FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Side 16 18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR. 2 2003. Side 16 18"

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Side 16 18

2 Møbler og komfortable løsninger tilpasset brukernes situasjon Nå er det sommer og komfortable løsninger kan være så mangt. Vi hos Bohus tar sommerferie med tankene rettet mot nye spennende dager hvor vi skal være løsningsorienterte og kreative på våre kunders vegne. Nå skal uansett sommeren nytes og vi ønsker alle våre kunder og forbindelser GOD SOMMER! Namsos Steinkjer Verdal Tlf Tlf Tlf Kontoravdeling Namsos: Tlf (Geir) Verdal: Tlf (Arnfinn) Kontor- og kontraktsmøbler Trio Media Bruk ditt eget energiselskap Blant annet takket være overskuddet i NTE, har vi nordtrøndere i alle år holdt en høy standard på helsetjenestene. Nå har andre overtatt det ansvaret. Men Nord-Trøndelag Elektristetsverk eies fortsatt av deg og meg. Det er en av flere årsaker til at 96 av 100 nordtrøndere bruker NTE som kraftleverandør. Like viktig er det naturligvis at vårt eget selskap kan tilby energi til konkurransedyktige priser, at vi er helt i front innen installasjon, service og drift, og at vi tar i bruk nye miljøvennlige energikilder. Det koster flesk, men skal gi gode inntekter. Og overskuddet det skal fortsatt brukes til beste for eierne deg og meg. God sommer! Trio Media Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: Internett: Telefon: Telefaks: FRESKMELDINGA

3 Sett innenfra Flere ganger har vi brukt denne spalten til å rose alle dere som gjør en fantastisk innsats for de tusener av pasienter og pårørende som bruker våre sykehus. Denne gangen synes vi det er behov for å gjøre noe helt annet. Sannsynligvis tråkker vi om lag medarbeidere og ledere på tærne, så du er herved advart. Helse Nord-Trøndelag har tilsatt ny klinikkledelse. Sammen med administrerende og assisterende direktør, utgjør de til sammen foretaksledelsen. Denne ledergruppen på ni personer henger ikke godt nok i hop med resten av organisasjonen. Her følger to beskrivelser, sannsynligvis dratt i lengste laget. De utgjør likevel et hovedinntrykk som vi sitter igjen med etter å ha snakket med ulike mennesker, med ulik fagbakgrunn og på ulike nivå i Helse Nord-Trøndelag. Slik tror vi medarbeiderne ser på ledelsen: Sett nedenfra svever de i en luftballong, og svinger nedom litt lederutvikling før de svever videre. De har liten respekt for hvor travelt folk har det. De tenker mer på penger enn på pasienter, og de tar ikke medisinsk-faglige råd på alvor i sin vandring. De har en skjult agenda, og tør ikke fortelle den. Kort sagt frykter mange medarbeidere at ledelsen er i ferd med å ødelegge sykehusene i Nord-Trøndelag, med raske, lite gjennomtenkte beslutninger, fattet i en tilstand av svimmelhet etter høydeoppholdet. Og var det noen som snakket om tilgjengelighet? Slik tror vi ledelsen ser på medarbeiderne: Sett ovenfra utfordres nå medarbeiderne av sterkere styring og klar ledelse. Maktoverføringen fra profesjoner til linjeledelse, skaper nødvendigvis uro. For at pasientene skal få best mulig tjenester, er ansatte nødt til å tåle store endringer. Det bør de tåle. Medarbeiderne ser ennå ikke hvor viktig endringsprosessen i sykehusene er. Dessuten har de ansatte en skjult agenda. Når medarbeiderne er imot beslutninger som blir tatt, handler det som regel om makt, geografi, personlige motsetninger og andre irrelevante forhold. Å være leder i disse vepsebolene betyr at man gang etter gang må slipe ned destruktiv motstand fra organisasjonen. Nær ingen løsningsforslag kommer nedenfra. Hvis ledelsens forslag ikke er 100 prosent OK, forkastes forslaget fullstendig av medarbeiderne. Løsningsorienteringen er forduftet. FRESKMELDINGA Nr. 2 juni 2003 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF I redaksjonen: Hilde Pettersen, 7600 Levanger e-post: tlf.: Trond G. Skillingstad, 7800 Namsos e-post: tlf.: Sats og layout: Trio Media, 7800 Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned eller redigere mottatt stoff. Innlegg står for innsenderens eget syn og deles ikke nødvendigvis av redaksjonen. Det er en situasjon med til dels mistro og liten respekt begge veger mellom medarbeidere og foretaksledelse. Situasjonen er forverret gjennom endringer av arbeidsordninger, ny og fersk klinikkledelse, og gjentatt lefling med akuttberedskapen ved sykehusene (kirurgi, røntgen). Vi tror både ledelsen og ansatte tenker på to ting: Pasientene og seg selv. Alle tenker på seg selv, og det er ingenting galt med det. Det er imidlertid også et ektefølt engasjement hos ledelse og ansatte for pasientene. Vi opplever likevel at den ene part hele vegen beskylder den andre for å true pasientenes velferd på kort eller lang sikt. De påstandene skyter som regel over mål, og handler i hvert fall ikke om intensjonene som sykehuspersonalet og ledelse har. Vi har kjørt kontrastvæske inn i forholdet mellom den nye foretaksledelsen og Helse Nord-Trøndelags medarbeidere, og overdrevet situasjonen for å få fram poenget. Det handler ikke om at noen tar feil, men at for lite samforståelse mellom ledelse og medarbeidere til syvende og sist går ut over pasientene. Beslutninger blir dårligere dersom entusiasmen i organisasjonen er liten. Man må bruke store ressurser på å gjennomføre beslutninger som oppfattes som gale. Omkampskulturen fremelskes dersom foretaksledelse og ansatte tenker hver for seg, og beslutninger som skulle vært tatt kommer ikke engang på dagsorden. Ansvaret for å rette på situasjonen hviler like tungt på medarbeiderne som på ledelsen så lenge man har pasienten i fokus. I denne utgaven av FreskMeldinga presenterer vi et praktverk av Johs. Rian. Tittelen er To kloder. Både ansatte og foretaksledelse har en jobb å gjøre for å unngå at beskrivelsen passer på Helse Nord-Trøndelag. I dobbelt forstand. INNHOLD Leder Direktørspalten Forskningsrobot inn i biobanken Latterlig moro! Suksess i bevegelse Foretakets nye stab Smånytt Mikrober varsler syk utvikling To hofter, to sykehus, en historie Foretaksledelsen Duellen Førr ei dame Vår kunst Gavedryss til trivsel Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN En visjon gir oss retning I denne FreskMELDINGA kan du lese om den nye visjonen vår på lag med deg for din helse. Den er fremkommet som resultat av en prosess i regionen, hvor lederne i de lokale foretak i samarbeid med styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge, har deltatt. Visjonen er felles for alle helseforetak i Midt-Norge, og den gir oss retning for arbeidet fremover. Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen har gitt ut boka Ona Fyr for deg som vil lykkes sammen med andre hvor han fokuserer på visjoner, verdigrunnlag og mål. Steen Jensen påpeker at visjoner ikke skal stå på foiler eller i årsrapporter. De skal stå i panna på hver enkelt medarbeider. For oss er det ønskelig at du som medarbeider i Helse Nord-Trøndelag vet hvorfor du går på jobb om dagen. Derfor tar vi i bruk visjonen; på lag med deg for din helse. Etter ferien skal vi gjøre en jobb for å implementere den i organisasjonen. Visjonen peker retning og den gir et bilde av fremtiden slik vi ønsker at den skal bli. Vi håper også at visjonen kan skape bevissthet om hva helseforetaket er og vil, både innad og utad. Den nye foretaksledelsen i Helse Nord- Trøndelag er på plass, og vi i ferd med å finne en rasjonell arbeidsform. Bli kjentprosessen er krevende, spesielt for de av klinikklederne som har fått nytt ansvarsområde, og dermed må bruke tid og krefter til å gjøre seg kjent i klinikken. Foretaksledelsen fortsetter arbeidet med organisasjonsutviklingen fra 2 til 1. Det vil etter hvert bli en gjennomgående organisering der det er hensiktmessig, også på avdelingsnivå. I midten av juli samles medarbeidere og ledere i Helse Nord-Trøndelag til felles kulturelt spræll på Høylandet. Helseforetakets samarbeid med Revyfestivalen er en del av prosjektet Lederskap gjennom kunst og kultur. Foretaksledelsen håper at prosjektet skal gi grobunn for samhandling og styrking av den viktigste ressursen vi har i Helse Nord- Trøndelag, nemlig medarbeiderne. Gjennom felles sykehusrevy og andre positive tiltak for de ansatte, håper vi å få frem kreativitet og humør, og dermed slå et slag for arbeidsmiljøet. Vi anbefaler alle som har muligheten for det; ta turen til Høylandet og få med dere både Revyfestivalen og de interne innslag i Revyhospitalet. Fra 1. september skal alle pasienter gis en individuell behandlingsfrist. Dette er nedfelt i lovs form, og er svært viktig for oss i helseforetaket å følge opp. Alle som henvises til oss, skal gis en dato som angir tidsfristen helseforetaket har til å gi pasienten et tilbud om behandling. Dette er en service vi alle ønsker skal komme oss til del den dagen vi trenger det. Når vi om tre år ser tilbake på dagens system, vil vi klø oss i hodet og lure på hvordan det var mulig? Som Helse Nord-Trøndelags øverste ledere er vi stolte av det vi har fått til sammen med dere siste halvannet året. Kåring til beste helseforetak i Midt-Norge i 2002, hyggelige tilbakemeldinger fra pasientene i pasienttilfredshetsundersøkelsen PasOpp og første helseforetak i landet som fikk røykfripris, viser at vi har dyktige medarbeidere i alle ledd. Hvis vi skal ta tidligere SAS-sjef Jan Carlzons ord; suksess er en bedrifts fiende, kriser er en bedrifts beste venn på alvor, må vi være på vakt. Etter velfortjent hvile i sommer, må vi være innstilt på nye krafttak og være på lag med pasienter og pårørende til beste for den enkelte pasient- og brukers helse. God sommer til deg og din familie! 4 FRESKMELDINGA

