Prosjekt: Bærekraftige offentlige innkjøp med fokus på universell utforming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt: Bærekraftige offentlige innkjøp med fokus på universell utforming"

Transkript

1 Prosjekt: Bærekraftige offentlige innkjøp med fokus på universell utforming En rapport utarbeidet av GRIP på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Husbanken April 2008

2 2 INNHOLD 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Finansiering 3. Organisering 4. Gjennomførte tiltak 4.1 Faglig oppdatering/samarbeidspartnere 4.2 Kurs program 4.3 Bakgrunnsdokument 4.4 Utkast innkjøpskriterier bygg 4.5 Utkast sjekkliste 4.6 Skisse innkjøpsveileder 5. Videre oppfølging 6. Vedlegg 1. Kursprogram (PowerPoint presentasjon kan ev ettersendes) 2. Bakgrunnsdokument 3. Utkast innkjøpskriterier for planlegging og prosjektering av bygg med fokus på universell utforming 4. Utkast innkjøpskriterier for utførelsesfasen oppføring av bygg med fokus på universell utforming 5. Utkast skisse sjekkliste for universell utforming i bygg 6. Utkast skisse innkjøpsveileder

3 3 1. Bakgrunn for prosjektet På grunnlag av forprosjektet: Utvikling av produkter i et helhetsperspektiv som ble gjennomført høsten 2006, søkte GRIP Miljøverndepartementet og Husbanken om penger til prosjektet Bærekraftig design våren Tanken var et omfattende 3- årig prosjekt som skulle bidra til at de ulike aktørene i et produkts livsløp, i tillegg til å ta hensyn til universell utforming, også skulle få fram gode helhetsløsninger. Miljøverndepartementet hadde ikke mulighet til å støtte prosjektet med det beløpet det var søkt om, med den konsekvens at vi måtte avgrense prosjektet. Miljøverndepartementet ønsket da at GRIP først og fremst skulle fokusere på målgruppene offentlige innkjøpere og leverandører til det offentlige, og utvikle verktøy som kunne brukes som hjelpemiddel både av bestillere og tilbydere. I og med at det er blitt endringer i den opprinnelige prosjektplanen er prosjektets navn endret til: Bærekraftige offentlige innkjøp med fokus på universell utforming Universell utforming er integrert i Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling som et element i den sosiale dimensjonen av bærekraftsbegrepet. Universell utforming er særskilt nevnt som hensyn i forbindelse med bærekraftig produksjon og forbruk. Lov om offentlige anskaffelser krever nå at offentlige aktører skal ta hensyn til både miljø, livsløpskostnader og universell utforming i sine anskaffelser. Utfordringen blir å utvikle strategier og metoder som skal gjøre det enklere for innkjøperne å gjennomføre en helhetlig innkjøpsprosess. Det vil si at de både skal ta hensyn til miljø, universell utforming, etikk, og livsløpskostnader. Målet er å få til gode totalløsninger, altså en vinn vinn situasjon. 2. Finansiering GRIP fikk i 2007 tildelt kr (ekskl. mva.) av Miljøverndepartementet og kr (ekskl. mva.) fra Husbanken, Region Midt-Norge. I tillegg mottok GRIP kr (eksl.mva.) for å holde to kurs i regi av Hordaland fylkeskommune. Det har ikke vært mulig å fullføre de iverksatte tiltakene innenfor de økonomiske rammene som ble gitt GRIP i Nedenfor er det laget en oversikt over hva som er utført så langt og forslag til videre oppfølging i 2008, forutsatt at vi får tildelt nye midler. 3. Organisering Brit Øgrey, seniorrådgiver i GRIP har vært prosjektleder for prosjektet. I tillegg har en intern arbeidsgruppe bestående av Kjerstin Ongre (jurist og sterkt involvert i utarbeidelsen av kriteriesettene for miljøbevisste innkjøp i regi av Innkjøpspanelet) og Ottar Madslien (seniorrådgiver og hovedansvarlig for utvikling av miljøkriteriene for bygg) deltatt i arbeidet.

4 4 4. Gjennomførte tiltak 4.1 Faglig oppdatering/samarbeidspartnere Arbeidet med å skaffe oversikt over tilgjengelig informasjon om temaet, hvilke instanser og ressurspersoner som kan trekkes inn i arbeidet og hvordan vi bør legge opp det videre arbeidet. 4.2 Kurs Utviklet og gjennomført to kurs om Universell utforming og miljø i offentlige anskaffelser i samarbeid med Hordaland fylkeskommune høsten Ett kurs for ansatte i fylkeskommunen og ett kurs for innkjøpsansvarlige i kommunene i Hordaland. Kurset var et ledd i oppfølgingen av Fylkesplanen: Deltaking for alle Universell utforming. Kurset fokuserte spesielt på regelverket om offentlige anskaffelser med vekt på implementering av universell utforming og miljøhensyn. Se vedlegg 1, PowerPointPresentasjon. 4.3 Bakgrunnsdokument: Universell utforming i offentlige anskaffelser - bygg Dokumentet ble laget som et bakgrunnsdokument for utvikling av innkjøpskriterier knyttet til lov om offentlige anskaffelser paragraf 6, med fokus på universell utforming i forbindelse med planlegging og prosjektering av bygg. Se vedlegg Utkast til innkjøpskriterier for bygg med fokus på universell utforming GRIP er sekretariat for Nasjonalt panel for miljøbevisste innkjøp, som er oppnevnt av Regjeringen. I den forbindelse er det satt i gang arbeid for å lage forslag til miljøkriterier for en rekke produktgrupper som kan brukes ved offentlige anskaffelser av varer og tjenester. Utviklingen av de fleste av disse kriteriesettene er i sluttfasen og lanseres i april De resterende vil bli ferdigstilt i løpet av GRIP mener dette arbeidet kan danne grunnlag for å utvikle innkjøpskriterier for produktgrupper som er aktuelle i forbindelse universell utforming. Med bakgrunn i den kompetansen GRIP har opparbeidet på dette området, har vi laget utkast til innkjøpskriterier for bygg med fokus på universell utforming: 1. Innkjøpskriterier for planlegging og prosjektering av bygg (Se vedlegg 3) 2. Innkjøpskriterier for utførelsesfasen oppføring av bygg (Se vedlegg 4) Forslag til videre arbeid: Neste steg i prosessen er å opprette en referansegruppe med både fagpersoner og brukere for å sikre at innkjøpskriteriene som utarbeides vil fungere i praksis. 4.5 Sjekkliste Mange etterlyser praktiske sjekklister som de kan bruke når de skal stille krav om universell utforming. GRIP har startet arbeidet med å utarbeide en slik sjekkliste for bygg, med skolebygning som eksempel. Se vedlegg 5. Forslag til videre arbeid: Det må jobbes videre med sjekklisten og en referansegruppe bør involveres for å kvalitetssikre endelig produkt. 4.6 Innkjøpsveileder Deltasenteret utarbeidet en veileder for Universell utforming i offentlige anskaffelser i Denne gir en grei innføring i problematikken og ting en bør være oppmerksom på, men fokuserer for lite på det innkjøpsfaglige. Veilederen er for generell til at den kan brukes som et nyttig verktøy for innkjøperne. GRIP har laget utkast til en skisse for hva veilederen bør inneholde. Se vedlegg 6.

