Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2008

Transkript

1 1 Jordbrukets forhandlingsutvalg Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2008 Arbeidsdokument av 25. april 2008

2 2 1 JORDBRUKSOPPGJØRET 2008 ET INNTEKTSLØFT MÅ KOMME NÅ GRUNNLAG FOR FORHANDLINGENE SPESIELLE UTFORDRINGER WTO Doha-runden Et levende landbruk over hele landet Energi og klima Internasjonal matvaresituasjon SENTRALE FORUTSETNINGER FOR KRAVET Antall årsverk og antall bruk i jordbruket Behandling av inntektsfradraget Inntektsutvikling og inntektsnivå i jordbruket Totalkalkylen for jordbruket Inntektsvekst 2006 til 2008 i forhold til forutsatt Referansebrukene Inntektsutvikling og lønnsnivå for andre grupper Volumendringer på markedssida i Kostnadsutviklingen i Handelsgjødsel Kapitalkostnadene Markedet for jordbruksprodukter i Norge KRAV TIL INNTEKT Politiske premisser Økte inntektsmuligheter Rammekrav Finansiering av kravet Målprisøkninger Målpriser og WTO-avtalen Referansepris kylling Overføringer over kapittel Struktur Endringer på kapittel 1150 for Ledige midler Økonomiske utslag av kravet HOVEDTREKK I KRAVET Kapital Dyrevelferdskrav Grøftetilstanden Frukthager Forslag til tiltak kapital LUF KSL Matmerk... 52

3 6.2.2 Midler til kompetansetiltak Samisk utviklingsfond (SUF) Verdiskapingsprogrammet for mat Sentrale BU-midler Inn på tunet Grønt reiseliv Bioenergi og skogbruk Fylkesvise BU-midler Informasjons- og utviklingstiltak miljø Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) Utviklingstiltak innenfor økologisk jordbruk Utviklingsprogram for geiteholdet (friskere geiter) Andre utviklingstiltak i landbruket Verdensarv Innlandsfiske Utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket Forskning Nasjonal ordning for etablering av fruktrefelt Disponering av tilbakebetalt tilskudd til reguleringslager Velferd Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Tilskudd til avløsning ved sykdom mm Landbruksvikar HMS i landbruket Tidligpensjonsordningen Økologisk landbruk Omleggings-, areal- og husdyrtilskudd Utviklingstiltak Prisforskjeller på økologisk kraftfôr Forskning Oppsummert økologisk landbruk Spesielle utfordringer for mørke kjøttslag Beite Storfekjøtt Sau og lam Lyse kjøttslag og egg Gris Fjørfe Egg Frakttilskudd kjøtt Virkemidler i melkesektoren Kvoteordningen Driftstilskudd Oppsummert tiltak melk Geit Virkemidler for frukt, grønt og potet Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter Frakttilskudd Areal- og kulturlandskapstilskudd Spesielt om frukt

4 6.9.5 Avsetningstiltak Prisnedskriving av potetsprit Tilskudd til fruktlager Tilskudd til kvalitetstiltak Grønt Punkt Øst SA Oppsummert tiltak frukt, grønt og potet Korn, kraftfôr og mel Priser Distriktstilskudd korn Prisnedskriving Matkorntilskudd Fraktordninger Kraftfôr Beredskapslagring av korn Beredskapslagring av såkorn Økologisk kornproduksjon GMO-fritt kraftfôr Arealtilskudd Oppsummert tiltak korn Andre miljøvirkemidler Regionalt miljøprogram (RMP) Post Handlingsplan for plantevernmidler Nasjonalt pilotprosjekt for miljømessig håndtering av husdyrgjødsel Produksjonstilskudd Bunnfradrag Avgrensing i produksjonstilskudd for pensjonister Areal- og kulturlandskapstilskudd Landbruksrådgiving Skadefondet Erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner Tilskudd til RÅK Andre virkemidler over jordbruksavtalen Kadaverhåndtering Post Eksportrestitusjon Post Tilskudd til dyreavl med mer Post Tilskudd til frøavl m.m Post Pelsdyrfôrlag og pelsdyrfôr

5 5 1 Jordbruksoppgjøret 2008 et inntektsløft må komme nå Jordbrukets forhandlingsutvalg legger med dette fram krav om ramme og fordeling for jordbruksavtaleperioden , 1. avtaleår, som grunnlag for videre forhandlinger. Ved Stortingets behandling av fjorårets jordbruksoppgjør uttalte et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor glad for at den framforhandla avtala legg til rette for ei klar nivåheving i inntektene, og er tilfreds med at utviklinga vi har sett over fleira år no er snudd. Fleirtalet er av den oppfatning at dette òg er nødvendig for å sikre ny rekruttering til landbruket. Fleirtalet konstaterer at årets avtale betyr ei nivåheving i inntektene, og viser til at Regjeringa med dette følgjer opp lovnadene frå Soria Moriaerklæringa, der det går fram at «Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper». Vidare heiter det at «Regjeringa vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet», og at «strukturprofilen må styrkes. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at flertallet ser det nødvendig å foreta nivåhevinger av inntektene i jordbruket for å sikre ny rekruttering til landbruket. Forhandlingsutvalget forutsetter at Regjeringen følger opp dette også i kommende jordbruksoppgjør. Dette er også nødvendig for at Regjeringen skal nå sine ambisjoner i Soria Moria-erklæringa før valget i I St. prp. nr 77 ( ) Om Jordbruksoppgjøret 2007 endringer i Statsbudsjettet 2007 m.m. konkluderes det med at gjennomsnittlig prosentvis inntektsvekst både for den siste 5- årsperioden og den siste 10-årsperioden, er klart lavere i jordbruket enn gjennomsnittet for andre grupper. Dette er en erkjennelse av at Stortingets målsetting om en inntektsutvikling på linje med andre grupper ikke er fulgt opp. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at de to jordbruksavtalene som så langt er inngått med nåværende Regjering, har vært langt bedre enn de som ble inngått med forrige Regjering. Likevel får ikke bøndene del i hele den inntektsveksten som var forespeilet og blir følgelig hengende ytterligere etter. Dette skyldes blant annet en galopperende kostnadsvekst. I følge Budsjettnemnda for jordbruket vil denne utviklingen bli forsterket i 2008, ikke minst på grunn av sterk vekst i produksjonskostnadene. For første gang på lang tid dekker ikke norsk produksjon forbrukerens etterspørsel etter kjøttvarer. Markedsprognosene for 2008 viser betydelig og økende underskudd for storfe- og lammekjøtt. Samtidig er det økende forbruk av frukt og grønt, mens norsk selvforsyning er synkende. Dette skyldes manglende produksjonsvekst, og vekst i forbruket bl. a. som følge av økt kjøpekraft og innbyggertall. En slik situasjon gir selvsagt norske bønder en mulighet - en mulighet vi ønsker å utnytte. Når det så langt ikke har skjedd, ligger hovedårsaken i dårlig lønnsomhet for produsentene. Årets jordbruksoppgjør må fokusere på å få opp produksjonen av matvarer vi har naturlige forutsetninger for å produsere her i landet. Regjeringen understreker i Soria Moria-erklæringen nødvendigheten av å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Dårlig inntektsutvikling i jordbruket over

6 6 lengre tid, har imidlertid ført til manglende investeringer i nytt driftsapparat. Økte krav til dyrevelferd og et enda mer miljø- og klimavennlig jordbruk, forsterker behovet for investeringskapital. Dette må løses gjennom et investeringsprogram som finansieres uten å belaste den årlige inntektsramma. Globale utviklingstrekk som klimaendringer, befolkningsvekst, økt etterspørsel etter fornybar energi og økt kjøpekraft ikke minst i India og Kina har endret prisnivået på jordbruksvarer. Nå preges verdensmarkedet av reduserte kornlagre og økte matpriser. Dette stiller verdenssamfunnet overfor mange nye utfordringer. Skal det skaffes nok mat til en befolkning som i det 21 århundre nærmer seg 10 milliarder mennesker, må matproduksjonen dobles, i følge FAO. Dette innebærer at vi må utnytte de muligheter vi har til å produsere mat også i Norge. Denne utfordringen skal vi som bønder ta, men det forutsetter at inntektene kommer opp på et konkurransedyktig nivå som gjør matproduksjon interessant, også for framtida. Landbruket er bærebjelken i bygde- og distrikts-norge. Norske bønder har i generasjoner forvaltet natur- og kulturressurser til beste for samfunnet. Landbruket skal skaffe forbrukeren trygge, mangfoldige, smakfulle og sunne matopplevelser. Gjennom aktiv drift produserer vi et variert kulturlandskap rikt på biologisk mangfold. Vår forvaltning og utnyttelse av lokale ressurser som jord, skog, utmarksressurser og kulturminner har skapt verdier av avgjørende betydning for utviklingen av levende bygdesamfunn over hele landet. Et levende kulturlandskap danner også grunnlag for verdiskaping i andre næringer i lokalsamfunnet. Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker et fortsatt aktivt småskalalandbruk som sikrer et åpent og levende kulturlandskap som ikke gror igjen. Hovedutfordringen knyttet til dette er å få økte inntektsmuligheter for landbruket. Jordbrukets forhandlingsutvalg har sjelden opplevd så store forventninger blant våre medlemmer til jordbruksoppgjøret som i år. Matvareprisene har steget internasjonalt og vi har et marked her hjemme som tar unna alt vi produserer av kjøtt, grønt, melk, egg og korn. Dette gir grunnlag for optimisme i næringa og nye muligheter som årets jordbruksoppgjør må legge til rette for å utnytte. Galopperende kostnadsvekst skaper imidlertid store utfordringer. For mange bønder er situasjonen: Sterk produktivitetsframgang og økt produksjon, men inntekter på stedet hvil! Samtidig registrerer vi store inntektstillegg for andre grupper i samfunnet. Aldri har inntektsavstanden vært større enn nå. Et godt eller dårlig jordbruksoppgjør vil påvirke mange bønders beslutninger om videre drift, investeringer for framtida eller avvikling. Trua på ei framtid i næringa, ikke minst for ungdommen, må styrkes. Jordbrukets forhandlingsutvalg går til årets forhandlinger med en klar ambisjon om å komme fram til en avtale. Vi krever imidlertid et forhandlingsresultat som er vesentlig bedre enn i fjor og som innebærer at: Kostnadsveksten kompenseres fullt ut Inntektsgapet til andre grupper reduseres vesentlig Dette vil legge grunnlaget for en høy nasjonal matproduksjon og være et viktig bidrag fra norsk landbruk i forhold til klimautfordringene.

7 7 Jordbrukets forhandlingsutvalg vil ved jordbruksforhandlingene sette fram følgende krav: En økt netto inntektsmulighet for jordbruket tilsvarende kr/årsverk Utnytte markedspotensialet som ligger i en kjøpekraftig forbruker gjennom økte målpriser Styrke økonomien for de mørke kjøttslagene spesielt gjennom produksjonsstimulerende tiltak og beite-, areal- og husdyrtilskudd. Prioritere økt inntektsmuligheter for de bruksstørrelser der hovedtyngden av norsk landbruk befinner seg, gjennom å styrke strukturprofilen på virkemidlene En kraftig styrking av velferdsordningene Bedret kapitaltilgang til næringa gjennom å avsette midler til investeringer utenfor jordbruksavtalen En helhetlig og målretta satsing på økologisk jordbruk for å få opp produksjonen Økt satsing på landbruksrelatert forskning, miljø, utvikling og utdanning. På denne måten mener vi at både Regjeringens og Stortingets ambisjoner for landbruket følges opp.

8 8 2 Grunnlag for forhandlingene Forhandlingsutvalget legger til grunn de mål og retningslinjer som er trukket opp i St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling i Inst.S. nr. 167 ( ), St.prp. nr. 77 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2007 og Stortingets behandling av denne. Forhandlingsutvalget vil i år legge spesiell vekt på flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Inst. S. nr. 285 ( ) Innstilling fra Næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 2007 og Regjeringens politiske plattform nedfelt i Soria Moria erklæringen. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn tallmaterialet avgitt av Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) 14. april Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket. Avtalen hjemler organisasjonenes rett til å delta i forhandlinger om sentrale rammebetingelser for næringa. Gjennom Hovedavtalen påtar samtidig Jordbruket seg ansvar for å iverksette tiltak i samsvar med jordbruksavtalen (jfr. 4.2 i Hovedavtalen). Hovedavtalen bygger på at det skal være et samsvar mellom de rettigheter Jordbruket har, og de plikter og det ansvar Jordbruket påtar seg. Gjennom Hovedavtalen for jordbruket har Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlingsrett med Staten om priser og tiltak i jordbruket. Jordbruksoppgjøret er dermed et inntektsoppgjør for yrkesutøverne i næringa. Jordbruksforhandlingene skal føres med sikte på å nå de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for utviklingen i næringa på kort og lang sikt. Dette forutsetter at jordbruksforhandlingene må avklare både priser, tiltak og øvrige virkemidler på en slik måte at Jordbruket kan oppnå en inntektsutvikling i tråd med Stortingets forutsetninger, og innfri øvrige landbrukspolitiske mål. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn at jordbruksforhandlingene gjennomføres på grunnlag av forhandlingsprosedyren slik den er nedfelt i protokoll av 8. mai 1993 mellom Norges Bondelag og Staten ved jordbruksforhandlingene i 1993, samt endringer som framgår av sluttprotokoll fra jordbruksforhandlingene 2003 datert 15. mai Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til brev datert 18. april 2008 og 23. april 2008 hvor Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag varsler at en framforhandlet avtale vil bli sendt til uravstemning i organisasjonen.

9 9 3 Spesielle utfordringer 3.1 WTO Norge har gjennom WTO-avtalen for landbruk forpliktet seg til et visst nivå for nasjonal jordbruksstøtte (internstøtte) og til bruk av eksportstøtte. Ved å slutte seg til WTO-avtalen fra 1995 påtok Norge seg også forpliktelser knyttet til markedsadgang ved innføringen av et tollbasert importvern og etablering av tollkvoter. Nye markedsordninger som tilfredsstiller hensynet til GATT/WTO, ble fastlagt i Jordbruksavtalen av 1995/96. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser også til protokoll av 12.mai Gjennom protokollen og Stortingets behandling av denne, er det etablert et pris- og markedsreguleringssystem i Jordbruksavtalen som gir jordbruket réell mulighet til å ta ut de framforhandlede prisene i markedet. Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter at grensevern og importordninger blir utformet og praktisert slik at jordbruket har reelle muligheter til å ta ut avtalte priser i et balansert marked Doha-runden I november 2001 ble det holdt WTO ministerkonferanse i Doha, Qatar. Dette var starten på flere år med forhandlinger, en prosess som fremdeles pågår. Det siste året har vært preget av intensive forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon på teknisk nivå. Nye tekster har blitt lagt frem, og antall parenteser som uttrykker uenighet blant medlemmene har blitt færre for hver gang. Det ligger i skrivende stund an til et ministermøte i mai måned. Dette må sees i lys av at det er valg i USA i november, og den nåværende Bushadministrasjonen ønsker å få på plass en internasjonal handelsavtale innen dens periode utløper. Teksten som nå ligger som et ukast til en avtale er produsert av lederen for landbruksforhandlingene, Crawford Falconer. Dette papiret reflekterer hans oppfatning av status i forhandlingene blant medlemmene. Et revidert utkast av denne teksten forventes fremlagt i begynnelsen av mai Teksten skal være utgangspunkt for sluttforhandlinger på et eventuelt ministermøte. Teksten går svært langt på mange av forhandlingsområdene, og en avtale i den retningen som teksten antyder vil ramme nettoimporterende land som Norge svært hardt. Sentrale punkter i teksten er: Å kutte de høyeste tollsatsene med %. Antall sensitive produkter skal være 4-6 % av alle tollbelagte tollinjer. I de tilfeller medlemmer har flere enn 30 prosent av sine varelinjer i øverste bånd, kan de øke antallet sensitive produkter til 6-8 % prosent. Hvis et medlem velger å definere et produkt som sensitivt, må det betales i form av utvidede tollkvoter basert på innenlandsk forbruk. Dess større avvik i tollreduksjonen for de sensitive produktene, dess mer øker betalingen i form av tollkvote. Hvis et medlem etter gjennomføringen av toll-reduksjonsforpliktelsene fremdeles ønsker å beholde mer enn 4 prosent av sine tollbelagte varelinjer ut over 100

10 10 prosent ad valorem, skal det for alle sensitive produkter innføres en ytterligere økning på x (ikke fastsatt) prosent av innenlands forbruk. Total støtte (summen av gul + blå+ de minimis) skal reduseres med % AMS (gul støtte) skal reduseres med 52,5 % De produktspesifikke AMS-takene blir bindende for medlemslandene og skal ikke overgå gjennomsnittet av de produktspesifikke AMS i De produktspesifikke AMS-takene skal gjennomføres fra første dag. USAs spesifikke tak skal være for perioden Hvis et land de to siste årene i basisperioden overskrider gjennomsnittet, skal det implementeres over 3 år. Sikkerhetsklausulen (SSG) skal bort eller så skal i-landene kunne beholde 1,5 prosent av de bundne tollsatsene med SSG. Alternativt at den skal bort etter 4 år samtidig som reglene for volumbasert- og prisbasert SSG blir innskjerpet. Det forhandles innenfor flere sektorer, som industri, tjenester og landbruk. En endelig avtale skal reflektere et balansert resultat på tvers av disse sektorene. Forhandlingsutvalget ser ikke av de løsningsforslagene som er lagt fram så langt at det ligger an til en balansert avtale mellom de ulike sektorene. Vi har tidligere advart mot og fryktet at Norge ville gi store innrømmelser på landbruk, i håp om å få gjennomslag for offensive interesser på andre områder. Dersom norske myndigheter godtar de forhandlingsløsninger som er foreslått, vil det innebære at man har gitt store innrømmelser på landbruk, og ikke oppnådd noe nevneverdig for de offensive interessene. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at en ny WTO-avtale må ta høyde for at alle land skal ha rett til å produsere mat til egen befolkning. En avtale må sikre ikke-handelsmessige faktorer som matvaresikkerhet, miljø og opprettholdelse av bosetting i distriktene. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at disse faktorene ikke er reflektert i den teksten som ligger som utkast til en avtale i landbruksforhandlingene på dette tidspunktet. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at det er nødvendig med en internasjonal avtale som regulerer verdenshandelen. Utgangspunktet for en slik avtale er at den er balansert mellom land som eksporterer matvarer og de land som er netto-importører av mat. Det må ikke inngås en avtale kun for avtalens skyld. Avtaleutkastet for landbruksforhandlingene, slik det nå foreligger, er kun til fordel for eksporterende land som USA og Brasil. Alternativet til en dårlig WTO-avtale vil være å videreføre dagens WTO-avtale, som er fullt i stand til å regulere verdenshandelen. Jordbrukets forhandlingsutvalg vil påpeke at matvaresituasjonen på verdensbasis har endret seg betraktelig siden oppstarten av Doha-runden i Terrorangrepet i USA den 11. september 2001 ga en felles plattform for å starte forhandlinger, etter at et forsøk på å starte en ny runde med forhandlinger strandet i Seattle i I dag opplever verden en stadig økende etterspørsel etter matvarer og prisene har steget kraftig. I skrivende stund er det registrert opptøyer i 14 land på grunn av matvaremangel og høye priser. Tolv land har allerede innført tiltak som rasjonering av mat, økte subsidier, forbud mot eksport av ris og en økning i statlige investeringer til produksjon av ris. Doha-runden har som formål å øke liberaliseringen av handel med matvarer og fjerne et lands muligheter til å sette i verk tiltak rettet mot egen landbruksproduksjon. En slik liberalisering gjennom fjerning av tollsatser og regulering av import, samt bortfall av muligheter til å subsidiere med formål å øke produksjonen, vil føre til økt ustabilitet og store svingninger i

11 11 matvaremarkedet. Å opprettholde ethvert lands rett til egen matproduksjon til egen befolkning er ikke et sentralt tema i Doha-runden, men det siste årets utvikling i matvaremarkedet internasjonalt burdre tilsi noe annet. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at følgende punkter må tas høyde for i en eventuell ny WTO-avtale hvis den skal være akseptabel for Norge: Kutt i tollsatser må være betydelig lavere enn det som er foreslått slik at kuttet reflekterer posisjonen til alle medlemmene i WTO, og ikke bare posisjonene til sentrale eksportland. Innføring av et gjennomsnittlig krav til tollkutt på minst 54 prosent må avvises. G10 sine posisjoner er overhodet ikke hensyntatt i Falconers tekst. Alle lands rett til egen matproduksjon må reflekteres i behandlingen av sensitive produkter. I utgangspunktet bør hvert land gis mulighet til å definere et tilstrekkelig antall sensitive produkter som sikrer denne retten. Et tak for antall sensitive produkter må defineres ut fra totalt antall tollinjer og ikke bare de tollbelagte. Betalingen for å definere et tilstrekkelig antall sensitive produkter i form av økte tollkvoter må være så liten som mulig. Det er en grunn til at et produkt defineres som sensitivt. Tollkvotas størrelse må reflektere produktets sensitivitet, hht matvaresikkerhet, bosetting, etc. Eksportlandenes interesser kan ikke vektlegges tyngst i dette spørsmålet. Beskyttelsen for sensitive produkter må være vesentlig bedre enn for andre produkter. Innføring av tolltak i ulike varianter er ikke akseptabelt. Det skal være mulighet for å videreføre bruk av både spesifikke og ad valorem tollsatser. Sikkerhetsmekanismen i eksisterende form må videreføres. En videreføring av bruk av blå boks må sikres, og muligheten for at land som har plassert en stor prosentandel av sin handelsvridende støtte i blå boks, skal bli gitt en viss fleksibilitet (Norgesparagrafen) må opprettholdes. Kriteriene for bruk av grønn boks må videreføres. Om Norge underskriver en WTO-avtale i retning av den skissen som nå ligger på forhandlingsbordet, vil det få store og dramatiske konsekvenser for norsk landbruk og landbruksindustrien. Norge er et nettoimporterende land som importerer 50 % av maten på kaloribasis. Importvernet er det sentrale virkemiddelet Norge har for å kunne opprettholde et norsk landbruk over hele landet, og er grunnlaget for markedsordningene. Et svekket importvern vil føre til at vi vil kunne få en stor import av landbruksvarer vi har naturlig forutsetning for å produsere i Norge. Denne importen vil erstatte norsk produksjon. Landbruksindustrien vil få problemer med å opprettholde sin produksjon av bearbeidede matvarer på grunn av nedgangen i norske volumer. Konkurransen fra utlandet på foredlede produkter vil øke da tollsatsene på disse produktene blir redusert. Den norske bonden er avhengig av å kunne levere sine varer til industrien, og dette vil bli et problem når industrien blir svekket som følge av redusert importvern. Konsekvensen av det reduserte importvernet er at det vil bli en stor nedgang i antall norske bønder og arbeidsplasser knyttet til norsk matindustri, og det vil ikke lenger ligge til rette for å ha et levedyktig landbruk over hele landet. Landbruk er sentralt for å opprettholde små lokalsamfunn over hele landet, og bøndene gir også ringvirkninger til å andre sektorer som for eksempel skole,helse og servicenæring. Hvis mulighetene for å drive landbruk i distriktene reduseres som resultat av en ny WTO-avtale, vil dette medføre økt fraflytting.

12 12 Norge er et land med høye kostnader i produksjonen. Denne produksjonen er avhengig av importvernet for å beskyttes mot utenlandskproduserte varer fra land med lavere produksjonskostnader. Importvernet er også grunnlaget for å opprettholde markedsordningene. En reduksjon i gul støtte, kombinert med et redusert importvern, kan medføre at bonden får et negativt dekningsbidrag. Kun støtte i form av grønn støtte (produksjonsuavhengig støtte) vil ikke være nok for å dekke de variable kostnadene i produksjonen. Dette kan føre til rare tilpasninger i produksjonen. Bondens motivasjon vil ikke lenger være å produserer mat med høy kvalitet, men å motta tilskudd uavhengig av produksjonsmengde. Dette er ikke en tilpasning og utvikling Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker. Doha-runden har også blitt kalt utviklingsrunden fordi den skal ta spesielle hensyn til utviklingslandenes behov ved inngåelse av en eventuelt ny avtale. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at følgende punkter må tas med for å sikre at dette blir en reell utviklingsrunde: Behandlingen av spesielle produkter for utviklingsland skal reflektere disse produktenes virkelige rolle med hensyn til matvaresikkerhet, landsbygdutvikling og opprettholdelse av distrikter. Spesielle hensyn må tas for å sikre utviklingsland sine muligheter til å imøtekomme behovene til ressursfattige og sårbare småskala bønder. De løsninger som velges kan bli stående i lang tid. Det må ikke ligge noen forpliktelser om særlige kutt i støtte eller tollvern til egen matproduksjon i en eventuell ny forhandlingsrunde etter dette. 3.2 Et levende landbruk over hele landet I Soria Moria erklæringen slår regjeringen fast at: Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og den er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Regjeringen vil: Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap. Under jordbruksforhandlingene i 2006 ble partene enige om følgende prosjekt. «Det skal foretas en egen gjennomgang og vurdering av strukturutviklingen i norsk landbruk i de senere tiårene Det skal gjøres en vurdering av hvilke virkninger strukturutviklingen har hatt når det gjelder mulighetene for å nå politiske mål knyttet til mattrygghet og mangfold, distriktspolitikk, et åpent kulturlandskap, næringsutvikling mv

13 13 Til tross for at det var enighet om dette under jordbruksforhandlingene i 2006, kom ikke arbeidet i gang før senhøstes I april 2008 levert NILF rapporten Større og færre, men hvilke konsekvenser? I rapporten heter det bl.a.: Strukturutviklingen i norsk jordbruk medfører færre og større bruksenheter. Denne utviklingen har pågått i lang tid, men har blitt ytterligere intensivert de siste årene. Den årlige nedgangen i antall bruk har økt fra 3,5 prosent i perioden til 4,5 prosent i perioden Det er i hovedsak de aller minste brukene som blir nedlagt, og siden bruksstørrelsen i Norge er ulikt fordelt mellom fylkene har strukturutviklingen i jordbruket hatt en særlig sterk effekt på distriktene de siste årene. Nedgangen i antallet bruk har vært, og er, særlig stor på Vestlandet og i Nord-Norge. Her er både den prosentvise og relative nedgangen i antallet bruk større enn for eksempel Rogaland og fylkene rundt Oslofjorden. Disse effektene kan tolkes som et uttrykk for at den regionale produksjonsfordelingen sentraliseres, til tross for at reguleringer som for eksempel melkekvoter motvirker dette. I denne rapporten konkluderes det med at strukturutviklingen virker negativt inn på mulighetene for å oppfylle distriktspolitiske hensyn. Siden 2000 har strukturutviklingen ført til at distriktene har fått redusert sin relative andel, både når det gjelder antallet bruk, produksjon, areal og dyr. Denne prosessen kan muligens beskrives med at jordbruket er i ferd med å «urbaniseres» på bekostning av distriktene. Ved å kombinere opplysninger i rapporten og tall fra Resultatkontrollen trer det fram et bilde som over tid vil marginalisere landbrukets distriktspolitiske legitimitet og true landbrukets politiske legitimitet. Rapportens konklusjon: Tabell 1 Strukturutviklingens innvirkning på jordbrukspolitiske målsettinger Strukturutviklingens antatte innvirkning Målsettinger Positiv Negativ Begge deler Uavklart Distriktspolitiske hensyn Kulturlandskap Næringsutvikling Dyrevelferd Mattrygghet Matmangfold Miljø og energi Inntektsutvikling Kilde: NILF X Det er ikke overraskende at strukturutviklinga har negativ innvirkning på kulturlandskap og distriktspolitiske hensyn. Strukturutvikling er én blant flere viktige drivkrefter for utviklingen i jordbrukslandskapet. Det er viktig også å være oppmerksom på at det antagelig er en tidsmessig forsinkelse mellom nedlegging av et bruk og en eventuell landskapseffekt. Ettersom det også i de senere år har vært nedlagt et stort antall bruk, er det sannsynlig at vi ikke har sett den fulle effekten av disse endringene enda. Det er ikke tilfredsstillende at innvirkning på sentrale politikkområder som næringsutvikling, mattrygghet, matmangfold og miljø og energi X X X X X X X

14 14 er uavklart. Disse viktige politikkområdene bør det jobbes mer med Figur 1 Utvikling i antall bruk, Kilde: SSB (2008) 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 2 Prosentvis nedgang i antallet bruk Kilde: SSB(2008) 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Oppland Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Nordland Troms Finnmark 0 % Figur 3 Utvalgte fylkers andel av det totale antallet bruk ( ). Kilde: SSB (2008)

15 15 Figur 4 Årlige endringer i antallet bruk totalt, Kilde: SSB (2008) Kartet viser at bruksavgangen i perioden har vært sterkest i Hordaland, Agderfylkene, Telemark og de to nordligste fylkene med over 7,5 % pr år. Svakest har bruksavgangen vært i Rogaland med 3% pr år. Også Trøndelagsfylkene, Oppland og Østfold og Akershus har hatt en lavere avviklingstakt enn landsgjennomsnittet. Tabell 2Fylkenes prosentandel av det totale antallet bruk, (%) Kilde: SSB (2008) Fylke Endring (%-poeng) Rogaland 7,0 7,6 8,2 9,3 10,7 3,7 Oppland 9,3 9,7 10,0 10,6 11,7 2,4 Nord-Trøndelag 6,4 6,3 6,6 7,5 8,1 1,7 Østfold 4,1 4,7 5,3 5,4 5,7 1,6 Akershus/Oslo 4,5 5,0 5,4 5,2 5,4 1,0 Vestfold 2,9 3,4 3,8 3,7 3,7 0,8 Sogn og Fjordane 7,4 7,6 7,6 7,9 7,6 0,3 Buskerud 5,3 5,8 6,1 5,7 5,5 0,2 Sør-Trøndelag 7,2 6,7 6,7 7,2 7,4 0,2 Telemark 4,2 4,5 4,6 3,9 3,5-0,7 Hedmark 9,2 9,3 9,7 8,9 8,5-0,7 Aust-Agder 2,5 2,6 2,3 1,9 1,6-0,9 Vest-Agder 3,6 3,5 3,4 3,0 2,6-1,0 Finnmark 2,2 1,4 1,0 1,0 0,8-1,3 Hordaland 8,9 8,9 8,2 8,3 7,3-1,5 Møre og Romsdal 9,3 8,6 7,9 7,5 7,1-2,1 Troms 6,3 4,6 3,3 3,1 2,7-3,6 Nordland 10,1 7,6 5,9 5,7 5,7-4,3

16 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % -40 % -60 % -80 % under over 500 Bruksstørrelse d.a.a Figur 5 Prosentvis endringer i antallet bruk. Kilde: SSB (2008) Tabell 3 Prosentvis endring i antall bruk innenfor hvert fylke ( ) Fylke Totalt i løpet av hele perioden Finnmark -45,3-41,7-32,1-40,6-87 Troms -39,4-42,2-33,7-37,9-86 Nordland Aust-Agder -37,5-13,7-37,3-29,2-30,9-40,7-29,7-41, Vest-Agder -20,6-22,0-36,6-39,2-76 Møre og Romsdal Hordaland -23,6-17,6-25,7-25,2-32,2-28,2-33,2-37, Telemark -11,1-18,5-39,0-36,4-72 Hedmark Sør-Trøndelag -16,9-22,8-15,8-19,7-34,2-23,3-32,7-27, Sogn og Fjordane -14,4-19,8-25,9-31,7-65 Buskerud Akershus/Oslo -9,3-7,3-14,2-12,7-33,7-31,4-32,3-26, Oppland -14,0-16,6-24,7-22,0-58 Nord-Trøndelag Vestfold -18,1-3,0-15,8-10,7-19,0-30,9-24,2-29, Østfold -5,7-8,8-27,1-25,6-53 Rogaland -10,5-12,9-19,2-18,6-49 Kilde: SSB (2008)

17 17 Tabell 4 Produksjon svinekjøtt, fylker. Tonn Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Kilde: Fraktkontoret for slakt og Statistisk sentralbyrå. Statens landbruksforvaltning. Tabell 5 Produksjon fjørfekjøtt, fylker. Tonn Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Kilde: BFJs totaltall for landet fordelt fylkesvis etter Statistisk sentralbyrås statistikk fra kjøttkontrollen/statens landbruksforvaltning.

18 18 Det er i dag bruk med purker. Dersom en ser på den fylkesvise fordelinga for Rogaland (Jæren), Oslofjorden samt flatbygdene i Hedmark og Trøndelag så foregår over 80 % av produksjonen i disse områdene. Det er også i disse områdene at det er volumvekst både absolutt og som % av totalen. Den produksjonen som nesten er doblet i perioden er fjørfekjøtt. Produksjonen her er geografisk svært konsentrert. 90 % av produksjonen foregår i Rogaland (Jæren), Oslofjorden inkl. flatbygdene Hedmark og Trøndelag. Den totale produksjon av fjørfekjøtt er tre ganger høyere enn for sau og lam ( mot tonn). Antall fjørfekjøttprodusenter er totalt 560, en økning fra de senere årene. Av disse ligger 490 i kjerneområdene for fjørfekjøtt. Både sau, melkeku og ammeku er produksjoner som har en rimelig god geografisk fordeling. Det er bruk med ammeku og 83 % av disse har under 20 ammekyr. Det er bruk med sau og 83 % har under 100 vfs. Det er bruk med melkeku og 67 % av bruka har under 20 melkekyr. Det er bruk som har engareal og 66 % har under 200 daa. Det er bruk med korn og 63 % har under 200 daa, 79 % har under 300 daa og 92 % har under 500 daa. På landsplan er det i denne perioden en nedgang i fulldyrka areal på nesten daa. Anna eng og beite har i samme periode en økning på daa, slik at endring i totalarealet framstår som mindre dramatisk. Det er imidlertid dramatisk at fulldyrka areal byttes ut med anna eng og beite. Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker å stimulere til et levende og aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Dette innebærer at: Virkemidlene, både knyttet til areal og dyr, må styrkes til fordel for de mindre brukene. Dersom en skal sikre et landbruk over hele landet, må det settes inn virkemidler mot bruk under 200 daa. Strukturinnretningen for arealtilskudd korn må forsterkes Det må stimuleres til tiltak innen velferd- og investeringer som gir økt interesse for ungdom til å ta over gårdsbruk. 3.3 Energi og klima Organisasjonene i landbruket har i 2007 økt sitt engasjement innen arbeidet med energi og klima. Bakgrunnen for dette er at dagens og framtidas klimasituasjon vil kreve tilpasninger og økt fokus på landbruket. Bønder vil i årene framover stå overfor flere utfordringer. På den ene siden skal landbruket redusere sine utslipp, samtidig som jordas produksjon av mat vil dobles de nærmeste 50 årene. På den annen side vil jordbruket være en del av løsningen, ikke bare for mat, men også for produksjon av fornybar energi. Både som drivstoff og brennstoff har jordbruket potensiale til å levere store mengder energi som kan erstatte dagens fossile hydrokarboner. Tar vi med skogbruket, blir utviklingen av fornybar energi fra jord- og skogbruk en del av de store mulighetene det kommende tiåret. Utfordringene vil kreve store tilpasninger og økt fokus på landbruket.

19 19 Klimapanelet i FN ser for seg en omfattende forskning på tilpassninger i planteproduksjonen gjennom endrede såtidspunkter og sorter, og dyrkingsområder vil bli forandret. Samtidig må erosjonsproblemet møtes gjennom en bedret jordforvaltning for å hindre at matjordet renner ut i havet. Videre må karbonlagringen i jorda optimaliseres. Driftsteknikker må endres slik at særlig risdyrking blir mer lønnsomt, samt at husdyr- og kunstgjødselhåndteringa blir mer effektiv. Klimapanelet ønsker også mer bruk av energivekster for å minske bruken av fossil energi. Sykdomssituasjonen vil bli vanskelig dersom vinteren forsvinner som barriere mot plante- og dyresykdommer samt skadeinsekter. I Stortingsmelding nr 34 (2006/2007) Norsk Klimapolitikk fremkommer regjeringens mål om klimareduksjoner fram mot 2050 hvor Norge skal være karbonnøytralt. Som en oppfølging av dette kom også regjeringen med en egen Bioenergistrategi i april I strategi dokumentet til Landbruks- og matdepartementet Ta landet i bruk er målsetningen med bioenergisatsningen økt sysselsetting og økte inntekter for landbruket, og tilknyttede virksomheter. Gjennom Bioenergiprogrammet legger LMD vekt på at landbruket skal utvikle og styrke det forretningsmessige konseptet der landbruket ikke bare skal være en råvareleverandør, men også bidra lenger ut i verdikjeden som varmeleverandør. Skal en nå målsettingene om langt større bruk av fornybar energi og reduksjon av CO2- utslippene, krever det imidlertid en mer aktiv innsats fra Regjeringens side gjennom tilrettelegging og målrettet bruk av økonomiske virkemidler. Landbruket vil både gjennom samarbeid med forskningsmiljøer og myndighetene, bidra konstruktivt til hvordan næringen best kan møte klimautfordringene. 3.4 Internasjonal matvaresituasjon De siste årene har prisene på korn, ris og oljevekster steget sterkt på verdensmarkedet. Fra mars 2007 til mars 2008 har prisstigningen i følge FAO vært på rundt 50 prosent, til tross for at verdens samlede kornproduksjon aldri har vært høyere. Tidligere prisstigning har skjedd med bakgrunn i avlingssvikt i sentrale produksjonsområder som Nord-Amerika, Europa eller Kina/India. Disse landene, som representerer over tre femtedeler av verdens produksjon, har de siste årene tatt avlinger innenfor normalen og samlet sett høyere avlinger enn tidligere. Den økende etterspørselen i verden skyldes at kloden får millioner nye munner å mette hvert år. Dessuten øker kjøpekraften og dermed ønsket om bedre kosthold med større innslag av husdyrprodukter og flere kalorier per person i land som Kina, India og Midt-Østen. Kina og India har, eller er i ferd med å bli netto-matimportører. Samtidig er fossil energi blitt dyrere, og det gjør at jordbruksprodukter igjen er aktuelle som drivstoff i form av bioetanol eller biodiesel. Samlet sett skaper denne etterspørselsdrevne prisveksten en utfordrende situasjon i verden på kort sikt. På lengre sikt er også utfordringene betydelige fordi jordas befolkning antas å nå toppen i nærheten av 10 mrd. mennesker i løpet av de neste to generasjoner. FAO har anslått at matproduksjonen må dobles fra mill. tonn til mill. tonn. For å nå dette målet, vil vi måtte bruke alle verdens jordbruksressurser. Vinteren 2008 har misforholdet mellom tilbud og etterspørsel blitt svært synlig. Opptøyer og sosial uro i en rekke land grunnet økte priser, er blitt en del av nyhetsbildet. Andre steder gir lavt tilbud seg utslag i brødkøer og rasjonering. I minst 33 land er det ifølge verdensbanken fare for opprør og sosial uro. Fra EU-kretser frykter man en sosial tsunami som følge av problemene. Mangelfull nasjonal og internasjonal politikk forsterker problemene. Avvikling av kornlagre i de fleste land har fjernet bufferen mellom dårlige avlinger, prisstigning og

20 20 matmangel. Fordi dette skjer til tross for økte avlinger, er situasjonen framover svært usikker. Flest mulig land må nå utnytte sitt potensiale for både egen og global matsikkerhet. Figur 6: Utvikling i arbeidstid for matvarekurven i (kilde: SSB) Den norske forbruker har hatt en god kjøpekraftutvikling de siste ti-åra. I Norge arbeider vi stadig mindre for den maten vi spiser. Nå er vi nede i under 2 timer for en gjennomsnittelig matvarekurv. I løpet av 2007 var det en økning i husholdningenes realdisponible inntekt på 5,5 prosent. For 2008 og 2009 forventes det en ytterligere økning med henholdsvis 4,8 og 4,2 prosent. Jordbrukets forhandlingsutvalg registrerer de raske endringer som har skjedd på verdensmarkedet. Disse endringene underbygger viktigheten av å ha et aktivt landbruk også i Norge som er i stand til å produsere mat til egen befolkning. Derfor må det satses mer, og ikke mindre, på norsk matproduksjon, til beste for forbrukerne, bøndene og samfunnet.

21 21 4 Sentrale forutsetninger for kravet 4.1 Antall årsverk og antall bruk i jordbruket Ved beregning av antall årsverk i jordbruket er det lagt til grunn 1860 timer pr. årsverk i 2001 og 1845 timer pr. årsverk i Tabell 6 Utvikling i arbeidsforbruk og antall foretak i drift. Foretak Årsverk Antall Årlig Antall Årlig endring endring Årsverk pr foretak i drift Årsverk pr foretak som går ut av drift , ,2 % ,8 % 1,16 1, ,6 % ,8 % 1,20 0, ,0 % ,2 % 1,24 0, ,9 % ,6 % 1,24 1, ,7 % ,5 % 1,24 1, ,5 % ,0 % 1,23 1, ,8 % ,3 % 1,22 1, * ,6 % ,1 % 1,22 1, * ,4 % ,9 % 1,21 1,55 *Anslag. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket RKvamme Comment: Side: 15 Forklar bedre kva dette betyr! Fra gjeldende landbrukspolitikk ble vedtatt i 2000 og fram til 2007, har foretak og årsverk forsvunnet fra jordbruket. Budsjettnemnda for jordbruket anslår at ytterligere bruk og årsverk vil bli borte de to neste åra. Dette innebærer en sterk strukturrasjonalisering der mer enn hvert 4. foretak de siste 7 årene har avviklet jordbruksproduksjonen. Samtidig opprettholdes totalproduksjonen gjennom en utvidelse på gjenværende foretak. Jordbruket er derfor en av de næringer som kan vise til størst produktivitetsvekst, med et gjennomsnitt på 3,1 prosent pr år siste 10-års periode. Materialet viser også at avgangen er noe redusert de senere åra både absolutt og prosentvis, og er nå nede i om lag 3 prosent per år. På den annen side kan det virke som om det gjennomgående er foretak med et større arbeidsomfang som avvikler drifta nå enn tidligere. 4.2 Behandling av inntektsfradraget Tabell 7 Den økonomiske virkningen av inntektsfradraget Spart skatt, mill. kr Tilsvarende inntektsverdi før skatt, mill. kr Antall årsverk Inntektseffekt kroner pr. årsverk Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket. Utredning nr. 1. I det videre er Budsjettnemndas beregnede virkning av inntektsfradraget lagt inn i alle tabeller og figurer som viser inntektsutviklingen i jordbruket på bakgrunn av enten Totalkalkylen for jordbruket eller Referansebruksberegningene.

22 Inntektsutvikling og inntektsnivå i jordbruket Totalkalkylen for jordbruket Tabellen under viser inntektsutviklingen i jordbruket fra 2004 til og med 2008 etter Budsjettnemndas materiale korrigert for inntektsvirkningen av jordbruksfradraget. Tabell 8 Vederlag til arbeid og egenkapital, korrigert for inntektsfradrag År Vederlag til arbeid og egenkap., mill. kr. Vederlag til arbeid og egenkap., kr pr. årsverk Inntektsvirkning av jordbruksfradrag kr pr. årsverk Korrigert vederlag til arb. og egenkap., kr pr. årsv Endring fra foregående år, kroner pr årsverk * * Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2008 *Foreløpige tall for 2007 og budsjett for 2008 Tabellen viser at jordbruket, ifølge Totalkalkylen, har hatt en inntektsvekst på kroner pr årsverk fra 2006 til For 2008 viser prognosene et positivt innektsoverheng inklusive virkningen av jordbruksfradraget på kroner pr. årsverk. Korrigerer man 2007 for effekten av økte målpriser ved fjorårets jordbruksoppgjør, vil vederlaget til arbeid og egenkapital pr årsverk inkludert virkningen av jordbruksfradraget bli kroner i Inntektsutviklingen fra 2006 til 2007 før jordbruksoppgjøret 2007 vil være kr/årsverk og inntektsutviklingen fra 2007 til kroner/årsverk. De viktigste elementene som påvirker utviklingen fra 2006 til 2007 på totalnivå kan oppsummeres slik: Sterk økning i produksjonsinntektene, spesielt for mjølk og kjøtt Økning i utbetalingene av direkte tilskudd (tilbake til nivået i 2004) Svak økning i kostnadene til uvarige og varige driftsmidler, inkl. leasing Forholdsvis sterk økning i realrentekostnadene på lånt kapital trekker resultatet nedover Sterk økning i beregnet inntektseffekt pga. endringer i regelverket for jordbruksfradraget Fortsatt nedgang i arbeidsforbruket i jordbruket Når det gjelder utviklingen fra 2007 til 2008 så kan denne oppsummeres slik: Fortsatt sterk økning i produksjonsinntektene, primært for lyst kjøtt Fortsatt økning i utbetalingene av direkte tilskudd Sterk økning i kostnadene til uvarige og varige driftsmidler, inkl. leasing. Den største kostnadsøkningen finner en for kraftfôr, gjødsel og energi og smøremidler, men også kapitalslitet øker mer enn i de foregående årene Fortsatt økning i realrentekostnadene på lånt kapital Liten økning i beregnet inntektseffekt pga. endringer i regelverket for jordbruksfradraget Fortsatt nedgang i arbeidsforbruket i jordbruket

23 Inntektsvekst 2006 til 2008 i forhold til forutsatt I jordbruksavtalen for 2007 fikk BFJ følgende oppdrag: «Partene viser til at en vesentlig del av inntektsrammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale.» I jordbruksavtalen for 2007 fikk BFJ også følgende oppdrag: «Partene legger til grunn at Budsjettnemnda for jordbruket foretar en vurdering av volumvekst ved utarbeiding av grunnlagsmaterialet i Bakgrunnen er at en i årets forhandlinger har tatt hensyn til oppdaterte markedsvurderinger fra Nortura som viser at engrossalget av kjøtt, fjørfekjøtt og egg viser unormalt stor vekst. Partene har bl.a. på dette grunnlag anslått en økning i markedsinntektene som følge av produksjonsøkning på 107 mill. kroner.» I 2007 og 2008 har det vært økt etterspørsel og underdekning for endel jordbruksvarer. Situasjonen har både ført til volumvekst og prisvekst på flere viktig jordbruksprodukter det siste året. Disse to forholdene er spesifikt omtalt i Utredning nr. 1 fra Budsjettnemnda for jordbruket. Ved fjorårets jordbruksoppgjør forutsatte partene at jordbruket skulle få økte inntektsmuligheter på vel kroner/årsverk. Tallene fra Budsjettnemnda viser at ett års inntektsvirkning av fjorårets jordbruksavtale, kun har gitt en inntektsvekst på kroner pr årsverk, eller drøyt kr/årsverk svakere enn forutsatt. Hovedårsaken til dette skyldes at kostnadsveksten har blitt langt sterkere enn partene forutså i fjor. Forutsetningen om en inntektsvekst på kroner for avtaleåret 2007/2008 gjorde partene basert på en forventet inntektsvekst på kroner/årsverk fra 2006 til 2007, jfr. Utredning nr. 1 fra BFJ i Denne viser seg nå å bli kroner pr. årsverk, eller vel kr pr. årsverk bedre enn partene trodde i fjor. Inntektssvikten i 2008 på kr/årsverk tilsvarer 570 mill. kroner totalt. Jordbrukets forhandlingsutvalg erkjenner at det skal svært mye til at alle forutsetninger som avtalepartene legger til grunn for et jordbruksoppgjør slår til. Dessuten er bønder selvstendig næringsdrivende, og det ligger ingen garanti for at forutsatt inntektsvekst vil oppfylles. Budsjettnemndas materiale viser imidlertid at det er store avvik ved flere av forutsetningene som ble gjort ved fjorårets jordbruksforhandlinger i forhold til hva Budsjettnemnda nå anslår av volum- og prisutvikling.