Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 2 av 15

Transkript

1

2 Innhold Sammendrag... 3 Digitaliseringen har en nøkkelrolle i samfunnsbyggingen... 4 Digitalisering påvirker kjerneoppgavene i utdanning... 4 Skoleeiere ønsker støtte fra et nasjonalt fagorgan... 5 Skoleeiere trenger støtte til digital kompetanseutvikling... 6 Sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen... 6 Modellbeskrivelse sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen... 7 Organisering av et sektorovergripende fagorgan:... 9 Forslag til nye funksjoner: Utvalgte samarbeidsflater Vedlegg 1: Svar på spørsmål fra Organiseringsprosjektet Vedlegg 2: Argumenter for at foreslått organisering oppfyller kriteriene satt opp av Organiseringsprosjektet Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 2 av 15

3 Sammendrag Senter for IKT i utdanningen argumenterer i dette notatet for et fagorgan for IKT i utdanningen med barnehage, grunnopplæring og universitets- og høgskolenivå, med tyngdepunkt mot lærerutdanningene, som målgrupper. Det er imidlertid åpenbart at Universitetene og Høyskolene selv har ansvaret for sin kvalitetsutvikling og innføring av IKT. Fagorganet vil ha en pådriverrolle, komme innspill rettet mot undervisningsvirksomheten av UH, samt forvalte tilskudd rettet mot IKT og digitalisering. Denne forståelsen må legges til grunn for dette notatet. Dette er i samsvar med Organiseringsprosjektets notat av , hvor IKT er omtalt som et tverrgående og sektorovergripende tema, og hvor det uttales at det kan være behov et forvaltningsorgan med ansvar for gjennomføring av IKT- politikken og strategisk/taktisk implementering. Et slikt forvaltningsorgan vil inneha en nøkkelrolle mellom IKT- strategiene for grunnutdanningen og høyere utdanning (UH) for å se synergier der det er naturlig. Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen bør opprettes ved å fusjonere Norgesuniversitet og Senter for IKT i utdanning. Et slikt fagorgan vil ha oppgaver som monitorering og etablering av kunnskapsgrunnlag, digital utdannings-, yrkes- og karriereveiledning, digital kompetanse, tilskuddsforvaltning og innovasjon i sektoren, og pedagogisk bruk av IKT i undervisning og læring. For å ivareta likeverdighetsprinsippet bør et fagorgan for digitalisering ha ansvar for å spre erfaringer fra de aktørene som er driverne i feltet, samt ha ansvar for forvaltningen av kompensatoriske tiltak rettet mot de som ikke har ressurser eller egen kompetanse til å oppfylle kravene som er forankret i lov og forskrift. I følge en ny undersøkelse fra Ipsos er det et uttrykt ønske fra skoleeiere om et nasjonalt fagorgan som kan støtte sektorene i arbeidet med digitaliseringens utfordringer, som utvikling av digital kompetanse (se side 4). Forslaget understøtter kriteriene og føringene satt av Kunnskapsdepartementet for reorganisering av kunnskapssektoren, samt føringen gitt i Digital Agenda (se vedlegg 2). Senter for IKT i utdanningen vil på det sterkeste anbefale et fagorgan for IKT i utdanningen fremfor et stor- direktorat (og varianter av dette), som bryter mot flere av kriteriene som Kunnskaps- departementet har definert. Stor- direktoratsmodellen bryter med kriteriet om klar oppgavefordeling, hvor det legges til grunn at «tilsyn» og «utvikling» skal skilles, slik som det er foreslått for organisasjonene som sorterer under delprosjekt 2. Stor- direktoratsmodellen bryter videre med kriteriet om at man ønsker å flytte oppgaver ut av Oslo. En fusjon mellom Senter for IKT i utdanningen Utdanningsdirektoratet og VOX inn i et stordirektorat betyr en gradvis tapping av kompetanse og kapasitet i Tromsø 1, siden dette (og forslagene fra delprosjekt 2) vil medføre at Tromsø mister to hovedkontor innenfor utdanningssektoren. 1 Tromsø opplever for øvrig en stadig nedleggelse av statlige arbeidsplasser de senere årene gjennom DFØ, Lånekassen, samt sentralisering og nedbemanning av en rekke funksjoner (Fiskeridirektoratet, Meteorologisk institutt, Polarinstituttet, mv.). Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 3 av 15

4 Digitaliseringen har en nøkkelrolle i samfunnsbyggingen Digital kompetanse i alle faser av livet er nå en forutsetning for økt verdiskapning og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Digital Agenda (Meld. St ) peker særskilt på at digital kompetanse skal, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitale løsninger. Det understrekes også at IKT- kompetanse og - forskning er en grunnleggende forutsetning for digitalisering av Norge. Grunnopplæringen i skolen må derfor legge til rette for kunnskap både om effektiv bruk av IKT og om muligheter for å skape noe med IKT. Teknologiutviklingen vil være preget av raske omveltninger og stadig nyutvikling. Utfordringer og muligheter knyttet til digitaliseringen av samfunnet, og utdanningssystemet er grundig belyst i bl.a. Digital Agenda og rapporter fra EU og OECD. Dette er utgangspunktet for at Finland, Sverige, Irland, Skottland, Frankrike og Tyskland nylig har laget strategiplaner for digitalisering av utdanningen. Danmark, Nederland og Italia satser sterkt på robuste fagmiljøer som implementerer IKT i utdanningen. Digitalisering påvirker kjerneoppgavene i utdanning I utdanningssektoren påvirker digitaliseringen kjerneoppgavene: Kvalitet og innhold i undervisning og læring, fornyelse av fagene og effektivisering av administrative prosesser. Konsekvensene av digitaliseringen er ny for alle, på alle nivåer, fra barnehage til undervisningen gitt i UH ene. I en rapport fra OECD 2 blir det påpekt at utdanningssektoren ennå ikke har vært klar til å realisere potensialet i digitalisering. Årsaken til gal bruk eller lite bruk av teknologi er manglende digital kompetanse blant lærerne, digitale skiller hos studenter, og digitale læremidler med lav kvalitet. OECD- rapporten understreker at utdanningssektoren henger etter andre sektorer i digitaliserings- og innovasjonsprosesser. Studenter som ikke klarer å navigere seg gjennom et komplekst digitalt landskap, vil ikke lenger være i stand til å delta fullt i det økonomiske, sosiale og kulturelle livet rundt dem. I en rapport 3 fra Joint Research Centre, the European Commission/Oxford University blir det anbefalt helhetlige [nasjonale] satsinger som kombinerer infrastruktur og utvikling av lærernes digitale kompetanse. Hovedfunnet er at styringsstrukturer og et gunstig miljø/økosystem for omsetting fra politikk til praksis er sentrale drivere. Og de viktigste hindringene er utilstrekkelig teknologisk infrastruktur, lærernes manglende digitale kompetanse og svak finansiering av skolen. Gartner Group, Horizon- rapportene m.fl. peker på at adaptiv læring, læringsanalyse og kunstig intelligens 4 vil prege utdanningssektoren fremover. Utfordringen og muligheten disse trendene 2 Innovating Education and educating for Innovation. The Power of Digital Technologies and Skills 3 De har analysert 250 publikasjoner og 43 lands IKT strategier/planer for utdanning og presenterer 6 dybdecase 4. Norske ledere ligger på bunn i forståelse av dette (ref. Vegard Kolbjørnsrud, Richard Amico og Robert J. Thomas, Harvard business review ) Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 4 av 15

5 medfører, fordrer sterk tverrfaglig kompetanse for å sikre at disse teknologiene blir utnyttet til beste for elev og student. Skoleeiere ønsker støtte fra et nasjonalt fagorgan Senter for IKT i utdanningen gjennomført en undersøkelse for å innhente informasjon om skoleeiere/skoleledere på kommunenivå. Ipsos har spurt et representativt utvalg av 102 skoleeiere (skolesjef eller tilsvarende) om hvilken type institusjon som de ønsker å søke hjelp hos for å håndtere behovet for digital kompetanse (svaralternativene ble lest opp i tilfeldig rekkefølge i telefonintervjuet): Organiseringsprosjekt foreslår en nedbygging av digital kapasitet og kompetanse ved å samle Senter for IKT i utdanningen Utdanningsdirektoratet og VOX inn i et stordirektorat (eller varianter av dette). Det kan vise seg å bli et feilgrep som vil få store nasjonale konsekvenser. Dette er også påpekt i flere høringssvar (Gjedrem rapporten). IKT- Norge er bekymret for at en nedleggelse av, eller implementering av Senter for IKT i utdanningen i andre enheter, vil fjerne fokus fra digital læring. NHO uttaler at"... det vil være feil å flytte Senter for IKT i grunnopplæringen til Utdanningsdirektoratet. Senteret fungerer i dag meget godt, og har bygget opp et godt fagmiljø» Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 5 av 15

6 Skoleeiere trenger støtte til digital kompetanseutvikling Ipsos- undersøkelsen viser også at hele 77 % av skoleeiere mener at deres skoler trenger å utvikle mer kompetanse på strategisk og pedagogisk bruk av IKT. Dette sammenfaller med Riksrevisjonens evaluering av digitalisering av kommunale tjenester i perioden , som viser at kommunene både trenger og ønsker sentral støtte. De peker på at igangsatte tiltak ikke har vært tilstrekkelige for å nå målene om digitalisering. Det mangler både kunnskap, kompetanse, kapasitet og statlig samordning. Det er behov for sterkere nasjonal, samordnet innsats. En kommunereform med færre og større kommuner vil ikke avhjelpe på Riksrevisjonens rapport om tilstanden blant kommunene som skoleeiere. De nye og sammenslåtte kommunene vil i mange områder av landet likevel være for små til å kunne lage løsninger for skolesektoren. Og selv for kommunene samlet sett, vil det være områder hvor det ut fra økonomi, effektivitet, kvalitet og kompetanse, vil være mest hensiktsmessig med fellesløsninger. Oslo kommune bruker FEIDE og andre nasjonale fellesressurser utviklet av Senter for IKT i utdanningen. Sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen Det er flere hovedargumenter for å skille ut IKT- området som et eget fagorgan: Digital kompetanse og digitale ferdigheter er et fagområde som ikke har historisk oppbygd fagkompetanse og kunnskapsbase, og som stadig utfordres av ny teknologi og globale aktører. Digitale ferdigheter skiller seg fra andre grunnleggende ferdigheter, nettopp fordi de i stor grad er teknologiavhengige. Siden teknologien også påvirker utviklingen av nye medier, metoder og endrer vårt forhold til lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter, vil et slikt fagorgan også ha som en viktig rolle å samarbeide med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer. Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 6 av 15

7 Strategisk og praktisk innføring av IKT krever en tverrfaglig tilnærming. En rekke kompetanser må spille sammen, innenfor felt som personvern, datasikkerhet, grunnleggende infrastrukturkunnskap, kompetanse på digitale læringsressurser, og kunnskap om hvordan teknologistøttet læring foregår. For å ivareta likeverdighetsprinsippet bør et fagorgan for digitalisering ha ansvar for å spre erfaringer fra de aktørene som er driverne i feltet, samt ha ansvar for forvaltningen av kompensatoriske tiltak rettet mot de som ikke har ressurser eller egen kompetanse til å oppfylle kravene som er forankret i lov og forskrift. IKT er et felt hvor stordriftsfordelene er større enn på mange andre områder. Det er effektivt å etablere sentrale løsninger for drift av tjenester og systemer, samt utvikling og spredning av beste pedagogisk praksis. Det er nødvendig å etablere et sektorovergripende fagorgan som bidrar til faglig premissgivning på IKT feltet. Digitaliseringsprosesser i utdanningssektorene blir ofte nedprioritert. 5 Det er derfor nødvendig et fagorgan med fokus på bruk av IKT og digitalisering generelt. Ved å etablere et sektorovergripende fagorgan vil helhet og sammenheng i utdanningsløpet sikres i større grad. Det vil også sikre synergier mellom grunnopplæringen og undervisningsvirksomheten i UH- sektoren. En egen organisatorisk enhet vil styrke gjenbruk av digital kompetanse, kunnskap og løsninger på tvers av forvaltningsnivåer. Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil ha mange leveranser, definert som råd, tjenester og veiledning til målgruppene. I tillegg til argumentasjonen over kan følgende prinsipper legges til grunn for hvilke tjenester og oppgaver en slik organisasjon skal ha (listen er ikke uttømmende): Der en tjenesteleveranse har mer enn en målgruppe Der IKT- kompetanse er avgjørende for innholdet i tjenesteleveransen Der det er behov for digital samordning innenfor et nivå eller på tvers av nivå Der det er behov for digital samordning på tvers av sektorer (f.eks. KD, KMD, JD, DIFI, Datatilsynet, Medietilsynet mfl) For å sikre eleven/studenten sammenhengende digitale tjenester gjennom utdanningsløpet Der didaktikk og pedagogikk krever samme IKT- støtte på tvers av nivåene Der det er store digitale forskjeller mellom aktørene Der det er stordriftsfordeler å hente Modellbeskrivelse sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen Det er ikke uten grunn at Norge har en overordnet IKT- politikk. IKT griper inn i hva vi gjør, og hvordan vi gjør det i alle sektorer. Den nasjonale IKT- politikken (forankret i Digital Agenda (Meld. St ) skisserer fem hovedprioriteringer som alle er høyaktuelle for utdanningssektoren: 5 ref. « for og «IKT- NORGES KOMMUNE- KARTLEGGING- 2014» Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 7 av 15

