VOKT forebygger vold

Transkript

1 Nr 2/2005 Forsvarssjef Sverre Diesen: "Halvparten av de beste i hvert årskull er kvinner" Inspirerende regionseminar VOKT forebygger vold Kriminelle nettverk største sikkerhetstrussel 234_kfb_2-05.indd :52:47

2 Redaktør Det står kvinner bak.. I dette nummeret finner du en artikkel om kvinnenes minnekapell i Nidarosdomen. Nidarosdomen er en av våre mest besøkte kulturskatter og turistattraksjoner. Ikke alle vet at vi kan takke norske kvinner for i hvert fall deler av utsmykking av vår store nasjonalhelligdom, nemlig Kvinnenes minnekapell og Rosevinduet. De som har fulgt KFB-organisasjonen i lang tid, er kjent med historien, de yngre får sin historieundervisning på side 8! Etter initiativ fra Norske Kvinners Nasjonalråd ble det samlet inn penger til utsmykning og innvielse av et eget kvinnekapell for å hedre kvinnenes innsats under andre verdenskrig. Det kjente Rosevinduet kan vi også takke norske kvinner for, uten denne innsatsen var sannsynligvis hele Domens vestfront blitt murt igjen! Etter initiativ fra bispefruen i Nidaros ble det sydd, strikket og heklet over det ganske land, håndarbeidene ble så utstilt og resultatet av denne formidable kvinneinnsatsen var så mange penger at det ble nok til ekstrautstyr utover selve vinduet! I disse dager påminnes vi også om kvinnenes innsats for å samle inn penger til et eget krigsskip, skipet Valkyrien, som de overleverte til marinen i Selvstendighetstanken og løsrivelsen fra Sverige engasjerte kvinnene, som ble stadig mer engasjerte og mer bevisste og med et stadig sterkere krav om å delta i styret av samfunnet. Det er med stolthet man blar i gamle papirer og leser om kvinnenes innsats. Med nål og tråd, pinner og heklenål, pågangsmot og iherdighet, samhandling og nettverk fikk de bygget et kapell, reddet en av de vakreste attraksjonene i vår flotteste kirke og bygget et krigsskip. Og det uten at mediene engang nevnte dem med fornavn, kun med mannens tittel. Skam for dem som sier at historie er et bortkastet fag! Målfrid Bolstad Leder Beredskapssamarbeid i nord Økt personlig velstand gir nesten uante muligheter til opp - level ser og realisering av drømmer. Det vi likevel lett kan glemme opp i dette, er at de samme prosesser som skaper suksess også skaper risiko. Samfunnsutvikling er et toegget sverd, sier professor Ivar Frønes ved Universitet i Oslo til Samfunnssikkerhet, informasjonsbladet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia var første gang nordmenn ble rammet så hardt av en katastrofe så langt borte. Vi må imidlertid regne med at også i fremtiden vil katastrofer komme uventet og medføre overraskelser. I den nylig fremlagte Stortingsmeldning nr Muligheter og utfordringer i nord - påpekes det at Arktis og Svalbard har en rekke naturlige fortrinn når det gjelder blant annet miljøturisme. Det har i de senere år vært økning i cruisetrafikken i disse områdene. Turistnæringen blir ansett som viktig og som en del av grunnlaget for målsettingen om å opprettholde det norske samfunn på øygruppen. I kjølvannet av en slik utvikling reiser det seg mange spørsmål av beredskapsmessig karakter: En kan lett tenke seg hvor dramatiske konsekvenser et havari kan få i disse områdene. Ikke bare med tanke på miljøet, men også med tanke på menneskelige lidelser. Hvor lenge kan mennesker overleve før hjelpen kommer under slike barske naturforhold som i arktiske strøk? Et annet spørsmål som bør stilles er om cruiseskip og deres mannskap generelt er rustet for å mestre forlis i slike krevende farvann? Det har vært liten tradisjon for felles redningsaksjoner med Russland. Under den kalde krigen var det flere ulykker med tragisk utfall. Det er derfor fremsynt og høyst betimelig at en nå får til samarbeid mellom redningstjenestene i regionen blant annet gjennom øvelsen Barents Rescue senere i år. Utenriksministeren uttrykte det slik i sin tale i Murmansk i januar: Ingen kan glemme den tragiske ulykken med ubåten Kursk i Når slike ulykker inntreffer, er det helt av gjørende at vi kan komme til unnsetning på kort tid. Landegrensene eller språkforskjeller skal ikke være noen hindring. De som er nærmest til å hjelpe må kunne rykke ut med det samme. Alle som bor her nord må kunne være trygge på at hjelpen kommer, enten de er i havsnød eller ulykker på land. La oss inderlig arbeide for at så skjer! Av innholdet: 3 KFBs årsmøte l 5 Intervju med den nye forsvarssjefen l 6 Regionseminar i Bergen l 8 Kvinnenes minnekapell l10 Beredskap og tradisjoner l 13 VOKT l 14 Politisamarbeid i Europa l 16 Barn i krise l 18 Krigsutflytting l 20 Nye bøker l 22 KFB-materiell l 23 Adresser l markering 2 l 234_kfb_2-05.indd :53:39

3 Lydhøre konferansedeltakere. KFBs leder Gretha Thuen takket avtroppende organisasjonssekretær Randi Limyr for hennes innsats for KFB gjennom mange år og overrakte henne to flotte lysestaker som synlig tegn på dette. KFBs årsmøte og landskonferanse: Gretha Thuen gjenvalgt Gretha Thuen ble gjenvalgt som leder av KFB på årsmøtet i Heggedal for nye to år under årsmøtet i Heggedal 1. april. Regnskap, arbeidsplan og handlingsplan ble enstemmig vedtatt. Årsmøtet ble gjennomført på tradisjonelt vis. Etter avsluttet behandling av årsmøtesakene var det medlemsorgaisasjonenes tur til å fortelle om samarbeidet i fylkene. Dagen ble avsluttet med sosialt samvær, der avtroppende organisasjonssekretær Randi Limyr ble behørig takket for sin innsats for KFB gjennom mange år. Lørdag 2. april var det duket for ulikt fag lig påfyll for deltakere og gjester. Tre foredragsholdere sørget for dette fra sine ulike ståsteder: Seniorrådgiver Even Klinkenberg, Sosial- og helsedirektoratet orienterte om Helseberedskap i Norge, oberstløytnant Nils Arne Skaret snakket om Verneplikten herunder også verneplikt for kvinner og prosjektleder ved Halden-prosjektet, Wolfgang Wiesennack, Institutt for energiteknikk, orienterte om Sikkerhetsforskning og fremtiden. Landskonferansen avga følgende uttalelse: Kvinner viktig ressurs i fredsforhandlinger Kvinner blir altfor ofte utestengt fra deltakelse i fredsforhandlinger til tross for den viktige rollen de spiller for å forhindre konflikter og bygge varig fred i samfunnet. Norge må benytte sin posisjon som leder av giverlandsgruppen for Palestina til å påvirke Israel og Palestina til å velge kvinner til å delta i fredsforhandlingene. Menn har forhandlet i årevis uten å få til varige løsninger. Det er nå på høy tid å rette søkelyset mot kvinner som en viktig ressurs som kan skape kontakt mellom partene, med regjeringer og FN, og ikke bare som ofre i konflikter. FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, som ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd i 2000, må ut av festtalene og tas i bruk i praksis som et viktig verktøy for å opppnå dette. Samtidig må kvinner få tilstrekkelig beskyttelse mot diskriminering og vold i nære relasjoner, mener Landskonferansen i Kvinners Frivillige Beredskap. Landskonferansen har merket seg Amnestys nylig framlagte rapport om forholdene for kvinner i Israel og Palestina, der mye tyder på at vold mot kvinner i nære relasjoner har økt i det palestinske samfunnet de siste fire årene. Økt militarisering av konflikten, en mer presset sikkerhetssituasjon og en forverring av den økonomiske situasjonen har styrket den allerede eksisterende diskrimineringen. Norge bør gjøre alt for å stoppe denne utviklingen. Regjeringen oppfordres til å ta et overordnet nasjonalt ansvar for å sikre kvinner mest mulig likeverdig representasjon i alle relevante institusjoner og fredsprosesser og på denne måten bidra til bedre beskyttelse av utsatte kvinner og barn. KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf fax design og grafisk produksjon RM grafika as opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. forsidebilde epost: kfb@kfb.no inernettadresse: KFB 4. KVARTAL 04 l 3 234_kfb_2-05.indd :53:44

4 Forsvarssjef Sverre Diesen om kvinner i Forsvaret: - Halvparten av de beste i hvert årskull er kvinner! Stadig færre unge menn innkalles til å avtjene sin verneplikt. Samtidig skal det innføres en frivillig sesjon for kvinner. KFB-bladet spør den nye forsvarssjefen hva han mener om dette. Av Bente Bakke - Vi ønsker at de som er mest egnet i hvert årskull skal avtjene verneplikten. Halvparten av de beste er kvinner, og vi er opptatt både av å rekruttere og beholde dyktige kvinner i Forsvaret. Det blir derfor spennende å se hva den frivillige sesjonen for kvinner vil kaste av seg, svarer general Sverre Diesen. Det hevdes fra mange hold at verneplikten er i ferd med å bli uthulet. Forsvaret trenger dette året under halvparten av ungdommene som normalt skulle innkalles til førstegangstjeneste. Hvis flere kvinner vil avtjene frivillig verneplikt, kan andelen menn bli enda lavere. Vi spør forsvarssjefen om han mener det er en rettferdig ordning at så mange unge menn slipper unna førstegangstjenesten. - Slik jeg ser det, er det rettferdig at vi ikke kaller inn flere enn vi trenger. Begrensningen her er økonomi. Det hadde vært en kritikkverdig bruk av ressurser hvis vi kalte inn flere enn dem vi kan utruste og trene. Dessuten ville motivasjonen neppe bli bedre hvis vi skulle beslaglegge unge menneskers tid uten at vi kunne bruke dem til noe fornuftig. Dette er faktisk noe de unge selv er opptatt av og enige i, sier han. Sverre Diesen fremholder at det er viktig at de som faktisk tjenestegjør, blir kompensert for dette. Han ønsker å bidra til å bedre forholdene når det gjelder økonomisk kompensasjon, tilleggspoeng ved utdannelse, pensjonspoeng osv. POLITIKERNE HAR ANSVARET Vår nye forsvarssjef, general Sverre Diesen (55), tiltrådte 1. april I tillegg til militær utdannelse er han sivilingeniør fra NTH. I sin militære løpebane har han blant annet vært jegertroppssjef ved Brigaden i Nord-Norge, sjef for H.M. Kongens Garde, sjef for strategi- og langtidsplanavdelingen i Sentralstaben i Forsvarets Overkommando, sjef for Distriktskommando Nord-Norge og militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet. Han er også kjent som arkitekten bak Forsvarets nye struktur. Om seg selv sier han at han er en ganske alminnelig yrkesoffiser og et typisk fagmenneske. Han er kritisk til dagens personfokusering og synes det er uinteressant for offentligheten hvem han er som privatperson. Etter tiltredelsen har han i pressen fått mye kritikk for sine uttalelser om at ethvert forsvarsbudsjett er stort nok. Med dette ønsker han å plassere ansvaret der det hører hjemme. Som forsvarssjef kan han gi råd, men det er politikerne som har ansvaret for å prioritere og sørge for balanse mellom ambisjonene for Forsvaret og de pengene som bevilges. - Det er vanskelig å gi fagmilitære bevis for hvilket sikkerhetsnivå som er tilstrekkelig, og dermed hvilken usikkerhet vi kan akseptere å leve med. Denne type prioritering er hva politikk dreier seg om. Forsvaret er et politisk instrument, og som sådan Regjeringens og Stortingets ansvar. Mitt ansvar er å gi forsvarsministeren ærlige vurderinger av hva som er Forsvarets reelle situasjon og hva det kan utrette under gitte betingelser. Hva statsråden vil gjøre med denne beskrivelsen, er og forblir en politisk vurdering og et politisk ansvar, understreker Sverre Diesen. 4 l 234_kfb_2-05.indd :53:54

