Eksosrypene. Lene og Refsan ruser motorene som de eneste jentene i trialklubben. MIDTEN

Transkript

1 NA Næravisa vatn Eksosrypene Lene og Refsan ruser motorene som de eneste jentene i trialklubben. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 9 onsdag 13. februar Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Versting Vegen blir ikkje trygg før vi får tunnel, seier rassikringsarbeidar Ole Flatnes. SIDE 11 Urettferdig sjukelønsordning Regjeringa vil at arbeidsgjevarane skal betale sjukefråværet. Urettferdig, seier Per Arne sørheim i Tussa Kraft. SIDE 10 på drikke- Forvirra Førsteklassingene ved Volda videregående som velger praktisk matte er usikre på konsekvensene. SIDE 7 Volda kommune er den verste på Søre Sunnmøre når det kjem til godkjenninger frå Mattilsynet. Dei leverer 1,4 millioner kubikkmeter ikkje-godkjent Illustrasjonsfoto: Modolf Moen vatn til 2048 husstandar dagleg. Dei har allereie sendt ut tre kokevarsel så langt i år. Men verken barnehagar eller studentane har fått den verdifulle informasjonen. Det er sannsynleg at det blir fleire kokevarsel, om haustregnet kjem. SIDE 3-5 SPORT: Tidligere Sandefjord-spiller kan redde Volda-fotballen? SIDE 14

2 2 NA Næravisa De som roper høyest At foreldrene til skolebarna i Austefjorden nekter å sende barna sine til skolen i Hjartåbygda, er en forståelig reaksjon på en lang kamp om å bli hørt. Angsten foreldre og barn opplever ved daglig bruk av den rasutsatte vegen er ingen forunt. Et årelangt rop om ei trygg vegstrekning har endelig nådd fram til kommunehuset i Volda. At vegen er farlig burde det ikke være tvil om blant kommunens ansatte. Fryktinngytende møter med store steinblokker i flere nestenulykker bør tas på alvor. For foreldrenes representant, Norleif Høydal, er det verste skrekkscenariet at skolebussen blir tatt av ras. Vi vil ikke minste en hel generasjon, sier han. All ros til foreldrene, som sier i fra på en måte som ikke kan bli tydeligere. All ros også til lærerne ved skolen som tar omstillingen på strak arm. Hadde bare Volda kommune gjort det samme. At de som roper høyest, får mest oppmerksomhet, er et faktum vi vil oppleve også i fremtiden. La oss bare håpe at andre som trenger hjelp, støtte og forståelse fra våre folkevalgte, slipper å rope seg hese. Slik foreldrene til skolebarna i Austefjorden har måtte gjøre. ERL PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 13. september 2006 Illustrasjon: Frode Munkhaugen Naken, ensom og alene Tenk deg et lite barn som løper nakent og forlatt gjennom skogen, krigen herjer, farene truer fra alle kanter og barnet har ingen å stole på annen enn seg selv. Den lille ungen er deg, men også resten av Norges innbyggere. Forestill deg et annet scenario: Du og andre nordmenn er medlemmer av en gruppe, den vestlige sivilisasjonen. Men det hersker fortsatt anarki og kaos. Sivilisasjoner kjemper mot hverandre for å overleve. Er dette dagens virkelighet? Lever vi som det lille nakne barnet i en hobbesiansk tilstand hvor stater er alene og det er en alles kamp mot alle? Eller er vi, som Huntington spår i sin bok the Clash of Civilizations, på vei mot en virkelighet hvor sivilisasjoner, og ikke stater, kniver mot hverandre? Enkelte hevder Huntington ikke har tatt så feil i sine spådommer. Terrorbombing og polarisering i utenrikspolitikken, et vi mot dem har blitt daglig kost i media. Kan vi si det er i ferd med å bli en vestens kamp mot islam, sionistenes kamp mot islam, eller kanskje enda mer radikalt; er vi i ferd med å bli en vestens kamp mot resten? Liberalisten Immanuel Kant har på sin side et mer positivt syn på virkeligheten; samarbeid er mulig mente han. Og det kan påstås at han har rett. Se eksempelvis på Libanon. En aldri så liten smeltedigel av muslimske og ikke-muslimske land skal nå delta i fredsstyrken. Og kritikk mot FN eller ikke, skal vi tro FNs utviklingsprogram UNDP, vil antall fattige være halvert innen 2015 og halvparten av verdensbefolkningen vil ha tilgang til rent vann. Og flere mette og friske mennesker, vil bety bedre muligheter for dialog. Det er viktig å danne seg et verdensbilde. Internasjonal politikk kan til tider være svært så vanskelig å forstå. Da er det godt å kople av i godstolen med lettleste nyheter for hånden. Vi trenger krokodillemannen, vi trenger Natacha Kampusch og vi trenger the Becks. Og i godstolen trenger du ikke nødvendigvis være naken, og heller ikke ensom og alene. Men ensomhet kan være godt noen ganger. MONIQUE WATNE watne@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Ellinor Rørvik Lothe Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Maiken Nøtsund Fotland, Modolf Moen, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Hanne Løvik Kirknes, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Monique Watne. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - onsdag 13. september 2006 Nyheiter 3 Vasstrøbbel Ikkje godkjent drikkevatn Volda kommune sine vassverk har ingen endelege godkjenningar frå Mattilsynet og har sendt ut tre kokevarsel så langt i år. HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@hivolda.no Ingen av dei 9 kommunale vassverka i Volda kommune har endeleg godkjenning frå Mattilsynet. Anne Stine Foldal i Mattilsynet er klar på kvifor Volda har så få godkjente vassverk i forhold til dei andre kommunane på Søre Sunnmøre. Det har ikkje vore prioritert frå kommunen si side. Kommunen har sendt ut tre kokevarsel så langt i år. Berre i august var det to kokevarsel og det kan bli fleire framover. Hausten er den verste tida på grunn av alt regnet, fortel Asbjørn J. Aasebø, leiar av Kommualteknisk avdeling i Volda kommune. Når det har vore lange tørkeperiodar og så kjem mykje regn, vil bakteriar bli skylt ned i hovudvasskjelda Dinglavatnet. Bakterienivået i elvane stig, og regnet vaskar beitemarkene som ligg rundt. Tvinga fram søknad Men Anne Stine Foldal i Mattilsynet på Søre Sunnmøre er ikkje imponert over dei andre kommunane heller. Det er 90 godkjenningspliktige vassverk i området, men heile to tredjedelar er ikkje godkjent. Vi ønskjer faktisk ikkje at alle skal sende søknad om godkjenning heller, då vi ikkje ville hatt kapasitet til å handsame alle. Difor har vi prioritert dei store vassverka, som Volda Vassverk. For to år sidan vedtok Mattilsynet at dei ville ta i bruk tvangsmulkter mot Volda kommune om dei ikkje søkte om godkjenning for hovudvassverket. Dette er det strengaste verkemiddelet Mattilsynet har ovanfor vassverk. Dei kan ikkje stengast slik som til dømes restaurantar, då vasstilførselen er nødvendig for brann, toalett og fordi abonnentane ikkje kan velje. Kvalitetssikring Poenget med godkjenninga av vassverk er at publikum skal kjenne seg sikre på at vassverket har eit trygt produkt. Men kvaliteten skal vere god, sjølv om vassverket ikkje er godkjent, seier Anne Stine Foldal. Men ho må innrømme at vasskvaliteten frå Volda Vassverk ikkje har vore god i det siste. Volda Vassverk har merka seg ut, seier ho. Vassverket skal ta 24 stikkprøvar i året. Det kan føre til at mykje forureina vatn kjem ut, før og utan at det blir oppdaga. Men når systemet fungerar, så skal prøvane vere fine. At to prøvar ved Volda Vassverk viser førekomst av bakteriar er ein indikator på at det ikkje fungerar. Berre ei barriere Så sjølv om godkjenningssøknad no ligg hjå Mattilsynet er dei ikkje heilt nøgde med situasjonen. Hovudvasskilden Dinglavatnet er for lite og for dårleg. At området er brukt til lufteområde for alle hundane i Volda sentrum er ingen god situasjon, seier Foldal som forklarar at det er større sjanse for at hundar har Guardia enn at sau har det. I tillegg har Volda Vassverk berre ei fysisk barriere for reinsing av vatnet sitt. I søknaden til Mattilsynet ønskjer dei å bruke klor som ei andre barriere. Men Foldal understrekar at poenget er at ein skal ha to ulike barrierar, og fortel at UVstråling og kloring ikkje reknast som ulike, då dei tar dei same bakteriane. Tidlegare har vassverket klora vatnet når det har vore behov. Aasebø understrekar at dersom dei byrjar med kontinuerleg kloring vil det ikkje vere snakk om store mengder klor. Det vil likevel vere mogleg å lukte klor, særleg når ein dusjar. Herøy har anka ei løysing med to UV-filter heilt til toppen i Mattilsynet. Dersom det blir godkjent, kan det vere aktuelt for oss òg, seier Aasebø. Raske varsel Volda Vassverk leverer vatn til 7200 personar på dagtid. Av desse reknar vi at 1400 studentar, seier Asbjørn J. Aasebø. Han er nøgd med at dei kokevarsla som er sendt ut no berre har stått i eit døger, bortsett frå på Lauvstad og Berkneshalvøya. Tidlegare sendte vi ikkje ut kokevarsel før vi fekk utslag i kontrollprøva òg. No sender vi ut varsel med ein gong vi får utslag. Det kan vere grunnen til at mange trur vatnet har blitt verre dei siste åra. Han fortel at Helsesektoren i kommunen har fått tilbakemeldingar på at folk blir engstelege på grunn av kokevarsla. Han meiner dei må sjå på om dei skal gå tilbake til den gamle ordninga. Drikk deg sjuk E.coli og koliforme bakteriar tyder på tarmbakteriar frå menneske og dyr som kan føre til diaré og i verst fall alvorlige tarminfeksjonar. ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no Mange forskjellige infeksjonsjukdommar kan overførast med drikkevatn. Vatn i naturen inneheld alltid mikroorganismer, som normalt ikkje er helseskadelege. Men dersom vatnet blir forureina av bakteriar, virus og lignande på grunn av avføring frå dyr eller mennesker, blir situasjonen annerledes. I testinga av drikkevatn ser ein difor spesielt på om vatnet inneheld tarmbakterier. Desse er vanlegvis ikkje sjukdomsframkallande, men dersom dei er i vatnet kan òg sjukdomsframkallande bakteriar, tarmvirus og tarmprotozoer vere tilstades. E.coli og koliforme bakteriar er ei gruppe bakteriar som stammar frå tarm hjå mennesker eller dyr. Det er desse bakteriane som var i vatnet frå Volda Vassverk sist. Når ein finn E.coli må vatnet kokast. Truls Krogh, avdelingsleiar ved avdeling for vannhygiene på Nasjonalt Folkehelseinstitutt, fortel at det er tre sjukdomsårsaker Illustrasjonsfoto: Modolf Moen. HANNE L. KIRKNES kirknes@hivolda.no dei reknar som dei mest aktuelle når det er snakk om smitte frå drikkevatn. Campylobakter er den vanlegaste bakterielle årsaka til sjukdomsutbrot relatert til drikkevatn i Noreg. Det er ein bakterie som kan gje ein veldig ubehageleg mage-/tarminfeksjon som vil vare rundt ei veke, seier Krogh til Næravisa. Ei anna smitte kan kome frå menneske, som anten er sjuke med diaré, eller er nesten friske frå det. Dei er berarar av eit virus som heiter Noro-viruset, som gjev ein mage-/tarminfeksjon som varer nokre dagar, fortel han. Krogh informerer og om at det i nokre tilfelle kan vere snakk om ulike salmonella-typar. Desse bakteriane kan føre til ein litt meir alvorleg mage-/tarminfeksjon, som har ført til sjukehusopphald for dei smitta. I Bergen har Guardiabakteria ført til store plager for veldig mange dei siste åra.

4 4 NYHENDE Næravisa - onsdag 13. september 2006 Vasstrøbbel Ble ikke informert I Volda kontaktes ingen barnehager når det sendes ut kokevarsel. INGRID O. L. HAGERUP ingrid.hagerup@student.hivolda.no - Vi blir ikke informert godt nok, sier Signe Stevens, styrer i Rotset barnehage Selv fikk hun kjennskap til at vannet måtte kokes sist torsdag via en medarbeider i barnehagen som leste om det i Møre. De som får avisa hjemme får informasjon om kokevarslene, men verken jeg eller barnehagen abonnerer på Møre. Den informasjonen vi får gjennom avisene kommer dessuten ofte for sent, forteller hun. Hun savner bedre rutiner for varsling av barnehagene Flere av barnehagestyrerne i Volda som Næravisa har vært i kontakt med bekrefter det samme. Ingen av barnehagene blir varslet direkte av kommunen. Vi ønsker jo ikke å utsette barna for unødvendig sykdom og lidelse, sier Stevens. Hadde kommunen tatt kontakt med oss, kunne vi lettere ha unngått dette. Ikke på kontaktlista Grunnen til at barnehagene ikke er blitt varslet er at de ikke står på listen over institusjoner som kommunen kontakter umiddelbart når et kokevarsel inntreffer, sier teknisk sjef i Volda kommune, Asbjørn Aasebu. På kontaktlisten står imidlertid blant annet næringslivet og sykehjem. Vi har ikke hatt noen rutiner på å kontakte barnehager. En grunn til dette er at problemstillingen er så lite aktuell. Vi sender bare ut kokevarsel et par ganger i året, sier han. Små barn mest utsatt Lege Per Olav Brautaset ved Volda legesenter forteller at det er små barn og eldre som er mest utsatt, hvis de drikker forurenset vann. Langvarig diare kan være skadelig for små barn og eldre. De kan stå i fare for å bli dehydrert, forklarer han. Også Stevens stiller seg uforstående til at barnehagene ikke har stått på listen. Forbedrer seg Aasebu forteller videre at kommunen arbeider med å sette opp en ny liste over institusjoner som skal kontaktes om det skulle vise seg å finnes uønskede bakterier i drikkevannet. Her vil sannsynligvis også barnehagene komme med. SAVNER INFORMASJON: Ved kokevarsel tar ikke kommunen kontakt med styrer i Rotset barnehage, Signe Stevens (t.v). Dermed kan både (f.v.) Tiril Anna, Bendeke, Ragnhild og Hedda Emilie stå i fare for å få i seg forurenset vann. Student-forvirring om koking Også blant studentene ved Høgskulen i Volda hersker det full forvirring om når og hvorfor vannet skal kokes før det drikkes. Sosionom- og barnevernstudentene Sondre Nordengen, Henrikke Vanebo, Kristine Remvik og Mari Haug Larsen visste i alle fall lite om forurensingen av vannet. Vi fikk ulike beskjeder hver dag. Til slutt blir man så forvirra at man drikker vannet uansett, forteller Nordengen. Studentsamskipnaden informerte ikke Studentsamskipnaden for Sunnmøre er en av de som står på kommunens kontaktliste over institusjoner som skal kontaktes ved et kokevarsel. I forrige uke stoppet informasjonen hos skoleadministrasjonen og nådde ikke studentene. Bare skilt ved enkelte vannkraner på høyskolen fortalte studentene at vannet ikke burde drikkes. Ser det an På grunn av tidligere erfaringer med kokevarsel fra kommunen valgte vi å avvente situasjonen, forklarer boligsjef ved Studentsamskipnaden for Sunnmøre, Anne Marie Falkevik. Hun forteller at de tidligere har fått kritikk fra studenter for å ha informert om kokevarsel for tidlig. Beboerne ved studentheimene mente vi hauset opp situasjonen, sier hun og forklarer videre at kokevarselet sjelden varer lengre enn én dag. Derfor valgte vi å vente til dagen etterpå, sier Falkevik TØR VI?: Fra venstre: Sondre Nordengen, Henrikke Vanebo, Kristine Remvik og Mari Haug Larsen synes de har blitt informert for dårlig om kokevarslene. Er det farlig? Særlig savner studentene informasjon om hvorfor de ikke kan drikke vannet. Sosionom- og barnevernstudentene Næravisa snakket med, er ikke så veldig bekymret, men ulike beskjeder gjør dem forvirret. Vi skulle gjerne ha visst mer om hvorfor vi må koke vannet før det drikkes, og hvor skadelig det er, sier Mari Haug Larsen. Nordengen samtykker, og innrømmer at han er blitt mer forsiktig. - Jeg drikker mindre vann nå enn før, sier han.

5 Næravisa - onsdag 13. september 2006 Nyhende 5 Vasstrøbbel Volda er pålagt å finne fleire drikkevasskjelder enn Dinglavatnet. I haust skal det difor leitast etter grunnvatn i Vassbotn. Her kan det bli ny vasskjelde EMBRIK RUDNINGEN embrik.rudningen@hivolda.no Eit anna aktuelt alternativ er samankopling med Ørsta sitt vassnett i Hovdebygda. Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal undersøkje grunnen på to stader i Vassbotn i vestenden av Rotevatn i Volda. Dei kjem sannsynlegvis med georadar i veke 42 for å gjere feltarbeidet. Vi er veldig optimistiske, seier Asbjørn J. Aasebø leiar i Kommunalteknisk avdeling (KTA) i Volda. Han veit ikkje når dei får svar på om grunnvatnet i Vassbotn kan forsyne Volda med drikkevatn, men uansett er det minst eitt år til det kan takast i bruk. Grunneigarane må vera einige dersom grunnen deira skal brukast. Brønnar må borast og vatnet testast i eit års tid: Fyrst då kan vatnet eventuelt pumpast opp i det eksisterande høgdebasseng i lia ovanfor Bratteberg. Fleire alternativ Området det skal leitast i er langs stranda av Rotevatnet, på golfbanen og på begge sider av denne. LEITEOMRÅDE: Asbjørn J. Aasebø, leiar ved Kommunalteknisk avdeling i Volda kommune viser kvar fagfolk kjem for å leite etter vatn i haust. Dei vil gå langs Rotevatnet med ein såkalla georadar på ei lita vogn, og kartleggje kor langt det er ned til grunnfjellet. Bakgrunnen for at Volda leiter etter fleire vasskjelder er ikkje at Vasskvaliteten frå Dinglavatnet er for dårleg, men at dei er pålagde å ha meir enn ei drikkevasskjelde Ei såkalla kriseforsyning som lovverket pålegg alle vassverkseigerar. - Vi har søkt Ørsta kommune om å få krisevassforsyning derifrå, forklarar Aasebø. Det manglar berre 900 meter røyrledning mellom Volda sitt nett i Furene og Ørsta sitt i Hovdebygda. Dersom vassnetta blir kopla saman vil det bli sett inn ein ventil i skøyten som berre skal opnast dersom det blir behov for krisevassforsyning. Søknaden er ikkje formelt handsama av Ørsta enno, men Aasebø meiner signala er positive. Klorfri akvariefisk Den ustabile vassituasjonen i Volda siste tida, har skapt ekstraarbeid for mange. Biologen Zoo er ein av stadane som har blitt ramma av dette. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Volda kommune har nemleg ved enkelte høve sett seg nøydde til å klore vatnet frå vassverket. Dette for å hindre uønska bakteriar som blant anna kan føre til diare ved for stort inntak av infisert vatn. Vassverket i Volda har nemleg berre eitt renseverk, og dette er for lite meinar Mattilsynet. Mindre fisk enn vanleg - Vi valte å ikkje ta inn ny fisk medan kloringa pågjekk, kan dagleg leiar ved Biologen Zoo, Ina Glomstad, fortelje. - Når akvariefiskane har vore transportert langt, for så å bli sleppt ut i dårleg vatn, vil det føre til at mange av dei stryk med. Dette vil gi økonomisk tap for butikken, forklarar ho vidare. Ho synest likevel kommunen var flinke til å gi beskjed før kloringa tok til. - Vi var klar over problemet tidleg, og kunne difor ta våre førehandsreglar. Avkloring av vatn For at akvariefiskane skulle merke så lite som muleg til vasstilstanden, måtte dei tilsette avklore alt vatnet som skulle inn i akvaria. Dette føregjekk for hand, ved at ein lèt vatnet passere gjennom ein hageslange med spreiar i enden. For at vatnet skulle fordampe kloren, måtte slangen henge minst 1,5 meter over bakken, og la vatnet strøyme ned i ei bøtte på golvet. - Då seier det seg sjølv at vi måtte bruke ei ganske stor bøtte, ler Glomstad. Forståingsfulle kundar - Vi råda kundane til å kjøpe eit middel som fjernar klor, i tillegg til å la vere å skifte vatn i akvaria medan kloringa pågjekk, seier Glomstad. Ho legg til at det var ingen som reagerte negativt på eit litt avgrensa utval av fisk. Mange venta faktisk til vatnet var normalt att, før dei gjorde dei store innkjøpa. Så når ein ser vekk frå ekstraarbeidet med å reinse vatnet, kan ikkje butikken seie å ha lidd økonomiske tap. - Det beste ville likevel vore om kommuna lèt vere å bruke klor. AVKLORING: Ina Glomstad demonstrerer korleis ho har avklora vatnet frå vasseverket. Denne operasjonen var heilt nødvendig for at fiskane skulle tole vatnet. (Foto: Liv Jorun Nyhagen)

6 6 NYHENDE Næravisa - onsdag 13. september 2006 Ny statsborgarseremoni Nye norske borgarar får no tilbod om ein seremoni for å markere statsborgarskapet. Fadhili Nhonzi (23) frå Kongo er positiv, men meiner det kjem seint i integreringa. MÅLFRID BORDVIK bordvik@hivolda.no Spanande tilbod Det høyrest spanande ut, seier Fadhili Nhonzi (23) som studerer til å bli sosionom ved Høgskulen i Volda. Ho er opphavleg frå Kongo, men har budd i Noreg i over åtte år. Tilbodet gjeld for dei som har fått norsk statsborgarskap etter 1. september i år. Sidan Fadhili allereie er norsk statsborgar er det ikkje aktuelt for henne med seremoni. Ein seremoni kan vere ein god måte å sikre at nye borgarar kjenner seg velkomne i samfunnet. Særleg for dei som har opplevd rasisme kan ein slik seremoni bidra til at ein gløymer det vonde, og kjenner seg akseptert blant folket, seier ho. Truskapsløfte til Noreg Dei som takkar ja til å delta i seremonien, skal avlegge truskapsløfte til kongeriket. Dei vil også få ei gåvebok, som mellom anna inneheld ei helsing frå Hans Majestet Kongen. Fylkesmannen er ansvarleg for gjennomføringa av seremoniane. I desember i år vil fem utvalde fylke halde slike markeringar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse, men frå neste år skal seremoniar haldast alle stadar i landet. Dette tyder på at Møre og Romsdal fylkeskommune har litt å henge fingrane i. Ingen her hadde nemleg høyrt om denne nye ordninga då Næravisa tok kontakt i dag. Starten viktigast I følgje Integrerings- og mangfaldsdirektoratet er føremålet med seremonien å styrke bandet mellom den nye borgaren og det norske samfunnet. Gjennom markeringa skal den nye statsborgaren vise tilknytinga si til Noreg offentleg. Samstundes skal seremonien gje lokalsamfunnet anledning til å ynskje nye statsborgarar velkomne. Ei markering ved overgangen til norsk statsborgarskap kan bidra til integrering, men det skjer seint. Ein må ha budd i landet i sju år før ein kan bli norsk statsborgar. Det viktigaste grunnlaget for god integrering blir lagt heilt i starten, meiner Fadhili. Norsk før statsborgarskap Sjølv har Fadhili berre hatt gode opplevingar sidan ho kom til landet for åtte år sidan. Ho reiste frå eit krigsherja Kongo saman med sju sysken, og vart gjenforena med foreldra i Noreg. Ho hugsar godt det fyrste møtet med landet langt vekke, då ho landa på Fornebu og såg snø for aller fyrste gong. Fadhili er glad for at deltakinga på seremonien er frivilleg, då han ikkje egnar seg for alle. Sjølv følte ho seg norsk lenge før ho fekk statsborgarskapet, og tykkjer det ville vore litt rart med ei slik markering etter sju år. Men det blir opp til kvar einskild. Det er uansett bra å ha tilbodet, tykkjer ho. POSITIV: Fadhili Nhonzi syns ein serimoni høyres spennande ut. Lita interesse for turismeprosjekt Bjørkedal Gjestehytter er den einaste reiselivsaktøren i Ørsta og Volda som vore med på Innovasjon Norge sitt bygdeturismeprosjekt i år. HYTTER: Bjørkedal Gjestehytter har ikkje merka nokon auke i trafikken, sjølv om dei har vore under Innovasjon Norge sitt bygdeturismeprosjekt. (Foto: privat) ANDERS ELTVIK anders.eltvik@student.hivolda.no Som einaste reiselivsbedrift i Ørsta og Volda, har Bjørkedal Gjestehytter delteke i prosjektet til Innovasjon Norge. Mot ei avgift på kroner har 268 små reiselivsbedrifter knytte til landbruk fått verdifull annonsering i rikspresse og på internett. Blant reiselivsaktørane i prosjektet finns Jakob Helset frå Folkestad. Han har er kome med gjennom Destinasjon Ålesund og Sunnmøre, men har ikkje merka noko trafikkauke i år. Besøket har lege på same nivå som tidlegare år litt lite besøk i juni, og omtrent som normalt i juli og august. Men eg har hatt mykje mindre nordmenn i år, samanlikna med tidlegare år, seier Helset. Helset har fire hytter han leiger ut og nokre vikingskip han nyttar til å ta turistar med på tur, i tillegg til eit selskapslokale som han disponerer. Kvifor trur du så få frå Volda og Ørsta har delteke i dette prosjektet? At det er så få, er eit tankekors. Kanskje dei har nok belegg, og føler at dei ikkje treng å eksponere seg meir. Men skal ein få godt besøk, må ein jo eksponere seg. Tommelfingerregelen er vel at ein skal nytte fem prosent av omsetnaden til marknadsføring, men eg meiner dette er for lite og har nytta meir enn det, seier Jakob Helset. Turid Aabye Hagen har vore ansvarleg for bygdeturismeprosjektet til Innovasjon Norge. Ho meiner dette er eit godt prosjekt for små reiselivsaktørar. Ein får veldig mykje att for pengane. Annonseplassen er verdt det tredoble, så dette er eksponering til ein billeg penge, seier ho. Hagen fortel at dei som har delteke i prosjektet har vore med i annonsekampanjar i Dagens Næringsliv, Aftenposten, VG og Dagbladet. Dei har og vore synlege på ulike nettstader knytt til turisme. Evalueringa av årets prosjekt er i startfasen, og Aabye Hagen har førebels ikkje noko meining om kor nøgde dei som har delteke i prosjektet er med resultatet.

7 Næravisa - onsdag 13. september 2006 Nyhende 7 RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN nergaard@student.hivolda.no VELGER PRAKTISK: Sunniva Sundalskleiv (16), Malen Ryste (15), Synnøve Sunde (16) og Anna Sandvik (16) har alle valgt praktisk matematikk dette skoleåret. Usikkert mattevalg Jeg vet ikke om det er et smart valg, sier Synnøve Sunde (16). Førsteklassingen ved Volda vidaregåande skule har valgt praktisk framfor teoretisk matematikk. I forrige uke bestemte Sunniva Sundalskleiv (16), Malen Ryste (15), Synnøve Sunde (16) og Anna Sandvik (16) seg for å ta praktisk matematikk. Med det valgte de bort alternativet teoretisk matematikk, uten å vite sikkert hvilke konsekvenser det kan få for dem senere. Det er den nye læreplanreforma, Kunnskapsløftet, som forlanger at de tar et valg. Lærerne sa at vi ikke kom inn på alle høyere utdanninger med praktisk matte, men noe mer konkret fikk vi ikke vite, sier Sunniva. Hun vet ikke hva hun vil søke seg inn på etter videregående, men tror ikke hun behøver teoretisk matematikk uansett. Det er vel de som vil inn på ingeniørstudiet som trenger det mest. Savner informasjon Jeg spurte om jeg trengte teoretisk matematikk for å komme inn på ingeniørutdanninga i Ålesund. Da visste ikke læreren om det var nødvendig eller ikke. Vi burde fått mer informasjon, forteller Malen som kan tenke seg å bli arkitekt. Men det er mulig jeg har latt den sjansen gå nå, sier hun spørrende. Hvis arkitektstudiet krever teoretisk matematikk, må hun ta ekstra kurs etter treårig videregående. Vi som går praktisk matte kan ikke skifte til teoretisk, mens det motsatte er mulig. Derfor kommer det valget vi har tatt nå til å følge oss alle tre årene på videregående og videre i utdannelsen, forteller Sunniva. Jeg vet faktisk ikke om jeg har gjort et smart valg enda, sier Synnøve. Kan ikke svare Elevene har ikke fått noen detaljert informasjon som forteller hvilken matematisk kompetanse de enkelte utdanningene krever. Slik informasjon sitter ikke vi med heller. Jeg bruker i stedet sunn fornuft og råder elevene ut ifra det, sier Per Andreassen, lærer i realfag ved Volda vidaregåande skule. Han synes de ulike lærestedene burde sendt ut mer informasjon om hvilke opptakskrav de forskjellige studiene har. Jeg kan ikke svare på hva hvert studium forlanger av realfagskunnskap, men en del kan jeg tenke meg til. Uansett er det slik at praktisk matte gir færre valgmuligheter, sier Andreassen. Fylkesutdanningsdirektør Per Hoem forteller at nye konkrete opptakskrav ikke er utforma enda. Vi må gå ut ifra at kravene ikke endres, hvis ikke kan det gå utover dem som har valgt nå. Ansvaret ligger hos Kunnskapsdepartementet. De skal sørge for at opptakskravene blir utarbeida, sier Hoem. Interesse og dyktighet Elevene bør velge matematisk retning på bakgrunn av interesse og faglig dyktighet. Teoretisk matematikk er mer abstrakt og går dypere inn i hvert område. Det passer for dem som er gode i faget fra før. Den praktisk matematikken er enklere og mer samfunnsretta, sier Andreassen. Realfaglæreren tror mange tar teoretisk matematikk for å holde alle valgmuligheter åpne når de går ut fra videregående. Det er det samme som å velge allmennfag framfor yrkesretta linjer, sier han. Kunnskapsløftet - Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. - Reformen starter i august 2006 for elevene på trinn i grunnskolen og på første trinn i videregående opplæring. - Fokus på lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen MANGLER DETALJ INFORMA- SJON: Realfagslærer Per Andreassen har ingen detaljert informasjon om hvilke mattekunnskaper som kreves på høyere utdanning. Kilde: Kunnskapsdepartementet

8 8 REPORTASJE Næravisa - onsdag 13. september 2006 Motordur, eksoslukt og rockemusikk. Refsan Ber Gir gass med TØFFING: Stig Petter Hovdenakk (15) fra Ørsta brifer med en litt spektakulær måte å kjøre over pallene på. JENTEBØLGEN: Refsan Berge (7) og Lena Olsen (11) viser publikum at jenter også kan. PÅFYLL: Trial krever innsats fra både foreldre og hjelp av pappa Gudbjørn Gudnason til å tanke m

9 Næravisa - onsdag 13. september 2006 REPORTASJE 9 ge (7) og Lena Olsen (11) kjører trial med gutta. gutta FOTO/TEKST: RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN nergaard@student.hivolda.no TEKST: RAGNHILD BAKKE ragnhildbakke@yahoo.com TRIVES MED TRIAL: Refsan Berge (7) og Lena Olsen (11) er de eneste jentene i Volda og Ørsta Trialklubb. Bak dem står, fra venstre, guttene Kristoffer Jørgensen (10), Jon Aurstad Gudnason (8), Birk Hamar Almestad (snart 9), Bjørn-Ingar Hamar Nilsen (8), Markus André Sæther (10), Stig Petter Hovdenakk (15), Kristian Vatne Moe (8), Jomar Håskjold (8), Sander Digernes (7) og Martin Brattli Aklestad (8). barn. Jon Aurstad Gudnason (8) får otorsykkelen sin før oppvisninga starter. Sykkelen stoppa tre ganger, roper Refsan Berge oppgitt til mamma Elin Berge. Sjuåringen triller motorsykkelen ut av oppvisningsbana i Ørsta. Hun må finne onkelen sin for å få start på den lille doningen til neste runde. Den tøffe jenta har flere kunster å vise publikum. Det er så kjekt å kjøre trial, smiler Refsan beskjedent. Sammen med Lena Olsen er hun eneste jente i Ørsta og Volda Trialklubb. Sporten går ut på kjøre motorsykkel stående i vanskelig terreng uten å sette føttene i bakken. Farten er uvesentlig. Det er balanse og konsentrasjon som gjelder. Slik blir trial en relativt ufarlig motorsport. Over container Denne lørdagen er terrenget bytta ut med asfalt og pallehindre. Unge utøvere kjører over en vippeplanke, mellom kjegler og over paller. De litt eldre kjører over en stor container også. Jomar Håskjold (8) kikker på en av dem som kjører på ett hjul. Er det ikke skummelt å steile slik? Nei! Det kan oldemora mi også, sier han kvikt. Den uredde åtteåringen beroliger bekymrede journalister. Har du falt av sykkelen noen gang? Ja, hundre ganger. Pappa Jørn Håskjold er ikke så veldig bekymra. Men du er dum hvis du ikke blir litt redd for ungen din i en slik sport. Det ser uansett farligere ut enn det er. Ifølge Håskjold lærer man å lande riktig fra større og større høyder etter hvert som man lærer å forsere dem. På en god trening skal man dette. Det er jo slik man finner begrensningene sine. Ei guttejente Elin Berge roser miljøet i trialklubben. Refsan begynte med motorsporten i fjor sommer og har blitt godt mottatt. Dersom hun får problemer med sykkelen i løpet av treninga, kommer alltid en av de andre til for å hjelpe, forteller Berge. Hun tror dattera kommer til å fortsette med denne hobbyen ei god stund. Refsan har alltid vært en guttejente og har ingen problemer med å være i et miljø med nesten bare gutter. Barn kan begynne å kjøre trial på den minste motorsykkelen fra de er fem år gamle. Lena Olsen er elleve år og kjører på en mellomstor sykkel. Hun liker seg også godt i trialklubben. Det er artig å balansere med sykkelen. Tre treninger Volda og Ørsta Trialklubb har rundt 20 medlemmer som trener i Hjartåbygda tre ganger i uka. Siden det er påkrevd at kjøreren må ha med en voksen person før fylte 16, bruker foreldrene mye tid på barnas fritidsaktivitet og kjøreglede. Det er bra at barn og foreldre gjør ting sammen, sier Eivind Førland (26) som er med på å trene de unge utøverne. Han har vært innenfor trialmiljøet lenge, og skryter av Volda og Ørsta Trialklubb. Vi har det veldig fint her. Det er en aktiv og sosial klubb. En av grunnene til at vi kjøpte vår egen buss, var jo for at klubbmedlemmene skal føle tilknytning og samhørighet når vi ute på oppvisning eller konkurranser. Rock og eksos Eksoslufta ligger tett utenfor bensinstasjonen i Ørsta. Trialfolket ruser motorene sine og overdøver nesten rockemusikken som spilles ut fra høyttaleren. Formann i klubben, Hallvard Almestad, presenterer de unge motorsportentusiastene i mikrofonen. Publikum får se Refsan, Lena, Jomar og de andre konsentrere og balansere seg gjennom løypa. Nils Wollmann er bestefar til trialkjører Steffen Ytrestøl og imponert over de unges ferdigheter. Det er helt utrolig hva de får til, sier han. Det er nesten så man får lyst til å begynne selv.

10 10 NYHENDE Næravisa - onsdag 13. september 2006 Reduserte fråværet må betale Urettferdig, seier Per Are Sørheim, personalsjef i Tussa Kraft om sjukelønnsforslaget til regjeringa. MÅLFRID BORDVIK bordvik@student.hivolda.no Det vil bli krevjande for oss økonomisk. Slik kommenterer Sørheim i Tussa Kraft forslaget frå regjeringa om ny sjukelønnsordning. I dag betalar arbeidsgjevar utgiftene for dei 16 fyrste dagane av sjukefråværet, mens trygda betalar resten av året. Regjeringa foreslår no at arbeidsgjevar også skal finansiere prosent av langtidsfråværet. Bakgrunnen for forslaget er at sjukefråværet har gått opp i staden for ned. Vi har gjort eit godt arbeid med å legge til rette for eit inkluderande arbeidsliv, tykkjer Sørheim. Difor opplever han forslaget frå regjeringa som urettferdig. Han viser til at dei har utarbeida ein arbeidsplan for sjukefråvær, der dei legg vekt på oppfølging av den sjukmeldte. Det er lov å vere sjuk, men ikkje å melde seg ut, er eit motto vi praktiserer. Vi tek kontakt og sørgjer for at den sjukmeldte ikkje blir gløymt, fortel personalsjefen Ei utfordring Trass i handlingsplanen kan Tussa Kraft likevel ikkje skilte med ein reduksjon i sjukefråværet på meir enn eit prosentpoeng dei siste tre åra. Målet er eit sjukefråvær på under fem prosent, og det har vi snart nådd, fortel Sørheim. Men det er ikkje enkelt og langtidsfråværet er framleis ei utfordring for oss, konstaterer han. Han vedgår at verksemda nok kunne ha lukkast betre, men legg til at ein del av sjukefråværet skuldast personlege forhold som arbeidsgjevar ikkje rår over. Fullstendig feil Det blir fullstendig feil å velte kostnadene over på næringslivet. Dette slår tilbake på arbeidstakarane meiner Hans Sundal, leiar for LO på Søre Sunnmøre. Ordninga vil ramme dei som frå før står svakast på arbeidsmarknaden, seier Sundal som fryktar eit meir ekskluderande arbeidsliv. Han understrekar at endringar i sjukelønsordninga må kome gjennom drøftingar, ikkje direktiv. Avtalebrot Han får støtte frå Toril Ytreberg, regiondirektør i NHO. I avtaleteksten står det heilt klart at avtalen ikkje kan endrast utan diskusjon mellom partane. Det har ein ikkje hatt, og difor er dette avtalebrot, meiner Ytreberg. Ho meiner IA-avtalen fungerer, og viser til Mørenot og Ulstein Verft som døme på verksemder som har halvert sjukefråværet. I tillegg til Tussa Kraft er Ørsta Stål og Scana Volda lokale verksemder som har nedgang i sjukefråværet. Tussa Kraft har berre redusert sjukefråværet med eitt prosentpoeng sidan Kan det tyde på at regjeringa har rett i at ikkje nok blir gjort? Slett ikkje. Ein er på rett veg. Men ein må gje avtalen tid til å verke, den gjeld til Difor er det merkeleg av regjeringa å bryte avtalen no, seier Ytreberg. VIL IKKJE BETALE: Vi har jobba aktivt med inkluderande arbeidsliv, og bør difor ikkje straffast, seier Per Are Sørheim i Tussa Kraft. Dette er Inkluderande Arbeidsliv (IA): Den fyrste intensjonsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv blei underteikna av myndigheitene og partane i arbeidslivet i I fjor blei partane samde om å vidareføre avtalen fram til Måla for avtalen er: * Sjukefråværet skal reduserast med 20 prosent * Fleire med redusert arbeidsevne skal kome i arbeid * Den reelle pensjoneringsalderen skal aukast Inviterer til dialog Jens Stoltenberg har invitert LO og NHO til dialog om sjukelønnsordninga. Måndag kveld blei det klart at regjeringa set ned eit utval som skal kome med alternative løysingar. I går møttest partane i arbeidslivet til diskusjon. Likevel er bråket rundt sjukelønnsordninga langt frå over. Framleis innsparing Regjeringa vil vidareføre avtalen om Inkluderande Arbeidsliv. Men rammene ligg klare: Staten skal spare inn 2,5 milliardar og sjukefråværet skal ned. Det er ikkje vits med nye alternativ så lenge det uansett skal koste arbeidsgjevar 2,5 milliardar, kommenterer Torhild Ytreberg, regiondirektør i NHO. Ho er positiv til at regjeringa har invitert til dialog, men usikker på kva utfallet vil bli. Står på sitt Vi håper på reelle forhandlingar og at det er mogleg å få til andre løysingar totalt sett. Vi står heilt fast på at arbeidsgjevar ikkje skal betale meir av sjukefråværet enn dei gjer per i dag, konstaterer Ytreberg.