5 5 Forslag til videre arbeid: Utvide/supplere Deltasenterets veileder, slik at den i større grad tar for seg selve anskaffelsesprosessen og regelverket og hvordan universell utforming kan implementeres. 5. Videre oppfølging GRIP har kommet godt i gang med arbeidet knyttet til universell utforming og opparbeidet seg kompetanse på universell utforming i tilknytning til offentlige anskaffelser. Men vi trenger tilførte økonomiske ressurser for å kunne fullføre det oppstartede arbeidet. GRIP har fått beskjed fra Miljøverndepartementet om at de ikke har midler til å støtte videreføringen av dette arbeidet i Vi vil derfor søke Husbanken om økonomisk støtte i 2008 til prosjektet. GRIP vil også ta kontakt med Deltasenteret for å diskutere muligheten for økonomisk støtte til å videreutvikle innkjøpsveilederen.

6 6 Vedlegg 1 Kursprogram Universell utforming og miljø i offentlige anskaffelser Kl Innledning Presentere GRIP Om universell utforming i offentlige anskaffelser avgrensning av tema Kl Universell utforming i et helhetsperspektiv Livsløpstenkning og behovsverifikasjon universell utforming, miljø og det innkjøpsfaglige aspektet Kl Pause Kl Regelverket om offentlige anskaffelser med vekt på implementering av universell utforming og miljø Hvilke rettslige rammer gjelder Litt om konkurransegrunnlagets oppbygging Litt om planlegging, spesifikasjoner, tildelingskriterier, kvalifikasjonskrav og tildeling av kontrakt Kl Lunsj Kl Regelverksgjennomgangen fortsetter Kl Pause Kl Gjennomgang av mulige eksempler Samferdsel og transport Bygg og anlegg IKT Belysning og ergonomi Kl Pause Kl Praktiske oppgaver Kl Gjennomgang av oppgaver i plenum, diskusjon, oppsummering og avslutning Kl Slutt

7 7 Vedlegg 2 Bakgrunnsdokument - Universell utforming Offentlig anskaffelse produktgruppe bygg Innhold 1. Bakgrunn for arbeidet 2. Universell utforming og regelverket knyttet til bygg 3. Hva er universell utforming? 4. Hvem har nytte av universell utforming 5. Tiltak og virkemidler 6. Juridiske hensyn 7. Økonomiske vurderinger 8. Konkrete krav til UU i bygg og tilliggende uteområder 1. Bakgrunn for arbeidet Regjeringen satser på universell utforming som en strategi for inkludering og likestilling, I Soria Moria erklæringen er dette konkretisert på en rekke samfunnsområder. Miljøverndepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder ( ) som ble lagt fram av Bondevik II regjering høsten departementer står bak denne handlingsplanen. GRIP har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utarbeide innkjøpskriterier for produktgrupper som er aktuelle i forbindelse med universell utforming. Tanken er at disse skal fungere som maler i forbindelse med offentlige anskaffelser; noe som vil øke bestillerkompetansen hos offentlige innkjøpere. 2. Universell utforming og regelverket knyttet til bygg Lov om offentlige anskaffelser krever nå at offentlige aktører skal ta hensyn til både miljø, livsløpskostnader og universell utforming i sine anskaffelser. Krav om gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede i bygninger finnes bl.a. i følgende lover med tilhørende forskrifter: Plan- og bygningsloven (1985) Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (1977) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (1998) Lov om universiteter og høgskoler (1996) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (2002) Utover dette kan kommunene ta inn bestemmelser i arealplanene som de utarbeider etter plan- og bygningsloven. Lover og forskrifter stiller minimumskrav som må følges ved prosjektering og utførelse av byggverk. En kartlegging utført av Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) og SINTEF Byggforsk i 2007, viser at nesten ingen publikumsbygg oppfyller kravet om UU. Regjeringen har fremmet et lovforslag som krever at alle eksisterende bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten skal oppgraderes slik at de skal være universelt utformede fra 1. januar 2019.

8 8 I Stortingsmelding nr. 40 ( ) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" er standardisering nevnt som et viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker, og den nye standarden - som skal fremme prinsippene for universell utforming - skal i utgangspunktet gjelde alle kategorier bygninger. Den skal også omfatte bygningenes naturlig tilliggende uteområder, for eksempel atkomstveier. Når regjeringen i Lov om offentlig anskaffelse krever at det fra og med 1. januar 2007, i tillegg til miljø og livsløpskostnader, også må tas hensyn til universell utforming, signaliserer det et ønske om økt bevissthet rundt dette temaet og at det offentlige har et spesielt ansvar for å legge til rette for et inkluderende samfunn. 3. Hva er universell utforming? Definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten ytterligere behov for tilpasning eller spesiell utforming. 7 prinsipper for universell utforming 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter 2. Fleksibel bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter 3. Enkel og intuitiv bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukernes erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær 7. Størrelse og plass for tilnærmet bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet Prinsippene om universell utforming innebærer en helhetstenkning med hensyn til utforming av samfunnet og de sosiale sammenhengene som omgir oss. Lov om offentlig anskaffelser krever at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen i forbindelse med innkjøp og utvikling av varer og tjenester. 4. Hvem har nytte av universell utforming? I underkant av 20 % av den norske befolkning har en varig funksjonsnedsettelse på grunn av allergi, redusert bevegelighet, syn, hørsel eller redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. 70 % av alle mennesker opplever å ha en funksjonssvekkelse i deler av livet.

9 9 Allergikere og astmatikere, bevegelseshemmede og hørselshemmede utgjør de største gruppene. Eldre utgjør en stor andel av de som har en funksjonssvekkelse (redusert styrke, bevegelighet, syn, hørsel, hukommelse, reaksjonsevne). Utviklingen viser at antall eldre i befolkningen øker. Denne eldrebølgen vil gi økt antall personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte typer funksjonsnedsettelse er også økende blant yngre mennesker. Det gjelder spesielt utvikling av astmatiske lidelser blant barn. Variasjon i funksjonsevne fra individ til individ er større enn de fleste er klar over. Barn møter hindringer i miljøet fordi de er kortvokste og ikke forstår alt. Voksne møter hindringer når de har med seg barn, barnevogn, bærer tunge ting eller er midlertidig skadet. Funksjonshemming er et relativt begrep. Graden av funksjonsnedsettelse påvirkes av miljøet. Ved å utforme miljøet bedre, vil flere kunne delta på lik linje. 5. Tiltak og virkemidler Økt bestillerkompetanse hos offentlige innkjøpere Mange offentlige innkjøpere gir uttrykk for at det er vanskelig å ha oversikt over hvilke krav og prosesser som er tatt inn i regelverket, og som de må forholde seg til når det gjelder behovsanalyser, konkurransegrunnlag, utforming av kravspesifikasjoner osv. for en rekke forskjellige produktområder. Når innkjøperen nå også må forholde seg til krav om universell utforming i tilknytning til anskaffelsen, krever det ytterligere kompetanseheving. Det blir derfor viktig å gi innkjøperne et verktøy som kan hjelpe dem i innkjøpsprosessen. Utfordringen blir å lage en helhetlig innkjøpsstrategi som ivaretar alle disse hensynene. En kartlegging gjennomført i 2007 av NTNU på oppdrag fra NHO bekrefter at det fortsatt er et stykke igjen til miljøkrav fullt ut er en integrert del av offentlige innkjøpsprosesser, og at mange kommuner sliter med manglende kompetanse på dette området. Mange kommuner ønsker seg derfor standardiserte krav som de kan forholde seg til. Hadde undersøkelsen omfattet krav til universell utforming, må vi regne med at ønsket om mer kompetanse og standardiserte krav også hadde vært gjeldende her. Planleggere i fylker og kommuner har en nøkkelrolle i forhold til utforming av planer og administrasjon av medvirkning i planprosessen. Ethvert byggeprosjekt skal følge byggeforskriftenes regler om tilgjengelighet. Et særlig viktig punkt i byggesaker er forhåndskonferansen, der tilgjengelighet bør være fast punkt på dagsorden. Men også ferdigbefaring er viktig for å se om løsningene holder. Krav om universell utforming i tilknytning til offentlige anskaffelser vil dessuten kreve at innkjøperne også har kompetanse på dette området. Det blir derfor viktig å gi innkjøperne et verktøy som kan hjelpe dem i innkjøpsprosessen. Politisk forankring For å ivareta eierrollen og gi nødvendige føringer bør det være et politisk forankret vedtak (kommuner og fylkeskommuner) eller en sentral ledelsesbeslutning (statlig eller offentlig eid virksomhet) om at oppføring, ombygging og drift av bygg skal tilfredsstille prinsippene for universell utforming. 6. Juridiske hensyn Krav og kriterier for universell utforming, skal tas inn i konkurransegrunnlaget for offentlige anskaffelser og vil være en del av konkurransegrunnlaget sammen med flere andre krav og kriterier. Det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet, som fremgår av forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 3-1 femte ledd, innebærer at de krav og kriterier som stilles skal stå i forhold til kontrakten som skal inngås. Etter de grunnleggende prinsippene må kravene være

10 10 relevante for den konkrete kontrakten og dokumentasjonskravene som stilles skal også stå i forhold til kontrakten. Dette medfører at noen av kravene og kriteriene som foreslås må tilpasses den konkrete anskaffelsen. Dette innbærer også at dokumentasjonskrav og -mengde må tilpasses størrelse og type kontrakt. Noen kontrakter kan være komplekse selv om kontraktsverdien ikke er stor. Det vil si at det må vurderes helt konkret om foreslåtte krav og kriterier passer inn i den anskaffelsen som planlegges. Nevnte prinsipper må vi ta hensyn til ved utforming av kriterier/maler for universell utforming. Reglene om universell utforming i regelverket om offentlige anskaffelser er særegne norske krav og ikke nevnt i EU-direktivene. De norske reglene skal tolkes i samsvar med forpliktelsene i EØS-avtalen. Vi ser det derfor som nødvendig at vi utreder noe mer om det rettslige handlingsrommet for implementering av universell utforming i utvikling av aktuelle krav og kriterier. 7. Økonomiske vurderinger Er rapporter utarbeidet av NIBR og SINTEF Byggforsk 2007, anslår at det vil koste milliarder kroner å sørge for universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder som skal være tilgjengelig for allmennheten. Krav om universell utforming for nybygg, anslås å øke kostnadene med i gjennomsnitt én prosent. Det trenger altså ikke koste mye ekstra å tilrettelegge for universell utforming hvis det blir tatt med allerede i planleggingen. Integrering av brukbarhet tidlig i planleggingsfasen vil i tillegg gi gode praktiske, tekniske og estetiske løsninger. Investeringen vil i de fleste tilfeller gi god lønnsomhet over tid, fordi god tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser også er god tilrettelegging for rasjonell drift og god brukbarhet for alle. Dette viser at kravet om universell utforming også støtter opp under kravet om å ta hensyn til byggets livsløpskostnader. Utstrakt bruk av tverrfaglige prosjekteringsteam, vil resultere i økt timebruk i startfasen, men ikke nødvendigvis økt timebruk totalt sett. En god planleggingsprosess vil gi mer rasjonell jobbing gjennom hele prosjektet, noe som vil føre til redusert timebruk og færre feilvurderinger under veis. 8. Konkrete krav for økt tilgjengelighet i bygg og til tilliggende uteområder Uteområder Atkomsten til bygg omfatter for eksempel parkering, gangveier og skilting. Disse må utformes med tanke på tilgjengelighet for flest mulig. Gangveier bør være trinnfrie, ha fast dekke, være plane eller ha en svak helning. Tilfredsstillende belysning, ledelinjer og skilting som gjør det lett å orientere seg, hele døgnet og til alle årstider. Bygg Fremkommelighet og orientering inne i selve bygget må være ivaretatt på en god måte. Det gjelder alle innvendige funksjoner fra inngangsparti, gangarealer, garderobe, toaletter, kantine, møterom, kontorer og andre aktuelle rom. Universell utforming av bygg omfatter altså både tilgjengelighet til og i bygg og tilgjengelighet til uteområder. Det er ofte et gap mellom dagens forskrifter med veileder og hva som bygges i praksis, og myndighetene ønsker å heve nivået ytterligere. En ny Norsk Standard for tilgjengeligheten til byggverk og tilliggende uteområder kommer i mai For å øke bevisstheten om hensynet til personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsdyktighet, er universell utforming et virkemiddel. Universell utforming innebærer at