5 Mitt poeng når jeg sier at ethvert for svarsbudsjett er stort nok, er altså at forsvarssjefens ansvar er å påtale en eventuell ubalanse mellom ambisjonsnivå og budsjett ikke å påstå at budsjettet er for lite, absolutt sett. Da hevder jeg jo implisitt at et annet budsjett er for stort eventuelt at vi bruker for lite oljepenger hvilket jeg verken har kompetanse eller mandat til. DET GAMLE TOTALFORSVARET HADDE OVERLEVD SEG SELV Kvinners Frivillige Beredskap har vært tuftet på totalforsvarstanken: Landets samlede ressurser skulle settes inn hvis krise og ufred truet, og det sivile samfunn skulle understøtte det militære forsvar i krise og krig. Det var derfor voldsomt provoserende for KFB da daværende brigader Sverre Diesen på KFBs Linderudseminar i 2001 hevdet at det gamle totalforsvarskonseptet var irrelevant for det nye forsvaret. Som forsvarssjef ønsker Sverre Diesen å understreke at et moderne konsept for totalforsvaret må bestå av gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dagens trusselbilde inneholder muligheter for anslag fra terrorister. Samfunnet er blitt veldig sårbart på grunn av avhengigheten av datateknologi både når det gjelder energiforsyning, telekommunikasjon, bankvirksomhet, transport, forsyninger osv. Redusert lagerhold i dagligvarebransjen er også noe som bidrar til økt sårbarhet. Derfor er det uhyre viktig å gjøre samfunnet mer robust. Dette er en sivil oppgave, og det er det største bidraget det sivile samfunn kan gi til totalforsvaret. I det nye totalforsvarskonseptet legges det større vekt på militær støtte til det sivile samfunn. Sverre Diesen fremholder at dette egentlig ikke er noe nytt. Forsvaret har alltid gitt bistand når sivile ressurser ikke har strukket til. Den store flommen på Østlandet i 1995 er ett eksempel. Forsvarsgrenene stiller også redningsressurser til rådighet for Redningstjenesten når det er nødvendig. Ved flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia 2. juledag i fjor stilte Forsvaret også en rekke kapasiteter til disposisjon for forsyninger, evakuering og transport i katastrofeområdet. - EN PEDAGOGISK UTFORDRING Å SIKRE FORT- SATT FOLKELIG STØTTE Folkeforsvaret, den alminnelige verneplikt, et militærvesen som var synlig og til stede over hele landet og NATO-medlemskapet har vært grunnsteinene i Forsvaret i etterkrigstiden. Forsvaret har gjennom dette vært sikret en bred folkelig forankring og støtte. Likevel har forsvarsminister Kristin Krohn Devold gått ut og sagt at Forsvaret ved inngangen til dette tiåret i realiteten var konkurs på grunn av feilaktig bruk av pengene og for store utgifter til drift og lønninger. Sverre Diesen hevder at Forsvaret som følge av omfattende omstilling og modernisering i løpet av de siste tre til fire år har forbedret sin operative evne betydelig. Samtidig er omdømmet svekket, først og fremst på grunn av mangelfull økonomistyring og store overskridelser på fjorårets budsjett. - Her har vi en pedagogisk utfordring av store dimensjoner. Det er viktig å sikre en fortsatt høy oppslutning om Forsvaret i Forsvarssjef Sverre Diesen i et debattinnlegg i Aftenposten opinionen. Norge sikkerhetsinteresser, både i egne nærområder og ut i verden, forutsetter at den norske stat råder over militære maktmidler. Etter min mening er det to forutsetninger for at vi skal lykkes med å sikre folkelig oppslutning. For det første må presentere et forsvar som har tilstrekkelig styrke og relevans innenfor de økonomiske rammene vi har. For det andre må vi kunne forklare på en tilstrekkelig pedagogisk måte at det må være samsvar mellom målene for Forsvaret og midlene som stilles til disposisjon. På en slik måte mener jeg Forsvaret i fremtiden vil ha muligheter til å bevare samfunnets aksept og betalingsvilje, uttaler general Sverre Diesen til KFB-bladet. l 5 234_kfb_2-05.indd :54:05

6 Veldig God stemning i fylkes/kommunegruppa. Regionseminar i Bergen: inspirerende Fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var invitert til regionseminarpå Haakonsvern april. Inspirerende, engasjerende, spennende og interessant var de gjennomgående svarene fra seminardeltakerne. Orlogskaptein Håkan Mårtensson veileder forsvarsgruppa 6 l Kommandørkaptein Helge Solheim 234_kfb_2-05.indd :54:21

7 Fylkesberedskapssjef i Hordaland, Rune Heradstveit Bergen vartet opp med strålende sol og dannet en nydelig ramme rundt semi naret som ble holdt på Haakonsvern. Kommandørkaptein Helge Solheim ønsket velkommen og ga en orientering om Haakonsvern. Leder av KFB, Gretha Thuen, sto for åpningen av seminaret. Etter dette hilste fylkesmannen i Hordaland, Svein Alsaker, deltakerne med å presentere fylket. Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen, sanitetssjef for Sjøforsvaret, holdt et meget engasjerende foredrag med temaet Tar vi vare på veteranene våre? Det neste interessante foredraget var ved fylkesberedskapssjefen i Hordaland, Rune Heradstveit som snakket om Samfunnstryggleik og beredskap, kor står vi?. De spennende foredragene utløste mange spørsmål, som gjorde sitt til at middagen ble langt senere enn planlagt. DITT ANSVAR Lørdag var viet krisespillet Ditt ansvar. Målet med spillet er å gi deltakerne økt innsikt i det offentlige beredskapsapparatet og beredskapssystemet med andre ord kunnskaper om vårt totalforsvar. Krisespillet var lagt opp til å foregå i år 2008, og hadde lokal forankring i form av sprengladninger langs gassrørledninger utenfor Kårstø, omgangssyke på Haakonsvern, politistreik, brann i Håkonshallen, for å nevne noe av de problemstillingene deltakerne i de forskjellige gruppene skulle finne løsning på. Det var invitert inn svært dyktige veiledere fra Forsvaret, politiet, sivilforsvaret og fylkes-beredskapen. Engasjementet i gruppene var stort, og timene gikk litt for fort KFBS ARBEIDSPLAN Søndag gikk Gretha Thuen igjennom KFBs arbeidsplan for Deretter var det gruppearbeid med fokus på KFB arbeid. VERDIFULLT PÅFYLL Regionseminarer bidrar til et verdifullt påfyll både faglig og sosialt. At det er engasjerende kan følgende uttalelser vitne om: Veldig inspirerende Engasjementet til videre arbeid i nærmiljø/kommune er stort Interessante tema forstår mer av KFB sitt arbeid Krisespillet var engasjerende og satte tanker i sving Rollespillene var veldig spennende - mye nyttig allmennkunnskap Det er greit å komme sammen og utveksle erfaringer og ta med nye ideer Bli derfor med neste gang det arrangeres for din region! l 7 234_kfb_2-05.indd :54:37

8 Kvinnenes minnekapell i Nidarosdomen Det er skrevet tykke bøker om Nidarosdomens historie og om dens restaurering gjennom de siste 100 år. At kvinner i Norge har hatt betydning for utsmykkingen av kirken, er kanskje ikke så godt kjent. Det står en landsomfattende kvinneinnsats bak både Kvinnenes minnekapell og restaureringen av det berømte Rosevinduet. Av Kirsti Dahn Kvinners Frivillige Beredskap sørget i mange får for at kapellet alltid var pyntet med friske blomster og har to ganger tatt initiativet til at det er blitt offentlige minnegudstjenester i kapellet. Den ene var ved 50-års-markeringen av 9. april 1940, da det også ble gitt nye alterbøker til kapellet. Den andre ble holdt ved Frigjøringsjubileet i 1995, da det var en egen seremoni i kvinnenes minnekapell spesielt til ære for kvinnenes innsats. På slutten av 80-tallet ble KFB kjent med at Norske Kvinners Nasjonalråd, paraplyorganisasjon for nær 30 kvinneorganisasjoner, kort tid etter krigen, ønsket å hedre kvinnenes innsats under den andre verdenskrigen. Etter flere års arbeid og mange irrganger ble det bestemt at et minnesmerke skulle knyttes til et kapell. Naturlig nok kom Nidarosdomen i tankene, samtidig som ivrige medlemmer i Trondheim kvinneråd foreslo at ett av de ubrukte kapellene i Domen, nærmere bestemt Lektoriet i kirkens nordre tverrskip, skulle utsmykkes. Penger måtte skaffes, og innsamlingen begynte i desember 1952, etter at pressen hadde omtalt saken, og flere kjente kvinner og menn hadde gitt sin tilslutning gjennom sin underskrift. Da innsamlingen ble avsluttet et år senere, var det kommet inn kroner som i sin helhet ble brukt til minnekapellets utsmykking og innvielse. 8 l 234_kfb_2-05.indd :54:45