8 Brukeren i sentrum IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet Styrket digital kompetanse og deltakelse Effektiv digitalisering av offentlig sektor Godt personvern og god informasjonssikkerhet Utdanningssektoren både trenger og krever felles rammeverk, retningslinjer, standarder, innovasjon og utvikling, sentraliserte løsninger, god kobling mellom forskning og praksisfeltet, råd og veiledning, samt god formidling av kunnskap og beste praksis, m.m. fra sentrale myndigheter. Dette understrekes av følgende sitat fra Universitetet i Oslo (Sten Ludvigsen og Ola Erstad), Institutt for Pedagogikk (UiO) forrige høringsrunde: "Vår anbefaling er at det fortsatt bør være et eget nasjonalt organ som har ansvar for å drive frem, samordne og oversette kunnskap og innovasjon om læring og IKT til gode løsninger og implementering i utdanningssektoren." Senteret foreslår en fusjon mellom Norgesuniversitet og Senter for IKT i utdanningen. Det ligger åpent at dette også vil kunne føre til et mer formalisert samarbeide med ProTed ved UiO og UiT (som også er organisert i Tromsø og Oslo). Denne modellen har en geografisk dimensjon som gjør fusjonen enklere, da begge involverte organisasjoner har kontorer i Tromsø og Oslo, med hovedkontor i Tromsø. Siden denne fusjonen vurderes til å ha vesentlig lavere risiko enn de andre modellene foreslått av Organiseringsprosjektet, så vil også denne modellen kunne realiseres raskere enn mer omfattende fusjoner som prosjektet har foreslått. Forslaget bygger også på de gode synergier Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 8 av 15

9 (kompetanse og tilgjengelighet) som er oppnådd i begge organisasjoner ved å ha kontorer både i Oslo og Tromsø. Modellen oppfyller alle kriteriene som er satt opp av Kunnskapsdepartementet og Organiseringsprosjektet (se vedlegg 2). Organisering av et sektorovergripende fagorgan: Senter for IKT i utdanningen foreslår at det opprettes en felles enhet med hovedkontor i Tromsø. Fagorganet skal støtte og bidra til bedre måloppnåelse i sektorene og bidra til samordnet og effektiv oppgaveløsning. Enheten har fokus på: Kunnskapsformidling: o Drive kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling av høy kvalitet knyttet til IKT og digitalisering med basis i «Monitor» og Digital tilstand» o Formidle «beste praksis» fra fagfeltet og praksisfeltet o Overvåke og formidle konsekvenser av teknologisk trender Digital utdannings- yrkes og karriereveieldning o Utnytte 10 års erfaring fra utdannings- og yrkesvalg og digital karriereveiledning til å levere gode tjenester til brukere og policyeiere (Fylkeskommunene, UH ene, VOX, UDIR og KD) og sikre fortsatt trykk på å redusere feilvalg og frafall, utvikle fagressurser for veiledere og rådgivere, og tilrettelegge for flere lærebedrifter Digital kompetanse: o Utøve rådgivning av faglig høy kvalitet på tvers av forvaltningsnivåene på områder som digital Infrastruktur, felleskomponenter som Feide/Dataporten, skytjenester, standarder, personvern, datasikkerhet, arkitektur m.m. o Være pådriver for utvikling av digital kompetanse i sektorene på alle nivåer o Bistå i utvikling av bestiller- kompetanse på alle forvaltningsnivåer (eier, leder, lærer/foreleser) Tilskuddsforvaltning og digital innovasjon: o Utøve godt skjønn for økt kvalitet i UH- sektoren innenfor ordningen som Norgesuniversitet forvalter o Være en pådriver for IKT støttet kvalitetsutvikling og innovasjon o Fremme kvalitet i digitale læremidler Pedagogisk bruk av IKT i utdanning og læring o Levere støttetjenester på vegne av UDIR knyttet til digitale ferdigheter o Faglig pådriver med hensyn til å integrere digital kompetanse, både fagovergripende og i læreplaner for fagene o Evne og erfaring til å gjennomføre nasjonale IKT satsninger om ønskelig Denne modellen vil nyttiggjøre seg en sammensatt IKT kompetanse på tvers av fagområder og forvaltningsnivå. Et eksempel er hvordan kompetansen og kapasiteten opparbeidet rundt utvikling og drift av utdanning.no, kan nyttiggjøres inn mot utvikling av andre brukerorienterte tjenester. Fagorganet vil også raskt kunne drive frem og levere innovative løsninger, slik IKT- senteret har gjort med MatematikkMOOC, ProgrammeringsMOOC, personvernskolen.no, dubestemmer.no m.m. Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 9 av 15

10 Enheten vil også kunne bygge videre på allerede tjenester som f.eks. IKTplan.no 6 og delrett.no i, i den videre utviklingen av digital kompetanse hos målgruppene. Forslag til nye funksjoner: Under visualiseres noen nye funksjoner som kan legges til fagorganets hovedkontor i Tromsø. Det er viktig å rigge en organisasjon som faktisk er i stand til å ta opp i seg nye satsninger og tiltak i praksis. Områdene i grått under er satt opp som eksempel på noen av de oppgaver som sektoren sannsynligvis må håndtere fremover, til tross for en satsning på å gi skoleeier og UH ene større ansvar for utvikling. Det sektorovergripende fagorganet vil kunne ta i mot oppgaver som: Utnytte 10 års erfaring fra utdannings- og yrkesvalg og digital karriereveiledning til å levere en eveildningstjeneste som ivaretar interessentenes behov (Fylkeskommunene, UH ene, VOX, UDIR og KD), samt sikrer god veiledning av brukerne. eveiledning krever nærhet til nettløsningen for hele tiden å sikre at flest mulige henvendelser løses på nett. eveildning er uansett organisering en tjeneste som vil ha grensesnitt mot mange andre enheter og forvaltningsnivå. Etter inspirasjon av FEIDE vil denne organisasjonen kunne håndtere brukerkontakt med kommuner og fylkeskommuner på vegne av en organisasjon for sektorovergripende infrastruktur- og fellestjenester. edtech- næringen og enkelte politiske partier har tatt orde for at staten bør etabler en markedsplass for digitale læringsressurser etter modell av Danmark. En slik løsning vil ha klare synergier opp mot de andre webtjenestene fagorganet har. Fagorganet vil også være klar for mottak av andre tilskuddsordninger som f.eks. oppgaver fra UDIR (læremiddel) og fordeling av en andel av midlene knyttet til digitale utvikling beskrevet i IKT- strategi for UH- sektoren. Læringsanalyse og adaptive digitale læringsressurser har allerede sett dagens lys. Det er stor kompetansemangel på bruker/kjøpers side knyttet til dette. Bygging av operativ kompetanse her synes å være hensiktsmessig, samtidig som det etableres samarbeide med SLATE. Modellen er satt opp til å kunne ta opp også andre oppgaver som krever en bred og sammensatt IKT- faglig kompetanse. Det kan vurderes om oppgaver knyttet til styring (ref tilskuddsordningen) og stimulering til utvikling av digitale læringsressurser knyttet til spesialundervisningen skal tillegges fagorganet, gjerne i samarbeide med Statped. Utvalgte samarbeidsflater For å være en pådriver i sektorens digitale utvikling, må fagorganet være satt opp med formelle og uformelle samarbeidsflater. Skissen under antyder 7 noen av disse: 6 IKTplan.no er både et planleggingsverktøy og en operativ undervisningsressurs som bygger på Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende digitale ferdigheter. 300 kommuner har vedtatt å implementere tjenesten. 7 Modellen er ikke utfyllende da Senter for IKT i utdanningen har samarbeide med nærmere 90 ulike organisasjoner. Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 10 av 15

11 ProTeds rolle som «et strukturerende rom for systematiske eksperimenter med samlede lærerutdanningsprogrammer, som integrerer sterk forskningsforankring, tett samspill med avtakerfelt og utdanning basert på dypt samspill av profesjons- og vitenskapsfaglige elementer» vil bli betydelig styrket og synergier på tvers kan realiseres ved at det totale IKT- miljøet som jobber med disse problemstillingene i Tromsø og Oslo blir vesentlig større og mer robust. Evnen til å drive nasjonale nettverk vil også bli styrket. Det vil også være viktig å ha et godt samarbeide med Uninett, både hva gjelder sektorovergripende infrastruktur (FEIDE, Dataporten og etter hvert kanskje flere løsninger), samt UNInetts miljø som har opparbeidet seg god og dyp innsikt i både utfordringer og løsninger knyttet til ecampus- prosjektet. Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 11 av 15

12 Vedlegg 1: Svar på spørsmål fra Organiseringsprosjektet Kunnskapsdepartementets «Organiseringsprosjekt» stiller noen gode og fundamentale spørsmål i notatet av Vi har besvart to av de sentrale spørsmålene vdr IKT i dokumentet. I dette vedlegget vil komme med våre synspunkter på de andre spørsmålene som reises knyttet til IKT. Bør digital infrastruktur samles i en egen virksomhet som også har et overordnet forvaltningsansvar? Bør øvrige IKT- tjenester til forskning flyttes til denne infrastrukturvirksomheten? Senter for IKT i utdanningen mener at det er hensiktsmessig å samle alle sektorovergripende infrastrukturer tjenester i en enhet, for å sikre synergier, stordriftsfordeler og kvalitativt gode tjenester til både store institusjoner og til små skoleeiere. Det er i stor grad overlapp med de behov for type tjenester, faglige rammeverk, standardisering og infrastruktur som trengs og bør utvikles og forvaltes nasjonalt i hele opplæringsløpet. En organisasjon med dette ansvaret vil være en naturlig samarbeidspartner for foreslått organisasjonsmodell, og kan også på sikt være en mulig fusjonspartner. Vi har ikke noen klar oppfatning om IKT- tjenester til forskning bør inngå. Her bør det generelt gjøres en kost/nytte- analyse og definere klare mål ved en eventuell overføring, samt en plan for gevinstrealisering. Bør alle IKT- baserte tjenester og ressurser samles i en virksomhet som også har et overordnet forvaltningsansvar på IKT- området? Senter for IKT i utdanningen mener at det er hensiktsmessig å samle alle sektorovergripende basis- tjenester, inkludert de administrative (se spørsmål under) i en enhet, for å sikre synergier, stordriftsfordeler og kvalitativt gode tjenester til både store institusjoner og til små skoleeiere. Disse bør organiseres slik at kun tjenester som har tilnærmet alle som brukere, fra små kommuner til store institusjoner. En organisasjon med dette ansvaret vil være naturlig og se sammen med en organisasjon for infrastrukturtjenester. På sikt kan også denne større organisasjonen være en naturlig fusjonspartner. Bør IKT- baserte tjenester til administrasjon i stedet for å organiseres innenfor de øvrige IKT- tjenestene, organiseres brukernært som et konsortiesamarbeid mellom institusjonene? Se svar på spørsmål over. Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 12 av 15

13 Vedlegg 2: Argumenter for at foreslått organisering oppfyller kriteriene satt opp av Organiseringsprosjektet Overordnede kriterier definert av Organiseringsprosjektet for organisering av underliggende virksomheter Under har vi kommentert de kriteriene som er lagt til grunn, samt at vi argumenterer for at disse blir oppfylt ved foreslått modell. Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil «Tilrettelegge for bedre måloppnåelse» gjennom: Sikre raskere spredning av «beste praksis» mellom sektorene og innad i respektive sektorer Sikre mer oppmerksomhet knyttet UH enes digitale utvikling Sikre at kommunene og den enkelte organisasjon/institusjon ikke finner opp kruttet på nytt alle steder Sikre at innovasjoner og utvikling spres Sikre effekt av utviklete fag- og studietilbud også i skolebasert kompetanseutvikling Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil «Tilrettelegge for økt brukerorientering» gjennom: Videreutvikle eksisterende brukerorienterte tjenester 8 Støtte til fylkesmannen vil indirekte sikre kommunens stemme Sikre kompetanse og støtte til andre organisasjoner som har en mer regelverks- forvaltningsorientert kultur og tjenester. Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil bidra til «Effektivisering bedret ressursutnyttelse» gjennom: Stordriftsfordeler og kvalitetsfordeler: Bidra til at 6200 barnehager og 3500 ikke skoler må «finne opp kruttet» hver for seg sikre spredning av ressurser, kompetanse og tjenester. Sikre fellestjenester for grunnopplæringen basert på løsninger utviklet av UH (ref. FEIDE- modellen) Sikre små miljø (høyskoler og kommuner) tilgang til ekspertise og spisskompetanse Sikre felles arkitektur og standarder (som igjen bidrar til kvalitet, effektivisering, likebehandling) Stordriftsfordeler på tvers av sektorene Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil sikre «Samordning og standardisering og unngå dublering av oppgaver» gjennom: Sikre styring og utvikling innenfor hele IKT feltet, på tvers av sektorene. Unngå dobbeltarbeid i sektoren 8 Siden hverken Senter for IKT i utdanningen eller Norges Universitet har forskriftsmakt, eller på annen måte kan pålegge brukere og samarbeidspartnere noe som helst, er all tjenesteutvikling basert på brukerbehov. Spredning og bruk av tjenester, kompetanse, kunnskap etc. baserer seg helt og holdent på at brukeren ønsker å ta disse i bruk. Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 13 av 15

14 Bidra til å sikre edtech/forlag stabile rammer Styrket fokus på lærerutdanningen Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil bidra til «Økt omstillingsevne» gjennom: Det er en forutsetning for å kunne henge med på den digitale utviklingen at man har et særskilt fokus på innhenting av kunnskap og erfaringer. En slikt senter vil i sin natur være omstillingsdyktig. Da ikke regelverksforvaltning eller tilsyn inngår som oppgaver, blirdet enklere og raskere å tilpasse organisasjonen til nye oppgaver. Modellen er en forutsetning for å bistå/rådgi sektorene i den digitale omstillingen som uunngåelig vil komme i årene som kommer Sikre tjenester/løsninger/infrastruktur som ivaretar personvern og andre lover/forskrifter etter hvert som disse endres, slik at ikke lover og regler fungerer som unødvendige bremseklosser for utviklingen. Bistå skoleeierne/uh/lu gjøres i stand til å operasjonalisere og forvalte løpende endringer i rammebetingelsen (lov, teknologi, nasjonale føringer, politisk fokus, etc) Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utanningen vil bidra til «Lokalisering av flere oppgaver og tjenester utenfor Oslo enn i dag» gjennom å sikre fortsatt hovedkontorstatus i Tromsø. Se modellforslaget for detaljer. Nye kriterier definert pr Styrke departementet som faglig sekretariat for politisk ledelse Etablering av en modell med tverrfaglig spisskompetanse vil sikre departementet en kunnskapsrik sparringspartner i IKT- politiske spørsmål. Ved at fagorganet har en operativ og taktisk rolle i sektoren, vil det sikre en hensiktsmessig distanse til politisk ledelse. Gjennom styring og definert samarbeide med andre underliggende enheter vil også departementet få løst oppgaver som krever samhandling på en synlig og transparent måte. En slik organisering vil også sikre at flere stemmer og synspunkter når departementet, uten at disse filtreres gjennom en leder, som stordirektoratsmodellen legger opp til. Et kompetansemiljø som har tverrfaglig spisskompetanse, vil også raskt kunne omstille seg til å utføre oppdrag og hasteutredninger. Vi mener at et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil styrke departementet. Oppgaver bør løses på det laveste effektive forvaltningsnivået Et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil i sin natur være avhengig av å brukerorientere sine tjenester, da dette organet ikke skal ha tilsyn eller ansvar for at forskrifter blir etterlevd. Det i sin tur garanterer for at de tjenester, råd og veiledningsoppgaver som blir utført, setter barnehager skoler og universiteter og høyskoler til å levere tjenester som disse brukere trenger og etterspør. Digitaliseringen kan ikke støtte seg på barnehagene, skolenes institusjonenes Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 14 av 15

15 opparbeides tradisjoner. Å samle og spre beste praksis, sikrer effektivitet, stordriftsfordeler og kvalitet i utviklingsarbeidet i sektoren Vi mener at et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil bidra til at oppgaveløsingen blir bedre på laveste effektive nivå. Klar rolle- og arbeidsdeling («Herunder å skille ut tilsynsrollen gir økt uavhengighet for tilsynsorganet og dets faglige vurderinger og vedtak. Man unngår også at tilsynsorganet fører tilsyn med seg selv eller med resultatene av eget arbeid») Skulle dette kriteriet tolkes strengt, vil en oppsplitting av Utdanningsdirektoratet og VOX måtte legges til grunn, slik at utviklingsoppgavene ble samlet i en enhet. Denne enheten kunne vært slått sammen med Senter for IKT i utdanningen. Vi har likevel valgt å fokusere på en annen modell: Et sektorovergripende fagorgan for IKT. Et slikt organ vi ha en klar ansvars- og oppgavestruktur. Den vil levere oppgaver på vegne av omkringliggende enheter, der hvor IKT- kompetansen utgjør en vesentlig del av leveransen. Både VOX og Utdanningsdirektoratet vil fortsette med å få levert gode, kostnadseffektive og innovative tjenester fra enheten, i tillegg til at kommuner, fylkeskommuner og institusjonene i UH sektoren vil nyte godt av fagorganets samlede IKT- kompetanse. Siden et fagorgan for sektorovergripende IKT- kompetanse må levere tjenester som brukerne «de facto» trenger, sikres både brukerorientering og gode samarbeidsrelasjoner. Gjennom de årlige tildelingsbrev vil departementet ha full oversikt og mulighet til å definere samarbeidsprosjekter og leveranser til det beste for brukere og sektor. Vi mener at et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil bidra til klar rolle- og arbeidsdeling mellom departement og forvaltning. Et fagorgan vil styrke KD som faglig sekretariat for politiske ledelse. Tilstrekkelig robuste miljøer «Robuste miljøer» er ikke klart definert, men Sintef/NHO 9 definere dette slik: Robusthet for en enhet defineres som enhetens evne til å absorbere en hendelse samtidig som de viktigste funksjonene opprettholdes/ivaretas. En robust enhet er solid nok til å tåle en trøkk. En robust enhet bryter ikke sammen så lenge den utsettes for alminnelige og forventede hendelser. Den evner å fungere selv om den stresses med feil som gjøres eller kraftig ytre på- virkning. Kunnskapsbedrifter trenger robusthet for å fungere godt overfor sine kunder, og for å være gode arbeidsgivere for sine ansatte. Robusthet viser seg for eksempel i form av godt og attraktivt arbeidsmiljø, god ledelse, og faglig». Ut fra denne definisjonene er Senter for IKT i utdanningen med sine ca 70 medarbeidere en robust organisasjon, som leverer tjenester til hele kunnskapssektoren. En ytterligere økning i antall ansatte og oppgaver vil forsterke «robustheten» for en organisering som foreslått. Vi mener at et sektorovergripende fagorgan for IKT i utdanningen vil vær et robust (fag) miljø. 9 NHO`s arbeidsmiljøfond, eiet av Abelia, og gjennomført i av forskere ved SINTEF Teknologiledelse. Denne verktøyboka er hovedleveransen fra prosjektet. Senter for IKT i utdanningen desember 2016 Side 15 av 15