Skjema for rapport og regnskap For organisasjoner med rammeavtale etter Norads informasjonsstøtteordning

Transkript

1 Godkjent Skjema for rapport og regnskap For organisasjoner med rammeavtale etter Norads informasjonsstøtteordning Generell informasjon om virksomheten Avtalenummer: Tildeling 2015: Tilleggstilskudd 2015: Organisasjon: Adresse: Kontaktperson: FN-sambandet Storgata 33A, 0185 Oslo Kari Solholm Tlf.: E-post: Nettside: // Del 1 Virksomhetsåret Innledning Det skal her gis en kortfattet rapport om hovedlinjene i virksomheten i henhold til godkjent virksomhetsplan og budsjett for 2015, samt eventuelle tilleggstilskudd. Rapporten skal redegjøre kort for: a) målgruppen(e), b) de viktigste tiltakene og satsingsområdene, c) eventuelle avvik av betydning, og d) andre utviklingstrekk og/eller organisasjonsmessige endringer av betydning for det løpende og langsiktige opplysningsarbeidet i organisasjonen. Her følger FN-sambandets resultatrapportering i tråd med de avtaler som er gjort med Norads avdeling for sivilt samfunn. FN-sambandets formål er å informere om FN og internasjonal spørsmål. Hovedmålgruppen vår er skoleverket 1

2 Aktivitetene er gjennomført som planlagt og i tråd med virksomhetsplan godkjent av Norad, med mindre justeringer. I 2015 vektla FN-sambandet særskilt informasjonsarbeid omkring temaene klima og FNs bærekraftsmål. Klimatoppmøtet i Paris og arbeidet opp mot vedtaket av FNs bærekraftsmål var viktige begivenheter som satte preg på 2015, og hvor det var behov for informasjon, kunnskap og debatt. FN-sambandet opplevde i 2015 en fortsatt økt etterspørsel etter tilbudene våre, både på nett, i skolen og fra media. Konflikter, som den i Syria, flyktningsituasjonen, menneskerettigheter under press, nye bærekraftsmål og klimaavtalen i Paris bidro til å aktualisere FNs arbeid. I 2015 møtte FN-sambandet mer enn mennesker ansikt til ansikt. Våre seks distriktskontorer gjør det mulig å gi et tilbud til skoler over hele landet. Den lokale tilstedeværelsen gjør at vi kan være kunnskapsleverandør og samarbeidspartner for kommuner og lokale organisasjoner. FN-sambandet opplever større pågang fra media, og blir jevnlig brukt som kilde og intervjuobjekt. Vi har deltatt i mediedebatten om FNs bærekraftsmål, FN-reform og FNs arbeid. Lokal- og regionalmedia dekker ofte våre aktiviteter. På landsmøtet i mai ble det vedtatt en ny fireårig strategi for organisasjonen. Strategien for har klare målgrupper og ambisiøse mål. Vi har fulgt opp organisasjonsgjennomgangen av FNsambandet, og har igangsatt et organisasjonsutviklingsprosjekt som skal se på effektiviseringstiltak i den strukturelle oppbyggingen og arbeidsmetodene i FN-sambandet. Høsten 2015 ble mer turbulent enn forventet på grunn av trussel om nedleggelse i budsjettprosessen. FN-sambandet måtte bruke mye ressurser i perioden på å jobbe for en politisk endring og budsjettekniske endringer, noe som vi til slutt lyktes med. FN-sambandets kommunikasjonsarbeid For å sikre god oppfølging av Strategi for ble det i 2015 utarbeidet en kommunikasjonsstrategi. Den skal sikre at kommunikasjonsarbeidet bidrar til at FN-sambandet når sine mål, at vi prioriterer riktig og bruker ressursene effektivt. Strategien skal bidra til at vi framstår som en tydelig avsender med aktuelle og relevante tilbud. FN-sambandet skal ha en tydelig rolle som kunnskapsleverandør i skolen og i offentligheten. Elever og lærere i ungdomsskole og videregående skole skal være våre viktigste målgrupper. Web økning på alle flater FN-sambandet når ut til enda flere for å sikre kunnskap, kjennskap og engasjement rundt internasjonale spørsmål gjennom våre digitale kanaler. Vi bidrar til kritisk tenkende individer med handlingskompetanse om samfunnet rundt dem og digitalt bevisste ungdom som bruker kreativitet i sitt engasjement. Både fn.no og Globalis.no satte nye besøksrekorder i FN-sambandets digitale tilbud til barnehage og småskoletrinnet, FN-filuren, og «Opplev FN», tilpasset ungdomsskoleelever, hadde også en betydelig økning i antall besøk. Samlet hadde FN-sambandets nettsteder i gjennomsnitt mer enn sidevisninger hver uke i

3 Økningen kan forklares med at temaene FN jobber med har fått mer oppmerksomhet både i skolen og i samfunnsdebatten. Temasidene om menneskerettigheter og flyktninger hadde en markant økning i antall treff. Det samme gjelder for skolesidene og undervisningsoppleggene på nett. FNsambandet har også jobbet mer med markedsføring av egne tilbud, og nyhetsbrevene har blitt mer målrettet inn mot lærere og potensielle brukere av tilbudene. Mot slutten av året satte vi gang et forprosjekt for å vurdere sammenslåing av alle våre nettbaserte tilbud på én teknisk plattform. Et mer helhetlig digitalt tilbud vil gi kostnadsbesparelser på sikt, og gjøre oppdateringer og vedlikehold mer effektivt. Vi ønsker å legge om til et responsivt design, slik at våre digitale tilbud blir tilgjengelige på mobil. Mediearbeid I 2015 har vi økt og systematisert ressursbruken knyttet til mediearbeidet. Mediearbeidet til FNsambandet inkluderer intervjuer, bakgrunnsinformasjon, og noen ganger videreformidling av FNkilder. I 2015 har vi vært flere ganger i NRK og TV2 for å kommentere FN-relaterte spørsmål, i tillegg til jevn dekning gjennom året i papir- og nettaviser. FN.no og Globalis.no er ofte brukt som kilde for statistikk og fakta når mediene dekker internasjonale spørsmål og FN-relaterte temaer. I tillegg til å fronte FN-sambandet i Norge, legger vi også til rette for rapportlanseringer og bistår med innsalg til mediene for flere FN-organisasjoner. FN-sambandets aktiviteter på skoler, og arrangementer i lokalmiljøet, får god dekning i lokale medier. 3

4 FN-sambandet Globalis Ungdomspanelet FN-sambandet Globalis FN-sambandet I 2015 publiserte FN-sambandet ni kronikker og debattinnlegg i riksdekkende aviser. Som meningsaktør og pådriver engasjerte vi oss i debattene om FN-reform og innhenting av data for å monitorere FNs bærekraftsmål. Vi skrev kronikk sammen med Utdanningsforbundet og UNICEF om oppfølging av Ludvigsenutvalget og undervisning om bærekraftig utvikling. Også i lokal- og regionalaviser fikk vi flere kronikker på trykk, blant annet i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen og klima- og miljøspørsmål. Sosiale medier Vi fikk ca nye følgere i våre ulike sosiale mediekanaler i Det var et resultat av at vi brukte disse kanalene mer aktivt. Vi ønsker å forsterke og målrette innsatsen i sosiale medier i Målet er å stimulere til økt engasjement og dialog med målgruppene våre, noe vi så starten på i Tabell: FN-sambandet i sosiale medier Facebook Blogg Twitter Instagram Til sammen rundt følgere, en vekst på nærmere i løpet av

5 FN-sambandets tilbud til skolen økt aktualitet og etterspørsel Vi tilbyr skolene aktuelle undervisningsopplegg og læringsaktiviteter som er tilpasset kompetansemålene. Vi hjelper læreren å sette aktuelle internasjonale spørsmål på dagsorden i klasserommet og knytte dem til konkrete læringsmål. Den internasjonale situasjonen i 2015 gjorde at FN-sambandets tilbud ble mer aktuelt i skolen. I tråd med Strategi for ble det i 2015 foretatt en tydeligere vektlegging av arbeidet rettet mot skolen. Vi har som mål å doble antallet medlemsskoler, og øke antall ansikt til ansikt-møter til , i løpet av fireårsperioden. Vi har utarbeidet en markedsføringsplan med sikte på en mer offensiv satsning mot skolen. FN-sambandets tilbud bidrar til engasjerte ungdom som gjennom kritisk tenkning, systemforståelse og handlingskompetanse bidrar til mer dialog, samfunnsdebatt og engasjement rundt internasjonale spørsmål. For å gjøre informasjonsarbeidet om FN og internasjonale spørsmål så effektivt og vidtrekkende som mulig, må vi også jobbe for å nå elevene gjennom lærere og lærerstudenter i deres ordinære undervisning. Vi har valgt ut undervisningsmetoder som både gir kunnskap, men som også engasjerer og berører. I tilbakemeldinger fra lærere og elever blir undervisningsmetodene våre trukket fram som en styrke. En representativ brukerundersøkelse blant lærere og rektorer ble lagt til grunn for planen. TNS Gallup gjennomførte undersøkelsen (2014) som blant annet viser at FN-sambandets undervisningsopplegg vurderes som relevante og nyttige for å nå kompetansemålene. Kort om organisasjonen Som Norad kjenner til, hadde FN-sambandet en organisasjonsgjennomgang høsten Denne har FN-sambandet jobbet aktivt med å følge opp. Gjennomgangen hadde innspill til FN-sambandet både med tanke på aktivitet og på potensielle effektiviseringstiltak på organisasjonsplan. Vi har jobbet aktivt med begge elementer og har satt ned en organisasjonsutviklingsgruppe som skal levere anbefalinger i august Vi takker for muligheten til å presentere noen av resultatene av vårt arbeid i 2015, men anbefaler også å ta en titt på årsberetningen for 2015 med en litt bredere rapportering på FN-sambandets arbeid i Prosjektene vi har valgt ut for 2015: - Oversikt web - Oversikt - fellesprosjekter - FN-filuren turné barnetrinnet - Temadag - flyktninger - Samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner - Debattmøter - Internasjonal uke i Bergen - Ungdomspanelet - Lansering og kommunikasjon av FNs bærekraftsmål 5

6 Utvalget av prosjekter er gjort for å gi et bilde av ulike former for aktiviteter, noen digitale prosjekter, og noen prosjekter der vi møter folk ansikt-til-ansikt, og noen som kombinerer de to. Vi har også valgt ut prosjekter som omfatter både det sentrale organisasjonsleddet og arbeidet vi gjør ute på distriktskontorene. Ta gjerne kontakt hvis det er noe vi kan oppklare, eller om dere har ønsker om mer informasjon. 2. Virksomhetsrapport 2015 Det skal her rapporteres i henhold til de tiltak som ble listet opp i godkjent virksomhetsplan, tiltak for tiltak. Tildelte midler for 2015 baserte seg på en forlengelse av tidligere avtaleperiode. Hvordan har virksomheten i 2015 bygget på forrige avtaleperiode? Hvilke tiltak er videreføringer og hvilke er nye for 2015? Det skal rapporteres kortfattet for virksomheten under de ulike tiltakene samt gis vurdering av måloppnåelse og redegjørelse for eventuelle avvik fra godkjent virksomhetsplan. Ved beskrivelse av tiltakets aktiviteter skal rapporten synliggjøre hvilke vurderinger som er gjort for valg av disse (hvordan virksomheten mener aktivitetene har bidratt til å nå overordnet mål). Eksempelvis: Hvordan har f.eks. studieturer eller reiser blitt brukt i virksomhetens informasjonsarbeid etter endt reise? Hvordan har virksomheten brukt eks. egne tidsskrifter/magasiner, rapportlanseringer, seminarer, kurs, etc. i sitt informasjonsarbeid? Hvordan har aktivitetene bidratt til å nå planlagte overordnede mål? I tråd med de avtaler vi har gjort med Norad, har vi plukket ut noen prosjekter som vi rapporterer på. Årsberetningen vår, som er vedlagt dekker det større bildet av hva FN-sambandet har gjennomført i Legger også ved virksomhetsplan 2015, med oppdatert resultat av aktiviteter. Vi bidrar selvsagt med mer informasjon hvis Norad ønsker det. Oversikt nettsider Globalis Oppdatert innhold og tydelige kildehenvisninger gir troverdighet. Dette er avgjørende for at Globalis.no har blitt en foretrukken digital læringsressurs i skolen. Globalis legger til rette for å forstå og tolke statistikk, sammenligne land, forstå internasjonale konflikter og utforske interaktive verdenskart. Godt gjennomarbeidete tekster, og god funksjonalitet og struktur, gjør at vi når fram til hovedmålgruppen; skoleelevene. Både brukerundersøkelser og økende besøkstall bekrefter dette inntrykket. Det kom flere henvendelser i 2015 om bruk av Globalis som kilde ved offentlige eksamener, og det ble henvist til informasjon på Globalis.no i nasjonale prøver våren Stadig flere medier bruker Globalis som kilde. FN.no Fn.no inneholder temasider om menneskerettigheter, klima, flyktninger, bærekraftig utvikling og andre internasjonale spørsmål. I tillegg inneholder den informasjon om, og nyheter fra, FN-systemet. 6

7 Skolesidene på Fn.no består av oppgaver og undervisningsopplegg til bruk på alle klassetrinn. Disse sidene hadde i 2015 en besøksvekst på 35 prosent i forhold til året før. Fn.no har en bred målgruppe som omfatter skoleelever, lærere, media og alle som søker informasjon om FN og internasjonale spørsmål. Gjennom flere år har vi opplevd å bli en stadig viktigere kilde for skoleverket og en leverandør av aktuell FN-informasjon. Gjennom året har vi jobbet systematisk med å forbedre kvaliteten på nettstedet gjennom å bedre funksjonalitet, internsøk og redaksjonelle rutiner. Besøk Vekst Sidevisninger Vekst FN.no % % Globalis Norge % % FN-filuren % % Opplev.FN.no % % Ungdomspanelet % % Totalt Norge % % Globalis på nordiske språk FN-sambandet har gjennom et tett samarbeid med FN-forbundene i Norden sikret at Globalis også finnes svensk, dansk, islandsk og finsk versjon. Det er innarbeidet gode rutiner for informasjonsflyt og oppdateringer. Sidene på alle de nordiske språkene har hatt en formidabel økning i bruk siste året. Besøk Vekst Sidevisninger Vekst Sverige % % Finland % % Danmark % % Island % % Totalt % % FELLESPROSJEKTER 2015 For å sikre et helhetlig og enhetlig tilbud, har FN-sambandet konsentrert tilbudet til skoleverket i et utvalg av tiltak som vi tilbyr til skoler over hele landet. Med dette tilbudet bidrar FN-sambandet til å engasjere ungdom som gjennom kritisk tenkning, systemforståelse og handlingskompetanse bidrar til mer dialog, samfunnsdebatt og engasjement rundt internasjonale spørsmål. AKTIVITET ANTALL AKTIVITETER PERSONER NÅDD Foredrag FN-film FN-rollespill

8 FN-stafett FN-avis TOTALT Foredrag FN-sambandet holdt over 600 foredrag i 2015, de fleste i ungdomsskole og videregående skole. Dette er den aktiviteten hvor vi når flest mennesker ansikt til ansikt. Vi tilbyr foredrag om FN, menneskerettigheter, fred og sikkerhet, flyktninger, klima og bærekraftig utvikling. Foredragene våre om ulike temaer er etterspurt. Her bruker vi både våre egne ansatte og frilansere. Gjennom foredragene og dialogen med lærere og elever bidrar FN-sambandet til økt kunnskap om våre prioriterte tema, og til en engasjerende klasseromsdiskusjon som øker læringsutbytte og engasjementet. FN-film FN-sambandet har hatt en betydelig vekst i antallet filmvisninger i skolen i Skolene følger et undervisningsopplegg med filmstudieark, innledning før filmvisning og arbeidsoppgaver i etterkant. Film er et sterkt medium, den kan gi kunnskap, men også engasjere på en annen måte enn tavleundervisning. Barn og unge i dag er vant til å forholde seg til bilder/film og vi har stor etterspørsel etter dette tilbudet. FN-sambandet samarbeider med Film fra Sør om å finne filmer som engasjerer og gir rom for utviklende debatter og samtaler. Rollespill I 2015 gjennomførte FN-sambandet 156 FN-rollespill, av disse 42 rollespill om arbeidsliv og ILO. Rollespill e blitt FN-sambandets varemerke. Etterspørselen er større enn vi klarer å etterkomme, og vi jobber med en modell for å øke kapasiteten ved å bruke lærerstudenter og frilansere. Både lærere og elevers tilbakemelding er at dette er en spennende, engasjerende og lærerik læringsmetode. Vi har utviklet ulike rollespill i større og mindre omfang. De største spillene om FNs sikkerhetsråd blir ofte spilt i offentlige saler med ordførere som åpner spillet. I 2015 utviklet vi et eget rollespill om arbeidsliv, hvor elevene lærer om arbeidslivsrettigheter, internasjonalt samarbeid og forbruksmønstre. Rollespillet om arbeidsliv er utviklet for bruk i yrkesfaglig studieretning, men brukes også i ungdomsskolen. FN-stafett I forkant av FN-dagen besøkte FN-sambandet 38 barneskoler. Over elever arbeidet med tema regnskog. Mange skoler jobber med internasjonale spørsmål tilknyttet FN-dagen. Tilbudet fra FN-sambandet er knyttet til klima og miljø, samt bærekraftig utvikling, med utgangspunkt i regnskog og avskoging. Dette gir oss muligheten til å jobbe tverrfaglig både innenfor naturfag og samfunnsfag. 8

9 FN-avis Ca 30 skoler lagde sin egen digitale FN-avis med tema flyktninger, som en del av en landsdekkende konkurranse. I skolen vektlegges det digitale mer og mer og digital skoleavis er et etterspurt læringstilbud. Elevene får kunnskap om et tema, de lærer informasjonsinnhenting, kildekritikk, og de må formidle stoffet de har tilegnet seg på en enkel og lettfattelig måte som passer inn i et digitalt format. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra lærerne på at dette var en god måte å sette flyktninger som tema på dagsorden i klassen. LANSERING OG KOMMUNIKASJON AV FNs BÆREKRAFTSMÅL Tema for tiltaket: Synliggjøring av bærekraftsmålene som et nødvendig tiltak for å løse nåtidens og fremtidens utfordringer i verden, og samtidig etablere FN-sambandets rolle som kunnskapsleverandør i spørsmål om bærekraftsmålene. Hvilke aktiviteter ble gjennomført: Utviklet kommunikasjonsstrategi Utviklet visuell profil, FN-sambandet, oversatte også målene og delmålene til norsk og lagde flyere og plakater Utviklet nettsider om bærekraftsmålene Arrangementer, debatt og lanseringsaktiviteter i samarbeid med andre sivilsamfunnsorganisasjonene I samarbeid med FAFO og UNICEF ble det laget en rapport om konsekvensene av bærekraftsmålene i Norge Informasjon til alle landets skoler Informasjon om bærekraftsmålene i nyhetssaker og nyhetsbrevutsendelser Beskriv den nådde målgruppen: Skoleelever og lærere Brukere av fn.no som inkluderer et bredt lag av befolkningen Journalister Hvor i Norge ble det aktivitetene gjennomført: I hovedsak nettbaserte informasjonstiltak og arrangementer i Oslo Oppnådd målsetting med tiltaket: Gjennom tiltakene har vi vært en tydelig avsender med helhetlig informasjon om FNs bærekraftsmål til både journalister og skoleverket og sikret god spredning av kunnskap og informasjon om målene. Oppnådd effekt med tiltaket: Bærekraftsmålsidene på fn.no hadde i 2015, sidevisninger. ble lansersert 24. september Så langt i 2016 har vi hatt sidevisninger. 9

10 I flere medieoppslag om bærekraftsmålene er våre sider brukt som kilde og vår oversettelse og den visuelle profilen er hyppig brukt både i mediene og av sivilsamfunnsorganisasjoner. Undervisningsoppleggene og foredragene våre om bærekraftig utvikling har god spredning og er etterspurt i skolen. Noen uforutsette hendelser som fikk innvirkning? Nei Vil tiltaket bli fulgt opp?(hvis ja, beskriv kort hvordan): Kommunikasjon om bærekraftsmålene vil være en hoved prioritering for FN-sambandet de kommende årene. Høsten 2016 vil vi gjennomføre en representativ spørreundersøkelse for både å måle kjennskap til FN og bærekraftsmålene i befolkningen og blant skoleelever. Undersøkelsen skal gjentas årlig for å måle effekten av kommunikasjonstiltakene våre og for å gjøre justeringer i kommunikasjonsplanen. Vi har utviklet et nytt undervisningsopplegg om bærekraftsmålene for 10. trinn som lanseres høsten 2016, og planlegger å lansere et lignende opplegg for vgs høsten Vi vil tilby foredrag om bærekraftsmålene skoler og våre medlemsorganisasjoner fra høsten I forbindelse med FN-dagen i høst vil bærekraftsmålene og undervisning om bærekraftig utvikling være tema for en landsdekkende kampanje rettet mot skoleverket. Har tiltaket blitt evaluert?: Vi evaluerer løpende enkelttiltakene i kommunikasjonsplanen Evt. andre kommentarer? (evt. erfaringer som man tar med videre) FN-sambandet tar mål av seg til å være en avsender/aktør som kommuniserer helheten i bærekraftsmålene. Vår erfaring er at skolen har et ensidig fokus på klima og miljø i undervisningen om bærekraftig utvikling. Vi vil jobbe for at en mer helhetlig tilnærming som også inkluderer den sosiale- og økonomiske dimensjonen ved utvikling legges til grunn for undervisningen. Vi vil bidra til at bærekraftsmålene blir en naturlig del av undervisningen om bærekraftig utvikling. UNGDOMSPANELET nye stemmer i debatten Tema for tiltaket: Gi ungdom kompetanse og erfaring med å ytre seg og delta i debatt om internasjonale spørsmål. Vi ønsker å få fram ungdommers stemme og gi dem en plattform for å bli hørt, påvirke og delta i debatten om internasjonale spørsmål og utvikling. Bloggen drives av ti ungdommer mellom 15 og 20 år og skal være et talerør for ungdom, temaene spenner vidt, men gjenspeiler FNs arbeidsområder, FNs bærekraftsmål, menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling, utviklingsspørsmål, klima. Hvilke aktiviteter ble gjennomført: Kompetanseheving og samlinger 10

11 Koordinerende aktiviteter og innsalg for å sikre spredning av blogg- og debattinnlegg Beskriv den nådde målgruppen: Ungdom i ungdomsskole og videregående skole Media Hvor i Norge ble det aktivitetene gjennomført: Samlinger for Ungdomspanelet i Oslo og Bergen, samt innsalg til riks- regional og lokalaviser Medlemmene i Ungdomspanelet kommer fra hele landet. Oppnådd målsetting med tiltaket: Gjennom tiltakene har vi bidratt til å engasjere ungdom i debatten om internasjonalespørsmål og gitt deltakerne i panelet kompetanseheving og erfaring, med både å skrive blogg- og avisinnlegg og håndtere meningsytringer i sosiale medier. Vi har bidratt til å fremme ungdoms synspunkter på internasjonale temaer for et bredt publikum Oppnådd effekt med tiltaket: Ungdomspanelet publiserte mer enn 50 innlegg i 2015 og bloggen hadde over sidevisninger, en økning på 29 prosent fra året før. Det var også en økning i antall innlegg skrevet av deltakere i panelet som kom på trykk i aviser. Når ungdommers stemme blir hørt bidrar det til økt engasjement i målgruppa. Vi ser at meningsytringer fra deltakerne i panelet når stadig bredere ut. Noen uforutsette hendelser som fikk innvirkning? Nei Vil tiltaket bli fulgt opp?(hvis ja, beskriv kort hvordan): Gitt økonomiske rammer ønsker vi å rekruttere nye medlemmer til Ungdomspanelet i Vi kommer da til å legge vekt på erfaringsoverføring mellom «gamle» og nye deltakere og beholde noen av deltakerne fra årets panel for å sikre kontinuitet. Vi kommer også til å legge større vekt på debatt sosiale medier. Har tiltaket blitt evaluert?: Arbeidet blir evaluert både sammen med deltakerne i panelet og av prosjektleder i FN-sambandet ved avslutningen av hver periode. Dette gir oss innspill til forbedringer og justeringer av blant annet arbeidsform. Evt. andre kommentarer? (evt. erfaringer som man tar med videre) Vi bygger videre på erfaringene med Ungdomspanelet og vil bruke ungdommenes stemmer i flere sammenhenger, både på som innledere på arrangementer og i foredrag. 11

12 FN-filur turné Tema for tiltaket: Turné til barneskoler med FN-filuren. Tematikk: utvikling og miljø. Hvilke aktiviteter ble gjennomført: Vi besøkte trinn på barneskoler på Østlandet med et opplegg bestående av spill på smartboard og samtale med FN-filuren (fantasifigur som brukes for å snakke om FN, samarbeid, barns rettigheter og miljø med barn). Opplegget bestod av en skoletime aktivitet med elevene, ledet av FN-sambandet, og en time etterarbeid styrt av læreren. Til etterarbeidet hadde vi laget oppgavehefter tilpasset trinn og trinn. Beskriv den nådde målgruppen: Elever trinn. Totalt 1400 elever. Hvor i Norge ble det aktivitetene gjennomført: Østlandet Oppnådd målsetting med tiltaket: Økt kunnskap om utvikling og miljø, og sammenhengen mellom de to blant elevene. Vise fram FNsambandets digitale ressurser for lærere på barnetrinnet. Kunnskap om utvikling og miljø er gjennomgående i læreplanen både for grunnskolen og videregående skole. Med dette opplegget kan elevene lett engasjere seg og lære om hvorfor det er viktig at land samarbeider om å løse felles utfordringer. Oppnådd effekt med tiltaket: 1400 elever fikk besøk av Filuren og gikk gjennom opplegget. Flere skoler ser på FN-sambandet som en relevant aktør når det kommer til å søke kunnskap om utvikling og miljø. FN-sambandet ønsker å få flere barneskoler over på våre digitale tilbud, og bruker derfor spill og informasjon fra FN-filuren aktivt i besøk til de minste elevene. Gjennom dette opplegget blir lærerne mer fortrolige med FN-sambandets digitale tilbud og kan bruke det videre i egen undervisning. Noen uforutsette hendelser som fikk innvirkning? Stor interesse gjorde at vi etter hvert måtte si nei til skoler. Vil tiltaket bli fulgt opp? (hvis ja, beskriv kort hvordan): Tiltaket har blitt fulgt opp i Har tiltaket blitt evaluert?: Ja, både internt i FN-sambandet og med tilbakemeldinger fra lærere. Positive tilbakemeldinger, og konstruktive innspill til utvikling og forbedring av opplegget. 12

13 Temadag om flyktninger Tema for tiltaket: Temadag om flyktninger Hvilke aktiviteter ble gjennomført: Vi ønsket å samle flere videregående skoler til felles foredrag om flyktningsituasjonen med et menneskerettighetsperspektiv. Vi inviterte videregående skoler i Nord-Trøndelag til en hel dag på Festiviteten kino i Levanger. Elever og lærere fikk foredrag om flyktningsituasjonen og flyktningkonvensjonen, en flyktning fortalte om sin flukt og en frivillig fortalte om sitt arbeid på Lesvos. Dagen ble avsluttet med visning av filmen De andre. Beskriv den nådde målgruppen: Elever i videregående skole med lærere. Ca. 180 deltakere Hvor i Norge ble det aktivitetene gjennomført: Nord-Trøndelag, Levanger Oppnådd målsetting med tiltaket: Markering av Menneskerettighetsdagen Gjøre elevene i stand til å forholde seg aktivt til menneskerettighetsbrudd i Norge og andre deler av verden med fokus på FNs arbeid. Målgruppen fikk kunnskap om en dagsaktuell situasjon, som gir dem mulighet til å delta aktivt i debatten om temaet. Kombinasjonen av enkelthistorier og fakta vekker følelser og gir kunnskap som igjen kan skape engasjement. Oppnådd effekt med tiltaket: 180 deltakere økte sin kunnskap og er i stand til å delta i debatten rundt flyktningesituasjonen, i klasserommet, på jobb, blant venner, i organisasjoner, i sosiale medier. De vil være i stand til argumentere saklig i en debatt hvor motsetningene er store og som ofte preges av faktafeil og uheldig begrepsbruk. Flere skoler ser på FN-sambandet som en relevant aktør for å informere og øke kunnskap om dagsaktuelle begivenheter. Noen uforutsette hendelser som fikk innvirkning? Stor interesse blant skolene gjorde at vi måtte flytte arrangementet til kinosalen Festiviteten fra Falstadsenteret slik at flere fikk plass. Vil tiltaket bli fulgt opp?(hvis ja, beskriv kort hvordan): 13

14 Ja. Vi konkluderte med at dette var et vellykket tiltak som også var kostnadseffektivt og bestemte oss for å gjenta arrangementet for skoler i Sør-Trøndelag. Dette ble gjennomført på Studentersamfundet i Trondheim i mai 2016 med ca. 370 deltakere. Har tiltaket blitt evaluert?: Ja. Skoler og samarbeidspartnere har gitt tilbakemeldinger som FN-sambandet vil bruke for å sikre at tilbud og forventninger står i stil med hverandre. Evt. andre kommentarer? (evt. erfaringer som man tar med videre) Å tilby dagsaktuelle temadager til skolene tas svært godt imot av lærerne. Samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner Tema for tiltaket: FN-sambandet ønsker å tilknytte seg lærerutdanningsinstitusjoner for å nå kommende lærere med kunnskap om internasjonale spørsmål, og pedagogiske metoder som engasjerer elevene. Hvilke aktiviteter ble gjennomført: FN-sambandet har ulike tilknytningspunkter til lærerutdanningsinstitusjoner i Norge. - Forelesninger om FN og internasjonale spørsmål (Høyskolen i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger) - Forelesninger om fagdidaktikk (Universitetet i Stavanger) - Forelesninger om pedagogiske virkemidler som rollespill, og praktiske øvelser (Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder) - Ukesseminar om menneskerettigheter og minoritetene i klasserommet (Universitetet i Agder etterutdanningstilbud til lærere fra hele landet) - Formaliserte avtaler ved Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. I 2015 tok vi flere initiativ for å styrke samarbeidet med lærerutdanningsinstitusjoner rundt om i landet. Distriktskontorene i Sør og Rogaland har formalisert avtaler med henholdsvis Universitetet i Agder (UIA) og Universitetet i Stavanger. Samarbeidet innebærer blant annet at FN-sambandet bidrar med undervisning om FN og FNs arbeid og arrangerer rollespill for lærerstudentene. Flere distriktskontorer arranger lærerseminar om FNs arbeid og internasjonale tema. Vi holder foredrag på lærerutdanningsinstitusjoner og presenterer våre undervisningstilbud på nettverksmøter for samfunnsfaglærere. FN-sambandet arrangerer i samarbeid med Religionslærerforeningen i Norge og Universitetet i Agder et ukeskurs for lærere i religions- og samfunnsfag. I 2015 var tema menneskerettigheter og minoritetene i klasserommet. Kurset skal gi lærere kunnskap om sentrale temaer i læreplanene i samfunnsfag og religionsfagene. Kurset skal inspirere til bred og grundig undervisning i temaene og til samarbeid i skolen på tvers av fag. Beskriv den nådde målgruppen: 14

15 Lærerstudenter, lærerutdanningsinstitusjoner og lærere med behov for etterutdanning Hvor i Norge ble det aktivitetene gjennomført: På flere undervisningsinstitusjoner over hele landet. Oppnådd målsetting med tiltaket: Opprettholde og styrke kontakt med lærerutdanning og med faglærermiljø. Gi lærerstudenter bedre innsikt og økt kunnskap i internasjonale spørsmål, og gode pedagogiske virkemidler. Samt sikre at FN-sambandets tilbud og tjenester er kjent blant nyutdannede lærere. Oppnådd effekt med tiltaket: FN-sambandet bidro til økt kunnskap og kjennskap om FN og globale utfordringer for flere hundre potensielt nye lærere. Lærerutdanningsinstitusjoner viser interesse for samarbeid med FN-sambandet, både gjennom formelle samarbeidsavtaler, og mer uformelle samarbeidsformer. Noen uforutsette hendelser som fikk innvirkning? Nei Vil tiltaket bli fulgt opp?(hvis ja, beskriv kort hvordan): Ja. Vi vil fortsette å se på muligheter for å formalisere samarbeidet med flere lærerutdanningsinstitusjoner, i tråd med målsettingene i FN-sambandets fireårige strategi. Har tiltaket blitt evaluert?: Ja, de enkelte tiltakene har blitt evaluert, både med deltakere og samarbeidspartnere. Sammen med internevaluering i FN-sambandet bidrar evalueringene til å vurdere de enkelte tiltakene og eventuelle videreføringer av dem konkret, og de har bidratt til å evaluere effekten av FN-sambandets innsats mot lærerutdanningsinstitusjoner og videre føringer i det arbeidet. Evt. andre kommentarer? (evt. erfaringer som man tar med videre) Positiv respons både fra studenter og institusjoner, og vi har allerede startet forarbeid for å formalisere samarbeid. Internasjonal uke i Bergen: Tema for tiltaket: FNs nye bærekraftsmål og FNs internasjonale år for jordsmonn Hvilke aktiviteter ble gjennomført: Kunstutstilling Mycelium i Bergen rådhus om FNs internasjonale år for jordsmonn 2015 PR skjer gjennom sosiale medier, men den viktigste markedsføringen av uken skjer i Bergens gater, der vi distribuerte programhefter og barneflyere. 15

16 Til sammen deltok 32 store og små organisasjoner og institusjoner med seminarer og andre arrangement i løpet av Internasjonal Uke, bl.a. urettferdig fotballcup for 260 ungdomsskoleelever. På folkefesten var det mest populære innslaget internasjonal folkedraktoppvisning med 75 modeller i selvsydde folkedrakter fra 23 nasjoner. Felles store arrangement Fredag 23. Oktober Diplomat for en dag simulering av FNs sikkerhetsråd om IS, terror og ekstremisme Utstillingsåpning Mycelium og offisiell åpning av uken v/byrådsleder Harald Schjelderup FN-dagen: Lørdag 24. oktober Koret Sapfonia og Fana Folkehøgskole bidro med musikalske innslag i Musikkpaviljongen. Samtidig ble det delt ut kaffe, flyers, program og hvite roser for å markere FN-dagen. 25. oktober Familiedag på Koengen med fokus på jordsmonn i forbindelse FNs internasjonale år. Det var også opptredener av Saraswat indisk klassisk og Bollywood danseskole, Latvisk kulturskole Bergausis. 27. oktober Urettferdig fotballcup med 260 deltakere på Slettebakken med FYSAK allaktivitetshus. 28. Oktober Aktivitetsløype rundt Lille Lungegårdsvann der barneskoleklasser deltar og lærer om FN. 29. oktober Graffitikurs på Rothaugen skole. Barnekonsert på BIKS-huset. I tillegg til dette inneholdt programmet ca 40 mindre arrangement i et vidt spekter fra seminarer og foredrag til konserter. Beskriv den nådde målgruppen: De prioriterte målgruppene er i Bergen og Hordaland: Elever i ungdomsskolen og vgs Barn og ungdom utenfor skoletiden Studenter Byens befolkning Hvor i Norge ble det aktivitetene gjennomført: I Bergen og Hordaland Oppnådd målsetting med tiltaket: Internasjonal Uke i Bergen og Hordaland har tidligere siktet på å informere og skape fokus rundt FNs tusenårsmål. Med FNs nye bærekraftsmål like rundt hjørnet, har årets fokus vært todelt både på å skape 16

17 blest rundt de nye bærekraftsmålene (som vil være IUs nye fokus) og på å informere om resultatene for tusenårsmålene. I tillegg har vi markert FNs internasjonale år for jordsmonn Oppnådd effekt med tiltaket: Målgruppene fikk vesentlig økt kunnskap om FNs nye bærekraftsmål FN-sambandet får oppmerksomhet og økt synlighet FN-sambandet opparbeider økt goodwill hos Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune, som bl.a. er de største skoleeierne i fylket Noen uforutsette hendelser som fikk innvirkning? Nei Vil tiltaket bli fulgt opp?(hvis ja, beskriv kort hvordan): Ja, vi vil fortsette med å gjennomføre Internasjonal uke også i årene som kommer. Både Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune yter årlige tilskudd som er langsiktig forankret i deres respektive vedtatte økonomiplaner. Har tiltaket blitt evaluert?: Ja, vi har utarbeidet en grundig intern vurderingsrapport på ca 50 sider Evt. andre kommentarer? (evt. erfaringer som man tar med videre) Internasjonal Uke i Bergen er vårt største arrangement, som vi kontinuerlig har utviklet og omstilt, slik at det nå både tilfredsstiller vår egen strategi, stetter ønsker og krav fra fylke og kommune som de viktigste partnerne våre, og skaper stor synlighet og uvurderlig goodwill. Internasjonal uke kolliderer ikke med kontorets øvrige virksomhet i VP og strategi Lønn og administrasjon Det skal her rapporteres kort for bruken av støtten til lønn og administrasjon og eventuelle avvik fra godkjent virksomhetsplan og budsjett. Eventuelt under-/overforbruk må komme tydelig frem. Utgifter til lønn og administrasjon er i stor grad i henhold til budsjett fremlagt Norad ved søknadstidspunkt. FN-sambandet har et overforbruk på om lag kroner, dette er knyttet til prosjektstilling i forbindelse med freelanceprosjekt, hvor FN-sambandet søker mer kostnadseffektiv gjennomføring av tiltak. Prosjektet innebærer planlegging, opplæring og innfasing av freelancere til oppdrag i stor grad knyttet til rollespill og noen andre fellesprosjekt hvor vi har gode rutiner og avklarte arbeidsoppgaver. På lengre sikt ser vi for oss en freelance-base som støtter opp og utfyller det behovet vi kan forvente fra skoleverket i neste strategiperiode. Se regnskap for ytterligere redegjørelse for bruk av midler til lønn og administrasjon. 17

18 2.2. Revidert regnskap Det skal her gis en kort redegjørelse for det reviderte regnskapet, som skal legges ved årsrapporten sammen med revisorberetningen. Avvik fra budsjettet skal redegjøres for. Det reviderte regnskap må følge samme oppsett som godkjent budsjett. Eventuelle ubrukte midler skal spesifiseres og tilbakebetales til Norad. Ubrukte midler i 2015 kan ikke overføres til For organisasjoner som driver med pengeinnsamling: hvordan har organisasjonen holdt egenprofilering/markedsføring og informasjonsarbeidet adskilt ved gjennomføring av de ulike tiltak og aktiviteter? FN-sambandet har brukt midlene som ble tildelt fra Norad, i tråd med de avtaler og virksomhetsplaner som har blitt forelagt. Vedlagt er et revidert regnskap i samme oppsett som godkjent budsjett. Dette oppsettet er kun laget med tanke på rapportering og søknad til Norad, og utviklet av Norad i sin tid. FN-sambandet er pålagt av Riksrevisjonen å presentere et regnskap som viser totale inntekter og utgifter. Dette vises i årsberetningen. 3. Tilleggstilskudd 2015 Avtalenummer: Det skal rapporteres på eget skjema for eventuell virksomhet finansiert ved bruk av tilleggstilskudd til opplysningsarbeid i Utfylt skjema skal følge årsrapporten som vedlegg. Høsten 2016 lanserte FN-sambandet og UNICEF Norge undervisningsopplegget «Bærekraft» ( og - et tverrfaglig undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål tilpasset 7. trinn. Opplegget ble lansert i forbindelse med vedtak av FNs nye bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen Se eget skjema som er lagt ved for mer informasjon og rapport om prosjektet Bærekraft. 18

19 Del 2 Sluttrapport 4. Sluttrapport for hele avtaleperioden samt tilleggsperioden 2015 Det refereres her særlig til søknadens punkt 2.5 «forventede resultater i løpet av avtaleperioden», virksomhetens informasjonsstrategi, samt godkjent virksomhetsplan for Gjengi i korte trekk hva som har vært virksomhetens mål og planlagte resultater samt gjennomførte tiltak for hele avtaleperioden samt tilleggsperioden Det forventes at virksomheten analyser effektene og de viktigste resultatene av dens informasjonsog påvirkningsarbeid. Begrunn eventuelle avvik. Har det vært uforutsette hendelser av vesentlig karakter som har bidratt positivt eller negativt til planlagt fremdrift? Er det gjort erfaringer med prosjektet som har ført til endringer i gjennomføringen av tiltak/aktiviteter? Analysene bør være supplert med tall og kvantitativ dokumentasjon (så langt det er mulig) og kvalitative undersøkelser og vurderinger. Fra rammeavtalesøknad: FN-sambandets overordnede mål er å: Øke kunnskapen i den norske befolkningen om FN og FN-relaterte spørsmål Skape interesse for og debatt om internasjonale spørsmål og utvalgte temaer, økt forståelse for årsaker og sammenhenger i internasjonal politikk, mer positive holdninger til solidaritet og internasjonalt forpliktende samarbeid, forståelsen for at det finnes løsninger og at en selv kan bidra positivt Tilfredsstille publikums behov for fakta, dokumenter, litteratur og artikler om FN og FN-relaterte emner Dette skal FN-sambandet gjøre gjennom aktiv og saklig folkeopplysning. FN-sambandet har hatt som mål å øke kunnskapen i den norske befolkningen, særlig gjennom skoleverket hvor det er mulig å møte mange elever, i en undervisningssituasjon, som har behov for oppdatert kunnskap om verden rundt seg. I rammeavtaleperioden og 2015 har FN-sambandet jobbet intensivt med å heve læreutbytte av tilbudene våre, samt vurdert hvordan vi kan spisse tilbudene våre. Gjennom perioden har vi sett en klar økning i alle kanaler: Aktivitet Økning Web FN.no (besøk) % Web globalis.no (besøk) % Møter ansikt til ansikt - fellesprosjekter Ca * % Medieoppslag % *Har ikke nøyaktige tall for 2010, men pga suksess med FN-film i 2011 vet vi at vi hadde en økning fra Tall for 2011 var ca Vi har om lag doblet antallet mennesker vi når ut til, både digitalt, ansikt til ansikt, og gjennom massemedier. Dette har bidratt til at et større antall mennesker har fått anledning til å fordype seg i 19

20 det informasjonstilbudet FN-sambandet presenterer, og i forlengelsen av det økt sin kunnskap og kompetanse omkring FN og internasjonale spørsmål. I denne rapporteringen ønsker vi også å gi tilbakemelding på noen av de anbefalingene Norad har kommet med i tilbakemeldingene til FN-sambandets rapportering i perioden. Styrke kontakten med sivilsamfunnet: FN-sambandet jobber mye med sivilsamfunnsaktører, lokale myndigheter og utdanningsinstitusjoner over hele landet. En av FN-sambandets store fordeler er den desentraliserte strukturen, som ikke bare gjør at vi er nærmere målgruppen vår, men som også gjør FN-sambandet til en viktig samarbeidspartner lokalt. FN-sambandet er med å skape debattarenaer i byer som Tromsø, Stavanger og Oslo i samarbeid med en rekke andre organisasjoner og institusjoner. Vi arrangerer internasjonal uke i Bergen i samarbeid med et 30-talls organisasjoner og lokale- og regionale myndigheter. For å markere viktige FN-dager eller andre internasjonale begivenheter samarbeider FN-sambandet med andre organisasjoner og institusjoner for å gjøre markeringene store og synlige. Barnas internasjonale gatefest i Tromsø, FNs miljødag i Trondheim, og markeringen av Holocaustdagen i Kristiansand er eksempler på dette. Sentralt jobber FN-sambandet gjennom NGO-forum for menneskerettigheter, Forum for Barnekonvensjonen og Forum for Utvikling og Miljø for å bidra i brede politiske prosesser opp mot myndigheter og beslutningstakere. De siste årene har FN-organisasjonene i Norge også jobbet tettere sammen både for å koordinere innspill og forslag til norske myndigheter. Vi jobbet og for å sikre sivilsamfunnsmedvirkning i den internasjonale innspillsrunden i oppkjøringen til vedtaket om FNs bærekraftsmål, og i samarbeid med flere andre organisasjoner arbeidet for å sikre implementering både nasjonalt og internasjonalt. Debatt om FN og FN-systemet: FN-sambandets informasjonsarbeid er ikke kun en støtteerklæring til FN og det arbeidet FN gjør. I våre møter med elever og andre målgrupper snakker vi like ofte om FNs utfordringer og mangler, og hvorfor reform av FN er et viktig arbeid som vi støtter, både på sikkerhetsrådsnivå og ned på programnivå. I 2015 fylte FN 70 år, dette var en anledning til å se på organisasjonen og hva som skal til for at organisasjonen skal være i stand til å ivareta sin posisjon som den viktigste multilaterale organisasjonen i verden for å skape fred og sikre implementering og gjennomføring av FNs bærekraftsmål. Vi deltok i den debatten, med våre forslag til reform. Det må også nevnes at det til stadighet er kritiske stemmer til FN og FNs arbeid. Det er ikke mangel på denne typen kritiske stemmer, og noen ganger må FN-sambandet også opptre som en forsvarer av FN og oppklare det vi mener er uberettiget og ubegrunnet kritikk av organisasjonen. Oppfyllelse av FN-sambandets målsettinger for perioden : Økt kunnskap Elever og andre personer som deltar på FN-sambandet sine aktiviteter vil i stor grad øke sin kjennskap og kunnskap om FN og internasjonale spørsmål. Det være seg elever som deltar på rollespill eller i et undervisningsopplegg med film og foredrag, eller det kan være engasjerte 20

21 mennesker som deltar på debattmøter eller markeringer om menneskerettigheter eller klimaspørsmål. I perioden om lag doblet FN-sambandet antallet elever vi møtte ansikt til ansikt og antallet personer som møtte FN-sambandets tilbud og tjenester på web. Dette er tall som overgår de mål vi hadde satt oss for perioden, og viser at FN-sambandets strategi om langsiktig tenkning og bygge sten for sten i vår tilnærming til skoleverket har fungert. Vi har utviklet nye og innovative tilbud, samtidig som vi har gjort organisasjonen bedre rustet til å ta på seg nye tilbud samtidig som etterspørselen har økt. Debatt og engasjement Vårt mål er at alle de menneskene som møter FN-sambandet skal bruke sin nye kunnskap til å engasjere seg i samfunnsdebatten, uavhengig om den foregår rundt middagsbordet, eller i møtet med myndigheter og annet offentlig ordskifte. Deltakelse på våre arrangementer skal bidra til refleksjon rundt komplekse, globale utfordringer og en forståelse av at internasjonalt samarbeid er viktig for å løse globale problemer. Barn og unge i dag er veldig engasjert og opptatt av internasjonale spørsmål. Engasjementet deres utspiller seg kanskje annerledes enn det gjorde tidligere, og vi må bli flinkere til å engasjere dem på en måte som tilfredsstiller deres behov og ønsker om aksjon og aktivitet. Tilgangen på informasjon er overveldende, og siling av informasjon og kildekritikk er viktig kunnskap hvis barn og unge skal kunne delta i debatter på en konstruktiv måte. Engasjementet rundt FNs bærekraftsmål, og FN-sambandets egen aksjon knyttet til den utfordrende budsjettsituasjonen høsten 2015 viste at målgruppene FN-sambandet retter seg mot, også lar seg engasjere og reagerer når det er nødvendig. Debattrekkene i Oslo, Stavanger og Tromsø er etablerte institusjoner som FN-sambandet er en viktig bidragsyter til. Vi ønsker en levende og engasjert debatt knyttet til internasjonale spørsmål og vil jobbe videre for at dette blir en realitet i flere byer i neste strategiperiode. Tilfredsstille behov for fakta og informasjon Nettsidene til FN-sambandet har vært en strålende suksess i denne fem-årsperioden. Antallet brukere på FN.no og globalis.no har vokst mer enn vi hadde forventet. Dette skyldes et grundig arbeid for å sikre godt og relevant innhold. Innholdet skal være relevant for skoleelever og lærere, i tillegg til organisasjoner, journalister og myndigheter. Den formidable økningen viser at vi har truffet godt med tanke på målgruppetilpasning. I perioden har vi også vært gjennom en mobiltilpasning av nettsidene og gjort et redesign på nettsidene for å ha mer brukervennlige sider. Vi ser mer og mer trafikk på håndholdte redskaper og vil jobbe videre for at nettilbudet blir enda mer tilpasset denne brukergruppen. FN-systemet har overveldende mye statistikk og informasjon. Dette sorteres på globalis.no og visualiseres på en måte som gjør det lett tilgjengelig for målgruppen. Muligheten til å sammenlikne land og deres resultater i statistikken knyttet til tusenårsmålene har vært en stor suksess og noe både lærere og elever gir gode tilbakemeldinger på. Samfunnseffekt Norge er et land som i stor grad støtter opp under verdiene til FN og FNs arbeid. FN-sambandets bidrag er å gi kvalifisert og tilgjengelig informasjon om kompliserte globale utfordringer, og bidra til 21

22 en opplyst og informert debatt. Elever som engasjerer seg på bakgrunn av kunnskap om system, fag og forståelse av internasjonalt samarbeid, kan være viktige bidragsytere i dag og i tiden framover som samfunnskritiske, samfunnsbevisste og samfunnsengasjerte borgere Beste/viktigste resultater oppnådd gjennom hele avtaleperioden samt tilleggsperioden 2015 Oppgi hvilke (ikke mer enn tre) resultater virksomheten vurderer som best/viktigst i løpet av avtaleperioden og begrunn kort hvorfor. Det er vanskelig å skulle plukke ut tre resultater som skal vurderes viktigere enn andre. Vi er strålende fornøyd med å øke så mye vi gjør på de fem årene, og det faktum at vi møter nesten dobbelt så mange ansikt til ansikt og på web. Her er tre resultater vi allikevel ønsker å fremheve særskilt: Økning på nett I avtaleperioden har vi utvidet vårt digitale tilbud til elever og lærere på alle klassetrinn. Vi har utviklet interaktive sider om FN og sikkerhetsrådet. «Opplev FN» og flere digitale spill for de yngste med FN-filuren. Besøkstallene for disse tilbudene har hatt en god utvikling. FN.no gjennomgikk i 2012/3 en større redesignprosess for å møte kravene til universell utforming og mobilbruk. Dette førte også til besøksvekst, blant annet på skolesidene hvor undervisningsoppleggene våre ble gjort lettere tilgjengelig og knytta tydelig til kompetansemål. På fn.no har temasider om FNs arbeidsområder vært prioritert. Det har ført til at fn.no kommer på topp eller svært høyt opp i Googlesøk på sentrale tema som menneskerettigheter, klima, konflikt med fler, noe som igjen gir oss en stadig økende vekst i besøkstall. Vi har lagt til rette for at Globalis nå finnes på alle at de nordiske språk, og det har vært en jevn økning i besøkstall i de nordiske landene. Utvikling av ny funksjonalitet på Globalis for blant annet sammenligning av statistikk og land, gjør at nettstedet blir brukt som kilde ved eksamener i flere fag og på flere trinn. Veksten i besøk på Globalis.no har vært formidabel og ser ikke ut til å stoppe opp. Gjentatte brukerundersøkelser viser at vi treffer et behov i målgruppa. Brukerne er i hovedsak elever og lærere og de opplever oss som en verdifull og troverdig kilde. FN-rollespill eksempel på engasjerende metoder i undervisningen FN-sambandet har jobbet aktivt for å sikre undervisningsopplegg som bidrar til økt læringsutbytte, og som lærere og elever ser på som engasjerende, kvalitativt gode og som støtter opp under læreplaner og kompetansemål. FN-rollespill og FN-film er eksempler på slike undervisningsopplegg, som både når mange og som engasjerer og sikrer godt læringsutbytte. Det konstruktivistiske kunnskapssynet som ligger til grunn for Kunnskapsløftets læreplan ser på læring som en prosess der elevene selv må være aktive i møte med utfordrende læringssituasjoner. Det formidles at det beste grunnlaget for at ny kunnskap, nye ferdigheter og holdninger skal utvikles, er når læremidler og undervisning tilpasses og det legges opp til stor grad av egenaktivitet, som også inngår i et sosialt samspill. I samfunnsfaget blir kunnskaper, ferdigheter og holdninger i stor grad 22

23 utviklet i nær kontakt med medelever og lærere, gjennom føringer som blant annet familie, lokalsamfunn og massemedier Utfallet i rollespillet er ikke er gitt på forhånd og mye av læringen i rollespill skjer derfor som resultat av aktivitet, innlevelse og improvisasjon. I simuleringer, slik som FN-rollespillet, er eleven en aktiv pådriver for egen kunnskap. Dersom læreren eller annen tilrettelegger også er i rolle, har læreren stor mulighet til å påvirke innholdet i det faglige samspillet i løpet av selve læringsprosessen. Elevene får gjennom FN-rollespillet muligheten til å bidra i samarbeid med medelever, samtidig som de utfordrer seg selv på nye områder og i nye situasjoner med individuelle innspill i rollespillet. Ved å ta FN-rollespillet i bruk vil lærene i større grad oppfylle føringene i læreplanen. Med FNrollespillet får de ikke bare en sterk grad av elevaktivitet som har høy grad av læringseffekt de får også en ferdig utviklet og utprøvet modell som kan tas direkte i bruk. I tillegg får de veiledning fra FNsambandets rådgivere både i introduksjonsfasen, under forberedelsene og ved gjennomføringen av selve rollespillet. Gjennom den siste femårsperioden har FN-sambandet utviklet ulike rollespill til bruk både i ulike fag, klassetrinn og beroende på hvor mye tid en skole/klasse har satt av til undervisningsopplegget. Det gjør at FN-sambandet både kan få større nedslagsfelt for gjennomføring av rollespillene, og det kan være enklere å bruke eksterne til å fasilitere enkelte av rollespillene. Vi har også jobbet aktivt for å få rollespill inn på lærerutdanninger, og ønsker å jobbe enda mer for at fremtidige lærere skal se nytten av et pedagogisk verktøy som engasjerer elevene, og som bidrar til økt læringsutbytte. I dag har FN-sambandet følgende rollespill i sin portefølje som tilbys skolene: - FN-rollespill Sikkerhetsrådet (Flaggskiprollespillet) - FN-rollespill Sikkerhetsrådet forenklet versjon - Rollespill med utviklingsmodul - Rollespill med klimamodul - Rollespill med arbeidsliv- og ILO-modul - Rollespill med ekstremismemodul (under utvikling) Fra Tusenårsmål til Bærekraftsmål Det har vært et behov for informasjon om Tusenårsmålene, både i offentligheten og i skoleverket hvor tusenårsmålene har vært sentral i læreverk til skolen. FN-sambandet har satset på informasjon om tusenårsmålene på nett, med særlig vekt på å gi brukerne tilgang på oppdaterte temasider om progresjonen for hvert enkelt mål på fn.no og progresjonen for alle land på Globalis.no i samsvar med de årlige Tusenårsmålsrapportene fra FN. I tillegg lanserte vi i 2014 en egen inngang hvor vi aktualiserer målene med en nedtellingen fram mot desember 2015 ( og vi utviklet en egen seksjon på Globalis.no for å visualisere bedre utvalgte indikatorer fra statistikken om tusenårsmålene, gjennom å kunne sammenligne to land ( FN-sambandet jobber med flere innganger for å spre informasjon om internasjonale spørsmål til skoleverket. På nettsidene våre har vi mulighet til å sammenlikne statistikk mellom land, men vi har både fått tilbakemeldinger om, og sett behovet for å framheve noen utvalgte indikatorer. 23