OFFENTLIGE INFORMASJONSTJENESTER:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OFFENTLIGE INFORMASJONSTJENESTER:"

Transkript

1 JON BING OFFENTLIGE INFORMASJONSTJENESTER: Rettslige aspekter COMPLEX 6/94 INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK T A N O

2 Hovedkontor: Rosenholmvn Kolbotn, tlf. (66) Bergen: Øvre Kråkenes 17. tlf. (05) 12 OK 00 Stavanger: Professor Olav Hanssens vei 13. tlf. (04 ) (Kl Trondheim : Vestre Rosten 81. tlf. (07) (X)

3 jhmk.jormingjbr JUS OGE DB Postboks 6728, St. Olavs plass, 0130 OSLO Postgiro Bankgiro Foreningen står bl.a. for salget av CompLex-heftenc

4

5 Enkel og hurtig tilgang til offentlige informasjonsdata - en forutsetning for effektiv saksbehandling og riktige beslutninger Statens Datasentral er Norges ledende databasevert for offentlig informasjon. Vi formidler opplysninger fra Løsøreregisteret, Det sentrale personregister, Motorvognregisteret, Tinglysingsdata og Lovdata, for å nevne de viktigste. I tillegg til alle tjenester for online bruk av basene, bistår vi selvsagt også med satsvise datauttak. Ta kontakt for nærmere opplysninger! inform Statens Datasentral a.s Ulvenveien 89 B, 0581 Oslo telefon

6

7

8

9 Advokatfirmaet Selmer & Co. DA har 33 m edarbeidere, hvorav 22 advokater og advokatfullmektiger. Firmaet yter advokattjenester hovedsakelig innen de forrelningsjuridiske disipliner, omfattende bl.a, kontraktsrett, selskapsrett, skatterett, aksje- og boisrett. arbeidsrett, petroleumsrett. gjeldsforhandlinger og konkurs, jus og hdb. Våre oppdragsgivere er i det vesentlige innenfor bank. finans, revisjon, forsikring, shipping, energi, handel, entreprise og fast eiendom, forskning- og utviklingsarbeid. Firmaet yter dessuten advokattjenester ved generasjonsskifte i familiebedrifter og bistand generelt innen arverett, familierett og skifterett. A D V O K A T F I R M A E T SELM ER & C O A N S V A R L I G S E L S K A P M ED LEM M ER AV DEN NORSK E A D V O K A T FO R E N IN G CHRISTIAN SELM ER E IL IF T O R M A SV LRRL S. TY SLA N D BJØRN K LEIVEN M ORTEN STANG ASBJØRN BI-IRC» ROY M. SLI IT! VOI.D 1RY GV E ØYDNE ANNE-BLA N CA D AHL LARS W EYER-I.A RSEN ION SK JØ RSH AM M ER O D D -E IN a R C H RISTO PH I RSEN Fullmektiger A m t Angcll. Inge E kkcr B artncr. M orten Bosterud. G unhild Buestad. Susan Halvorsen. Ingebjørg H arto, Jan R agnar H erud, M argrethe Husebø. G eir J. Kruge, A nne Helene Osbcrg. Kirkcgt. 15. Tlf M 90 Postboks 476 Sentrum Oslo

10

11

12

13 CompLex nr 6/94 Institutt for rettsinformatikk Postboks 6702 St Olavs plass 0130 Oslo Jon Bing Offentlige informasjonstjenester: Rettslige aspekter Rapporten baserer seg bl a på et prosjekt gjennomført på oppdrag av Statskonsult T A N O

14 T ano A.S ISBN Institutt for rettsinform atikks utgivelser i skriftserien Com plex er støttet av Den norske Advokatforening Lovdata Kopinor Fotografisk opptrykk ved Engers Boktrykkeri A/S, Otta 1994

15 Forord Denne publikasjonen er satt sammen av to arbeider. Det første - Offentlige informasjons-tjenester: Spørsmål som bør utredes i forbindelse med en eventuell lovregulering - er en utredning skrevet på oppdrag av Statskonsult. Det har preg av en oversikt over de rettspolitiske spørsmål som offentlige informasjonstjenester aktualiserer, og som man må vurdere hvorvidt bør løses ved ny lovgivning. Det andre - Databaser med offentlige dokumenter: Særlig om den norske åndsverklov 9 - er tidligere publisert i Marianne Levin (red) Vennebog til Mogens Koktvedgaard, Nerenius & Santérus Forlag, Stockholm 1993: Den versjonen som følger her er imidlertid noe revidert, spesielt i forhold til diskusjonen av Crown Copyright, noe jeg særlig skylder amanuensis Morten S Hagedal takk for. Tilsammen gir disse to artiklene bidrag til diskusjonen av offentlige informasjonstjenester. Dessverre er det bare et beskjedent bidrag - både den teknologiske og den rettslige utviklingen tærer på fremstillingens aktualitet. Når arbeidene publiseres, er det derfor først og fremst for å bidra til den løpende rettspolitiske debatten. Smestad september 1994 Jon Bing

16

17 Innhold Offentlige informasjonstjenester: Spørsmål som bør utredes i forbindelse med en eventuell lovregulering 1. SAMMENDRAG INNLEDNING O p p d r a g e t K o n k l u s j o n e n e i r a p p o r t e n " J u r id is k e a s p e k t e r v e d e t a b l e r i n g o g D IST R IB U SJO N AV E L E K T R O N IS K E T JE N E S T E R " I k k e b a r e o r d... (NOU 1992:21) Innledning: Genre og typer av og eksempler på informasjonstjenester Prising av informasjonstjenester RETTSINFORMASJON B e d r e r e t t s i n f o r m a s j o n P r is i n g a v r e t t s i n f o r m a s j o n P o p u l a r i s e r i n g a v r e t t s i n f o r m a s j o n UTGIVELSE AV OFFISIELLE MEDDELELSESBLAD M V INFORMASJONSPOLITIKK: FORHOLDET MELLOM OFFENTLIG OG PRIVAT SEKTOR D e n e u r o p e i s k e u n io n s s y n e r g i r e t n i n g s l i n j e r f r a T h e N a t i o n a l I n f o r m a t i o n I n f r a s t r u c t u r e - USA...45

18 6. DEN EUROPEISKE UNIONS DIREKTIVFORSLAG D e n e u r o p e i s k e u n io n s f o r s l a g t i l p e r s o n v e r n d i r e k t i v D e n e u r o p e i s k e u n io n s u t k a s t t i l d a t a b a s e d i r e k t i v ANSVAR OPPSUMMERING: HVILKE FORHOLD BØR ET EVENTUELT LOVUTVALG VURDERE NÆRMERE...66 Databaser med offentlige dokumenter : Særlig om den norske åndsverklov 9 1. INNLEDNING: RETTSLIGE DATABASER OFFENTLIGE SAKSDOKUMENTER I n n l e d n i n g : B e r n k o n v e n s j o n e n o g " C r o w n C o p y r i g h t " " L o v e r, a d m i n i s t r a t i v e f o r s k r i f t e r, r e t t s a v g j ø r e l s e r o g a n d r e O F F E N T L IG E SA K SD O K U M ENTER U t r e d n i n g e r H e n v e n d e l s e r f r a p r i v a t e E n d r i n g s f o r s l a g OFFENTLIGE MØTER ER DATABASEN SOM SÅDAN VERNET? DEN EUROPEISKE UNIONS UTKAST TIL DIREKTIV OM VERN AV DATABASER...99

19 Offentlige informasjons-tjenester: Spørsmål som bør utredes i forbindelse med en evetuell lovregulering* 1. Sammendrag I dette notatet diskuteres hvilke spørsmål som eventuelt bør samles i en lov om offentlige informasjonstjenester. I en viss utstrekning bygger notatet på en tidliger utredning, og innledningsvis oppsummeres enkelte spørsmål berørt i denne rapporten sammen med et eksempel på offentlige informasjonstjenester basert på tinglysningssystemer. Deretter går notatet inn på enkelte forhold problematisert i utredningen Ikke bare ord... (NOU 1992:21), spesielt på de spørsmål som diskuteres i forhold til prising av informasjon. Forholdet til rettsinformasjon diskuteres spesielt, både på grunnlag av NOU 1992:21 og NOU 1992:32 Bedre struktur i lovverket, dels hvorvidt gjeldende lovgivning tilstrekkelig klart gir staten ansvar for publisering av rettsinformasjon, dels prising på denne spesielle type informasjon, dels ansvar for popularisering av rettsinformasjon. 1 Utredningen er gjennomført etter oppdrag av Statskonsult innenfor Institutt for rettsinformatikks forsknings- og utredningsprogram i informasjonsrett, TERESA.

20 Offentlige informasjonstjenester 2 Notatet tar så opp de lover og forskrifter som direkte angår utgivelse av offisielle meddlelesbland mv, og nevner flere: Stortingsforhandlingene Norsk Lovtidend Norsk Lysingsblad Pristidende Polititidende Norsk Tidende for det indusrielle rettsvern Etterretninger for sjøfarende Mye kan tyde på at man ikke har hatt anledning tij samlet å vurdere statens meddelelsblad, og at det kunne være naturlig å samle lovgivning om dem i én lov, i alle fall når det gjelder visse felles politiske spørsmål som prising, spredning, forholdet til Lovtidend mm. Notatet tar også opp spørsmål om de retningslinjer som Den europeiske union og USA har utarbeidet i spørsmålet om forholdet mellom offentlig og privat sektor, dels Europa-kommisjonens retningslinjer for synergi mellom offentlig og privat sektor i informasjonsmarekdet, dels det amerikanske initiativ om den nasjonale informatiske infrastruktur. På denne bakgrunn anbefales det at man i en eventuell lov om offentlige informasjonstjenester tar hensyn til disse dokumentene og den politikk de gir uttrykk for, som spesielt synes å se offentlige opplysninger som "råmateriale" for informasjonstjenester i regi av privat sektor. Notatet tar deretter opp to direktivforslag fira Den europeiske union som indirekte angår offentlige informasjonstjenester. For det første utkastet til personverndirektiv, hvor prinsippene om eksplisitte og spesifikke formål, og krav om varsling til registerperson ved videregivelse til tredjepart synes å skape alvorlige problemer for mange av de offentlige informasjonstjenester man har i Norge. For det andre utkastet til databasevemdirektiv, som i sitt forslag til tvangslinsenser gjør det vanskelig for en offentlig myndighet å tilby en informasjonstjeneste, eller for en privat institusjon å tilby en

21 Offentlige informasjonstjenester.. 3 informasjonstjeneste på grunnlag av offentlige opplysninger uten at andre kan kreve tilgang til de samme opplysningene. Notatet tar endelig opp spørsmålet om ansvar for informasjonstjenester, og anbefaler at et eventuelt lovutvalg utreder hvorvidt staten bør ha objektivt ansvar for offentlige informasjonstjenester. Notatet konkluderer med en oppsummering hvor det spesielt fremheves hvilke av de berørte forhold som det kan være naturlig at man ber et eventuelt utvalg for utredning av lov for offentlige informasjonstjenester å drøfte særskilt.

22 Offentlige informasjonstjenester Innledning 2.1. Oppdraget I avtale av mellom Statskonsult og Institutt for rettsinformatikk påtar Institutt for rettsinformatikk seg å utrede hvorvidt det bør startes et utredningsarbeid om en lov om offentlige informasjonstjenester. Det heter i bilag 1 "Spesifikasjon av oppdraget": "Oppdraget inngår i Statskonsults program 'IT-plan for forvaltningen' ( ).2 Planen bygger videre på resultater fra programmet 'Nasjonal Infrastruktur for EDB', med fokus på nye anvendelser og løsninger. Den er rettet mot fellestiltak, samordning og standardisering på strategisk viktige områder for forvaltningen og forvaltningens samspill med næringslivet. Oppdraget inngår i IT-planens prosjekt 1.1: "Elektroniske informasjonstjenester og informasjonsformidling - Organisering, styring, prisning og avtaler. Under dette prosjektet skal det utføres en vurdering av grunnlaget for en egen lov om informasjonstjenester. Dette arbeidet har sin bakgrunn i NI prosjekt 5: Standardiserte formidlingskanaler', generelt utredningen 'Juridiske aspekter ved etablering og distribusjon av elektroniske tjenester' - (rapport Jon Bing) spesielt. Rapporten konkluderer bl.a. med at offentlig forvaltning kan ha behov for en egen lov om offentlige informasjonstjenester. Oppdragets innhold Med utgangspunkt i ovemnevnte utredning skal det gjøres en nærmere vurdering av grunnlaget for en egen lov om informasjonstjenester. Vurderingen bør gi en oversikt over 2 Dette er nok en skrivefeil.

23 Offentlige informasjonstjenester... 5 eksisterende lovverk og gi en anbefalning om hvilke aspekter som evt. bør samles i en egen grunnleggende lov om informasjonstjenester. Den bør også ta for seg forholdet til eksisterende - og evt. nye - særlover. Vurderingen skal gi en anbefalning med begrunnelse om hvorvidt det bør settes i gang en lovutformingsprosess eller ikke. * Prosjektet ble initiert med en tidsramme frem til Dette gjør i seg selv at notatet må utformes forholdsvis oversiktelig, og at det ikke har vært tid for mer grunnleggende analyser eller forsøk på strukturering. Imidlertid skal notatet ha preg av et slags forprosjekt, og dette formålet begrenser også analysen Konklusjonene i rapporten "Juridiske aspekter ved etablering og distribusjon av elektroniske tjenester" I rapporten som spesielt nevnes i oppdraget, angis en hovedkonklusjon:3 " Det kreves lovhjemmel for å etablere en informasjonstjeneste som baserer seg på rettighetsregistre, myndighetsutøvelse, eller registre opprettet på grunnlag av oppgaveplikt stadfestet i lov. Det er ønskelig med lovhjemmel også for andre former for informasjonstjenester som ytes mot vederlag til privat sektor. En lov kan utformes med forbilde i dokumentavgiftloven, en 'lov om offentlige informasjonstjenester'." 3 Jfr Jon Bing Juridiske aspekter ved etablering og distribusjon av elektroniske tjenester, Statskonsult, Oslo 1992:150.

24 Offentlige informasjonstjenester.. 6 Med "rettighetsregistre" siktes det her til informasjonssystemer hvor det å bli registerert i systemet i seg selv innebærer visse rettsvirkningen Man kan sammenligne tinglysningssystemet med AUTOSYS: Hvis en person er oppført som hjemmelsinnehaver i tinglysningssystemet, vil man kunne stole på dette i den betydning atdet er negotiabilitetsvirkninger knyttet til registeringen. Hvis man er oppført i AUTOSYS som eier av en bil, men egentlig ikke eier denne bilen, har dette ingen negotiabilitetsvirkninger (men kan føre til ansvar for rent formuestap etter vanlige erstatningsrettslige regler). Uttrykket "rettighetsregistre" brukes imidlertid i en noe utvidet betydning, i alle fall slik at også systemer som mer faktisk angår en persons rettigheter vil kunne omfattes av betegnelsen, f eks konkurskaranteneregistret som angir at en person ikke har rett til å ha bestemte verv: Her er det den rettsavgjørelsen som stipulerer dette som gir denne virkningen, ikke selve innføringen i registret. Kategorien er derfor noe uklar slik den brukes i rapporten, og må problematiseres i dette notatet, Med et register basert på "myndighetsutøvelse" siktes det til informasjonstjenester basert på opplysninger om utøvelse av offentlig myndighet. I Norge vil et hovedeksempel være informasjonssystem basert på ligningsvedtak. Når det gjelde informasjonstjenester opprettet på grunnlag av lovfestet oppgaveplikt finnes det sikkert mange eksempler, men et enkelt eksempel er Det sentrale personregister som baserer sine adresseopplysninger på en lovfestet plikt til å melde flytting. I tillegg til disse tre kategoriene finnes det en del andre informasjonstjenster som det offentlige yter mot vederlag. Antagelig er disse svært hetrogene, og det kan være vanskelig å identifisere dem, særlig fordi de nærmest på grunn av sin natur, ikke er basert på lov eller forskrift. Et eksempel er ESOP som gir datamaskinbasert tilgang til informasjon om offentlige publikasjoner, men som ytes av en privat operatør (Statens DataSentral) som har en avtale med offentlig sektor. Dette notatet kan ikke ha som ambisjon å gi en oversikt over denne

25 Offentlige informasjonstjenester... typen med offetnlige informasjonstjenester, men vil selvsagt problematisere kategorien som sådan. I konklusjonen antydes det at Lov om dokumentavgift (1975:59) kan være en modell også for en lov om informasjonstjenester. Denne loven innledes med et kapittel med fellesbestemmelser, hvor 1 lyder: "Dersom Stortinget vedtar at det skal svares dokumentavgift til statskassen, gjelder de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov." Åpenbart anses dokumentavgifter beslektet med "Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder", jfr Grunnloven 75. Stortinget må på vanlig måte fatte et årlig avgiftsvedtak, og hvis avgiften er kvalifisert som dokumentavgift, følger den reglene i loven. Avgiftsplikten må på vanlig måte hva hjemmel i lov, og de avgifter som er kvalifisert som dokumentavgifter, har hjemmel i dokumentavgiftloven. I dag har følgende type avgifter hjemmel i loven: Kap II Tinglysning av dokumenter som gjelder rettigheter i fast eiendom Kap III Utstedelse av sluttsedler ved overføring av eiendomsrett til aksjer Kap IV Firmameldinger til foretaksregisteret Kap V Utstedelse av valutalisens ved enhver overføring av eiendomsrett til fast eiendom Ved siden av dokumentavgiftloven har man også rettsgebyrloven (1982:86), som i kapittel 6 både omhandler gebyr ved regisrering av rettigheter ( 21-22) og for visse utskrifter av systemet (attestert registerutskrift og andre bekreftede utskrifter). Dette anses - i motsetning til dokumentavgift - å være vederlag for offentlige tjenester, og er den moderne varianten av det gamle systemet med sportler. Også denne ordningen har et grunnlag i grunnloven, jfr 98:

26 Offentlige informasjonstjenester.. 8 "Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, bør ingen Afgifter til Statskassen være forbundne." Det kan nok reises spørsmål om hvor godt samsvar det i dag er mellom det moderne system med rettsgebyr og denne grunnlovbestemmelsen, særlig når avgiften går inn i statskassen, og det er på det rene at summen av avgifter overstiger tjenestens kostnader. I medhold av rettsgebyrloven 23 er det videre gitt forskrifter (Justisdepartementets forskrifter 1989:5264) som gir Tinglysningsdata en enerett til distribusjon av direkte oppslag i basen og "utskrifter [som] formidles i annen form enn som papirutskrift". Endelig har Justisdepartementet gitt forskrifter i medhold av tinglysningsloven ( :2) om Tinglysningsdatas ubekreftede utskrifter fra databasen.5 De samme forskriftene regulerer også elektronisk spredning og papirut skrifter av Løsøre reg isteret til fordel for det system som opereres av Statens DataSentral. Her overlates prisfastsettelsen til den private tjenesteleverandør, og representerer derfor et system på siden av rettsgebyrordningen.6 4 I Lovsamlingen for 1991 står det henvisning til en forskrift fra Forslaget til statsbudsjettet for 1994 inneholder varsler om omorganisering på området ved det ansvar Tinglysningsdata har hatt for domstolenes edb-systemer skilles ut og legges til en ny organisasjon. Dette forhold berører ikke de spørsmål som diskuteres i dette notatet. 6 Det er opplyst at prisen for ubekreftede utskrifter fra Tinglysningsdata faktisk overstiger kostnadene for bekreftede utskrifter fra domstolene, men at de ubekreftede utskriftene gjøres tilgjengelig raskere. Hvis domstolene kunne gi bekreftede utskrifter like raskt - noe som man skulle vente at den eksisterede teknologiske løsning gjorde mulig - ville dette derfor sannsynligvis ha betydning for Tinglysningsdatas konkurransesituasjon.

27 Offentlige informasjonstjenester... 9 Fast eiendom Løsøre Papirutskrift Edb Papirutskrift Edb Bekreftet Rettsgebyrloven Rettsgebyrloven Ubekreftet FOR 1989:526 FOR 1989:527 FOR 1989:527 FOR 1989:527 Denne lille oversikten viser da den rettslige regulering av en informasjonstjeneste basert på tinglysningsopplysninger. Eksempelet er valgt dels fordi det sannsynligvis er det område hvor man har den mest detaljerte reguleringen, og hvor kommersialisering - gjennom Tinglysningsdata og Statens DataSentral - er kommet svært langt. Endelig er eksempelet valgt fordi man ser en interessant deling mellom "bekreftede" og "ubekreftede" opplysninger - dette er sannsynligvis en antydning om at det foreligger grunnlag for å sondre mellom "informasjonstjenester" på den ene siden og "bekreftelser" med en lovregulert rettslig virkning på den andre siden, noe som bl a vil ha betydning ved vurdering av hvilken betydning det foreliggende utkast til direktiv om vern av databaser7 vil kunne ha for statlige informasjonstjenester. Hvorvidt dokumentavgift- eller rettsgebyrloven skal tjene som modell, spiller underordnet rolle. Dokumentavgift loven angår avgifter i forbindelse med registeringer og utstedelse av visse dokumenter, mens rettsgebyrloven angår vederlag for visse tjenester - herunder informasjonstjenester - som ytes av domstolene. Felles er at lovene har en del innledende bestemmelser (rettsgebyrloven noe mer detaljert enn dokumentavgiftloven, hvor disse stort sett fremgår av forskrifter gitt i medhold av dokumentavgiftloven 2) om hvem som er betalingspliktig mv - jfr oppregningen i dokumentavgiftloven 2: 7 OJ No C 156, :4-93/C 19/02. Dette utkastet kom etter at Jon Bing Juridiske aspekter ved etablering og distribusjon av elektroniske tjenester, Statskonsult, Oslo 1992 ble avgitt, og er derfor ikke behandlet der.

28 Offentlige informasjonstjenester.. 10 a) hvem som er ansvarlig for at avgift blir svart, b) beregning og oppkrevning av avgift, herunder avrunding av avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp, c) kontrollen med at pliktig avgift blir svart, d) plikt for de avgiftspliktige til å føre regnskaper og til å gi kontrollmyndighetene opplysninger som er nødvendige for avgiftsfastsettelsen, e) betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift." 2.3. Ikke bare o rd... (NOU 1992:21) Innledning: Genre og typer a\> og eksempler på informasjonstjenester Etter at den utredning som er nevnt ovenfor ble utført,8 er det kommet en offentlig utredning om statlig informasjon mot år 2000,9 og det kan synes naturlig kort å oppsummere noen av konklusjonene i denne utredningen. Utredningen angår flere spørsmål enn de som dette notatet tar opp, og synsvinkelen kan også være noe avvikende. I dette avsnittet er det selvsagt ikke meningen å gi noe sammendrag av utredningen,10 men å ta med enkelte synspunkter som kan være nyttig for diskusjonen nedenfor. 8 Jon Bing Juridiske aspekter ved etablering og distribusjon av elektroniske tjenester, Statskonsult, Oslo NOU 1992:21 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo Det finnes også en senere delutredning av det samme utvalget - NOU 1992:37 Statlig annonsepolitikk (Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992) som ikke har samme generelle interesse for dette notatet. 10 Utredningen har et udmerket sammendrag s 8-10.

29 Offentlige informasjonstjenester Utredningen11 har et forslag til de "fem viktigste genrene for ekstern, statlig kommunikasjon: politisk kommunikasjon plikt- og rettighetskommunikasjon kommunikasjon om offentlig administrasjon og virksomhet holdningsskapende kommunikasjon kommunikasjon om risiko knyttet til omfattende katastrofer og kriser Vi ser at disse kategoriene er formet i et visst perspektiv. Sammenligv f eks diskusjonen av tinglysningsinformasjon ovenfor. Muligens kan man si at dette er eksempel på "plikt- og rettighetskommunikasjon" fordi det angår eierforhold knyttet til fast eiendom eller løsøre, men det er selvsagt nokså forskjellig fra den kommunikasjon om lover eller forskrifter som står i sentrum for diskusjonen i utredningen. Men hva med en informasjonstjeneste basert på Det sentrale personregister - en slik tjeneste synes vanskelig å klassifisere etter inndelingen ovenfor. Dette betyr ikke at klassifikasjonen er uriktig, den bare demonstrer at perspektivet "statens informasjonsplikt" kan gjøre en noe annen strukturering naturlig enn vårt perspektiv - "statlige eller offentlige informasjonstjenester", spesielt tjenester som tilbys privat sektor mot betaling. Utredningen inneholder også en angivelse av eksempler på "informasjonstyper":12 rettighetsinformasjon informasjon om plikter informasjon om muligheter 11 NOU 1992:21 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992: NOU 1992:21 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992:37-38.

30 Offentlige informasjonstjenester informasjon som skal utnyttes kommersielt Det er litt uklart om utredningen med denne typifiseringen mener noe mer enn å antyde at det kan gjelde ulik prispolitikk for disse typene av informasjon. Det er jo også lett å peke på at rettighetsinformasjon også omfatter informasjon om (rettslige) plikter, slik at typene ikke er gjensidig utelukkende. Det forhindrer ikke at det kan være svært aktuelt med ulike prinsippet for fastsetting av priser i forhold til tjenester som gir opplysninger om rettslige fordeler, sammenlignet med tjenester som gir opplysning om pikter: Det er større betenkligheter med å ta betaling for det siste enn for det første. Utredningen13 gir også eksempler på offentlige informasjonstjenester som gjøres tilgjengelig mot vederlag, og som kan supplere de eksemplene som er nevnt i den utredning som går forut for dette notatet:14 Brosjyredatabsen til Statens informasjonstjeneste. Denne inneholder en oversikt over informasjonstiltak, de fleste brosjyrer, og noen utgitt av frittstående organisasjoner. Av disse er 521 enheter (20 %) priset, prisene varierer fra under 10 kr til 200 kr, åtte enheter koster mer enn 200 kr, men ingen av disse var utgitt av offentlige etater. Forbrukeringformasjon er ofte priset, f eks Forbrukerrådets temahefter og Forbrukerrapporten (120 kr for 10 nummer). Boker utgitt av staten er ofte priset, f eks Hvem svarer på hva i staten (172 kr), Samfunnsboka (160 kr), Norske organisasjoner (190 kr). Statskalenderen (353 kr) og Sosialkatalogen (78 kr) NOU 1992:21 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Oslo 1992: Jon Bing Juridiske aspekter ved etablering og distribusjon av elektroniske tjenester, Statskonsult, Oslo Priser juni 1992.

31 Offentlige informasjonstjenester.. 13 Offentlige publikasjoner fra regjering og storting er priset overfor publikum og i noen grad overfor bibliotek. Statskonsult priser de fleste av sine rapporter og veiledninger. Elektronisk tilgjengelig informasjon er ofte priset. Som eksepler nevnes Lovdata (500 kr + merverdiavgift for fast abonnementsavgift og søketidsavgift på 9,40 kr16 pr minutt). Man nevner også "Brønnøysund-registrene", men uten å gå inn på de ulike ordningene.17 Man ser av eksemplene at de nesten helt gjelder brosjyrer, hefter, bøker og andre publikasjoner hvor det offentlige, snarere enn et forlag, står som utgiver. Når det gjelder Samfunnsboka utgis den også i samarbeid med et privat forlag, og det kan da fremstå som noe tilfeldig om man ser på det offentlig som kilde til økonomisk støtte av en publikasjon man av mer almenpolitiske årsaker ønsker at skal utgis, eljer om man anser staten som medutgiver. Staten gir jo støtte til utgivelse av en lang rekke publikasjoner i Norge, jfr støtteordninger for ny, norsk skjønnlitteratur, tidsskriftstøtte, pressestøtte mv. Det er ikke av den grunn naturlig å se på dette som offentlige informasjonstjenester. Heller ikke kan det være tilstrekkelig at publikasjonen omhandler offentlige insitusjoner mv slik Samfunnsboka gjør det. Det kan derfor hende man får litt vanskelige grensetilfeller når det gjelder 16 Pris juni Som sammenligning kan nevnes at en av de to sentrale datamaskinbaserte informasjonstjenestene i USA, Westlaw, har en omtrentlig minuttpris på 30 kroner (september 1993). 17 Det skilles ikke klart mellom tjenester (f eks som ydes ved Statens DataSentral) og avgift for registering, en sondring som er diskutert ovenfor. Man kan jo også diskutere om det ikke burde sondres prinsipielt for den pris som tas av privat tjenesteleverandør som leverer offentlig informasjon til privat sektor på gurnnlag av et samarbeid med offentlig sektor (som Lovdata, Tinglysningsdata og Statens DataSentral) og tjenester som leveres og prises direkte av statlige organer.

32 Offentlige informasjonstjenester. 14 publikasjoner, men det er ikke grunn til å problematisere disse videre i denne sammenheng. Det er nevnt en rekke andre eksempler på informasjonstjenester i utredningen uten at de er tatt med, f eks beskrivelsen av virksomheten til Opplysningstjenesten i staten,18 som er del av Statens informasjonstjeneste Prising av informasjonstjenester Utredningen19 inneholder en liten modell av hvordan totalkostnadene ved informasjonsformidling kan struktureres: INFORM ASJONSKOSTNAD Avsender Pris Avgifter (faste/variable) Utgifter til formidling Fortjeneste TOTALK O STN A D Utvekslingspunkt \ IN N H ENTINGSKOSTNAD Mottaker Pris Telefon Porto Tid Tekniske/elektroniske hjelpemidler Denne lille figuren viser det i og for seg nokså opplagte poeng at innhentingskostnadene ikke nødvendingvis bør være en direkte funksjon av informasjonskostnadene NOU 1992:21 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992:45 19 NOU 1992:21 Ikke bare ord... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992: Man vil finne en alternativ fremstilling av dette forholdet, baser på teorien om tilgjengelighet i NOU 1991:14 Bibliotek i Norge: For kunnskap, kultur og informasjon, Kulturdepartementet, Oslo 1991:90-94.

33 Offentlige informasjonstjenester 15 Utredningen21 angir under henvisning til en av Statskonsults rapporter22 ulike prinsipper for prising av informasjonstjenester, som det også kan være nyttig å ta med: Kostnadsrelatertprising, dvs selvkost: De faktiske konstnader en etat har ved å gjøre informasjonen tilgjengelig for sluttbruker, med fratrekk for de kostnader som påløper utover ordinære forvaltningsoppgaver. Markedsprising, den pris markedet vil betale. Her er det naturlig at prisen fastsettes hos "distributør" snarere enn "informasjonsleverandør" - eksempler på dette er prising hos Lovdata, Tinglysningsdata eller Statens DataSentral. Monopolprising, fastsettelse av pris uavhengig av produksjonskostnader. Gratis informasjon, gratis leveranse fra sender. Utvalgets konklusjonen i forbindelse med prising gjengis nedenfor: " Det bør drøftes om det er mulig å foreta prisdifferisering overfor ulike brukergrupper eller knyttet til ulike informasjonstyper. I denne sammenheng bør rettighetsinformasjonen og pliktinformasjonen særskilt omtales. Det bir drlftes om informasjonsutveksling mellom etater og mellom forvaltningsnivåer bør prises, og i telfelle hvilke institusjoner som bør betale, og hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for prisen. 21 NOU 1992:21 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992: Nasjonal infrastruktur for edb. Prosjekt 5, rapport nr , Statskonsult Den siste kategorien - gratis informasjon - har utvalget tatt med for egen regning.

34 Offentlige informasjonstjenester Det bør drøftes om både private og offentlige distributører skal få formidle statlig informasjon på kommersiell basis, og eventuelt hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for prising. Det bør drøftes om det skal være mulig å prise rettighets- og pliktinformasjon dersom den tilføres en merverdi utover det som anses nødvendig, for eksempel elektronisk bearbeiding og bedre presentasjon. Det bør drøftes om informasjonsleverandører skal pålegges å distribuere enkelte typer informasjon gratis.23 Det bør utredes hvilke konsekvenser en økt grad av prising av informasjon kan medføre i form av økte informasjonskløfter og underforbruk av informasjon, og for kvaliteten på informasjon. Her tenkes både på publikum, organisasjoner og offentlige etater (for eksempel bibliotekene).24 De rettslige implikasjoner ved økt bruk av prising bør drøftes. Det bør drøftes om det bør være ulike prinsipper for prising av informasjon som innhentes av staten (for eksempel pliktig registering i registre), og for informasjon som staten stiller til rådighet for andre." I tråd med dette anbefaler utvalget at spørsmålt om prising av informasjon tas opp i en egen utredning. Som utgangspunkt for oppdraget for dette notatet lå spørsmålet om man burde utrede en lov 23 Dette såkalte "must carry"-prinsippet er utredet for kabel fjernsynsnett av Anne Kirsti Brække i Formidlingsplikt for kabeleier, CompLex 1/86, Tano, Oslo. 24 Dette spørsmål er også drøftet i NOU 1991:14 Bibliotek i Norge: For kunnskap, kultur og informasjon, Kulturdepartementet, Oslo - se særlig s og Anbefalningen synes summert i konklusjonen (s 130): "Grunnprinsippet må være at bibliotekene skal gi informasjon gratis i den form som hvert enkelt bibliotek regner som rimeligst, og at avgifter begrenses til de former for informasjon som medfører større utgifter for biblioteket enn den rimeligste løsningen. Så lenge bibliotekbrukerene benytter fellesressurser og ikke rekvirerer tjenester som utelukkende har individuell interesse gjennom bibliotekene, bør slik bibliotekbruk ikke bli avgiftbelastet."

35 Offentlige informasjonstjenester.. 17 om offentlige informasjonstjenester, og spørsmålet om prising vil åpenbart også måtte bli et spørsmål som tas opp i den sammenheng. Spesielt bør man understreke at forholdene til grunnlovens 75 litra a (alternativet "Afgifter... og andre offentlige Byrder") og 98 ("Sportler ) bør vurderes i denne sammenheng. Dette betyr at forholdet mellom det utvalg som allerede er oppnevnt for utrede prising av offentlige informasjonstjenester får en viktig berøringsflate mot et eventuelt arbeid med å utrede egen lov for offentlige informasjonstjenester, og at man nøye bør vurdere hvordan man best skal organisere samarbeidet mellom de to utvalgene.

36 Offentlige informasjonstjenester R cttsinform asjon 3.1. Bedre rettsinformasjon Av de aktuelle typene informasjon er det naturlig å si noe spesielt om rettsinformasjon. Med dette siktes det til opplysninger om den enkelte borgers rettigheter og plikter etter norsk lov.25 Dette er en type informasjon det er alminnelig antatt at staten har en forpliktelse til å gjøre kjent utfra prinsippet publicatio legis.26 Denne plikten er berørt i et par av de aktuelle utredningene. I NOU 1992:2127 oppsummeres utvalgets begrunnelse for at siutuasjonen ikke er tilfredsstillende: " ikke alle gjeldende lover og forskrifter er kjente og tilgjengelige lov- og forskriftsstrukturen ikke er tilfredsstillende regelverket ikke er organisert i forhold til befolkningens livssituasjon. Dette er heller ikke mulig, men det krever større innsats på formidlingssiden regelverket ofte har et vanskelig tilgjengelig spårk. Regelverket inneholder ofte store og kompliserte tekstmengder, og det er ofte mangel på informasjon 25 Som nevnt ovenfor under pkt synes det som om det i NOU 1992:21 sondres mellom "rettighetsinformasjon" og "informasjon om plikter", men denne sondringen er sikkert ikke ment som annen enn en nyansering av at rettighetsinformasjon kan gi opplysninger om muligheter (f eks trygdeordninger) og plikter (f eks bygningsforskrifter). Ordet "rettsinformasjon" tar sikte på å omfatte all informasjon om gjeldende rett, og omfatter informasjon både om rettigheter og plikter i snever forstand. 26 En liten oversikt er gitt i Jon Bing Rettslige kommunikasjonsprosesser (Universitetsforlaget, Oslo 1982: ). 27 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992:121.

37 Offentlige informasjonstjenester 19 Lovdatas base... som er den mest komplette samlingen av lover og forsrifter, inneholder en del feil, blant annet står opphevede regelverk i basen som gjeldende..." Det finnes flere regelsett som styrer publisering av lover og forskrifter. Man kunne nevne grunnloven 96 som inneholder forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Denne bestemmelsen må tolkes med hensyn til hvorvidt "tilbakevirkning" refererer seg til vedtagelsestidspunktet eller publiseringstidspunktet. Hvis det siste hadde vært tilfelle, ville man kunne ha hevdet at grunnloven impliserer en publiseringsplikt (eller mer presist: en kunngjøringsplikt - ved vedtagelsen av grunnloven ble lover forkynt muntlig på kirkebakken). Imidlertid tolkes ikke grunnloven slik, forøvrig i motsetning til tilsvarende prinsipper i andre land. Det kan nok være grunnlag for å kritisere denne rådende oppfatning, men dette notatet er ikke stedet å ta opp en slik diskusjon. Her får det være tilstrekkelig å konstatere at den konvensjonelle oppfatning fremdeles er den rådende, og har en såvidt lang statsrettslig tradisjon at det nok kan hevdes at den har fått preg av konstitusjonell sedvanrett. Den grunnleggende loven angår Norsk Lovtidend.28 Etter lovens 1 skal følgende typer av materiale publiseres der: "a) grunnlovsbestemmelser b) lover og vedtak om lovers ikrafttredelse, oppheving og virksomhetsområde, 28 Dette er det lovfestede navn og lovfested skrivemåte, jfr lov om Norsk Lovtidend :53. Loven erstattet den tidligere lov av 1876, som var den første lov om publisering av lover. Imidlertid ble lover publisert helt fra det 16. århundre, og det fantes en regjeringsresolusjon av som bestemte at alle "anordninger" skulle besørges trykt.

38 Offentlige informasjonstjenester c) provisoriske anordninger og vedtak om opphevelse av slike anordninger, d) Stortingets skattevedtak, e) det som ved lov eller med hjemmel i lov er påbudt kunngjort i Norsk Lovtidend." Man ser at dette bare er en plikt til å publisere lover etterhvert som de blir utgitt. Det er ingen plikt til å vedlikeholde noen "rettighetsinformasjon", f eks er det ingen plikt til å utgi konsoliderte kompilasjoner av gjeldende lover. "Forskrifter" som begrep ble definert i forvaltningsloven ( ) 2, 1.ledd litra c. Etter forvaltningsloven 38, 1.ledd litra c og d skal en forskrift publisers i Norsk Lovtidend, og der selv betegne seg som forskrift. Dermed blir forskrifter hovedeksempelet på hva som skal publiseres i Norsk Lovtidend etter lov om Norsk Lovtidend 1 litra e.29 Også denne publiseringen er en kronologisk publisering. Riktignok anvendes prinsippet om tekstuell erstatning ved forskrifts- som lovendringer, dvs en nøyaktig spesifisering av hvilke gjeldende bestemmelser som skal endres, og hva som skal slettes, legges til eller erstatte det spesifiserte element. Men man gjennomfører ikke rutinemessig konsolidering, dvs at man offisielt vedtar den ferdig redigerte lov eller forskrift i endret form. For konsolidering av lover har man hatt noe varierende ordninger gjennom årene, men ingen varig løsning før stiftelsen Lovsamlingsfondet startet utgivelse av en konsolidert utgave av gjeldende lover i 1930-årene. Denne stiftelsen er eid av Det juridiske fakultet i Oslo, og bruker stiftelsen Lovdata30 til å produsere trykkegrunnlaget. I prinsippet er er derfor Lovsamlingen en privat 2g Jfr også rundskriv av :3193 om kunngjøring av forskrifter i Norsk Lovtidend. 30 Lovdata var opprrinnelig et kontor under Lovsamlingsfondet, navnet er egentlig et akronym for Lovsamlingsfondets datakontor.

39 Offentlige informasjonstjenester utgivelse, og et eksempel på at privat sektor utnytter informasjon fra offentlig sektor til en privat informasjonstjeneste. For forskrifter hadde man ikke en tilsvarende ordning før Statsministerens kontor i slutten av 1970-tallet tok initiativ til å etablere "register over gjeldende forskrifter", et prosjekt som ble pågegynt i regi av Institutt for rettsinformatikk,31 men som først ble fullført av Lovdata - da ikke som et register, men som en database32 over gjeldende forskrifter. Dette er altså det andre store konsolideringsarbeidet som ble gjennomført i dette århundret. Men mens Lovsamlingen har oppnådd stor grad av troverdighet, har man hatt større problemer med å få en tilsvarende kvalitet på de konsoliderte forskriftene (databasen og de publiserte flerbindskompilasjonene). Dette er nok bakgrunnen for kravet om høyere kvalitet på de informasjonstjenester som skal formidle rettsinformasjon til almenheten. Det gjøres i NOU 1992:2133 hvor det kreves at "staten må ha et ansvar for fullstendig lov- og forskriftsverk". Det gjøres også i Lovstrukturutvalgets annen delutredning34 hvor det foreslås en skjerpet registerings- og publiseringsplikt for forskrifter i form av endringer i forvaltningsloven 38 og lov om Norsk Lovtidend. Hovedinnholdet i forslaget er å påby, ved siden av publisering i Norsk Lovtidend, en registering i "full tekst i en allment tilgjengelig og samlet elektronisk database over samtlige forskrifter" (forslag til ny forvaltningslov 38 litra c), og at registering blir en betingelse for at forskriften trer i kraft (forlsag til ny forvaltningslov 39). 31 Som på dette tidspunkt het Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål. 32 Denne publiseres også i en flerbinds utgave, siste (andre) utgave i Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992: NOU 1992:32 Bedre struktur i lovverket, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo Lovforslaget som refereres står gjengitt s 268, men spørsmålet er kommentert også andre steder i utredningen.

40 Offentlige informasjonstjenester Vi ser at publisering av lover og forskrifter er utslag av det tradisjonelle prinsippet om publicatio legis med røtter tilbake til romersk og gresk rett, og som fremstår som en forutsetning for rettsstaten hvor manglende kunnskap om gjeldende rett ikke er en unnskyldning. Imidlertid rekker ikke dette prinsippet lenger enn til å begrunne en publisering av vedtak etterhvert som de blir gjort - publisering av primærkildene. Utarbeidelse av konsolideringer mv35 - sekundærkilder - har tradisjonelt ikke vært det offentliges ansvar, og i dag skjer den sentrale konsolideringen av lover i regi av Lovsamlingsfondet (Lovsamlingen og den korresponderende databasen i Lovdatas direktkoblede system og på kompaktplate), og av forskrifter i regi av Lovdata (en flerbinds trykt komplilasjon, den korresponderende databasen i det direktkoblede system og på kompaktplate). Man kan vel også peke på at det er en skala fra primærkilder via enkle konsolideringer til kommenterte utgaver og systematiske fremstillinger av rettsområder. Den norske Lovsamlingen fremstår f eks ikke som en ren konsolidering av lovtekst, det er føyd til redaksjonelle henvisninger til lover og forskrifter, det er foretatt en systematisk klassifisering av lovene og det er tilordnet oppslagsord til hver lov. Dette trekker Lovsamlingen et lite stykke på vei mot en kommentarutgave. Man kan vel vente at den bebudede Karnovs lovsamling for Norge har gått enda lenger i denne retning, men ikke fullt så langt som separat publiserte kommentarer til lover. Dette sies bare for at man ikke skal falle for fristelsen til å se en prinsipiell forskjell mellom konsolideringer og andre sekundærkilder. 35 F eks populariseringer. som nevnes nedenfor - men også kommenterte utgaver, lærebøker mv.

41 Offentlige informasjonstjenester Det er i et par nyere utredninger understreket at det offentlige bør ta et større ansvar for denne informasjonstjenesten. Imidlertid er det noe uklart hva det siktes til med at man skal ta et slikt "ansvar". Dels kan det bety at staten - f eks ved Statens informasjonstjeneste eller Forvaltningstjenesten - skal eltablere databaser mv med konsoliderte samlinger av lover eller forskrifter. Dette ville antagelig ikke bare reise praktiske, men prinsippielle spørsmål - f eks i forbindelse med motstrid mellom den publiserte kompilasjon og offentliggjørelse i Lovtidend: I dag er det klart at Lovtidend går foran, hvis staten selv står for offentliggjørelsen, kan det være mindre klart. Dels kan det bety at staten har et ansvar for at det foreligger informasjonstjenester av tilfredstillende kvalitet og til en akseptabel pris. Dette kan gjennomføres på ulike måter, bl a ved samarbeid med private. Det synes mest nærliggende at det er slik man må forstå kravet om et sterkere statlig engasjement, og det fører for så vidt over til spørsmål om prising av rettsinformasjon Prising av rettsinformasjon Publicatio legis angir et prinsipp om at rettsinformasjon skal være lett tilgjengelig. Tilgjengelighet bestemmes også av pris. Norsk Lovtidend kommer ut i et opplag på mindre enn eksemplarer. Hvilket prinsipp pris bør fastsettes etter (jfr foran under pkt 1.3.2) skal ikke diskuteres utover en konstatering av at forholdene ikke ligger til rette for snevre, økonomiske betraktninger ettersom man diskuterer en forutsetning for rettsstaten. Jeg forstår uttalelsen i NOU 1992:236 1 dit hen at rettsinformasjon bør være gratis - med det siktes det antagelig til at pris ikke bør være noen selvstendig faktor som begrenser tilgjengelighet, selv om en pris kan innføres for å sikre at brukere har et visst behov for informasjonstjenesten når tjenesten utnyttes. 36 Ikke bare o rd... Statlig informasjon mot år 2000, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1992:122.

42 Offentlige informasjonstjenester Tradisjonelt er imidlertid sekundær informasjon markedsført på forretningsmessig måte med visse modifikasjoner. Det betyr bl a at det offentlige ofte kjøper såvidt mange eksemplarer av publikasjonene at det kan anses som en slags subsidiering - dette gjelder ikke først og fremst Lovsamlingen, men mange mer håndboklignende sekundærsamlinger f eks innen enkelte forvaltningsgrener som skatteetaten. For det andre kan det offentlige bidra til å dekke kostnadene for etabling av sekundærtjenesten, og slik senke prisen for tjenesten. F eks ytes tilskudd til kommentarutgaver av lover. Spørsmålet om tilgang til rettsinformasjon og prising av tjenester basert på rettsinformasjon har stigende aktualitet også i andre land. Man kan nevne at Den europeiske menneskerettighetskommisjonen i en avgjørelse fra tok stilling til om en datamaskinbasert trygderettslig tjeneste i Østerrike var priset så høyt at det i praksis representerte en begrensning av tilgangen til tjenesten.37 Kommisjonen fant klagen "klart grunnløs" etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art 10 jfr art 14, men impliserte at hvis den tidligere lovfestede begrensningen av tilgang til systemet, som utelukket bl a privatpraktiserende advokater, ikke var blitt opphevet, kunne resultatet ha blitt en annet. I løpet av 1993 har det utspilt seg et drama rundt det rettslige informasjonssystemet JURIS, West Publishing Company og det amerikanske offentlighetsprinsippet som også har en viss interesse i vår sammenheng. JURIS (Justice Retrieval and Inquiry System) er et datamaskinbasert informasjonssystem etablert i begynnelsen av 1970-årene av det amerikanske justisdepartement. Databasen er 37 For advokaten som anla saken ville tilgangen til tjenesten koste et engangsvederlag på schilling og en timeavgift på schilling. - etter dagens kurser svarer det til ca kr i engangsvederlag og ca 140 kr timen i tilknytningsavgift.

43 Offentlige informasjonstjenester den største samlingen med føderalt materiale - den inneholder rettspraksis fra Supreme Court, Court of Appeals og Court of Claims, lovgivningen, forskrifter, eksekutive direktiver, uttalelser fra Attomey General, rundskriv fra Department of Justice, mongrafer, manualer, traktater og store mengder forvaltningsrett på så ulike områder som forvaltningsetikk, likestilling, føderale skatter, arbeidsrett og miljøvern. I Regans første periode gjorde Department of Justice en avtale med West. Etter avtalen gjorde West tilgjengelig for JURIS føderale dommer sammen med Wests sammendrag ("headnotes"), klassifisering (key number system), henvisning til hvor dommer er publisert i Wests National Reporter system mv. West er det største juridiske forlaget i USA, det har faktisk monopol på utgivelse av dommer fra mange jurisdiksjoner - in stilling forlaget har hatt i mer enn et århundre. West markedsfører også det datamaskinbaserte systemet Westlaw med en database som inneholder mye av de samme primærkildene som JURIS. I det privat marked er det her et slags "duopoly", ettersom West og Mead (med den konkurrerende tjenesten LEXIS) er de eneste med rettslige databaser. Situasjonen har vært kritisert, det hevdes at den virker hemmende for utvikling av nye rettslige informasjonstjenester basert på alternativ teknologi eller nye metoder. Særlig er det fremhevet at West hevder opphavsrett til i domshenvisningene. Dette kan virke noe overrumplende med utgangspunkt i europeisk tradisjon, men det er likevel et faktum at West har vunnet frem med dette synet under amerikansk rett. Dette betyr at henvisninger til Wests National Reporter serie i en konkurrerende rettslig informasjonstjeneste må bygge på avtale med West - og er forklaringen på at man mangler disse henvisningene f eks i LEXIS. Ettersom disse henvisningene er like mye brukt til å identifisere dommer i USA som henvisninger til Retstidende i Norge, skjønner man at det kan representere en betydelig konkurransefordel å kontrollere dem.

44 Offentlige informasjonstjenester.. 26 Kostnadene for bruk av Westlaw er for tiden 4-6 dollar pr minutt, eller omtrent kroner timen. Prisingen er kritisert, det hevdes den er så høy at den er en del av forklaringen på den høye prisen på juridiske tjenester rent generelt. I henhold til avtalen med Department of Justice beholdt West de forretningsmessige interessene i materialet, både det som besto av offentlige dokumenter, og Wests redaksjonelle bearbeidelse. På grunn av avtalen, tillot ikke Department of Justice almenheten tilgang til systemet. Avtalen var kontroversiell fordi den begrenset offentlig tilgang til forvaltningens primære database med rettslig informasjon. I april 1991 var spørsmålet oppe for Joint Committee on Printing (JCP), og her kritiserte bl a Taxpayer Assets Project (TAP) ordningen. Dette skjedde samtidig som de andre avtaleperioden utløp, og Department of Justice forhandlet om en ny kontrakt. Nesten 300 jurister, bibliotekarer, informatikere og andre gjorde en skriftlig henvendelse til Attomey General Janet Reno og ba henne ta de nødvendige skritt for å sikre offentligheten tilgang til JURIS. Assistant Attomey General for Administration, Stephen R Colgate, svarte at Department of Justice hadde tatt kontakt med Government Printing Office og National Technical Information Service med sikte på å finne en ordning som kunne gjøre tilgjengelig for almenheten de delene av databasen som ikke var rettigheter i. Han pekte på at det var "serious issues" knyttet til å åpne en slik tilgang, ettersom "almost all of the services and information provided under JURIS are available in the private sector". American Association of Law Libraries skrev til Department of Justice og ba om at de medlemmene av det føderale deponeringsprogrammet måtte få tilgang til det materialet som ikke var gjenstand for opphavsrett. Det var også mange andre som tok opp spørsmålet med ulike deler av den føderale forvaltning og det politiske systemet.

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

NORMALKONTRAKT. for oversettelser

NORMALKONTRAKT. for oversettelser NORMALKONTRAKT for oversettelser I henhold til omstående avtale om normalkontrakt mellom Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på den ene side og Den norske Forleggerforening

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede utlyste en åpen anbudskonkurranse, der et av tildelingskriteriene var kjennskap til SiteEd og OFGs øvrige løsninger. SiteEd viste seg å være et rammeverk

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012

Detaljer

Forslag til ny offentlighetslov

Forslag til ny offentlighetslov Forslag til ny offentlighetslov Konsekvenser for Norsk Eiendomsinformasjon AS GeoForum, Gardermoen 2006-05-03 Tom Slungaard Innhold i presentasjonen Kort om Norsk Eiendomsinformasjon AS Gjeldende regelverk

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

V E D T A K ETTER MARKEDSFØRINGSLOVENS 14 MOT

V E D T A K ETTER MARKEDSFØRINGSLOVENS 14 MOT V E D T A K ETTER MARKEDSFØRINGSLOVENS 14 MOT Comtive AS og Andreas Christensen Postboks 400 Sand Gård 3201 SANDEFJORD 3233 SANDEFJORD Cocell AS Postboks 217 3201 SANDEFJORD Sak nr.: 04-0160 Saksbeh.:

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv I-16/96 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner Landets fylkeskommuner Landets fylkesleger Landets fylkesmenn

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 10/04, 22. november 2004 Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Fra og med 1. juli 2004 er reglene om merverdiavgift endret slik at

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring

Detaljer

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997.

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997. V1998-107 24.11.98 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-1 første ledd for prissamarbeid mellom medlemsbedrifter i Riks-Rent Tekstiltjeneste, og omgjøring av tidligere vedtak. Sammendrag: Vaskeriene

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER Apollo Markets AS driver virksomhet etter en forretningsmodell som har innebygget potensiale for interessekonflikter. Dette vil kunne oppstå enten

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Forlagsavtale om samleverk

Forlagsavtale om samleverk Forlagsavtale om samleverk I forbindelse med at... (forlag) skal utgi samleverket... er det mellom...(nedenfor kalt forlaget) og... (nedenfor kalt forfatteren) inngått følgende avtale: 1. Avtalens gjenstand

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/21 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68).

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68). Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO 17.08.05 Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon kommentarer til utkast Det vises til Forbrukerrådets oversendelse av utkast til avtale og drift av

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning Regelverk Endringer i regelverk for digital forvaltning Offentlig sektors dataforum Oslo 28. november 2013 Nina Fladsrud Sikkerhet, robusthet og personvern rege Sikkerhet, robusthet og personvern Digital

Detaljer

Juridisk infrastruktur

Juridisk infrastruktur Juridisk infrastruktur betydningen av samspill mellom lovene Advokat Per-Ole Hegdahl Selskapslovgivning vs. annen lovgivning Hvordan kan selskapsretten være bedre tilrettelagt næringslivets behov og verdiskapning?

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

Opphavsmannens beføyelser

Opphavsmannens beføyelser Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 14.11.2014 Vår ref.: 14-1647 Deres ref.: 14/9445 Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Det vises til Finanstilsynets høringsbrev

Detaljer

Versjon datert 7. desember, 2015.

Versjon datert 7. desember, 2015. Versjon datert 7. desember, 2015. Endringer fra forrige versjon (3. desember, 2015) er markert med sort margstrek og gjelder presisering av Kartverkets plikt til å holde informasjon om søkers virksomhet

Detaljer

1.Prosjektinformasjon

1.Prosjektinformasjon PROSJEKTKONTRAKT KLINISK KORTTIDSSTIPEND NR. ${prosjektnummer}-${år} for prosjektet ${prosjekt tittel} mellom Kreftforeningen og ${ansvarlig institusjon} 1.Prosjektinformasjon Prosjekt ID: ${prosjektnummer}

Detaljer

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

INNHOLD: Lov om patenter (patentloven). 1 of 5 14.10.2011 08:40

INNHOLD: Lov om patenter (patentloven). 1 of 5 14.10.2011 08:40 /d: LOV-1967-12-15-9 :d/ Patentloven patl. Lov om patenter (patentl http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al Lov om patenter (patentloven). DATO: LOV-1967-12-15-9 DEPARTEMENT:

Detaljer

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo Notat Tlf.: 22 85 94 31 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

1 Grunnkrav for avgiftsplikt

1 Grunnkrav for avgiftsplikt 1 Grunnkrav for avgiftsplikt Lov om merverdiavgift (mval.) ble vedtatt 19. juni 1969. I henhold til denne loven har Finansdepartementet og Skattedirektoratet gitt en rekke forskrifter, rundskriv og meldinger.

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sectech AS Flodmyrvegen 23 3946 PORSGRUNN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0084-10 25.04.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014

Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014 Rundskriv M-1/2014 Kommunene Fylkesmennene Statens landbruksforvaltning Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Definisjoner... 2 3. Søknad om odelsfrigjøring... 2 3.1 Hvem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV SPESIALFOND 1. KONKLUSJON 1.1 Oppsummering Dagens lov om verdipapirfond

Detaljer

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 3/05, 26. januar 2005 Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven I forbindelse med innføringen av ny lov 19.

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven Sammendrag: Norges Bilbransjeforbunds kalkulasjonsprogram for beregning av verksteders

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD 12/04 26. november 2004 Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Fra 1. januar 2005 er satsene for

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012 Sak 2012071 Operatøren AS - klage over vedtak med pålegg om retting av tilbudt databingospill, jf. lotteriloven 14 a Til stede: Varaleder Elisabeth Wittemann,

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 8. september 2008

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 8. september 2008 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7811 Overprøvingsbegjæring nr. KF 2007 025 Begjæringen gjelder: Vital Care Nordic Ltd., Oslo Foretakets org. nr. 989 953 338 Begjæring inngitt av: Vital Forsikring

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Kjørholt 21. november 2001 Telefon Deres referanse Vår referanse 2207 7000 2001/06293 FN-AV 700 Til fylkesskattekontorene Finansielle tjenester

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer