Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1"

Transkript

1 3 Redoksreaksjonar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi I elektronprikkmodellen av ammoniakkmolekylet nedanfor er ytterelektrona teikna med ulik farge. H N H a) Kva heiter det elektronparet som er farga raudt? b) Kva kallar vi dei tre andre elektronpara? c) Elektronegativitetsverdien for N er 3,0 og for H 2,1. Kva meiner vi med elektronegativitet? Er N H-bindinga ei polar eller ei upolar kovalent binding? d) Ammoniakkmolekylet er ovanfor teikna i eitt plan, men i røynda er det tredimensjonalt. Er molekylet ein dipol eller ikkje? Grunngi svaret Kva for ei utsegn om bindingar er rett? A) Eit molekyl med berre upolare bindingar kan vere ein dipol. B) Eit molekyl med berre polare bindingar kan vere eit upolart molekyl. C) Det er to bindingselektron i ein dobbelbinding. D) I NaCl har natrium (gruppe 1) to bindingselektron felles med klor (gruppe 17). H Kva for nokre av desse påstandane er sanne? a) Metall dannar svært sjeldan negative ion. b) Alkalimetall dannar berre ion med ioneladning +1. c) Fe(N ) 2 heiter jern(ii)nitrat. d) Ca(N ) 2 heiter kalsiumnitrat. e) Cu heiter kopar(i)sulfat. f) Eit jernion kan ha ladningen 1+, 2+ eller Namnet på eit metallion blir ofte oppgitt med ioneladningen som eit romartal i parentes. a) Kvar i periodesystemet står dei metalla som du må oppgi ioneladningen for? Kva for nokre unntak kjenner du til? b) Kva grupper av metall i periodesystemet treng du ikkje å oppgi ioneladningen for i namnet? c) Skriv namn på ionesambindinga: 1) CaCl 2 2) CuCl 2 3) Fe 2 4) AlCl 3 d) Skriv formelen for 1) kalsiumfluorid 2) bly(iv)oksid 3) jern(ii)oksid 4) sinkklorid e) Lag formelen for saltet ved å kombinere dei oppgitte iona. 1) Na + og PO 4 3 2) Ca 2+ og PO 4 3 3) Al 3+ og PO OPPGÅVER Redoksreaksjonar

2 3.0.5 Vi legg nokre metall i vatn. Kva for eit metall vil reagere lettast med vatn? A) Zn B) Ca C) Fe D) Pb Spenningsrekkja blir òg kalla reaktivitetsrekkja. Gi eit par døme på at metalla lengst til venstre (sjå side 41 i grunnboka) reagerer lettast med andre stoff a) Forklar kva vi meiner med system og omgivnader når vi studerer entalpiendringar. b) Kva er entalpi, og kva meiner vi med ei entalpiendring? c) Kva fortel forteiknet til H om ein reaksjon? 3.1 Reduksjon og oksidasjon er gamle omgrep Orda oksidasjon og reduksjon har eit historisk opphav. Forklar samanhengen mellom bruken av orda i dag og den opphavlege tydinga av orda Jern finst i meteorittar, men elles ikkje i fri tilstand i naturen. Kan du forklare kvifor? Vi kan framstille kopar på laboratoriet ved å leie hydrogengass gjennom eit røyr med oppvarma kopar(ii)oksid. I tillegg til kopar blir det danna vassdamp i reaksjonen. a) Skriv balansert likning for reaksjonen. b) Kva for observasjonar er teikn på at reaksjonen skjer? c) Kva kallar vi den prosessen der eit metalloksid blir omdanna til metall? d) Kva for eit stoff er reduksjonsmiddel i reaksjonen, og kva skjer med det? Kombiner omgrepa 1 4 med tilhøyrande utsegner A D. 1. reduksjon 2. oksidasjon 3. reduksjonsmiddel 4. oksidasjonsmiddel A. Rusting av jern: Fe(s) Fe 2 (s) B. Eit stoff som blir brukt til å redusere eit anna stoff. C. Utvinning av jern frå jernmalm: Fe 2 (s) Fe(s) D. Et stoff som brukes til å oksidere et annet stoff. 3.2 Utviding av omgrepa oksidasjon og reduksjon Dei to halvreaksjonane i ein redoksreaksjon er: Al + 3OH Al(OH) 3 + 3e + 2H 2 O + 4e 4OH Skriv den balanserte likninga for redoksreaksjonen For reaksjonen Al(s) + Cl 2 (g) AlCl 3 (s) skal du skrive a) halvreaksjonen for oksidasjonen og for reduksjonen b) balansert redoksreaksjon OPPGÅVER Redoksreaksjonar 21

