RØEDSTØA VEL NYTT VA-ANLEGG

Transkript

1 RØEDSTØA VEL RØEDSTØA VEL NYTT VA-ANLEGG NOTAT VURDERING AV LØSNINGSPRINSIPPER 11. APRIL 2016

2 Side 2 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING NOEN DEFINISJONER OG FORKLARINGER Hva innebærer kommunal standard? Kommunal overtagelse Litt om pumpeløsninger/pumpesystemer Selvfall Grunne grøfter FORENKLEDE/RIMELIGERE LØSNINGER GENERELT INNGREP I NATUREN Stikkledninger Samleledninger Hovedledninger TEKNISKE LØSNINGER, HELÅRSLØSNING, ALTERNATIVER Generelt Grunne isolerte løsninger kontra frostfri dybde Alt. 1: Dype hovedledninger og dype samleledninger Alt. 2: Dype hovedledninger og grunne samleledninger Alt. 3: Grunne hovedledninger og grunne fellesledninger Forenklet hovedpumpestasjon for spillvann SOMMERLØSNINGER, ALTERNATIVER Generelt Sikring mot frost for grunne sommerledninger Alt. 4: Grunne hovedledninger, grunne samleledninger og mye pumping Alt. 5: «Halvgrunne» hovedledninger og samleledninger, og minst mulig pumping Forenklet for hovedpumpestasjon for spillvann OPPSUMMERING KOSTNADER Kostnadsnivå helårsløsninger Kostnadsnivå sommerløsninger VEDLEGG... 15

3 Side 3 av 15 1 INNLEDNING Røedstøa vel har igangsatt vurdering av muligheter for nytt vann og avløpssystem i vellet. I den forbindelse ble det utarbeidet en rapport datert Denne rapporten tok for seg følgende forhold: Tekniske løsninger, traseer, alternativer Forhold til nabovellene Eiendomsforhold/forhold til grunneier Forhold til myndigheter Gjennomføring av prosjektet Drift av ferdig anlegg Kostnader Rapporten omhandlet i hovedsak en teknisk løsning med en standart som ville medført lang levetid, lave driftskostnader og mulighet for kommunal overtagelse (dvs. alt videre ansvar for drift og vedlikehold vil kunne bli overtatt av Hurum kommune). Videre ville en slik løsning medføre at anlegget kunne benyttes som helårsløsning, om ønskelig. Det var også inkludert komplett opparbeidelse av kabelanlegg for strøm og eventuelt bredbånd, hvilket ville medført at alle stolper og luftlinjer i feltet kunne bli nedlagt. En slik fullverdig løsning ble ansett som den totalt sett mest gunstige og framtidsrettede løsningen for vellet, og dets medlemmer, med hensyn til tekniske forhold, drift, vedlikehold, levetid og eiendomsverdi. Denne løsningen ble derfor valgt som grunnlag for den innledende rapporten. Rapporten konkluderte med en anleggskostnad, inkl. gjennomføringskostnad på ca ,- per hytte, fram til eiendomsgrensen, dersom alle hytteeiere deltok (ca. 107 stk.). I denne prisen var det inkludert en god sikkerhetsmargin (ca. 20%) slik at kostnadsanslaget burde kunne anses som en maksimum pris. (Dersom denne løsningen hadde blitt vedtatt gjennomført ville det ha startet en mere detaljert prosess der man vil sett på om det kunne spares noe når man studerer løsningene nærmere i detalj. F.eks. vurdert om to eller flere hytteeiere kunne gått sammen om «vinn/vinnløsninger» som totalt sett ville medført reduserte kostnader, også for fellesskapet) I markedet anses ovenfor nevnte pris for å ligge på et normalt nivå for å få installert et komplett vann og avløpssystem. Nevnte sum er imidlertid mye penger for mange hytteeier, og det er derfor, naturlig nok, kommet ønsker om å vurdere rimeligere løsningsalternativer. Dette notatet er derfor utarbeidet for å belyse alternative løsninger og tilhørende fordeler og ulemper noe nærmere. Dette er imidlertid et forholdsvis komplisert teknisk tema og notatet kan derfor ikke gå inn i alle varianter, kombinasjoner og detaljer i forbindelse med de forskjellige løsninger. Men det vil kunne gi en øket innsikt i problemstillingene til de som ønsker et bedre beslutningsgrunnlag for valg av løsning. Et viktig forhold i forbindelse med eventuell bygging av nytt VA-anlegg er at det vil være store fordeler å samordne dette med nytt nettverk for strøm. Dette vil strømleverandøren være med på å finansiere i og med at oppgradering av store deler av det gamle systemet vil være nødvendig. Strømleverandøren har informert om at det må legges nye traseer for høyspent i feltet uansett om det blir nytt VA-anlegg eller ikke. Videre i notatet er det derfor forutsatt at alle løsningsalternativer blir koordinert med nytt kabelanlegg. Eksakte krav til avstand mellom VA-anlegg og strømførende kabler/høyspent er imidlertid ikke endelig avklart.

4 Side 4 av 15 2 NOEN DEFINISJONER OG FORKLARINGER 2.1 Hva innebærer kommunal standard? Norske kommuner bygger stort sett sine anlegg iht. såkalt «kommunal standard». Kommunal standard på et ledningsanlegg innebærer generelt at det bygges på en slik måte at følgende krav blir tilfredsstilt: Lang levetid ( år, eventuelt 50 + for enkeltelementer) Lett å drifte og vedlikeholde Lave driftskostnader En viktig konsekvens av disse kravene er blant annet at anlegget skal bygges frostfritt, dvs. at det generelt skal ligge under frostfri dybde (noen unntak kan eventuelt aksepteres forutsatt at tilstrekkelig isolasjon blir utført) Dette medfører mindre drifts og vedlikeholdsproblemer i forbindelse med frysing og frostskader, samt at levetiden på anlegget økes. 2.2 Kommunal overtagelse Skal et VA-anlegg bygget av private og overtas av kommunen må anlegget være bygget iht. kommunens krav. Kommunene har egne tekniske normer som spesifiserer kravene nærmere. Det er imidlertid ingen automatikk i at kommunen overtar. Dette må det søkes om og det må dokumenteres at anlegget tilfredsstiller gjeldende krav. En overtagelse vil normalt ikke kunne skje før anlegget er ferdig bygget og godkjent. (Det har imidlertid, i den senere tid, hendt at grunne anlegg er blitt overtatt, under visse forutsetninger, av visse kommuner, men det er ikke kommet signaler om at dette vil kunne være aktuelt i Hurum kommune. Det forutsettes derfor, i dette notatet, at Hurum kommune fortsatt vil ha et tradisjonelt syn på dette). Den åpenbare fordelen med kommunal overtagelse av anlegget er at alt framtidig ansvar for drift og vedlikehold overtas av kommunen. Vellet vil bli frigjort for ansvar for drift og vedlikehold og velmedlemmene slipper løpende årlige kostnader for dette. Omfanget av vellets ansvar, størrelsen på årlige kostnader og risikoen for større uforutsette kostnader vil avhenge av løsningen som velges for VA-anlegget. Aktuelle modeller for kommunal overtagelse: 1. Kommunal overtagelse av hele anlegget, inkl. samleledninger, (stikkledninger overtas ikke av kommunen uansett løsning) som forutsatt i rapport Kommunal overtagelse av hovedledninger og hovedpumpestasjon, samt sjøledning (ikke samleledninger) 3. Kommunal overtagelse av kun pumpestasjon og sjøledning. 2.3 Litt om pumpeløsninger/pumpesystemer Pumpeløsninger benyttes, som kjent, normalt når vann skal løftes til et høyere nivå, eller løftes over hindringer, eller når det ikke er tilstrekkelig fall til utløpspunktet til at det kan renne av seg selv (uten at ledningen tettes igjen, se «selvrens» under punkt 2.4.). Det finnes flere typer pumpeløsninger for spillvann. Valg av løsninger avhenger av de spesifikke forhold og krav i hvert enkelt tilfelle. Kort om et par prinsipper som kan være aktuelle for hyttefelt:

5 Side 5 av 15 Enkle pumpesystemer Den enkleste formen for pumpesystem er når en pumpe pumper direkte til en selvfallsledning som ligger høyere enn selve pumpen. Dette er den enkleste og sikreste utformingen av en pumpeløsning. I slike tilfeller vil ikke pumpen bli påvirket av trykk fra andre pumper i systemet, men den må uansett utstyres med tilbakeslagsventil slik at avløpet som blir stående i ledningen ikke renner tilbake inn i pumpesumpen. Det kan benyttes pumper med «fritt gjennomløp» slik at større partikler og kluter/filler kan passerer gjennom pumpen uten at det forårsaker driftsproblemer (vanligst for større pumper for flere enheter), eller det kan benyttes kvernpumper (vanligst for enkeltenheter og mindre systemer), for å redusere dimensjonen på pumpeledningene. Kvernpumper (grinderpumper) maler i stykker partikler i avløpet slik at det ikke medfører gjentetting i de små ledningene (ned til mm) som benyttes for slike systemer. Funksjonsprinsippet for en kvernpumpe kan svært forenklet forklares ved at to tannhjul som står mot hverandre maler opp det som kommer med avløpsvannet. Slike pumper gir imidlertid driftsstans dersom de mottar materiale som ikke lar seg males opp f.eks. harde partikler av en viss størrelse, våtservietter, kluter etc. Kompliserte pumpesystemer Med kompliserte pumpesystemer menes her systemer hvor flere pumper, pumper inn på et felles nett som står under trykk. Slike systemer går under betegnelsen «trykkavløpssystemer». Det som gjør slike systemer mere kompliserte med tanke på prosjektering, drift og vedlikehold er at flere pumper vil trykke mot hverandre i samme ledningsnett. Man er i prinsippet avhengig av at hele systemet er i orden for at det skal fungere. Dersom f.eks. en tilbakeslagsventil for en pumpe ikke virker vil det være risiko for at avløpet fra øvrige pumper i systemet kan bli pumpet inn i pumpesumpen/kjelleren til den enheten som ikke virker. Dersom utløpspunktet i trykksystemer ligger lavere enn beliggenheten av pumpen vil det dannes hevertvirkning som skaper undertrykk i systemet. Dette vil medføre at ledningen klapper sammen. Det må derfor installeres luftpåslipp på alle utsatte steder f.eks. ved antivakumventiler (sårbart driftspunkt) som slipper inn luft i systemet for å få tømt ut den vannmengden som forårsaker heverteffekten. Dette må skje automatisk under drift av anlegget slik at ikke driftsstans, eller større skader på ledningsanlegget oppstår. Problemet med undertrykk vil være større jo større den negative høydeforskjellen i systemet er (i Røedstøa er den totale høydeforskjellen svært stor ca. 100 m, hvilket i teorien vil kunne medføre 10 bars undertrykk eller evt. 10 bar overtrykk! Dvs. ca. 5 ganger høyere trykk enn i et bildekk). Det er derfor svært viktig at slike anlegg blir planlagt, dimensjonert og utført optimalt og at de blir driftet og vedlikeholdt jevnlig for å redusere omfanget av driftsstans. Det vil også være avgjørende at ledningsdimensjoner blir optimalisert i forhold til antall pumper, dimensjonerende avløpsmengde, krav til minimumshastighet for luft/gasstransport og selvrens av ledninger (vannhastighet større enn ca. 0,7 m/s) da pumpene må balansere mot friksjonstapet i systemet. Friksjonstapet øker med mindre dimensjon, og trykket øker med friksjonstapet. Dette vil også innebære at dersom et trykkavløpssystem er optimalisert for et visst antall tilknyttede enheter vil det ikke være gunstig om flere enheter blir tilknyttet i ettertid. Likeså vil det være vanskelig å dimensjonere et system optimalt for et hyttefelt hvor man ikke vet om det kun er en enhet om er i drift (en pumpe som vil gå) eller om det er 100 enheter som er i drift (100 pumper som kan gå). Dette vil jo avhenge av hvor mange som er på hytta samtidig. (Slike problemstillinger unngås ved selvfallsløsninger) Sitat fra VA-Miljøblad nr 67: «Trykkavløpssystem brukes oftest i sårbare områder og i tilfeller der det er vanskelig, eller meget kostbart å benytte selvfallssystem». For spesielt interesserte kan det for øvrig henvises til VA-Miljøblad nr 66 «Trykkavløp, dimensjonering og utforming» og VA- Mljøblad nr 67 «Trykkavløp drift», i serien VA-Miljøblad som er lettleste, men litt kortfattet og forenklede retningslinjer for utførelse av tekniske VA-anlegg.

6 Side 6 av 15 Fordeler med pumpesystemer for spillvann Fordelene vil selvfølgelig avhenge av spesifikke forhold på angjeldende sted, men her opplistes noen generelle forhold som også vil kunne være relevante for Røedstøa: Den opplagte fordelen er at spillvann kan transporteres til et høyere punkt, dvs. mot fallretningen! (Hvilket ikke er mulig med selvfall!) Grunne grøfter som medfører redusert inngrep i sårbare naturområder Redusert anleggskostnad (ved riktig bruk) Ulemper ved pumpeløsninger for spillvann Ulempene vil avhenge av kompleksiteten i systemet og spesifikke forhold på angjeldende sted. Nedenfor listes opp noen generelle forhold som også vil kunne være aktuelle for Røedstøa: Generell driftsstans pga. feil med pumpe (vanlige årsaker til feil: det er kommet noe inn i pumpen som tetter den, teknisk feil med pumpe, feil med styringssystem, feil med nivå styring, strømstans eller annen feil via strømforsyning) Krever kontinuerlig og systematisk vedlikehold (årlig service på pumper, spyling og rengjøring av sump og pumper, ev. pluggkjøring for å rense ledning, kostnad ca. kr 2000,- pr år pr hytte) Driftskostnader (strøm, vedlikehold og service på pumpe og tilhørende tilbakeslagsventil og nivåstyring, ny pumpe hver ca år avhengig av utført vedlikehold) Pumpeledningene blir stående fulle av avløpsvann (etter kun ca. 8 timers oppholdstid vil det i stillestående avløpsvann, som inneholder spillvann, dannes hydrogensulfid (H 2S) som er en illeluktende og giftig gass) Luktproblemer (det vil være vanskelig å oppnå et 100 % tett system, så noe lukt må påregnes å oppstå, etter hvert vil det oppstå større utettheter og økt luktproblemer, spesielt ved pumpesumper og kummer på nettet etter at atkomstlokk er åpnet og lukket flere ganger, frostpåvirkning, dårlig utførelse, el lign.) Luft og gassansamlinger kan oppstå i høybrekk ved lave vannhastigheter og stillestående vann. (skaper driftsproblemer) Pumpe og pumpesump må stå i oppvarmet kjellerrom, eller beskyttes mot frost på andre måter, f.eks. ved nedgravd tank med varmekabler. Krever 230 V, 3-fas strømforsyning. De færreste hytter har det i dag. Mange pumper sammen med omfattende bruk av varmekabler vil kreve oppgradering av strømmforsyningen i feltet. (1-fas pumper anbefales ikke benyttet) Problemer ved lange perioder uten gangtid for pumper. Pumper er designet for å gå ofte. Lange perioder hvor pumpen ikke blir brukt kan medføre problemer og behov for servise og vedlikehold, f.eks. kan pumpen blir tung å starte (pumpehjul sitter fast el. lign.) med påfølgende fare for stans eller motorhavari ved oppstart (automatikk for daglig oppstart av pumpen kan være en god løsning). Spesielt for trykkavløpssystemer hvor flere er tilknyttet samme trykksystem: Feil med antivakumventiler/luftpåslippspunkter på nettet, eller feil med en tilbakeslagsventil i systemet vil kunne påvirke alle, eller store deler av systemet. 2.4 Selvfall Når avløpsvann skal ledes med selvfall kreves det at man har tilstrekkelig fall på ledningen til at den renser seg selv og at det ikke oppstår avleiringer og gjentetting. Dette oppnås ved at man har tilstrekkelig vannmengde/hastighet til at såkalt «selvrens» oppnås. For en, eller få abonnenter tilknyttet ledningen, innebærer dette et fall på min 1,5 cm pr m ledning. En selvfallsledning vil alltid stå tom for vann (den vil tømmes kontinuerlig) og eliminere risiko for lukt eller frysing av mediet. Dersom en selvfallsledning har tilstrekkelig fall vil den i prinsippet være så godt som vedlikeholdsfri og problemfri. I Røedstøa hyttefelt er det ekstremt gode fallforhold.

7 Side 7 av 15 Selvfallsledninger kan legges både i grunne grøfter og i frostfrie grøfter. Selvfallsledninger bør ha innvendig diameter på 100 mm for å føre råkloakk (som ikke er malt opp av en kvernpumpe) slik at større partikler, kluter etc. ikke forårsaker gjentetting og driftsstans. 2.5 Grunne grøfter For å redusere kostnader sammenlignet med dype grøfter og for å redusere inngrep i naturen kan grunne grøfter benyttes. Grunne grøfter er ikke noe entydig begrep. Ofte blir det delt opp i to hovedkategorier, grøfter: 1) frostfrie ledninger som skal ligge så dypt at frosten ikke kommer ned til ledningene (normalt regnes det med 100 års gjentaksintervall for frostmengden) og 2) ledninger som ligger i frostsonen. Som en overordnet hovedregel for grunne grøfter kan det sies at utenfor vei og trafikkert areal (arealer som ikke er utsatt for hjullast, inkl. traktor, eller skogsmaskiner) kan overdekningen reduseres så mye som ønskelig i forhold til mekanisk belastning (i praksis ned mot cm). I veier og trafikkerte arealer må overdekningen være minimum 0,5-0,6 m, dvs. en grøftedybde på 0,7-0,8 m for at ledningene skal være tilstrekkelig beskyttet mot mekanisk belastning. Til sammenligning kan det nevnes at for grøfter for strøm og høyspentledninger er det satt fast krav til minimum overdekning på 50 cm uansett overflateforhold. For ytterligere å differensiere grunne ledninger noe, kan man dele opp i 1) Grunne grøfter for pumpeledninger og 2) Grunne grøfter for selvfallsledninger. Disse er beskrevet litt nærmere nedenfor: Grunne grøfter for pumpeledninger Ved pumping kan man generelt legge ledningen så grunt som man mener er forsvarlig da man ikke er avhengig av selvfall. Man kan følge terrenget og legge ledningen med minimal overdekning, ned i cm. Ulempen med svært grunne ledninger er at drikkevannet vil kunne bli oppvarmet av lufttemperaturen på sommerstid og frost kan skade ledningen på vinterstid. Til pumpesystemer og spesielt trykkavløpssystemer benyttes ledninger av polyetylen (PE). Disse har stor utvidelsesfaktor ved temperaturendringer. Ved svært grunne grøfter vil delta T for ledningsmaterialet mellom vinter og sommer kunne komme opp i mot 30 grader. Dette innebærer at et ledningsstrekk på 50 m vil kunne trekke seg sammen og utvide seg opptil 24 cm fra vinter til sommer. Dette innebærer at forankring av ledninger må vurderes for å hindre eventuelle temperaturbaserte skader på anlegget. Jo grunnere grøftene er jo større er faren for at dette kan skje. Grunne grøfter for selvfallsledninger I prinsipp kan selvfallsledninger legges like grunt som pumpeledninger, men dersom ledningen må ha større fall enn terrenget (mere enn 1,5 cm pr m som er ledningens ca. minimumsfall, kfr. pkt. 2.4) vil naturligvis grøften bli tilsvarende dypere. Dette innebærer at en selvfallsgrøft i helt flatt terreng blir 15 cm dypere for hver 10. meter. Der terrenget faller mere enn 15 cm pr 10 m vil overdekningen teoretisk kunne holdes så liten som ønskelig, likt som for en pumpeledning. Men i praksis, ved kupert terreng, vil grunne grøfter for selvfallsledninger normalt bli noe dypere enn ved pumpeledninger. Dette er imidlertid avhengig av lokale forhold. For selvfallsledninger vil det, om ønskelig, kunne være praktisk å benytte PVC-ledninger med muffer, hvilket ikke er utsatt for problemer med lengdeutvidelse pga temperatur.

8 Side 8 av 15 3 FORENKLEDE/RIMELIGERE LØSNINGER GENERELT I forhold til en løsning med såkalt «kommunal standard» vil det være flere måter å redusere anleggskostnadene på. Felles for alle slike «forenklinger»/rimeligere løsninger vil være følgende: Det vil utelukke kommunal overtagelse, det vil øke risikoen for problemer i forhold til frostskader, drift og vedlikehold, hvilket vil medføre økte løpende kostnader. I tillegg vil levetiden på forenklede anlegg generelt være kortere enn en frostfrie anlegg med selvfall. Et sommeranlegg med grunne grøfter og omfattende bruk av pumping av spillvann, vil medføre større driftskostnader enn et helårsanlegg basert på selvfall, spesielt slik forholdene er for Røedstøa hvor det er gode muligheter for selvfall. Utfordringen ved konsekvent bruk av grunne grøfter vil være at man blir nødt til å benytte seg av et større omfang av pumping. Reduksjon av antall pumper vil medføre dypere grøfter. Her må man huske at det forenklet sett kan brukes rundt kr ,-, kanskje mere, på å grave dypere grøfter før det lønner seg å installere en pumpe for en hytte. På denne måten vil man nærme seg kostnadene for en selvfallsløsning med dype grøfter. Den eneste grunnen til å velge forenklede løsninger er å spare anleggskostnader, eller redusere inngrep i naturen. Driftskostnadene vil normalt øke. Dersom man summerer opp totalkostnadene etter 50 eller 100 år, vil forenklede løsninger normalt komme ut med en betydelig større totalkostnad, spesielt når levetidsbetraktninger på ledningsanlegg og pumper medtas. I tillegg til kortere levetid på anlegget (kanskje ned mot år dersom dårlige valg tas) vil det bli høyere kostnader for drift og vedlikehold på pumper og pumpesystemer og ledningsanlegg som ligger utsatt til i frostsonen. En framtidsrettet løsning med lang levetid og lave driftskostnader vil medføre størst verdiøkning på eiendommen. En dårlig løsning med høye driftskostnader vil kunne påvirke eiendomsverdien i feil retning. 4 INNGREP I NATUREN For et hyttefelt som Røedstøa vil det være av stor betydning at en utbygging av nytt VA-anlegg ikke forårsaker større inngrep i naturen enn nødvendig. Grunne grøfter vil være et middel for å redusere inngrep i sårbar natur. I veier og plasser, eller områder hvor naturen ikke blir varig forringet i forbindelse med grøfteutførelsen vil dette argumentet ikke ha samme betydning. Dvs. i veier og plasser og områder der naturen ikke er sårbar vil dype grøfter (frostfrie) være en akseptabel løsning. I sårbart terreng vil grunne grøfter være å anbefale (enten med selvfall eller pumpeløsning). For å klassifisere naturverdiene i området med faglig sikkerhet, og avklare hvor naturen i feltet er sårbar eller ikke, må det utføres registrering av «biologisk mangfold» på stedet. Dette må utføres av en kvalifisert fagperson. Nedenfor er det utført en foreløpig vurdering av sårbarheten for de traseene som er foreslått i traseforslag alt 1, datert 13. mai 2014 (vedlagt). Teksten i de følgende tre kapitler må leses sammen med markeringer vist på tegningen i vedlegg 3. Ledningstraseene inndeles i tre kategorier ledninger: Stikkledniger, samleledninger og hovedledninger. 4.1 Stikkledninger Stikkledninger er ledninger med kun en hytte er tilknyttet, merket røde på tegning i vedlegg 3. Traseene for disse er alle klassifisert som «sårbar natur» i og med at de er inne i hager og hver enkelt hyttes nærområde. Disse traseene forutsettes alle utført med grunne grøfter, eller eventuelt etter hytteeiers ønske uansett løsningsvalg for feltet for øvrig. Dersom det er mulig med selvfall, foreslås dette benyttet. Dersom det ut i fra faglige vurderinger, eller hytteeiers ønske, bør pumpes,

9 Side 9 av 15 kan denne løsningen velges. (men dersom fellesskapet skal dekke anleggskostnader og eventuelt vedlikehold, bør dette medtas i løsningsvalget slik at fellesskapet ikke ender opp med å dekke kostnadsøkninger det ikke er faglig dekning for på grunn av spesielle («sære») krav, eller ønsker fra enkelte hytteeiere) I feltet er det ca m stikkledninger 4.2 Samleledninger Samleledninger er ledninger med flere enn en hytte tilknyttet. Disse er merket blå på tegning i vedl. 3. Dette er ledningstraseer som kan være aktuelle for kommunal overtagelse eller dype grøfter (teknisk løsning alt. 1). Blå heltrukken linje viser hvor samleledninger går i vei eller ikke sårbart terreng, dvs. hvor dyp grøft kan forsvares. Blå stiplet linje viser hvor samleledningene går i sårbart terreng og grunne grøfter vil kunne være gunstig med tanke på naturinngrep. Totalt oppsummert for samleledninger: 1. Ikke sårbart terreng: 710 m 2. Sårbart terreng: 560 m 4.3 Hovedledninger Hovedledninger er ledninger, merket grønne på tegning i vedl. 3. Dette er ledningstraseer som kan være aktuelle for kommunal overtagelse. Grønn heltrukken linje viser hvor hovedledninger går i vei eller ikke sårbart terreng, dvs. hvor dyp grøft kan forsvares. Grønn stiplet linje viser hvor hovedledninger går i sårbart terreng og grunne grøfter vil kunne være gunstig med tanke på naturinngrep. Totalt oppsummert for hovedledninger: 1. Ikke sårbart terreng: 1810 m 2. Sårbart terreng: 260 m 5 TEKNISKE LØSNINGER, HELÅRSLØSNING, ALTERNATIVER Helårsløsninger må utformes slik at de tåler frost i driftssituasjon. Nedenfor beskrives tre mulige helårssystemer/systemkombinasjoner for avløp. 5.1 Generelt Selvfall for avløp: Et system med selvfall vil alltid være den beste, sikreste og rimeligste løsningen med tanke på drift og vedlikehold. Slike løsninger er ikke avhengig av strøm eller mekaniske elementer som f.eks. pumper, tilbakeslagsventiler etc. for å fungere. Røedstøa har jevnt og svært godt fall mot sjøen og ligger svært godt til rette for et system der selvfall benyttes som hovedprinsipp. Selvfall kan i prinsipp utføres i både dype og grunne grøfter. Trykksystem for avløp: Slike systemer benyttes oftest der terrenget ikke har tilstrekkelig fall, naturen er spesielt sårbar og selvfall ikke er hensiktsmessig. Slike systemer kan anses som nødløsninger der mere driftsvennlige systemer ikke er hensiktsmessig å etablere. I et felt som Røedstøa vil et rent trykksystem, hvor hele avløpsnettet er trykksatt, være en

10 Side 10 av 15 svært dårlig løsning. Dette på grunn av at man her har svært gode fallforhold og store deler av ledningsnettet vil komme til å gå i traseer hvor naturen ikke er spesielt sårbar, bla i vei. Videre vil et trykkavløpssystem i et felt med så store høydeforskjeller bli utsatt for problematikk rundt høyt positivt trykk og høyt negativt trykk (vakum) i ledningsnettet. Kombinasjon selvfall og trykksystem: En slikt kombinasjon vil kunne være en god løsning. En slik løsning utformes ved at spesielt vanskelige hyttegrupper som ikke er mulig å tilknytte med selvfall med rimelige tiltak, pumper via et mindre felles lokalt trykkavløpssystem til nærmeste selvfallsledning. Slike felles pumpesystemer krever imidlertid et samarbeide mellom de som er tilknyttet systemet dersom det må installeres varmekabler, og vellet ikke tar ansvaret for driften av disse. (Det kan derfor være aktuelt, dersom få er tilknyttet, at hver enkelt hytte i stedet anlegger et «enkelt pumpesystem» med en egen pumpeledning fram til selvfallsledningen dersom strekningen ikke er for lang) 5.2 Grunne isolerte løsninger kontra frostfri dybde For helårsdrift må grunne ledninger isoleres og utstyres med varmekabel. Varmekabler må være aktivert i hele vintersesongen dersom grunne løsninger benyttes som helårsløsning. Det vil være av stor betydning for strømforbruket at det installeres et automatikksystem som regulerer varmen best mulig etter behov. Slike systemer må installeres i flere soner. Selvregulerende varmekabler anbefales ikke benyttet da disse har høy feilfrekvens og redusert levetid. Ohmsk varmekabel med automatikk for frostsikring anbefales benyttet. Fare for frysing vil være spesielt sårbart i et hyttefelt, hvor det ikke er kontinuerlig forbruk av vann eller utslipp av avløp. Grunne ledninger som ligger i frostsonen vil uansett kunne bli utsatt for frost og frysing og det vil være en risiko at de kan ta skade av dette. Grunne isolerte ledninger vil ikke kunne bli overtatt av kommunen. Dype frostfrie ledninger vil normalt ikke medføre driftskostnader. Disse ligger godt beskyttet for mekanisk belastning og frost, samt at de vil ha lang levetid. 5.3 Alt. 1: Dype hovedledninger og dype samleledninger Benyttes dette prinsippet så vil det være mulig å gradere også en slik løsning. Dyrest vil kommunal standard med frostfrie grøfter bli. Men dype frostfrie løsninger kan også utføres noe forenklet i forhold til kommunal standard, f.eks. ved å forenkle krav til kummer etc. Dype frostfrie grøfter anses normalt som den beste løsningen der det ligger til rette for slik løsningen, men medfører oftest også høyest anleggskostnad. Løsningen har imidlertid svært lave kostnader for drift og vedlikehold. Og ved eventuell kommunal overtagelse blir det ingen driftskostnader for vellet. Dersom dette prinsippet velges for Røedstøa vil det bli ca. 14 hytter som ikke kan løses med selvfall. Det vil da bli hyttene 0, 27, 28, 29 og 81, hyttene 4, 5, 6 og 8, samt hyttene 1 og RØED som kan løses ved hjelp av tre lokale trykkavløpssystemer. Og hyttene 3, 13 og 99 som kan løses med separate enkle pumpeledninger. Ledningsgrøfter som vil bli dype og frostfrie er alle hovedledninger og samleledninger markert røde og grønne på tegning i vedlegg 2. Anslåtte kostnadsreduksjoner i løsningene beskrevet nedenfor sammenlignes med denne løsningen som beskrevet her under alt. 1. Kfr. også oppsummering i tabell under kap. 7. Inngrep i naturen Dette vil bli den løsningen med mest inngrep i naturen: Dype ledninger i ikke-sårbart terreng: 2520 m

11 Side 11 av 15 Dype grøfter i sårbart terreng: 820 m Grunne grøfter: kun stikkledninger 5.4 Alt. 2: Dype hovedledninger og grunne samleledninger Man kan redusere anleggskostnadene og inngrep i naturen noe ved at kun hovedstammen for ledningsanlegget legges dypt (rød markering på kartskissen i vedlegg 2) og samleledninger legges grunt med isolasjon og varmekabler (grønn markering på kartskissen i vedlegg 2). Denne løsningen forutsettes bygges slik at røde ledninger kan overtas av kommunen. En ulempe med denne løsningen vil bli at man vil få drift og vedlikeholdskostnader på fellesanlegget (grønne ledninger) med bla. strømutgifter. Det må her opprettes en ordning for drift og vedlikehold, løsninger for strømmålere og strømtilknytning, samt hvordan fordele strømutgiftene. Det antas at vellet må ta ansvaret for dette, inkl. strøm, som en felles utgift. Andre løsninger kan synes vanskelige å få gjennomført i praksis. Ved en slik løsning vil det bli ca flere grupper med fellesanlegg for samleledninger enn beskrevet for alternativ 1. Hvert fellesanlegg trenger en strømtilknytning for varmekabler med måler i tillegg til at det vil bli behov for noen flere pumper/pumpesystemer for de hytter som ikke kan løses med selvfall i grunngrøft. En slik løsning vil grovt anslått redusere anleggskostnadene i størrelsesorden 10% i forhold til alternativ 1. Men generere årlige driftskostnader til strøm og vedlikehold av varmekabler og ekstra pumper. Denne løsningen vil rent teknisk sett være å anse som nest beste løsning for et helårsanlegg, men dersom inngrep i naturen skal vektlegges i tillegg, vil dette alternativet være å anbefale. Inngrep i naturen Denne løsningen vil redusere omfanget av dype grøfter i sårbare områder forholdsvis effektivt, med hele 570 m. Dype ledninger i ikke-sårbart terreng: 1810 m Dype grøfter i sårbart terreng: 260 m Grunne grøfter i ikke-sårbart terreng: 710 m Grunne grøfter i sårbart terreng: 560 m 5.5 Alt. 3: Grunne hovedledninger og grunne fellesledninger Dersom også hovedledningene (rød markering på kartskissen i vedlegg 2) legges grunt må disse også isoleres og utstyres med varmekabler for helårsdrift. Dette vil grovt anslått medføre reduksjon i anleggskostnadene på ytterligere ca. 5-10%. Men generere betydelige årlige vedlikeholdskostnader og driftskostnader med strøm og ekstra pumper. Dette vil innebære at hverken hovedledninger, eller samleledninger kan overtas av kommunen. En slik løsning vil også totalt sett få redusert levetid i forhold til løsninger med dype grøfter. Dette vil være å anse som den teknisk sett minst gunstige løsningen for et helårsanlegg, og kan derfor ikke anses som en hensiktsmessig løsning for Røedstøa. Inngrep i naturen Denne løsningen vil redusere omfanget av dype grøfter i sårbare områder med kun 260 m i forhold til alt 2. Dype ledninger i ikke-sårbart terreng: 0 m

12 Side 12 av 15 Dype grøfter i sårbart terreng: 0 m Grunne grøfter i ikke-sårbart terreng: 2520 m Grunne grøfter i sårbart terreng: 830 m 5.6 Forenklet hovedpumpestasjon for spillvann Dersom hovedpumpestasjonen skal bygges med enkel utførelse, dvs. at det ikke stilles krav til løsning og utforming som gjør stasjonen enkel å drifte og vedlikeholde, så kan man spare grovt anslått ca. kr ,-. Dette vil øke den årlige driftskostnaden og vil umuliggjøre en kommunal overtagelse. 6 SOMMERLØSNINGER, ALTERNATIVER En sommerløsning vil i prinsipp være lik en helårsløsning bortsett fra at den ikke trenger varmekabler for alle pumpeledninger og vannledninger. Anlegget må for øvrig tåle frost, dvs. utformes slik at påkjenninger som oppstår ved at det dannes frost i bakken eller i vannfylte ledninger ikke må skade anlegget. Men dersom man ikke installerer varmekabler og ikke drenerer anlegget om høsten, vil det kunne ta lang tid utover våren før frosset vann i ledningene tiner og anlegget er klar for drift! Det forutsettes at alle hovedledninger bør graves ned med en minimum overdekning på ca. 0,5 m (innebærer grøftedybde på ca. 0,7-1,0 m). Samleledninger graves ned med en overdekning på 0,3-0,4 m (stikkledninger på privat eiendom kan utføres så enkelt som hver enkelt hytteeier ønsker, dvs. legges med f.eks cm overdekning og eventuelt varmekabel.) En sommerløsning der både vann og spillvannsløsning ligger på bakken anses ikke som en aktuell løsning. Et slikt anlegg vil man høyst sannsynlig ikke få godkjenning for, eller få en seriøs entreprenør til å bygge. Nedenfor beskrives to mulige systemer/systemkombinasjoner for sommerløsninger for avløp. 6.1 Generelt Selvfall for avløp: Et system med selvfall vil alltid være den beste, sikreste og rimeligste løsningen med tanke på drift og vedlikehold. Dersom grunne ledninger skal prioriteres foran økte grøftedybder for å oppnå selvfall, vil terskelen for å måtte velge pumpe/pumper bli lavere. Dette vil innebære betydelig flere pumper enn om man tillater dypere grøfter. Dersom man velger pumper (type kvernpumper) vil man kun trenge en ledningsdiameter på ca. 30 mm fra en enkelt hytte. Ved selvfall er det vanlig med ledningsdiameter 110 mm. Se prikkpunkt 2 under kap 5.1. Se prikkpunkt 3 under kap Sikring mot frost for grunne sommerledninger Grunne sommerledninger anlegges i prinsippet som grunne helårsledninger bortsett fra at de ikke trenger varmekabler. Vannledningene bør bygges slik at de tåler å fryse med vann i (som for grunne helårsløsninger), eller de må tappes ned. Avløpsledninger med selvfall vil

13 Side 13 av 15 være tomme og utgjør ingen risiko. Avløpspumpeledninger som står vannfylte må bygges slik at de tåler å fryse med vann i (som for grunne helårsløsninger), eller de må tappes ned. Det bør sørges for at det ikke ligger telefarlige masser med større stein inntil ledningene slik at ledningene skades ved at massene rundt utvider seg eller beveger seg når de fryser. For øvrig likt som for alle ledninger som ligger i frostsonen. Dvs. omfyllingssonen rundt ledningene bør utføres med sorterte masser, eller pukk. 6.3 Alt. 4: Grunne hovedledninger, grunne samleledninger og mye pumping Dersom alle ledninger legges grunt og det baseres på omfattende pumping vil dette grovt anslått medføre reduksjon i anleggskostnadene på ca. 25% i forhold til alt 1. Årlige driftskostnader vil være vanskelig å anslå, men ved et stort antall pumper vil det bli driftskostnader i forbindelse med disse. Det vil muligvis bli noe arbeider høst og vår for nedstenging og åpning av anlegget. Inngrep i naturen Denne løsningen vil få samme inngrep i naturen som alt 3. Dype ledninger i ikke-sårbart terreng: 0 m Dype grøfter i sårbart terreng: 0 m Grunne grøfter i ikke-sårbart terreng: 2520 m Grunne grøfter i sårbart terreng: 830 m 6.4 Alt. 5: «Halvgrunne» hovedledninger og samleledninger, og minst mulig pumping Med en løsning basert på minst mulig pumping og heller akseptere noe dypere grøfter for å oppnå selvfall ville man oppnå et anlegg med forholdvis rimelige driftskostnader og øket levetid i forhold til alt 4. Med en slik løsning ville man nærme seg noen av fordelene med en full frostfri løsning med selvfall. Ledningene bør ved et slikt anlegg legges på en slik dybde at de ikke vil blitt nådd av frosten hvert år, men kanskje hvert år for hoveddelen av anlegget. Dette vil være med på å øke levetiden og robustheten på anlegget. Et slikt anlegg ville redusere anleggskostadene med minst ca. 25% i forhold til alternativ 1 og vil få moderate driftskostnader og redusert behov for vedlikehold, men muligvis noe innsats i forbindelse med en viss grad av vinterstenging og sommeråpning. Inngrep i naturen Denne løsningen vil få tilnærmet samme inngrep i naturen som alt 3 og 4 bortsett fra at de grunne grøftene kan bli noe dypere på enkelte steder for å redusere antallet pumper optimalt. Dette anses for ikke å medføre nevneverdig forverring med tanke på inngrep i naturen. Dype ledninger i ikke-sårbart terreng: 0 m Dype grøfter i sårbart terreng: 0 m Grunne grøfter i ikke-sårbart terreng: 2520 m Grunne grøfter i sårbart terreng: 830 m 6.5 Forenklet for hovedpumpestasjon for spillvann Lik som for pkt. 5.6.

14 Side 14 av 15 7 OPPSUMMERING KOSTNADER Tabellene nedenfor angir kostnadsnivået på anleggskostnader per hytte dersom alle i feltet deltar. Kostnadene er sammenlignbare med kostnaden for en fullverdig helårsløsning som beskrevet i rapporten av hvor elektrisitet og bredbånd er med, samt ca. 20 % påslag for uforutsette forhold og sikkerhet. Kostnaden for den fullverdige helårsløsningen er oppgitt under pkt 7.1 alt 1. Alle oppgitte kostnader er inkl. nytt anlegg for strøm og bredbånd som totalt utgjør i størrelsesorden ca. kr ,- pr hytte. Kostnader for alt 2-5 er noe grovt anslått uten at løsningene er vurdert i detalj. Å beregne disse alternativene med like stor nøyaktighet og sikkerhet som alt. 1 vil kreve en god del arbeide og sannsynligvis ikke gi særlig avvikende resultat. Kostnadsanslagene for alternativene 2-5 er utført med sammenligning mot kostnadsberegningen som ble utført for alt 1 i rapporten av , i 2014-kroner. 7.1 Kostnadsnivå helårsløsninger Løsningsprinsipp helårsløsning Anleggskostnad Driftskostnad Kr, eks. mva Alt. 1 Løsning med kommunal standard på hoved og samleledninger ,- Ingen 1) Alt. 2 Løsning med kommunal standard på hovedledninger, men grunne samleledninger med noe pumping og trykkavløp ,- Forholdsvis lav 2) Alt. 3 Løsning med grunne hovedledninger og grunne samleledninger og mye pumping og trykkavløp ,- Høy 1) Forutsatt kommunal overtagelse av hele anlegget 2) Forutsetter kommunal overtagelse av hovedledninger og hovedpumpestasjon 3) Med dette alternativet er det ingen kommunal overtagelse (Men hovedpumpestasjon kan her også eventuelt bygges med kommunal standard og eventuell overtas av kommunen) Av helårsløsninger vil alternativ 1 være det totalt sett de mest gunstige alternativet når anleggskostnad, drifts og vedlikehold, samt levetidskostnader inkluderes. Dersom inngrep i naturen skal vektlegges i tillegg, vil alternativ 2 være å anbefale. Alternativ 3 vil ikke være å anbefale da forholdsvis høye driftskostnader og kortere levetid med, rimelig sikkerhet, vil medføre at totalkostnaden i løpet av ikke mange år vil bli høyere enn både alt 1 og Kostnadsnivå sommerløsninger Løsningsprinsipp sommerløsning Anleggskostnad Driftskostnad Kr, eks. mva Alt. 4 Grunn løsning med mye pumping og trykkavløp ,- Høy Alt. 5 Halvgrunn løsning med minst mulig pumping og trykkavløp ,- Lav/middels 1)

15 Side 15 av 15 1) Vil avhenge noe av standarden på løsningen Av sommerløsninger vil alternativ 5 være det totalt sett mest gunstige alternativet når anleggskostnad, drifts og vedlikehold, samt levetidskostnader innkalkuleres. 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Oversikt ledningsanlegg (uten spesielle markeringer). Vedlegg 2: Oversikt ledningsanlegg med markering av hovedledninger røde og samleledninger grønne. Vedlegg 3: Oversikt ledningsanlegg med enkel markering av omfang av inngrep i naturen. Notatet er utarbeidet av: Kjell Keseler 11. april. 2016