5 Forskningsrobot inn i biobanken: Klargjør blodprøver for internasjonal forskning 13. mai ble en 700 kilo tung robot manøvrert inn i FoU-laben ved HUNTs biobank i Levanger. Roboten skal brukes til automatisert utvinning av DNA fra humant blod. Kanskje fra ditt og mitt blod også, såfremt vi avga en blodprøve under den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag , HUNT 2. Roboten koster to millioner kroner og er finansiert av Norges forskningsråd gjennom FUGE nasjonal satsning på funksjonell genomforskning i Norge. HUNT er en del av denne forskningsplattformen. Målet er å ekstrahere (trekke ut) DNA fra om lag blodprøver fra HUNT 2 fortløpende. Denne roboten er innkjøpt spesielt for å utvinne DNA fra ca koagelprøver, og vi har dessuten en nasjonal oppgave på vegne av FUGE for å gjøre DNA-ekstraksjon fra koagelprøver fra andre helseundersøkelser. Vi har hatt disse prøvene lagret i frysere siden Den nye roboten gir oss anledning til å gjøre det fryselagrede materialet om til en attraktiv, forskbar vare, forteller post Forskning på arvelighet Genetisk forskning er det samme som forskning på arvelighet. Gjennom genetisk forskning studerer man om likheter og forskjeller hos individer er et resultat av gener eller miljø. Sykdom oppstår som følge av et samspill mellom genetiske (arvelige) faktorer og miljøfaktorer. Det er viktig å forstå dette samspillet, blant annet for å kunne forebygge sykdom på en mer effektiv måte. Data fra HUNT, og særlig de lagrede blodprøvene i biobanken, er blant de viktigste kildene vi har for å fremskaffe slik kunnskap. Kilde: HUNTs internettsider doc-stipendiat ved HUNT, Kristian Hveem, som har ansvar for driften av biobanken. Det er imidlertid en omfattende prosess å ekstrahere DNA fra disse prøvene. Roboten har en antatt kapasitet på 64 prøver pr. dag. Genetisk forskning Blodprøvene fra befolkningen i Nord- Trøndelag er attraktive i forskningsøyemed, fordi man samtidig har omfattende klinisk informasjon fra spørreskjema i HUNT 1 og HUNT 2. Dermed gjøres et viktige genetisk materiale fra befolkningen i hele Nord- Trøndelag for forskning tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å understreke at dette selvfølgelig er anonymiserte prøver. Det er først og fremst genetisk (arvelig) forskning som kan bedrives ut fra materialet i vår biobank. Det vil si at forskere kan bruke det til å se på sammenhengen mellom sykdom og ulike arveanlegg. Vi produserer DNA både til lagring og til konkrete prosjekter. For å få tilgang til DNA-materialet, må det rettes søknad til en rekke overordnede instanser. Det er med andre ord streng kontroll med hvem som kan få en slik tilgang, understreker Hveem. Ulike prosjekt Overlegen ved Sykehuset Levanger, som selv er en aktiv forsker, avla sin doktoravhandling i 2001 med tittelen Insights into gastric antral motility. Kristian Hveem mener fagmiljøene ved sykehusene i Nord- Trøndelag bør kjenne sin besøkelsestid. Med nærhet til et slikt materiale, burde klinikere vurdere muligheten for å kombinere arbeid ved sykehusene i Nord- Trøndelag med mulige forskningsprosjekt knyttet til HUNT-materialet. Vi håper også at helseforetaket vil stimulere til slik aktivitet. Vi har levert materiale fra helseundersøkelsen til flere ulike prosjekter allerede, bl.a. Hemokromatoseprosjektet i Nord- Trøndelag, TROL-prosjektet (et samarbeid mellom HUNT, St. Olavs hospital og Leiden i Nederland) og et diabetsprosjekt i samarbeid med Aker sykehus. Flere er under etablering. Dersom vi ikke driver forskningsaktivitet på det materialet vi har, Kjemiingeniørene Trine Altø (t.v.) og Kristin Lindtner Schei ved HUNTs biobank betjener roboten som ekstraherer DNA fra blodprøver slik at dette materialet kan brukes til genetisk forskning både nasjonalt og internasjonalt. kan vi risikere at det går ut på dato. Vi må utnytte det nå, sier Hveem. Videre utvikling HUNTs biobank er blant de største av sitt slag både nasjonalt og internasjonalt. Det spesielle er at det finnes forskningsmateriale fra flere helseundersøkelser som omfatter et helt fylke med et stort antall prøver på konto. Om få år regner Kristian Hveem med at konkurransen fra andre europeiske land, som er i ferd med å etablere tilsvarende store helseundersøkelser, vil øke. Det er derfor avgjørende at vi legger til rette for å utvikle biobanken slik at vi kan levere et godt forskningsmateriale også i fremtiden. Det er ikke snakk om kommersiell drift av vår biobank. Vi baserer driften på forskningsmidler og satser så stort som vi har rygg til å bære. Men for øyeblikket har vi vært begunstiget med flere større bevilgninger, som har satt oss i stand til å investere i både bedre og mer avansert teknologi. Vi trenger imidlertid mer plass, og vil lage en kravspesifikasjon for en fremtidig biobank som skal ut på anbud. Det eneste som er helt sikkert i forhold til fremtidig plassering, er at HUNTs biobank aldri skal ut av Nord- Trøndelag. Av Hilde Pettersen FRESKMELDINGA

6 Hva skal du gjøre i sommer? Velkommen til Revyhospitalet! Latterlig moro! TOVE NORDAHL BJØRNES, ØNH Vi har hytte på fjellet på Høylandet og planlegger å bruke sommeren der slik vi pleier. Det er så godt og fredelig der. Bare vi unngår vindstille, for da blir det mye knott. Det blir også en tur til søsteren min i Bærum, så vi får gått litt på Karl Johan og besøkt Aker Brygge i sommer. EVA BERG, Hab.tjenesten for barn Skal jakte på bjørn i Li-fjellet sammen med min datter på 2 år og 8 måneder, nærmere bestemt hyttetur. Dessuten står et par bryllup på agendaen samt telttur med ei venninne og tur til Østersund sammen med enslige mødres forening. KJERSTI RIKSTAD, Sengepost H3 Sommeren skal nytes på hytta i Meldal, det er der jeg kommer fra. Da benytter jeg også sjansen til å besøke mora mi der. Planen er å bygge en jordkjeller. Ut over det er det ikke mye som er fastlagt. Det blir vel mange fine turer i marka og noen turer på Igelfjellet. Intensiven Revyhospitalets scene er åpen for spontane innslag hele tiden. Premiering av latterlige innslag. Planlagte opptredener fra Sykehusrevyen ved Levanger og Namsos. Innslag fra Asylrevyen i Bodø. Speakers corner Frie ytringers lekeplass. Fritt fram for alle. Premiering av latterlige innslag. Humoravdelinger Egne humoravdelinger i Revyhospitalet: Barneavdelingen, Medisin, Kirurgen, Blodbanken, Teknisk, Psykiatrisk, Urologisk, Nevrologisk, Administrasjonen med flere. Plasterlappen Egen serviceavdeling hvis noe skulle oppstå. Kjøkkenkroken og Rusteamet står for servering. Alle rettigheter. Program for Helse Nord-Trøndelags telt under Norsk Revyfestival 11. og 12. juli 2003 Revyhospitalet Torsdag Revyhospitalet rigges Fredag Full fart i Revyhospitalet 15.30: Innslag fra Sykehusrevyen Minikonsert med sangkoret Korell fra Overhalla fredag kveld. Åpent for alle Lørdag Full fart i Revyhospitalet Åpent for alle 15.30: Innslag fra Sykehusrevyen Teltet holder stengt under finaleforestillingen Revyhospitalet åpent for ansatte med følge og inviterte gjester Takk for nå og god natt 6 FRESKMELDINGA

