Høringsuttalelse til NOU 2016:16 Ny barnevernslov

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2016/13071 Arkivnr.: 629 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Høringsuttalelse til NOU 2016:16 Ny barnevernslov Fylkesmannen i Rogaland viser til departementets høringsbrev av , og NOU 2016:16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Vi understreker innledningsvis at vi mener at utvalget har gjort en svært god og grundig jobb i sitt arbeid med denne utredningen. Utvalget har vært bredt sammensatt og fått innspill fra en rekke kilder som representerer alle relevante sider av barnevernets arbeid. Dette gjenspeiles igjen i at utvalget har forvaltet mandatet sitt på en svært god måte. Vi vil særlig påpeke at utvalgsleder Christian Børge Sørensens utredning Barnevern og menneskerettighetene nå er en helt sentral kilde for å vurdere i hvilken grad dagens barnevernslovverk oppfyller Norges menneskerettslige forpliktelser, og mer generelt hvilke krav disse ulike konvensjonene stiller på dette området. Fylkesmannen er enig med vurderingene Sørensen har gjort rundt dette. Fylkesmannen vil nedenfor kommentere enkelte av forslagene til ny barnevernslov. Vår høringsuttalelse vil følge kapittelinndelingen i NOUen. Helt avslutningsvis sier vi noe om utvalgets forslag til tilsynsordning med kommunalt og statlig barnevern. Kapittel 3. Tilpasning av loven til samfunns- og kunnskapsutviklingen tidsriktighet Pkt Endrede familiemønstre og nye behov: Fylkesmannen støtter forslaget om å ikke ta inn definisjoner av «hjem», «foreldre» og «familie» i barnevernsloven. Meningsinnholdet i disse begrepene vil variere og utvikle seg etter som tiden går, og det er viktig at disse begrepene gis en fleksibilitet som en legaldefinisjon vanskelig kan gi uten å bli så åpen at den blir nærmest uten mening. Pkt Barnevernets kompetanse der barnet har tilknytning til flere land: Vi er positive til utvalgets forslag om å i all hovedsak videreføre barnevernets kompetanse i saker der barn har tilknytning til flere land, og vi støtter også de endringene i ordlyden som utvalget foreslår fra dagens barnevernslov 1-2 til forslag til ny barnevernslov 5. Videre støtter Fylkesmannen fullt ut at barneverntjenestens ansvar for mindreårige asylsøkere videreføres i forslaget til ny barnevernslov. Dette vil være en løsning som sikrer den nødvendige fleksibiliteten, samtidig som det vil sikre barnets beste i betydelig større grad enn departementets forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, sendt ut på høring den

2 Vi viser til vår høringsuttalelse til forslag til ny lov om omsorgssentre, men vil her igjen poengtere at vi mener at det å innføre departementets forslag til ny lov om omsorgssentre vil svekke tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i så stor grad sammenlignet med andre barn i Norge, at det vil kunne være i strid med barnekonvensjonen artikkel 2 og 3. Kapittel 4. Lovstruktur, språklig og teknisk forenkling Pkt Lovstruktur: Vi støtter utvalgets forslag om å fortsette med en samlet barnevernslov, samt at man går bort fra kapittelvis nummerering av lovparagrafene. Videre er vi positive til utvalgets overordnede prinsipp om at rettigheter for barn og det som for øvrig er viktigst for barn skal stå først i loven, og at dette prinsippet både gjelder ved valg av lovkapitler og bestemmelsene i det enkelte kapitlet. Fylkesmannen er også enig med utvalgets vurderinger av at det er viktig med en utfyllende lovtekst fremfor for mye regulering i lovforarbeidene, og vi mener at utvalget har fått til en bra balanse i sitt forslag. Fylkesmannen vil også særlig påpeke at vi er positive til utvalgets forslag om å dele dagens barnevernslov kapittel 4 i syv ulike kapitler, som på en god måte gir en kronologisk oversikt over utviklingen av en barnevernssak. Vi føyer oss ellers fullt ut til den lovstrukturen og kapittelinndelingen som utvalget foreslår. Vi har innvendinger til den lovtekniske utformingen av enkelte paragrafer, og det kommer vi tilbake til. Pkt Språklig og teknisk forenkling: Fylkesmannen har fått den samme tilbakemeldingen fra barn og unge som det utvalget har fått, når det gjelder behovet for å endre enkelte begreper og fraser som oppfattes stigmatiserende o.l. i barnevernsloven. Vi har også merket oss den akademiske uenigheten rundt hensiktsmessigheten av begrepet «atferd». Vi støtter utvalgets forslag om å fjerne begrepet «alvorlige atferdsvansker», som i dag brukes i barnevernsloven 4-24, og heller knytte inngangsvilkåret til om barnet utsetter «egen helse og utvikling for alvorlig fare», jf. forslag til ny barnevernslov 20. Vi er videre enig med utvalget i at begrepet «plassering» gjennomgående bør erstattes med «bosted», og at akuttvedtak gjennomgående byttes ut med hastevedtak. Fylkesmannen vil oppfordre departementet til å vurdere om særlig begrepene «fosterhjem» og «beredskapshjem» skal endres i ny lov til de begrepene som Barnevernsproffene foreslår, «familiehjem» og «ventehjem», eller lignende begreper. Vi forstår utvalgets argumentasjon rundt at dette er innarbeidet begrepsbruk som det vil være utfordrende å få endret, men samtidig viser vi til det Barnevernsproffene skriver om at flere barneverntjenester siden 2014 har prøvd ut disse ordene i «Mitt Liv», og at tilbakemeldingen er at slik begrepsendring er fullt mulig. Når det gjelder Barnevernsproffenes forslag om at «institusjon» kan endres til «bofellesskap», mener Fylkesmannen at dette er lite praktisk grunnet det innholdet som «bofellesskap» allerede har i helseretten. Kapittel 5. Regulering av grunnleggende rettigheter og prinsipper Pkt Lovens formål. Overordnet bestemmelse om barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnets beste: Fylkesmannen mener i likhet med utvalget at det er behov for å videreføre en overordnet bestemmelse som viser at barnets beste skal være det avgjørende hensyn for alle de vurderinger Side 2 av 23

