MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: 16:00 Møtet settes Sak 44/10 Revidering av reglement for Lunner kommunestyre Innledende orientering ved Ordfører i forhold til ny praksis ved stemmegivning og påmelding til taleliste/replikkordskifte. Sak 45/10 Referatsaker Sak 46/10 Rammer for interkommunale samarbeider på Hadeland Innledende orientering ved Regionrådskoordinator E. Straume Sak 47/10 Eierskapspolitikk for Lunner kommune Innledende orientering ved Ordfører Sak 48/10 Utvikling av kommunens tjenesteyting med økt brukerfokus som alternativ til privatisering. Innledende orientering ved Rådmann 17:30 Orientering ved Ordfører om saker i Regionråd/Osloregionen Orientering av Leder UU vedrørende følgende saker o 56/1 Fradeling av areal B02 o 104/13 Etablering av bade-/flytebrygge i Kalvsjøtjernet 18:00 Pause med bevertning og eventuelle gruppemøter Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE 18:45 Orientering om aktuelle forhold fra Ordfører og Rådmann 19:15 Sak 49/10 56/1 Fradeling av areal B02 Sak 50/10 104/13 Etablering av bade-/flytebrygge i Kalvsjøtjernet Sak 51/10 Klage reguleringsplan Liåker Sak 52/10 Kommunal deltakelse i privat avløpsanlegg Sak 53/10 Overdragelse Grua renseanlegg Sak 54/10 Høringsuttalelse Gran og Lunner Lensmannskontor Sak 55/10 Etablering av beredskapsråd Sak 56/10 Søknad om fritak politiske verv Hugo Hallum Sak 57/10 Søknad om fritak politiske verv Ester Haga 21:45 (senest) Ordfører svarer på spørsmål fra innbyggere Roa, 3.september 2010 Anders Larmerud (s) Ordfører Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 44/10 Sak 45/10 Sak 46/10 Sak 47/10 Sak 48/10 Sak 49/10 Sak 50/10 Sak 51/10 Sak 52/10 Sak 53/10 Sak 54/10 Revidering av reglement for Lunner Kommunestyre Referater - kommunestyret 2010 Rammer for det interkommunale samarbeidet på Hadeland Eierskapspolitikk for Lunner kommune Utvikling av kommunens tjenesteyting med økt brukerfokus som alternativ til privatisering 56/1 Fradeling av areal innen B02 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /13 - Etablering av bade-/flytebrygge i Kalvsjøtjernet Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Klage på kommunestyrets vedtak av Reguleringsplan for Liåker Kommunal deltakelse i privat vann- og avløpsutbygging. Gamlevegen 52, 58 og Lunner Overdragelse av gamle Grua renseanlegg Gran og Lunner lensmannskontorer uttalelse vedr. tidspunkt for fysisk samlokalisering

4 LUNNER KOMMUNE Sak 55/10 Sak 56/10 Sak 57/10 Etablering av beredskapsråd Oppnevning av beredskapsråd ut valgperioden Søknad om fritak fra politiske verv - Hugo Hallum Søknad om fritak fra politiske verv - Ester Haga

5 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 44/10 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REVIDERING AV REGLEMENT FOR LUNNER KOMMUNESTYRE Lovhjemmel: Kommuneloven 39.1 Rådmannens innstilling: I reglement for Lunner Kommunestyre endres punkt 3.8 a: Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, til å trykke nei, reise seg eller rekke opp en hånd. Når møtelederen bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraprøve ved at deretter de som stemmer for forslaget, trykker ja, reiser seg eller rekker opp en hånd. Samme stemmemåte kan brukes ved alternativ votering. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 FAKTA: Det er i forbindelse med oppgraderingen av kommunestyresalen laget stemmeknapper ved hver medlemsplass. Disse er ment å brukes til stemmegivning. I reglement for Lunner kommunestyre er ikke denne metoden nevn som en måte å avgi stemme på. Reglementet er per i dag som følger: Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, til å reise seg eller rekke opp en hånd. Når møtelederen bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraprøve ved at deretter de som stemmer for forslaget, reiser seg eller rekker opp en hånd. Samme stemmemåte kan brukes ved alternativ votering. Konklusjon: Endringene av kommunestyresalen har åpnet for en ny metode for stemmegivning. Det ønskes derfor at bruken av ja/nei (yes/no) stemmeknapper innlemmes i reglementet for Lunner kommunestyre som en måte å avgi stemme på. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6

7 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/74-11 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 45/10 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER - KOMMUNESTYRET 2010 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

8 REF.NR: 25/10 Logg og oppfølging av politiske vedtak (Deles ut i møtet) 26/10 Møteprotokoll for kommunestyret (Tidligere utsendt) 27/10 Møteprotokoll for kontrollutvalget (Vedlagt) 28/10 Møteprotokoll for eldrerådet (Vedlagt) 29/10 Møteprotokoll for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Vedlagt) 30/10 Notat Lunner barneskole utbedring av tak på Skøienhallen. (Vedlagt) (Kommer som egen sak i neste møte) 31/10 Notat Schiongsvingen vann og avløp, fortau og veilys. (Vedlagt) (Kommer som egen sak i neste møte) 32/10 Rapport fra stedlig kontroll av skatteoppkreverfunksjonen for Hadelandkommunene (Vedlagt) 33/10 Innovasjonsstrategi for Oppland. Kopi av brev fra Regionrådet for Hadeland til Oppland fylkeskommune. (Vedlagt) 34/10 Gjennomgang av partnerskapsinstitutt i Oppland fylkeskommune. Kopi av brev fra Regionrådet for Hadeland til Oppland fylkeskommune. (Vedlagt) 35/10 Utbygging av Vann og avløp på Bellmannjordet/Rosshov Boligfelt. (Vedlagt) 36/10 Norsk kulturminnefond Tilsagn om tilskudd Harestua gamle skole. Kopi av brev til Thomas Klevmark.(Vedlagt) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8

9 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/10 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn RAMMER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET PÅ HADELAND Lovhjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: 1. Framlagt forslag til Viljeserklæring for samarbeidet mellom Gran, Jevnaker og Lunner kommune vedtas. 2. Lunner kommunestyre slutter seg til forslag til Budsjett- og samarbeidsrutiner og Uenighetsbestemmelse, slik disse er presentert i denne saken og i vedlagte forslag til Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

10 Saksutredning: Regionrådet for Hadeland gjennomførte i 2008 en prosess hvor rådets virksomhet og organisering ble vurdert. Mot slutten av denne prosessen utviklet det seg interesse for å vurdere om regionrådet burde få en mer sentral rolle i forhold til det samlede interkommunale samarbeidet på Hadeland. Dette førte til at regionrådet tok et initiativ overfor kommunene og at vedtak med følgende innhold ble vedtatt i de tre kommunene i mars 2009: 1. Det igangsettes et arbeid for å utvikle et felles allmenngyldig dokument som beskriver rammene for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. 2. En felles viljeserklæring knyttet til dette samarbeidet skal legges fram til behandling i det enkelte kommunestyre.. At saken ble tatt opp må også sees i lys av diskusjonen om kommunestruktur som pågikk i hele forrige kommunevalgperiode. Denne prosessen stoppet imidlertid opp i mai Kommunestyrene i Gran og Lunner besluttet da at statlige midlene som var stilt til disposisjon skulle omdisponeres til kjøp av konsulenthjelp til en evaluering av interkommunalt samarbeide mellom Gran og Lunner. Jevnaker hadde allerede i 2005 fattet prinsippvedtak om at de ønsket å fortsette som egen kommune. Evalueringen av det interkommunale samarbeidet mellom Gran og Lunner ble utført av Asplan Analyse. Rapport forelå i februar Rapporten er lagt fram for de to kommunestyrene som tok denne til etterretning. Føringer for arbeidet: I saken som ble behandlet av kommunestyrene i mars 2009 ble det gitt følgende føringer for arbeidet: Rammene for det interkommunale samarbeidet må utformes slik at disse kan innarbeides i eksisterende og framtidige avtaler, som en felles standardisert del, som bl.a. beskriver grunnlag og rutiner for samarbeidet. Rammene må utarbeides slik at de kommunene som vil mest skal få anledning til å gjennomføre det de ønsker. Det må også tas hensyn til at ikke alle kommunene finner det hensiktsmessig å delta i alle samarbeidsoppleggene. Arbeidet som må igangsettes kan trolig bygge videre på det arbeidet som pågår for å utvikle felles plattform for NAV-samarbeidet mellom Gran og Lunner. (Avtale om sosialtjeneste for Lunner og Gran) En gjennomgang og vurdering av eksisterende samarbeidsavtaler må inngå i arbeidet. Rapporten Kartlegging av interkommunalt samarbeid Gran og Lunner kommuner vil være et viktig utgangspunkt for det videre arbeidet. (Rapport fra Asplan Analyse, feb. 2008) Vurdere om regionrådet skal ha en annen rolle i forhold til de interkommunale samarbeidene. Dokumentet som utarbeides bør kunne danne grunnlag for en felles viljeserklæring og visjon for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Etter drøftinger nedsatte rådmennene i mai 2009 en arbeidsgruppe for å utarbeide en plan for organisering og gjennomføring av arbeidet: Om andre elementer som måtte tas med i arbeidet uttalte denne gruppa følgende: Krav til demokratisk styring faren for demokratisk underskudd. Krav til rapportering og tilbakemeldingsrutiner. Harmoniseringsbehovet i forb. med budsjettarbeidet. Skille mellom politiske og administrative prosesser og ansvar. Flere forhold vil opplagt komme til syne etter hvert som arbeidet går framover. Organisering og gjennomføring av arbeidet: Side 10

11 Plan for arbeidet ble godkjent i møte mellom ordførere, rådmenn og regionadministrasjonen 28. august i fjor. Arbeidet er i det alt vesentligste gjennomført i tråd med denne planen. Planen følger som vedlegg til saken. Her nevnes kort at arbeidet er gjennomført som et prosjekt med: Rådmennene som styringsgruppe. Ordførerne som ressursgruppe. Følgende arbeidsgruppe: Gaute Øvrebotten og Morten Gausen fra Gran kommune. Anne Grønvold og Kirsti Nesbakken fra Lunner kommune. Gry Munkerud fra Jevnaker kommune og Edvin Straume fra Regionrådet for Hadeland Regionkoordinator har vært prosjektleder. Ekstern bistand fra NIVI Analyse v/jørund K. Nilsen. Arbeidet ble igangsatt gjennom oppstartsmøte i Lunner rådhus 1. des Forslag til viljeserklæring og hovedpunkter i forslag til håndbok ble presentert på felles formannskapsmøte 21. mai i år. Etter planen skulle arbeidet vært ferdig 1. mai. Denne tidsfristen har dessverre ikke vært mulig å holde hverken for prosjektleder eller arbeidsgruppe. Gjennomgang og oppdatering av avtalene for hvert enkelte samarbeid er heller ikke gjennomført. Dette vil være et omfattende arbeid som også vil medføre involvering av ansvarlige ledere og fagpersoner knyttet til de enkelte samarbeidsområdene. Det er derfor besluttet å utsette dette arbeidet til etter at kommunestyrene har tatt stilling til forslag til viljeserklæring og håndbok. Rapport fra prosjektleder. Rapport fra prosjektleder følger som vedlegg til saken. Fra denne rapporten presenteres følgende: Fra evalueringen Asplans Analyse la fram i feb. 2008: Konklusjon: Inntrykket er at administrasjonen og politikerne i Gran og Lunner har en reell vilje til samarbeid. Erfaringen fra de fleste samarbeidene er at det gir kommunene bedre tjenester enn de kunne tilbudt alene. Følgende utfordringer ble presentert for noen av samarbeidende: Uklar rolleforståelse. (Hva er vertskommunens ansvar hva er samarbeidskommunens behov og plikter?) Mangel på felles oppfatning av hvordan samarbeidet skal gjennomføres Behov for tydeligere krav til rapportering og møtepunkter. Er politikerne i tilstrekkelig grad involvert og orientert om de interkommunale samarbeidene? (Rapporten presenterer inntrykk av at kunnskapen om samarbeidene generelt er lavt blant politikerne.) Flere avtaledokumenter er mangelfulle og ikke oppdaterte. Oversikt over dagens samarbeidsordninger: Oversikten omfatter 12. ordninger. 7 av disse er samarbeidsordninger mellom Gran og Lunner. 3 av ordningene omfatter alle tre kommunene, mens 2 ordninger er mellom Jevnaker og Lunner. Samarbeidsordningene er organisert på forskjellige måter og relatert til ulike paragrafer i kommuneloven. Mange avtaler er gamle og av varierende kvalitet. Gjennomgående er at de ikke er oppdatert i forhold til ny kommunelov. Side 11

12 Hvordan kan interkommunalt samarbeid organiseres. Interkommunalt samarbeid kan organiseres i henhold til følgende lovgivning: Kommuneloven Aksjeloven Lov om interkommunale selskaper. I kommuneloven er det 27 og 28 som regulerer det interkommunalt samarbeidet. 27 Interkommunalt samarbeid. Samarbeid med eget styre. 28 b. Administrativt vertskommunesamarbeid. 28 c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. I den grad avtaler som er inngått henviser til lovgrunnlag er det uten unntak kommunelovens bestemmelser som er benyttet. Der lovgrunnlag ikke er presisert er det likevel grunn til å anta at kommunelovens 27 vil regulere forholdet. Kommunelovens 28 c. vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, er tenkt benyttet på områder hvor myndighet av prinsipiell karakter er overdratt vertskommunen. Til tross for at det interkommunale samarbeidet på Hadeland må betraktes som omfattende, oppfatter en ikke at kommunene gjennom de etablerte samarbeidsordningene har gitt fra seg myndighet av prinsipiell karakter. Årsverk og utgifter knyttet til det interkommunale samarbeidet: 6.7 % av alle kommunalt sysselsatte på Hadeland arbeider i et interkommunalt samarbeid. Fordelt på kommunene er andelene slik: 9,3 % av de ansatte i Gran, 7,4 % av de ansatte i Lunner og ingen ansatt i Jevnaker. Andel av brutto utgifter til interkommunalt samarbeid fordeler seg slik mellom kommunene: Gran 11 %, Lunner 5,9 % og Jevnaker 1 %. Oversiktene illustrerer at de fleste interkommunale samarbeidene er inngått mellom Gran og Lunner og at ingen av de etablerte samarbeidsordningene er lokalisert til Jevnaker. Det kan virke beskjedent at antall sysselsatte som arbeider i et interkommunalt samarbeid bare utgjør 6,7 % av de kommunalt sysselsatte på Hadeland. I denne sammenheng må vi huske på at de store kommunale arbeidsgruppene innen helse og ordinær grunnskole holdes utenfor dette samarbeidet. Sett i et slikt perspektiv framstår det interkommunale samarbeidet på Hadeland som omfattende. Forslag til viljeserklæring - med kommentarer til noen av punktene. Hensikten med å utarbeide og vedta en viljeserklæring for det interkommunale samarbeidet er å bevisstgjøre og utvikle felles forståelse og forankre forventninger og rammer for samarbeidsordningene. Første punktet i forslag til viljeserklæringen slår fast at det interkommunale samarbeidet på Hadeland er et praktisk virkemiddel for å utvikle et godt og effektivt tjenestetilbud, gjøre kommunene til gode forvaltere og dyktige samfunnsutviklere. Kommentar: Denne formuleringen tydeliggjør at dette her ikke er snakk om et strategisk samarbeid som vurderes som forpliktende og foretrukket i alle sammenhenger.. Tidligere presisering av at rammene må utarbeides slik at de kommunene som vil mest skal få anledning til å gjennomføre det de ønsker, og at en må ta hensyn til at ikke alle kommunene finner det hensiktsmessig å delta i alle samarbeidsoppleggene gjør strategisk samarbeid uaktuelt. Ellers understreker dette punktet at de interkommunale samarbeidsordningene kan omfatte alle deler av den kommunale virksomheten, både tjenestetilbudet, forvalteroppgavene og rollen som samfunnsutvikler. Side 12

13 Av andre viktige punkter i viljeserklæringen nevnes: Pkt. 3: Hvor det understrekes at samarbeidet skal bygge på prinsippet om god kompetanseutnytting, og over tid være til nytte for den enkelte kommune. Pkt. 6: Hvor kommunene forplikter seg til å vurdere interkommunale samarbeidsordninger ved omorganisering og innføring av nasjonale reformer. Pkt. 8: Som slår fast at kvaliteten på tjenesten som ytes gjennom interkommunalt samarbeid så langt råd er skal være lik for kommunene som deltar i samarbeidet. Der det likevel er behov for tilleggstjenester kan dett reguleres gjennom avtale om tjenestekjøp. Kommentar: Interkommunalt samarbeid har som perspektiv at oppgaver skal løses uavhengig av kommunegrenser. At kommunegrenser skal representere et skille i kvalitet på tjenesten harmoniserer dårlig med et slikt perspektiv. Punktet innebærer behov for å justere nåværende avtale om felles kulturkontor for Gran og Lunner. Dersom kommunene har behov for forskjellige nivå på tjenesten som skal ytes, må samarbeidet reguleres gjennom avtale om tjenestekjøp. Pkt. 14: Dette punktet stiller krav om at viljeserklæring skal behandles av kommunestyrene i egen sak første året i hver valgperiode. Sammen med saken skal det også legges fram en oversikt over alle samarbeidsordninger som er inngått mellom kommunene på Hadeland. Kommentar: En slik gjennomgang vil være svært viktig for den politiske bevisstheten og forankringen av de interkommunale samarbeidsordningene. Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Hensikten med håndboka er i førte rekke å legge til rette for gode rutiner for det samarbeidet som er nødvendig for å utvikle et godt og effektivt interkommunalt samarbeid. Håndboka er å betrakte som et dynamisk dokument som må justeres i tråd med de erfaringer som høstes. Mesteparten av håndbokas innhold er å betrakte som administrative rutiner. Det er imidlertid viktig at kommunestyrene kjenner til og aksepterer følgende: Hovedstruktur for budsjett og samarbeidsrutiner Gode budsjett- og samarbeidsrutiner er helt avgjørende for at interkommunalt samarbeid, slik det er utviklet mellom kommunene på Hadeland, skal fungere godt. Hovedpunktene i håndbokas beskrivelse av disse rutinene er: Minimum to samarbeidsmøter (IS-møter pr. år) Regionadministrasjonen har ansvart for gjennomføring av disse. Møtene forberedes i samarbeid mellom rådmennene og regionkoordinator. Dato for møtene skal vedtas om en del av kommunenes møteplan/årshjul. Møtene ledes av rådmannen i vertskommunen. Møtedeltakere: Rådmennene selv, andre medarbeidere rådmennene finner nødvendig og ansvarlige enhetsledere i vertskommunen. IS-møte 1: Avholdes først halvdel av april. Innspill til mål og økonomi for neste år utveksles i forkant av møtet. Side 13

14 Innspill utarbeides både av vertskommune og samarbeidskommune og sendes til hverandre og til regionkoordinator. Det er utarbeidet oppsett over minimumskrav til dagsorden for møte. IS-møte 2: Ultimo oktober. Det er utarbeidet oppsett over minimumskrav til dagsorden for møtet. Blant punktene er: o Oppfølging av styringssignaler fra IS-møte 1: Mål, årsbudsjett og økonomiplan: Vertskommunen legger fram oversikt over konsekvenser av foreslåtte tiltak. Innarbeides i budsjettoppstilling for samarbeidet, basert på årets budsjett justert for lønns- og prisvekst, inkludert konsekvenser av utredninger. Det føres gode protokoller fra IS-møtet. Disse inngår som en del av mål- og budsjettprosessen i den enkelte kommune. Disse protokollene vil være viktige arbeidsdokument for administrasjonen og kommunepolitikerne ved utarbeidelse av budsjett i egen kommune. Kommunene må tilpasse sine mål- og økonomiprosesser slik at innspillene fra IS-møtene innarbeides. Dersom ikke tilstrekkelige budsjettopplysninger foreligger på det tidspunkt innspill til egen budsjettprosess foregår må ev. justering av kostnadsnivået beregnes av den enkelte kommunen. En har erfart at rollene som vertskommune og samarbeidskommune må utøves på en bevisst måte og at det er behov for å etablere gode rutiner for å sikre dette. Det er spesielt viktig at vertskommunen har gode rapporteringsrutiner og at samarbeidskommunen innehar nok kompetanse og ressurser til å ivareta bestillerrollen på en tilfredsstillende måte. Håndboka slår også fast at interkommunale samarbeidsordninger inngår som fast punkt på regionens felles formannskapsmøte i mai. Uenighetsbestemmelse. Følgende er innarbeidet i håndboka. Dersom kommunestyrene ikke blir enige om nytt budsjett gjelder fjorårets budsjett justert for lønnsog prisvekst i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger. Vurdering: Rammene det legges opp til gjennom vedtak av viljeserklæring og innføring av håndbok vil representere en ny og adskillig mer oversiktlig struktur for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Viljeserklæringen forankrer rammer og forventninger knyttet til samarbeidet. Håndbok for samarbeidet, med fastlagt hovedstruktur for budsjett- og samarbeidsrutiner, vil bidra til bedre rolleforståelse og gi forutsigbare og avklarte samarbeidsforhold. At regionadministrasjonen får ansvaret for å gjennomføre to fastlagte samarbeidsmøter i året bør gi bedre koordinering og styring av samarbeidene. Samlet sett vil dette i vesentlig grad øke muligheten for oversikt og styring, både politisk og administrativ. Side 14

15 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Viljeserklæring for samarbeidet mellom Gran, Jevnaker og Lunner Rammer for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. - Håndbok Rapport fra prosjektleder Plan for organisering og gjennomføring av arbeidet Øvrige dokument: Kommunestyrets sak 16/09 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Jevnaker kommune Regionkoordinator Edvin Straume Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15

16 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 255 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 47/10 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn EIERSKAPSPOLITIKK FOR LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Kommuneloven Aksjeloven Stiftelsesloven Rådmannens innstilling: 1. Forslag til Eierskapspolitikk for Lunner kommune vedtas. 2. Det delegeres til rådmannen å ajourholde vedleggene til Eierskapspolitikk for Lunner kommune Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

17 Saksutredning: Et godt eierskap forutsetter at kommunen har en overordnet eierskapspolitikk og etablerer eierstrategier for ulike type selskaper. Kommunene bør stille krav til seg selv som eier. Dette i forhold til åpenhet, forutsigbarhet, klare mål osv.. Krav til selskapene bør være både generelle og spesifikke i forhold til det enkelte selskap. Det bør etableres gode rutiner for en god og tillitsfylt dialog mellom selskapene og kommunen. Vedlagt framlegges forslag til Eierskapspolitikk for Lunner kommune. Dette forslaget er utarbeidet med bakgrunn i innspill fra kommunene på Hadeland og tilsvarende tydeliggjøring av eierrollen i andre kommuner, særlig Hamar kommune. Et utkast til eierskapspolitikk ble forelagt ordfører- og rådmannsmøtet for hadelandskommunene 6. mai. Innspill fra dette møtet er innarbeidet. I tillegg er det foretatt noen tilføyelser som et resultat av arbeidet med kommunal eierstrategi for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS. Justeringene i forholdet det opprinnelige utkastet som ble forelagt ordfører- og rådmannsmøtet 6. mai, er ikke av vesentlig omfang og heller ikke av prinsipiell karakter. I det nevnte ordfører- og rådmannsmøtet ble det besluttet at den politiske behandlingen av eierskapspolitikken i kommunene skulle skje samtidig med behandlingen av den felles kommunale eierstrategien for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS. Arbeidet med en slik eierstrategi er igangsatt ut i fra erkjennelsen av et behov for å klargjøre hva eierne ønsker med disse selskapene. For å sikre at en får den nødvendige oppmerksomheten på de generelle prinsippene, før en går mer konkret inn på enkelte selskap, har en imidlertid kommet til at en ønsker å behandle eierskapspolitikken først. Den konkrete eierstrategien for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS er forutsatt tatt opp til behandling i det påfølgende møte i kommunestyret. En slik framdrift i behandlingen ble klarlagt på en workshop 15. juni der ordførere og rådmenn i alle hadelandskommunene deltok. Denne saksutredningen bygger på et forslag til saksutredning fra Gran kommune. Lunner kommune har i redigert dokumentet slik at eierstrategi framkommer som hoveddokument og det øvrige som vedlegg til dette. Som det framgår mangler vedlegg 5.2 (Mal for eierstrategi) innhold. Innholdet her vil formodentlig bli avklart gjennom arbeidet med eierstrategi for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS. Vurdering: Rådmannen opplever at prosessen rundt utarbeidelse av eierskapspolitikk for Lunner kommune (og de øvrige kommunene på Hadeland) har bidratt til en økt bevissthet om eierrollen. I seg selv er dette viktig. Forhåpentligvis vil også det at en etter hvert får på plass en eierskapspolitikk, bidra til at det blir enklere å forholde seg til hvilke forventninger som stilles til dem som påtar seg en oppgave på vegne av kommunen som eier. Side 17

18 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Eierskapspolitikk for Lunner kommune Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Jevnaker kommune Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 18

19 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 48/10 Kommunestyret Saksbehandler: Tore Molstad Andresen, Rådmann UTVIKLING AV KOMMUNENES TJENESTEYTING MED ØKT BRUKERFOKUS SOM ALTERNATIV TIL PRIVATISERING Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Effektivisering av støttefunksjoner (IKT, Økonomi og personal, Informasjonsforvaltning) og eiendomsforvaltning gjøres med gjennomføring av prosessforbedringsmetodikk (eks. LEAN), gjerne i samarbeid med Gran kommune. Siktemålet er fullskalainnføring i løpet av planperioden for Lunner kommune. Prosessen gjennomføres som en form for konkurranseutsetting. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

20 Sammendrag: Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i kommunedelplan for Kommuneorganisasjonen om å stryke punktet om en alternativ tilnærmingsmåte til konkurranseutsettingsvedtaket i k-sak 89/09, er det nødvendig med en avklaring av veien videre. Konkurranseutsetting i offentlig sektor kan gjennomføres på flere måter 1. Eksempler på slik er stykkprisfinansiering, målestokkkonkurranse, bruk av markedsinformasjon og anbudskonkurranse. LEAN har i seg elementer av målestokkonkuranse og bruk av markedsinformasjon. Alternativt vil en anbudskonkurranse kunne lede til privatisering av tjenester gjennom aktiv bruk av markedet inkludert andre offentlige selskaper. Rådmannen anbefaler at Lunner kommune, gjerne i samarbeid med Gran kommune, går videre i arbeidet med innføring av prosessforbedringsmetodikk (eksempelvis LEAN) med siktemål å implementere den i hele organisasjonen i løpet av planperioden Alternativt vil det for kommunestyret være nødvendig å avklare tydeligere et mandat knyttet til konkurranseutsetting med den hensikt å gjennomføre en anbudskonkurranse hvor hele eller deler av ulike spesifiserte tjenester prøves mot markedet, privat eller offentlig. Saksutredning: FAKTA: VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk I kommunestyrets vedtak i sak 89/09 Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2010 fremgår det av punkt 7.f utredning av konkurranseutsetting støttefunksjoner at det ble avsatt kr til utredningen. Kommunestyrets vedtak ble tatt opp i arbeidet med kommunedelplan for Kommuneorganisasjonen Tiltaket ble i planen innarbeidet i kap. 9,3,9,2 Strategiske valg med begrunnelse under tema Kompetansestyring. I høringsforslaget fra adhocutvalget, var vedtaket innarbeidet og formulert som følger: Konkurranseutsetting av støttefunksjoner (IKT, lønn, fakturering, arkiv, regnskap) gjennomføres. Rådmannen har utredet konkurranseutsetting i forbindelse med vurderingen av interkommunalt arbeid. Dette vil, under gitte forutsetninger, avklare om og eventuelt hvor lønnsomt konkurranseutsetting vil være kontra drift i egenregi. Viktig at egenregien deltar i konkurransen. Konkurranseutsettingen betinger ny kompetanse i bestillerfunksjonen. 1 Jmf stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning Side 20

21 Etter høringsprosessen, med tilbakemelding bla. fra AMU og fagforening, ble formuleringen av ad-hoc utvalget endret til: Konkurranseutsetting av støttefunksjoner (IKT m.m.) og eiendomsforvaltning gjøres med gjennomføring av kommune LEAN, gjerne i samarbeid med andre (Hapro og Gran kommune). Siktemålet er fullskalainnføring i planperioden. Denne formuleringen ble lagt frem for kommunestyret til behandling Kommunestyret vedtok å stryke overnevnte punkt. Det er derfor nødvendig å avklare om dette skal forstås slik at vedtaket i mai også avklarte og brakte til opphør vedtak i sak 89/ Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Det er avsatt kr i budsjettet knyttet til vedtaket om utredning av konkurranseutsetting. 3. Alternative løsningsforslag. Lunner kommune har fått ny kunnskap om arbeidsmetodikken LEAN tilpasset kommunal sektor. LEAN er en filosofi der man fokuserer på optimalisering i arbeidsprosessene. Ved å fokusere på de elementene i prosessen som gir økt brukerverdi og minimere sløsing av blant annet tid, innsats, plass, materialer og menneskelig potensiale reduserer man feilmarginene og øker lønnsomheten/brukertilfredsheten. Filosofien fokuserer på å skape en kultur for kontinuerlige forbedringer i organisasjonen og har i praksis vist seg, gjennom dokumentasjon at en også oppnår en høyere opplevd medarbeidertilfredshet. Under en studietur til danske kommuner i KS regi, ble ledelsesverktøyet Lean fokusert som et relativt nytt og effektivt verktøy for kommunesektoren. Potensialet beskrives å være i størrelsesorden % bedre ressursutnyttelse. I tillegg har rådmannen blitt oppmerksom på at den lokale bedriften Hadelandsprodukter har god kompetanse på området, etter å ha gjennomført Lean prosesser og oppnådd svært gode effektiviseringsresultater i sine produksjonsprosesser de siste årene. En har også blitt kjent med at noen norske kommuner ser på muligheten for å ta tilbake konkurranseutsatte virksomhetsområder ved en innføring av Lean filosofien som alternativ 2. Bakgrunnen for dette skal være at en taper noe kompetanse i kommuneorganisasjonen og samtidig får kommunen behov for noe ny/ekstra kompetanse, eksempelvis bestillerkompetanse, ved å sette bort driften til en annen organisasjon. Det er et betydelig kompetansemiljø innen Lean i industrimiljøet i Gjøvik- og Hadelandsregionen, med HAPRO som en av de sentrale drivkreftene. Det er bl.a. etablert en egen Lean lab på Gjøvik. Rådmannen ønsker å trekke veksler på dette miljøet ved å ta i bruk Lean i Lunner kommune. En kan tenke seg at vi, i sammen med Gran kommune, på denne måten kan etablere oss som ledende blant norske kommuner på Lean. I et slikt perspektiv vil det være noe forstyrrende dersom en samtidig skal jobbe med konkurranseutsetting i form av privatisering. Rådmannen ber derfor kommunestyre klarlegge om den eksterne utredningen av de aktuelle tjenesteområdene kan løses ved en vurdering av potensialet ved å innføre Lean filosofi som ledelsesverktøy i samarbeid med PWC (Price Waterhouse Coopers). Og dersom det gis en positiv konklusjon i denne vurderingen, gjennomføre Lean- prosessene. Leanimplementering vil være en 2 Fafo rapport 351, Konkurranseutsetting og nye organisasjonsformer i norske kommuner Side 21

