Vannbårne sykdomsutbrudd
|
|
- Vibeke Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt
2 Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer vi ved FHI Registrering av vannbårne sykdomsutbrudd
3 Vannbårne smittestoffer Bakterier Campylobacteriose Salmonellose Yersiniose E. coli diare Shigellose Typhoid Paratyphoid Kolera Tularemi Leptospirosis Helicobacter Aeromonas Legionella Mycobakterier Parasitter Virus Cryptosporidiose Giardiasis Amøbe dysenteri Balantidiasis Cyclosporose Toxoplasmose Calicivirus (noro, sapo) Rotavirus Astrovirus Adenovirus Enterovirus Polio Hepatitt A & E
4 Hvilke vannbårne smittestoffer i Norge? Forekomst Mennesker Dyr Miljø Utskillelse miljø/vann Overlevelse i vann Resistens mot vannbehandling Infeksjonsdose
5 Hvilke vannbårne smittestoff er viktige i Norge? Forekomst i N: Overlevelse i vann Resistens mot Mennesker Fugler/dyr Klor UV Lav infeksjonsdose Alle aldre, kort/ingen immunitet Campylobacter Salmonella Yersinia Tularemi Norovirus ? Rotavirus Adenovirus Hepatitt A Giardia + +? Cryptosporidium +?? ?
6 Risiko i vannforsyningen Tilsigsområdet/nedbørsfeltet Råvannskilden Vannbehandlingen Reservoarer/lagringstanker/bassenger Distribusjonsnettet Kilde Vannbehandling Distribusjon
7 Et enkelt spørsmål.. Hvor mange blir syke av drikkevannet? Men vanskelig svar.. Vanligst er diaresykdom Går ikke til lege Mange forskjellige smittestoff med mange ulike smittemåter Noe som går..
8 Smitteveier
9 Tilskrivbar andel: Hvor mye diare skyldes smitte via vann? From D. Levy, CDC
10 Og hvilken informasjon har vi? Hva får vi meldt? 1. Kartleggingsstudier 2. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) 3. Utbruddsovervåking
11 1. Kartleggingsstudier Befolkningsundersøkelser om mage-tarmsykdom i Norge 1986 (aug-sept) Bjørland et al SIFF rapp 61 Kuusi et al Epi Inf 2003 Intervjuet 2100 > 15år 1800 Syke 5,9% (14d) 9,3% (28d) Per år 5 mill 5,4 mill Lege 21% 19% Fravær 26 %* 3 mill d* Antatt årsak vann 1,6% (2 p) - Per år % 4 mill d 1,8% (3 p) * Ikke inkludert fravær pga barns sykdom
12 1. Kartleggingsstudier Sammenheng mellom trykkløst ledningsnett og mage-tarmsykdom Eksponert for arbeid på nettet: 612 husstander 78 sykdom 534 ikke syke Angrepsrate : 12,7% Ikke eksponert for arbeid på nettet: 547 husstander 44 sykdom 503 ikke syke 8,0% NORVAR IJE Nygard et al. Risiko ratio (RR) = 12,7%/8,0% = 1,58 Risikoforskjell (RD)=12,7%- 8,0%= 4,7%
13 1. Kartleggingsstudier Sykdom forårsaket av trykkløst nett forts.. Dersom 20% av norske innbyggere blir utsatt for en trykkløsepisode årlig, med en absolutt risikoforskjell på 7.5%-3.9%=3.6% Fører dette til omtrent sykdomstilfeller Men hvor ofte er det episoder med lavt/manglende trykk på nettet? NORVAR IJE Nygard et al.