3 barneverntjenesten gjør, og vi støtter fullt ut utvalgets utforming av denne barnets bestevurderingen i forslag til ny barnevernslov 2 tredje ledd. Pkt Styrking av barnets rett til medvirkning: Vi er enig med utvalget i at barnets rett til medvirkning bør bli en selvstendig rettighet, i tillegg til at det er del av barnets beste-vurderingen. I tillegg støtter vi fullt ut utformingen av forslag til ny barnevernslov 3 annet ledd, og at det med en slik bestemmelse i lov ikke er nødvendig å videreføre forskriftshjemmelen i dagens barnevernslov 4-1 andre ledd siste setning. Pkt Grunnleggende krav til barnevernets virksomhet: Krav til forsvarlighet og kompetanse Fylkesmannen er enig i at forsvarlighetskravet videreføres i ny lov, og utvalgets utforming av dette kravet i forslag til ny barnevernslov 4 første ledd. Hva gjelder om det bør lovfestes bemannings- og/eller kompetansekrav for barneverntjenesten, er vi bare delvis enig med utvalget. Vi støtter at andre tiltak enn lovendringer vil være mest sentrale for å løse utfordringer knyttet til kompetanse i barneverntjenesten, men vi vil allikevel oppfordre departementet til å vurdere om det bør innføres en autorisasjonsordning for ansatte i barnevernet, eventuelt om et eget utvalg bør utrede dette nærmere. Vi mener at en autorisasjonsordning vil kunne heve statusen til yrkesgruppene som arbeider i barnevernet, samtidig som det på den andre siden vil kunne gi tilsynsmyndigheten mulighet til å føre tilsyn med ansatte i barnevernet tillegg til virksomheten som sådan, slik som det i dag er mulighet til i helsetjenesten. Fylkesmannen mener i tillegg at det bør lov- eller forskriftsfestes et krav om at leder for kommunal barneverntjeneste må ha ledelseskompetanse, på lik linje som det i dag kreves for leder av en barnevernsinstitusjon, jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner 5 annet ledd. Vi er videre enig med Barnevernspanelets forslag i dens rapport fra 2011 om at det bør fastsettes en minimums bemanningsnorm for en forsvarlig barnevernstjeneste. Denne normen mener vi bør settes til 5 faglige årsverk. Dette begrunner vi med at barnevernet er den viktigste offentlige tjenesten for beskyttelse av barn, samtidig som tjenesten er den offentlige tjenesten i Norge som har størst og mest inngripende maktmidler etter politiet. Vår tilsynserfaring tilsier at tjenester med færre enn 5 faglige årsverk alltid vil være svært sårbare for store endringer, et stort sakspress, sykemeldinger mv. Kommuner med så små tjenester kan ha gode rutiner og internkontroll, men disse tjenestene vil etter vår erfaring alltid få problemer i disse vanskeligere periodene fordi man har så få ressurser å spille på. Dette gjelder også nå som utvalget foreslår å lovfeste at barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig for henvendelser fra barn og fra andre offentlige myndigheter, et forslag som vi støtter. Vi mener også at det har en verdi at barneverntjenestene har et fagmiljø av en viss størrelse. Pga. barnevernets store ansvar for å sikre barn og unge forsvarlig omsorg og beskyttelse, og de potensielt svært alvorlige konsekvensene av at det gjøres feil, mener vi derfor at det bør fastsettes en minimumsnorm for forsvarlig tjeneste på 5 faglige årsverk. Dette innebærer at kommuner som i dag har en barneverntjeneste med mindre enn 5 faglige årsverk enten må bevilge mer penger til sin barneverntjeneste slik at man kan øke bemanningen, eller så må man inngå avtale om interkommunalt samarbeid med en eller flere andre kommuner. Vi presiserer at vi mener at dette må tas inn som et krav i loven, og ikke bare som en faglig anbefaling. Side 3 av 23

4 Samarbeid med barn og foreldre Fylkesmannen støtter utvalgets forslag fullt ut Tiltakene i barnevernet må ikke være mer omfattende enn nødvendig Vi støtter at minste inngreps prinsipp lovfestes som et generelt prinsipp for barnevernets arbeid i forslaget til ny barnevernslov 4 tredje ledd. Utvalget foreslår videre å videreføre barnevernets adgang til å kreve bistand av politiet ved gjennomføring av undersøkelser eller fullbyrdelse av vedtak, jf. forslag til ny barnevernslov 84. Vi støtter dette, men siden dette er så inngripende anmoder vi departementet om å vurdere om det bør tas inn eksplisitt i denne bestemmelsen at dette bare kan finne sted når det er absolutt nødvendig, og ikke skje rutinemessig. Kapittel 6. Barnevernsloven som en rettighetslov for barn Fylkesmannen støtter fullt ut at barnevernsloven må gjøres til en rettighetslov for barn. Vi mener at det symbolske, pedagogiske og psykologiske med en lovfesting av en materiell rett for barn til barneverntjenester, sammen med tilhørende prosessuelle rettigheter for barna, er tungtveiende argumenter for rettighetsfesting. Uten rettighetsfesting vil loven som i dag i stor grad bli oppfattet som en «inngrepslov» overfor foreldre, heller enn en lov som skal sikre barnas rettigheter og ha barna i sentrum, som jo er det virkelige formålet med loven. Vi mener også at det å gjøre barnevernsloven til en rettighetslov er best i samsvar med våre internasjonale forpliktelser, jf. særlig barnekonvensjonen. Vi er enig med utvalgets utforming av rettighetsbestemmelsen i forslag til ny barnevernslov 3, slik at barnet har en rettighet når vilkårene for den aktuelle tjenesten eller tiltaket er oppfylt, og tjenesten eller tiltaket anses nødvendig. Det er viktig at rettighetsbestemmelsen utformes generelt, noe vi har god erfaring med fra helseretten. Utvalgets forslag angir klart at det er barnet som er rettighetshaver, den er vurderingspreget både på vilkårs- og rettsfølgesiden, men angir likevel klare rammer for når et rettskrav utløses. Vi er også enig i at det ikke bør oppstilles et skille mellom frivillige tiltak og tvangstiltak. Fylkesmannen mener at en detaljregulering av rettighetsbestemmelsen ikke vil gi barneverntjenesten tilstrekkelig med fleksibilitet. En mer generell utforming vil gi rom for at tjenesten kan utøve et forsvarlig faglig skjønn. Som utvalget skriver vil flere forskjellige hjelpetiltak kunne være aktuelle i en konkret situasjon, og det å detaljregulere en rettighet på dette området vil kunne bidra til å innskrenke tjenestens handlingsrom, noe som ikke vil være til det beste for barnet. Det er ingen tvil om at kunnskapsnivået for hva som fungerer og ikke fungerer er dårligere i barnevernet enn i f. eks. helsetjenesten, men det er ikke et vektig argument for å gå bort fra en slik mer generell rettighetsfesting. Bufdir og forskningsmiljøer ellers jobber kontinuerlig med å bedre kunnskapsnivået både i tjenestene og i faget mer generelt, noe som vil kunne føre til mer standardiserte normeringer over tid. Vi er enig i at denne retten kan håndheves gjennom de eksisterende ordninger med klagemuligheter til Fylkesmannen samt fylkesnemndsbehandling, i tillegg til at saken kan bringes inn for domstolene. Vi støtter videre at barns søksmålsadgang utvides til også å gjelde Fylkesmannens vedtak i klagesak over barneverntjenestens enkeltvedtak. Det er imidlertid problematisk at barn under 12 år, som ikke har partsrettigheter etter utvalgets forslag, etter dette forslaget vil være avhengig av at andre fremsetter klage eller krav om rettslig overprøving. Vi ber departementet vurdere muligheten for at også yngre barn i alle fall kan ha en klagerett til Fylkesmannen, f. eks. Side 4 av 23

5 gjennom sin trygghetsperson, hvis departementet går inn for å følge utvalgets forslag om en slik ordning. Kapittel 7. Ansvar for trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse Fylkesmannen støtter utvalgets forslag fullt ut, og har ingen merknader til dette kapittelet. Kapittel 8. Særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern Fylkesmannen ser gjennom vår tilsynsvirksomhet at det er høy forekomst av psykiske lidelser blant barn i barneverninstitusjoner, og at mange av disse barna ikke får den psykiske helsehjelpen som de trenger. Forskningen som utvalget gjengir i pkt. 8.4 viser det samme, og vi viser særlig til studien som blir referert under pkt som sier at også hvert andre fosterbarn i skolealder har en eller flere psykiske lidelser. I «Ida-saken» kom vi, sammen med Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Troms, med flere konkrete tilrådninger til helseforetakene, barnevernsinstitusjonene og barneverntjenestene om hvordan man på en bedre måte enn i dag kan sikre at barn i barnevernsinstitusjon får riktig psykisk helsehjelp til riktig tid. Vi viser til s i denne rapporten, men vil her særlig fremheve at vi i vårt arbeid observerte at de forskjellige delene av hjelpeapparatet ofte har lite kunnskap om og innsikt i hverandres arbeid, ansvar og kompetanse, noe som igjen bidrar til at barn ikke får riktig og tidsriktig hjelp. I denne sammenheng tror vi at utvalgets forslag om å lovfeste et krav til regionalt samarbeid vil kunne hjelpe, og vi støtter forslaget til ny barnevernslov 119 tredje ledd og tilsvarende bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven 2-1e annet ledd. Vi er også enig i at det i loven bør stilles krav til avtalens innhold, for på denne måten å gjøre de regionale avtalene likere og gjøre dem til mer effektive styringsverktøy. Det er i tillegg viktig at ledelsen i helseforetakene og i Bufetat setter i verk tiltak som sikrer at disse avtalene blir implementert og forstått ute i tjenestene. Her bør departementene og direktoratene raskt komme på banen med konkrete tiltak. Videre mener Fylkesmannen at det er behov for institusjoner som både har barnevernsfaglig og barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse. I dag blir ikke adgangen til sektorovergripende plasseringer brukt her i Region Vest. Utvalget foreslår at det skal fremgå av spesialisthelsetjenesteloven 2-1a at det er det regionale helseforetaket som skal peke ut institusjoner som skal motta barn med behov for både barnevern og undersøkelse og behandling for psykisk lidelse, og at nærmere retningslinjer for behandling av slike saker fastsettes i den lovpålagte avtalen mellom partene. Utvalget foreslår at ansvarsforholdene mellom Bufetat/barneverntjenestene og de regionale helseforetakene kan avklares i forskrift. Vi merker oss at regjeringen den annonserte flere tiltak for å gi bedre og raskere hjelp fra både barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Disse tiltakene må tas inn i arbeidet med ny barnevernslov, og Fylkesmannen støtter alle de foreslåtte tiltakene. Særlig tiltaket om å opprette egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger omsorg utenfor hjemmet sammen med hjelp fra helsetjenesten, må samordnes med utvalgets forslag om å endre spesialisthelsetjenesteloven 2-1a. Fylkesmannen støtter regjeringens forslag om at disse institusjonene skal reguleres i barnevernsloven, men mener at departementet må vurdere om i alle fall deler av dette også skal speiles i spesialisthelsetjenesteloven. Videre må departementet klargjøre ansvarsforholdet mellom det barnevernsfaglige og helsefaglige i disse institusjonene på en så klar måte som mulig. Dette kan gjøres i lov eller forskrift, men skal det gjøres i forskrift er det viktig at denne er klar når disse institusjonene skal tas i bruk. Side 5 av 23

6 Disse institusjonene vil bare være for de mest alvorlig syke barna i barnevernet. En stor majoritet av barna i barnevernet vil aldri ha behov for et slikt tilbud. Her er det viktig at barne- og ungdomspsykiatrien oftere må oppsøke barna der de er, når ikke barna vil oppsøke helsetjenesten selv. Som del av kravet til forsvarlig helsehjelp, må barne- og ungdomspsykiatriske spesialisthelsetjenester ta et større ansvar enn det som blir gjort i dag for å møte barn som mangler motivasjon, men likevel har behov for hjelp. Vi anmoder departementet om å vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig å lovfeste en plikt for ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien til å drive med slik oppsøkende virksomhet i betydelig større grad enn i dag, f. eks. som en del av forsvarlighetsvurderingen. Fylkesmannen ser også et behov for at barne- og ungdomspsykiatriske tjenester oftere må inn og veilede ansatte i barnevernsinstitusjoner, både generelt og konkret knyttet til barn med helsemessige utfordringer. Departementet bør her vurdere om det er tilstrekkelig at dette tas inn som et punkt i regional avtale mellom helseforetakene og Bufetat, eller om dette bør presiseres i lov eller forskrift. Vi støtter ellers utvalget i at det er behov for en helhetlig gjennomgang av helsetilbudet til barn i barnevernet, og vi anmoder departementet om å gjøre så mye som mulig av dette arbeidet nå i forbindelse med arbeidet med ny barnevernslov. Avslutningsvis vil vi understreke at det må bevilges ekstra midler til både helsevesenet og barnevernet (både statlig og kommunalt) for på best mulig måte sikre at tilbudet faktisk blir styrket i praksis. Kapittel 9. Melding til barneverntjenesten og barneverntjenestens undersøkelser krav til dokumentasjon Endringer i reglene om barneverntjenestens gjennomgang av meldinger: Det er en stor mangel med dagens barnevernslov at den ikke inneholder krav om at en henleggelse av en melding skal begrunnes. Vi er derfor positive til at utvalget foreslår å innføre et slikt begrunnelseskrav, og utvalgets utforming av forslag til ny barnevernslov 8 annet ledd. Fylkesmannen støtter ellers disse forslagene fullt ut Endringer i reglene om barneverntjenestens undersøkelser: Tydeliggjøre at henvendelser fra barn og foreldre skal følges opp Fylkesmannen er enig med utvalget i at terskelen for at barneverntjenesten skal ha plikt til å iverksette undersøkelse bør være lavere når barn og foreldre tar kontakt enn ellers, og vi støtter utvalgets utforming av forslag til ny barnevernslov 9 annet ledd. Vi er enig med utvalget i at det bør innføres et krav om at det skal begrunnes hvorfor en henvendelse fra barn eller foreldre avsluttes med generell veiledning. Vi mener at et slikt begrunnelseskrav styrker både barns og foreldres rettssikkerhet, og at dette veier tyngre enn hensynet til at dette blir en del ekstraarbeid for barneverntjenesten Barneverntjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelser Fylkesmannen støtter at dagens barnevernslov 4-3 deles opp i to bestemmelser, 9 og 10. Vi er ellers enig å videreføre dagens vilkår for barneverntjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelse. Utenom når henvendelser kommer fra barn og foreldre, mener vi at det ikke er hensiktsmessig å skape et tosporet system ut fra hvem som melder eller hva det meldes om. Vilkåret om «rimelig grunn til å anta» i forslag til ny barnevernslov 9 første ledd sikrer at desto mer alvorlig Side 6 av 23

