REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL

Transkript

1 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FORM Avd.: Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 15/ RÅD/RÅD/AAKT X31 Det kongelige justis og beredskapsdepartement HØRING - FORSKRIFT OM KLAGEORDNING FOR BERØRTE KOMMUNER I FORBINDELSE MED FASTSETTELSE AV NY TJENESTESTEDSSTRUKTUR I POLITI OG 15/ RÅD/STAB/ETSR 461 Kommunestyre, AMU, Hovedutvalg SYKEFRAVÆRSTATISTIKK 4. KVARTAL OG HELE / RÅD/RÅD/AAKT N61 Posten.no NY AVTALE OM DRIFT AV POST I BUTIKK 16/ RÅD/RÅD/AAKT X10 Midt Troms Regionråd UTTALELSE NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET 16/ RÅD/TEKPL/CWBE V00 Troms fylkeskommune INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

2 SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: Kl: Sørreisa, Gyldig forfall meldes til ordfører Jan-Eirik Nordahl. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 8/16 16/198 REFERATSAKER FORMANNSKAP /16 15/1079 HØRINGSUTTALELSE NYTT INNTEKTSSYSTEM /16 16/196 REVIDERING ØKONOMIREGLEMENT PROSESS, PRINSIPPER Med hilsen Jan-Eirik Nordahl ordfører Grete Nybakk Vaeng konsulent Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks:

3 SØRREISA KOMMUNE Sak 8/16 REFERATSAKER FORMANNSKAP Saksbehandler: Grete Nybakk Vaeng Arkivsaksnr.: 16/198 Arkiv: 039 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet Administrasjonens utredning: Vedlegg: 15/ RÅD/RÅD/AAKT X31 Det kongelige justis og beredskapsdepartement HØRING - FORSKRIFT OM KLAGEORDNING FOR BERØRTE KOMMUNER I FORBINDELSE MED FASTSETTELSE AV NY TJENESTESTEDSSTRUKTUR I POLITI OG 16/ RÅD/RÅD/AAKT N61 Posten.no NY AVTALE OM DRIFT AV POST I BUTIKK 16/ RÅD/RÅD/AAKT X10 Midt Troms Regionråd UTTALELSE NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET 16/ RÅD/TEKPL/CWBE V00 Troms fylkeskommune INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Saksopplysninger: Vurdering: Rådmannens tilråding:

4 Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Grete Nybakk Vaeng Innstilling:

5 SØRREISA KOMMUNE Sak 9/16 HØRINGSUTTALELSE NYTT INNTEKTSSYSTEM 2017 Saksbehandler: Cato Mikkelsen Arkivsaksnr.: 15/1079 Arkiv: 103 &13 Saksnr. Utvalg Møtedato 9/16 Formannskapet Administrasjonens utredning: Vedlegg: Notat KS Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Høringsbrev og høringsdokument fra KMD Andre dokumenter (ikke vedlagt): Ingen Kort sammendrag: Kommunal- og regionaldepartementet sendt den 17. desember 2015 forslag til nytt inntektssystem ut på høring. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai I høringsnotatet presenteres: nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper endringer i de regionalpolitiske tilskuddene en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i dette notatet foreslås konkrete endringer. Saksopplysninger: De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Dette er inntekter kommunen fritt kan rå over, uten andre føringer fra staten eller gjeldende lover og regelverk. Skatt og rammetilskudd utgjør om lag 75 % av kommunenes samlede inntekter.

6 Kilde: Regjeringen.no Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Om inntektssystemet Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunens kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntekter (inntektsutjevning). Utgiftsutjevningen er begrunnet med at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene i liten grad kan påvirke. For å oppnå en rimelig grad av utjevning blir også inntekts- og formueskatt fra personlige skatteyter og naturressursskatt delvis utjevnet. Gjennom utgiftsutjevningen er det i prinsippet full utjevning av ufrivillige kostnader, mens det gjennom skatteutjevningen er delvis utjevning av skatteinntektene. Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning skjer gjennom innbyggertilskuddet. Inntektssystemet inneholder også tilskudd som utelukkende er gitt ut fra regionalpolitiske mål. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er: - Nord-Norge og Namdalstilskudd - Småkommunetilskudd - Distriktstilskudd Sør-Norge - Storbytilskudd - Veksttilskudd I tillegg blir det gitt skjønnstilskudd for å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet. Skjønnstilskudd tildeles kommunen fra Fylkesmannen. Elementene i dagens inntektssystem kan da oppsummer es slik:

7 Frie inntekter for 2016 Innbygger tilskudd Regionalpolitiske tilskudd Skjønnstilskudd Skatt Utgiftsutjevning, basert Nord-Norge og Innkets- og formueskatt på kostnadsnøklene Namdalstilskuddet Fra FMTR personlige skattytere Korreksjon for elever i Naturressursskatt fra statlige og private skoler Småkommunetilskudd kraftselskap Inntektsgarantiordningen (INGAR) Distriktstilskudd Sør-Norge Saker med sæaskilt fordeling Veksttilskudd Storbytilskudd I forslag til nytt inntektssystem legger opp til endringer i (markert med gult i tabellen ovenfor): - Utgiftsutjevning basert på nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - endringer i de regionalpolitiske tilskuddene - en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet Utgiftsutjevning - Nye kostnadsnøkler Utgiftsutjevningen er som nevnt kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller som følge av demografiske, geografiske og sosiale forhold som kommunen selv ikke kan på virke. Det er kun de ufrivillige kostnadsforskjellene som skal utjevnes. Derfor baseres utgiftsutjevningen på et beregnet utgiftsbehov ved hjelp av delkostnadsnøkler, og ikke kommunens faktiske utgifter. Oppgaver som skal omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet er velferdstjenester av nasjonal karakter, og tjenester det er knyttet sterke nasjonale føringer til. I dagens kostnadsnøkkel inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern samt administrasjon, landbruk og miljø i utgiftsutjevningen. Variasjoner i kommunenes utgiftsbehov i disse sektorene fanges opp av delkostnadsnøkler på den enkelte sektor. Befolkningssammensetning, bosettingsmønster, infrastruktur og levekår i kommunene forandres over tid, og kostnadsnøklene bør derfor jevnlig oppdateres for å fange opp endringene. Regjeringen har tidligere lagt opp til slik revidering av kostnadsnøklene om lag hvert fjerde år, og denne oppdateringen er en oppfølging av dette. I forslag til nytt inntektssystemet er dagens kostnadsnøkler gjennomgått og oppdatert på bakgrunn av nye analyser og oppdatert datagrunnlag. Det har tidligere vært drøftet om kommunale veier burde omfattes av utgiftsutjevningen. Kommunale veier er viktig infrastruktur for innbyggerne og kommunene, og kan i noen grad betraktes som en del av den nasjonale infrastrukturen. I motsetning til for riks- og fylkesveiene finnes det imidlertid ikke nasjonale standarder for kommunale veier. Siden kommunene selv kan bestemme hva som er en kommunal vei og standarden på denne, er dette et kriterium som vil bryte med prinsippene i utgiftsutjevningen om at kriteriene i kostnadsnøkkelen skal være objektive og ikke direkte påvirkbare for kommunene selv. Departementet anbefaler derfor at kommunale veier ikke tas inn i kostnadsnøklene. For mer informasjon om kostnadsnøkler innen for de enkelte sektorene vises det til kap. 4 i vedlagt høringsforslag.

8 KS har utarbeidet en modell som sammenligner vektingen i dagens kostnadsnøkler med vekting i foreslåtte kostnadsnøkler fra Modellen illustrerer virkningene av nye delkostnadsnøkler og endring av vektingen av de ulike sektorene i hovedkostnadsnøkkelen. Beregningen er før justering av basiskriteriet ut fra strukturkriteriet. Etter denne modellen vil Sørreisa kommune få økt rammetilskudd på kr for 2017, som betyr en økning i innbyggertilskuddet på kr 387 per innbygger. Det er da forutsatt at basistilskuddet fordeles uten gradering. Holdes basiskriteriet helt utenom er sum endring på kr 170 per innbygger, total økning kr For enkelte kostnadsnøkler er det vesentlige endringer i vektingen i ny modell i forhold til dagens. Blant annet gjelder dette for kostnadsnøkkelen Psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Verdien en PU-bruker over 16 år gir i tilskudd i inntektssystemet skal trekkes i fra ved beregninga av kommunens egenandel for finansiering av ressurskrevende tjenester. I høringsforslaget opplyses det at kommunene som følge av dette kan få økte tilskudd gjennom refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester, gitt dagens ordning.

9 Nytt strukturkriterium for gradering av basiskriterium Som varslet ville dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon bli særlig vurdert i denne revideringen av inntektssystemet. I høringsforslaget skilles det mellom smådriftsulemper på kommunenivå og tjeneste nivå. Smådriftsulemper på kommunenivå som utløser forholdsmessig store administrasjonskostnader konkluderes i hovedsak som frivillige. Ulempene kan unngås gjennom kommunesammenslåing eller interkommunalt samarbeid. Smådriftsulemper på tjenestenivå er i all hovedsak relatert til bosettingsmønsteret som kommunen har lite mulighet til å påvirke. Disse ansees derfor som ufrivillige. Kommunene får i dag kompensasjon for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen. I 2016 utgjorde dette beløpet omlag 13,2 mill. pr kommune. Departementet foreslår at det innføres en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper gjennom strukturkriteriet. Strukturkriteriet sier noe om avstander og spredtbygdhet og blir målt som gjennomsnittlig reiseavstand for å nå innbyggere (uavhengig av kommunegrenser). Konkret foreslås det at basistillegget graderes på bakgrunn av kommunens utslag på strukturkriteriet. Dette vil medføre at kommuner i relativt tettbygde strøk vil kunne få redusert basistilskuddet, mens kommuner i mer spredtbygde i større grad vil skjermes. I høringsforslaget skisseres tre scenarier for reiseavstand for å nå innbyggere: 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Gjennomsnittlig reiseavstand for Sørreisa kommune er beregnet til 10,9 km, jfr. side 91 i vedlagte høringsforslag. Sørreisa kommune vil derfor få en reduksjon i basistillegget som følge av relativt korte reiseavstander og dermed frivillige smådriftsulemper. Effektene av de ulike grenseverdiene er vist i tabellen under. Reduksjon i basiskriteriet Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå Grenseverdi Grenseverdi Grenseverdi 5000 innbyggere (km) 13,3 km 16,5 km 25,4 km Sørreisa 10, Endelig modell for hvordan basiskriteriet skal beregnes vil publiseres i kommuneproposisjonen for 2017 som offentliggjøres 11. mai Regionalpolitisk tilskudd Regionalpolitiske tilskudd ansees som virkemidler for å nå regional- og distriktspolitiske målsetninger. For å gjøre fordelingen mer rettferdig og gjøre de regionalpolitiske tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslåinger foreslår departementet at en større andel av tilskuddene fordeles per innbygger og mindre per kommune. Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Mandalstilskudd og distriktstilskudd Sør- Norge foreslås slått sammen til to nye tilskudd; Nord-Norgestilskuddet og Sør- Norgetilskuddet. Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de nye tilskuddene. Satsene i for nytt småkommunetillegg legges det opp til at deler av tilskuddet skal gis per innbygger, samtidig som tilskuddet differensieres etter kommunens grad av

10 distriktsutfordring. Det finnes per i dag en distriktsindeks for å kunne vurdere graden av distriktsutfordringer for den enkelte kommunene. Geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår er de viktigste faktorene i indeksen. Indeksen varierer fra 0 til 100, hvor kommuner med lavest verdi på distriktsindeks har største distriktsutfordringer og dermed får en større indeksverdi. Av de regionalpolitiske tilskuddene mottar Sørreisa kommune i 2016 Nord- Norgetilskudd på kr 11,2 mill. I høringsforslaget er det ikke lagt frem forslag til satser for de nye tilskuddene, og disse kommer først i kommuneproposisjonen våren Det er derfor ikke mulig å gi gode anslag på hva det nye Nord-Norgetilskuddet vil utgjøre for Sørreisa. Også en vurdering av dagens Veksttilskudd, Storbytilskudd og Skjønnstilskudd (per i dag fordelt gjennom Fylkesmannen etter en egen modell i hvert fylke) vil komme fram i kommuneproposisjonen for Skatteinntekter Kommunens skatteinntekter omfatter per i dag i hovedsak inntekts- og formueskatt fra personlige skatteyter og naturressursskatt. Siden 2011 har det vært et politisk mål at skatteinntektens andel av kommunesektorens samlede inntekter skal være på 40 %. Fordelingen av skatteinntektene mellom kommunene (inntektsutjevning) er i dag basert på en symmetrisk modell hvor kommuner med skatteinntekter pr innbygger under landsgjennomsnittet blir kompensert med 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter pr innbygger over landsgjennomsnittet blir trukket 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Videre får kommuner med skatteinntekter pr innbygger under 90 % av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon. Kompensasjonen utgjør 35 % av differansen mellom 90 % av landsgjennomsnittet og egen skatteinntekt. I høringsforslaget fremmes ingen konkrete forslag til endring i dagens skatteandel eller modell for skatteutjevning, men vises isteden til at skatteandelen og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i forbindelse med kommuneopplegget i statsbudsjettet. Når det gjelder modell for ny selskapsskatt vil kommunene fra og med 2017 bli tilført midler via ny modell for selskapsskatt. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i inntektsutjevningen. Departementet kommer tilbake til selskapsskatten i kommuneproposisjonen for Vurdering: Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er i hovedsak en oppdatering av dagens kostnadsnøkler. Etter rådmannens mening er forslagene til oppdatering faglig godt fundert i høringsforslaget. Det er imidlertid fortsatt elementer i det nye inntektssystemet som ikke er kjent og som først vil publiseres i kommuneproposisjonen 2017 som legges frem 11. mai 2016.

11 Grenseverdi på det nye strukturkriteriet: Innføring av nytt strukturkriterie for differensiering av basistilskuddet er den enderingen i forslaget til nytt inntektssystem som har størst negativ effekt for Sørreisa kommune. I høringsforslaget er det skissert tre ulike alternativer for grenseverdi på strukturkriteriet, men Sørreisa kommune vil tape på alle tre alternativene. Tapet vil imidlertid begrenses jo lavere grenseverdien settes. Tanken bak strukturkriteriet er at små kommuner med korte reiseavstander lettere vil kunne slå seg sammen, enn kommuner med lange avstander. Med en indeks på strukturkriteriet på 10,9 for Sørreisa vil smådriftsulempene etter nytt inntektssystem bli definert som frivillige og kommunens basistilskudd vil reduseres. Det kan imidlertid synes urimelig at Sørreisa kommunes smådriftsulemper skal defineres som frivillige, all den tid vi er i prosess med å utrede kommunesammenslåing. Endelig modell for gradering av basiskriteriet vil bli presentert i kommuneproposisjonen for Regionalpolitiske tilskudd: Størrelsen og framgangsmåte for fordeling av det nye Nord-Norgetilskuddet og småkommunetillegget er ikke avklart. Dagens Nord-Norgetilskudd fordeles per innbygger og Sørreisa kommune får om lag 11,2 mill. for Da kommunen ikke får småkommunetilskudd vil vi ikke bli berørt av omleggingen til småkommunetillegg. At en større del av de regionalpolitiske tilskuddene foreslås fordelt per innbygger og mindre per kommune vil isolertsett gi størst negativ effekt for de minste kommunene. Skjønnstilskudd: Regjeringens vurdering av fordelingsmodellen for skjønnstilskuddet vil først bli lagt fram i kommuneproposisjonen for Sørreisa kommune får i 2016 ca. kr 1,9 mill. i skjønnsmidler. Fordelingen blir avgjort etter en modell fra Fylkesmannen som ivaretar ulemper og utfordringer som ellers ikke vil komme fram i utgiftsutjevningen. Selskapsskatt: Regjeringen vil legge frem ny modell for selskapsskatt i kommuneproposisjonen for Økt skatteandel og redusert utjevning har de samme fordelingsvirkningene. Det betyr at skattesterke kommuner vil tjene på at skatteandelen eller utjevningen reduseres, mens skattesvake kommuner vil tape. For 2015 hadde Sørreisa kommune skatteinntekter på 80,5 % av landsgjennomsnittet, og er slik sett vurdert å være en relativt skattesvak kommune. Det er usikkert hvordan den nye modellen vil slå ut for Sørreisa, men antall arbeidsplasser i privat sektor er økt fra 456 i 2011 til 503 i Etter en samlet vurdering av endringene i forslag til nytt inntektssystem er det rådmannens anbefaling at det i høringsuttalelsen bør fokusere på de negative effektene innføring av strukturkriteriet vil ha for Sørreisa.

12 Rådmannens tilråding: Saken legges frem uten tilrådning Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Cato Mikkelsen Innstilling:

13 SØRREISA KOMMUNE Sak 10/16 REVIDERING ØKONOMIREGLEMENT PROSESS, PRINSIPPER Saksbehandler: Ann Kristin Trondsen Arkivsaksnr.: 16/196 Arkiv: 210 Saksnr. Utvalg Møtedato 10/16 Formannskapet Administrasjonens utredning: Vedlegg: Gjeldende økonomireglement (vedtatt ) Andre dokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Gjeldende økonomireglement er modent for revidering. I den forbindelse er det ønskelig at formannskapet setter opp hvordan prosessen fram mot et revidert reglement skal være; skal politisk nivå delta i prosessen eller skal rådmannen utarbeidet et forslag administrativt? Videre er det ønskelig at formannskapet peker på hvilke prinsipper som skal legges til grunn i arbeidet; blant annet hvordan skal ansvar og fullmakter fordeles mellom de politiske utvalg og mellom politisk nivå og rådmannen. Sentrale tema i reglementet er budsjettprosessen, fullmakter til budsjettregulering, budsjettansvar og budsjettoppfølging/økonomirapportering. Rådmannens tilråding: 1. Formannskapet setter opp en oversikt over prosessen fram mot revidert reglement. 2. Formannskapet setter opp hvilke prinsipper som skal legges til grunn. 3. Det tas sikte på å legge et forslag til revidert reglement fram for kommunestyret i juni-16. Sørreisa kommunehus, Ann Kristin Trondsen Innstilling:

14 SØRREISA KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtedato: Tilstede: Jan-Eirik Nordahl AP May-Tove Grytnes AP Ole Edvin Langaune SP Jørn Lindbøl Samlingslista Hanne Fredriksen Samlingslista * Fra adm: Rådmann Ann Kristin Trondsen Konsulent Grete Nybakk Vaeng Kommunalsjef Ann Kristin Evenstad Økonomisjef Cato Mikkelsen Innkalling og saksliste godkjent. Møtets varighet; kl Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE PS 8/16 16/198 REFERATSAKER FORMANNSKAP PS 9/16 15/1079 HØRINGSUTTALELSE NYTT INNTEKTSSYSTEM 2017 PS 10/16 16/196 REVIDERING ØKONOMIREGLEMENT PROSESS, PRINSIPPER Protokollen godkjent: Jan-Eirik Nordahl Grete Nybakk Vaeng Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks:

15 REFERATSAKER FORMANNSKAP Saksnr. Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Sykefraværstatistikk 4. kvartal og hele 2015 utdelt i møtet. Vedtak: Enstemmig: Referatsakene tas til orientering. HØRINGSUTTALELSE NYTT INNTEKTSSYSTEM 2017 Saksnr. Utvalg Møtedato 9/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Rådmannen orienterte. Ordføreren la fram forslag til høringsuttalelse. Vedtak: Enstemmig: Sørreisa formannskap har følgende innspill til høringsutkastet: Formannskapet i Sørreisa viser til Kommunal- og regionaldepartementets høring på forslag til nytt inntektssystem i kommunene. Høringsfristen er satt til 1.mars Norge er et mangfoldig land med store og små kommuner, både i utstrekning og i innbyggertall. Det er viktig å ta vare på dette mangfoldet over hele landet. Det er viktig å ha et inntektssystem som gir en rettferdig fordeling og et likeverdig tjenestetilbud mellom kommunene. Dette er viktige prinsippene som bør ligge til grunn når man vurderer endringer i det kommunale inntektssystemet. I høringsforslaget er blant annet kostnadsnøklene som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk revidert og oppdatert. Disse er etter kommunens oppfatning godt faglig vurdert. Innføring av nytt strukturkriterium for differensiering av basistilskuddet er den enderingen i forslaget til nytt inntektssystem som har størst negativ effekt for Sørreisa

16 kommune. I høringsforslaget er det skissert tre ulike alternativer for grenseverdier på strukturkriteriet og Sørreisa kommune vil tape på alle tre alternativene. Det legges opp til at kommunene kan deles inn i «frivillige» og «ufrivillige» små for å nå 5000 innbyggere i reiseavstand. Sørreisa kommune vil derfor få en reduksjon i basistillegget som følge av relativt korte reiseavstander og dermed defineres med frivillig smådriftsulemper. Dette forslaget er vi sterkt i mot. Regjeringens forslag vil tvinge mange kommuner til å slå seg sammen, fordi de vil tape store inntekter ved å fortsette som egen kommune. Utgangspunkt er at kommunesammenslåing skal være reell frivillighet for kommunene. Endringer i inntektssystemet skal ikke tvinge kommunene til sammenslåing. I høringsnotatet kommer regjeringen med noen forslag til innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. Men dette konkretiseres ikke tilstrekkelig til at det er mulig å si noe konkret om hvordan dette slår ut for enkeltkommuner. Når tilskuddene pr kommune reduseres og tilskuddene pr innbygger økes er det grunn til å tro at det vil få store negative effekter for mange kommuner også for Sørreisa. Et av de viktigste politiske elementene i inntektssystemet er omfordeling av skatteinntekter fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter. Det er det grunn til å tro at mange kommuner vil komme negativt ut på bakgrunn av de endringer som departementet foreslår. Vårt klare utgangspunkt er at vi ikke kan støtte forslag som medfører mindre utjevning, og dermed større forskjeller i tjenestetilbud, enn dagens ordning. Sørreisa kommune kan ikke støtte forslag som fører til mindre omfordeling av skatteinntekter kommunene i mellom, og dermed større forskjeller i tjenestetilbudet til innbyggerne. Sørreisa kommune støtter ikke forslaget til nytt inntektssystem som regjeringen legger opp til. REVIDERING ØKONOMIREGLEMENT PROSESS, PRINSIPPER Saksnr. Utvalg Møtedato 10/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Rådmannen orienterte, og formannskapet hadde en debatt rundt dagens økonomireglement. Vedtak: Enstemmig: 1. Formannskapet ønsker at økonomireglementet skal drøftes i hovedutvalgene for innspill til revidering.

17 2. Formannskapet ønsker ei vurdering fra rådmannen hva som er mest hensiktsmessig økonomirapportering. 3. Reglementet behandles av kommunestyrets møte i juni 16.

18 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FORM Avd.: Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 16/ RÅD/RÅD/AAKT 234 Fylkesmannen i Troms INFORMASJON OM TILBAKEHOLDTE MIDLER I INGEN UTLYSNING AV PROSJEKTSKJØNNSMIDLER

19 SØRREISA KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtedato: Tilstede: Jan-Eirik Nordahl AP May-Tove Grytnes AP Ole Edvin Langaune SP Jørn Lindbøl Samlingslista Hanne Fredriksen Samlingslista * Fra adm: Rådmann Ann Kristin Trondsen Konsulent Grete Nybakk Vaeng Kommunalsjef Ann Kristin Evenstad Økonomisjef Cato Mikkelsen Næringsrådgiver Tom Erik Moe sak 3/16, 4/16 Innkalling og saksliste godkjent. Til behandling forelå også saker til Administrasjonsutvalget, Næringsfondstyret og Klagenemnda. Permisjoner: Jørn Lindbøl innvilget permisjon etter behandling av sak 4/16 (kl 12.00). Møtets varighet; kl Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE PS 2/16 16/96 REFERATSAKER FORMANNSKAP PS 3/16 11/196 RULLERING REGIONALE NÆRINGSFYRTÅRN PS 4/16 15/1096 ÅPNE FORHANDLING OM KJØP AV TILLEGGSAREAL - ØYJORDNESET PS 5/16 16/6 TILPASNING AV DRIFT TIL VEDTATT BUDSJETTRAMME - RO 1 OG RO 4 Adresse: 9310 SØRREISA Sentralbord: E-post: postmottak@sorreisa.kommune.no Telefaks:

20 PS 6/16 16/6 DISPONERING MERINNTEKT BUDSJETT 2016 PS 7/16 16/92 HØRING: HANDLINGSPLAN FOR KOLLEKTIVTRANSPORT I TROMS Protokollen godkjent: Jan-Eirik Nordahl Grete Nybakk Vaeng

21 REFERATSAKER FORMANNSKAP Saksnr. Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Formannskapet diskuterte samlet saksfremstilling fra utvalgene vedrørende tilpasning av drift til vedtatt budsjettramme, rådmannen besvarte spørsmål. Vedtak: Enstemmig: Referatsakene tas til orientering. RULLERING REGIONALE NÆRINGSFYRTÅRN Saksnr. Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Rådmannen presenterte de fem alternativene til næringsfyrtårn. Vedtak: Enstemmig: Innspillene som framkom i møtet tas med i det videre arbeidet. Saken utsettes til Fomannskapets møte den

22 ÅPNE FORHANDLING OM KJØP AV TILLEGGSAREAL - ØYJORDNESET Saksnr. Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Vedtak: Enstemmig: Formannskapet viser til TAU-sak 86/10 og ber rådmannen jobbe videre med saken. TILPASNING AV DRIFT TIL VEDTATT BUDSJETTRAMME - RO 1 OG RO 4 Saksnr. Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Vedtak: Enstemmig: Budsjett-tilpasningen vedtas slik framlagt, og budsjett 2016 for rammeområde 1 og 4 reguleres i hht oversikten. Innstilling: Budsjett-tilpasningen vedtas slik framlagt, og budsjett 2016 for rammeområde 1 og 4 reguleres i hht oversikten.

23 DISPONERING MERINNTEKT BUDSJETT 2016 Saksnr. Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Omforent forslag til vedtak: 1. Økt tilskudd fra Fylkesmannen budsjettert til kr kommer rammeområde 3- Helse og sosial til gode. 2. Formannskapet viser til HSU sitt vedtak i sak 5/16 hvor de ønsker å skjerme foreyggende tjenester og at rådmannen bes, sammen med tillitsvalgte, finne dekning for budsjettutfordringene innenfor rammeområdets største avdelinger, herunder også vurdere enhetens ledersktruktur. 3. Tiltak J Kreftsykepleier, L Hjemmeboende demente, R Avvikling Frisklivssentralen, V Frivilligsentralen, skjermes. Vedtak: Enstemmig: 1. Økt tilskudd fra Fylkesmannen budsjettert til kr kommer rammeområde 3- Helse og sosial til gode. 2. Formannskapet viser til HSU sitt vedtak i sak 5/16 hvor de ønsker å skjerme foreyggende tjenester og at rådmannen bes, sammen med tillitsvalgte, finne dekning for budsjettutfordringene innenfor rammeområdets største avdelinger, herunder også vurdere enhetens ledersktruktur. 3. Tiltak J Kreftsykepleier, L Hjemmeboende demente, R Avvikling Frisklivssentralen, V Frivilligsentralen, skjermes. Innstilling: Økt tilskudd fra Fylkesmannen budsjettert til kr kommer rammeområde 3- Helse og sosial til gode.

24 HØRING: HANDLINGSPLAN FOR KOLLEKTIVTRANSPORT I TROMS Saksnr. Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet Formannskapets behandling: Vedtak: Enstemmig: Formannskapet gir ordføreren fullmakt til å utarbeide en høringsuttalelse, som sendes Troms fylkeskommune innen 1. februar Uttalelse fra Sørreisa kommune Sørreisa er sentralt plassert i Midt-Troms hvor vi har store fordeler av å være i en felles bo og arbeidsmarked mellom Lenvik og Målselv. Sørreisa kommune registrerer konsekvensene av endringene i inntektssystemet for fylkeskommunene og de økonomiske utfordringene dette medfører for fylkesvegnettet. Busstilbudet i Midt-Troms er på et minimums nivå og opprettholdes i stor grad av skolerutene i kommunene. Det er viktig at offentlig kollektivtransport er tilgjengelig for ferdsel til og fra regionsenteret Finnsnes, og at det er korresponderende båt- og bussruter både hverdager og i helger. Det er i dag 494 personer som dagpendlere til Lenvik fra Sørreisa kommune. Med dagens pendlertrafikk mellom Sørreisa og Finnsnes så vil en pendlerbussrute mellom Finnsnes og Sørreisa kunne være av en stor fordel, og et viktig miljøtiltak. Sørreisa kommune mener at det er av stor viktighet at kollektivtransport i fylket og Midt-Troms region er tilgjengelig for våre innbyggere. Rute 2: Hurtigbåten mellom Tromsø og Harstad er bindeleddet mellom de store regionene og byene i fylket. Ruten må videreutvikles og tilrettelegges med tilstrekkelig kapasitet, samt bedre komfort for de mange reisende på denne rutestrekningen. Det må etableres mulighet for setereservasjon på denne ruten. Det er 57 arbeidstakere fra Sørreisa, og sannsynligvis ennå flere fra våre nabokommuner som pendler til Tromsø. Derfor må det arbeides med tilrettelegging for en tidligrute (kl:07.00) fra Finnsnes til Tromsø. Noe som er særlig viktig med hensyn til et utvidet bo- og arbeidsmarked i regionen. Dette vil styrke attraktiviteten for Midt-Troms regionen, og gi grunnlag for økt bosetting. Pasienttransport for våre innbyggere er også svært viktig. Med begrensede kollektivt tilbud i region er det viktig med god tilretteleggelse for pasientreiser, enten det er med buss, båt eller drosje. For pasientreiser bør det likeså være mulig med

25 setereservasjon for å sikre transport av pasientene. En tidlig hurtigbåt avgang fra Finnsnes vil gi bedre samhandling med UNN i forhold til konsultasjoner/pasienttilbud. Dette er god utnyttelse av våre felles samfunnsøkonomiske ressurser.

26 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg REFERATSAKER FORMANNSKAP Saksbehandler: Grete Nybakk Vaeng Arkivsaksnr.: 16/198 Arkiv: 039 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Vedlegg: 15/ RÅD/RÅD/AAKT X31 Det kongelige justis og beredskapsdepartement HØRING - FORSKRIFT OM KLAGEORDNING FOR BERØRTE KOMMUNER I FORBINDELSE MED FASTSETTELSE AV NY TJENESTESTEDSSTRUKTUR I POLITI OG 16/ RÅD/RÅD/AAKT N61 Posten.no NY AVTALE OM DRIFT AV POST I BUTIKK 16/ RÅD/RÅD/AAKT X10 Midt Troms Regionråd UTTALELSE NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET 16/ RÅD/TEKPL/CWBE V00 Troms fylkeskommune INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Andre dokumenter (ikke vedlagt): Kort sammendrag: Saksopplysninger: Vurdering:

27 Rådmannens tilråding:...sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ Behandlinger: Innstilling: (Ordførerens / ev. leders innstilling) :::Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA :::Sett inn innstillingen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

28 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 8/16 Resultat: Arkivsak: 16/198 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REFERATSAKER FORMANNSKAP Behandling: Sykefraværstatistikk 4. kvartal og hele 2015 utdelt i møtet. Vedtak: Enstemmig: Referatsakene tas til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE NYTT INNTEKTSSYSTEM 2017 Saksbehandler: Cato Mikkelsen Arkivsaksnr.: 15/1079 Arkiv: 103 &13 Saksnr. Utvalg Møtedato...Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Administrasjonens utredning: Vedlegg: Notat KS Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Høringsbrev og høringsdokument fra KMD Andre dokumenter (ikke vedlagt): Ingen Kort sammendrag: Kommunal- og regionaldepartementet sendt den 17. desember 2015 forslag til nytt inntektssystem ut på høring. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai I høringsnotatet presenteres: nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper endringer i de regionalpolitiske tilskuddene en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i dette notatet foreslås konkrete endringer. Saksopplysninger: De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Dette er inntekter kommunen fritt kan rå over, uten andre føringer fra staten eller gjeldende lover og regelverk. Skatt og rammetilskudd utgjør om lag 75 % av kommunenes samlede inntekter.

44 Kilde: Regjeringen.no Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Om inntektssystemet Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunens kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntekter (inntektsutjevning). Utgiftsutjevningen er begrunnet med at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene i liten grad kan påvirke. For å oppnå en rimelig grad av utjevning blir også inntekts- og formueskatt fra personlige skatteyter og naturressursskatt delvis utjevnet. Gjennom utgiftsutjevningen er det i prinsippet full utjevning av ufrivillige kostnader, mens det gjennom skatteutjevningen er delvis utjevning av skatteinntektene. Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning skjer gjennom innbyggertilskuddet. Inntektssystemet inneholder også tilskudd som utelukkende er gitt ut fra regionalpolitiske mål. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er: - Nord-Norge og Namdalstilskudd - Småkommunetilskudd - Distriktstilskudd Sør-Norge - Storbytilskudd - Veksttilskudd I tillegg blir det gitt skjønnstilskudd for å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet. Skjønnstilskudd tildeles kommunen fra Fylkesmannen. Elementene i dagens inntektssystem kan da oppsummer es slik:

45 Frie inntekter for 2016 Innbygger tilskudd Regionalpolitiske tilskudd Skjønnstilskudd Skatt Utgiftsutjevning, basert Nord-Norge og Innkets- og formueskatt på kostnadsnøklene Namdalstilskuddet Fra FMTR personlige skattytere Korreksjon for elever i Naturressursskatt fra statlige og private skoler Småkommunetilskudd kraftselskap Inntektsgarantiordningen (INGAR) Distriktstilskudd Sør-Norge Saker med sæaskilt fordeling Veksttilskudd Storbytilskudd I forslag til nytt inntektssystem legger opp til endringer i (markert med gult i tabellen ovenfor): - Utgiftsutjevning basert på nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - endringer i de regionalpolitiske tilskuddene - en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet Utgiftsutjevning - Nye kostnadsnøkler Utgiftsutjevningen er som nevnt kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller som følge av demografiske, geografiske og sosiale forhold som kommunen selv ikke kan på virke. Det er kun de ufrivillige kostnadsforskjellene som skal utjevnes. Derfor baseres utgiftsutjevningen på et beregnet utgiftsbehov ved hjelp av delkostnadsnøkler, og ikke kommunens faktiske utgifter. Oppgaver som skal omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet er velferdstjenester av nasjonal karakter, og tjenester det er knyttet sterke nasjonale føringer til. I dagens kostnadsnøkkel inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern samt administrasjon, landbruk og miljø i utgiftsutjevningen. Variasjoner i kommunenes utgiftsbehov i disse sektorene fanges opp av delkostnadsnøkler på den enkelte sektor. Befolkningssammensetning, bosettingsmønster, infrastruktur og levekår i kommunene forandres over tid, og kostnadsnøklene bør derfor jevnlig oppdateres for å fange opp endringene. Regjeringen har tidligere lagt opp til slik revidering av kostnadsnøklene om lag hvert fjerde år, og denne oppdateringen er en oppfølging av dette. I forslag til nytt inntektssystemet er dagens kostnadsnøkler gjennomgått og oppdatert på bakgrunn av nye analyser og oppdatert datagrunnlag. Det har tidligere vært drøftet om kommunale veier burde omfattes av utgiftsutjevningen. Kommunale veier er viktig infrastruktur for innbyggerne og kommunene, og kan i noen grad betraktes som en del av den nasjonale infrastrukturen. I motsetning til for riks- og fylkesveiene finnes det imidlertid ikke nasjonale standarder for kommunale veier. Siden kommunene selv kan bestemme hva som er en kommunal vei og standarden på denne, er dette et kriterium som vil bryte med prinsippene i utgiftsutjevningen om at kriteriene i kostnadsnøkkelen skal være objektive og ikke direkte påvirkbare for kommunene selv. Departementet anbefaler derfor at kommunale veier ikke tas inn i kostnadsnøklene. For mer informasjon om kostnadsnøkler innen for de enkelte sektorene vises det til kap. 4 i vedlagt høringsforslag. KS har utarbeidet en modell som sammenligner vektingen i dagens kostnadsnøkler med vekting i foreslåtte kostnadsnøkler fra Modellen illustrerer virkningene av nye delkostnadsnøkler og endring av vektingen av de ulike sektorene i hovedkostnadsnøkkelen. Beregningen er før justering av basiskriteriet ut fra strukturkriteriet.

46 Etter denne modellen vil Sørreisa kommune få økt rammetilskudd på kr for 2017, som betyr en økning i innbyggertilskuddet på kr 387 per innbygger. Det er da forutsatt at basistilskuddet fordeles uten gradering. Holdes basiskriteriet helt utenom er sum endring på kr 170 per innbygger, total økning kr For enkelte kostnadsnøkler er det vesentlige endringer i vektingen i ny modell i forhold til dagens. Blant annet gjelder dette for kostnadsnøkkelen Psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Verdien en PU-bruker over 16 år gir i tilskudd i inntektssystemet skal trekkes i fra ved beregninga av kommunens egenandel for finansiering av ressurskrevende tjenester. I høringsforslaget opplyses det at kommunene som følge av dette kan få økte tilskudd gjennom refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester, gitt dagens ordning. Nytt strukturkriterium for gradering av basiskriterium Som varslet ville dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon bli særlig vurdert i denne revideringen av inntektssystemet. I høringsforslaget skilles det mellom smådriftsulemper på kommunenivå og tjeneste nivå. Smådriftsulemper på kommunenivå som utløser forholdsmessig store administrasjonskostnader konkluderes i hovedsak som frivillige. Ulempene kan unngås gjennom kommunesammenslåing eller interkommunalt samarbeid. Smådriftsulemper på

47 tjenestenivå er i all hovedsak relatert til bosettingsmønsteret som kommunen har lite mulighet til å påvirke. Disse ansees derfor som ufrivillige. Kommunene får i dag kompensasjon for smådriftsulemper gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen. I 2016 utgjorde dette beløpet omlag 13,2 mill. pr kommune. Departementet foreslår at det innføres en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper gjennom strukturkriteriet. Strukturkriteriet sier noe om avstander og spredtbygdhet og blir målt som gjennomsnittlig reiseavstand for å nå innbyggere (uavhengig av kommunegrenser). Konkret foreslås det at basistillegget graderes på bakgrunn av kommunens utslag på strukturkriteriet. Dette vil medføre at kommuner i relativt tettbygde strøk vil kunne få redusert basistilskuddet, mens kommuner i mer spredtbygde i større grad vil skjermes. I høringsforslaget skisseres tre scenarier for reiseavstand for å nå innbyggere: 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Gjennomsnittlig reiseavstand for Sørreisa kommune er beregnet til 10,9 km, jfr. side 91 i vedlagte høringsforslag. Sørreisa kommune vil derfor få en reduksjon i basistillegget som følge av relativt korte reiseavstander og dermed frivillige smådriftsulemper. Effektene av de ulike grenseverdiene er vist i tabellen under. Reduksjon i basiskriteriet Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå Grenseverdi Grenseverdi Grenseverdi 5000 innbyggere (km) 13,3 km 16,5 km 25,4 km Sørreisa 10, Endelig modell for hvordan basiskriteriet skal beregnes vil publiseres i kommuneproposisjonen for 2017 som offentliggjøres 11. mai Regionalpolitisk tilskudd Regionalpolitiske tilskudd ansees som virkemidler for å nå regional- og distriktspolitiske målsetninger. For å gjøre fordelingen mer rettferdig og gjøre de regionalpolitiske tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslåinger foreslår departementet at en større andel av tilskuddene fordeles per innbygger og mindre per kommune. Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Mandalstilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås slått sammen til to nye tilskudd; Nord-Norgestilskuddet og Sør-Norgetilskuddet. Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de nye tilskuddene. Satsene i for nytt småkommunetillegg legges det opp til at deler av tilskuddet skal gis per innbygger, samtidig som tilskuddet differensieres etter kommunens grad av distriktsutfordring. Det finnes per i dag en distriktsindeks for å kunne vurdere graden av distriktsutfordringer for den enkelte kommunene. Geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår er de viktigste faktorene i indeksen. Indeksen varierer fra 0 til 100, hvor kommuner med lavest verdi på distriktsindeks har største distriktsutfordringer og dermed får en større indeksverdi. Av de regionalpolitiske tilskuddene mottar Sørreisa kommune i 2016 Nord-Norgetilskudd på kr 11,2 mill. I høringsforslaget er det ikke lagt frem forslag til satser for de nye tilskuddene, og disse kommer først i kommuneproposisjonen våren Det er derfor ikke mulig å gi gode anslag på hva det nye Nord-Norgetilskuddet vil utgjøre for Sørreisa.

48 Også en vurdering av dagens Veksttilskudd, Storbytilskudd og Skjønnstilskudd (per i dag fordelt gjennom Fylkesmannen etter en egen modell i hvert fylke) vil komme fram i kommuneproposisjonen for Skatteinntekter Kommunens skatteinntekter omfatter per i dag i hovedsak inntekts- og formueskatt fra personlige skatteyter og naturressursskatt. Siden 2011 har det vært et politisk mål at skatteinntektens andel av kommunesektorens samlede inntekter skal være på 40 %. Fordelingen av skatteinntektene mellom kommunene (inntektsutjevning) er i dag basert på en symmetrisk modell hvor kommuner med skatteinntekter pr innbygger under landsgjennomsnittet blir kompensert med 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter pr innbygger over landsgjennomsnittet blir trukket 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Videre får kommuner med skatteinntekter pr innbygger under 90 % av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon. Kompensasjonen utgjør 35 % av differansen mellom 90 % av landsgjennomsnittet og egen skatteinntekt. I høringsforslaget fremmes ingen konkrete forslag til endring i dagens skatteandel eller modell for skatteutjevning, men vises isteden til at skatteandelen og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i forbindelse med kommuneopplegget i statsbudsjettet. Når det gjelder modell for ny selskapsskatt vil kommunene fra og med 2017 bli tilført midler via ny modell for selskapsskatt. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i inntektsutjevningen. Departementet kommer tilbake til selskapsskatten i kommuneproposisjonen for Vurdering: Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er i hovedsak en oppdatering av dagens kostnadsnøkler. Etter rådmannens mening er forslagene til oppdatering faglig godt fundert i høringsforslaget. Det er imidlertid fortsatt elementer i det nye inntektssystemet som ikke er kjent og som først vil publiseres i kommuneproposisjonen 2017 som legges frem 11. mai Grenseverdi på det nye strukturkriteriet: Innføring av nytt strukturkriterie for differensiering av basistilskuddet er den enderingen i forslaget til nytt inntektssystem som har størst negativ effekt for Sørreisa kommune. I høringsforslaget er det skissert tre ulike alternativer for grenseverdi på strukturkriteriet, men Sørreisa kommune vil tape på alle tre alternativene. Tapet vil imidlertid begrenses jo lavere grenseverdien settes. Tanken bak strukturkriteriet er at små kommuner med korte reiseavstander lettere vil kunne slå seg sammen, enn kommuner med lange avstander. Med en indeks på strukturkriteriet på 10,9 for Sørreisa vil smådriftsulempene etter nytt inntektssystem bli definert som frivillige og kommunens basistilskudd vil reduseres. Det kan imidlertid synes urimelig at Sørreisa kommunes smådriftsulemper skal defineres som frivillige, all den tid vi er i prosess med å utrede kommunesammenslåing. Endelig modell for gradering av basiskriteriet vil bli presentert i kommuneproposisjonen for Regionalpolitiske tilskudd:

49 Størrelsen og framgangsmåte for fordeling av det nye Nord-Norgetilskuddet og småkommunetillegget er ikke avklart. Dagens Nord-Norgetilskudd fordeles per innbygger og Sørreisa kommune får om lag 11,2 mill. for Da kommunen ikke får småkommunetilskudd vil vi ikke bli berørt av omleggingen til småkommunetillegg. At en større del av de regionalpolitiske tilskuddene foreslås fordelt per innbygger og mindre per kommune vil isolertsett gi størst negativ effekt for de minste kommunene. Skjønnstilskudd: Regjeringens vurdering av fordelingsmodellen for skjønnstilskuddet vil først bli lagt fram i kommuneproposisjonen for Sørreisa kommune får i 2016 ca. kr 1,9 mill. i skjønnsmidler. Fordelingen blir avgjort etter en modell fra Fylkesmannen som ivaretar ulemper og utfordringer som ellers ikke vil komme fram i utgiftsutjevningen. Selskapsskatt: Regjeringen vil legge frem ny modell for selskapsskatt i kommuneproposisjonen for Økt skatteandel og redusert utjevning har de samme fordelingsvirkningene. Det betyr at skattesterke kommuner vil tjene på at skatteandelen eller utjevningen reduseres, mens skattesvake kommuner vil tape. For 2015 hadde Sørreisa kommune skatteinntekter på 80,5 % av landsgjennomsnittet, og er slik sett vurdert å være en relativt skattesvak kommune. Det er usikkert hvordan den nye modellen vil slå ut for Sørreisa, men antall arbeidsplasser i privat sektor er økt fra 456 i 2011 til 503 i Etter en samlet vurdering av endringene i forslag til nytt inntektssystem er det rådmannens anbefaling at det i høringsuttalelsen bør fokusere på de negative effektene innføring av strukturkriteriet vil ha for Sørreisa. Rådmannens tilråding: Saken legges frem uten tilrådning...sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ Behandlinger: Innstilling: (Ordførerens / ev. leders innstilling) :::Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA :::Sett inn innstillingen over denne linja IKKE RØR LINJA Æ

50 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 9/16 Resultat: Arkivsak: 15/1079 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HØRINGSUTTALELSE NYTT INNTEKTSSYSTEM 2017 Behandling: Rådmannen orienterte. Ordføreren la fram forslag til høringsuttalelse. Vedtak: Enstemmig: Sørreisa formannskap har følgende innspill til høringsutkastet: Formannskapet i Sørreisa viser til Kommunal- og regionaldepartementets høring på forslag til nytt inntektssystem i kommunene. Høringsfristen er satt til 1.mars Norge er et mangfoldig land med store og små kommuner, både i utstrekning og i innbyggertall. Det er viktig å ta vare på dette mangfoldet over hele landet. Det er viktig å ha et inntektssystem som gir en rettferdig fordeling og et likeverdig tjenestetilbud mellom kommunene. Dette er viktige prinsippene som bør ligge til grunn når man vurderer endringer i det kommunale inntektssystemet. I høringsforslaget er blant annet kostnadsnøklene som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk revidert og oppdatert. Disse er etter kommunens oppfatning godt faglig vurdert. Innføring av nytt strukturkriterium for differensiering av basistilskuddet er den enderingen i forslaget til nytt inntektssystem som har størst negativ effekt for Sørreisa kommune. I høringsforslaget er det skissert tre ulike alternativer for grenseverdier på strukturkriteriet og Sørreisa kommune vil tape på alle tre alternativene. Det legges opp til at kommunene kan deles inn i «frivillige» og «ufrivillige» små for å nå 5000 innbyggere i reiseavstand. Sørreisa kommune vil derfor få en reduksjon i basistillegget som følge av relativt korte reiseavstander og dermed defineres med frivillig smådriftsulemper. Dette forslaget er vi sterkt i mot. Regjeringens forslag vil tvinge mange kommuner til å slå seg sammen, fordi de vil tape store inntekter ved å fortsette som egen kommune. Utgangspunkt er at kommunesammenslåing skal være reell frivillighet for kommunene. Endringer i inntektssystemet skal ikke tvinge kommunene til sammenslåing. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

51 I høringsnotatet kommer regjeringen med noen forslag til innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. Men dette konkretiseres ikke tilstrekkelig til at det er mulig å si noe konkret om hvordan dette slår ut for enkeltkommuner. Når tilskuddene pr kommune reduseres og tilskuddene pr innbygger økes er det grunn til å tro at det vil få store negative effekter for mange kommuner også for Sørreisa. Et av de viktigste politiske elementene i inntektssystemet er omfordeling av skatteinntekter fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter. Det er det grunn til å tro at mange kommuner vil komme negativt ut på bakgrunn av de endringer som departementet foreslår. Vårt klare utgangspunkt er at vi ikke kan støtte forslag som medfører mindre utjevning, og dermed større forskjeller i tjenestetilbud, enn dagens ordning. Sørreisa kommune kan ikke støtte forslag som fører til mindre omfordeling av skatteinntekter kommunene i mellom, og dermed større forskjeller i tjenestetilbudet til innbyggerne. Sørreisa kommune støtter ikke forslaget til nytt inntektssystem som regjeringen legger opp til. Postadresse: Besøksadresse: Sykehjemsveien 41 Telefon: SØRREISA SØRREISA Telefaks:

52 NOTAT 14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai KS uttalelse fra KS til hovedstyremøtet 14. februar, og invitere KS regionalt (fylkesstyrer eller fylkesmøter) dersom de ønsker det, til å gi hovedstyret sine vurderinger av forslagene. Dette kan følge som vedlegg til en samlet høringsuttalelse fra KS som vedtas av hovedstyret I høringsnotatet presenteres; nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper endringer i de regionalpolitiske tilskuddene en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet Sammendrag og hovedproblemstillinger Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. KS-administrasjonen mener at forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er godt faglig fundert. På barnehageområdet presenteres to alternativer til delkostnadsnøkkel. Anbefalingen i høringsnotatet er å videreføre kriteriene i dagens kostnadsnøkkel (Barn 2-5 år, utdanningskriteriet og barn 1 år uten kontantøtte). Denne delkostnadsnøkkelen forklarer forskjeller i faktisk barnehageetterspørsel mellom kommunene bedre enn den alternative modellen, og forklaringskraften er like sterk som tidligere. I den alternative delkostnadsnøkkelen er utdanningskriteriet og barn med kontantstøtte erstattet med antall heltidsansatte år, og at barnegruppen utvides til 1-5 åringer. Høringsforslaget presenterer også et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av et strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte innbyggere (måles med utgangspunkt i grunnkretsens befolkningsmessige sentrum). Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Strukturkriteriet benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. Mens alle kommuner i dag får et fullt basistilskudd, 13,2 mill. kroner i 2016, vil bruken av et strukturkriterium medføre at kommunen får mellom 0 og 13,2 mill. kroner i basistilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Men det vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene også i forhold til kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. Opplegget i høringsnotatet innebærer f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. 1

53 NOTAT Sett i lys av dette synes det å være behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet, der det bl.a. ses på alternative modeller. For eksempel at strukturkriteriet kun benyttes til differensiering av basistilskuddet for kommuner hvor en ønsker å skille mellom ufrivillige og frivillige kostnadsulemper, mens kommuner over denne størrelse får beregnet basistilskudd som i dag Innenfor de regionalpolitiske tilskuddene foreslås at småkommunetilskudd, Nord-Norge-/ Namdalentilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge samlet i to nye tilskudd; Nord-Norge-tilskudd og Sør-Norge-tilskudd. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at: småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (eksisterende indeks for grad av distriktsutfordringer) det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger Omleggingene som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under innbyggere. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for småkommunetillegget vil 22 småkommuner i Sør-Norge med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. Dette er ca 25 pst av kommunene i Sør-Norge som i dag har småkommunetilskudd. I Nord-Norge har alle kommuner med småkommunetilskudd distriktsindeks under 47 og vil derfor ventelig få småkommunetillegg. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Dette er i tråd med tidligere praksis - at det er utgiftsutjevningen og de regionalpolitiske tilskuddene som behandles når inntektssystemet revideres. Skatteandel og skatteutjevning er imidlertid viktige virkemidler for omfordeling, og bør derfor følges nøye av kommunesektoren/ks ved de årlige statsbudsjettbehandlingene. 2

54 NOTAT Mer om endringsforslagene: Utgiftsutjevningen består av kostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk. Det er foretatt en vurdering av om også kommunale veier bør inngå, men det anbefales ikke at denne sektoren tas inn. Kommunal og moderniseringsdepartementet har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og det foreslås endringer i alle nøklene. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) tas ut. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Barnehager: Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. Tabellen nedenfor viser samlet omfordeling (systemeffekt ikke hensyn tatt til inntektsgarantiordningen) som skyldes endringene i utgiftsutjevningen basert på 2016-tall fordelt etter folketall. Tabell 1: Fordelingseffekt av ny kostnadsnøkkel fordelt etter innbyggertall Kommuner som kommer ut i pluss Kommuner som kommer ut i minus Innb.gruppe Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb Antall komm Antall innb 1000 kr Per innb 1000 kr < > Oslo Samlet sett omfordeles om lag 580 mill kroner. Kommunene som kommer ut i pluss er noe færre enn kommunene som kommer ut i minus, mens det bor flere innbyggere i kommunene som kommer ut i pluss enn i kommunene som kommer ut i minus. Kommunene som kommer ut i pluss har i gjennomsnitt innbyggere, mens kommunene som kommer ut i minus i gjennomsnitt har innbyggere. Det er større utslag for mindre kommuner enn for større. Mindre kommuner som kommer ut i pluss har høyere gevinst per innbygger enn større kommuner og mindre kommuner som kommer ut i minus har større tap per innbygger enn større kommuner. Netto

55 NOTAT KS-administrasjonen mener at departementes forslag til nye kostnadsnøkler hovedsaklig er en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag og har ingen vesentling merknader til de foreslåtte endringene. Når det gjelder barnehagenøkkelen kan man diskutere om utdanningskriteriet og barn ett år uten kontantstøtte bør erstattes med antall heltidsansatte år. Bruk av kriteriet «antall heltidsansatte» virker antagelig mer rimligere rent intuitivt, men regresjonsanalysene gir lavere forklaringskraft enn utdaninngskriteriet og kriteriet «barn 1-2 år uten kontanstøtte». Utdanningskriteriet, som i dag er uavhengig av alder, kan imdlertid gis høyere treffsikkerhet dersom man bare tar med aldersgruppene for foreldre til barn i barnehagealder. Dette har sammenheng med at kriteriet i dag også fanger opp eldre innbyggere med høyere utdanning og disse har naturlig nok i mindre grad barn i barnehagealder. KS mangler imidlertid underlagsmatereriale som er nødvendig for å gi en endelig anbefaling med hensyn til valg av modell på dette punktet. KS-administrasjonen mener at vektingen av delkostnadsnøklene bør oppdateres årlig, slik at man får tatt hensyn til at utgiftsveksten i de ulike sektorene er forskjellig over tid. I dag oppdateres dette bare hvert fjerde år. Basert på 2016-tall gir oppdateringen av vekting en omfordeling på om lag 460 mill kroner, mens nye sektornøkler gir en omfordeling på om lag 650 mill kroner. Samlet netto omfordeling er på om lag 580 mill kroner. Det at omfordelingen skyldes både ny vekting og nye sektornøkler gjør at tolkningen av omfordelingsvirkningene blir mer komplisert. KS-administrasjonen mener at kriterievektene i hovedkostnadsnøklene bør utvides med to desimaler. Dagens avrunding gjør at det blir noe avvik mellom sum tilskudd basert på sektornøklene og faktisk tilskudd basert på hovednøklene. Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - nytt strukturkriterium I utgiftsutjevningen foretas det full kompensasjon for smådriftsulemper, det vil si at dette ses på som en ufrivillig kostnadsulempe. Borge-utvalget (Inntektssystemutvalget NOU 2005:18) utviklet i sin tid et såkalt strukturkriterium, som sier hvor langt innbyggerne i en kommune i gjennomsnitt må reise for å nå f.eks innbyggere uavhengig av kommunegrenser (se vedlegg). Tanken var at små kommuner med korte reiseavstander lettere vil kunne slå seg sammen enn kommuner med lange reiseavstander. Det vil si at i kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. KMD foreslår nå et strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulemper som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i basistilskuddet. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Frigjorte penger tilbakeføres med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd med et likt beløp per kommune. I dag er dette på om lag 13,2 mill kroner per kommune. Det vil si at små kommuner idag får et vesentlig høyere beløp per innbygger enn større kommuner. KMDs forslag vil føre til at kommunene vil få et basistilskudd på mellom 0,0 og 13,2 mill kroner avhengig av reiselengde. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi for hvor lang reiselengde som tilsier full kompensasjon. Kommuner med kortere reiselengde enn dette vil få en forholdsmessig reduksjon. Det vil si at en kommune som har en reiselengde som er halvparten av grenseverdien, isolert sett vil få redusert basistilskuddet med 6,6 mill kroner. Fastsetting av grenseverdien vil nødvendigvis være noe skjønnsmessig. Departementets vurdering er at det er fornuftig å knytte grenseverdien opp til en gjennomsnittsverdi i datamaterialet. Borge-utvalget vurderte en grense for full verdi på basiskriteriet 4

56 NOTAT lik gjennomsnittlig reiselengde for å nå sentrum i grunnkretser på til sammen innbyggere for kommuner med færre enn innbyggere. Reduksjonen vil gjelde basiskriteriet i de fire sektorene(administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg og helse) der det inngår i kostnadsnøkkelen. Bosettingskriteriene (sone og nabo) i kostnadsnøklene blir ikke endret. Etter det vi forstår er det dette som gjør at departementet skriver «Smådriftsulemper til tjenester vil fortsatt kompenseres fullt ut». Dagens basiskriterium er utformet slik at det bare kommuner med mindre enn om lag innbyggere som har smådriftsulemper. Siden det nye forslaget til strukturkriterium måler reiselengde til kun innbyggere, vil bruken av strukturkriteriet på større kommuner i hovedsak kun gi informasjon om reiselengde internt i kommunen. Dette sier lite om hvordan det ligger til rette for sammenslåing med andre kommuner. Samlet basistilskudd blir lavere med strukturkriteriet, og fører til at kommuner opp til drøyt innbyggere ( ved grenseverdi 13,3) vil få lavere rammetilskudd enn i dag; selv om de ikke er hovedmålsgruppen for ufrivillige smådriftsulemper. Innføring av gradert basiskriterium vil først og fremst gi insentiv til kommunesammenslåinger gjennom inndelingstilskuddet. Siden inndelingstilskuddet vil være basert på inntektssystemet for 2016, vil kommuner med redusert basistilskudd, få høyere inntekter hvis de slår seg sammen. De kompenseres med dagens basistilskudd gjennom inndelingstilskuddet, mens hvis de ikke slår seg sammen vil de kun motta et redusert basistilskudd. Tabell 2: Fordelingseffekt av nytt strukturkriterium ved reiselengde på 25,4 km Midlene som frigjøres som følge av graderingen av basis tilbakeført til alle kommuner med et likt beløp per innbygger. Det er kommuner på over innbyggere og kommuner under 3000 innbyggere som tjener på det nye forslaget på strukturkriterium. Det er verdt å merke seg at det i nye forslaget så taper alle kommuner med innbyggere mellom på forslaget, mens det er de største kommunene som kommer best ut. Ekspertutvalget sin anbefaling var at kommunene burde ha minimum innbyggere. Det betyr at det også er kommuner som ikke har smådriftsulemper idag, men har færre enn innbyggere, som vil tape på det nye kriteriet. Tabell 3 viser fordelingseffekter ved en grenseverdi på 16,5 km og tabell 4 viser fordelingseffekter ved en grenseverdi på 13,3 km