14 2. MSIS: Overvåking av smittsomme sykdommer Hva representerer statistikken? ~ 6000 meldes MSIS Meldes til MSIS meldes ikke meldingspliktig ikke meldingspliktig (bakt, parasitter) (virus, noen pasaitter, intox) positivt resultat (~ 5-15%) negativt resultat blir prøvetatt (~10-40%) blir ikke prøvetatt (smsis) går til legen (~10-20%) ~ 5 mill episoder av akutt mage-tarmsymptomer/år går ikke til legen Person med diare (Kuusi et al. Epidemiol Infect (2003), 131, )
15 MSIS : smittet i Norge
16 Analytisk-epidemiologiske studier der vann er identifisert som risikofaktor i Norge Sykdom Type studie Forebyggbare risikofaktorer Yersiniose * Kasus-kontroll Udes. drikkevann, svinekjøtt, preferanse for rått eller ufullstendig stekt kjøtt Referanser Ostroff SM 1994 Yersiniose * Retrospektiv Brønnvann (privat) Sæbø A 1994 Campylobacteriose * Kasus-kontroll Udes. drikkevann (privat), grillmåltider, kontakt med husdyr inkludert kjæledyr, fjørfekjøtt Kapperud G 1992, 1995, 2003 S. Typhimuriuminfeksjon * Kasus-kontroll Udes. drikkevann, kontakt med ville fugler, spise snø, sand eller jord Kapperud G 1998 Akutt gastroenteritt * Retrospektiv Brønnvann, utenlandsreise Kuusi M 2003 For referanser se Nytt fra Folkehelseinstituttet nr. 4, 2004
17 Planlagt: Syndrombasert overvåking: smsis? Formål: raskere oppdage utbrudd og helserelaterte hendelser Overvåking av symptomer basert på diagnoser satt ved konsultasjoner i allmennpraksis (f.eks diare, hoste, influensa) Avidentifiserte/anonyme data Innhentes daglig Automatisk signalgenerator som skal oppdage mulige utbrudd i tid og geografi
18 3. Utbruddsovervåking Hva er vanligste agens? Gir informasjon om svakheter i vannforsyningen Hva er vanligste feil som årsak til utbrudd? Råvann Vannbehandling og desinfeksjon Lagring Distribusjon MEN Mindre hendelser og sporadiske tilf oppdages ikke Ofte uklart hva smittekilden er drikkevann? Mat? Person-person Gir ikke mål på den totale sykdomsbyrden!
19 Overvåking av utbrudd Mistanke om næringsmiddelbårne utbrudd skal varsles kommunelegen som skal varsle Folkehelseinstituttet Mattilsynet har hatt et frivillig rapporteringssystem for nåringsmiddelbårne utbrudd Nå samlet i vesuv: vevsbasert system for utbruddsvarsling
20 21 av 22
21
22
23 Vannbårne utbrudd i Norge Nygård et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:
24 Antall vannbårne utbrudd og antall syke fordelt på agens av 22
25 Utbrudd m vann som antatt smittekilde der >10 ble syke Oslo Gol Klæbu Stjørdal Leira Ål Bergen Røros Hyttefelt Turisthytte 26 av 28
26 Utbrudd der > 500 syke ble registrert År Antall Agens Årsak 1988 Oslo 500 Gastroenteritt Innsug av avløpsvann på ledningsnett 1992 Gol 2000 Norovirus Lekkasje fra forurenset elv til drikkevannsbasseng 1994 Klæbu 1900 Norovirus Svikt i klorering 1994 Stjørdal 750 Campylobacter Forurensing fra fugl (overflatevann u vannbeh, privat vannverk) 1996 Leira 700 Gastroenteritt Satt i gang før effekten av klorering ble målt 1998 Ål 800 Norovirus Forurensing av grunnvannskilde 2004 Bergen >3000 Giardia Forurensing av vannkilden, klorering: utilstr vannbeh for parasitter 2007 Røros >1000 Campylobacter Forurensing av brønn etter gravearbeid el problem m distribusjonsnett 27 av 28
27 Utbrudd der syke ble registrert År Antall Agens Årsak 1986 Gauldal 300 Norovirus Privat vannforyning på senteret. Ikke desinf. grunnvann 1986 Tinn 200 Norovirus Desinf ute av funksjon 1988 Skjervøy 330 Campylobacter Fornying av desinf.system manglende desinf I 4 uker 1989 Rindal 300 Gastroenteritt Fekal forurensing, flere mulige kilder Verdal 250 Campylobacter 1997 Søgne 300 Campylobacter 2000 Hemsedal 350 Norovirus 2001 Eikedalen 400 Norovirus 2002 Furutangen 300 Norovirus Forurensing fra gjess. Overflatevann, ikke desinf. Reservevannskilde forurenset av fugl, ikke desinfisert Forurensing av vannkilden; grunnvann, ikke desinf. Privat vannforyning på alpinsenteret. Ikke desinf. Overflatevann (ikke godkjent) forurensing av lokal brønn på leirstedet. Manglende desinf 28 av 28
28 Vannbårne utbrudd fordelt på vannforsyning (2003-9: foreløpige tall) 40 Antall utbrudd Antall syke i utbruddene Ukjent4000 u.desinf overflatevann Åpent vann u.desinf 3000 overflatevann privat u.desinf grunnvann privat 2000 u.desinf overflatevann vannverk u.desinf grunnvann vannverk 1000 m desinf* Ukjen u.des u.des u.des u.des u.des m de Ukjent u.desinf overflatevann Åpent vann u.desinf overflatevann privat u.desinf grunnvann privat u.desinf overflatevann vannverk u.desinf grunnvann vannverk m desinf*
29 Oppsummering Vi vet ikke hvor mange som blir syke av vannet.. desverre Små utbrudd og mindre hendelser med innsug på nett oppdages ikke Behov for bedre kartlegging og rapportering Identifisere årsaksforhold Vanligst med agens som gir forbigående mage-tarm problemer Smittestoffer som sirkulerer i befolkningen, utskilles med avføring og kan overleve i miljøet Campylobacter og norovirus har dominert blant utbrudd Giardia og Cryptosporidium trolig undervurdert og underdiagnostisert Økt reiseaktivitet Mer eksotiske patogener i befolkningen endret risikobilde? Flest utbrudd i private vannforsyninger og små private vannverk Trolig underrapportert: Dårlig beskyttet vannkilde, manglende vannbehandling MEN svikt i større vannverk gir mange syke
30 Kloke ord.. Vær etterpåklok på forhånd Det er sannsynlig at det usannsynlige vil skje (Aristoteles f Kr) 31
31 Utbrudd på leirsted på vestlandet 2002 Årlig arrangement Juli overnattingsgjester + flere hundre dagsbesøkende
32 Leirsted, vannforsyning og godkjenning 117 sengeplasser i fem bygninger, med toaletter og dusj i hvert bygg. En del besøkende kommer og bor i egen båt. Kjøkkenet godkjent av næringsmiddeltilsynet. Egen vannforsyning fra borebrønn (80 m i fjell). godkjent av kommunen uten rense- eller desinfeksjonsanlegg Forutsetning: jevnlige egenkontrollprøver av vannet dersom det påvises fekal forurensing i vannprøvene, skal vannbehandlingsanlegg installeres. Virksomheten har dokumentert god vannkvalitet de siste årene med unntak av ett tilfelle med påvisning av et lite antall koliforme bakterier.
33 Cases Innsykningstidspunkt Cases of gastroenteritis among visitors and residents by date of symptom onset, 12-26/07/2002 n= st call End of camp
34 Miljøundersøkelser vannforsyninmgen Borebrønn på området ingen desinf Lite vedlikehold etter bygging på 70-tallet Sprengningsarbeider v nybygg Vann og avløp ikke dimensjonert til flere hundre personer i samme grøft berggrunn sprekker i septiktank, probl med toaletter Vannprøver 21/7: påvist TKB og intestinale enterokokker Epi studie: drikkevann og dusj: risikofaktorer for sykdom 35
35 Leirområdet sjø septiktank ca 50 m Hovedbygning Kapell Borebrønn (80m) Internat 36
36 Brønn Septik
37 Årsaksforhold Mange besøkende i løpet av en kort periode med lite nedbør førte til et meget stort vannuttak og en høy belastning på avløpssystemet. Dette kan ha medført en senkning av grunnvannsnivået, og anlegget var derfor mer sårbart for inntrenging av forurensninger fra overflaten og mulige lekkasjer i kloakkanlegg. Grunnvannsbrønner boret i fjell med liten overdekning av løsmasser i infiltrasjonsområdet er lett utsatt for tilfeldige forurensninger. Forurensninger på overflaten eller fra gamle avløpsledninger eller utett septikktank kan følge sprekkesystemet i grunnfjellet og ha kort oppholdstid før det når grunnvannsnivået. Sprengnigsarbeider i området kan ha ført til sprekkdannelser eller skader på rørledninger og økt risikoen for forurensing av brønnvannet. Dette understøttes av de mikrobiologiske funnene som er gjort, resultater fra intervjustudiet samt at flere av de som ikke hadde vært syke ikke hadde brukt eller drukket vann på stedet.
38 Konklusjon Ca syke Smitteveier: Drikkevann Person til person Dusj? Tiltak Leiren stengt UV-anlegg På lengre sikt: kommunalt vann 39
39 Takk for meg!
Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?
Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerVesuv - Varsling og utbruddsovervåking
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,
DetaljerDrikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer
Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerHva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI
Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI 11.09.19 Utbruddsdeteksjon 6. juni 2019 mottok smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet varsel om et stort utbrudd
DetaljerVannbårne utbrudd i Norge i perioden
Originalartikkel Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 12 612 6 BAKGRUNN Vi beskriver status for vannbårne utbrudd varslet i Norge og diskuterer dette i sammenheng med utbrudd registrert tidligere
DetaljerRåd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 05.03.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Vurderinger og råd vi gir om koking
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerKartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet
Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:
DetaljerEr norsk drikkevann trygt/godt nok?
Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerLedningsnett ved norske vannverk
Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap
DetaljerFagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet
Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av
DetaljerBoil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie
DetaljerHar risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet
Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
Detaljer05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett
Helsemessig sikkert vannledningsnett Forsker Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og Miljø Froydis.Sjovold@sintef.no SINTEF Byggforsk 1 Dette foredraget er basert på Resultater fra Norsk Vanns prosjekt: Helsemessig
DetaljerMeldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerDrikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016
2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl
DetaljerLedningsnettet betydning i et samfunnsmessig helseperspektiv
Ledningsnettet betydning i et samfunnsmessig helseperspektiv Workshop DIHVA 18. april 2018 Susanne Hyllestad Infeksjonene hadde et omfang og var omgitt av en angst vi i dag vanskelig kan fatte Papua Ny
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerDefinisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?
Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften
DetaljerSmittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010
Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes
DetaljerRisikofaktorer for salmonellose i Norge
Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
DetaljerRollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen)
Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen) av Kristian Onarheim! spesialist i samfunns- og allmenmedisin Bilde: Flanderborg, Røros Samfunnsmedisin i distriktet
DetaljerDrift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune
Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett
VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi
DetaljerÉn helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen
Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner
Detaljer2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014
2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild
DetaljerUtbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017
RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange
DetaljerSmittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador
Utbruddsetterforskning og Utbruddsvarsling Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Innhold Utbruddsetterforskning Hvorfor? Hvordan? ansvar/roller, selve etterforskningsarbeidet
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerBakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?
Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening
DetaljerRisikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord
Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet
Detaljerrapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge
2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
Detaljerwww.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)
www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerDRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status
Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerSmitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Smitte på gårdsbesøk Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Disposisjon: Hva har norske husdyr som kan smitte direkte til mennesker? Aktuelle hendelser med direkte smitte siste
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerMattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett
Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Erik Wahl, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal erik.wahl@mattilsynet.no VA-dagenene
DetaljerNæringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011
2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård
DetaljerMikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.
Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Norsk Vannforening, 7.12.2015 Agenda: 1. Risikosituasjoner generelt og utfordringer
DetaljerInternasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?
Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerDIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten
DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre
DetaljerNye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning
Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning Tora Ziesler Scharffenberg Seniorrådgiver, avdeling smitte fra mat, vann og dyr Ingeniørenes Hus Møtesenter, 22. mai, 2017 Etablert
DetaljerHelsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet
DetaljerVurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett
Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn
DetaljerEpidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Epidemiologi og RTG. har til felles: Begge gir bare en skygge av virkeligheten
DetaljerAnbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap
Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap Agenda Kort om vannforsyningen i Bærum Rutiner for varsling
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerPåvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud
Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa
DetaljerMat- og vannbårne infeksjoner 2014
2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerNorovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner
Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage- /tarminfeksjoner i
DetaljerVarsling og håndtering av utbrudd
Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
Detaljerrapport Årsrapport 2016 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer
217 rapport Årsrapport 216 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer Årsrapport 216 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann
DetaljerHygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold
DetaljerInnhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
DetaljerDet magiske vannet. Gro Johnsen
Det magiske vannet Gro Johnsen Vand av Nordahl Grieg Vet De hvad jeg lengter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner
DetaljerMat- og vannbårne infeksjoner 2013
2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerNytt fra MSIS Smitteverndagene Astrid Løvlie Fagkoordinator for MSIS, avdeling for smittevernregistre
Nytt fra MSIS Smitteverndagene 2019 Astrid Løvlie Fagkoordinator for MSIS, avdeling for smittevernregistre Disposisjon Kort om MSIS Datakvalitet i MSIS Ny teknisk løsning Juridiske endringer Nytt meldeskjema
DetaljerNGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell
NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerVannkvalitet i ledningsnettet
Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerBeskyttelse av vannkilder?
Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i
DetaljerBrukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
Detaljer1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E
X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget
Detaljer