Oslo kommune Bydel Grorud. Årsberetning ÅRSBERETNING 2010

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Årsberetning ÅRSBERETNING

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE ORGANISASJON/BEMANNING BEFOLKNINGSGRUNNLAG OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET MÅL OG RESULTATER BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Bydelens investeringer FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO1 - netto Måltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 2 A: BARNEHAGER Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi F - 2 A - netto driftsutgifter Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 2 B: OPPVEKST Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter Måltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO3 netto driftsutgifter Måltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO4 netto driftsutgifter GJENNOMFØRTE OMSTILLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK, SAMT STØRRE PROSJEKTER UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER SÆRSKILT RAPPORTERING TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE SAKSBEHANDLINGSTID TILGJENGELIGHET FOR MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING TILTAK I OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN YTRE MILJØ MILJØTILTAK INTERNKONTROLL HELSE, MILJØ, SIKKERHET (HMS) OG TILTAK FOR ARBEIDSMILJØFORBEDRINGER IA-AVTALEN LIKESTILLINGSTILTAK

3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE ØKONOMISK/ADMINISTRATIV TILSYN OG KONTROLL Interne kontrollaktiviteter Varslingsordningen Merknader fra Kommunerevisjonen og kontrollutvalget ANSKAFFELSER KVALITETSKONTROLL FOR VIRKSOMHETER SOM YTER HELSETJENESTER FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER REKRUTTERING AV LÆRLINGER OPPFØLGING AV ANMERKNINGER FRA HELSE- OG SOSIALOMBUD GJELDSOFFERASSISTANSE ANDRE SPØRSMÅL FRA BYRÅD/BYSTYRET... 67

4 4 1 INNLEDNING Bydel Groruds årsberetning er en tilbakemelding til byråd og bystyret. Årsberetningen er bygget opp etter sentralt fastsatt mal hvor økonomi og tjenesteproduksjon utkvitteres per funksjonsområde. Årsberetningen gir en beskrivelse av bydelens totale virksomhet med informasjon om bydelens mål og resultater for økonomi og tjenesteproduksjon innenfor hvert funksjonsområde. Bydelens oppgaver og myndighetsområder er hjemlet i Oslo kommunes reglement for bydelen 3-2. Ansvaret omfatter bl.a. lov og forskrift innen sosialtjeneste, barnevern, kommunehelsetjeneste og barnehager. Bydelen forvalter og drifter tjenester for barn og unge, mennesker med fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser, eldre og voksne med særskilte bistandsbehov. Bydelens ressursramme fastsettes av bystyret i bystyrets årlige budsjettvedtak. 2 SITUASJONSBESKRIVELSE I budsjettet for lå det inne en forutsetning om en nedgang i bruken av sykehjemsplasser. Det ble tidlig i varslet BU om at budsjettforutsetningen ikke holdt. I tillegg hadde bydelen merforbruk på flere tjenesteområder deriblant spesialpedagogiske tiltak for førskole barn og drift av de samlokaliserte boliger. Disse områdene ble sett på som risikoområder i budsjettet. Det ble fremmet sak i bydelsutvalgets aprilmøte for saldering av budsjettet. I tillegg ble det iverksatt tiltak for å få økonomien underkontroll. Regnskapet for viser at Bydel Grorud et netto forbruk på 713,5 millioner kroner. Dette gir et mindreforbruk på 7,68 millioner kroner i forhold til budsjettet. Resultatet ble bedre enn tidligere antatt. Flere forhold har virket positivt på resultatet. Lavere utgifter til førtidspensjoneringer og mindre kostnader til bydelens seniorpolitiske tiltak. Bydelen fikk tilbakebetalt 1,9 millioner kroner i tidligere betalt husleie. I tillegg har bydelen fått økt budsjettrammen som følge av økt antall barn i barnehager i 2009 og. Barnevernet har et mindreforbruk på over ni millioner kroner. Litt av dette skyldes at bydelen fikk tildelt en ekstrabevilgning for dyre barnevernsplasseringer. Men i hovedsak skyldes det at bydelens utgifter til barnevernet er betydelig lavere enn tidligere. Det vises til nærmere omtale senere i dokumentet.

5 5 2.1 ORGANISASJON/BEMANNING Bydelsdirektør Informasjon/ utredning Bydelsoverlege Avd. for administrative Avd. Barn og unge Avd. Velferd og sosiale tjenester Avd. Samfunn og nærmiljø Bestiller NAV Kommune Barnevern IKT, økonomi og Stab Salto Støttekontakt Avlastning Miljørettet helsevern Personal Romsås barnehageenhet Psykisk helse Nærmiljø og områdesatsing Servicetorg Kalbakken/Rødtvet barnehageenhet Hjemmetjeneste Ammerud barnehageenhet Miljøarbeidertjeneste Familie- og læringssentret Aktivitets- og eldresentre Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Ungdomstiltak Endring Ansatte Årsverk Økningen skyldes hovedsakelig at Grorud barnehage med 16 årsverk ble etabler i. I tillegg har bydelen måttet tilsette flere arbeidstakere som arbeider med spesialpedagogiske tiltak for førskolebarn, samt at bydelen har etablert bemanning i Trondheimsveien 387..

6 6 2.2 BEFOLKNINGSGRUNNLAG Kriteriebefolkning (Aldersgruppene over 66 år er institusjonsbeboere i andre bydeler tilbakeført til den bydelen som betaler for dem) Befolknings Andel av befolkning i bydel pr. Andel av befolkning i bydel pr. -utvikling år ,67 % 4,61 % 3-5 år ,11 % 4,22 % 6-9 år ,95 % 4,98 % år ,92 % 9,77 % Sum 0-17 år ,65 % 23,57 % år ,18 % 8,04 % år ,68 % 56,76 % år ,44 % 7,55 % år ,39 % 3,42 % 90 år ,65 % 0,66 % Sum 67 år ,48 % 11,63 % Sum bydel ,00 % 100,00 % Herav innvandrere ,65 % 36,50 % *) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSB s definisjon. Flere personer flyttet ut av bydelen enn personer som flyttet til bydelen. Relatert til andel av befolkingen var det flere med innvandrerbakgrunn enn etnisk norske som flyttet ut av bydelen. 7 av 10 som flyttet til bydelen hadde innvandrerbakgrunn. Fødselsoverskuddet bidro til en økning av den totale befolkningsveksten.

7 7 2.3 OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET 2009 Møter Saker Møter Saker POLITISK UTVALG Bydelsutvalg Arbeidsutvalg Helse- og sosialkomiteen Oppvekstkomiteen Kulturkomiteen Byutvikling, samferdsel og miljøkomiteen Lokal klagenemnd BRUKERUTVALG Ungdomsrådet Eldrerådet Råd for funksjonshemmede MÅL OG RESULTATER 3.1 BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER Bydelens strategiske plan som årlig rulleres definerer bydelens mål. Bydelens strategiske plan er delt opp i 5 hovedinnsatsområder; Kultur og miljø, språk og sosiale ferdigheter, omsorg, helse og service og -brukermedvirkning. Kommuneplan 2008 og Oslo kommunes overordnede mål for planperioden gir føringer ved den årlige rulleringen. Hovedmålene angitt i dette dokumentet er hentet fra bydelens strategiske plan og fordelt på funksjonsområdene.

8 Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Tabell 0.1 Brutto driftsutgifter i 1000 kr. (ekskl. inntekter) Oppr. Budsjett Regulert budsjett Avvik reg.bud/regnskap Brutto driftsutgifter Regnskap 2009 Regnskap Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum brutte utgifter, drift Funksjonsområde 4, sosialhjelp Sum brutto utgift + sosialhjelp Tabell 0.1 B Netto driftsutgifter i 1000 kr. (inkl. inntekter) Oppr. Budsjett Regulert budsjett Avvik reg.bud/regnskap Netto driftsutgifter Regnskap 2009 Regnskap Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum netto utgifter, drift Funksjonsområde 4, sosialhjelp Sum netto utgift + sosialhjelp

9 I hadde bydel Grorud et netto forbruk på 719,9 millioner kroner. Noe som medførte at bydelen fikk et mindreforbruk på 23,4 millioner kroner. Mesteparten av mindreforbruket skyldes ubrukte øremerkede midler, som må brukes til spesifikke formål i Mindreforbruket eksklusiv øremerkede midler er 7,68 millioner kroner. Deler av mindreforbruket til funksjonsområde 1 skyldes ubrukte øremerkede midler tilknyttet Groruddalssatsingen. Det største reelle mindreforbruket under funksjonsområde 1 kommer fra kvalifiseringsprogrammet. Mindreforbruket her må sees opp mot merforbruket på økonomisk sosialhjelp. For funksjonsområde 2A barnehager skyldes noe av mindreforbruket øremerkede midler. Men det er også et mindreforbruk som knytter seg til lavere husleie og kompensasjon for økning i barnehageplasser. Under funksjonsområde 2B har barnevernet hatt et betydelig mindreforbruk i. Men i hovedsak skyldes det at bydelens utgifter til barnevernet er betydelig lavere enn tidligere. Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg har hatt et merforbruk. Særlig stort var merforbruket på sykehjemsplasser forbruket av sykehjemsplasser har holdt seg veldig stabilt de siste årene Bydelens investeringer Investeringsprosjekter for kap. 271 Byomfattende barnehageplasser sum utgifter I II VI VII VIII IX X Prosjekt - nummer Dok 3 Regulert budsjett (inkl. y.disp- fra 2009) Regnskap Avvik (VII- Viii) Prosjektnav n Nye barnehager Inventar og utstyr Kommentarer/ årsak til avvik Sum kap Investeringer som bydelen foretar er mindre prosjekter tilknyttet anskaffelse av inventar og utbygg til nye barnehager. I har bydelen i hovedsak benyttet midler til inventar og utstyr til nybygget på Flaen barnehage samt til de midlertidige lokalene i Grorud barnehage.

10 FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Ansvarsområde 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 180 Diverse fellesutgifter 233 Annet forbyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 265 Kommunalt disponerte boliger 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 360 Naturforvaltning og friluftsliv 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Hovedmål For hvert nytt utbyggingstiltak i bydelen skal miljø- og helsekonsekvenser utredes og stadfestes. Dette for å kunne iverksette tiltak som skal redusere negative miljøfaktorer hos befolkningen, og for å kunne måle om bydelens tiltak virker. Forekomst av livstilssykdommer er redusert. Bydelen har spesielt fokus på hjerte-kar sykdom og diabetes. Det fysiske aktivitetsnivået blant bydelens innbyggere er økt. Fysisk aktivitet har en klar helsefremmede effekt på en lang rekke sykdommer, som hjerte-kar sykdom og diabetes type 2, men også angst og depresjon. Andelen av befolkingen i bydelen som har psykiske plager og lidelser er redusert. Alle over skolepliktig alder, som står utenfor det daglige samfunnslivet, eller som mottar sosialhjelp, skal gis et tilbud om opplæring, aktivitet eller arbeid. Bydelen er ryddig og velstelt uten preg av forfall med attraktive fellesområder og har tatt vare på steder med kulturell og historisk verdi. Bydelen har et rikt og mangfoldig kulturliv. Bydelens møteplasser er attraktive for alle, og deltakelsen gjenspeiler befolkningssammensetningen.

