kroner mer i året til melkebruk

Transkript

1 FLERE LESERE! TIRSDAG A-AVIS DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS NR LØSSALG KRONER kroner mer i året til melkebruk Et gjennomsnittlig melkebruk får økt inntekten med kroner. Det skjer fordi melkeprisen går opp og avgifter ned. Det er uklart om butikkprisen øker. Side 4 5 NÆRINGSLIV Fjellets konfekt Håkon Edvard og Elise Nesset har skapt sine egne arbeidsplasser. De lager konfekt med råvarer fra Rondane. KOMMENTAR 3 GRØNN AKSE «Seks småpartier definerer seg som grønne og spiser av hverandre. Den nye grønne landbruksopposisjonen kjenner seg politisk hjemløs.» Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen. EU 6 EFTA-enighet om frihandelsframstøt Norge og de andre EFTAlandene ber om samtaler med USA om frihandelsavtale så snart som mulig. POLITIKK 8 KS vedtar krav til kommunereform KS-nestleder Bjørn Arild Gram ønsker ikke at organisasjonen skal presse på for kommunereform. EU 10 FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Mektigere krisefond Det skal bli enklere for EUs krisefond å hjelpe banker som er truet av konkurs.

2 MENINGER NATIONEN MENER TIRSDAG Kommunekrav i forkant SAGT av andre Etter stortingsvalget kan vi vente en omfattende endring i kommunestrukturen. Alle partier med unntak av SV og Sp, åpner for bruk av tvang. I dag diskuterer hovedstyret i kommunenes interesseorganisasjon KS hvilke krav som skal stilles til en eventuell framtidig kommunestrukturreform. Det er en fornuftig måte å møte de sannsynlige endringene på. På det praktiske plan handler kommunestruktur om hva som er best for næringsliv, velferd og bosetting. Moderne kommunikasjon, mobilitet og krav til kompetanse har endret disse forholdene radikalt. Og begrepene «lokalt» og «nært» oppleves ofte annerledes av de yngre enn av de eldre. Det betyr ikke at ønske om å opprettholde små kommuner Pilegrimssommer DAGENS GJEST Endelig er sommeren her, og med den, muligheten til å reise og få nye opplevelser. Å være turist i eget land kan gi nye dimensjoner til forståelsen av egen kultur og historie. Pilegrimsvandring er den eldste formen for turisme. Til alle tider har mennesker beveget seg langs veiene til sine hellige steder. I middelalderen var Nidaros det største pilegrimsmålet i Nord- Europa. Det arbeides nå for at veien til Nidaros igjen fylles med vandrere og opplevelser. Høsten 2012 bestemte regjeringen at det nasjonale pilegrimssenteret i Trondheim skal bli en permanent satsning, tilknyttet Riksantikvaren. De fem regionale pilegrimssentrene og Nidaros pilegrimsgård skal være del av virksomheten. Dette gjør at vi får en etterlengtet satsning på arbeidet med pilegrimsleder i Norge. Det er kommunene langs ledene som har ansvar for merking, rydding og skilting. Det nasjonale pilegrimssenteret setter standarden for dette arbeidet. Dagens offisielle leder til Nidaros er i innlandet. Fra 2014 regner er gammeldags og feil. Men det krever at man ser hva nye tider faktisk betyr og tar det med i debatten. Kommunene er gitt mange nye, krevende oppgaver de siste årene, og fra kommuneadministrasjonene meldes det om behov for større miljø. En spørreundersøkelse fra TNS Gallup og KS tidligere i år viser også at et klart flertall i befolkningen er positiv til kommunesammenslåing. Men et stort flertall er imot tvang. KS har gjennomført en høring om kommunestrukturen i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Deres anbefaling er at en reell endring i kommunestruktur forutsetter et klart nasjonalt initiativ fra Stortinget, med overordnede føringer for både prosess og forventet resultat. «De gode løsningene må finnes med reell lokal medvirkning, hvor staten først og vi med at kystleden er innlemmet i blant pilegrimsledene våre. Historieskriveren Adam von Bremen, som var knyttet til erkebispesetet i Hamburg/Bremen, skrev så tidlig som i 1070 om veien til Nidaros. Den gangen handlet det om sjøleden, som uten tvil var den mest brukte. Veien over fjellet hadde langt færre pilegrimer fordi den var vanskelig og farlig, skrev Adam von Bremen. Det nasjonale pilegrimssenteret har som mål at både kystleden og innlandsleden skal bli trygge ferdselsveier som gir gode opplevelser til de som ferdes der. Pilegrimssenteret i Trondheim skal også oppmuntre til verdiskaping. For mange kan pilegrimsledene vise seg å være gode attåtnæringer. Det kan skape en rekke nye arbeidsplasser, både langs kysten og i innlandet. Allerede nå er mange små og mellomstore bedrifter langs ledene selve ryggraden i den nasjonale pilegrimssatsingen, og mange av dem arbeider med dette på fritiden. De har investert mye egenkapital, egne krefter og egen fritid. Disse ildsjelene er nøkkelen til å realisere potensialet til en av Norges mest spennende reiseruter. De som i dag arbeider langs ledene er selv den beste reklamen for sitt Oppsummert Kommunestruktur Etter stortingsvalget kan vi 1 vente en omfattende endring i kommunestrukturen. Tvang Alle partier med unntak av SV 2 og Sp, åpner for bruk av tvang. Lokal bestemmelse Et sentralt initiativ er kanskje 3 veien å gå for å få til kommunesammenslåinger. Men innbyggerne i hver enkelt kommune må kunne ta diskusjonen og avgjørelsen på fritt grunnlag. Jørn Holme Jørn Holme er riksantikvar GOD OPPLEVELSE «Skal flere ønske å tilbringe deler av sommeren som pilegrim, handler det om å sikre at de reisende får en sikker, trygg og god opplevelse.» fremst støtter opp om og bidrar inn i lokale prosesser», skriver KS. Stor eller liten kommune har ulike konsekvenser for ulike deler av livet i kommunen. Derfor vil det være en krevende prosess å avgjøre om det er flest fordeler eller ulemper ved en enkelt kommunesammenslåing. Det er ikke alltid ineffektivt å være liten. Men smått betyr heller ikke nødvendigvis mer demokrati. Samlet kompetanse og større enheter kan også gi kommunal styrke og selvstendighet. Antall kommuner kan med fordel reduseres, og et sentralt initiativ er kanskje veien å gå for å få det til. Men innbyggerne i hver enkelt kommune må kunne ta diskusjonen og avgjørelsen på fritt grunnlag. eget produkt. Skal flere ønske å tilbringe deler av sommeren som pilegrim, handler det om å legge til rette og sikre at de reisende får en sikker, trygg og god opplevelse. Norske vertskaper langs ledene får allerede i dag gode skussmål av pilegrimer fra fjern og nær. Pilegrimsleden er Norges lengste, sammenhengende kulturminne. Bare dét lover godt for en stadig økende turisme. Regjeringen har langsiktige mål om å gjøre Nidaros til «et viktig pilegrimsmål i Europa» og trekke et stort antall pilegrimer til Norge innen Reiselivet er verdens hurtigst voksende industri og religiøs turisme appellerer til mange. Riksantikvaren tror at stadig flere vil ta veien mot Nidaros, langs kysten eller vandrende over fjellet. Å vandre gjennom norske kulturlandskap i sommerhalvåret er uansett en skjellsettende opplevelse. For de som har en religiøs dimensjon til ferden, må veien mot Nidaros være en opplevelse man tar med seg for resten av livet. I august knytter jeg på meg vandreskoene og starter turen i retning av Trondheim og Nidaros. Jeg gleder meg til sommerens store opplevelse. God sommer og god tur! FOTO: MARIANN TVETE Mystisk: Knut Nærum. Syndebukker «Rovdyr er gode i rollen som syndebukk». VG på lederplass. Jukeboks «Når noen ber deg slutte å nynne på Vømmel Spelemannslag, raddisbandet fra Nord-Trøndelag som hadde så mange fengende kampsanger mot strukturrasjonalisering, kapitalinvestering, indoktrinering, hatlebakkisering, sentralisering og inflasjon, så klarer du ikke å stoppe. Jeg var som en hakkete jukeboks på Studentersamfunnet i Trondheim på 70-tallet, som det ikke gikk an å slå av.» VG-kommentator Anders Giæver tilstår sin Vømmøl-hangup. Vanskelig kombinasjon «Jeg ville være høy og mørk og mystisk, og det er vanskelig når du er lav og lys og fra Halden.» Knut Nærum om hvorfor han droppet dialekten. For vanskelig «Trøndersk er for vanskelig for østledninger og ikke-trøndere flest.» Per Egil Hegge, Nord-Trønder, redaktør og språkspaltist i Aftenposten. Geni og idiot «Når geniet peker mot stjernene, stirrer idioten på pekefingeren.» Ari Behn, forfatter og skribent. Etter 22. juli «Vi trenger en opposisjon som våger å være kritisk igjen. Jeg tror døren åpnet seg denne uken.» VGs politiske redaktør Hanne Skartveit om debatten etter rapporten om norsk politi. Nationen arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: Epost: pfu@presse.no Telefon sentralbord: Sjefredaktør/daglig leder: Mari Velsand mari.velsand@nationen.no Nyhetsredaktør: Rino Andersen rino.andersen@nationen.no Politisk redaktør: Pernille Huseby pernille.huseby@nationen.no Kommersiell sjef: Hege Wullum hege.wullum@nationen.no 2 NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

3 «Kampfly midt i matfatet.» Kronikk side 18 Ålreite dyr: Men finnes det et parti for dem som vil ha mer sau og mindre kylling? FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Trangt på den grønne akse KOMMENTAR Kari Gåsvatn kari.gaasvatn@nationen.no Sauer er ålreite dyr for folk på venstresida i politikken. Ulven også. På menyen står det ofte kylling. Sauer er bra for kulturlandskap og artsmangfold. Kylling er bra for monokulturer i latin-amerika og for Monsanto som selger sprøytemidler. Høyre og Frp vil liberalisere landbrukspolitikken og åpne for enda større kyllingfarmer, mer import av industrimat og mindre matsikkerhet. Her vet velgerne hva de får. Men hva med velgere som vil ha et grønt og bærekraftig landbruk, hva skal de stemme på? Det er etter hvert mange grønne partier i Norge. De tradisjonelle sentrumspartiene Venstre, KrF og Sp definerer seg som grønne. Det samme gjør SV og Rødt. I år er Miljøpartiet De Grønne (MDG) for første gang en reell utfordrer som spiser av de fem andre. På to meningsmålinger er MDG inne på Stortinget med et direktemandat. Partiet har alt invitert SV, Sp, Venstre og KrF til en blokkuavhengig miljøfraksjon, men har ifølge Klassekampen ikke fått noen respons. MDG ønsker å være en tredje, grønn akse i norsk politikk, uavhengig av blokkpolitikken. Det er ikke noe nytt at partier definerer seg som en tredje pol i politikken. Sentrum har tradisjon for det. Frontene går ofte på tvers av blokkpolitikken. Allianser på tvers av blokkene kan få gjennomført saker. På den grønne akse er det enda trangere enn i det tradisjonelle sentrum. Ifølge meningsmålingene stjeler de grønne småpartiene velgere fra hverandre, mens alle vaker rundt sperregrensa. Særlig SV lekker til alle kanter. Med så mange grønne partier er det et paradoks at velgere som ønsker et grønt og bærekraftig landbruk, kjenner seg politisk hjemløse. Da tenker jeg ikke på velgere som definerer landbruk som en særinteresse. De som vil ha billigst mulig mat på miljøets og matsikkerhetens bekostning. Og som ser stadig større enheter og mer langreist mat som en naturlov. Slike velgere blir ivaretatt av frisleppspartiene. Oppsummert Grønne småpartier Seks småparter kaller 1 seg grønne og spiser av hverandre. Partivalg Den nye landbruksopposisjonen kjenner 2 seg ikke hjemme i noen av dem. Nye allianser Det kan ligge kimer til 3 nye allianser for dem som vil ha mer sau og mindre kylling GRØNN AKSE «Men nye landbruksopposisjonen kjenner seg partipolitisk hjemløs» Nei, jeg tenker på dem som ønsker mer reell selvforsyning, mindre import av kraftfôr, mer beiting og bruk av lokale ressurser. På høyresida er det systemkritkkk av landbrukspolitiken. Hvem skal være politisk røst for dem som etterlyser systemkritikk fra et grønt ståsted? Spørsmålet er aktuelt på bakgrunn av at profilerte bønder som Berit Hundåla og Vegard Vigdenes har meldt seg ut av SV. De kjenner seg overkjørt av en vernepolitikk som er i konflikt med bruk av lokale ressurser og som det de opplever som manglende engasjement for matproduksjon. SVs stortingsrepresentant Alf Holmelid synes kritikken er urettferdig. Han er uten tvil en ildsjel for bruk av norske ressurser og står på bøndenes side i kampen om makt over maten. Kanskje er det medienes feil at SV likevel blir oppfattet mer som et parti for den moderne papparollen enn som et parti for matsikkerhet. Venstre vil ha økologisk mat, men har ikke noe forhold til mat på norske ressurser. Det gamle radikale bondepartiet er blitt et liberalistisk byparti og er neppe noe alternativ for hjemløse SV-ere. KrF markedsfører seg som landbruksparti, men har også låst seg til Frp og Høyre. Senterpartiet prøver å være alle til lags, både de som vil ha mat på norske ressurser og de som vil ha billig importfôr, de som vil drive stort og samle opp jord og de som vil klore seg fast på en jordlapp. Sp prøver å bremse bruksnedleggelsen, men har ikke åpnet for reell systemkritikk og motmakt mot dagens rådende utvikling. Slik blir heller ikke Sp et alternativ for de hjemløse på den grønne aksen. Og enda mindre dersom partiet ikke vil være trofast mot den rødgrønne alliansen etter valget, slik Klassekampen skrev igår. Miljøpartiets ene kandidat som har mulighet for å komme på Stortinget er Rasmus Hansson. Han har en fortid som ulvens beste venn og kommer fra en organisasjon som har markert seg for den urbane overklassens verneinteresser også globalt. Småbønder har liten plass på Verdens Naturfonds agenda. Frontkandidaten skygger for et systemkritisk grønt program. Det var Liv Finstad fra partiet som den gang het Rød Valgallianse som sa de berømte ordene om sauen som ålreit dyr. Men dagens Rødt oppleves heller ikke som tilfluktsted for dem som vil ha mer sau og mindre kylling. Den nye landbruksopposisjonen er partipolitisk hjemløs. Foreløbig spiser de seks små på den grønne aksen av hverandre. Men det kan ligge kimer til nye allianser der for dem som ønsker et bærekraftig landbruk. NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

4 NYHETER LANDBRUK Mange vil ha tippemidlar PENGESPEL. Lotteritilsynet har fått 383 søknader til utdelinga av nesten 617 millionar kroner frå overskotet i Norsk Tipping. Det er ein liten auke frå i fjor. Summen er 18 prosent av overskotet i Norsk Tipping og skal gå til lag og organisasjonar som tidlegare hadde inntekter frå automatar. I tillegg får dei store organisasjonane, til dømes Norges Røde Kors, Redningsselskapet, Handikapforbundet, Kreftforeningen, LHL, Redd Barna og Norsk Folkehjelp til saman 511 millionar kroner. NPK FOTO: MARIANN TVETE Noreg på topp i matprisar MAT. Noreg hadde dei høgste matprisane i Europa i fjor. Men vi brukar mindre av pengane våre på mat enn tidlegare år, viser tal frå SSB. Prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Noreg var 86 prosent høgare enn det gjennomsnittlege prisnivået i dei 27 EU-landa vi blir samanlikna med. Sjølv om maten er dyr i Noreg, brukar vi relativt lite av inntekta på mat. I 2011 brukte vi 12,7 prosent av dei totale konsumutgiftene på mat, mot 15,8 prosent i Det er same nivå som Danmark, Sverige og Finland. NPK Auka mjølkepris og redusert avgift gir bonden 30 øre meir per liter mjølk frå neste veke. Inntektsveksten per mjølkebruk blir nær kroner i snitt. MATPRODUKSJON Bønder får 30 øre meir Konsernstyret i Tine vedtok før helga å auke mjølkeprisen til bonde med 23 øre per liter, noko som er i tråd med vilkåra i jordbruksoppgjeret. I tillegg blir omsetningsavgifta redusert med 7 øre per liter, noko som gjer at kvar bonde i snitt sit att med 30 øre meir per liter mjølk frå 1. juli. For eit gjennomsnittleg mjølkebruk betyr det nærare kroner i auka bruttoinntekter på årsbasis før kostnadsvekst. Vi følgjer opp jordbruksavtalen og tek ut 23 øre meir per liter. Saman med redusert omsetningsavgift blir det eit positivt bidrag til auka inntekter for mjølkebøndene. Mange mjølkebønder slit tungt og det er heilt avgjerande å styrkje økonomien, seier styreleiar Trond Reierstad i Tine. Sterk prisvekst sidan 2005 Den siste auken gjer at målprisen på mjølk passerer fem kroner per liter og blir 5,05 kroner frå 1. juli. Tine Råvare har ambisjon om å ta ut ein noteringspris for 2. halvår som i snitt vil liggje på same nivå. Utbetalingsprisen til bonden blir i snitt på 4,74 kroner per liter, inkludert alle tillegg. Auken i utbetalingspris til bonden har sidan 2005 vore på 1 krone og 20 øre i snitt, eller over 33 prosent. Reierstad i Tine legg ikkje skjul på at den store veksten i mjølkeprisen ikkje er udelt positiv. Vi møter ein valdsam konkurranse i marknaden, både frå importvarer og innalandske varer. Når mjølkeprisen aukar mykje over tid, og meir enn for andre varer, så er det utfordrande for volumet. Vi ser at veksten i forbruket av meierivarer er dekt av importen dei siste åra, seier Reierstad. Utfordra av importvarer Ifølgje Reierstad har mjølkeprisen internasjonalt på langt nær auka så mykje som her i landet dei siste åra. Samtidig har importen av meie- MJØLKE- PRISAUKE «Mange mjølkebønder slit tungt og det er heilt avgjerande å styrkje økonomien.» TROND REIERSTAD MJØLKEBONDE OG STYRELEIAR I TINE rivarer gått kraftig opp over tid. I 2011 åleine var importveksten på heile 22 prosent til tonn. Veksten sidan år 2000 hadde då vore på tonn meierivarer. Importveksten av ost og yoghurt utgjorde åleine rundt 65 millionar liter mjølk. Det var også litt av bakteppet for at regjeringa valde å leggje om tollen på ein del faste ostetypar til prosenttoll frå nyttår. Størst effekt for store bruk Prisauken på mjølk får relativt størst effekt for bønder med stor mjølkeproduksjon. Mindre bruk får ein relativt større del av inntekta frå tilskot. Reierstad vedgår prisveksten på mjølk kan få konsekvensar for struktur og nedleggingstakt. Mjølkeproduksjonen er svært viktig for landbruket og er ei politisk næring. Når partane i stor grad bruker pris for å auke inntekta, og lite politiske verkemiddel, så er det utfordrande. Det kan få konsekvensar for dei mindre bruka, seier Reierstad, som likevel legg til at det er ei sak for partane i jordbruksoppgjeret. Tine endrar ikkje på dei ulike kvalitetstillegga i denne omgang, men det siste året er tillegget for feitt gått kraftig opp. Totalt utgjer dei ulike kvalitetstillegga 59 øre per liter i snitt. Ekstra betaling for økologisk mjølk utgjer 3 prosent av snittprisen til alle bønder, medan trekket for dei som ikkje er med i husdyrkontrollen er på 5 øre. Før alle tillegg er basisprisen til bonde 4,07 kroner per liter frå 1. juli, mot tidlegare 3,84 kroner per liter. Andre endringar i avgifta I tillegg til å redusere omsetningsavgifta med 7 øre for mjølk, vedtok Omsetningsrådet òg andre endringar. For svin går avgifta opp 20 øre til 2,10 kroner per kilo frå 1. juli, medan det på egg ikkje er nokon endring. For sau og lam blir satsen 60 øre per kilo, som før, men med auke til 1 krone frå 16. september. For storfe blir avgifta verande på 50 øre per kilo til 5. august. Vidare til 4. november er satsen 1 kroner, før det blir 50 øre att etter det. For korn er satsen framleis null kroner, men makssatsen blei auka frå 4 til 5 øre pr kilo. Tause hos Tine Medan det er full openheit om prisauken til bøndene, er ikkje Tine villige til å fortelje kor mykje dyrare mjølka blir frå meieri til butikk. Vi har inga tradisjon for å gi slike opplysningar. Prisane frå oss varierer frå kjede til kjede etter kva for avtaler vi har og etter kor mykje de kjøper hos oss, seier kommunikasjonsrådgivar Sverre Stenseng hos Tine. Han er heller ikkje villig til å opplyse om kor stor prosentvis auke det blir verken på enkeltprodukt eller for mjølk totalt. Coop vil heller ikkje avsløre kor mykje mjølkeprisane skal aukast. Grunngjevinga er at det kan påverke konkurransen mellom kjedene i daglegvarehandelen. Av konkurransemessige årsaker vil vi ikkje på førehand opplyse om prisaukar, seier pressesjef Kristin Paus. Ingen av dei andre store matkjedene var i går tilgjengeleg for kommentar. Ica Norge vil heller ikkje opplyse kor mykje dyrare mjølka blir i deira butikkar. Vi forheld oss til prisauken frå leverandør og legger ikkje på noko ut over det prisen til oss aukar, seier pressevakt Bjørnar Mickelson hos Ica Norge. BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no CARL HAMRE carl.hamre@nationen.no 4 NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

5 Pornostopp hos Stordalen REISELIV. Petter Stordalens hotellkjede, Nordic Choice Hotels, kutter betal-tv-porno som en del av arbeidet mot menneskehandel. Hotellkjeden har i sine nye etiske regler innført nulltoleranse ved mistanke om prostitusjon ved hotellene. I arbeidet med nye retningslinjer ble det også bestemt å fjerne tilbudet av pornofilmer fra hotellets TVapparater. Vi mener det er en naturlig del av vårt samfunnsansvar, sier Torgeir Silseth, direktør i Nordic Choice Hotels. NTB FOTO: NTB SCANPIX Anders Onarheim Kritiserer Cermaq-håndtering NÆRINGSLIV. Investoren Anders Onarheim mener statens innblanding i budkampen om oppdrettsselskapet Cermaq minner om markedsmanipulasjon. Dette må være norgesrekord i dårlig eierstyring, sier Onarheim til Dagens Næringsliv. Han mener staten fortjener kritikk for måten man har påvirket budkampen. Han mener det ble skapt usikkerhet i markedet da staten gikk ut og sa at den vil kjøpe en stor del av selskapet dagen før fristen for et frivillig bud fra Marine Harvest gikk ut. NTB for mjølka Fakta Gjennomsnitt av målprisen på mjølk Kroner per liter. 5,00 4,50 4,00 3,50 Fakta Mjølkeprisen Målprisen blei vedteke auka med 23 øre til 5,05 kr pr liter frå 1. juli. Tine følgjer opp og ventar at noteringspris på same nivå i 2. halvår. Utbetalingsprisen til bonden aukar 23 øre til 4,74 kr pr liter i snitt i 2. halvår. Det inkluderar alle tillegg, men er før eventuell etterbetaling frå Tine Industri. Tine Råvare blei skilt ut som eit eige selskap i Utbetalingsprisen til bøndene frå Tine Råvare har auka med 1,20 kr pr liter sidan Kjelde: Tine Råvare / Tine konsern FOTO: COLOURBOX Trøbbel: De siste ukene har en rekke jernbanestrekninger vært stengt på grunn av ras, flom og brudd på kjøreledninger. FOTO: NTB SCANPIX Togstans kan gi store tap for godsnæringen SAMFERDSEL Stengte jernbanestrekninger har ført til at godstransporten med tog er halvert på kort tid. Transportselskapene frykter flere hundre millioner kroner i tap. SAMFERDSEL Høyre, Frp, KrF og Venstre, som kan ende opp med regjeringsmakten til høsten, vil opprette et eget oljefond for store samferdselsprosjekter. Jernbanen er i krise. Godstransporten vår med tog er halvert på få uker. Vi har store problemer med å få varene fram i tide. Bransjen kan tape flere hundre millioner kroner, sier kommunikasjonsrådgiver Bjørn Thorvaldsen i transportselskapet Tollpost Globe til Dagsavisen. Ifølge Thorvaldsen risikerer bransjen å tape mer enn i 2011, da det samlede tapet ble beregnet til 300 millioner kroner. De siste ukene har en rekke jernbanestrekninger vært stengt på grunn av ras, flom og brudd på kjøreledninger. Thorkildsen mener situasjonen er uholdbar. Målet vårt er å frakte 80 prosent av godset med tog, fordi tog er mest miljøvennlig, tryggest og kostnadsmessig det klart beste. Vanligvis ligger vi på en andel på 60 prosent. Siden midten av mai har togandelen falt til 27 prosent på gods fra Oslo, sier Thorvaldsen. Isteden fraktes nå mye gods med lastebil, noe som betyr både merkostnader og ekstraarbeid. NHO er sterkt kritisk til den manglende satsingen på vedlikehold av jernbanenettet. Jernbaneverket peker på at de trenger mer penger raskere for å kunne gjøre jernbanen mer robust for været. Statssekretær Lars-Erik Bartnes (Sp) i Samferdselsdepartementet er ikke enig i kritikken og sier regjeringen trapper opp bevilgningene til sektoren hvert år. NTB Opposisjonen vil ha oljefond for samferdsel Pengene som skal gå til vei- og bane, vil opposisjonspartiene hente fra dagens oljefond, skriver Aftenposten. Før var vi alene om å ønske dette. Men tirsdag 18. juni, under behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTB) i Stortinget, stemte både Høyre, KrF og Venstre for dette, sier Frps samferdselspolitiske talsmann, Bård Hoksrud, til avisen. Han sier avkastningen til fondet utelukkende skal gå til samferdsel. Størrelsen på fondet bør ligge rundt 500 milliarder kroner. Vi har snakket om 500 milliarder kroner. Det høres mye ut, men det tilsvarer overskuddet i Oljefondet i fjor. Så det er ikke så mye når det kommer til stykket, sier Hoksrud. Høyre peker seg imidlertid ut om et parti som er mer ullent om når de vil ha store samferdselsprosjekter ferdig, skriver avisen. Både Frp og Høyre fastslo sist tirsdag at de skal klare å bli enige om veifinansiering i en blåblå regjering, men hvordan det skal skje, var uklart. Jeg er helt sikker på at hvis det blir et klart borgerlig flertall etter valget, så vil dette løse seg. Men jeg innrømmer at det er ulike holdninger til finansieringen, sa samferdselspolitisk talsmann Trond Helleland i Høyre da Stortinget behandlet NTP. NTB NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

6 NYHETER EU NOTERT HANDELSAVTALE MELLOM EU OG USA Ber om handels- Slår alarm: Sverre Diesen. TIDLEGARE FORSVARSSJEF Meiner Forsvaret manglar beredskap Tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen meiner Forsvaret manglar beredskap til å møte truslane som norske styresmakter meiner landet står overfor. Diesen slår dette fast i eit debattinnlegg i Aftenposten måndag. Den tidlegare forsvarssjefen skriv at Noreg i lange periodar kvart år står utan beredskap på viktige område. Han meiner også at milliardar av kroner til skip og fly kan vere bortkasta. I lange periodar kvart år står vi utan beredskap på viktige område på grunn av vernepliktsmodellen. Samtidig som investeringar for milliardar av kroner til våpensystem, skip og fly kan vere bortkasta fordi vi ikkje har tilstrekkeleg trente besetningar når vi får bruk for det, seier Diesen til avisa. NPK UNIO Anders Folkestad tar ikkje attval Anders Folkestad (64) ønskjer avløysing som Unio-leiar. Eg synest framleis det er eit spanande og viktig verv, men eg har vore Unio-leiar i snart tolv år, og då er det på tide at andre tar over, seier han. Valet av ny Unio-leiar skjer på Unios representantskapsmøte 11. desember. NPK FOTO: NTB SCANPIX samtalar med USA kanarane, dersom det går mot Noreg og dei andre EFTA-landa Island, frihandel mellom EU og USA. Fakta EFTA-ministrane kom i går derimot ikkje med nokon konklusjon Liechtenstein og Sveits er samde om Handelsavtale for EU og USA Kjem til å omfatte ein tredjedel å be om frihandelsdialog med USA så om vegen vidare. av verdshandelen. EU og USA står Vi vil få på plass ein dialog saman for nær halvparten av verdas snart som mogleg. med USA utan å binde oss, og så BNP. vil vi samstundes starte ei kartlegging av kva moglegheiter og Kjem ikkje til å inkludere Noreg og Vi vil invitere USA til dialog så Ein handels- og investeringsavtale mellom dei to stormaktene kva utfordringar frihandel med dei andre EFTA-landa Island, Liechtenstein eller Sveits. snart som mogleg for å få betre informasjon om korleis dei ser kjem ikkje til å omfatte Noreg og USA kan gi oss, seier han. Skal etter planen verte så omfattande som mogleg og leie til stadig føre seg frihandelsprosessen med dei andre EFTA-landa. Det er førebels også uvisst om EU og USA av ein eventuell frihandelsav- Kartlegginga av konsekvensar EU og også korleis dei ser føre seg meir liberalisering av handelen. høva for at EFTA går inn i parallell prosess. til avtala. Det som vert sett som kvart enkelt EFTA-land og i regi kjem til å la andre land knyte seg tale med USA skal gjerast både av Skal inkludere harmonisering av regelverk og gjensidig godkjenning av Det seier nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) til mellom dei to kjem til å få følgjer Giske syner til at dei fire landa sikkert, er at ein eventuell avtale av EFTA-landa saman. varestandardar. Forhandlingane skal etter planen Nationen etter at han i går møtte for verdshandelen. EU og USA har både likskapar og ulikskapar. starte i Washington 8. juli og vere ministrar frå EFTA-landa Island, står saman for ein tredjedel av ferdige innan utgangen av Liechtenstein og Sveits i Trondheim. verdshandelen. Alle EFTA-landa har ei interesse Der diskuterer dei korleis EFTA-landa skal posisjonere seg inn mot dei komande frihandelsforhandlingane mellom EU og Har ikkje konkludert Giske har tidlegare opna for at Noreg og EFTA-landa kan prøve av å ta vare på landbruket. Noreg og Island har i tillegg sterke interesser på sjømat. Sveits og Liechtenstein har særlege interesser Utanriksminister Espen Barth Eide (Ap) fryktar svekking av handelssamarbeidet i Verdas USA. å få ein eigen avtale med ameri- på finanssektoren og Sveits også kva gjeld legemidlar. Vi må alle kartleggje kva utfordringar vi har og korleis vi kan ta vare på interessene våre på best mogleg måte, seier han. handelsorganisasjon (WTO) Ber om dialog: Nærings- og handelsminister Trond Giske skal på vegner av EFTA-landa invitere USA til dialog om mogleg handelssamarbeid. FOTO: EFTA I kontakt med næringsliv Nærings- og handelsministeren har vore tydeleg på at ein handelsavtale mellom EU og USA kan gi Noreg utfordringar, og påverke konkurranseforholda for norske bedrifter. UTAN BINDING «Vi vil få på plass ein dialog med USA utan å binde oss.» TROND GISKE (AP) NÆRINGS- OG HANDELSMINISTER og ser heller ikkje vekk frå at Noregs posisjon i verdshandelen kan svekkjast av eit tettare handelssamarbeid mellom EU og USA. Av same grunn har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) bede regjeringa jobbe for å få handelsforhandlingar med USA parallelt med at EU og USA forhandlar. Giske forsikrar at den komande kartlegginga av kva følgjer frihandel med USA kjem til å ha for Noreg, skal skje i kontakt med norsk næringsliv. EVA AALBERG UNDHEIM eva.undheim@nationen.no nationen.no Les fleire saker om handelssamtalane på nationen.no SISTE NYTT NATIONEN.NO Venstre svarer deg om landbruk Hva vil Venstre med norsk landbruk og matproduksjon? I dag mellom klokka 11 og 12 svarer nestleder Terje Breivik på dine spørsmål. NETT- MØTE nationen.no Spør i vei allerede nå. Møter leserne: Nestleder Terje Breivik i Venstre chatter med leserne på nationen.no i dag. FOTO: EVA AALBERG UNDHEIM 6 NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

7 NYHETER NÆRINGSLIV Strammere for transportører MINDRE KABOTASJE. Samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) varsler innstramminger i utenlandske transportørers adgang til å ta oppdrag internt i Norge. Etter EUutvidelsen har det vært en kraftig vekst i antall utenlandske transportører som utfører oppdrag internt i Norge, såkalt kabotasje. Arnstad sier til NTB at hun ønsker at Norge skal følge samme linje som Finland. Det vil si at et kabotasjeoppdrag kun kan bestå av én lasting og én lossing. Nå skal Norge drøfte med EU-kommisjonen om forslaget er i tråd med EØS-avtalen. NTB FOTO: NTB SCANPIX Ved godt mot: Lysbakken på mandagens pressekonferanse. SV holder fast i det rødgrønne FORTSATT RØDGRØNT. SV vil ikke gjøre det slutt med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, selv om de rødgrønne taper valget. På partiets oppsummerende pressekonferanse sa SV-leder Audun Lysbakken at SV alltid har hatt et langsiktig perspektiv på den rødgrønne alliansen, og ikke vil bruke krefter på å diskutere hva som vil skje dersom det blir tap til høsten. Lysbakken ønsket ikke å komme med noen vurdering av om Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det på samme måte. Flere Sppolitikere har sagt at de ikke tror det rødgrønne samarbeidet fortsetter i opposisjon. NTB Fakta Virkes tiltak Hovedorganisasjonen Virke har presentert flere politiske tiltak for å bremse veksten i antall konkurser, blant dem disse: Økt satsing på samferdsel. Skattefradrag for rehabilitering, opppussing og tilbygg. Lavere kapitalkrav til bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter. Fjerning av formuesskatten. Økt adgang til midlertidige ansettelser. Mer fleksible arbeidstidsordninger. Kilde: Virke Nedlagt: Antall konkurser i varehandelen steg med 50 prosent i årets tre første måneder. Virke er bekymret. FOTO: COLOURBOX VAREHANDEL Krever tiltak mot konkurser Hovedorganisasjonen Virke etterlyser politisk handlekraft for å stoppe det økende antallet konkurser i næringslivet. I løpet av årets tre første måneder steg antall konkurser i varehandelen med 50 prosent sammenlignet med året før. Oversikten over økningen i antall konkurser kommer fra Hovedorganisasjonen Virke, som nå krever tiltak fra politikerne for å møte motgangen. Nå bremser det opp i alle næringer. Stigende arbeidsløshet og økt usikkerhet gjør dessuten at nordmenn holder hardere på lommeboka. Det rammer i stor grad varehandelen, som er den næringen som sysselsetter flest i Norge. Nå må definitivt politikerne komme på banen, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke. HANDLER MINDRE «Stigende arbeidsløshet og økt usikkerhet gjør at nordmenn holder hardere på lommeboka.» VIBEKE MADSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I VIRKE Nedjusterte prognoser Organisasjonen nedjusterte sine egne prognoser for 2013 og har laget en liste med punkter over tiltak de mener er viktige for politikerne å ta med seg inn i valgkampen. Der trekkes det fram tiltak som lettere adgang til å bruke midlertidige ansettelser, mer fleksible arbeidstidsordninger og skattefradrag for rehabilitering og oppussing av bygninger. Virke krever at det kommer tiltak for å stimulere næringslivet og skape bedre vekstmuligheter. Verst i klesbransjen Foreløpig har vi ikke sett noe fra verken regjeringen eller opposisjonen som kan bedre omstillingsevnen og øke produksjonsveksten, sier direktør Harald Jachwitz Andersen i Virke til NTB. Det største antallet konkurser finner vi innenfor klesbransjen, mens små sportsbutikker sliter på grunn av bransjestrukturering. Også den tradisjonelle kioskhandelen viser en fallende kurve. I Virkes konjunkturbarometer konkluderes det også med at mye av handelen flyttes fra butikk til nett, og at norske forbrukere legger igjen stadig mer penger hos utenlandske nettbutikker. Dette skal være en av årsakene til redusert butikkomsetning i Norge og økt konkursrate i utsatte bransjer. Den norske varehandelen har per april en samlet vekst på litt i underkant av 1 prosent. Aktørene som kan vise til de beste resultatene befinner seg innen salg av husholdningsartikler og sportsutstyr. Begge bransjene er opp 4 prosent så langt i år. PÅL LENSCHOW MATHISEN, NTB redaksjonen@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

8 NYHETER POLITIKK NOTERT KOMMUNENE Vedtar krav til KONGEFAMILIEN Familielykke og sommerglede på Skaugum Kronprinsparet og barna har stilt opp til fotografering hjemme på Skaugum. Prinsesse Ingrid Alexandra (9) og prins Sverre Magnus (6) er nå ferdige med henholdsvis 3. og 2. klasse ved Jansløkka barneskole i Asker. Storebror Marius Borg Høiby (16) er ferdig med ungdomsskolen. Nå skal kronprinsfamilien ha sommerferie, og deler av den vil de tilbringe på Dvergsøya. I utgangspunktet var fotograferingen på Skaugum i anledning kronprins Haakons og kronprinsesse Mette-Marits 40-årsdager senere i sommer, henholdsvis 20. juli og 19. august. NTB FOLKEHELSE Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Regjeringen ønsker å etablere et nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Senteret skal være et ressurssenter som arbeider tverrfaglig for å fremme god helse hos barn og unge. Det er Kunnskapsdepartementet sammen med Helse og omsorgsdepartementet som har ansvaret for prosjektet. Fire ulike høyskole- og universitetsmiljøer er invitert til å søke om å være vertskap for det planlagte senteret, melder Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier senteret skal synliggjøre sammenhengen mellom helse og barn. NTB TELEFON Reduserte mobilpriser i Europa Fra 1. juli blir maksprisene for samtaler, tekstmeldinger og datatrafikk redusert i hele EU/EØS-området. Ifølge Post- og teletilsynet er prisreduksjonen et nytt skritt på veien mot en felles prissetting. EU arbeider for å redusere forskjellene mellom nasjonale priser og priser for «internasjonal gjesting», skriver tilsynet på sine hjemsider. NTB 8 FOTO: NTB SCANPIX kommunereform Sp-politiker og KS-nestleder Bjørn Arild Gram er opptatt av at kommunenes interesseorganisasjon KS ikke skal være en aktiv pådriver for kommunereform. Alle vil ha tilflytting, få lykkast TILFLYTTING Heile 80 prosent av distriktskommunane her i landet arbeider aktivt for å trekkje til seg nye innbyggjar, men få lykkast. Dei som arbeider målretta mot utvalde grupper har best resultat, viser ny studie. Dei fleste kommunar vil ha nytte av å stoppe opp og tenkje gjennom tilflyttingsarbeidet sitt, seier direktør Halvor Holmli i Distriktssenteret som står bak undersøkinga. Trass i at «alle» kommunar driv med tilflyttingsarbeid, er det få som flyttar på grunn av denne aktiviteten. Det største problemet er at dei fleste satsar på generelle KS vedtar i dag sine krav til en eventuell kommunereform i Norge. Dagens Næringsliv skrev forrige uke om kravene KS stiller, under overskriften «Går for færre kommuner». Avisa skrev videre at kommunesektoren ber Stortinget ta initiativ til kommunesammenslåinger. Det er nok en erkjennelse av at dagens kommunestruktur kanskje ikke er så hensiktsmessig, uttalte styreleder i KS og Høyrepolitiker Gunn Marit Helgesen. Helgesens nestkommanderende, Sp-politiker Bjørn Arild Gram, vil ikke svare på om han vil støtte forslagene til KS-krav, slik de foreligger nå. Han sier han forventer aktiv debatt. Det tror jeg helt sikkert at det blir. Spørsmålet om kommunesammenslåing er omfattende og krevende. Det er ulike syn i de ulike partiene, og i KS hovedstyre representerer vi ulike partier. Samtidig skal vi som kollegium ivareta det som pleier å være en tradisjon i KS, nemlig samlende løsninger. Stemte ned frivillighetskrav Dagens forslag til KS-vedtak sier blant annet at «KS mener en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og I Sp og KS: KS-nestleder og Sp-politiker Bjørn Arild Gram har måttet svelge at kommuneorganisasjonen ikke krever full frivillighet i sammenslåingsprosesser. FOTO: BJØRN TORE NÆSS målgrupper som «alle», barnefamiliar, tilbakeflyttarar og arbeidskraft generelt. SE BEHOVA «Kommunane må slutte å synse, og analysere behova på staden og behova til tilflyttarane.» HALVOR HOLMLI DIREKTØR DISTRIKTSSENTERET en overordnet tidsplan. Dette må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren». Vedtaksforslaget er utformet på bakgrunn av en høringsprosess i KS fylkesstyrer og blant rådmenn. Fylkespolitikerne er ikke spurt om de ønsker en kommunereform eller ikke, men om hvilke rammebetingelser de vil kreve, dersom startskuddet for en kommunereform går. Sp-representantenes håp, om at KS skulle kreve at alle sammenslåinger skal være frivillige, brast allerede i fjor. Da la KS øverste organ, landstinget, til grunn at Stortinget kan sette overordnede rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen. Sp-representantenes forslag om å kreve frivillighet, ble stemt ned. Gram sier at debatten i KS handler om at kommunesektoren vil ha en selvstendig stemme i debatten om endrede rammevilkår. Det handler mer om det, enn at KS er en veldig aktiv pådriver for den ene eller andre løsningen. Jeg er 110 prosent enig i mitt partis syn på hvordan strukturendringer skal skje. Samtidig skal styringskollegiet i KS forvalte et landstingvedtak, etter en omfattende prosess. Vi får se hvordan vi håndterer det, sier han. VANSKELIG «Spørsmålet om kommunesammenslåing er omfattende og krevende.» BJØRN ARILD GRAM SP-POLITIKER Kven treng vi? Holmli meiner kommunane må finne ut kven dei vil ha og satse målretta mot spissa grupper. For å gjere det valet, må kommunane slutte å synse og gjere ein enkel analyse av behova på staden og behova til tilflyttarane. Då vil dei kunne treffe med tiltaka og få tilflyttingsarbeidet til å virke, seier han. Som døme på satsing på konkrete målgrupper som verkar, nemner Distriktssenteret Rauma som har vendt seg til nederlandske livsstilsflyttarar eller friluftsinteresserte, Sogndal som har satsa på dei som jaktar på den beste snøen og Hardanger som har etterlyst kunstnarar. Det gode liv Kommunane må så leggje til rette for dei spesifikke gruppene og fortelje dei kva dei har å tilby. Det Fakta Dette krever KS: At en kommunereform må ha en klar, formidlet og forstått, hensikt. At en reform må komme som resultat av et klart initiativ fra Stortinget, med lokal medvirkning. At kommunenes oppgaver må styre prosessen. At staten detaljstyrer kommunene mindre. At staten gir økonomiske incentiver i sammenslåingsprosesser. At utkantkommuner ikke blir tapere. At staten tilpasser seg en ny kommunestruktur. Punktene behandles i KS hovedstyre i dag. Gram sier han hadde ønsket at styreleders utspill om KS krav til kommunereform hadde kommet etter at hovedstyret hadde debattert saken ikke før. Tegner ikke kartet Styreleder Gunn Marit Helgesen sier at hovedstyret følger opp landstingets vedtak. Landstinget erkjenner at det med dagens oppgaver og ansvar kanskje er nødvendig å se på kommunestrukturen, sier hun. Det er forskjell på å diskutere noe og å gå inn for noe? KS kommer ikke til å bestemme om det blir en kommunereform. Så lenge det er en debatt om kommunestruktur, mener vi at vi må sette oss i førersetet. KS kommer ikke til å tegne kommunekartet, eller si når det skal skje. CHRISTIANE JORDHEIM LARSEN christiane.larsen@nationen.no er viktig med ei positiv vinkling. Å signalisere desperasjon: «SOS, vi søkk», gjer ikkje staden attraktiv og eigna som framtidig bustad. Tilflyttingsprosjekta må kommunisere at «Dette kan vere eit godt liv for deg». Samtidig må ein vere ærleg og ikkje overselje staden, seier forskarane Gro Marit Grimsrud og Marit Aure, som har skrive rapporten. Distriktssenteret har samla tilflyttingstiltaka dei har funne i studien, i ein katalog. Fem tiltak er studert i detalj: Tilflyttingsteamet i Dyrøy, Bygdelivsmeklaren i Vest-Telemark, Flytt til Hardanger, Bratt moro og andre tiltak i Sogndal, og Placementsamarbeid. NPK NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

9 NYHETER NÆRINGSLIV MATINDUSTRI ASKO vil ta over Tines fraktruter Ambisiøs: Eier og direktør i Norgesgruppen og styreleder i ASKO Torbjørn Johannson ønsker å ha 100 prosent av distribusjonen til butikkene i dagligvare- og servicehandelen. Her sammen med landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på konferanse i Hamar. FOTO: KJERSTI NELSON Tine vil ikke gå med på samarbeid med ASKO, som sier de kan utfordre Tines priser. Det ble klart da selskapene debatterte på konferanse i Hamar. Et pilotprosjekt har vist at vi kan distribuere billigere enn Tine, sier styreleder i ASKO og eier og direktør i Norgesgruppen Torbjørn Johannson. For noen år siden gjennomførte ASKO et eksperiment i samarbeid med Tine, hvor vi fant ut at vi kunne distribuere fem prosent billigere enn Tine i Agder-fylkene, sier Johannson. Næringslivslederen kommer med utspillet i en debatt ved konferansen «Vær så god, det er servert!» på Scandic Hotell i Hamar mandag. Konferansen blir arrangert av Hedmark Bondelag, LO i Hedmark og Sparebanken Hedmark. Johannson tar opp temaet som svar på reaksjoner fra Tine på sine uttalelser om at AS- KO satser på å få 100 prosent av all distribusjon til dagligvare- og servicehandelen. Han forteller at pilotprosjektet fort ble skrinlagt av Tine etter at det viste seg at ASKO kunne distribuere billigere enn Tine. Debatt om pris Jeg lurer på om ikke det hadde vært i bøndenes interesse å vite om de kunne fått distribuert produktene sine billigere, sier han til strategirådgiver i Tine, Kristin Hoff, som møter han til debatt i Hamar. Dette har vi regnet ut på nytt, svarer Hoff. Da har dere regnet alene, sier Johansson. Strategirådgiveren svarer at Tines interesser er styrt av bøndenes interesser, og at dersom bøndene ikke er fornøyde, må Tine endre strategi. Hoff påpeker at Tine er bondens selskap, og at det er bondens penger det er snakk om. Om noen vet å gjøre forsvarlige distribusjoner, så er det bønder, sier hun og legger til at Tine må endre strategi om bøndene hadde vært misfornøyde. Hoff poengterer at Tine ønsker også å gjøre økonomisk og strategiske fornuftige beslutninger akkurat slik som ASKO og Norgesgruppen. Vil ha samarbeid ASKO-lederen sier at han ønsker et samarbeid med Tine i distriktene, spesielt i Nord-Norge. Det er ikke noen vits at vi alle kjører etter hverandre med halvfulle biler i grisgrendte strøk, sier han. Johannson sier han ønsker få til et samarbeid som kan lønne seg økonomisk og miljømessig for alle parter. I samtale med Nationen sier Johannson at han har registrert at noen aktører synes det er problematisk at ASKO vil ha all distribusjon Norge. Blir det ikke litt monopoltilstander om ASKO har all distribusjon? Jeg ser at en del mener det, men jeg mener ikke det, sier Johannson. Johannson sier at nesten alle de store matvarekjedene ønsker også å ha egen distribusjon og at mange jobber mot det. Hvordan tror dere at produsentene opplever det dersom ASKO har fullt innsyn hos dem, samtidig som du eier Norgesgruppen som konkurrerer med andre matvarekjeder? Vi har uansett ingen innsikt i priskalkylene eller andre strategidokumenter hos produsentene, sier Johannson. Suksess En annen som besøkte konferansen var Jan Egil Pedersen, leder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. (LO) Pedersen sa at dagens industri er en suksess med gode muligheter. Vi har en stabil råvareproduksjon, fra sjø og landbruk, samt prisstabilitet, dette gir gode muligheter, sa han. Fakta Tine og Asko Tine Meierier holder på sine distribusjonskanaler og vil ikke ha et samarbeid med ASKO. ASKO ønsker å kontrollere all distribusjon av varer til dagligvare og servicehandelen i Norge. Torbjørn Johannson er eier og direktør i Norgesgruppen og styreleder i ASKO. Norgesgruppen er Norges største handelshus. Selskapet representerer 38,5 prosent markedsandel i dagligvarehandelen og størsteparten av engros virksomheten til dagligvare- og service industrien. Pedersen sa også at det er forventet åtte til ti tusen nye arbeidsplasser innen høyteknologi og ingrediensindustrien. Sysselsettingen kommer hovedsakelig av Tines mysesatsing og satsinger fra Nergård på verdier i restråstoff fra fisk. KJERSTI NELSON kjersti.nelson@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

10 TEMA EU MANDAG FORSKNING TIRSDAG EU ONSDAG NYSKAPNING TORSDAG VEKSTTORGET FREDAG INTERNASJONALT NÆRINGSLIV EU-PROFILEN Ilham Aliyev Land: Aserbajdsjan Stilling: President Aktuell: Var på besøk i EU i forrige uke. FOTO: POLENS SENAT (CC BY-SA 3.0 PL) EUs krisefond får nye fullmakter etter forrige ukes store bankavtale, men medlemslandene må også bidra mer. BANKAVTALEN Ilham Aliyev fikk det forholdsvis lett da han besøkte Brussel i slutten av forrige uke. Selv om regimet hans har fått høylytt kritikk for å fengsle politiske motstandere og å gå langt i å kvele politisk dissens, ville ikke José Manuel Barroso, sjef for EUkommisjonen, si for mye. Heller ikke vi i Europa er perfekte, sa Barroso, som blant annet har kritisert Hviterussland for mye av den samme praksisen. Barroso la til at Aserbajdsjan har gjort store fremskritt på de 20 årene landet har vært uavhengig. Årsaken til kommissærens neddempede tone kan ha vært temaet for møtet med Aliyev, som var samtaler om EUs tilgang på Aserbajdsjans store oljeressurser. Landet er en mulig samarbeidspartner når unionen forsøker å redusere sin avhengighet av Russlands olje og gassressurser. Aliyev startet sin karriere som forretningsmann og har vært president siden 2003, som hans far var før ham. Han vant det første valget med over 75 prosent av stemmene, og til store protester. I 2010 kom det fram i wikileakslekkasjene at amerikanske diplomater i området ser på Aliyev som en mafiasjef. Regjeringen hans blir beskrevet som en av verdens mest korrupte av Transparency International. DET SKJER I EU Tirsdag Ministermøte om landbruk og fiske Det er det månedlige møtet om landbruk og fiske denne uka. Medlemsstatenes ministere for fiskeri og landbruk møtes i Luxemburg for å blant annet diskutere matsikkerhet, dyrevelferd og plantehelse. Onsdag Bærekraftige dager i EU EU vier en uke til bærekraftig energi hvert år. Det er EU-kommisjonen som står som organisator. I år er temaet hvordan privat sektor kan bidra med enda mer finansiering av forskning på fornybar energi og bærekraftig energiforbruk. Torsdag Møte i det Europeiske Råd Statsoverhodene i EU møtes i Brussel for å fatte endelige vedtak om fremtiden til den økonomiske unionen. Forslagene er fremforhandlet av rådets president i samarbeid med EU-kommisjonen, den Europeiske sentralbanken og Eurogruppen. 10 Nye fullmakter til krisefondet Finansministrene i eurosonen satt i forrige uke i intense forhandlinger i Luxembourg for å bli enige om hvordan kriserammede banker skulle håndteres. På fredag kunne de 27 ministrene presentere en ny avtale om hva som skal skje om en bank i eurosonen går under eller trenger akutt økonomisk bistand. Avtalen innebærer blant annet at krisefondet i eurosonen, som på nåværende tidspunkt har nådd en størrelse på 500 milliarder euro, får fullmakter til å sprøyte midler rett inn i banker når krisen inntreffer. Holger Sandte, som er makroanalytiker i Nordea, mener at endringen i reglene kan få stor betydning, og at den er nok et skritt i å knytte eurosonen tettere sammen. Først og fremst har møtet flyttet bankunionen fremover på typis europeisk vis, hvilket vil si sakte og med et ikke helt perfekt resultat tvunget fram av at det måtte komme et kompromiss, sier han. På plass i 2014 Det nye instrumentet vil hjelpe til med å ivareta stabiliteten til eurosonen og redusere risikoen for at problemer fra finanssektoren smitter over i andre sektorer, sa Jeroen Dijsselbloem, den nederlandske finansministeren som leder ministergruppen for øyeblikket. Avtalen innebærer at 60 milliarder av fondet vil bli øremerket til rekapitalisering av banker. Tallet kan økes, om det er behov for det. Klaus Regling, tyskeren som Fakta Bankavtalen Vil sannsynligvis bli ratifisert på møtet i det Europeiske Råd på torsdag. Innebærer en stor utvidelse av fullmaktene til den Europeiske Stabiliseringsmekanismen (ESM), det såkalte krisefondet. ESM vil kunne sprøyte 60 milliarder euro rett inn i europeiske banker uten å måtte gå om statene. Midlene til rådighet kan økes i eksepsjonelle tilfeller. TILLIT «Markedene stoler for øyeblikket på at krisefondet gjør det som trengs.» OLE HÅKON EEK-NIELSEN SJEFSANALYTIKER I NORDEA er sjef for krisefondet, sier til EU Observer at ordningen vil være på plass i andre kvartal av Det er i tide til den neste runden med såkalte stresstester av europeiske banker. Da blir bankenes finansiering og praksis nøye gjennomgått, for å se om de vil være i stand til å takle nye uroligheter i markedet. Ikke øverst på agendaen Ifølge Regling vil de 60 milliardene være mer enn tilstrekkelig for å skape ro i det europeiske banksystemet. Ole Håkon Eek- Nielsen, som er sjefsanalytiker i Nordea, sier på sin side at han tror at avtalen vil få lite å si for markedenes tillit til den europeiske økonomien. Det ligger ikke helt på toppen av agendaen til markedene akkurat nå. Markedene stoler for øyeblikket på at krisefondet gjør det som trengs. Hvorvidt krisefondet må gå om statene eller sprøyte inn midler direkte er ikke så viktig i seg selv, sier han. Må bidra med 20 prosent Under det forrige regelverket kunne redningsfondet utelukkende låne penger til stater, som så måtte viderefordele pengene til de kriserammede bankene på egenhånd. Problemet med systemet ifølge mange statsledere i unionen var at det bidro til å øke statsgjelden i europeiske land og brakte dem lenger ut i uføret enn de allerede var. Når mye av byrden blir skiftet over til krisefondet, betyr det imidlertid ikke at landene selv er fritatt fra ansvar for rekapitaliseringen. Ifølge Financial Times må bankene innfri et minstemål av egenkapital før de kan søke om krisehjelpen. Det er ventet at statene selv i stor grad blir nødt til å ta ansvar for kapitaliseringen av banker med for stor gjeld for å utløse krisemidlene. I tillegg må landene selv bidra med 20 prosent av finansieringsmidlene. Tyskland var blant landene som krevde denne bestemmelsen. Etter to år med programmet, vil kravet bli senket til 10 prosent. I tillegg har Eurogruppen flettet inn et forbehold i bestemmelsene; i eksepsjonelle tilfeller faller kravet om nasjonale bidrag bort. Hva som er et eksepsjonelt tilfelle er ikke spesifisert. Irland på gjerdet Irland, som var nødt til å bruke over 60 milliarder euro på å refinansiere bankene sine, er blitt sett på som en av de mest sannsynlige kandidatene for direkteinnsprøytningene. Det er uvisst om de nye bestemmelsene har tilbakevirkende kraft, men om de har det kan det innebære at en stor del av den irske statsgjelden blir overført til krisefondet. Finansminister i landet, Michael Noonan, vil ikke si noe definitivt om landets intensjoner. Vi har alltid argumentert for at Irland var et eksepsjonelt tilfelle, men vi har ingen ønsker om å umiddelbart fremføre denne typen krav for kollegaene våre i eurosonen, sier han ifølge The Guardian. FILIP ROSHAUW redaksjonen@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

11 Blokkerte svartelisting SVARTELISTING. Storbritannia har flere ganger forsøkt å få EU til å svarteliste den libanesiske grupperingen Hizbollah. De forsøkte i forrige uke igjen under et møte i Brussel om EUs terrorbekjempelse, men nok engang uten hell. Flere land protesterte. En pressemelding fra det bulgarske utenriksdepartementet sier at etterforskningen av Hizbollah ikke har ført fram. Også Tsjekkia, Irland, Italia og Polen ønsket å vente med svartelistingen avfrykt for å destabilisere landet. FOTO: REUTERS/NTB-SCANPIX Obama lover å lytte OVERVÅKING. Under besøket i Berlin i forrige uke fikk Obama flere spørsmål, både fra tyske myndigheter og pressen om det såkalte Prism-programmet, et stort overvåkningsprosjekt over nettbruken til både amerikanske og europeiske borgere med det formål å bekjempe terrorisme og kriminalitet. Obama svarte at overvåkningen er svært begrenset og at den følger svært strikte bestemmelser, men han sa samtidig at han ville være lydhør for europeiske protester mot programmet. Frihandel med EU også uten EØS Fortsatt interessant: Norsk gass kommer fremdeles til å varme europeiske middagsgryter, selv om Norge går ut av EØS-samarbeidet, skriver artikkelforfatteren. FOTO: COLOURBOX EU-TANKER Det rår en nærmest uutryddelig forestilling om at vi trenger EØS-avtalen for å komme inn på EU-markedet med varene våre. Nei til EU ba derfor forskningsinstittuttet «Menon Business Economics» undersøke hvordan handelen vår med EU ville utvikle seg hvis Norge gikk ut av EØS. Konklusjonen i Menon-rapporten er at handelen med EU ville foregå stort sett som idag, men at det på en del områder kunne være fordeler med å holde på et felles regelverk med EU. Olje og gass er de viktigste eksportvarene våre. Ingen i EU vil i stedet for å kjøpe norsk, kjøpe mer olje og gass av Putin hvis de overhodet kan unngå det. Ferrolegeringer, aluminium, silisium og sjømat er andre viktige eksportprodukter. Ifølge Menon-rapporten «ville EU slite med å finne tilstrekkelig med slike produkter i markedet». For tida går rundt 60 prosent av eksporten vår av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) til EU. Det er en betydelig nedgang siden EØS-avtalen trådte i kraft i Da gikk 75 prosent av den norske vareeksporten (utenom olje og gass) til EU. Land i Asia kjøper en stadig større del av varene vi eksporterer. Også for EU betyr handel med land utafor Europa stadig mer. Derfor inngår EU stadig firhandelsavtaler med land i andre verdensdeler. Menonrapporten tar spesielt for seg den frihandelsavtalen som EU i 2011 inngikk med Sør-Korea. Det er en avtale som fjerner så godt som all toll på industrivarer mellom EU og Sør-Korea, enda sørkoreanske varer sikkert utfordrer produsenter i EU mer enn det norske varer gjennomgående gjør. Det som skiller denne frihandelsavtalen fra EØS-avtalen, er at Sør-Korea får handle tollfritt med EU uten å måtte underkaste seg et regelverk som griper inn mot innenlandske forhold slik EØS-avtalen krever. FRI HANDEL «Sør-Korea får handle tollfritt med EU, uten å måtte underkaste seg et regelverk som griper inn mot innenlandske forhold.» Avtalen mellom EU og Sør-Korea er naturligvis bygd opp for å ivareta partenes hensyn i forhold til hverandre. Sør-Korea har ikke samme behov for å verne jordbruket sitt som Norge har. Avtalen fjerner da også «en betydelig andel» av tollen på jordbruksvarer. Det ville ikke Norge ha godtatt i en tilsvarende handelsavtale med EU. På tjenesteormådet går avtalen mye lengre enn GATSavtalen til WTO, særlig når det gjelder finans-, tele- og skipsfartstjenester. Skulle det være en felles interesse for Norge og EU å gå utover GATS-avtalen, så ville det kunne avtales. Når varestandarder varierer fra land til land, hindrer det handel. EUs avtale med Sør-Korea går derfor inn på hvordan en skal sikre felles standarder og andre varekrav. I Europa foregår standardsamarbeidet i egne organ som CEN, CENELEC og ETSI. Der har Norge vært med på lik linje med alle EU-land, lenge før EØS ble påtenkt. Avtalen har ingen domstolsordning, der kommuner og bedrifter kan dømmes for å ha brutt EUs regelverk for det indre markedet, slik norske kommuner og bedrifter kan. I stedet legges tvisteløsningsordningen til WTO til grunn, slik at uenighet oppfattes som uenighet mellom partene i avtalen. Avtalen innfører derimot prosedyrer som skal gjøre at tvister kan løses mye raskere enn i WTO. Avtalen mellom EU og Sør-Korea legger ikke opp til fri flyt av arbeidskraft eller av kapital. Det er i norsk interesse å være del av et felles arbeidsmarked i Europa hvis bare de arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge er garantert norske tariffstandarder enten de er allmenngjort eller ikke. Og hvis Norge suverent kan utforme den lovgivningen som skal gjelde for arbeidslivet. Det er ingen grunn til å se EUavtalen med Sør-Korea som noe Norge skal kopiere. Men den viser at det fins et trygt liv om EØSavtalen skulle falle bort et liv der vi kan innrette forholdet til EU slik at vi ivaretar flere viktige norske interesser enn i dag. Norge hadde fra 1973 en frihandelsavtale med EU. Den ble inngått etter EU-avstemningen i 1972 og trådte i kraft i juli I løpet av 4-5 år ble tollsatsene mellom Norge og EU trappa ned til null. Næringsmiddelindustrien var det eneste unntaket. Det var toll på bearbeidede landbruksvarer (etter norsk ønske) og på en del fiskeprodukter (etter EUs ønske). Denne avtalen er ikke sagt opp, og regulerer fortsatt handelen med EU på noen få områder som ikke dekkes av EØS-avtalen. Hvis EØS-avtalen faller bort, vil frihandelsavtalen automatisk gjelde slik den gjaldt fram til EØS-avtalen trådte i kraft i januar I tillegg er både Norge og EU etter 1995 bundet av handelsreglene til WTO der samtlige EU-land er medlemmer. Regelverket til WTO forbyr medlemsstatene å øke tollsatser til andre medlemsland eller å begrense importen på annen måte på ensidig basis. WTO-reglene hindrer derfor at EU kan innføre toll eller andre handelshindringer hvis EØS-avtalen skulle falle bort. Påstanden om at vi trenger EØS for å få solgt varene til EU-land, er derfor et skremsel uten grunnlag i virkeligheten. Dag Seierstad Dag Seierstad er EØS-rådgiver for SV på Stortinget NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

12 NATIONEN RUNDT SITATET MENNESKE «Mange mennesker er så gode skuespillere at de i tyve år kan holde en ærlig maske samtidig som de snyter.» MIKAL RODE Høy spenning: Det mangler ikke på spesielle tilbud for den som vil prøve seg ved Hallingdal Feriepark. FOTO TERJE BJØRNSEN VITSEN Sofabonde Han Tore var ikke akkurat noe arbeidsjern og hadde ry på seg for å være en skikkelig sofabonde. En dag møtte han opp hos doktoren og klaget over søvnløshet. - Du ser da ikke ut til å mangle søvn, heller, sa doktoren. - Joda, sa Tore, - om natta søv je jo som en stein, men om æftan er det mest som som je ligg å kaste meg i senga, gutt! DET SKJER I DAG Feriemoro i ett sett Hallingdøler og tilreisende har nå fått et nytt underholdningstilbud. Fredag åpnet Hallingdal Feriepark dørene for sitt nye helårstilbud. ÅL I HALLINGDAL. Den nye ferieparken blir en av Norges fire campingplasser med fem stjerner. Daglig leder i Hallingdal Reiseliv, Gunn Eliassen, sier at den nye ferieparken blir et stort trekkplaster for Hallingdal, og kommer til å bety mye for tilstrømningen av turister. Lokal investor Thorsten Berg er den lokale investoren som står bak satsingen. Hele 100 millioner er investert så langt, og halve summen kommer fra Berg selv. En internasjonal investor fra Jambo Feriepark i Danmark, samt nasjonale og lokale entreprenører, har også bidratt. På erfaringskonferansen for TREKKPLASTER «Hallingdal Feriepark blir et nytt stort trekkplaster for regionen vår». GUNN ELIASSEN HALLINGDAL REISELIV reiselivet den 29 mai, et år etter at regjeringen la fram reiselivsstrategien Destinasjon Norge, fortalte Nærings- og handelsminister Trond Giske at norsk reiseliv nå markerer seg tydeligere i konkurransen om de betalingsvillige gjestene. Eliassen er enig i det, og understreker at Norge er et høykostland som må utvikle helhetlige opplevelser og satse på kvalitet i alle ledd. Bakgrunnen er stadig mer kvalitetsbeviste kunder i inn- og utland. Hallingdal Feriepark har tatt hensyn til dette, og parken er derfor helt i tråd med framtidens camping, sier eierne. Dette er nytt i Norge, men allerede en tendens i andre europeiske land. Bergen Ål Egne designhytter Ferieparken kan by på store oppstillingsplasser for campingingvogner på hele 120m2, hvor campinggjestene kan bestille eget bad. Ferieparken kan også friste de besøkende med spesielle designhytter i glass. Ønsker de besøkende mer luftige opplevelser kan kanskje ferieparken være et bra alternativ. Den som vil ha mosjon kan utfordre seg selv i en klatrepark som ligger elleve meter over bakken. For de minste byr lekeparken på det som ifølge Eliassen er det største lekelandet mellom Oslo og Bergen. Ferieparken har også egen besøksgård med mange ulike dyr. WERNER WILH. DALLAWARA werner.dallawara@nationen.no Oslo LILLESTRØM. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning flytter ut departementet og til LILLESTRØM. Justis- og beredskapsminister Grete Faremo deltar på åpningen. Direktoratet vil ha ansatte overført fra Kriminalomsorgsavdelingen, Kriminalomsorgens IT-tjeneste, samt stillinger overført etter sammenslåingen av to av dagens kriminalomsorgsregioner. Direktøren for KSF vil være øverste leder i etaten, som fra 1. juli vil bestå av fem regioner samt Kriminalomsorgens utdanningssenter. VOSS. Ekstremsportveko på Voss juni. Sport- og musikkfestival. DET HENDTE LANDBRUK For mye rein på Finnmarksvidda Antallet rein er ikke i balanse med beitene på Finnmarksvidda og andre steder, viser en ny rapport. Det fører til at mange rein dør av sult. I rapporten vår anbefaler vi å gjøre om på erstatningsordningen. Vi ser at man er plaget med reintall som ikke er i balanse med beitene i Finnmark og andre steder, og det skyldes de gode erstatningsordningene, sier Torkild Tveraa, forsker ved Norsk institutt for naturforsking (NINA) til NRK. Nylig omtalte Dagens Næringsliv rapporten Tveraa har vært med å utforme. I rapporten fant vi ut at en stor del av tapene av rein som rapporteres å skyldes rovdyr i realiteten skyldes sult og klima. Bare en liten del av tapene kan forklares med bakgrunn i rov- Ubalanse: Det er ikke lenger balanse mellom antallet reinsdyr og beiteareal i Finnmark. FOTO: WERNER WILH DALLAWARA dyrbestanden, sier Tveraa. Norges miljøvernforbund reagerer med lettelse på rapporten fra NINA. Vi har hele tiden sett på antall rein og utarmede beiter som det største problemet for reindriftsnæringen på Finnmarksvidda. Dårlige forhold for reinen fører til økt dødelighet og svakere kalver, skriver politisk nestleder i forbundet, Ørjan Holm i en pressemelding. De håper nå at de involverte i reindriftsnæringen tar rapporten til etterretning. På landsbasis ble det søkt om rovdyrerstatning for 35 prosent av kalvene som ble meldt tapt i 2011 NATUR Flisa-mygg som krydder i salaten Kåre Fjeld har samlet og tørket eksemplarer av den landskjente Flisa-myggen og skal selge den på «mart n» i høst. Den kan brukes som krydder i salaten, humrer Kåre. Han har nå samlet den tørkede myggen i seks plastposer og festet dem til en stang. Meningen er å bruke den til å markedsføre salg av midler mot myggen på mart n. Vi lever sammen med myggen og har vendt oss til den. Jeg er blitt venn med myggen og har laget et myggbo til den, sier Kåre Fjeld (72), som er blitt rene myggeksperten de siste åra. Den kan spises, også. Det er ikke farlig, sier myggsamleren i et intervju med NRK Hedmark og Oppland. Myggfanger er like obligatorisk som grill på Flisa. Tirsdag 25. juni 1963 Programmatisk pavetale for det diplomatiske korps Pave Paul VI mottok mandag det diplomatiske korps ved Vatikanet, og sa i en tale til diplomatene på fransk at han ville følge sin avdøde forgjenger Johannes XXIII s eksempel og bidra så mye som mulig til å styrke freden på grunnlag av sannhet, rettferd, kjærlighet og frihet. Lørdag 25. juni 1988 Film om drakedreperen Skulle du dumpe over en vikinglandsby ved Semsvann i Asker utenfor Oslo i sommer, så er det ikke øynene dine det er noe galt med. Her foregår nemlig innspillingen av barneog ungdomsfilmen «Sigurd Drakedreper», basert på boka med samme navn av Torill Thorstad Hauger. 12 NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

13 VER@NATIONEN.NO I DAG Tromsø Skiftende skydekke og noen regnbyger. Trondheim Overskyet vær og noe regn I MORGEN +19 Klarvær Lettskyet Tromsø +11 Skyet og perioder med regn. LANGTIDSVARSEL EUROPA I DAG Torsdag Fredag Lørdag Troms & Finnmark Trondheim Skyet eller delvis skyet og mest opphold Bergen Skyet eller delvis skyet og mest opphold. Oslo Bergen +13 Oslo OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo --:-- --: Skyet/ over skyet +12 Regnbyger +17 OPP NED Tromsø Trondheim Bergen Oslo --:-- --: Nordland Europa +15 Trøndelag Møre & Romsd. +13 Snøbyger Fjelltraktene i Sør-Norge Regn og torden Sludd Østafjells 7 Snø SUDOKU Vestlandet Regn Sluddbyger SOLA Tordenbyger Skiftende skydekke og noen regnbyger. Delvis skyet Delvis skyet Delvis skyet og mest opphold. SOLA Det blir sol. Onsdag +32 Athen Barcelona Berlin +16 Geneve København London +30 Madrid +24 Moskva +20 Paris Warszawa +23 Roma +26 Stockholm +22 Torsdag Turistbyer Onsdag Torsdag +24 Algarve +24 Alicante +29 Kreta Las Palmas Maderia +25 Malaga Mallorca Phuket Rhodos +25 Tunis LESERNES SOMMERBILDER 6ANSKELIGHETSGRAD AV Slik løser du sudoku: Hvert av kvadratene med 3x3 ruter (kalles regioner) må fylles med alle tallene fra 1 til 9. Hver vannrett og hver loddrett linje må også inneholde alle tall fra 1 til 9. Et tall skal ikke forekomme mer enn en gang per rad (vannrett og loddrett) samt region. Det finnes bare én løsning på hver oppgave. VEGARD HANSSEN NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013 Løsningen på gårsdagens oppgave: Kåre Haugaas fra Tvedestrand har fotografert en Gråtass i blomst. nationen.no Del dine sommerbilder! De fem beste bildene premieres med Cappelen Damms flotte fuglebok med lyd av fuglesang. Du kan enten sende bilder til bilder@nationen.no eller dele bilder på Instagram med hashtag #bygdagram. Alle bilder blir publisert på nationen.no. Et utvalgt sommerbilde vil stå på trykk hver dag i papirutgaven. Les mer om konkurransen og premien på nationen.no. 13

14 NYHETER NÆRINGSLIV I maleren Harald Solbergs rike, under Rondanes majestetiske topper, har Elise og Håkon Edvard Nesset skapt sine egne jobber. Konfekt med søt smak av Rondane STOR-ELVDAL. Det lukter ikke lenger gamp og høy i stallen på Nordre Nesset gård ved Atnsjøen. Det lukter sjokolade, blåbær, einebær og kvann fra fjellet rundt. I glassmonteren ligger små konfektbiter i et utall varianter, alt komponert, kreert og produsert av paret på gården. Vi lager sjokolade med smaker og navn fra fjellet og gårdens lange historie, forteller Elise og Håkon Edvard Nesset, som har etablert bedriften «Sjokoladelåven». Særegen historie På begynnelsen av forrige århundre, bodde maleren Harald Solberg på gården ved foten av Rondane. Her satt han og malte sitt berømte bilde «Vinternatt i Rondane», der han fanget majestetiske Rondeslottet og Storronden med penselen sin. I 1995 ble bildet valgt til Norges nasjonalmaleri av NRKs lyttere. Min oldefar var Solbergs hjelper og assistent, forteller odelsgutten Håkon Edvard Nesset. Han er utdannet tømrer, bonde og lærer, mens kona Elise er utdannet innen økonomi og jus. På grunn av gårdens nære tilknytning til kunstneren, fikk vi lov av Nasjonalmuseet til å bruke «Vinternatt» som logo. Det var under forutsetning av at det ble knyttet til et kvalitetsprodukt. HOVEDNÆRING «Sjokoladen begynte som en tilleggsnæring, men er blitt hovednæring på gården.» HÅKON EDVARD NESSET, GRÜNDERBONDE SMÅ SOM GJØR DET STORT Skaperkraft, kreativitet og mot. Hver tirsdag i sommer lar Nationen deg bli kjent med små, lokale virksom heter som skaper store verdier, eller er blitt kjent ut over hjemstedet. 14 Det er en stor ære for oss, sier paret. Skape noe annet Da paret overtok gården, ville de drive med noe annet enn den tradisjonelle gårdsdrifta. Vi ville skape vår egen arbeidsplass, men ikke med melkekyr, og ikke med spekemat eller ost, som så mange andre. Vi ville gjøre noe helt annet, sier Elise Nesset. Valget falt på sjokolade. De begynte prosjektet for seks år siden, gikk kurs hos Nofima på Ås, de reiste og lærte hos sjokoladeprodusenter i Europa, gått kurs hos Innovasjon Norge, prøvd oppskrifter, feilet, og lykkes. Vi skjønte fort at dette er en vitenskap som krever kunnskap, understreker de. De første bitene ble testet under Folldal-dagene. Vi tok med oss masse smaksprøver, og på to timer var alt utsolgt. Da skjønte vi at det var noe her, sier de. Fakta Sjokoladelåven Enkeltmannsforetak ved Elise Nesset (46). Driver sammen med mannen Håkon Edvard Nesset (46). Nybygde produksjons- og utsalgslokaler på Nordre Nesset gård, Sollia i Stor-Elvdal kommune. Seks års drift. Oppgir omsetning 2009: kr, økt til ca kr i år. Hett i høyet For tre år siden begynte de å selge konfekt for alvor, og i fjor vinter flyttet de inn i nybygde produksjons- og salgslokaler i den ombygde stallen. Utsalget lokker til seg busslaster med turister, de utallige hyttefolkene i området, og tilfeldig kjørende langs Nasjonal turistvei Rondane, som går forbi rett utenfor døra. I år regner de med å selge 900 kilo sjokolade og konfekt fra låven. Vi leverer til et utvalg butikker, og får etter hvert bestillinger fra hele landet. Flere har spurt om vi ikke snart skal åpne utsalg i Oslo. Enn så lenge har vi ventet med det. Vårt helt spesielle konsept er jo sjokolade laget og inspirert av fjellet og skogen rundt oss, sier de. Gjennom året lager de 30 forskjellige smaksvarianter, hver og en med sitt eget navn; Peer Gynts favoritt, Tiuregg, Budeias karamell, Kraftforkuler og Solbergbiten. Konfekten med chili har de kalt «Hett i høyet», og godbiten med nøtter har de kalt «Når ittno anna nøtter». Gårdens hovednæring I tillegg til sjokoladen driver de med sau. Vi er i ferd med å gå ned på antallet, men det skal alltid være dyr på gården. Det er viktig at gjestene ser at dette er en gård i drift, sier Elise. Sjokoladen begynte som en tilleggsnæring, men er blitt hovednæringen på gården. Nå lever vi av den, sier Håkon Edvard Nesset. LISBET HARSTAD lisbet.harstad@nationen.no nationen.no Trondheim Oppdal Stor-Elvdal Se flere bilder på nationen.no. Konfekt fra fjellet: Elise og Håkon Edvard Nesset ville drive gården på Sollia. Men de helt spesielle vei å gå. Turistveien ga op Det oppleves som ganske særegent og spesielt å finne en sjokoladefabrikk blant fjellfuru og reinlav langs Nasjonal Turistvei gjennom Rondane. En fordel med å drive sjokoladefabrikk 750 meter over havet, er klimaet. Mens produsenter sørover i Europa må stenge om sommeren, grunnet varmen, kan sjokoladeparet Nesset ved Atnsjøen holde åpent, selv på de varmeste sommerdagene. Det er bare å ta av seg hatten for slike utrolig flinke folk og slikt pågangsmot. De har jobbet med prosjektet i mange år, skaffet seg kunnskap og nettverk. At produktene deres har blitt så etterspurt, gjør det hele ekstra morsomt, sier Trond Øverland, næringssjef i Stor-Elvdal kommune. Bra for området Kundegrunnlaget for Sjokola- NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

15 Duft av sjokolade: Det lukter ikke lenger gamp i den gamle stallen i den røde låven, som er gjort om til moderne produksjons- og salgslokale. ønsket også å utvikle den, og å skape sine egne arbeidsplasser. Konfekt med fjellets smaker, ble deres ALLE FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Sjokoladesuksess: De har prøvet, feilet og smakt seg fram på kjøkkenet. Nå lager og selger Elise Nesset 900 kilo konfekt og ren sjokolade fra Sjokoladelåven. sving for næringslivet på Sollia delåven er blant annet de mange som kjører Nasjonal Turistvei Rondane, som går forbi. En låve med sjokolade er noe helt annet enn det turistene forventer å finne langt til fjells, og PRODUKTET VIKTIGST «Stedet er ikke nødvendigvis alfa og omega dersom produktet er godt nok.» TRON OLA LUNDBY, INNOVASJON NORGE blir et naturlig stoppunkt. Låven er som skapt for Nasjonal Turistvei Rondane, sier han. Det var Vegvesenet som bestemte at den 75 kilometer lange veien mellom Sollia kirke i Stor- Elvdal og Folldal, skulle bli Nasjonal Turistvei. Etter at den ble en egen severdighet, har næringslivet i området hatt et oppsving, forteller Øverland: Med større trafikk har flere bedrifter blomstret, og det er etablert et eget bedriftsnettverk i området. I tillegg til Sjokoladelåven, gjør Atnsjøen kafé det veldig bra, og den lokale Joker-butikken har nettopp utvidet, forteller næringssjefen. Produktet viktigst Stedet er ikke nødvendigvis alfa og omega, dersom produktet er godt nok, sier Tron Ola Lundby, i Innovasjon Norges avdeling i Hedmark. Konseptet deres er et nisjeprodukt, bestående av kvalitetssjokolade med en spesiell historie, og de hadde et ønske om å skape egne arbeidsplasser. Med Nasjonal turistvei Rondane rett utenfor døra, har de et klart fortrinn, sier også han. I planleggingsfasen hjalp Innovasjon Norge paret med bedriftsutvikling og merkevarebygging, Norges nasjonalmaleri: Vinternatt i Rondane, av Harald Solberg. samt 2,6 millioner kroner til utvikling og ombygging. Vi har også bidratt med kompetanse, til å skaffe dem kontakter i miljøet, samt lån og tilskudd. Men først og fremst har de hatt en egen drivkraft, en egen driv som har gjør dem selvgående. De har lagt ned mye arbeid, engasjement og egne penger i Sjokoladelåven. De bærer preg av at de har jobbet lenge med konseptet, og framstår som profesjonelle, sier Lundby. LISBET HARSTAD lisbet.harstad@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

16 NYHETER VERDEN NOTERT Kampklar: Tysklands statsmininster Angela Merkel. FOTO: REUTERS/NTB-SCANPIX TYSKLAND Merkel lover skattelettelser Tysklands statsminister Angela Merkels sentrum-høyre gruppering lover velgerne at Tysklands gjeld ikke skal slås sammen med gjelden til andre land i eurosonen. Skattelettelser for barnefamilier er et hovedpunkt i grupperingens valgprogramm. Det skattefrie beløpet per familiemedlem økes med vel 200 euro, eller kroner, til euro per år. Det tilsvarer rundt kroner. Et annet hovedpoeng i valgprogrammet er et løfte om at Tysklands egen statsgjeld ikke skal blandes med gjelden til noen av de andre statene i eurosonen. Valgprogrammet inneholder også et generelt løfte om ikke å øke noen skatter. NTB PAKISTAN Musharraf tiltales for landsforræderi Pakistans nye regjering vil tiltale landets tidligere militærleder Pervez Musharraf for landsforræderi. Den tidligere generalen kan risikere livsvarig fengsel eller dødsstraff. Musharraf returnerte til landet i mars etter fire år i eksil. Han har sittet i husarrest siden april. General Musharraf tok makten i Pakistan i et militærkupp i NTB Klimatrussel: Regnskogen på Sumatra brenner, blant annet fordi det skal ryddes plass til palmeoljeplantasjer. INDONESIA Norske oljepenger til palmeoljegigant Oljefondet har investert nesten 700 millioner kroner i et av selskapene som anklages for å stå bak skogbrannene i Indonesia. Luftforurensningen i deler av Sørøst-Asia er så alvorlig at den flere steder truer liv og helse. Indonesiske myndigheter har rettet anklager mot åtte palmeoljeselskaper for å være ansvarlig for skogbrannene som er årsaken til forurensingen. Blant dem er det malaysiske Sime Darby, der Statens pensjonsfond utland har investert 689 millioner kroner og eier 0,66 prosent av aksjene. Fondet firedoblet sine investeringer i selskapet i fjor, samme år som det solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper det hevdet ikke driver på en bærekraftig måte, skriver Aftenposten. Det er åpenbart at selskapet FOTO: REUTERS/NTB-SCANPIX ikke driver etter de kravene som oljefondet har satt. Enten må oljefondet passe på at selskapet stopper den type virksomhet, eller så bør det selge seg ut, sier Regnskogfondets Nils Hermann Ranum til NTB. Norges Bank, som forvalter pensjonsfondet, opplyser at den ikke kommenterer enkeltselskaper. NTB Demonstrasjonene forsinker EU-forhandlinger TYRKIA EU-land er skremt av uroen i Tyrkia, og tyrkernes forhandlinger med unionen denne uken er fortsatt i det blå. Tyrkia og EU skal etter planen møtes onsdag for å åpne et nytt kapittel i de tyrkiske forhandlingene om medlemskap i unionen. Men tyrkiske myndigheters håndtering av demonstrasjonene og uroen den siste tiden bekymrer europeiske ledere, og det er ennå ikke avklart om møtet kommer til å finne sted. EU-kilder sier til nyhetsbyrået Ritzau at det irske formannskapet er nær ved å avlyse, men det var uenighet blant landene da de innledet et utenriksministermøte i Luxembourg mandag. Kritisk Sverige og Danmark sier de støtter at et nytt forhandlingskapittel åpnes. Tyskland er svært kritiske og har fått støtte fra Østerrike. Det må være en bevegelse fra Tyrkia før forhandlinger om et nytt kapittel kan starte, sier den østerrikske utenriksministeren Michael Spindelegger. En ny utsettelse av Tyrkias langvarige forhandlinger vil igjen reise tvil til om landet noen gang kommer til å bli medlem. Det har gått nesten tre år uten fremskritt. FØLGER MED «Vi kan ikke overse det som har skjedd de siste ukene.» GUIDO WESTERWELLE TYSKLANDS UTENRIKSMINISTER Jeg har alltid ment at Tyrkias fremtid ligger hos oss, men det krever store fremskritt i alt arbeidet som må gjøres, understreker EUs utenrikssjef Catherine Ashton. Kritikk Tysklands statsminister Angela Merkel har vært krass i kritikken av Ankara etter den hardhendte behandlingen av demonstrantene i Istanbul. Vi kan ikke overse det som har skjedd de siste ukene. Samtidig må vi være klar over forpliktelsene våre i det langsiktige forholdet til Tyrkia, sa den tyske utenriksministeren Guido Westerwelle litt rundere mandag. Både Tyrkia og Tyskland kalte hverandres ambassadør inn på teppet før helgen etter en ordkrig. Merkels konservative partiet CDU gjør det i partiprogrammet fram mot valget i høst klart at det fortsatt ikke støtter tyrkisk EUmedlemskap. Nato NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen deltok på deler av mandagen EU-møte. Han sier forsvarsalliansen ikke «blander seg i innenrikspolitikk». Men vi tar det for gitt at alle NATOs medlemsland respekterer grunnleggende demokratiske prinsipper, sa Fogh Rasmussen. NTB 16 NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

17 Karzai vil snakke med USA igjen FORHANDLINGER. Amerikanske representanter forbereder seg på å gjenoppta samtaler med Afghanistans president Hamid Karzai. Kilder ved Karzais kontor bekreftet mandag til nyhetsbyrået AFP at presidenten vil møte den amerikanske representanten James Dobbins. Forhandlingene om en ny sikkerhetsavtale ble brutt sist onsdag, på grunn av afghanske myndigheters sterke innvendinger mot Talibans kontor i Qatar. Hamid Karzai frykter at Taliban styrker sin status gjennom opprettelsen av kontoret i Doha. NTB FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX President Assad blir sittende GÅR IKKE AV. Syrias president Bashar al-assad kommer ikke til å gå av som resultat av fredsforhandlingene som planlegges i Genève. Det sier landets utenriksminister. Han tilføyer at opposisjonen ikke behøver å komme på Genève-konferansen hvis det er Assads avgang de håper på. President Bashar al-assad vil ikke gå av. Hvis deres betingelse for å ha samtaler i Genève er president Assads avgang, så ikke bry dere med å komme, sa utenriksminister Walid al-muallem på en pressekonferanse i Damaskus mandag. NTB Fakta Edward Snowden I begynnelsen av juni trykket avisene The Guardian og The Washington Post avsløringer fra Snowden om omfattende amerikansk overvåking av tele- og datatrafikk. Snowden har en fortid som datateknikker i CIA og arbeidet nå på kontrakt for NSA via IT-selskapet Booz Allen Hamilton. Snowden forlot USA i mai og reiste til Hongkong. Derfra reiste han i helgen videre til Moskva. Derfra har han søkt asyl i Ecuador. 21. juni siktet USA Snowden for spionasje, og for å ha gitt hemmeligstemplede opplysninger videre til uautoriserte personer. De ønsker ham utlevert, så han kan bli stilt for retten. Ritzau/NTB Støtte: En plakat som støtter Edward Snowden, i Hong Kongs finansdistrikt. Saken har vakt stort engasjement i Kina. FOTO: REUTERS/NTB-SCANPIX OVERVÅKING Snowden er storpolitikk Edward Snowdens katt-og-mus-lek med USA ble for alvor storpolitikk da 30-åringen dro fra Hongkong til Moskva. Russland vil ikke utlevere. I tillegg grep Kina inn for å gjøre det mulig for Snowden å flykte fra sitt midlertidige tilholdssted Hongkong, mener eksperter, politikere og medier. Snowden er på flukt etter å ha offentliggjort en rekke topphemmeligheter om USAs overvåking av telefonsamtaler og datatrafikk. Utleveringskravet fra USA ble gjort kjent mandag, etter at Snowden søndag kveld kom til Moskva fra Hongkong. Vi forventer at den russiske regjeringen ser på alle muligheter som finnes til å utvise Snowden til USA, hvor han må holdes rettslig ansvarlig for de forbrytelsene han er tiltalt for, sier talskvinne Caitilin Hayden ved USAs nasjonale sikkerhetsråd. Hun viste til det bedrede samarbeidet mellom de to landene, blant annet i kjølvannet av terrorangrepet i Boston nylig. Vet ingenting Men russiske myndigheter mener de ikke har anledning til å utlevere Snowden. Snowden har ikke begått noen forbrytelse på russisk territorium. Russiske rettsmyndigheter har heller ikke fått noen instruksjon om å pågripe ham i henhold til Interpols retningslinjer, sier en anonym, men godt plassert kilde til nyhetsbyrået Interfax. President Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov sier Kreml ikke kjenner til noen som helst kontakt mellom Snowden og russiske myndigheter. Han ønsker ikke å kommentere USAs bønn om å få den tidligere CIA-medarbeideren utlevert. På spørsmål om Snowden har vært i kontakt med russiske myndigheter, svarer Peskov: Vi har ingen opplysninger om det. I det hele tatt har vi ingen informasjon om ham. USA er skuffet over at Hongkong ikke innfridde USAs begjæring om å utlevere Snowden før han reiste til Moskva. Eksperter som følger saken, er enige om at Kina grep inn og vant «duellen» med USA om Snowden, som de angivelig lot forlate Hongkong etter å ha pumpet ham for informasjon. Hongkong er formelt selvstendig, men i praksis i stor grad styrt av Kina. Snowdens advokat i Hongkong, Albert Ho, sier han formidlet en beskjed til amerikaneren fra en PEKER PÅ KINA «Jeg tror at de som ønsket at han skulle reise, representerte myndighetene i Kina.» ALBERT HO ADVOKAT FOR SNOWDEN mystisk mellommann for noen dager siden. Mellommannen skal ikke ha spesifisert om han representerte Kinas myndigheter, men Ho sier: Jeg har grunn til å tro at de som ønsket at han skulle reise, representerte myndighetene i Kina. Beijing ønsket ikke å tre fram på scenen, fordi det ville påvirke de kinesisk-amerikanske forbindelsene, sier han. Ecuador neste? Det ble mandag meldt at Snowden ville sette seg på et fly fra Moskva til Cuba. Han oppholdt seg natt til mandag på et hotell på flyplassen i Moskva. Samtidig ble det søndag klart at han, i likhet med WikiLeaksgrunnleggeren Julian Assange, har søkt om asyl i Ecuador. Landets utenriksminister sa søknaden kommer til å bli grundig behandlet. NTB NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

18 DEBATT Delta i debatten, skriv til oss! Send ditt innlegg til debatt@nationen.no. Innlegg kan også sendes pr. post til Nationen, Postboks 9390 Grønland, 0135 Oslo. Mer konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert. Kronikk: Max 5000 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: Max 2500 tegn med mellomrom. Kun bestilte kronikker honoreres. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk. KRONIKK Kampfly: Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) la fram regjeringens langtidsplan for Forsvaret i Der ble det bestemt at Ørland skal huse hovedbasen for Norges kampfly. Det byr på store utfordringer for landbruket i kommunen. FOTO: TORE MEEK/NTB SCANPIX Kampfly midt i matfatet Dagens flyplass på Ørlandet er omgitt av glimrende dyrka jord og aktivt landbruk. Hva skjer når hovedbasen for kampfly skal bygges ut? Stor jubel på Ørlandet, Fosen og i regionen da Stortinget 14. juni i fjor vedtok lokalisering av Norges hovedbase for kampfly på Ørlandet. Kampen mot Bodø var vunnet. Ørlandssamfunnet pustet lettet ut. Vedtaket har utvilsomt en stor positiv betydning for ørlendingene og naboene. Alternativet var flytting av dagens aktivitet og tapte muligheter. Nå står mulighetene derimot i kø. Klondykestemning på Fosen! Men som de fleste medaljer har også denne en bakside. Det følger med en rekke utfordringer på lasset. En av dem er at gigantetableringen skjer midt i åkeren på Ørlandet. Og det er ikke hvilken som helst åker. Som landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har jeg ansvar for å gjennomføre nasjonal landbrukspolitikk i fylket. Stortinget vedtok så sent som i 2012 en ny landbruks- og matpolitikk. Bestillingen er blant annet økt norsk matproduksjon. Derfor ønsker jeg å få fram hva vedtaket om kampflybasen kan bety for landbruket på Ørlandet. Her nytter det ikke å gråte over spilt melk. Landbruket må se etter mulighetene. OMFATTENDE «36 gårdsbruk kan bli berørt. Bøndene som står i fare for å miste både hjem og arbeidsplass.» 18 Ørland er en av Trøndelags viktigste landbrukskommuner. Av flere grunner. Det er flotte forhold for matproduksjon med flate jorder og dyrka mark av topp kvalitet. Matkornkvalitet. Korn som kan bli til vårt daglige brød. Slike areal finner vi vel mange andre plasser? Nei, i Norge er vi ikke bortskjemt med areal av en så god kvalitet. Kun 1% av Norges areal er egnet til matkorndyrking. Ørlendingene har på sin side mye av godsakene. Så mye som 55 % av kommunens areal er dyrkajord. Mesteparten har matkornkvalitet. Bare tre kommuner på Jæren har større andel dyrkajord enn Ørland. Landbruket i kommunen satser. Det er investert mye i driftsbygninger i Ørland de siste årene, og flere gårdsbruk har tatt en stor økonomisk belastning. Det er et godt og faglig sterkt produksjonsmiljø. Landbruk er en av de viktigste næringene i kommunen. Har landbruket på Ørlandet noen betydning for norsk og sør-trøndersk matproduksjon? dekar er i drift med noe overvekt av kornproduksjon i forhold til grasproduksjon. Hvert år produseres det tonn korn i kommunen. Det gir brød og kornprodukter til personer. Ørland er også en av fylkets største melkekommuner liter melk produseres årlig. Melk nok til personer. Så landbruket på Ørlandet bidrar stort til målsettingen om økt norsk matproduksjon. Og da har jeg ikke nevnt produksjonen av storfekjøtt, svinekjøtt, egg, fjørfekjøtt og lammekjøtt. Oppi all denne herligheten lander altså hovedbasen for Norges kampfly. Det er krevende. Mye av den beste matjorda i Ørland ligger rundt flyplassen. Forlengelse av dagens rullebanesystem, nye bygninger og anlegg vil i stor grad komme på dyrka mark. Mye dyrka mark havner også innenfor gjerdet på basen. Hvor mye som går med vet vi ikke ennå. Men at det vil legge beslag på store areal, er helt sikkert. Forsvarsbygg ønsker heldigvis at mest mulig av dyrka marka fortsatt skal drives. Dagens flyplass er faktisk et av Norges største gårdsbruk med over 3400 dekar dyrkajord i drift. Noe som tilsvarer 485 fotballbaner. Økt aktivitet i det sivile samfunnet utenfor gjerdet fører også til press mot verdifull dyrka mark. Både i Ørland og Bjugn. Kommunene ser for seg stor befolkningsvekst og økt aktivitet. Det gir behov for arealer til boliger, skole, barnehager, næringsvirksomhet og veger for å nevne noe. Jeg har full forståelse for at kommunene bruker en unik sjanse til å trekke til seg nye innbyggere og aktivitet. Samtidig har kommunene og Fylkesmannen en oppgave i å ta vare på matproduserende arealer. Også en oppgave Stortinget har gitt oss. Støyen fra kampflyene gir betydelige konsekvenser for landbruket rundt basen. Spesielt for de som ligger innenfor rød sone hvor det er mest støy. Her er det snakk om mulig innløsing av inntil 110 hus, inkludert 36 gårdsbruk. Dramatiske tall. Dobbelt dramatisk for bønder som står i fare for å miste både hjem og arbeidsplass. Mange av de berørte bøndene opplever forståelig nok stor usikkerhet for framtida. Må vi flytte? Kan vi fortsette å drive gården? For den enkelte gårdbruker kan konsekvensene bli innløsing av gårdsbruk, flytting av tun, nedlegging av husdyrhold eller støyreduserende tiltak. For å nevne noe. Altså et stort spenn i mulige utfall. For noen er hele situasjonen med mange uavklarte spørsmål en stor belastning. Det er ingen spøk å få ødelagt livsverket sitt. Den enkelte bonde kan forståelig nok føle seg liten oppi alt dette. Det er viktig at storsamfunnet tar tak i situasjonen for å hjelpe. Derfor har jeg tatt initiativ til et optimaliseringsprosjekt i tett samarbeid med landbruksnæringa, Ørland kommune og Forsvarsbygg. Vi ønsker å rette fokus mot berørte gårdbrukere først og fremst innenfor rød sone. Hvilke muligheter har den enkelte gårdbruker? Kan man tenke seg nye måter å drive landbruk på, andre produksjoner eller nye driftsformer? Den viktigste aktøren i omstillingene vil være bonden selv. Målet må være at bøndene på Ørlandet skal produsere mat også i framtida. Stortinget har gitt Ørland kommune og regionen en nasjonal oppgave. Å etablere hovedbasen for Norges kampfly. Som landbruksdirektør vil jeg være med å bidra konstruktivt og se på muligheter og omstilling av det berørte landbruket. Tore Bjørkli Landbruksdirektør i Sør-Trøndelag SPRÅK Eit godt sidemålsvedtak Noregs Mållag er svært glad for at kunnskapsminister Kristin Halvorsen ikkje vil svekkje sidemålsordninga. Statsråden har gjort det klårt at sidemålsundervisninga er ein viktig del av norskfaget. I fleire rundar sidan januar i 2012 har Utdanningsdirektoratet kome med framlegg om å svekkje sidemålsordninga gjennom å slå saman dei skriftlege karakterane i hovudmål og sidemål til éin karakter, og å gjere krava til meistring av sidemål lægre. Konsekvensen av desse framlegga ville vore statustap for sidemålet, og det er nett slike statusendringar som gjev dårlegare kompetanse i sidemål, som for dei fleste er nynorsk. Sidemålsordninga i Noreg er viktig for at nynorsken skal halde seg oppe som bruksspråk. NYNORSK «Sidemålsordninga i Noreg er viktig for at nynorsken skal halde seg oppe som bruksspråk.» Regjeringa har no vedteke tidlegare start med sidemål, å tryggje jamstillinga gjennom like kompetansemål, sikre vurdering gjennom standpunktkarakter og eksamensordning, og å halde endringane unna ungdomssteget. Samstundes vil ein no prøve ei ny ordning med samla skriftleg karakter dei to fyrste åra på vidaregåande, medan elevane vil få tre norskkarakterar siste året på studiespesialiserande. Mållaget er spent på evalueringa av denne ordninga om tre år. No får lærarane eit høve til å arbeide meir intensivt med sidemålsundervisning i eit avgrensa tidsrom og minske arbeidskravet. Dette er eit unikt høve til å teste ut eit karakterregime som vil gje lærarane lægre arbeidsbyrde. Det er bra at departementet og statsråden har gjort endringar som er i tråd med vedteken språkpolitikk, samstundes som dei kjem lærarane i møte på at norskfaget over tid har vorte for omfattande. Marit Aakre Tennø Leiar i Noregs Mållag NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013

19 MAT Vi bør krevje sunnare mat Trønder-Avisa hadde i veke 24 ein interessant leiarartikkel om laks. Konklusjonen er: «Det er sunt å spise fisk. Mye sunnere enn å la være». Saken dreier seg svært forenkla om spørsmåla: Er Mattilsynet til å stole på? Kor langt skal ein strekke «Føre var»-prinsippet? Og: Er den økonomiske veksten som laksenæringa fører med seg viktigare enn dei evt. helsemessige skadene inntaket miljøgift gjennom oppdrettslaks fører med seg? Spørsmåla oppstår etter at lege Anne-Lise Bjørke Monsen i VG advarer mot oppdrettslaks, da oppdrettslaks inneheld mange helseskadelege miljøgifter. Forskingsdirektør Ingvild Eide Graff ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) seier at det berre er storforbrukarane av oppdrettslaks som får i ROVDYR Vil vi ha folk i Gudbrandsdalen? Kjære partiledere Jens, Audun og Liv Signe. Jeg skriver dette innlegget i håp om at dere kan gi meg og innbyggerne i Oppland og Gudbrandsdalen et godt svar. I mai ble den første ulveobservasjonen gjort i Midt-Gudbrandsdalen. Etter erfaring fra i fjor, ble det 1.mai søkt om skadeforebyggende uttak av ulven som ble observert i år. Det sa DN nei til. Begrunnelse: Det kunne være en streifulv. Rovviltforliket som Stortinget har vedtatt fastslår at det ikke skal være ulv i prioriterte beiteområder. Etter soneinndelingene skal det ikke være ulv vest for Mjøsa. Etter denne første observasjonen i mai gikk det ikke lenge før det ble observert flere ulv. Så var blodbadet i gang... Fellingstillatelse ble først gitt da de første 20 sauene var drept i Gausdal. I skrivende stund er over 90 dyr drept etter å ha blitt herjet med av ulven. Våren kom seint til Oppland i år. Pinsehelga var flott med strålende sol og varme. Endelig var det såpass opphold og fint vær at FORTVILELSE «Erfaringene vi har gjort denne våren fører til fortvilelse og oppgitthet.e seg meir enn det tollerable nivået for miljøgifter. Dei positive sidene ved å eta oppdrettslaks overgår dei skadelege sidene ved opptak av miljøgiftene oppdrettslaksen inneheld, hevdar Eide Graff. Seniorforskar Einar Risvik ved Nofima hevda på Samfunnsansvarseminaret på Høgskolen i Nord-Trøndelag 17. april at om vi hadde bytta ut kravet om billig mat med krav om helseriktig mat, så kunne vi lett halvert det norske helsebudsjettet. Kvifor er det så få politikarar som grip fatt i spørsmålet om helseriktig mat? Vi er så poda inn med mantraet om at økonomisk vekst må komme først, at alle andre spørsmål må stillast bak dette. Nestleiaren i næringskomiteen på Stortinget Svein Flåtten (H) er heller ikkje opptatt av korleis vi skal unngå at oppdrettslaks Skadeleg gluten: Vi bør krevje helseriktig mat i staden for billig mat, skriv Jacob Bjerkem. FOTO: HALVOR SEILØ TORGERSEN inneheld miljøgifter. Han stiller derimot spørsmål til fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen om kva ho kan gjere «for å forsikre om at oppdrettslaks er sunt og rent». Den same Flåtten sa på Bioforskseminaret på Hamar i mars 2013: «Man må jo regne med at folk kan få litt vondt i magen». Dette var kommentar til eit spørsmål om kva ein skal gjera med det faktum at ein rekke forskarar no hevdar at om lag 50% av Europas befolkning går konstant sjuke på grunn av mageproblem - truleg i hovudsak pga uheldig sortsutvikling av kveitekornet. For å betre «verdiskapinga» i bakeindustrien har ein utvikla kveite med eit seigt og hardt protein slik at deigen er lett å behandle industrielt og bollene blir fine å sjå på og det går no berre ca 50% av mjølmengda sett i forhold til for år sidan. Men det faktum at dette glutenet truleg er skadeleg og fører til at mange reagerer som om dei hadde glutenallergi utan å ha det det er ubehageleg å snakke om. Derfor tier vi i hel det. Enn om vi la litt til side kravet om billig mat og heller tok til å fokusere på : Kor mye er det å tene økonomisk for samfunnet på å heller krevje helseriktig mat enn å krevje billig mat? Jakob Bjerkem Styreleiar i Oikos-Økologisk Norge det var mulig for bonden å gjøre våronn. Folk kjørte i åkrene dag og natt for å bli ferdig før det ble regn, med påfølgende ventetid på opptørking. Men det fine været gjorde ikke bare jorda såklar, det satte i gang en voldsom snøsmelting i fjellet. Med tungt regnvær på toppen og ei elv hvor det ikke har vært lov å ta ut grus som naturlig fyller seg opp år etter år, kom flommen. Den tok med seg både hus og hjem, veier, rundballer og ferdigsådde åkre. Alt våronnarbeidet var forgjeves. Flommen ga også store utfordringer i kommunene. Midt oppe i dette kom det melding fra Miljøverndepartementet om at den regionale planen som 16 kommuner og to fylkeskommuner hadde fått i oppdrag å utarbeide, ble underkjent. Kjære partiledere. De erfaringene vi har gjort denne våren fører til fortvilelse og oppgitthet. Som stortingsrepresentant og ombud for folk i Oppland spør jeg meg selv om en ikke forstår at en må ha noe å leve av dersom en skal bo i Gudbrandsdalen? Har vi sentralisert så mye i dette landet at folk flest ikke lenger har kjennskap til hverdagen til de som lever av å dyrke jorda og produsere mat? Er «landskap» bare blitt noe som «er» der og som skal være noe som er vilt, uberørt og vakkert å se på når en kommer på besøk fra byen? Jeg vil at det skal bo folk i Gudbrandsdalen, men da må de ha mulighet til å fortsatt leve av landskapet de har forvaltet i tusenvis av år. Gudbrandsdalen er et næringssvakt område,og restriksjoner i fjellet og i dalbunnen kombinert med flom og rovdyr gjør situasjonen for folk svært vanskelig. For å bidra til å gjøre det mulig å bo og drive næring i Gudbrandsdalen ber jeg dere om å sørge for: At skadeforebyggende felling blir reell At fellingstillatelse for rovdyr blir gitt kjapt At det settes inn helikopter i jakta nå når skadene er blitt så store så tidlig i beitesesongen At det iverksettes tiltak for å fjerne grus fra Gudbrandsdalslågen i sommer At det blir samordning mellom flere sektorer når nye innfrastrukturtiltak skal bygges, slik at næring, samferdsel og miljø virker sammen - ikke mot hverandre At kommunene og fylkeskommunene blir hørt når regional plan for Dovrefjell/Sølnkletten vedtas. Anne Tingelstad Wøien Stortingsrepresentant for Senterpartiet POLITIKK Frederic Hauges usakligheter I et avisinnlegg går leder av Bellona, Frederic Hauge, til frontalangrep på meg på grunn av vår uenighet rundt behandlingen av utbyggingen av gassfeltet Aasta Hansteen. Hauges karakteristikker av meg får stå for hans regning. Mitt anliggende har hele veien vært å utføre min rolle som folkevalgt på en best mulig måte og få mest mulig fakta på bordet. Jeg stiller meg svært kritisk til at en ikke-demokratisk valgt organisasjon som Bellona kan servere landets nasjonalforsamling dårlig begrunnede påstander og dermed bidra til at behandlingen av en sak som har stor betydning for Norge utsettes. Dette skrev vi også i våre merknader til saken. Hauge påstår at jeg ikke har dekning for beskyldningene jeg retter mot Bellona. Jeg ser meg derfor nødt til å gjenta meg selv. For det første forsøker Frederic Hauge å omskrive historien. At olje- og energiminister Ola Borten Moe ga Statoil samtykke til å inngå store kontrakter knyttet til Aasta Hansteen før Stortinget behandlet saken, mener også FrP er uheldig. Det skriver vi derfor i våre merknader til saken. Men det var ikke Hauges anliggende da han i siste time ville ha Stortingets energi- og miljøkomite til å utsette behandlingen av saken. Hauges anliggende da, var å så tvil om Olje- og energidepartementets LIKESTILLING Omsorg eller heltid bevisste valg RESPEKT «Vi må ha respekt for bevisste verdivalg som mange tar når de ønsker mer tid hjemme.» beregning av gasspriser, elektrifiseringsalternativet og dermed lønnsomheten av hele prosjektet. Jeg skal ikke spekulere om Hauges motiver, men det er nærliggende å tro at hans motvilje mot petroleumsnæringen kan ha vært en medvirkende årsak. Han om det. Senere har blant annet en av Europas ledende eksperter på gasspriser; sivilingeniør og gassøkonom Morten Frisch, uttalt om Bellonas påstander at «Dette tar de ut av ren luft, det er ingen grunn til å tro noe sånt.» Når det gjelder Hauges noe konspiratoriske påstander om Olje- og energidepartementets manglende interesse for elektrifisering, så velger jeg heller å forholde meg til at det faktisk handler om lønnsomhet, og at departementet mener en slik løsning ikke er lønnsom. For Fremskrittspartiet var det en gledens dag da Stortinget vedtok utbyggingen av Aasta Hansteen, og vi ser frem til de mange ringvirkningene dette prosjektet vil skape for Nord-Norge. Det er Bellonas og Frederic Hauge rett å ytre sine meninger, men det er også min rett å gå deres påstander etter i sømmene og si i fra når Bellona er uredelige. Og det tenker jeg å fortsette med! Per-Willy Amundsen Energipolitisk talsmann, FrP Flere undersøkelser viser at det fortsatt er forskjell på menn og kvinner når det gjelder å ta omsorgsansvar i familiene og deltakelse i arbeidslivet. Dette får konsekvenser som mange dessverre ikke tar inn over seg. Negotia har i lengre tid satt søkelys på pensjon og pensjonsrettigheter. Noe av det vi ser er at kvinner fortsatt er de som kan minst om pensjon og som dårligst forbereder seg til pensjonstilværelsen. Dette er en helt problemstilling som knytter seg til hel eller delvis deltakelse i arbeidslivet. Ved siden av pensjon har Negotia blant annet også sett på forhold rundt fleksibilitet og overtid. Dette er relevant både for kvinner og menn når de gjelder å legge til rette for å kunne kombinere familie og arbeidsliv. Dagens teknologi gjør det mulig å jobbe mer fleksibelt. Det er bra, så lenge arbeidsgiver også betaler for overtiden. Vi ser mange eksempler på at mange jobber overtid uten å få betalt. Det går ikke. Det er dessverre et faktum at vi fortsatt har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Virkemidlene begynner etter hvert å bli gode nok til at både mor og far kan ta ansvar for familie og samtidig være i full jobb. Dette er viktig med tanke på framtidige opparbeidede rettigheter. Jeg håper debatten framover setter mer søkelys på dette, uten at vi trenger å gå i fella å tro at noen beskyldes for å sno seg unna. Vi skal nemlig også ha respekt for bevisste verdivalg som mange tar når de ønsker mer tid hjemme med egen familie. Inger Lise Rasmussen Leder i YS-forbundet Negotia NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI

20 TEGNESERIER TRAV En dag som Plassbakk-kallen var nede i stasjonsbyen, så han at manufakturhandler Evensen skulle slutte. Det skulle realiseres rubb og stubb like inn til utstillingsbysten i vinduet som Evensen hadde brukt til å demonstrere damehatter på. Det var et skjønt kvinnehode med røde lepper og gule, deilige krøller som skinte mest som solskinn. Det så akkurat ut som ekte kvinnfolkhår. PERLER FOR SVIN HELGE Den gamle synderen fikk brått et innfall som han sto slik og betraktet underverket. Denne bysten kunne jammen være snodig å ha heime i kåken, så hadde han da litt å fryde sitt øye med han au. Han kunne plassere henne i glasset i sørveggen, så fikk oladølingene noe å glåme på også når de gikk forbi. Han gikk inn og kjøpte bysten for ti kroner, men han ba Evensen pakke den godt inn så han kunne få den med seg uskadd hematt. DAGROS TRAVTIPS Bjerke Lunsjtrav Tirsdag kl V5A-forslag (kr 360, ) 1. avd.: avd.: avd.: avd.: 8 5. avd.: Tips: 1. løp: Stjerne Sus (4)- Black November (11)- Crystal Occagnes (1). Outs.: Sherbrooke Star (5). 2. løp: Best Odin (1)- Brødsjø Odin (5)-Valle Vilde (7). Outs.: Bjønnum Ty (8). 3. løp: Azeem (3)- Fight on Line (1)-Santrick (4). Outs.: Cumulus (2). 4. løp: Viking Faks (8)- Hasse (5)-Gingvar (1). Outs.: Kengu (9). 5. løp: Farmer Line (2)- Perfect Tabac (11)-Taifon Factor (3). Outs.: Kain Face (6). Momarken Tirsdag kl V65-forslag (kr 576,-) 1. avd.: avd.: avd.: avd.: avd.: avd.: V5A-forslag (kr 288, ) 1. avd.: avd.: Lunsj-banker: Viking Faks (4. løp/v5a-4) sammen med sn trener Jan Roar Mjølnerød blir vårt bankervalg under lunsjtravet på Bjerkebanen i formiddag. FOTO: HESTEGUIDEN.COM. 3. avd.: avd.: avd.: Tips: 1. løp: Faks Mollyn (9)- Myreng Brage (13)- Løkki Bo (11). Outs.: Hauger Huldra (14). 2. løp: Jonathancanhall (5)- Merci Merci (2)- Marco d Estino (3). Outs.: Glazier s Bolt (6). 3. løp: Script Kiddy S.C. (8)- Patricia Hastrup (1)-Chippon (6). Outs.: Olympic Pine (4). 4. løp: Georgie Mae (4)- Jalapeno Broline (2)- Annie Girl (3). Outs.: Laugh At My Face (9). 5. løp: Breili Mille (4)- Sogna Jentao (7)- Løkki Vilma (8). Outs.: Solmøy Åse (5). 6. løp: Justandover L. (2)- Dapple Rose (9)- Perfect News (1). Outs.: Quite Fast (4) 7. løp: Art Kjarvald (8)- Skibber (2)-Pedrus (6). Outs.: Tuxi Titan (12). 8. løp: Lundrapp (6)- Furderud Svarten (2)- Fjeldbaus (5). Outs.: Super Sjefen (7). 9. løp: Buck Is Boss (8)- Image Va Bene (7)- Linel (2). Outs.: Casting Occagnes (11). Nationens DD-tips Bjerke, tirsdag DD-1: 8 DD-2: Forslag: 1 x 5 = 5 rekker Momarken, tirsdag DD-1: DD-2: Forslag: 3 x 3 = 9 rekker nationen.no Les også travtips på nationen.no NATIONEN TIRSDAG 25. JUNI 2013