9 Den neste oppgaven ble å finne den rette måten å utsmykke minnekapellet og finne den rette kunstneren til å utføre oppgaven. Billedhuggerinnen Asbjørg Borgfeldt ble valgt til å utføre fronten til kapellets alter. Alterfronten fikk ti lysende relieffer, alle med motiver fra Bergprekenes saligprisninger, men i moderne uttrykksform som henspeiler på situasjonen fra okkupasjonsårene. Det er motiver som barmhjertighet, de rene av hjertet, de fredsommelige, de forfulgte og de som sørger. Deretter tok utsmykningen form: Et gammelt klenodium et limogeskrusifiks fra 1400-tallets fornemme franske kirkekunst ble innkjøpt. Alteret er utført i grå og hvit Fauske-marmor. Alterduken er i hvitt og gyllent med motiver brennende hjerter. Lysestakene er laget etter tegning av domkirkearkitekten og minneplaten utført med teksten Dette kapellet er viet minnet om de kvinner og menn som ofret sitt liv for fedrelandet Foruten Givernes bok ble det også laget Gyldne boken, der de dødes navn 1100 i tallet - er innskrevet. Bøkene er vakkert innbundet i pergament og pyntet med gullbokstaver og blå emaljerammer. Innvielsen av Kvinnenes minnekapell fant sted 26. februar Til det store vestskipet, fra Olavsalteret til Rosevinduet, hadde mange etterlatte funnet veien, og høytideligheten tok til ved høyalteret. Herfra gikk man i prosesjon til Minnekapellet. Det Gylne alter sto med tente lys og pyntet med vårens skjønneste blomster, mens orgelbruset tonet under de gamle, vakre kirkebuer. Blant de vakre og tankevekkende ord ved innvielsen var: Så skal vi og kommende slekter dvele ved Kvinnenes minnekapell, i ettertanke og meditasjon foran alterfrontens talende relieffer, som setter frihets kampen inn i perspektivet av den kamp hver generasjon må føre, for enten å vinne eller bevare sin frihet. Vi er samlet for å vigsle det første alter i et av Domkirkens eldste kapeller. Det er reist her til minne om krigens ofre, men er vigslet til Guds ære. Det var Norges kvinner som ville reise dette alter. De har villet smykke dette kapell, som skal holde minnet levende. Men alteret her er ikke reist for å holde åpne de sår som krigen slo, men snarere for å hele dem. Den første offentlige minnegudstjenesten i Minnekapellet ble holdt 8. mai Nidaros Domkirke: Rosevindu av gabriel Kiellamd ROSEVINDUET Det skinner i flammende rødt og lysende gult, Rosevinduet i Nidarosdomen. Men at det kaster lys og farger inn i kirkerommet, kan vi takke norske kvinner for. Uten dem hadde sannsynligvis hele Domens vestfront blitt murt igjen. Det var ikke mye penger igjen da restaureringen av Vestfronten skulle fullføres før det stor kirkejubileet 28. juli 1930, 900-års-dagen for slaget på Stiklestad. Da det ble kjent at restaureringen av Rosevinduet var i fare, tok Marie Gleditsch, gift med Nidaros-biskopen, sammen med kvinner over hele landet initiativ til en innsamlingsaksjon. De fant ut at Rosevinduet kunne være norske kvinners gave til Nidarosdomen. Marie Gleditsch oppfordret alle landets bispinner og fylkesmennshustruer til å samle inn håndarbeider og lodde dem ut. Sommeren 1927 ble alle håndarbeidene stilt ut i de større byene. Bare i Trondheim kom det inn gevinster. Et lodd kostet 10 øre. Til sammen kom det inn kroner. Vinduet kostet kroner. Resten av pengene gikk til bispekåpe, messehagler og prekestolutstyr. Kom dere velsignede, arv riket. Gå bort dere forbannede, i den evige ild står det inngravert under Rosevinduet. Rosen har åtte blader og fremstiller dommedag med de salige og fordømte i buerekken under. I midten av rosen er det en karfunkelsten som symboliserer Kristus. Ut fra den går det gule flammer. Rundt rosen er det syngende og spillende engler, og i den ytterste ringen er engler med domsbasuner. Mellom domsenglene er de fire evangelistsymbolene: Matteus, en engel med skriftrull, Markus, en løve, Johannes, en ørn og Lukas, en okse. l 9 234_kfb_2-05.indd :55:05

10 Debatt: Drikkevannet i Norge og Folkehelseinstituttets politiske virksomhet Av Trude Malthe Thomassen Daglig leder Vannbevegelsen KFB hadde et hovedoppslag i nr. 1/05 om drikkevannet i Norge, skrevet av Truls Krogh fra Folkehelseinstituttet. Vannbevegelsen føler behov for å komme med noen kommentarer. Artikkelen krever egentlig et meget omfattende svar, men vi vil i første omgang begrense oss til å kommentere et par påstander, inkludert metoden Krogh benytter. I tillegg ønsker vi å rette fokus mot UV-bestråling av vann, som er ett av temaene til Krogh. Norge har mye ferskvann, veldig mye ferskvann. Det er bare noen ganske få land i verden som får mer nytt ferskvann enn det Norge får per år. Drikkevann i Norge Avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet Årsaken er jo at vi ligger langs Nord- Europas vestkyst, lavtrykkene kommer med stadig mer regn fra Atlanterhavet, og fjellene får regnet til å falle på vårt territorium. Dessuten er vi et ganske sparsomt befolket land, bosetningen finner vi i lavlandet og nede i dalene. Faktisk får vi så mye vann at vi kunne ha forsynt hele verdens befolkning med mer enn 150 liter per person per døgn hele året i gjennom, hvis vi hadde kunne samlet opp alt vannet og fordelt det rundt til alle. Det kan vi selvsagt ikke. For det første ville det være umulig å samle opp alt dette vannet, for det andre ville elvene våre vært nesten tomme ved utløpene, og for det tredje er det umulig å få sendt vannet ren form, mens andre drikker heller blandingsprodukter, men alle former for drikker inneholder mest vann. Men fordi alle må ha noe å drikke, blir det drukket så usunne drikker. vann fra grunnvannskilder. NORDMENN DRIKKER MEST OVERFLATEVANN Vannet som brukes til drikkevann, kan ha sin opprinnelse på overflaten av jorden eller i undergrunnen. Mens de fleste andre land bruker mest grunnvann som drikkevann for befolkningen, bruker vi i Norge mest overflatevann, det vil si vann kan nok diskuteres ut fra forskjellige hensyn, og det blir nok slik at begge typer vannkilder har sine fortrinn og ulemper, det norske folk drikker vann fra overfla- meget forskjellig, både av sunne og tevannkilder, mens bare 10% drikker også i beredskapsøyemed. I alt 90% av VANNHYGIENE Vi skal langt tilbake i historien for å finne de første kunnskaper om vannhygiene omsatt i praksis, for eksempel om feltherrer som fraktet med seg drikkevannet i av gårde på en fornuftig måte ut av landet. Men det gir oss et bilde av hvor rike fra bekker, elver og innsjøer. Når vannet Folkehelseinstituttet er en privat institusjon uten myndighet. Allikevel har Folkehelseinstituttet erobret seg en vesentlig plass i utformingen av norsk vannforsyning. Skal vi forstå Folke helseinstituttets utspill, er det nødvendig å se hvilke krefter disse utspillene tjener. Det er så lang vi kan se hverken vannkvaliteten eller befolkningen. Kroghs artikkel består gjennomgående av en rekke påstander som i neste omgang modifiseres i så stor grad at konklusjonene negerer påstandene. Argumentasjonen er lite overbevisende, men den pedagogiske stilen litt ovenfra og ned virker beroligende, for ikke å si bevissthetsdempende. Vi vil derfor ta for oss noen punkter i håp om å øke bevissthetsnivået vedrørende det som skjer med vannforsyningen i Norge. Krogh skriver at vi kunne ha forsynt hele verdens befolkning med mer enn 150 liter per person per døgn hele året I neste omgang skriver han: det kan vi selvsagt ikke. Dermed oppstår den forestilling i leseren at Norge har mye vann, men vi kan ikke nyttiggjøre oss alt, derfor har vi allikevel ikke så mye. Faktum er at Norge reproduserer og kan samle opp nok vann til å forsyne hele verden, 6 milliarder mennesker, med 5 liter drikkvann hver dag, uten at den økologiske balansen forstyrres. Neste påstand Krogh fremsetter er 10 l følgende:.. det er umulig å få sendt vannet på en fornuftig måte ut av landet. Påstanden om at det er umulig å eksportere vann blir modifisert i på en fornuftig måte. Faktum er at myndighetene legger opp til eksport av drikkevann i stor skala, på samme måte som man har gjort med strømforsyningen Vannforsyningsområdene kobles sammen for å få ett sammenhengende ledningsnett, slik vi har for energiforsyningen. Uten et sammenhengende nett er det umulig å transportere vann (eller strøm) fra et område til et annet. Et sammenhengende nett er en nødvendig forutsetning for kommersialisering og eksport. Vi vil tro at Krogh er godt informert om dette. Folkehelseinstituttet, Truls Kroghs arbeidsgiver, er en pådriver i dette arbeidet. Instituttet fokuserer i tur og orden på sider ved vannforsyningen som befordrer slike interesser. Krogh fortsetter: Stort sett kan vi drikke vann fra nesten enhver fjellbekk eller skogsbekk.. Men det representerer en hygienisk risiko. Krogh forteller om folk som på 80-tallet hentet kildevann, fordi de syntes at det smakte bedre enn vannet i springen. Han kaller slike kilder suspekte. Altså: Vi kan drikke vannet, men vi bør allikevel ikke gjøre det. Truls Krogh lyver ikke. Han forteller at vi kan drikke vann fra fjellbekken. Men han modifiserer sine sannheter i en grad som skaper stor usikkerhet. Vannet er jo suspekt! 4 l vi er på ferskvann. Den globale ferskvannskrisen, som det har vært snakket om i mange år, rammer ikke oss. Og det hjelper ingen andre om vi sparer på vannet vårt. Mennesket kan ikke leve at brød alene derfor trenger man trygt vann å drikke for å erstatte det som går tapt fra kroppen gjennom aktivitet. Hver av oss trenger daglig i gjennomsnitt mer enn to liter væske for å erstatte dette tapet, barn noe mindre. De fleste av oss ville sannsynligvis hatt godt av å drikke enda mer, mens det kan føre til dehydrering å drikke mindre. Alle må ha vann i en eller annen form, noen foretrekker å drikke det i medføre alvorlig sykdom hos ellers friske personer, i noen tilfeller kan en tannpuss være nok. Kravene vannverkene må leve opp til, forutsetter at det vannet de leverer, alltid skal ha passert to forsvarsverk mot at smittestoffer skal siver ned i og gjennom undergrunnen, vil det etter hvert omdannes fra overflatevann til grunnvann, og det vil som regel bli renset for mange forurensninger, men også tilført en rekke nye stoffer. Noen av disse er sunne, mens andre er usunne. Og dersom undergrunnen først blir forurenset av olje eller kjemikalier, vil det ta utrolig lang tid å rense opp i det igjen. Man kan forenklet si at grunnvann som regel vil være godt sikret mot forurensninger av bakterier, virus og liknende, mens uhellsutslipp av olje og kjemikalier vil ødelegge en grunnvannskilde for alltid. Overflatevannkildene derimot er sårbare for forurensing av bakterier, virus og liknende, mens uhellsutslipp av olje og kjemikalier kun vil ha midlertidig virkning. Hva som er sikrest i en utsatt situasjon, Hvorfor skremme leseren på denne måten? Tidligere medarbeider ved Folkehelseinstituttet, nå ansatt i NORVAR (en interesseorganisasjon for vann-, avløp- og renovasjonsselskaper) Torild Hofshagen, hevder at vann kan defineres som H2O. Punktum. Det synes også å være Truls Kroghs definisjon, siden han reklamerer for ultrafiolett bestråling av vann som en ny effektiv rensemetode. UV-bestråling av drikkevann foregår ved hjelp av lamper som avgir UV3-stråler. Dette er en type sollys som aldri når jorden takket være atmosfæren. Forskere sølvbeholdere, selvsagt uten å forstå vitenskapen om at sølv virker desinfiserende, eller om Hippokrates, legekunstens far, som 400 år før vår tidsregning anbefalte å sile og koke regnvann før man drakk det. De hadde allerede den gange konstatert at drikkevann kunne forårsake sykdom, selv om de ikke ante hvordan og hvorfor. I dag vet vi at det kan skyldes sykdomsfremkallende mikrober, enten det er bakterier, virus, sopp eller protozoer, som kan overføres med vannet. I dag er det derfor en selvfølge at drikkevann levert fra vannverk som tar vann fra en overflatevannkilde, må desinfisere vannet før det levers til forbrukerne, selv om vi i Norge fortsatt har bortimot 240 registrerte vannverk som ikke gjør det. Alle disse er små, så til sammen forsyner de ca personer, altså en gjennomsnittstørrelse på godt under 300 personer per anlegg. De aller fleste av dem er private, og i Norge vil private vannverk si andelslag, andelslag 088_kfb_1-05.indd :14:47 kunne komme fram til konsumentene. Vi kaller det minimum to hygieniske barrierer. En slik barriere kan være en godt beskyttet vannkilde i et nedbørfelt med lite aktivitet, slik at det blir liten eller nesten ingen forurensning i vannkilden. En annen kan være filtrering gjennom en membran som er så finporet at den ikke en gang slipper igjennom de minste viruspartiklene. Andre renseprosesser kan også redusere mengden bakterier og virus, men ikke like effektivt. Den siste barrieren skal alltid være desinfeksjon, effektiv desinfeksjon. Når jeg gjentar og forsterker med ordet effektiv, så er det for å peke på lærdommen fra Bergen i høst. Der hadde vannverket desinfeksjon, men ikke en type som var effektiv overfor det aktuelle smittestoffet. UV-BESTRÅLING I STEDET FOR KLOR Klorering som har vært, og fortsatt er, den mest anvendte metoden, har vi lenge trodd har vært god nok, men ikke nå lenger. Nå skifter mange vannverk til 6 l UV-bestråling (bestråling av vannet med ultrafiolette stråler i lukket anlegg), som er en desinfeksjonsmetode som også dreper Giardia og liknende organismer, selvsagt i tillegg til det kloreringen kunne drepe. På grunn av at UV-bestråling er en meget enkel og sikker desinfeksjonsmetode, er det allerede svært mange norske vannverk som har og bruker UV-anlegg. Det er faktisk i Norge mer tre ganger flere slike anlegg i bruk enn kloreringsanlegg, henholdsvis 700 og 213 anlegg, og Norge ligger her i verdenstoppen, men når vi regner i forhold til personer så er det fire ganger flere mennesker som her i landet drikker klorert vann i forhold til hvor mange som drikker UV-desinfisert vann, det vil si henholdsvis og personer. Vi regner med at dette forholdstallet vil endres betraktelig i de nærmeste årene. Klor er på vei ut, ikke fordi vi er bekymret for eventuelle farlige biprodukter, slik som mange fryktet for en del år siden, men fordi UV-anleggene er mer effektive. TRYGT VANN FRA SPRINGEN For at vannet skal være egnet for UVbestråling, må det være nesten fargeløst og klart. Dette er også nødvendig for de fleste mennesker i dag for at vannet skal være innbydende til å drikke. Samtidig skal det være fritt for fremmed lukt og smak. Her har alle felles mål, vannverkene, konsumentene, helsemyndighetene og mattilsynet. En del av befolkningen ønsker å ha bedre kontroll selv, og de tror de får det ved selv å kjøpe et drikkevannsfilter til å montere på kranen, eller ved å kjøpe drikkevann på flaske. Vanligvis er dette helt unødvendig for vannet i springen er trygt, selv uten eget filter. På den annen side er det sannsynligvis ikke farligere å drikke vann kjøpt på flaske, enn vann som har vært gjennom et filter, enn vann fra springen, men det man egentlig kjøper seg er et merkevare, en profil, et image, ikke bedre helse, for vannet på flasken er ikke sunnere enn vannet i springen fra de aller fleste norske vannverk, og det er helt unødvendig å filtrere det ved tappekranen. Når jeg her har et aldri så lite forbehold, så er det for de 240 vannverkene jeg nevnte innledningsvis, som i dag mangler desinfeksjonsanlegg. Vannet levert fra vannverkene i Norge er for øvrig trygt å drikke, og tryggere vil det bli! MATTILSYNET HAR A NSVARET Det er det lokale Mattilsynet som har hovedansvaret for å ha tilsynet med vannverkene, det vil si egentlig har jo selvsagt vannverkene selv hovedansvaret for å ha god kontroll over sin egen virksomhet, men fra de offentlige myndigheter, er det Mattilsynet. De kontrollerer både vannkilde, vannbehandling og den ferdige vannkvaliteten. Selvsagt skal ikke vannet inneholde smittestoffer eller andre stoffer som kan være helsebetenkelige. Dette sikres best gjennom å ha en god vannkilde og riktig vannbehandling, som Mattilsynet vet at vannverket styrer på en skikkelig måte. Da blir alltid vannet godt, sunt og trygt. Drikkevannsforskriften sier også at selve vannet skal kontrolleres, og den setter krav til en rekke forskjellige stoffer som vannet ikke skal inneholde for mye av. Det er først og fremst den bakteriologiske kvaliteten som svikter en gang i blant. IKKE 100 P ROSENT GARANTI Folkehelseinstituttet samler 088_kfb_1-05.indd :14:52 årlig inn data fra alle Norges registrerte vannverk. 6% av alle vannverkene rapporterer at de en gang i mellom har problemer med den bakteriologiske kvaliteten. Det er de små som dominerer også her for de som har slike problemer, forsyner bare 1% av befolkningen. Det kan jo virke som et paradoks at ingen fant noe galt med drikkevannskvaliteten i Bergen i den perioden Giardia-smitten spredte seg med vannet. Forklaringen er likevel enkel, kloreringen hadde virket som den skulle, den drepte alle de bakteriene som skulle kontrolleres ved hjelp av analysen, mens Giardia-cystene passerte upåvirket. Det vil med andre ord si at ingen kan garantere at vannet er fritt for smittestoffer selv om man ikke finner noen bakterier i analysene. På den andre siden er det ikke sikkert at vannet inneholder smittestoffer selv når man finner bakterier som viser at vannet inneholder rester av avføring, for det er jo ikke nødvendigvis slik at den eller de som er opphavet til denne avføringen, er syke eller smittebærere. Analyseresultater må derfor vurderes i et kritisk lys. Det er faktisk viktigere å vurdere de nevnte hygieniske barrierene, om de er riktig oppbygget, og om de er i virksomhet. Produksjonskontroll er viktigere enn produktkontroll. Hvis vannkilden er god nok, og det samme med vannrensingen, så blir drikkevannet godt. Hvis den ene av de to hygieniske barrierene svikter, skal den andre sikre av vannet fortsatt 088_kfb_1-05.indd 7 Allting er giftig, det er bare dosen som avgjør giftvirkningen. Paracelsus 1547 blir godt nok. Deler av Mattilsynet, og en rekke andre aktører på drikkevannssektoren, synes dessverre å ha en litt for stor tiltro til vannanalysenes fortreffelighet når det gjelder å avsløre fare for av vannet kan være smittebærende. Det er mye viktigere og riktigere å lære seg om virkningen og sikkerheten i de hygieniske barrierene som må bygges for å gi et trygt drikkevann. LITE TERR Etter at A Trade C at terro vårt la pekt på ramme av hvo forlan skal b ledet er me er no i na Hølm skal En t vet at h sik be hv inn fa un ti d v r s 234_kfb_2-05.indd :55:20

11 ge ge typer emper, 90% av nne ene verflarikker eret i vi- e- g - e p- ar ke e- o- n- oks :14:4747 keden an- kulle sen, ore- den påvirngen smitnoen andre t innefinner eholder ke nødsom er er syke sultater lys. Det e nevnte er riktig ksomhet. gere enn en er god ensingen, s den ene ne svikter, net fortsatt er bare ftvirk- 547 attilsynet, og drikkevannsre å ha en litt senes fortrefavsløre fare for ebærende. Det ere å lære seg rheten i de hymå bygges for LITE SÅRBAR FOR TERROR Etter at Al Qaida sendte to fly inn i World Trade Center i 2001 har mange fryktet at terrorangrep skulle spre seg også til vårt land. Sårbarhetsutredninger har pekt på flere samfunnssektorer som kan rammes av terrorhandlinger. På grunn av hvor lite som skal til, og hvor godt vi forlanger at drikkevannskildene våre skal beskyttes, så har mange blitt forledet til å tro at drikkevannsforsyningen er meget sårbar for terrorhandlinger. Det er nok kanskje slik at det er lett å pisse i naboens brønn (jevnfør Sigbjørn Hølmebakk s brønnpissere), men det skal mye til for å forurense et stort vann. En terrorist vil gjerne ha lønn for strevet, og derfor er det mest sannsynlig at han/hun vil satse på noe som ganske sikkert gir effekt. Forurensning av en bekk, elv eller innsjø er et sjansespill, i hvert fall i forhold til om et drikkevannsinntak skulle bli forurenset slik at det blir farlig å drikke vann fra det. Selv om det under uheldige omstendigheter skal lite til, så er vannkildene ganske robuste i de fleste tilfellene. Dessuten vil jo vannverkets vannrensing kunne fjerne forurensningen. En terrorist ville nok heller satse på et anslag mot ledningsnettet, eller kanskje til og med bare deler av ledningsnettet. Jo mindre område som vil rammes, jo mindre vann vil det være, og jo mindre giftstoff eller bakterier er nødvendig. Ulempen blir jo at det vil hevder at før det ble dannet en atmosfære rundt jorden, sørget UV3-strålingen for at det ikke kunne oppstå noe liv. Dyreforsøk viser at UV3 er sterkt kreftfremkallende. Hva skjer med vannet under slik bestråling? UV3-lyset må ha en frekvens som er nøyaktig tilpasset typen forurensning som skal bekjempes. Bakterier krever én type frekvens, kjemikalier en annen. Hvert kjemisk stoff krever sin frekvens. Vannet må, som Krogh påpeker, være klart før det sirkulerer rundt UV-kilden. Derfor må det installeres renseanlegg som fjerner humus i vannet. Disse kalles fargerenseanlegg. Etter at vannet er blitt bestrålt og renner videre gjennom rørene, er det påvist at vannet bærer med seg egenskaper som får bakterier i rørene til å formere seg og også mutere. Nye og ukjente bakterier kan oppstå. De kan muligens forståes som bakterier med kreft. Det burde derfor være naturlig å stille en rekke spørsmål vedrørende UV- bestråling som et sesam sesam for rent vann. Ferskvannskilder i Norge være få som blir rammet, men skrekkvirkningen kan bli stor nok. Og en terrorists hovedhensikt er ofte skrekkvirkningen. Maridalsvannet i Oslo har blitt brukt til et regneeksempel for hvor mye giftstoffer som må til for å kunne spre tilstrekkelig giftig vann til at det kunne gi dødelig virkning. Det ville ikke vært nok med en stor tankbil fylt med kjemiske stridsmidler. Faktisk måtte det mange slike tankbiler til. Hvis man kunne fylle det over på en ubåt som kunne styres til vanninntaket, ville mengdene være betydelig mindre, men fremdeles snakker vi om mengder som er vanskelig å tenke seg at kan håndteres på en enkel nok måte. Kommer vi derimot langt nok ut på ledningsnettet, så kommer vi til områder hvor det går meget begrensete vannmengder gjennom, og da kan det kanskje tenkes at en terrorist har nok giftstoffer. Men da blir det, som nevnt, kun ganske få som er i faresonen for å bli rammet. Selv om vi tenker oss at det brukes enda sterkere giftmidler, så kommer man ikke utenom det faktum at bare en bitte liten del av vannet brukes til drikke, mens resten forsvinner tilbake til naturen gjennom avløpet. Men alt vannet må forurenses like mye, også det som går til avløp. Kanskje vi her også ser en fordel i at vannledningsnettet vårt lekker så mye som det gjør, Fortsettelse på side 12 l :14:56 er hovedsakelig rene. De som er forurenset er svært få. Hvorfor da UV- bestråle en rekke tilfredsstillende drikkevannskilder? Ethvert menneske med en viss kvalitetssans i behold, vil aldri redusere vann til formelen H2O. Det er ikke vanskelig å skille drikkevann fra et større forsyningsanlegg fra for eksempel Olden eller Imsdal. Vann som har gjennomgått omfattende kjemiske renseprosesser og/eller bestråling og i tillegg pumpes store avstander gjennom rør på en meter i diameter, har kvalitetsforskjeller fra kildevann. Det betyr ikke at det ikke er greit å drikke vann fra springen. Men hvorfor disse omfattende renseprosesser som fjerner smaken av naturlig vann? Og hvorfor denne omfattende sammenkoblingen av vannforsyningsanlegg som både reduserer kvaliteten på kranvannet og øker risikoen for større epidemier, hvis ulykken først er ute? Truls Kroghs og Folkehelseinstituttets prosjekt synes å være å få oss til å tro at kildevann, fjellbekker osv. er mer risikabelt enn vannet fra springen, selv om vår subjektive opplevelse skulle fortelle oss det motsatte. Da Folkehelseinstituttet ble opprettet i 1930 kalte det seg Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Det gir umiddelbare assosiasjoner til statlig virksomhet. Folkehelseinstituttet er imidlertid en privat institusjon. Den har ingen myndighet. Derimot sørger instituttet for å komme med innspill til utviklingen av drikkevannspolitikken. Det gjøres ved hjelp av forskning og analyser av svært tvilsom karakter, som ikke desto mindre får betydning for vesentlige politiske avgjørelser. Om konsekvensene av Folke helseinstituttets politikk er bevisst eller ikke, skal være usagt. Uansett fører instituttets utspill til at politikken for vannforsyningen forskyves i retning av en sterk kommersialisering, tilsvarende den vi har erfart for energiforsyningen. Myndighetene har aldri hatt plikt til å levere drikkevann. Allikevel eksproprierer myndighetene vannverk organisert som andelslag, for å få medlemmene koblet til det store nettet. Det gjøres i ly av krav til renseprosesser og reservevannforsyning. Det kalles sikkerhet. Konsekvensen er imidlertid den stikk motsatte. Folkehelseinstituttet er en sterk medvirkende faktor til denne utviklingen. Svar fra Folkehelseinstiuttet: Drikkevannet i Norge Av Truls Krogh, Avdelingsdirektør Avdeling for vannhygien Nasjonalt folkehelsinstitutt Trude Malthe Thomassen fra Vann - bevegelsen kommer i dette nummeret av KFB med et etter min oppfatning uberettiget angrep på meg og mitt arbeidssted etter min artikkel i forrige nummer. På grunn av at det går lang tid mellom hvert nummer av KFB kommer ut, har jeg fått anledning til å kommentere angrepet allerede i dette nummeret. Trude Malthe Thomassen sier at jeg har en litt ovenfra og ned -stil, noe som etter hennes mening virker bevissthetsdempende. Mitt ønske er å spre riktig kunnskap, for riktig kunnskap er viktig for å ha bevissthet om de rette tingene. Feil kunnskap er etter min mening verre enn ingen kunnskap. For det første: Statens institutt for folkehelse ble opprettet i Instituttet ble i 2002 fusjonert med blant annet Statens helseundersøkelser til Nasjonalt folkehelseinstitutt, og i 2003 ble også Statens Rettstoksikologiske institutt fusjonert inn i instituttet. Nasjonalt folkehelseinstitutt er altså et statlig institutt, og har alltid vært det. Vårt mål er bedre folkehelse, altså bedre helse for hele befolkningen, og derfor er vi opptatt av blant annet drikkevannets kvalitet. Det er ikke noe forhold som har bidradd mer til forbedret helse i verden, enn sikring av trygt drikkevann og gode sanitære forhold. Jeg synes det er en alvorlig anklage Thomassen kommer med når hun karakteriserer vår forskning og våre analyser som tvilsomme. Både Thomassen og pressen har forsøkt å trekke mer ut av en artikkel i Tidsskriftet for den norske lægeforening om sykdom fra drikkevann enn det er grunnlag for i artikkelen, og jeg er enig i at gjengivelsen i mange aviser l _kfb_2-05.indd :55:34

12 var tvilsom, men derfra til å si at instituttets forskning er tvilsom, det er et langt stykke. Senere i innlegget insinuerer hun at vi har en politikk som bidrar i en større konspirasjon for å selge norske vannverk og/eller norsk drikkevann til utlandet. Vannbevegelsen er, så vidt vi vet, grunnlagt på at en slik politikk føres av regjeringen i dag, og at det må en folkebevegelse til for å stoppe den. Jeg tror ikke at regjeringen fører en slik politikk, vi gjør det i hvert fall ikke. Min formulering Norge har nok vann til hele verdens befolkning, var bare et bilde. Vi er under 1 promille av verdens befolkning, vi bruker til drikkevanns-forsyning cirka 1 promille av det vannet som hvert år fornyes i de norske ferskvannsressursene. Dette regnestykket kan snus på hodet og gi det omtalte bildet. Da jeg i neste omgang sa at vi selvsagt ikke kan forsyne hele verden, så har det sammenheng både med økologiske forhold i Norge og at det er utenkelig at vann i store nok mengder kan transporteres over så store avstander. Selv de største tankbåtene, eller plastbeholdere som slepes etter båter, blir for små når både vann mengdene og avstandene blir store. Jeg har nå regnet på hva slags rør det eventuelt kunne være snakk om som et alternativ. Jo mer vann som skal transporteres, jo større diameter må rørene ha. Og dersom man skulle levere vann til bare 100 millioner mennesker (for eksempel Tysklands og Nederlands befolkning), så måtte rørene være mer enn 15 meter i diameter, så det tror jeg stopper seg av seg selv. Selv med Thomassens 5 liter per person per døgn blir rørdimensjonen enorm. Dette var innholdet i uttrykket på en fornuftig måte, da jeg sa det er umulig. Den sammenkoblingen av vannverk som skjer i Norge for at befolkningen skal kunne nyte godt av de beste drikkevannskildene innen et område, utføres med rørdimensjoner tilpasset det lokale, kanskje noe vil kalle det regionale, behovet. Disse rørene gir ikke grunnlag for å kunne transportere store mengder vann ut av landet, slik Thomassen frykter. Vann i naturen har mange bestanddeler, det vet også Toril Hofshagen i NORVAR. Nettopp innsjøer kan til tider bli forurenset fra naturen eller mennesker. Dette sier vi ikke for å skremme, men for at alle dem som driver med drikkevannsforsyning skal gjøre de riktige tingene med vannet før det leveres til forbruker, slik at vannet blir trygt å drikke. UV-bestråling er en sikker desinfeksjonsmetode. UVC-strålene (det heter ikke UV3-strålene) dreper de sykdoms-fremkallende mikrobene. Siden UVC-stråler kan gi kreft hos dyr og mennesker, fremmer Thomassen tanken om at kanskje også bakteriene kan få kreft av slike stråler, og jeg lurer på om hun ikke forsøker å få leseren til å tro at bakterien da kan smitte mennesker med kreft. For hva er ellers grunnen til å skrive det slik hun gjør? Dette er i så fall Thomassens egen teori, ikke en teori som deles av den vitenskapen. Ferskvannskildene i Norge er reinere enn ferskvannskilder i svært mange andre land. Derfor drikker jeg svært gjerne av en bekk når jeg går på tur i fjellet, men ikke rett nedenfor et sauefjøs eller en turisthytte. Og jeg er ekstra forsiktig i lemenår! Ved det siste kjente drikkevannbårne tilfellet av Hepatitt A i Norge skjedde smitten gjennom vannet i en brønn til en enkelt husholdning. Men fra tidligere år, før desinfeksjons-anleggenes tid, var det mange eksempler på at denne alvorlige sykdommen ble spredd gjennom vannverk. Trude Malthe Thomassen har enten ikke visst hvor mye sykdom som ble spredd gjennom vannforsyning før i tiden, eller så har hun glemt det. I dag er sannsynligheten for hver enkelt av oss for å få diare mye større dersom man drikker vann fra små brønner, eller småvannverk, enn ved å drikke vann fra et stort vannverk. Når man summerer disse sannsynlighetene for hver enkelt, så blir også summen større. Det er tryggere for hver enkelt, og for befolkningen i sum, at vi drikker vann fra store vannverk, enn om vi drikker vann fra enkeltanlegg, eller små andelslag. Selv i beredskapssammenheng er dette tryggere fordi de store vannverkene er mindre sårbare, og de har bedre beredskap enn de små. De står derfor bedre rustet til å håndtere en gitt situasjon. Dette gjelder til tross for at potensialet for å ramme mange er større. Beredskapshensyn tilsier at alle vannverk må være under lokal drift og kontroll i krisesituasjoner. Det er det rådet vi gir. Vannverket må være i stand til å levere vann av god og trygg kvalitet, også i krisesituasjoner. Samarbeid er ofte en god løsning som gir god fleksibilitet, også samarbeid angående vannleveranse, noe som fordrer sammenkobling av ledninger. Men noen steder er avstandene for store, og da må de finne andre løsninger. Vi jobber for bedre og tryggere drikkevannskvalitet, og bedre sikkerhet for å få levert vann. Det er min og Folkehelseinstituttets agenda. Sammen kan vi frykte kommersialisering av viktig infrastruktur og fraskrivelse av ansvar for beredskap, men når Trude Malthe Thomassen skyter på meg og Folkehelseinstituttet i denne sammenhengen, ja da skyter hun ikke bare på feil skive, hun er også på feil skytebane. 12 l 234_kfb_2-05.indd :55:47

13 Å møte medmennesker i sorg og kriser er også noe man kan forberede seg på. Bruker militærtjeneste til å forebygge ungdomsvold Vernepliktige som skal ta siviltjeneste har de siste årene kunnet søke om å få arbeide med og for ungdom mens de er i militærtjenesten. I år skal nærmere 400 vernepliktige drive voldsforebyggende arbeid overfor ungdom i byer og tettsteder over0 hele Norge. - Forebygging handler mest om å være tilstede der ungdommen er, og bli kjent i de ulike ungdomsmiljøene. Ved å følge dem både på skolen, langs skoleveien, i bysentrum, på ungdomsklubber, konserter og andre arrangementer og rett og slett være tilstede, kan vi forebygge mange konflikter, foreteller Jan Olav Moen som leder VOKT Oslo. FERDES OVER VANLIGE GRENSER Den volds- og konfliktsforebyggende tjenesten (VOKT) startet som et Osloprosjekt i Målet var å bruke sivile vernepliktige til voldsforebyggende tiltak rettet mot Oslo-ungdommen på tvers av de tradisjonelle grensene som bydelsgrenser, skolekretser og lignende. Prosjektet har vært evaluert av Østfoldforskning flere ganger, og karakteriseres som en suksess. VOKT er ifølge evalueringene et meget effektivt tiltak for å forebygge mobbing, konflikter og vold. MANGE TILBUD TIL DE UNGE Men VOKT-arbeideren er ikke bare tilstede han eller hun er også pådriver for en rekke aktiviteter. VOKT har et utstrakt samarbeid med en rekke skoler. I storefri, i fritimer, og i friminuttene har VOKT ulike tilbud. Noen steder har vi egne aktivitetsrom, med sittegrupper, spill, biljardbord, eller øvingsrom for ulike musikkinstrumenter. Noen steder arrangerer de turer, andre ganger turneringer av forskjellige slag i gymsalen. - Vi står som arrangør for en rekke positive arrangementer rettet mot ungdom. Mange av VOKT-arbeiderne er selv kreative og aktive typer, som er interessert i musikk, teater, kunst eller idrett, og er sterke lokomotiver. VOKT-arbeideren følger også ungdommen langs skoleveien. I Oslo følger VOKT-arbeideren ungdommen langs T-banelinja, og er tilstede i de ulike ungdomsmiljøene minst en time etter skoletid. Dette er nemlig en skjebne svanger og innholdsrik time på mange måter. Voldsstatistikken gjør et tydelig hopp akkurat da. Ved å være tilstede, ved å kjenne miljøene og de som vanker der, er VOKT-arbeiderne med på å forebygge konflikter og vold, sier Jan Olav Moen. Også på kveldstid rykker VOKT- arbeiderne ut. Mange er tilstede på konserter, ungdomsarrangementer og forskjellige klubber i løpet av kvelden. Les mer om VOKT på eller på l _kfb_2-05.indd :56:14

14 De største truslene mot enkeltmenneskets trygghet og sikkerhet kommer i dag fra virksomhet som er knyttet til omfattende kriminelle nettverk. Av Målfrid Bolstad Politisamarbeid i Europa: Kriminelle nettverk den største sikkerhetstrusselen Den tradisjonelle mafiavirksomheten, slik vi kjenner den fra filmer som Gudfaren og andre, er erstattet av slike nettverk. - Den pyramideformede organisasjonsmodellen som mafiavirksomheten var bygget på, var atskillig lettere å bekjempe enn dagens mangslungne kriminelle nettverk som opererer innenfor alt som kan gi penger : bedrageri, tobakk, transport, illegal arbeidskraft, menneskesmugling, hvitvasking og narkotika, sa assisterende politidirektør Odd Berner Malme i sitt foredrag Politisamarbeid i Europa. Foredraget ble på holdt på Folk og Forsvars seminar Europeisk sikkerhet aktører og dimensjoner tidligere i vår. Vi har en verden i forflytning. At mange mennesker søker et bedre liv, gir grunnlag for ny kriminalitet." DYSTRE UTVIKLINGS- TREKK - Dagens kriminalitet har en langt større global dimensjon enn tidligere med høyere grad av spesialisering. Vi ser en kraftig økning i bruk av Internett til kjøp og salg, bruk av mobiltelefon og tekstmeldinger. Samtidig ser vi at de gamle kriminalitetsområdene består og videreutvikles. Den illegale immigrasjonen øker kraftig. Dette omfatter også prostitusjon. Narkotikaomsetning er fortsatt det viktigste området. Piratkopiering av patenterte og copyrightbeskyttede produkter øker, og anses i dag å være minst like lønnsomt som narkotikaomsetning. Det antas at i denne formen for kriminalitet gir en investert euro ti euro i gevinst. Smugling av piratkopierte produkter øker. Dette rammer alle bransjer. For eksempel anslår Verdens helseorganisasjon at ca 10 prosent av alle farmasiprodukter er piratkopiert. "Lov og orden har en sikkerhetspolitisk dimensjon." FINANSIERER TERROR - Terrororganisasjoner finansieres blant annet ved salg av piratkopier. Innenriksminister Kennedy i Nord-Irland fremholdt i 2003 at 70 prosent av alle terroristgrupper er involvert i organisert kriminalitet, opplyste Odd Berner Malme, som også fryktet økt korrupsjon etter den siste utvidelsen av EU. Samrøret mellom organisert kriminalitet og politisk motivert terrorisme gir kriminell aktivitet. Dette betyr ikke at alle kriminelle er terrorister, men at alle terrorister er kriminelle. 14 l 234_kfb_2-05.indd :56:35

15 NORDISK POLITI- SAMARBEID - Det nordiske politisamarbeidet er godt, til tross for ulik tilknytning til EU. Det nordiske politi- og tollsamarbeidet mot organisert kriminalitet var opprinnelig et samarbeid mot narkotika, men er nå rettet mot narkotika og organisert kriminalitet av ulike slag. Allerede i 1972 ble det for eksempel inngått en nordisk politisamarbeids avtale. I 1984 startet det formelle politi- og tollsamarbeidet (PTN). Det finnes nå en felles pool av sambandsmenn under dette PTN-samarbeidet. Disse sambandsmennene - 35 i tallet - er i dag stasjonert i Murmansk, Moskva, Islamabad, Bangkok, Sofia, Berlin, Malaga, Madrid og London. - Hensikten er at de skal møte kriminaliteten så tett som mulig opp til utgangspunktet for de ulike typene kriminalitet. Bangkok er for eksempel et stort sentrum for menneskesmugling, i Thailand dreier deg seg om seksuelt misbruk av barn, i Spania har det etablert seg tunge kriminelle miljøer, blant annet innenfor spritsmugling. Sambandsmennenes oppgaver er å bistå nordiske politi- og tollmyndigheter i etterforsknings- og etterretningssaker som angår organisert, grense overskridende kriminalitet med tilknytning til Norden. De skal også bistå i andre alvorlige saker som vedrører Norden og nordiske borgere, og bistå nordiske politi- og tollmyndigheter med strategiske etterretninger om kriminalitetsutviklingen som kan få betydning for oss i Norden. En nordisk politisamarbeidsavtale som ble inngått i 2002 regulerer en rekke praktiske spørsmål mellom politiet i de nordiske land. Politidistriktene kan ha direkte kontakt i enkeltsaker, vi kan gi bistand til etterforskning i straffesaker uten strenge formaliteter, straffesaker kan overtas med tillatelse fra et beslutningsorgan på lavt nivå. SCHENGENSAMARBEIDET I 2001 ble Norge med i Schengensamarbeidet. - Bortfallet av den indre grense kontrollen førte til en større risiko for økt grenseoverskridende kriminalitet, som for eksempel ulovlig innvandring. Dette blir kompensert gjennom blant annet felles datasystem, forsterket politisamarbeid og forsterket felles yttergrensekontroll. Som yttergrenseland har Norge for eksempel ansvaret for å kontrollere hele havområdet, samt grensa mot Russland. Dette er en svært viktig yttergrense, fremholdt Odd Berner Malme. ØSTERSJØSAMARBEIDET I 1996 gikk arbeidet mot internasjonal kriminalitet i Østersjøregionen inn i en ny fase. På et toppmøte med stats ministrene i Østersjølandene ble det påpekt at det var helt nødvendig med øyeblikkelige tiltak mot organisert kriminalitet. Resultatet var at den såkalte Baltic Sea Task Force ble opprettet. Dette er et råd hvor statssjefenes personlige representanter møter med rådgivere. Det har vært lagt ned mye arbeid i å få dette arbeidet opp å gå, og det begynner nå å komme på banen. Den gammeldagse mafiaen var lettere å håndtere enn den moderne kriminaliteten " EUROPOL I 2002 ble vi medlem av Europol EUs politiorganisasjon. Formålet med Europol er å effektivisere medlems landenes bekjempelse av alvorlig internasjonal kriminalitet og styrke samarbeidet mellom kompetente myndigheter. Europol kunne opprinnelig bare engasjere seg i ulovlig narkotikahandel, stjålne kjøretøy, organisert illegal innvandring, ulovlig handel med nukleære og radioaktive materialer, menneskehandel herunder barnepornografi -, terrorisme, pengeforfalskning og forfalskning av andre betalingsmidler og hvitvasking av penger. I 2001 ble mandatet utvidet til også å gjelde miljø- og økonomisk kriminalitet, bedrageri, kidnapping, drap og ulovlig våpen handel. I tillegg til disse organene har politiet også diverse bilateralt samarbeid. - Samarbeidet foregår på flere områder. Vi utveksler informasjon, både når det gjelder etterforskning og etterretning. Vi bistår etterforskningsskritt i utlandet, foretar analyser og trusselvurderinger i etterretningsarbeid, deltar i koordinerte fellesoperasjoner som for eksempel kontrollerte leveranser og felles tilslag mot kriminelle nettverk og gir støtte i etterforskning. Også når det gjelder grensekontrollen er Norge med i en rekke samarbeidsorganer der målet er å styrke denne. Sju av ti terroristgrupper er involvert i organisert kriminalitet" INTERNASJONALT SAMARBEID - Internasjonal avdeling ved Nye Kripos er det internasjonale kontaktpunktet for norsk politi. Som en generell regel skal alle beskjeder mellom lokalt norsk politi og politi i andre land gå via Nye Kripos. Desken er bemannet hele døgnet og koordinerer henvendelser fra inn- og utland. Økokrim har det generelle ansvaret for internasjonalt samarbeid mot økonomisk kriminalitet og samarbeid med til svarende myndigheter i andre land. Økokrim er det nasjonale kontaktpunktet i hvitvaskingssaker. PST Politiets sikkerhetstjeneste har ansvaret for internasjonalt samarbeid innen kontraetterretning og kontraterror, informasjonsutveksling og deltakelse i fora som Nato, Interpol og EU. - Norge er en god bidragsyter til Interpol, der vi har vært medlem siden Når det gjelder Interpols arbeid understreket Odd Berner Malme at Interpol ikke er en operativ organisasjon, men en kommunikasjonsorganisasjon en viktig kanal for utveksling av in formasjon, blant annet av fingeravtrykk, stjålne personer og biler eller andre varer. KFB 4. KVARTAL 04 l _kfb_2-05.indd :56:43