11 11 økt tilgjengelighet i størst mulig grad løses gjennom ordinære, generelle tiltak som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service. Eksempler på tilrettelegging se nedenfor. Hensyn til bevegelseshemmede Inngangsparti med trinnfri atkomst og svak stigning Eventuell rampe må ha akseptabel stigning og lengde Plassen foran inngangsdør må være stor nok til å snu rullestol Inngangsdør må kunne åpnes av alle Adgangssystemer i riktig høyde Plass til å snu rullestol foran og inne i heis Heisdøren som kan åpnes og passeres av person i rullestol Heispanel må være innen rekkevidde for rullestolbrukere, kortvokste og barn Rekkverk i passe høyde på alle trapper (ev i to høyder) Trinnfri atkomst til alle rom i offentlige bygninger Minst en dør i hvert rom må kunne åpnes og passeres av rullestolbruker Tilstrekkelig bredde på alle dører for rullestol Korte avstander mellom ulike aktiviteter Hvilebenker Ikke glatt underlag Fast underlag Handikaptoalett må følge gitte regler for universiell utforming med hensyn til dimensjoner og plassering av utstyr Hensyn til orienteringshemmede (se, høre, forstå) Heispanel og heisknapper som er brukbare for synshemmede ved taktil merking og kontrastfarger. Ev også med taleløsning til annonsering av etasjer. Ledelinjer til viktige steder i bygget (inngang, resepsjon) Ev. lyd/fysisk varsling ved inngang, trapper etc. God skilting ved inngangen Adgangssystemer som er enkle å bruke Veivisnings- og dørskilt som er tydelige, gjerne med bruk av standardiserte symboler Bygget må være utformet slik at det er lett å orientere seg. Utspring, søyler, hjørner etc. som representerer kollisjonsfare bør markeres med kontraster i farger og materialer Markering av alle trinn i trapper ute og inne Interiøret i handikaptoalett bør ha kontrast i forhold til vegg og gulv Riktig belysning Solskjerming God akustikk Bakgrunnsstøy bør reduseres så mye som mulig Teleslynger i rom med høytaleranlegg Brannalarm og annen livsviktig informasjon må kunne oppfattes av både syns- og hørselshemmede Hensyn til astmatikere og allergikere Behovsstyrt ventilasjon som er lett å rengjøre og vedlikeholde Materialer skal ikke avgi stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner Byggeprosesser/vedlikehold som hindrer fukt-/mugg-/soppdannelse Design- og konstruksjonsløsninger som hindrer støvdepoer Tilrettelegging for rasjonelt renhold Unngå allergene planter og trær i nærheten av atkomst, inngang, oppholdssoner og ved luftvinduer/ventiler

12 12 Vedlegg 3 Utkast kriteriesett 1, versjon 4 Universell utforming Anbefalte innkjøpskriterier for planlegging og prosjektering av bygg 1. Produktgruppe Planleggings- og prosjekteringstjenester 1.1. Avgrensning Vår anbefaling om å ta hensyn til kriterier for universell utforming for bygg og eiendomsforvaltning tar utgangspunkt i de kontrakter som er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser. Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) får ikke anvendelse på kontrakter om erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom. Begrunnelsen for unntaket er at anskaffelsen som regel vil være avhengig av geografisk plassering, og at den derfor ikke berører grenseoverskridende handel. I følge forskriftens ordlyd unntas kun leie av eksisterende bygninger. Kontrakter som inngås for bygg som skal føres opp senere, eller som er under oppføring, vil derfor i utgangspunktet ikke være unntatt fra regelverket om offentlige anskaffelser. FAD har i sin veileder om offentlige anskaffelser uttalt at de kan ikke se noen klar begrunnelse for skjæringspunktet for når regelverket kommer til anvendelse, jf. FOA 1 3 annet ledd bokstav b. Praksis fra EF-domstolen gir heller ingen veiledning, slik at problemstillingen derfor må anses uavklart 1. Kapittel 1 3 er likelydende kriteriesettet for utførelsesfasen oppføring av bygg. 2. Universell utforming - fakta Definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. 7 prinsipper for universell utforming 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk 1 Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, Punkt s. 19: veileder_reglene_offentlige_anskaffelser_rev.pdf

13 13 Prinsippene om universell utforming innebærer en helhetstenkning med hensyn til utforming av samfunnet og de sosiale sammenhengene som vi er en del av. Lov om offentlig anskaffelser krever at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen i forbindelse med innkjøp og utvikling av varer og tjenester. Mennesker med funksjonsnedsettelse I underkant av 20 % av den norske befolkningen har en varig funksjonsnedsettelse på grunn av allergi, redusert bevegelighet, syn, hørsel eller redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. 70 % av alle mennesker opplever å ha en funksjonssvekkelse i deler av livet. Allergikere og astmatikere, bevegelseshemmede og hørselshemmede utgjør de største gruppene. Eldre utgjør en stor andel av de som har en funksjonssvekkelse (redusert styrke, bevegelighet, syn, hørsel, hukommelse, reaksjonsevne). Utviklingen viser at antall eldre i befolkningen øker. Denne eldrebølgen vil gi økt antall personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte typer funksjonsnedsettelse er også økende blant yngre mennesker. Det gjelder spesielt utvikling av astmatiske lidelser blant barn. Variasjon i funksjonsevne fra individ til individ er større enn de fleste er klar over. Barn møter hindringer i miljøet fordi de er kortvokste og ikke forstår alt. Voksne møter hindringer blant annet når de har med seg barn, barnevogn, bærer tunge ting eller er midlertidig skadet. Funksjonshemming er et relativt begrep. Graden av funksjonsnedsettelse påvirkes av miljøet. Ved å utforme miljøet bedre, vil flere kunne delta på lik linje. Det må likevel gjøres noen valg når omgivelsene våre skal utformes; det er umulig å dekke absolutt alle funksjonshemminger i enhver sammenheng. Kostnader En rapport utarbeidet av NIBR og SINTEF Byggforsk 2007, anslår at det vil koste milliarder kroner å sørge for universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder som skal være tilgjengelig for allmennheten. Krav om universell utforming for nybygg, anslås å øke kostnadene med i gjennomsnitt én prosent. Det trenger altså ikke koste mye ekstra å tilrettelegge for universell utforming hvis det blir tatt med allerede i planleggingen. Integrering av brukbarhet tidlig i planleggingsfasen vil i tillegg gi gode praktiske, tekniske og estetiske løsninger. Investeringen vil i de fleste tilfeller gi god lønnsomhet over tid, fordi god tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser også er god tilrettelegging for rasjonell drift og god brukbarhet for alle. Dette viser at kravet om universell utforming også støtter opp under kravet om å ta hensyn til byggets livsløpskostnader. Utstrakt bruk av tverrfaglige prosjekteringsteam vil resultere i økt timebruk i startfasen, men ikke nødvendigvis økt timebruk totalt sett. En god planleggingsprosess vil gi mer rasjonell jobbing gjennom hele prosjektet, noe som vil føre til redusert timebruk og færre feilvurderinger underveis. Et offentlig ansvar Planleggere i offentlige etater har en nøkkelrolle i forhold til utforming av planer og administrasjon av medvirkning i planprosessen. Ethvert byggeprosjekt skal følge byggeforskriftenes regler om tilgjengelighet. Et særlig viktig punkt i byggesaker er forhåndskonferansen, der tilgjengelighet bør være fast punkt på dagsorden. Men også ferdigbefaring er viktig for å se om løsningene holder. I Stortingsmelding nr. 40 ( ) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" er standardisering nevnt som viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker, og den nye standarden - som skal fremme prinsippene for universell utforming - skal i utgangspunktet gjelde alle