11 Situasjonsbeskrivelse 233 Annet forbyggende helsearbeid Fastleger Bydel Grorud har avtale med 19 fastleger. Bydelen har inngått avtaler med fastlegene om kjøp av legetjenester til helsestasjon, skolehelsetjeneste og sykehjem. Bydel Grorud har samarbeidsavtale med Kalbakken legegruppe som tar imot turnuskandidat på bydelens vegne. Miljørettet helsevern Tilsyn i barnehager og skoler gjennomføres i henhold til tilsynsplanen for. I har imidlertid noen av de planlagte tilsynene gått ut til fordel for hendelsesbasert tilsyn. Oppfølging av borettslagenes ansvar for å forebygge legionellasmitte har blitt prioritert med bakgrunn i et legionellatilfelle i bydelen. I forbindelse med denne hendelsen ble det avdekket mangelfulle rutiner for å forebygge legionellasmitte i borettslaget. Bydelsoverlegen gjennomførte i en kartlegging av rutiner i alle borettslagene i bydelen. Arbeidet med godkjenning av planer for nye barnehager har vært høyt prioritert i. På denne måten bidrar bydelen til at miljøet i barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Det er en utfordring for helsemyndighetene å komme tidlig inn i planprosessen. Tilsynene i har hatt fokus på smittevern og renholdsrutiner. Flere av barnehagene har fått avvik på renhold og renholdsrutiner. Barnehageenheten på Rødtvet har innført INSTA 800 standarden på renhold i barnehagene. Dette har ført til en merkbar forbedring av renholdet i disse barnehagene. Her er nå avvikene lukket. INSTA 800 som renholdsmetode skal innføres i bydelens 2 øvrige barnehageenheter i Diagonse, behandling, re-/habilitering Psykisk helse - voksne Bydelen har per , 82 brukere som mottar tjenesten psykisk helsearbeid. Disse tjenestemottakerne får ulike typer av individuell oppfølging etter vedtak fattet av bestillerenheten. I løpet av hele har 135 brukere hatt vedtak om psykisk helsearbeid. Det har i ikke vært venteliste for denne tjenesten. Det er i opprettet flere gruppetilbud ved aktivitetssenteret Løkta, drevet av psykisk helsearbeidere. Dette spenner fra tidsavgrenset gruppe med fokus på gode dialoger, en gruppe med fokus på dagliglivets problemer og muligheter og et kursopplegg for mennesker med depresjon (KID). Bydelen ser at det stadig er flere blant de som søker tjenester som har traumatiske livserfaringer som virker inn i deres hverdagsliv og hindrer livsutfoldelse. For å møte denne problematikken på en bedre måte har 15 ansatte deltatt i et kursopplegg utarbeidet av RVTS-øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordforebygging). I bydelens botilbud for mennesker med psykiske lidelser "2. etasje", er det per beboere som mottar tjenester fra personalbasen.7 i boligen og 7 utenfor i satellittleiligheter. Alle beboerne har alvorlig psykiatrisk diagnostikk. Flere har i tillegg til dels alvorlig rusproblematikk. Dette har medført betydelige utfordringer for ansatte og medbeboere. Det er i igangsatt

12 arbeid for å se på vedtaksutformingen i forhold til tjenesten slik at vedtak og det arbeidet som faktisk gjøres og må gjøres, henger bedre sammen. 12 Bydelen kjøper i tillegg institusjonsplasser til 11 personer med psykiske lidelser. Det ble vurdert om flere av disse brukerne kunne flyttes til egenproduserte tiltak, men det har foreløpig ikke latt seg gjøre å finne egnede alternativer i bydelen. Bydelen har også hatt en gjennomgang av kontrakter med private tjenesteleverandører. Eksempelvis resulterte en reforhandling av kontrakten for en av bydelens særskilt kostnadskrevende brukere, i en nedgang i pris på 2 millioner kroner per år. Aktivitetssenteret for mennesker med psykiske lidelser fikk i navnet Løkta. Navnet ble laget etter en prosess der brukerne var aktivt med. Løkta er et lavterskel aktivitetstilbud. Tilbudet har vært et satsningsområde for bydelen i. Nyopprettet stilling som psykisk helsearbeider/faglig leder ble besatt og lokalisert ved senteret fra mars. Løkta har suksessivt fått flere nye brukere. Per er det mellom 15 og 25 brukere innom senteret daglig. Dette er med på å forklare at det er færre personer med vedtak om psykisk helsearbeid i år enn i fjor. Det er etablert flere typer grupper i tillegg til miljøaktivitet. Blant annet 3 forskjellige grupper for fysisk aktivitet. I år ble det igangsatt kurs i depresjonsmestring som er et samarbeid med NAV sysselsetting. Det ble i budsjett avsatt midler til renovering av kjøkkenet på Løkta. Anskaffelsen har vært konkurranseutsatt og ombyggingsarbeidet ble igangsatt oktober og ferdigstilt før jul. Aktivitetssenteret har også spilt en vesentlig rolle i arbeidet med å etablere et lokallag for Mental helse. Det er i opprettet et forum for samarbeid mellom 1.og 2. linjetjenesten mht. inn- og utskrivninger. Det er i tillegg etablert en fast ordning med samhandlingskurs innenfor psykisk helseområdet. Bydelene Stovner og Grorud, Nittedal kommune og A-hus signerte i en gjensidig hospitering avtale. Tre ansatte fra Bydel Grorud var på 2 ukers hospitering på forskjellige avdelinger på A-hus i høst. To ansatte ved A-hus var på hospitering i bydelen. Tilbakemeldingene har vært svært gode fra deltagerne. Brukere har opplevd det som en trygghet å møte igjen de som hospiterte hos oss ved innleggelser på A-hus. I fikk bydelen prøvd ut tilbudet med brukerstyrt seng ved DPS døgnavdeling. Ni brukere fra Bydel Grorud har hatt tilbud om selv på skrive seg inn for et opphold på maksimum 5 dager ved DPS døgnavdeling. To senger i avdelingen har vært fristilt til dette. Beleggsprosenten på disse sengene har vært for lav, slik at tilbudet skal utvides i Brukernes erfaringer har i all hovedsak vært gode. Spesielt ser det ut til at mennesker som har alvorlig psykisk problematikk og som bor alene har hatt god effekt av dette tiltaket. Erfaringene har vært så gode at A-hus vil gjennomføre denne ordningen på alle DPS døgnavdelinger. Bydelen har ansatt psykolog ved skolehelsetjenesten etter å ha fått tildelt prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Psykologen skal ha kliniske oppgaver i forhold til voksne under 23 år.

13 Rehabilitering Bydelen gir tilbud til hjemmeboende med rehabiliteringstiltak, for at de skal kunne fungere optimalt i eget hjem, skole, arbeidsplass og barnehage. Tiltak som settes inn, er tjenester fra ergoterapeut og fysioterapeut i form av opptrening, hjelpemidler og boligtilpasning. Per har bydelen 284 aktive brukere og 5 står på venteliste. Bydelen har synskontakt og hørselskontakt opp mot Hjelpemiddelsentralen. Bydelen opprettet januar Hjelpemiddeltelefon. 13 Omorganisering av altmuligmannstjenesten til en sentral Hjelpemiddelteknisk enhet som trådte i kraft januar, har gitt bydelen store utfordringer. Det går for lang tid for brukerne å få hjelpemidler og dette har medført merkostnader for bydelen ved at mange brukere blir liggende på korttidsplass i påvente av tilrettelegging i eget hjem. Bydelens rehabiliteringsavdeling har i deltatt aktivt i arbeidsgruppe for utforming av rutiner for bruk av Gerica som kommunikasjonsverktøy mellom bydelene og den nye Hjelpemiddeltekniske enhet. Dette arbeidet vil fortsette i Bydelen har avholdt kurs i samarbeid med Rødtvet senior- og aktivitetssenter i fallforebygging. 243 Tilbud til personer med rusproblemer Rus Ved siste telling (januar 2011) hadde bydelen 400 rusmisbrukere. Tallet indikerer en hatt en økning på ca 200 personer sammenlignet med Økningen skyldes bl.a. at tallet inneholder også personer som ikke vil erkjenne at de er rusmisbrukere, jfr. Innsamlet data etter forespørsel fra Rusmiddeletaten. Av 400 brukere 80 personer tilknyttet LAR (legemiddelassistert behandling), 30 er henvist til spesiallisthelsetjenesten av sosialtjenesten og de samme 30 har fått pasientrettigheter. 20 personer har i fått og tatt imot institusjonstilbud i statlig behandlingsinstitusjon, mot 16 i NAV Grorud sosialtjenestes booppfølgertjeneste har tett oppfølging med 60 rusklienter som bor i egen bolig i bydelen. 78 personer har i fått ett eller flere tilbud om institusjonsplass, rehabilitering /omsorg, innen russektoren. Dette er en nedgang på 2 personer fra Bydel Grorud ser økende tendens til at rusmisbrukerne har sammensatte utfordringer knyttet til psykiske lidelser og rus. Behovet for sammensatt behandling er en stor utfordring, ikke alle statlige behandlingsinstitusjoner har dette tilbudet. Ventetid på plass kan derfor bli meget lang. Motivasjonsarbeid og samarbeid med ruspoliklinikk er helt avgjørende i ventetiden. Lovendringen som ikke lenger pålegger LAR (legemiddelassistert rehabilitering) klienter å ha individuell plan har medført en nedgang i antall brukere med vedtak på individuell plan. Bydelen gjennomførte i undersøkelsen Ungdom og alkohol for elever ved 9. og 10. klassetrinn. Undersøkelsen viste at færre ungdom drikker alkohol (nedgang fra 32 % til 16 %), men debutalderen har ikke endret seg vesentlig.

14 14 Det er fortsatt stort fokus på ungdommer med rusproblemer som er i, eller skal avslutte ett barneverntiltak. Det er etablert et fast samarbeidsforum mellom barnevernstjenesten og NAV for å sikre kvaliteten i oppfølgingen av ungdom ved overgang fra barnevern til NAV. Alternativ til rus for ungdom Alternativ til rus for ungdom er et prosjekt som er finansiert av Helsedirektoratet med oppstart i slutten av oktober. Prosjektmedarbeiderne skal komme i kontakt med ungdom i alderen år som enten har et rusproblem, eller som står i fare for å bli rusmisbrukere. Målet er delvis å kartlegge utfordringene, og delvis å prøve ut metoder for oppfølging på kveldstid i bydelen. Gjennom brukermedvirkning skal prosjektet bidra til at det etableres et bedre miljø for ungdom med oppbyggelige fritidsaktiviteter på kveldstid. Fritiden ses også i sammenheng med at ungdommene skal kunne opprettholde eller komme i gang med utdanning, kvalifiseringstiltak eller ordinært arbeid. Det vil være en tett kontakt mellom dette prosjektet, STOLT, ungdomsprosjektet, vaktmesterskolen og Kompetanse Kommunale sysselsettingstiltak Romsås TV Romsås TV ble igangsatt som en del av områdeløftet på Romsås. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom borettslagene på Romsås, NAV Grorud og områdeløftet. Det er gjennomført 4 kurs av 3 måneders varighet med deltakere rekruttert via NAV. Kurset gir deltakerne kompetanse i produksjon av lyd og video/film som blir distribuert på det interne TV nettet på Romsås samt Youtube og Facebook. Målet er å etablere en selvstendig organisasjon som en del av borettslagsstrukturen på Romsås. Vaktmesterskolen Områdeløftet på Romsås har også igangsatt en vaktmesterskole på Romsås. Skolen er et samarbeid med Romsås vaktmestersentral og NAV. Det ble igangsatt et kurs, av tre mnd varighet, fra oktober. Tiltaket finansieres av Groruddalsmidler og søkes videreført i Målet er at NAV på sikt skal overta finansieringen av dette tiltaket som en del av sin tiltaksportefølje. VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid) Bydel Grorud kjøper varig tilrettelagt arbeidsplass til 39 personer med nedsatt funksjonsevne per 31.desember. I løpet av har bydelen fått 19 nye VTA-brukere. Ansvaret for saksbehandling og finansiering av VTA-plasser er delt mellom NAV stat og bydelen. Bydelen opplever det som problematisk at bydelen kommer sent inn i prosessen mellom bruker, NAV stat og VTA-bedrift. Bydelen ser behov for en tettere og tidligere dialog med NAV når en bruker vurderes i forhold til en VTA-plass, slik at bydelen kan påvirke beslutningen på et tidligere stadium. Dette vil gi bydelen en forutsigbarhet i forhold til utgifter ved ordningen. Det jobbes med å utarbeide en skriftlig rutine for samhandlingen i samarbeid med NAV og leverandører av VTAplasser. Vilje Viser Vei Tiltaket Vilje Viser Vei er et tiltak for å få personer med psykiske lidelser ut i arbeid. Tiltaket var våren pilotbydel i forhold til å ta bruk Gerica som dokumentasjonssystem. Dette er nå innført som fast ordning og flere andre bydeler følger etter. I har det vært en utfordring å treffe riktige brukere med tiltaket. Per er 25 personer med i tiltaket. Brukerne skal ha en psykisk lidelse, men samtidig ha god nok funksjonsevne til at det er realistisk for vedkommende å komme i ordinært arbeid. NAV stat har i laget en ny kravspesifikasjon til