7 Suksess i bevegelse Hva skal du gjøre i sommer? Suksessen ved psykiatrisk post II i Namsos har smitteeffekt. Nå er ordningen med bevegelig arbeidstid på trappene både ved post I og DPS Kolvereid. Også somatiske avdelinger vurderer ordningen. Enkelt sagt virker ordningen slik: Turnus kastes på båten, mens bevegelige arbeidsplaner kommer inn. Hver sjette uke møtes de ansatte for å sy sammen planen. Utgangspunktet er hva pasientbehandlingen krever til enhver tid, og den enkelte arbeidstakers ønsker om fritid. Fra prosjekt til drift Det var et toårig prøveprosjekt, men er ikke det lenger. Evalueringsdagen tidlig i juni åpenbarte hvorfor posten har valgt å holde fast på bevegelig arbeidstid. Både ledere, ansatte og tillitsvalgte er grunnleggende positive til nyordningen. Ettersom det vil føre over stokk og stein å forsøke å gjenfortelle alle fasettene som kom frem på evalueringen, tilbys du herved høydepunktene: JAN T. ØSTERENG, Teknisk avdeling Jeg skal på familiebesøk i nærheten av Holmestrand i Vestfold. Regner med at det inkluderer båttur i Skjærgården og late soldager. Og så kommer jeg ikke utenom noen feriedager i trøndelag hvor en fjelltur eller to er obligatorisk. Samarbeid om arbeidsplanen har skapt bedre arbeidsmiljø og ansatte er blitt mer kjent med hverandre ved å samarbeide om når de skal arbeid og når de skal ha fri. Dette er nok et av de mest fleksible systemene vi kan få til. Pasientene får et mer individuelt tilpasset opplegg, et opplegg som stiller krav til såvel ansatt som pasient. Det er den ansattes egen feil om han eller hun ikke blir fornøyd med arbeidsplanen. Du må snakke din egen sak eller få noen andre til å gjøre det Ordningen har skapt større bevissthet rundt jobben. Det gjelder både hva du skal jobbe med og hvilke ressurser som skal brukes. Med turnus brukes enormt med tid for å tilpasse i etterkant. Med bevegelig arbeidstid, snakker samarbeidspartnere sammen i forkant, og legger planen i lag. Det handler om mye mer enn å sette opp en arbeidsliste. Vi tenker gjennom hvordan vi skal bruke ressursene våre for å gi pasientene et best mulig tilbud. Det blir mer fokus på det vi skal gjøre. Det eksisterer knapt interne bytter lenger. Hvorfor skal jeg på jobb? Måten vi setter opp arbeidsplanene på representerer en økt trussel for egen funksjon. Men undervegs får man støtte fra andre om at ens arbeidskraft og kompetanse trengs. Da føler man seg mer verdifull i jobben. Arbeidet man gjør, betyr noe. Ansatte er mer bevisst sin betydning i forhold til behandling av den enkelte pasient, og det er mindre fravær ved interne møter. Vi har fortsatt et stykke igjen til at oppgavene virkelig styrer arbeidsplanen. Vi evaluerer oss selv kontinuerlig. Gjennom møtene rundt arbeidsplanene har vi snudd virksomheten til mer aktiv behandling. Tidligere var det mer jevnt gjennom hele døgnet, nå har vi høyere virksomhet på formiddagen. Dette er ikke en annen måte å lage turnus på. Dette er organisasjonsutvikling. Av Trond G. Skillingstad JANNA LYSØ, Tøylager Jeg har ikke planlagt så veldig ennå. Men jeg skal i hvert fall besøke dattera mi i Oslo. Det er mulig det også blir noen dager på Dovrefjell det er i hvert fall på snakkestadiet. Ferien blir litt sen i år. Jeg har siste uka i juli og to uker i august. GERD TALSNES HEGDAL, Rehab.klinikken Først skal min mann og jeg på sykkeltur ved Bodensjøen nær grensen til Østerrike, Tyskland og Sveits sammen med et vennepar. Deretter skal vi ta imot feriegjester her hjemme og kanskje selv besøke slekt og venner. FRESKMELDINGA

8 Foretakets nye stab Høsten 2002 vedtok ledelsen i Helse Nord-Trøndelag at staben skulle organiseres i fire enheter i en gjennomgående struktur i foretaket. De fire stabsenhetene er: administrativ stab, økonomistab, fagstab og forsknings- og utviklingsstab. Det ble også tilsatt ledere for hver av stabsenhetene etter intern utlysning av stillingene. Fire nye stabslederne var på plass på nyåret i WENCHE PEDERSEN DEHLI Stilling: Leder fagstab Alder: 42 Tidligere stilling: Sjefsykepleier IHS Antall medarbeidere i avd.: 10 Bosted: Levanger Nevn noen utfordringer for fagstaben det nærmeste året. Bidra til at fagstab og linje samarbeider om utdanning, kvalitetsarbeid, smittevern, helsefaglige spørsmål av overordnet karakter, regionale problemstillinger og faglig og organisatorisk utviklingsarbeid, slik at dette blir en intergrert del av sykehusvirksomheten. Tilrettelegge for enda bedre samarbeid med kommunehelsetjenesten og brukerne. TORMOD GILBERG Stilling: Leder økonomistab Alder: 49 Tidligere stilling: Økonomisjef IHS Antall medarbeidere i avd.: 14 (p.t. 12) Bosted: Levanger Nevn noen utfordringer for økonomistaben det nærmeste året. God økonomistyring gjennom nøyaktig og retttidig regnskapsføring og rapportering. Effektivisere løpende drift i enheten, slik at vi får frigitt tid til analyse og oppfølging. JOHN IVAR TOFT Stilling: Leder administrativ stab Alder: 49 Tidligere stilling: Personalsjef Namdal sykehus Antall medarbeidere i avd.: 23 Bosted: Namsos Nevn noen utfordringer for administrativ stab det nærmeste året. Bidra til at Helse Nord- Trøndelag fremstår som en tydelig arbeidsgiver, med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver på alle nivå. Bidra til at prosessen fra 2 til 1 både administrativt og arbeidsgiverpolitisk, skjer på en god måte med fremtidsrettede løsninger. TURID LINGAAS HOLMEN Stilling: Leder FoU-stab (60 %) Alder: 55 Tidligere stilling: Overlege barneavdelingen/post doktor stipendiat, HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Antall medarbeidere i avd.: 10 Bosted: Verdal Nevn noen utfordringer for FoU-staben det nærmeste året. Å forankre betydningen av forsknings- og utviklingsarbeid for god pasientbehandling i de kliniske miljø. Gi veiledning og utarbeide rekrutteringstiltak tilpasset foretakets behov for ressurser innen både klinisk arbeid og forskning, slik at forskningsaktivitet med høy kvalitet kan oppnås innen flere yrkesgrupper og ved begge sykehus. Å stimulere og gi støtte til forskningsformidling i form av internasjonale og nasjonale publikasjoner og presentasjoner ved kongresser og møter. Men også formidling av resultater til ansatte, politikere og befolkningen generelt. 8 FRESKMELDINGA

