magasinet NORDEN Nr Nordens dag: Helsingforsavtalen fyller 50 år! Språk eller spjåk? Om dubbing i NRK Tema: Norden i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet NORDEN Nr. 1 2012 Nordens dag: Helsingforsavtalen fyller 50 år! Språk eller spjåk? Om dubbing i NRK Tema: Norden i skolen"

Transkript

1 magasinet NORDEN Nr Nordens dag: Helsingforsavtalen fyller 50 år! Språk eller spjåk? Om dubbing i NRK Tema: Norden i skolen Språkprisen 2011 Kulturpris til Bjørg 01/2012 Celius 1

2 LEDER Helsingforsavtalen 50 år! DEN 23. MARS 1962 ble Helsingforsavtalen undertegnet. Dermed var grunnlaget lagt for de politiske organene i det nordiske samarbeidet slik vi kjenner det i dag. Det nordiske politiske samarbeidet er atskillig utviklet siden det, og betydelige politiske resultater er oppnådd. Det er altså god grunn til å feire når Nordisk Råd nå samles til sesjon i Reykjavik. Likevel må det være lov å si at det politiske samarbeidet i Norden nå trenger en vitalisering. De enkleste politiske sakene er for lengst ryddet av veien, og det er noe traurig over at felles ønsker om å fjerne grensehindringer står i politisk stampe. En viktig grunn er at de endringene som nå trengs, butter mot store tunge offentlige strukturer som trygdeordninger, avgiftssystemer osv. Skal vi komme videre, kreves politisk handlekraft og vilje kort sagt mer energi i arbeidet! Foreningene Norden var en viktig drivkraft på veien frem til undertegnelsen av Helsingforsavtalen. Vi har fortsatt et viktig ansvar i å være utålmodige og kreve politisk fremdrift. Jeg har tro på at det nordiske samarbeidet er nøkkelen til å opprettholde vår konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. Det gjelder kulturelt, kompetansemessig, politisk og økonomisk. De politiske miljøene henger etter i erkjennelsen av dette og her ligger Foreningen Nordens viktige oppgave! Vi må være pådriveren, vise behovet og være utålmodige! Bruk den 23. mars, Nordens dag, til markeringer og feiring vi har mye å være stolte av, og det er viktig å vise det frem! RIKTIG GOD NORDENS DAG! OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 2/2012 kommer ut i midten av juni. Frist for innlevering av materiell er 30. april PÅ FORSIDEN: I dette nummeret av Magasinet Norden har vi satt fokus på Norden i skolen. Les mer fra side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Nett: ISSN: OPPLAG: ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til Redaksjonen ble avsluttet 5. mars /2012

3 INNHOLD Leder 20 Elev- og lærerstipend 3 Innhold 23 Nordisk skolekryssord 4 Ja til norsk-svensk union! 24 Doftar och smakar av Norden 6 Kanelbullar i Hamburg 26 Den nordiske drømmen 7 Den nordiske våren 28 Et grenseløst nordisk samarbeid 8 Helsingforsavtalen 50 år! 29 Kulturpris til Bjørg 10 Mens vi dubber 30 Nytt fra våre lokallag 12 Ta Norden inn i skolen 32 Nordisk kryssord 13 Nytt liv i nordisk fortellertradisjon 33 Medlemsinfo/innmelding 14 Forfattere på skoleturné 34 Nordisk medlemsbutikk 16 Nordisk sommerleir 35 Nordisk medlemstilbud 18 Nordenkorrespondentene 36 Et dypdykk i Nordens arkiv 01/2012 3

4 SPRÅK I NORDEN Prisutdeler og skuespiller Lise Fjeldstad. God stemning på utdelingen av Nordens språkpris. Skånske Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, mottok den 5. desember 2011 Nordens språkpris. Prisen var et silketrykk av kunstneren Unni Askeland. Trykket, som er en del av Askelands Ikon-serie, viser hennes tolkning av Edward Munch. Skolekonsulent Heidi Lønne Grønseth (t.v) i samtale med sanger Guro Lødemel. Ja til norsk-svensk union! Musikeren og rap-artisten Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, ble tildelt Nordens språkpris Diakité fikk prisen fordi han, med innlevelse og sosialt engasjement, medvirker til å styrke det skandinaviske språkfellesskapet. På sin skånske dialekt begeistrer han tusenvis av mennesker på tvers av grensene i Norden. FOTO: STUDIO VEST/JOHAN 4 01/2012

5 SPRÅK NORDEN Foreningen Norden deler årlig ut Nordens språkpris til en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen. Prisen ble delt ut på et arrangement på Abbediengen hovedgård i desember Årets priskunstner er Unni Askeland. Hun er født i Bergen i 1962, og utdannet ved Kunstskolen i Kabelvåg, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi under Per Kleiva. Hennes kunst har vakt oppsikt ved flere anledninger, og hun er innkjøpt av blant annet Norsk kulturråd og Nasjonalmuseet. Prisen ble delt ut av skuespiller Lise Fjeldstad. Fjeldstad er født i Oslo i 1939, og er en prisbelønnet norsk skuespillerinne og instruktør. Lise Fjeldstad er i dag en av norsk teaters ledende skikkelser, og hun har vært ansatt ved Nationalteatret siden Hun er kjent for sine mange tolkninger av Ibsens kvinneskikkelser. Generalsekretær Espen Stedje, priskunstner Unni Askeland, prisvinner Jason Diakité og Ari Behn. LANDSTYRETS BEGRUNNELSE: Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, har som artist oppnådd høy status innen egen musikksjanger og bred kommersiell suksess og dette har han klart i hele Norden. Timbuktu har selv kommentert at det er lettere å få kontakt med lytterne hvis han synger på deres eget språk, men har vist at rap-tekster på svensk kan reise på tvers av de nordiske grensene. Gjennom samarbeid med norske musikere har han også vist at skandinaviske språk og musikalsk samarbeid kan skape spennende resultater. Gjennom tekster og musikk som interesserer og engasjerer et bredt publikum skaper Timbuktu vilje til, og glede over, å utforske og bruke det svenske språket. Vi får også øvelse i å forstå svensk når hans låter spilles om og om igjen. Slik medvirker han til å styrke det skandinaviske språkfellesskapet blant unge og voksne i Norge. Diakités dialekt, skånsk, er kjent som en av de svenske dialektene som kan være vanskeligere å forstå for nordmenn. Timbuktu har, med innlevelsesevne og sosialt engasjement, likevel klart å begeistre ungdommer i Norge til både å danse og synge med på skånsk, selvfølgelig. JASON DIAKITÉ Jason Diakité, født 11. januar 1975, er en rap-artist fra Skåne i Sverige. Han er også Danmarks ambassadør, Hugo Østergaard-Andersen var til stede på utdelingen. svært populær i Norge. Tekstene hans tar ofte opp politiske eller samfunnsaktuelle spørsmål, og han henter musikalsk inspirasjon fra folkemusikk, amerikansk blues og musikk fra Vest-Afrika og Jamaica. Først da han på 90-tallet gikk over til å rappe på svensk, slo Timbuktu gjennom i Sverige, og etter albumet Alla vill till himmelen men ingen vill dö (2005) var suksessen et faktum også i Norge. Platen solgte til gull både i Sverige og Norge, og holdt seg på VG-lista i hele 37 uker. Tittelmelodien Det Löser Sej ble det mange vil karakterisere som en landeplage. Timbuktu har samarbeidet med store navn innen hiphop i Skandinavia, og på den siste utgivelsen Sagolandet (2011) er en av låtene et samarbeid med norske Susanne Sundfør der begge synger på sine lokale dialekter. NORDIST OG NORGESVENN Diakité har hele tiden vært klar på at han er for et økt nordisk samarbeid, og er spesielt Jason Diakité og styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen. positiv til et tettere bånd mellom Norge og Sverige. Jeg er absolutt for en norsk-svensk union. De nordiske landene har langt mer til felles enn for eksempel Sverige og Spania, og jeg mener det ville vært svært hensiktsmessig for de nordiske landene å stå tettere sammen. Jeg pleier å spøke med at noe av det første jeg ville gjort dersom jeg var svensk statsminister, var å invadere Norge, uttalte Diakité lattermildt i forbindelse med prisutdelingen. Språkprisen 2012 FORSLAG TIL mottagere av Språkprisen 2012, kan sendes til Foreningen Norden på e-post: Se flere bilder på 01/2012 5

6 MAT I NORDEN Kanelbullar i Hamburg Hamburgborna flockas till Annika Roschitz lilla kafé för att stilla sin längtan efter äkta Bullerbykänsla och lindra suget efter svenska kanelbullar och rabarbersaft. TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN En doft av nybakad kladdkaka får det att vattnas i munnen och i kylskåpet skymtar en smörgåstårta. Bredvid ett porträtt av det svenska kronprinsparet pratar två nyblivna mammor lågmält över var sitt glas rabarbersaft medan småbarnen sover i vagnen bredvid. Med lite fantasi skulle vi kunna befinna oss i vilken svensk småstad som helst, om det inte vore för att den blonda servitrisens glada hälsning är ett mycket tyskt Hallo!. Jag vill att mina gäster ska upptäcka något nytt om Sverige som de trots IKEA och Pippi Långstrump inte känner till, säger Annika Roschitz, som i september förra året öppnade svenska kafét Frau Larsson på en liten sidogata till Hamburgs populära shoppingstråk Mühlenkamp. SVENSKARE ÄN VÄNTAT Annika växte upp i Tyskland med en tysk pappa och en svensk mamma. Min mamma var nog väldigt typiskt svensk på det viset att hon inte framhävde sig själv, så jag växte inte upp tvåspråkig. Ändå har Sverige på något vis verkligen gjort intryck på mig det visade sig att jag är mycket svenskare än jag trodde! säger Annika, som visar sig trots allt tala en mycket god svenska. Under barndomen åkte familjen varje år till den svenska släkten och sommarhuset i Östergötland, en miljö som gjorde stort intryck på Annika. Plötsligt försvinner hon bakom kafédisken och dyker upp igen med ett fotografi av ett vitt hus i trä med syrenbuskar och en blågul flagga utanför. Jag vill att min gäster ska känna sig välkomna och berättar gärna om min mors hemland, att min morfar arbetade för Cloetta eller att handdukarna här har mormors monogram och var en del av hennes hemgift, säger hon. DEN LYCKLIGA BAGAREN Frau Larsson blev till när Annika efter åratal Annika har fört en liten bit av barndomens Östergötland till Hamburg. med ett krävande jobb inom tv-produktion började fundera på sitt yrkesval. Hon tog sin tillflykt till det vita trähuset i Östergötland under en vecka och skrev lista efter lista över fördelar och nackdelar med olika jobb hon haft. Jag ville få fram vad som egentligen gör mig så lycklig att jag glömmer bort tid och rum, berättar Annika. Vid slutet av veckan hade hon ett solklart svar: Att baka. När den första pusselbiten hade fallit på plats tog idén snabbt form. Att Annika ville knyta an till sitt svenska ursprung var lika självklart som att kafét skulle döpas efter hennes mors flicknamn, Larsson. Det var en märklig känsla när kafét stod klart, jag var så uppspelt att jag nästan inte kunde tro att det var sant. Det galnaste av allt var när folk kom in i kafét och högt sade hur fint de tyckte att det var. Den sortens spontana beröm kände jag ju inte alls till från mitt förra jobb! EXOTISKT SVENSKT Frau Larsson lockar till sig en stadig ström kunder som kommer för att äta lunch eller helgfrukost, ta en fika eller fylla på godisförrådet med polkagrisar från Gränna och äkta saltlakrits. Många av kunderna är Sverigefans sedan länge och gärna vill visa upp sina kunskaper om landet, eller så har de bott i Sverige och längtar tillbaka. En hel del svenskar kommer hit, förvånande nog. Det är ju inte som att jag skulle gå på tyskt kafé i utlandet, säger Annika. När hon får frågan om vad som är mest populärt bland kunderna blir listan lång. Köttbullarna är väldigt populära, börjar hon. Kanelbullarna och morotskakan också. Och havrekexen. Och just det, saften! Allt är hembakat. Kanelbullarna kommer folk långväga för att äta och de platta kakorna utan bakpulver, som kladdkaka och mandelkaka, är det många som är nyfikna på. De är exotiska för tyskarna, som är vana vid höga, luftiga och lite torra kakor. I Sverige finns så många annorlunda bakverk som man inte får tag i här annars, berättar Annika. 6 01/2012

7 AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE Den nordiske våren NORDENS DAG 23. MARS feires på den tiden av året da våren kommer til Norden. Nettene er like lange som dagene, og naturen våkner atter til liv. Vårjevndøgn har blitt feiret til alle tider og markerer likevekt og ny vår. FOTO: STUDIO VEST / JOHAN Vi har alltid hatt ulike vårfester i Norden. Vårjevndøgn, vårfruemesse og sommermålsdag, og da man slapp å tenne lys innendørs, feiret man Gregorsmesse. I førkristen tid holdt nordboerne helg når sommerhalvåret startet. Æsene hadde vunnet over vinterens jotun Tjatse. Det var da våren kom til Norden i 1962 at nordiske politikere skrev under Helsingforsavtalen, Nordens grunnlov. Det nordiske samarbeidet fikk en ny giv. Nå skulle nordboerne likebehandles, og både passfrihet og det felles arbeidsmarkedet skulle utvikles. Denne våren feirer vi 50-årsjubileet for avtalen, og det er en fornyet interesse å spore for nordisk samarbeid. De aller fleste av oss i Norden vil ha mer samarbeid, og stadig flere ser på nordiske løsninger for å møte de utfordringer vi har i en globalisert verden. Tusenvis av nordboere arbeider i et naboland, og mer enn 600 virksomheter har de siste årene fusjonert nordisk. Vi tar i bruk de mulighetene som finnes i Norden. Da må også systemene tilpasses den nye virkeligheten. Vi vil ikke ha, og har heller ikke råd til, hindringer mellom de nordiske landene. Vi må følge opp innholdet i Helsingforsavtalen. Derfor tar vi frem de nordiske flaggene på Nordens og holder gjestebud. Kanskje med ny nordisk mat. Vi feirer det nordiske fellesskapet og håper på at vi neste vår skal ha et enda bedre samarbeid i Norden. Det er en ny vår for det nordiske samarbeidet. 01/2012 7

8 HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN Helsingforsavtalet 50 år! Det nordiska samarbetets grundlag Det nordiska samarbetet firar två jubileer i år, Nordiska rådet blir 60 år och Helsingforsavtalet fyller 50. Det senare slöts den 23:e mars 1962 och kom att bli grunden för det moderna Nordiska samarbetet. TEXT: CLAES WIKLUND, HUVUDREDAKTÖR FÖR NORDISK TIDSKRIFT FÖR VETENSKAP, KONST OCH INDUSTRI OCH TIDIGARE UTSKOTTSSEKRETERARE OCH PARTIGRUPPSEKRETERARE I NORDISKA RÅDET. När sexstatsmarknaden EEC bildades 1957 kontrade de så kallade yttre sju med att skapa frihandelsområdet EFTA. Danmark, Norge och Sverige var med från början. Sommaren 1961 beslutade EFTA-medlemmen Storbritannien att söka medlemskap i EEC. Kort därefter följde Danmark i britternas fotspår. Den marknadspolitiska splittring som riskerade att uppstå i Norden lämnade inte Nordiska rådets svenske kanslichef Gustaf Petrén någon ro. Han föreslog sin delegationsordförande Bertil Ohlin en långsiktig nordisk handelspolitisk uppgörelse och skissade också lämpliga former för en sådan. Folkpartiledaren nappade på Petréns förslag och föreslog hösten 1961 att en bindande juridisk konvention om det nordiska samarbetet skulle ingås. Fra undertegnelsen av Helsingforsavtalen 23. mars Snabbt väcktes medlemsförslaget A 23 av Bertil Ohlin, finländske talmannen Karl August Fagerholm och norske stortingsrepresentanten Finn Moe (A). Man ville slå fast vad som redan uppnåtts inom nordiskt samarbete i form av passunion, gemensam arbetsmarknad, socialkonvention och mycket annat. Trots upprepade påstötningar lyckades man inte få med någon från Danmark på förslaget. Nordiska rådets chefstjänstemän, med Gustaf Petrén i spetsen, arbetade hårt med att konkretisera vad som borde ingå i en kommande nordisk överenskommelse. Tre huvudskäl angavs för att ingå överenskommelsen: 1. Vid förhandlingar med EEC om en nordisk förbehållsklausul skulle man kunna hänvisa till ett samlat dokument. 2. Den tilltänkta nordiska överenskommelsen skulle göra det möjligt för de nordiska länderna att fortsätta sitt samarbete inbördes utan att mötas av anklagelser från EEC:s sida om diskriminering utåt. 3. Den nordiska överenskommelsen skulle göra det möjligt för Finland att fortsatt medverka i det nordiska samarbetet även om man inte blev associerad medlem av EEC. Parallellt med de nordiska förhandlingarna blossade den s.k. notkrisen upp hösten Sovjetunionen hade i en diplomatisk not till Finland aktualiserat militära konsultationer i enlighet med 1948 års vänskapsoch biståndspakt. Den sovjetiska framstöten slog ned som en bomb inte bara i Helsingfors utan även i de övriga nordiska huvudstäderna. President Kekkonen begav sig till Novosibirsk för att lugna de sovjetiska ledarna. De tveksamheter som funnits inte bara på dansk utan även norsk sida mot att ingå en förpliktande nordisk samarbetsöverenskommelse tonade bort under intryck av notkrisen. Norska Høyres ledande politiker John Lyng frågade vid det nordiska toppmötet i Hangö i november 1961 om Finland ansåg det vara viktigt med en nordisk samarbetsöverenskommelse. När statsminister Miettunen intygade att så var fallet godtog också Lyng konventionsförslaget. På vägen mot undertecknandet vid Nordiska rådets 10:e session i Helsingfors skedde betydande inskränkningar i den nordiska samarbetsöverenskommelsen. Regeringstjänstemännen ersatte systematiskt alla förpliktande skall i konventionsutkastet med det mera icke förpliktande bör. De finländska kommunisterna med Aarne Saarinen i spetsen lät sig ändå inte bevekas. Särskilt kritiska var de mot det nordiska avtalets koppling till EEC. Med 56 röster mot fyra antog Nordiska rådet rekommendationen om att ingå den nordiska samarbetsöverenskommelsen dvs. Helsingforsavtalet. Avtalet undertecknades av de fem nordiska regeringarna den 23:e mars Detta datum har framför allt i Finland använts som tidpunkt för att fira Nordens Dag. 8 01/2012

9 HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN Helsingforsavtalet har reviderats åtskilliga gånger fördes bestämmelserna om Nordiska rådet och Nordiska ministerrådet in i avtalet lade man till artiklar om miljön fick de tre självstyrande områdena sin förstärkta ställning tog statsministrarna ett fastare grepp om det nordiska samarbetet slogs det i avtalet fast att det nordiska samarbetet skedde i ljuset av det europeiska. Slutsatsen måste bli att ett i huvudsak informellt samarbete, som det nordiska, gagnats av att det finns en övergripande nordisk överenskommelse att hänvisa till. Politik är juridik också i Norden. Nordens rättesnöre i skuggan av EU I dagens europeiska turbulens hörs allt fler röster för ett starkare nordiskt samarbete. Därför kan det vara intressant att titta tillbaka på hur Norden-tanken har utvecklats. Det är nu sextio år sedan Nordiska rådet bildades, medan det betydelsefulla Helsingforsavtalet firar femtioårsjubileum. Detta avtal kan på många sätt ses som den verkliga startpunkten för det världsunika nordiska samarbetet. TEXT: KARIN ARVIDSSON, TIDIGARE KOMMUNIKATIONSCHEF I NORDISKA RÅDET/NORDISKA MINISTERRÅDET TIDPUNKTEN ÄR MARS Ekonomin går i rasande takt framåt, tidsandan präglas av framtidstro och modernitetsiver och det nordiska samarbetet tar ett jättekliv. Efter år av förberedelser och nästan en veckas intensiva slutförhandlingar, undertecknas det så kallade Helsingforsavtalet den 23:e mars i Helsingfors riksdagshus. (Avtalet ska inte blandas ihop med det internationella säkerhetsavtalet från 1975 med samma benämning.) Avsikten med avtalet var att öka integrationen mellan de nordiska länderna genom att formalisera det mellanstatliga samarbetet. Skrivningarna var av allmän karaktär och omfattade bestämmelser men ganska få förpliktelser inom en rad områden. Den ekonomiska politiken stod i högsätet och värdet av en friare nordisk kapital- och arbetsmarknad betonades särskilt. Samarbetet inom utbildning, forskning och kultur intensifierades också. Överenskommelsen var resultatet av en rad avtal och ansträngningar som pågått ända sen krigsslutet i syfte att integrera Norden. Framstegen inom det nordiska samarbetet löpte dock inte alldeles friktionsfritt. Parallellt med framväxten grundlades också fundamenten till den europeiska gemenskapen tecknades Romfördraget, första steget till dagens EU. Intensiva diskussioner kom att föras om hur det nordiska samarbetet skulle förhålla sig till de europeiska strävandena. Då som nu. Ett annat problem var de globala maktstrukturerna. Kalla kriget dominerade den politiska dagordningen och de nordiska länderna kom att inta skilda förhållningssätt: Danmark, Norge och Island anslöt sig till NATO 1949 medan Sverige var neutralt och Finland hade sina besvärliga band till Sovjetunionen att ta hänsyn till. Ett närmare militärt samarbete blev omöjligt. Åren gick och Helsingforsavtalet reviderades 1971 då Nordiska ministerrådet bildades ett regeringarnas samarbetsorgan som ytterligare förstärkte det nordiska samarbetet. Men då Danmark 1973 gick med i EG som första nordiska land och sedan när även Sverige och Finland gick med 1995 så ställdes frågan på sin spets: Norden eller EU eller både och? Det nordiska samarbetet överlevde, men det gick inte alldeles opåverkat ur denna kris. Många ledande politiker satte inte längre det nordiska projektet i första rummet. I början av 2000-talet fick dock Nordentanken en förnyad vitalitet med globaliseringen som förtecken. I det utvidgade EU har ju ett enskilt nordiskt land en ganska svag stämma. Däremot om Nordens 25 miljoner invånare talar med en röst, så lyssnar fler på oss. När EU idag skakas i sina grundvalar på grund av eurokrisen har det på nytt uppstått rörelser för att stärka det nordiska samarbetet. Helsingforsavtalets texter, präntade för 50 år sedan, är i högsta grad aktuella än idag oberoende av EU:s framtida öden kommer de nordiska länderna att vara tätt knutna till varandra. Tage Erlander, svensk statsminister när Nordiska rådet bildades 1952 och kanske inte någon hängiven nordist, skrev så här i sina dagböcker om det nordiska samarbetet: Betydelselöst om det realiseras. Livsfarligt om det inte blir av! Men så betydelselöst har nu inte Norden visat sig vara, och oberoende av politikernas skiftande inställningar så har det folkliga stödet för det nordiska samarbetet alltid överglänst sympatierna för EU. 01/2012 9

10 SPRÅK I NORDEN Hva skulle vi gjort uten Pippis berømte sockerdricka? spør artikkelforfatteren. Mens vi dubber Hvem har sagt at det beste for barn er at alt skal være umiddelbart forståelig? TEKST: SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL Våre barn og ungdommer lever i en tid der de hver eneste dag blir eksponert for språk fra hele verden. I klassen, på trening, på spillingen, blant venner, hjemme, på Internett og mange andre steder. Derfor er det et stort paradoks at en statlig finansiert kanal som NRK serverer svenske og danske dramaserier for barn og ungdom dubbet på norsk. Man kan undre seg over hvilke argumenter som ligger til grunn. Det kan virke som en europeisk trend som skyller over oss, der alt må være lettspydd for at det skal være konkurransedyktig. Vil vi ende opp som franskmennene som, da de dubbet Allo Allo, ikke skjønte bæret? Her var parodien poenget. Humoren lå i språket, i dialektene og tonen. For å forstå var tolkning nødvendig. PILUTTA DEJ Det er ikke et poeng å avskaffe dubbing. I mange tilfeller er dubbing viktig og nødvendig. Det er også forskjell på dubbing av animasjon og realistiske filmer og serier. Barn under skolealder og på småtrinnet skal selvsagt ha muligheten til å se utenlandsk film på norsk. Det er også sentralt at eldre unger og ungdommer skal ha denne muligheten. Poenget er at barn også bør få anledning til å se TV på andre språk enn norsk. Om TV-serien om Pippi hadde blitt dubbet i sin tid, hadde vi stått fattigere tilbake. Ingen sockerdricka å få. Når det er sagt, skal NRK ha skryt for sine norskproduserte serier. For eksempel Vaffelhjarte og Linus i Svingen. Kvalitet i alle ledd. Spørsmålet er hvorfor NRK ikke overfører 10 01/2012

11 SPRÅK I NORDEN denne kvaliteten til behandlingen av serier fra våre naboland. Både den danske serien Pakten og den svenske serien LasseMajas detektivbyrå ble dubbet til norsk. Men, hvorfor dubber ikke NRK TV-seriene om Pippi eller Emil, når de i disse dager dubber Barna i Bakkebygrenda? Vi vet svaret på det. NRK har ingen tydelig dubbe-profil. Det hele virker tilfeldig og sørgelig inkonsekvent. Det er realiteten. Tror NRK at ungene i dag vil ha det sånn? At de forventer at det skal være sånn? At de ikke forstår? I DET LILLA LANDET DÄR VI LEVER, KOMMER DET FOLK FRÅN ÖVERALLT At unger vil ha det enkelt og forståelig, er en myte. Ingen liker å bli undervurdert, og spesielt ikke unger. Da kjeder de seg. De har en hjernekapasitet som vi ikke kommer i nærheten av de er kunnskapssvamper. Det er nå de lærer språk best. De har gjerne klassekompiser og venninner med et annet morsmål, og kan sannsynligvis lære deg ett og annet på arabisk, dari eller engelsk. De hører på engelsk musikk. De hører Lars Vaular spille med det danske bandet Nephew og den danske rapperen L.O.C. De hører Carpe Diem og svensken Andreas Grega og synger høyt på svensk: Vi retar me oss själva/ letar och förbättrar/ men ingenting är värt det/ när leva blivit rädsla. Jason Diakité, alias Timbuktu, har med sin syngende skånske dialekt tusenvis av norske fans. Når det norske bandet Casiokids turnerer i Japan, synger publikum med. På norsk. I møte med musikk har vi få språklige barrierer. UTFORSKE, UNDRE, LEITE OG LÆRE Å ikke forstå er ikke farlig. Men om vi blir så vant til å forstå umiddelbart, at alt forventes å fordøyes fortere enn lysets hastighet kan språklig motstand føles uoverkommelig. Vi stenger hjernesjappen i stedet for å åpne for tolkning og undersøkelse. Det samme gjelder når vi skal forstå kulturelle forskjeller, mattestykker, filosofi, litteratur og religion. Men siden barn og unge ikke stenger igjen på sosiale arenaer, eller i møte med musikk, hvorfor skal de gjøre det i møte med TV? NRK burde ta konsekvensene av barn og unges hverdag når de vurderer hva som skal dubbes for de er smartere og åpnere for fremmedspråk enn vi tror. NRK burde ta konsekvensene av barn og unges hverdag når de vurderer hva som skal dubbes. Dette bildet er fra serien Barna i Bakkebygrenda som NRK nå sender i dubbet versjon. SPRÅK ELLER SPJÅK? Jeg foreslår at vi krever en tydeligere språklig profil fra NRK. En profil som inkluderer dubbing. Hvor mye dubber vi, hva bør dubbes og hvordan dubbes det? Det hjelper ikke på kvaliteten om man bare slenger inn alle Norges dialekter i en og samme serie. Det fungerer kun i Stompa og ingen andre steder. Da er det bedre om vi beholder originalen. Kanskje er vi så heldige og lærer et ord eller to? ja säger om vi bättre umgås bättre förstår ju bättre de går desto bättre vi mår om vi bättre glor o bättre tänker bättre jag tror vi blir bättre männskor (Timbuktu, Gott folk, 2002) Språk binder oss til kultur og folk. Sockerdricka til alla! Artikkelen ble første gang trykket i Bergens Tidende 15. november Om forfatteren SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL er litteraturviter og daglig leder i tekst- og litteraturformidlingsbediriften Språkfolk. I tillegg til å utvikle Språkfolk arbeider hun med tekster i alle formater, både som skribent og konsulent. 01/

12 TEMA: NORDEN I SKOLEN Ta Norden inn i skolen Barn og unge eksponeres i stadig mindre grad for nabospråkene og kultur og nyheter fra de nordiske landene. For at oppvoksende generasjoner skal oppleve Norden som en relevant og spennende region og føle samhold og fellesskap med hverandre, arbeider Foreningen Norden for at alle barn skal få en nordisk opplevelse i løpet av skolegangen. I dette nummeret av Magasinet Norden setter vi fokus på hvordan foreningens aktiviteter og tilbud til bibliotek og skoler kan gjøre Norden- og nabospråkundervisningen både enkel, spennende og lærerik. God lesning! Når Internett og billige flybilletter legger hele verden for de unges føtter, når norske aviser rapporterer fra delstatsvalg i USA fremfor det finske presidentvalget, når Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda dubbes til norsk i NRK, da er det viktig at skolen står støtt og gir elevene den kunnskap de trenger for å se Norden som en spennende og relevant region. For hvordan skal de unge ellers vite at de kan søke studieplass i de nordiske landene på lik linje med landets egne ungdommer? Hvordan skal de ellers se verdien av at vi med det skandinaviske språkfellesskapet kan snakke norsk, ikke bare med 5 millioner innbyggere i Norge, men med millioner innbyggere i Norden? Hvordan skal de ellers oppdage hvor mye vi har til felles med menneskene i Danmark, Finland, Island og Sverige samtidig som de har en spennende annerledeshet vi kan la oss fascinere av, sammenlikne oss med og lære av? Følelsen av nordisk samarbeid og identitet er ikke alltid så lett å forklare, men den bygger på kunnskap om, og positive erfaringer fra de nordiske landene og menneskene som bor der kunnskap og erfaring også barn og unge skal få ta del i. VENNSKAP OG ENGASJEMENT Kontakt og vennskap med jevnaldrene fra de nordiske landene er den beste måten å gjøre Norden personlig relevant og spennende for elevene på. Med en nordisk vennskapsklasse kan elevene bli kjent gjennom brev, e-post og sosiale medier, samtidig som de lærer IKT og kommunikasjonsformer. Med samarbeid om utvalgte tema kan elevene lære av hverandre og få øvelse i samarbeid og presentasjonsformer. Foreningen Norden bistår skoler med å finne samarbeidsskoler og gir råd om hvordan samarbeidet kan bygges opp og gjennomføres. Årlig reiser elever og lærere på tur for å besøke sin nordiske vennskapsklasse med stipend fra Foreningen Norden. Med en reise å se fram mot, eller tilbake på, kan Norden-arbeidet bli ekstra engasjerende. Med en venn i Finland eller på Island får de unge personlige referanser og erfaringer de kan knytte kunnskapen til. I dette nummeret av Magasinet Norden deler Smørås skole og Arendal videregående skole sine erfaringer med nordiske vennskapsklasser og besøksturer til Island og Danmark. Med en venn i Danmark kommer nabospråkforståelse også godt med, og det er ikke mye trening som skal til før kommunikasjonen går lett. Dette får vi årlig bevist på Nordisk sommerleir, der barn og unge fra Norden etter hvert prater i vei på de skandinaviske språkene, knytter vennskapsbånd og leker seg gjennom en aktivitetsfylt uke. HVORFOR UNDERVISE I NABOSPRÅK? Nabospråkundervisning er en obligatorisk del av læreplanen i norsk, med definerte kompetansemål i norsk etter 4., 7. og 10. trinn. Undersøkelser viser imidlertid at unge forstår nabospråkene dårligere enn tidligere, og at nabospråkundervisningen ofte nedprioriteres i en hektisk skolehverdag. Foreningen Norden tilbyr skolebesøk av en nordisk forfatter for å gi legge til rette for nabospråkundervisning. NABOSPRÅK STYRKER NORSKFERDIGHETENE I skolen legges det mye arbeid i å bedre elevenes grunnleggende norskkunnskaper, og nabospråk kan være et morsomt og viktig bidrag til dette. Dansk og svensk er så likt norsk at vi med litt konsentrasjon kan knekker noen enkle språklige koder og forstå det aller meste. Men forskjeller finnes selvfølgelig også, og disse kan speile det norske språket og tydeliggjøre dets former. Dansk og svensk språk kan ikke minst by på mye latter og moro, når man forsøker på å uttale setninger eller lære seg nye og rare ord. Foreningen Norden kan tilby undervisningsmateriell med ferdigutviklede oppgaver, bøker og filmer som kan gjøre Norden og nabospråksundervisningen enkel og morsom. FELLESKAP OG STØRRE MULIGHETER Det skandinaviske språkfellesskapet utgjør et viktig grunnlag for felles identitet, vennskap og fellesskap i Norden. Det gir barn og unge større muligheter både på fritiden, på skolen og etter hvert i studie- og arbeidssammenheng. I dag ser vi hvordan svenske ungdommer kommer til Norge for å arbeide, og hvordan norsk ungdom gauler med til Timbuktus skånske rap-tekster og biter negler til danske krimserier på tv. Foreningen Norden legger til rette for at norske skoler kan gjennomføre god undervisning om Norden og nabospråk, enten det er gjennom vennskapsklasser, reisestøtte, sommerleir, litteraturarrangementer eller undervisningsmateriell. Vi håper dette nummeret av Magasinet Norden kan gi inspirasjon til å sette Norden i fokus i skolen! FOR MER INFORMASJON, SE VÅRE NETTSIDER: /2012

13 TEMA: NORDEN I SKOLEN Nordisk bibliotekuke nytt liv i nordisk fortellertradisjon Når mørket legger seg over regionen og kulda begynner å gjøre sitt inntog, tennes det stearinlys hver morgen og kveld i bibliotek og skoler i hele Norden. I skinnet fra lysene leses utdrag fra utvalgte nordiske tekster høyt for barn, unge og voksne, til samme tid, i hele regionen. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH Nordisk bibliotekuke Tema: Det magiske Norden Norden har en viktig og sterk fortellertradisjon de er viktig å holde i hevd og videreføre. Hvert år hedrer Foreningene Norden denne muntlige og skriftlige fortellerkunsten med arrangementet Nordisk bibliotekuke. SAMLES OM UTVALGTE TEKSTER OG TEMA Tekstene omhandler et nytt tema hvert år. Humor i Norden, Ord og toner i Norden, Mordet i Norden og Kjærlighet i Norden er eksempler på temaer i løpet av de 15 årene prosjektet har vart. Temaet og tekstene kan danne grunnlag for diskusjon, bibliotek og klasserom kan dekoreres, og skoleundervisningen kan ta opp relaterte temaer. Tekstutdragene finnes på prosjektets nettside sammen med årets plakat, postkort og idékatalog. Sistnevnte inneholder inspirasjon og ideer til hva man kan gjøre i løpet av uka samt diskusjonstemaer og aktivitetsforslag. Tema for Nordisk bibliotekuke 2012 skal være Mangfold i Norden. MORGENGRY OG SKUMRINGSTIMEN Høytlesningen på morgenen har fått navnet Morgengry og finner sted klokka ni om morgenen et egnet tidspunkt for å samle skoleelever i klasserom og skolebibliotek. Med tenning av stearinlys og høytlesning av en barne- og ungdomsbok kan Morgengry være en rolig og fin stund der alle samles for å lytte til historier, kanskje lese med i sitt eget eksemplar, og reflektere sammen over temaet som tas opp i litteraturen. Kveldsarrangementet klokka kalles Skumringstimen. Da tennes lys i biblioteker og samlingslokaler, og unge og voksne samles til høytlesning. ARRANGEMENTER OVER HELE NORDEN I 2011 ble det holdt over 1000 lokale arrangementer på skoler og bibliotek rundt om i hele Norden, 150 av disse i Norge. Det er helt gratis å delta, og det er opp til hver enkelt deltaker hva man ønsker å gjøre ut av arrangementet. I 2011 kunne for eksempel tilhørere på biblioteket i Ørstad få høre utdrag av Mikael Niemis Populærmusikk fra Vittula lest høyt både på finsk og på norsk, etterfulgt av nordisk quiz med hovedfokus på litteratur. På Østre Toten bibliotek kunne fremmøtte glede seg over historier og anekdoter fra området, fortalt av en dyktig lokal historieforteller etter at årets tekst var lest høyt. På biblioteket på Bekkestua ble lattermuskler trimmet under foredrag av humoristen Knut Nærum. Foreningene Norden bidrar til å gi den gamle nordiske fortellertradisjonen nytt liv. Se for mer informasjon, materiell og påmelding til Nordisk bibliotekuke Tema i 2012: Mangfold i Norden Bibliotekmedlemskap i Foreningen Norden BÅDE SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK kan være medlem av Foreningen Norden. Som medlem får biblioteket en årlig medlemspakke med en nordisk bok/ lydbok på et skandinavisk språk og informasjon om nordiske aktiviteter for skole og bibliotek. Medlemsbladet Magasinet Norden utkommer 4 ganger i året, og oppdatert informasjon om Norden vil alltid ligge på nettsiden 01/

14 TEMA: NORDEN I SKOLEN Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud og Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje ønsket forfatterne Per Nilsson og Nicole Boyle Rødtnes lykke til på reisen med prosjektet Nordisk forfatterbesøk 2011 på åpningsarrangementet på Gamlebyen skole. Oslos ordfører Fabian Stang trakk frem vårt positive mangfold i Norden og betydningen av soidaritet over de nordiske grensene. Forfattere på turné I løpet av en høstuke i november 2011 fikk 1700 grunnskoleelever i Norge møte en dansk eller svensk forfatter gjennom Foreningen Nordens arrangement Nordisk Forfatterbesøk. Fire profilerte forfattere reiste på turné til totalt 30 skoler i Hedmark, Oppland, Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag og Troms for å fortelle om sine bøker og det å være forfatter. Dette bød også på en anledning til å sette nordisk litteratur og nabospråk i sentrum i undervisningen. TEKST: PETTER KNUTSEN BJØRKELO. FOTO: MARTIN FOSSUM 14 01/2012

15 TEMA: NORDEN I SKOLEN Det var de svenske forfatterne Zulmir Bečević, Per Nilsson og Jakob Wegelius, samt danske Nicole Boyle Rødtnes, elevene fikk gleden av å møte. Alle forfatterne har gitt ut kritikerroste barne- og ungdomsbøker med temaer som oppvekst, vennskap og kjærlighet eller spenningseller fantasyfortellinger ÅPNING AV STATSRÅD OG ORDFØRER Turneen ble sparket i gang med storstilt åpningsarrangement på Gamlebyen skole i Oslo. Sammen med rektor Hanne Hauge og 40 elever var nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud og Oslos ordfører Fabian Stang til stede for å ønske Per Nilsson, Nicole Boyle Rødtnes og de to andre forfatterne lykke til på reisen. Vi ønsker å vise de unge verdien av og gleden ved å forstå dansk og svensk. Et nordisk forfatterbesøk er et flott bidrag i så måte, forteller Heidi Lønne Grønseth, skolekonsulent og prosjektleder for Nordisk Forfatterbesøk Å bli kjent med en nordisk forfatter gjør at de unge ser større verdi av å forstå andre skandinaviske språk, og dermed oppleves nabospråkundervisningen som mer meningsfylt, fortsetter Lønne Grønseth. KJÆRKOMMENT INNSLAG I UNDERVISNINGEN Med hele 120 skoler som meldte sin interesse for å få besøk av en nordisk forfatter, kan tilbudet sies å være populært. De heldige skolene som fikk besøk, beskriver forfatternes fordrag som et friskt og kjærkomment innslag i norskundervisningen. Arrangementet er med på å lette norsklærernes arbeid med nabospråkundervisning og samtidig aktualisere denne delen av norskfaget for elevene. Undervisningsinspektør Ingrid Jacobsen ved Brandbu ungdomsskole, som hadde besøk av Per Nilsson, påpeker at det til vanlig kan være utfordrende å nå lærerplanmålene tilknyttet svensk og dansk språk. Når både selve forfatterbesøket og forberedelsesmateriellet på denne måten kan begrunnes direkte ut i fra kompetansemål i læreplanen, føles det som et løft for lærerne og ikke noe ekstra, sier Jacobsen. Lærere ved andre skoler trekker også frem undervisnings- og forberedelsesmateriellet som fulgte med opplegget, som spesielt verdifullt i denne sammenhengen. Oppgavene beskrives blant annet som morsomme, lærerike og lette å administrere. Lønne Grønseth vektlegger videre at det er nettopp dette som er målet med å tilby skolene besøk av en nordisk forfatter. Hensikten er å stimulere til mer arbeid med nabospråk i undervisningen og øke forståelsen for svensk og dansk språk blant norske elever. Dagens unge forstår dessverre nabospråkene dårligere enn tidligere generasjoner, påpeker hun. FÅ UTFORDRINGER Bøkene til danske Nicole Boyle Rødtnes er preget av spenning og magi, hvilket har engasjert elevene spesielt mye. Skolebibliotekar Annbjørg Dalland ved Os skule sør for Bergen forteller at de har tatt skrittet ut og bestilt flere eksemplarer av bøkene på dansk og det er allerede ventelister. Vi klarte å lage en god pakke rundt selve forfatterbesøket, vi sang til og med danske sanger i musikktimene, sier Dalland, som forteller at elevene nå skriver egne fortellinger med forfatterbesøket som inspirasjon. Fra de involverte skolene rapporteres det om svært få utfordringer med å forstå forfatternes språk. Noen måtte nok konsentrere seg litt ekstra for å forstå, men spennende tema og engasjerende forfattere sørget for at elevene lot seg rive med selv om de ikke alltid forsto hvert eneste ord. Det var den overordnede sammenhengen som var viktig. Nordiske Forfatterbesøk 2011 var et svært vellykket tiltak som vi håper å kunne videreføre i årene fremover, konkluderer Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje. Vil din skole ha besøk av en nordisk forfatter i 2012? NORDISK FOFATTERBESØK 2012 er allerede i planleggingsfasen. Dersom din skole har lyst til å få besøk av en nordisk forfatter høsten 2012, ta kontakt allerede nå. Kontakt skolekonsulent Heidi Lønne Grønseth på e-post: eller på telefon: Forfatterne 2011 ZULMIR BEČEVIĆ er en feiret ung forfatter, omtalt som den första egna invandrarrösten i vår tid. Han kom til Sverige som krigsflyktning fra Bosnia- Hercegovina som 10-åring, og har studert statsvitenskap og freds- og konfliktforskning. Med oppvekstromanen Svenhammeds journaler, som var utgangspunkt for foredragene, ble han nominert til Augustpriset i Boken handler blant annet om hvordan det er å stå med føttene i to ulike kulturer. PER NILSSON har vært matte- og musikklærer, men er nå forfatter på heltid. Han er blant annet blitt hedret med priser som Augustpriset, Astrid Lindgren-priset og Expressens Heffaklumpen. Nilsson fortalte om The Return of Hjärtans Fröjd og Extra En morgon stod hon bara där. Bøkene tar opp den første kjærligheten med påfølgende kjærlighetssorg, og temaer som vennskap og oppvekst. NICOLE BOYLE RØDTNES har publisert en rekke bøker til tross for sin unge alder. Hun er uteksaminert fra Forfatterskolen for Børnelitteratur. Hennes bøker kranser om magiske og spennende tema og hendelser, og under norgesbesøket fortalte hun om fantasybøkene Den sorte skarabæ Medaljonen og Dødsbørn Skeletter i skabet. JAKOB WEGELIUS skriver, illustrerer og formgir sine fortellinger, og vever tekstlige og billedlige underfundigheter sammen til en spennende helhet. Han vant i 2009 Augustpriset for Legenden om Sally Jones, boken foredragene baserte seg på. Boken er inspirert av legendeformen og handler om gorillaen Sally Jones som blant annet fanges av jegere, utnyttes av trollmenn og sviktes av sin beste venn. 01/

16 TEMA: NORDEN I SKOLEN En hoppende glad gjeng etter en sommeruke full av aktivitet og nye venner fra hele Norden. Nordisk sommerleir: en uke full av aktivitet og nye venner En solfylt sommerferiedag i 2011 står en spent gjeng med norske åringer på Sentralbanestasjonen i Oslo. Turen går til Nordisk lejrskole i Hillerød, like utenfor København, der barn og unge fra hele Norden har møttes hver eneste sommer siden slutten av 40-tallet. 25 norske barn og unge har en hel uke med sol, aktivitet, dansk mat og nye venner fra hele Norden i vente. TEKST OG FOTO: THEA STEINERT Med 25 nye jevnaldrende å bli kjent med, samt dansk film, leker på rasteplassen, lunsj på McDonald s, og ikke minst quiz, går den ni timer lange bussturen fra Oslo til Hillerød fort. Allerede under quizen kommer det fram at årets unge deltakeres kunnskap om Norden ligger på et høyt nivå og det samme gjør kreativiteten. To og to finner de på lagnavn og svarer så godt de kan på alt fra fakta til oversetting av nordisk språk. 80 BARN OG UNGE FRA HELE NORDEN Hver sommer samles ca. 80 barn og unge fra alle de nordiske landene på Nordisk sommerlejr i Hillerød. Leirskolen ligger i naturskjønne områder med sjøer og skoger rundt, hvilket inviterer til alt fra roing og ballspill til hinderløyper, klatring, dans og maling. Med kort avstand til den danske hovedstaden blir til og med en tur til Tivoli i København mulig. Forholdene ligger med andre ord til rette for en uke full av opplevelser og samvær med andre nordiske barn. Ungene blir fordelt på tremannsrom. Det kan være litt skummelt i starten, men det tar ikke lange tiden før praten er i gang på skandinavisk (og engelsk for de som ikke snakker dansk, norsk eller svensk). Med først de danske, svenske og norske barna på plass i leiren, og snart de finske, islandske og færøyske barna også, er det dette året, som tidligere, mange spente barn som ikke har særlig lyst til å legge seg når kvelden kommer. NORDISK START PÅ DAGEN Hver morgen, med nattens søvn fremdeles sittende i kroppen, blir dagen hilst velkommen med heising av de nordiske flaggene, akkompagnert av en nordisk nasjonalsang. I løpet av en uke er alle landenes unge deltakere forsangere, mens resten følger med så godt de kan, enten det er på dansk, færøysk eller finsk. De sprekeste gir seg deretter ut på en morgenjogg før dansk morgenmad, altså 16 01/2012

17 TEMA: NORDEN I SKOLEN frokost, settes til livs, og så er det klart for dagens program. LAGSPILL OG SAMARBEID Leirskolen legger opp til et mangfold av aktiviteter. En kan bli med på ballspill som fotball og volleyball eller roing i robåter og skyting med pil og bue. Noen deltar på rebusløyper, tårnklatring og rappellering, andre på danseverksted eller kanotur. De aller fleste overnatter en natt i telt, etter å ha grillet pølser og pinnebrød rundt bålet. Mange av aktivitetene krever lagspill og samarbeid. Inndelt i grupper, blandet med barn fra alle de nordiske landene, tar det ikke lang tid før det knyttes bånd og vennskap på tvers av landene. Når trestativet du klatrer opp på holdes oppe av tau som de andre må holde stramt, eller når du med bind for øynene må følge lagkameratenes kommandoer og retningsbeskjeder for så å geleides gjennom et minefelt av tennisballer, er man simpelthen nødt til å samarbeide og stole på hverandre. EKSKURSJONER Fredriksborg slott er en av Hillerøds flotte bygninger og turistattraksjoner, og et perfekt sted å lære om Danmarks historie. Blant kongelige malerier og møbler får de unge kle seg ut som grevinner og hertuger fra 1500-tallet. En av Danmarks deilige strender er heller ikke langt fra leirskolen og gir mulighet for bading og lek. København ligger ikke langt unna, og hit blir det dagstur med guidet tur i elvebåt, litt kikking i butikker og til slutt litt fart og spenning i Tivoli. Ikke en eneste karusell blir utelatt, og voksne leirledere blir gjerne lurt til å være med med skrekkblandet fryd. SAMHOLD OG VENNSKAP Leirens siste kveld byr på festmiddag og talentkonkurranse. Blant årets leirdeltagere finnes talenter både innen beatboksing, sang, turn og dans. Under premieutdelingen går priser også til barn som har utmerket seg ved å være en utpreget god venn. Og så kommer kanskje kveldens høydepunkt: disco! Barna styrer selv mye av musikken, og det danses til langt på natt. Rørende er det når kveldens siste sang annonseres, og alle samler seg i en stor ring og holder rundt hverandre, vugger i takt og synger med til Aerosmiths I don t wanna miss a thing. At en stor gjeng barn og unge fra hele Norden har funnet tonen og Hinderløype og pølsegrilling byr på lek, samarbeid og mye kos. blitt en sammensveiset gjeng i løpet av en uke på sommerleir kommer tydelig til syne når tårene faller og mange gode klemmene deles utover den siste kvelden. Flere skulle nok Nordiske sommerleirer i 2012 SKRIVELEIR PÅ BISKOPS-ARNÖ, SVERIGE Tidspunkt: august 2012 Aldersgruppe: år På nordisk skriveleir skal skriveglade og kreative barn og unge utvikle sine skriveferdigheter gjennom skriveøvelser og diskusjon om litteratur. De vil oppdage likheter og forskjeller mellom de skandinaviske språkene i samarbeid og kommunikasjon med hverandre. Deltakerne reiser i fellesskap fra Oslo med en reiseleder fra Foreningen Norden. NORDISK SOMMERLEIR I OLAFSFJORDUR, ISLAND Tidspunkt: 26. juli 1. august 2012 Aldersgruppe: år I 2012 arrangeres det nordisk sommerleir nord på Island. Her får barn og unge oppleve spennende natur og aktiviteter med jevnaldrende fra hele Norden. Det vil bli mulighet til å ri på islandshester og gå fotturer, dra på fisketur og hvalsafari og besøke spennende Myvatn, Dimmuborgir og Den blå lagune. Deltakerne reiser i fellesskap fra Oslo med en reiseleder fra Foreningen Norden. Se mer informasjon og påmeldingsskjema på aller helst ønske at sommerleiren ennå ikke var slutt. På Nordisk sommerleir i Hillerød skapes nordiske minner og vennskap som kan var livet ut. 01/

18 TEMA: NORDEN I SKOLEN Annika Rönnblad og Natalie Luukkonen fra Finland var to av til sammen 20 utsendte Nordenkorrespondenter som observerte på Nordisk Råds sesjon i København i november Under følger deres artikkel: Oroväckande okunskap om nordiska frågor bland unga Jeg er en skandinav sade H. C. Andersen. Så varför vet så få unga egentligen om det nordiska samarbetet, som i grund och botten utgör basen till vår nordiska identitet? TEXT: ANNIKA RÖNNBLAD OCH NATALIE LUUKKONEN Norden har alltid varit unikt när det gäller samarbete länder emellan. Tack vare den gemensamma historian har vi stärkt vår nordiska identitet. Bristen på kunskap om nordiskt samarbete bland de unga är något Maarit Feldt-Ranta, viceordförande för nordiska socialdemokraterna, är mycket oroad över. Hon anser att ungdomar är så vana vid tanken om en gränslös värld i och med internet, och att man inte inser hur komplicerat det kan bli förrän man vuxit upp och själv stött på gränshinder som försvårat vardagen. Av dem vi frågade idag i Ørestads gymnasium i Köpenhamn visste väldigt få något om Finland, antagligen för att de inte får undervisning om det landet i skolan. På frågan hur det är att vara ung i Danmark fick vi ett ganska entydigt svar: det är helt okej, men kan vara ganska vilt. Signe Peluffo, 17 år, tycker att det är väldigt fritt att växa upp i Danmark, men nämner också danskarnas glädje för fester: enligt henne är det inte ovanligt att man börjar festa redan på onsdag, för att imorgon är det ju torsdag och sedan är det redan fredag. Vad detta innebär i praktiken får man tolka själv, men det finns kanske ett samband mellan festgladheten och den okoncentrerade stämning som råder i danska skolor överlag. Även om Danmark har satsat stora pengar på skolan, så presterar danskarna sämre än förväntat i internationella test. Jonathan Bak Bristen på kunskap om nordiskt samarbete bland de unga är något Maarit Feldt-Ranta, viceordförande för nordiska social-demokraterna, är mycket oroad över. (Foto: Magnus Fröderberg/norden.org ) Dragsted, 18 år, säger att det är inte systemet det är fel på, utan på de okoncentrerade eleverna. Jonathan Bak Dragsted säger även att det oftast förekommer småprat på lektionerna, men i och med att alla elever har egna skoldatorer i Ørestads gymnasium, sker mycket av småpratet via sajter som t.ex. Skype och Facebook. Signe Peluffo tillägger att arbetsron till stor del beror på läraren, ämnet och gruppen. Signe Peluffo och Jonathan Bak Dragsted säger även att det kan vara arbetsamt att vara ung i Danmark. De nämner 18 01/2012

19 TEMA: NORDEN I SKOLEN båda att många har ett deltidsjobb för att finansiera sina studier. Till exempel Peluffo jobbar på McDonald s vid sidan om sina gymnasiestudier. Både Peluffo och Bak Dragsted säger sig ha funderat på fortsatta studier utomlands, men inte inom Norden, utan då eventuellt i England. De anser båda två att de fortsatta utbildningsmöjligheterna i Danmark är bra. Det danska skolsystemet är annorlunda från det finska på flera sätt. Själva gymnasiet är treårigt precis som i Finland, men där slutar likheterna: inriktningarna är helt annorlunda, likaså betygsättningen. Under de senaste dagarna har det informerats om att medan Danmark skapar allt fler studieplatser på tredje stadiet, skär Finland ner på dessa studieplatser. Men enligt Maarit Feldt- Ranta, partikamrat till undervisningsminister Jukka Gustafsson, skärs det endast ner studieplatsen inom de sektorer där det inte behövs fler yrkeskunniga. På detta sätt försöker man minimera arbetslösheten och se till att det finns tillräckligt med utbildade i varje bransch. Enligt Maarit Feldt-Ranta är det alltid bra att vara en del av Norden. Hon påpekar att Nordenkorrespondentene besøker årlig Nordisk Råds sesjon og rapporterer hjem til sine respektive lokallaviser og skoler. Dette bildet er fra Stortingssalen i Oslo, hvor Nordisk Råd avholdt sin sesjon i (Foto: Magnus Fröderberg/norden.org) genom att samarbeta som Norden, istället för som enskilda länder, har vi bredare axlar, och att det alltid är bra att ha en s.k. lökidentitet. Med det menar Feldt-Ranta att det är bra att vara del av flera samhällsgrupper (ex. Karisbo, Raseborgbo, västnylänning, finländsk, nordbo osv.). Feldt-Ranta anser att det aldrig är dåligt att vara nordbo, eftersom folk är positivt inriktade gentemot nordbor överlag. Hon påpekar även att tillsammans har vi mera att säga till om i internationella frågor när vi inte jobbar som enskilda land. Förhoppningsvis ökar Nordenkorrespondentene 2011 medvetenheten bland ungdomar om nordiskt samarbete åtminstone i våra hemkommuner, för om ingen ungdom längre intresserar sig för nordiska frågor, kommer det nordiska samarbetet inte kunna fungera lika bra som idag länge till. Nordenkorrespondentene Nordisk ungdom rapporterer om samfunn og samarbeid i Norden ÅRLIG INVITERER FORENINGEN NORDEN elever og lærere fra norske, svenske, danske og finske videregående skoler til å være nordenkorrespondenter. To andreårselever og en lærer fra hver skole får være med på en stipendiatreise med intensivt program som omhandler politikk og samfunn i Norden. Elevene følger Nordisk Råds sesjon, og skal dekke begivenhetene som journalister ved å intervjue politikere, følge deler av sesjonens program og diskusjoner, og deretter rapportere hjem til norske medier og skoler. Disse unge Nordenkorrespondentene gjør med andre ord et viktig arbeid for å opplyse andre om hva som skjer innen nordisk samarbeid på politisk plan og bedrer dermed medias dekning av regionen vi er en del av. I tillegg til besøket på Nordisk Råds sesjon får elevene en innføring i artikkelproduksjon og journalistiske metoder, foredrag om nordisk politikk og samfunn samt studiebesøk som gir innblikk i dagens situasjon i de nordiske landene. Skolene må ha inngått avtaler med lokale medier allerede i forkant av reisen. Underveis produserer elevene artikler og reportasjer om temaene vi jobber med, og får dermed innblikk i hvordan en ekte korrespondent arbeider. Etter kort tid lærer nordiske ungdommer hverandre å kjenne, de lærer om sine naboland og de knytter viktige kontakter og vennskap. Les mer om Nordenkorrespondentene og påmelding på 01/

20 TEMA: NORDEN I SKOLEN På besøk til den nordiske vennskapsklassen KONTAKT OG SAMARBEID mellom nordiske vennskapsskoler er en morsom og engasjerende metode for å arbeide med Norden og nabospråkene i undervisningen. Elever fra forskjellige nordiske skoler har samarbeidet om fag og skoleoppgaver, og har knyttet vennskap på tvers av landegrensene. Med Foreningen Nordens elev- og lærerstipend har norske klasser og elevgrupper mulighet til å forsterke samarbeidet og bekjentskapene mellom elevene gjennom økonomisk bidrag til utvekslings- og besøksreiser til de nordiske vennskapsklassene. Under følger to eksempler på hvordan prosjekter mellom vennskapsklasser kan gjennomføres. Begge skoler har fått støtte til sine turer gjennom Foreningen Norden Smørås på vennskapstur Det var på et kurs i Bergen i 2008 at lærere fra islandske Norðlingaskóli kom i kontakt med kollegaer fra Smørås skole. Med klasse 6A og kontaktlærer Marius Minck i spissen, og med hardt arbeid fra foreldre, lærere og administrasjonen fra begge skolene, var det ikke tvil om at de skulle få til et samarbeidsprosjekt. For elevene ved Smørås ble resultatet en begivenhetsrik tur til Reykjavik og Norðlingaskóli i november 2010, og gjenvisitt i mai Ekstra spennende og lærerikt var det å bli privat innkvartert under besøkene. FORBEREDELSER Det var språk, kulturelle likheter og forskjeller, felles historie, naturfag og geografi som fikk stå i sentrum for samarbeidet mellom Smørås og Norðlingaskóli. Med tett kommunikasjon via e-post og blogg fortalte elevene om sine egne familier, skoler og byer og presenterte ulike forskningsoppgaver for hverandre. Fagplaner og pensum fikk med andre ord nye og spennende innfallsvinkler, og verdifull engelsktrening kom godt i gang allerede i forkant av reisen. FLOTT MOTTAKELSE Og så bar det endelig av sted. I Keflavik ble elevene fra 7a på Smørås skole møtt av lærere, elever og foreldre i den islandske vennskapsklassen, og fikk raskt sin første erfaring med Islandsk geotermiske forhold; Mens minusgradene dominerte, kunne hele gjengen bade i det rykende varme vannet i Den blå lagune en flott mottakelse på et fantastisk sted. Deretter fulgte fire intense dager med et tettpakket program. Ekskursjon til Geysir, Gullfoss og Thingvellir. Museumsbesøk Elevene fra smørås skole og Norðlingaskóli har knyttet varige vennskap gjennom faglig samarbeid og besøksturer til Bergen og Reykjavík. i Reykjavik, der vi fikk lære om vår felles historie gjennom vikingtiden. Aktiviteter som utvilsomt kommer til å huskes for livet. På de daglige morgensamlingene på skolen omhandlet undervisningen de steder og ting som skulle oppleves seinere på dagen, og attraksjonene fikk sin faglige og pensumrelaterte forankring. Sterkest inntrykk på barna gjorde nok besøket til Árbæjarlaug, et innendørs og utendørs badeområde. Det er spesielt å sitte i 40 (behagelige) grader i vannet mens snøen lavet ned over hodet. LIK, MEN ULIK I møte med Norðlinga-skole ble forskjeller i skolehverdagen og hvor fin skolen var 20 01/2012

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre.

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre. FORELDRENYTT April SMÅFOSSAN Da er påska 2013 historie, og vi har startet opp igjen med hverdagen i barnehagen. Før påske hadde vi en del påskeaktiviteter, alle barna sådde karse, og det ble laget en del

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

FORENINGEN NORDENS HANDLINGSPLAN FOR vi forener Norden

FORENINGEN NORDENS HANDLINGSPLAN FOR vi forener Norden FORENINGEN NORDENS HANDLINGSPLAN FOR 2014 -vi forener Norden INNLEDNING 3 Formålsparagraf 3 Mål 3 Forener Norden 3 Fokusområder for virksomheten i 2012-14 4 TILTAK FOR Å STYRKE KULTUR- OG SPRÅKFELLESSKAPET

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen Månedsbrev desember for en Hei alle sammen! Tenk nå er desember her igjen! Vi gleder oss til en måned der forventninger, spenning og glede er i fokus. Gjennom prosjektet «Nisse rød og nisse blå, hva skal

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Gulgruppa MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE DESEMBER, JANUAR OG FEBRUAR 2015/2016. Evaluering.

Gulgruppa MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE DESEMBER, JANUAR OG FEBRUAR 2015/2016. Evaluering. MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE DESEMBER, JANUAR OG FEBRUAR 2015/2016 Gulgruppa Evaluering. Det var spennende å starte opp i høst med mange barn på en avdeling. Vi synes oppstarten har gått over all forventning.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Høstprogram 2015 Askim bibliotek

Høstprogram 2015 Askim bibliotek Høstprogram 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Høstens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får de tradisjonelle lesestundene

Detaljer

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway Månadens hane Santo Født 14.04.06 Mor Leika Far Fridamors A-Balder Helse HD A Prcd-pra bärare Slektskapsverdi 72. Inga avkommor. Meriter CERT Eier Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal

Detaljer

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall Julehilsen 2015 Så er det jul igjen og et nytt år banker på døren. Som vanlig går tankene nå tilbake på året som er gått, og TAKKNEMLIGHET står med STORE bokstaver over kapitlet 2015. Julehilsen 2015 Så

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

SØSTRENE SUNDINsÆventyr

SØSTRENE SUNDINsÆventyr Del 1. Jess skyndede sej mot møtesplassen, håper att Sofi ikke ær sen, vi har ingen tid att førlore tænkte hun. Jess gick med raske steg upp til trappan på skaaken, Sofi var reden dær. - Vad er på gang,

Detaljer

Før vi går i gang med Oktober tar vi et lite tilbakeblikk på September: PLAGG:

Før vi går i gang med Oktober tar vi et lite tilbakeblikk på September: PLAGG: Nå har vi kommet godt i gang på lilla gruppe og vi syns det er kjempespennende å bli kjent med barna og med personlighetene deres. Dynamikken i gruppen fungerer bra, og barna er trygge både på oss voksne

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS 2.trinn Tilbudskatalog katalog! Gledelig høst! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Nå er sommeren over og høst og vinter nærmer seg. Men vi lar ikke dette stoppe oss på MAKS, vi fortsetter med et

Detaljer

Månedsbrev Harelabben Mars 2014

Månedsbrev Harelabben Mars 2014 Månedsbrev Harelabben Mars 2014 Tilbakeblikk på februar: Endelig ble det bursdagsfeiring på Harelabben. Hurra for Eirik, Sigurd og Anna 2 år! Bursdagene ble feiret med flagg, bursdagskrone, «Hurra for

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

MAKS. Tilbudskatalog. 3. og 4. trinn. Vinteren 2016. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS. Tilbudskatalog. 3. og 4. trinn. Vinteren 2016. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS Tilbudskatalog 3. og 4. trinn Vinteren 2016 Marienlyst Aktivitetsskole Gledelig vinter! Nå er høsten over og vinteren har gjort sitt inntog, men vi på MAKS lar oss ikke stoppe av det. Vi fortsetter

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR TILBAKEBLIKK PÅ JANUAR I januar har vi snakket veldig mye om Svanhild og Edvard Munch. Hva er svanemerket? Svanemerket er det offisielle miljømerket i hele Norden. Merket ble opprettet

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Foreldrenytt Småfossan Mai!

Foreldrenytt Småfossan Mai! Foreldrenytt Småfossan Mai! Våren er her, snøen er så å si borte,- og i barnehagen har asfalten vært framme ei stund nå. Sandkassa er også nylig kommet fram, til stor glede for barna. Det er letter for

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2016. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår! Vi håper dere alle har hatt en nydelig sommer og kost dere med ferie og herlige barn. På Sølje ble vi

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Januar 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Januar 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Januar 2016 Godt nytt år til alle rådyr- barn og dere foreldre. Nå er vi så vidt i gang i det nye året, litt tøft for noen etter en lang og god juleferie, men litt godt også å

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. November 2016

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. November 2016 Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre. November 2016 Hei alle sammen! Nå er årets siste høstmåned over, og vi går inn i en ny måned som er fylt med spenning, glede og moro. Vinteren har nærmet

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015! Velkommen til første trinn på Årvoll Aktivitetsskole!! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi tror blir

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Teaterforestillinger for barnefamilier

Teaterforestillinger for barnefamilier Aktivitetshuset EPA og Sarpsborg-bibliotekene presenterer Teaterforestillinger for barnefamilier Vinter/vår 2015 www.sarpsborg.com Aktivitetshuset EPA, lørdag 31. januar kl. 13.00 De tre små griser» Teater

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013 MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013 TRAPES 10 04. MARS 05. MARS MATPAKKE 06. MARS 07. MARS Vi går til gand kirke 08. MARS 11 11. MARS Vi deler barna i mindre grupper Barnemøte!

Detaljer

SKOLENYTT INTERVJU MED RIMISJEFEN KULTURELT SAMSPILL. Hva skjer i Norge på 17. mai? Litt historie.

SKOLENYTT INTERVJU MED RIMISJEFEN KULTURELT SAMSPILL. Hva skjer i Norge på 17. mai? Litt historie. Årgang 2, nummer3 17. Juni 2013 INTERVJU MED RIMISJEFEN MAI (Foto: Babak Hassani) Babak Hassani) Hva skjer i Norge på 17. mai? Litt historie. 6 (Foto: Sohaib Alsayegh) Rana A. Abukhader Skolenytt har vært

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

FIRST LEGO League. Göteborg 2012

FIRST LEGO League. Göteborg 2012 FIRST LEGO League Göteborg 2012 Presentasjon av laget CILAC Vi kommer fra HISINGS BACKA Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 1 jente og 4 gutter. Vi representerer Skälltorpsskolan Type

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

FIRST LEGO League. Romsdal Hydro Sunndal. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Romsdal Hydro Sunndal. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Romsdal 2012 Presentasjon av laget Hydro Sunndal Vi kommer fra Sunndalsøra Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 1 jente og 3 gutter. Vi representerer Hydro Sunndal

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har hatt noen ordentlige

og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har hatt noen ordentlige Månedsbrev november HUSK PLANLEGGINGS DAGEN 11 NOVEMBER! BARNEHAGEN STENGT! VI SER TILBAKE PÅ OKTOBER og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Periodeplan Januar- Mars 2009

Periodeplan Januar- Mars 2009 Periodeplan Januar- Mars 2009 Innledning Ett nytt år har begynt og vi ser frem til å oppleve mye spennende de neste 3 måneder inne på Konglius. I denne planen vil vi gå igjennom hvordan vi arbeider på

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016 PROSJEKT Rammeplan, 3.7 Antall, rom og form; «Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna erfarer, utforsker og leker med former og mønster, erfarer ulike typer størrelser,

Detaljer

KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN. Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse!

KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN. Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse! KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse! Har du tenkt på konfirmasjon?! Ett år igjen Noen har kanskje bestemt seg for lenge siden? Andre synes

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 1 Velkommen til et nytt barnehageår i Dynamitten barnehage. Vi gleder oss til et fint og lekende år! På Lunta har vi vi barna: Albert, Liana, Tiril, Magnus, Max Emil, Isabelle,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ MAI 2014 Hei alle sammen! Da var en flott mai måned over. Vi har avsluttet prosjektet vårt Vikingene kommer, feiret 17. mai sammen med Gauselbakken barnehage og hatt Talentiaden.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

MAKS-1. Tilbudskatalog. katalog! Høst. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS-1. Tilbudskatalog. katalog! Høst. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS-1 Tilbudskatalog katalog! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Gledelig skolestart! Endelig har skolen begynt etter den lange, harde sommerferien! Vi på MAKS gleder oss skikkelig til å begynne, og

Detaljer

FIRST LEGO League. Kirkenes 2012

FIRST LEGO League. Kirkenes 2012 FIRST LEGO League Kirkenes 2012 Presentasjon av laget Retards Vi kommer fra Kirkenes Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 0 jenter og 8 gutter. Vi representerer Kirkenes Ungdomskole

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015! Årvoll Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015! Årvoll Velkommen til andre trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. Litt om avdelingen. Frøya er en småbarnsavdeling, dvs. barn som er fra 1 til 3 år. I år er vi 13 barn til sammen, 5 jenter og 8 gutter. Hverdagen vår er preget av faste

Detaljer

Småsteinposten - oktober

Småsteinposten - oktober Småsteinposten - oktober "GRANÅSEN BARNEHAGER FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE«Våre verdier er toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse. SMÅSTEIN NOVEMBER 2016 Uke Mandag Tirsdag

Detaljer