3 3.2.3 For reaksjonen Ag 2 O(s) Ag(s) + (g) skal du skrive a) halvreaksjonen for oksidasjonen og for reduksjonen b) balansert redoksreaksjon Kva er oksidasjonstalet til svovel i a) Na 2 b) S c) S 8 d) CaS e) Na 2 S 2 f) KHS I kva for nokre par av stoff (1 5) er oksidasjonstalet forskjellig for det oppgitte grunnstoffet? 1. N i N 2 O 5 og HN 2. Na i NaCl og NaH 3. F i HF og ClF 4. O i CO og H 2 5. C i CH 4 og C Set nitrogenoksida i ei rekkje etter aukande oksidasjonstal for nitrogen: N 2 O 5, N 2 O, N, NO, N Salt av innskotsmetall har ofte fine fargar, og kromsalt er døme på det. (Ordet krom stammar frå khroma (gr.) = farge.) Finn oksidasjonstalet for krom i sambindinga a) CrCl 3 (fiolett) b) Cr 2 (grøn) c) Na 2 CrO 4 (gul) d) Cr(OH) 2 (gulbrun) e) Cr (brunsvart) f) K 2 Cr 2 O 7 (oransje) Eksamen 3KJ, V02, del av oppgåve 4(2) Figuren viser ein del av krinsløpet til nitrogen i eit ferskvatn. Bruk oksidasjonstal og avgjer om bakteriane oksiderer eller reduserer nitrogen. Nitrogenets kretsløp i vann N NH 3 N Nitratbakterier Nitrittbakterier Eit dobbeltsalt er eit salt tenkt oppbygt av to salt. I formelen for dobbelsaltet blir like atom i dei to salt lagde saman og skrivne samla. Til dømes blir eit dobbelsalt av FeO og Fe 2 gjerne skrive Fe 3 O 4. a) Skriv formelen for dei to salta kaliumsulfat og krom(iii)sulfat. Legg saman like atom og finn den enklast moglege formeleininga. b) På side 207 i grunnboka er denne formelen gitt: +I+II Li 2 Co Kva for to oksid består dobbelsaltet av? c) På side 207 i grunnboka står denne formelen: +I +III LiCo Kva for to oksid består dobbelsaltet av? Korleis er den oppgitte formelen vorten til? d) Kryolitt har formelen Na 3 AlF 6 (side 209 i grunnboken). Kva er formlane for natriumfluorid og for aluminiumfluorid? Kva må forholdet mellom salta i kryolitt vere? 22 OPPGÅVER Redoksreaksjonar

4 Eit dobbelsalt har to forskjellige ion med den same ladningstypen (+ eller ) i formelen. Finn oksidasjonstalet til metallet eller metalla i dobbelsaltet. a) KCr( ) 2 b) NH 4 Fe( ) 2 c) Cu 2 C (OH) Vurder om reaksjonen er ein redoksreaksjon, og grunngi svaret: a) 2Li(s) + Cl 2 (g) 2LiCl(s) b) 2H 2 S + S 2H 2 O + 3S c) Cu(s) + 2Ag + (aq) Cu 2+ (aq) + 2Ag(s) d) Ag + (aq) + Br (aq) AgBr(s) e) 2NaCl + H 2 Na 2 + 2HCl Grunnstoff i periode 2 og 3 lagar sambindingar med oksygen. Figuren viser maksimalt tal på oksygenatom per grunnstoffatom i formeleiningane. Antall O-atomer Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar a) Skriv formlane for oksida. Set på oksidasjonstalet til grunnstoffa i sambindingane. b) Kva er oksidasjonstalet til fluor i oksidet? Kan fluor ha noko anna oksidasjonstal? c) Kva er oksidasjonstalet til klor i oksidet? d) Her er nokre andre sambindingar av klor og oksygen. Rekn ut oksidasjonstalet til klor i kvar av desse formlane: i) Cl ii) Cl 2 O iii) Cl iv) Cl v) ClO I kva for ein av desse prosessane ligg det ein reduksjon? A) S 2 2 B) S 2 S C) S 2 2 S D) S a) Når vi leier S ned i vatn, får vi svovelsyre, H 2. Skriv likning for reaksjonen og bestem oksidasjonstala til S i oksidet og i syra. b) Lag ei tilsvarande likning for reaksjonen der C i vatn gir karbonsyre. Finn oksidasjonstala til C i C og i karbonsyra. c) Kva er samanhengen mellom oksidasjonstalet til det spesielle grunnstoffet i oksidet og i syra ovanfor? Det gjeld òg i punkt d) f). d) Når vi leier S ned i vatn, får vi svovelsyrling. Kva er formelen for denne syra? Kva er oksidasjonstalet til S i denne syra? e) Av klor er det fleire oksid. Kva er (den enklaste) formelen for syra som svarar til dikloroksid Cl 2 O? f) Diklorheptaoksid, Cl 2 O 7, er ei fargelaus og oljeaktig væske som gir sur vassløysning. Kva kan formelen vere for den syra som blir danna: HCl, HCl eller HClO 4? Kva for eit oksid reagerer med vatn og dannar HN? Grunngi svaret. A) N 2 O 5 B) N 2 O C) N 2 D) NO I kva for ein reaksjon får N-atomet størst auke i oksidasjonstal? A) 2NH 3 (g) + 3CuO(s) N 2 (g) + 3Cu(s) + 3H 2 O(l) B) 2NO(g) + (g) 2N (g) C) 4N (g) + (g) + H 2 O(l) 4HN (aq) D) 2N (aq) + Cu(s) + 4H + (aq) 2N (g) + Cu 2+ (aq) + 2H 2 O(l) OPPGÅVER Redoksreaksjonar 23