7 meldingen er, desto mer skal til for at den kan henlegges. I tillegg må barneverntjenesten nå begrunne hvorfor en melding henlegges, noe som vil hjelpe på rettssikkerheten. Fylkesmannen er uenig med utvalgets forslag om å ikke videreføre dagens barnevernslov 6-1 annet ledd i den nye loven. Vi er enig i at denne bestemmelsen juridisk sett er overflødig siden det er klart etter forvaltningsloven 2 at avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernsloven må regnes som et enkeltvedtak, men gjeldende 6-1 annet ledd har en pedagogisk verdi. Barnevernsloven brukes i stor grad av fagfolk som ikke har inngående juridisk kompetanse, og det er en lov det er viktig at folk flest kan forstå. Derfor mener vi at det må videreføres en regel i barnevernsloven som presiserer at ytelser og tjenester etter barnevernsloven regnes som enkeltvedtak Gjennomføring av en undersøkelse samt tidsfrister Tidsfrister: Fylkesmannen støtter at dagens tidsfrist videreføres. Vi er også enig i at Fylkesmannens adgang til å gi mulkt for mange og/eller lange tidsbrudd videreføres. Gjennomføring av en undersøkelse: Fylkesmannen er enig i at det er behov for å tydeliggjøre utredningsplikten i barnevernsloven. Vi har i tilsynssaker sett mange eksempler på undersøkelser som ikke har blitt tilpasset den konkrete saken når det gjelder omfang, grundighet og tidsbruk, og hvor undersøkelsen ikke har vurdert barnets helhetlige omsorgssituasjon (man har f. eks. vurdert omsorgssituasjonen hos den barnet har fast bosted hos, men ikke hos samværsforelderen). Forslag til ny barnevernsloven 10 annet ledd er en lovfesting av gjeldende rett, men dette mener vi altså at det er viktig å synliggjøre i loven. Fylkesmannen foreslår i tillegg at ordlyden i 10 annet ledd endres fra «Undersøkelsen skal klargjøre barnets omsorgssituasjon og behov» til «Undersøkelsen skal klargjøre barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov». Dette utgjør ingen endring i lovens innhold, men det presiserer enda klarere at det er barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov som skal vurderes, f. eks. der barnet bor delt hos to foreldre, eller har fast bosted hos en og samvær med en annen. Vi støtter ellers utvalgets forslag om at barneverntjenesten skal lage plan for hvordan undersøkelsen skal gjennomføres, jf. forslag til ny barnevernslov 10 første ledd, og at denne skal lages innen en uke etter mottak av meldingen. Vi er også enig i utformingen av forslag til ny barnevernslov 10 tredje ledd. Vi nevner i tillegg at vi er enig med utvalgsmedlem Frode Lauareids kommentar til finansiering av sakkyndig og tolk som oppnevnes av fylkesnemnda, og hans argumentasjon rundt dette. Siden utvalget har ansett dette som å ikke omfattes av sitt mandat, går vi ikke videre inn på dette Krav til dokumentasjon plikt til å føre journal: Vi har i mange tilsynssaker sett at barnevernets dokumentasjon har vært mangelfull. Dette gjelder dokumentasjonen på hva barneverntjenesten har gjort i saken, men særlig er det et gjennomgående problem at barneverntjenestene ofte ikke dokumenterer sine faglige vurderinger på en god nok måte. Vi støtter utvalgets forslag om å lovfeste dokumentasjonsplikten i forslag til ny barnevernslov 81. Denne går ikke lenger enn det som er kravet etter gjeldende rett, men det er viktig at dette blir synliggjort i loven. Vi er videre enig i at dokumentasjonsplikten skal bestå av en plikt til å føre journal for det enkelte Side 7 av 23

8 barn, og utformingen av ny barnevernslov 81. Fylkesmannen understreker særlig at det er positivt at det er tatt inn en plikt til å dokumentere beskrivelser av hvorvidt barnet har fått anledning til å medvirke, hva barnet er blitt hørt om og hva som var barnets syn. Vi bemerker oss også at utvalget på s. 120 i utredningen skriver at «Som en del av dokumentasjonsplikten skal barneverntjenesten skrive rapport om arbeidet med undersøkelsen og de vurderinger som er gjort. Kravet bør gjelde både stat og kommune.» Fylkesmannen er enig i at dette bør bli et absolutt krav, og mener at departementet bør innta dette enten direkte i lovteksten, eller i forskrift gitt med hjemmel i forslag til ny barnevernslov 81 annet ledd. Kapittel 10. Informasjonsutveksling mellom barneverntjenesten og andre tjenester og personer. Opplysningsplikt, taushetsplikt og opplysningsrett Reglene om taushetsplikt og opplysningsrett: Fylkesmannen erfarer fra tilsyn og vår generelle veiledning og kommunikasjon med kommuner, at det er svært utfordrende for de som jobber i de ulike tjenestene å få oversikt over og en full forståelse av reglene om taushetsplikt og opplysningsrett. Dette er svært viktige regler som i stor grad forvaltes av aktører uten inngående juridisk kompetanse, og det er derfor viktig at reglene om barnevernets taushetsplikt og opplysningsrett er så enkelt utformet som praktisk mulig. Fylkesmannen er enig med utvalget i at innholdet i dagens regler om barnevernets taushetsplikt og opplysningsrett, bør videreføres uten endring. Vi er videre enig i at det er mest hensiktsmessig å i all hovedsak videreføre dagens utforming av disse reglene, på den måten at kun særreglene om taushetsplikt og opplysningsrett som gjelder barnevernet tas inn i barnevernsloven, med en henvisning til forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Vi har ikke tro på at det vil gjøre reglene mer oversiktlige eller lettere å håndtere dersom deler av innholdet i forvaltningslovens bestemmelser tas inn i barnevernsloven. En videreføring av dagens utforming av disse reglene er derfor den mest hensiktsmessige, og departementet og Bufdir må sikre at kunnskapen om dette regelverket økes på andre måter, som f. eks. at dette må få et større fokus i studiene, kursing om dette for de som jobber i tjenestene må intensiveres mv. Vi er enig i at helsepersonelloven 25 bør endres slik at den også omfatter ansatte i barnevernet. Den foreslåtte ordlyden «Samarbeidende personell og andre tjenesteytere» vil imidlertid kunne rekke betydelig videre enn bare de som jobber i ulike deler av barnevernet. Fylkesmannen er ikke negativ til dette, men departementet bør vurdere om bestemmelsen skal gis en så vid formulering som «andre tjenesteytere». Fylkesmannen er ellers enig med utvalgets mindretall, som foreslår at bestemmelsen om barneverntjenestens opplysningsrett endres slik at barneverntjenesten ikke bare kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, men også til arbeidsgivere dersom det er fare for liv og helse for andre. Dersom det er fare for liv og helse vil man i stor grad kunne gjøre dette etter strafferettslige nødrettsbetraktninger i dag, men det er positivt med en klar regulering av dette i barnevernsloven. Ulempene med en slik hjemmel er personvernhensyn og potensialet for at en noe videre opplysningsrett gjør at folk blir mer tilbakeholdne med å gi informasjon til barnevernet, men siden en slik hjemmel i barnevernsloven i stor grad bare er en synliggjøring av nødrettsbestemmelsen i straffeloven, er dette av begrenset vekt. Hvis en slik hjemmel begrenses til de mest alvorlige tilfellene (fare for liv eller helse), mener vi at fordelene med at barnevernsansatte blir gjort oppmerksom på at man i slike alvorlige situasjoner kan gi denne type opplysninger er større enn ulempene. Vi får i tillegg jevnlig forespørsel fra barneverntjenester om adgangen til å gi opplysninger til private i de tilfellene opplysninger i dag kan gis til andre forvaltningsorganer. Det kan tenkes Side 8 av 23

9 situasjoner hvor barneverntjenesten får opplysning om at en mor som nylig har mistet omsorgen for sine barn pga. psykisk og fysisk vold, har blitt dagmamma for naboens barn. Fylkesmannen mener at ny barnevernslov bør ta inn en adgang for barnevernet til å gi opplysninger til private når det er nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse Reglene om opplysningsplikt: Fylkesmannen støtter utvalgets forslag om å videreføre dagens terskel for opplysningsplikt til barnevernet, men å senke terskelen noe sammenlignet med dagens barnevernslov 6-4 på ett punkt (fra et krav om «at barnet har vist» vedvarende atferdsvansker, til at det er «grunn til å tro at et barn utsetter sin helse eller utvikling for alvorlig fare», jf. forslag til ny barnevernslov 7 første ledd bokstav b). Vi forutsetter at departementets forslag til endringer i opplysningsplikten til barnevernet og opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige, som ble sendt på høring den , samordnes med utvalgets forslag. Utenom den noe lavere terskelen vist til ovenfor kan vi ikke se at det er innholdsmessig forskjell mellom de to forslagene, så det er derfor hovedsakelig et valg mellom oppstilling og struktur. Vi mener at begge forslagene er gode, men vi påpeker at vi støtter utvalgets forslag til ny barnevernslov 7 første ledd fremfor departementets forslag til endring av gjeldende barnevernslov 6-4 første ledd, da vi mener at utvalget får frem samme innhold på en mer presis måte. Fylkesmannen støtter også at bestemmelsene om opplysningsplikt til barnevernet i andre lover (barnehageloven, helsepersonelloven mv.) endres tilsvarende som bestemmelsen om opplysningsplikt i barnevernsloven, slik departementet går inn for i sitt forslag til endringer i opplysningsplikten. Fylkesmannen er imot innføring av en egen regel om opplysningsplikt for private til barnevernet, og vi er enig med utvalgets argumentasjon rundt dette. Kapittel 11. Tiltakene i barnevernet Vi er positive til at det ikke gjøres endringer i hvilke typer tiltak som barnevernet kan iverksette Frivillige hjelpetiltak: Fylkesmannen støtter utvalgets forslag om å dele dagens barnevernslov 4-4 i tre forskjellige bestemmelser: 12 (frivillig hjelpetiltak), 13 (tilbud om bosted utenfor hjemmet som hjelpetiltak), og 14 (pålegg om hjelpetiltak. Vi er enig i utvalgets forslag til 12 om frivillige hjelpetiltak, som fullt ut viderefører gjeldende rett. Vi vil særlig påpeke at det er positivt at det i denne bestemmelsen eksplisitt presiseres at den eller de tiltaket retter seg mot må samtykke Tilbud om bosted utenfor hjemmet som hjelpetiltak: Fylkesmannens erfaring er at tilbud om bosted etter barnevernsloven 4-4 sjette ledd også brukes i tilfeller der barnet antas å skulle bo utenfor hjemmet utover en helt kortvarig periode. Vi støtter utvalget i at det ikke er hensiktsmessig å begrense adgang til å tilby slik bosted til kun de helt kortvarige tilfeller, og vi føyer oss ellers til utvalgets vurderinger rundt dette. Vi mener at en ordning med frivillig omsorgsovertakelse ikke bør innføres, da omsorgsovertakelse er et så sterkt inngrep at det alltid bør behandles av fylkesnemnda med den rettssikkerheten det gir. Vi har ellers ingen merknader til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende rett på dette feltet i ny Side 9 av 23

10 barnevernslov 13. Utvalget foreslår videre at dagens barnevernslov 4-7 ikke videreføres i ny lov. Det støtter vi fullt ut. Dette er en bestemmelse som ikke har mye selvstendig verdi siden barnevernet uansett vil ha en undersøkelsesplikt i disse tilfellene, og vi erfarer at dette er en bestemmelse som i praksis skaper en del unødvendig uro og konflikter siden mange slike hjem raskt krever fosterhjemsstatus etter en slik godkjenning Pålegg av hjelpetiltak: Vi støtter utvalgets forslag om at pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både bosteds- og samværsforeldre, og ikke bare bostedsforeldre som i dag. Vi er ellers fullt ut enig med utvalgets forslag til ny barnevernslov Vedtak om samtykke til helsehjelp og spesialopplæring mv.: Vilkår for vedtak om samtykke til helsehjelp Fylkesmannen støtter utvalgets forslag om adgang til å beslutte helsehjelp når ingen av foreldrene samtykker, og også utvalgets utforming av denne hjemmelen i forslag til ny barnevernslov 16. Vi er også enig i at denne adgangen bør speiles i pasient- og brukerrettighetsloven 4-4, og utvalgets forslag til ny tredje ledd til denne bestemmelsen Vilkår for vedtak om samtykke til spesialundervisning mv. Forslaget gir fylkesnemnda adgang til, etter nærmere vilkår, å samtykke til sakkyndig vurdering, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning etter opplæringsloven, dersom foreldrene eller andre med foreldreansvar ikke samtykker og barnet vurderes å ha særlige behov for slike tiltak. Fylkesmannen vil først bemerke utvalgets uriktige henvisning til spesialpedagogisk hjelp i opplæringsloven 5-7. Bestemmelsen ble opphevet med lov av 17. juni 2016 nr. 64, og er etter res. 17. juni 2016 nr. 679 inntatt i barnehagelovens kapittel 5 A. Vi legger til grunn at det blir tatt hensyn til dette i videre arbeid med ny barnevernslov. Vi er enig i utvalgets redegjørelse knyttet til uklarheter i gjeldende barnevernslov I denne sammenhengen er det også viktig å ta med i vurderingen opplæringsloven 15-6, der det fremgår at «dersom barnevernstenesta har overteke omsorga etter barnevernlova 4-8 eller 4-12, har barnevernstenesta rett til å ta avgjerder på vegner av barnet. Tilsvarande gjeld ved vedtak om flytteforbod etter barnevernlova 4-8 og vedtak om plassering etter barnevernlova 4-6 andre ledd». Barnehageloven 19 b siste ledd har en tilsvarende bestemmelse for barn i barnehagen. Annet ledd i opplæringsloven 15-6 avgrenser barneverntjenestens rett ved en positiv opplisting av rettigheter som fremdeles skal ligge hos foreldrene: «Det er likevel foreldra til barnet som har rett til å velje privat skole, jf. 2-1, samtykke til fritak frå heile opplæringsplikta, jf. 2-1, velje målform, jf. 2-5, krevje fritak frå delar av undervisninga med omsyn til religion eller livssyn, jf. 2-3a og krevje opplæring i finsk og i og på samisk, jf. 2-7 og 6-2». Etter vårt syn gir denne lovbestemmelsen barnevernet rett til å gi samtykke til sakkyndig vurdering og spesialundervisning der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, og etter at det er fattet vedtak om flytteforbud etter gjeldende barnevernslov 4-8 og hastevedtak etter gjeldende barnevernslov 4-6 annet ledd. Vår forståelse er i samsvar med departementets framlegg i forarbeidene. I prop. 82 L ( ) punkt fremgår det «at alle høyringsinstansane som har uttala seg om dette spørsmålet, støttar framlegget frå departementet. Departementet held fast på framlegget i høyringsnotatet om at det er barneverntenesta som skal kunne samtykkje til Side 10 av 23