22 langsiktig alternativ måte å videreutvikle driften i egenregi på. Dette i motsetning til konkurranseutsetting av støttefunksjoner i form av utrede et anbudsgrunnlag som kan medføre at driften gjennomføres av annen organisasjon, privat eller offentlig, jfr vedtakets ordlyd knyttet til årsbudsjettet Dersom det er et politisk ønske å iverksette en full konkurranseutsetting med den hensikt å avklare markedspotensialet og gjennomføre privatisering der det er mulig, bør mandatet tydeliggjøres ved å legge opp til at utredningene framskaffer et grunnlag som kan brukes for å gjennomføre anbudskonkurranse. Kommunedelplanen for Kommuneorganisasjonen har ikke avklart dette tema. Nedenstående punkter bør drøftes før endelig mandat kan utarbeides. 1. Skille mellom forvaltningsoppgaver og driftsoppgaver (som kan prissettes). 2. Hvilke konsekvenser vil et skarpt skille mellom drift og forvaltning medføre (både kompetansemessig og kapasitetsmessig) 3. Kartlegge om dagens enheter har andre oppgaver som må vurderes spesielt. 4. Benyttes dagens bemanning til flere/andre oppgaver (fast eller periodisk) 5. Utredningen bør gi en vurdering av om det finnes et reelt marked innenfor de ulike tjenesteområdene, samt antall aktører i disse markedene. 6. Utredningen bør gi en vurdering av om kommunen med dagens driftsformer med fordel kan kjøpe flere/andre tjenester innenfor de aktuelle områdene, og eventuelt hvilke type tjenester, samt hva en potensielt kan forvente å spare av kostnader på dette. 7. Utredningen må gi eksempler på andre kommuner som har utredet og gjennomført tilsvarende tiltak, med resultater/erfaringer. 8. Utredningen må gi en vurdering av hvordan et vedlikeholdsetterslep kan håndteres hvis en skal gjennomføre en endring av driftsformer. 9. Hvor stor ressurs må beregnes for å ivareta kommunens bestiller og kontroll oppgaver. 10. Utredningen må gi en vurdering av hvorvidt en bør sentralisere bestiller og kontroll funksjoner, ved endring av organisasjonsformer, og hvordan bestillefunksjonen skal utføres i forhold til brukerstedene. 11. Utredningen må vurdere risiko og sannsynlige gevinster i forhold til dagens drift. 12. Utredningen må vise en kartlegging av dagens oppgaver (som tilhører driften) med tanke på utarbeidelse av internt prosessforbedringsarbeid (f eks LEAN) eller gi grunnlag for detaljkontrakter/funksjonskontrakter. Framstillingen må sannsynliggjøre effektiviseringspotensialet ved ulike driftsmodeller. 13. Hvilken standard som i dag legges til grunn og hvilken standard ønsker vi framover, dvs utarbeide et anbudsgrunnlag. Utredningsarbeidet skal gjennomføres av ekstern konsulent for å gi legitimitet til avgrensninger og vurderinger som gjøres. Mandatets omfang vil være avgjørende både for bredde og dybde i utredningene, og vil i stor grad påvirke kostnadsrammen og framdriften for dette arbeidet. Mandatets omfang vil ha vesentlig betydning, både for hvor raskt slike utredninger kan foreligge og for hva de vil koste. Administrasjonen har ikke funnet noe godt referansegrunnlag, men anslagsvis kan en beregne for eksempel kr pr utredning/tjenesteområde, noe som vil tilsvare timers konsulentbruk pr utredning. Dette må justeres i forhold til det enkelte mandats omfang. I kommunedelplan Samfunn åpnes det opp for at arbeidet med kommunestruktur kan tas opp igjen. I den sammenheng pågår det et arbeide for å kvalitetssikre og utvikle de mange interkommunale samarbeidende. Samtidig pågår det en avklaringsprosess knyttet til eierstrategier. Gran kommune har tilsvarende invitert til dialog rundt tema kommunestruktur. Det vil i den sammenheng kunne være krevende om den ene kommunen velger til dels ulik organisering av sin virksomhet, for eksempel gjennom privatisering, samtidig som en slik avklaring skal pågå. Side 22

23 Gran kommune har i utgangspunktet et tilsvarende vedtak om konkurranseutsetting som Lunner kommune. Gran har vedtatt å la dette i utgangspunktet skje gjennom implementering av LEAN. I vedtaket ble det laget til en intensjon om at dette gjerne skjer i samarbeid med Lunner kommune. 4. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen vil anbefale på det nåværende tidspunkt, for å understøtte andre pågående prosesser og for å søke å skaffe seg det nødvendige ressursmessig handlingsrom i egen organisasjon til å iverksette ønskede strategiske valg i kommunedelplanene at LEAN innføres som arbeidsmetodikk i Lunner kommune. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Utlegging til offentlig ettersyn av "Kommunedelplan for kommuneorganisasjonen" Kommunedelplan for Kommuneorganisasjonen Høringsuttalelse fra Informasjonsforvaltningen Kommunedelplan for Kommuneorganisasjonen Uttalelse Utlegging til offentlig ettersyn av "Kommunedelplan for kommuneorganisasjonen" Innspill Lunner kommune - kommundelplan - Kommuneorganisasjonen - Høring Varsel om planarbeid - kommunedelplan for kommuneorganisasjonen Vedrørende varsel om planarbeid Varsel om planarbeid - kommunedelplan for kommuneorganisasjonen Tilbakemelding og innspill til heftet "Kommunens arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 23

24 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: GNR 56/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 49/10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 56/1 FRADELING AV AREAL INNEN B02 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av (dispensasjon). Klageadgang: Plan- og bygningsloven av , jfr. Forvaltningsloven kap. VI hvis direkte avslag på søknaden. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , stiller Lunner kommune seg positiv til søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter hver på maks 1.500m 2 samt ett "friområde" beliggende innenfor område avsatt til framtidig byggeområde B02. Det presiseres at en tillatelse ikke vil omfatte den delen av arealet som ligger i LNF-område. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Kommuneplanbestemmelsene kap Bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende byggeområder (Jfr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav b) skal gjelde for boligtomtene. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

25 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra krav til reguleringsplan nedfelt i kommuneplanen for etablering av primært én bolig, sekundært to boligtomter og ett "friområde" på eiendommen 56/1 i Nordre Oppdalen. I kommuneplanbestemmelsene er det satt krav til reguleringsplan før fradeling eller bygging på enkelttomter innen områder avsatt til framtidig byggeområde kan finne sted, og det søkes om dispensasjon fra dette kravet. Rådmannen er på visse vilkår positiv til å innvilge dispensasjonssøknaden fordi det tidligere er gitt tillatelse i liknende saker med inntil 3 tomter uten krav til reguleringsplan. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad fra Unni og Knut Skollerud om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å benytte et areal på 56/1, B02, som én boligtomt (ALT.1) alternativt dele opp arealet i to nye boligtomter samt et friareal (ALT.2). Kartet til høyre viser arealets lokalisering i Nordre Oppdalen. Nedenfor er arealet og ny arealinnndeling vist på kommuneplanens arealdel og flyfoto. ALT.1 går ut på bruk av hele det skraverte området som én boligtomt. ALT.2 er splittet opp i tre delelementer (tomt 1, tomt 2 og ett "friområde") området og rettslig grunnlag 1.2 Planstatus i Side 25

26 Del av eiendommene 56/1, som det søkes dispensasjon fra reguleringsplankravet på, ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til framtidig byggeområde for bolig, B02. En mindre del sør på både T1 og T2 ligger utenfor dette boligområdet og innenfor LNF-område og på dyrka mark. I kommuneplanbestemmelsene kap heter det: For områder avsatt til nye byggeområder, skal arbeid og tiltak som nevnt i PBL 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Unntatt fra plankravet er fradeling av hele det framtidige byggeområdet under forutsetning av at formålet er i samsvar med fastsatt arealbruk. For ytterligere fradeling(er) internt i byggeområdet gjelder plankravet fullt ut. Hele byggeområdet B02 ble fradelt etter plan- og bygningsloven gjennom delegert vedtak UTV 81/10 den og etter jordloven gjennom delegert vedtak UTV 81/10 den Fradelingssaken berørte kun B02 og var dermed i samsvar med kommuneplanbestemmelsene. Når det gjelder ytterligere oppdeling eller bygging i framtidige byggeområder er disse underlagt reguleringsplikt, jfr. kommuneplanbestemmelsene. Det er søkt om dispensasjon fra dette kravet. Samtidig ser vi at fradelingssøknaden nå berører LNF-områder og dyrka mark, noe som ikke er omsøkt med som utløser dispensasjonsbehandling i forhold til arealbruk. Hele det omsøkte arealet er på ca 6 daa. Både tomt 1 og 2 er oppgitt å være ca 1,5 daa men er i realiteten på hhv 1,7 og 1,9daa slik de er inntegnet. Dersom areal som er i konflikt med LNFformålet ikke tas med er T1 ca. 1,4daa T2 ca.1,5 daa Plan- og bygningsloven av 2008 Det fremgår av plan- og bygningsloven (2008) 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av loven, bare kan skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Etter plan- og bygningsloven av skal kommunestyret sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Videre heter det at For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Et avvik fra kommuneplanens arealdel må behandles etter reglene i lovens kapittel 19 Dispensasjon. Etter 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon og at det er klageadgang på vedtaket. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Kommunen skal derfor gi en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra Side 26

27 arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dette gjelder for både plansaker og byggesaker. Når det gjelder plankrav som følger av 11-9 nr.1 eller 12-1 kan det dispenseres fra plankravet under forutsetning av at planen ikke krever konsekvensutredning. De generelle vilkårene for dispensasjon må selvfølgelig alltid være til stede. Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra Side 27

28 fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det gjelder Universell utforming tilgjengelighet for alle er det viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer og fra byggeforbudet i 1 8 (strandsonen). Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Forbudet i 1 8 mot bygging i 100 metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag, fjellområder og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Dersom slik dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon gis, jf Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne konkrete saken på nåværende tidspunkt, men må gjennomføres i forkant av et evt. positivt dispensasjonsvedtak. 1.3 Søkers begrunnelse for dispensasjon Side 28

29 1.4 Nabomerknader Naboer er varslet med nabovarsel. Ingen har kommet med merknader 2. FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Landbruksfaglige vurderinger Tomt 1 og 2 berører dyrka mark som er klassifisert som B-jord i Landbruksplanen for Hadeland og som ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Det er ikke ut i fra en landbruksfaglig vurdering aktuelt å fradele dyrka mark av B-kvalitet til boligformål. 2.2 Vassdragsinteresser Tiltaket berører ikke vassdragsinteresser. 2.3 Biologisk mangfold Tiltaket berører ikke område som er registrert som verdifull biomangfold-lokalitet i Lunner kommune. Det er foretatt hogst i området. 2.4 Automatisk fredede kulturminner Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner som blir berørt av tiltaket. 2.5 Nabobebyggelse/estetikk Kommunen skal sikre at estetiske hensyn blir ivaretatt i planleggingen, jfr. plan- og bygningsloven 2. Etter samme lovs 74 nr. 2 skal kommunen se til at et hvert arbeid som omfattes av loven skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Tomten(e) vil bli undergitt de samme bestemmelsene som gjelder for eksisterende byggeområder for bolig ved en evt. innvilgelse av dispensasjon. Side 29

30 2.6 Avkjørsel Statens vegvesen har i brev datert gitt tillatelse utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra fv 20 for èn ny bolig. Det må søkes vegvesenet om tillatelse også for en evt. tomt nr Vann og avløp I plan- og bygningsloven 66 nr. 2 heter det at før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensingsloven. Det må søkes om å være gitt utslippstillatelse for avløp før kommunen kan tillate bygging eller evt. gi delingstillatelse. Det er opplyst i dispensasjonssøknaden at vannforsyning er fra offentlig nett og at arbeid med søknad om utslipp er igangsatt og vil bli sendt kommunen i løpet av august. 2.8 Støy Tomten(e) ligger utenfor registrerte støysoner langs offentlig vegnett. 2.9 Praksis i andre saker (fradeling uten krav til reguleringsplan) I en liknende sak på eiendommen 40/1 i Nordre Oppdalen ble dispensasjon fra plankravet innvilget (delegert sak UTV 3/07 av ) fordi kommunen anså at arealet ble disponert på en hensiktsmessig måte der det ikke forelå store konflikter og at fradelingen uten å utarbeide plan ikke ble ansett å være i strid med de interesser kommuneplanen var tenkt å ivareta. I dette tilfellet dreier det seg om fradeling av to tomter og også et type friområde. I tillegg til at det berører LNF-område og dyrka mark. Forutsatt at LNF-områdene utgår som byggetomt så vil ikke denne saken være svært annerledes enn den nevnte saken med tre tomter Annet Å tillate at det skal bygges bare èn bolig på et areal på ca 6 daa gir en svært dårlig arealutnyttelse. Når kommunestyret omdisponerer landbruksområder til byggeformål gjennom kommuneplanprosessen er det for at arealet nettopp skal brukes til boligformål av en viss tetthet. Var det tenkt bare én boenhet der burde byggeområdet vært mye mindre. Ut i fra dette synes det uaktuelt at det bare skal etableres én boligeiendom her. Området er bratt, noe som gjør det utfordrende å få byggverk lagt inn i terrenget. Dette er forsåvidt hensyn som skal vurderes i kommuneplansammenheng, men som er blitt sett bort i fra da kommuneplanen ble utarbeidet. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. I kommuneplanbestemmelsene kap heter det at ved fradeling av tilleggsarealer eller nye tomter for frittliggende småhusbebyggelse, er maksimalt tomteareal 1.500m 2. Bestemmelsen gjelder for områder avsatt til eksisterende byggeområde for bolig. Tilsvarende bestemmelse er ikke tatt inn i framtidige byggeområder, fordi utgangspunktet for disse Side 30

31 områdene er at det skal utarbeides reguleringsplan før fradeling kan finne sted. Siden tomtene ligger noe perifert til i forhold til det som kan kalles sentrums- eller sentrumsnært område i nordbygda, vurderer vi tomtene til å ha en akseptabel størrelse (ikke for store) forutsatt at de ikke overstiger 1,5 daa. Det er også vesentlig at tomtene ikke beslaglegger LNF-områder. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at området bl.a. er så bratt at utbygging anses som vanskelig og at deler av området derfor er best egnet som friområde. Derfor blir det ikke mer enn 1 eller 2 tomter. Vi er enig i at det synes omfattende med reguleringsplan for bare 1 eller 2 tomter i denne saken. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. 3.4 Konklusjon om vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt Ut i fra vurderingen over mener vi fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tomten(e) ligger i et området preget av landbruksbebyggelse og et mindre boligfelt mot nord. 4. TOTALVURDERING Det omsøkte området er med unntak av areal i sør avklart brukt til boligformål gjennom vedtak av kommuneplanens arealdel, og spørsmålet er derfor i hvor stor grad en reguleringsplan kan styre utbyggingen av området bedre enn det som kan gjøres gjennom enkeltsaksbehandling der kommunen har mulighet til å sette vilkår for dispensasjon. Det er ikke aktuelt å gi dispensasjons- eller fradelingstillatelse for del av arealet som ligger i LNFområdet. Kommunen ser at arealet delvis er bratt og at dette vanskeliggjør en optimal arealutnyttelse. Samtidig gir én boligtomt på 6 daa en altfor lav utnyttelse. Atkomst er løst for én boenhet og utslippsøknad er under utarbeidelset. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , stiller Lunner kommune seg positiv til søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter hver på maks 1.500m 2 samt ett "friområde" beliggende innenfor område avsatt til framtidig byggeområde B02. Det presiseres at en tillatelse ikke vil omfatte den delen av arealet som ligger i LNF-område. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan Side 31

32 gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Kommuneplanbestemmelsene kap Bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende byggeområder (Jfr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav b) skal gjelde for boligtomtene. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 56/1 Tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel Kopi av brev til Knut Skollerud 56/1 Hytten søndre, søknad om fradeling boligområde B02 i kommuneplanen 56/1 Hytten søndre, søknad om fradeling boligområde B02 i kommuneplanen Jordlovsbehandling 56/1 Delingstillatelse B02 - framtidig byggeområde for bolig 56/1 Søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan for boligområde B02 56/1 Rekvisisjon av kartforretning og søknad om ytterliger deling av grunneiendom (B02) 56/1 Gjenpart av nabovarsel Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Knut og Unni Skollerud, Hyttabakken 45, 2740 ROA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 32

33 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: GNR 104/13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 50/10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 104/13 - ETABLERING AV BADE-/FLYTEBRYGGE I KALVSJØTJERNET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av (dispensasjon). Klageadgang: Plan- og bygningsloven av , jfr. Forvaltningsloven kap. VI ved avslag. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRE: Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av bade-/flytebrygge på 2x2m, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern som omsøkt. Kommunen vurderer en slik plassering til ikke å ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i tjernet, samtidig som det er et tiltak for allmennheten, et tiltak i regi av en velforening og et tiltak tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

34 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om etablering av bade-/flytebrygge, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern. Rådmannen er innstilt på å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, da etablering av tiltakene ikke vil ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet som er registrert i tjernet. Inn i helhetsvurderingen teller også at dette er et tiltak til allmennhetens nytte, i regi av velforeningen og på grunn som kommunen disponerer. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra Kalvsjø vel for å etablere bade- /flytebrygge i Kalvsjøtjernet. Vellet beskriver at de også ønsker å legge ut duk/sand og reetablere stupebrett. Kartet til høyre viser bryggas plassering i kommunen. Kartskissen nedenfor viser bryggas plassering slik som omsøkt. Bade-/flytebrygge Kalvsjø barnehage Side 34

35 Nedenfor vises bade-/flytebryggas plassering på kommuneplankart og ortofoto. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Bade-/flytebrygga ligger i tilknytning til badeplass på eiendommen 104/13 tilhørende Marit Nilsen. Hun har samtykket i plasseringen av brygga. Kalvsjøtjernet, som brygga skal etableres i, er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til særskilt vern eller bruk av sjø og vassdrag etter plan- og bygningsloven 20-5, 1.ledd nr.5. Formålet er nærmere spesifisert som naturområde i vassdrag. Det fremgår av plan- og bygningsloven (2008) 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av loven, bare kan skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Et avvik fra kommuneplanens arealdel, slik som etablering av bade-/flytebrygge i naturområde i vassdrag, må behandles etter reglene i lovens kapittel 19 om dispensasjon. 1.3 Dispensasjon fra kommuneplanen Etter 19-1 i plan- og bygningsloven, krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon og at det er klageadgang på vedtaket. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Kommunen skal derfor gi en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning Side 35

36 i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Side 36

37 Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det gjelder Universell utforming tilgjengelighet for alle - er det viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer. Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Forbudet i 1 8 mot bygging i 100 metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Dersom slik dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon gis, jf Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført pr. d.d., men må gjennomføres i forkant av et evt. positivt dispensasjonsvedtak. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Side 37

38 1.5 Nabomerknader Naboer er varslet i hht. reglene i plan- og bygningsloven, og alle har samtykket i tiltaket på gjenpart av nabovarsel med unntak av Statens vegvesen (eier fylkesveg). Kommunen mottok den kvittering for at nabovarsel er sendt Statens vegvesen. Vegvesenet vil få saken på dispensasjonshøring dersom kommunen stiller seg positiv til å innvilge dispensasjonssøknaden. 1.6 Avtale om bruk av grunn til badeplass Gjennom tinglyst avtale fra 1997 mellom Lunner kommune og tidligere eier av 104/13, har kommunen ervervet rett til å disponere et område på 104/13 til badeplass (40 års avtale). Arealet er definert som det arealet som er disponert til badeplass på soneplankart Kalvsjø i kommuneplanen som gjaldt i 1997, dvs kommuneplan for Lunner FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Biologisk mangfold Kalvsjøtjernet er avsatt til naturområde i vassdrag i gjeldende kommuneplan. Dette har bakgrunn i lokal naturtypekartlegging og handlingsplan for biologisk mangfold i Kalvsjøtjernet er i naturtypekartleggingen definert som rik kulturlandskapssjø (kalksjø) og en kantvegetasjon definert som rik sumpskog. I følge naturtypekartleggingen huser innsjøen den rødlistede kransalgen Chara aculeolata og muligens Chara strigosa. Videre er det registrert den rødlistede korsandmat. For øvrig finnes sjeldne arter av krepsdyr samt sothøner, toppdykker (viktigste toppdykker-lokalitet på Hadeland), knekkand, taffeland og sivhøne. Kalvsjøtjernet er gitt verdivurdering A (A=svært viktig lokalitet) i naturtypekartleggingen. Kalvsjø vel ønsker, i tillegg til å etablere flytebrygge, å legge på ny duk på innsjøbunnen og fylle på sand i et begrenset område rett øst for svaberg. Her er det tidligere lagt på duk og sand, men duken er ødelagt. Duk og sand er aktuelt på en strandstrekning på 5-6 meter. I dag har det vokst opp starr, sneller og noe bukkeblad på dette området. Kalvsjø vel opplyser at Side 38

39 svanene ikke holder til her. Sothøne er ved befaring observert noe lenger nordøst i vannkanten. Det er relativt store mengder med vannvegetasjon langs vannkanten omkring vannet. I rapport fra naturtypekartleggingen i Lunner kommune er det nevnt som en trussel for denne lokaliteten at den gror igjen med vannvegetasjon på grunn av for stort næringstilsig. Det er også ønskelig fra vellets side å reetablere stupebrett/brygge fra svaberget der det tidligere har vært stupebrett. Bildene til høyre viser den midlertidig utlagte flytebrygga rett nord for dagens badeplass, og vegetasjonen i vannkanten øst og vest for badeplassen. Dersom etablering av bade-/flytebrygge skal tillates, er det viktig at denne plasseres rett nord for badeplassen - lokalisert der den midlertidige brygga ligger nå. På situasjonskartet som følger dispensasjonssøknaden, er brygga plassert lenger mot øst rett ved sivet. For å unngå inngrep i vegetasjonen og i minst mulig grad forstyrre biologisk mangfold, må brygga plasseres rett nord for badeplassen likt den midlertidige brygga. I forhold til å legge ut duk og sand, mener kommunen at en tilrettelegging som beskrevet over, på et så begrenset område, ikke vil forringe naturverdiene i området vesentlig og ikke være til skade for fuglelivet i strandsonen. Dette er under forutsetning at en ikke fjerner mer vegetasjon enn nødvendig og at en ikke mudrer opp bunnen når en legger på duk og sand. Reetablering av stupebrett vurderes til å ikke påvirke naturverdiene så lenge det monteres på samme sted som tidligere. Vellet må sørge for at stupebrettet er forskriftsmessig i forhold til bl.a lengde og avstand fra vannet for å forhindre ulykker. 2.2 Trafikksikkerhet Det er autovern langs fylkesveg 4 Randsfjordlinna. Autovernet fungerer som avsperring for badeplassen. Det er satt av en åpning i autovernet for å sikre tilgang til badeplassen. Det er ingen tilrettelagt parkeringsplass for badegjestene. Det er Kalvsjø vel som Side 39

40 står bak tiltaket, og de henvender seg til den lokale befolkningen. Det er parkeringsmulighet på kommunal grunn ved Kalvsjø barnehage som ligger ca 250m unna badeplassen. 2.3 Kulturminner Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner som blir berørt av tiltaket. Kommunen er heller ikke kjent med at det finnes nyere tids kulturminner av betydning i vannområdet som blir berørt av tiltaket. Vurdering av om det er i konflikt med automatisk fredede kulturminner må gjøres av Oppland fylkeskommune i forbindelse med en evt. dispensasjonshøring. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Hensikten med arealbruken i kommuneplanen er å sikre naturverdiene i Kalvsjøtjernet. Samtidig har det også vært badeplass her i mange tiår, og med en nennsom plassering av en bade-/flytebrygge og liten strand må det være rom for både badegjester og andre levende arter uten at et slikt tiltak skal ha negativ innvirkning på artsmangfoldet. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I dette tilfellet vurderes tiltak i Kalvsjøtjernet opp i mot allmenne interesser som en badeplass vil være. Tiltaket kommer lokalbefolkningen til gode og det er et helseaspekt både fysisk og psykisk (offentlig møteplass) i det å legge til rette for et aktivt friluftsliv. Så er spørsmålet om vi klarer å få dette til uten å gå på bekostning av de naturinteresser som kommuneplanen fastsetter er den viktigste interessen i Kalvsjøtjern. Kommunen mener at en flytebrygge på 2x2m lokalisert rett nord for dagens badeplass ikke forringer naturverdiene i området. Her er det ikke vegetasjon verken ute i vannet eller på land (svaberg). Etablering av stupebrett vurderes på samme måte. Utlegging av duk og sand er på et meget begrenset område der det har vært duk/sand tidligere. Her er det lite vannplanter som må fjernes og det er vanlige arter. Ut i fra dette mener vi at fordelene ved å innvilge dispensasjon med en fastsatt lokalisering av brygga og duk/sand, er klart større enn ulempene dette vil ha for naturverdiene. I denne vurderingen veier hensynet til at det er tiltak for allmennheten, i regi av en velforening og tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. Side 40

41 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det kan være flere alternative løsningsforslag i denne saken. 4.1 Avslå søknaden Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon for etablering av bade-/flytebrygge, legging av duk/sand og etablering av stupebrett i Kalvsjøtjern, da det ikke foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Tiltaket strider mot hensikten med kommuneplan om å ivareta naturverdiene i tjernet. 4.2 Innvilge søknaden Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av bade-/flytebrygge på 2x2m, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern som omsøkt. Kommunen vurderer en slik plassering til ikke å ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i tjernet, samtidig som det er et tiltak for allmennheten, et tiltak i regi av en velforening og et tiltak tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av bade-/flytebrygge på 2x2m, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern som omsøkt. Kommunen vurderer en slik plassering til ikke å ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i tjernet, samtidig som det er et tiltak for allmennheten, et tiltak i regi av en velforening og et tiltak tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Side 41

42 Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 104/13 - Bade- flytebrygge på Kalvsjøtjernet Søknad om tillatelse til tiltak Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kalvsjø vel, Randsfjordlinna 300, 2730 LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Marit Nilsen, Randsfjordlinna 297, 2730 LUNNER Vigdis og Odd Jørgen Bjøralt, Randsfjordlinna 285, 2730 LUNNER Tage Haug, Randsfjordlinna 290, 2730 LUNNER Morten Molund, Randsfjordlinna 292, 2730 LUNNER Liv Marit og Pål Høiby/Skjervum, Randsfjordlinna 294, 2730 LUNNER Stein Ivar Håvelsrud, Håvelsrudvegen 46, 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 42

43 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 51/10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV REGULERINGSPLAN FOR LIÅKER Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 15, jfr. Forvaltningsloven kap.vi. Rådmannens innstilling: Kommunestyret opprettholder sitt vedtak 16/10 av av reguleringsplan for Liåker da klagene ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling i hht. reglene i plan- og bygningsloven. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

44 Sammendrag: Kommunestyret i Lunner vedtok (sak 16/10) reguleringsplan for Liåker. Vedtaket er påklaget av flere enkeltpersoner. Rådmannen kan ikke se at klagene inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres. 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at flere enkeltpersoner har påklaget kommunestyrets vedtak av reguleringsplan for Liåker. Reguleringsplanen er utarbeidet av COWI as på vegne av tiltakshaver Nordbohus HLV. Oversiktskartene til høyre viser øverst reguleringsplanens lokalisering i Lunner kommune og nederst planområdets lokalisering i Lunner sentrum vest for fylkesveg 5 (fv5) og jernbanestasjonen. 1.2 Planstatus og saksgang I kommuneplan for Lunner er det nå regulerte Liåker avsatt som eksisterende byggeområder, framtidige byggeområder og LNF-område (tunet på Liåker). Se utsnitt av kommuneplankartet nedenfor, der reguleringsområdet er skravert. Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i sak 108/05 den og danner et grunnlag for den påfølgende reguleringen. Side 44

45 Tabellen nedenfor viser formell planprosess i forbindelse med reguleringsplan for Liåker Forhåndskonferanse Varsel om oppstart, brev og aviser Varsel om utvidelse av planområdet Politisk behandling utleggelse til 1. gangs ettersyn (sak 27/08) 1. gangs offentlig ettersyn Forlengelse av frist til grunnet sommerferie. Åpent møte Politisk behandling Merknadsbehandling etter 1. gangs offentlig ettersyn og utleggelse til 2. gangs ettersyn (sak 62/08 i Utviklingsutvalget) 2. gangs offentlig ettersyn Politisk behandling Merknadsbehandling etter 2. gangs offentlig ettersyn (sak 87/09 i Utviklingsutvalget) Politisk behandling Ny behandling etter 2. gangs offentlig ettersyn (sak 30/10 i Utviklingsutvalget) Politisk behandling - Sluttbehandling (sak 16/10 i Kommunestyret) Forlengelse av frist til ved utsendelse av plankart med kommunens navn og logo Utsending av vedtak Annonsering av vedtak i Oppland arbeiderblad og Hadeland 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger 11 skriftlige klager på kommunestyrets vedtak. Klage datert fra Randi Engen Klage datert fra Ingrid og Harald Heier Klage datert fra Bjørn Jordheim Klage datert fra Anne G. Lindstad, Magnhild S. Dejgaard, Gjertud L. Skråmestø og Kristine L. Skråmestø Side 45

46 Klage datert fra Bjørn Jordheim, Harald Heier, Ingrid Heier, Randi Engen, Gudbrand Stubne, Caroll Aall, Inger Stensrud, Egil Sandholt, Rangnhild Lindstad, Irene Lyseng, Hallvard Bjerkås, Else Bjerkås, Steinar Midtlie, Marianne Hvamstad, Anders Hvamstad, Tove Mathiesen, Gerd Gjørvad Haga, Karen Ingeborg Haga, Anders Haga, Ingvar Borgersen, Hilde Wessel, Magne Borgersen, Torgunn Akre, Trond Akre, Lars Flatla, Elisabeth Stø Flatla, Synøve Iversen, Kristen Løvsett, Per Løvsett, Turid Grøndalen, Kari Teppan, Pål Thorstein Hvattum, Ina Sæterbø, Turid Jordheim, Heidi Jordheim, Lars Jordheim, Morten Hoel, Eli Brandbu, Svein Brandbu og Trond Hem Stenersen. Klage datert fra Bjørn Jordheim, Harald Heier, Ingrid Heier, Randi Engen, Gudbrand Stubne, Caroll Aall, Inger Stensrud, Egil Sandholt, Turid Jordheim, Heidi Jordheim, Lars Jordheim, Morten Hoel, Eli Brandbu, Svein Brandbu og Trond Hem Stenersen. Klage datert fra Caroll Aall Klage datert fra Anne G. Lindstad og Bjørn Jordheim Klage datert fra Torbjørg Raastad Klage datert fra Petter Erik Haga Klage datert fra Kjersti Frøshaug, Halvor Døhlen og Randi Døhlen. Som det framgår av oversikten er det flere personer som går igjen som (med)avsendere på flere av klagene. Etter forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. I hht. forvaltningslovens 2 er part en person som avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Flere av klagerne til Liåker-planen har ikke eiendom som ligger innenfor eller som er direkte nabo til reguleringsområdet. I slike tilfeller bør man vurdere om klagene skal avvises med bakgrunn i at klager ikke er part i saken. Siden klagene i denne saken også er underskrevet av klagere som åpenbart er part i saken, må klagene uansett behandles. Kommunen gjør derfor ingen nærmere vurdering av om alle klagere er parter i saken, men behandler klagene slik de foreligger. Alle klagene er innkommet i rett tid i hht. klagefristen på 3 uker fra underretning om vedtaket. 2.2 Innholdet i klagene Klagene er i sin helhet vedlagt saken. Nordbohus er som forslagsstiller gitt anledning til å kommentere klagene, men har gitt tilbakemelding om at de ikke har noen kommentarer. 2.3 Kommunens vurdering av klagen Plan- og bygningsloven I overgangsreglene til plan- og bygningsloven av , heter det at forslag til reguleringsplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden (1.juli 2009), kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da den ble lagt ut. Reguleringsplan for Liåker ble Side 46

47 lagt ut til offentlig ettersyn og er følgelig ferdigbehandlet i hht. reglene i plan- og bygningsloven av Dette betyr at 2008-lovens krav til risiko- og sårbarhetsanalyse slik dette er formulert i den nye lovens 4-3 ikke kommer til anvendelse i denne saken. Heller ikke gjennomføringsfristen for detaljreguleringer på 5 år, jfr lovens 12-4, kommer da til anvendelse Forholdet til overordnet plan Det nå regulerte området på Liåker ble bl.a. avsatt til byggeområde bolig ved kommunestyrets vedtak av kommuneplan for Lunner (vedtak 53/00 den ). Området ble opprettholdt til byggeformål da kommunestyret vedtok kommuneplan for Lunner i sak 108/05 den En stripe er avsatt til framtidig offentlig byggeområde i kommuneplanen. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er noe krav til at reguleringsplaner fullt og helt skal være i samsvar med kommuneplan. Det viktigste her er at det er bofunksjonen som blir framstilt på plankartet og ikke eierskapet til grunnen Medvirkning Reguleringsplan for Liåker har vært ute til offentlig ettersyn to ganger. I tillegg har det vært varslet planoppstart, hvor det ble bedt om innspill til planarbeidet og avholdt åpent møte. Ved 1. gangs offentlig ettersyn kom det inn 29 merknader. En del av disse var fra samme avsender eller flere forskjellige sammensetninger av noen av de samme avsenderne. Det samme gjaldt for de 25 merknadene som kom inn ved 2. gangs offentlig ettersyn og nå sist i forbindelse med klagesaken. Innkomne merknader er vurdert i forbindelse med politisk nivås behandling av dem. Noen er tatt til følge og andre ikke Jordvern og sentrumsnær utbygging Ved omdisponering av landbruksjord til framtidig byggeområde i kommuneplanen, er det gjort helhetlige vurderinger av arealene i kommunen i forhold til hvor framtidig boligbygging skal finne sted i neste kommuneplanperiode. Følgelig er det også bestemt hvor man i et overordnet perspektiv kan tillate omdisponeringer av landbruksjord til byggeformål. Det er riktig at det har kommet en økt bevissthet og satsning på jordvern de siste årene, og begrunnelsene for dette er mange. I rapporten Klimaskifte for Jordvernet (Landbruks- og matdepartementet, rapport fra jordverngruppa) påpekes det i pkt at kommuneplanens arealdel ikke i tilstrekkelig grad er styrende for arealutviklingen i kommunene og at mange kommuner prioriterer arbeidet med detaljplaner framfor å drive med overordnet planlegging. Det påpekes at reguleringsplaner bør utarbeides i tråd med kommuneplanens arealdel, slik at utviklingen skjer innenfor en helhetlig ramme. Reguleringsplan for Liåker er i tråd med formålet avsatt i kommuneplanen. Når kommunen så tar i bruk sentrumsnær dyrka mark til byggeformål, må det sørges for at utnyttingen av disse arealene blir høg. I denne saken har det vært en balansegang mellom det å ha tilstrekkelig høg utnyttingsgrad der dyrka mark omdisponeres, sett opp i mot at det skal etableres ny bygningsmasse inn mot eksisterende boligområder Grad av utnytting Reguleringsplanen angir høyeste grad av utnytting innen B1-B8 til %-BYA=35%. Dette framgår av plankartet og med tilhørende presiseringer i planbestemmelser kap Det er Side 47

48 dessuten spesifisert i planbestemmelsene at det kan bygges inntil 84 boenheter totalt innenfor delområdene B1-B8. Dette er langt under det enkelte av klagerne i forbindelse med offentlig ettersyn hevdet ville bli bygd, opp mot eller mer enn 300 boenheter. Så da har kommunestyret i forbindelse med sin sluttbehandling fastsatt at det skal etableres over 200 færre boenheter enn som kom fram i høringsuttalelser Trafikksikkerhet i kryss Krysset KorsrudlinnaxLunnerkollen ligger inne i reguleringsplanen med de krav til frisiktsoner som følger av krav satt fra Statens vegvesen. Fylkesvegkrysset LunnerlinnaxKorsrudlinna er ikke tatt med i reguleringsplanen. Det er ikke uttalt fra fagmyndighetene på fylkesveger, dvs. Statens vegvesen, at dette krysset er eller vil bli trafikkfarlig som følge av utbyggingen av Liåker. Vi registrerer at eier av 30/7 har sendt brev til kommunen at hun ikke ønsker å fjerne tilbygg mot Korsrudlinna, samtidig som vedkommende klager på kommunestyrets reguleringsvedtak bl.a. med bakgrunn i manglende trafikksikkerhet i kryssene. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at tiltak i fylkesvegkrysset ikke er prioritert av Oppland fylkeskommune i handlingsprogram for fylkesveger Som følge av merknadene til reguleringsplan for Liåker, har kommunestyret likevel lagt inn kryssutbedring på prioritering 15 i kommunedelplan for teknisk som ble vedtatt (sak 26/10) Målgruppe og skolekapasitet Det er helt riktig at det er markedet som vil være bestemmende for hvem som bosetter seg i de nye boligene på Liåker. Og selvfølgelig også valg av boligtype og størrelse på den enkelte bolig. Lekearealer skal det være i boligområder, noe også kommunen stiller krav om i kommuneplanbestemmelsene. Her gjelder at det skal være ballslette og et lekeareal med minimumsstørrelse 3 daa når antall boenheter er >50. Vi synes det er flott at vi har fått til et så romslig felles lekeareal så sentralt i og for det nye boligområdet. Utviklingsutvalget/kommunestyret har ikke stilt krav til rekkefølgebestemmelser i forbindelse med vedtak av reguleringsplanene for Solheim og Sørenga i Det var heller ikke satt slike krav ved vedtak av reguleringsplanene for Del av Håvelsrud eller Skøien Søndre. Det er pr. d.d. ikke igangsatt bygging av boliger på Solheimstorget eller i Sørenggutua, mens de to sistnevnte områdene er i ferd med å fylles opp. I tillegg til disse allerede planavklarte områdene, gis det fradelingstillatelser (dispensasjoner) til nye fradelinger i skolekretsen til Lunner barneskole uten at det blir stilt krav til skolekapasitet eller med krav om at utbygging av slike tomter skal skje etter utbygging av de kommuneplanavklarte boligområdene. Merknaden fra Foreldreutvalget ved Lunner barneskole i forbindelse med 2. gangs offentlig, ettersyn synliggjør at det er kapasitet til 450 elever ved skolen som i dag har 390. Ved full utnyttelse av kapasiteten vil det naturlig nok være mer trangbodd enn i dag, men skolen har plass til ca 50 flere elever. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at de faktiske tall for alle husholdningene i Lunner kommune viser at det ikke er barn i over 50% av dem Mønehøyder og takvinkler Det er påpekt i klagene at tillatt mønehøyde inntil 9m er en slumsete og upresis formulering, og det samme gjelder takvinkel mellom 20 og 40 grader. Rett i bakkant av planområdet ble Side 48

49 det i 2007 gitt tillatelse oppføring av bolighus med høyde 11.7m i front og 9.2 m i bakkant og gjennomsnittlig mønehøyde regnet fra gjennomsnittlig høyde på terreng rundt bygningen på ca 10.2m. 9 meter er den ordinære høyden gitt direkte i plan- og bygningsloven. I Liåkerområdet er det en del eldre bebyggelse som er høye. Vi synes det er fornuftig arealbruk i et sentrumsområde og ved bygging på dyrka mark at byggene kan gå over flere plan. Vi ser at det er godt spenn i hva som kan bygges, men det er samtidig slik at det å ha én utbygger i større grad bidrar til enhetlig byggestil innenfor det enkelte delområde enn ved eneboligbygging hvor byggingen i langt større grad er opp til den enkelte Grunnundersøkelser Det er i klagene hevdet at siden utbygging skal skje i bratt terreng med skrånende bakenforliggende terreng med betydelig reservoar for regnvann og smeltevann så må det stilles trenge krav til grunnundersøkelser. Kommunen har ikke og anser ikke terrenget vest for Liåker som så bratt at det skal være fare for uheldige flomsituasjoner eller jordskred Bygningsvern Vi støtter oss på kulturminnemyndighetene i Oppland når det gjelder vern av bygninger innen SBL Rekkefølgebestemmelser Fortau langs Lunnerlinna strekning Solvang og ca 250m retning Lunner barneskole er prioritert i handlingsprogram for fylkesveger i Oppland , med byggeperiode På denne bakgrunn er rekkefølgebestemmelse knyttet til bygging av boliger i B4 (1. byggetrinn Liåker) tatt ut, men opprettholdt for den øvrige utbyggingen Berørte eiendommer Det følger av plankartet hvilke eiendommer som blir berørt av tiltaket. Det følger av saksframlegg og vedtak i forbindelse med 1. gangs merknadsbehandling at det var mange merknader knyttet til at Lunnerkollen måtte breddeutvides. Dette ble tatt til følge og vegen ble lagt inn i planen med 5meter bredde. Fortauet har en bredde på 2.5m. Når vegen breddes vil det nødvendigvis gå ut over sidearealene. På nordsiden av Lunnerkollen, er det ca 2m 2 av eiendommen 34/3 tilhørende Hilde Wessel, Ingvar Borgersen og Magne Borgersen som blir berørt i østre spiss, ca 30m 2 av 100/12 (1m bredde og 30m lengde) tilhørende Harald Heier, ca 10m 2 av eiendommen 100/4 tilhørende Nina Borgersen (innkjørsel) og ca 8m 2 av eiendommen 1/6 tilhørende Svein Olav Stenersen (i avkjørsel til Lunnerkollen 7,9,11,13 og 15). Det er ikke eiendomsinngrep i Lunnerkollens vels lekeplass. Selv om eiendomsinngrepet ikke er omtalt i planbeskrivelsen, så vises det på plankaret. Det er også slik at Harald Heier, Hilde Wessel, Ingvar Borgersen og Magne Borgersen kom med merknad til eiendomsinngrep ved 2. gangs offentlig ettersyn og dermed er klar over at det er inngrep på deres eiendommer som følge av vegframføringen Bebyggelsesplan Lunner kommune sitter ikke inne med bebyggelsesplan for Liåker. Bebyggelsesplan er en egen juridisk plantype etter plan og bygningsloven av Det foreligger en tredimensjonal tegning fra tidlig planfase som illustrerer hvordan Nordbohus ser for seg å bygge ut på Liåker. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at det er reguleringsplanen (kart og bestemmelser) som er det juridiske grunnlaget for utbygging innen planområdet. Side 49

50 Overvannsnett Kapasitet på kommunens overvannsnett er vurdert tidligere til å ikke kunne ta i mot overvann fra nye utbyggingsområder i Lunner sentrum. Overvann skal derfor løses lokalt, og er slik som tilstrekkelig kapasitet på vann- og avløpsnett for øvrig en forutsetning for at utbygging kan finne sted. 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Utviklingsutvalget opprettholder kommunestyrets vedtak 16/10 av av reguleringsplan for Liåker da klagene ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling i hht. reglene i plan- og bygningsloven. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Forhåndskonferanse - Del av Lunner sentrum Del av Lunner sentrum (Liåker) - naboliste Forslag til avgrensning Varsel om oppstart av planarbeid for Del av Lunner sentrum (Liåker) Utvidelse av planområde. Varsel om oppstart av reguleringsplan og forhandlinger om utbyggingsavtale for eiendommen 32/1 Forhåndsuttalelse vedr. varsel om oppstart av reguleringsarbeid Kopi av brev til Cowi AS Varsel om oppstart av reguleringsplan og forhandlinger om utbyggingsavtale for Liåker - 32/1 Varsel om oppstart av reguleringsplan og forhandlinger om utbyggingsavtale for eiendommen 32/1 Del av Lunner sentrum - oppstartvarsel reguleringsarbeid - Uttalelse Varsel om oppstart av reguleringsplan - uttalelse Kopi av brev til Cowi AS Varsel om oppstart av planarbeid for del av Lunner sentrum (Liåker) Utvidelse av planområde Planskisse Liåker Del av Lunner sentrum (Liåker) (Plan 101) Referat fra møte 24. april 2007 Del av Lunner sentrum (Liåker) (Plan 101) Referat fra møte 21. juni 2007 Del av Lunner sentrum (Liåker) (Plan 101) Spørsmål vedrørende vegplanene ved Liåker Reguleringsplan Liåker boligområde - Politisk fremdrift) Reguleringsplan Liåker Reguleringsplan Liåker Reguleringsplanen for Liåker Svar på henvendelse vedr. reguleringsplan Liåker Svar på henvendelser vedr. reguleringsplan Liåker Reguleringsplan Liåker - kommentar til svar på spørsmål Purring på svar - Reguleringsplan Liåker Side 50

51 Svar på henvendelser vedr. reguleringsplan for Liåker Svar på henvendelse vedr. reguleringsplan Liåker Reguleringsplan for Liåker - gangvei over eiendommen Vedr. reguleringsplan for Liåker - gangveg Svar på henvendelse vedr. reguleringsplan Liåker Bebyggelsesplaner for reguleringsplanen Liåker Svar vedr. forespørsel om bebyggelsesplaner for reguleringsplanen Liåker Kommentar til riving av tilbygg Svar vedr. forespørsel om bebyggelsesplaner for reguleringsplanen Liåker Ad.merknader til kommunestyrets vedtak ang. Liåker utbygging Klage på reguleringsplan Liåker Kommunestyremøte Klage på vedtak 16/10 - Reguleringsplan Liåker Klage på kommunestyrets vedtak - Reguleringsplan Liåker Klage på kommunestyrets vedtak - Reguleringsplan Liåker Klage på Kommunestyrets vedtak vedr. reguleringsplanen for Liåker Reguleringsplan for Liåker - Klage Klage på vedtak i Lunner kommunestyre 16/10 - Reguleringsplan for Liåker Klage på vedtak i Lunner kommunestyre 16/10 - Reguleringsplan for Liåker Klage på vedtak i Lunner kommunestyre 16/10 - Reguleringsplan for Liåker Oversendelse av klager for kommentarer Forespørsel om oversendelse av brev - Bebyggelse plan for Liåker Vedørende forespørsel om oversendelse av brev Annonsebestilling Vedtak reguleringsplan for Liåker Klager på vedtatt reguleringsplan for Liåker Retting etter vedtak for Del av Lunner sentrum (Liåker) (Plan 101) Forespørsel om fremdrift Oversendelse av rettet reguleringsplankart Retting av plankart for Liåker Rettet reguleringsplankart Liåker Plan 101 Liåker - 2. gangs offentlig ettersyn Liåker - annonse ifm 2. gangs offentlig ettersyn - Del av Lunner sentrum (Liåker) (Plan 101) Reguleringsplan for Liåker - Merknader 2. gangs høring for Liåker - Ref forslag til reguleringsbestemmelsen for SBL-1 Liåker - plankart Svar - Reguleringsplan for Liåker - Merknad mottatt Liåker - plankart - vedrørende høringsfrist Liåker - lekeplass og trafikk Reguleringsplan for Liåker - Merknader Svar - Reguleringsplan for Liåker - Merknader Svar - Liåker - lekeområder og trafikk Merknader til reguleringsplan for Liåker - Ny høring Merknader til reguleringsplan for Liåker (Bjørgeliækerødgården) - Ny høring Reguleringsplan Liåker - nye plandokumenter Merknader til reguleringsplan for Liåker - Ny høring Side 51

52 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Anne Grethe Lindstad, Dalbakkveien 98, 0682 OSLO Carol Lynn Aall, Tomtervegen 6, 2730 LUNNER COWI v/bjørn Leifsen, Boks 3078, 3501 HØNEFOSS Egil Werner Sandholt, Tomtervegen 13, 2730 LUNNER Eli og Svein Brandbu, Lunnerkollen 25, 2730 LUNNER Elisabeth og Lars Flatla, Korsrudlinna 62, 2730 LUNNER Else og Hallvard Bjerkås, Lunnerkollen 85, 2730 LUNNER Gerd Gjørvad og Petter Erik Haga, Hagagutua 60, 2730 LUNNER Gjertrud L Skråmestø, Bolteløkka Allé 4, 0454 OSLO Gudbrand Stubne, Sollivegen 8, 2740 ROA Heidi og Lars Jordheim, Lunnerkollen 51, 2730 LUNNER Hilde Wessel, Ingvar Borgersen og Magne Borgersen, Lunnerkollen 19 A, 2730 LUNNER Ina Sæterbø og Pål Thorstein Hvattum, Lunnerkollen 77, 2730 LUNNER Ingrid og Harald Heier, Lunnerkollen 15, 2730 LUNNER Inger Stensrud, Tomtervegen 29, 2730 LUNNER Irene Lyseng, Lunnerkollen 83, 2730 LUNNER Karen Ingeborg og Anders P. Haga, Hagagutua 62, 2730 LUNNER Kari Teppan, Tomtervegen 15, 2730 LUNNER Kirsten og Per Løvsett, Korsrudlinna 18, 2730 LUNNER Kjersti Frøshaug og Halvor Gunnar Døhlen, Hagareksla 21, 2730 LUNNER Kristine L Skråmestø, Geitmyrsveien 11, 0171 OSLO Magnhild S Dejgaard, Zienersvingen 7, 3610 KONGSBERG Marianne og Anders Hvamstad, Lunnerkollen 93, 2730 LUNNER Morten Hoel, Lunnerkollen 31, 2730 LUNNER Nordbohus HLV AS, v/franz Hoelstad, 2711 GRAN Ragnhild Marie Lindstad, Axel Brinchs Vei 28, 0682 OSLO Randi Døhlen, Lunnerlinna 23, 2730 LUNNER Randi Engen, Korsrudlinna 1, 2730 LUNNER Reidun og Peder Flatla, Korsrudlinna 58, 2730 LUNNER Svein Olav Stenersen, Postboks 104, 2730 LUNNER Torbjørg Raastad, Raastadvegen 20, 2730 LUNNER Torgunn og Trond Akre, Postboks 14, 2715 LUNNER Tove Mathiesen, Lunnerkollen 91, 2730 LUNNER Trond Hem Stenersen, Lunnerkollen 14, 2730 LUNNER Turid Grøndalen, Lunnerkollen 75, 2730 LUNNER Turid og Bjørn Jordheim, Lunnerkollen 53, 2730 LUNNER Steinar Midtlie, Lunnekollen 87, 2730 LUNNER Synøve Iversen, Korsrudlinna 20, 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 52

53 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/932-2 MØTEBOK Ark.: 223 M00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 52/10 Kommunestyret Saksbehandler: Ingvald Struksnes, Tjenesteleder KOMMUNAL DELTAKELSE I PRIVAT VANN- OG AVLØPSUTBYGGING. GAMLEVEGEN 52, 58 OG LUNNER Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Søknaden avslås da prosjektet ikke inngår i kommunens framtidige vann- og avløpssystem. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

54 Sammendrag: Tre grunneiere har i fellesskap koblet seg til kommunalt vann og kloakk. De har anlagt ca 630 m med grøft og etablert pumpestasjon for kloakken. Hele prosjektet er oppgitt å ha kostet kr. De søker nå kommunen om økonomisk støtte til prosjektet og viser til en tidligere sak (K-sak 23/07) der kommunen dekket 50 % ( maks kr) til et privat VA-anlegg. Saksutredning: FAKTA: Kart som viser beliggenheten i kommunen: Disse eiendommene fikk i 2007 kontroll av sine private avløpsanlegg. To av dem fikk pålegg om utbedringer. Undersøkelser viste at grunnforholdene gjorde det vanskelig og kostbart å få til forskriftsmessige spredeanlegg. Man valgte da i stedet, sammen med den tredje eiendommen å koble seg til offentlig vann og kloakk. Ortofoto som viser eiendommene og ledningene markert med rødt: VURDERING/DRØFTING: Side 54

55 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk I tidligere Hovedplan for vann og avløp som nå er erstattet av Teknisk plan var det uttrykt retningslinjer for kommunal deltakelse i privat utbygging. Disse lå til grunn for vurderingene som ble gjort i den saken det vises til: Handlingsplanen for vann og avløp som ligger i Teknisk plan inneholder ingen deltakelse i private prosjekter. Den saken det vises til gjaldt en privatpersons framføring av VA-ledninger til 4 tomter. Disse ledningene ligger i vei og ga mulighet for tilkobling av 7-10 andre boliger og hytter i et område som i kommuneplanen er avsatt til boligformål. Begrunnelsen for kommunal deltakelse lå i at ledningene muliggjorde tilkobling av eksisterende bebyggelse, at det ble foretatt en oppdimensjonering av den grunn og at ledningen var slik forlagt (i vei) at det var naturlig at var offentlige. Vilkårene var at ledningene ble overtatt av kommunen og utbyggeren frafalt refusjonskrav for framtidig tilkobling.graden av deltakelse ble fastsatt skjønnsmessig av kommunestyret. Side 55

56 Ortofoto som viser ledningene som ble overtatt av kommunen: Disse begrunnelsene passer dårlig for denne nye saken: Ledningene ligger over jorder i utpreget jordbruksområde (LNF), det er ingen planer som tilsier videre utbygging i området og det er dermed heller ikke gjort noen oppdimensjonering med det for øye. 2. Personalmessige forhold Saken har ingen personalmessige konsekvenser for kommunen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan En støtte til dette prosjektet begrunnet i kommunens hensyn kan finansieres innenfor selvkostområdene for VA, dvs støtten inngår i gebyrgrunnlaget og øker gebyrene. Det vil dermed ikke belaste kommuneøkonomien for øvrig. En støtte kun begrunnet i søkerens utgifter kan neppe dekkes innenfor selvkostområdet og må dermed belastes kommunens frie midler. 5. Annet I den forrige saken var utgangspunktet for vurderingene kommunens interesser som eier av vann- og avløpsanlegg og mulighetene det ga kommunen til å betjene annen og framtidig bebyggelse. Å gi økonomisk støtte begrunnet i søkerens utgifter blir et helt annet prinsipp som kan ha store og uoversiktlige konsekvenser både økonomisk i forhold til likebehandling og vil være problematisk å dekke innenfor selvkostområdet. 6. Alternative løsningsforslag. Søknaden imøtekommes med et tilskudd på kr. Tilskudet dekkes ved bruk av disposisjonfond. Søknaden avslås da prosjektet ikke inngår i kommunens framtidige vann- og avløpssystem. Side 56

57 7. Konklusjon med begrunnelse Å gi tilskudd begrunnet i søkerens utgifter vil være et nytt prinsipp med store og uoversiktlige konsekvenser. Søknaden bør avslås. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Søknad om tilskudd til privat vann- og avløpsutbygging. Gamlevegen 52, 58 og Lunner. 10/932-1 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 57

58 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/295-3 Ark.: 614 &45 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 53/10 Kommunestyret Saksbehandler: Ingvald Struksnes, Tjenesteleder OVERDRAGELSE AV GAMLE GRUA RENSEANLEGG Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Forespørselen imøtekommes ikke. Kommunen ønsker å stå fritt til å disponere eiendommen. Lokalet avhendes når kommunen ikke lengre har behov for det. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

59 Sammendrag: Bel Air Dartclub på Grua har fremmet ønske om å overta Grua renseanlegg når det tas ut av bruk, antakelig i løpet av De ønsker fortrinnsvis å få en avgjørelse, positiv eller negativ, så snart som mulig slik at de vet hva de har å innrette seg etter. Saksutredning: FAKTA: Kommunens planer for vann- og kloakkutbygging tilsier at Grua renseanlegg skal tas ut av bruk i 2012 etter at Harestua renseanlegg er utvidet. Etter at renseanlegget er nedlagt vil det antakelig være aktuelt å plassere en mindre kloakkpumpestasjon på tomta, men den vil være et lite, frittstående bygg som ikke trenger å være i avgjørende konflikt med bruk av renseanleggsbygget. På tomta står også et hus som brukes som strøsandlager. Side 59

60 Tomta er i kommuneplanen avsatt til eksisterende byggeområde, offentlig formål: Opplysninger om Bel Air Dartclub framgår av vedlagte brev og av klubbens hjemmeside VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Framtidig bruk av renseanlegget og tomta er ikke tidligere drøftet i noen plan. En slik bruk som dartsklubben beskriver betinger en omregulering til allmennyttig formål. En mulighet er å ta med reguleringsendringen inn i den kommende revisjonen av kommuneplanen, men det er en prosess som neppe er ferdig før om et par års tid. Alternativet er å søke dispensasjon fra gjeldende kommuneplan. 2. Personalmessige forhold Saken har ingen personalmessig konsekvens for kommunen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Siden kommunen fortsatt vil ha behov for å disponere deler av tomta kan det være greit fortsatt å eie den. Selve bygget kan evt overdras med en festekontrakt. Bygget er meget spesielt og er neppe salgbart til kommersielt bruk. 8. Annet Som eier står kommunen fritt til å avhende eller leie til de den måtte ønske og til det formål den måtte ønske og som det lar seg regulere til. I forhold til befolkningsmengden synes det nokså åpenbart at Grua mangler plass for fritidsaktiviteter utover ballspill. Varden blir neppe gjenoppbygd til slikt formål og det er ikke avsatt plass for noe tilsvarende i kommuneplanen eller reguleringsplanene for Grua. Renseanleggstomta kan på mange måter se ut til være et godt alternativ. Side 60