9 Følgende tjenester kan foretakets fire stabsområder bidra med: Administrativ stab personal rådgivning lønnsenhet styringsdata personal ressursstyringssytem PRS overordnet rådgivningsarbeid i arbeidsgiverspørsmål foretakets sekretariat Økonomistab budsjett analyse rapportering regnskap fakturering Brukerne tas med Det ble i 2002 opprettet et brukerutvalg i Helse Nord-Trøndelag. Brukerutvalget er bredt sammensatt og er et forum for samarbeid mellom representanter for pasienter, pårørende og helseforetaket. Helse Nord-Trøndelag vil på denne måten systematisk innhente pasienters og pårørendes erfaringer med våre tjenester. Slik kan pasienter og andre brukere påvirke utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Medlemmer av brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag: Øystein Bjørnes, Kolvereid Torbjørn Garberg, Steinkjer Arnhild Bornstedt, Levanger Otto Gartland, Grong Målfrid Belbo, Snåsa Nord-Trøndelag reinsamelag v/ivar Toven, Nessan, Brekkvasselv Ingrid Hallan, Sykehuset Levanger Berit Larsen, Sykehuset Namsos Reidar Tessem, administrerende direktør Wenche P. Dehli, leder av helsefaglig stab Fagstab helsefaglig rådgivning rådgivning innenfor kvalitetsarbeid rådgivning innenfor smittevern juridisk rådgivning prosjektarbeid FoU-stab div. akademisk forskerkompetanse opplæringsleder IT-rådgivning/web bibliotekar prosjekt barneastma bibliotekassistent sekretær for fylkeskomiteen for helseutvikling osteoporoseprosjekt sekretær Vara: Synnøve Laugtug Jensen, Levanger Osvald Løberg, Snåsa Samarbeid med kommunene Samarbeidsutvalget ble etablert i 2002 som et forum med representanter fra helseforetaket og kommunene i helseforetakets virkefelt. Samarbeidsutvalget er et utvalg av rådgivende karakter, en kontaktarena mellom foretaket og kommunene. Med målsettingen å bidra til at Helse Nord-Trøndelag og kommunehelsetjenesten i fylket tilbyr felles pasienter og pårørende en samordnet og helhetlig helsetjeneste. Det er laget et mandat hvor arbeidsform og oppgaver er nedfelt. Det første samarbeidsutvalget ble oppnevnt i 2002 med virketid i 2 år. Spesialrådgivere for områdene informasjon og organisasjon I tillegg til fire gjennomgående stabsområder er det i Helse Nord-Trøndelag tre spesialrådgivere som organisatorisk er direkte underlagt administrerende direktør. Dette gjelder fagområdet informasjon og kommunikasjon (2 rådgivere) og fagområdet organisasjonsutvikling (1 rådgiver). Medlemmer av samarbeidsutvalget i Helse Nord-Trøndelag: Rådmann Karl Audun Fagerli, Lierne kommune Kommunelege Per Tvete, Overhalla kommune Helse- og sosialsjef Harald Myrvang, Verdal kommune Helse- og sosialsjef Marit Pedersen, Nærøy kommune Rådmann Ola Stene, Levanger kommune Adm. direktør Reidar Tessem, Helse Nord-Trøndelag Helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik, Helse Nord-Trøndelag Klinikkleder Kari Bratland Totsås, Sykehuset Namsos Avd.overlege Gunnar Helland, Sykehuset Levanger Leder fagstab Wenche P. Dehli, Sykehuset Levanger Helsefaglig rådgiver Astri Kvernland, Sykehuset Namsos FRESKMELDINGA

10 Tillitsvalgt i Fagforbundet 17. juni var sammenslåingen av Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund et faktum. Det nye Fagforbundet er landets største med nesten medlemmer. Parhestene Jan Davidsen og Tove Stangnes ble henholdsvis leder og nestleder i Fagforbundet. I Helse Nord-Trøndelag har Arnfinn Jakobsen (bildet) fra Sykehuset Levanger fått vervet som foretakstillitsvalgt, mens Annie Wennevik fra Sykehuset Namsos er tillitsvalgt for Fagforbundet. Sykefravær SINTEFs institutt for miljøforskning har sett på sykefravær i norske bedrifter. Instituttet har funnet fem faktorer som har positiv effekt på sykefraværet: 1. Arbeidet bør organiseres slik at tids- og arbeids presset blir mindre 2. Alle må ha meningsfulle arbeidsoppgaver 3. Arbeidsledelsen må følge opp og støtte arbeiderne 4. Færre må ha ensomme jobber 5. Bedriften må ha en helhetlig strategi med tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og tiltak for langtidssykmeldte Revyhospital i revyriket Helse Nord-Trøndelag har eget telt under Norsk Revyfestival på Høylandet i juli. Mange kreative mennesker både i Levanger og Namsos har kommet med en stor mengde latterlige innspill til stil og innhold i teltet. Et annet sted i dette magasinet finner du en oversikt over programmet i teltet som er kalt Revyhospitalet. Kvinne for sin sykkel Det står i hvert fall ikke på sykkelutstyret lenger for Tina Foss Hakli (bildet) ved Sykehuset Namsos. Hun er nemlig den heldige vinner av en sykkel. Og ikke en hvilken som helst sykkel, hør bare her: Hybrid 24 girs Shimano, hel aluminium komplett med lykter, bagasjebrett og verktøysett. Verdi kr 3.600,. Bedriftsidrettslaget ga premien etter et loddsalg ved sykehuset, og suksessen skal gjentas til neste år, lover sykkelsjef Tore Guntvedt. Lønna på e-post? Helse Midt-Norge er på jakt etter et felles lønnssystem for hele regionen. Som på de fleste andre områder, har sykehusene også her forskjellige løsninger fra før. Et nytt felles lønnssystem skal gi effektivisering og mulighet for å integrere systemet i andre IKT-system. Det er en viss fare for at vanlige lønnsmottakere på sykehusene ikke kommer til å merke allverden den dagen nytt lønnssystem er oppe og går. FreskMeldinga har kun maktet å avdekke en mulighet med nyhetsverdi: Ett av de aktuelle systemene gir deg lønnslippen på e-post. Geir Tore Buvarp (bildet) jobber med saken på vegne av Helse Midt-Norge. Nytt styre i Helse Midt-Norge Helsedepartementet oppnevnte på foretaksmøtet i juni nytt styre for Helse Midt-Norge RHF. Styret trer i funksjon fra 1. juli. Det nye styret består av: administrerende direktør Per Rolf Sævik, Herøy, styreleder organisasjonssjef Anne-Brit Skjetne, Levanger, nestleder i styret professor Rigmor Austgulen, Trondheim kommunelege/førsteamanuensis Anders Grimsmo, Surnadal fylkessekretær Marianne Bjerke, Klæbu trygdesjef Egil Hestnes, Hitra De ansattes representanter i styret er som før: Ellen Marie Wøhni, Trondheim Helge Haarstad, Trondheim Ingegjerd S. Sandberg, Namsos Det blir en viktig oppgave å få styret til å fungere som et team. En styreleder skal både fungere som veiviser og bølgedemper. Styret har en oppgave i å være tydelig i de signaler man gir til administrasjonen, og jeg vil legge vinn på å få til et godt samarbeid, sier Per Rolf Sævik. 10 FRESKMELDINGA

11 Kunstvandring i Levanger I regi av prosjektet Ledelse gjennom kunst og kultur i Helse Nord-Trøndelag ble det arrangert en kunstvandring i Sykehuset Levanger i juni. Tidligere sjefsykepleier og medlem av utsmykningskomiteen for M-bygget, Åshild Wesche Selmer sto for guidingen og orienterte en håndfull interesserte medarbeidere om den integrerte kunsten i sykehuset. Med førstehånds kjennskap både til kunstnerne, verkene og prosessen bak kunstinvesteringene, er Åshild en verdifull kunnskapskilde på dette området. Formålet med kunstvandringen, som foregår om ettermiddagen, er at ansatte skal få muligheter til å gjøre seg kjent med de mange og varierte skatter som finnes i sykehusets bygg. Det kan bli aktuelt å sette opp flere kunstvandringer til høsten. Interesserte kan melde fra til avdelingsleder Solveig Lia på barneavdelingen. Et knippe ansatte klar til å iaktta de mange kunstskatter ved Sykehuset Levanger. Flere kom til etter hvert. Fra venstre: Kunstkjenner og guide Åshild W. Selmer, Astri Vikan, Solveig Lia og Liv Vikan. Til HEMIT fra AMI GASS GASS GASS Sivilforsvaret og Sykehuset Namsos gjennomførte en svært realistisk øvelse tidlig i juni. Flere mennesker skulle være utsatt for angrep/ulykke med kjemiske eller bakteriologiske, farlige midler. Ambulansepersonell, sykepleiere ved anestesiavdelingen og mottagelsen, samt kirurger og anestesileger, ble koblet inn for å gjennomføre redningsaksjonen. Sykehusets folk som var aktive i aksjonen, måtte bære vernedrakter under hele behandlingen. Klærne på de skadde, forurensede personene, ble klippet av og pasientene ble skyllet grundig i en saneringsvogn før videre tiltak kunne settes i verk. PS: Det gikk bra til slutt. Klinikkledere på A4 De sju klinikklederne i Helse Nord-Trøndelag har nå opprettet kontor ved begge sykehusene i foretaket. Om de er i Namsos eller Levanger den ene eller andre dagen, kan du sjekke ved å gå inn på intranett. Og skulle du ha noe usagt med dem når de er i Namsos, finner du kontoret deres i A-byggets fjerde etasje. Avdeling for medisinsk teknikk og IKT (AMI) ved Sykehuset Namsos er lagt ned. Den direkte årsaken er at IT-folkene har gått over til den regionale IT-enheten direkte underlagt Helse Midt- Norge. Enheten har fått navnet HEMIT. Blomster og hedrende ord gikk til fra venstre: Frode Fredriksen, Solveig Opheim, Anna Urstad, Tor Christiansen og Vegard Busse. Avsender av ord og blomster, Helge Gundersen, ledet avdelingen, men blir igjen i Helse Nord-Trøndelag som foretakets IT-rådgiver. Første helseforetak med røykfripris Helse Nord-Trøndelag har som første foretak i landet mottatt en pris for arbeidet som er nedlagt for å få et røykfritt sykehusmiljø. Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos fikk hver sin pris bestående av et bilde signert av helseminister Dagfinn Høybråten. Margrete Leirfald Brøndbo (t.v.) tok imot prisen på vegne av Sykehuset Namsos og Ivar Haarstad takket og bukket på vegne av Sykehuset Levanger. Prisutdelere var Tove Sagnes fra NSF (nummer to fra venstre) og Inger Anne Holm fra NHS. FRESKMELDINGA

