Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi"

Transkript

1 Nr En utgivelse fra Terramar Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi Infrastruktur er god næringspolitikk side 3 Europas lengste landbaserte kraftforsyningsprosjekt side 6 Utbygging av nødnett side 10 Avinor i felleseuropeisk satsing side 13

2 >> 5 >> 6 >> 9 >> 10 >> 13 >> 16 For å opprettholde samfunnsmessig verdiskaping og befolkningens krav til trygghet må kritisk infrastruktur være på plass, og fungere som den skal. Mange av oss tar elforsyning, samferdsel og telekommunikasjon som en selvfølge, men her står Norge foran store utfordringer i årene som kommer. Statnett skal bygge og drive en ny 420 kv kraftledning fra Ofoten i nordre Nordland via Balsfjord i Troms helt frem til Hammerfest i Finnmark. Ledningen vil øke forsyningssikkerheten i Nord- Norge. Uansett om Hans Jørgen Bugge leder utfordrende pro sjekter, planlegger Terramar-turer eller jakter rype på fjell og vidder, kan du være sikker på at det er gjort grundige forberedelser i forkant. Kommunikasjon, samvirke og samband er på dagsorden i Norge, forsterket av 22. julihendelsene. Utbygging av nødnettet vil styrke samfunnssikkerhet og beredskap på det praktiske området. Luftrommet over Europa er fylt opp med fly, men EU ønsker seg mer kapasitet og en billigere, bedre strukturert og mer miljøvennlig luftfart. Europeisk og norsk luftfart står med andre ord overfor store endringer på kort og lang sikt. I løpet av vinteren har Lise Westskogen, Kristian Kinn Solbjørg, Kjell-Ove Skare, og Magnus Hanæs, blitt en del av Terramar. Tre av dem er spennende nykommere, mens Lise Westskogen er tilbake for sin andre periode i Terramar. Et tryggere samfunn Vi har høye forventninger til hvordan samfunnet vårt skal fungere. Den tryggheten som ligger i godt utbygd og robust infrastruktur innen energiforsyning, samferdsel og telekommunikasjon er noe de fleste tar som en selvfølge. Men alt dette kommer ikke av seg selv. Et langstrakt og kupert land som Norge byr på store og løpende utfordringer knyttet til å utvikle, opprettholde og videreutvikle samfunnskritisk infrastruktur og teknologi. Vi har kilometer offentlige veier, 46 offentlige flyplasser, og på kryss og tvers over hele landet strekker det seg linjer og nett for energiforsyning og telekommunikasjon. Vi vet også at morgendagens behov blir annerledes enn dagens. Raskt voksende byområder krever helhetlig og kreativ byutvikling hvor effektiv og miljøvennlig samferdsel er en nøkkel. Vår nasjonale konkurransekraft krever moderne infrastruktur for å frakte mennesker og varer raskt og kostnadseffektivt innad i Norge og til de internasjonale markedene vi er avhengige av. Vi blir stadig mer sårbare med hensyn til pålitelig og tilstrekkelig tilgang til elektrisk kraft. Private husholdninger, industri og offentlige instanser vil kunne få alvorlige problemer hvis strømforsyningen skulle svikte mer enn noen få timer. Alt dette peker på hvor viktig våre infrastrukturer er for samfunnsmessig vekst og verdiskaping for oss alle og for de som kommer etter oss. Vi i Terramar har i over 25 år bidratt med vår kompetanse og vårt engasjement i store og samfunnskritiske prosjekter. Når vi nå velger å løfte frem «Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi» som eget satsingsområde betyr det altså ikke at dette er noe nytt for oss. Vi gjør det fordi dette er noe av det som er aller mest spennende å jobbe med, fordi vi vet hvor viktig det er, og fordi vi har noe å bidra med. I denne utgaven av TEMA kan du lese mer om noen spennende prosjekter vi jobber med: For eksempel hvordan vi sammen med Statnett bedrer forsyningssikkerheten av elektrisitet til vekstområdene i nord, hvordan vi samarbeider med Avinor om en felleseuropeisk satsing på bedre flysikring, og hvordan vi og Direktoratet for Nødkommunikasjon skal utvikle et bedre nødnett. Du får også vite mer om hvorfor NHO mener en satsing på infrastruktur er viktig for å bedre norsk næringslivs konkurranse evne. Vi håper du syns dette er like viktig og spennende som vi gjør. God lesning! Pierre Bastviken Adm.dir, Terramar Ansvarlig utgiver: Terramar AS PB 438, 1327 Lysaker Ansvarlig redaktør: May Lysvik Tekst og design: Nucleus AS Foto: Caroline Roka Trykk: Rolf Ottesen AS

3 Satsing på infrastruktur og samferdsel er god næringspolitikk. Men sammenlignet med våre nærmeste konkurrenter og handelspartnere gjør Norge det dårlig og vi fortsetter å sakke akterut. For å løse problemene må vi bruke mer ressurser, og vi må bruke disse ressursene på riktige prosjekter og på riktig måte, sier Petter Haas Brubakk. Infrastruktur er god næringspolitikk Direktøren for næringspolitikk i NHO kommer et kvarter forsinket til intervjuavtalen med TEMA. Han har nemlig stått i bilkø på veien inn fra Son til Oslo. I dag måtte jeg ta bilen, dermed havnet jeg i køen. Hadde jeg tatt toget i stedet ville fortsatt risikoen for forsinkelser vært stor. Norske byer vokser raskest i Europa, og dette illustrerer en av utfordringene våre: Det er ikke plass til at alle arbeidstakere skal bo i de sentrale byområdene. Derfor må vi legge til rette for større bo- og arbeidsmarkedsregioner som bindes sammen av velfungerende transportsystemer. En sterk kollektivsatsing vil være det viktigste tiltaket. Ti års forsømmelse I forbindelse med Nasjonal Transportplan som nylig ble lagt frem av Regjeringen, har NHO utarbeidet SamferdselsLøftet. Der setter organisasjonen fokus på sammenhengen mellom transport og næringslivets konkurranseevne, og foreslår en offensiv strategi for å bygge ut det nasjonale samferdselsnettet. Vi har et langstrakt land med store avstander, og en politisk ambisjon om spredt bosetning og næringsliv. Når lønnsnivået i Norge ligger opptil 60 prosent høyere enn hos handelspartnerne våre, er det avgjørende at infrastrukturen som binder landet sammen og kobler oss på markedene ute er så god som mulig. På andre områder har vi internasjonale direktiver og forpliktelser som binder oss her er det ingen andre enn oss selv som stopper oss. TEMA

4 «Vi vil ha mer effektive planprosesser kortere tid frem til snoren klippes.» Petter Haas Brubakk, NHO Mange må ta ansvar for at vi over tid har investert for lite, vedlikeholdt for dårlig og ikke investert slik at vi får mest mulig ut av pengene. Vi snakker om ti års forsømmelse på området. NHO mener at vi må løse disse problemene nå, for å knappe inn avstandsulempene vi har til markedene. Dette vil dempe kostnadene for norske bedrifter, og gjøre dem mer konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Det er målet med vårt samferdselsarbeid, fastslår Brubakk. Bedre ressursbruk Hvert år utarbeider NHO sitt konkurranseevnebarometer, der norske bedrifters konkurranseevne sammenlignes med 11 andre økonomier innen en rekke områder. Et av disse er transport, der Norge havner helt nede på tiende plass langt bak Sverige og Danmark. Blant annet derfor ønsker NHO å forsere dagens investerings nivå til riksvei og jernbane fra 35 til 20 år, og å ta de tyngste løftene tidlig i perioden. Men det er selvfølgelig grenser for hvor mye av samfunnets ressurser som kan brukes på samferdsel. Desto viktigere blir det å få mest mulig ut av pengene som investeres. Det gir store merkostnader når vi ikke kommer raskt nok i gang, og bruker for lang tid på å fullføre prosjekter. Vi vil ha mer effektive planprosesser kortere tid frem til snoren klippes. Prosesser kompliseres av at det er veldig mange aktører inne i bilder. På store nasjonale prosjekter foreslår vi statlige reguleringsplaner, og at de ulike statlige aktørene blir flinkere til å koordinere hva staten samlet sett mener om prosjektet. Selvstendige utbyggingsorganisasjoner med prosjektorganisering bør etableres i større grad, slik det ble gjort i forbindelse med for eksempel Gardermoen. Vi mener også at årlig delfinansiering over statsbudsjettet er ineffektiv ressursbruk, og går inn for mer helhetlige modeller som prosjektfinansiering, sier Brubakk. Vil avlaste transportetatene Han tror slike tiltak vil kunne avlaste kapasiteten til etatene som har ansvaret for infrastrukturen Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og fylkeskommunene. Eksterne konsulentmiljøer vil også ha en viktig rolle å spille i disse effektiviseringsprosessene. En bør definitivt bli flinkere til å leie inn profesjonelle prosjekteringsmiljøer. Vi vil også rydde i lovverket løfte grensen for når prosjekter må behandles i Stortinget, bare bruke Konseptutvalgsutredning (KVU) der det er et reelt konseptvalg, og fordoble grensen for Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1). Hvis vi kombinerer mer penger med mer effektiv bruk av pengene og prioritering av det som haster mest parallelt med at vi vedlikeholder det vi allerede har bedre mener jeg at vi på 20 års sikt kan bringe det viktigste opp til akseptabel standard over hele landet, avslutter Petter Haas Brubakk. 4 TEMA

5 For å opprettholde samfunnsmessig VERDIskaping og BEFOLKNINGens krav til trygghet må kritisk infrastruktur være på plass, og fungere som den skal. Mange av oss tar ELforsyning, samferdsel og telekommunikasjon som en selvfølge, men her står Norge foran store utfordringer i årene som kommer. De fleste tar det for gitt at det er strøm i kontakten, at fly og tog er i rute, og at telefonen virker. Men dette er slett ikke så selvfølgelig. Det kreves store investeringer for å bygge, vedlikeholde og fornye samfunnskritisk infrastruktur, og det kan få store konsekvenser for liv, helse og økonomi dersom de bryter sammen, understreker Olav Aarrestad i Terramar. Dette er en viktig årsak til at Terramar nå løfter frem «Samfunnskritisk infrastruktur og teknologi» som et eget forretningsområde. Temaet er imidlertid på langt nær nytt for selskapet. Vi har engasjert oss innenfor disse områdene i 25 år. Basert på erfaring og kompetanse vi har bygget opp, ønsker vi å løfte dette ytterligere, og spisse det som eget satsingsområde. Vi har en ambisjon om å gjøre en forskjell, og tror i all beskjedenhet vi har noe å bidra med. Vår sårbare selvfølgelighet Økende etterslep Sammenlignet med mange andre vest europeiske land har Norge i dag en nedslitt infrastruktur, og et stort etterslep på nødvendige utbygginger og vedlikehold. Dette er dokumentert gjennom blant annet Sårbarhetsutvalget (2000) og rapporten State of the Nation (2011). Aarrestad mener spredt ansvar og omstendelige beslutningsprosesser må ta en del av ansvaret for etterslepet. Jeg tror vi må tenke nytt rundt beslutningsprosessene her til lands. Dersom vi fortsetter som i dag med spredt ansvar, sektortankegang og til dels fragmentert behandling av infrastruktur må vi forvente stadig hyppigere avbrudd og nedetid i våre systemer, advarer Aarrestad. «Superportefølje» Det er her den helhetlige tankegangen som kjennetegner prosjektfaget kommer til nytte. Det handler om å se ting i sammenheng og om å prioritere og ressurssette ut fra en felles overordnet strategi. Vi trenger en nasjonal «superportefølje» for å samordne, prioritere og sørge for tilstrekkelig forutsigbarhet og investeringer i kritisk infrastruktur. En slik portefølje vil inneholde både store nasjonale programmer og enkeltprosjekter, der prioritering og ressurssetting besluttes ut fra hva som gir størst samlet nytteverdi for landet. Stordriftsfordeler kan identifiseres og utnyttes, og uheldige følgekonsekvenser unngås. Etablering og styring av en slik nasjonal «superportefølje» vil kreve fleksibel struktur på tvers av departementer og etater, og mandat til å gjøre nødvendige prioriteringer. Jeg tror prinsippene i porteføljestyring, programledelse og prosjektledelse er utmerkede virkemidler for å omsette nasjonale ambi sjoner og strategier til konkrete og målbare resultater, avslutter Olav Aarrestad. TEMA

6 Europas lengste landbaserte kraftforsyningsprosjekt Statnett skal bygge og drive en ny 420 kv kraftledning fra Ofoten i nordre Nordland via Balsfjord i Troms helt frem til Hammerfest i Finnmark. Ledningen vil øke forsyningssikkerheten i Nord-Norge. 6 TEMA

7 «Konsesjonsprosessen har vært grundig og vi har fått mange viktige innspill fra kommuner, lokale interessenter og folk som bor i områdene. Innspillene har bidratt til gode løsninger.» Kirsten Faugstad, prosjektdirektør i Statnett I dag er kraftnettet i Nord-Norge altfor sårbart. Spesielt i vinterhalvåret kan tøffe værforhold forårsake skade på nettet og utfall. Allerede i dag er det perioder der ledningsnettet drives med redusert sikkerhet. Vi er glade for at vi har fått konsesjon fra NVE på denne svært viktige ledningen og venter nå spent på den endelige konsesjonen fra OED. Den økte kapasiteten og forsyningssikkerheten vil være et sentralt bidrag til videre utvikling og vekst i Nord- Norge, forteller prosjektdirektør Kirsten Faugstad i Statnett. Ofoten-Balsfjord-Hammerfest er Europas lengste landbaserte prosjekt innen kraftforsyning og vil koste opp mot 12 milliarder kroner. Ledningen er hele 513 km lang og vil i all hovedsak gå parallelt med eksisterende ledninger. I tillegg til ledningen er det gitt konsesjon til utvidelser av eksisterende transformatorstasjoner i Ofoten, Kvandal, Bardufoss og Balsfjord, og nyetableringer av Nordreisa, Alta, Skaidi og Hammerfest. Nettet nordover er i dag mye spinklere enn i resten av Norge. Det har en radiell utstrekning med få muligheter for ringdrift og reserver ved feil. Nord for Balsfjord er høyeste spenning 132 kv, mens det ellers i landet er 300 og 420 kv. Dette gjør at forsyningssikkerheten ikke er tilfredsstillende. Etter utbygging vil vi ha redundans i nettet slik at forsyningssikkerheten ivaretas langt bedre, forklarer Faugstad. Positivt for lokalt næringsliv Den nye ledningen er en del av Statnetts arbeid med å bygge neste generasjon sentralnett i Norge. Det betyr 420 kv nett i hele landet. Konsekvensen blir en større likhet i kraftforsyningen i hele landet. Dette er spesielt viktig for Nord-Norge med tanke på industriutvikling knyttet til petroleumsog gruvevirksomhet med gjenåpning av gruvedriften i Sør-Varanger, utbygging av Goliat-feltet utenfor Hammerfest, og etablering av Snøhvit trinn 2. Det eksisterende kraftnettet i regionen har ikke kapasitet til å håndtere summen av disse forbruksøkningene, fastslår Faugstad. Opprustningen av strømnettet vil også gjøre det mulig med ny produksjon av kraft. For eksempel vil vindkraft, som det er gitt mange konsesjoner til i Finnmark, kunne leveres inn på det nye nettet. I selve utbyggingen vil det være store muligheter for lokale og regionale leverandører å få oppdrag. Det legges opp til store entrepriser på ledningsbygging, men behovet for underleverandører på bygg og anlegg vil være stort. Det vil også bli et stort behov for overnatting, servering og andre servicetjenester lokalt. Medvirkning fra lokalt og regionalt næringsliv kan bidra til en vellykket prosjektgjennomføring. Det planlegges en stor entreprenør befaring og utsendelse av forespørsler på strekningen Ofoten Balsfjord i juni i år. Gitt at fremdriftsplanen holder og vi får endelig konsesjon og beslutning om oppstart i 2013, vil ny ledning på denne strekningen kunne være klar i 2016, forteller Faugstad. Balsfjord Skaidi vil kunne stå ferdig ca TEMA

8 FAKTA Kraftledningen bygges med master i stål. Normalt er høyden på mastene mellom 20 og 35 meter, men kan i noen tilfeller være opp til 44 meter. Gjennomsnittlig vil det stå tre master per km. 420 kv Ca. 513 km lang Ca.1550 master Ca. 40 m bred (ryddebelte) Berører 15 kommuner 6-7 års byggetid fra godkjent oppstart til hele linjen er ferdig. «I dette prosjektet er det spesielt viktig å ta hensyn til reindriftsnæringen.» Kirsten Faugstad, prosjektdirektør i Statnett Reindrift og rødlistede fugler Det er umulig å gjennomføre så store infrastrukturprosjekter uten å være til ulempe for visse typer næringsvirksomhet, kulturminner og miljø. I dette prosjektet er det spesielt viktig å ta hensyn til reindriftsnæringen. Ledningen går gjennom områder der mange reinbeitedistrikter har behov for å føre flokkene sine langs tradisjonelle traseer mellom sommer- og vinterbeite. Den vil også gå gjennom områder med rødlistede fuglearter og områder med verdi for friluftsliv og kulturmiljø. NVE konkluderer med at ledningene vil ha moderate virkninger for bebyggelse, miljø og reindrift, forteller Faugstad. Statnett har gjort en betydelig innsats for å planlegge ledningen med minst mulig ulemper. Den har blant annet kamuflasjemalte master på enkelte strekninger og andre tilpasninger i viktige områder for reindriften. Det planlegges mange tiltak for å møte utfordringene, som å etablere vinter veier for utkjøring av stål og tungt utstyr slik at vi kan redusere bruk av helikopter og sommertransport i det sårbare terrenget i nord. Det at prosjektet er et megaprosjekt, er et usikkerhetsmoment i seg selv, avslutter Faugstad. 8 TEMA

9 Uansett om Hans Jørgen Bugge leder utfordrende PROSJEKTER, planlegger Terramar-turer eller JAKTER rype på fjell og VIDDER, kan du være sikker på at DET er gjort grundige forberedelser i forkant. Med prosjekter i sikte På tross av at Hans Jørgen Bugge(45) er født i Casper, Wyoming og levde på amerikansk jord frem til han fylte fire år, er han en ekte oslogutt. Oppvokst i idylliske omgivelser på Voksenlia og etter fullført skolegang og militærtjeneste, gikk turen til University of Surrey. Her utdannet seg til sivilingeniør og var sterkt engasjert i ANSA, før det ble retur til Norge. Jeg har vært heldig å få jobbe i en rekke flotte selskaper. Min første jobb fikk jeg hos Kværner Engineering i 1992, hvor jeg var frem til 1997, da jeg dro videre til UMOE Olje og Gass. Her fikk jeg muligheten til å starte på en Master of Management ved BI og fikk for første gang faglig innsikt i prosjektledel se. Siden har jeg ikke snudd meg tilbake, sier Bugge. Neste stopp på karriereveien var seks år hos BBS (nå Nets). Her var han avdelings leder for både prosjekt og testledelse og informasjonssystemer, før han ble assisterende direktør. Så gikk turen videre til Terramar i 2005, hvor han blant annet har jobbet med en rekke store prosjekter hos Avinor. I Avinor jobbet jeg på flere prosjekter innen vinterdrift. Ett dreide seg om innføring av ny teknologi for rapportering av baneforhold på vinterstid, og et annet banebrytende prosjekt utviklet et helt nytt verktøy for å estimere forholdene på rullebanen. Akkurat nå er jeg engasjert som prosjektleder i Direktoratet for Nødkommunikasjon (DnK), hvor vi utreder fremtidig eierskap og forvaltning av utstyret som knytter nødetatenes sentraler til Nødnett. I tillegg er jeg også engasjert i utredning av reservestrømsberedskap for Nødnett. Nødkommunikasjon er et spennende fagfelt som har stor betydning for nasjonal sikkerhet på tvers fagdepartementer og beredskapsetater. Krysningen mellom teknologiprosjekter og engasjerte kolleger gjør at Bugge trives godt i Terramar. Jeg har hatt åtte flotte år i Terramar, takket være spennende prosjekter og meget kompetente mennesker. Ettersom jeg er en sosial person er dette samspillet veldig viktig, sier han og legger til: I Terramar ser man at folk er forskjellig og legger til rette for en god balanse mellom jobb og familieliv. Dette tror jeg er en vesentlig årsak til det gode arbeidsmiljøet. Intern prosjektleder Internt i Terramar er Bugge godt kjent for sin nære tilknytning til selskapets årlige turer, og en som både smiler og ler. Mye. Jeg synes det er genuint gøy å få til en godt planlagt tur. Detaljene henger sammen, så derfor er destinasjon, aktiviteter, mat og drikke, noe som må nøye planlegges i forkant. Samtidig er det en takknemlig oppgave å prosjektlede Terramar-turene. Alle er positive og vi føler oss privilegerte som får dra på årlige turer. Til lands og til vanns Hele livet har Hans Jørgen Bugge vært glad i naturen og å holde seg i aktivitet. Langrenn, friluftsliv, seiling og jakt, er noen av aktivitetene han har et nært forhold til. Og nå er kona Thine, barna Eline og Jørgen, og hunden Stella med på laget. Min jaktkamerat Paal og jeg har i de siste 15 årene jaktet rype og fugl i hele landet, spesielt i Finnmark og på Hardangervidda. Stella er også blitt en del av jaktlaget, og sist høst tok vi en stor tiur. Det var stor stas for oss begge, avslutter Hans Jørgen Bugge smilende. TEMA

10 Kommunikasjon, samvirke og samband er på dagsorden i Norge, FORSTERKET av 22. juli-hendelsene. Utbygging av nødnettet vil styrke samfunnssikkerhet og beredskap på det praktiske området. Utbyggingen av et nytt offentlig, digitalt nødsamband for politi, brannvesen og ambulansetjenesten er blant de viktigste investeringene som er gjort innen beredskap i Norge. Det nye nødnettet skal gi økt trygghet for hele befolkningen gjennom bedre dekning og samhandlingsmuligheter for nødetatene. Det er kryptert og avlyttingssikkert, og gir mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, forklarer Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Nødnett åpnet offisielt 17. august 2010 i første utbyggingstrinn, som dekker 54 kommuner på det sentrale Østlandet. Utbyggingen i resten av fastlands-norge skjer i fem faser frem til Utbyg gingen er i gang i Hedmark, Oppland, startet opp i Telemark og Agderfylkene, samtidig som viktige aktiviteter for byg gingen i fase 3 til 5 også er godt i gang. Styrket samfunnssikkerhet Utbyggingen er blant de aller største IKTprosjektene i Norges historie, og dekker et fagområde som går på tvers av flere fagdepartementer. Det favner langt utover nødetatene og omfatter et tyvetalls instanser. Utbyggingen dreier seg dermed i stor 10 TEMA

11 «Vi mener at prislappen rettferdiggjøres ved at nødnettet gir økt sikkerhet for folk flest over hele landet, og ikke minst forhøyet trygg het for innsatspersonellet.» Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon NØDNETTET Nødnett er et eget, separat radionett, bygget spesielt for rednings- og beredskapsbrukere. Politi, brannvesen og ambulansetjenesten bruker nødnettet for å kommunisere med hverandre når de er på oppdrag. Sikker kommunikasjon når det gjelder grad om struktur og samhandling i tillegg til teknologi. Det er mye positivt knyttet til utbyggingen. Blant annet er det en stor egenverdi at alle som jobber med beredskap får opplæring i det samme systemet, og dels på samme sted. Det styrker samfunnssikkerheten at de øver sammen, for nettopp øvelser og opplæring synliggjør hvem som har behov for å samhandle i hvilke situasjoner. Dette tvinger frem bedre sambandsrutiner og prosedyrer, sier Lyngstøl optimistisk. Nybrottsarbeid Da utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 2003, var utgangspunktet å sørge for at landet får et felles kommunikasjonssystem for de tre blålysetatene der man fikk erstattet gamle og utdaterte systemer. Hver av nødetatene har tidligere hatt sitt eget system. Eksempelvis bruker helsevesenet fortsatt det gamle OLT-systemet, det aller første mobiltelefonisystemet som ble tatt i bruk i Norge, og som i hovedsak ble utfaset for 23 år siden. Nå skal helseberedskapen utstyres med ny teknologi og et system som skal være felles for alle beredskapsbrukere. Lyngstøl har den krevende oppgaven å lede DNK som har ansvaret for å styre prosjektet. DNK skal fylle en plass som ingen instans tidligere har hatt. Det er en organisasjonsmessig utfordring når det nå er mange parter som skal samarbeide og i fellesskap bestemme. Innføring av ny teknologi har mange gjort før oss, men å koordinere mange instanser inn i ett nytt system på denne måten er nybrottsarbeid. Tidligere var alle parter herre over egne beslutninger og systemer. Nå derimot, skal alle gjøre ting på samme måte, tilpasse og innordne seg. Det er nytt og krevende, men samtidig spennende og givende, sier direktøren. En god løsning for 2030 Det er en omfattende jobb å kommunisere de utfordringene direktoratet står overfor. Prosjektet har vart gjennom mange regjeringer og stortingsperioder, og direktoratet må sørge for at beslutningstakere får tilstrekkelig informasjon. Å kommunisere et komplekst teknisk budskap til beslutningstakere er en av de større utfordringene vi har. Mottakerne av informasjonen er travle generalister med mange baller i lufta og ingen spesiell interesse for teknologi. Det vi arbeider med er en løsning for de neste årene. Vi er opptatt av løsningen skal forvaltes godt over tid. I 2030 skal vi ha en løsning som fortsatt er god, avslutter Lyngstøl. TEMA

12 Rammeavtale med Helse Sør-Øst Terramar har sammen med sine samarbeidspartnere, Promis, Konik og Uniconsult, vunnet rammeavtale innen IKT konsulenttjenester, prosjektstyring/-rådgivning. Rammeavtalen har en varighet på to år med opsjon på ytterligere ett pluss ett år. Rammeavtale med Oslo universitetssykehus Terramar har vunnet rammeavtale innen prosjektleder- og prosjektstøttetjenester i forbindelse med byggeprosjekter og drift og vedlikeholdsprosjekter ved Oslo universitetssykehus HF. Rammeavtalen har en varighet på to år med opsjon på ytterligere ett pluss ett år. Blant landets beste arbeidsplasser Terramar ble kåret til 4. beste arbeidsplass for mellomstore bedrifter i Great Place to Work sin kåring av Norges beste arbeidsplasser i Kåringen er basert på en omfattende kulturanalyse i tillegg til en medarbeiderundersøkelse som blant annet kartlegger tillit mellom ledelse og ansatte, stolthet over egen arbeidsplass og fellesskapsfølelsen på jobb. Fornøyde medarbeidere er et viktig konkurransefortrinn og vi er glade for at innsatsen vi legger ned innen medarbeidertilfredshet materialiserer seg i gode tilbakemeldinger fra de ansatte, sier HR-sjef i Terramar, May Kristin Lysvik. 12 TEMA

13 Ffelleseuropeisk satsing på infrastruktur og teknologi Luftrommet over Europa er fylt opp med fly, men EU ønsker seg mer kapasitet og en billigere, bedre strukturert og mer miljøvennlig luftfart. Europeisk og norsk luftfart står med andre ord overfor store endringer på kort og lang sikt. TEMA

14 Europeisk flysikringsvirksomhet står overfor omfattende endringsprosesser det neste tiåret, og den viktigste drivkraften er EUs utvikling av et felleseuropeisk luftrom gjennom «Single European Sky» (SES). Lov- og forskriftsregulering, harmonisering og standardisering skal sikre mer effektive løsninger gjennom endret luftroms organisering og kostnadseffektive operative konsepter som øker ytelsesnivået i det europeiske luftrommet. Den overordnede målsettingen for SES er at flysikkerheten skal bedres, kapasiteten skal tredobles, flytrafikkens negative inn virkning på miljøet skal reduseres, og kostnaden per flygning skal reduseres. De omfattende endringsprosessene som er iverksatt i europeisk luftfart gjennom «Single European Sky», i kombinasjon med konkurranseutsetting av tårntjeneste, gjør at flysikringstjenesten i Norge vil møte store utfordringer i løpet av det neste tiåret, sier Anders Kirsebom, konstituert direktør flysikring i Avinor. For å oppnå lufttrafikktjenester som gir rett ytelse innenfor sikkerhet, kapasitet, miljø og kostnadseffektivitet, må organisering og operative konsepter endres i kombinasjon med omfattende teknologiutvikling for understøttende systemer og infrastruktur. Vår evne til å fokusere på og utføre de rette aktivitetene, og evnen til å utføre oppgaver på en kostnadseffektiv måte, er avgjørende for fremtiden, presiserer Kirsebom. Fra nasjonalt til felleseuropeisk Organisering av luftrommet over Europa har vært fragmentert på grunn av nasjonale grenser. Nå skal et utstrakt samvirke mellom operativ struktur og teknologi på sikt gjøre luftrommet over Europa til én enhet. Inntil nå har prinsippet for organiseringen vært hver nasjon sitt luftrom. Med SES får vi ett luftrom uten grenser som ikke hindrer en effektiv trafikkflyt. I Mellom-Europa er det ekstremt mange overflyvninger, landinger og avganger. For å effektivisere, må landene samarbeide bedre. Dette vil gi større effekter for flyselskapene ved at de kan fly mer direkte, og dermed kortere strekninger. Resultatet blir mer kosteffektiv og miljøvennlig luftfart takket være mindre drivstofforbruk, forklarer Kirsebom. Posisjonerer norsk luftfart Staten ved Luftfartstilsynet har ansvaret for utarbeidelse av en nasjonal ytelsesplan for flysikringstjenesten. Avinor har bidratt i planarbeidet med sine forretningsplaner. I første referanseperiode frem til 2014 er det innført en rekke mål innen feltene kostnadseffektivitet, kapasitet, overvåkning, flysikkerhet og miljøresultater. Målene på kapasitet og kosteffektivitet er bindende. Avinor har igangsatt program «Operativt konsept og ATM-System» for å sikre at organisasjon, teknologi og prosedyrer er rett sammensatt for å levere lufttrafikktjenester som gir rett ytelse innenfor sikkerhet, kapasitet, miljø og kostnadseffektivitet med det formål å posisjonere Avinor og norsk luftfart i Europa. Nytt, felles system Effektiv koordinering og beslutningsprosesser for de nye SES-konseptene krever at kvalitetssikret informasjon deles mellom alle aktører. I dag blir informasjon behandlet i ulike systemer basert på ulike krav og er ikke tilstrekkelig integrert og tilgjengelig. Det vil derfor innføres et nytt felleseuropeisk informasjonsnettverk hvor sentralisert informasjon legges inn og hentes ut. Vi forventer at EU-kommisjonen vil konkretisere ytelsesmålene og øke ambisjonsnivået for flysikringstjenestens ytelser i neste referanseperiode ( ). Norge er ett av få land i Europa der flytrafikken øker. Undersøkelser viser at Avinor er blant de beste i Europa på punktlighet, selv om sommeren 2012 ikke var tilfredsstillende. Avinor driver de 46 lufthavnene og flysikringstjenesten i Norge. Det ligger et betydelig samfunnsansvar i å levere gode og sikre tjenester over hele landet. Vi driver luftart i en kant av verden der det er ekstreme vinterforhold og krevende innflyg ningsforhold. Å likevel ha den punktligheten vi har, er vi stolte av. Det skal vi fortsette med, lover Kirsebom. 14 TEMA

15 «Vår førsteprioritet er å sikre god og stabil drift hver eneste dag. Sammen med resten av Europa gjennomgår vi nå omfattende endringer.» Anders Kirsebom, konstituert direktør flysikring i Avinor «Single European sky» flysikkerheten skal bedres med en faktor på 10 kapasiteten skal økes med 300 % legge til rette for en reduksjon av flytrafikkens negative innvirkning på miljøet med 10 % kostnaden per flygning skal reduseres med minimum 50 % TEMA

16 En utgivelse fra Terramar Terramar AS Vollsveien 13C Postboks Lysaker Telefon I løpet av vinteren har Lise Westskogen, Kristian Kinn Solbjørg, Kjell-Ove Skare, og Magnus Hanæs, blitt en del av Terramar. Tre av dem er spennende nykommere, mens Lise Westskogen er tilbake for sin andre periode i Terramar. Tre nye og en hjemvendt prosjektleder Vender hjem Lise Westskogen (39) startet første gang i Terramar i Det siste året har hun jobbet som prosjektleder i Pearson, med læringsplattformen Fronter. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU, har prosjektledelse fra BI, og hadde sin tidlige yrkeskarriere i Telenor. Nå er hun klar for nye utfordringer i Terramar. Jeg er glad for å være tilbake i Terramar. Det sterke fagmiljøet innen prosjektledelse, alle de spennende oppdragene, og ikke minst Terramars fantastiske arbeidsmiljø, gjorde at jeg ønsket meg tilbake til selskapet, sier Westskogen. Rutinert leder I november 2012 sluttet generalmajor Kjell- Ove Skare (57) etter en 38 år lang karriere i Forsvaret. Han er utdannet ved blant annet Hærens Krigsskole og har en Master of Science in National Resource Strategy fra National Defence University i USA. Skare har hatt en rekke lederstillinger, deriblant tre år som sjef for Østerdal Garnison og fire år som assisterende stabssjef i NATOs Strategiske Transformasjonskommando. En rutinert leder har altså inntatt Terramar. Da jeg sluttet i Forsvaret hadde jeg flere jobbtilbud, men valgte Terramar siden jeg hadde hørt mye bra om selskapet og de hadde interessante oppgaver å tilby. Jeg håper å kunne bidra med min ledelsesbakgrunn, og erfaring med programledelse og komplekse omstillingsutfordringer, sier Skare. To 30-åringer 30 år gamle Kristian Kinn Solbjørg er sivilingeniør fra NTNU i bygg og miljøteknikk, og kommer fra NCC Construction, hvor han gjennom seks år opparbeidet seg en solid erfaring fra entreprenørbransjen. Han var blant annet prosjektingeniør og KS-leder for Telenor Arena og assisterende prosjektleder for utbyggingen av det nye sentralbygget ved Gardermoen Flyplass (OSL). Jeg ønsket å være en del av Terramar ettersom selskapet består av dyktige og engasjerte konsulenter, og leder noen av de mest spennende og synlige prosjektene i Norge. Med min erfaring fra entreprenørsiden håper jeg å bidra med kunnskap fra byggefasen, innsikt i kontrakt- og endringshåndtering, innkjøp og kontraheringsprosesser, samt HMS og kvalitetssikring, sier Kinn Solbjørg. En annen 30-årig sivilingeniør i bygg og miljøteknikk fra NTNU er Magnus Hanæs. Han har fordypning i eiendomsutvikling og forvaltning, og har jobbet en rekke år som byggeleder og assisterende prosjektleder, blant annet for byggingen av nytt akuttmottak ved Diakonhjemmet og for miljøsanering og opprydding i Y-blokka etter 22. juli. Helt siden jeg var ferdig på NTNU har jeg ønsket å jobbe med prosjektledelse på byggherresiden. Gjennom mine erfaringer har jeg fått en god forståelse for hvordan byggprosjekter fungerer under utførelsen, og jeg håper å bidra med denne innsikten, i tillegg til at jeg er en stor tilhenger av nøye planlegging og kvalitetssikring, sier Hanæs.

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Mrd. NOK (2010-kroner) Vi står overfor det største investeringsløftet på lenge Investeringer

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Prosjektet Ofoten - Hammerfest Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Investor Konsernpresentasjon Presentation 01/12/2012 bygger neste generasjon sentralnett Dette er Statnett Konsernpresentasjon

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Ofoten - Hammerfest. Bardu kommune 13.februar 2014. Prosjektdirektør Kirsten Faugstad

Ofoten - Hammerfest. Bardu kommune 13.februar 2014. Prosjektdirektør Kirsten Faugstad Ofoten - Hammerfest Bardu kommune 13.februar 2014 Prosjektdirektør Kirsten Faugstad Ofoten-Hammerfest - en viktig brikke i neste generasjon sentralnett Sikrer strømforsyningen i landsdelen Legger til rette

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt Håkon Borgen Konserndirektør Statnett «Vi bygger landet» Forsyningssikkerhet Øst-Finnmark Forsyningssikkerhet Lofoten Økt trafokapasitet Nord-Norge Ofoten- Hammerfest

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Luen-seminar 20-22.9.2011 Mo i Rana, Harstad, Alta. Oppdaterting av markedsmuligheter i Statnett

Luen-seminar 20-22.9.2011 Mo i Rana, Harstad, Alta. Oppdaterting av markedsmuligheter i Statnett Luen-seminar 20-22.9.2011 Mo i Rana, Harstad, Alta Oppdaterting av markedsmuligheter i Statnett Neste generasjon sentralnett Planer innen 2025 Offshore elektrifisering og ny næringsvirksomhet i Finnmark

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett Om ny ledning fra Fosen til Orkdal og/eller Surnadal. Desember 2009 Statnett planlegger en ny 420 kv kraftledning fra Storheia på Fosen og sørover til Orkdal og/eller til Trollheim

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk Adresseliste Norge Saksbehandlere: Geir Borge og Eivind Raknes Telefon direkte: 755 85000 : 22.05.2015 : 11/01999-17 Deres dato Deres referanse: Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Agenda. Strukturert idriftsettelse

Agenda. Strukturert idriftsettelse Strukturert idriftsettelse Hvordan strukturere ferdigstillelsen av et prosjekt Hvilke tiltak bør iverksettes for å bli helt ferdig Ansvar og roller i sluttfasen Overtagelse og drift av bygninger 06.05.2013

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylke Vest-Agder fylke består av 15 kommuner 170.377 innbyggere pr 1. januar 2010 Areal på 7.281 km 2 Norges

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fornyelse av kabelforbindelsene Smestad Sogn og Smestad transformatorstasjon

Nettplan Stor-Oslo. Fornyelse av kabelforbindelsene Smestad Sogn og Smestad transformatorstasjon Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av kabelforbindelsene Smestad Sogn og Smestad transformatorstasjon Fornyelse av kabelforbindelene Smestad - Sogn og Smestad transformatorstasjon Hovedstrømnettet i Stor-Oslo

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging. LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen

Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging. LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen Om Statnett Statsforetak underlagt Olje- og Energidepartementet Statnett eier

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP)

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) LANGE PLANER OG KORTE PENGER KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) Matz Sandman, Norge NVF-KONFERANSEN, KØBENHAVN 7. APRIL 2011 HISTORISK BLIKK VEG- OG VEGTRAFIKK: 4-ÅRSPLANER FRA 1970-ÅRENE

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart?

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Sverre Quale Rådgiver Prosjektdirektør, NTNU 360 Symposium, Gardermoen 29. februar 2012 Side 1 Ulike tradisjoner,

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 06.05.2015 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer