INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 4 Innledning Arbeidstilsynets oppgaver og eksisterende budsjettfordelingsmodell... 13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 4 Innledning... 12 Arbeidstilsynets oppgaver og eksisterende budsjettfordelingsmodell... 13"

Transkript

1

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Arbeidstilsynets oppgaver og eksisterende budsjettfordelingsmodell Arbeidstilsynet oppgaver og organisering Dagens budsjettfordelingsmodell Svakheter og utfordringer med dagens modell Utforming av ny budsjettfordelingsmodell Overordnede mål og prinsipper for modellen Budsjettfordelingsmodellens hovedkomponenter Analyse av behov for tilsyn og veiledning Utgangspunkt: Alle potensielle tilsynsobjekter i regionen Arbeidstilsynets virkeområde Virksomheter og/eller ansatte? Risikojustering - Er det viktig å ta hensyn til risiko? Risikovurdering etter arbeidsmiljøområde Generelt om arbeidsmiljøfaktorer og helseeffekter Helseskadelige psykososiale forhold Helseskadelige ergonomiske forhold Helseskadelig kjemisk og biologisk påvirkning Ulykkesrisiko Sykefravær etter næring som mulig samlekriterium Inkludering av nye arbeidsområder for Arbeidstilsynet Inkluderende arbeidsliv oppfølging og tilrettelegging Sosial dumping Hvordan vekte risiko på ulike tilsynsområder sammen? Prioritering etter områdets viktighet Kompleksitet og ressursbruk ved tilsyn på ulike arbeidsmiljøområder Samlet om alternative måter å vurdere behov på Behovsmodell 1: Indikatorer for risiko direkte inn i modellen Behovsmodell 2: Inspektørvurdert risiko BRARISK Behovsmodell 3: Historisk tilsynsaktivitet (jf. også dagens modell) Behovsmodell 4: Ingen risikokorrigering Analyse av kostnader Regionale forskjeller i kostnadsnivå Drøfting av hvilke kostnadsforskjeller det bør korrigeres for Avstandsulemper Lønnsnivå Smådriftsulemper Hovedstadsulempe? Kort oppsummering Nærmere om avstandsulemper Analyse av historisk reiseaktivitet og -kostnad i regionene Vurdering av indikatoren veilengde Andre alternative indikatorer Alternativ: Normmodell som beregner kostnadsbehov direkte Hvor mye vekt på kostnadsulemper i budsjettfordelingsnøkkelen... 61

4 3 5.5 Samlet om alternative måter å korrigere for kostnader på Kostnadsmodell 1: Flere indikatorer på avstandsulemper vektet sammen Kostnadsmodell 2: Normmodell som simulerer kostnadsbehov direkte Tildeling til særskilte oppgaver utenfor nøkkel Når er det greit å trekke bevilgninger til enkeltoppgaver ut av nøkkelen Vurdering av tildelinger som skjer utenfor nøkkelen i dag Nasjonale områder Nasjonale prosjekter og programmer Andre tildelinger utenom nøkkel Andre områder som kan vurderes tatt utenfor nøkkel Oppsummering Beregning og analyse av alternative nøkkelmodeller Alternativ 1: Dagens nøkkelmodell med oppdaterte kriterieverdier Alternativ 2: Utvidelse av dagens modell (Behovsmodell 3 uten vekting etter arbeidsmiljøområder) samt Kostnadsmodell Alternativ 3: Behovsmodell 3 og Kostnadsmodell Alternativ 4: Behovsmodell 4 og Kostnadsmodell Oppsummering modellalternativer Spørsmål om behov for overgangsordning Spørsmålet om oppdatering av nøkkelen over tid Referanser Vedlegg A. Regiondirektørers og administrative lederes vurderinger av mål og prinsipper for budsjettfordelingsmodellen Vedlegg B. Flere figurer og tabeller til kapittel Vedlegg C. Flere figurer og tabeller til kapittel Vedlegg D. Flere figurer og tabeller til kapittel

5 4 Sammendrag SINTEF har gjennomført en evaluering av Arbeidstilsynets modell for fordeling av budsjettmidler til tilsynets syv regioner. I denne rapporten gir vi våre vurderinger og anbefalinger. Arbeidstilsynet og dagens budsjettfordelingsmodell Arbeidstilsynet har en viktig rolle i å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade, og bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv. Det er de syv regionene som står for den utøvende tilsynsaktiviteten, samt gir veiledning og informasjon innenfor sine respektive geografiske områder. Regionene er også tillagt fagansvar for ulike oppgaver av overordnet, nasjonal karakter. I dag fordeles om lag 200 millioner kroner ut fra en fordelingsnøkkel som ble utarbeidet i forbindelse med opprettelsen av regionnivået i 2004/2005. De grunnleggende kriteriene i nøkkelen er antall tilsynsobjekter og samlet veilengde i regionene. Antall tilsynsobjekter er vektet etter historiske tilsynsfrekvenser per næring og virksomhetsstørrelse; et uttrykk for etatens risikovurdering og prioritering. Regionene får også tilført midler utenom nøkkelen (113 mill. kr i 2010). Dette er bl.a. midler til nye områder som Inkluderende Arbeidsliv (IA) og sosial dumping. IA-midlene har man hittil fordelt ut fra samlet sykefravær etter region. Midlene til sosial dumping har blitt fordelt etter en skjønnsmessig vurdering av behov for stillinger, med en særlig sterk oppbygging i region Oslo. Videre fordeles midler skjønnsmessig til regioner med særlig stor arbeidsbelastning innenfor nasjonale oppgaver. Sentrale spørsmål ved evaluering av modellen er: Er de valgte kriteriene i nøkkelen de beste til å fange regionale ressursbehov? Kan midlene til IA og sosial dumping også håndteres gjennom en felles nøkkel? Kan budsjettfordelingsprinsippene kobles mer opp mot strategiske prioriteringer, som normalt vil være andre enn å fortsette å føre tilsyn i henhold til historiske tilsynsfrekvenser? Bør det lages prinsipper for tildeling til nasjonale oppgaver, slik at man unngår et økende press om tilleggsfinansiering? Overordnede vurderinger Det er et viktig prinsipp at Arbeidstilsynet skal være representert i hele landet, og tilsyn skal gjennomføres ut fra antatt behov i ulike næringer og virksomheter, uavhengig av geografi. Dette tilsier en kriteriebasert budsjettfordelingsnøkkel med kriterier som uttrykker regionens ressursbehov. Budsjettfordelingsmodellen kan evt. ha andre sidemål, som å motivere til økt produktivitet (f.eks. ved at en liten del av budsjettet gjøres resultatbasert). Det synes imidlertid ikke som at forutsetningene for dette er til stede i dag. Vårt inntrykk er dessuten at de målkravene som stilles mht aktivitetsnivå virker sterkt disiplinerende selv uten budsjettmessige implikasjoner. Vi foreslår å beholde hovedkomponentene i budsjettfordelingsmodellen som i dag: En nøkkel bestående av et sett kriterier som uttrykker ressursbehov. Det er hensiktsmessig å skille mellom ulikt behov for tilsyn i regionen og ulikt kostnadsnivå. En mindre del av budsjettet kan fortsatt tildeles direkte der hvor oppgaver er svært skjevfordelte og vanskelige å fange ved et felles sett av kriterier eller der det er behov for rom til strategiske prioriteringer.

6 5 Figuren nedenfor oppsummerer de sentrale vurderingene ved utforming av innholdet i de tre komponentene i modellen. Nøkkeltildeling Tilleggstildeling Behov Kriterier som fanger egenskaper ved regionen som skaper behov for tilsyn. Vil typisk omfatte: Omfang av tilsynsobjekter Korrigering for ulik risiko (for eksempel at tilsynsobjektene i enkelte næringer har større sannsynlighet for arbeidsulykker) Kostnader Kriterier som fanger årsaker til regionale kostnadsforskjeller, f.eks. geografi. Bør skilles fra kostnadsforskjeller som skyldes ulike prioriteringer eller effektivitet. Svært skjevfordelte oppgaver som ikke kan fanges av nøkkel. Strategisk pott Figur 1 Illustrasjon: Sentrale vurderinger for budsjettfordelingsmodell Vi har i prosjektet gjort en grundig vurdering av hva som forklarer regionenes ressursbehov og hvordan dette kan måles. Vi ønsket først og fremst å finne kriterier med god forklaringsverdi i forhold til hhv behov og kostnadsnivå, som det er lett å oppdatere ved tilgjengelig statistikk. Kriteriene må inngå og oppdateres på en slik måte at det ikke gir store årlige svingninger i budsjettildelingen til enkeltregioner. Et annet viktig prinsipp som bør tilstrebes er at kriteriene er objektive og således ikke-påvirkbare av regionene selv. Samlet ressursnivå anser vi for å være en politisk beslutning, vi har derfor utelukkende fokusert på regionenes relative ressursbehov. Behov for tilsyn Arbeidstilsynet har ikke kunder/brukere som aktivt etterspør tilsynets tjenester, slik f.eks. helseforetakene og utdanningsinstitusjonene har. Tilsynet får riktignok en del tips som fører til utrykning, men de fleste arbeidsmiljøproblemer må avdekkes gjennom risikobaserte, planlagte tilsyn. Utgangspunktet for behovsvurderingen i en region bør være antall potensielle tilsynsobjekter. Potensielle tilsynsobjekter er forstått som alle offentlige og private virksomheter i regionen. Dersom verken arbeidsmiljørisiko eller ressursbruk per tilsyn varierte mellom tilsynsobjektene, kunne dette alene være et greit utgangspunkt som fordelingskriterium. Regionale variasjoner i risiko er imidlertid en viktig del av behovsvurderingen. Risiko for dårlig og helseskadelig arbeidsmiljø er ikke en egenskap som kan måles direkte, og vi må lete etter indikatorer som er korrelert med sannsynligheten for at virksomheten har et dårlig arbeidsmiljø. Aktuelle kriterier er slike som både har stor innvirkning på arbeidsmiljørisikoen og hvor det er betydelig geografisk variasjon i nivået på det aktuelle kriteriet. Risikoen er til dels svært ulik innenfor ulike områder, og vi anbefaler at risikovurderingen gjøres separat for de fire arbeidsmiljøområdene: Psykososialt arbeidsmiljø Ergonomisk arbeidsmiljø Kjemisk og biologisk påvirkning i arbeidsmiljøet

7 6 Ulykkesrisiko i arbeidsmiljøet Vi har gjennomgått faktorer som kan påvirke risikonivå innenfor de fire områdene, basert på effekter diskutert i litteraturen, statistiske sammenhenger og intervjuer med regiondirektører og andre i Arbeidstilsynet. Hovedbildet er at arbeidsmiljøforholdene i stor grad varierer etter hvilken næring virksomheten er kategorisert i. De historiske tilsynsfrekvensene viser da også at det er klare forskjeller i tilsynets prioritering av ulike næringer. Det er derfor prinsipielt meget viktig å risikojustere etter næring selv om næringsstrukturen ikke er dramatisk ulik mellom regionene. Videre kan virksomhetsstørrelse ha en viss betydning for risikovurderingen. F.eks. kan små bedrifter ha færre ressurser til å prioriterer gode arbeidsmiljørutiner sammenliknet med større virksomheter.virksomhetsstruktur synes imidlertid å være mindre viktig enn næring som forklaringsfaktor. Det vil derfor være en vurderingssak om man ønsker å differensiere kun etter næring eller også etter virksomhetsstørrelse (som i dag). Ved å ta ut virksomhetsdimensjonen kan modellen bli langt enklere. På den annen side mister man altså risikovurderingen. Videre mister man den prioritering av store virksomheter som kan begrunnes med ønsket om å dekke flest mulig ansatte gjennom tilsyn. Virksomhetsstrukturen varierer imidlertid ikke mye mellom regionene; det er særlig Oslo som skiller seg ut med flere store virksomheter. Et relevant moment i den forbindelse er at store virksomheter gjerne er mer ressurskrevende å følge opp. Det kan tilsi at en vekter ulike størrelseskategorier etter gjennomsnittlig ressursbruk, noe som ikke gjøres i dag. Dette kan imidlertid ivaretas på en enklere måte ved å la antall sysselsatte inngå som selvstendig kriterium i modellen på lik linje med antall virksomheter. Selv om vi har et bilde av hvilke næringer som utgjør størst risiko, for hver av de fire arbeidsmiljøområdene, så er tilgangen til statistikk dessverre ikke så god som ønsket. SSBs arbeidsmiljøundersøkelse synes å være blant de mest aktuelle kildene. Aktuelle kriterier for de enkelte arbeidsmiljøområdene kan evt. suppleres med en felleindikator på effekt av dårlig arbeidsmiljø, nemlig sykefravær. Ser man på sykefravær etter næring, reproduseres bildet vi har fra før for arbeidsmiljøområdene samlet, blant annet med helse- og sosialtjenester på topp. De næringsvise forskjellene i sykefraværet har vist seg å være meget stabile over tid. Alternativt til å måle risiko ved statistikk kan man basere risikovurderingen på en skjønnsmessig, men helhetlig, risikovurdering per næring. Dagens modell (med historiske tilsynsfrekvenser) er et eksempel på risikovurdering som følger av tilsynets kompetanse og erfaringer. Arbeidstilsynets bransje-risiko-vurderingsverktøy BRARISK kan være et annet utgangspunkt her gjøres risikovurderingene allerede separat for hvert arbeidsmiljøområde. Uansett vil vi anbefale at det legges til grunn en to-trinnsmetode; først vektes næringene i henhold til aktuelt kriterium, deretter lar man næringsstrukturen i regionene bestemme tildelt budsjett. Dagens budsjettmodell følger i hovedsak dette. Et unntak er IA-midlene som fordeles etter sykefravær i egen region. Dette kan i prinsippet gi uheldige incentiver i retning av å ikke jobbe aktivt med å redusere sykefraværet. Vi har også gjort en separat vurdering av om de to nye områdene, IA og sosial dumping, tilsier behov for å inkludere andre risikoindikatorer. Generelt mener vi at det er både mulig og fornuftig å fordele midler også til disse områdene over en felles nøkkel. For IA-satsingen kan sykefravær være en god indikator på behov for tilsyn (men da ved en to-trinnsmetode jf. over). Men også andre indikatorer på arbeidsmiljørisiko (f.eks. fra SSBs arbeidsmiljøundersøkelse eller annet) vil trolig fange behovet for IA-arbeid. Det er neppe nødvendig å inkludere nye eller andre indikatorer for IA-arbeidet enn for de fire arbeidsmiljøfaktorene.

8 7 Sosial dumping er derimot av en litt annen art. Problemene synes i stor grad å være næringsrelaterte. Samtidig er næring alene trolig ikke tilstrekkelig for å forklare regionale forskjeller (problemet synes f.eks. større i Oslo enn i Nord-Norge også når man korrigerer for næringsstruktur). Vi må derfor også gå utenom to-trinnsprinsippet og benytte indikatorer som fanger risiko på regionnivå direkte. Et særlig aktuelt kriterium synes å være andel av de sysselsatte som er i Norge på korttidsopphold (under 6 mnd). De fire arbeidsmiljøområdene samt sosial dumping kan tilsi ulike kriteriesett for å korrigere for risiko. I neste omgang må områdene vektes sammen, med vekter som tar hensyn til: Arbeidsmiljøområdets viktighet, basert på problemets omfang og alvorlighetsgrad Kompleksitet og ressursbehov ved å føre tilsyn på det aktuelle arbeidsmiljøområdet Det første kan f.eks. følge av tilsynets overordnede prioriteringer i strategisk plan. Det andre kan f.eks. baseres på tidsbruksmålinger fra ressursbruksundersøkelsen i Dagens modell gjør ingen slik vekting, fordi man heller ikke skiller mellom arbeidsmiljøområder i risikovurderingen. Vi har skissert fire alternative konsepter for behovsmodellering, som alle kan være aktuelle for Arbeidstilsynet: 1. Modell med risikoindikatorer per arbeidsmiljøområde rett inn i modellen (bl.a. kriterier fra SSBs arbeidsmiljøundersøkelse samt sykefravær) 2. Modell med inspektørvurdert risiko BRARISK 3. Modell med risikojustering etter historisk tilsynsaktivitet. Utgangspunktet for denne er dagens modell, men vi foreslår enkelte endringer. 4. Enkel modell uten risikojustering Den første modellen er i prinsippet den ideelle, basert på statistikk fra uavhengige og objektive kilder. Det er også en gjennomsiktig modell, i den forstand at det tydelig fremgår hvilke kriterier som inngår og hvordan de er vektet. På den annen side kan det stilles spørsmål ved både validitet og reliabilitet, med de kriterie- og statistikkmulighetene man har i dag. De to neste modellene innebærer nest-beste løsninger, ved at mer skjønnsmessige risikovurderinger slår inn i modellen. Begge kan gi opphav til noe incentivproblematikk. På den annen side gir disse modellene erfaringsbaserte og helhetlige risikovurderinger på en nokså enkel måte. Den siste modellen er veldig enkel, forståelig og lett å oppdatere. Den korrigerer ikke for risiko, men en kan argumentere med at næringsstrukturen i regionene tross alt ikke er veldig forskjellig, og at ulikhetene langt på vei veier hverandre opp. Det vil være opp til Arbeidstilsynet hvilke fordeler og ulemper man legger mest vekt på. Kostnadsforskjeller Det er ikke gitt at det er alle typer kostnadsforskjeller man ønsker å korrigere for. Regionene velger i noen grad selv hva de bruker ressursene sine på, og regionale kostnadsforskjeller kan evt. skyldes ulik grad av effektivitet eller ulike prioriteringer. Det er kun eksternt gitte ulemper man bør kompensere for. Videre gjelder de samme prinsippene for utvelgelse av kriterier som nevnt under behov: Bare kriterier med stor innvirkning på ressursbehovet, og hvor det er betydelig geografisk variasjon i nivået på kriteriet, bør i utgangspunktet inkluderes i nøkkelen. Vi starter med å vurdere eventuell korrigering for ulike lønnskostnader. Dette er den klart største utgiftsposten, og lønnsnivået varierer nokså mye mellom regionene. Vi finner det imidlertid vanskelig å avvise at forskjellene skyldes ulik lønnspolicy. Vi har sett på forhold som regionalt press i arbeidsmarkedet, samt alders- og kjønnsstruktur i regionene, men vi ser ingen klare årsaker til de observerte lønnsforskjellene. Det er dessuten prinsipielt ikke-ønskelig med store interne lønnsforskjeller i Arbeidstilsynet. Vi anbefaler derfor å ikke korrigere for lønnsforskjeller. En kan

9 8 evt. vurdere å korrigere for ulike satser mht arbeidsgiveravgift, noe som i så fall vil gi et negativt utslag for Nord-Norge. Gitt at nettopp Nord-Norge underkompenseres på andre områder (jf. under) kan det imidlertid tale for å la være. Vi har intervjuet alle regiondirektører og administrative ledere i regionene, og de er samstemte i at avstandsulemper eller geografiske ulemper er den klart viktigste faktoren å kompensere for. Flere pekte spesielt på Nord-Norges situasjon, hvor inspektørene ofte må benytte fly som fremkomstmiddel og hvor mangel på priskonkurranse mellom flyselskapene gir svært høye billettpriser på mange strekninger. Regnskapstall viser da også at region Nord-Norge har en høy andel av samlede reisekostnader. Avstandsulemper omfatter både direkte reisekostnader og tidsbruk for ansatte. Regnskapstall viser kun direkte reisekostnader. En tidligere ressursbruksundersøkelse viste at inspektørene i gjennomsnitt brukte 6,5 pst av tiden til reise. Grovt sagt innebærer dette at 12 av de 200 mill. kr til lønnskostnader genereres av reising. Basert på normer og forventninger om hvordan tidsbruken varierer med kjørte km i bil og med tidsbruk per flytur, vil en i prinsippet kunne beregne nødvendig reisetidsbruk per region, som et utgangspunkt for å fordele disse midlene. En slik modell bør imidlertid være tilstrekkelig detaljert, og fundert på objektiv informasjon, dersom den skal være legitim i budsjettfordelingssammenheng. Dagens budsjettmodell benytter en enkel tilnærming: regionens andel av samlet veilengde benyttes som indikator på avstandskostnadene. Noen av våre intervjuobjekter påpeker at denne kanskje ikke kompenserer tilstrekkelig for Nord-Norges ulemper. Vår vurdering er at veilengde langt på vei kompenserer greit for regionale variasjoner i avstandsulemper. To viktige innvendinger er: 1. Tilsynsobjektene er ikke nødvendigvis jevnt fordelt over veinettet og en bør derfor i prinsippet ta hensyn til grad av tett-/spredtbygd område. 2. Reelle kostnader varierer ikke nødvendigvis lineært med avstander jf. f.eks. høye billettpriser i Nord-Norge. Den første innvendingen kan f.eks. ivaretas ved å inkludere en variabel som måler andel av befolkning i spredtbygd strøk. Den andre innvendingen kan f.eks. ivaretas ved å la regional fordeling av historisk reisekostnad inngå som fordelingskriterium. Det siste er selvsagt ikke uproblematisk, fordi det er en indikator som regionene selv kan påvirke. Nivået bør derfor fryses. En annen innvending mot veilengde er at den ikke tar høyde for at det kan ta ulik tid å reise en gitt strekning, avhengig av kø, veistandard mv. Det er imidlertid vanskelig å finne enkle, entydige måter å korrigere for dette på. En vil trolig måtte gå for å konstruere en nokså komplisert normmodell, hvor en kan spesifisere slike egenskaper ved den enkelte strekning. Videre har vi vurdert behovet for å kompensere regioner med mange underliggende tilsynskontor for deres smådriftsulemper. Prinsipielt kan det være riktig å kompensere for smådriftsulemper all den tid antall og lokalisering av tilsynskontorene er sentralt (politisk) bestemt. Vår vurdering er likevel at dette ikke er nødvendig. Husleiekostnader, den viktigste smådriftsulempen, kompenseres fullt og kan således holdes utenom budsjettfordelingsmodellen. Eventuelle gjenværende ulemper antas å dekkes gjennom indikatorer som kompenserer for avstandsulemper. Vi har også kort diskutert behovet for egne indikatorer som kan ivareta region Oslos hovedstadsulemper, bl.a. i form av høyt medietrykk. Vi har ikke gjort noen analyse av det samlede omfanget på slike oppgaver. Dersom det er stort, kunne en vurdere å synliggjøre dette som et eget nasjonalt område.

10 9 En viktig konklusjon er at det først og fremst er avstandsulempene som bør kompenseres. Vi skisserer to alternativer, som begge kan være aktuelle for Arbeidstilsynet. Det første innebærer å komplettere kriteriet veilengde med andel spredtbygd strøk samt historisk reisekostnad. Modellen vil da få en noe bedre treffsikkerhet, uten å bli veldig detaljert. På grunn av mulige incentivproblemer anbefaler vi at historisk kostnad fryses på ubestemt tid. Det andre konseptet innebærer å konstruere en modell som beregner kostnadsbehov direkte (normmodell). En slik modell kan fort bli nokså kompleks, men gitt at man har tilgang på objektive data kan den gi et svært godt grunnlag for budsjettfordelingen. En slik modell vil dessuten kunne benyttes til f.eks. å beregne økonomiske konsekvenser av justeringer i tilsynskontorstrukturen. Et mulig tredje alternativ kunne være å kun beregne et eget Nord-Norge-tillegg, og ellers beholde veilengde som i dag. Dette tillegget bør i så fall fastsettes skjønnsmessig av Arbeidstilsynet. Vi har også vurdert hvor stor vekt en bør legge på kostnadskorrigering, relativt til behovskriteriene. I dagens modell teller kostnader 20 pst. Dette var trolig en overkompensasjon den gangen fordelingsnøkkelen ble innført. På den annen side er tilsynet tilført stadig mer midler til nye oppgaver de senere årene, som er fordelt ut uten kompensasjon for kostnadsforskjeller. Samlet sett er det beløp som i dag benyttes til kostnadskompensasjon (ca 40 mill kroner) trolig et greit nivå. Gitt at midlene til IA og sosial dumping tar inn i nøkkelen tilsier dette ca. 16 pst av nøkkelbudsjett. Tildeling til særskilte oppgaver utenfor nøkkel Over 1/3 av budsjettfordelingen til regionene skjer i dag utenfor nøkkelen. Vi har tatt for oss disse oppgavene samt kort vurdert andre oppgaver som enkelte ønsker tilleggsmidler til. Det er imidlertid vanskelig å gi konkrete anbefalinger fordi det avhenger av strategiske valg tilsynet må gjøre. Generelt mener vi at oppgaver som drives av regionale behov, bør kunne håndteres innenfor den ordinære nøkkeltildelingen. Spesielt merker vi oss en (mindre) oppgave, byggesaksbehandling, som vi mener bør kunne fordeles over nøkkelen. Alle regionene driver slik saksbehandling, og volumet av saker følger langt på vei fordelingen av virksomheter i regionene. Når det gjelder de nasjonale områdene, har disse i de fleste tilfellene sine egne drivere, som heller ikke er knyttet til behov i den enkelte region. Det er derfor vanskelig å passe disse inn i nøkkelen. Mange av oppgavene har dessuten et politisk eller strategisk satt ambisjonsnivå, og for slike oppgaver greier man ikke å lage gode og robuste indikatorer på ressursbehov. Det betyr likevel ikke at ansvar for nasjonale områder skal generere særskilt budsjettildeling. Dersom belastningen er fordelt i samsvar med regionens ressursbruk for øvrig, er dette unødvendig. Den opprinnelige fordelingen av områder ble gjort ut fra et ønske om å gi relativt lik belastning, og de første årene ble det ikke gitt ekstra tildeling til noen region for å sitte med dette fagansvaret. Over tid har det imidlertid skjedd en utvikling mot stadig større skjevheter mht regional ressursbruk på nasjonale områder. Det kan berettige ekstra tilskudd for å kompensere de regionene som har størst belastning. Samtidig vil det generere et økende press om tilskudd til flere regioner. Vi vil først og fremst påpeke viktigheten av at ambisjonsnivået for slike nasjonale oppgaver defineres sentralt. I dag synes det i noen grad å være opp til regionene selv hvor mye de vil gjøre ut av de nasjonale områdene de har ansvar for. Arbeidstilsynet bør også foreta en strategisk vurdering av hvilken grad av skjevfordeling som er ønskelig. Dersom det er et mål å unngå

11 10 tilleggstildelinger, kan man revurdere fordelingen av Nasjonale områder mellom regionene med sikte på å oppnå mer lik belastning. I tillegg kan det være strategiske aktiviteter (eks. ansvar for store nasjonale prosjekter), som svinger mye fra år til år og hvor belastningen på regionene kan bli skjev i perioder. Vår vurdering også her er at dersom man ønsker å unngå press om tilleggsmidler ( krangel om småpenger ) kan en være bevisst på å forsøke å spre belastningen, også innenfor det enkelte år. Kanskje kan regioner som har et særlig ansvar for å bygge opp nye områder, slippe en del andre forpliktelser i denne perioden, gitt at det er mulig og forsvarlig. Vi antar at det uansett er lite ønskelig med store svingninger i bemanningen fra år til år, eller omfattende bruk av midlertidig ansatte eller overtid. Beregning og analyse av alternative budsjettfordelingsmodeller Basert på de hovedkonseptene vi har skissert, har Arbeidstilsynets ledermøte (ATL) gjort en vurdering av hvilke modellalternativer som kan være aktuelle. Konklusjonen er at man ikke ønsker å gå videre med alternativer som innebærer omfattende endringer og/eller en komplisert modell. Vi har derfor kun konsekvensberegnet de enkleste modellalternativene. Vi startet med en ren oppdatering av dagens modell (Alternativ 1), ut fra at kriterieverdiene faktisk ikke er oppdatert siden nøkkelen ble innført i 2004/2005. Det har vært en skjev vekst i antall virksomheter (sterkest vekst i Oslo), en viss endring i næringsstruktur for alle regioner (bl.a. med nedgang for primærnæringene og industrien) og også en viss vridning i tilsynsprioritering. De samlede konsekvensene for regional fordeling er ikke dramatiske, men innebærer en viss budsjettøkning til Oslo og Vestlandet, og en liten reduksjon for Sør-Norge, Østfold/Akershus og Indre Østland. Videre har vi i Alternativ 2 komplettert veilengde med de to nye kostnadskriteriene, samt inkludert tildeling til IA og sosial dumping i nøkkel og enkelte andre mindre justeringer som SINTEF uansett anbefaler (noe utvidet næringsstruktur og korttidsansatte inn som kriterium). Å ta IA og sosial-dumping-tildeling over nøkkelen vil bl.a. innebære en liten reduksjon i budsjettet til region Oslo, dersom en kun sammenlikner med tildelingen i Når det gjelder inkludering av flere kostnadskriterier, er det først og fremst Nord-Norge som vinner på dette, men også Oslo kommer bedre ut siden historisk reisekostnad inngår som ett av kriteriene. Indre Østland er den regionen som får størst reduksjon på grunn av dette. Deretter har vi utvidet ovennevnte modell ytterligere (Alternativ 3), ved å splitte historiske tilsynsfrekvenser i ulike arbeidsmiljøområder og vekte i henhold til ressursbruk per tilsyn etter arbeidsmiljøområde. Resultatet er imidlertid nesten identisk med fordelingen i Alternativ 2. Hovedårsaken til dette er at næringsstrukturen i disse syv, store regionene tross alt ikke er veldig forskjellig. Dersom en skulle ha tildelt budsjett direkte til tilsynskontor (eller andre mindre geografiske regioner) antar vi at vekting etter arbeidsmiljøfaktorer ville slått sterkere ut. Til slutt har vi beregnet konsekvensene av en enkel modell som ikke kompenserer for risiko (Alternativ 4). På den annen side tar vi i denne modellen inn antall sysselsatte som egen indikator, for å bedre hensynta at store virksomheter er mer ressurskrevende å føre tilsyn med. Tildeling til IA og sosial dumping omfattes av nøkkelen også her. Det er særlig Oslo som kommer godt ut ved at antall sysselsatte tas inn som egen kriterium. (Vi har lagt til grunn 50 pst. vekt på denne, men en kan evt. la den inngå med en mindre vekt). Konsekvensen å ikke risikojustere er alt i alt ikke dramatisk, noe som igjen skyldes at næringsstrukturen heller ikke er dramatisk ulik i regionene. Figuren og tabellen under viser samlede fordelingsmessige konsekvenser for alle alternativene.

12 11 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Dagens modell Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 5,0 % 0,0 % Oslo Øst/Ak Indre Ø Sør Vest Midt Nord Figur 1. Beregnet regional prosentvis andel av budsjett ved ulike modellalternativ Tabell 1 Regional prosentvis andel av budsjett ved ulike modellalternativ Oslo Øst/Ak Indre Ø Sør Vest Midt Nord Sum Dagens modell 9,8 % 14,1 % 15,9 % 14,6 % 19,5 % 14,8 % 11,3 % 100,0 % Alternativ 1 11,1 % 13,6 % 15,4 % 14,0 % 20,0 % 14,6 % 11,2 % 100,0 % Alternativ 2 12,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 20,0 % 14,0 % 12,0 % 100,0 % Alternativ 3 12,6 % 14,0 % 14,1 % 13,8 % 19,5 % 14,3 % 11,6 % 100,0 % Alternativ 4 13,6 % 13,6 % 14,0 % 13,4 % 19,8 % 14,1 % 11,5 % 100,0 % Ingen av alternativene innebærer dramatiske endringer i enkeltregioners budsjett. Likevel kan det være hensiktsmessig å legge opp til en glidende innføring av en eventuell ny modell, f.eks. ved at budsjettet for 2011 fordeles 50 pst etter gammel modell og 50 pst etter ny modell. For fremtiden er det viktig at alle kriterier som skal oppdateres årlig, faktisk oppdateres, slik at man nettopp unngår store skift. Kriterier som antall virksomheter og sysselsatte vil endre seg jevnt over tid, og også næringsstrukturen vil forskyve seg. Veilengde og andel i spredtbygd strøk antas derimot å endre seg noe langsommere. Vi har også argumentert for at enkelte kriterier bør fryses på et gitt nivå, fordi det ellers kan skape incentiver til strategisk tilpasning. Dette gjelder særlig fordelingen av historiske kostnader.

13 12 1 Innledning Direktoratet for Arbeidstilsynet ønsker en evaluering av prinsippene for fordeling av budsjettmidler mellom de sju regionene. Regionene har ansvar for den utøvende tilsynsvirksomheten samt gir veiledning og informasjon innenfor sine respektive geografiske områder. De er også tillagt fagansvar for ulike oppgaver av overordnet, nasjonal karakter. Om lag 200 millioner kroner fordeles i dag mellom regionene ut fra en fordelingsnøkkel som ble utarbeidet i forbindelse med omorganiseringen av Arbeidstilsynet og opprettelsen av regioner i 2004/2005. De grunnleggende kriteriene nøkkelen bygger på er antall tilsynsobjekter i regionene samt veilengde i regionene. Antall tilsynsobjekter er vektet etter næring og virksomhetsstørrelse, med vekter som representerer tilsynsfrekvenser; et uttrykk for etatens risikovurdering og prioritering. Kriterieverdiene er imidlertid ikke oppdatert siden modellen ble innført. Regionene får også tilført midler utenfor nøkkelen, herunder til satsinger mot sosial dumping og inkluderende arbeidsliv, som har økt i omfang de senere årene. Også husleie tildeles utenom nøkkelen. Midlene som fordeles utenfor budsjettfordelingsnøkkelen utgjør i 2010 ca. 113 mill. kroner. Oppdraget går ut på å foreta en vurdering av fordelingsnøkkelen og eventuelt komme med forslag til en revisjon av kriterier, vekter og oppdatering av modellen over tid. Sentrale spørsmål ved evaluering av modellen er: Er de valgte kriteriene i nøkkelen de beste til å fange regionale ressursbehov? Kan midlene til IA og sosial dumping også håndteres gjennom en felles nøkkel? Kan budsjettfordelingsprinsippene kobles mer opp mot strategiske prioriteringer, som normalt vil være andre enn å fortsette å føre tilsyn i henhold til historiske tilsynsfrekvenser? Bør det lages prinsipper for tildeling til nasjonale oppgaver, slik at man unngår et økende press om tilleggsfinansiering? Oppdraget avgrenses til budsjettfordelingen mellom de syv regionene, ikke deres viderefordeling til underliggende tilsynskontor. Vi skal heller ikke lage en fordeling mellom regionene på den ene siden og direktoratet på den andre, kun en modell for å fordele et gitt budsjett mellom de syv regionene. Prosjektgruppen i SINTEF har hatt god kontakt med Arbeidstilsynet under hele prosjektet. Vi har lagt stor vekt på å sikre forankring for de mål og prinsipper som modellen skal bygge på. Det er gjennomført intervjuer med alle regiondirektører og administrative ledere i regionene underveis i prosjektet. Det er Arbeidstilsynets ledermøte (ATL) som har bestemt hvilke modellkonsepter man har ønsket å gå videre med for konkrete beregninger av fordelingsmessig utslag for regionene. Rapporten er strukturert som følger: Kapittel 2 gir en kort oversikt over Arbeidstilsynets oppgaver og eksisterende budsjettfordelingsmodell, og påpeker herunder identifiserte svakheter med dagens modell. I kapittel 3 diskuterer vi deretter overordnede mål og prinsipper samt gir en del overordnede anbefalinger for en ny budsjettfordelingsmodell. I kapitlene 4-6 går deretter inn i mer mer grundige drøftinger av modellutforming og kriterier for de tre ulike hovedkomponentene i modellen; behov for tilsyn i regionen (kap. 4), regionale forskjeller i kostnadsnivå (kap. 5) samt behov for tildeling til særskilte oppgaver utenfor nøkkelen (kap. 6). For de to første delene (som utgjør selve nøkkelmodellen) presenterer vi alternative modellkonsepter som kan være aktuelle for Arbeidstilsynet. Basert på ATLs prioriteringer av disse gjennomfører vi i kapittel 7 beregninger og analyse av fire alternative nøkkelmodeller.

14 13 2 Arbeidstilsynets oppgaver og eksisterende budsjettfordelingsmodell I dette kapitlet gir vi først en kort introduksjon til etaten og dens arbeidsoppgaver og organisering. Deretter beskriver vi dagens budsjettfordelingsmodell og de svakheter som ligger i denne. 2.1 Arbeidstilsynet oppgaver og organisering Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeidsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. 1 Slik skal Arbeidstilsynet forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade, og bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv, med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Tilsynets innsats retter seg mot både fysiske og psykiske arbeidsmiljøforhold. Loven skal også bidra til et inkluderende arbeidsliv. Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover, hvorav ferieloven og deler av tobakkskadeloven er de viktigste. Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Sosial dumping har de senere årene vært et særlig prioritert område. Arbeidstilsynet har siden 2002 vært delt inn i sju regioner med underliggende tilsynskontorer, samt et direktorat som er plassert i Trondheim, se figur 1. Direktoratet for Arbeidstilsynet Region Oslo Region Østfold Region indre Region Region Region Region (regionkontor og Akershus Østland Sør-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Oslo) (regionkontor (regionkontor (regionkontor (regionkontor (regionkontor (regionkontor Moss) Hamar) Skien) Bergen) Trondheim) Finnsnes) Tilsynskontor Lillestrøm Tilsynskontor Drammen Gjøvik Lillehammer Tilsynskontor Tønsberg Kristiansand Tilsynskontor Stavanger Haugesund Førde Tilsynskontor Ålesund Kristiansund Tilsynskontor Tromsø Bodø Alta Sortland Mosjøen Figur 2 Arbeidstilsynets organisering Direktoratet har ansvar for fellesoppgaver, styring, kommunikasjon mv, mens det er regionene som driver utadrettet aktivitet mot virksomhetene. Mesteparten av virksomheten skjer således i regionene (83 pst av de ansatte og 75 pst av budsjettet, for 2010). De syv regionene følger fylkesgrensene og hver region dekker 1-4 fylker. Antallet underliggende tilsynskontorer har sammenheng med geografisk utstrekning av regionen, det er derfor ikke tilfeldig at Nord-Norge har fem tilsynskontorer mens Oslo ikke har noen. 1 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

15 14 Tilsyn er den viktigste oppgaven til regionene, som også driver informasjons- og veiledningsarbeid. Arbeidstilsynet kontrollerer at regelverket overholdes, og kan gi sanksjoner ved avvik. Det gjøres både større internkontrollrevisjoner, stikkprøver og samordnet tilsyn med andre etater på HMS-området. Tilsynsvirksomheten er risikobasert, dvs. man velger ut næringer og virksomheter hvor det er størst sannsynlighet for å avdekke uheldige arbeidsmiljøforhold eller sosial dumping. Regionene drives etter prinsippet om mål- og resultatstyring. Regiondirektør disponerer de midlene som er tildelt. Det stilles imidlertid klare krav til måloppnåelse, bl.a. knyttet til antall gjennomførte tilsyn. Omorganiseringen i 2004/2005 medførte en generell styrking av regionleddet og en tilsvarende reduksjon av direktoratet. Faglige oppgaver ble flyttet ut til regionleddet. Alle regionene har i dag ansvar for en eller flere nasjonale områder, i tillegg til den ordinære tilsynsvirksomheten. Dette innebærer typisk et ansvar for å ha oversikt over regelverk og/eller ha beredskap i forhold til saker på relativt smale områder, som det ikke anses hensiktsmessig at alle regionene har kompetanse på. I tillegg må regionene ha en viss fleksibilitet i forhold til å påta seg løpende oppgaver som kommer til over året. Tilsyn rettet mot ulike utfordringer krever noe ulik kompetanse og legges opp på litt ulik måte. Arbeidstilsynet opererer med en standard inndeling i fire arbeidsmiljøområder: Psykososiale forhold Ergonomiske forhold Kjemisk og biologisk påvirkning Ulykkesrisiko De fire områdene sammenfaller med tilsynets fire kompetansenettverk. Alle inspektørene i regionene er tilknyttet et kompetansenettverk og skal således ha kompetanse til å dekke det aktuelle området. Hvert tilsynskontor skal i utgangspunktet være bygd opp slik at det er minst to inspektører per kompetanseområde, altså minst åtte inspektører totalt. Virksomheten i regionene er prosjektbasert. Dette gjelder både den ordinære tilsynsvirksomheten og spesielle kampanjer og satsninger rettet mot enkeltnæringer eller problemstillinger. Per januar 2010 hadde man til sammen 243 prosjekter i Arbeidstilsynet. Mange prosjekter er regionale, men Arbeidstilsynet har også til enhver tid et antall større, nasjonale prosjekter. 2 Prosjektlederansvar for disse er fordelt mellom regionene. 2.2 Dagens budsjettfordelingsmodell Dagens budsjettfordelingsnøkkel ble utarbeidet og tatt i bruk i forbindelse med omorganiseringen av Arbeidstilsynet og opprettelsen av regioner i 2004/2005. I 2010 ble ca. 200 av totalt 313 mill. kroner fordelt til regionene over fordelingsnøkkelen. Etter innføring av nøkkelen har det kommet til flere oppgaver, som man så langt har valgt å fordele budsjett til direkte, dvs. utenom nøkkelen. Fordelingsnøkkelen bestemmer regionenes relative andeler av et gitt budsjett og påvirker således ikke totalbudsjettet. 80 pst av nøkkelen, dvs. ca 160 mill. kroner, fordeles etter andel vektede 2 Større, landsdekkende prosjekter som går over hele strategiperioden er: Bedre kjemi fokus på kjemisk og biologisk helsefare, Rett belastning, God vakt arbeidsmiljø i sykehus, Rett start for unge arbeidstakere, Skoleprosjektet lærernes arbeidsmiljø og Styrket innsats mot sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

16 15 virksomheter i regionene. De resterende 20 pst. av nøkkelen, dvs. ca 40 mill. kroner, fordeles etter andel total veilengde i regionene. Vekting av virksomheter En tar utgangspunkt i totalt antall virksomheter i regionen, og vekter disse etter næring og virksomhetsstørrelse i henhold til historiske tilsynsfrekvenser i de ulike nærings- og størrelseskategoriene. Vektingen uttrykker tilsynets prioritering og risikovurdering. Modellen opererer med åtte næringer og fire størrelseskategorier (0 ansatte, 1-9 ansatte, ansatte og 50+). Vektingen skjer etter fordelingen av tilsyn totalt for hele Arbeidstilsynet, ikke i den enkelte region. Da modellen ble etablert la man til grunn at det skulle brukes et gjennomsnitt av tilsynsfrekvenser over siste fem år (i ettertid har man imidlertid ikke oppdatert tallene). Virksomhets- og næringsstrukturen i den enkelte region bestemmer deretter hvor stor andel regionen får av budsjettet. Tabellen under synliggjør Arbeidstilsynets prioriteringer mht virksomhetsstørrelse og næringer slik det ligger inne i dagens budsjettfordelingsmodell (dvs. med tall fra ). Tabell 2 Gjennomførte tilsyn fordelt på næring (samlet for alle regioner) Andeler tilsyn Virksomhetsstørrelser Sum alle Næringer 0 1 til 9 10 til virksomhetsstørrelser Fordeling på næringer Jordbruk, skogbruk og fiske 45 % 43 % 10 % 3 % 100 % 4,5 % Bergverk, industri, kraft, vann 3 % 25 % 43 % 28 % 100 % 16,8 % Bygg og anlegg 7 % 28 % 42 % 23 % 100 % 24,0 % Varehandel, hotell og restaurant 5 % 48 % 40 % 6 % 100 % 21,9 % Transport og kommunikasjon 8 % 36 % 37 % 19 % 100 % 4,5 % Off. forvalt., undervisn, helse/sosial 2 % 13 % 45 % 40 % 100 % 18,1 % Annen tjenesteyting 4 % 41 % 40 % 14 % 100 % 3,2 % Udefinert 14 % 33 % 36 % 17 % 100 % 6,8 % Totalt 7 % 33 % 40 % 21 % 100 % 100 % Kilde: VYR Vektingen gjenspeiler et ønske om å nytte ressursene der man når flest virksomheter og sysselsatte. Derfor prioriteres store næringer (mange virksomheter) og middels til store virksomheter innenfor hver næring. Tilsyn i enkeltmannsforetak (0 ansatte) er som hovedregel ikke prioritert. Prioriteringene gjenspeiler også en risikovurdering. Virksomheter og næringer hvor det er stor sannsynlighet for å finne mangler ved arbeidsmiljø- og sikkerhetsforholdene, prioriteres høyere enn deres størrelse og sysselsettingsmessige betydning tilsier. Se tabell 3 (kap. 4.2) som viser risikovurderingene som ligger i modellen. Veilengde Videre er indikatoren veilengde inkludert i budsjettfordelingsnøkkelen, for å ivareta hensynet til at regioner med store reiseavstander har større kostnader. For et likt antall virksomheter (likt fordelt på næring og størrelse) betyr dette at geografisk store regioner får et større budsjett. Man benytter statistikk fra Statens Vegvesen som viser total lengde veg i den enkelte region, beregnet som sum (km) av Europa-/riksveier, fylkesveier, kommunale og private veier. Samlet nøkkelfordeling Figur 4 viser fordelingen av nøkkelbudsjettet (200 mill. kroner) på Arbeidstilsynets syv regioner i Vestlandet har høyest samlet tildeling etter nøkkelen, i stor grad fordi dette er den regionen

17 16 som har flest virksomheter. Indre Østland og Nord-Norge er de to regionene som relativt sett får størst kompensasjon for veilengde, mens Oslo får en helt ubetydelig andel av tildelingen etter veilengde. Nøkkelfordeling, fordelt på tildeling etter vektede virksomheter og veglengde (2010) Tildeling etter veglengde (kr) Tildeling etter vektede virksomheter (kr) Kilde: Disponeringsskriv 2010 Figur 3 Nøkkelbudsjett, fordeling på regioner 2010 Budsjettmidler utenom nøkkelen Fordelingsnøkkelen var i utgangspunktet ment å skulle fordele regionenes budsjett i sin helhet. De senere årene har imidlertid stadig mer midler blitt tildelt direkte, i hovedsak på grunn av tilfang av nye oppgaver. I 2010 fordeles ca. 113 mill. kroner i dag utenom nøkkelen, dette er over 1/3 av samlet budsjettildeling til regionene. De viktigste budsjettpostene i tillegg til nøkkelbudsjettet er: Tildeling til arbeid med inkluderende arbeidsliv (IA), 17,5 mill. kroner. Disse midlene fordeles foreløpig etter en egen nøkkel, nemlig regionens andel av totalt antall sykefraværsdager siste to år. En av begrunnelsene er en føring fra Arbeidsdepartementet om at IA tiltakene skal settes inn der sykefraværet er størst. Tildeling til arbeid mot sosial dumping, 28,5 mill. kroner. Midlene har så langt blitt fordelt ut etter en skjønnsmessig vurdering av regionenes behov for stillinger. Husleie 36,3 mill. kroner. Full kompensasjon for faktiske husleiekostnader. Tillegg til enkelte regioner for å kompensere for relativt større belastning med å ha fagansvar på gitte nasjonale områder, samt ved ansvar for enkelte store, nasjonale prosjekter og programmer mv. Midlene til nasjonale prosjekter og programmer skal dekke noe reising, prosjektledelse og andre direktekostnader i forbindelse med prosjektene. Det kan variere fra år til år hvilke regioner som får midler. Ca. 36 mill. kroner i Neste figur viser fordeling på regionene for hver av de fire hovedpostene nevnt over. Vi merker oss at Oslo får en noe større andel av midlene til å bekjempe sosial dumping, det følger av at dette problemområdet har vært særlig fremtredende i Oslo-området. Og ikke minst går omtrent halvparten av tilleggsmidlene til nasjonale prosjekter og programmer til Oslo i 2010, noe som

18 17 skyldes at regionen har prosjektledelse på mange store nasjonale prosjekter for tiden, bl.a. knyttet til oppbygging av det nye arbeidsområdet sosial dumping. Kilde: Disponeringsskriv 2010 Figur 4 Budsjett hovedposter utenom nøkkelbudsjett, fordeling på regioner 2010 Figuren under gir en oppsummerende bilde av dagens budsjettfordelingsmodell: Nøkkeltildeling Tilleggstildeling 64 % 36 % Behov 80 % Risiko: Målt ved historiske tilsynsfrekvenser Vekting næring og virksomhetsstørrelse Virksomheter Kostnader 20 % Veglengde Sykefravær, egen nøkkel Sosial dumping Nasjonale områder, prosjekter, programmer Husleie Figur 5 Illustrasjon: Dagens budsjettfordelingsmodell 2.3 Svakheter og utfordringer med dagens modell Arbeidstilsynet har (bl.a. i notat Arbeidstilsynet, 2008) skissert en del utfordringer knyttet til dagens nøkkel. Disse oppsummeres nedenfor: Evaluering av kriteriene i modellen

19 18 Mer generelt er det behov for en evaluering av kriteriene i nøkkelmodellen. Modellen er brukt i fem år, og det er av interesse å se om eksisterende kriterier greier å fange opp reelle ressursbehov i regionene på en god måte. Det vil da være naturlig å vurdere om andre alternative kriterier kan være bedre egnet. Tildelinger til nye satsinger; IA og sosial dumping utenfor nøkkel Tildelingene til Arbeidstilsynet for IA og sosial dumping har økt i løpet av få år. Ingen av disse arbeidsområdene var sentrale for regionene da eksisterende budsjettfordelingsnøkkel ble etablert, og det er derfor man aldri har foretatt noen systematisk vurdering av hvordan disse områdene evt. vil dekkes av eksisterende nøkkelfordeling. De utgjør nå en betydelig del av den samlede budsjettildelingen til regionene, og det er ønskelig å se hvordan de kan håndteres i forhold til nøkkelen. Forholdet til ressursallokering i strategisk plan Strategisk plan for Arbeidstilsynet angir målsettinger for ressursbruk innen de viktigste arbeidsmiljøfaktorene. Disse målene vil normalt være andre enn å fortsette å føre tilsyn i henhold til historiske tilsynsfrekvenser. I dagens fordelingsnøkkel er det ikke noen sammenheng mellom fordelingskriterier i budsjettfordelingen og målsetting for ressursallokering i strategisk plan. Det bør derfor gjøres en vurdering av om budsjettfordelingsprinsippene kan kobles mer opp mot målsettinger i strategisk plan og den øvrige planleggingsprosessen i Arbeidstilsynet. Fordeling av nasjonale oppgaver mellom regionene Alle regionene fikk ved omorganiseringen i 2004/2005 et fagansvar for ulike nasjonale områder. Til sammen har man definert 23 slike nasjonale områder. Slikt fagansvar innebærer i utgangspunktet ingen tilleggsfinansiering, med unntak av fast kompensasjon til Østfold og Akershus for sekretariatsarbeid for Tvisteløsningsnemnda. Idet man har sett at det er nokså ulik belastning, har man likevel begynt å tildele skjønnsmessig tillegg til regioner med de tyngste nasjonale områdene. Dette har skapt et press om tilleggsmidler til stadig flere regioner. Arbeidstilsynet har ingen prinsipper for tildeling av budsjettmidler til slike områder, og ønsker en vurdering av hvordan dette kan håndteres. Manglende oppdatering Til tross for at intensjonen var å oppdatere kriteriene jevnlig, er dette ikke gjort siden nøkkelen ble introdusert. Regionene får dermed sin tildeling i henhold til antall virksomheter fra 2004/2005 og tilsynsfrekvenser som ikke gjenspeiler de nåværende prioriteringene. Resultatet av dette er at en oppdatering etter såpass mange år kan medføre relativt store forskyvninger i budsjettfordeling mellom regionene. Direktoratet har selv laget et notat om nøkkelen (2008) som nettopp hadde til hensikt å vise konsekvensene av å oppdatere nøkkelen med utviklingen i antall virksomheter samt tilsynsvirksomheten. En konklusjon var at oppdatering til dagens kriterieverdier vil innebære en viss omfordelingseffekt, og man har derfor valgt å avvente oppdatering til det likevel skulle gjennomføres en evaluering av modellen.

20 19 3 Utforming av ny budsjettfordelingsmodell 3.1 Overordnede mål og prinsipper for modellen Fordeling av budsjettmidler til virksomheter kan gjøres på ulike måter og med ulike begrunnelser. I enkelte sektorer, som f.eks. universitets- og høyskolesektor, legger man vekt på å gi incentiver til effektiv ressursbruk og til konkurranse mellom enhetene (de vil satse på gode studietilbud fordi de må konkurrere om studentene). Budsjettfordeling skjer da i stor grad på grunnlag av oppnådde resultater. I andre sektorer har enhetene derimot fått tildelt et sørge-for-ansvar overfor innbyggerne i sine respektive regioner. Kommuner og fylkeskommuner er klare eksempler på dette (jf. inntektsfordelingssystemet for kommuner og fylkeskommuner). Hovedfokus er på brukernes rett til gode tjenester, og enhetene må tildeles ressurser ut fra grunnleggende behov i regionen samt de kostnadsmessige forutsetningene for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Arbeidstilsynets regioner ligger nærmest den siste kategorien. Dagens fordelingsnøkkel er basert på kriterier som en antar reflekterer kjennetegn ved regionene som har betydning for deres ressursbehov. En kan således si at en overordnet hensikt med budsjettfordelingsmodellen er å sikre en rettferdig fordeling. Det er et viktig prinsipp at Arbeidstilsynet skal være representert i hele landet, og tilsyn skal gjennomføres ut fra antatt behov i ulike næringer og virksomheter, uavhengig av geografi. Dette handler om at ansatte over hele landet skal ha samme rett til et godt og sikkert arbeidsmiljø, men også om at Arbeidstilsynet ikke skal bidra til konkurransevridninger mellom bedrifter i ulike regioner. En kan likevel åpne for at budsjettfordelingsmodellen har andre sidemål, som f.eks. å motivere til mer effektiv ressursbruk eller aktivitetsvekst. Dette kan håndteres ved å la en mindre andel av budsjettfordelingen baseres på oppnådde resultater. Her vil det imidlertid uunngåelig bli en avveining mot hensynet til at målgruppen (arbeidstakerne i regionen) ikke skal bli skadelidende. Bruk av resultatbasert budsjettfordeling krever dessuten at regionene faktisk har handlefrihet mht hvordan de skal løse sine oppgaver, samt at det er mulig å måle resultater på en god måte. Ingen av disse forutsetningene er oppnådd i særlig stor grad i dag. Ut fra dette anser vi at vår oppgave blir å gjøre en grundig vurdering av hva som forklarer regionenes ressursbehov og hvordan dette kan måles. Når det gjelder konkrete valg av antall og type kriterier, oppdateringshyppighet mv, vil også dette påvirkes av overordnede prioriteringer. For eksempel er det en avveining mellom å ha mange kriterier slik at en oppnår god treffsikkerhet på den ene siden, og å ha en enkel og lett forståelig modell på en annen side. Ved en enkel modell vil behovet for tilleggstildelinger typisk bli noe større, fordi man ikke greier å kompensere godt for alle ulemper i modellen. En annen avveining er mellom hensynet til stabile tildelinger på den ene siden og fleksibilitet i forhold til endringer i strategiske prioriteringer på den andre siden. Ut fra hensynet til å sikre legitimitet hos brukerne av modellen, har vi intervjuet de fleste regiondirektørene og administrative lederne i Arbeidstilsynet for å fange opp hvilke prinsipper de legger mest vekt på ved en budsjettfordelingsmodell. Resultatene oppsummeres kort nedenfor og er nærmere omtalt i vedlegg A. Alle regiondirektørene og administrative lederne bekrefter at det viktigste med modellen er å sikre regionene en nødvendig ressurstilgang (rettferdig fordeling). Flere er prinsipielt åpne for å ta inn en resultatbasert komponent i modellen, men mener at det først må gjøres en jobb med å utarbeide gode kvalitets- og effektmål.

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering s Arbeidstilynets organisering Direktør Ingrid Finboe Svendsen Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning Organisasjon Kommunikasjon Avd. Dokumentasjon og analyse Avd. Lov og regelverk s 7

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET Lena Katrin Romestrand Rådgiver, Midt-Norge, Ålesund lena.romestrand@atil.no Stortinget Arbeids- og inkluderingsdepartementet Styring og

Detaljer

Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø. Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet

Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø. Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet Økt fokus på Luftfartstilsynets tilsyn med arbeidsmiljøet til flygende personell i sivil luftfart,

Detaljer

Kranteknisk forening. 01. april 2008 Torgeir Alvsåker Arbeidstilsynet Midt-Norge

Kranteknisk forening. 01. april 2008 Torgeir Alvsåker Arbeidstilsynet Midt-Norge Kranteknisk forening 01. april 2008 Torgeir Alvsåker Midt-Norge Disposisjon s struktur Organisering av nasjonalt teknisk område Hva består området av Region Midt-Norges struktur Prioriterte tilsynsområder

Detaljer

Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer;

Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer; mål Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer; påvirkning som fører til psykisk helseskade helseskadelige ergonomiske forhold helseskadelig

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer

Evaluering av utflytting av statlig virksomhet. Partnerforums frokostmøte

Evaluering av utflytting av statlig virksomhet. Partnerforums frokostmøte Evaluering av utflytting av statlig virksomhet Partnerforums frokostmøte 8.12.2009 St.meld. nr. 17 (2002-2003) De prinsippene som må tillegges størst vekt når det gjelder lokalisering av tilsynene er derfor

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

FS Helsefak orienteringssak

FS Helsefak orienteringssak Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/6137 SHO037 Dato: 30.09.2013 FS Helsefak orienteringssak Til: Fakultetsstyret Møtedato: 9. oktober 2013 Økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Vern mot mekaniske vibrasjoner

Vern mot mekaniske vibrasjoner best. nr. 582 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 6. juli 2005 Vern mot mekaniske vibrasjoner Utgitt juli 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen Innledning God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus på faglig verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom året hatt dialogmøter rundt sin økonomi

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vår dato: 29.02.2016 Vår referanse: 2015/8258 Arkivnr.: 330 Deres referanse: 17.12.2015 Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet.

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet. Fakultetet har siden fakultetsstyremøte, 22.9.11, FS Helsefak 37-11, Foreløpig budsjettfordeling, kvalitetssikret innmeldte budsjettbehov. Budsjettfordelingen er justert og det legges fram et budsjett

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Arbeidstilsynets målbilde 2025

Arbeidstilsynets målbilde 2025 Innholdsfortegnelse 3 Innledning 4 samfunnsoppdrag 5 Utfordringer i arbeidslivet 6 visjon og målbilde for 2025 1 Innledning I utvikling av ny strategi for Arbeidstilsynet for perioden 2017-2019, ble det

Detaljer

Arbeidstilsynet Tilsyn gir positiv effekt i virksomhetene

Arbeidstilsynet Tilsyn gir positiv effekt i virksomhetene Arbeidstilsynet Tilsyn gir positiv effekt i virksomhetene Arbeidstilsynets effektvurderinger av tilsyn i perioden 2008-2012 Mars 2014 Fotos: Crestock Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Nystrand barnehage as Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@nystrandbarnehage.no Innsendt av: Elin Aasheim

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidstilsynets holdninger Fra teori til praksis

Arbeidstilsynets holdninger Fra teori til praksis s holdninger Fra teori til praksis Så lenge kvalifikasjonene er i tråd med arbeidsoppgavene blir nedsatt funksjonsevne av underordnet betydning! Universellforum 15.10.14 Elin Høgås, Kari Lysberg, Hege

Detaljer

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Utgitt av: Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen

Detaljer

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene

Detaljer

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg myndighet på arbeidsmiljøet 1893-2014. Gunnar Løvås Midt- Norge foredrag Steinkjer kommune verneombud 05.03.2014 2 Nøkkeltall

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Styrket tilsyn ny organisasjon og strategi for Arbeidstilsynet

Styrket tilsyn ny organisasjon og strategi for Arbeidstilsynet Statsråden Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200205145-/TOK 3. mars 2004 Styrket tilsyn ny organisasjon og strategi for Arbeidstilsynet Jeg

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet Straume Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: bhg.straume@laringsverkstedet.no Innsendt av: Kjersti

Detaljer

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene: Fylkesstyresak 16/3 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag Vedtak Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Arnstein Fikkan Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1400-34 Ny budsjettmodell for domstolene Vedlegg: Vedlegg 1 - Høringsnotat alternativ budsjettmodell

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Tema for foredraget Bakgrunnen for ny bransjeforskrift Bestillingen fra departementet

Detaljer

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning

Detaljer

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser?

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser? 08.11.2012 / Advokat Gunn Kristin Q. Olimstad Vikarbyrådirektivet Konsekvenser? www.steenstrup.no OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ Tema Hva er innleie? Når er det lov å leie inn arbeidstakere?

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 16.09.2016 2016/4942-2 331.2 Deres dato Deres ref. 01.07.2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordelingsmodell for basisrammen Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: tms@laringsverkstedet.no Innsendt av: Trude M. Sydtangen

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

HMS-faglig forum. Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover. Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge

HMS-faglig forum. Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover. Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge HMS-faglig forum Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge Ny organisering av etaten Flytting av direktoratet fra Oslo til

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Høringssvar til Forslag til regional modell for Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra Akademikerne NAV

Høringssvar til Forslag til regional modell for Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra Akademikerne NAV Til Arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik Trondheim/Bergen 28.04.2017 Høringssvar til Forslag til regional modell for Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra Akademikerne NAV Akademikerne i Arbeids- og

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20.08.2007 ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Overordnet prinsipp for budsjettfordeling og inntektsfordelingsmodellen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet DoReMi Gystadmarka Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: gystadmarka@laringsverkstedet.no

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Byrådssak 1505 /13 Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager KJHO ESARK-03-201300286-68 Hva saken

Detaljer

Arbeidstilsynets strategi

Arbeidstilsynets strategi Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte

Detaljer

FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET

FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET 14.09.2004 FREMTIDIG ORGANISERING AV FORVALTNINGSAPPARATET PÅ INNVANDRINGS OG INTEGRERINGSFELTET Mandatet: En undersøkelse av hvordan dagens organisering av innvandrings og integreringsfeltet kan endres

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lillehammer Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: bjorn.brandvold@lillehammer.kommune.no Innsendt av: Bjørn Brandvold

Detaljer

Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje

Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Kommuneøkonomiproposisjonen 2017 Mo i Rana, 06. juni 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fanatunet barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@fanatunet.no Innsendt av: Kari Hage Innsenders

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 1 Historikk tilsyn barnehager Tilsyn inn i barnehageloven i 1996 Kommune og FM hadde da samme hjemmel til å føre

Detaljer

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag 01.12.2015 Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner

Detaljer

Sosial dumping/arbeidslivskriminalitet Erfaringer fra samordnet innsats om akrim

Sosial dumping/arbeidslivskriminalitet Erfaringer fra samordnet innsats om akrim Sosial dumping/arbeidslivskriminalitet Erfaringer fra samordnet innsats om akrim Borghild Lekve Regiondirektør Vestlandet 08.02.2017 Mange begrep: Arbeidslivskriminalitet- hva er det? Sosial dumping Arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere metode for budsjettering ved bruk av beyond budgeting i UNN HF

Utviklingsprosjekt: Etablere metode for budsjettering ved bruk av beyond budgeting i UNN HF Utviklingsprosjekt: Etablere metode for budsjettering ved bruk av beyond budgeting i UNN HF Nasjonalt topplederprogram Grethe Andersen Tromsø, 2. april 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser Dokument 3:14 (2015-2016) Evalueringskonferansen 29.-30. september 2016 Bakgrunn Sterk vekst i antall

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene - Regelverket, rundskriv og faglige normer - Anders Smith, seniorrådgiver/lege. Helsedirektoratet Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.01.2016 2304/2016 2016/263 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Bystyret 11.02.2016 Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal-

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rauma kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mette.rye@rauma.kommune.no Innsendt av: Mette Rye Innsenders

Detaljer

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026)

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026) Vedlegg til Økonomisk langtidsplan 2013-2016 (2026) Inntektsforutsetninger 2013-2016 (2026) 1 1. Forutsetninger om inntektsrammer i perioden 1.1. Fordeling 2012 I vedtatt budsjett for 2012 er det fordelt

Detaljer