Funksjonskontrakt 1701 Indre Namdal - Vurdering av utforming for prosess 91, 92 og 93 i konkurransegrunnlaget. SINTEF Teknologi og samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Funksjonskontrakt 1701 Indre Namdal - Vurdering av utforming for prosess 91, 92 og 93 i konkurransegrunnlaget. SINTEF Teknologi og samfunn"

Transkript

1 STF50 A05140 Åpen RAPPORT Funksjonskontrakt 1701 Indre Namdal - Vurdering av utforming for prosess 91, 92 og 93 i konkurransegrunnlaget Bjørn Ove Lerfald SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og jernbaneteknikk August 2005

2

3

4 2

5 English Summary The Norwegian Public Road Administration is now developing operational and maintenance contracts which focus on the functional properties of the road network. These contracts deal with large scale operations and last for several years. The operating activities are described by functional requirements. Several regions in Norway have special challenges due to severe climatic conditions. The following recommendations are given for contract 1701 Indre Namdal, which has huge challenges with regard to winter operation activities: 1. System for control and documentation are improved. 2. The terms of settlement are split in a fixed part and an adjustable part with regard to amount performed. 3. Requirements with regard to machinery equipment are given for important road sections. 4. Incentives are incorporated in the contract. 3

6 4

7 5 INNHOLDSFORTEGNELSE English Summary Innledning Problembeskrivelse Dagens situasjon Beskrivelse av kontraktsområdet Prissetting av hovedprosess 9, Vinterdrift [1, 3] Prisregulering av hovedprosess 9, Vinterdrift [3] Mal for drift og vedlikeholdskontrakter for konkurranseutsetting i Ressursbruk Generelt Forventning til entreprenøren Inndeling i roder Brøyteteknikk Strøteknikk Høvling Beredskap Kvalitetssystem og dokumentasjon Generelt Planer som skal forelegges Statens vegvesen Beredskapsplan Vinterplan Plan for inspeksjoner, overvåking, utført arbeid og dokumentasjon Informasjon til publikum Henvendelser til entreprenøren Varsling rapportering og journalføring Dokumentasjon Entreprenørens egendokumentasjon Byggherrens oppfølging Kontraktstyper Mål for kontraktsinngåelsen Alternative kontraktstyper Funksjonskontrakter; praksis, erfaringer og utvikling i Sverige Bakgrunn Utforming av anbud Krav til dokumentasjon fra entreprenør Krav som settes til entreprenør mht ressursbruk Utvelgelse av anbud Dokumentasjon av utført arbeid Byggherrens kontroll Väders Generelle erfaringer og utvikling Vurderinger Anbefalinger Generelt Kontrakt 1701 Indre Namdal...22

8 6 10 Konkrete endringer i kontrakten Videre arbeid Referanser...26 VEDLEGG 1 Åtgärdsrapport VEDLEGG 2 Aktivitetsrapport GPS VEDLEGG 3 Produktionsrapport (Aktivitetsrapport) Manuell VEDLEGG 4 Kontakter med angränsande områden och TIC VEDLEGG 5 Besiktningsrapport sommar VEDLEGG 6 Inspektionsrunda vinter VEDLEGG 7 Faktureringsunderlag reglerbara mängder VEDLEGG 8 Protokoll för leveransuppföljning 2004 VEDLEGG 9 Sammanställning okt 2004 maj 2005

9 7 1 Innledning Staten vegvesen har i økende grad tatt i bruk funksjonskontrakter for drift- og vedlikehold av vegnettet. Disse kontraktene omhandler relativt store geografiske områder med varighet over flere år. De fleste prosessene er i disse kontraktene beskrevet ut fra krav til standard på vegnettet. I tillegg er noen prosesser mengdebasert. De funksjonsbaserte drifts- og vedlikeholdskontraktene omhandler ikke alle prosesser knyttet til vedlikehold. Et eksempel på vedlikeholdsoppgaver som ikke er tatt med i de generelle kontraktene er dekkevedlikehold. En viktig målsetting med denne type kontrakter er å skape rom for innovative løsninger i arbeidet med å opprettholde funksjonsegenskapene for vegnettet og dermed løsninger som skal gi lavere samfunnsøkonomiske kostnader. For å skape nye innovative løsninger kreves det at det innarbeides nødvendige incitament i kontraktene. Statens vegvesen arbeider med å videreutvikle funksjonskontraktene. Flere av områdene hvor det nyttes funksjonskontrakter har spesielle utfordringer. Dette gjelder blant annet drift og vedlikehold av veger i områder som har spesielle værforhold. I denne rapporten er det sett nærmere på hvordan konkurransegrunnlaget kan utformes for et område som har spesielle utfordringer knyttet til vinterdrift. Når det gjelder utformingen av konkurransegrunnlaget for funksjonskontrakter er det spesielt to forhold som må ivaretas: 1. De funksjonelle egenskapene skal ivaretas slik som beskrevet slik at framkommeligheten og sikkerheten for trafikantene blir ivaretatt. 2. Vegkapitalen skal ivaretas. Når det gjelder punkt 1 så er standardkravene i hovedsak beskrevet i Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold. Når det gjelder punkt 2 kan det være en større utfordring å utforme konkurransegrunnlaget slik at vegkapitalen ikke forringes over tid. 2 Problembeskrivelse Statens vegvesen, Region midt ønsker en vurdering av hvordan konkurransegrunnlaget for funksjonskontrakt, 1701 Indre Namdal, kan utformes. Det er spesielt utforming av delene som omhandler vintervedlikeholdet (prosess 91, 92 og 93) som ønskes gjennomgått. Omfanget av disse prosessene kan variere mye fra ett år til et annet og det ønskes en bedre styring med utgiftene for disse prosessene. I dette prosjektet er det sett på hvordan oppgjørsformen kan foretas for disse prosesser, samt på hvordan dokumentasjon på utført arbeid kan gjennomføres. I avslutningsfasen av prosjektet ble SINTEF spesielt bedt om å se på hvordan dokumentasjon av utført arbeid kan gjennomføres. 3 Dagens situasjon 3.1 Beskrivelse av kontraktsområdet Kontraktsområdet 1701, Indre Namdal, omfatter totalt ca 720 km veg [1]. Trafikken på vegnettet varierer fra om lag ÅDT = 40 til om lag ÅDT= Den eksisterende kontrakten gjelder fra til Dagens kontrakt er en forhandlet kontrakt med Mesta. Kontrakten skal lyses ut på nytt høsten 2005 med kontraktsoppstart september Klimaet i området er et typisk innlandsklima med flere fjelloverganger. Innenfor det aktuelle området er det områder med relativt store nedbørsmengder. I de senere år har det vært relativt store variasjoner i

10 8 nedbør- og temperaturforhold. Enkelte vintre har vært milde med skiftende værforhold med snø og regn, noe som har ført til hyppig strøing, mens andre vintre har vært snørike med stort behov for brøyting. 3.2 Prissetting av hovedprosess 9, Vinterdrift [1, 3] Tilbyder skal for de funksjonsspesifiserte oppgavene i hovedprosess 9 Vinterdrift gi pris for en referansevinter. En referansevinter defineres som gjennomsnittet av de 3 (eventuelt 5) siste vintrene. Tilbyder må oppgi antall brøytekm., tonn salt og tonn sand for referansevinteren. Dette vil være grunnlaget for en evt. regulering. Ved avvik fra referansevinter reguleres prisen som beskrevet i kap Tilbyder skal som alternativ for de funksjonsspesifiserte oppgavene i hovedprosess 9, Vinterdrift, gi en fast årlig pris som ikke er gjenstand for regulering. For kontrakten for Indre Namdal er det i dag justerbare priser for prosessene 91 og Prisregulering av hovedprosess 9, Vinterdrift [3] Det foretas etter hver vintersesong en prisregulering. Reguleringen fastsettes med basis i antall brøytekilometer og forbrukte mengder. Antall brøytekilometer og forbrukte mengder for aktuell vinter x enhetspriser divideres med antall brøytekilometer og forbrukte mengder x enhetspriser i referansevinter. Resultatet gir vinterfaktor for aktuell vintersesong som brukes for å beregne hvor mye tillegg eller fradrag entreprenøren skal få. Byggherren utfører beregningen og entreprenøren får kopi av resultatene og innsikt i grunnlagsdataene. Prisreguleringen beregnes på følgende måte: Aktuell vinter: (brøytekm x pris) + (tonn sand x pris) + (tonn salt x pris) = AV Referansevinter: (brøytekm x pris) + (tonn sand x pris) + (tonn salt x pris) = RV AV/RV = vinterfaktor 0,90 vinterfaktor 1,10 : Ingen justering av tilbudspris Vinterfaktor > 1,10: Pris justeres opp: RV * (vinterfaktor - 1,10) Vinterfaktor < 0,90: Pris justeres ned: RV * (0,90 vinterfaktor) 3.4 Mal for drift og vedlikeholdskontrakter for konkurranseutsetting i 2005 I malen som skal benyttes fra og med 2005 angis at det kun kan gis fast pris for vinterdrift. Regulering av pris for vinterdrift som følge av variasjoner i vinterværet utgår derfor [2].

11 9 4 Ressursbruk 4.1 Generelt Generelt settes det krav til at det utstyret som skal benyttes er CE-merket. Videre har Statens vegvesen utarbeidet krav til utstyr som skal benyttes ved arbeid på veg. Et eksempel på dette er Kravspesifikasjon for snøploger til Statens vegvesen. Standard for feste av plog på biler over 14 tonn [4]. I de etterfølgende kapitler gås igjennom anbefalinger til gjennomføring av arbeidet knyttet til vintervedlikeholdet. Disse anbefalingene kan benyttes som grunnlag for utforming av krav mht til ressursbruk i konkrete kontrakter. 4.2 Forventning til entreprenøren Entreprenøren skal i utgangspunktet selv velge metode, tiltak og ressurser for å oppnå og opprettholde foreskreven standard. Dette gjelder også vaktberedskap og mannskaps- /maskinberedskap. Arbeidet skal utføres i henhold til aktuelle lover, forskrifter og bestemmelser om blant annet [5]: - Trafikksikkerhet og framkommelighet - Arbeidsvarsling og trafikkavvikling - Arbeidsmiljø - Miljø: Hensyn til trafikanter, vegens naboer og øvrige omgivelser 4.3 Inndeling i roder Rodelengden må avgrenses slik at det er mulig å oppfylle standardkravet ved normale nedbørsmengder. Her teller ikke bare antall kilometer, men også hvilke forhold det er på strekningen med hensyn til antall kryss, trafikkmengder og vegstandard, altså hvor kompleks roden er. Drift- og vedlikeholdsstandarden [6] angir maksimal snødybde langs roden. Det vil si den største snødybden det kan være før roden er gjennombrøytet. I praksis betyr det snødybden på den delen som blir brøytet til slutt Brøyteteknikk Det velges ulike brøyteteknikker avhengig av den totale vegbredde. Her omtales kun brøyting av 2-felts veg. Normalt bør brøytefarten ikke overstige 40 km/t for å oppnå gode og stabile resultater [5]. Brøytefart over 40 km/t øker problemet med snø- og slapsesprut som dekker til skilt, samtidig som snøspruten øker faren for skader på skilt, kantstolper, brøytestikk og andre installasjoner langs vegen. Målinger som er utført, viser også at de fleste plogene slipper igjennom mer snø med økende fart, noe som gir en dårligere kvalitet på utførelsen. Spruting fra plogen kan være et miljøproblem for noen. Både kjøretøyer og gående er utsatt dersom spruten fra plogen ikke er under kontroll. Problemet øker med økende hastighet Strøteknikk Strøing bør startes og avsluttes på et oversiktlig sted slik at trafikantene i god tid kan se overgangen mellom strødd og ustrødd veg. Normalt skal det legges ut ca 200 g/m 2 sand uavhengig av metode [5]. Hastigheten ved utstrøing kan variere med type utstyr som anvendes, men vanlig hastighet er km/t. Når det gjelder strømetode på vinterveg med snø-/issåle vil Fastsand-metoden være mest effektiv. Sanden setter seg fast, og effekten av tiltaket varer lenger og gir bedre friksjon. I figur 1 er det vist

12 10 en prinsippskisse som viser effekten og varigheten av Fastsand-metoden i forhold til strøing med tørr sand. Figur 1 Prinsippskisse som viser varigheten av Fastsand i forhold til strøing med tørr sand [5] Fastsand-metoden gir dermed sparte ressurser, både i form av mindre sandforbruk og færre arbeidsoperasjoner Høvling Ved høvling må en unngå stor fart, max 25 km/t [5]. Høy fart medfører ofte dårlig resultat, som for eksempel vaskebrett. Høy fart øker også risikoen for skade på både maskin og vegnett. 4.4 Beredskap Entreprenøren skal utarbeide ulike planer som skal forelegges byggherre. En mer detaljert gjennomgang av disse planene er gitt i kap. 5.

13 11 5 Kvalitetssystem og dokumentasjon 5.1 Generelt Det stilles krav om at entreprenøren skal ha et kvalitetssystem som gir byggherren nødvendige opplysninger til bedømmelse av utførelse og materialbruk [5,7]. Kvalitetssystemet skal bestå av: - Et plangrunnlag - Et system for dokumentasjon av oppfyllelse av kontraktens krav og eventuelle avvik - Et system for rapportering og tilbakemeldinger fra entreprenøren til Statens vegvesen Kvalitetssystemet med planer skal gi Statens vegvesen tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om kontraktens krav vil bli overholdt. 5.2 Planer som skal forelegges Statens vegvesen Nedenfor er det satt opp en oversikt over planer som entreprenøren skal forelegge Statens vegvesen (de mest sentrale planene for vinterdrift er angitt i kursiv): - Hovedplan (alle årets aktiviteter) - Årsplaner - Beredskapsplan - Vinterplan - Plan for inspeksjoner, overvåking, utført arbeid og dokumentasjon - Informasjon til publikum - Henvendelser til entreprenøren (fra publikum, media, etc.) - Faktureringsplan I de påfølgende kapitler er det gitt en kort beskrivelse av de mest sentrale planer for vinterdrift Beredskapsplan Beredskapsplan skal vise opplegg for å ivareta kontakten til Statens vegvesen, beredskap for å ivareta trafikkavvikling året rundt samt beredskap for vinterdriften Vinterplan Planen skal bl.a. beskrive og presentere [7]: - Tilgjengelig utstyr og lagre (eget eller innleid utstyr) inkl. reserveutstyr - Oppdeling av vegnettet i roder (angivelse av antall km) med tilhørende utstyr - Prioriterte vegstrekninger (f. eks. stamveger, skoleveger/fortau) - Strekninger med behov for bortkjøring av snø - Oppsett og nedtaking av brøytestikk - Beskrivelse for rutinemessig vedlikehold og kalibrering av utstyr - Rutiner og telefonnumre for kontakt med utstyrsleverandører/reparasjoner av utstyr - Interne varslingsrutiner knyttet til utkalling, påbegynt og avsluttet arbeid - Skiftordninger og vaktlister - Dokumentasjon på eventuelle dispensasjoner for utvidet adgang til overtidsarbeid, samt dispensasjon på bruk av utstyr med arbeidsbredde utover tillatt bredde Entreprenøren skal for hver vintersesong i kontraktsperioden vedlikeholde og eventuelt revidere tidligere vinterplaner.

14 Plan for inspeksjoner, overvåking, utført arbeid og dokumentasjon Entreprenøren skal selv forvisse seg om og selv dokumentere gjennom planlagt og utført egenkontroll at kontraktens krav er oppfylt i kontraktsperioden. Entreprenøren skal derfor etablere og vedlikeholde et opplegg for egendokumentasjon av planlagte og gjennomførte inspeksjoner, overvåking og observasjoner, hendelser, ulykker, m.m., utførte tiltak og arbeid og eventuelle avvik i forhold til kontraktens krav. Dette systemet skal omfatte [5,7]: - Entreprenørens rutinemessige inspeksjon og overvåking av vegsystemet - Entreprenørens inspeksjon og registrering med henblikk på planlegging av arbeidet - Den registrering entreprenøren vil gjennomføre for å dokumentere at tilstanden på vegsystemet er i henhold til kravene - Inspeksjon og registrering som er nødvendig for å overholde kontraktens krav til rapportering og dokumentasjon av utført arbeid og resultat Planen skal bl.a. beskrive inndeling av vegnettet i kontrollruter for inspeksjon, overvåking og registrering for de ulike formål. Kontrollfrekvensen skal fastsettes ut fra vegtype/ådt, sesong (vinter/sommer) samt kontrollens formål Informasjon til publikum Meldinger til publikum, media, offentlige etater m.m. skal håndteres i henhold til plan for informasjon til publikum og etter avtale med Statens vegvesen om arbeids- og ansvarsfordelingen. Nødvendig grunnlag fra entreprenøren for informasjon som skal gis av Statens vegvesen skal være Statens vegvesen i hende i god tid Henvendelser til entreprenøren Henvendelser fra publikum, media, offentlige etater m.m. skal behandles i henhold til Statens vegvesens informasjonsplan og etter avtale med Statens vegvesen om arbeids- og ansvarsfordeling. Entreprenøren skal føre journal som viser henvendelsene med angivelse av dato/tidspunkt, sted, sak, hvem henvendelsen kom fra, samt hvilke tiltak som ble iverksatt Varsling rapportering og journalføring Byggherren skal varsles umiddelbart ved alvorlige hendelser på vegen. Videre skal det rapporteres ved ulike typer skade: - Skade på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn - Øvrige skader på objekter som inngår i kontrakten - Feil og mangler Det skal føres journal over hendelsene som registreres. Det skal videre rapporteres avvik og avvikshåndtering. Materialforbruk og brøytekilometer skal rapporteres for hver måned. 5.3 Dokumentasjon Entreprenørens egendokumentasjon Intensjonen med entreprenørens egendokumentasjon er at han skal dokumentere at kravene til vedlikeholdsstandard overholdes. Krav til entreprenørens dokumentasjon er beskrevet i kontraktsgrunnlaget. Det vises også til kap i denne rapporten.

15 13 Når det gjelder rapportering av ressursbruk for vintervedlikeholdet er det i kap. D2, Spesielle kontraktsbestemmelser i [7] brukt følgende formulering: Entreprenøren skal rapportere forbruk/mengder i forbindelse med en del tiltak for hver måned i den aktuelle sesongen fordelt på stamveg, øvrig riksveg, gang-/sykkelveg og fylkesveg. Rapporteringen skal omfatte: Forbruk av salt på veger med strategi bar veg og vinterveg. Forbruk av salt på ulike saltingsmetoder (ca. prosentfordeling av saltmengde regnet i tørr salt på hver metode) og bruk av andre typer kjemikalier for å oppnå friksjon eller støvdemping om vinteren. Forbruk av sand uten saltinnblanding, forbruk av saltblandet sand og forbruk av salt i strøsand Rapportering av antall kilometer brøytet. Standardisert skjema skal nyttes for denne rapporteringen. Rapportering av antall døgn med tiltak og avvik. I kap. E1 er det gitt følgende tilleggsspesifisering av prosesser knyttet til vintervedlikeholdet: Inspeksjon og overvåking: Vær- og føreforhold. Friksjon skal registreres og dokumenteres. Utført arbeid: Brøyting: - bil-identifikasjon (registreringsnummer e.a.) - vær- og føreforhold - start- og stopptidspunkt for hver gjennombrøyting Strøing med salt: - bil-identifikasjon (registreringsnummer e.a.) - vær- og føreforhold - start- og stopptidspunkt for hver gjennomkjøring av saltrodene - materiale: (tørrsalt, befuktet salt, saltslurry, saltløsning) - sammenhengende strøing eller punktstrøing - utstrødd mengde (g/m 2) ) Strøing med sand: - bil-identifikasjon (registreringsnummer e.a.) - vær- og føreforhold - start- og stopptidspunkt for hver gjennomkjøring av strørode - sammenhengende strøing eller punktstrøing Snø- og isrydding/bortkjøring av snø: - arbeidsoppgave (siktrydding, rømming, rydding leskur, etc.) - sted - tidspunkt/tidsperiode Objektregistrering av strøsandkasser Byggherrens oppfølging System for oppfølging av drift og vedlikehold (SOPP) [8] er Statens vegvesens system for å følge opp drift- og vedlikeholdskontraktene med funksjonsansvar. Systemet skal sikre at man får det produkt man bestiller, og at ressursbruken for å gjennomføre dette er på et fornuftig nivå. I systemet legges det opp til at følgende skal utføres: - Entreprenørens kvalitetssystem kontrolleres og følges opp.

16 14 - Statens vegvesen tar stikkprøvekontroller av utførelse på veg. - Oppfølging av kontraktens administrative krav. For utvalgte aktiviteter knyttet til vinterdrift skal data som angitt i tabell 1 kontrolleres. Tabell 1 Utdrag av sjekkliste for kontroll på veg for vinterdrift [8] Aktivitet/forhold Kontroller Snøbrøyting Snødybde. Utbrøyting full bredde. Busslommer Drivsnø Dybde skavl midt i kjørefelt Snø-og issåle Tykkelse. Spordannelse. Tiltakstid Isrydding skjæringer og tunnel Fjerning av trafikkfarlig isdannelse Rydding i vegkryss Tiltakstid Fjerning av snø for sikt Tiltakstid Siktrydding i kryss Tiltakstid Rydding av leskur Innen kl 0700 Annen snø- og isrydding Issvuller. Bortkjøring av snø m.m. Friksjon Tiltakstid 6 Kontraktstyper 6.1 Mål for kontraktsinngåelsen Ved valg av kontraktstype er det nødvendig å ha klart for seg hva man ønsker å oppnå gjennom den inngåtte kontrakten. I en kontraktssituasjon som omfatter drift og vedlikehold av et vegnett er det i hovedsak tre aktører som har ulike interesser som skal ivaretas på en best mulig måte. Disse er brukerne (trafikantene), entreprenøren og byggherren. I tabell 2 er det vist en oversikt over hensyn som ønskes ivaretatt for de tre aktørene. Tabell 2 Aktør Byggherre Entreprenør Brukerne Aktører og deres interesser ved drift og vedlikehold av et vegnett Interesser Riktig kostnad (totaløkonomi) Riktig vedlikeholdsnivå (overholde krav til standard) Ivaretakelse av vegkapital Styringsmulighet Definering av ansvarsforhold Tilgang til informasjon om hendelser og aktivitet på vegnettet Økonomisk sikkerhet Klar beskrivelse av arbeidsoppdrag Definering av ansvarsforhold Nødvendig kompetanse Tilgang på nødvendig utstyr Styring av produksjon Sikkerhet Framkommelighet Forutsigbarhet

17 Alternative kontraktstyper Når vi snakker om kontraktstyper, mener vi ofte en bestemt side av kontrakten - men en viktig side: hvordan prisen skal beregnes. Andre mer treffende betegnelser kan være, pristyper eller honorartyper. I tabell 3 er det gitt en kort og generell stikkordmessig beskrivelse av ulike kontraktstyper. Grunnlaget for beskrivelsen er i hovedsak basert på [9]. Tabell 3 Kontraktstyper med stikkordmessig beskrivelse [9] Kontraktstyper Stikkordmessig beskrivelse Sumkontrakt Mengder regulerbare, men omfang er antatt Pris- og lønnsstigning etter indeks Fast pris Mengder regulerbare, men omfang er antatt Ikke pris-/lønnsstigning Fikssum Ikke regulerbare mengder Ikke pris-/lønnsstigning Enhetspris Ikke avtalt eller antatt kontraktssum Mengder variable Ikke pris-/lønnsstigning Regningsarbeid Ikke avtalt eller antatt kontraktssum Medgått tid Forbruk av materialer Ikke pris-/lønnsstigning Incitament Premie/bøter ved måloppnåelse/svikt i måloppnåelse Funksjonskontrakt Arbeidet utføres etter spesifiserte standardkrav Kontrakter kan være modifisert i forhold til kontraktstypene angitt i tabellen og enkelte kan også være kombinasjoner av de som er beskrevet. Generelt kan det sies at valg av kontraktstype avhenger av hvor forutsigbart oppdraget er. Jo sikrere tids- og ressursbruk kan fastslås på forhånd, desto sikrere kan entreprenørens pris bindes opp. Men da blir også byggherrens mulighet for påvirkninger under arbeidets utførelse desto mindre. 7 Funksjonskontrakter; praksis, erfaringer og utvikling i Sverige 7.1 Bakgrunn Sverige har drevet med anbudsutsetting av funksjonskontrakter av drift og vedlikehold av vegnettet siden tidlig på 1990-tallet. De har dermed opparbeidet seg en del erfaringer i bruk av denne kontraktstypen. I Sverige har det vært rom for å foreta lokale tilpassninger i anbudsgrunnlaget ut fra det faktum at det er ulike utfordringer avhengig av geografisk beliggenhet. I enkelte geografiske områder har man delt opp kontraktene noe, dette for å få større konkurranse om arbeidene og for å få med spesialentreprenører i anbudskonkurransen. I dette prosjektet er det sett på problematikken knyttet til vinterdrift av vegnettet. Det ble derfor avholdt et møte med representanter fra Vägverket (Region Mitt) i Sverige, fra vedlikeholdsområdene som grenser til Indre Namdal. Dette for å se hvilke erfaringer og tilpassninger som er gjort i et område som har mange av de samme utfordringer som man har i Indre Namdal mht vinterdrift. I et senere møte i Østersund (SINTEF, Vägverket og utførende entreprenør deltok), ble det spesielt sett på hvordan entreprenørens system for dokumentasjon av utført arbeid og forbruk av ressurser er oppbygd. De etterfølgende kapitler er basert på synspunkter som kom fram på disse møtene.

18 Utforming av anbud I anbudsdokumentene er det satt mange krav til funksjonsnivået på driften og vedlikeholdet som skal utføres. I anbudsdokumentene henvises det i stor grad til egne dokumenter/håndbøker/retningslinjer. Det foreligger dermed ingen samling av krav i et dokument, noe som ville vært ønskelig for å forenkle arbeidet. ATB Vinter 2003 [10] er et viktig dokument. Prissetting av vinterdrift skjer med bruk av både fast pris og regulerbar pris. Hvordan andre viktige prosesser prises er vist i tabell 4. Tabell 4 Prissetting av prosesser i svenske anbud (Jämtland) Prosess Pris drift Pris mindre vedlikehold Vinterdrift FP/RP Asfaltdekker FP RP Grusveg FP RP Bru FP Sideområde FP Sideanlegg FP Vegutstyr FP FP = fast pris RP = regulerbar pris For brøyting av vegstrekninger som er spesielt værutsatte angis det i anbudet en timepris. Dette er spesielt aktuelt i fjellområder hvor fokk kan være et problem og det ikke er nødvendig med brøyting av hele roden. I en framtidig utvikling av kontraktene ønsker Vägverket at det prioriteres å forenkle kontraktene slik at krav til det utførende arbeidet i større grad blir samlet i ett dokument. 7.3 Krav til dokumentasjon fra entreprenør For å forsikre seg om at det bestilte arbeidet har den ønskede kvaliteten skal entreprenøren ha en effektiv kvalitets- og miljøledelse. Krav til dette er satt i Vägverkets kvalitetskrav vid upphandling och genomförande av uppdrag [13]. Krav til prosjektplan er også satt i Administrative Föreskrifter, AFD.3522 [12]. Generelt er målsettingen at alle tiltak som er gjennomført skal registreres slik at disse i ettertid kan spores. 7.4 Krav som settes til entreprenør mht ressursbruk Det settes som krav at entreprenøren skal etablere en administrativ ledelse ved et plasskontor innenfor driftsområdet. Det settes også krav til bemanning innenfor driftsområdet, eksempel på dette er vist i tabell 5. Tabell 5 Minimumskrav til bemanning innenfor et driftsområde [12] Personell Lavtrafikkert Middels trafikkert Plassledelse 2 hvorav 1 med D 2 med D Elevingeniør 1 1 Yrkesarbeidere 3 hvorav 1 med D 4 hvorav 2 med D D= Driftserfaring etter Kravspecifikation för kompetens (referert til i [12]) Øvrig personell i tabellen skal ha erfaringer fra veg- og anleggsarbeider.

19 17 Bakgrunn for at det settes krav om at entreprenøren skal ha en elevingeniør sies å være at dette skal bidra til å sikre rekruttering til drift og vedlikehold av veger. For øvrig settes det krav til opplæring i gjeldende regelverk for samtlige mannskaper. Videre settes spesielle krav til blant annet personell som inngår i vinterberedskapen. For viktige vegstrekninger settes konkrete krav til utstyr som skal benyttes ved utførelse av drift og vedlikeholdsarbeidet, f.eks ved høvling. I funksjonskravene er det satt krav til maksimal tid for gjennombrøyting av roder. Normerte hastigheter legges til grunn for vurdering av ressursbruk (brøytehastighet km/t avhengig av vegtype). Det kreves også at entreprenøren skal disponere 10 % reservemaskinell med full bemanning. 7.5 Utvelgelse av anbud Ved anbud vurderes først kvalitetssystem, organisasjon og ressursbruk. Til slutt vurderes pris. Ofte gjennomgås anbudet sammen med entreprenør for å forsikre seg om at entreprenøren og byggherre har samme oppfatning av hva som skal gjennomføres. Etter anbudsrunden kan det gjennomføres en gjennomgang/forhandling av ressursbruk, men entreprenørene får ikke endre priser under disse forhandlingene. 7.6 Dokumentasjon av utført arbeid Utarbeidelse av systemer for dokumentasjon og kontroll av utført arbeid har pågått kontinuerlig. I det systemet som benyttes for dokumentasjon fra entreprenør kan følgende framheves: - Hovedentreprenør skal føre journal over når tiltak iverksettes på de ulike roder. Denne skal være tilgjengelig for byggherre når han måtte ønske det, eksempel er vist i vedlegg 1. - Alle tiltak som blir iverksatt godkjennes av den journalansvarlige, denne kan kalle ut underentreprenører eller godkjenne at de starter. Journalansvarlig gjør sine vurderinger ut fra tilgjengelige værobservasjoner/-prognoser og henvendelser fra publikum og de utførende entreprenører. Det er en journalansvarlig innen hvert kontraktsområde. - Alle entreprenører fører også en logg over når de starter/slutter, tilstanden når tiltak iverksettes, osv. De fleste biler har GPS-sendere som automatisk registrer starttidspunkt/sluttidspunkt og sted for de ulike tiltak. Sjåfør må manuelt gi inn kriteriet for start av tiltak og evt. tilstand ved avsluttet tiltak. Eksempel på aktivitetsrapport fra bil med GPS er vist i vedlegg 2, mens det i vedlegg 3 er vist en manuelt utfylt aktivitetsrapport. Det arbeides for å koble tilstandsdata opp mot GPS-registreringen, f.eks friksjonsdata. - Det skal gjennomføres samhandlinger med tilgrensende driftsområder. Disse samhandlinger skal også journalføres. I tillegg skal Vegtrafikksentralen varsles når spesielle situasjoner oppstår, vedlegg 4 viser eksempel på utfylt rapport. - Entreprenør skal gjennomføre inspeksjoner på vegnettet med varierende hyppighet. Hyppigheten på de ulike vegstrekninger varierer med vegtypen (beskrevet i Funktions och standardbeskrivning [16]), f.eks skal E14 kontrolleres hver 4. dag og viktige riksveger hver 7. dag, mens øvrige riksveger kontrolleres hver 14. dag. Fra disse inspeksjonene skal det føres protokoll. Vedlegg 5 og 6 viser eksempler på rapportskjema som fylles ut under inspeksjonsrunder hhv sommer og vinter. Registrering av tiltak og forbruk av ressurser danner grunnlaget for fakturering hver måned. I vedlegg 7 er det gitt et eksempel på faktureringsgrunnlaget for en måned.

20 Byggherrens kontroll Utarbeidelse av et system for byggherrens kontrolloppfølging av funksjonskontrakter har også pågått over lengre tid, og det har skjedd en del tilpasninger og justeringer underveis. Det er blant annet gjennomført et eget stort prosjekt sentralt i Vägverket når det gjelder stikkprøvekontroll. Beskrivelsen av den kontrollen som gjennomføres i Jämtland kan oppsummeres i følgende punkter: - Stikkprøver gjennomføres 2-3 dager i uken, eksempel på protokoll er vist i vedlegg 8. - Det er utarbeidet egen manual for stikkprøvekontrollen [15]. - Kontrollører bytter område for oppfølging. - Byggherre gjennomfører besøk hos entreprenør 1 gang i uken, hvor journaler gjennomgås. Disse besøkene er i hovedsak uanmeldt. - Byggherrens stikkprøvekontroll sammenlignes med entreprenørens inspeksjonsprotokoll (Entreprenør foretar inspeksjoner på hele vegnettet). - Byggherre skal godkjenne dokumentasjon fra entreprenør før utbetaling kan skje. - Fakturering skjer hovedsakelig månedlig, men kan også skje hyppigere. - Byggemøter gjennomføres en gang pr. måned. Entreprenørens rapporteringssystemer er tilpasset byggherrens oppfølgingssystemer. Et eksempel på sammenstilling av kostnader er vist i vedlegg Väders Väders er et nytt system for fastsetting av pris for prosesser knyttet til vinterdrift. Dette systemet skal benyttes i framtidige kontrakter. Systemet baseres på at det i anbudet skal gis pris for alle arbeider ved et definert snøfall. Total pris for utført arbeid beregnes ut fra observerte værdata fra lokale værstasjoner. Det opplyses om at det er store variasjoner i hvor tett værstasjonene er plassert i Sverige. I enkelte områder står de tett, mens det i store geografiske områder er lange avstander mellom værstasjonene. I de områdene hvor det er lange avstander mellom værstasjonene er det stor skepsis til hvor godt systemet vil kunne fungere. 7.9 Generelle erfaringer og utvikling I Sverige har funksjonskontrakter ved drift og vedlikehold av vegnettet vært i bruk i år, og man har derfor mer erfaringer med denne kontraktsformen enn i Norge. Følgende momenter trekkes fram som viktige for at denne kontraktsformen generelt skal fungere bra og at spesielt vinterdriften skal fungere bra: - Ved å benytte regulerbare mengder i anbudet opplever byggherren at han få bedre innsikt i entreprenørens arbeid. - Det er innarbeidet et system for straff mot entreprenøren dersom kravene i kontrakten ikke er oppfylt. Det er imidlertid ikke noe belønningssystem for riktig kvalitet på arbeidet. Incitament i kontraktene etterlyses av entreprenørene. Enkelte entreprenører er av den oppfatning at denne kontraktsformen ikke stimulerer til videre utvikling i bransjen uten at incitamentordninger innføres. - Byggherre tilstreber å få til et godt samarbeid med entreprenør. Som tidligere nevnt hevder enkelte entreprenører at funksjonskontraktene, slik de foreligger, ikke gir ønsket utvikling. En årsak til dette hevdes delvis å være mangel på incitament. I Sverige er det gjennomført en del prosjekter hvor partnering er benyttet ved gjennomføring av drift og vedlikehold. I en rapport av Andersson og Broström [14] beskrives partnering på følgende måte: Partnering är ingen ny entreprenadform utan ett nytt sätt att arbeta. Genom att diskutera och

