STAVANGER MUSUEM / ARBOK, ARC 89(1979), s. 5-33

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STAVANGER MUSUEM / ARBOK, ARC 89(1979), s. 5-33"

Transkript

1 STAVANGER MUSUEM / ARBOK, ARC 89(1979), s JAN HEND RICH LEXOW STAVANGER DOMKIRKES RESTAURERING I 1800-ARENE I. Den restaurering som Stavanger domkirke gjennomgikk i arenc er blitt hardt kritisert i vart arhundre. Den arkeologiske perioden i norsk fortidsvern hadde liten og ingen sans for den kirkekunst som skrcv scg fra tiden cttcr middelalderen. Den fiendtligc holdning til og 1700-arenes innredningsdetaljer som kom til uttrykk i alle restaureringsplaner for vare middelaldcrske monumentcr er imidlcrtid ikke et saemorsk fenomen. Billedstormen som rammet Stavanger domkirke er pa en merkelig mate et uttrykk for trangen til nasjonal gjenfedelse, nasjonal selvstendighet. Tankegangen er ikke saernorsk, den er en refleks av en internasjonal bevegelse som ansket a realisere hva man har kalt wdremmen om middelaldcrcn». Man bade onsket og trodde det var mulig a fere kirken tilbake til sitt «opprindeligc» utsccnde. Sitt forste, siste og sterste uttrykk har denne drammen i vart land fatt i restaureringen av Trondheims domkirke og rekonstruksjonen av dens vestfront. I Stavanger domkirke fikk datidens restaureringsprinsippcr drastiske konsekvenser for det ctterrcformatoriske inventar - «et viktig blad i historien om adeleggclsen av vare fortidsminder» har A. W. Bragger kalt det.1 Det har vjert og er en alminnelig utbredt oppfatning at den utfiarende arkitekt, Fredrik von der Lippe, baerer hovedansvarcl for restaureringens resultat, men en gjennomgaelse av sakens forhistorie og de primaere kilder viscr at sa enkelt er det ikke. Det kan vaere nyttig for vurderingen av arkitektens innsats a undersake hvordan ansvarsfordelingen var mellom de kirkelige myndigheter, de antikvariske myndigheter, politikerne og den utferende arkitekt. Savidt en kan se fremsettcs tanken om en restaurering av Stavanger domkirke allerede 1835 i en anonym artikkel i Stavanger Adresseavis for 13. november dctte ar. Foranledningen var at det flate bordtak over skipet var sa skrapelig at det truet med a falle ned. Diskusjonen om kirkens tilstand

2 begynner litt tidligere sammc ar mcd kritikk av kirkeuret fordi dct dels gar en halvtimc for fort, dels likesa meget for sent.2 Til tross for urmaker Johan Holms forsikring om at han kontrollerer at uret gar riktig, sa var misn0yen mcd uret sa stor at byens myndigheter i 1841 innhenter anbud pa cl nytt ur etter at det var fastslatt at det gamle uret var sa gammelt og ncdslitt at det var nyttelast a rcparcrc det. Urmaker Funchs anbud ble anbcfalt godtatt, men sa oppstod det strid om hvem som skulle baere omkostningene, kirkekassen cllcr kommunekassen, og saken trakk ut slik at f0rst 3. mai 1843 vedtok bystyret med 21 mot 18 stemmer a la kommunen alene bekoste anskaftclsen. Oppdraget gikk na til smed Peder Oftedal, og 24. oktober 1844 cr formannskapet samlet hos ham for a besiktigc uret under arbeid. 30 spd. blir bevilget ekstra for a anbringe bade hel- og halvtimeslag. Vel en mined senere foreviser smeden sitt verk offentlig, men ovcrlevert ble det ferst 11. januar Dct var ansctt som ct mesterverk for a vaere laget av en smed.3 I kipct av de 12 ar som var gatt siden saken mcd uret ble tatt opp var dcr skjedd meget som angikk domkirkens fremtid. Likesom pa sa mange andre mater innen norsk fortidsvern er ogsa her J. C. Dahl den fiarste som tar initiativet til a gj0rc monumentct kjent for almenheten og forskningen. I forbindelse med utgivclscn av sitt vcrk om stavkirkene, «Denkmale einer schr ausgcbildcten Holzbaukunst aus den friihesten Jahrhunderten in den innern Landschaftcn Norwegens», som begynte a utkomme 1836, sendte han 1836 sin clcv Frantz Wilhelm Schiertz til Norgc fra Dresden for a male opp og tegne stavkirker. Schiertz kom pa sin reise ogsa innom Stavanger og tcgnct da estfronten, korets interier, sydportalcn og andre deler av kirken. Hans opptegnelscr fra dctte bes0ket er bevart i J. C. Dahls papircr i Universitetsbiblioteket i Bcrgcn.4 I stavkirkeverket ble gjengitt tegningen av estfronten, koret, sydportalcn og dopefonten. Sp0r en hva som var foranledningen til at kirkens og byens myndigheter begynte a tenke pa en restaurering av domkirken, er det sannsynlig at den oftentlige diskusjon om Trondheims domkirkes skjebne har vaert en faktor som har vaert med a utlese lokalt initiativ. Vi vet ikke sikkcrt hvem som forst har fremkastet tanken om restaurering. Men en notis i Stavanger Amtstidende for 29. april 1841 under rubrikken for anmeldte reisende gir et holdepunkt for en hypotese. Notisen opplyser at «H. E. Skirmer» er ankommet fra Trondhjcm og bor

3 hos Madmc Jcspcrscn. Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer var pa J. D. Dahls tilskyndelse og med hans anbefaling kommet til Norge i 1838 for a assistere slottsarkitekt H. D. F. Linstow med tegningen til Slottets innredning og innvendigc utsmykning. Dette holdt han pa med til Dcttc aret oppdaget man i Trondheim at en av soylene ved alteret truet med a falle. 10. november ba stiftsdireksjonen departementet om a skafte en mann som virkelig forsto seg pa gotikk og statsraden vendte seg til Linstow og ba om rad. Linstow viste til Schirmer som sa ved kgl. res. av 29. desember 1841 ble beskikket til sammen med overrettsassessor C. N. Schwach og ingenierkaptein T. Chr. Broch a underseke kirken og fremlegge plan til delvis eller fullstendig restaurering. Schirmer kom til Trondheim 5. januar 1842 og leverte sin betenkning 26. mai.5 At han hadde vaert i byen aret fiar har hittil ikke vaert kjent. Ser en pa begivenhetenes kronologi, er det mye som taler for at tanken om en restaurering av Stavanger domkirke er blitt luftet forste gang under Schirmers opphold i Stavanger. Han ankom som nevnt 29. april. 12. august oppfordrcr byfogd Christensen formannskapet om snarest mulig a forelegge for bystyret kirkeinspeksjonens innstilling om anskaflelse av nytt orgel. Orgelet var nemlig «i en yderst elendig Forfatning». Det ville ifelge de sakkyndige ikke lonne seg a rcparere det. Saken dro ut og farsl 1867 ble orgelet skiftct ut med et nytt. 30. September 1841 besvarer ordfereren magistratens brev av 22. s.m. hvormed ble ovcrsendt ct forslag fra rcs.kap. Magnus Andreas Gjer, ledsaget av en erklaering og ytterlige forestilling fra kirkevergen, kjepmann Svend Svendsen og prost Gunder Langberg om «forskjellige forandringer og forbedringer» ved koret og skipet, rensing av krypten og plancring og innhengning av kirkegarden. Gjars forslag gikk blant annet ut pa a fjerne epitafiene i skipet og koret, men kirkevergen kunne ikke anbefale dette wskjent de ei ere fra Oldtiden, dog alle er naesten 200 aar gamle, og Mindemaerker om den Tids Konstarbeide, Smag og Opofrelse til Kirkens Prydelse.» Formannskapet rar til at kirkeinspeksjonen nedsetter en komite som kan gi forslag og kalkyle angaende de foreslatte arbeider. 12. oktober bemyndiger bystyret kirkeinspeksjonen til a oppta et Ian pa 2000 spd. til anskaffelse av nytt orgel. To dager senere omtaler Stavanger Amtstidende dette vedtaket. Det opplyses at en har tenkt a erstatte den gamle altertavlen med et Kristusbillede, og innlegget st0tter plancn om restaurering. Det vistc seg

4 senere al del var Bcrtil Thorvaldsens Kristus komiteen hadde tenkt scg pa alterets plass. Ideens far var tollinspekter Schive. Bare to ar tidligere hadde originalen fatt sin plass pa heyalterct i Frue kirke i Kebenhavn. II. november meddeler Stavanger Amtstidende at landskapsmaler VV. Schiertz fra Leipzig er kommet til byen. Han kom igjen 30. mai aret etter og malte da opp kirken og tegnct skipets interi0r mcd utelukkelse av pulpiturenc, i virkclighctcn et restaureringsforslag.6 Han var i 1841 engasjert av J. C. Dahl til a male opp Vang stavkirke etter at den var kjept av kong Friedrich Wilhelm IV for flytning til Tyskland desember vedtar formannskapet a oversende til kirkeinspeksjonen et forslag fra kirkevergen om salg av diverse gammelt kirkeinventar. Kirkeregnskapet for 1841 viser at steingjerdet mellom Kongsgard og kirkegarden er blitt salt i stand og at det er blitt foretatt reparasjoner pa kirken. Bade GJ0rs forslag om a fjcrnc epitafiene og Schiertz' tcgninger forteller om den samme holdning til etterreformatorisk kirkekunst som karaktcriserer romantikkens dram om dyrkning av middelaldercn. Bak Schirmers og Schiertz' besek i byen 1841 aner vi J. C. Dahls initiativ, og begge ma ha hatt et naert samarbeid mcd de kirkelige og kommunale myndigheter, i farste rekke rcpresentert ved res.kap. Magnus Gjer som kom til Stavanger i mai 1840 og allcrcde aret etter var blitt medlem av formannskapet. Resultatet av Schir mers kontakl mcd de kirkelige myndighetene ble altsa at et restaureringsfor slag ble fremmet for Schirmers betenkning om Trondhcim domkirke forcla. Hva som videre kom til a skje med Stavanger domkirke har sin nasrmeste parallell i Trondheim. De prinsipper og holdninger som la bak disse ferste tiltak for a fa gjort noe med domkirken skulle bli veiledendc for de f0lgendc 30 arene. Formannskapets tilradning 1841 overfor kirkeinspeksjonen om a oppnevne en komite for kirkens reparasjon ble tatt til folge, og i de naermest folgendc ar tar den initiativct til diverse utbedringer, men i meget beskjedenl omfang. Tollinspektor Schive kom til a spille en sentral rollc i denne komiteen. Et av indisienc for at arkitekt Schirmer cr den som farst kastct ut tanken om en rcstaurering av domkirken er en upaaktet mappc tcgninger i riksantikvarens arkiv med oppmalinger og restaureringsforslag forfattet av arkitekt Gcorg Frederik Wilhelm Hanstein. Han var fadt i Kongsvinger 1820 og dede i Drammen 24/ var han t0mmerlwling i Kristiania og gikk de to siste arene ogsa pa Tegncskolen. Deretter var han 8

5 G. F. VV. Hansteins forslag til restaurering Riksantikvaren. ansatt hos t0mmcrmester Bruck, var tammersvenn i Hortcn og to ar tommermester i Trondheim. Her assisterte han arkitekt Schirmer med dennes undersakclser og oppmalinger av domkirken sommcren 1843 og blc sa intercssert i arkitektur at han na utdannet seg til arkitekt. Fra 1847 er han virksom i Drammen, tegnelaerer ved Latinskolen og fra 1853 ved Drammens offentlige Tegneskole. Han har tegnet radhuset pa Kongsberg, distriktsfengslet i Nes, Hallingdal, latinskolen i Drammen og en rckke kirker i Tonsberg bispedemme.7 Tegningene fra Stavanger skriver seg fra arkitekt Wilhelm von Hannos bibliotek. Han arbeidet fra 1853 til 1862 i kompaniskap med Schirmer, men da von Hanno fiarst kom til Norge 1850, har tegningene fra Stavanger felgelig vaert stilet til Hansteins overordnete, arkitekt Schirmer. De bestar av 3 oppmalinger: korets grunnplan, korets nordside og ostfronten. Videre 6 hoyst fantasifulle utkast til om- og pabygning som bl.a. forutsatte hele kirken ombygget i gotikk med en vestfront dominert av to flankerende, attekantcde tarn. Ideen til disse tarnene er rimeligvis hentet fra oktogonen i Trondheim,

6 men form- or ornamcntrcpcrtoirct er ytterst bcgrenset idct alle dctaljcr i forslagct skrivcr seg fra Stavanger-korets eksterier. En blyantskissc av vinduct over liovcdinngangcn til domkirken i Bergen er kommentcrt med: «Det har jeg optcgnet da jeg troede det kunde have nogen Interesse for Dcm.» Teksten til tegningene rapcr at Hanstein er gatt surr i himmelrctningcnc og bygningens kronologi. Han kaller astfrontcn for vestfronten og tror at koret er eldre enn skipet. Bcgrunnclscn til hvorfor han patok seg a utforme dette mcrkcligc rcstaureringsutkastct formulerer han slik: «- som et midlertidigt Forsog til en Restauration, ikkc fordi jcg troer mig i Besiddelse af Duclighed dcrtil, da det er mit forste Arbeide i dennc Reining, men for at sec hvorvidt jeg kunde komme naer Maalcl.» Det har liten hensikt her a ga inn pa detaljer i Hansteins forslag, dcrtil cr det altfor dilettantisk og urcalistisk. Han har imidlertid neppe rcist til Stavangcr pa eget initiativ. Det kan vaere Schirmer som har an model om a fa oppmalingcr i forbindelsc med del store arbeide han hadde patatt seg i Trondheim. Men det kan ogsa vaere en hcnvcndclse til Schirmer fra intcrcsserte i Stavangcr som foranlediget reisen. Hansteins restaurcringsforslag var bare et intermesso som ikke fikk nocn konsekvenser for byggverkets skjebne. Langt viktigcre var at 1. mai 1844 tok formannskapcl opp igjen saken fra 1841 om anskaffclsc av nytt orgel. Kirkeinspeksjonen haddc anmodct om a fa oppnevnt en kommisjon av sakkyndigc som kunne ovcrdrages a treffe «de fornedne Foranstaltningcr med Hcnsyn til Anskaffelsen af det nye Orgel her i Kirken, og det Mere denne Sag vcdkommcnde.» Forslaget ble enstemmig bifalt og en spcsicll kommisjon oppnevnl omgaende. Det viste seg snarl at finansicringen av et orgelkjbp stotte pa uventede problemer. Bycns raskc vekst hadde fort til at kirken var blilt for liten i forhold til folkctallet, og tanken om en deling av prestegjeldct ble stadig mere aktuell. Da sokneprcstcn, prost Gunnar Langberg, dode 1. april 1844 ble saken tatt opp. Bade folkemcngdcn og det at sokneprestembetet var ledig, skulle tilsi at det na var rette tid til a forsake a fa prestegjeldet delt.8 Kirkens myndigheter tok seg av saken med velvilje, men forholdet til byen var temmclig innviklct, og det tok tid fer saken kunne bli lost. 2. august 1845 oppnevner kommunen sine medlemmer av en komitc som skal forberedc deling av prcsiegjeldet. En av konsekvenscne var at formannskapet i mote 4. april 1845 stillct sparsmalet om anskaffelse av nytt orgel i bcro inntil vidcrc. 10

7 Blant argumentene for utscttelscn var muligheten for «at man med det farste kunde beslutte sig til at indrede Kirken paa nye» nar kommisjonen som skulle undersoke tilstanden og levere forslag til reparasjon cllcr restaurering hadde utfert sitt verv. En annen konsekvens av utsettelsen av orgelsaken var at ogsa en plan i desember 1845 om a bygge ct bislag foran bispeinngangen ble utsatt. Forslag om a anta en mann utenfor komiteen for kirkcns reparasjon til a tegne dette bislaget ble avslatt da man «efter Omstaendighederne endnu har lang Udsigt med den paatsenkte nye Indredning af Kirken.» At myndighetene na hadde inntatt den holdning at en gjennomgripende restaurering var nedvendig forte til at den nystiftede Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i 1846 anmodet amtmann Aas om a bli gjort kjent med planen for restaureringen, «der antages at vaere naer forestaaende», fer arbeidet ble satt igang. Biskop v.d. Lippe lovet a hjelpe til med dette.9 Et annct vitnesbyrd om den voksende interesse for domkirken pa sentralt hold i disse arene er at professor P. A. Munch i 1847 sender en kopi av Schiertz' tegning fra 1836 til sin kollega G. F. Gordon i London.10 I juli 1848 far byen bes0k av dikteren Conrad Nicolai Schwach som syv ar tidligere var oppnevnt til sammen med arkitekt Schirmer og T. C. Broch a planlegge restaurering av Trondheim domkirkc. Dct cr sannsynlig at han var tilkalt av tollinspekter Schive. Dcnnc arbeidet pa sitt vcrk om Norges mynter i middelalderen og Schwach hadde 1842 utgitt en oversikt over det nordiske myntvesens historic De to hadde altsa felles interesse pa flere omradcr. Etter sitt besok skrev Schwach «Notiser om Stavanger i Juni Maaned I848» der han saerlig er opptatt av kirken. Hans bcskrivclsc ble ledsaget bade av et grunnriss og en perspektivtcgning, begge dclcr temmclig primitive og misvisende, i men bade hans opplysninger og hans vurderinger har interesse denne sammenheng.11 Han forteller at med tollinspekter Schive i spissen har en del borgere serget for at den utvendige kalken er blitt vasket bort og noen av de innvendige «Vansiringer» fjernet: «Kirken er indvendig vansiret med stygge Afdelinger af Stolestaderne paa Gulvet og med haeslige bueformigt fremspringende Pulpiturer paa Pillerne mellem Hovedgangen og Sidegangene.» Prekestolen er «ikkc smuk, men udfiart med godt udskaaret og tildeels sindrigt udtamkt Snitvjcrk. Debefonten, der staar paa nordre Va;g af Chord, er indtil 11

8 Latterlighed haeslig, og i hele Kirken findes mange fordetmeste yderst platte Malcricr.» Karakteristisk for hans slcrke ordbruk er den gcnerelle dom om byen: «Som Bye betragtet er Stavanger overmaade hacslig.» Om restaureringsplanen raper han at man 0nsker a fa stolestadenc pa gulvet «forskj0nncdc», pulpilurene ombyttet med lette gallerier, orgelet flyttct over korbuen og prekestolen flyttet til den ene siden av orgelet. Kort ettcr Schwachs besek ble «Hvaelvingen» over d0pefonten tatt ned og fire av epitaflcne i korct flyttet til sakristiene. Om dette skyldes Schwachs kritikk eller inngikk i den overnevnte plan skal vaere usagt. Forhandlingene om deling av prestegjcldet trakk ut pa grunn av de innviklete akonomiske forhold en utskillelse ville medf0re, men i 1848 ble Frue og Randaberg eget prestegjeld mcd garden Hetland som prestegard.12 Sammc ar fikk Stavanger sin f0rste byutvidelse. Enna trakk det ut to ar f0r saken om fordelingen av utgiftene ved bygging av ny kirke ble l0st vcd voldgiftsdom, og ettcr ytterligere to ar ble skilt ut kirketomt fra Hetland prestegard. 9. april 1852 approberte regjeringen tcgninger levert av stadskondukt0r Hans Kaas i Bergen. Kaas ( ) hadde i Bergen oppfiart Pleiestiftelsen for spedalske, Tanks skole og Sparebanken, men man mangier enna en vurdcring og karakteristikk av hans innsats som arkitekt.13 Frue kirke ble innviet i oktober Ettcr langvarige forberedelser fikk landet 24. September 1851 lov om kirker og kirkegarder, og denne fikk varige konsckvenser for alle nye kirkebygg og ombygninger av gamle. Lovens f0rste paragraf var ganske rigor0s i kravet til antall sitteplasser i forhold til menighetens st0rrclsc, og det var ikke mange gamle kirker som med det voksende folketall tilfredsstilte kravene. «Naar en Kirkcs Skib ikke afgiver Plads for 3/10 Dele, eller hvor der holdes Gudstjenestc to Gange hver Sendag, for 2/10 Dele af Sognets Folkemaengde, Pladsen beregnet til IV2 Fods Bredde og 2V2 Fods Dybde for enhver Siddende, og til 6 Kvadratfod i Hovedgangen og 5 Kvadratfod i dc 0vrige Gangc for enhver Staaende, skal Kirken enten ved Forandring udvides eller opf0res fra ny, medmindrc det oplyses at Kirken, uagtet den ikke svarcr til det anfartc Maal, dog ved saedvanlige Leiligheder afgiver Plads for de Kirkes0gcnde af Mcnighcden.» Det siste punktet er en tilfiayelse som ikke var mcd i de ferste utkastene 12

9 von Haniio or Schirmers utkasi til rcstaurering av sydsiden, Byarkivet. til loven, og det har hindrct mange odeleggelser av var bygningshistoriske kulturarv. I mars 1854 ble altcrtavlcn utsatt for haerverk av en gal mann. Han stjal midtpartiets maleri som forestilte korsfestelsen. Savidt en kan damme av Schiertz' tegning av interioret i 1842 var tavlen av den vanlige tredelte renessansetypen. I overveielsenc om hva som na burde skjc ble tavlens maleri karakterisert som slett og tavlen selv som smakles, wbrastfaeldig og mindre end anstaendig». Dessuten skjulte den «det smukkeste Kirken har at opviisc», ncmlig korets ostvindu. Planen fra 1841 om a anbringe Thorvaldsens Kristus pa alteret i forbindelse med rcstaurering av kirken ble det na aktuclt a gjennomferc pa forhand. Formannskapet fant det hensiktslast a erstattc det stjalne maleriet med et nytt fordi tavlen ikke ville vaere i harmoni med korets stil nar restaureringen var gjennomfiart. Bystyret bifalt derfor at kirkeinspeksjonen fikk bruke 600 spd. til kjop av en gipsavstopning av Thorvaldsens Kristus etter at et forslag om a kjope en marmorkopi var frafalt. Fortidsforeningcns anmodning i 1846 om a bli kjent med rcstaurerings- 13

10 planene ble ikke besvart, og da direksjonen gjennom den oflentlige debatt fikk vite at det skjedde noe med kirken, onsket man a fa den oppmalt og sendte derfor 1855 arkitekt Gcorg Bull til Stavanger med dette oppdrag. Han var pa dette tidspunkt medlem av foreningens direksjon. Tegningene ble 1896 publisert i antikvar Nicolaysens verk «Stavangcr domkirke og de naermest omliggende gamle bygninger». Arbeidet med istandsettelse av koret var na kommet sa langt at restaureringskomitcen f0lte bchov for arkitektassistanse for a fa tegninger og overslag over omkostningene. I desember 1855 fikk ordferercn i oppdrag a sette seg i forbindelse med arkitekt Hans Kaas. Man visste ikke at han nylig var d0d. Tidlig pa aret 1856 har kirkeinspeksjonen sa istcden vendt seg til arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer i Kristiania. I begynnelsen av mars kommcr von Hanno til byen og tar fatt med oppgavene som na matte lases. Hermcd ble en ny fase i restaureringshistorien innledet. II. I begynnelsen av mars 1856 kom von Hanno til byen og begynte omgaendc med en detaljert og meget omhyggelig oppmaling av domkirken. Han tegnet og make ogsa interierer fra kirken. Bade de tallrikc skissene, de ferdige oppmalingene og forslagene til restaurering vitner om hans skarpe iakttagelscsevnc, hans brede stilhistoriske orientering og ikke minst hans flid og fremragende tegnekunst. At han i skisseboken daterer de to stilfasene et halvt arhundre for tidlig henger sammen med at hans utgangspunkt er Tyskland.14 Det vesentligste som restaureringskommisjonen hadde fatt utf0rt i kirken ved hans ankomst var a fjerne overkalkningen i koret. Det hadde tatt 14 mann fern uker a skrape rent. Det er middelalderen som har hans hjerte. Hva som senere er tilkommet levnes ikke engang en kommentar. Hans dom om den nyreiste Frue kirke, som han tegner fra domkirkens sakresti, er drepende: «eine Polkakirche». Av szerlig interesse blant de sparsomme notatcne hans i skisseboken er bl.a. opplysninger om at det star 3 hoder igjen i frisen under 0stvinduet, et i annet hvert firpass. Videre gjengir han en ukjent tekst pa en av klokkene: «FEC. 14

11 I E. BIEBER. STAVANGER DOMKIRKE TILH0RENDE: OMST0BT I HAMBURG.» Dette er klokkest0per Johann Ehlcrt Adolf Bieber, fadt i Hamburg , I mete 14. mars i den restaureringskomiteen som ble oppnevnt 1841 ble vedtatt med 5 stemmer mot 1 a be von Hanno om a levere utkast til kirkens innvendige ombygning og utvendigc restaurering. Oppdraget gikk i del vcsentlige ut pa kirkens «fuldkomne Ryddiggjarelse for dens nuvaernede vansirende Indredning», anbringelse av apne stoler i skipet, oppussing av koret, fullfiaring av de to tarn mot est og gjenoppbygging av del tarnet man mente haddc statt over forhallen.16 Allerede 17. juli foreligger oppmalingene og restaureringsforslaget, undertcgnet bade av von Hanno og Schirmer. De to landsmenn arbeider i kompaniskap i arene , men det er von Hanno som har fart overslaget og tegningene i pennen. Hans vurdering av bygningens kvalitet har formuleringer som «blant Architecturens skjonneste Frembringelser», «denne architectoniske Skat». Fordi vestgavlen er ute av lodd foreslar han at den rives og gjenoppfores mens vinduet over hovedinngangen gis en innfatning som stemmer overens med denne del av bygningen. Alt treverk er sa ormstukket og darligt at det ma skiftes ut, og kistene under gulvct ma fjernes og nedsettes i en fellesgrav. Alle pulpiturer, gallcrier og stolestader fjernes og blir ikke gjenopbygget unntatt et orgelgalleri. «For at Choret uforstyrret af fremmede Tilsaetninger kan fremtraede i sin oprindelige Skjenhed, maa den i og for sig selv herlige, men til Stedet og Architecturen mindre passende Christusfigur af Thorvaldsen borttages.» Den foreslas flyttet til den nye St. Petri kirke. Tarnene og sideskipenes vegger foreslas forheyet, mens han ikke vil foresla pabygning av forhallen, dels fordi grunnmurene vil vaere for svakc, dels fordi det aldri har vaert hoyere. En restaurering ctter disse retningslinjene ville vise kirken «i sin oprindelige SkJ0nhed» og avgi 1960 plasser. Da innbyggertallet er krever loven 2400 plasser. Det blir derfor nedvendig a bygge en ny kirke, og han vedlegger etter inspeksjonens forlangende tegning og kalkyler til en mindre trekirke med mellom 500 og 550 plasser. Gravsteiner av historisk eller annen interesse «blive selvf0lgeligen at opbevare og kunde passende indmures i Yderveggene af Taarnet og Sideskibene». Det er sannsynligvis bare de middelalderske gravsteinene det her er tale om, for ellers antydes intet om ivaretagelse av etterreformatorisk 15

12 STAVAMCER' DOMKIRKE von Hanno og Schirmcrs utkast til skipils vcstvegg, Hyarkivel. 16

13 kunsthandvcrk. Andrew Smiths prekestol foreslas saledes utskiftet med en ny. Omkostningsoverslaget var pa ialt spd. Til det vedlagte overslaget av 12. juli 1856 pa 7123 spd. til ny trekirke fulgte der med tegninger, men disse er forsvunnet. Bevart cr derimot en kopi av lengdesnittet og tverrsnittet utfort 1871 av Anders B. Bzerem pa arkitekt von der Lippes tegneskole. Kopien fmnes na i Stavanger Museum og er hittil bare publisert i Dreyers kalender for desember Allerede mens von Hanno var i byen begynte en avisdebatt om hva som hastet mest, restaureringen eller bygging av en ny kirke. Det fbrstc polemiske innlegget kom 18. mars i Stavanger Amtstidende. Til tross for det gledelige i at domkirken «snart ville blive udfriet fra den forfalne Tilstand, hvordi den, isaer dens Indre, i saa lang Tid har henstaaet» og tross pastanden: «En Kirke i det Indre saa forfalden, og i mange Stykker saa aldeles fors0mt, findes ikke i det ganske land, end sige i nogen af Landets Bycr, var det endog den minste,» sa bor man pa grunn av byens vekst fbrst bygge ny kirke. Straks von Hannos forslag var blitt kjent i byen blir det kommentert av Amtstidendes redaksjon ( ). Bortsett fra at redaksjonen mener at prekestolen kan beholdes, gar den inn for at det indre b0r renses «for alle de vansirende Tilbygninger» og at sideskipene ma la nye rundbuevinduer. Tcgningene til ny korskirke «i gammel nordisk Traebygningsstil» vil enhver finne «smukke», men den ber bygges starre. I den avisdebatten som fulgte utover hasten og aret etter blir det klart at ikke alle i byen delte det radikale synet pa det etterreformatoriske inventaret. En som tillegger den kasserte renessansetavlen verdi far here at «Vistnok var Altertavlen og ere Rammerne om de tilsigtede Malerier ganske smukke Arbeider hvad Traeskjaererarbeidet angaaer, men man maa dog med Hensyn til Altertavlen erkjende, at Hovedfiguren, Christusbilledet, langtfra var opbyggeligt. Vil man have Christus fremstillet for 0iet, saa er det dog onskeligere at see dette gjort med Kunst og Skjenhed end paa saadan Maadc, at man, bortseet fra det fremstillede Vaesens og Stedets Hellighed, lettelig vil fristes til alt Andet end Andagt». Nar det gjelder epitafiene, sa sies de a hare til 1600-arenes «sedvanlige smaglese Sammenstillinger af alskens forunderlige Sindbilleder, alle uden Spor af kunstnerisk Vserd.» Det avgjerende argument for a forvise dem til sakrestiene er tidstypisk: «- de ere senere tilkomne, med Kirken ikke harmonerendc Tilsaetninger.» Praktisk talt all omtale av innredningen er nedsettende: «- bedravelig - Mikmak - dissc 2. Slav-anger Museum 1 "I

14 von H.iuim ofj Schirim-rs utkast lil slolarraiirrnirnt, I85C. llyiirkivi'l. von Hannos forslag lil St. Fpiri kirkc. Kopi av Anders B. Hii-rcm pa von der I.ippcs tckimkole SlavaiiKcr Must'uni. 18

15 groteskc Pulpiturer - ganske smaglese Pulpiturer - lurvete Udseende - forrige Tiders Smagloshed - paaklistrede Fuglebur - den gamlc chaotiskc Masse.» Denne holdningen er ikkc noe saernorsk fenomcn. Den cr en refleks av en internasjonal andsretning som fikk bedraveligc konsekvcnser sserlig for nordeuropeiske kirker. Det man ensket var rekonstruksjoner av den opprinnelige tilstand, eller rettere av den antatte opprinnelige tilstand. Monumenter ble behandlet temmelig skjematisk etter fastlagte manstrc, og det pcrsonlige kunstneriske initiativ ble bannlyst ut fra en alvorlig tro pa muligheten av den noyaktigste rekonstruksjon av middelalderens bygningskunst.17 Ogsa norsk fortidsvern befant seg i den arkeologiske fasen. Sin fremste representant fikk retningcn hos oss i antikvar Nicolay Nicolaysen ( ) som fra 1860 til 1904 var knyttet til Foreningen til norske fortidsminnesmerkcrs bevaring. Likevel ble det nettopp han som forsakte a hindre den totale rasering av alt etterreformatorisk inventar. Etter at kirkeinspeksjonen hadde uttalt seg om von Hannos restaureringsplan oppnevntc formannskapet en komite som skulle tilrade kommunen i sp0rsmalene om a skafle tilstrekkelig antall plasser i kirkene og hva som burde foretas mcd domkirken. Komiteen foreslo aret etter at man bare i begrenset utstrekning skulle iverksette von Hannos plan, nemlig forsyne kirken mcd nytt gulv, loft, tak og prekestol samt orgelgalleri mens de 0vrige arbeidcr utsettes inntil videre. 3. September 1857 foresliir kj0pmann Iver Sigveland a utsette alt arbeide med domkirken inntil man liar fatt byggct en ny kirke. To dager senere vcdtok likevel bystyret a iverksette den begrensete planen pa betingclse at man fikk et Ian av opplysningsvesenets fond. Da man fikk lanet var saken ikke lenger aktuell idet man allercde fer opprettelsen av St. Petri menighet ved kgl. res hadde vedtatt a utsette arbeider ved domkirken inntil den nye menighet hadde fatt sin egen kirke. 12. mars 1861 ba antikvar Nicolaysen pa vegne av Fortidsforeningen om a fa tilsendt von Hannos restaureringsforslag.18 Dette ble innvilget, men det drayet 4 ar med uttalelsen fordi kirkeinspeksjonen tilfoyet ved oversendelsen at restaureringen var «henskudt til en uviss Fremtid.» Den arkitekt hvis navn heretter blir knyttet til domkirkens restaurering var pa mange mater en representant for den dominerende retning i europeisk arkitektur ved midten av 1800-arene. Conrad Fredrik von dcr Lippe ( ) var utdannet i Hannover under Tysklands Viollet-Ie-Duc, professor 19

16 Conrad Wilhelm Hase. Hans holdning til restaureringen av domkirken var derfor i prinsippel den sammc som von Hannos, selv om han ikkc var enig mcd ham i alle detaljcr. I de 12 arcnc von dor Lippe tilbragte i Stavanger Per han i 1870 ble stadskonduktor i Bcrgcn, blc han betrodd en lang rekke ofrentligc og private oppgaver. Den starstc var St. Pctri kirke som han arbeidet mcd fra 1861 til innviclsen Et ar for, , oppncvnte formannskapet en ny kommisjon for a forberede restaureringcn av domkirken. Den besto av tollinspektor Claus Jacob Schive, stadshaupimann Lauritz Wilhelm Hansen, pastor Otto Ludvig Sinding og konsul Jens Zctlitz Kielland. Senere liltradtc prost Christian H. Bruun og lege Tollef Siqveland. Gjennom kommisjonens forhandlingsprotokoll lar det scg gjerc a falge arbeidet mcd rcstaurcringen gjennom de felgende fern ar mai 1865, altsa far kommisjoncn var oppnevnt, forela Fortidsforeningens uttalelsc om von Hannos rcstaureringsforslag. Antikvar Nicolaysen har en rekke innvendingcr mot plancn. Da hans kritikk fikk konsekvenser for gjennomfiaringen av restaureringen skal de viktigste punktene nevnes her. For dct farste erklaerer foreningen scg enig mcd kirkeinspeksjonen i at man i forste omgang skal konsentrere seg om intcrierct. Prinsipielt ma restaure ringen gjennomferes «i Aand og Sandhed, saalcdcs at allc Kirkens Hovedformer igjen traede klart frcm, og at de nyc Arbcidcr faac den Characteer og Stiil, som tilhorer Bygningcns oprindelige Dclc.» A flytte prekestolen opp i hjarnet mcllom korbuen og nzermeste pillar finner Nicolaysen er en heldig losning, men han finner ingen grunn til a kassere den navscrende «i sit Slags macrkclige Pra.'dikestol» som derfor fremdelcs bor nyttes. Det samme gjcldcr benkene i skipcl, i det minste «deres med Udskjarringer prydede Endestykker, forsaavidt de ikke af andre Grunde matte vserc ubrugelige». Her viser Nicolaysen en varsomhet overfor de antikvariske verdier som dessverre ikke fikk full tilsluining pa lokalt hold. Taket over skipet bor fa apen takstol slik som i Vaernes kirke. Alle gallerier og pulpiturer ber fjernes og epitafiene flyttes til sakrestienc slik von Hanno har foreslatt. Kjellerne ber renscs for kister og alle profiler og dekorative detaljer vaskes fri for kalk. Rosettene i korcts spisshvelv b0r dels forgylles, dels males rede, «saaledes som efter forhaandenva;rende Spor oprindelig har vaeret Tilfaeldet.» Nar puss blir fjernet, ma man varrc sa-rlig aktsom fordi det under nyere kalkskorpe kan vaere gamlc malcricr. Nytt treverk bor ikke males 20

17 men bare strykes med olje tilsatt terra Sienna «hvorved frembringes et gammelt Udseende til samme Tid som Tracts Aarer og Struktur ere synlige». For a dcmpe lyset fra ostvinduet foreslas innsatt farget glass med menster i spissbuet stil. Hvis man nytter samme levcrander som liar laget vinduenc til Mariakirken i Bergen, nemlig dr. Oidtmann & Co. i Linnich, vil det ikke bli kostbart, hayst 600 spd. for samtlige vinducr i koret. Korbuen ber utvides til samme heyde og bredde som apningen mellom vapenhuset og skipet. Fra arkeologisk standpunkt vil ikke noe kunnc innvendes hvis bare den gamlc buens profilstciner ble beholdt og dens form og stil blir tatt til manster for den nye korapning. Restaureringskommisjonen konstituerte seg Arkitekt von der Lippe fikk oversendt von Hannos plan og Nicoiaysens uttalelse og resultatet ble at arkitekten utarbeidet et nytt forslag ( ), vedlagt tegninger, i alt vesentlig i overcnsstemmelse med Nicoiaysens betenkning. I synet pa von dcr I.ippcs icgning til nye benker. Byarkivet. 21

18 det etterreformatoriske inventar cr han mere kategorisk enn Nicolaysen. Han sier seg saledes enig i a ta vare pa prekestolen «som ct mserkeligt Tidsmindesmaerkew, men vil ikke beholdc benkene med sine endestykker «da de hverkcn udtnerkc sig vcd Formens Skjenhed eller som Tidsmindesmerker.» «Alle Pulpiturer, Epitafier etc. bar vel for storstedelen ganske fjcrncs fra Kirken, da de fleste ere i den mest afskyelige Rococostiil.» I sitt tilsvar av 19. mai 1866 pa vegne av Fortidsforeningens direksjon frafallcr Nicolaysen kravet om a nytte de gamle benkene, men anmoder om at eksempler pa de utskarne endestykker blir sendt til Bergens Museum. En klok forholdsregel var at man engasjerte fotograf H. P. Thykicr til a fotografere interieret fer rivningen begynte.20 Fortidsforeningens direksjon kunne ikke uten videre slutte seg til von der Lippes reviderte restaureringsforslag. Da meningsforskjellene ikke lot seg uttrykke i ord lot direksjonen arkitekt Chr. Christie utarbeide et nytt utkast som viste hvorledes det indre av kirkeskipet etter direksjonens mening b»r restaureres «for at navnlig de arkaeologiskc Fordringcr kan tilfredsstilles». Christies forslag fra mai 1866 gjaldt saerlig en annen lasning av orgelcts plassering og innredningen i vapenhuset. Planen ble imidlertid ikke godtatt av kommisjoncn. Den holdt fast ved a falge von der Lippes plan «som ikke alenc strrcngt stilrigtig, men ogsaa tilsagt av Fordringene til en til protestantisk Gudstjeneste bestemt Kirke.» Sparsmalet om hvorvidt man skulle rette opp skjevhetene pa vestgavlen, slik von Hanno hadde foreslatt, var stadig fremmc. Det endtc med at man neyet seg med a rette opp hjarnekvadrene pa begge sider, dette bade av ekonomiske arsaker og fordi skjevhetene «ikke ere saa betydeligc». Arkitckten ville opprinnelig beholde flatt tak over skipet, men erklaerte seg senere enig med Nicolaysen i a anvende apent sperreverk. Dette gjorde det mulig a plassere orgelet over apningen til vapenhuset og kirkerommct fikk «cn sterre Loftelsew, inntrykket nar man kommer inn hovedinngangen blir «desto maegtigere og mere li0itideligt». Man hadde tekniske bctcnkclighctcr ved a utvide korbuen, og arkitekten ble derfor sendt til Bergen for a se pa hvorledes man loste problemet med utvidelse av korbuen i Mariakirken. Portalen til sandrc sideskip var i sa darlig fbrfatning at den ble foreslatt tatt hclt ned og gjcnoppf0rt. Kommisjoncns budsjett for den farste fase av restaureringen l0d pa i alt spd. og forcla 29. januar Rivningen av interioret var dog begynt 22

19 '[Jo '.o r o ; c c o j o jjo c o o c. H o ] kuj ii \-\i-ttrnt:a ni'ltfl ' von der Lippcs tegning til ay dor mot vest. Byarkivct.

20 i august aret for. 1 sitt falgeskriv til budsjcttet bad kommisjonen om at man slapp wlangvarige videre Discussioner om et eller andct ikke aldeles vaesentlig» slik at del ble fortgang i arbeidet. Det sier seg selv at almcnhclcn fulglc med hva som na skjcdde med byens domkirke. Stavanger Amtstidende liar et langt anonymt dikt om restaureringen som slutter med en henstilling om a f0lge det arkeologiske restaurcringsprinsipp: Saa rjek mig hjelpsom Haand, du ungc Sla?gt, At jeg ei synke skal for Tidcns Vaegt. Men husk: til Nutids-Pragt staar ei min Tragten. O klaed mig ikke om, men lad mig fa a Til sildig Slaegt i Gothestilen staa, - En Olding kla-der ikke Ungdomsdragtcn. I juli 1867 antas snekker Ole Fredrik Knudsens anbud pa restaurering av alt steinhuggerarbcid i koret med undtak av veggflatene og gurtbuene. Knudsen skulle bade i samtid og ettcrtid bli utsatt for kraftig kritikk over den hardhendte malen ban restaurcrtc kirkens skulptur. Spar man hvilke kvalifikasjoner han hadde til det vanskclige og faglig krevende arbeid, sa forteller kommisjonens forhandlingsprotokoll at von der Lippe forgjeves hadde avertert etter en steinhugger i det tyskc Gevvcrbczeitung. Kommisjonen fani at dersom man fikk en utenlandsk steinhugger, ville det vaere forbundet med meget storre omkostninger. Dcssutcn hadde Knudsen ved restaurering av to konsoller i koret vist at han var oppgaven voksen. At Knudsen var arkitektens kontorist under restaureringen kan muligens ogsa ha va?rt en medvirkende faktor. Han var fedt 1833 i Kristiansand og tok borgerskap i Stavanger Fire kleberhoder fra 1874 som ikke ble brukt ved domkirken skriver seg fra hans hand, og vi vet at han 1876 hugget ut keiser Augustus i dobbel legemstorrelse til gallionsfigur for «Imperator». Formannskapet tillol at gamlc matcrialer som ikke kunne brukes til den nye folkeskolen skulle kunne auksjoneres bort. Pa auksjonen 6. September 1867 ble inventarct spredt for alle vindcr. Bcrnhard Hanson var av dem som kjopte mest, bl.a. 4 malerier, 8 stoler, 7 vinducr og en hcl del utskjjeringer. En del av dette er na i Stavanger Museum. Alle d0rcr og stolestader kom under hammcren, 21 malerier, 34 stoler og en mengde vinduer.21 En del 24

21 Inicriaret mot vest etter rcstaurcringen. Slavanger Museum. av malerienc er kommet tilbake til domkirken etter siste krig. Ved temmingen av krypten tok man vare pa kisteplatene (na i Stavanger Museum) og de sterkt nedslitte gravsteinene i kirkegulvcl ble stuet inn under koret.22 Det som viste mest igjen utvendig ved restaureringens forste fase var at det rede tegltakct ble skiftet ut med et svart skifertak. Til belysning ble kjopt forgylte gasslysekroner fra Hamburg, 2 med 12 flammer hver til koret, 12 til skipct med 5 Hammer og 16 gassarmer. Man sekte om tollfrihet for glassmaleriene, gasskronene og og orgelet under henvisning til betydningen av restaureringen av «et av Folkets herligste Oldtidsmonumentcr», men fikk avslag. Arkitekten tegnet ny altertavle, og snekker Knudsen fikk i oppdrag a lage 25

22 a l! von drr I.ippcs lci;iiini;<r til nyc nuinmcrtavlcr. Rvarkivrt. den. Han sto ogsa for det ii0dvendigc arbcide med prekestolcn da man etter en rekke prover var blitt enig om hvor den skulle sta. Kommisjonen beyet seg selvsagt for myndighetenes vcdtak om a ta varc pa prekestolen, men at det skjedde motvillig fremgar av protokollasjonen : «om end Predikestolens Billcdvaerk cr i Dctaillerne af ringe Kunstvzerd, saa er det i det Hele dog altid ct ma?rkva;rdigt Stykke Arbeide, som man af Pietetshensyn ei kan forkaste og altid vidner om en Smag, som vel ikke passer til Kirkens til forskjelligc Tider i langt forsvundne Aarhundreder udf0rte Dele, men dog vidner om, bvorlcdes man i en sencrc Tid end Bygningernes Opfiarelse bar villet give et Arbcide et passendc religieust Praeg.» 26

23 Dette er skrevet to dager for kirken ble tatt i bruk igjcn. Det er nesten som om man unnskylder seg for at prckestolen ikkc er kassert. Kommisjonen forcslo a skiftc ut gullsmed Jens Kahrs praktfullc salvstaker fra 1747 mcd nye av forgylt sink i pseudogotikk.23 Dc ble heldigvis reddet metis derimot gullsmcd Jan Reimers vinkannc fra 1650-arene ble solgt og en kalk og en monstrans fra middelalderen ble smcllct om.24 Kalken fikk Nicolaysen oppmalt for den forsvant. Den nyc innredning tegnct av von der Lippe i en torr, tung og stiv pseudogotikk var nok i trad med samtidens oppfatning av gotikk, men liar von Her Ltppes oppmaling av dm niiculclaldcrske allcrkalk som!>le smcllrl om. FortklsforcniiiKCiis arkiv, Oslo. 27

24 ikke funnet nadc vcd ettertidcns dom. Under siste krig ble alt fjernet uten at noen beklaget det. I «En Stavangcrsk Cicerone» fra 1868 karaktcriscrtc Carl Lous resultatet av denne ferste fase i rcstaureringcn slik: «Alt hvad Tidcns land, Brand og 0dcljcggelscslyst havdc bcravet Kirken, erstattedes og alt muligt gjordes forat tilvejebringe et rummeligt og hyggeligt protestantisk Gudshus af den gamle chaotiske Masse.» Omkostningene ved denne forste fase av restaureringen var i alt spd. Fortsettelscn kom 1870 da blytekningen pa nordre tarn matte skiftes ut med kopper. Dcttc var dog mere en reparasjon enn en rcstaurcring. 16. januar 1871 ble det undertegnet kontrakt med snekker O. F. Knudsen om restaurering av korcts sydside. Han kallcs heretter avvckslende bade for snekker, entrepren0r og steinhugger. Arbeidet var temmelig ornfattende. Tarnet mellom skip og kor matte delvis rives og gjenoppbygges. Flcrc kapiteler pa vinduene ma erstattcs med kopier og en stor del av bladverket og kantene pa dekklistene ma nyhuggcs. Hovedgesimsen ma delvis forsynes med nye konsoller og nytt blaclvcrk i bulkjelen og gesimsfrisen. Samtlige S0\lcskaftcr med baser og arkivolter mil vaskes og finpusses, og strebepillarne, som tildels var svairt skadd, ma hi.a. la nyc korsblomster «efter Tegning». Ellers skal all kleberstein renskrapes. Vedtakct om disse arbeider var gjort en uke for kirkedepartementet i sirkulasre av 23. januar pala landets stiftsdireksjoner a melde fra til Fortidsforeningens direksjon nar beslutning er fattct om rivning eller ombygning av eldre kirker. Det kan forklarc hvorfor melding om restaureringens andre fase ikke ble sendt til direksjonen. Da man tilfeldig ble oppmerksom pa at arbeidet var igang henvendte man seg til formannskapet og uttalte frykt for at man med den navaerendc lcdelse av arbeidet ikke villc ha full garanti for tifrcdsstillende utfiarelse. Formannskapet mente motsatt, men direksjonen kunne ikke godkjenne argumentene.25 Ifulge kontrakten hadde stadsingenior Otto VVaitz tilsyn bade med arbeidets tckniske og kunstneriske kvalitet. Kritikken fra Fortidsforeningen forte til at tollinspckter Schive og pastor Sinding 20. oktober fikk i oppdrag a bedomme Knudsens arbeide pa korets sydside. De fant at alt forvitret og adclagt var erstattet med nytt materiale med «SkJ0nsomhed og Omhu.» Nar det gjcldcr den kunstneriske korrekthet mente de at det villc vscrc «nskelig om von der Lippe tcgnct ornamentdetaljer o.l. «for at bringe Alt i Harmoni med det Oprindelige af disse Dele.» Slike 28

25 detaljtegninger savnes ved den pagaende restaurcring. Deres konklusjon er likevel at resultatet er godt og at Knudsen fortjener ros. Virkelig sakkyndigc vil antakelig vscre enige, «sclv om de maatte have Noget at bemserkc ved Udferelsen af Enkelthedcr.» I sin pategning opplyser stadsingeni0r Waitz at det ikke har vaert nvttet detaljtegninger ved Knudsens arbeider verken i eller utenpa kirken. Som eksempel pa Knudsens evner som billedhugger sier han: «Jeg tviler ikke om, at de 12 Apostelhoveder, som ere antydede paa Dherrer v. Hannos og Interfere! mot est ctter restaureringen. Byarkivet. 29

26 Schirmers Tegning, af Hr. Knudscn vil kunde modelleres efter Fotografier af Thorvaldsens Apostler i Fruekirken i KJ0benhavn.» Rcsultatct av den kommunale saksgang var at Knudsen i november 1871 fikk i oppdrag a fortsettc restaureringen pa korcts nordside og derettcr 0stfronten. De nyc hodene i frisen under ostvinduct utmerket scg ikke ved sin kvalitet, men heldigvis ble det ikke Thorvaldsens apostelhoder som ble lagt til grunn, men kirkens egen skulptur. Da Schivc i 1877 publiserte sin artikkel «Maerkelige Hoveder i Klaebersten i og udenpaa Stavanger Domkirkes Chor»26 kritiserte han at Knudsen haddc gitt 6 av de 12 hodene rosekrans om haret mens de som var bevart om enn odclagt av stcinkast hadde tatt tonsur, «den ellers duelige Stenhuggcr har handlet formeget efler eget Tykke.» Nicolayscns kritikk av den kommunale selvtckt ved restaureringen av domkirkens kor var strong. Hans sluttkommentar var en programerklaering som skulle bli retningsgivende nar domkirken ncste gang skulle restaurcres: «Det er rigtignok en lemmelig udbredt Mening, endog hos Maend med ualmindelig Dannclsc, at en Restauration just skal vacrc en Forbedring og ForskJ0nnelse, men hervcel kommer man i aabenbar Strid med det sande 0jemed, idet man tilintctgj0r Fortidens Arbeide istedenfor til det yderste at bevare det som en historisk Kjensgjerning ellcr ct Vidnesbyrd om det kunstneriske Standpunkt, den Tid indtog, dcr opforte Bygningen.» Hva restaureringen ikke hadde klart a lose var oppvarmingen av kirken. Folk fr0s. Desember 1875 tok domprost Bruun initiativet til a fa l0st saken, og i april 1877 forela en komiteinnstilling som gikk ut pa a kj0pe et tilsvarendc sentralfyranlegg med damp som nettopp var installcrt i Kristiansand domkirke. Dampkjelen ble foreslatt plassert under Bispekapellel, og Katedralskolen hadde ingen innvendinger. Men sa fikk stadsingcni0r Waitz betenkcligheter og innhenlet en utredning fra ktytnant Reck i K0benhavn. Denne foreslar et varmluftapparat istedenfor dampscntral, og derettcr far byen bes0k av ingenior C. Trope fra Kockums mekaniskc verksted i Malmo. Han utarbeider en plan til oppvarming med varmluft med apparatet plassert i krypten. Det endtc med at man fant Kockums tilbud best, det ble billigst, man unngikk et komplisert rarsystem og fikk minclre trekk i kirken. 8. november 1877 vecltok formannskapet a slutte kontrakt med Kockum. Sommeren 1893 hesaktc arkitekt Johan Meyer byen for a undersake Bispekapellet med henblikk pa den forestaendc restaurering. Ved denne 30

27 Johan Meyers tcgning av domkirken 1893 «som den antas a ha set! ut». Kirkcvergen i Slavanger. leiligheten spekulerte han ogsa over hvorledes domkirken ville ta seg ut med vesttarn og hoye esttarn. Tankene ble nedfelt i en akvarell hvor forhallen har fatt en romansk forhoyelse med gotisk spir, skipets tak er forheyet i forhold til kortaket og osttarnene er utstyrt med en ekstra etasje og sekskantete spir. Ettertiden far vaere glad for at det forble en fantasi. Summary The idea of restoring Stavanger Cathedral was initiated by an article in Stavanger Adresseavis 13 November The cathedral was introduced to research by J. C. Dahl's book «Dcnkmale einer sehr ausgebildeltrn Holzbaukunst...» Shortly after German born architect Heinrich E. Schirmer's visit to Stavanger 1841, perpetuate curate M. A. Gjor proposed restoration of the cathedral interior. The painter 31

28 W. Schicm, Leipzig, arrived the same year to measure the cathedral and proposed a restoration scheme. Roth visits were probably prompted by J. C. Dahl. Schirmer as the initial restoration planner is indicated by the fact that his assistant at the Trondheim Cathedral measuring. Georg F. \V. Hanstein, sent him measurements and fanciful restoration proposals for Stavanger Cathedral Municipal authorities appointed a restoration planning committee 1842 in which customs officer C. J. Schive played a sentral part. The original altar piece from the IfiOOs was destroyed 1854 and replaced by a plaster cast of Bcrtel Thorvaldsen's Christ figure. The Society for preservation of ancient memorials and historic buildings had the cathedral surveyed 1855 by architect Georg Bull. In the following year the Cathedral Inspectorate invilrd architects Wilhclm von Hanno and Heinrich E. Schirmer to produce a restoration scheme, von Hanno presented a comprehensive plan The number of seats did not, however, comply with requirements stated by the 1851 Church Act, and the municipality had lo build a new church, St. Petri, designed by municipal architect Fredrik von der Lippe. A new restoration planning committee, still including customs officer Schive, was appointed The Society for preservation of memorials and buildings had by then delivered its comments to von Haniio's plan. Inspector Nicolay Nicolaysen expressed his objections lo the plan, eventually taken into account by von der Lippe in his restoration work. Apart from Andrew Smith's baroque pulpit and five memorial plaques, practically the entire post reformation interior was removed and replaced by a new, pseudo-gothic one by von der Lippe. The (hansel arch was cxpandrd and the roof truss of the nave laid open. The stone cutting was performed by carpenter Ole Fredrik Knudsen, who was also invited to restore the chancel exterior in 1871, despite critical objections on the part of the Inspectorate. The cathedral had hot-blast healing equipment installed in the undercroft bv the firm Kockum of Malmo. Noler ') A. II'. Brogget: Svithuniana. Av Stavanger domkirkes inventar for restaurationen. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers hevaring, arb J) Stavanger Adresseavis og ') Stavanger Amtstidcnde og C. thnriksen: Stavanger i svundne dagc. Stvgr. 1908, s. 15 4) Ms. 539 f. 5) Ctrhard Fischtr: Nidaros domkirke. Gjenrcisning i 100 ar Oslo 1969, s. 1. *) Slavanger domkirke. En historisk-arkeologisk utredning. Stvgr. 1933, s. 26, fig Hvorintet annet er angitt bygger fremstillingen pa Stavanger bystyres forhandlinger (Stvgr. 1919), (Stvgr. 1959), (Stvgr. 1963),' (Stvgr. 1967) og dcretter pa de trykle saksdokumentcr i Indstillinger til Stavanger Formandsk.il). ' Sigurd Muri: Norske kyrkjer. Oslo Kirstin Millbye Cjruiahl: Trekk av Drammens bybillede. Forlidsforeningens arb, 1958, s TordPtderstn'(red.): Drammen Drammen 1911, s Brev fra direkuir Helming Alsvik, Drammen. *) Frue kirke i 100 ar. Stvgr. 1954, s. 18. ') Forlidsforeningens arb. 1846, s

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop Kirkelige fellesråd Menighetsrådene Prostene Dato: 15.04.05 Vår ref.: 04/35-16 GR Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Rønnestad Prosedyre for behandling av godkjenningssaker

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Rapport om kirker og kirkegårder. til. Bispevisitas i soknene. Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad. Sør-Innherad prosti

Rapport om kirker og kirkegårder. til. Bispevisitas i soknene. Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad. Sør-Innherad prosti Rapport om kirker og kirkegårder til Bispevisitas i soknene Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad Sør-Innherad prosti 2015 Vera kirke Vera kirke er en langkirke i tømmer fra 1899. Den har 75 sitteplasser. Kirken

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Hustype A Utbygging av kjeller under veranda Å bygge kjeller under verandaer i hustype A vil alltid innebære fullstendig riving av den gamle og bygging av

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Gjemte og glemte steinskatter

Gjemte og glemte steinskatter Gjemte og glemte steinskatter Nordisk Forum for bygningskalk 11. oktober 2013. Ann Meeks Universitetet i Stavanger, Arkeologisk museum Hvorfor ble stein tatt ut? Forfall Vestportalen, Utstein kloster.

Detaljer

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke.

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Nyhetsbrev 8/2014 Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Det er flott at bystyret utsatte saken om støtte til ny Østre Porsgrunn kirke. Neste skritt bør være å gi utsettelsen mening

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Rådhuset, rådmannens møterom 2.etg. Rringeklokke i borggården. 22.03.2011 kl. 18.

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Rådhuset, rådmannens møterom 2.etg. Rringeklokke i borggården. 22.03.2011 kl. 18. ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Rådhuset, rådmannens møterom 2.etg. Rringeklokke i borggården 22.03.2011 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre

Detaljer

To ukjente kors i Uvdal stavkirke

To ukjente kors i Uvdal stavkirke p-7o Rapport Bygninger og omgivelser 29/2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Ola Storstetten nn NIKU - Bygninger og omgivelser - 2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Som en del av Riksantikvarens stavkirkeprogram

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2689-25.11.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2689-25.11.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2689-25.11.1996 BÅTSKADE - Svik? - FAL 8-1. Etter båtskade (grunnstøting) har

Detaljer

Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård

Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård Av Randi Tvete Vik I en artikkel om treskjærer Ole Jacobsen Laulo fra Leinstrand i Trondhjemske Samlinger fra 1917 kan vi lese at Laulo i 1867 fikk i oppdrag

Detaljer

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte 08.09.08. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER 1. INNLEGNING 1.1 Disse regler er godkjent av "the Board of Directors of the International Tennis Federation ("Board of Directors")

Detaljer

Nasjonalgalleriet, Universitetsgaten 13, forskrift om fredning, høring, historikk

Nasjonalgalleriet, Universitetsgaten 13, forskrift om fredning, høring, historikk 1 Nasjonalgalleriet, Universitetsgaten 13, forskrift om fredning, høring, historikk Nasjonalgalleriet som kulturminne - beskrivelse av anlegget Nasjonalgalleriet ligger i Oslo sentrum med hovedfasade og

Detaljer

Styremøte 14. Oktober 2014

Styremøte 14. Oktober 2014 Styremøte 14. Oktober 2014 Sted: Spångbergveien 17, Arne Reisegg Myklestad Til stede: Arne Reisegg Myklestad Renate Salomonsen, Anette Gundersen, Christian Nissen, Tore Broholt, Vivi Christensen Forfall:

Detaljer

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Altertavle i keramikk av Kari Christensen i Voie kirke 1 BEFARING VOIE OG FLEKKERØY Området ved Voie og

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 STAVANGER MUSEUM 1877 1927. 8de mars 1927 er det 50 aar siden Stavanger Museum blev besluttet oprettet og Museforeningen i Stavanger blev stiftet.

Detaljer

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14 Protokoll i sak 720/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Reklamasjon på skade på dørkarm ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Det er ikke fremlagt noen kontrakt mellom

Detaljer

HALDEN KRISTIANSAND SØR-FRON hus

HALDEN KRISTIANSAND SØR-FRON hus TANUM: Det var vesentlig dyrere å bygge i stein enn i tre, men kirken hadde god økonomi. Steinbyggerne var spesialister som reiste fra sted til sted. De hadde kunnskap om stein og nødvendige ferdigheter.

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0492.ELTR OJ L 139/14, p. 1-6 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 492/2014 of 7 March 2014 supplementing Regulation (EU) No 528/2012 of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-234 21.6.2010 ACE European Group Limited Kjøperforsikring Lekkasje bad, råteskader, sprekk i grunnmur avvik fra forventbar stand. Hus fra 1964 solgt som

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Bindende dekningstilsagn under yrkesskadeforsikringen - avt.l. 36 og 39. Forsikrede (f. 1979) fikk kort tid etter avtjening av førstegangstjeneste

Detaljer

Møteprotokoll Kontrollutvalget Moss

Møteprotokoll Kontrollutvalget Moss Møteprotokoll Kontrollutvalget Moss Møtedato: 22.04.2015, Tidspunkt: fra kl. 16:00 til kl. 17.35 Møtested: Kirkegata 14, 2. etg, møterom "Kirkegata 14 b" Fra til saksnr.: 15/14-15/26 Frammøteliste Medlemmer

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REVIDERT JUNI 2012. 1 1 KOMMUNESTYRETS VIRKEOMRÅDE. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Kommunestyret vedtar kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner og årsbudsjett.

Detaljer

Woolworth Building, New York (Gothic, neo-gothic, 1910-13))

Woolworth Building, New York (Gothic, neo-gothic, 1910-13)) Nygotikk (middelalderromantikk) 1750-1890 Strawberry Hill, England (Gothic revival, 1750-75) Windsor Castle, London west (Nygotikk, 1824-28) Westminster Palace, London (English gothic revival, 1836-68)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 1 Arkivsak: 08/2752 SAMLET SAKSFRAMSTILLING BEBYGGELSESPLAN FOR NORSK TIPPING - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Per Johansen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 213/08 HAMAR FORMANNSKAP 04.06.2008

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Tom Roger Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

TILLEGG TIL SAKSLISTE

TILLEGG TIL SAKSLISTE Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3195-21.12.1998 MOTORVOGN/RETTSHJELP oppsigelse, FAL 4-3,1 jfr. 3-3 + urimelige

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Nr.43/00 63 EØS-KOMITEENS BESLUTNING 95/EØS/43/06 nr. 33/95 av 19. mai 1995 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker:

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker: LEIEKONTRAKT FOR LOKALER Mellom Leietaker: Rita Strand Høvik, 7740 Steinsdalen heretterkalt leier og Utleier: OSEN KOMMUNE Organisasjonsnummer/Fødselsnummer: 944350675 7740 STEINSDALEN -heretter kalt utleier

Detaljer

Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker

Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker me Protokoll menighetsrådsmøte med F-saker Tid: Tirsdag 22.04.14, KL 1800 Sted: Gjerdrum kommune, formannskapssalen Tilstede: Dagrun Agnete Ødegaard, Else Johanne Birkenes, Karl Vidar Bogetvedt, Morten

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4598 10.3.2003 KOMBINERT Hund urinert på parkett misfarging plutselig uforutsett? Den 11.8.00 oppdaget sikrede en stor våt flekk på eikeparketten. Det viste seg at

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dikt Johann Herman Wessel

Dikt Johann Herman Wessel Side 1 av 13 Smeden og Bageren Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Der var en liden Bye, i Byen var en Smed, Som farlig var, naar han blev vred.

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen. nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER Saksbehandler: Jens Eirik Johnsen, tlf. 75 51 29 32 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.11.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 112-2005 ENDRING AV HELSEFORETAKENES

Detaljer

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Tegneskolens tegneundervisning Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Standard progresjon i akademienes kunstskoler Frihåndsklasse elementærklasse tegning etter fortegninger og geometriske figurer Gipsklassen

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge

Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge som Sist revidert av Kultug og kirkedepartementet 1. februar 2009 1.

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2003/264

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2003/264 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjaldt åpen anbudskonkurranse for prosjektering av et sykehjem. Sakens dokumenter ga ikke et entydig svar på om tilbudt kompetanse var vurdert på grunnlag

Detaljer

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget 22.09.14 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor.

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Vedlegg til høring om kirkebygg, kap 9 Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirkerommet med sitt inventar og utstyr skal tjene til Guds ære og menighetens

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE

INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE Møte 02/2015 INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE FELLESRÅD Fredag 16. januar kl 15.00 i Winthersgt 8 Innkalling til møte Du innkalles med dette til møte i Utvalg Møtedato 16.01.2015 Møtetid kl. 15:00

Detaljer

Nyhetsbrev #9/2015. Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen:

Nyhetsbrev #9/2015. Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen: Nyhetsbrev #9/2015 Aasmund Beier-Fangen og Gunnar Hopen: Truls E. Norby stiller i leserbrev til lokalavisene tolv spørsmål til Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke og finner det «høyst urimelig

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV LOKALE

AVTALE OM LEIE AV LOKALE AVTALE OM LEIE AV LOKALE 1. PARTENE UTLEIER: A/S Thomas Fredrik Olsen Organisasjonsnummer: 930350338 Adresse: Fred. Olsens gt. 2, 0152 OSLO Utleiers representant: Axel Heyl Adresse: [ ] Telefon/e-post:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0015/08 08/00151 OMSTILLINGSSTYRETS STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR 2008

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0015/08 08/00151 OMSTILLINGSSTYRETS STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR 2008 Sak 0014/08 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 23.04.2008 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985304/316. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Ad fontes akademi for musikk og liturgi

Ad fontes akademi for musikk og liturgi 1.april 2015 Ad fontes akademi for musikk og liturgi I løpet av de siste 40 år er det blitt nedlagt et stort arbeid innfor liturgi og gudstjenestefornyelse. Liturgi- og salmebokreformer har nærmest kommet

Detaljer

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006 Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006 2010/EØS/23/48 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiserings

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

HVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975)

HVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975) HVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975) 29. MAI 2009... NY KIRKE - HVA NÅ? 1806 BRANN BYGG OPP DEN GAMLE! ET ANNET STED I BYGDA? NY KIRKE PÅ GAMMEL TOMT?

Detaljer