16 Krisepsykiater Pål Herlofsen: Barn må få oppleve både glede og sorg Når noen gjør andre vondt uten synlig grunn, er det noe av det mest sårbare/grusomme som kan skje et menneske. Men barn må få lov å oppleve både glede og sorg, ellers blir de følelsesmessig avstumpet. Det viktigste er at vi voksne er til stede der og da for barna. Det er ikke nødvendig å være profesjonell, men å gi en hånd å holde i. Barn, kriser, media og voksenansvar var tittelen på krisepsykiater Pål Herlovsens foredrag i Lier KFB sist høst. Temaet var aktualisert av tragedien i Beslan i Ossetia. Etter flodbølgetragedien i Sørøst-Asia er ikke temaet blitt mindre aktuelt. Vi gjengir her litt av Herlovsens foredrag. STOR FORSKJELL MELLOM SAMFUNN Pål Herlofsen startet med å se litt på forskjellene fra samfunn til samfunn, fra barn i vårt eget land til barn i for eksempel flyktninge leirer i Shabia og Kantilla i Libanon barn som har opplevd både massakre og mord. - Her ventet man å vinne store psykologiske og psykiatriske skader, men det gjorde man i liten utstrekning. Svaret på dette mener man å finn i det faktum at det finnes et svært tett familienettverk i disse leirene. Ble en nær voksenperson borte, var det alltid en annen nærvoksenperson som kunne steppe inn i den førstes plass. Med andre ord: Det fantes alltid en ansvarsperson som var der for barnet. FIRE GRUPPER NETT- VERKSSYSTEM - I vårt samfunn finnes det hovedsakelig fire grupper av nettverkssystemer, påpekte Pål Herlofsen. Det er familie, venner, kolleger og naboer. Særlig i drabantbyene sklir disse gruppene over i hverandre, med det resultat at nettverket skrumper inn. Dessuten er det et åpent spørsmål om hvor mange som i dag tør å gripe inn i saker som er dem uvedkommende? TRUSLENE KOMMER NÆR - Trusselbildet i Norge er i dag ikke ille i seg selv, men gjennom oppsøkende nyhetssendinger døgnet rundt blir vi delaktige i hele verdens trusselbilde, som dermed kommer oss veldig nær. Det kommer også barn og voksne med ulike opplevelser av et annet trusselbilde, hit til landet. De bærer med seg opplevelsene av dette enten de vil eller ikke. De kontrastene som oppstår vil nødvendigvis skape større og mindre konflikter. Barna lever også med i dette. Hvordan skal vi så forklare barna nyhetene og hendelsene de blir konfrontert med? Skolekapringen i Beslan hvordan kan vi forklare dette til barn? Det kan vi ikke. Det vi kan gjøre er å forklare barnet at vi slett ikke vet, og samtidig prøve å fremheve hva som er rett og galt, lære dem medmenneskelig respekt. Det er viktig at vi voksne tar i mot spørsmålene og ikke overser dem. Vi må snakke med barna, ikke belære dem. Vis at det finnes usikkerhet, uvitenhet og kunnskapsmangel, men at vi står ved det og likevel tør å ta en prat med dem, selv om vi ikke har svaret på alt. BARN TÅLER MYE - Det er utrolig hva barn egentlig tåler. 16 l KFB 4. KVARTAL _kfb_2-05.indd :57:01

17 Derfor er det viktig at barna får ta del i det virkelige liv. Husk: Det er vi voksne som skaper tabuemnene! Barn kan godt tåle å være med i en begravelse, opplevelsen av begravelsen er avhengig av hvem barnet har med seg. Hvis barnet er sammen med en person som sitter litt på siden av sorgen, og som har tid til barnet der og da, kan opplevelsen bli både god og inkluderende. Det avgjørende er at de voksne viser trygghet og åpenhet. Man må ikke nekte barn følelser som hører livet til. Man skal ha lov å oppleve at ting er leit, når man også kan erfare at det blir bedre igjen. Husk: Den første lek i verden er de voksnes lek med småbarn borte-borte-titt-deg. Barnet vet at den voksne er der selv om han eller hun er borte. SÅRBARE - Selv om barn tåler mye, er de også uendelig sårbare. Mangel på voksenkontakt er det verst tenkelige. Flyktningebarn som kommer alene til Norge blir plassert på et flyktningemottak i en totalt fremmed verden og kultur er det rart at mye da kan gå galt? Hvor står de barna som kommer hit og ikke har noen voksenidealer, noen å herme etter? Vi vil gjerne hjelpe, det er vel og bra, men har vi sagt A, må vi også si både B og C. Håndteringen av dette blir en stadig større utfordring i dagens samfunn, understreket Pål Herlofsen. Det ropes vidt I verden om Å holde tritt Og holde dom Det er et bud Man flykter fra Å holde ut Og holde av (Piet Hein) VOKSNES HANDLINGER VIKTIGE - Voksnes handlinger overfor barn har alt å si for barnets utvikling og oppfatning av virkeligheten. Mange voksne foretar ubevisst farlige handlinger overfor barn. Vi kommuniserer både på en fornedrende måte og sender ut signaler med dobbeltbetydning. Dette kan skape små nevrotikere. Mange problemer kunne vært unngått hvis barnet hadde et stort nok og stabilt nok nettverk. PASS OPP FOR INTERNETT! Aviser og fjernsyn er en årsak til uønsket påvirkning på barn, men barn har i dag også tilgang til en verden som nok er forholdsvis ny for svært voksne: Internett. Det er grunn til å gjøre de voksne oppmerksomme på hvor mye elendighet av alle slag det finnes på Internett, og hvor lett tilgjengelig det er. Som motgift er det viktig at vi voksne viser barnet at vi mennesker er sårbare og at man må tenke seg om for ikke å såre andre. Det gir mestring og konsekvens. Når man innser at man er sårbar, innser man også at noe kan ramme en, og at man da må forberede seg. Det gir handling og konsekvens. Hvor mye skal man så problematisere? Hvor mye skal man introdusere barn for? - Det er vanskelig å gi et standardsvar på dette. En måte er å gjøre som nyhetene: gi korte glimt. Barn lever glimtvis de fokuserer på enkelthendelser og små detaljer. Mye av det vi ser vi gjennom vår hukommelse og assosiasjoner. Ofte kan det verste å gjøre være å ikke konfrontere det ubehagelige. Husk hvordan trollene under sengen ble verre og verre så lenge fantasien fikk fritt spillerom. Nå vi endelig turte å se etter, dunstet de bort til ingenting! VERDEN ER UTRYGG Verden er både trygg og utrygg. Vi må ikke lage en illusjon om at verden er så trygg at ingenting kan skje. Vi må forholde oss til virkeligheten. Dette skjønner barn. Når noen gjør andre vondt uten synlig grunn, er det noe av det mest sårbare/grusomme som kan skje et menneske. I vår omskiftelige verden er det likevel viktig å tåle å se ting man ikke forstår og lære oss å forholde oss til det. Vi må være der for barna. Vi kan ikke regne med at de ikke tåler det, men stå der sammen med det. Se barnet i situasjonen og være der for barnet. Barn skal få lov til å oppleve både glede og sorg, ellers blir de følelsesmessig avstumpet. Det viktigste er ikke å være profesjonell, men gi en hånd å holde i. Det å være der hele tiden og tåle å ta imot, det er det som virkelig teller. Beskytt barna på Internett Det finnes ingen idiotsikker måte å beskytte barna på når de surfer på Internett, men på samme måte som i den virkelige verden, kan familier ta forholdsregler i den elektroniske verden for å redusere risikoen for at barnutsettes for fare og upassende innhold. Retningslinjene nedenfor kan være til hjelp ved håndtering av noen av de vanligste problemområdene, og gir tips om hvordan du kan beskytte unge websurfere Hjelp barna med å velge kallenavn eller e-postadresse som ikke avslører personlige opp lysninger som for eksempel alder, kjønn, fritidsinteresser, skole, bosted, lekeområder og lignende Dere bør selvsagt ikke bruke navn som lekejenta som kan tiltrekke seg personer med onde hensikter.. Maskiner som er koplet til Internett, bør ikke plasseres på barnerom, men på et sentralt sted, for eksempel i stua eller et rom som brukes av hele familien. Prat ofte med barna om hva de gjør på Internett og hvem de prater med. Det beste er selvsagt å være sammen med barna når de surfer på Internett. Det at du interesserer deg for hva barna eller ungdommen er opptatt av på Internett, betyr nødvendigvis ikke at du ikke stoler på dem. På samme måte som du viser interesse for vennene i den virkelige verden, er det naturlig å vise interesse for nettvennene. Få hjelp fra teknologien. Inger familier er like. Derfor finnes det ingen programvare eller tekniske innretninger som passer for alle. Her er noen forslag til hvordan du kan bruke teknologi til å beskytte barna når de surfer på Internett: Sørg for å installere antivirusprogramvare på datamaskinen og hold den oppdatert. Bruk beskyttelsesprogramvare for foreldre. Det finnes programvare inneholder sperrefunksjoner mot upassende innhold og kommunikasjon og som gjør deg i stand til å ha oversikt over hvilke barn foretar seg på nettet. 1. Barn tåler mye, men er også sårbare. Det viktigste vi voksne kan gjøre er å være tilstede for dem. 2. Det er viktig å lære barn å ta forholdsregler når de surfer på Internett. l _kfb_2-05.indd :57:10

18 Britene gjeninnfører krigsutflyttingsplaner Den kalde krigens fare for atomangrep er over men trusselen om terrorangrep, kanskje med masseødeleggelsesvåpen, er reell. Britene treffer nå tiltak som ligner på 1960/80- årenes sivile beredskap og vurderer å gjeninnføre krigsutflyttingsplaner for større byer. Av John Berg Britene har produsert et nytt 22-siders info rmasjons hefte, Preparing for Emergencies, What you need to know (Forberedelse for Nødsituasjoner, Hva du trenger å vite), som ut fra vår tids behov utgis også på arabisk, kurdisk, vietnamesisk og 12 andre språk for innvandrere. Det har som hovedbudskap: Gå inn, bli der og lytt på radio og TV. Heftet anses også som nyttig ved andre store katastrofer, inkludert vår tids tiltagende stormer. TERRORBOMBER Heftet dekker selvsagt også konvensjonelle terrorbomber: I et sammenstyrtet hus bør man holde seg nærmest mulig en vegg og prøve å finne rør å banke på for å sende signaler ut. Straks etter en bombeeksplosjon bør man bli inne og holde seg unna vinduer, heiser og ytterdører i tilfelle det er enda en bombe, osv. Kjemiske, biologiske og skitne (konvensjonelle, men omgitt av radioaktivt materiale som spres ved eksplosjonen) bomber behandles inngående: Ikke røm, fjern deg fra den umiddelbare fare og vent på hjelp som kan rense deg. Hvis du går hjem ubehandlet kan du smitte andre. Foreldre må ikke følge sin umiddelbare innskytelse og dra til skolen eller barnehagen. Vent på melding på radio og TV osv. Heftet skal nå distribueres over hele Storbritannia. En viktig hensikt er å bevisstgjøre befolkningen, som er blitt avvent etter at den kalde krigen tok slutt. KRIGSUTFLYTTING? 1960/80-årenes fare for atomkrig fikk britene til å utarbeide utflyttingsplaner fra storbyer til forberedte tilfluktssteder på landet. Slik var det også i Norge, og planen sto bakest i telefonkatalogen. Nå vurderer britene en ny, slik storstilt plan. Tiltak er allerede forberedt for deler av London. Men både beredskapshefte og krigsutflyttingsplaner er for en ny tid: Vesentlig bedre kommunikasjoner men større avfolkning av bygdene, mobiltelefoner, data, flaskevann, langt flere kvinner i arbeid, fri ferdsel over grensene innen EU/Schengen, og for Norges del blant annet flere barnehager og skolefritidsordning, langt flere og bedre hytter, langt færre og større matvarebutikker, mange radio- og TV-kanaler, langt mer ondsinnet og profesjonell kriminalitet og en rekke andre av det moderne samfunns mer og mindre ønskverdige velsignelser må prege planer for fremtiden. Så hvem tar initiativet til å få vurdert status og treffe tiltak her i Norge? Matvarelager Britene anbefaler å gjeninnføre matvarelagre i familien, i tilfelle store katastrofer eller terrorangrep med masseødeleggelsesvåpen. Per person koster det anbefalte, to-dagers lageret tilsvarende ca. 100 kroner, men da med britisk prisnivå. Et sted i nærheten av 150 kroner er kanskje realistisk her i Norge. Det anbefalte lageret inkluderer førstehjelpsutstyr, lommelykt etc. Det inkluderer også ulltepper, men i norsk klima bør det vel være soveposer tilgjengelig. Nytt siden den kalde krigens lagre er fire liter flaskevann per person for to dager. Ellers går det selvsagt i hermetikk og andre matvarer med tett pakning. 18 l 234_kfb_2-05.indd :57:21

19 Smål NYTT Barents Rescue 2005 Barents Rescue 2005 er den største sivilt ledede internasjonale redningsog beredskapsøvelse i Norge. Øvelsen finner sted i månedsskiftet august/september i Porsanger og Nordkapp kommuner. Det omfattende planleggingsarbeidet går mot slutten, og en avsluttende planleggingskonferanse ble holdt på hurtigruteskipet Vesterålen mai. Scenariet for øvelsen utvikler seg rundt en kompleks masseskadesituasjon på et cruiseskip og store utslipp fra en oljetanker. Omfanget blir så enormt at det ikke er mulig å håndtere med lokale ressurser, og følgelig må det anmodes om internasjonal bistand. At det valgte området er sårbart både når det gjelder klima og miljø, gjør situasjonen ytterligere kritisk og komplisert. Det er unikt at det gjennomføres en øvelse av dette omfang som kombinerer så mange aspekter, blant annet søk og redning, miljøkatastrofe, registrering og behandling av skadde, håndtering av pårørende og medier m.v. Øvelsen er internasjonal, og foruten en rekke norske aktører, kommer deltagere fra blant annet Sverige, Danmark, Finland, og- Russland. Totalt vil mellom 2000 og 3000 deltagere være med i øvelsen. Målet for øvelsen er å bidra til bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen. Dette skal bidra til styrket beredskap og økt effektivitet i redningsarbeidet. Prosjektet Samfunnssikkerhet GIS Vestlandet er i gang Fylkesmennene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har startet et prosjekt med hovedmål å få integrert risiko- og sårbarhetstankegangen i kommunale arealplanprosesser. Prosjektet skal utvikle en veileder som viser hvordan kommunene kan bruke geografiske informasjonssystemer (GIS) og Arealis-data som hjelpemiddel. Veilederen skal: Motivere kommunene til å gjøre risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i forbindelse med arealplanleggingen Vise hvordan kommunene kan bruke GIS som hjelpemiddel i dette arbeidet Vise hvilke geodata som er aktuelle og kilder til data Vise hvordan kommunene selv kan etablere nødvendige data Foreslå organisatorisk og politisk tilnærming - Evnen til samhandling er en forutsetning for å kunne håndtere store ulykker og kriser, sier Jon Lea, direktør i DSB og øverste ansvarlig for Barents Rescue Gjerstad best i Aust-Agder Prøvekommunene er Stavanger, Os og Stryn. De har nå valgt ut hvilke typer risiko de vil analysere nærmere. Prosjektet vil innhente aktuelle GISdata fra nasjonale etater som Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat, DSB, Vegdirektoratet og Statens kartverk. Videre blir kommunene veiledet i å etablere data selv. Prosjektarbeidet vil være konsentrert om datafangst fram til sommeren. Kronprinsesse Mette-Marit æresmedlem i Norges Forsvarsforening Kronprinsesse Mette-Marit er utnevnt til æresmedlem i Norges Forsvarsforening. I den anledning var Foreningens President Håkon Randal og generalsekretær Arnold Blix i audiens på Slottet 6. mars og overleverte diplom og medalje som tegn på æresmedlemskapet. Fylkesmannen i Aust-Agder har kåret Gjerstad kommune til den beste beredskapskommunen i fylket for Hederstittelen får kommunen for andre gang. Gjerstad kommune er en mønsterkommune for andre med sin vilje og positivitet i mange sammenhenger, lød det under kåringen. l _kfb_2-05.indd :57:27

20 Av Anne Johanne Kvale Beredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktar og krig - det er alltid nye bøker som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om Nyel bøker Nye l bøker NORSKE KVINNER PÅ AUSTFRONTEN Som kjent var det ein del norske kvinner, 450 i alt, som valde å reise til Austfronten og arbeide som frontsøstre. Grunnen til at dei gjorde eit slikt val var nok ymse. Nokre var medlem av NS eller sympatisørar. Nokre hadde brør eller kjærestar som var frontkjemparar. Nokre var kan henda idealistar og ville gjere ein innsats for å hjelpe og pleie dei såra og døyande. Dei visste sikkert lite om kva dei gjekk til, og dei hadde det sikkert svært så tøft ofte. Nå har Egil Ulateig skrive ei bok om desse kvinnene. Boka har hovudtittelen Fordømte engler. Englar var dei vel ikkje, men det kan vel tenkjast at nokre av dei ikkje burde fått den straffa dei fekk i Nå er Ulateig kjend for sine synspunkt på dei som var på feil side, og har levert mange forsvar for tidlegare frontkjemparar i artiklar og bøker. Men det er nok mange som er samde med han i at desse kvinnene, som sjølv meinte at dei var i teneste for Røde Kors, ikkje burde fått lange fengselsstraffar. Men kor etterretteleg er så materialet og informantane forfattaren byggjer boka si på? Denne meldaren har vanskar med å godta det biletet han teiknar av fengselsdirektørane på Bredtveit, Aaslaug Aasland og Margrethe Parm. Underteikna kjende dei båe. At t.d. Margrethe Parm såg mellom fingrane med at ein fangevaktar torturerte fangane, er det vanskeleg å festa lit til. For alle oss som kjede Margrethe Parm er det utenkjeleg. Ulateig har nok rett i at korkje det norske eller det inter nasjonale Røde Kors gjorde stort for å støtte og hjelpe desse kvinnene i Forfattaren skriv at nokre av dei tok kontakt med Astrid Nøkleby Heiberg då ho var president i Røde Kors, men møtte ei kald skulder. Det er vanskelege spørsmål Ulateig reiser. Var det ungdommeleg eventyrlyst meir enn ideologi og idealisme som fekk desse unge jentene, dei fleste under 20 år, til å reise til Austfronten? Burde dei ha forstått at dei valde feil, både politisk og moralsk? 60 år etter 1945 er det vanskeleg å setje seg inn i tilhøva den gongen. Men at det vart gjort ein del feil i rettsoppgjøret kan ein vel vere samde om. MOTSTANDSMANNEN GUNNAR SØNSTEBY Gunnar Sønsteby er motstandsmannen som er høgast dekorert her i landet. Nå kan alle få del i hans eventyrlege liv gjennom boka som historikar og leiar ved Heimefrontmuseet, Arnfinn Moland, har skrive om mannen som er ein legende i levande live. Sønsteby vaks opp på Rjukan og var sentral i motstandskampen under heile krigen. Han har sjølv skrive om dette i boka Rapport nr. 24, som har kome ut i fleire opplag. Som sjef for den legendariske Oslo-gjengen planla og gjennom førde han dei fleste sabotasjeaksjonar i Osloområdet. Fleire gonger var det så vidt han kom seg unna. Moland fortel om livet hans både før, under og etter krigen, og naturleg nok er boka delt inn i 24 kapittel. Sønsteby er framleis (han er fødd i l918) i full aktivitet. Han er ein fengslande foredragshaldar, har halde mange tusen foredrag, særlig for barn og unge. Han har gjort ein stor innsats for krigsinvalidar, og er mannen som stiller opp for sine vener og andre som treng hjelp. Han er ein framifrå talsmann for demokratiet og Forsvaret. Han står det norske kongehuset nær, og var forlovar for Erling Lorentzen. Politisk vert han gjerne plassert på høgresida, men han er ikkje utan vidare med på det. I eit intervju seier han det slik: Jeg vil heller si at jeg er overdrevent demokratisk, med klokkertro på at avgjørelser skal treffes ved frie avstemminger. Mine fire år i USA rett etter krigen har nok bidratt til å styrke min mistro til det politiske systemet i Sovjetunionen. Men min hjertesak, forsvarssaken, går på tvers av partiskillene, og jeg føler meg på talefot med folk i ulike politiske leire. Boka er i stort format og rikt illustrert. Ei rekkje brev og originalt kildemateriale er gjeve att, såleis notat mellom Sønsteby og Jens Christian Hauge, notat der det er både humor og sarkasme. Arnfinn Moland : Gunnar Sønsteby 24 kapitler i Kjakans liv Orion forlag Egil Ulateig: Fordømte engler Norske kvinner på Østfronten Reportasje forlag 20 l 234_kfb_2-05.indd :57:32