Prosjekt: Bærekraftige offentlige innkjøp med fokus på universell utforming

Transkript

1 Prosjekt: Bærekraftige offentlige innkjøp med fokus på universell utforming En rapport utarbeidet av GRIP på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Husbanken April 2008

2 2 INNHOLD 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Finansiering 3. Organisering 4. Gjennomførte tiltak 4.1 Faglig oppdatering/samarbeidspartnere 4.2 Kurs program 4.3 Bakgrunnsdokument 4.4 Utkast innkjøpskriterier bygg 4.5 Utkast sjekkliste 4.6 Skisse innkjøpsveileder 5. Videre oppfølging 6. Vedlegg 1. Kursprogram (PowerPoint presentasjon kan ev ettersendes) 2. Bakgrunnsdokument 3. Utkast innkjøpskriterier for planlegging og prosjektering av bygg med fokus på universell utforming 4. Utkast innkjøpskriterier for utførelsesfasen oppføring av bygg med fokus på universell utforming 5. Utkast skisse sjekkliste for universell utforming i bygg 6. Utkast skisse innkjøpsveileder

3 3 1. Bakgrunn for prosjektet På grunnlag av forprosjektet: Utvikling av produkter i et helhetsperspektiv som ble gjennomført høsten 2006, søkte GRIP Miljøverndepartementet og Husbanken om penger til prosjektet Bærekraftig design våren Tanken var et omfattende 3- årig prosjekt som skulle bidra til at de ulike aktørene i et produkts livsløp, i tillegg til å ta hensyn til universell utforming, også skulle få fram gode helhetsløsninger. Miljøverndepartementet hadde ikke mulighet til å støtte prosjektet med det beløpet det var søkt om, med den konsekvens at vi måtte avgrense prosjektet. Miljøverndepartementet ønsket da at GRIP først og fremst skulle fokusere på målgruppene offentlige innkjøpere og leverandører til det offentlige, og utvikle verktøy som kunne brukes som hjelpemiddel både av bestillere og tilbydere. I og med at det er blitt endringer i den opprinnelige prosjektplanen er prosjektets navn endret til: Bærekraftige offentlige innkjøp med fokus på universell utforming Universell utforming er integrert i Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling som et element i den sosiale dimensjonen av bærekraftsbegrepet. Universell utforming er særskilt nevnt som hensyn i forbindelse med bærekraftig produksjon og forbruk. Lov om offentlige anskaffelser krever nå at offentlige aktører skal ta hensyn til både miljø, livsløpskostnader og universell utforming i sine anskaffelser. Utfordringen blir å utvikle strategier og metoder som skal gjøre det enklere for innkjøperne å gjennomføre en helhetlig innkjøpsprosess. Det vil si at de både skal ta hensyn til miljø, universell utforming, etikk, og livsløpskostnader. Målet er å få til gode totalløsninger, altså en vinn vinn situasjon. 2. Finansiering GRIP fikk i 2007 tildelt kr (ekskl. mva.) av Miljøverndepartementet og kr (ekskl. mva.) fra Husbanken, Region Midt-Norge. I tillegg mottok GRIP kr (eksl.mva.) for å holde to kurs i regi av Hordaland fylkeskommune. Det har ikke vært mulig å fullføre de iverksatte tiltakene innenfor de økonomiske rammene som ble gitt GRIP i Nedenfor er det laget en oversikt over hva som er utført så langt og forslag til videre oppfølging i 2008, forutsatt at vi får tildelt nye midler. 3. Organisering Brit Øgrey, seniorrådgiver i GRIP har vært prosjektleder for prosjektet. I tillegg har en intern arbeidsgruppe bestående av Kjerstin Ongre (jurist og sterkt involvert i utarbeidelsen av kriteriesettene for miljøbevisste innkjøp i regi av Innkjøpspanelet) og Ottar Madslien (seniorrådgiver og hovedansvarlig for utvikling av miljøkriteriene for bygg) deltatt i arbeidet.

4 4 4. Gjennomførte tiltak 4.1 Faglig oppdatering/samarbeidspartnere Arbeidet med å skaffe oversikt over tilgjengelig informasjon om temaet, hvilke instanser og ressurspersoner som kan trekkes inn i arbeidet og hvordan vi bør legge opp det videre arbeidet. 4.2 Kurs Utviklet og gjennomført to kurs om Universell utforming og miljø i offentlige anskaffelser i samarbeid med Hordaland fylkeskommune høsten Ett kurs for ansatte i fylkeskommunen og ett kurs for innkjøpsansvarlige i kommunene i Hordaland. Kurset var et ledd i oppfølgingen av Fylkesplanen: Deltaking for alle Universell utforming. Kurset fokuserte spesielt på regelverket om offentlige anskaffelser med vekt på implementering av universell utforming og miljøhensyn. Se vedlegg 1, PowerPointPresentasjon. 4.3 Bakgrunnsdokument: Universell utforming i offentlige anskaffelser - bygg Dokumentet ble laget som et bakgrunnsdokument for utvikling av innkjøpskriterier knyttet til lov om offentlige anskaffelser paragraf 6, med fokus på universell utforming i forbindelse med planlegging og prosjektering av bygg. Se vedlegg Utkast til innkjøpskriterier for bygg med fokus på universell utforming GRIP er sekretariat for Nasjonalt panel for miljøbevisste innkjøp, som er oppnevnt av Regjeringen. I den forbindelse er det satt i gang arbeid for å lage forslag til miljøkriterier for en rekke produktgrupper som kan brukes ved offentlige anskaffelser av varer og tjenester. Utviklingen av de fleste av disse kriteriesettene er i sluttfasen og lanseres i april De resterende vil bli ferdigstilt i løpet av GRIP mener dette arbeidet kan danne grunnlag for å utvikle innkjøpskriterier for produktgrupper som er aktuelle i forbindelse universell utforming. Med bakgrunn i den kompetansen GRIP har opparbeidet på dette området, har vi laget utkast til innkjøpskriterier for bygg med fokus på universell utforming: 1. Innkjøpskriterier for planlegging og prosjektering av bygg (Se vedlegg 3) 2. Innkjøpskriterier for utførelsesfasen oppføring av bygg (Se vedlegg 4) Forslag til videre arbeid: Neste steg i prosessen er å opprette en referansegruppe med både fagpersoner og brukere for å sikre at innkjøpskriteriene som utarbeides vil fungere i praksis. 4.5 Sjekkliste Mange etterlyser praktiske sjekklister som de kan bruke når de skal stille krav om universell utforming. GRIP har startet arbeidet med å utarbeide en slik sjekkliste for bygg, med skolebygning som eksempel. Se vedlegg 5. Forslag til videre arbeid: Det må jobbes videre med sjekklisten og en referansegruppe bør involveres for å kvalitetssikre endelig produkt. 4.6 Innkjøpsveileder Deltasenteret utarbeidet en veileder for Universell utforming i offentlige anskaffelser i Denne gir en grei innføring i problematikken og ting en bør være oppmerksom på, men fokuserer for lite på det innkjøpsfaglige. Veilederen er for generell til at den kan brukes som et nyttig verktøy for innkjøperne. GRIP har laget utkast til en skisse for hva veilederen bør inneholde. Se vedlegg 6.

5 5 Forslag til videre arbeid: Utvide/supplere Deltasenterets veileder, slik at den i større grad tar for seg selve anskaffelsesprosessen og regelverket og hvordan universell utforming kan implementeres. 5. Videre oppfølging GRIP har kommet godt i gang med arbeidet knyttet til universell utforming og opparbeidet seg kompetanse på universell utforming i tilknytning til offentlige anskaffelser. Men vi trenger tilførte økonomiske ressurser for å kunne fullføre det oppstartede arbeidet. GRIP har fått beskjed fra Miljøverndepartementet om at de ikke har midler til å støtte videreføringen av dette arbeidet i Vi vil derfor søke Husbanken om økonomisk støtte i 2008 til prosjektet. GRIP vil også ta kontakt med Deltasenteret for å diskutere muligheten for økonomisk støtte til å videreutvikle innkjøpsveilederen.

6 6 Vedlegg 1 Kursprogram Universell utforming og miljø i offentlige anskaffelser Kl Innledning Presentere GRIP Om universell utforming i offentlige anskaffelser avgrensning av tema Kl Universell utforming i et helhetsperspektiv Livsløpstenkning og behovsverifikasjon universell utforming, miljø og det innkjøpsfaglige aspektet Kl Pause Kl Regelverket om offentlige anskaffelser med vekt på implementering av universell utforming og miljø Hvilke rettslige rammer gjelder Litt om konkurransegrunnlagets oppbygging Litt om planlegging, spesifikasjoner, tildelingskriterier, kvalifikasjonskrav og tildeling av kontrakt Kl Lunsj Kl Regelverksgjennomgangen fortsetter Kl Pause Kl Gjennomgang av mulige eksempler Samferdsel og transport Bygg og anlegg IKT Belysning og ergonomi Kl Pause Kl Praktiske oppgaver Kl Gjennomgang av oppgaver i plenum, diskusjon, oppsummering og avslutning Kl Slutt

7 7 Vedlegg 2 Bakgrunnsdokument - Universell utforming Offentlig anskaffelse produktgruppe bygg Innhold 1. Bakgrunn for arbeidet 2. Universell utforming og regelverket knyttet til bygg 3. Hva er universell utforming? 4. Hvem har nytte av universell utforming 5. Tiltak og virkemidler 6. Juridiske hensyn 7. Økonomiske vurderinger 8. Konkrete krav til UU i bygg og tilliggende uteområder 1. Bakgrunn for arbeidet Regjeringen satser på universell utforming som en strategi for inkludering og likestilling, I Soria Moria erklæringen er dette konkretisert på en rekke samfunnsområder. Miljøverndepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder ( ) som ble lagt fram av Bondevik II regjering høsten departementer står bak denne handlingsplanen. GRIP har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utarbeide innkjøpskriterier for produktgrupper som er aktuelle i forbindelse med universell utforming. Tanken er at disse skal fungere som maler i forbindelse med offentlige anskaffelser; noe som vil øke bestillerkompetansen hos offentlige innkjøpere. 2. Universell utforming og regelverket knyttet til bygg Lov om offentlige anskaffelser krever nå at offentlige aktører skal ta hensyn til både miljø, livsløpskostnader og universell utforming i sine anskaffelser. Krav om gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede i bygninger finnes bl.a. i følgende lover med tilhørende forskrifter: Plan- og bygningsloven (1985) Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (1977) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (1998) Lov om universiteter og høgskoler (1996) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (2002) Utover dette kan kommunene ta inn bestemmelser i arealplanene som de utarbeider etter plan- og bygningsloven. Lover og forskrifter stiller minimumskrav som må følges ved prosjektering og utførelse av byggverk. En kartlegging utført av Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) og SINTEF Byggforsk i 2007, viser at nesten ingen publikumsbygg oppfyller kravet om UU. Regjeringen har fremmet et lovforslag som krever at alle eksisterende bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten skal oppgraderes slik at de skal være universelt utformede fra 1. januar 2019.

8 8 I Stortingsmelding nr. 40 ( ) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" er standardisering nevnt som et viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker, og den nye standarden - som skal fremme prinsippene for universell utforming - skal i utgangspunktet gjelde alle kategorier bygninger. Den skal også omfatte bygningenes naturlig tilliggende uteområder, for eksempel atkomstveier. Når regjeringen i Lov om offentlig anskaffelse krever at det fra og med 1. januar 2007, i tillegg til miljø og livsløpskostnader, også må tas hensyn til universell utforming, signaliserer det et ønske om økt bevissthet rundt dette temaet og at det offentlige har et spesielt ansvar for å legge til rette for et inkluderende samfunn. 3. Hva er universell utforming? Definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten ytterligere behov for tilpasning eller spesiell utforming. 7 prinsipper for universell utforming 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter 2. Fleksibel bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter 3. Enkel og intuitiv bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukernes erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær 7. Størrelse og plass for tilnærmet bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet Prinsippene om universell utforming innebærer en helhetstenkning med hensyn til utforming av samfunnet og de sosiale sammenhengene som omgir oss. Lov om offentlig anskaffelser krever at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen i forbindelse med innkjøp og utvikling av varer og tjenester. 4. Hvem har nytte av universell utforming? I underkant av 20 % av den norske befolkning har en varig funksjonsnedsettelse på grunn av allergi, redusert bevegelighet, syn, hørsel eller redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. 70 % av alle mennesker opplever å ha en funksjonssvekkelse i deler av livet.

9 9 Allergikere og astmatikere, bevegelseshemmede og hørselshemmede utgjør de største gruppene. Eldre utgjør en stor andel av de som har en funksjonssvekkelse (redusert styrke, bevegelighet, syn, hørsel, hukommelse, reaksjonsevne). Utviklingen viser at antall eldre i befolkningen øker. Denne eldrebølgen vil gi økt antall personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte typer funksjonsnedsettelse er også økende blant yngre mennesker. Det gjelder spesielt utvikling av astmatiske lidelser blant barn. Variasjon i funksjonsevne fra individ til individ er større enn de fleste er klar over. Barn møter hindringer i miljøet fordi de er kortvokste og ikke forstår alt. Voksne møter hindringer når de har med seg barn, barnevogn, bærer tunge ting eller er midlertidig skadet. Funksjonshemming er et relativt begrep. Graden av funksjonsnedsettelse påvirkes av miljøet. Ved å utforme miljøet bedre, vil flere kunne delta på lik linje. 5. Tiltak og virkemidler Økt bestillerkompetanse hos offentlige innkjøpere Mange offentlige innkjøpere gir uttrykk for at det er vanskelig å ha oversikt over hvilke krav og prosesser som er tatt inn i regelverket, og som de må forholde seg til når det gjelder behovsanalyser, konkurransegrunnlag, utforming av kravspesifikasjoner osv. for en rekke forskjellige produktområder. Når innkjøperen nå også må forholde seg til krav om universell utforming i tilknytning til anskaffelsen, krever det ytterligere kompetanseheving. Det blir derfor viktig å gi innkjøperne et verktøy som kan hjelpe dem i innkjøpsprosessen. Utfordringen blir å lage en helhetlig innkjøpsstrategi som ivaretar alle disse hensynene. En kartlegging gjennomført i 2007 av NTNU på oppdrag fra NHO bekrefter at det fortsatt er et stykke igjen til miljøkrav fullt ut er en integrert del av offentlige innkjøpsprosesser, og at mange kommuner sliter med manglende kompetanse på dette området. Mange kommuner ønsker seg derfor standardiserte krav som de kan forholde seg til. Hadde undersøkelsen omfattet krav til universell utforming, må vi regne med at ønsket om mer kompetanse og standardiserte krav også hadde vært gjeldende her. Planleggere i fylker og kommuner har en nøkkelrolle i forhold til utforming av planer og administrasjon av medvirkning i planprosessen. Ethvert byggeprosjekt skal følge byggeforskriftenes regler om tilgjengelighet. Et særlig viktig punkt i byggesaker er forhåndskonferansen, der tilgjengelighet bør være fast punkt på dagsorden. Men også ferdigbefaring er viktig for å se om løsningene holder. Krav om universell utforming i tilknytning til offentlige anskaffelser vil dessuten kreve at innkjøperne også har kompetanse på dette området. Det blir derfor viktig å gi innkjøperne et verktøy som kan hjelpe dem i innkjøpsprosessen. Politisk forankring For å ivareta eierrollen og gi nødvendige føringer bør det være et politisk forankret vedtak (kommuner og fylkeskommuner) eller en sentral ledelsesbeslutning (statlig eller offentlig eid virksomhet) om at oppføring, ombygging og drift av bygg skal tilfredsstille prinsippene for universell utforming. 6. Juridiske hensyn Krav og kriterier for universell utforming, skal tas inn i konkurransegrunnlaget for offentlige anskaffelser og vil være en del av konkurransegrunnlaget sammen med flere andre krav og kriterier. Det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet, som fremgår av forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 3-1 femte ledd, innebærer at de krav og kriterier som stilles skal stå i forhold til kontrakten som skal inngås. Etter de grunnleggende prinsippene må kravene være

10 10 relevante for den konkrete kontrakten og dokumentasjonskravene som stilles skal også stå i forhold til kontrakten. Dette medfører at noen av kravene og kriteriene som foreslås må tilpasses den konkrete anskaffelsen. Dette innbærer også at dokumentasjonskrav og -mengde må tilpasses størrelse og type kontrakt. Noen kontrakter kan være komplekse selv om kontraktsverdien ikke er stor. Det vil si at det må vurderes helt konkret om foreslåtte krav og kriterier passer inn i den anskaffelsen som planlegges. Nevnte prinsipper må vi ta hensyn til ved utforming av kriterier/maler for universell utforming. Reglene om universell utforming i regelverket om offentlige anskaffelser er særegne norske krav og ikke nevnt i EU-direktivene. De norske reglene skal tolkes i samsvar med forpliktelsene i EØS-avtalen. Vi ser det derfor som nødvendig at vi utreder noe mer om det rettslige handlingsrommet for implementering av universell utforming i utvikling av aktuelle krav og kriterier. 7. Økonomiske vurderinger Er rapporter utarbeidet av NIBR og SINTEF Byggforsk 2007, anslår at det vil koste milliarder kroner å sørge for universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder som skal være tilgjengelig for allmennheten. Krav om universell utforming for nybygg, anslås å øke kostnadene med i gjennomsnitt én prosent. Det trenger altså ikke koste mye ekstra å tilrettelegge for universell utforming hvis det blir tatt med allerede i planleggingen. Integrering av brukbarhet tidlig i planleggingsfasen vil i tillegg gi gode praktiske, tekniske og estetiske løsninger. Investeringen vil i de fleste tilfeller gi god lønnsomhet over tid, fordi god tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser også er god tilrettelegging for rasjonell drift og god brukbarhet for alle. Dette viser at kravet om universell utforming også støtter opp under kravet om å ta hensyn til byggets livsløpskostnader. Utstrakt bruk av tverrfaglige prosjekteringsteam, vil resultere i økt timebruk i startfasen, men ikke nødvendigvis økt timebruk totalt sett. En god planleggingsprosess vil gi mer rasjonell jobbing gjennom hele prosjektet, noe som vil føre til redusert timebruk og færre feilvurderinger under veis. 8. Konkrete krav for økt tilgjengelighet i bygg og til tilliggende uteområder Uteområder Atkomsten til bygg omfatter for eksempel parkering, gangveier og skilting. Disse må utformes med tanke på tilgjengelighet for flest mulig. Gangveier bør være trinnfrie, ha fast dekke, være plane eller ha en svak helning. Tilfredsstillende belysning, ledelinjer og skilting som gjør det lett å orientere seg, hele døgnet og til alle årstider. Bygg Fremkommelighet og orientering inne i selve bygget må være ivaretatt på en god måte. Det gjelder alle innvendige funksjoner fra inngangsparti, gangarealer, garderobe, toaletter, kantine, møterom, kontorer og andre aktuelle rom. Universell utforming av bygg omfatter altså både tilgjengelighet til og i bygg og tilgjengelighet til uteområder. Det er ofte et gap mellom dagens forskrifter med veileder og hva som bygges i praksis, og myndighetene ønsker å heve nivået ytterligere. En ny Norsk Standard for tilgjengeligheten til byggverk og tilliggende uteområder kommer i mai For å øke bevisstheten om hensynet til personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsdyktighet, er universell utforming et virkemiddel. Universell utforming innebærer at

11 11 økt tilgjengelighet i størst mulig grad løses gjennom ordinære, generelle tiltak som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service. Eksempler på tilrettelegging se nedenfor. Hensyn til bevegelseshemmede Inngangsparti med trinnfri atkomst og svak stigning Eventuell rampe må ha akseptabel stigning og lengde Plassen foran inngangsdør må være stor nok til å snu rullestol Inngangsdør må kunne åpnes av alle Adgangssystemer i riktig høyde Plass til å snu rullestol foran og inne i heis Heisdøren som kan åpnes og passeres av person i rullestol Heispanel må være innen rekkevidde for rullestolbrukere, kortvokste og barn Rekkverk i passe høyde på alle trapper (ev i to høyder) Trinnfri atkomst til alle rom i offentlige bygninger Minst en dør i hvert rom må kunne åpnes og passeres av rullestolbruker Tilstrekkelig bredde på alle dører for rullestol Korte avstander mellom ulike aktiviteter Hvilebenker Ikke glatt underlag Fast underlag Handikaptoalett må følge gitte regler for universiell utforming med hensyn til dimensjoner og plassering av utstyr Hensyn til orienteringshemmede (se, høre, forstå) Heispanel og heisknapper som er brukbare for synshemmede ved taktil merking og kontrastfarger. Ev også med taleløsning til annonsering av etasjer. Ledelinjer til viktige steder i bygget (inngang, resepsjon) Ev. lyd/fysisk varsling ved inngang, trapper etc. God skilting ved inngangen Adgangssystemer som er enkle å bruke Veivisnings- og dørskilt som er tydelige, gjerne med bruk av standardiserte symboler Bygget må være utformet slik at det er lett å orientere seg. Utspring, søyler, hjørner etc. som representerer kollisjonsfare bør markeres med kontraster i farger og materialer Markering av alle trinn i trapper ute og inne Interiøret i handikaptoalett bør ha kontrast i forhold til vegg og gulv Riktig belysning Solskjerming God akustikk Bakgrunnsstøy bør reduseres så mye som mulig Teleslynger i rom med høytaleranlegg Brannalarm og annen livsviktig informasjon må kunne oppfattes av både syns- og hørselshemmede Hensyn til astmatikere og allergikere Behovsstyrt ventilasjon som er lett å rengjøre og vedlikeholde Materialer skal ikke avgi stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner Byggeprosesser/vedlikehold som hindrer fukt-/mugg-/soppdannelse Design- og konstruksjonsløsninger som hindrer støvdepoer Tilrettelegging for rasjonelt renhold Unngå allergene planter og trær i nærheten av atkomst, inngang, oppholdssoner og ved luftvinduer/ventiler

12 12 Vedlegg 3 Utkast kriteriesett 1, versjon 4 Universell utforming Anbefalte innkjøpskriterier for planlegging og prosjektering av bygg 1. Produktgruppe Planleggings- og prosjekteringstjenester 1.1. Avgrensning Vår anbefaling om å ta hensyn til kriterier for universell utforming for bygg og eiendomsforvaltning tar utgangspunkt i de kontrakter som er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser. Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) får ikke anvendelse på kontrakter om erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom. Begrunnelsen for unntaket er at anskaffelsen som regel vil være avhengig av geografisk plassering, og at den derfor ikke berører grenseoverskridende handel. I følge forskriftens ordlyd unntas kun leie av eksisterende bygninger. Kontrakter som inngås for bygg som skal føres opp senere, eller som er under oppføring, vil derfor i utgangspunktet ikke være unntatt fra regelverket om offentlige anskaffelser. FAD har i sin veileder om offentlige anskaffelser uttalt at de kan ikke se noen klar begrunnelse for skjæringspunktet for når regelverket kommer til anvendelse, jf. FOA 1 3 annet ledd bokstav b. Praksis fra EF-domstolen gir heller ingen veiledning, slik at problemstillingen derfor må anses uavklart 1. Kapittel 1 3 er likelydende kriteriesettet for utførelsesfasen oppføring av bygg. 2. Universell utforming - fakta Definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. 7 prinsipper for universell utforming 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk 1 Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, Punkt s. 19: veileder_reglene_offentlige_anskaffelser_rev.pdf

13 13 Prinsippene om universell utforming innebærer en helhetstenkning med hensyn til utforming av samfunnet og de sosiale sammenhengene som vi er en del av. Lov om offentlig anskaffelser krever at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen i forbindelse med innkjøp og utvikling av varer og tjenester. Mennesker med funksjonsnedsettelse I underkant av 20 % av den norske befolkningen har en varig funksjonsnedsettelse på grunn av allergi, redusert bevegelighet, syn, hørsel eller redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. 70 % av alle mennesker opplever å ha en funksjonssvekkelse i deler av livet. Allergikere og astmatikere, bevegelseshemmede og hørselshemmede utgjør de største gruppene. Eldre utgjør en stor andel av de som har en funksjonssvekkelse (redusert styrke, bevegelighet, syn, hørsel, hukommelse, reaksjonsevne). Utviklingen viser at antall eldre i befolkningen øker. Denne eldrebølgen vil gi økt antall personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte typer funksjonsnedsettelse er også økende blant yngre mennesker. Det gjelder spesielt utvikling av astmatiske lidelser blant barn. Variasjon i funksjonsevne fra individ til individ er større enn de fleste er klar over. Barn møter hindringer i miljøet fordi de er kortvokste og ikke forstår alt. Voksne møter hindringer blant annet når de har med seg barn, barnevogn, bærer tunge ting eller er midlertidig skadet. Funksjonshemming er et relativt begrep. Graden av funksjonsnedsettelse påvirkes av miljøet. Ved å utforme miljøet bedre, vil flere kunne delta på lik linje. Det må likevel gjøres noen valg når omgivelsene våre skal utformes; det er umulig å dekke absolutt alle funksjonshemminger i enhver sammenheng. Kostnader En rapport utarbeidet av NIBR og SINTEF Byggforsk 2007, anslår at det vil koste milliarder kroner å sørge for universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder som skal være tilgjengelig for allmennheten. Krav om universell utforming for nybygg, anslås å øke kostnadene med i gjennomsnitt én prosent. Det trenger altså ikke koste mye ekstra å tilrettelegge for universell utforming hvis det blir tatt med allerede i planleggingen. Integrering av brukbarhet tidlig i planleggingsfasen vil i tillegg gi gode praktiske, tekniske og estetiske løsninger. Investeringen vil i de fleste tilfeller gi god lønnsomhet over tid, fordi god tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser også er god tilrettelegging for rasjonell drift og god brukbarhet for alle. Dette viser at kravet om universell utforming også støtter opp under kravet om å ta hensyn til byggets livsløpskostnader. Utstrakt bruk av tverrfaglige prosjekteringsteam vil resultere i økt timebruk i startfasen, men ikke nødvendigvis økt timebruk totalt sett. En god planleggingsprosess vil gi mer rasjonell jobbing gjennom hele prosjektet, noe som vil føre til redusert timebruk og færre feilvurderinger underveis. Et offentlig ansvar Planleggere i offentlige etater har en nøkkelrolle i forhold til utforming av planer og administrasjon av medvirkning i planprosessen. Ethvert byggeprosjekt skal følge byggeforskriftenes regler om tilgjengelighet. Et særlig viktig punkt i byggesaker er forhåndskonferansen, der tilgjengelighet bør være fast punkt på dagsorden. Men også ferdigbefaring er viktig for å se om løsningene holder. I Stortingsmelding nr. 40 ( ) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" er standardisering nevnt som viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker, og den nye standarden - som skal fremme prinsippene for universell utforming - skal i utgangspunktet gjelde alle

14 14 kategorier bygninger. Den skal også omfatte bygningenes naturlig tilliggende uteområder, for eksempel atkomstveier. Tilgjengelighet til og i bygg og tilliggende uteområder For å øke bevisstheten om hensynet til personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsdyktighet er universell utforming et virkemiddel. Universell utforming innebærer at økt tilgjengelighet i størst mulig grad løses gjennom ordinære, generelle tiltak som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service. Universell utforming av bygg omfatter både tilgjengelighet til og i bygg og tilgjengelighet til uteområder. Det er ofte et gap mellom dagens forskrifter med veileder og hva som bygges i praksis, og myndighetene ønsker å heve kompetansenivået for å sikre økt tilgjengelighet i nybygg. En ny Norsk Standard for tilgjengelighet til byggverk og tilliggende uteområder kommer i mai Planløsning Sett inn tekst: Materialer og bygningsprodukter Byggsektoren bruker mange materialer ofte i store volumer i sin produksjon. Mange av disse inneholder stoffer som kan medføre miljø- og helsefare. Produkter til bygg og anlegg utgjør 19 % av alle deklareringspliktige produkter 2 i Norge. Mange kjemiske stoffer som benyttes i byggenæringen er også oppført på myndighetenes prioritetsliste over stoffer som skal fases ut eller hvor bruken skal reduseres sterkt. Farlige stoffer kan gi helsemessige (inneklimamessige) problem i driftsfasen ved avgassing, særlig fra overflater. Byggevarenæringen benytter en rekke ferdigproduserte enkeltprodukter som dører, vinduer, kjøkkeninnredning, armatur, brytere osv. Det er viktig at utformingen av disse følger prinsippene for universell utforming. (Vise til relevante standarder og Norsk designråds veileder Design for alle ). 3. Forslag til anskaffelsesprosess Prosjektering og oppføring av et bygg er en langvarig og komplisert prosess som involverer mange leverandører. Deler av anskaffelsen skjer tidlig i prosessen, lenge før man har avklart alt som skal anskaffes i detalj. Slike anskaffelser involverer også bransjer hvor det generelt sett er til dels lav kompetanse på. Oppføring, drift og vedlikehold av offentlige bygg krever store økonomiske ressurser, og det stilles gjerne krav om at investeringer i tiltak knyttet til universell utforming skal kunne måles i form av god forvaltningsøkonomi. Vurdering av byggets livsløpskostnader (LCC) vil være et nødvendig (ref. LOA 6) hjelpemiddel for å få fram kostnadene ved ulike valg sett over hele levetiden for bygget. Dette vil ofte gi resultater som viser at investeringer som følger prinsippene for universell utforming lønner seg. Dette bør du tenke på for å få en god anskaffelsesprosess: Politisk forankring For å ivareta eierrollen og gi nødvendige føringer bør det være et politisk forankret vedtak (kommuner og fylkeskommuner) eller en sentral ledelsesbeslutning (statlig eller offentlig eid virksomhet) om at prinsippene for universell utforming skal følges ved planlegging, oppføring, ombygging og drift av bygg. Beslutningstakerne bør gi føringer hvor det fremkommer klart og tydelig at det skal stilles krav om at prinsippene for universell utforming skal følges ved planlegging, oppføring, ombygging og drift av bygget. 2 Produktregisteret: Tall og figurer for produkter. Rapport

15 15 Vurdere behov involvere brukere Tidlig i prosessen må det ut fra hensynet til universell utforming og økonomihensyn vurderes hvordan arealbehovet best kan dekkes: Hvilke behov har brukeren til bygget når det gjelder fremtidig fleksibilitet i bygningskonstruksjon og tekniske installasjoner. Kan behovet ivaretas på andre måter enn ved omfattende rehabilitering eller nybygg? En god behovsvurdering kan være en effektiv måte for å unngå unødig bygging eller rehabilitering. Brukermedvirkning, for eksempel fra publikum og arbeidstakere, vil også være viktig i prosessen med å finne fram til det reelle behovet. Erfaring viser at brukere, som har fått komme med sine behov og synspunkter, vil ha større forståelse for de løsninger som blir valgt. Her kan det også være ønskelig å kartlegge arbeidsprosesser og arbeidsoperasjoner som skal utføres i bygget. Det er viktig at også brukere har en viss minimumskompetanse for å forstå byggeprosessen med dens muligheter og begrensninger. Involverte må ha kunnskap og forståelse for prinsippene for universell utforming i prosjektet og i størst mulig grad bli involvert i utarbeidelsen av dem. God planlegging sette mål for universell utforming for prosjektet tidlig i prosessen Oppføring og forvalting av bygg og eiendom er som tidligere nevnt kompliserte prosesser som involverer mange aktører med ulike roller. For å oppnå best mulig resultater med hensyn til universell utforming, er det viktig å trekke inn dette perspektivet i alle prosesser. Ved å formulere konkrete og målbare mål som ivaretas allerede fra starten, vil man oppnå best resultat til optimal kostnad. God planlegging i forkant vil også gi betydelige gevinster for senere vedlikehold og drift av bygget. Hvilke mål som settes i det enkelte prosjekt vil variere ut fra størrelse, lokale forhold, type funksjonshemming etc., men skal knyttes til de viktigste og mest relevante forholdene ved prosjektet. Et oppstartsmøte med de involverte parter hvor man klargjør prosjektets mål, vil gjerne gi positive resultater. Ikke minst er det viktig at arkitektene helt fra starten av danner tverrfaglige team som sammen kan jobbe frem de gode løsningene. Avklare ansvar og kvalifikasjoner Det må klart fremkomme hvem som er ansvarlig for at det stilles krav om universell utforming, og hvem som er ansvarlig for at målene følges opp og oppnås i de ulike fasene i byggeprosessen. Det er en fordel dersom hele prosjekteringsgruppen engasjeres samtidig, og så tidlig som mulig i prosjektet. Dette legger til rette for et tett tverrfaglig samarbeid om universell utforming allerede fra starten. 4. Anbefalte krav og kriterier For planlegging og prosjektering av bygg er de fleste kriteriene lagt under kontraktskrav. Dette fordi for strenge kvalifikasjonskrav og tekniske spesifikasjoner vil kunne gi redusert konkurranse. Antall tilbydere vil også variere avhengig av produktgruppe og geografisk beliggenhet. I startfasen vil det derfor være strategisk smart å ikke legge lista for høyt, for å øke konkurransen. Initieringsfasen, hvor de første spede tanker og ideer til et nytt bygg formes, er ikke tatt med her. For enkelte bygg vil det også til denne fasen kontraheres tjenester. Overordnede forutsetninger Som overordnede forutsetninger for prosjektet legges følgende til grunn: Det skal eksistere minimum et, fortrinnsvis flere, etterprøvbare mål på universell utforming for prosjektet. Det skal utføres beregninger av livsløpskostnader (LCC) for ulike alternativer for bygget og tekniske installasjoner (belysning, ventilasjon, heis).

16 16 Det er en selvsagt forutsetning for tildeling av alle oppdrag at leverandøren kjenner og følger alle relevante lover og forskrifter 3. Forslag til kriterier som er beskrevet i kapittel 2.1. og 2.2. er krav som går lenger enn minstekravene i regelverket. Det anbefales at dokumentasjonen som innhentes så langt det er mulig skal leveres i samsvar med Norsk Standard NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg. Redigering og innhold av konkurransegrunnlag (4. utgave januar 2006) Kontraktens formål Med planleggings- og prosjekteringsfasen menes alle deler av planlegging etter den første initieringsfasen (hvor bl.a. ambisjoner avklares) fra skisseprosjekt og konseptfase gjennom hele forprosjektperioden med detaljprosjektering, som gir konkurranseunderlag for utvelgelse av utførende leverandører. Fasen går fram til og med gjennomføring av konkurranse for utførende entreprenør. (I enkelte tilfeller foregår det meste av prosjekteringen parallelt med utførelsen.) Krav og kriterier for universell utforming, skal tas inn i konkurransegrunnlaget for offentlige anskaffelser og vil være en del av konkurransegrunnlaget sammen med flere andre krav og kriterier. Det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet, som fremgår av forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 3-1 femte ledd, innebærer at de krav og kriterier som stilles skal stå i forhold til kontrakten som skal inngås. Etter de grunnleggende prinsippene må kravene være relevante for den konkrete kontrakten og dokumentasjonskravene som stilles skal også stå i forhold til kontrakten. Dette medfører at noen av kravene og kriteriene som foreslås må tilpasses den konkrete anskaffelsen. Dette innbærer også at dokumentasjonskrav og -mengde må tilpasses størrelse og type kontrakt. Noen kontrakter kan være komplekse selv om kontraktsverdien ikke er stor. Det vil si at det må vurderes helt konkret om foreslåtte krav og kriterier passer inn i den anskaffelsen som planlegges. Nevnte prinsipper må vi ta hensyn til ved utforming av kriterier/maler for universell utforming. Reglene om universell utforming i regelverket om offentlige anskaffelser er særegne norske krav og ikke nevnt i EU-direktivene om offentlige anskaffelser. De norske reglene skal tolkes i samsvar med forpliktelsene i EØS-avtalen. Vi ser det derfor som nødvendig at vi utreder noe mer om det rettslige handlingsrommet for implementering av universell utforming i utvikling av aktuelle krav og kriterier Kvalifikasjonskrav 4 5 (Her må arb.gr. jobbe for å få inn de riktige kravene) Krav til kompetanse om universell utforming 3 Aktuelle regler er bl.a: - Plan- og bygningsloven (PBL); LOV nr 77: - TEK Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK); FOR , sist endret : 4 Kvalifikasjonskrav er minimumskrav som knytter seg til entreprenørens egnethet til å levere den aktuelle anskaffelsen. Formålet med å stille kvalifikasjonskrav er å sikre at entreprenøren bl.a. har teknisk og organisatorisk grunnlag for å gjennomføre kontrakten. Kravene som stilles må stå i forhold til anskaffelsen. 5 Det er viktig at de krav som stilles ikke er så strenge at de utelukker for stor del av markedet fra konkurransen. For hvert prosjekt må det derfor vurderes hvilke krav som er rimelig å stille. Kriteriene skal ikke være statiske, men løpende tilpasses utviklingen over tid. Krav som i dag er så strenge at de begrenser konkurransen for sterkt, vil senere være noe de fleste kan oppfylle.

17 17 Leverandøren av sentrale rådgivningstjenester arkitekt (ark), rådgivende ingeniør varme og ventilasjon (RIV), rådgivende ingeniør elektro (RIE) og rådgivende ingeniør bygg (RIB), skal dokumentere kunnskap og erfaring i universell utforming av bygg for å sikre tilgjengelighet for flest mulig. (Siden vi må regne med at ikke så mange har den ønskede kompetanse på UU, er det viktig å stille krav om at de skal øke sin kompetanse på UU i løpet av kontaktsperioden) Må ha kompetanse som ivaretar personer med følgende funksjonssvekkelse: Bevegelseshemmede Orienteringshemmede (syn, hørsel, forståelse) Astmatikere og allergikere Med universell utforming menes funksjonalitet og tilgjengelighet knyttet til: Uteområde/atkomst Inngangsparti, gangareal, garderober, toaletter, dører, heiser, trapperom, kantine, øvrige rom Planløsning mht. rommenes/aktivitetenes plassering og interne forbindelser Riktig belysning, gode kontraster og god merking Solid og fleksibel innredning Behovstyrt ventilasjon Innredning som er minst mulig støvsamlende Byggeprosess som hindrer fukt-/mugg-/soppdannelse Beplanting som i minst mulig grad gir allergiske reaksjoner Annet??? Dokumentasjon: 6 Kort beskrivelse (maks to sider) av ett relevant prosjekt gjennomført de siste fem år med opplysning om prosjektets navn, størrelse (m 2 og kostnad), universell utforming og resultater, byggherre og ferdigstillingstidspunkt. Det skal redegjøres for relevante verktøy og metoder som er brukt, samt for oppfølgingen av ev. mål for universell utforming man har hatt i prosjektet. (Hvis det blir for mange punkter med krav under , vil det bli vanskelig å dokumentere. Mulig det holder at de for eksempel har hatt kurs i UU) 4.3. Teknisk spesifikasjon 7 Få eller ingen krav under teknisk spesifikasjon (mulig noen minstekrav). Forklare hvorfor. 4.4 Tildelingskriterier 8 (Her er det viktig å legge inn ønskede krav om UU, men vi må vurdere nøye hva vi legger inn) Kvalitet på ytelsen: Det er de tilbudte personer som skal arbeide på prosjektet som skal vurderes her ikke leverandørfirmaet. Leverandøren skal angi om de tilbudte konsulenter (arkitekter og/eller tekniske konsulenter) kan dokumentere erfaring med prosjektering av bærekraftig bygningsdesign med vekt på universell utforming. 6 Oppdragsgiver må være bevisst på at alle som kan gi tilfredsstillende dokumentasjon vil delta videre i konkurransen uten å kunne avvises. Samtidig må tilbydere som ikke kan gi slik dokumentasjon avvises. Det er derfor viktig at kvalifikasjonskravene utformes på en entydig måte som gjør at en eventuell avvisning ikke blir gjenstand for diskusjon. 7 Oppdragsgiver skal beskrive for markedet hva som skal anskaffes. I FOA 4-3 bokstav g nr. 2 er det gitt en definisjon av hva som menes med tekniske spesifikasjoner ved bygge- og anleggskontrakter. 8 Tildelingskriteriene må ha tilknytning til kontraktsgjenstanden. Tildelingskriterier er oppdragsgivers ønsker som innkomne tilbud skal rangeres etter. Hovedkriteriene bør gis en vekt i %, slik at leverandørene skjønner hva oppdragsgiver ønsker, og dermed bedre kan oppfylle disse ønskene. Hvert tildelingskriterium bør utformes konkret. Kriterier knyttet til universell utforming vil være et av flere kriterier. Andre kriterier vil gjerne være pris og kvalitet. I utgangspunktet står oppdragsgiver nokså fritt til å velge hvilke tildelingskriterier som skal med og hvilken vekt disse skal gis.

18 18 Vet hvilke bygningstekniske løsninger som kreves for at bygget skal være universelt utformet Erfaring og oversikt over hvilke bygningsdeler/installasjoner som fremmer universell utforming Valg av materialer som inneholder minst mulig miljø- og helsefarlige stoffer mht. avgassing Valg og installering av ventilasjonsanlegg som sikrer godt inneklima Byggeprosess som hindrer fukt-/mugg-/soppdannelse Vet hvilken beplanting som i minst mulig grad gir allergiske reaksjoner Bruk av lysarmatur som gir god belysning og lav ressurs- og energiforbruk Dokumentasjon: Referanseprosjekter som ikke er eldre enn fem år med beskrivelse av rådgivernes rolle i prosjektene med angivelse av hvordan prosjektet er relevant i forhold til kriteriene nevnt ovenfor (maks. 2 sider). Referansepersoner for prosjektene skal angis Kontraktskrav Krav til universell utforming Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8401/ 8402, dato, med følgende tilføyelser nedenfor. Leverandørens tilbudte konsulenter (arkitekter og/eller tekniske konsulenter) skal ha gjennomført kompetansegivende kurs innenfor områdene (Velg relevante fag og angi frist for gjennomføring): Belysning Skilting Kontraster og ledelinjer Materialvalg Helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan forekomme i bygningsmateriale og som kan gi avgassing Byggeprosesser som hindrer fukt-mugg-/soppdannelse Beplanting som i minst mulig grad gir allergiske reaksjoner Disse funksjonskravene skal leverandøren oppfylle: Planløsning Sikre at planløsning og tekniske installasjoner følger krav om universell utforming og gjeldende regelverk. Materialvalg Det skal benyttes lavemitterende materialer 10 på innvendige eksponerte flater i oppvarmet areal (BRA). Design- og konstruksjonsløsninger som medfører bruk av helse- eller miljøskadelige stoffer nevnt på myndighetenes prioritetsliste 11 skal unngås der det er teknisk og økonomisk mulig. Rent Tørt Bygg Det skal planlegges og prosjekteres etter Rent Tørt Bygg-filosofien Oppdragsgiver skal i konkurransegrunnlaget gjøre kjent hvilke kontraktsstandarder som vil bli brukt. Oppdragsgiver skal som hovedregel bruke kontraktsstandarder, jf. FOA 3-11 første ledd. I FOA 4-1 bokstav C er det gitt en nærmere definisjon av bygge- og anleggskontrakter. 10 Prosjekteringsanvisning fra Statsbygg (omfatter lim, gulvbelegg og avrettingsmasse): Bygg pdf Det skal her også gis referanse til veileder fra Forsvarsbygg utarbeidet av Norconsult 11 Prioritetslisten: aspx Byggemiljøs materialvurderingsliste, se: er også et nyttig verktøy ved vurdering av materialer. 12 Rent tørt bygg, forebyggende helsevern i bygninger. RTB-håndboken fra RIF. 2. utgave 2007.

19 Disse supplerende funksjonskravene kan være med i kontrakten: Tekniske installasjoner Byggets skal prosjekteres med tekniske installasjoner for belysning, ventilasjon, kjøling og solavskjerming for å oppnå tilfredsstillende belysning og godt inneklia. Funksjonalitet i forhold til adgangssystemer (elektroniske/manuelle) og heis skal også ivaretas. Materialvalg og farlige stoffer Bygget skal tilrettelegges for rasjonelt renhold 13 for eksempel med lav hyllefaktor og glatte overflater. Det er også viktig at det skal kunne benyttes enhetlig renholdsmetode over hele arealet blanding av gulvmaterialer som krever ulike metoder skal ikke forekomme. Det skal benyttes kjente konstruksjonsprinsipper. Det skal dokumenteres og godkjennes av byggherre dersom det ikke skal benyttes preaksepterte løsninger (eks. Byggforskserien). Annet UU???. 5. Bakgrunnsmateriale Henvisning til bakgrunnsmateriale og kilder er tatt inn i fotnoter gjennom hele dokumentet. Bakgrunn for arbeidet Regjeringen satser på universell utforming som en strategi for inkludering og likestilling, I Soria Moria-erklæringen er dette konkretisert på en rekke samfunnsområder. Miljøverndepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder ( ) som ble lagt fram av Bondevik II-regjering høsten departementer står bak denne handlingsplanen. GRIP har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utarbeide innkjøpskriterier for produktgrupper som er aktuelle i forbindelse med universell utforming. Tanken er at disse skal fungere som maler i forbindelse med offentlige anskaffelser noe som vil øke bestillingskompetansen hos offentlige innkjøpere. 13 Se også NBI-anvisning: Planløsning Tilrettelegging for rasjonelt renhold

20 20 Vedlegg 4 Utkast kriteriesett 2, versjon 4 Universell utforming Anbefalte innkjøpskriterier for utførelsesfasen oppføring av bygg 1. Produktgruppe Tjenester for utførelse og oppføring av bygg 1.1 Avgrensning Vår anbefaling om å ta hensyn til kriterier for universell utforming for bygg og eiendomsforvaltning tar utgangspunkt i de kontrakter som er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser. Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) får ikke anvendelse på kontrakter om erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom. Begrunnelsen for unntaket er at anskaffelsen som regel vil være avhengig av geografisk plassering, og at den derfor ikke berører grenseoverskridende handel. I følge forskriftens ordlyd unntas kun leie av eksisterende bygninger. Kontrakter som inngås for bygg som skal føres opp senere, eller som er under oppføring, vil derfor i utgangspunktet ikke være unntatt fra regelverket om offentlige anskaffelser. FAD har i sin veileder om offentlige anskaffelser uttalt at de kan ikke se noen klar begrunnelse for skjæringspunktet for når regelverket kommer til anvendelse, jf. FOA 1 3 annet ledd bokstav b. Praksis fra EF-domstolen gir heller ingen veiledning, slik at problemstillingen derfor må anses uavklart 14. Kapittel 1 3 er likelydende kriteriesettet for planlegging og prosjektering av bygg 2. Universell utforming fakta Definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. 7 prinsipper for universell utforming Like muligheter for bruk Fleksibel i bruk Enkel og intuitiv i bruk Forståelig informasjon Toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk Prinsippene for universell utforming innebærer en helhetstenkning med hensyn til utforming av samfunnet og de sosiale sammenhengene som vi er en del av. Lov om offentlig anskaffelser krever at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen i forbindelse med innkjøp og utvikling av varer og tjenester. 14 Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, Punkt s. 19: veileder_reglene_offentlige_anskaffelser_rev.pdf

21 21 Mennesker med funksjonsnedsettelse I underkant av 20 % av den norske befolkningen har en varig funksjonsnedsettelse på grunn av allergi, redusert bevegelighet, syn, hørsel eller redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. 70 % av alle mennesker opplever å ha en funksjonssvekkelse i deler av livet. Allergikere og astmatikere, bevegelseshemmede og hørselshemmede utgjør de største gruppene. Eldre utgjør en stor andel av de som har en funksjonssvekkelse (redusert styrke, bevegelighet, syn, hørsel, hukommelse, reaksjonsevne). Utviklingen viser at antall eldre i befolkningen øker. Denne eldrebølgen vil gi økt antall personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte typer funksjonsnedsettelse er også økende blant yngre mennesker. Det gjelder spesielt utvikling av astmatiske lidelser blant barn. Variasjon i funksjonsevne fra individ til individ er større enn de fleste er klar over. Barn møter hindringer i miljøet fordi de er kortvokste og ikke forstår alt. Voksne møter hindringer blant annet når de har med seg barn, barnevogn, bærer tunge ting eller er midlertidig skadet. Funksjonshemming er et relativt begrep. Graden av funksjonsnedsettelse påvirkes av miljøet. Ved å utforme miljøet bedre, vil flere kunne delta på lik linje. Det må likevel gjøres noen valg når omgivelsene våre skal utformes; det er umulig å dekke absolutt alle funksjonshemminger i enhver sammenheng. Kostnader En rapport utarbeidet av NIBR og SINTEF Byggforsk 2007, anslår at det vil koste milliarder kroner å sørge for universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder som skal være tilgjengelig for allmennheten. Krav om universell utforming for nybygg, anslås å øke kostnadene med i gjennomsnitt én prosent. Det trenger altså ikke koste mye ekstra å tilrettelegge for universell utforming hvis det blir tatt med allerede i planleggingen. Integrering av brukbarhet tidlig i planleggingsfasen vil i tillegg gi gode praktiske, tekniske og estetiske løsninger. Investeringen vil i de fleste tilfeller gi god lønnsomhet over tid, fordi god tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser også er god tilrettelegging for rasjonell drift og god brukbarhet for alle. Dette viser at kravet om universell utforming også støtter opp under kravet om å ta hensyn til byggets livsløpskostnader. Utstrakt bruk av tverrfaglige prosjekteringsteam, vil resultere i økt timebruk i startfasen, men ikke nødvendigvis økt timebruk totalt sett. En god planleggingsprosess vil gi mer rasjonell jobbing gjennom hele prosjektet, noe som vil føre til redusert timebruk og færre feilvalg under veis. Et offentlig ansvar Planleggere i offentlige etater har en nøkkelrolle i forhold til utforming av planer og administrasjon av medvirkning i planprosessen. Ethvert byggeprosjekt skal følge byggeforskriftenes regler om tilgjengelighet. Et særlig viktig punkt i byggesaker er forhåndskonferansen, der tilgjengelighet bør være fast punkt på dagsorden. Men også ferdigbefaring er viktig for å se om løsningene holder. I Stortingsmelding nr. 40 ( ) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" er standardisering nevnt som viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker, og den nye standarden - som skal fremme prinsippene for universell utforming - skal i utgangspunktet gjelde alle kategorier bygninger. Den skal også omfatte bygningenes naturlig tilliggende uteområder, for eksempel atkomstveier. Tilgjengelighet til og i bygg og tilliggende uteområder For å øke bevisstheten om hensynet til personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsdyktighet er universell utforming et virkemiddel. Universell utforming innebærer at