21 19 komma med tekniska lösningar tillsammans hoppas man kunna ta tillvara den kompetens som finns innom branschen och utveckla underhållet av Sveriges vägnät. Det medför ett mer stimulerande arbetssätt för alla inblandade parter och det ges utrymme för nya idéer. Tanken är att utföra underhållet kostnadseffektivt med ökad eller bibehållen standard. I rapporten [14] er det foretatt en vurdering av partnering innen drift og vedlikehold av veger. På bakgrunn av undersøkelser i denne rapporten konkluderes det med flere positive resultater. Følgende positive momenter nevnes: - Engasjementet hos partene øker samtidig som arbeidet blir mer givende og interessant. - Samarbeidsformen bidrar til utvikling av nye idéer. - Gjennom et tettere samarbeid og delt ansvar har det blitt lettere å teste nye tekniske løsninger og metoder. - Samarbeidsformen har ført til mer langsiktig tekning. Av utfordrende momenter nevnes: - Håndtering av tilleggsarbeider. - Tilpasning av organisasjonen, et overorganisert prosjekt blir fort tungrodd og vanskelig håndterlig. Følgende hovedpunkter trekkes fram som viktig for å lykkes ved partnering: - Forankring av konseptet både hos entreprenør og byggherre. Informasjon er viktig for å nå ut i alle ledd. - En kompetent gruppe hvor personkjemien stemmer og alle arbeider mot samme mål. Alle yrkeskategorier bør være representert. - Målene bør utformes slik at alle deltakende parter kjenner delaktighet. Målene skal være målbare og medføre kontinuerlige forbedringer. 8 Vurderinger Funksjonskontrakter for drift og vedlikehold av vegnettet har vært benyttet relativt kort tid i Norge. Norge er et vidstrakt land med store forskjeller i trafikkmengde, topografi, klima, etc. Det vil derfor være behov for tilpasning av denne kontraktsformen ut fra de utfordringer som er lokalt. Å benytte en mal for hele landet, uten tilpasninger, vil trolig i mange tilfeller ikke være hensiktsmessig. Generelt skal drift og vedlikehold av vegnettet ivareta følgende to hovedpunkter: - De funksjonelle egenskapene skal ivaretas slik at framkommeligheten og sikkerheten for trafikantene blir ivaretatt. - Vegkapitalen skal ivaretas. Funksjonskontraktene bør i utgangspunktet fungere som et samarbeidsprosjekt mellom byggherre og entreprenør. Et godt samarbeidsforhold med gjensidig tillit vil derfor være ønskelig. I dette prosjektet er det fokusert på utfordringer knyttet til kontrahering av prosesser som omhandler vinterdriften av vegnettet. I store områder av Norge vil hoveddelen av utgiftene knyttet til drift og vedlikehold av vegnettet være knyttet til disse prosessene. Vinterdriften påvirkes i stor grad av de klimatiske forhold som temperatur, nedbørsmengder og vind. Disse klimatiske faktorene kan variere mye fra en vinter til en annen. I tillegg er det i de siste årene vært uvanlige værforhold, såkalte ekstrem-klima-situasjoner som kan skyldes klimaendringer pga menneskelig aktivitet. I de siste vintre har det ofte vært værforhold med hyppige temperaturendringer rundt 0 ºC.

22 20 Under forhold som kan variere så mye som omfanget av vinterdriften, vil en hovedutfordring være å fordele den økonomiske risikoen mellom byggherren og entreprenøren slik at man oppnår et mest mulig optimalt resultat med riktig ressursbruk. I det etterfølgende er det foretatt en vurdering av aktuelle faktorer som har betydning for resultatet i denne sammenheng. Økonomisk sikkerhet vil trolig være den faktor som har størst betydning i et marked hvor en entreprenør er avhengig av å tjene penger. Dersom entreprenøren i en kontraktssituasjon bærer hoveddelen av risikoen, så vil han nødvendigvis måtte kalkulere inn dette i sine priser. Kontraktstypen som gir entreprenøren den største sikkerheten vil være oppgjør basert på en enhetspris og faktisk utført mengde arbeid. I en slik kontraktstype vil entreprenøren få betalt etter det arbeidet som er utført. Dette gjør at entreprenøren ikke løper noen risiko dersom arbeidsmengden blir mer enn antatt. Dersom arbeidsmengden, og dermed inntektene, blir laver enn antatt kan dette føre til at entreprenøren ikke dekker sine utgifter til innkjøp av nødvendige maskiner (som beredskapen krever) for utførelsen av arbeidet. Et kontraheringssystem hvor prosessene kan gjøres todelt ved at en del av oppgjøret går på et fast beløp og at en del går på mengde kan være en løsning for denne problemstillingen. Kontraktens omfang både hva gjelder faginnhold, geografisk utstrekning og tid vil være avgjørende for hvor stor deltakelse som oppnås i en anbudskonkurranse. Store komplekse kontrakter vil det i hovedsak være de største entreprenørene som kan konkurrere på. Rent ideelt skulle en forvente at den totale prisen går ned i store kontrakter som inneholder mange prosesser og går over lang tid. Dette vil ikke i alle tilfeller være riktig da det i de fleste tilfeller vil være færre deltakere i konkurransen. Videre vil man trolig gå glipp av spesialentreprenører til å utføre spesielle fagoppdrag dersom kontraktene blir for komplekse, selv om spesialentreprenører i mange sammenhenger blir engasjert som underentreprenører. Dette kan føre til at man ikke oppnår så lav pris som man kunne ønske, og det er også en fare for at kvaliteten på arbeidet ikke blir optimal. Det er på det rene at drift og vedlikehold av vegnettet krever en betydelig maskinpark. For at entreprenører skal ha mulighet til å investere i maskiner er det nødvendig å ha en viss sikkerhet i oppdragstilgang i et langsiktig tidsperspektiv. Kontrakter av kort varighet gjør trolig at entreprenøren kalkulerer inn en større fortjeneste pr. enhet enn om kontrakten går over lengre tid. Av hensyn til både byggherre og entreprenør kan det også være fordelaktig at kontraktene ikke går over for lang tid. Det må derfor foretas en vurdering av hvor lang en kontraktperiode bør være, og om det eventuelt bør åpnes for forlengelse (2+2, 2+3, 3+2, evt. andre). På denne bakgrunn vil det trolig være nødvendig at enkelte kontrakter er komplekse og har lang varighet, mens noen spesialist oppdrag, er mindre i omfang. Dokumentasjon og kontroll vil være viktig i et kontraktsforhold hvor det ikke foreligger et definert omfang av arbeidsprosessen. Dette vil være tilfellet ved vinterdrift av veger. En metodikk for dokumentasjon og kontroll kan bygges opp som i dag, hvor entreprenøren fører en loggbok som skal dokumentere behovet for at tiltak iverksettes og byggherren gjennomfører stikkprøvekontroller for å kontrollere tilstanden på vegnettet og entreprenørens loggbok. Det bør imidlertid vurderes om det skal gjøres endringer i registreringsformen. Det bør vurderes om alle biler som skal benyttes i vinterdriften skal ha GPS. Når bilen er utstyrt med GPS vil tid og kjørelengde/kjørested automatisk bli registrert. Andre registreringsdata kan kobles opp mot GPSsystemet eller det kan gis inn data manuelt, som f. eks snødybde ved oppstart og ved ende av rode. Det kan også, i spesielle tilfeller, kreves at dokumentasjon skal skje ved å ta bilder. Spesielt kan dette være aktuelt når brøyting må foretas pga snøskavler i vegen. Det kan også vurderes om rapporteringsintervall på en måned er optimalt. Dersom rapporteringsintervallet reduseres til en uke vil dette trolig gjøre det lettere for byggherre å holde seg oppdatert.

23 21 I starten av et kontraktsforhold vil det være aktuelt med hyppigere stikkprøvekontroll fra byggherrens side. Dersom entreprenøren utarbeider et system for dokumentasjon av alle tiltak og medgåtte mengder til enhver tid, så vil dette gi entreprenøren god oversikt over ressursbruken, og byggherren kan kreve innsyn i systemet og dermed ha oversikt over den aktiviteten som skjer. Et slikt system vil måtte baseres på at alle underentreprenører gir melding til hovedentreprenør når tiltak iverksettes og når tiltakene er avsluttet. Dette vil være et lignende system som er benyttet i Sverige, hvor man opplyser å ha gode erfaringer med en slik måte å dokumentere tiltak og ressursbruk på. Det er tidligere nevnt at en funksjonskontrakt for drift og vedlikehold av vegnettet bør sees på som et samarbeidsprosjekt mellom byggherre og entreprenør og at det bør være et godt forhold mellom partene. Det er derfor nødvendig at systemet med dokumentasjon og kontroll er entydig slik at tvister ang. registreringen unngås. Incitament i kontrakten som skaper en positiv vilje hos entreprenøren til å gjøre et mest mulig optimalt arbeid i henhold til kontraktens beskrivelse. Dette krever at det foreligger en: - Metode for å måle resultatene av utført arbeid - Metodikk for premiering av godt resultatet og bøter/straff for dårlig resultat Når det gjelder metodikk for måling/registrering av resultater så er dette omtalt i foregående avsnitt. Det presiseres igjen at metodikken må være enkel, entydig og kontrollerbar. I mal for funksjonskontrakter [7] er det i kap. D2 punkt 38 angitt sanksjoner dersom forhold ved kontrakten ikke overholdes. Det kan stilles spørsmål ved om denne beskrivelsen er entydig nok slik at uoverensstemmelser unngås. Hvilke forhold i kontrakten som skal premieres/ straffes kan også være vanskelig å bestemme. Aktuelle forhold kan være: - Antall avvik i byggherrens stikkprøvekontroll (vil kreve at byggherren legger opp stikkprøvekontrollen ut fra værforhold som tilsier at tiltak bør iverksettes). - Kvalitet på entreprenørens planer og dokumentasjon. - Publikumsundersøkelser Av disse forhold synes en ordning hvor antall avvik i byggherrens egenkontroll som mest aktuell. Forhold som vil være aktuelle å ta inn i bonussystemet er: - Tiltakstider for strøing - Tiltakstider for fjerning av snø-/issåle - Registrert tykkelse på snø-/issåle - Registrerte/dokumenterte snødybder - Registrert/dokumentert friksjonsverdier Det må bemerkes at systemet ikke må stimulere til for høy kvalitet på driften av vegnettet. En for høy kvalitet vil ikke være en optimal kvalitet. Erfaringene fra Sverige tilsier også at incitamentordninger er viktig for utvikling av nye teknikker og metoder. Krav til ressursbruk kan være aktuelt å ta inn i kontrakten. Spesielt vil dette være aktuelt hvor spesielle/ekstreme værforhold kan forventes. Ut fra de erfaringer som er registrert med eksisterende funksjonskontrakt i Indre Namdal har entreprenøren en lavere kapasitet i dag enn tidligere. Dette fører til at man kan få problemer med å takle vanskelige værforhold. Denne utviklingen er ikke overraskende da entreprenøren er opptatt av økonomisk gevinst og i denne sammenheng vil det være nødvendig å se på kostnadene med å ha en overdimensjonert maskinpark. I områder med store snømengder, som Indre Namdal, kan det være aktuelt å sette krav til ressurstilgang. Her bør det kunne settes krav både til dokumentasjon av type maskiner og antall,

24 22 samt maksimale lengder av roder. I kap. 4 er det angitt anbefalte hastigheter for ulike prosesser. Disse kan sammen med krav til tiltakstider og gjennomføringstid benyttes som grunnlag for kravspesifikasjonene. I tillegg til de ressurser som vurderes som nødvendig i en normalsituasjon kan det settes krav om tilgang på reserveressurser som kan kalles ut etter behov. Klimastasjoner for registrering av klimadata er et aktuelt hjelpemiddel. Indre Namdal er et stort geografisk område med store variasjoner i klima og topografi. Å dekke hele området med klimastasjoner vil på kort sikt trolig være lite realistisk. Etablering av enkelte klimastasjoner i erfaringsmessig kritiske områder kan være aktuelt. 9 Anbefalinger 9.1 Generelt På bakgrunn av de erfaringer Statens vegvesen har med funksjonskontrakter av drift og vedlikehold av vegnettet, bør det foretas en evaluering av disse. Dette ut fra at det i flere sammenhenger synes å være behov for en justering av kontraktsmalen slik den foreligger i dag. Forhold som bør evalueres er: - Oppnås ønsket kvalitet på drift og vedlikehold? - Ivaretas vegkapitalen på en tilfredsstillende måte? - Får man reelt mer vedlikehold for pengene ved bruk av funksjonskontrakter (det er foretatt en vurdering av kostnadsnivået som indikerer en reduksjon på % [11] ved overgang fra forhandlede kontrakter til konkurranseutsatte)? - Er omfanget av kontraktene optimalt når det gjelder faginnhold, geografisk utstrekning og varighet? - Når bør ulike oppgjørsformer benyttes? - Hvordan bør et system for oppfølging, kontroll og dokumentasjon av utført arbeid utformes? Generelt bør kontraktstypene også ta hensyn til organisatoriske forhold hos byggherre og entreprenør. En byggherre med liten organisasjon vil ha behov for at ansvar i større grad overføres til entreprenør, noe som er tilfelle i funksjonskontraktene slik de foreligger. Statens vegvesen har i senere tid bygget ned sin organisasjon og dermed har også kapasiteten til vegfaglig oppfølging av entreprenører blitt redusert. Det er imidlertid på det rene at når entreprenøren overtar ansvaret for oppfølgingen så må det også betales for dette. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om denne utviklingen er ønskelig sett fra Statens vegvesen sitt ståsted mht kompetanseutvikling i etaten. 9.2 Kontrakt 1701 Indre Namdal Det kunne vært aktuelt å forta flere tilpasninger i kontraktsgrunnlaget, både når det gjelder oppdeling av kontrakten i mindre områder og spesielle kontrakter rettet kun mot prosessene som omhandler vinterdriften. I en fase med utprøving av nye utforminger av kontrakten anbefales det å konsentrere seg om mindre tilpassninger i den totale funksjonskontrakten. Det anbefales at det konkret foretas følgende tilpasninger: 1. System for kontroll og dokumentasjon. - Det foretas en mer intensiv stikkprøvekontroll fra byggherres side i oppstartsfasen av kontrakten. Kontroll bør tilstrebes å gjennomføres like i etterkant av at tiltak burde vært iverksatt.

25 23 - Entreprenør må dokumenter mer detaljerte data når tiltak iverksettes. Her kan nevnes snødybde ved oppstart av brøyting, snødybde ved avslutning på brøyterode, friksjon ved oppstart av strøing, friksjon ved gitte tidspunkt etter strøing, etc. Det kan også vurderes å sette krav til dokumentasjon ved fotografering (må vurderes spesielt). - Det settes krav om GPS-utstyr i alle biler/maskiner som benyttes i vinterdriften. - Dokumentasjon av utført arbeid og medgåtte mengder skal sendes byggherre hver 14. dag. - Det settes krav til entreprenør om at det skal etableres et system hvor alle tiltak som utføres på vegnettet, registreres kontinuerlig. Alle tiltak, som utføres, skal godkjennes av plassledelsen før de iverksettes (jfr. praksis i Jämtland). Utskrift av journalen skal være tilgjengelig for byggherren til enhver tid. Det anbefales at systemet bygges opp likt det systemet som brukes i Jämtland, da dette systemet er basert på erfaringer og utviklet over en periode på år. - Det gjennomføres møter for gjennomgang av fakturaer mellom byggherre og entreprenør (etter ønske fra byggherre). - Det bør angis i kontrakten at elementer i kontroll- og dokumentasjonssystemet er en prøveordning og at endringer kan skje i løpet av kontraktsperioden. 2. Kontraktstype/oppgjørsform. - Krav til utførelse gis som i dag med funksjonskrav. - Oppgjørsformen todeles. Det gis i anbudet en fast sum (inkl beredskap) og en sum etter mengde utført. I anbudet gis da en enhetspris for den delen som skal oppgjøres basert på mengde utført. Det anbefales at byggherre angir en fast enhetspris for arbeidet som skal utføres. Denne prisen settes ut fra forventet selvkost. På denne måten kan ulike anbud enkelt sammenlignes, da fast summen som entreprenørene skal angi vil være den summen som er forskjellig mellom ulike anbud. 3. Krav til ressurstilgang - Krav til beredskap (maskinpark/rodelengde) settes på spesielt viktige vegstrekninger. Her nevnes spesielt E6 gjennom det aktuelle området. Videre er det aktuelt å sette krav på veger som er spesielt utsatt mht klimatiske forhold (Rv 74 over Lifjellet, Rv 773 over Steinfjellet). Disse krav settes for å sikre at driften på disse strekninger i de fleste tilfeller skal være tilfredsstillende ut fra trafikksikkerhets- og framkommelighetshensyn. - Det settes krav om at entreprenøren skal disponere en reserve maskinpark med personell som kan settes inn i ekstremsituasjoner og ved uforutsette hendelser. 4. Incitament i kontrakten - Det utbetales bonus til entreprenør dersom antall registrerte avvik etter byggherrens stikkprøvekontroll ligger mellom 0 og 10. Bonusen beregnes som vist prinsipielt i figur 2.

26 24 Max Bonus til entreprenør Ingen Antall registrerte avvik Figur 2 Prinsippskisse for bergning av bonus til entreprenør ut fra registrerte avvik i byggherrens stikkprøvekontroll 10 Konkrete endringer i kontrakten Det foreslås at de anbefalinger som er gitt i kapittel 9 konkret innarbeides som følger. 1. System for kontroll og dokumentasjon. - Det utarbeides et system for dokumentasjon av entreprenørens arbeid. Dette systemet baseres på det svenske systemet som delvis er beskrevet i kapittel 7 og i vedlegg 1-7. Det foreslås at dette systemet innarbeides som et eget vedlegg til kontrakten. - Anbefalinger beskrives i kapittel D2 i følgende punkter: Kap. 5.1 (og ): Krav til bruk av system hvor alle tiltak som utføres på vegnettet registreres kontinuerlig. Plassledelsen til hovedentreprenør skal godkjenne alle tiltak som iverksettes på vegnettet innen driftsområdet. Kap. 5.2: Beskrive møter (etter byggherrens behov) for gj.gang av journal, fakturaer, etc. Kap : Det settes krav til kontrollfrekvens. Kontrollfrekvensen fastsettes etter vegtype/ådt og sesong (vinter/sommer). Kap. 17.3: Krav om kontakt opp mot tilgrensende driftsområder innarbeides. Kap : Rapporteringsplikten settes til 14 dager. 2. Kontraktstype/oppgjørsform. - Oppgjørsformen todeles. Det gis i anbudet en fast sum (inkl beredskap) og en sum etter mengde utført. I anbudet gis da en enhetspris for den delen som skal oppgjøres basert på mengde utført. Det anbefales at byggherre angir en fast enhetspris for arbeidet som skal utføres. Denne prisen settes ut fra forventet selvkost. På denne måten kan ulike anbud enkelt sammenlignes, da fast-summen som entreprenørene skal angi vil være den summen som er forskjellig mellom ulike anbud. Beskrivelsen innarbeides i kapittel E1, jfr de endringer som foreslås fra Statens vegvesen, Region Sør [17].

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem

Detaljer

Vesterålen - Driftskontrakter

Vesterålen - Driftskontrakter Vesterålen - Driftskontrakter Kontraktsinndeling 7 Vinterkontrakter + 1 for Brøytestikk: Geografisk inndeling 4 sommerkontrakter: Fagdelt Mål Legge til rette for økt konkurranse og bremse prisutviklingen.

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Statens vegvesen Region Øst A3-1 A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang... 2 2 Kontraktsperiode... 2 3 Beskrivelse, prosesstyper og vegnetts-/objektoversikt... 2 4 Byggherre og

Detaljer

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger

Detaljer

Drifts- og vedlikeholdskontrakter i Vesterålen. Vinterdriftskontrakter

Drifts- og vedlikeholdskontrakter i Vesterålen. Vinterdriftskontrakter Drifts- og vedlikeholdskontrakter i Vesterålen Vinterdriftskontrakter Bakgrunn for valg av det nye kontraktssystemet Siden konkurranseutsetting av d&v startet i 2003 er det funksjonkontraktmodellen som

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal Jon Berg, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: Ivar Jon Tunheim 2 3

Detaljer

Alternative driftskontrakter - erfaringer

Alternative driftskontrakter - erfaringer Alternative driftskontrakter - erfaringer Magne Berg Statens Vegvesen Temaer Bakgrunn Mål, virkemidler Vesterålens driftskontrakter Erfaringer Andre alternative kontraktsmodeller i SVV Oppsummering 1 Bakgrunn

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Del 3 Samhandling og tvisteløsning Torgeir Leland Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet Mars 2016 Hvorfor samhandling Bakgrunn -> policygruppa

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling NVF 34 seminar Funktionella egenskaper og livscykelmodeller Arlanda Conference & Business Center 10. mai 2007 Jon

Detaljer

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Fagdag vinterdrift Region midt 22.10.15 Bjørn Kroken Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Innhold (hva

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95 Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold. Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold. Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer Jon Berg, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: Ivar Jon Tunheim

Detaljer

Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold med fokus på

Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold med fokus på Konkurranseutsetting av drift og vedlikehold med fokus på funksjonskontrakter Kommunevegdagane 2010 4. og 5. mai Bergen Visjonen til Statens vegvesen På veg for et bedre samfunn Mål og arbeidsform slik

Detaljer

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter Vegdrift 2007 Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Mer fokus på kvalitet Riksrevisjonen: Tidligere krav i våre

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 17. April 2012 i Steinkjer Hågen Ven

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 17. April 2012 i Steinkjer Hågen Ven Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 17. April 2012 i Steinkjer Hågen Ven Foto: Ivar Jon Tunheim 2 3 4 Kort historisk tilbakeblikk! 1995

Detaljer

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Hvorfor samhandling. Kontraktsbestemmelser om samhandling. Del 3 - Samhandling

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Hvorfor samhandling. Kontraktsbestemmelser om samhandling. Del 3 - Samhandling Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Del 3 - Samhandling Torgeir Leland Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet Mars 2015 Hvorfor samhandling Bakgrunn -> policygruppa -> arbeidsgruppe

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Del 3 - Samhandling Torgeir Leland Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet Mars 2015 Hvorfor samhandling Bakgrunn -> policygruppa -> arbeidsgruppe

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1 Hvorfor samhandling Bakgrunn -> policygruppa -> arbeidsgruppe (SVV/EBA/MEF) Felles forståelse av Hva samhandling er Krav til HMS Krav til kvalitetssystem

Detaljer

Kompetansekrav - Vinterdrift

Kompetansekrav - Vinterdrift Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data

Detaljer

Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring

Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring Samhandling, kontraktsforståelse og partenes opptreden i kontraktsgjennomføring Torgeir Leland Byggherreseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen 22.01.2015 Historien startet på Sørlandet i 2007 Driftskontrakter

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1 Hvorfor samhandling Bakgrunn -> policygruppa -> arbeidsgruppe (SVV/EBA/MEF) Felles forståelse av Hva samhandling er Krav til HMS Krav til kvalitetssystem

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av

Detaljer

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem Statens vegvesen D2-K - 1 D2-K Kvalitetssystem Kvalitetssystem : Kap. C3 pkt. 7 og kap. C3 pkt. 8.1. : (standarden) Merk spesielt standardens bestemmelser om «Dokumentert informasjon» (pkt. 7.5). Alle

Detaljer

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:

Detaljer

Funksjonsansvar I bykommune

Funksjonsansvar I bykommune Funksjonsansvar I bykommune Bakgrunn og formål med innføring av funksjonskontrakt i Drammen kommune Skal ikke bli dyrere drift og vedlikehold av hensyn til lokale skattebetalere Byggherren ønsker å redusere

Detaljer

Vintervedlikehold av Fjellgardsvegene i Sunndal kommune 2012/ /15

Vintervedlikehold av Fjellgardsvegene i Sunndal kommune 2012/ /15 SUNNDAL KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste ANBUD Vintervedlikehold av Fjellgardsvegene i Sunndal kommune 2012/13-2014/15 INNHOLDSOVERSIKT: 1) Anbudsdokumentene 2) Orientering om arbeidene 3) Kontraktsbestemmelser

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører.

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. 2006-12-04 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. For å effektivisere og bedre oppfølgingen av kontraktene innenfor drift og vedlikehold, har Statens

Detaljer

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget

Detaljer

Drift og vedlikeholdskontrakter som arena for utvikling

Drift og vedlikeholdskontrakter som arena for utvikling Drift og vedlikeholdskontrakter som arena for utvikling Innlegg på KDV seminar om Utvikling av utstyr og metoder for drift og vedlikehold 12. oktober 2010 Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Detaljer

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg er (ikke uttømmende liste) fra mal for kontrakter med oppstart 1. september 2015 til mal for kontrakter med oppstart 1. september 2016. Denne lista er sist oppdatert:

Detaljer

Visjoner og mål for vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan

Detaljer

1 Rode Leverandøren skal drive vintervedlikehold på veier og plasser i henhold til veiliste i tilbudsgrunnlaget

1 Rode Leverandøren skal drive vintervedlikehold på veier og plasser i henhold til veiliste i tilbudsgrunnlaget KONTRAKTSBESTEMMELSER VINTERVEDLIKEHOLD FRA OG MED SESONGEN 2016 /2017 TIL OG MED SESONGEN 2020/2021 1 Rode Leverandøren skal drive vintervedlikehold på veier og plasser i henhold til veiliste i tilbudsgrunnlaget

Detaljer

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva

Detaljer

Innbydelse til anbudskonkurranse

Innbydelse til anbudskonkurranse Innbydelse til anbudskonkurranse Hamarøy kommune innbyr til åpen anbudskonkurranse på vintervedlikehold av samtlige kommunale veier og plasser, for perioden 01.01.2014 31.21.2018 Det er til sammen 10 roder

Detaljer

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem 2014-10-17

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem 2014-10-17 Statens vegvesen D2-K - 1 D2-K Kvalitetssystem Kvalitetssystem Ref: kap. C2 pkt. 8, kap. C3 pkt. 7 og kap. C3 pkt. 8.1. Sjekklistepunktene her ligger til grunn for samhandlingsperiodens gjennomgang og

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Styring av funksjonskontrakter kvalitetssystem/ks-planer. Kapittel C: Oppfølging,dokumentasjon,rapportering og kontroll

Kurs i vinterdrift. Styring av funksjonskontrakter kvalitetssystem/ks-planer. Kapittel C: Oppfølging,dokumentasjon,rapportering og kontroll Kurs i vinterdrift Kapittel C: Styring av funksjonskontrakter kvalitetssystem/ks-planer. Oppfølging,dokumentasjon,rapportering og kontroll 1 Styring av funksjonskontrakter kvalitetssystem og kvalitetsplaner.

Detaljer

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative

Detaljer

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Struktur på kravspesifikasjon: I Kortfattet prosessbeskrivelse Håndbok 111, del 3 II Standard for drift og vedlikehold Riksveger, håndbok 111, del 1 og fylkesveger

Detaljer

SPESIELLE KONTRAKTSVILKÅR

SPESIELLE KONTRAKTSVILKÅR VEDLEGG C SPESIELLE KONTRAKTSVILKÅR Lokale skolebilruter kommune Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1 KONTRAKTSPRINSIPPER... 3 2 GODTGJØRELSE FOR OPPDRAGET... 3 2.1 ÅRSGODTGJØRELSE... 3 2.2 JUSTERING AV ÅRSGODTGJØRELSEN...

Detaljer

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Snuplasser Andre plasser (eksempel

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer 21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke

Detaljer

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF

Detaljer

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE AVTALEDOKUMENT PÅ VINTERVEDLIKEHOLD I PERIODEN Ratvika. '\ «u»., _

ÅFJORD KOMMUNE AVTALEDOKUMENT PÅ VINTERVEDLIKEHOLD I PERIODEN Ratvika. '\ «u»., _ Jot?/22% ÅFJORD KOMMUNE f: n...,.. f' TEKNISKE TJENESTER AVTALEDOKUMENT PÅ VINTERVEDLIKEHOLD I PERIODEN 2017-2022 Ratvika ', O, á. 5, " \\ (få. 507 StOr. ` f s \ I' 'Noraskíörin -., -' «" f-._ 7` "' f

Detaljer

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:

Detaljer

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Statens vegvesen D2-IC0842a - 1 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Innhold 1 DAU-formatet... 2 2 Rapportering av mengdeinformasjon... 2 3 Tekniske krav... 5 4 Begrensninger...

Detaljer

D2-ID9300e Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse

Detaljer

Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking

Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking - og hvor mye ressurser er rimelig å anvende til slik kontroll Bjørn Skaar Region sør Nordisk konferanse om vegoppmerking København 8 9 februar 2005 Hvorfor utføre

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer

Detaljer

Vinterdrift av Gulskogen Arena kunstgressbane med undervarme i Drammen kommune

Vinterdrift av Gulskogen Arena kunstgressbane med undervarme i Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE Vei, natur, idrett Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Vinterdrift av Gulskogen Arena kunstgressbane med undervarme i Drammen kommune REF: 14/7823 Vedlegg: 1 Oversiktskart 2 Mal for rapport for

Detaljer

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og

Detaljer

Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord Flekkefjord trafikkstasjon

Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord Flekkefjord trafikkstasjon Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord 2013-2018 Flekkefjord trafikkstasjon 2012-12-11 Tilbudskonferanse Innledning med presentasjon Viktige endringer i årets kontraktsmal Gjennomgang av denne

Detaljer

Statens vegvesen sine driftskontrakter om kontraktstypen og rettspraksis på området

Statens vegvesen sine driftskontrakter om kontraktstypen og rettspraksis på området Statens vegvesen sine driftskontrakter om kontraktstypen og rettspraksis på området Kjersti Narheim Haugen, juridisk seksjon Vegdirektoratet Oslo, 22. januar 2018 Om driftskontraktene Bakteppe for dagens

Detaljer

Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format

Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format Entreprenørkurs ELRAPP August - september 2009 Innhold: Hensikt Krav i kontrakten Automatisk (elektronisk) rapportering i DAUformat Hva er DAU-format

Detaljer

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status

Detaljer

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Metoder og utførelse for redusert saltbruk Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Mengderapportering vinteren 2009/2010 Mengderapportering vinteren 9/1 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. Vegteknologiseksjonen Dato: 1--3 TEKNOLOGIRAPPORT nr. Tittel Vegdirektoratet Teknologiavdelingen

Detaljer

Utvikling av driftskontrakter - status

Utvikling av driftskontrakter - status Utvikling av driftskontrakter - status Innlegg på MEF sin «Vegbyggerdag» Gardermoen, 23. januar 2013 Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Hovedpunkter i arbeidet med å utvikle aktuelle kontraktsformer

Detaljer

Busstjenester Follo og Østensjø 2015. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse

Busstjenester Follo og Østensjø 2015. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse Busstjenester Follo og Østensjø 2015 Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse versjon 1.1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning -------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Statens vegvesen. -BH ønsket TB velkommen og gjennomgikk presentasjon av driftskontrakten.

Statens vegvesen. -BH ønsket TB velkommen og gjennomgikk presentasjon av driftskontrakten. Statens vegvesen Referat Dato: 12.03.2014 Tid: 10:00 Referent: Veronika Wiik Svv Saksbehandler/innvalgsnr: Veronika Wiik - 954 09 144 Vår dato: 12.03.2014 Vår referanse: 2014/030659-001 Møtereferat tilbudskonferansen

Detaljer

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen 30. september 2010 Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen Torgrim Dahl /Rolf Johansen Dekkeprosjektet, Rø Norsk asfaltforenings studietur, Krakow 2010. Torgrim: Hva sier Vegdirektoratets Byggherrestrategi

Detaljer

Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard. Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør

Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard. Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør Samhandling Operatørkurs for vinterdrift Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard

Detaljer

Busstjenester Vestby 2015. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse

Busstjenester Vestby 2015. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse Busstjenester Vestby 2015 Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse Versjon 1.1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ------------------------------------------------------------------------------------------- 3 1.1

Detaljer

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01 Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring

Detaljer

Nye entrepriseformer - dialogbaserte.

Nye entrepriseformer - dialogbaserte. Brukonferansen 2013, 4. 5. november Nye entrepriseformer - dialogbaserte. Jan Eirik Henning Byggherreseksjonen Veg- og transportavdelingen, Vegdirektoratet Si noe om Generelt - byggherrestrategi Konkurransepreget

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens

Detaljer

Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll. Krav og insitamenter i kontraktene

Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll. Krav og insitamenter i kontraktene Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll Krav og insitamenter i kontraktene Gjennomføring av kartleggingen En kvantitativt og kvalitativt tilnærming Spørreundersøkelse Alle distriktssjefer,

Detaljer

Bransjens utfordringer og behov

Bransjens utfordringer og behov Bransjens utfordringer og behov Entreprenørsiden Navn: Kjell Inge Davik Sted: Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen Dato: 24.10.2007 Agenda Veinettet hva skal vedlikeholdes Kontrakten Kompetanse og rekruttering

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER

HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER ANBUDSBESKRIVELSE VINTERDRIFT KOMMUNALE VEIER BLEIKVASSLI M/OMEGN SESONGENE 2015/2016 TIL OG MED 2018/2019 MED MULIGHETER FOR FORLENGELSE TO SESONGER 1. Innbydelse til

Detaljer

Vegforvaltning i en tid med endring i værlag. Tor-Sverre Thomassen

Vegforvaltning i en tid med endring i værlag. Tor-Sverre Thomassen Vegforvaltning i en tid med endring i værlag Tor-Sverre Thomassen Vegholdere kan ikke endre været, men de kan endre på måten de forvalter det Stikkord for det jeg skal ta opp i dag: Hva er vi satt til

Detaljer

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget AS i Mesta AS 2003

Detaljer

H A S V I K K O M M U N E

H A S V I K K O M M U N E H A S V I K K O M M U N E TILBUD PÅ BRØYTING PÅ STEDET BREIVIK 15.10.11. 15.05.16. INNHOLDSFORTEGNELSE BREIVIK... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 T I L B U D S I N N B Y D E L S E... 3 T I L B U D S B E S K

Detaljer

Teknisk kvalitetskontroll i kvalitetssystemet, Hb151, Hb066

Teknisk kvalitetskontroll i kvalitetssystemet, Hb151, Hb066 Teknisk kvalitetskontroll i kvalitetssystemet, Hb151, Hb066 Oslo 11.10.2011 Liv Nordbye Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Her angir Hb 151 konkrete krav Gjennomføre utbyggingsprosjekter Følge opp utførelsesentreprise

Detaljer

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon Drammen Eiendom KF Vedlegg 2 Kravspesifikasjon SNØRYDDING OG STRØING, RODENE 1, 4 OG 5 PÅ DRAMMEN EIENDOM KF SINE EIENDOMMER Saksnr.: 16/5455 1. Mengde/ omfang Kontrakten gjelder eiendommer etter kart

Detaljer

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT

Detaljer

Vinterfagdag Region midt

Vinterfagdag Region midt Vinterfagdag Region midt Tiltak for redusert saltforbruket Åge Sivertsen, TMT, Vegteknologi Bruken av salt Våre overordnede myndigheter (jfr. sak i Stortinget) forventer en reduksjon av forbruket av vegsalt

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato: Saksbehandler: Epost: Telefon TILBUDSBESTEMMELSER

Deres ref. Vår ref. Dato: Saksbehandler: Epost: Telefon TILBUDSBESTEMMELSER Gildeskål kommune 8138 Inndyr Bankkonto: 4609 07 00308 Org.nr: 845 901 422 Tel: 75 76 06 00 postmottak@gildeskal.kommune.no www.gildeskal.kommune.no DOK A Deres ref. Vår ref. Dato: Saksbehandler: Epost:

Detaljer

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble

Detaljer

MOSKENES KOMMUNE BRØYTEPLAN FOR KOMMUNALE VEIER OG PLASSER

MOSKENES KOMMUNE BRØYTEPLAN FOR KOMMUNALE VEIER OG PLASSER MOSKENES KOMMUNE BRØYTEPLAN FOR KOMMUNALE VEIER OG PLASSER Gjelder fra 1.desember 2014 til 1. mai 2017 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER: INNLEVERING AV ANBUD Datert og underskrevet avbud leveres i lukket konvolutt

Detaljer

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG Jan Are Isaksen Bjørn Bygg AS Prosjektleder A SAMSPILLKONTRAKTER Bjørn Bygg er eid av Peab 13 000 medarbeidere Sverige, Finland og Norge Notert på Stockholm børs Ca 43 mrd SEK i omsetning 2014 VICTORIA

Detaljer

Funksjonsbaserte asfaltkontrakter i Norden - status 2008

Funksjonsbaserte asfaltkontrakter i Norden - status 2008 Funksjonsbaserte asfaltkontrakter i Norden - status 2008 Rapport fra et prosjekt i NVF 33 Via Nordica 09.juni 2008 Helsinki Torgrim Dahl, Statens vegvesen NVFs Utvalg 33 Belegninger Prosjekt Funksjonsbaserte

Detaljer

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter april 2018 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2019 Øystein Larsen Seksjon for Drift, vedlikehold og vegtknologi Vegavdelingen

Detaljer

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem 2014-05-01

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem 2014-05-01 Statens vegvesen D2-K - 1 D2-K Kvalitetssystem Kvalitetssystem Ref: kap. C2 pkt. 8, kap. C3 pkt. 7 og kap. C3 pkt. 8.1. Sjekklistepunktene her ligger til grunn for samhandlingsperiodens gjennomgang og

Detaljer

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon Føringer

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører 1 Innhold Om ELRAPP Demo - gjennomgang av hovedskjermbilder 2 2 ELRAPP System for elektronisk innhenting av

Detaljer

Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene

Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene STF22 A437 Åpen RAPPORT Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene Grenseoverskridende utnytting av ressurser Optimalisering av ressursbruk SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Februar 24 2

Detaljer