11 Næravisa - onsdag 13. september 2006 Nyhende 11 KLAR FOR RASSIKRING: Ole Flatnes manøvrer gravemaskina på plass ved rasstaden. Blir aldri trygt Dette seier Ole Flatnes, som driv rassikring. Han vil ikkje garantere kor fort arbeidet med rassikringa i Hjartåberget vil gå. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@hivolda.no - Dersom det byrjar å regne, kan eg ikkje opphalde meg her, seier han og kikar opp i fjellsida. Høg mur hindrar ras - Der raset gjekk, skal det no opp ein om lag 3 meter høg mur, kan Gunnar Mo i Mesta fortelje. Han legg til at dette vil sikre underlaget, slik at nye ras ikkje skal løsne så lett. Slik situasjonen har vore no, har finstoff i underlaget blitt vaska ut av alt regnet, og då fører det til at større steinar løsnar i fjellsida. Begge er einige i at denne strekninga blir ikkje 100 prosent trygg før den ligg i tunnel, og det skjer ikkje før arbeidet med Kvivsvegen tek til. Samarbeidsprosjekt Arbeidet, som vart oppstarta tysdag morgon, vert utført av Flatnes Maskin AS, i samarbeid med Mesta. Dei fekk oppdraget av Vegvesenet, etter at Volda Kommune tok for seg spørsmålet om trygg skuleveg for borna i Austefjorden. - Foreldra vil ikkje godta rassikring av denne veistrekninga som einaste svar frå kommuna, kan rektor ved Austefjord skule, Harald Kalvatn, fortelje. DETTE ER SAKEN: * Elevane ved barneskulen i Austefjorden har sidan i november i fjor pendla til skulen i Hjartåbygda. * Dette var ei midlertidig løysing, men skulen i Austfjorden blir ikkje vert renovert før til neste år. * Elevane i barneskulen vart fredag og mandag holdt heime frå skulen pga den rasfarlege vegstrekninga. * Foreldra ynskjer ei alternativ løysning, snarast råd. * Denne veka har dei fått til ei ordning der elevane får gå på ungdomsskulen i Austefjorden. * Volda kommune jobbar no for å finne det beste alternativet. - Alternativ 1: fortsette som før i Hjartåbyda, men rassikring av vegen. - Alternativ 2: lage klasserom i ein brakkerigg i Austefjorden - Alternativ 3: sende ungane til Bjørke for å gå på skule der * Driftstyret skal drøfte saka i dag og finne ei løysing innan i morgon, då den skal presenteres på eit folkemøte i Austefjorden. Nøgde inntil vidare Mandag heldt Volda kommune møte om den uhaldbare situasjonen til ungane i Austefjorden. Foreldra er nøgde med utfallet så langt. - Vi synest planane høyrest positive ut, og det har gått slik vi håpa og forventa, kan Norleif Høydal fortelje. Han er foreldrerepresentant for alle som har ungar i barneskulealder i Austefjorden. Vil ha sikker løysing Foreldra er kjempeglade for at ungane fekk ei veke på skulen heime i Austefjorden no, medan kommuna finn ei meir permanent løysing på problemet. Dei veit at ein tunnel langs Hjartåberget er langt opp og fram i tid, og difor krev dei at ungane skal få eit tryggare tilbod snarast. Hjartåbygda ikkje eit alternativ - Det er ikkje eit alterbativ for oss å sende borna attende til skulen i Hjartåbygda, seier Høydal. - Då måtte dei i så fall blitt skyssa dit med båt, eller budd i Volda. Det seier seg sjølv at det ikkje er ei haldbar løysing for ungar heilt ned i seksårsalderen. Foreldra godtok Hjartåbygda skule fordi det hadde vore ro i ura i fjellsida lenge då behovet for ny skule meldte seg. Men etter rasa dei siste vekene, er ikkje dette eit alternativ lenger. Veien aldri trygg -Vi syns det er ille nok å måtte kjøre denne vegen for å gjere nødvendige ærend, seier Høydal, men då kan vi vertfall velje til dømes å ta ferga Volda Folkestad eller kjøre Aldalen. Sjølv om han trur Vegvesenet gjer alt dei kan for å sikre vegen, veit han av erfaring at denne strekninga blir aldri heilt trygg. Ny skule på teiknebrettet Mandag var det foreldremøte i Austefjorden, og då vart teikningane til nytt skulebygg lagt fram. Men foreldra har forståing for at det tek tid å bygge oppatt den brannskada skulen der, sjølv om dei er forundra over at det tek så lang tid å kome i gong.

12 12 NYHENDE Næravisa - onsdag 13. september 2006 Vil hjelpe flere flyktninger Ørsta er bedt om å ta i mot ti ekstra flyktninger neste år. KrF-representant Ivar Krøvel-Velle mener kommunen bør hjelpe flest mulig. ANDERS ELTVIK eltvia@hivolda.no Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som har spurt Ørsta kommune om de kan ta i mot 25 flyktninger i 2007, noe som er ti flere enn de 15 kommunen har vedtatt å ta i mot. I formannskapet ble det flertall med en stemme overvekt for å si nei til å øke inntaket. FrP la frem forslag om å holde seg til de 15 flyktningene en har planlagt å ta inn, og fikk flertall for dette. Kommunestyret behandlet saken tirsdag ettermiddag, og saken ble avgjort etter at Næravisa gikk i trykken. Ivar Krøvel-Velle (KrF) var en av de som gikk for rådmannens tilråding om å ta i mot 25 flyktninger. -Jeg er av den oppfatningen at vi skal hjelpe flest mulig, sier han. Positiv rådmann Rådmann Per Hovden hadde i sitt forslag til vedtak anbefalt poltikerne å si ja til å ta i mot de ti ekstra flyktningene. Han pekte på at Ørsta kommune etterhvert har fått stor komptanse på å ta i mot flyktninger, og at samarbeidet mellom de ulike aktørene med tiden har blitt svært bra. Dessuten har kommunen ledig husvære til de som eventuelt kommer i tillegg. Ressursenteret på Hareid, som kommunen benytter seg av til norskopplæring av nyankomne innvandrere, har god kapasitet, og arbeidsmarkedsituasjonen er positiv, i følge rådmannens saksframlegg. Gode forutsetninger Krøvel-Velle mener det ikke finnes noen grunn til ikke å ta i mot de ti ekstra flyktningene. Jeg oppfattet rådmannen sin innstilling slik at Ørsta kommune har gode forutsetninger til å ta i mot disse menneskene, sier han. - Du synes ikke det er noe problem å ta inn ti personer mer enn det dere hadde planlagt? Ti personer er ikke mye for Ørsta, men det er veldig mye for de som trenger hjelpen. At de kan komme hit og få trygge vilkår vil være uvurderlig for de det gjelder. Dessuten mener jeg det er berikende for bygda å ta i mot flyktninger, sier Krøvel-Velle. Så mange som mulig Han mener spørsmålet fra IMDI om å ta i mot flere flyktninger kan tolkes som en tillitserklæring til integreringsarbeidet i Ørsta kommune. I forkant av kommunestyremøtet i går håpte han på et annet utfall enn det som ble protokollført etter formannskapsmøtet som var den 5. september, men kunne ikke være sikker. De som stemte på det andre forslaget hadde sin begrunnelse, og vi må bare godta at det er to forskjellige syn. POTSITIV: Ivar Krøvel-Velle ser gjerne at Ørsta tar i mot de 10 ekstra flyktningene. Han mener kommunen bør hjelpe så mange som mulig. - Heller kvalitet enn kvantitet FrP-politiker Aase Margrete Leite vil heller gi flyktningene som kommer til Ørsta et skikkelig tilbud, og frykter mye familiegjenforening. ANDERS ELTVIK eltvia@hivolda.no Leite var den som kom med forslaget om å holde fast på vedtaket i kommunestyret fra 2004, som bestemte at Ørsta skulle ta i mot 15 flyktninger i året til og med år Hun mener tidligere vedtak skal respekteres. Når kommunestyret har gjort et vedtak skal vi følge dette. Det ble et voldsomt rabalder da kommunestyret prøvde å omgjøre nedlegginger av grendeskoler for noen år siden. Det ble karakterisert som illojalt å prøve å ta opp igjen tidligere saker, sier Leite. Den andre grunnen til at politikeren kom med eget forslag, er et ønske om kvalitet i Ørsta sin integreringspolitikk. Kvalitet er viktigere enn kvantitet, og jeg synes vi må sørge for å gi et skikkelig tilbud til de vi allerede har. Og om opplysninger jeg har fått fra media stemmer, kan en regne med at hver flyktning vil få med seg mellom fem og ti nye personer gjennom familiegjenforening. Så i ytterste konsekvens, om de opplysningene jeg har fått stemmer, kan det bli 100 personer i tillegg til de ti vi tar inn. Da er det stor forskjell på å ta inn 15 og 25, sier hun. - Er det så veldig mye mer med 25 flyktninger istedenfor 15? Hadde det bare vært disse ti, hadde det sikkert ikke vært noe problem. Det er ikke det at vi ikke vil hjelpe, men kommunestyret har allerede gjort et vedtak, og jeg er opptatt av at de som kommer skal få et skikkelig tilbud. Vi vet ingenting om hva de enkelte trenger av individuelle tiltak. Vi kan risikere å ikke greie å følge opp, sier Aase Margrete Leite. LA FREM FORSLAG: Aase Margrete Leite vil ikke at Ørsta skal ta i mot flere enn 15 flyktninger i 2007.

13 Næravisa -onsdag 13. september 2006 TIPS OSS 13 Ynskjer du ei betre avis? Fortel oss kva som skjer! Tips Oss: MMS til 1986, kodeord volda

14 14 SPORT Næravisa - onsdag 13. september 2006 Jubel i første kamp Fredag scora Jan Fredrik Bjørntvedt for Volda Fotball (VTI) etter opprykk til eliteserien med Sandefjord i fjor. Han trur han har mykje å bidra med på Sunnmøre BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD finstad@hivolda.no To minutt ut i andre omgang i kampen mot Bergsøy fredag fyrte Bjørntvedt av eit frispark frå 25 meter. Keeperen hadde ikkje sjans og Volda leda 1-0. Kampen enda 3-2 til heimelaget etter at Erik Åkre og Atle Driveklepp òg hadde fått ballen i nettmaskane. Det var Bjørntvedt sin første kamp i den grøne voldatrøya og han er nøgd med eigen innsats. Eg følte det gjekk veldig bra, det er to månader sidan sist eg spelte kamp og det var moro å koma i gang att. Det at eg scora var over all forventning, det er ikkje noko som skjer kvart år for ein midtstoppar. Det var berre synd me slapp inn dei to måla mot slutten, seier han. JUBLER: Jan Fredrik Bjørntvedt (nr. 3 f.v.) jublar saman med lagkameratane etter scoring i første kampen. (Foto: Hanne Løvik Kirknes) Skuffa etter vraking Eigentleg skulle 29-åringen spela eliteseriefotball for Sandefjord denne sesongen. Etter ein operasjon i fjor haust brukte han vinteren til å trena seg oppatt og syntest han fortente ein plass på laget. Slik vart det ikkje. Det var ein stor skuffelse med ein gong. Ein mistar motivasjonen når ein har gjeve alt ein periode og så ikkje får noko igjen, fortel sandefjordingen. Ein søknad om studieplass ved Høgskulen i Volda vart på sett og vis redninga, ein søknad som var sendt berre for å ha eit alternativ. No er han glad for å ha kome i gang med journaliststudiar. For meg har fotball aldri vore alt, slik det er for mange andre. Difor var det ikkje så vanskeleg å gje seg. Fotball er uansett ikkje noko yrke, før eller seinare seier det stopp av seg sjølv, konstaterar han. Mange talent Sjølv om Bjørntvedt har gitt seg med fotball på toppnivå er ikkje lufta slept ut av ballen for godt. 3. divisjonsfotball med Volda er ein hobby, men han håpar han kan bidra med kompetanse når det gjeld både trening og taktikk. Han meiner òg å ha høgare tempo i kroppen enn medspelarane og trur det kan skapa meir gass på treningane. Kva er største skilnaden mellom Sandefjord og Volda? Det går mest på tempo og det er sjølvsagt eit større ferdigheitsnivå i tippeligaen og i 1. divisjon. Men det er stort potensiale og mange unge talent her. Eg håpar og trur eg har noko å læra dei unge og lovande på laget om korleis dei kan nå tippeligastandard, seier han. Kontakt med Hødd Då det blei klart at Bjørntvedt var på veg til Sunnmøre vart han òg kontakta av Hødd, som var ivrige på å få midtstopparen på laget. Men 29-åringen ville prioritera studiane og meiner all køyringa til og frå Ulsteinvik mange gonger i veka ville ha tappa han for krefter. Han har tidlegare studert med fotball som førsteprioritet og fortel at i denne situasjonen vart begge deler gjort halvvegs. No bur eg på Heltne og har treningsfeltet om lag hundre meter unna. Me trenar tre til fire gonger i veka pluss kamp og det passar meg bra. I tillegg håpar eg å få trena på ein meir variert måte enn berre fotball, forklarar han og trekk fram fjellturar og kajakking på fjorden som gode alternativ. Innfridde forventningane Trenar for Volda, Kim Bjørge, er nøgd med debutanten og meiner Bjørntvedt kan fungera som ein rollemodell for yngre spelarar. FORNØYD: Jan Fredrik Bjørntvedt (t.h.) saman med spelande trenar Kim Bjørge. (Foto: Hanne Løvik Kirknes) Det betyr utruleg mykje for oss å ha ein spelar frå elitenivå her, det tilfører laget ein stor porsjon profesjonalitet, slår den spelande trenaren fast. Han legg til at Bjørntvedt veit kva som skal til for å bli god og difor kan fungera som eit førebilete på treningane. Som forventa Bjørge er godt nøgd med både resultat og Bjørntvedt sin innsats i debutkampen på Volda stadion. Han viser at han har vore på eit betre nivå enn oss og er veldig proff. Samstundes dreg han med seg dei andre gutane og står fram som eit godt eksempel, seier han. Og det er nettopp dette klubben forventar av sandefjordingen, at han skal hjelpa klubben og klatra på tabellen og fungera som rollemodell. Blant dei fem Tabellklatring er noko som må til for å nå målet for sesongen. Per i dag ligg Volda på niande plass på tabellen med 24 poeng, fem poeng bak Hødd 2 på andre plass. Målsetnaden før sesongstart var å koma blant dei fem beste og denne står framleis ved lag. Det har me god moglegheit til å greia på dei fem siste kampane, meiner Bjørge.

15 Næravisa - onsdag 13. september 2006 KULTUR 15 - Lurivar passar nok best FRØY KATRINE MYRHOL myrhol@student.hivolda.no Nokre av gjestane som vitja Aasen-tunet er frå Mork Skule. Dei er ikkje ukjende med internett, og er opne for sida til Tunkatten. Bruker dykk datamaskina mykje? Ja, altfor mykje, seier Sjur Alfson Vågen. Det blir mest dataspel, forklarer han. Rebekka Opsal seier at ho sit mykje på msn. Det gjer alle, seier Sjur. Kjem dykk til å bruke nettsida til Tunkatten? Maybe, maybe not, seier Rebekka. Eg kjem kanskje til å bruke den til å legge puslespel, seier Sjur. Bortsett frå han har alle valgt Lurivar som namn på katten. Det passer best til ein katt, seier Sigrid Warhuus Håskjold. TUNKATTAR: Sjur Alfson Vågen, Rebekka Opsal og Sigrid Warhuus Håskjold leikar kattar. Tunkatt på nett Tirsdag opna Aasen-tunet ein nettstad som heiter Tunkatten. Han er ein av dei få nettstadene for born som er på nynorsk. KATTESONG: Christine Bildøy Asheim syng med klørne ute FRØY KATRINE MYRHOL myrhol@student.hivolda.no Vi skal opne ein nettstad. Er det nokon her som har gjort det før? spør Marit Neergaard som er medarrangør for opninga ved Aasen-tunet. Neeii...lyder det frå salen. Skoleklassar frå Mork Skule i Volda og Hovden Skule i Ørsta er på vitjing og skal overvære opninga. På nettstaden kan ein spele puslespel, lage dikt på nynorsk, høyre på forteljingar og mykje anna. Navnekonkurranse Vi har ei konkurranse på gong, seier Neergaard. Vi skal gi Tunkatten eit namn. Vi står no att med to forslag, og treng hjelp frå dykk, seier ho til publikum. Dei to namna er August V og Lurivar. Dykk kan stemme i cafeen etterpå, seier ho. Men først er det underhaldning og talar. Kattesong og opning Songar Christine Bildøy Asheim og pianist Ingrid Hesjadalen kjem på scena for å syngje nokre kattesonger for skuleborna. Dykk veit korleis kattar høyres ut? spør sanger Asheim det unge publikummet. Det veit dei. Ei mjuk mjauing sprer seg over salen. Etter kattesang, talar og pianomusikk er det klart for den store opninga. To heldige skuleelevar skal hjelpe til. Men å opne ein nettstad er annerleis enn andre opningar, utan sløyfer og avduking. Det trengs berre ei nettadresse og eit lett trykk på ein knapp på datamaskina, så kjem nettsida til Tunkatten hoppande fram på den store skjermen i salen. Avstemning Etterpå er det pizzahorn i cafeen til sultne tungjestar, og medan dei staggar svolten er det avstemning. Det står ei urne på et bord der skuleborna kan krysse av hvilket namn dei tykkjer er best for ein tunkatt. Etter fredag får ein vite kva Tunkatten skal heite. Få nettstadar Tunkatten er utvikla i samarbeid med ABM Utvikling (statens senter for arkiv, bibliotek og museum), som har gitt støtte til nettstaden. Det finnes nynorskelevar idag som ikkje har så mykje tilbod til nettstader på nynorsk. Det er ein mangel, seier Neergaard. Aasen-tunet kan ikkje telje antall publikum som vitjar nettstaden, men Neergaard seier at dei ynskjer at tilbodet blir kjent i nynorskmiljøet. Vi er i startfasen med nettstaden, men håper å kunne legge fleire ting ut på nettet etter kvart, seier Neergaard. Vi kunne blant anna tenkt oss å lage dataspel på nynorsk, men det finnes ikkje midler til å jobbe med det no, seier ho. AVSTEMNING: Skal han heite Lurivar eller August V?

16 16 SISTE Næravisa - onsdag 13.september på gata Har du vært på slang? Bergliot Høidal Lunde (79) Volda Ja, turnipsslang på Rotset under krigen. Har jeg gjort det i senere tid, har jeg i så fall fortrengt det. Kai Robin Lid Busch (18) Volda Ja, selvsagt! Jeg haddde min storhetstid på barneskolen og gjør det ikke nå for tiden. Ragnhild Haugen (33) Dalsfjord Ja. Jeg kommer jo fra Sogn. Der er det mye epler Henrik Olai Langlo (8) Volda Nei... Jeg har plukket epler, men ikke på slang. Fristende? De har over 60 frukttrær på gården, men Hans Halkjelsvik og kona Kirsten får ha trærene sine i fred. Slang er ikke lenger et tema, mener Hans. RAGNHILD BAKKE Ragnhild.Bakke@hivolda.no Midt i Volda sentrum bugner det av epler og plommer. Ifølge den heldige eieren av eiendommen, går ikke barn og unge på slang lenger. I gamle dager var det annerledes. Faren min var svært god i terrengløp i sin tid, forteller Halkjelsvik. Han syntes det var veldig artig å springe etter - og ta igjen - ungdommer som var på epleslang. En gang tok han til og med igjen en som senere var i norgeseliten i sprint. Da har vel ordet om at det er risikabelt å gå på slang her gått i arv i generasjoner? Nei, jeg tror bare folk er late nå for tiden. Det er mye enklere å handle frukt i butikken. Det er vel ikke så lett å ha vareopptelling i hagen? Nei, men her har det ikke vært noe svinn. Når det er sagt; Jeg ser stadig epleskrotter fra andre hager ligge langs vegen her borte. Sauene får sitt Halkjelsvik greier ikke å spise all frukten selv og sauene hans får godte seg med frukt når det er sesong for det. Mye av plommene pleier han og kona Kirsten å legge i store glass, sammen med sukker. Det er mye enklere enn å drive med hermetisering, sier pensjonisten. Han peker utover eiendommen og ramser opp noen av alle plomme- og eplesortene de har. Fruktdisken i dagligvareforretninga burde rødme av misunnelse. På slang i egen hage En gang hadde et søskenbarn av ham et eget tre i hagen med epler som ikke ble modne før i desember. De var helt uspiselige i naturlig form, men var visst gode å ha som stuffing i fuglen til jul. Har du vært på slang noen gang selv da? Ja, i min egen hage. Denne kvelden vil han ikke bli med på slang, men tilbyr journalisten en kurv med epler. Å bli tatt bilde av kommer derimot ikke på tale. Gå og ta bilde av Prinseeplene du, sier han. De er så røde og fine! USPIST: Utenfor en hage like ved ser det slik ut. Kanskje barn burde gå mer på slang, så ikke markens grøde sløses bort. Svart på kvitt: Det er visse ting du bør ha gjort før du fyller 30 - eller 10 for den saks skyld. Du er for eksempel ikke et fullverdig menneske før du har ofret liv og helse for litt forbuden frukt i høstmørket. Selv er jeg fortsatt jomfru når det kommer til epleslang. Jeg tror knapt det finnes min make. Kroppen er visstnok aldri så spenstig og sterk som når det er snakk om å forsere et piggtrådbefengt gjerde eller et tornefullt kratt i epleslangembets medfør. Hjertet jobber visstnok aldri slik i høygir som når du klatrer opp i epletreet rett utenfor stuevinduet til den sinteste naboen. En real runde epleslang får visstnok eplekart og markspiste epler til å smake som karameller og sjokolade. Har jeg hørt. For selv kunne jeg ikke ha knasket på stjålet nedfallsfrukt engang. Så hadde jeg vært i Paradis i stedet for Eva, hadde vi ikke hatt noe syndefall. Adam og jeg kunne tasset rundt, hånd i hånd, fram til i dag. Men før jeg blir 30 skal jeg debutere på slang. Jeg får starte i det små. Kanskje med et dypdykk i naboens komposthaug. RB