11 sakkunnig vurdering, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp på vegner av barnet etter ei omsorgsovertaking». Bakgrunnen for forslaget var at det ikke var særskilt regulert hvordan man skal forstå foreldrebegrepet i opplærings- og friskoleloven i de tilfeller der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Vi viser til forarbeidene til barnevernsloven hvor det går frem at vanlig oppfølging når det gjelder skole hører til den daglige omsorgen, mens forhold som gjelder valg av skole, utdanning og religiøse spørsmål er en del av det begrensede foreldreansvaret. Vi viser også til prop. 106 L ( ), der det ble lagt til grunn at «det er foreldrene til barnet som skal samtykke til sakkunnig vurdering og spesialundervisning også etter omsorgsovertakelse. For andre avgjerder i skolesamanheng går det verken fram av barnevernlova, opplæringslova, privatskolelova eller forarbeida til desse om det er barneverntenesta eller foreldra som kan ta avgjerder på vegner av barnet». Fylkesmannen støtter forslaget til ny barnevernslov 17 som eksplisitt gir fylkesnemnda hjemmel til å samtykke til sakkyndig vurdering, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i tilfeller der foreldrene ikke samtykker. Med utgangspunkt i de risikomomentene knyttet til frivillighet som blir drøftet i NOU 1995:18, er vi også enig i at vilkåret skal være at barnet har «særlig behov», selv om det kan være vanskelig å avklare et slikt vilkår. Det bør derfor presiseres at PPT som sakkyndig instans må ta konkret stilling til dette. Fylkesmannen vil understreke betydningen av at de ulike lovene som regulerer disse forholdene, er i samsvar med hverandre. Det må derfor foretas en konkret og tydelig oppklaring som strekker seg på tvers av lovbestemmelsene i henholdsvis barnehage-, opplærings- og ny barnevernslov Beslutningsmyndighet og saksbehandling Pga. at avgjørelse om samtykke til helsehjelp og spesialundervisning mv. har så store likhetstrekk med pålegg om hjelpetiltak, er vi enig med utvalget i at vedtakskompetansen bør legges til fylkesnemnda. Vi støtter også at disse sakene må kunne gis en forenklet saksbehandling i fylkesnemnda, jf. forslaget til ny barnevernslov 91 annet ledd og 99 annet ledd Flytteforbud: Vi er enig med utvalget i at adgang til å treffe vedtak om flytteforbud for barn som bor utenfor hjemmet etter foreldrenes samtykke, bør videreføres, og at vilkåret for å treffe slikt vedtak er at det er sannsynlig at flytting «vil være til skade for barnet». Fylkesmannen ser ingen gode argumenter for at dagens barnevernslov 4-8 første ledd begrenses til de tilfeller hvor et barn er plassert utenfor hjemmet etter barnevernsloven 4-4 sjette ledd, og støtter derfor at adgangen til å treffe vedtak om flytteforbud utvides til å gjelde alle situasjoner der barnet er bosatt utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke. Vi støtter også den foreslåtte endringen om at kompetansen til å treffe flytteforbud etter forslag til ny barnevernslov 18 nå legges til barneverntjenestens leder eller dennes stedfortreder, med krav om at vedtaket godkjennes av fylkesnemndas leder. Vi har ellers ingen kommentarer til utvalgets forslag Omsorgsovertakelse: Fylkesmannen er enig med utvalget i at det ikke er behov for å endre terskelen for omsorgsovertakelse som følger av gjeldende barnevernslov 4-12, og vi er i all hovedsak enig i utvalgets utforming av forslag til ny barnevernslov 21 og utvalgets vurderinger. Vi er enig med utvalgets vurderinger rundt at det ikke bør innføres egne bestemmelser for omsorgsovertakelse for de tilfeller Side 11 av 23

12 der 1) en bekymring knytter seg til at barnet utsetter sin egen helse og utvikling for alvorlig fare, men der det er sannsynliggjort at det er mangler ved omsorgen som ligger bak, og 2) der bekymringen gjelder nyfødte barn. Vi vil særlig be departementet om å vurdere om det er nødvendig med et forhøyet beviskrav i forslag til ny barnevernslov 21 bokstav e-g, sammenlignet med beviskravet i bokstav a-d. Bokstav a-d er vurderinger av barnets nåtidssituasjon, og krever bare vanlig sannsynlighetsovervekt, mens bokstav e-g er fremtidsrettede vurderinger av barnets omsorgssituasjon, og her settes det opp krav om «overveiende sannsynlig», som er en videreføring av gjeldende 4-12 d). Disse fremtidsvurderingene vil av sin natur være vanskeligere å gjøre enn nåtidsvurderinger, men det nødvendiggjør ikke nødvendigvis høyere beviskrav for denne type vurderinger. Fylkesmannen støtter at kravet om iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse innen 6 uker, jf. forslag til ny barnevernslov 21 andre ledd, videreføres. Vi er enig med utvalgsmedlem Frode Lauareid i at fristreglene i ny barnevernslov 21 andre og tredje ledd må forstås slik at det er tilstrekkelig at det er satt frem krav om fristforlengelse innen fristen går ut, og ikke slik at det skal være nødvendig at fylkesnemndsleder har tatt stilling til kravet før fristen går ut. Det er ikke til barnets beste at barnet skal bære risikoen for at nemndsleder ikke klarer å ta stilling til kravet om fristforlengelse innen fristens utløp, uansett hva som er grunnen til dette, så lenge kravet er fremsatt innen denne fristen Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse: Fylkesmannen er positiv til at utvalget i forslag til ny barnevernslov 26 viderefører dagens vilkår for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Vi er også enig i utvalgets forslag om at dersom alle parter er enig i at tilbakeføring skal skje, så kan barneverntjenesten selv treffe vedtak om dette uten at det er nødvendig å gå til fylkesnemnda. Vi støtter at fristen på tolv måneder for å kreve ny behandling videreføres, og utvalgets foreslåtte omformulering av adgangen til å kreve ny sak der oppheving tidligere er nektet under henvisning til barnets tilknytning til mennesker eller miljø. Den foreslåtte omformuleringen markerer på en bedre måte at det er barneverntjenesten som har plikt til å utrede dette spørsmålet, og at det er en avvisningsbestemmelse Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon: Vi støtter utvalgets vurdering om at det ikke bør innføres en hjemmel for at fylkesnemnda etter at en omsorgsovertakelse har vart en viss tid, skal vurdere fratakelse av foreldreansvaret. Dette er et stort inngrep, og regelverket bør fortsatt være slik at det må vurdere konkret fra sak til sak om det skal fremmes krav om dette til fylkesnemnda, uansett hvor lenge omsorgsovertakelsen har vart. Vi støtter ellers at vilkår for fratakelse av foreldreansvar eksplisitt tas inn i forslag til ny barnevernslov 27, og utvalgets forslag til utformingen av disse. Det er i tillegg positivt at det legges til barneverntjenesten å informere Fylkesmannen om at barnet trenger ny verge i situasjonene hvor biologisk foreldre fratas foreldreansvaret, og ikke til fylkesnemnda som nå. Fylkesmannen har ingen merknader til ny barnevernslov 28 om adopsjon Tiltak der barn utsetter sin helse eller utvikling for alvorlig fare: Fylkesmannen er innledningsvis enig med Bufdirs innspill om at det er sentralt å ha en helhetlig tilnærming til saker der barn har en oppførsel som gir grunnlag for bekymring. Som utvalget skriver handler barnets oppførsel om noe underliggende, som i mange tilfeller kan være at barnet har levd under omsorgssvikt. I andre tilfeller kan barnets handlemåte skyldes andre traumer, psykiske problemer o.l. Vi er også enig med utvalget og Bufdir om at barnets omsorgssituasjon alltid bør Side 12 av 23

13 være vurdert før det fremmes sak om vedtak overfor barnet selv. Fylkesmannen er etter disse presiseringene positiv til at utvalget foreslår at gjeldende barnevernslov i all hovedsak videreføres i forslag til ny barnevernslov 20. Vi mener at denne hjemmelen er nødvendig for å sikre at barn mottar beskyttelse og behandling. Vi mener at departementet må vurdere om det bør tas inn en presisering i forslag til ny barnevernslov 20 om at barnets omsorgssituasjon alltid bør være vurdert før det fremmes sak om vedtak overfor barnet selv, selv om dette vil følge av forsvarlighetskravet. Vi støtter at «kriminalitetsalternativet» i gjeldende barnevernslov 4-24 første ledd ikke videreføres, slik at det at en ungdom utsetter andre for fare eller skade ikke i seg selv gir grunnlag for tiltak, med mindre dette igjen fører til at han eller hun selv blir utsatt for fare eller skade. Som utvalget skriver, har dagens henvisning til alvorlig eller gjentatt kriminalitet et preg av å være en straffereaksjon, og det er mest sannsynlig i strid med forbudet mot dobbeltstraff. Utvalget understreker at dette tiltaket må anvendes med stor varsomhet, særlig når det gjelder yngre ungdommer. Det vil sjelden være hjemmel til å fatte et slikt tvangsvedtak overfor ungdom under 15 år, og utvalget legger til grunn at det å fatte et slikt vedtak overfor barn under 12 år vil være et «uforholdsmessig og uhensiktsmessig tiltak.» Dette er vi enig i, og Fylkesmannen mener at en slik varsomhetsformulering og et absolutt forbud mot å fatte et slikt vedtak overfor barn under 12 år, bør tas inn i forslag til ny barnevernslov 20. Utvalget foreslår å videreføre hjemmelen til å kunne opprettholde vedtak etter forslag til ny barnevernlov 20 dersom vedkommende fyller 18 år i løpet av botiden, men at denne hjemmelen må reserveres til tiltak som det er grunnlag for å si at virker godt, og som er begrunnet i at ungdommen trenger behandling for rusmisbruk. Utvalget foreslår videre at fylkesnemnda må ta stilling til om vedtak satt i verk før fylte 18 år, kan gjennomføres etter fylte 18 år. Dette er en betydelig innskrenkning i forhold til dagens rett etter gjeldende barnevernlov 4-24 tredje ledd, og betyr at vedtak som skyldes annen atferd enn rusmisbruk ikke kan bestemmes opprettholdt utover fylte 18 år (f. eks. selvskading, prostitusjon mv.). Fylkesmannen legger til grunn utvalgets vurdering av at dagens rettstilstand her er i strid med våre folkerettslige forpliktelser, og at en slik innskrenkning derfor er nødvendig. Hvis departementet går inn for en slik begrensning i adgangen til å opprettholde denne type tiltak utover fylte 18 år, må det presiseres eksplisitt i loven. Utvalgets forslag til ny barnevernslov 20 femte ledd gir ingen indikasjon på at adgangen til å gjennomføre et slikt vedtak etter fylte 18 år, er begrenset. Det er ikke tilstrekkelig at en så sentral begrensning bare står i lovens forarbeider Tiltak ved utnyttelse til menneskehandel: Vi har ingen merknad til utvalgets forslag. Kapittel 12. Hastevedtak Hastevedtak om hjelpetiltak: Vi er positive til at utvalget foreslår at forslag til ny barnevernslov 33 i all hovedsak viderefører gjeldende barnevernslov 4-6 første ledd. Fylkesmannen mener at det avgjørende etter denne bestemmelsen må være om barnet er uten forsvarlig omsorg, ikke hva som er årsaken til dette. Derfor støtter vi utvalgets forslag om å fjerne kravet i gjeldende barnevernslov 4-6 om at foreldrene må være syke eller lignende Hastevedtak om bosted utenfor hjemmet: Vi er positive til at hovedkriteriet for inngrep i forslag til ny barnevernslov 34 fortsatt skal være Side 13 av 23

14 fare for vesentlig skade hos barn. Fylkesmannen støtter fullt ut utvalgets forslag om å utvide bestemmelsens anvendelsesområde sammenlignet med gjeldende barnevernslov 4-6 annet ledd, slik at farekriteriet ikke lenger knyttes opp mot det å «forbli i hjemmet». Formuleringen «forbli i hjemmet» i dagens barnevernslov skaper et lovtomt rom, og en betydelig risiko for at barn som blir utsatt for vesentlig skade der de er forblir i den farlige situasjonen for lenge bare fordi de ikke på det aktuelle tidspunktet oppholder seg «i hjemmet». Ved å utelukkende knytte bestemmelsen opp mot farekriteriet, vil bestemmelsen også gjelde de tilfellene der barnet midlertidig eller mer langvarig bor hos andre enn foreldrene, og også de tilfeller hvor et nyfødt barn ikke har flyttet hjem til sine foreldre fra sykehuset. Det er faren for vesentlig skade hos barnet som er det sentrale, ikke hvor hun oppholder seg. Vi støtter ellers utvalgets forslag om å legge vedtakskompetansen til barnevernsleder og stedfortreder for barnevernsleder, og at påtalemyndighetens adgang til å fatte slikt vedtak ikke videreføres. Vi er også positive til utvalgets forslag om at i klagesaker som omhandler nyfødte barn, skal det være anledning til å sette fylkesnemnda med alminnelig og fagkyndig medlem Hastevedtak om bosted i institusjon uten barnets samtykke: Dagens regulering av dette i gjeldende barnevernslov 4-25 annet ledd, er uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig på den måten at den viser til andre bestemmelser i stedet for at vilkårene listes opp i bestemmelsen selv. Fylkesmannen er derfor positiv til utvalgets forslag om en egen bestemmelse om hastevedtak om bosted i institusjon uten barnets samtykke, og at denne bestemmelsen plasseres i lovens kapittel om hastevedtak. Vi støtter ellers fullt ut utvalgets utforming av forslag til ny barnevernslov Hastevedtak om bosted i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandel: Fylkesmannen støtter utvalgets forslag fullt ut Gjennomføring og oppfølging av hastevedtak: Vi er enig i at utvalgets forslag til ny barnevernslov 4 tredje ledd også må gjelde for hastevedtak, og at gjennomføringen av denne type tiltak derfor skal gjøres så skånsomt som mulig. Det er en viktig presisering av det som også er gjeldende rett i dag. Fylkesmannen mener videre at det at barnet om mulig skal gis anledning til å ta farvel med foreldre, søsken osv. er så sentralt at departementet må vurdere om dette skal tas eksplisitt inn i loven, og ikke bare bygge på en fortolkning av at gjennomføringen skal skje «så skånsom som mulig». Oppfølgingen av barn og foreldre etter hastevedtak mener vi sikres på en adekvat måte gjennom utvalgets forslag til ny barnevernslov 41 og Kontakt og samvær ved hastevedtak: Vi er positive til at utvalgets forslag til ny barnevernslov 39 andre ledd nå gir barneverntjenesten hjemmel til å regulere kontakt ved hastevedtak og ved flytteforbud Behandling av klager på hastevedtak i fylkesnemnda: Fylkesmannen er enig med utvalget i at det av rettssikkerhetsmessige hensyn er uheldig at gjeldende barnevernslov 7-23 ikke åpner for at klagesaker kan avgjøres av ordinær nemnd. Vi støtter derfor utvalgets forslag til ny barnevernslov 108, som åpner for at fylkesnemnda i disse klagesakene i særlige tilfeller kan settes med fagkyndig og alminnelig medlem. Side 14 av 23

15 Kapittel 13. Kontakt og samvær: Fylkesmannen poengterer først at vi er enig i hvordan utvalget har utformet disse reglene: Først en generell bestemmelse om barns rett til kontakt, og deretter to bestemmelser om henholdsvis adgangen til å fastsette begrensninger i barnets rett til kontakt og fremgangsmåten for vedtak om slike begrensninger. Dagens regulering av barns kontakt med familie og andre er en av de svakeste delene av gjeldende barnevernslov, og utvalgets forslag går langt i å rette opp dette Hovedregel om rett til kontakt: Det å ha kontakt med familie og andre nærstående er en grunnleggende rettighet for barn etter våre internasjonale forpliktelser, og Fylkesmannen er positiv til at det tas inn en generell regel som fastslår at utgangspunktet og hovedregelen er at barnet har rett til slik kontakt. Vi er også enig i at denne regelen skal gjelde for alle tiltak og tjenester fra barnevernet, og med utvalgets forslag til at dette gjelder kontakt med «foreldre, søsken og andre nærstående», jf. forslag til ny barnevernslov 37. Vi mener at utformingen av 37 er god på den måten at første ledd gir barnet rett til kontakt, mens andre ledd gir barnevernet en plikt til å aktivt legge til rette for den kontakten barnet ønsker. For å gjøre barnevernets arbeid systematisk her er det viktig at barneverntjenesten plikter å utarbeide en plan for gjennomføring av denne kontakten, og det sikres i forslag til ny barnevernslov 48, som det henvises til i 37 annet ledd. Forslag til ny barnevernslov 48 sier imidlertid bare at «Barneverntjenesten skal utarbeide en plan...». Fylkesmannen mener at det vil være hensiktsmessig at departementet eksplisitt tar inn en formulering i denne bestemmelsen om at denne planen skal utarbeides i samarbeid med barnet og familien. Fylkesmannen støtter at hovedregelen i 37 er teknologinøytral og gjelder all form for kontakt. I dag er det mange måter å holde kontakt på som ikke bare involveres å møtes, og teknologien og sosiale medier utvikler seg så raskt at det er helt sentralt at loven også kan ta inn i seg eventuelt nye utviklinger på dette området Adgangen til å fastsette begrensninger: Fylkesmannen er positiv til utvalgets forslag om at vilkår for å begrense barnets kontakt utformes generelt, til at det er «nødvendig og til barnets beste». Dette må bero på en helhetlig vurdering med barnets beste som det sentrale momentet, og det er vanskelig å tenke seg at det vil være hensiktsmessig med en mer konkret regulering. Vi støtter at begrensninger kan gjelde både omfanget og utøvelsen av kontakten, og at det kan settes vilkår for utøvelsen og hvor kontakten skal skje. At den terskelen som Høyesterett har satt for å nekte eller sterkt begrense kontakt mellom barn og foreldre lovfestes i forslag til ny barnevernslov 38 tredje ledd, støtter vi. Landsforeningen for barnevernsbarn og Barnevernsproffene har kommet med innspill til utvalget om at det ikke bør være kontakt dersom barnet motsetter seg dette. Da går man altså bort fra den helhetsvurderingen som er gjengitt ovenfor. Det er Fylkesmannen enig i. Fylkesmannen ser utvalgets poeng når man sier at det at barnet motsetter seg kontakt alltid vil være sentralt for helhetsvurderingen, men vi mener at det er viktig å klart markere i loven at dersom barnet motsetter seg kontakt, er det hun alene som bestemmer hvilken kontakt hun ønsker med sin familie og andre nærstående. Dette kan enten gjøres ved at det tas inn en regel om at når barnet har oppnådd en viss alder (som ikke trenger være tilsvarende aldersgrensen for når barn får partsrettigheter i barnevernsloven), skal Side 15 av 23