15 tiltaket som i større grad stiller krav til tilrettelegger og bruker med milepælsfrister bl.a. for når bruker skal være i et tiltak Introduksjonsordningen Introduksjonsprogrammet Tendensen de tre siste årene er at bydelen får stadig flere deltakere i introduksjonsordningen som er kvinner som har kommet i familiegjenforening. Tidligere var kjønnsfordelingen jevn. Nå er 75 % av deltakerne kvinner. Det er videre en tendens til at stadig flere deltakere kommer fra Somalia, Irak, Afghanistan, Etiopia og Eritrea. Kvinner fra de 3 førstnevnte landene har tradisjonelt lav yrkesdeltakelse. En stor andel av kvinnene får barn i løpet av introtiden, hvilket forsinker progresjonen mot utdanning eller arbeid. Bydel Grorud har generelt hatt god måloppnåelse for menn. I 2008 og i ligger Grorud også på landsgjennomsnittet for måloppnåelse for kvinner. Ved utgangen av desember deltok 47 innvandrere i introduksjonsprogram. 28 deltagere har avsluttet sin program i bydelen i. 3 av disse flyttet til andre bydeler, og to av disse fikk måloppnåelse kort tid etter i tilflyttingsbydelen. Av de 25 som planmessig avsluttet sitt program i bydelen, var 18 kvinner. De 25 som avsluttet program fordelt på hva de gikk til: 3 til ordinært arbeid, 8 til utdanning, 6 til arbeidsrettede tiltak, og 8 hadde ikke helsemessig evne eller økonomisk interesse av å komme i arbeid eller utdanning. Det er særlig unge kvinner uten stor omsorgsbyrde som går til videre utdanning eller arbeid. Bydelen har måloppnåelse på 47 % av disse deltagerne, d.v.s. at deltagerne har gått over i ordinært arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Kvinner med ingen/lav utdannelse samt har stor omsorgsbyrde går i liten eller ingen grad over i aktiviteter som gir måloppnåelse. Samlet hadde bydelen måloppnåelse på 44 % av sine 25 avsluttede deltagere i (arbeid eller utdanning). Dette er et vesentlig sterkere resultat enn i Bydel Grorud utarbeidet i et innspill til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om mulighetene for å bedre inntektene og fordelingen av midler til introduksjonsordningen. Innspillet resulterte i ny ordning fra budsjettåret Kvalifisering Kvalifisering NAV følger opp arbeidet med kvalifisering og sysselsetting av personer som står utenfor arbeidsmarkedet. I bydelen finnes det en rekke programmer og virkemidler rettet mot ulike grupper som står utenfor arbeidslivet, som samlet gir et høyt tiltaksnivå. Kvalifiseringsprogrammet er et fulltids program bestående av arbeidsrettede aktiviteter, opplæringsaktiviteter og tett individuell oppfølging rettet mot personer som står utenfor arbeidslivet. Målet var at det skal være til sammen 98 deltagere i Kvalifiseringsprogrammet ved utgangen av. Per deltok 110 personer i Kvalifiseringsprogrammet. Av de 41 personene som gjennomførte og planmessig avsluttet sitt program i, gikk 15 til ordinært arbeid (37.5 prosent). De øvrige 26 fordelte seg på følgende måte: 2 til arbeidsrettede tiltak, 1 til utdanning, 8 til arbeidsavklaringspenger, 7 ventet på svar på søknad om arbeidsavklaringspenger, 3 kun til økonomisk sosialhjelp, og tre til annet. Flere av de som fortsetter i kvalifiseringsprogrammet i 2011 hadde ved årsskiftet allerede oppnådd deltidsarbeid eller midlertidig arbeid, men ble ikke avsluttet i som følge av behov for fortsatt støtte for å sikre trygg overgang til varig arbeid.

16 16 Bydelens behov for kvalifiserende tiltak i egen regi, eller i samarbeid med andre bydeler har blitt tydeligere i. De første månedene av opplevde bydelene en rikelig tilgang på statlige tiltak for deltagere i kvalifiseringsprogrammet. Fra april og frem til august ble deltagelse i statlige tiltak redusert fra 64 % til 28 % da staten har redusert sitt tilbud av tiltaksplasser. Kvalifiseringsarbeid for øvrig Bydel Grorud driver en rekke lavterskeltilbud til personer med behov for kvalifisering. Heltidstilbudene AFS og Kokepunktet utfører kvalifisering knyttet til opprydding av uteområder, sykkelverksted, kantinedrift, osv. Utover dette driver NAV en rekke kvalifiserende grupper, kurs og aktiviteter, som tar høyde for å styrke fysisk og psykisk helse, samfunnsdeltagelse, jobbsøkingsferdigheter m.m. Bydelen har tett oppfølging av personer som mottar økonomisk sosialhjelp, eller står i umiddelbar fare for å bli avhengig av slik hjelp, men som ikke har fått tilbud om kvalifiserings- eller introduksjonsprogram. Resultater av dette arbeidet i er blant annet at 9 personer har kommet i ordinært arbeid, og 14 har kommet i utdanning. Ved overgangen til 2011 fulgte sysselsettingsavdelingen opp 18 slike brukere i statlige arbeidsrettede tiltak, 16 i kommunale lavterskeltiltak, og 3 i tiltak som har både statlige og kommunale elementer. Utover dette ble det ved årsskiftet jobbet med mange andre sosialtjenestebrukere som klargjøres for oppstart i tiltak utenfor kvalifiseringsog introduksjonsprogrammet. NAV Ung, Ungdomsprosjektet og S.T.O.L.T "NAV Ung" er en satsing som tar sikte på å gi ungdom som har falt ut av videregående skole en mulighet til kvalifisering som et alternativ til skolegang, eller et arbeidsmarkedskurs som er mer praktisk rettet. Metoden er tett individuell oppfølging av målgruppen, i den hensikt å få ungdommene i arbeid eller tilbake til videre skolegang. Prosjektet "Kompetanse 16-24" som er en videreføring av prosjektet "NAV-ung", er nå i drift. To tilretteleggere er tilsatt i tillegg til prosjektleder. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bydelene Stovner og Grorud, NAV stat og 5 videregående skoler. Hensikten er å utvikle og identifisere gode tiltak rettet mot ungdom som har falt ut eller står i fare for å falle ut av videregående skolegang. Ungdomsprosjektet er finansiert av NAV Drift og Utvikling. Prosjektet har som målgruppe ungdom i alderen år som har en sosialsak og som bydelen har vansker å få en dialog med. Målet med prosjektet er likt med NAV Ung. Målgruppen er imidlertid noe mer krevende og det tas sikte på å utvikle metoder for tett individuell oppfølging. S.T.O.L.T er et prosjekt utviklet for å forebygge kriminalitet som vold, narkotika og hærverk og samtidig skape økt trygghetsfølelse blant befolkningen. S.T.O.L.T er et kriminalitetsforebyggende tiltak med fokus på miljøarbeid rettet mot risikoungdom, og samtidig et sysselsettingsog integreringsprosjekt rettet mot eldre, utsatt ungdom. Tilnærmingen til de kriminalitetsforebyggende aspektene ligger på ulike strategier for situasjonsbetinget forebygging. Sysselsettings- og integreringsaspektets metodikk fokuserer på kompetansebygging via utdanning og arbeidstrening med tett oppfølging. Prosjektets helhetsstrategi er å utdanne eldre utsatt ungdom i alderen til å jobbe som miljøarbeidere ovenfor risikoungdom. Den metodiske tilnærmingen til gruppen av risikoungdom/ungdoms-

17 gjenger vektlegger effekten av å bruke aktører hvor identifiseringsfaktoren er høy og hvor relasjonsbygging står i fokus Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Boligsosiale tiltak Bydelen har mange klienter uten egen bolig enten pga. manglende boevne i en eller annen form som gjør det vanskelig å beholde bolig, eller gjentatte husleierestanser med påfølgende utkastelse. Bydelens booppfølgere sørger for iverksetting av vilkår om oppfølging i bolig der dette vurderes som nødvendig, samt sikrer at samarbeidsavtale og vedtak utformes. Dette gjør at mange klarer å bli boende i sin bolig tiltross for aktiv rus og/eller sykdom. Etterspørselen etter denne type tjeneste er stor fra flere av bydelens tjenestesteder, det har gjort at det har vært nødvendig å begrense tilbudet om booppfølging til kun å gjelde brukere som NAV sosial er i kontakt med. Noen av disse har sammensatt problematikk og mottar derfor også andre tjenester fra bydelen som for eksempel fra seksjon for psykisk helse. Personer i døgnovernattingstilbud har, i henhold til. Byrådets fellesskriv 7/2004, krav på særskilt oppfølging med besøk. Booppfølgerne besøker disse i døgnovernattingsstedet, og gjennom dette gjør seg kjent med klienten og dennes boligbehov. Booppfølgerne arbeider mye med bomiljøarbeid både i bydelens egne utleieboliger og den øvrige kommunale boligmasse i bydelen. Dette er en viktig del av det forebyggende arbeidet til bydelen. Å finne gode boligløsninger for bydelens rusmisbrukere er fortsatt svært utfordrene. Bydelen har vært i dialog med Bydel Stovner om mulighet for sammen å opprette boliger i skjermet boligbebyggelse i Bydel Stovner. Bydel Stovner har sendt forespørsel til Omsorgsbygg Oslo KF om utnyttelse av en ubenyttet eiendom til dette formål. Bydelen har vært i kontakt med Boligbygg Oslo KF for å utrede mulighetene for å igangsette et arbeidstreningsprosjekt knyttet til rehabilitering av ubenyttede kommunale boliger. Det viste seg ved befaring av den tomme boligen, som inneholdt 2 leiligheter, at begge leilighetene trengte omfattende rehabilitering/modernisering, noe som ble meget kostbart og altfor omfattende for det tenkte prosjektet. 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur og idrettsbygg Groruddalsturene Tiltaket ble gjennomført som forutsatt i samarbeid med Lillomarka O-lag og Groruddalen Akers avis. Det ble registrert turer i. Bydelen vet at antall turer som gjennomføres er langt større enn dette da skolene i bydelen ikke registrerer sine turer. Granittrock Granittrock ble gjennomført som forutsatt i. Bydel Grorud støttet arrangementet med kr fra Groruddalsatsingens kulturmidler. Frivilligsentralen Romsås Frivilligsentral eies og drives av Bydel Grorud. Frivilligsentralen skal arbeide med å skape kontakt mellom beboere og være et bindeledd for de som ønsker å engasjere seg i sitt nærmiljø. Tiltakene retter seg mot bydelens organisasjoner, befolkningen i nærmiljøet, hjemmeboende, institusjoner, skoler og barnehager.

18 18 Frivilligsentralen jobber for å være en støttespiller når det gjelder nettverksbygging, og øke det sosiale fellesskapet blant befolkningen i bydelen. Romsås Frivilligsentral har lokaler sentralt inne på Romsås senter. Frivilligsentralen har allerede blitt en møteplass for alle på Romsås. Frivilligsentralen har også blitt et sted hvor innvandrerbefolkingen føler tilknytting og kan ha sine faste treff, isteden for å ta turen til byen. Per hadde Frivilligsentralen null frivillige med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Per er det 132 frivillige hvorav 31 personer har annen etnisk bakgrunn enn norsk. I løpet er det gjennomført 36 ulike aktiviteter under fanen Frivillig i sentrum i regi av Frivillighetssentralen. Samlet har det deltatt personer på aktivitetene og det er nedlagt 6016 frivilligtimer i dette arbeidet. Frivilligskolen For å tilrettelegge for økt frivillig innsats har bydelen tilrettelagt opplæring som gir kompetanse til egenutvikling og egenstyring. I ble det igangsatt en Frivilligskole. Frivilligskolen skal i første omgang vare ett år med opsjon ytterligere to år. Det er et mål å få igangsatt et videregående kurs, slik at de kan igjen gi opplæring av nye frivillige de kommende årene. Det er per primo november gjennomført 2 grunnkurs med til sammen 35 deltakere. Grorud vennenettverk I løpet av vårhalvåret tok organisasjonen Grorud vennenettverk (GVN) form. Dette er en organisasjon som består av representanter fra befolkingen i Bydel Grorud med ulik kulturell bakgrunn. Målsettingen til dette nettverket er å skape dialog på tvers av kulturer for å skape et større og bredere engasjement i lokalbefolkningen. Organisasjonen ble registrert i Brønnøysund høsten.

19 3.2.4 Hovedoversikt økonomi FO1 - netto Oppr. Budsjett Regulert budsjett Tall i 1000 kr Avvik reg.bud/regn skap Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2009 Regnskap 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Div. fellesutgifter Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling og rehabilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordn Kvalifiseringsprogram Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Plansaksbehandling 320 Kommunal næringsvirksomhet Kommunale veier, miljøog trafikksikkerhetstiltak Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Idrett og tilskudd til andre idrettsaktiviteter Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg Motpost avskrivninger Sum netto utgifter *) *) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B 19

20 20 Totalt har funksjonsområdet et mindreforbruk på 23,6 millioner kroner. Mindreforbruket under 385 Andre kulturaktiviteter på 8,4 millioner kroner er ikke reelt, da dette er knyttet til ubrukte øremerkede midler under Groruddalssatsingen. Eksklusiv øremerkede midler har området et mindreforbruk på 13,1 millioner kroner. Mindreforbruket under administrasjon (funksjon 120, 130 og 180) skyldes dels en teknisk endring av regnskapsføringen. Tidligere har kostnader for servicetorget og renhold av Ammerudveien vært regnskapsført her, men disse kostnadene blir nå fordelt på de funksjonene de betjener (dvs. i tillegg til administrasjon også barnevern, helsestasjon, sosial m.v.). I hovedsak forklarer dette også nedgangen i utgifter fra 2009 til. I tillegg er regnskapsføringen for utgifter til førtidspensjonering og uførepensjon endret. Dette ble i 2009 utgiftsført på funksjon 180 diverse fellesutgifter, men er i ført på den funksjonen hvor den ansatte tidligere arbeidet. Lavere utgifter til førtidspensjoneringer og mindre kostnader til bydelens seniorpolitiske tiltak har derimot bidratt med en reell kostnadsreduksjon og et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Utgiftene til sentral ledelse og felleskostnader har også vært lavere enn budsjettert. Funksjonene tilknyttet NAV-kommune (funksjonene 242, 243, 265, 273, 275, 276, 283 og 281 økonomisk sosialhjelp under funksjonsområde 4) bør sees i sammenheng. Totalt har dette området et forbruk som holder seg innenfor budsjettet. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet har endret seg i løpet av, slik at mindreforbruket her må sees opp mot merforbruket for økonomisk sosialhjelp. Utgiftene til kvalifiseringsprogrammet har økt fra 2009 til. Dette skyldes at 2009 var oppstartsåret for programmet og at det først var ved utgangen av 2009 at bydelen hadde maksimalt antall deltakere. I har bydelen hatt en nedgang i antall deltakere som følge av at den statlige kvoten for deltakere har gått ned igjen. Budsjettet for kvalifiseringsprogrammet har økt i (fra opprinnelig budsjett til regulert budsjett ved slutten av året). Dette skyldes at programmet blir dels finansiert ved å overføre budsjettmidler fra økonomisk sosialhjelp. Samt at bydelen har mottatt statstilskudd til programmet og disse midlene er gitt som budsjettøkninger.

21 Måltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 1 Sosialtjenesten Resultat 2008 Resultat 2009 Måltall Resultat Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned 100 % 100 % 80 % 100 % Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder 99 % 93 % 95 % 100 % Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder 83 % 100 % 80 % 100 % Antall personer i døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale (pr ) Antall personer med opphold over 3 måneder i døgnovernatting Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker 84 % 86 % 95 % 87 % Andel deltakere som går ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram 60 % 44 % Minimum andel fornøyde brukere etter brukerundersøkelser i sosialtjenesten 70 % - 70 % 59 % Avvik resultat - måltall +20 %- poeng +5 %- poeng +20 %- poeng -8 %- poeng -16 %- poeng -11 %- poeng Pågangen til døgnovernattingsplasser har vært stor. Oslo kommune har ikke nok steder med kvalitetsavtaler for den målgruppa (rusfritt døgnovernattingssted) som Bydel Grorud trenger plasser til. Bydelen har derfor vært nødt til å bruke hotell/hospits uten kvalitetsavtale. Brukerundersøkelsen av kun den kommunale driften på NAV-kontoret var ikke vellykket. Noe som svarprosenten på 10 % bekrefter. Vurdering av barns situasjon i sosialhjelpsvedtak Bydelen gjør en individuell vurdering av stønadsbehovet for alle klienter med barn som søker økonomisk sosialhjelp. Det er relativt sjelden at bydelen på generelt grunnlag går utover kommunens veiledende norm, men det ytes ofte stønad til enkeltformål. I disse vedtakene er det gjort konkrete vurderinger knyttet til søkers økonomi og barnas behov i forhold til sosial aktivitet og sosial integrasjon. Rusomsorg Bydel Grorud har i ca 400 kjente rusmiddelmisbrukere som har tilhørighet til bydelen. Dette er en økning på ca 200 fra Av disse er 80 klienter tilknyttet LAR (legemiddelassistert behandling), 30 er henvist til spesiallisthelsetjenesten av sosialtjenesten og de samme 30 har fått pasientrettigheter. 20 personer har i fått og tatt imot institusjonstilbud i statlig behandlingsinstitusjon, mot 16 i rusklienter som bor i egen bolig i bydelen har tett oppfølging av booppfølgertjenesten ved NAV Grorud. Alle personer med rusproblematikk får tilbud om tett

22 oppfølging med motiveringsarbeid og individuelle planer med tanke på redusert misbruk og bedring av livskvalitet. Det vises for øvrig til omtale av bydelens rus arbeid under pkt Måltall (Måltallet defineres som det antall deltakere som er i kvalifiseringsprogrammet inkl. evt. i permisjon) Registrerte søknader i 34 Innvilgede søknader i 30 Søknader vedtatt avslått 9 Antall deltakere som har vært i programmet i løpet av året 181 Deltakere (Deltakere med kvalifiseringsstønad som løper inkl. evt. i permisjon) 110 Droppet ut i (Antall vedtak om varig stans i stønad som følge av ikke avtalt uteblivelser fra tiltak i programmet) 16 Antall deltakere med KVP som har mottatt supplerende sosialhjelp samtidig med kvalifiseringsstønad i løpet av siste tertial. 52 Det vises til omtale under kap Situasjonsbeskrivelse Obligatoriske nøkkeltall for funksjonsområde 1 - Helse, sosial og nærmiljø Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringsprogram den Antall deltagere i introduksjonsordning den Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år 6,70 % 6,60 % 7,10 % 7,40 % Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år 8,00 % 8,00 % 8,20 % 9,20 % Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) 5,4 5 5,4 5,3 Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere år 4,7 4,4 4,2 4,3 Andel mottakere med sosialhjelp/ introduksjonsstønad som hovedinntektskilde 62,00 % 63,60 % 61,60 % 56,70 % Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 43,50 % 38,00 % 41,00 % 40,40 %

23 3.3 FUNKSJONSOMRÅDE 2 A: BARNEHAGER Ansvarsområde 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Hovedmål Alle barn under skolepliktig alder har minst 3 års språktilbud før de begynner skolen Situasjonsbeskrivelse 201 Førskole Barnehageplasser Bydel Grorud har 27 barnehager, hvorav 20 er kommunale. Det går 1486 barn i barnehage med bosted i Bydel Grorud. Av disse har 172 barn plass i andre bydeler. Av alle barn 1-5 år bosatt i bydelen, har 78,8 % barnehageplass ved utgangen av. Erfaring viser at etter hvert som bydelen får tilnærmet full behovsdekning av barnehager, rekrutterer korttidsbarnehagene dårlig. Dette gjelder Grei korttidsbarnehage og Grorudgullet barnehage (privat halvdagsbarnehage). I ble det opprettet 90 nye varige barnehageplasser i midlertidige lokaler i Ammerudhellinga 49 (Grorud midlertidige barnehage) Dette er i tråd med byrådets pålegg om at paviljongen på Ammerud skal gjenbrukes der den står. Flaen barnehage ble tatt i bruk 8. august, med offisiell åpning av bygget 24. september. Dette ga ingen nye barnehageplasser, da veksten var effektuert mens barnehagen var lokalisert i midlertidige lokaler. Byggeprosessen gikk i hovedsak etter oppsatt framdriftsplan. Bydel Grorud har, i samarbeid med Omsorgsbygg Oslo KF, gjennomført en større rehabilitering/oppussing av Nordtvet barnehage. Prosjektet ble ferdigstilt august. Bystyret vedtok våren 2009 at Rødtvet barnehage ikke kunne rives for å gi plass til nytt barnehagebygg. Ny mulighetsstudie for Rødtvet barnehage ble presentert av Omsorgsbygg Oslo KF (OBY) våren. Denne konkluderer med at samtlige alternativer/muligheter for oppgradering/tilbygg ville bli for dyre og for byggteknisk utfordrende. Med bakgrunn i mulighetsstudien besluttet Bydel Grorud i samarbeid med Byrådsavdeling for kultur og utdanning at det er ikke er ønskelig å foreta utbygging eller ombygging av denne barnehagen. En rehabilitering/oppgradering av eksisterende barnehage vil medføre færre barnehageplasser enn det barnehagen drifter i dag. Rødtvetområdet trenger fortsatt nye barnehageplasser. Byrådsavdeling for kultur og utdanning har bedt Omsorgsbygg Oslo KF (OBY) gå videre med regulering av tomta i Hans Aanerudsvei til barnehageformål. Det er også bedt om en konseptvalgsutredning for barnehagebehovet i området.

24 24 Arbeidet med å regulere området ved Nordtvet gård for etablering av gårdsbarnehage ble igangsatt i Denne saken ligger fortsatt hos Plan- og bygningsetaten da hesteallergener dukket opp som et problem ved godkjenning av gårdsbarnehage. Bydelen er forespeilet en mulig ferdigstillelse i Reguleringssak for bygging av flerbrukshus på Grorud med blant annet barnehagedel ligger hos Plan- og bygningsetaten, som en del av Grorudparken. Regulering av hele Grorudparken ble lagt ut til offentlig høring i desember. Prosjektet er blitt et stort prosjekt med flere kommunale samarbeidspartnere. Byggingen av Flerbrukshuset vil være et samarbeid mellom Idrettsetaten og Omsorgsbygg Oslo KF. Framdriften er usikker, men bydelen er forespeilet oppstart i Barn og språk Språkarbeidet i barnehagene har endret seg markant gjennom de siste årene. Tidligere var det fokus på tospråklige assistenter som skulle bidra til morsmålsopplæring og kulturformidling. I dag er de tospråklige assistentene ansatt i grunnbemanningen i barnehagen og personalgruppene er flerkulturelle. Behovet for tospråklige assistenter er ikke lenger tilstede på samme måte som tidligere. Derimot er det behov for pedagoger med høy kompetanse innen språkopplæring og flerkulturelt arbeid. Av alle barn i alderen 0-5 år med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn gikk 64 % i barnehage ved utgangen av. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra Høsten har 87 % av bydelens fireåringer tilbud om gratis kjernetid i barnehage. Det samme gjelder 91 % av alle femåringene (regnet ut fra Oslostatistikken per ). Rammeplanens krav til barnehagens læringsinnhold og barns rett til medvirkning stiller nye krav til en fleksibel bruk av barnehagens rom. Det er en målsetning å utvikle stadig mer tilgjengelige og kvalitativt gode læringsarenaer. Språkløftet som modell inngår i tilbudet om gratis kjernetid, det vil si at alle barn som mottar tilbud om gratis kjernetid skal få systematisk oppfølging innenfor områdene: Språk, matematikk, språkkartlegging og oppfølging i forbindelse med overgang til skole. I tillegg til tiltak rettet direkte mot barn i barnehagen satses det også på kompetanseheving for barnehagepersonalet innenfor de overfortnevnte områder og foreldersamarbeid. I har barnehagene som er i gang med å implementere Språkløftet gjennomført samarbeidsmøter med skolene. Dette samarbeidet har blant annet ført til at førskolelærere i barnehagen og lærere i skolen har hatt kompetansehevingskurs sammen. Det foreligger planer for videre samarbeid mellom barnehager, og skoler gjennom Groruddalssatsingen. Barnehagene - den viktige møteplassen - Romsåsmodellen Bydelen vet at sosiale relasjoner og et trygt nettverk er viktig for foreldre og barns psykiske helse. Mange foreldre har lite nettverk rundt seg. Bydelens barnehager på Romsås har i arrangert familiekvelder for barn og foreldre for at familiene skal bli kjent med hverandre og knytte sosiale relasjoner. Bl.a. er det gjennomført informasjonskvelder for foreldre om verdien av et variert kosthold. Da barnehagene har en rolle som en forebyggende og helsefremmende møteplass for barnefamilier har det i vært fokus på fysisk aktivitet som en viktig del av barnehagedagen. 211 Styrket tilbud til førskolebarn