Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater"

Transkript

1

2

3 Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater Petit-innlegg på Rådgiverkonferansen 15. og 16. april 2015.

4 Tema 1. Situasjonsbeskrivelse fra Vg. Skole. (Fra «Ungdata») 2. Våre oppgaver: Være forebyggende og hjelpe elever med psykiske vansker. 3. Våre utfordringer: 1. Elever med store utfordringer. 2. Hvilke virkemidler har vi i skolen 4. Samhandling med andre etater: 1. Behandling 2. Hjelp til skolen for å stå i arbeidet med elevene.

5 Generasjon lydig Generasjon alvor CV-generasjonen

6 Prosent Skole: Trives du på skolen? 80 Ungdomstrinnet Videregående skole Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enig

7 Psykiske plager: Andel gutter og jenter med depressive symptomer Gutter Jenter trinn 9. trinn 10. trinn VG 1 VG 2 VG 3

8 «Våre oppgaver» Visjon: Skolen skal være en organisasjon som jobber systematisk og strukturert med elevenes psykiske helse (slik at dette arbeidet ikke blir personavhengig). «Lærerne ønsker at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Likevel er det bare et mindretall av lærerne som oppgir at skolen faktisk gjør dette.» UDIR - Rapport 9/2014

9 «Våre oppgaver» For å lykkes må arbeidet med psykisk helse forankres i skoleledelse og hos skoleeier. Og det må jobbes på systemnivå og direkte mot lærere for å heve kompetanse. «Undersøkelsen viser at lærere gjør en aktiv innsats for å tilrettelegge både i og utenfor undervisningen for elever med psykiske vansker. Samtidig uttrykker lærerne at de ønsker mer kompetanse, ressurser og bedre tilrettelegging fra skoleleder og skoleeier.» UDIR - Rapport 9/2014

10 «Våre utfordringer»

11 «Våre utfordringer» Hvilke virkemidler har vi for å hjelpe elevene? Klasseledelse Tilrettelegging Samtaler SE ELEVENE!

12 «Våre utfordringer» Elever med de største utfordringene: Krever ressurser skal vi lykkes med å holde elevene på skolen må vi ha mennesker som kan stå sammen med elevene i sin situasjon. Det krever tilrettelegging og det må ofte være en person i tillegg til læreren.

13 Kontaktlærer om kursing. «Læreren i møte med utsatte elever»

14 «Samhandling m. andre etater» For en del elever er behandling nødvendig. Som supplement til skolen eller som institusjonsopphold. Her er BUP ofte samarbeidspartner. Samarbeidet varierer ut fra rammene BUP har tilgjengelig fra kun å delta på møter til å være en aktiv handlende samarbeidspartner som går inn med veiledning og observasjon i klasserommet.

15 Hjelp til skolen: Foresatte er vår viktigste samarbeidspartner m.t.p. elevenes psykiske helse. PPTs rolle som veiledere Helsesøster/kommunale helsetjenesten BUP/VOP Rustjenesten (konsekvenstrappa) flere.? Samhandling Hva lykkes vi med og hva kan vi bli bedre på?

16 Organisering av elevtjenesten v/kristiansund videregående skole. ELEVTJENESTEN KVS: Rådgivere OT Kjell Bjarne Dahl Hallgeir Røsand Bjørn O. Grønseth Mone L. Grønseth Paula R. Lie Ann Merete Lyster PPT Olfrid Olsen Gro Holmen Liv Krumsvik Katarina Eilertsen Skolehelsetjenesten Margaret Helle Biblioteket Marianne Følsvik Avdelingsleder Nils B. Stølen

17

18

19 Barneverntenesta i Vestnes kommune våre oppgåver og utfordringar i arbeidet med psykisk helse blandt barn og unge, og samhandling med andre etatar.

20 Oppgaver: Bekymringsmelding mange ulike uttrykk Undersøkingsarbeid kartlegging kva er kva? Konklusjon/tiltak/tiltaksplan (Hovudmål)

21 Utfordringar: Kompetanse Koordinering (Metodar for samarbeid som er effektfulle) Kryssande fagfelt Tidsnød Voksnes psykiske helseutfordringer kontra barnas psykiske helse

22

23

24 Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla PPT for Ytre Nordmøre (eiere: Averøy, Tustna, Kristiansund, Smøla) v/ leder og psykolog Tormod Sandvik

25 Hva gjør PPT? Pålagt tjeneste som kommunen må ha Forankret i opplæringsloven I Møre og Romsdal er PPT en «gjennomgående tjeneste»- Skal oppgaven er det «sakkyndige oppdraget» Bør oppgavene er «alt» «Nye» sentrale føringer: systemarbeid, økt fokus på læringsmiljø og psykisk helse. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

26 Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

27 Utfordringer i det tverretatlige samarbeidet. Disse enhetene har ulikt lovverk, ulike lovpålagte oppgaver, og ulike regler om forvaltningsansvar, samarbeid, taushetsplikt. Mangel på en avklaring hvordan dette vil kunne innvirke på samarbeidet bidrar til å skape usikkerhet om samarbeidet, usikkerhet om jurisdiksjon, og om dette er skal, bør eller kan oppgaver for den enkelte etat. I trange tider trekker en seg tilbake og avgrenser seg til «lovpålagte oppgaver» Det er en tendens til å bli seg selv nok, og verne om sin kultur og sitt oppdrag Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

28 Hva er handlingsrommet, også hva angår samarbeid? Er en for opptatt av å ikke gjøre noe galt, kan lett føre til at en ikke gjør noe riktig Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

29 Hindringer for samarbeid. Tjenestene kjenner hverandre for dårlig, Vi har for liten nysgjerrighet og ikke minst respekt for andre etaters ansvar og oppgaver. Vi har for mye fokus på hva den andre skal/kan bidra med, og ikke hva vi selv kan bidra med. Vi er for lite trent til hvordan vi best skal kunne samarbeide. Eierne (kommunen)har tatt for lite ansvar for å implementere en god kultur for samarbeid mellom etater. Det er også en til dels mangelfull forståelse for i hvilken grad samarbeidende etater er dimensjonert for nye oppgaver. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

30 Broene går ikke én vei Broene begynner på hver sin side Slik ble de bygget: To vakre spenn som møtes på midten Eller: to hender i en konkret hilsen Lars Saabye Christensen Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

31 Jeg tror ikke en kan organisere eller vedta at tverretatlig samarbeid skal fungere. Det handler om å bygge en felles kultur og forståelse, og at kommunen har et enhetsovergripende perspektiv bruken av ressurser. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

32 Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

33 Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

34 De som faller mellom alle stoler Økt bekymring for gruppen av ungdommer som av ulike årsaker faller ut av undervisning og skole. Ungdommene faller da også ut av det som for mange er den viktigste omsorgsbasen de har, - skolen. PPT for Ytre Nordmøre - Tormod Sandvik

35 Ingen forandring skjer uten en vilje til å forandre seg selv. Mange av oss har sikkert kjent på behovet for at de andre må forandre seg, enten det er elever, foreldre, eller de en samarbeider med. PPT har også en iboende tendens til å tenke slik. Større system har en tendens til å gjenopprette seg selv, når ytre press avtar. Internt har PPT mye fokus på hindre dette, og det er krevende arbeid. All forandring starter med oss selv, gjennom å være villig til å forandre oss selv, vil også de vi forholder oss til endre seg. Dette gjelder i det nære og i det større bildet. De eneste vi faktisk også har mulighet til å forandre, er oss selv. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

36

37 ULSTEIN KOMMUNE SIDE 37 ROBUST OPPVEKST Mål, oppgaver, utfordringer og samhandling. Kristin Meli, ledende helsesøster Ulstein kommune Molde 16. april 2015

38 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: ULSTEIN KOMMUNE SIDE 38 Svangerskapsomsorg Helsestasjon for barn 0-5 år Skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom (HFU)

39 Mål ULSTEIN KOMMUNE SIDE 39 Raskare avdekking av vanskar hos enkeltbarn og grupper Tidlegare innsats, med nødvendig oppfølging i skule/barnehage, heim og fritid. Færre barn med omfattende tiltak. Koordinerte tiltak i kommunen Riktig hjelp til rett tid

40 Tverrfaglige strukturer ULSTEIN KOMMUNE SIDE 40 Tverrfaglige møter i barnehager og skoler: møte x2/år, skole/barnehage «eier» møtet, PPt, barnevern og helsestasjon deltar fast. Torsdagsmøte: møte x2/mnd med kommunalsjefer og mellomledere Tverrfaglig samarbeidsmøte: x 2-3/år mellom PPt, helsestasjon og barnevern. Møte mellom helsesøstre, jordmor og fastleger, x2/år.

41 ULSTEIN KOMMUNE SIDE 41 Fast møte helsestasjon og psykiatritjenesten, 2-3 g/år Faste møter på skolene ift barn som er asylsøkere/flyktninger

42 Samarbeidspartnere ULSTEIN KOMMUNE SIDE 42 Foreldre, ringer og ber om hjelp til sine barn/ungdommer Lærere, gir tydelig uttrykk for å ønske mer helsesøster på skolene Leger Psykiatrien Barnevern PPT

43 Eksempel på løsninger: ULSTEIN KOMMUNE SIDE 43 Skolehelsetjeneste: mer tilstedeværelse, lav terskel, fast samarbeidstid med lærere, temadager, MOT Team på ungdomsskule og videregående. Helsesøstre, lege og psyk. sjukepleier. Depresjonsmestringskurs, (prosjektmidler) ungdom Frisklivssentral, psykiatri, helsestasjon, PPt

44 ULSTEIN KOMMUNE SIDE 44 Helsestasjon for ungdom Forsterket helsestasjon Tidlig Inn Ansvarsgrupper/individuell plan

45 ULSTEIN KOMMUNE SIDE 45 Foreldreveiledning: Gruppe PMTO-veiledning Marte Meo-terapi Nok tid på vanlige konsultasjoner til samtale om hvordan familien har det, så de får tillit til å spørre om hjelp når det er noe vanskelig. Være synlig, si i fra om våre tilbud

46 Utfordringar ULSTEIN KOMMUNE SIDE 46 Samtykke, våge å være ærlig ovenfor foreldre, elever Anonymisering, liten kommune, gjennomsiktige forhold Gode nok tiltak Hvem eier problemet? Hvem skal melde videre? Travel hverdag Flerkulturell befolkning

47

48 PPT for Ytre Nordmøre PPT for Ytre Nordmøre (eiere: Averøy, Tustna, Kristiansund, Smøla) v/ leder og psykolog Tormod Sandvik Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

49 PPT for Ytre Nordmøre Hva gjør PPT? Pålagt tjeneste som kommunen må ha Forankret i opplæringsloven I Møre og Romsdal er PPT en «gjennomgående tjeneste»- Skal oppgaven er det «sakkyndige oppdraget» Bør oppgavene er «alt» «Nye» sentrale føringer: systemarbeid, økt fokus på læringsmiljø og psykisk helse. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

50 PPT for Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

51 PPT for Ytre Nordmøre Utfordringer i det tverretatlige samarbeidet. Disse enhetene har ulikt lovverk, ulike lovpålagte oppgaver, og ulike regler om forvaltningsansvar, samarbeid, taushetsplikt. Mangel på en avklaring hvordan dette vil kunne innvirke på samarbeidet bidrar til å skape usikkerhet om samarbeidet, usikkerhet om jurisdiksjon, og om dette er skal, bør eller kan oppgaver for den enkelte etat. I trange tider trekker en seg tilbake og avgrenser seg til «lovpålagte oppgaver» Det er en tendens til å bli seg selv nok, og verne om sin kultur og sitt oppdrag Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

52 PPT for Ytre Nordmøre Hva er handlingsrommet, også hva angår samarbeid? Er en for opptatt av å ikke gjøre noe galt, kan lett føre til at en ikke gjør noe riktig Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

53 PPT for Ytre Nordmøre Hindringer for samarbeid. Tjenestene kjenner hverandre for dårlig, Vi har for liten nysgjerrighet og ikke minst respekt for andre etaters ansvar og oppgaver. Vi har for mye fokus på hva den andre skal/kan bidra med, og ikke hva vi selv kan bidra med. Vi er for lite trent til hvordan vi best skal kunne samarbeide. Eierne (kommunen)har tatt for lite ansvar for å implementere en god kultur for samarbeid mellom etater. Det er også en til dels mangelfull forståelse for i hvilken grad samarbeidende etater er dimensjonert for nye oppgaver. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

54 PPT for Ytre Nordmøre Broene går ikke én vei Broene begynner på hver sin side Slik ble de bygget: To vakre spenn som møtes på midten Eller: to hender i en konkret hilsen Lars Saabye Christensen Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

55 PPT for Ytre Nordmøre Jeg tror ikke en kan organisere eller vedta at tverretatlig samarbeid skal fungere. Det handler om å bygge en felles kultur og forståelse, og at kommunen har et enhetsovergripende perspektiv bruken av ressurser. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

56 PPT for Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

57 PPT for Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

58 PPT for Ytre Nordmøre De som faller mellom alle stoler Økt bekymring for gruppen av ungdommer som av ulike årsaker faller ut av undervisning og skole. Ungdommene faller da også ut av det som for mange er den viktigste omsorgsbasen de har, - skolen. PPT for Ytre Nordmøre - Tormod Sandvik 58

59 PPT for Ytre Nordmøre Ingen forandring skjer uten en vilje til å forandre seg selv. Mange av oss har sikkert kjent på behovet for at de andre må forandre seg, enten det er elever, foreldre, eller de en samarbeider med. PPT har også en iboende tendens til å tenke slik. Større system har en tendens til å gjenopprette seg selv, når ytre press avtar. Internt har PPT mye fokus på hindre dette, og det er krevende arbeid. All forandring starter med oss selv, gjennom å være villig til å forandre oss selv, vil også de vi forholder oss til endre seg. Dette gjelder i det nære og i det større bildet. De eneste vi faktisk også har mulighet til å forandre, er oss selv. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

60

61 SAMBA Sammen om barna Samarbeid om barn

62 Hva er SamBa? Er en del av kommunens forebyggende arbeid rettet mot elever (1. 7. kl) med psykososial problematikk. Aktuelle problemer er: - barn som strever i sosial eller følelsesmessig utvikling - mobbing/ dårlig trivsel/ negativ atferd - skolevegring - en vanskelig familiesituasjon som kan påvirke barnet

63 Formål Hensikten med samba er å få bred tverrfaglig drøfting av problemet så tidlig som mulig, samt iverksette hjelp / tiltak ved behov. Målet er å løse problemet med tverrfaglig innsats på lavest mulig nivå, før en eventuelt henviser til andre instanser «En dør inn» til kommunale hjelpetjenester for barn og familier Mer samordning og bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse Redusere unødvendige henvisninger til PPT og BUP Bli mer «treffsikker» i henvisningene, også de til barnevernet Brukermedvirkning ved at foresatte er likeverdige deltakere Elever som har eller skal få Individuell Plan (IP) faller utenom målgruppen, da de ivaretas gjennom IP systemet.

64 Iverksetting av hjelp og tiltak skal skje i henhold til «LEON-prinsippet» (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) Løse problemet på lavest mulig nivå og på en respektfull og minst mulig inngripende måte for barn og foresatte. For at SamBa- modellen skal fungere etter hensikten, skal det være et mangfold av ulike hjelpetiltak i kommunen tilgjengelig for barn, unge og deres familier.

65 Deltakere i SamBa Foreldre / foresatte og eventuelt eleven Fast representant fra skolen, rektor / inspektør Kontaktlærer Fast representant fra skolehelsetjenesten Fast representant fra PPT Fast representant fra barnevernstjenesten Eventuelt andre ressurspersoner knyttet til saken: assistent, SFO, familieteam, fysioterapeut, spesialpedagog, BUP, familievernkontor og andre.

66 Organisering Den aktuelle skole står ansvarlig for gjennomføring av samba møtene I samarbeid med de andre faginstansene settes det opp møteplan for hele året Det avholdes møte en gang pr måned Den som tar opp en sak i samba har ansvar for å innhente samtykke fra foresatte Foresatte skal være kjent med hvem som er deltakere i samba Samtykke opphører når saken er avsluttet

67 Gjennomføring av SamBa Presentasjon av møtedeltakerne Presentasjon av saken og situasjonsbeskrivelse Møteleder gir foreldre / foresatte mulighet til å komme med innspill først Sikre at alle får uttale seg og legge fram relevante opplysninger Det må fremgå av handlingsplanen hvem som har ansvar for de ulike arbeidsoppgavene og tidsfrist for gjennomføring og vurdering Samtlige medlemmer i samba får kopi av handlingsplanen (korte konkrete tiltak) Protokoll føres Det settes av tid på slutten av møtet til evaluering Avtaler nytt møte

68 Erfaringer Viktig å få til en møteplan som sikrer at alle etatene kan møte på SamBa møtene Et nyttig tiltak for skolen tidsbesparende at ulike etater er samlet Fungerer best når foreldrene innser «problemet» og at de er motivert til å samarbeide Nyttig å bruke tolk i møte med minoritetsspråklige foreldre

69

70 NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen

71 Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær i Friends og tidligere svensk Barn- och elevombud Christopher Beckham - Tidl. FUG-leder Hanna Helseth - Stipendiat ved UIO Ellen Inga O. Hætta Rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole Noor Jdid, Oslo Stipendiat og styremedlem i Minotenk Trond Johnsen - Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Jette Kofoed, Danmark - Førsteamanuensis ved Universitet i Århus Monica Martinussen - Professor i psykologi ved Universitet i Tromsø Cecilie Mathisen - Tidligere sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen Erlend Moen - Skolefaglig rådgiver i Trondheim kommune Harald Pedersen Advokat Arild Rekve - Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune

72 Mandat utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing vurdere hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø vurdere tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen

73 Utredningen tar for seg Del 1 Innledning verdier, utvalgets arbeid og sammendrag Del 2 - Tidligere bruk av statlige virkemidler Del 3 - Kunnskapsgrunnlag Del 4 Utvalgets vurderinger og tiltak Fra menneskerettigheter til praksis Et trygt psykososialt skolemiljø og forebygging av krenkelser m.v. Håndtering av krenkelser m.v. Endringer i kapittel 9a Styrket håndheving av kapittel 9a Skoleeierskapet styring og støtte Det statlige støttesystemet Kompetanse Forskning En ny statlig satsing - Inkluderende skole Del 5 lovutkast med merknader og økonomiske og administrative konsekvenser

74 Sentrale perspektiver i utvalgets arbeid 1. Menneskerettighetene som målestokk 2. Samfunnet skal ha en nullvisjon og nulltoleranse mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Faglig læring og sosial læring hører sammen 4. Inkludering for å høre til

75 Utvalgets forslag Elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø

76 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til. Jan-Magnus Bruheim

77 Utfordringer 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur Skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid Elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk Skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering Ansvarsfordelingen i støttesystemet er utydelig

78 En fornyet mobbepolitikk må ta sikte på : Rettssikkerheten til elevene må sikres ved et klart regelverk, styrket av håndheving og økt regelverkskompetanse. Skoleeier og skolen må ansvarliggjøres og kapasiteten/kompetansen til langsiktig og systematisk arbeid med skolemiljø må forbedres. Skolekulturene må være gjennomsyret av nulltoleranse mot krenkelser og mobbing. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre. Støttesystemet må styrkes og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres

79 7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. Et lag rundt eleven 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder

80 # 1 Inkluderende skole En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling Inkluderende skole gjelder for perioden Utarbeide en strategi for satsingen med plan for implementering Udir og Læringsmiljøsenteret utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i satsingen Etablering av et partnerskap for Inkluderende skole Partnerne forplikter seg og blir ansvarliggjort Erstatter Manifest mot mobbing Utvikles mål for satsingen, analyseverktøy og indikatorer for å følge med på skoleeiers og skolens utvikling. Skoler som ikke har gode nok resultater pålegges tettere oppfølging.

81 Forts. Satsingen inneholder storskala kapasitetsbygging knyttet til økt kollektiv kapasitet om: Psykososialt skolemiljø, forebygging/håndtering av krenkelser, mobbing m.v. og skoleutvikling og implementering Sentrale innsatsområder i satsingen: skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk målrettede tiltak mot psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering involvering av elever og foreldre økt regelverkskompetanse og etterlevelse. Støttesystemet må styrkes slik at det kan bistå skolene i det systematiske og langsiktige arbeidet med skolemiljøet. Kan kombineres med andre innsatser

82

83 # 2 - Endring av opplæringsloven kap. 9a Forslag til endringer forankres i barnekonvensjonen, bedre rettssikkerhet og et effektivt rettsvern Et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser handler om barns grunnleggende menneskerettigheter. Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen foreslås lovfestet i opplæringsloven kapittel 1 og 9a. Artikkel 3 og 12 Elevers særlige behov for et sterkt rettsvern

84 Elevers særlige behov for et sterkt rettsvern Barn i Norge har plikt til grunnskoleopplæring. Det skjerper skoleeiers ansvar. Barna oppholder seg i skolen i stadig med av sin tid skolen skal være et trygt sted hvor de kan få ut sitt potensial og bli respektert for den de er. Når foreldrene overlater ansvaret for barna sine til skolen, så er det viktig for dem at barna er trygge og har det bra. Elever må ha like klare rettigheter som arbeidstakere. Skolen er en asymmetrisk institusjon som gjør at skolen har et særskilt ansvar for at elever ikke krenkes av ansatte. Barn og unge har menneskerettigheter og det er skolens ansvar at disse oppfylles i tiden elevene er på skolen. FNs barnekomitè har understreket at diskriminering på utdanningsområdet ikke bare river grunnen vekk under retten til utdanning, men også under andre rettigheter. En skole som tillater mobbing og annen voldelig eller ekskluderende praksis, ikke er en skole som tilfredsstiller kravene i artikkel 29 nr. 1.

85 Økt rettssikkerhet et tydeligere regelverk Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven og ulovfestede prinsipp regulerer i 9a-1. Tilføyes at det psykososiale skolemiljøet også skal fremme sosial tilhørighet Lovfester at krenkelser avhenger av elevens subjektive opplevelse og at skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser Skoleeiers plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a. Elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i 9a-2

86 Det forebyggende arbeidet Systematisk HMS-arbeid m.v. Kravet til systematisk HMS-arbeid og internkontroll knyttet til elevenes skolemiljø kapittel 9a presiseres i loven. Det systematiske arbeidet legger rammene rundt arbeidet for å skape trygge psykososiale skolemiljø, forebygging og håndtering av krenkelser Harmonisering med annet regelverk, bl.a. arbeidsmiljøloven Innenfor andre sektorer er kravene langt mer detaljerte. Om begrunnelse for dette se bl.a. arbeidslivslovutvalget. Lovfester bl.a. handlingsplan mot krenkelser i det systematiske arbeidet

87 En ny aktivitetsplikt Svakheter ved handlingsplikten og vedtaksplikten i 9a-3 En ny aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene. I saker om krenkelser endres loven slik at det er ett sett krav til skolenes saksbehandling, ikke to som i dag. Skoleeier/skolen skal ikke være i tvil om hvordan saken skal håndteres. Handlingsplikten og vedtaksplikten samkjøres. Aktivitetsplikten skal ivareta at skolen griper inn i krenkelsene, men også at saken får en adekvat oppfølging og at de involverte føler saken blir løst på en god måte. Mistanke undersøke sette inn tiltak evaluere Krav til saksgang er et viktig verktøy for å sikre at saken blir håndtert på en god måte. Saksbehandlingen er til hjelp for handlingskompetansen. Ved behov utarbeide en skriftlig tiltaksplan (eleven og foreldrene kan kreve dette) I tillegg bør det lovfestes en plikt til å høre eleven og evt foreldrene, jf. BK art. 12.

88 Gangen i aktivitetsplikten

89 Forts. Kap. 9a Nulltoleransen for personale som krenker lovfestes. Det presiseres en skjerpet aktivitetsplikt for skoleeier og skolen om noen ansatte mistenker eller har kunnskap om at ansatte krenker elever. Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse overfor elever eller foreldre som melder fra om at eleven er krenket.

90 # 3 - Styrket håndheving av opplæringsloven Sterke rettigheter på papiret uten et apparat som kan kreve rettighetene oppfylt hjelper ikke. Det er ikke nok å lovfeste rettigheter og plikter. Disse må kunne kreves oppfylt. Det rettssikrende system handler om bestemmelser som skal sikre at skoleeier og skoler oppfyller krav i opplæringsloven Klage, tilsyn, administrative sanksjoner og reaksjoner, straff og erstatning og oppreisning Tilsyn videreføres som i dag, men fylkesmennene bør gjennomføre flere hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige ressurser til dette.

91 En ny klageordning Må ses i sammenheng med aktivitetsplikten En uavhengig klageinstans som har juridiske virkemidler til å tvinge gjennom tiltak og gir et effektivt rettsvern av elevens rettigheter. Bør være lavterskel, barnesensitiv, skape endring raskt og i samsvar med FNs barnekonvensjon Førsteinstans er Barneombudet Elever og foreldre kan klage på mangelfull oppfyllelse av aktivitetsplikten Har skoleeier/skolen har oppfylt aktivitetsplikten? Er det satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å stoppe krenkelser og sikre at eleven har et trygt psykososialt skolemiljø? Ikke klage på et enkeltvedtak, men på at lovpålagte krav ikke er oppfylt Barneombudet gis myndighet til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner om skoleeier/skolen som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø. Kan også kreve oppreisning på vegne av eleven/foreldrene Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.

92 Innføring av administrative sanksjoner og reaksjoner Det lovfestes hjemmel til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner (også kalt forvaltningssanksjoner). Kan pålegges mot skoleeier som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a av tilsynsmyndigheten, Barneombudet og klageinstansen. pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres.

93 En forbedret erstatnings- og oppreisningsordning Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser om skolen ikke har gjort nok for oppfylle sine plikter. Erstatning for ikke økonomisk tap på grunn av at skoleeier eller skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt plikter i kapittel 9A. Barneombudet kan kreve oppreisning for eleven. Bestemmelsen om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret videreføres Departementet bes å utrede om saksøkere i saker om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvar bør omfattes av ordningen om fri rettshjelp og om foreldelsesfristen bør forlenges. Delt bevisbyrde som i dag

94 # 4 Målrettet innsats Fremme forebygge - håndtere Sentrale faktorer i arbeidet for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø er: God skolekultur Skoleledelse Relasjonsbasert klasseledelse Elev- elevrelasjoner Foreldresamarbeid Det foreslås tiltak rettet mot alle disse faktorene Må ha også ha spesifikke tiltak for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

95 Klasseledelse og skoleledelse Læreres og skolelederes kompetanse er avgjørende Kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, regelverket etc. bør styrkes i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning for lærere Det bør etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for skoleledere Kunnskap om trygge psykososiale skolemiljø og kapittel 9A bør tydeliggjøres i rektorutdanningen Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres dette innebærer at staten bør vri bruken av statlige kompetansemidler fra videreutdanning til etterutdanning Mentorordning for rektorer som har utfordringer med å forbedre sine resultater på området. Skoleeierne må på bakgrunn av skolebasert analyse vurdere hvilke rektorer som skal kobles mot en mentor. Lærende nettverk, jf. satsingen

96 Involvering av elever og foreldre Elevenes kompetanse og elev-elev-relasjoner Elevenes forståelse og kompetanse om forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes Tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket Utvikle en kompetansepakke sammen med Elevorganisasjonen KD bør vurdere å øke Elevorganisasjonens driftsstøtte. Foreldresamarbeid Behov for bevisstgjøring, ressurser og mer forskning FUGs mandat bør tydeliggjøres, med særlig blikk på det psykososiale miljøet og skolering av brukerorganene Styrking av brukerorganene Skolemiljøutvalgets oppgaver bør tydeliggjøres forslag til lovfesting Skoleeiers plikt til å gi representantene for brukerorganene den nødvendige kompetansen for å utføre sine verv bør

97 Skolekultur og normer Må rettet tiltak mot skolekulturen; verdier, holdninger og virkelighetsoppfatninger. Prinsippene i barnekonvensjonen, inkludering og sosial tilhørighet innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket og i kapittel 9a Behov for et nytt inkluderingsbegrep Menneskerettighets- og demokratiopplæringen i fag styrkes Behov for målrettede tiltak rettet mot krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Det er nødvendig med systematisk arbeid rettet mot dette i skolen, særlig i videregående opplæring og på ungdomstrinnet Et særskilt innsatsområde i satsingen Inkluderende skole Bygge fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Behov for mer kunnskap Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og etter- og videreutdanning av lærere, i relevante læreplaner for fag og det må utarbeides undervisningsopplegg for elever

98 Digital mobbing Utfordringer knyttet til digital mobbing Øke elevenes digitale dømmekraft. Udir gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen gis i oppgave å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 til Endringer i regelverket knyttet til å håndtere digital mobbing Aktivitetsplikten gjelder også for digitale krenkelser som har sammenheng med skolen Skoleeier gis hjemmel fastsette i ordensreglementet at læreren kan inndra digitale verktøy inntil 1 dag om det er grunn til å tro at de blir brukt til å krenke andre elever eller ansatte. Digital mobbing skal inngå i Inkluderende skole som et gjennomgående tema Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene

99 # 5 - Styrking av skoleeierskapet Tydeliggjøre skoleeiers ansvar i kapittel 9a Skoleeieransvaret må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet. Skoleeier skal ha en sentral rolle i skolebasert kompetanseutvikling Skoleeierne må sikre at egne skoleledere deltar i nettverk med andre skoleledere, gjerne i et interkommunalt samarbeid, der dette er tema. KS og Utdanningsdirektoratet bør revidere og digitalisere veilederen til forsvarlig system. Veilederen bør også gi eksempler på hvordan systemet kan brukes i praksis.

100 # 6 Et lag rundt eleven Det er behov for å styrke det lokale støtteapparatet PP-tjenestens mandat endres PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttes til kompetanseog organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet omfatter alle elever. Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PPtjenesten. PP-tjenesten styrkes med 300 årsverk

101 Forts. Sosialpedagogisk rådgivning Forskrift til opplæringsloven bør endres slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon. Staten bør fortsette med å bidra med midler til etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning. Det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, og det bør vurderes om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes. Utdanningsdirektoratet bør få i oppdrag å revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeidere for å forbedre deres kompetanse om psykososialt skolemiljøet og psykisk helse. Det bør settes inn tiltak for å heve statusen til barne- og ungdomsarbeiderne

102 Forts. Regjeringen bør bevilge midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i samsvar med de veiledende nasjonale normene. En helhetlig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør.

103 Et samfunnsansvar tverrdepartemental innsats En nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Mer enn et skoleansvar et samfunnsansvar Involvere andre sektorer også

104 # 7 - Ny forskning på kunnskapssvake områder Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder som kan bidra å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø Opplistes eks. i kap. 20 Midler via forskningsrådet Foreslås også å bygge et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakultet Læringsmiljøsenteret bør få ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen

105 Sluttord

106 7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. Et lag rundt eleven 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Velkommen til høringskonferanse NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær

Detaljer

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det

Detaljer

Levanger kommune Barn og familie

Levanger kommune Barn og familie Levanger kommune Barn og familie NOTAT Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: BGH 2015/1746 Dato: 31.05.2015 Høringsuttalelse fra Levanger kommune til NOU 2015-2 "Å høre til - Virkemidler for et trygt

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Kanskje de ikke forstår..?jente 13 år. Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!!

Kanskje de ikke forstår..?jente 13 år. Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!! ! Kanskje de ikke forstår..?jente 13 år!! Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!! Lærer i barneskole, ungdomsskole og alternativ skole Skoleveileder skoleteamet på Dagskolen Rådgiver for skoleutvikling

Detaljer

NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til

NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til NOU Norges offentlige utredninger 2015: 2 Bestilling av publikasjoner NOU 2015: 2 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post:

Detaljer

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen Å høre til Arbeid mot mobbing Hordaland 13. oktober 2015 Erlend Moen Trondheim kommune Twitter: @erlendmoen Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole Skoleveileder Skoleteamet på Dagskolen, Trondheim

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015 Oslo 19.06.2015 Kunnskapsdepartementet Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norsk Lektorlag viser til høringsbrev fra 19.03.2015 Innledning Norsk Lektorlag er

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Skole- hjemsamarbeid og mobbing. Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune

Skole- hjemsamarbeid og mobbing. Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Skole- hjemsamarbeid og mobbing Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Byåsen skole 4.mars 2015 Mål i dag Redusere sjansen for at vi får en "Odinsak" i Trondheim Hvorfor "hjelper det ikke

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Denne rammen gir veiledning og retningslinjer for innholdet i skolens egen handlingsplan mot krenkende adferd, herunder mobbing og seksuell trakassering.

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Elevenes rett til å trives på skolen Saksbehandling etter kap. 9a FOS. Jan Henrik Høines

Elevenes rett til å trives på skolen Saksbehandling etter kap. 9a FOS. Jan Henrik Høines Elevenes rett til å trives på skolen Saksbehandling etter kap. 9a FOS Jan Henrik Høines Elever skal lære på skolen Utgangspunktet for opplæringsloven Utgangspunktet for skolens ansatte Utgangspunktet for

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Østre Toten kommune Kapp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...3 2. Gjennomføring

Detaljer

Samordning og prosess

Samordning og prosess Samordning og prosess Sentrale felles element i internkontrollsystem for HMS/skolemiljø: a. Involvering av arbeidstakere/elever b. Oversikt over lover og regelverk c. Opplæring/kompetanse d. Oversikt over

Detaljer

M ANIFEST M OT M OBBING

M ANIFEST M OT M OBBING Udir-Tiltak_06-08_bokm 29-08-06 10:29 Side 1 M ANIFEST M OT M OBBING TILTAKSPLAN 2006 2008 Udir-Tiltak_06-08_bokm 29-08-06 10:29 Side 2 2 FORORD Fortsatt er det mange barn og unge som blir utsatt for mobbing

Detaljer

Høringssvar - Djupedalutvalget NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringssvar - Djupedalutvalget NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01748-27 Janicke Sæther Olsen 8. juni 2015 Høringssvar - Djupedalutvalget

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte Opplæringsloven 9a-3 andre ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a 1 er de generelle kravene i loven

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Høyesterettsdommen i 2012 var et vendepunkt Kr. Sand kommune ble idømt til betale erstatning + saksomkostninger for skader

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE ELEVENES SKOLEMILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for: Internkontroll og skolenes arbeid med 9a Bruker- og trivselsundersøkelser Saksbehandling ved klagesaker Versjon:

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole Fra Fylkesmannen: Cecilie Langholm Jan Petter Nielsen 1 Barnehage psykososialt miljø Barnehageloven har ingen enkeltbestemmelser som direkte regulerer

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Skoleåret 2013-2014 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1.

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Datatilsynets høringsuttalelse - NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Kunnskapsdepartementet

Datatilsynets høringsuttalelse - NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/1647-15/00345-4/EOL 12.06.2015 Datatilsynets høringsuttalelse - NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Høringssvar Djupedalrapporten NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt miljø

Høringssvar Djupedalrapporten NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt miljø Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf: 488 96 215 Fax: 23 10 06 11 vfb.no vfb@vfb.no Orgnr: 954 804 488 Kontonr: 7032 05 82189 Oslo 17.juni.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 dep 0032 Oslo Høringssvar Djupedalrapporten

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010 et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Forord Alle barn fortjener en bra start i livet. I dag er det for mange barn og unge som opplever

Detaljer