5 Omgrepa oksidasjon og reduksjon kan definerast på ulike måtar. I ei forklaring vel vi den definisjonen som passar best. a) Gjer greie for fire ulike definisjonar av oksidasjon/reduksjon. b) For kva for ein type stoff eignar elektrondefinisjonen seg godt? c) Kva for ein av definisjonane er mest generell og kan brukast i alle tilfelle? Finn ut kva for nokre av reaksjonane a) g) som er redoksreaksjonar. Grunngi svara. a) C 3 H 8 (g) + 5 (g) 3C (g) + 4H 2 O(l) b) 2AgN (aq) + MgI 2 (aq) 2AgI(s) + Mg(N ) 2 (aq) c) Pb(s) + Pb (s) + 2H 2 (aq) 2Pb (s) + 2H 2 O(l) d) KOH(aq) + HCl(aq) H 2 O(l) + KCl(aq) e) Mg(s) + 2HCl(aq) H 2 (g) + MgCl 2 (aq) f) Cu (aq) + Mg(s) Cu(s) + Mg (aq) g) H 2 (aq) + CaC (s) Ca (s) + H 2 O(l) + C (g) a) Forklar kvifor propan-1-ol er ein primær alkohol. b) Forklar kva som blir danna når vi oksiderer propan-1-ol i to steg. c) Skriv strukturformlar for propan-1-ol og oksidasjonsprodukta. Set på oksidasjonstal for det C-atomet der reaksjonen skjer. NB Vi setter oksidasjonstalet for resten av karbonskjelettet lik 0. d) Kva for eit oksidasjonsmiddel blir brukt ved oksidasjon av alkoholar? a) Skriv strukturformelen for 1) metanol, 2) metanal (formaldehyd), 3) metansyre (maursyre), 4) karbondioksid b) Rekn ut oksidasjonstalet til C i kvart molekyl. NB Her sit dei funksjonelle gruppene ikkje på noko karbonskjelett, og alle atoma i ein formel må vurderast for å finne oksidasjonstalet til C. c) Forklar kvifor omdanninga av metanol til metanal, vidare til metansyre og så til karbondioksid er oksidasjonar. 3.3 Balansering av redoksreaksjonar Til produksjon av databrikker til datamaskiner, lommereknarar og solceller treng ein svært reint silisium. Det kan lagast av reint silisiumklorid ved ein redoksreaksjon med hydrogengass: SiCl 4 (l) + H 2 (g) Si(s) + HCl(g) Sett oksidasjonstal på atoma og balanser reaksjonen slik at elektronrekneskapen går opp Kaliumklorat blanda med karbon blir brukt i fyrverkeri. Når blandinga eksploderer, skjer det ein redoksreaksjon, og det blir frigjort nok energi til at kaliumiona i saltet sender ut fiolett lys. KCl (s) + C(s) KCl(s) + C (g) Set oksidasjonstal på atoma og balanser redoksreaksjonen. Gjer greie for elektronrekneskapen i redoksreaksjonen Magnetitt er eit jernmineral med formelen Fe 3 O 4. a) Vis at magnetitt er eit dobbelsalt av jern(ii)oksid og jern(iii)oksid. Kva er oksidasjonstalet til Fe i kvart av oksida? Kva er det gjennomsnittlege oksidasjonstalet til Fe i magnetitt? 24 OPPGÅVER Redoksreaksjonar

6 b) Jern kan framstillast av magnetitt ved reduksjon med karbonmonoksid. Kva må òg bli danna i reaksjonen? c) Balanser reaksjonen ved hjelp av oksidasjonstal og vis elektronrekneskapen. Skriv redoksreaksjonen med tilstandssymbol Balanser reaksjonen ved hjelp av oksidasjonstal. Vis elektronrekneskapen. a) H 2 S + H 2 O + S b) N + H 2 O HN + NO c) NH 3 + NO + H 2 O Bly kan framstillast av mønje, Pb 3 O 4, i reduksjonen med kol, C. Det lagar seg òg karbondioksid i reaksjonen Jern reagerer med svovel og dannar jern(ii)sulfid. Det er ein redoksreaksjon. a) Skriv totalreaksjonen på makronivå. b) Skriv halvreaksjonane for jern og for svovel på mikronivå Israel produserer brom, Br 2 (l), industrielt frå naturlege saltvasskjelder som Daudehavet. Då leier dei klorgass ned i saltvatnet. Vatnet inneheld 4700 ppm Br, og har ein tettleik på 1,1 kg/l. a) Skriv reaksjonslikning for reaksjonen. b) Kor mange liter saltvatn må dei ha for å produsere 1,00 kg brom? Vi har ein kaliumjodidløysning, KI(aq), som er tilsett stivelse. Kva for ein gass gjer løysninga blåsvart? A) H 2 B) N 2 C) Cl 2 D) I redokstitreringer, som i syre-base-titreringar, treng vi stoff som kan vise når ekvivalenspunktet er nådd. Vi kan ikkje bruke ph-indikatorar. I nokre titreringar har standardløysninga ein eigen farge som blir annleis når ekvivalenspunktet er nådd. Sjå oppgåve I andre titreringar tilset vi ein spesiell indikator som viser når ekvivalenspunktet er nådd. Sjå oppgåve a) Vis at mønje er eit dobbelsalt av bly(ii)oksid og bly(iv)oksid. b) Skriv ei balansert likning for framstillinga. c) Rekn ut massen av det blyet som kan framstillast av 35 kg mønje når utbyttet er 85 % Når vi skal finne innhaldet av jern(ii) i ei løysning, kan vi titrere med ei løysning av kaliumpermanganat, KMnO 4, som er fiolettfarga. I titreringa blir jern(ii) oksidert til jern(iii), og det lagar seg fargelaust Mn 2+ dannes. Ved ekvivalenspunktet vil ekstra tilsetjing av permanganat farge løysninga svakt rosa. Reaksjonen som skjer, er 5Fe 2+ (aq) + MnO 4 (aq) + 8H + (aq) 5Fe 3+ (aq) + Mn 2+ (aq) + 4H 2 O(l) OPPGÅVER Redoksreaksjonar 25

7 Eksamen 3KJ, H06, delar av oppgåve 1 Dersom ein ynskjer seg kvitare tenner, kan ein bleikje tennene. Bleikjemiddelet er karbamidperoksid. Tannbleikjemiddelet blir plassert i ei plastskjene utanpå tennene. I denne bleikjeprosessen gir karbamidperoksid frå seg hydrogenperoksid, H 2. Frå hydrogenperoksid blir det danna oksygen. Misfarginga blir teken bort ved at oksygen tek bort fargen i ein oksidasjonsprosess. Når ekvivalenspunktet er nådd, vil dei neste dropene av KMnO 4 (aq) farge løysninga svakt rosa. a) Finn dei to halvreaksjonane for redoksreaksjonen i tabellen på side 55 i grunnboka og vis korleis vi har fått den balanserte reaksjonen. b) Vi lager ei jern(ii)løysning ved å løyse ein jernbit i svovelsyre til 100 ml. Vi tek 10 ml av løysninga og titrerer med 0,0200 mol/l kaliumpermanganatløysning. Forbruket var 20,5 ml. Kva var massen av jernbiten? S -innhaldet i kvitvin kan bestemmast ved titrering med ei standardløysning av I 2 og med stivelse som indikator. a) Bruk oksidasjonstal og forklar kvifor reaksjonen er ein redoksreaksjon: S (aq) + I 2 (aq)+ 2H 2 O(l) 4H + (aq) + 2 (aq) + 2I (aq) b) Skriv halvreaksjonane for redoksreaksjonen i a). c) Forklar kvifor stivelse kan brukast som indikator i titreringa. a) Reaksjonslikninga nedanfor syner korleis oksygen blir danna frå hydrogenperoksid, H 2. 2H 2 2H 2 O + b) Forklar korleis du kan sjå at dette er ein redoksreaksjon. c) Vis at likninga er balansert: 2MnO 4 + 6H + + 5H 2 2Mn H 2 O + 5 d) Når vi skal finne innhaldet av karbamidperoksid (CO(NH 2 ) 2 H 2 ) i eit slikt produkt, kan vi titrere med kaliumpermanganat. Ein kontroll vart gjord på denne måten: 1,00 g av stoffet vart rørt ut i vatn og fortynna til ca. 20 ml. Løysninga vart tilsett svovelsyre og deretter titrert mot ei 0,0200 mol/l KMnO 4 - løysning. Forbruket av titrerløysning var 28,2 cm 3. Då får vi reaksjonen i c). 1) Kvifor treng vi ikkje bruke indikator i denne titreringa? 2) Finn masseprosenten av karbamidperoksid i tannbleikjemiddelet. 26 OPPGÅVER Redoksreaksjonar

8 Eksamen 3KJ, H04, del av oppgåve 4 a) Film for svart-kvitt-bilete har eit sjikt som inneheld sølvbromid. Når lys treffer dette sjiktet, reagerer sølvbromid slik: Lys AgBr(s) Ag(s) + Br (i filmsjiktet) 1) Forklar kvifor dette er ein redoksreaksjon. 2) Kvifor blir dei lysaste områda i biletmotivet dei mørkaste på filmen? b) Før vi kan kopiere bilete frå filmen, må vi ta bort ureagert sølvbromid slik at filmen blir lysfast. Det gjer vi ved å skylje filmen i ei løysning av natriumtiosulfat, Na 2 S 2. Likninga for denne reaksjonen er AgBr(s) + 2S 2 2 (aq) Ag(S 2 ) 2 3 (aq) + Br (aq) Kor stort volum 0,0256 mol/dm 3 natriumtiosulfatløysning må vi minst tilsetje for å vaske bort 0,125 g sølvbromid? c) På same måten som film har fotopapir eit sjikt med sølvbromid. Når ein skal lage papirbilete frå film, sender ein lys på papiret gjennom filmen slik at biletet «sit» i papiret. Og for å gjere kontrastane i biletet betre og få fram biletet, blir papiret lagt i ei løysning som reduserer sølvbromidet i dei pålyste områda endå meir. Dermed kjem biletet kraftigare fram. Eit eigna reduksjonsmiddel til denne reaksjonen er hydrokinon: OH OH hydrokinon O O kinon + 2H + + 2e I tillegg til reduksjonsmiddelet inneheld framkallarløysninga Na 2 S og Na 2 C. 1) Kva verknad har desse to salta på ph-verdien i løysninga? 2) Forklar kvifor salta dermed verkar gunstig på redoksreaksjonen i framkallinga. 3.4 Redoksreaksjonar og energi Likningane (1 5) nedanfor viser nokre forskjellige reaksjonar (berre nokre av likningane er balanserte). 1. Ca(s) + 2H 2 O(l) Ca(OH) 2 (aq) + H 2 (g) 2. C (g) + H 2 O(l) C 6 H 12 O 6 (aq) + (g) 3. CO(g) + (g) C (g) 4. CH 2 O + H 2 2C + H 2 S + 2H 2 O 5. MgC (s) + 2HN (aq) Mg(N ) 2 (aq) + C (g) + H 2 O(l) Kva for ein reaksjon a) kan vi sjå på som ein forbrenningsreaksjon b) er ikkje spontan c) er ikkje ein redoksreaksjon Beskriv skilnader og likskapar i prosessane fotosyntese og celleanding Nitroglyserin er eit sprengstoff. Når det eksploderer, blir molekyla spalta, og det skjer ei kraftig volumutviding. C 3 H 5 N 3 O 9 (l) C (g) + H 2 O(g) + N 2 (g) + (g) a) Balanser reaksjonen ved å telje atom på kvar side av reaksjonspila. b) Vurder entropiendringa og entalpiendringa i reaksjonen og om reaksjonen er spontan eller ikkje. OPPGÅVER Redoksreaksjonar 27

9 3.4.4 Gjæring av druesukker (C 6 H 12 O 6 ) gir i hovudsak produkta etanol og karbondioksid. a) Skriv ei balansert likning for reaksjonen. b) Kvifor er dette ein redoksreaksjon? c) Rekn ut kva druesukkerkonsentrasjonen i ei druesaft minst må vere for at ein vin skal innehalde 10 masseprosent etanol når han har gjæra heilt ut Organismar som lever i vatn utan tilgang på oksygen (anaerobt), kan skaffe seg energi ved å oksidere næringsstoff på andre måtar. I staden for C 6 H 12 O 6 bruker vi den forenkla formelen CH 2 O for eit næringsstoff. I ein innsjø skaffar organismane seg energi ved å la nitrat oksidere næringsstoffet: 3.5 Antioksidantar og frie radikal Kva for ei utsegn er rett om antioksidanten askorbinsyre: A) Finst berre som syntetisk E-stoff. B) Verkar oksiderande. C) Blir lett oksidert. D) Blir lett redusert. E) Verkar som inhibitor for oksygen C-vitaminet i frukt og grønsaker som vi snittar og varmar opp, blir lett øydelagt. Kva er grunnen til det? Her er eit utdrag av E-nummerlista med antioksidantar. Formlar for nokre av stoffa er gitt. CH 2 O + N C + NH 3 I havvatn skaffar organismane seg energi ved å la sulfat oksidere næringsstoffet: CH 2 O + 2 C + H 2 S Organismar kan òg skaffe seg energi ved å spalte næringsstoffet til gassar som blir omtalte som biogass: CH 2 O + CH 2 O C + CH 4 a) Balanser dei tre reaksjonslikningane ovanfor ved å gå ut frå at reaksjonane skjer i svakt sure miljø. b) Kva for nokre forbrenningsprodukt blir danna ved fullstendig forbrenning av biogass? E 220 svoveldioksid S E 221 natriumsulfitt Na 2 S E 222 natriumhydrogensulfitt NaHS E 223 natriumdisulfitt Na 2 S 2 O 5 E 224 kaliumdisulfitt E 225 E 226 E 227 kalsiumdisulfitt kalsiumsulfitt kalsiumhydrogensulfitt a) Korleis kan du lage E 220 på laboratoriet? b) Kva for eit oksidasjonstal har S i E 220, E 221, E 222 og E 223? c) Kva for ei syre kan vi tenkje oss at sambindingane E 221 og E 222 er avleidde av? Skriv formel og namn på syra, og gi oksidasjonstalet til S i syra. d) Kvifor blir antioksidantar som E 221 og E 222 brukte i mat? Kva for ei syre blir dei då omdanna til? Kva er oksidasjonstalet til S i denne syra? e) E 223 reagerer med vatn på denne måten:na 2 S 2 O 5 (s) + H 2 O(l) 2NaHS (aq) Kvifor er ikkje dette nokon redoksreaksjon? f) Skriv formlane for stoffa E OPPGÅVER Redoksreaksjonar

10 3.5.4 Eksamen 3KJ, H03, del av oppgåve 4(2) Jernmangel er ein vanleg mangelsjukdom endå det finst nok jern i vanleg mat. Når det gjeld jernopptak, er det ikkje likegyldig kva slags type jernhaldig mat du et, og heller ikkje kva du et saman med han. Jern i mat finst anten som Fe 2+ -ion eller som Fe 3+ - ion. Tarmen tek lettare opp det ionet som er nemnt først. Forklar kvifor C-vitamin, som er ein antioksidant, aukar jernopptaket i tarmen Skriv ein kort artikkel om antioksidantar. Artikkelen skal innehalde ei forklaring på kva antioksidantar er, og kvifor dei blir tilsette i matvarene. Du skal dessutan ta med eit utdrag av positivlista (liste over dei tilsetjingsstoffa som norske styresmakter har godkjent til bruk i matvarer), slik at ein forbrukar kan sjå kva for nokre antioksidantar det er lov å bruke i matvarer, og kva E-nummer antioksidantane har. OPPGÅVER Redoksreaksjonar 29

11 AKTIVITETAR 3.1 Oksidasjon av kopar Kopar er eit metall som held seg ganske godt, men det blir oksidert av oksygenet i lufta og dannar svart kopar(ii)oksid. Ei rein koparplate som står i luft, blir difor sakte svart, og reaksjonen stoppar når plata har fått eit belegg. Men dersom koparen er i pulverform (stor overflate) og blir varma opp, går reaksjonen fort og fullstendig. Problemstilling Kva er utbytteprosenten ved oksidasjon av koparpulver i luft? UTSTYR Fellesutstyr koparpulver, Cu(s) vekter Utstyr for gruppa porselensskål spatel gassbrennar, fyrstikker stativ (triangel) digeltong TRYGGLEIK bruk briller ver påpasseleg med varmt utstyr Framgangsmåte og observasjonar 1) Veg porselensskåla og noter massen. 2) Ta ca. 3 g koparpulver i skåla og veg skål med pulver nøyaktig. Noter massen. 3) Varm skåla med koparpulveret til innhaldet er heilt svart. 4) Avkjøl og veg skålan med innhald. Noter massen. Resultat og spørsmål a) Skriv balansert likning med tilstandssymbol for reaksjonen mellom kopar og oksygen. b) Rekn ut kor mykje kopar(ii)oksid som er danna. c) Rekn ut utbyttet av kopar(ii)oksid i prosent. 30 AKTIVITETAR Redoksreaksjonar

12 3.2 Ein spontan redoksreaksjon I denne aktiviteten skal du observere kva som skjer i ein redoksreaksjon, og bli van med å skrive halvreaksjonar og redokspar. Du skal studere reaksjonen mellom kopar(ii)sulfat og jern (stålull). Problemstilling Korleis vil du beskrive og tolke redoksreaksjonen? UTSTYR Utstyr for gruppa 0,2 M Cu * i eppendorfrøyr liten dott stålull utan såpe * Oppskrifta står på side 194. TRYGGLEIK låg risiko, kan gjerast i klasserommet Framgangsmåte og observasjonar 1) Beskriv dei stoffa du har fått utlevert. 2) Opne lokket på eppendorfrøyret og dytt stålulldotten ned i løysninga. Set på lokket att. 3) Observer det som skjer etter kvart, og noter det du observerer. Resultat og spørsmål a) Kva for observasjonar tyder på at det har skjedd ein reaksjon? b) Skriv halvreaksjonane for reduksjonen og for oksidasjonen. Skriv netto ionelikning med tilstandssymbol for redoksreaksjonen. c) Kva for redokspar er med i reaksjonen? d) I tabellen på side 55 i grunnboka er begge redokspara oppførte som reduksjonar, men berre ein av halvreaksjonane er ein reduksjon i vår redoksreaksjon. Kvar i tabellen står den halvreaksjonen som er ein reduksjon når det skjer ein spontan reaksjon er det over eller under den andre halvreaksjonen? AKTIVITETAR Redoksreaksjonar 31

13 3.3 Redokspar av halogen I tabellen på side 55 i grunnboka står redoksparet Cl 2 /2Cl oppført slik: Cl 2 (g) + 2e 2Cl (aq). Ut frå dette redoksparet skal vi i aktiviteten prøve å plassere to andre redokspar av halogen: Br 2 /2Br og I 2 /2I. For å skaffe oss klorgass bruker vi daglegvara Klorin. Klorin inneheld ca. 5 % natriumhypokloritt, NaClO(aq), og noko klorid. Når vi tilset saltsyre til Klorin, får vi klorgass: ClO (aq) + 2H + (aq) + Cl (aq) Cl 2 (g) +H 2 O(l) Problemstilling Korleis står halogena i forhold til kvarandre i ein tabell for standard reduksjonspotensial? UTSTYR Fellesutstyr Klorin 1 M KI* 1 M KBr* Utstyr for gruppa 1 M HCl* petriskål med lokk plastlokk frå lite dramsglas raudt lakmuspapir 3 dropeteljarar kvitt ark * Oppskriftene står på side 194. TRYGGLEIK bruk briller KI(aq) Klorin HCl KBr(aq) Framgangsmåte og observasjonar 1) Set ei petriskål på eit kvitt papir. 2) Legg eit tørt raudt lakmuspapir i petriskåla og dryp 2 dropar kaliumjodidløysning og 2 dropar kaliumbromidløysning som vist på figuren. 3) Hell 3 4 dropar Klorin i eit lite plastlokk og set det i midten av skåla. 4) Hell 3 4 dropar saltsyre i klorinen i det vesle plastlokket og set lokket på petriskåla. Observer og noter fargeendringane etter ca. fem minutt. Resultat og spørsmål a) Kva kan vere danna der du hadde jodidløysninga? Skriv netto ionelikning. Kva har vorte redusert? b) Kva kan vere danna der du hadde bromidløysninga? Skriv netto ionelikning. Kva har vorte redusert? c) Kvar bør vi plassere I 2 i forhold til Cl 2 i ein tabell som den på side 55 i grunnboka? Jf. den meir fullstendige tabellen på side 194 i grunnboka. d) Kvar vil du plassere Br 2 i forhold til Cl 2 og I 2 i ein tabell over reduksjonspotensial når du kjenner til plasseringa av dei tre halogena i periodesystemet? e) Kva skjer med lakmuspapiret? Kva blir klor brukt til? 32 AKTIVITETAR Redoksreaksjonar

14 3.4 Hydrogenperoksidinnhaldet i ei apotekvare Apoteka sel «Hydrogenperoksid NAF 3 %» som er tenkt til bruk som gurglevatn etter fortynning. Hydrogenperoksid (H 2 ) er bakteriedrepande. I denne aktiviteten kan du kontrollere innhaldet av H 2 i en slik flaske ved å titrere med KMnO 4 (aq) som standardløysning. I sur løysning skjer denne redoksreaksjonen: +VII I +II 0 2MnO 4 (aq) + 5H 2 (aq) + 6H + (aq) 2Mn 2+ (aq) + 5 (g) + 8H 2 O(l) Ved titreringa treng du ikkje å tilsetje indikator, for MnO 4 (aq) er sterkt raudfiolett og blir omdanna til fargelaust Mn 2+. Problemstilling Er det samsvar mellom den oppgitte masseprosenten av H 2 i vara frå apoteket og det du finn ved titrering av løysninga? UTSTYR Fellesutstyr Hydrogenperoksid NAF 3 % fortynna 1 : 4 3 M H 2 * 0,020 M KMnO 4 *, kaliumpermanganatløysning Utstyr for gruppa pipette, 20 ml målekolbe, 500 ml kolbe, 250 ml byrette i stativ målesylinder, 10 ml vaskeflaske *Oppskriftene står påsidene TRYGGLEIK bruk briller Framgangsmåte og observasjonar 1) Bruk ein pipette og overfør 25,0 ml Hydrogenperoksid NAF 3% fortynna 1 : 4, til ein 250 ml målekolbe. Fortynn med vatn til merket og rist målekolben. 2) Skyl pipetten fleire gonger med litt av løysninga i punkt 1. Overfør så 25,0 ml av løysninga til ein kolbe. Tilset 5 ml svovelsyre. 3) Fyll byretten med KMnO 4 -løysninga. Titrer den fortynna hydrogenperoksidprøva til blandinga i kolben er svakt fiolett. Noter titrervolumet. 4) Gjer punkt 2 og 3 om att minst éin gong. Resultat og spørsmål a) Oppgi talet på milliliter brukt KMnO 4 (aq) i kvar titrering og rekn ut gjennomsnittet. b) Rekn ut stoffmengd KMnO 4 brukt i titreringa. c) Kva er molforholdet mellom permanganat og hydrogenperoksid i reaksjonen? Rekn ut stoffmengd H 2 i den fortynna løysninga. d) Rekn ut stoffmengd H 2 i 25 ml fortynna (1 : 4) apotekvare og i 100 ml ufortynna apotekvare. e) Rekn ut masseprosent H 2 i apotekvara når vi gjer den forenklinga at tettleiken er 1,00 g/ml. f) Kva er din konklusjon på problemstillinga? Bruk og samanhengar g) Kva skjer med ei H 2 -løysning som står lagra lenge? Skriv reaksjonslikning. Korleis bør ei hydrogenperoksidløysning oppbevarast? AKTIVITETAR Redoksreaksjonar 33

15 3.5 Naturlege antioksidantar i fruktsaft Askorbinsyre (C-vitamin) er ein antioksidant som finst naturleg i mange frukter, og som blir brukt som tilsetjingsstoff (antioksidant, E 300) i matvarer. Ein antioksidant verkar ved at han reagerer med oksygen i lufta og dermed hindrar oksygenet i å reagere med matvara og gi henne dårleg smak. OH OH C C C H C O CHOH CH 2 OH askorbinsyre O virker som antioksidant Oks. ( 2H) O O C C C H C O CHOH CH 2 OH I dette forsøket skal vi samanlikne C-vitamininnhaldet i forskjellige frukter med det oppgitte innhaldet O (di) dehydroaskorbinsyre C 6 H 8 O 6 C 6 H 6 O 6 i ein appelsinjus. Vi skal lage det som blir kalla ei kjemisk klokke med utgangspunkt i ei blanding av askorbinsyre og jod. Vi skal måle tida frå vi tilset hydrogenperoksid (som er i overskot) til blandinga, til blandinga blir blå. Tida er proporsjonal med innhaldet av askorbinsyre i blandinga. Askorbinsyre er ein antioksidant og vil difor redusere jod til jodid, og det er den første reaksjonen i den kjemiske klokka: 1) I 2 (aq) + C 6 H 8 O 6 (aq) 2H + (aq) + 2I (aq) + C 6 H 6 O 6 (aq). I reaksjon 1 er det danna nok I - (aq) til at neste reaksjon med hydrogenperoksid, H 2, kan gå: 2) 2H + (aq) + 2I (aq) + H 2 (aq) I 2 (aq) + 2H 2 O(l). Det I 2 (aq) som blir gjendanna (2), blir straks redusert til I - (aq) så lenge det er askorbinsyre til stades i løysninga (1). Men når askorbinsyra er oppbrukt, vil uomdanna jod gjere løysninga med stivelse blå. Problemstilling Kva for ei frukt inneheld mest C-vitamin? UTSTYR Fellesutstyr frukter, til dømes ananas, kiwi, sitron, paprika appelsinjus med mg C-vitamin 0,02 % jodløysning* 10 % H 2, hydrogenperoksidløysning stivelsesløysning, nylaga* Framgangsmåte og observasjonar 1) Ta 1 ml appelsinjus i eit reagensrøyr og tilset 1 ml jodløysning og 1 ml stivelsesløysning. Start klokka idet du tilset 1 ml hydrogenperoksidløysning. Mål tida til løysninga blir blå (eller tek til å bli blå). Noter tida. Utstyr for gruppa små reagensrøyr 4 graderte plastdropeteljarar, 1 ml 4 plastbeger, 30 ml *Oppskriftene står på sidene TRYGGLEIK bruk briller 34 AKTIVITETAR Redoksreaksjonar

16 2) Press saft av dei fruktene du vil undersøkje. 3) Gjer punkt 1 om att for dei forskjellige fruktsaftene. Resultat og spørsmål a) Noter resultata i tabellen nedanfor. Frukt Appelsinjus Ananas Paprika Sitron Kiwi Tid (sekund) b) Ordne fruktene du har undersøkt, i rekkjefølgje etter C-vitamininnhaldet i 1 ml saft frå mest til minst. c) Korleis vil du gå fram for å bestemme C-vitamininnhaldet i ein jus der innhaldet ikkje er oppgitt? AKTIVITETAR Redoksreaksjonar 35

Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 3 Redoksreaksjonar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 3.0.1 I elektronprikkmodellen av ammoniakkmolekylet nedanfor er ytterelektrona teikna med ulik farge. H N H a) Kva heiter det elektronparet som er farga

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

REDOKS- SPENNINGSREKKA

REDOKS- SPENNINGSREKKA REDOKS- SPENNINGSREKKA 01.01.2014 Innholdsfortegnelse OKSIDASJON OG REDUKSJON SPENNINGSREKKA... 1 Innleiing... 1 Utstyr og reagenser:... 2 Praktisk utførelse... 2 Identifikasjonsreaksjonar... 3 Innledende

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

Eksamen hausten 2011 Løysingar

Eksamen hausten 2011 Løysingar Eksamen hausten 2011 Løysingar DEL 1 Oppgåve 1 a b c d e f g h i j Karbonationet, 2 O 3, er det einaste av dei aktuelle iona som protolyserer som ein base. Dei andre salta er lettløyselege i vatn, og vil

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 NYNORSK Sensur faller innan: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Ulike oksidasjonstrinn for mangan

Ulike oksidasjonstrinn for mangan Ulike oksidasjonstrinn for mangan Mangan er et eksempel på et innskuddsgrunnstoff. Alle innskuddsgrunnstoffene er metaller, og befinner seg i gruppe 3 12 i periodesystemet. Det som blant annet kjennetegner

Detaljer

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Cappelens kjemikurs Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Utstyr Store plastbegere Små plastbegere Reaksjonsbrett Pipetter Rør Stativer

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

BLI KJENT MED ALUMINIUM

BLI KJENT MED ALUMINIUM 1 av 7 sider Oppgåve BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Metall, aluminium, kjeldesortering ANBEFALT FØREHANDSKJENNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM: Bli kjent med aluminium og få meir

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE

FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Tirsdag 15. desember 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1, plan 2 og plan 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

I Oksidasjon av alkoholer

I Oksidasjon av alkoholer Skrevet av: T. Alexander Lystad, 3AF Skrevet: 02.09.04 Fag: 3KJ Utført av: T. Alexander Lystad, 3AF Utført: 3.08.04 I ksidasjon av alkoholer Problemstillinger Hvilke av de utleverte alkoholene oksideres

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Eksamensoppgåver H07/ Eksamensoppgaver H07. Kjemi 3KJ. Elevar og privatistar/elever og privatister

Eksamensoppgåver H07/ Eksamensoppgaver H07. Kjemi 3KJ. Elevar og privatistar/elever og privatister Eksamensoppgåver H07/ Eksamensoppgaver H07 Kjemi 3KJ Fagkoder: AA6247/AA6249 Fagnavn: Kjemi 3KJ Elevar og privatistar/elever og privatister Eksamen 23.11.2007 AA6247 AA6249 Kjemi 3KJ Elevar og privatistar

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav

Sikkerhetsrisiko:lav BESTEMMELSE AV C-VITAMININNHOLD Risiko fare Lltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade, knut glass, etsing HMS rulner, innsamling av kjemkalie avfall. Figur 1 risikovurdering Innledning I denne oppgaven

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng EKSTRAORDINÆR EKSAMEN 30.01.09. Sensur faller innen 20.02.09. BOKMÅL

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

BLI KJENT MED ALUMINIUM

BLI KJENT MED ALUMINIUM 1 av 7 sider Oppgåve BLI KJENT MED ALUMINIUM 3. 4. trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Metall, aluminium, kjeldesortering ANBEFALT FØREHANDSKUNNSKAP: Ingen. AKSJON ALUMINIUM: Bli kjent med aluminium og få meir

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 Del 1 Oppgave 1 a) HPO 4 2 kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 2 inngår må syre/base paret være H 2 PO 4 /HPO 4 2. Da må HCl tilsettes SVAR A b) Når

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike

1. UTTAKSPRØVE. til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 4. Nordiske kjemiolympiaden 2019 i Helsinki, Finland og den 51. Internasjonale kjemiolympiaden 2019 i Paris, Frankrike Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter.

Detaljer

Eksamen hausten 2012 Løysingar

Eksamen hausten 2012 Løysingar Eksamen hausten 01 Løysingar EL 1 ppgåve 1 a b c d e f g h i j Produkta er karbondioksid og vatn og det er like mange atom av kvart grunnstoff på kvar side av reaksjonspila. 4x10 ( ) 0 x 5 x411 ( ) 0 x

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Laboratorieøvelse 3: Halogener Sindre Rannem Bilden

Laboratorieøvelse 3: Halogener Sindre Rannem Bilden Laboratorieøvelse 3: Halogener Sindre Rannem Bilden Dato utført: 01.10.14 Forsøk 1 Teori og bakgrunn Forsøket går ut på å vise trenden i elektronegativitet og elektronaffinitet for halogener. Dette gjøres

Detaljer