14 14 kategorier bygninger. Den skal også omfatte bygningenes naturlig tilliggende uteområder, for eksempel atkomstveier. Tilgjengelighet til og i bygg og tilliggende uteområder For å øke bevisstheten om hensynet til personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsdyktighet er universell utforming et virkemiddel. Universell utforming innebærer at økt tilgjengelighet i størst mulig grad løses gjennom ordinære, generelle tiltak som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service. Universell utforming av bygg omfatter både tilgjengelighet til og i bygg og tilgjengelighet til uteområder. Det er ofte et gap mellom dagens forskrifter med veileder og hva som bygges i praksis, og myndighetene ønsker å heve kompetansenivået for å sikre økt tilgjengelighet i nybygg. En ny Norsk Standard for tilgjengelighet til byggverk og tilliggende uteområder kommer i mai Planløsning Sett inn tekst: Materialer og bygningsprodukter Byggsektoren bruker mange materialer ofte i store volumer i sin produksjon. Mange av disse inneholder stoffer som kan medføre miljø- og helsefare. Produkter til bygg og anlegg utgjør 19 % av alle deklareringspliktige produkter 2 i Norge. Mange kjemiske stoffer som benyttes i byggenæringen er også oppført på myndighetenes prioritetsliste over stoffer som skal fases ut eller hvor bruken skal reduseres sterkt. Farlige stoffer kan gi helsemessige (inneklimamessige) problem i driftsfasen ved avgassing, særlig fra overflater. Byggevarenæringen benytter en rekke ferdigproduserte enkeltprodukter som dører, vinduer, kjøkkeninnredning, armatur, brytere osv. Det er viktig at utformingen av disse følger prinsippene for universell utforming. (Vise til relevante standarder og Norsk designråds veileder Design for alle ). 3. Forslag til anskaffelsesprosess Prosjektering og oppføring av et bygg er en langvarig og komplisert prosess som involverer mange leverandører. Deler av anskaffelsen skjer tidlig i prosessen, lenge før man har avklart alt som skal anskaffes i detalj. Slike anskaffelser involverer også bransjer hvor det generelt sett er til dels lav kompetanse på. Oppføring, drift og vedlikehold av offentlige bygg krever store økonomiske ressurser, og det stilles gjerne krav om at investeringer i tiltak knyttet til universell utforming skal kunne måles i form av god forvaltningsøkonomi. Vurdering av byggets livsløpskostnader (LCC) vil være et nødvendig (ref. LOA 6) hjelpemiddel for å få fram kostnadene ved ulike valg sett over hele levetiden for bygget. Dette vil ofte gi resultater som viser at investeringer som følger prinsippene for universell utforming lønner seg. Dette bør du tenke på for å få en god anskaffelsesprosess: Politisk forankring For å ivareta eierrollen og gi nødvendige føringer bør det være et politisk forankret vedtak (kommuner og fylkeskommuner) eller en sentral ledelsesbeslutning (statlig eller offentlig eid virksomhet) om at prinsippene for universell utforming skal følges ved planlegging, oppføring, ombygging og drift av bygg. Beslutningstakerne bør gi føringer hvor det fremkommer klart og tydelig at det skal stilles krav om at prinsippene for universell utforming skal følges ved planlegging, oppføring, ombygging og drift av bygget. 2 Produktregisteret: Tall og figurer for produkter. Rapport

15 15 Vurdere behov involvere brukere Tidlig i prosessen må det ut fra hensynet til universell utforming og økonomihensyn vurderes hvordan arealbehovet best kan dekkes: Hvilke behov har brukeren til bygget når det gjelder fremtidig fleksibilitet i bygningskonstruksjon og tekniske installasjoner. Kan behovet ivaretas på andre måter enn ved omfattende rehabilitering eller nybygg? En god behovsvurdering kan være en effektiv måte for å unngå unødig bygging eller rehabilitering. Brukermedvirkning, for eksempel fra publikum og arbeidstakere, vil også være viktig i prosessen med å finne fram til det reelle behovet. Erfaring viser at brukere, som har fått komme med sine behov og synspunkter, vil ha større forståelse for de løsninger som blir valgt. Her kan det også være ønskelig å kartlegge arbeidsprosesser og arbeidsoperasjoner som skal utføres i bygget. Det er viktig at også brukere har en viss minimumskompetanse for å forstå byggeprosessen med dens muligheter og begrensninger. Involverte må ha kunnskap og forståelse for prinsippene for universell utforming i prosjektet og i størst mulig grad bli involvert i utarbeidelsen av dem. God planlegging sette mål for universell utforming for prosjektet tidlig i prosessen Oppføring og forvalting av bygg og eiendom er som tidligere nevnt kompliserte prosesser som involverer mange aktører med ulike roller. For å oppnå best mulig resultater med hensyn til universell utforming, er det viktig å trekke inn dette perspektivet i alle prosesser. Ved å formulere konkrete og målbare mål som ivaretas allerede fra starten, vil man oppnå best resultat til optimal kostnad. God planlegging i forkant vil også gi betydelige gevinster for senere vedlikehold og drift av bygget. Hvilke mål som settes i det enkelte prosjekt vil variere ut fra størrelse, lokale forhold, type funksjonshemming etc., men skal knyttes til de viktigste og mest relevante forholdene ved prosjektet. Et oppstartsmøte med de involverte parter hvor man klargjør prosjektets mål, vil gjerne gi positive resultater. Ikke minst er det viktig at arkitektene helt fra starten av danner tverrfaglige team som sammen kan jobbe frem de gode løsningene. Avklare ansvar og kvalifikasjoner Det må klart fremkomme hvem som er ansvarlig for at det stilles krav om universell utforming, og hvem som er ansvarlig for at målene følges opp og oppnås i de ulike fasene i byggeprosessen. Det er en fordel dersom hele prosjekteringsgruppen engasjeres samtidig, og så tidlig som mulig i prosjektet. Dette legger til rette for et tett tverrfaglig samarbeid om universell utforming allerede fra starten. 4. Anbefalte krav og kriterier For planlegging og prosjektering av bygg er de fleste kriteriene lagt under kontraktskrav. Dette fordi for strenge kvalifikasjonskrav og tekniske spesifikasjoner vil kunne gi redusert konkurranse. Antall tilbydere vil også variere avhengig av produktgruppe og geografisk beliggenhet. I startfasen vil det derfor være strategisk smart å ikke legge lista for høyt, for å øke konkurransen. Initieringsfasen, hvor de første spede tanker og ideer til et nytt bygg formes, er ikke tatt med her. For enkelte bygg vil det også til denne fasen kontraheres tjenester. Overordnede forutsetninger Som overordnede forutsetninger for prosjektet legges følgende til grunn: Det skal eksistere minimum et, fortrinnsvis flere, etterprøvbare mål på universell utforming for prosjektet. Det skal utføres beregninger av livsløpskostnader (LCC) for ulike alternativer for bygget og tekniske installasjoner (belysning, ventilasjon, heis).

16 16 Det er en selvsagt forutsetning for tildeling av alle oppdrag at leverandøren kjenner og følger alle relevante lover og forskrifter 3. Forslag til kriterier som er beskrevet i kapittel 2.1. og 2.2. er krav som går lenger enn minstekravene i regelverket. Det anbefales at dokumentasjonen som innhentes så langt det er mulig skal leveres i samsvar med Norsk Standard NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg. Redigering og innhold av konkurransegrunnlag (4. utgave januar 2006) Kontraktens formål Med planleggings- og prosjekteringsfasen menes alle deler av planlegging etter den første initieringsfasen (hvor bl.a. ambisjoner avklares) fra skisseprosjekt og konseptfase gjennom hele forprosjektperioden med detaljprosjektering, som gir konkurranseunderlag for utvelgelse av utførende leverandører. Fasen går fram til og med gjennomføring av konkurranse for utførende entreprenør. (I enkelte tilfeller foregår det meste av prosjekteringen parallelt med utførelsen.) Krav og kriterier for universell utforming, skal tas inn i konkurransegrunnlaget for offentlige anskaffelser og vil være en del av konkurransegrunnlaget sammen med flere andre krav og kriterier. Det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet, som fremgår av forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 3-1 femte ledd, innebærer at de krav og kriterier som stilles skal stå i forhold til kontrakten som skal inngås. Etter de grunnleggende prinsippene må kravene være relevante for den konkrete kontrakten og dokumentasjonskravene som stilles skal også stå i forhold til kontrakten. Dette medfører at noen av kravene og kriteriene som foreslås må tilpasses den konkrete anskaffelsen. Dette innbærer også at dokumentasjonskrav og -mengde må tilpasses størrelse og type kontrakt. Noen kontrakter kan være komplekse selv om kontraktsverdien ikke er stor. Det vil si at det må vurderes helt konkret om foreslåtte krav og kriterier passer inn i den anskaffelsen som planlegges. Nevnte prinsipper må vi ta hensyn til ved utforming av kriterier/maler for universell utforming. Reglene om universell utforming i regelverket om offentlige anskaffelser er særegne norske krav og ikke nevnt i EU-direktivene om offentlige anskaffelser. De norske reglene skal tolkes i samsvar med forpliktelsene i EØS-avtalen. Vi ser det derfor som nødvendig at vi utreder noe mer om det rettslige handlingsrommet for implementering av universell utforming i utvikling av aktuelle krav og kriterier Kvalifikasjonskrav 4 5 (Her må arb.gr. jobbe for å få inn de riktige kravene) Krav til kompetanse om universell utforming 3 Aktuelle regler er bl.a: - Plan- og bygningsloven (PBL); LOV nr 77: - TEK Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK); FOR , sist endret : 4 Kvalifikasjonskrav er minimumskrav som knytter seg til entreprenørens egnethet til å levere den aktuelle anskaffelsen. Formålet med å stille kvalifikasjonskrav er å sikre at entreprenøren bl.a. har teknisk og organisatorisk grunnlag for å gjennomføre kontrakten. Kravene som stilles må stå i forhold til anskaffelsen. 5 Det er viktig at de krav som stilles ikke er så strenge at de utelukker for stor del av markedet fra konkurransen. For hvert prosjekt må det derfor vurderes hvilke krav som er rimelig å stille. Kriteriene skal ikke være statiske, men løpende tilpasses utviklingen over tid. Krav som i dag er så strenge at de begrenser konkurransen for sterkt, vil senere være noe de fleste kan oppfylle.

17 17 Leverandøren av sentrale rådgivningstjenester arkitekt (ark), rådgivende ingeniør varme og ventilasjon (RIV), rådgivende ingeniør elektro (RIE) og rådgivende ingeniør bygg (RIB), skal dokumentere kunnskap og erfaring i universell utforming av bygg for å sikre tilgjengelighet for flest mulig. (Siden vi må regne med at ikke så mange har den ønskede kompetanse på UU, er det viktig å stille krav om at de skal øke sin kompetanse på UU i løpet av kontaktsperioden) Må ha kompetanse som ivaretar personer med følgende funksjonssvekkelse: Bevegelseshemmede Orienteringshemmede (syn, hørsel, forståelse) Astmatikere og allergikere Med universell utforming menes funksjonalitet og tilgjengelighet knyttet til: Uteområde/atkomst Inngangsparti, gangareal, garderober, toaletter, dører, heiser, trapperom, kantine, øvrige rom Planløsning mht. rommenes/aktivitetenes plassering og interne forbindelser Riktig belysning, gode kontraster og god merking Solid og fleksibel innredning Behovstyrt ventilasjon Innredning som er minst mulig støvsamlende Byggeprosess som hindrer fukt-/mugg-/soppdannelse Beplanting som i minst mulig grad gir allergiske reaksjoner Annet??? Dokumentasjon: 6 Kort beskrivelse (maks to sider) av ett relevant prosjekt gjennomført de siste fem år med opplysning om prosjektets navn, størrelse (m 2 og kostnad), universell utforming og resultater, byggherre og ferdigstillingstidspunkt. Det skal redegjøres for relevante verktøy og metoder som er brukt, samt for oppfølgingen av ev. mål for universell utforming man har hatt i prosjektet. (Hvis det blir for mange punkter med krav under , vil det bli vanskelig å dokumentere. Mulig det holder at de for eksempel har hatt kurs i UU) 4.3. Teknisk spesifikasjon 7 Få eller ingen krav under teknisk spesifikasjon (mulig noen minstekrav). Forklare hvorfor. 4.4 Tildelingskriterier 8 (Her er det viktig å legge inn ønskede krav om UU, men vi må vurdere nøye hva vi legger inn) Kvalitet på ytelsen: Det er de tilbudte personer som skal arbeide på prosjektet som skal vurderes her ikke leverandørfirmaet. Leverandøren skal angi om de tilbudte konsulenter (arkitekter og/eller tekniske konsulenter) kan dokumentere erfaring med prosjektering av bærekraftig bygningsdesign med vekt på universell utforming. 6 Oppdragsgiver må være bevisst på at alle som kan gi tilfredsstillende dokumentasjon vil delta videre i konkurransen uten å kunne avvises. Samtidig må tilbydere som ikke kan gi slik dokumentasjon avvises. Det er derfor viktig at kvalifikasjonskravene utformes på en entydig måte som gjør at en eventuell avvisning ikke blir gjenstand for diskusjon. 7 Oppdragsgiver skal beskrive for markedet hva som skal anskaffes. I FOA 4-3 bokstav g nr. 2 er det gitt en definisjon av hva som menes med tekniske spesifikasjoner ved bygge- og anleggskontrakter. 8 Tildelingskriteriene må ha tilknytning til kontraktsgjenstanden. Tildelingskriterier er oppdragsgivers ønsker som innkomne tilbud skal rangeres etter. Hovedkriteriene bør gis en vekt i %, slik at leverandørene skjønner hva oppdragsgiver ønsker, og dermed bedre kan oppfylle disse ønskene. Hvert tildelingskriterium bør utformes konkret. Kriterier knyttet til universell utforming vil være et av flere kriterier. Andre kriterier vil gjerne være pris og kvalitet. I utgangspunktet står oppdragsgiver nokså fritt til å velge hvilke tildelingskriterier som skal med og hvilken vekt disse skal gis.

18 18 Vet hvilke bygningstekniske løsninger som kreves for at bygget skal være universelt utformet Erfaring og oversikt over hvilke bygningsdeler/installasjoner som fremmer universell utforming Valg av materialer som inneholder minst mulig miljø- og helsefarlige stoffer mht. avgassing Valg og installering av ventilasjonsanlegg som sikrer godt inneklima Byggeprosess som hindrer fukt-/mugg-/soppdannelse Vet hvilken beplanting som i minst mulig grad gir allergiske reaksjoner Bruk av lysarmatur som gir god belysning og lav ressurs- og energiforbruk Dokumentasjon: Referanseprosjekter som ikke er eldre enn fem år med beskrivelse av rådgivernes rolle i prosjektene med angivelse av hvordan prosjektet er relevant i forhold til kriteriene nevnt ovenfor (maks. 2 sider). Referansepersoner for prosjektene skal angis Kontraktskrav Krav til universell utforming Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8401/ 8402, dato, med følgende tilføyelser nedenfor. Leverandørens tilbudte konsulenter (arkitekter og/eller tekniske konsulenter) skal ha gjennomført kompetansegivende kurs innenfor områdene (Velg relevante fag og angi frist for gjennomføring): Belysning Skilting Kontraster og ledelinjer Materialvalg Helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan forekomme i bygningsmateriale og som kan gi avgassing Byggeprosesser som hindrer fukt-mugg-/soppdannelse Beplanting som i minst mulig grad gir allergiske reaksjoner Disse funksjonskravene skal leverandøren oppfylle: Planløsning Sikre at planløsning og tekniske installasjoner følger krav om universell utforming og gjeldende regelverk. Materialvalg Det skal benyttes lavemitterende materialer 10 på innvendige eksponerte flater i oppvarmet areal (BRA). Design- og konstruksjonsløsninger som medfører bruk av helse- eller miljøskadelige stoffer nevnt på myndighetenes prioritetsliste 11 skal unngås der det er teknisk og økonomisk mulig. Rent Tørt Bygg Det skal planlegges og prosjekteres etter Rent Tørt Bygg-filosofien Oppdragsgiver skal i konkurransegrunnlaget gjøre kjent hvilke kontraktsstandarder som vil bli brukt. Oppdragsgiver skal som hovedregel bruke kontraktsstandarder, jf. FOA 3-11 første ledd. I FOA 4-1 bokstav C er det gitt en nærmere definisjon av bygge- og anleggskontrakter. 10 Prosjekteringsanvisning fra Statsbygg (omfatter lim, gulvbelegg og avrettingsmasse): Bygg pdf Det skal her også gis referanse til veileder fra Forsvarsbygg utarbeidet av Norconsult 11 Prioritetslisten: aspx Byggemiljøs materialvurderingsliste, se: er også et nyttig verktøy ved vurdering av materialer. 12 Rent tørt bygg, forebyggende helsevern i bygninger. RTB-håndboken fra RIF. 2. utgave 2007.

19 Disse supplerende funksjonskravene kan være med i kontrakten: Tekniske installasjoner Byggets skal prosjekteres med tekniske installasjoner for belysning, ventilasjon, kjøling og solavskjerming for å oppnå tilfredsstillende belysning og godt inneklia. Funksjonalitet i forhold til adgangssystemer (elektroniske/manuelle) og heis skal også ivaretas. Materialvalg og farlige stoffer Bygget skal tilrettelegges for rasjonelt renhold 13 for eksempel med lav hyllefaktor og glatte overflater. Det er også viktig at det skal kunne benyttes enhetlig renholdsmetode over hele arealet blanding av gulvmaterialer som krever ulike metoder skal ikke forekomme. Det skal benyttes kjente konstruksjonsprinsipper. Det skal dokumenteres og godkjennes av byggherre dersom det ikke skal benyttes preaksepterte løsninger (eks. Byggforskserien). Annet UU???. 5. Bakgrunnsmateriale Henvisning til bakgrunnsmateriale og kilder er tatt inn i fotnoter gjennom hele dokumentet. Bakgrunn for arbeidet Regjeringen satser på universell utforming som en strategi for inkludering og likestilling, I Soria Moria-erklæringen er dette konkretisert på en rekke samfunnsområder. Miljøverndepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder ( ) som ble lagt fram av Bondevik II-regjering høsten departementer står bak denne handlingsplanen. GRIP har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utarbeide innkjøpskriterier for produktgrupper som er aktuelle i forbindelse med universell utforming. Tanken er at disse skal fungere som maler i forbindelse med offentlige anskaffelser noe som vil øke bestillingskompetansen hos offentlige innkjøpere. 13 Se også NBI-anvisning: Planløsning Tilrettelegging for rasjonelt renhold

20 20 Vedlegg 4 Utkast kriteriesett 2, versjon 4 Universell utforming Anbefalte innkjøpskriterier for utførelsesfasen oppføring av bygg 1. Produktgruppe Tjenester for utførelse og oppføring av bygg 1.1 Avgrensning Vår anbefaling om å ta hensyn til kriterier for universell utforming for bygg og eiendomsforvaltning tar utgangspunkt i de kontrakter som er omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser. Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) får ikke anvendelse på kontrakter om erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom. Begrunnelsen for unntaket er at anskaffelsen som regel vil være avhengig av geografisk plassering, og at den derfor ikke berører grenseoverskridende handel. I følge forskriftens ordlyd unntas kun leie av eksisterende bygninger. Kontrakter som inngås for bygg som skal føres opp senere, eller som er under oppføring, vil derfor i utgangspunktet ikke være unntatt fra regelverket om offentlige anskaffelser. FAD har i sin veileder om offentlige anskaffelser uttalt at de kan ikke se noen klar begrunnelse for skjæringspunktet for når regelverket kommer til anvendelse, jf. FOA 1 3 annet ledd bokstav b. Praksis fra EF-domstolen gir heller ingen veiledning, slik at problemstillingen derfor må anses uavklart 14. Kapittel 1 3 er likelydende kriteriesettet for planlegging og prosjektering av bygg 2. Universell utforming fakta Definisjon: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. 7 prinsipper for universell utforming Like muligheter for bruk Fleksibel i bruk Enkel og intuitiv i bruk Forståelig informasjon Toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk Prinsippene for universell utforming innebærer en helhetstenkning med hensyn til utforming av samfunnet og de sosiale sammenhengene som vi er en del av. Lov om offentlig anskaffelser krever at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen i forbindelse med innkjøp og utvikling av varer og tjenester. 14 Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, Punkt s. 19: veileder_reglene_offentlige_anskaffelser_rev.pdf

21 21 Mennesker med funksjonsnedsettelse I underkant av 20 % av den norske befolkningen har en varig funksjonsnedsettelse på grunn av allergi, redusert bevegelighet, syn, hørsel eller redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. 70 % av alle mennesker opplever å ha en funksjonssvekkelse i deler av livet. Allergikere og astmatikere, bevegelseshemmede og hørselshemmede utgjør de største gruppene. Eldre utgjør en stor andel av de som har en funksjonssvekkelse (redusert styrke, bevegelighet, syn, hørsel, hukommelse, reaksjonsevne). Utviklingen viser at antall eldre i befolkningen øker. Denne eldrebølgen vil gi økt antall personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte typer funksjonsnedsettelse er også økende blant yngre mennesker. Det gjelder spesielt utvikling av astmatiske lidelser blant barn. Variasjon i funksjonsevne fra individ til individ er større enn de fleste er klar over. Barn møter hindringer i miljøet fordi de er kortvokste og ikke forstår alt. Voksne møter hindringer blant annet når de har med seg barn, barnevogn, bærer tunge ting eller er midlertidig skadet. Funksjonshemming er et relativt begrep. Graden av funksjonsnedsettelse påvirkes av miljøet. Ved å utforme miljøet bedre, vil flere kunne delta på lik linje. Det må likevel gjøres noen valg når omgivelsene våre skal utformes; det er umulig å dekke absolutt alle funksjonshemminger i enhver sammenheng. Kostnader En rapport utarbeidet av NIBR og SINTEF Byggforsk 2007, anslår at det vil koste milliarder kroner å sørge for universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder som skal være tilgjengelig for allmennheten. Krav om universell utforming for nybygg, anslås å øke kostnadene med i gjennomsnitt én prosent. Det trenger altså ikke koste mye ekstra å tilrettelegge for universell utforming hvis det blir tatt med allerede i planleggingen. Integrering av brukbarhet tidlig i planleggingsfasen vil i tillegg gi gode praktiske, tekniske og estetiske løsninger. Investeringen vil i de fleste tilfeller gi god lønnsomhet over tid, fordi god tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser også er god tilrettelegging for rasjonell drift og god brukbarhet for alle. Dette viser at kravet om universell utforming også støtter opp under kravet om å ta hensyn til byggets livsløpskostnader. Utstrakt bruk av tverrfaglige prosjekteringsteam, vil resultere i økt timebruk i startfasen, men ikke nødvendigvis økt timebruk totalt sett. En god planleggingsprosess vil gi mer rasjonell jobbing gjennom hele prosjektet, noe som vil føre til redusert timebruk og færre feilvalg under veis. Et offentlig ansvar Planleggere i offentlige etater har en nøkkelrolle i forhold til utforming av planer og administrasjon av medvirkning i planprosessen. Ethvert byggeprosjekt skal følge byggeforskriftenes regler om tilgjengelighet. Et særlig viktig punkt i byggesaker er forhåndskonferansen, der tilgjengelighet bør være fast punkt på dagsorden. Men også ferdigbefaring er viktig for å se om løsningene holder. I Stortingsmelding nr. 40 ( ) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" er standardisering nevnt som viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker, og den nye standarden - som skal fremme prinsippene for universell utforming - skal i utgangspunktet gjelde alle kategorier bygninger. Den skal også omfatte bygningenes naturlig tilliggende uteområder, for eksempel atkomstveier. Tilgjengelighet til og i bygg og tilliggende uteområder For å øke bevisstheten om hensynet til personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsdyktighet er universell utforming et virkemiddel. Universell utforming innebærer at

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Ergonomidagen 2008: Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Deltasenteret - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet Fokus mot mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 28.10.15 Hva menes med helse? Evne til å mestre hverdagens krav

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus

Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus Mai Anh Thị Lê malt@statsbygg.no Oslo, 25. november 2010 Agenda Statsbyggs handlingsplan for UU Registrering av de eksisterende bygninger

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

På sporet til fremtiden!

På sporet til fremtiden! På sporet til fremtiden! Universell utforming 11. Mars 2015 Ski kommune på sporet til fremtiden! Mål: Ski - et fremtidig utstillingsvindu for universell utforming! Overordnede føringer: Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Introduksjon til sentrale elementer i universell utforming Om kartlegging av skolebygg med SFO metodikk og resultat, 03.11.2014

Introduksjon til sentrale elementer i universell utforming Om kartlegging av skolebygg med SFO metodikk og resultat, 03.11.2014 Solveig Dale, rådgiver universell utforming, Byplan Introduksjon til sentrale elementer i universell utforming Om kartlegging av skolebygg med SFO metodikk og resultat, 03.11.2014 Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt KS 3. November 2014 Utgangspunkt Hvordan kan kommunene komme i gang med enkle tiltak for økt tilgjengelighet? Hvordan vurdere hva som er godt nok? Hvordan

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Saksframlegg. 4. Enhetenes rutiner for anskaffelse (kvalitets/hms/miljøstyringsystem) skal oppdateres i tråd med anbefalinger i denne saken.

Saksframlegg. 4. Enhetenes rutiner for anskaffelse (kvalitets/hms/miljøstyringsystem) skal oppdateres i tråd med anbefalinger i denne saken. Miljøtilpasset anskaffelse Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 05/31439 Saksframlegg Forslag til vedtak: 1. Prinsipper for miljøtilpasset anskaffelse i Trondheim kommune, slik det framgår av pkt. 2.5 i saken,

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 5 klassiske

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav?

Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav? Solveig Dale, rådgiver universell utforming Trondheim kommune, Trond Heggem, prosjektleder Asplan Viak Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav? Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Et samfunn for alle 1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven > Fremme

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

Nettverkssamling 29. september 2010 Fremtidens byer

Nettverkssamling 29. september 2010 Fremtidens byer Nettverkssamling 29. september 2010 Fremtidens byer Knutepunkt i Rogaland for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Prosjektleder Christin Vik Eliassen Regjeringens handlingsplan Regjeringens

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Hvordan stille miljøkrav i innkjøp Fremtidens byer 17. mars 2010 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Overordnede rammer Lov om offentlige anskaffelser Krav om at miljø skal vektlegges Politiske

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2146

Ombudets uttalelse i sak 11/2146 Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Bærekraftige anskaffelser

Bærekraftige anskaffelser Bærekraftige anskaffelser Hva og hvordan? v/ Diana Snibsøer prosjektleder E-post: diana.snibsoer@bergen.kommune.no Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Forbrukerinspektørene NRK, 3.feb.2010 www1.nrk.no/nett-tv/indeks/200128

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll

Detaljer

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Rapportdato: 27. oktober 2015 Kompleksnr. 1026 Bygg nummer: 10771 Areal: Sum tiltak: Satsingsår: 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Høgskole Harstad Havnegata 9 9405 Harstad Oslo, 27. oktober 2015 VISTA

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse

Detaljer

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming

Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 5 klassiske

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN Konferanse «Du skal få en dag i mårå» 23.10.13 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder, Hva

Detaljer

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming: Fremtiden Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2058-4-HCF 04.10.2011 Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ombudet fant at måten Ikea har skiltet til sine toaletter

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune Tegning: Egil Bjørøen Opplegg Presentasjon Hvordan bruker vi programmet Byggesteiner for uu

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje. Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes

Detaljer

Hva forventer man at innkjøperne kan

Hva forventer man at innkjøperne kan Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen 2011 SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Hva forventer man at innkjøperne kan basert på KOFA-praksis? 20. oktober 2011 kl 1345-1430 advokat Morten Goller 1 DISPOSISJON

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle Deltasenteret Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle 30.10.2008 Servicekonferansen 2008 1 Universell utforming Universell utforming

Detaljer

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde K5 Norge universelt utformet 2025 Samarbeidsprogram et tiltak

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer