynselement Kartlegging av mulige linjer og forbindelser til livssynstradisjoner og trender. Når analyseverktøyet blir anvendt inn mot ungdomsmedier er det relevant å bruke en inndeling i analysen som også er aktuell og relevant for nettopp denne mottakergruppen; ungdommer. Analyseverktøyet bygger på teologen David Howells teori om hvordan unge mennesker danner sine livssyn4. Han mener livssynsdanningen skjer ut fra fire fokusområder, fra innerst til ytterst; forholdet til seg selv, til andre/sine likesinnede, til verden og til det bortenfor. Analysen av The Big Bang Theory benytter disse fokusområdene for inndeling av analysen, hvor de to første punktene kobles sammen. Hva formidles så i tv-serien The Big Bang Theory? - I forhold til seg selv og sine Når det gjelder forholdet til seg selv og sine, synes status koblet til opplevelsen av egenverdi å stå sentralt i The Big Bang Theory, noe som særlig er koblet til rollefigurenes profesjon som forskere innenfor naturvitenskap. Romantisk Situasjonskomedien The Big Bang Theory er bygget opp rundt hovedrollefigurene Sheldon, Leonard, Howard og Raj, som alle er forskere innenfor naturvitenskap. De er super-intellektuelle og utgjør en skikkelig nerdegjeng - i tillegg til at de er relativt handicappede når det kommer til sosial intelligens og mellommenneskelig kommunikasjon. De nerdete og intellektuelle hovedrollefigurene har sin humoristiske motsetning i den pene og populær Penny. Amy og Bernadette har også sentrale roller i tv-serien. kjærlighet og sex er også sentrale temaer, hvor hovedvekten synes å være at det skal skape gode følelser og opplevelser - for meg. Det er tilfredsstillelsen av egne ønsker og behov som står i sentrum. Videre vektlegges viktigheten av vennerelasjonene, hvor vennene fremstår nærmest som en familie. Verdier som nærhet, omsorg, tillit og tilhørighet står sentralt. Underliggende dette punktet om forholdet til seg selv og sine, synes det å ligge et ønske om aksept og anerkjennelse for den en er. Her formidler tv-serien noe om betydningen av selvforståelse og selvverd ja, om forståelse av egen identitet.

15 Funnene knyttet til forholdet til seg selv og sine, synes å kunne kobles til flere ulike livssynsperspektiv. Individualisme synes å stå sentralt, i tillegg til fokus på nytelse og det gode liv. Dette gjelder både for vennerelasjonene og synet på kjærlighet, og kan knyttes til det postmoderne livssyn. Nærliggende her finner vi også synet på sex, som i tillegg til å være preget av hedonisme og det postmoderne livssyn, synes å begrunnes ut fra et naturalistisk livssyn, med fokus på tilfredsstillelse av naturlige behov. Betydningen av gode (venne)relasjoner vektlegges sterkt, og synes å være et uttrykk for et sekulærhumanistisk livssyn. Eksistensialisme er også representert her, gjennom et fokus på å kunne skape seg selv og sitt image gjennom sine valg. - I forhold til autoriteter og samfunn Forholdet til autoriteter og samfunn synes å være preget av skepsis. Kanskje har dette sammenheng med rollefigurenes negative personlige erfaringer med autoriteter, særlig representert ved foreldrene. Rollefigurene gir uttrykk for et behov for å være sin egen autoritet, noe som avslører en tydelig individualisme og til dels egoisme. Det finnes imidlertid èn kilde til autoritet som anerkjennes som felles referansepunkt og kilde til sannhet, nemlig naturvitenskap. Naturvitenskap er et gjennomgående aspekt i hele tv-serien, for eksempel i rollefigurenes yrkeskarrierer, sentrale deler av handlingen og dialogen, og temasangen. Hverken forholdet til autoriteter eller Ingvild Thu Kro fikk tildeling av stipendmidler fra Norges Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) til prosjektet «Bare underholdning eller?» våren Prosjektet ble avsluttet august Første del av prosjektet var å gjennomføre en livssynsanalyse av en populær tv-serie som går på norsk tv. Valget falt på situasjonskomedien The Big Bang Theory (sesong 6). Analysen danner det teoretiske grunnlaget for prosjektet som helhet. Del to av prosjektet var å utvikle praktiske ressurser til bruk inn i folkehøgskolene. Hun har utviklet tre ressurser av ulik karakter og til bruk i ulike sammenhenger: Aktualiseringer: Her finnes en samling korte aktualiseringer fra The Big Bang Theory, til bruk i ulike sammenhenger, f.eks. til undervisning og utenomfaglig formidling, som ordfor-dagen eller utgangspunkt for andakt. Opplegg for filmkveld: I denne ressursen er hensikten å gi elevene en smakebit på det å se under overflaten på et populærkulturelt produkt, med utgangspunkt i en episode av The Big Bang Theory. Opplegget kommer med samtalespørsmål. Undervisningsopplegg: Denne ressursen har som mål å gi en innføring i et fullverdig analyseverktøy av filmmediet, med særlig fokus på livssynsperspektivet. Her kan læreren gi det teoretiske grunnlaget for de andre mer praktiske ressursene. samfunn synes å være blant de mest dominerende temaene i The Big Bang Theory. Når det gjelder synet på samfunn generelt, lever rollefigurene tilsynelatende i sin egen verden, og synes lite interessert i samfunnet utenfor. Funnene knyttet til forholdet til autoriteter og samfunn synes å peke i retning av en sterk individualisme og et postmoderne livssyn. I tillegg synes naturalismen å være representert, for eksempel knyttet til det som synes å være en oppfatning om den sterkestes rett og det som kommuniseres som en autoritet med positivt fortegn, nemlig naturvitenskapen. - I forhold til det bortenfor Når det gjelder forholdet til fremtiden og det religiøse, synes rollefigurene å ha et noe ambivalent forhold til begge deler. Fremtiden synes først og fremst å være fjern. Fokuset til rollefigurene er på tiden her og nå, og på å skape sin egen mening og lykke. Det religiøse aktualiseres noe mer enn synet på fremtiden. Den dominerende oppfatningen synes å være en nedvurdering av tradisjonell religion. I stedet synes naturvitenskapen å fylle rollen som sentral kilde til sannhet i tv-serien. Naturvitenskapen får dermed en rolle som funksjonell religiøsitet, i form av forankring av tillit og mening. Når det gjelder livssynsperspektiver knyttet til forholdet til det bortenfor, synes synet på fremtiden å være knyttet til et postmoderne livssyn, med fokus på å leve livet her og nå. I tillegg synes det eksistensialistiske livssynet å være representert, hvor rollefigurene gjennom sine personlige valg må skape sin egen lykke og mening i livet. Forholdet til det religiøse synes i hovedsak å være preget av en konfliktforståelse mellom religion og naturvitenskap, hvor naturvitenskapen fremstilles som kilde til begrunnet tillit, mens religion presenteres nærmest som blind tro. Underliggende finner vi her et tydelig naturalistisk livssyn. - Underliggende tema for hele tv-serien: Identitet Underveis i analysen ble det etter hvert tydelig at tv-serien som helhet preges av et sentralt tema; nemlig identitet. Den underliggende motivasjonen for svært mye av det rollefigurene i The Big Bang Theory er opptatt og de spor av livssyn som kommer frem i analysen, synes nemlig å være et behov for anerkjennelse og bekreftelse av ens person og verdi ens identitet. Hva så? Tendensene vi finner i forhold til verdier og holdninger i The Big Bang Theory,

16 side 16 // bare underholding - eller? IU minner om Internasjonalt seminar nov! Påmelding på IU sine nettsider. finner vi igjen blant mange mennesker i vår moderne, vestlige kultur. Det er nok også en vesentlig grunn til at The Big Bang Theory spiller på nettopp de sentrale temaene den gjør og hvorfor den er så populær. De underliggende temaene resonnerer med noe i oss. Dagens ungdommer kjenner på mange av de samme utfordringene som rollefigurene i The Big Bang Theory; spørsmål om kjærlighet og sex, forholdet til seg selv og sine, identitet, osv. Spørsmålet blir da; hvilke svar får de i populærkulturen? Og hvilke svar ønsker vi som kristne å gi? Som formidlere av kristen tro i møte med ungdom, kan vi ta utgangspunkt i den virkeligheten de unge lever i, og det mediemylderet som omgir dem. Ved å lytte til svarene som gis i populærkulturen kan vi knytte an til disse i vår egen formidling av kristen tro og dermed skape bro mellom de unges livsverden og det kristne budskapet. Ingvild Thu Kro, høgskolelektor NLA Mediehøgskolen Gimlekollen Fra styret i NKF av Tor Grønvik Styre for et nytt århundre Årsmøtet på Danvik folkehøgskole i begynnelsen av juni sto i hundreårsjubileets tegn. Etter valget tar et nytt styre fatt på første etappe av de neste hundre årene. Men det er god kontinuitet. Styreleder Edgar Fredriksen, rektor på Høgtun folkehøgskole, ble gjenvalgt som leder for to år. Hilde Maria Nicolaisen, lærer på Sunnmøre folkehøgskule, ble gjenvalgt for to år som styremedlem. Olaug Græsli Sløgedal og Henning Iversen, lærere på henholdsvis Folkehøgskolen Sørlandet og Nordhordland folkehøgskule, ble valgt for to år i fjor. Kjetil Rydland, økonomi- og administrasjonsleder på Hurdal Verk folkehøgskole, ble valgt inn i styret for to år, men har møtt fast i styret i ett år som første vara. Ny første vara ble internatleder Øystein Bruland fra Sunnfjord folkehøgskule. Julie Odland Skare, lærer på Molde folkehøgskole, er andre varamedlem til det nye styret. Skoleutviklingsarbeidet er fortsatt en hovedsak Da NKF ble startet for hundre år siden, var et hovedtema behovet for kompetanseutvikling og faglig kvalitet i skolene. Det nye styret hadde sist første møte 18. og 19. september, og en av hovedsakene var nettopp skoleutviklingsarbeidet! Samarbeidet med relevante fagmiljøer og institusjoner skal utvikles videre. Samtidig understreker styret at utviklingskompetanse og læringsfokus på den enkelte skole er et hovedmål. Det nye skoleutviklingsutvalget får fem medlemmer. Tre skal utpekes av styret i NKF og to av IKF. I tillegg kommer rådgiver for skoleutvikling, Marie Wiland, som leder av utvalget. Kristen Folkehøgskole Styret oppnevnte også et utvalg for å utrede framtidige løsninger for medlemsbladet Kristen Folkehøgskole. Medier og kommunikasjonskanaler er i rask endring. NKF kommuniserer nå med medlemmer og skoler via nettsiden og med jevnlige elektroniske nyhetsbrev. Hvilken rolle kan et trykt blad ha i den samlede kommunikasjonen NKF og IKF trenger? Utvalget skal også ta kontakt med Folkehøgskoleforbundet for å vurdere mulighetene for å etablere et felles blad/tidsskrift for folkehøgskolen, mens den rene medlemskommunikasjonen ivaretas av andre kanaler. Det er enighet mellom organisasjonene om å utrede dette. Øystein Bruland, Internatleder på Sunnfjord folkehøgskule, er valgt inn i styret i NKF som første vara. ppp

17 SKOLEUTVIKLING - ikke bare opp til pedagogene jeg var ganske ung. Og som 25-åring begynte jeg som husmor i folkehøyskolen. - Hvorfor ville du bli leder? - Tidlig i yrkeskarrieren opplevde jeg ledere som ikke respekterte oss arbeidere. Sånn, tenkte jeg, behandler man hverandre ikke. Det er ofte de små opplevelsene som gjør at en kan få store tanker og som er med på å prege en senere. Jeg hadde lyst til å være med å jobbe for gode vilkår for kjøkkenpersonalet. Videre ønsket jeg å sette fokus på ernæring og for god kvalitet på maten på skolen. Det at vi som personal jobber som et team der det er mulig, synes jeg er viktig. Folkehøyskolen er en flott plass å jobbe på fordi vi er så mange forskjellige typer mennesker som jobber sammen. Og det er ikke unaturlig at det er ulike interesser i personalet. Like forskjellige som personer, er også meninger, forteller Sollaug. Selv som pensjonist stiller Marit Vassend opp på kjøkkenet. Hun har alltid vært en trofast medarbeider, sier Sollaug, og er ikke vanskelig å be når vi trenger hjelp Vi er inne i det store jubileumsåret. Med Grunnlovsjubileum, 150-årsjubileum for folkehøgskolen i Norge og 100-årsjubileum for NKF. Det er et år for å se de lange linjene og en påminnelse om at alle vi som arbeider i den kristne folkehøgskolen er med i en sammenheng som er større enn oss selv. To sentrale medarbeidere har denne sommeren gitt stafettpinnen videre. av Arild Bøe Som leder må man ha noen mål og tanker om det som skjer i løpet av dagen. Og i tillegg håper jeg at jeg klarer å ha noen langsiktige tanker om det jeg gjør. Dette sier Sollaug Klevstad, kjøkken- og internatleder på Sagavoll folkehøyskole i Telemark. Skolen ligger vakkert til i utkanten av eplebygda Gvarv, like ved Bøelva, som snor seg gjennom Bø og Sauherad kommune, fra Seljordvannet til Norsjø. Her i indre Telemark har Lofoten-jenta slått seg ned på en liten idyllisk gård med ppp mange dyr. Men det er som internatleder i folkehøyskolen hun har sitt daglige arbeid. Gården er rekreasjon. - Jeg hadde tanker om det å lede fra Alltid noen å snakke med - Jobben er allsidig har jeg skjønt..? - Den er som den gamle husmorjobben, et veldig allsidig arbeid. Det innebærer blant annet ansvar og oppfølging av elever i internatet. De skal fordeles på rom, noen ønsker av og til å bytte rom. Det er stell av de som er eller blir syke. Jeg er også leder for kjøkken- og rengjøringspersonale. Innkjøp av inventar og utstyr er også mitt ansvar. Av andre oppgaver må jeg holde orden på møbler, blomster og gardiner. I tillegg innebærer jobben min øvrig administrasjon og noe undervisning. - Du har også sosialpedagogisk arbeid? - Kontakten med elevene er kanskje det viktigste. Det er viktig at vi ser elevene og er med å lage trygge rammer, slik at de kan vokse og utvikle seg. Sollaug forteller at på Sagavoll og i folkehøyskolen forøvrig finnes det mange ulike arenaer å møte elevene, også den enkelte. - Noen er planlagt, andre er tilfeldige,

18 side 18 // skoleutvikling - Hva synes du er viktig for elevene å lære? - Folkehøyskolen er en allsidig læringsinstitusjon. Først og fremst er viktig å ha et godt faglig undervisningstilbud. Som internatleder ønsker jeg at elevene skal lære om tradisjon, kultur, miljø, helse og ernæring. Vi skal vite om tradisjonene i området der vi bor. Tradisjoner som har med kultur, høytider og fest å gjøre. Dette er viktige bidrag inn i en skolehverdag, men også ellers i livet. Sist på 1980-tallet innførte jeg en vegetardag i uka. Dette holder jeg på med også i dag, og det er på en måte et lite bidrag i miljødebatten. - Å møte ungdom i dag er litt annerledes enn tidligere? - Vi vokser opp i en individualistisk verden med oss selv i sentrum. Så vi må stadig tenke ut hva vi vil holde fast på? Folkehøyskolen skal selvfølgelig gjenspeile samfunnet som vi lever i, men samtidig holde på våre gamle tradisjoner. Jeg vet når jeg er lykkeligst: I samvær med andre. I fellesskapet. - Hva gjør du når du blir sliten og trøtt? - Vi er et godt sammensveiset personale. ppp Jeg kan sette meg ned sammen med mine kollegaer med en kopp kaffe og en hyggelig prat, dette opplever jeg som godt i travle dager. Humor og latter er en viktig del av hverdagen. En ting jeg har gjort hele veien i mitt yrkesaktive liv er påfyll med ny kunnskap, både gjennom kursing og videreutdanning. Dette gir meg ny inspirasjon. Jeg er uendelig nysgjerrig, og har behov for å oppjustere meg, sier Sollaug, både personlig og i jobb. Da ser jeg alltid nye muligheter. Det å være aktiv og ha et liv utenom jobben opplever jeg som positivt i en travel folkehøyskolehverdag. Elevene tar mye ansvar. De er omsorgsfulle, hjelpsomme og gode å snakke med, sier Sollaug. Her er hun på kjøkkenet sammen med Arild Madshaven fra Grimstad, som er sminket til en forestilling senere på dagen. sier hun. Blant annet er ordningen med etasjelærer en av de planlagte ordningene. Det gir mulighet til at elevene kan komme med sine problemer og bekymringer sammen med medelever og en voksenperson. Her kan elevene lære noe om det levde og erfarte liv. Å møte mennesker som har erfart ulike ting i livet, kan være med på å skape nye dimensjoner i ens eget liv. En annen uformell arena er der elevene deltar i skolens praktiske arbeid. Når de har kjøkkentjeneste oppfordrer jeg kjøkkenpersonale til å ta kontakt og prate med dem. Folkehøyskolen er god på å lage de rom der elevene kan få være seg selv og kjenne på hvem de er. De blir sett på mange måter. Alltid noen man kan snakke med, alltid noen man kan være trygg sammen med. I hverdagen synes jeg også at vaktmesterne og kontorpersonalet er tilstede for elevene og ser den enkelte. Skoleutviklingsutvalget - Du har i en tid vært med i skoleutviklingsutvalget. Hva er din rolle der? Utvalget er jo ledet av pedagogisk konsulent. - Jeg knytter ikke bare skoleutvikling opp til pedagogene. Jeg håper at pedagogene utvikler seg, og at de utvikler faget sitt, som i alle andre fagfelt. I folkehøyskolen snakker vi om internatskole med læring for hele mennesket. Både det å leve i lag og ha undervisning, inkluderer forskjellige profesjoner som må delta for å skape god skoleutvikling. På samme måte som det må være god kvalitet på undervisningen, må det også være god kvalitet på de timene utenom undervisning. Kvalifiserte personer i alle ledd av folkehøyskolen er utrolig viktig, da vi skal være gode forbilder for mange forskjellige unge mennesker. De videregående skolene er blitt mer og mer teoretiske. På samme tid har folkehøyskolene blitt mer opplevelsesbasert. Jeg mener at det er viktig med både teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap. Derfor tenker jeg at det er

19 side 19 // skoleutvikling viktig med skoleutvikling som setter fag på agendaen. Skjæringspunkt - Jeg har også oppdaget hvor forskjellig skolene tenker om det kristne livet i folkehøyskolen, forteller Sollaug videre. - Nå har vi fått dette på dagsordenen. Jeg er meget glad for at UKT-prosjektet - som handler om ungdom, kultur og tro - har kommet i gang. Egentlig hadde jeg ønsket meg at miljøprofilen vår også hadde blitt enda tydeligere. Vi som jobber med ungdom bør være bevisste på hvordan vi tar ansvar for og forvaltning av dette fantastiske skaperverket. Jeg er opptatt av etikk. Vi er ansvarlige for miljøet, og for å lære opp unge mennesker til å bli samfunnsengasjerte borgere. Er det bærekraftig det vi driver med? Er vi på rett vei? Jeg tror at vi skal stoppe opp litt. Miljøet er et av de tingene vi må stoppe opp for. - Hva bør NKF jobbe med? - Jeg synes måten NKF er organisert på er en utfordring. Den ideelle delen av organisasjonen er jeg veldig glad for, både i forhold oppjusteringer ved det å ha folkehøyskole, kurs, miljø og internasjonalt arbeid. Det er viktig at noen har dette på dagsorden. På den andre siden synes jeg det er litt vanskelig å forholde meg til fagforeningen, både som leder og som arbeidstaker. Det NKF bør jobbe med alt som styrker fellesskapet blant personalet. Samtidig kan NKF se etter flere muligheter når det gjelder fagforeninger. Og som jeg nevnte ovenfor finnes det mange muligheter til å jobbe videre med miljø- og forvaltningsansvar. - Miljøsak er viktig for deg? - Folkehøyskolen ligger i skjæringspunktet mellom frykten for mistrivsel og aktivt samfunnsengasjement. Kampen om elevene gjør at vi overgår hverandre med «kule» opplegg og dyre reiser. Jeg er ikke sikker på at det er det elevene ønsker. Vi har et fantastisk land. Rike tradisjoner, spennende kultur og vakker natur. Det er mange eksotiske steder i Norge. For noen muligheter! Sier Sollaug med et smil. - Jeg tror det er vanskelig å skape miljøengasjement ved den måten vi driver på i dag. I skoleutviklingsutvalget drøftet vi boken «Reisens pedagogikk» som ble utgitt av NKF nylig. Her er det mange gode tanker. Det etiske var med som et element i dette, og skapte etiske refleksjoner rundt det vi gjør i vår daglige drift. Alle vi som jobber i folkehøyskolen ønsker å se en helhet med alle aktivitetene våre. Jeg synes det er flott at fler og fler folkehøyskoler bruker mer av vårt eget land til reiser og opplevelser. Sollaug har stor omsorg for både elever og ansatte, sier Marit Vassend som nettopp har tatt ferske brød ut av bakerovnen. er en blanding der som for meg er litt problematisk. Ved denne organiseringen kan det oppstå interessekonflikter. Vaktmestrene, pedagoger, kjøkkenpersonell og ledere kan ha forskjellige interesser. Jeg opplever det også som vanskelig at Utdanningsforbundet skal ivareta alles interesser. Men så kommer man på landsmøtet. En flott møteplass for alle profesjoner - der er vi ett. Her er ingen deling av profesjoner, det er felleskapet som gir styrke. - Hva mener du er et godt folkehøyskoleår? - Noe av det jeg mener er et godt folkehøyskoleår er når jeg ser at elevene har opplevd mestring. Det at de sier at de har opplevd å blitt sett for den de er og at de ser andre, er noe jeg setter stor pris på. Et år på folkehøyskole kan gi erfaring i forhold til å bidra til et fellesskap, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et godt år for meg er når elevene vet at personalet er der for dem og ønsker å fremme læring, både faglig, åndelig og sosialt.

20 stemte ned Brygga-prosjektet. komplekset med to meter i forhold til de opprinnelige planene. rådet til, sa Vigdis Haldorsen. Gikk i mot egen partigruppe Vil bli mer attraktivt Stiklestad Eiendom mener ellers Den viktigste politikeren for at utbyggingen slett ikke vil øde- motstanderne av planene var li- legge allmenhetens tilgang til kevel utvilsomt Trine Reitan Kulturnyheter området. Tvert i mot på mener de at (Ap), som rek veldig tydelig uttrykte ke og sin motstand mot planene på tross av majoriteten i Arbeiderpartiet sitt standpunkt. Hovedargumentet mitt er at Hagabakkan ikke blir det samme rad nye offentlige parkeringsplasser og det å legge elvepromenaden inntil elva på nedsiden av Poltergeist snarere vil gjøre området til enda bedre turområde. med dette komplekset foran. Vi 20 Sør-Trøndelag Tirsdag 09. september 2014 kultur som er plukket ut til «The hit» på NRK. Artisten dukker opp i programmet som vises fredag kveld. Poplåten «You» har han skrevet sammen med Silje Sandanger. Dette var én av 42 låter, blant totalt 3.000, som ble sendt inn til NRKs nye storsatsing. Sangen ble deretter B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Siste skive fra graven Vi Bolyst håper å bygge det kommer mye må bevare folk. Hagabakkan som en Kanskje I selve møtet kommer talte komitéleder noen av grønn våre lunge tid-meligere for utbyggingen. elever fra Skaun, Orkdal lelsene som og kom inn var negati- flott utsikt, Joachim Nielsen ville fylt 50 år i går, hvis han fortsatt Ove Morten Haugan (Ap) varmt mente hun. At alle høringsutta- hadde vært blant oss, og i forbindelse med jubileet ble samleboksen «STOPP! (Siste skive fra graven)» utgitt, omegn Det er også mye bra å si om ve, syntes hun også sier noe om samt at boka «Gutta På veien med Jokke & Valentinerne» av May-Irene Aasen ble utgitt på nytt. ut med den skissen de har lagt Brygga 1, og det ser veldig fint folkemeningene Ståle Sugustad om prosjektet. fram for elvepromenaden, mente Flere klemmer Haugan. Han trakk også fram at Etter vedtaket innrømmer Nils Mer feiring av grunnloven Norges folkehøgskoler det må være et pluss for bolyst å Petter Strand at han ga Trine fylle et svært attraktivt område Reitan en god klem etter behandlingen. med folk. Demokrati-budstikke feirer 150 år Senterpartiet uttrykte derimot Jeg sa at hun skal få en enda skepsis mot planene. De foreslo større klem senere, smiler Det er 150 år siden den første Tidligere stortingsrepresentant Hans først å utsette saken, men da det Strand, som sammen med Svenn folkehøgskolen ble startet i Norge. Jubileet markeres med flere Olav Tungesvik, som også har bak seg 32 forslaget falt, gikk de i mot planene. blir kveldens hovedtaler under demokra- Wiseth ikke helt turde å ta jubelen på forskudd, siden det både i år i skolestyret for norske folkehøgskoler, på vei til verdalingene arrangement rundt om i landet Vi mener det beste hadde tiarrangementet. møtet og etterpå hersket en viss utover høsten. Deretter blir det underholdning i vært å vente til den nye sentrumsplanen er klar, og bruke taket faktisk er endelig. Men det Bakketun folkehøgskole er utfordret til å gjennomføre et Sylvie A. SkADberg sikk. Tidligere rektor Kjell Erfjord blir tvil om saksgangen, og om ved- Ny FilM: Kulturavdelingen vil gjøre noe ekstra når den nye Sabeltann-filmen skal vises på kino. form av blant annet elevinnslag og mu- politikere og administrasjon til å er det altså. underviser på Minsaas åpent arrangement om demokrati/grunnlov når de har buds- kaffe og kaker, legger Eivind eikeli Hiorth sylvie@dalane-tidende.no n kveldens neste taler. Det blir også gratis se på hva vi skal bruke dette omnegative syn på saken, konstatelom folkehøgskolene denne høsnelse en grunnleggende viktig i Norge, deltar vi i en budstikkestafett tet. Dette feires med Demokratibudstik- Plass. tikka i hus. På denne måten skaper budstikkene 75 demokratiar- lagt sin feiring til torsdag 25. september. Budstikkas neste stopp er Agder folke- Lundheim folkehøgskole på Moi har til. REDAKSJON redaksjon@verdalingen.no rangementer rundt om i hele Da blir det et åpent «Bli kjent med skolen»-arrangement på Lundetun. høgskole. Det er 150 år siden den første Norge de neste ukene. folkehøgskolen ble startet i Norge. Dette feires med «Demokra- Dannelse Budstikke på vei DemokratibuDstikka rbauset I forbindelse med folkehøgskolenes Det er 150 år siden Sagatun, som den tibudstikka» som vandrer mel- Fortsatt er demokratisk dan- 150-årsjubileum, samt grunnlovsjubileet første folkehøgskolen i Norge, ble star- tiv til å sende planene ut på høringrer Farstad. ten. dimensjon i folkehøgskolen. Når kalt Demokratibudstikka. Budstikka går ka som vandrer mellom folkehøgskolene denne høsten. Så blir saken i dag plutselig Nå kommer den til Bakketun vi i år også feirer 200 år for fra skole til skole, og torsdag ettermiddag nedstemt. Vi er forbauset, og Vurderer fremtidig folkehøgskole. grunnloven er temaet for feiringen derfor blitt «grip demokra- utformingen av det unge demokratiet i kommer den til oss fra Jæren folkehøgskole, forteller Eivind Eikli Hiorth, lærer kehøgskolene avgjørende innflytelse på I andre halvdel av 1800-tallet fikk fol- synes det er lite forutsigbart, sier bygging Førstkommende lørdag, den ved skolen. daglig leder i Stiklestad Eiendom, Brynjar Farstad til Verdali- stilling til hva de vil gjøre vi- sin undervisning til Verdal sent- å forstå og benytte det, sier rek- i sammenlignende politikk ved universi- Stiklestad Eiendom har ikke tatt 20. september, vil skolen flytte tiet» med den doble betydningen Norge, hevder Frank Aarebrot, professor Fra Stortinget tetet i Bergen. ngen.no. dere, om de eventuelt vil fremme rum og Minsaas Plass, hvor alle tor Erling Helland ved Bakketun Folkehøgskolejubileet er godkjent som Fortsatt er demokratisk dannelse Han mener komiteen i det nye reguleringsforslag. inviteres til et åpent program STARTET I SOMMER: Stortingspresident Olemic Thommessen sto under av grunnlovens 200-årsjubileum. folkehøgskolen. Når Norge i år feirer Folkehøgskole. del av den offisielle stortingsmarkeringen en grunnleggende viktig dimensjon i minste burde ha tatt opp og Dette må vi diskutere med med fokus på temaet demokrati. stemt over alternative løsninger administrasjonen i kommunen, NeSTeN SOM i london: Arendalsuka «Billy Elliot» i august skal for den offisielle starten, til Egersund og derved den første par», med I Sven år er Nordin det 150 og år Nils siden Vogt, Sagatun i slutten av utfordres til å sette sammen et demokra- feiringen ved folkehøgskolene blitt «Grip TeATerbeSØk: 150 årsriksteatret viser «Litt av et Hver skole som mottar budstikka, 200 år for grunnloven, er temaet for som eksempelvis redusering av sier Brynjar Farstad, som imidlertid ikke helt vet hva han skal folkehøgskole på Hamar som To jubileum overføres direkte fra London kulturhus. høyden eller utnyttelsen av arealetleum faller sammen med Grunn- Folkehøgskolens 150 års jubi- etappen av Demokratibudstikka. november. tiarrangement. Vi inviterer alle som har demokratiet». Foto: Marte Fougner Hjort. lyst til å komme til Lundetun for å bli litt Et av prosjektene under «Grip demokratiet» er Demokratibudstikka. Fem mo- Elever og ansatte ved Fredly folkehøgskole gleder seg til å feire grunnlovsjubileum. Foran fra venstre: Inspektør Ståle Sugustad, Kevin Almeida, Linn Myrvold, Astrid Skavlan, tro Julie etter at komité plan og samfunn Olav altså ga klare signaler om at lovens har 200-års hatt her jubileum, i kulturavdelingen. og Enkelt og greit Vi ønsker åpnet å dørene. gi ekstra Siden oppmerksomhet kom det til Vi har lyst til å vise fram noe av alt det vi derne, elektroniske demokratibudstikker første folkehøgskole i Norge Det er en kreativ lunsj, som vi flere ganger noe med, sier Reianes Spangen. ekstra godt kjent med skolen og elevene. Tholfsen, Kristoffer Landa, Karoline Dale Bogstad, Emil Schrøder, Ragnhild Nervold, Fredrik Sværd, Martin Aune og Håvard Kvalvik. Foran: Anders Vår oppfattelse Christoffersen av planene og rektor er Tre Arntsen. jubileumsfeiringer på en uke at de skal åpne opp arealet og tilføre allmenheten en ny, utvidet ligbygging, og planene ved ring av tanker begge og samtidig ideer. som Dette det er for het alle for kulturinteres- å skrive sin mening er håndplukket og I andre fra halvdel vår side, av og 1800-tallet det er filmer vi arealet kan tilrettelegges for bo- «Demokratibudstikka» går det på vi er samles en fei- for å være kreative, dele kvalitetsfilmer mange som vi selv kan gå flere. god for. De holder på med, smiler Hiorth. skal i september og oktober gå mellom alle landets 75 folkehøgskoler. Hver folkehøgskole utfordres til å gjennomføre elvepromenade, samt nye offentlige parkeringsplasser i området. mig ble vedtatt sendt ut på høkeopplysningsansvar. Det skal være uformelt. Demokratibudstikka Vi åpner dette for er Det fem vil innflytelse som regel være på utformingen nyere filmer av som vil Hiorth håper på liv og røre i sentrum når grunnlov når de har budstikka i hus. første gangs behandling enstem- også peker serte, på sier skoleslagets kulturhuslederen. fol- andre ting. ønsker at fikk folk folkehøgskolene skal se, fortsetter avgjørende Sjøen. Festkveld et åpent arrangement om demokrati og Men vi må innse at Poltergeist, ring. Programmet allmennheten vil inneholde fordi vi elevframføringer, appeller, som nå i i september distriktet, og oktober Eldre filmer kan forekomme, for eksem- ankommer Moi med toget torsdag etter- mener moderne det er elektroniske viktig å bli budstikker bli plukket det ut. unge demokratiet i Norge, representanter fra Jæren folkehøgskole Demokratibudstikka ankommer Lundheim folkehøgskole på Moi torsdag 25. kjent med de kulturinteresserte Svein I. Larsen, Svenn Wiseth hevder Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk september. Da inviteres det samme fortsetter Sjøen. pel noen som vi ikke har hatt mulighet for å ta middag. og de øvrige naboene i området demokrati-quiz for hele familien, demokrati-vegg Kvalitetsfilm med på mulig- mandager høgskoler. Hver folkehøgskole Planen ved er også universitetet at det skal i Bergen. settes av tid til en overleveres til oss. Jeg tror de har planer Lundetun. går mellom alle landets 75 folke- inn tidligere, sier Sjøen. De har med seg budstikka som skal kveld til «Bli kjent med skolen»-fest på har vært flinke til å fremme sitt Les mer på Verdalingen.no Den siste kulturnyheten damene på kulturkontoret kan presentere, er konseptet «Kvali- deler tanker om det de har sett. «Kvalitetsfilm han. kaffedrøs etter filmen, hvor folk blir kjent og om å stelle i stand litt «spetakkel», smiler tetskino på en mandag». på en mandag» er de første tre gangene satt Det er noe vi har tenkt på lenge at vi ville opp til den siste mandagen i hver måned. starte med. Mandag er gjerne den kjedeligste dagen i uka for mange. Det ønsker at vi å gjøre 20 Lørdag 13. september 2014 Trønderbladet Kulturhuset går inn i Sentrumsforening en Fredly folkehøgskole feirer grunnlovsjubileet, seg Yvonne Heggem. Hun har tidligere vunnet både drømmestipend og ungdommens tahitipris. selv og alle folkehøgskolene i Norge i løpet av et på en stor operaoppsetning i I november skal hun være med Kristiansund, så her skal det nok par dager. ikke stå på sangstemmen. JAN ARE MELGÅRD I tillegg skal professor Steinar jan.are.melgard@avisa-st.no Supphellen skal fremføre et kåseri. I kveld inviterer Fredly folkehøgskole hele bygda på åpen Fellesmarkering festkveld, for å feire grunnlovens 200-årsjubileum, at det er pålagt å markere grunnlovsjubi- Alle folkehøgskolene i landet er 150 år siden den første folkehøgskolen i Norge ble startet og kvelden er altså Fredlys egen leet. den tidligere nevnte fest- at Fredly fyller 115 år i år. markering. Vi håper det kommer mye I tillegg er det lagt opp til at folk. Kanskje kommer noen av alle skolene skal delta i å frakte våre tidligere elever fra Skaun, budstikker fra skole til skole. Orkdal og omegn også, sier inspektør Ståle Sugustad ved Fre- Norge deltar på budstikkeva- Alle de 78 folkehøgskolene i dly folkehøgskole. ndringa. Vi har ansvar for første etappe for denne budstikka og Sang og underholdning skal frakte den til Torshus folkehøgskole, sier Sugustad. Rektor Olav Arntsen og inspektør Ståle Sugustad viser frem budstikka. Her blir det både musikk-innslag, kåseri, ordførerbesøk og holdes en stor grunnlovsmarkering, hvor de fleste folkehøgskores budstikka til en annen klasse, skolen og ned til sjøen. Der leve- underholdning fra elever, stipendiater og lærere. Til syvende og sist, skal alle bulene vil være representert. som skal stå på vannski nedover Vannski på fjorden En av de som skal synge for dstikkene ankomme Hamar, Torsdag etter lunsj starter vi. fjorden. Videre fraktes stikka forsamlingen er elev Hege hvor det den 1. november skal Da skal den ene klassen løpe fra både med kajakk og på sykkel. Når vi kommer frem til Torshus folkehøgskole, tar elevene deres over stikka for å frakte den videre til Høgtun folkehøgskole. U2, The Rolling Stones og The Pogues. Gunvaldsen Johansen, som bor på Ålgård, er kanskje best kjent som artisten Alien Ken. Han har tidligere vært med i band som Skelektons, DizHarmony, Motch Circus og K[nine]. kunne bruke sentrumsgavekort under arrangementer i regi av kulturhuset. lent Kari Reianes Spangen. folk blir mer observante, sier kulturkonsu- Folk i byen vil også i større grad legge Når handelsnæringen har helsprø dager merke til når Folkehøgskole store filmnyheter kommer. er Vi en i sentrum, fin mellomting må også vi finne på av noe helsprøtt, å bo hjemme og ønsker at det skal gjennomsyre hele byen smiler Reianes Spangen. JUbileUMSFeST: Alle som har lyst, er velkomne til Lundetun når Lundheim folkehøgskole torsdag kveld inviterer til festlig markering av norske folkehøgskolers 150-års- når det skjer flytte noe spennende hjemmefra. hos oss, slik at Her skjer mange modningsprosesser. jubileum, sier Eivind Eikli Hiorth, lærer ved skolen. Foto: Sylvie A. SkAdberg Et folkelig år på Rødde Norge rundt med Demokratibudstikka Demokratibudstikka er fem moderne elektroniske Demokrati-Budstikker som i september og oktober går mellom alle landets 75 folkehøgskoler. Hver folkehøgskole er utfordret til å gjennomføre et åpent arrangement om demokrati/grunnlov når de har budstikka i hus. På denne måten skaper budstikkene 75 demokratiarrangementer rundt om i hele Norge i høst. Det er fantastisk å se hvordan Demokratibudstikka også skaper en «stafett» i landets lokal- og regionalaviser! Kreative elever, lærere og ikke minst gode programposter har ført til flott omtale av folkehøgskolene. Bare de første to ukene var det 36 ulike presseoppslag. I tillegg til arrangementene på de ulike skolene, har budstikkene fått være med på kreative overleveringer mellom skolene. Vi leser om alt fra seiling, padling, fjellturer, dans, haiking, robåter og jogging. Flere av presseklippene ligger også ute på nettsiden til NKF. Demokratibudstikka ble åpnet av Stortingspresident Olemic Thommessen under Arendalsuka, og avsluttes under jubileumsfesten på Hamar 1. november. ORDEN: Sebastian Vittersø (19) fra Larvik deler rom med en elev på freestylelinja i blokka Nordblåst, og tre skjermer er hendig å ha når en går på 3d animasjon. Hver tiende 19-åring tar ett år på folkehøgskole, og 102 av dem har valgt Rødde folkehøgskole i Melhus. Iår feirer folkehøgskolebevegelsen 150 år, og det skjer blant annet med at folkehøgskoleelever bringer en stafettpinne rundt om i landet. Onsdag kom stafettpinnen til Melhus fra Selbu etter at elever og en lærer fra Peder Morset folkehøgskole kom padlende nedover Gaula til ei elveør i Melhus sentrum. Markering Der ble den tatt imot av elever ved Trøndertun folkehøgskole som vartet opp med ei danseforestilling, og i går jogget elever med stafettpinnen til Rødde folkehøgskole som også ligger i Melhus. I dag lørdag markerer elevene folkehøgskolejubileet og 200-årsjubileet til Grunnloven ved å invitere folket til demokrativandring langs pilegrimsleia i Vassfjellet. Starten er på Kvål, og på turen blir det stopp ved Evenstjønna der pilegrimmer mente det var helbredende vann. Underveis holder misjonær Hjalmar Hugdal appell om misjonens betydning for demokratiutvikling og samfunnsbygging. 1. november holder skolen åpen dag. Fra 1920 Nettopp misjonen var bakgrunn for at Rødde folkehøgskole ble grunnlagt i Rektor Kåre Rein forteller at Norsk Luthersk Misjonssamband eier skolen. Kristne verdier har vært viktig hele tida. Misjonsforeningene gikk sammen om å etablere skolen, sier Rein. Selv startet han som lærer i friluftsliv ved skolen i 1996, og før han ble rektor i august i fjor, var han i to år inspektørvikar og så ett år som avdelingsleder ved Sørborgen skole. Det beste året Jeg har veldig tro på det vi gjør, og folkehøgskole har stor betydning for ungdommene. De beskriver det som det beste året i livet deres. Folkehøgskole er en fin mellomting av å bo hjemme og flytte hjemmefra. Her skjer mange modningsprosesser. Når en tenker seg om, har en jo tid i livet til ett år på folkehøgskole, sier Rein. Rein peker på at det er mange forventninger til dagens ungdom. De kan oppleve mye stress, og press om å være vellykket. Her kan vi møte deres behov på en annen måte, og vi kan gi dem utfordringer på hva de vil bygge livet sitt på videre. Ungdom i dag er engasjerte, høflige og ordentlige, og de har stort potensial, sier Rein. Hver skoledag på Rødde starter med ord for dagen, og da hentes tema fra Bibelen eller annet fra verdensbildet. I tillegg har skolen kristne samlinger, og disse er frivillig for elevene. Da samles elevene i kafeen i kjelleren. Folkehøgskolene har vært med på utvikling av demokratiet på linje med foreninger, idrettsbevegelsen og partiene, og ble etablert etter at den danske pedagogen og teologen Nikolai Fredrik Severin Grundtvig mente at samtalen mellom elev og lærer var en del av lære- og modningsprosessen. Den første folkehøgskolen kom i Danmark i 1844 og i Norge i Fellestrekk er at skolene ikke har slutteksamen, ikke karakter, at elevene bor på internat og et fokus på selvutvikling. I Norge er det 78 folkehøgskole hvorav to i Melhus. Den ene er kristen og den andre (Trøndertun) er frilynt. Rødde folkehøgskole ble plassert landlig, og planen var å drive landbruksskole. Dette ble det ingenting av. I stedet ble skolen drevet som ungdomsskole fram til 1972, og gikk deretter over til å bli hetende Rødde folkehøgskole. De kristne ungdomsskolene fikk da navnet folkehøgskole på linje med de frilynte folkehøgskolene. Da hadde det offentlige tatt over begrepet ungdomsskole som det obligatoriske trinn. Skolen var fram til denne

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdommer i Verdal kommune Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Ungdata junior Meløy kommune

Ungdata junior Meløy kommune Ungdata junior Meløy kommune Rapporten er utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Nord Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata Ungdatasenteret Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet storbyuniversitetet

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv «Generasjon Prestasjon» JobbAktiv «Frivillighetskonferansen» Gardermoen den 30 oktober 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 «Foreldre skal ikke lære barn å

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

Kropps- og prestasjonspress. Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem

Kropps- og prestasjonspress. Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem Kropps- og prestasjonspress Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem Hvem er vi? Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem Foto: Kari-Anne Toth, Cappelen Damm Foto: Privat Kari Løvendahl Mogstad KROPPSPRESS

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Bekymret og tiltaksløs?

Bekymret og tiltaksløs? 1 Bekymret og tiltaksløs? Om foreldre og ungdoms alkoholvaner. Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015. Tallene i dette faktaarket er

Detaljer

Det er blitt skamfullt å være normal

Det er blitt skamfullt å være normal Aktuelt FORUNDERLIG FORSKNING 19.10.2015 Det er blitt skamfullt å være normal Skamfølelse kan hjelpe oss å følge de sosiale spillereglene. Men nå skammer vi oss for å være vanlige også. SKAMFULLT: Mange

Detaljer