12 Mikrober varsler SYK UTVIKLING I flere tiår har vi trodd at vi har hatt vært herre over dem. Men taket glipper. De sykdomsfremkallende bakteriene har nemlig gjennomskuet vidundermedisinen vår. Stadig flere av dem har lært seg å leve med antibiotika. Norge og Nord-Trøndelag kan snart betegnes som en avart i et europeisk sykehusvesen som oversvømmes av resistente bakterier. Hvor lenge kan det vare? Hendelser det siste året har gitt et solid varsko om tiden vi går inn i. I mars ble historiens første kjente tilfelle ved Sykehuset Namsos av Methilicin-resistente gule stafylokokker (MRSA) avdekket. Over 100 prøver av pasienter og ansatte ble sendt til analyse. Pasienten ble isolert, og sengeposten lukket. Halvparten av sykehusets indremedisinske senger ble satt ut av spill på et øyeblikk, og en mengde restriksjoner ble satt i verk umiddelbart. Tilfellet hos pasienten var nummer 31 i Norge i Tallet viser en dramatisk utvikling. MRSA-funn gjøres dobbelt så hyppig i år som i I månedsskiftet april mai kom et nytt tall i rekken. Denne gangen hadde Sykehuset Levanger fått en pasient med MRSA, uten at de visste det. Etter noen dager ble signalet blåst for faren over. For denne gang. Knallhard kamp Search and destroy, sier fagkompetansen i Norge. Vi skal ikke leve med resistente og multi-resistente bakterier i sykehus og andre helseinstitusjoner. Angrepene settes knallhardt inn med bredspektret medisinering, ofte i måneder og noen ganger år, helt til bakteriene er drept. Norge, sammen med de andre nordiske landene og Nederland, holder fast på angrepslinjen. Resultatet hittil er godt. Oppstår det 200 infeksjoner med gule stafylokokker, handler det om MRSA i mindre enn to av tilfellene. I flere andre europeiske land er tallet 60 ganger høyere. Da har de gitt opp og driver sykehus med MRSA. Tallene blir så store at du kan ikke, for eksempel, isolere 60 prosent av pasienter med gul stafylokokk-infeksjon. Ved sykehusene i Norge har vi hatt større og mindre utbrudd av MRSA, men vi er blitt kvitt det igjen. Omfattende tiltak må settes i verk for å greie det, men i sum viser det seg at det er lønnsomt. Helseøkonomer har regnet på det, og funnet at det blir dyrere å gi opp på grunn av økningen i antibiotikabruk og lengden på behandlingen, sier overlege Bjørn Iversen ved avdeling for infeksjonsovervåking i Folkehelseinstituttet. Svekkede pasienter i sykehus Men bakterie-virkeligheten er kommet mye nærmere de nordtrønderske sykehusene. Konsekvensene for sykehusdriften er store, dersom MRSA kommer uoppdaget i hus. Sengeposter lukkes, hele avdelinger kan måtte legge ned det meste av virksomheten, smittet helsepersonell må sykmeldes fra jobben i månedsvis. Det viktigste er å få bakterien ut av sykehuset. Risikoen er nemlig større her, først og fremst fordi den er i et miljø med pasienter med svekket allmenntilstand og motstandsdyktighet. Ikke minst må den holdes borte fra operativ virksomhet, sier smittevernrådgiver i Helse Nord-Trøndelag, Kolbjørn Thun. Intervjuet blir avbrutt av en telefon fra St. Olavs Hospital: Norges største kjente utbrudd av MRSA er avdekket i Helse Nord-Trøndelags dekningsområde. Det er ikke usannsynlig at MRSA er kommet for å bli i nærheten av de nordtrønderske sykehusene. Livsnødvendig og livstruende I verste fall kan de sykdomsfremkallende bakteriene føre til dødsfall. Det er imidlertid garantert at du dør uten bakterier. Vi har for eksempel milliarder av bakterier i og på kroppen. Dette er helt vesentlig for at vi skal kunne fungere. De produserer for eksempel vitaminer, og gjør at du ikke går med konstant diare. De er helt livsnødvendige. Når fosteret ligger i magen, er det sterilt. I fødselskanalen utsettes du for de første bakteriene. Så utvikler du din normale bakterieflora etter hvert som du utsettes for nye treffpunkt. For eksempel utsettes du for forkjølelsesbakterier i barnehagen, og kroppen utvikler motstand mot denne. Kort fortalt smittes du av nye bakterier hele tida, sier Thun. De fleste milliarder bakterier er harmløse. I tillegg finnes bakterier som fremkaller sykdom, dersom de kommer der de ikke skal være. Tarmbakterier er et eksempel. I den siste gruppen, som også er mest kjent, finner vi bakterier som gir sykdom. Mange infeksjonssykdommer stammer fra dyr. For eksempel kommer sannsynligvis SARS-viruset fra Snikekatta i Asia, som noen har tradisjon for å spise. Influensavirus smitter gjerne via andefugler, forteller smittevernrådgiveren. Det finnes vaksine mot noen mikrober. Du får en svekket smitte i kroppen, og kroppen utvikler motstandskraft uten å bli syk. Dermed står du bedre rustet når en lignende bakterie eller virus kommer din veg. En av tre har tuberkulose Infeksjoner med MRSA er den siste tiden blitt overskygget av SARS-viruset, men normalt holder det stand blant de viktigste samtaleemnene når sykehushygienikere i Norge møtes. Målt mot andre bakterier synes det som om vi lefler med et luksusproblem her oppe i nord. 85 prosent av dødsfallene etter infeksjon kommer fra infeksjoner i luftvegene, diare-sykdommer, meslinger, AIDS, malaria og tuberkulose. De som trodde at kampen mot for eksempel tuberkulose var vunnet, har tatt grundig feil. Vi er bare litt skjermet. Enn så lenge. I verden er det anslått at 1,7 milliarder mennesker bærer smitten med seg. To typer tilfeller oppstår i Norge: Sykdommen bryter ut hos eldre, norske mennesker som får svekket allmenntilstand, og unge innvandrere kan bringe smitten med seg. Dramatisk utvikling Stort sett handler det om smittebærere. Det er ikke brutt ut sykdom hos bærerne, 12 FRESKMELDINGA

13 FRESKMELDINGA

14 og de risikerer dermed heller ikke å smitte noen andre. Men på verdensbasis er tallene stygge. En av tre i verden er smittet (1,7 milliarder). Rundt 10 millioner nye tilfeller av aktiv tuberkulose oppstår hver år. Tre millioner dør av det årlig. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er tuberkulose verdens ledende dødsårsak og utviklingen er dramatisk. Utbruddene er store, også i Norges nærhet, spesielt i Russland og de baltiske landene. Og tuberkulosen forandrer seg og blir stadig mer og oftere resistent mot behandling. Et økende antall langvarige og kostbare behandlinger mislykkes og ender med at pasienten dør. Fra kuriositet til trussel Motstandskraft mot antibiotika-behandling ble først regnet som en vitenskapelig kuriositet, senere som en trussel mot effektiv behandling. Men nye behandlingsmetoder ble utviklet fra 50-tallet og videre framover, og få fryktet for behandlingens forsprang på sykdomsbakteriene. Nå er strømmen av nye medisiner i ferd med å tørke ut, og WHO ser ikke noen spesiell lysning. Det er lite vilje til å gå skikkelig inn i det globale problemet med resistens. Bakterienes fantastiske tilpasningsevner legger grunnlaget for problemet. De får egenskaper fra hverandre, og utvikler seg hele tiden. Ironisk nok er det behandlingen vår som er hovedårsak til at resistensproblemet er i ferd med å vokse verden over ørene. Mange steder er det brukt store mengder antibiotika for små infeksjoner. Det handler også om direkte feilbehandling, fordi folk ikke har råd til å få behandlingen de burde ha. De kan ha penger til bare et par ukers medisin. Resultatet er at de enkle bakteriene utryddes og de resistente får mer boltreplass. Handling for sent? Holdningen til antibiotikabruk er noe av det viktigste å jobbe med. Vi i Norden og Nederland har etter hvert blitt svært restriktive, mens i andre land brukes det mye. I Spania kan du for eksempel kjøpe antibiotika på apotek uten resept, sier Iversen i Folkehelseinstituttet. Men tuberkulose kan knapt kalles et problem i Norge. Det er folk i fattige land Smittevernlege Randi Sudbø Brandtzæg og smittevernrådgiver Kolbjørn Thun hadde hyppige møter for å avklare MRSAsituasjonen ved Sykehuset Namsos. som rammes, akkurat som sykdommen rammet fattige i Norge på og tallet. Den dramatiske reduksjonen av tuberkulose i vårt land kom også før 1944, da det første moderne medikamentet mot tuberkulose ble tatt i bruk. Det handler nemlig om mer enn medisin. Det går hand i hand med velstandsnivået i et samfunn. I en kronikk i Bergens Tidende kaller førsteamanuensis Odd Mørkve ved Senter for internasjonal helse, tuberkulose for en politisk sykdom: På dei 5 minuttane du bruker til å lese dette, er 20 menneske døde av tuberkulose. Så ufatteleg er denne katastrofen [ ] Tuberkulose er kalla ein politisk sjukdom. Derfor er løysinga til sjuande og sist også politisk. Den rike del av verda må prioritere annleis. I dag blir 90 % av ressursane innan helse brukt på 10 % av dei rikaste. Kanskje må trusselen mot den rike delen av verda bli større før noko skjer. Spørsmålet er berre: Når den tid kjem, er det då for seint? Pasient i trygge og rene hender Mens verden ser ut til å forgå, forsøker norske sykehus å kjempe kampen videre. Metodene er ikke nødvendigvis de vanskeligste. Det er påfallende at vi har flere alvorlige infeksjoner nå enn før, selv om vi korrigerer for antall inngrep. Det var bevissthet omkring punktlighet og nøyaktighet med aseptikken, sier smittevernlege i Helse Nord-Trøndelag, Randi Sudbø Brandtzæg. Det finnes ett vidundermiddel som kan utføre mirakler på infeksjonsstatistikken. Det er det enkleste, rimeligste og mest effektive middelet også i dagens moderne sykehus. Det heter håndvask. Dette er det ene viktige enkelttiltaket som alle i sykehuset kan gjøre for å hindre infeksjoner. Det finnes vasker i nær alle rom på sykehuset, så det mangler ikke på det, men det er vokst frem en nonsjalanse i forhold til håndvask. Kanskje har det skjedd fordi infeksjoner ikke er så truende som de var. Men de er svært truende. Vi har ikke kontroll på utviklingen av infeksjonssykdommer, sier Brandtzæg. Av Trond G. Skillingstad Infeksjonshistorie Det systematiske arbeidet med overvåking og forebygging av sykehusinfeksjoner ble unnfanget av Ignaz Philipp Semmelweiss ( ). Han arbeidet ved fødselsstiftelsen i Wien i 1840-årene hvor barselfeber epidemier forårsaket en dødelighet på opptil 20 %. Semmelweiss studerte forskjellene i mortalitet mellom barselavdelingene med legetilsyn og jordmortilsyn. I sin klassiske publikasjon Die Aetiologie, der Begriff und die Prophylaxis des Kindbettfiebers fra 1861, beskrev han sine over 10 år gamle observasjoner om barselfeberens risikofaktorer, smitteveger og et effektivt forebyggende tiltak; vask av hender og instrumenter med klorvann. De første spirer til systematisk antiseptisk helsearbeid ble kvalt i fødselen. Semmelweiss døde fattig, og utstøtt av det medisinske selskap, tragisk nok sannsynligvis av en infeksjon med samme type bakterier som forårsaket barselfeber, gruppe A streptokokker. Men andre aktører entret banen. I 1867 publiserte Joseph Lister ( ) sine arbeider som viste at vask av hender og instrumenter med karbolsyre reduserte forekomsten av postoperative sårinfeksjoner. Hans prestisjefylte posisjon som professor i kirurgi i Glasgow medvirket til at hans arbeider fikk større gjennomslag i det medisinske miljøet. Kirurgiske hansker ble introdusert tidlig på 1900-tallet, egentlig for å beskytte hendene til operasjonssykepleierne. Munnbind kom i bruk senere, men først så sent som på tallet ble det aksept for at bindet også skulle dekke nesepartiet. Troen på den nye mirakelmedisinen, antibiotika, preget årene. Æraen til kurativ medisin var begynt. The War against Bacteria is over ble det hevdet fra medisinsk autoritativt hold. KILDE: Internettversjon av Universitetssykehuset Nord-Norges hygienehåndbok, versjon 1.2 KILDER: Intervjuer: Smittevernrådgiver Kolbjørn Thun, smittevernlege Randi Sudbø Brandtzæg, overlege i Folkehelsa Bjørn Iversen. ANDRE KILDER: WHO Global strategy for containment of Antimicrobial Resistance, WHO Bergens Tidendes nettsider kronikk av Odd Mørkve, førsteamanuensis ved Senter for internasjonal helse , Folkehelsas nettsted melding om Multiresistent tuberkulose fra St.Olavs Hospital. 14 FRESKMELDINGA

15 Etterbehandling av pasienter gir raskere og bedre resultat Hva skal du gjøre i sommer? Trio Media Meråker kurbad er en offentlig godkjent opptreningsinstitusjon i gruppe 1. Etterbehandling av pasienter med reumatiske og nevrologiske lidelser. Opptrening etter kirurgiske inngrep. Hos oss får du profesjonell hjelp av fysioterapeuter, ergoterapeut/aktivitør, logoped, leger og sykepleiere. ARILD FRYDENLUND, Kjøkken Det er ikke lagt opp til de aller største utskeielsene nå i sommer. Jeg har en plan om å bygge uthus og anneks på hytta vår som ligger på Høylandet. I tillegg skal jeg også være ei uke eller to på et sommersted i Børgefjell. Ferien går av stabelen i slutten av juli og i august. Tlf Fax Meråker - Hos oss finner du blant annet: Tekniske hjelpemidler Plaster, bandasjer, og tape Idrettsskadeutstyr Trykkavlastningsutstyr Brokkbind og korsetter Støtte- og kompresjonsstrømper Nakkeputer og halskrager Førstehjelpsutstyr Spesialmadrasser Fotpleieprodukter Stomiprodukter Varmeplagg Helsekost Utstyr- og forbruksartikler til institusjoner, legekontorer, fysioterapeuter m.fl. Åpent (13.00) Tlf.: Spesialforretning for helseartikler Når du trenger faglig veiledning og gode råd om bruk av helseartikler er Namsos Bandasje et klart førstevalg. I våre moderne lokaler vis a vis Namsos Apotek i Namsos sentrum finnes alt innen helseartikler og helsekostprodukter. Vi demonstrerer gjerne hjelpemidler og utstyr! Vi vektlegger spesielt rådgivning og veiledning til våre kunder og har flere kunderom for å ivareta diskresjon og seriøsitet overfor kundene som besøker oss. Egen avdeling for forbruksartikler til institusjoner, legekontor, fysioterapeuter m.fl. ELIN LYNG, ISS Har allerede brukt opp 14 dager av ferien ettersom vi var i syden i februar. Men jeg regner med at det blir en hyttetur i Åbofjellet ved svenskegrensa, samt telttur i de svenske alper med dertilhørende fisking og kos. TORE LANDSEM, Med. tekn. Det blir ikke så mye ferie i år, men litt skal jeg ha. Blant annet skal jeg på kanotur på Finnmarksvidda. I tillegg blir det en tur i Børgefjell. Planen er å nyte naturen og slappe av. Det blir to uker ferie nå i sommer, og ei uke til høsten. FRESKMELDINGA

16 16 FRESKMELDINGA

17 to hofter to sykehus en historie Hoftene får seg et klapp etter tur og hun smiler. Bærum-hofta og Namsoshofta sitter som støpt. Aud Skauvik Jenssen (79) lever ikke lenger dag og natt med smerter. For smertene har vært en ubehagelig følgesvenn i flere år nå. Aud var 77 år da det ble så ille at hoftene var klare for utskifting. Hun ble 79 år før smertene endelig begynte å slippe taket. Operasjon i det blå Dårlige netter har gitt dårlige dager. I september 2001 kom det foreløpige punktum for grubleriene: Røntgenbilder viste at hoftene var utslitte og klare til å overlate jobben til proteser. Aud Skauvik Jenssen hadde smertefrihet i sikte, og var tindrende klar for operasjon. Det ble sendt henvisning til sykehuset i Namsos, bare et langt steinkast unna der hun bor. Den lite lystige tilbakemeldingen var hun overhodet ikke klar for: Seks måneder i kø for å få utredning. En eller annen gang etter det kunne det bli snakk om operasjon. Det var vondt både natt og dag, aller mest om natta, og så skulle det ta så elendig lang tid før jeg kunne få gjort noe. Som menneske er jeg forferdelig utålmodig, så jeg har ikke lyst til å vente på noe. Og da dukket dette med fritt sykehusvalg opp. Jeg har familie og venner i Bærum som jeg kunne bo hos, og fant ut at det gikk mye raskere å få ei ny hofte hvis jeg reiste til sykehuset der. To centimeter for mye Som tenkt, så gjort. Henvisningen ble sendt til Bærum. Vel en måned og en smertefri operasjon senere, var ny hofteprotese på plass, og Aud var klar for opptrening på Bjørnang. Rett over jul var hun tilbake i huset sitt. Det gikk bedre og bedre dag for dag, selv om det var vanskelig å få trent skikkelig på vinterføret. Men hun oppdaget også noe som begynte å irritere henne: Foten med ny hofte var to centimeter lengre enn gammelfoten. Hofte nummer to Den nye hofta ble stadig bedre. Den andre ble stadig verre. Hun var klar for sin andre runde på operasjonsbordet. Søknad ble igjen sendt til Sykehuset Namsos, i håp om at det kunne gå raskere denne gangen. Hun ville helst inn der. Det er nærmere hjemmet, jeg slipper å reise, får mer besøk og tror det er et godt sykehus. Derfor ville jeg helst bli operert i Namsos. Ett år etter første operasjon, 4. november 2002, kom henvisningen til Sykehuset Namsos. Rett før jul fikk hun beskjed om utredning i februar. I slutten av mars var operasjonen utført. Utredning? Den pensjonerte rektoren har en sterk mistanke om hvorfor det tok så mye lenger tid i Namsos enn i Bærum. Undervegs i Namsos måtte hun nemlig utredes, og det fortjener egen kø. Etter å ha rykket fremst i den køa, ble hun lagt på en benk for å sjekke om operasjon var vegen å gå. På Bærum ble jeg innlagt tirsdag morgen, tok røntgen og ble gjort klar til operasjon neste dag. Her i Namsos var jeg på utredning, og det synes jeg var bare dikkedarier. Jeg skulle legge meg på en benk. Så beveget en lege på foten min et par ganger og kikket på røntgenbildene på skjermen. De kan umulig stole på sine egne uttalelser og på røntgenbildene. FRESKMELDINGA

18 Hun er ikke fornøyd med å vente mange måneder på operasjon i Namsos. To måneder burde være nok. Ventetida er ille. De kunne godt ha kuttet utredningsfasen. Det er tøft å gå og vente, det var det i hvert fall for meg. Jeg visste ikke når jeg skulle bli operert. Tida mi ble bundet opp, og det er ikke noe særlig. Og jeg hadde mye vondt. I to og et halvt år synes hun at kroppen har forfalt på grunn av hoftene. Nå føler Aud endelig at det går bedre og bedre for hver treningsøkt. Av Trond G. Skillingstad Krykka har vært en følgesvenn i flere år for Aud Skauvvik Jenssen, men nå føler hun at hoftene blir bedre for hver dag som går. Fantastisk service Aud er veldig godt fornøyd med begge sykehusene hun har fått hofter fra. Og når hun får snakket av seg irritasjonen over for lang ventetid i Namsos, hagler godordene om alt fra unik service til god behandling og pleie. Etter hvert begynte jeg å oppdage hvor fint jeg hadde det. Det er jo et kjempesykehus. Og det jeg ble aller mest imponert over, er forholdet mellom personalet på D3, den gode tonen. Jeg følte at det ikke bare var en som passet på meg, det var liksom hele gruppen. Denne samarbeidsånden gjorde at jeg nesten ikke hadde lyst til å dra derifra. Håpet om å få rett lengde på beina, ble også innfridd. Griegel som opererte meg han måtte ha gjort et kunststykke, den mannen, for han har jo fått beina mine nøyaktig like lange. Opptreningen Etter den første operasjonen fikk hun opptrening på Bjørnang. Etter hofteprotese nummer to ble kroppen satt i sving på Kastvolden. Jenssen har merket seg en vesentlig forskjell. Jeg synes det var bra på begge senter. Men på Bjørnang var vi mange ortopediske pasienter, mange med hofteoperasjoner og lite andre typer skader. Sånn sett ble det et tettere og større fellesskap mellom oss som var der. På Kastvolden var det mange blinde, MS-pasienter, slagpasienter og andre, mens vi med ortopediske problem, var temmelig få. Om betjeningen var færre i antall på Bjørnang, ga den inntrykk av å ha kunnskap om etterbehandling av ortopediske pasienter, og ga støtte til forhold vi måtte ta hensyn til. Smertene er borte Den observante 79-åringen lener seg tilbake. Både Bærum-hofta og Namsoshofta sitter som de skal, beina er like lange og hun er ganske enkelt på veg opp. Hun driver fortsatt med opptrening, men smertene er borte. 18 FRESKMELDINGA

19 Solbriller er helse, stil, velvære og trafikksikkerhet Solbriller skal ha egenskaper som passer ditt behov. Bil, båt, by, natur eller solbad Hva skal du gjøre i sommer? En god solbrille anbefales best hos seriøse forhandlere med anerkjente leverandører og CE-merking Fagoptikk med kompetanse på godt syn! RANDI BRENNE DREIER, Gyn. avd. Tar med mann og tre barn først til Østerrike for å besøke venner. Deretter går turen til Italia på kombinert sol- og opplevelsesferie. Skal bo i nærheten av Venezia, og ser ikke bort fra at det kan bli en gondoltur. Skal også tilbringe litt tid på hytta ved Vulusjøen. Trio Media Namsos, tlf EVA P. REIN, Røntgen Vi er fem damer i alderen 12 til 29 år som skal på tur til Skiathos nå i juni. Håper også å få syklet Rallarvegen. Men ikke minst skal hele Røntgen ha et skikkelig høydepunkt på Norsk Revyfestival på Høylandet 12. juli, og i september skal vi få med oss I blanke messingen. ERLING JERMSTAD, FoU-avdelingen Jeg tar ferie når det er gode forhold i lakseelvene. Skal også i år jakte på laksen i Verdalselva og Bjøra. I tillegg blir det litt snekring hjemme. Skal blant annet innrede hønsegård til seks frittgående høner. FRESKMELDINGA

20 På lag med deg for din helse KARI BRATLAND TOTSÅS Rehabiliteringsklinikken Alder: 55 Familie: Gift, 2 barn Bosted: Namsos (hybel i Levanger) Budsjett: 26 mill Årsverk i klinikken: 96 To store utfordringer det nærmeste året: Overføring av delansvar for opptreningsinstitusjonene i Nord-Trøndelag Videreutvikle gode rehabiliteringstilbud og øke fokus på helsefremmende virksomhet ANNE MIDTBUST Medisinsk serviceklinikk Alder: 45 Familie: Gift, 2 barn Bosted: Levanger Budsjett: 184 mill Årsverk i klinikken: 194 To store utfordringer det nærmeste året: Å organisere klinikken slik at ressursene ved begge sykehus utnyttes optimalt til beste for brukerne Å levere kvalitet innenfor strammere økonomiske rammer BJØRN ARNESEN Serviceklinikken Alder: 53 Familie: Gift, 3 barn Bosted: Steinkjer Budsjett: 177,5 mill Årsverk i klinikken: 226 To store utfordringer det nærmeste året: Etablere klinikken Starte arbeidet med å vurdere gjennomgående avdelinger Helse Nord-Trøndelag har fått en ny visjon; på lag med deg for din helse. Visjonen har blitt til i en prosess mellom foretakets ledelse og den regionale ledelse i Helse Midt-Norge. Dette er ikke en visjon som er skapt internt i Helse Nord-Trøndelag. Visjonen er formulert i en prosess mellom styret og administrasjonen i det regionale foretaket og lederne i de lokale foretak. Jeg synes dette er en god visjon, og tror den kan fungere som en ledetråd for oss, sier administrerende direktør Reidar Tessem. Visjonen er felles for helseforetakene i regionen, og skal være en drivkraft for alle som arbeider under Helse Midt-Norges paraply. Vi skal nå gjøre en jobb for å implementere den i organisasjonen, slik at medarbeiderne gjøres kjent med den, sier Tessem. Ifølge Ingebrigt Steen Jensens bok Ona fyr skal en visjon gi en organisasjon drahjelp for å nå vedtatte mål. Ved å spørre seg; hvorfor går jeg på arbeid i dag, skal visjonen i kortform gi svaret. Det skal helst være en kort, energigivende setning som forteller oss hvorfor vi finnes til, og hvor vi skal reise sammen. I Helse Nord-Trøndelag skal vi daglig gå på jobb for å være på lag med pasienter/brukere for deres helses skyld. Helse Nord-Trøndelags styre har tidligere, gjennom foretaksplanen og basisdokumentet vedtatt, at foretakets verdigrunnlag skal være tuftet på kvalitetsstyrt ledelse som innebærer fokus på pasienten og de som bestiller våre tjenester. Kvalitetssikring og brukermedvirkning skal stå sentralt i alt vi foretar oss i Helse Nord- Trøndelag. På bakgrunn av dette vedtok foretaksledelsen under en strategisamling at visjonen skal bygge på følgende tre verdier: RESPEKT TRYGGHET KVALITET Gjennom respekt for den enkelte pasient og høye krav til kvalitet på tjenestene, bidrar vi til trygghet for liv og helse i befolkningen. Når vi skal jobbe for å dra i samme retning i Helse Nord-Trøndelag, er visjonen og verdiene vi nå har nedfelt, et godt utgangspunkt. Jeg håper at medarbeiderne føler at visjonen på lag med deg for din helses skyld, gir mening i arbeidsdagen. Det er hensikten med den, påpeker Reidar Tessem. Foretaksledelsen i Helse Nord-Trøndelag har erklært at hver eneste medarbeider skal vite hva deres leder forventer av dem. Foto: Fotograf Hågensen, Namsos FORETAKS MARIT BJARTVEIG KRÜGER Psykiatrisk klinikk Alder: 50 Familie: Gift, 3 barn Bosted: Skogn (hybel i Namsos) Budsjett: 166 mill Årsverk i klinikken: 322 To store utfordringer det nærmeste året: Å få riktig kvalitet på tjenestene til riktig pasient og til riktig tid Informasjon og kommunikasjon 20 FRESKMELDINGA

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF Godkjent av adm.direktør Reidar Tessem 21.08.03 Gjeldende versjon, erstatter basisdokument av 04.03.02 1 Strategisk plan 2003-2006 for Helse Nord- Trøndelag

Detaljer

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan «På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan Godkjent av styringsgruppa 9. februar 2017 Innledning Helse Nord-Trøndelag gir ett sykehustilbud til innbyggerne

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

INTRODUKSJON AV NYTILSATTE

INTRODUKSJON AV NYTILSATTE INTRODUKSJON AV NYTILSATTE AKUTTMEDISINSK AVDELING SYKEHUSET LEVANGER Generell del Utarbeidet, september 2008. Revisjon 2, 05.01.10 Innhold 1 Velkommen...3 2 Visjoner og verdier...3 3 Organisering...3

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Sentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse

Sentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse Sentral stab Samhandlingsavdelingen Notat Til: Helse Midt-Norge RHF, Postboks 464 7501 STJØRDAL Att.: Inger Mette Nilstad Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/5572-12/TOAM 000 03.10.2016 Oppgis

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk 1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin Hver fjerde nordmann blir psykisk syk. Noen blir det allerede som små barn, andre

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Ledelse i sykehus. og ledelse i velferdsstaten. Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag

Ledelse i sykehus. og ledelse i velferdsstaten. Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag Ledelse i sykehus og ledelse i velferdsstaten Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag Våre hovedinstitusjoner Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos DPS Kolvereid DPS Stjørdal Noen nøkkeltall 2500 medarbeidere

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ledelse fra luftballong. og nye kommunikasjonskart

Ledelse fra luftballong. og nye kommunikasjonskart Ledelse fra luftballong. og nye kommunikasjonskart Informasjonsrådgiver Hilde Pettersen, Helse N-T 07.11.03 Ledelse fra luftballong. Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos DPS DPS Direktører Klinikkledelse

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Rett pasient til rett sted til rett tid Samhandlingsprosjekt mellom HNT og kommunene Verdal, Namsos og Overhalla.

Rett pasient til rett sted til rett tid Samhandlingsprosjekt mellom HNT og kommunene Verdal, Namsos og Overhalla. Rett pasient til rett sted til rett tid Samhandlingsprosjekt mellom HNT og kommunene Verdal, Namsos og Overhalla. Bakgrunn Inntil 01.01.10 har de aller fleste hofte -og kneprotese pasienter hatt tilbud

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/08 Sluttrapport, eierstrategi 2010, syke barn Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 25.09.2008 92/08 Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode:

Detaljer

Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.

Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. En liten disposisjon Om prosjektet. Fra en brukers og pasients ståsted Fra en kommunens ståsted Fakta om prosjektet Deltakere: Namsos

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Sammen for en levende by

Sammen for en levende by Sammen for en levende by De gode historiene i Stavanger kommune!! - om historiefortelling som verktøy i organisasjonslæring Agenda for presentasjonen Status for sykefraværsarbeidet i Stavanger kommune

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset 1 av 6 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM, Fakultetsledermøtet Fra: Dekan Stig

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF Til/Utvalg: Fakultetsstyret ved DMF og Styret for St. Olavs

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

BERGSLIA-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia August 2014

BERGSLIA-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia August 2014 BERGSLIA-GLØTT Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia August 2014 Siden sist: Det har vært og er fortsatt ferietid for noen, men snart er alle tilbake i barnehagen igjen, friske og opplagte

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013

FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013 FESTIVALPROGRAM 17-19. APRIL 2013 Vår visjon er å sette deg i fokus og virkelig finne ditt behov, som igjen gjør at du får den jobben som passer deg best. Det er tidligere laget arbeidssøkerkurs, men for

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Offentlig journal. Innkalling til møte i Brukerutvalget 140211. 2011 Brukerutvalget - Møter 2011/56-3 2876/2011 09.02.2011 17.02.

Offentlig journal. Innkalling til møte i Brukerutvalget 140211. 2011 Brukerutvalget - Møter 2011/56-3 2876/2011 09.02.2011 17.02. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Dokumenttype:,, Status: J,A 17.02.2011 nnkalling til møte i Brukerutvalget 140211 2011 Brukerutvalget - Møter 2011/56-3 2876/2011 09.02.2011 Øystein Bjørnes

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Internrevisjonens årsrapport 2008

Internrevisjonens årsrapport 2008 Internrevisjonens årsrapport 2008 Stjørdal 21. januar 2009 INTERNREVISJONEN Internrevisjonens rapport nr. 2009-01 Revisjonsperiode: 2008 Virksomhet: Oppdragsgiver: Rapportansvarlig: Internrevisjon Styret

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 0 Høringsuttalelse om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 1 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle sine lokalsykehus ut fra lokale forhold. Vi har tro

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak

Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak Samhandlingsreformen Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak Møte mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag 4.11.2011 Tore Andersen, klinikkleder 10.702 innb. 23.105 innb.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Frank Meland Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Nasjonalt topplederprogram 20.4.2012 1 Bakgrunn og forankring Det har i en lengre periode vært stort trykk på helsesektoren

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06

Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06 Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder Anne Berit Offenberg, nestleder Svein Anders Grimstad John Harry Kvalshaug Randi Fiksdal Aud Solveig Pedersen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice.

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Nasjonalt topplederprogram Tove Ofstad Holan Trondheim 11.05.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet St. Olavs driftsservice

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk 1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin - da er det bra det finnes forskere som forsøker å finne svar på - hvorfor? -

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer