Island håper på oljesaga. Havets diplomater

Transkript

1 Island håper på oljesaga Havets diplomater Fortsetter offensiven på norsk sokkel Dagny tok sin tid tidsskrift fra oljedirektoratet Nr

2 2 3 4 Modne områder og nye INNHOLD 4 Ventetid 6 Tror på dragen 8 Har lært av naboene 9 Den som leter, finner muligens 12 Når krisen inntreffer 13 Skeptisk til eventyret 14 Fortsatt hjemmekjær 17 Teknologi på prøve 18 Fra laboratorium til oljefelt 19 Berg- og dalbane innen boring 20 Måler etter tre kriterier 22 Ting tar tid 24 Skal lose seismikken i havn 28 Viktig å ta vare på barns undring 30 Olje som kulturminne 32 Etterfølgerne De store feltene på norsk sokkel eldes. Det betyr et økt behov for løsninger for å øke utvinningsgraden. Hvis vi ikke handler raskt, blir store volumer med olje liggende igjen i reservoarene når felt stenges ned. Samfunnet risikerer at store verdier ikke blir realisert. Oljedirektoratet ønsker å være en pådriver for nytenking og stadig teknologiutvikling innen økt utvinning (IOR). I en artikkel i denne utgaven beskrives eksempelvis flerkomponentsensorer brukt ved 4D-seismikk. Uttestingen har gitt gode resultater på Snorrefeltet i Nordsjøen. Nå vurderes videre utplassering av teknologien. Utfordringen har vært og er fortsatt å få flyttet IORløsninger opp fra skrivebordene og ut til feltene på sokkelen. Det er først når IOR-løsninger tas i bruk i stor skala at vi virkelig kan si om dette har noe for seg. Vi er opptatt av at tempoet økes for å kvalifisere ny teknologi før økt utvinning gjennom pilotprosjekter. Dette ikke minst fordi vi har et begrenset tidsvindu på flere av de store feltene på sokkelen. Orkustofnun den islandske parallellen til Olje direk toratet opplever spennende tider. Mer enn 40 år etter Norge utlyser våre naboer i vest sin første konsesjonsrunde med søknadsfrist i disse dager. Den islandske konsesjonsrunden er interessant for oss av minst to årsaker. Den ene er at det utlyste Dreki-området berører begge lands kontinentalsokler. Norge og Island kan delta med en andel på inntil 25 prosent i petroleumsvirksomhet i den delen av samarbeidsområdet som ligger på det andre landets kontinentalsokkel. Den andre er at området har geologiske fellestrekk med Vøringryggen i Norskehavet. Det er et av de lite utforskede områdene på norsk sokkel. Derfor er det knyttet betydelig usikkerhet til mulighetene for å finne olje og gass der. Islendingenes vilje til å utforske Dreki-området kan bidra til ny kunnskap som også kan komme til nytte på norsk sokkel. Men det er langt fram. Reportasjen i denne utgaven viser en behersket stemning og en realisme i forhold til den alvorlige økonomiske situasjonen Island er kommet opp i. Kartlegging av kontinentalsokkelen er også et mye diskutert tema i Norge. I en begrenset periode på seks uker skal Oljedirektoratet gjennomføre den tredje og siste sommeren med innsamling av seismikk i områdene Nordland VII og Troms II. Resultatene fra disse innsamlingene danner grunnlag for en ny forvaltningsplan som skal behandles i Stortinget i Oljedirektoratet har, sammen med en rekke involverte parter, kommet fram til mange tiltak for at både fiskerier og seismiske undersøkelser kan ha gode arbeidsbetingelser. Tiltakene gjelder for hele den norske sokkelen. Historien viser at dette er mulig når partene bruker fornuft. Ett av tiltakene er obligatoriske kurs for fiskerikyndige. Den uavhengige rollen fiskernes representant om bord på seismikkfartøyene har, tydeliggjøres. Tilbakemeldingene fra de mer enn 80 som har fullført kursene i vår, har vært gode. De drevne fiskerikyndige som uttaler seg i reportasjen i denne utgaven av Norsk Sokkel mener det er rom for begge aktiviteter dersom det gis god informasjon tidligst mulig og at partene fører en løsningsorientert dialog ute på havet. Nå arrangerer Oljedirektoratet også det første kurset for rettighetshaverne og seismikkselskapene. For oss er dette en naturlig oppfølging av kurset for de fiskerikyndige. Det handler om å forstå sin egen rolle og å forstå den andre parten. Med økt gjensidig respekt så tror vi på en fredlig sameksistens mellom de to næringene. 35 Steinbra 36 Sokkeldrypp Bente Nyland oljedirektør

3 4 5 PÅ ISLAND Bente Bergøy Miljeteig Bjarki Reyr (foto) Ventetid Hardt prøvede islendinger håper på et oljeeventyr. Fisker Sævar Jonsson i Vopnafjordur kan tenke seg en framtid i oljebransjen når Dreki-området åpnes for petroleumsvirksomhet. Det kan ta lang tid før Jonsson og islendingene får vite om oljeeventyret ender godt. a

4 6 7 Tror på dragen Øst i havet, 300 kilometer unna, ligger Dreki (drage). Der ute har myndighetene åpnet et område for leting etter olje og gass. På land i Vopnafjordur venter de på oljeeventyret. Når oljeselskapene kommer til islandsk sokkel for å lete, trenger de basetjenester. Vopnafjordur, nordøst på Island, er et naturlig valg, mener ordfører Thorsteinn Steinsson, fordi det ligger nærmest Dreki-området. Derfor bør servicefunksjonene legges hit, i alle fall i leteperioden. Han og administrasjonssjef Magnus M. Thorvaldsson holder til i et enkelt, litt slitent kommunalt bygg et par steinkast fra sjøen. Verken oppturen eller nedturen i den islandske økonomien er synlig i dette kystsamfunnet med vel 700 innbyggere. Vi merker lite til finanskrisen. Folk flest har ikke tatt opp store lån for å kjøpe fine hus og dyre biler. Her har vi det bra så lenge fiskekvotene er gode, sier Thorvaldsson. En sur vind feier over Vopnafjordur denne februardagen. Bare i havna er det synlig aktivitet. Notbåten Lundey gjøres klar til neste tur, i fiskemottaket like ved renskes lodde for rogn. Det lukter stramt av tjære og fisk. Vi har kjørt på isete, øde veier gjennom skodde og snø i tre timer fra flyplassen i Egilsstadir, hovedstaden øst på Island. Vopnafjordur ligger så langt fra hovedstaden Reykjavik som det er mulig å komme. Området er kjent for storslagen natur og gode fiskeelver. I 2006 fisket USAs daværende president George W. Bush laks her. Arbeidsplasser. De fleste her er positive til oljeleting. Vi trenger nye arbeidsplasser, i dag er vi svært avhengige av fisken. Vopnafjordur trenger flere bein å stå på, sier Steinsson. Han mener at naturressurser som fisk, jordvarme, vannkraft og eventuelt olje må utnyttes men på en forsvarlig, langsiktig og fornuftig måte: Her er elvene så rene at vi kan drikke vannet. Sånn vil vi ha det også i framtiden. Ordføreren forteller at folk her er opptatt av oljeletingen, ikke minst etter et folkemøte i januar. Daværende industriminister (nå utenriksminister) Øssur Skarhedinssonog og representanter fra det islandske oljedirektoratet, Orkustofnun, orienterte om planer og muligheter. Oppmøtet var stort. I Vopnafjordur finnes det flere bedrifter som yter tjenester til fiskeindustrien. Ordføreren mener at disse selskapene har kompetanse som kan være nyttig for en forsyningsbase for oljeindustrien. Rundt 100 personer arbeider med fisk her, enten på båt eller i foredlingsindustrien. På HB Grandis-fabrikken prosesseres lodde, sild og hvitting. Servicebasen for oljejegerne skal etter planen legges like ved fiskehavna. En god løsning, ifølge en konsekvensutredning utført av konsulentselskapene Efla værkfrædistofa og Almenna verkfrædistofan. Havneforhold, vanndyp og nærhet til Dreki er gode grunner til å gå for Vopnafjordur, mener konsulentene, som også tror at dette vil bli den klart billigste løsningen. Stor kai. I letefasen, som kommer til å pågå i rundt 10 år, blir det ifølge rapporten, behov for et serviceområde på om lag tre mål og en 100 meter lang kai. Vanndypet ved kaien må være minst 10 meter. Et meter langt Ordfører Thorsteinn Steinsson (t.v.) og administrasjonssjef Magnus M. Thorvaldsson vil ha servicefunksjonene til Vopnafjordur. fartøy kommer til å frakte mat og teknisk utstyr til boreinnretningene flere ganger i uka. På returen har fartøyet med avfall, containere og brukt utstyr. Flere mindre fartøy blir liggende stand-by ved boreinnretningene. Konsulentselskapene anslår rundt 100 personer på hver boreinnretning, og at de fleste av disse er utlendinger. De mener at helikopterflyvningene i forbindelse med mannskapsskifte bør gå fra Egilsstadir. Blir det gjort drivverdige funn, kan det bli aktuelt å bygge mottaks- og behandlingsanlegg for petroleum. I så fall trengs det mer plass og en langt dypere havn. Konsulentene mener at et slikt anlegg bør legges til Gunnolfsvik i nabokommunen Langanes, som har rundt 300 innbyggere. Steinsson og Thorvaldsson vet at flere oljeselskaper er interessert i å lete i Dreki-området. Selskapene har helt sikkert synspunkter på hvor en forsyningsbase bør ligge. Ingenting er avgjort, og ting tar tid. Får vi basen, skjer store endringer her. Det blir ny aktivitet, optimisme og mange nye arbeidsplasser. I oppgangstidene flyttet mange til byene, til Akureyri og Reykjavik. Jeg håper trenden snur og at folk vil tilbake til utkantene, sier Steinsson. Fra fisk til oljeservice. Det håper også Sævar Jonsson, som bor noen kilometer utenfor kommunesenteret. Sævar har vært fisker, for det meste på tråler, siden De siste årene har han vært om bord på notbåten Lundey. Nå kan han tenke seg jobb på et oljeservicefartøy. Oljeletingen blir bra for landet og for Vopnafjordur. Vi trenger arbeidsplasser, inntekter og unge med utdannelse. Blir Island oljenasjon, håper han at overskuddet forvaltes på en god måte, for eksempel i fond. Også kommende generasjoner av islendinger skal ha glede av oljeinntektene. Sævar forteller at fraflytting og en stadig eldre befolkning er en utfordring for små kystsamfunn som a Vel 700 bor i Vopnafjordur.

5 8 9 Vopnafjordur. Selv har han fire barn. En sønn har slått seg ned i nærheten, de andre har flyttet til byen. Steinsson tror på kraftig vekst, kanskje en fordobling av folketallet. Kommunen planlegger hvordan den skal håndtere en kjapp og kraftig befolkningsvekst. Vopnafjordur har mange kvaliteter som kan trekke folk. Her er det trygt og godt for barn å vokse opp, en god skole og flott og ren natur. Dessuten er prisnivået lavere enn i byen. Som et paradoks, kanskje kan den økonomiske krisen som rammer Island føre til at flere nå velger å etablere seg ute i distriktene en positiv virkning av den økonomiske kollapsen. Tro meg, det var mye morsommere å ha mye penger, smiler Steinsson, men folk har en tendens til å være mer oppfinnsomme i nedgangstider. Den kreativiteten skulle vi hatt da vi var rike. Administrasjonssjef Magnus M.Thorvaldsson (t.v.) og ordfører Thorsteinn Steinsson håper på oljearbeidsplasser og flere innbyggere. Island Befolkning 2008: innbyggere Hovedstad: Reykjavik (rundt innbyggere) Areal: kvadratkilometer Styreform: Republikk siden 17. juni Selvstendig stat siden 1. desember i Vopnafjordur ligger relativt langt fra Reykjavik, men relativt nært Dreki-området. Har lært av naboene Hadde ikke oljeindustrien stått på for å få slippe til på islandsk sokkel, er det ikke sikkert at det hadde blitt noen konsesjonsrunde. Temaet har vært på dagsordenen opp gjennom tidene, vi har fulgt med på hva våre naboland har gjort innen olje og gass. At vi åpner sokkelen nå, har nok sammenheng med interessen fra oljeselskapene, sier Petur Ørn Sverrisson, som er juridisk rådgiver i det islandske energidepartementet. Startskuddet gikk den 22. januar I mellomtiden har verden, og ikke minst Island, blitt rammet av finanskrise, uten at det av den grunn var aktuelt å avblåse runden. Det skal deles ut inntil fem utvinningstillatelser, hver omfatter 800 kvadratkilometer. Det igjen utgjør to blokker. En del av leteområdet ligger innenfor det norsk-islandske samarbeidsområdet (se egen sak. journ. komm.), sier Asdis Elva Rognvaldsdottir, spesialist i energidepartementet. Venter i spenning. Søknadsfristen er satt til 15. mai. I energidepartementet venter Sverrisson spent: Vi håper at de store, internasjonale selskapene kommer på banen. Vi trenger aktører med bred kunnskap og kompetanse siden dette er nytt for oss. Runden er åpen, alle kan søke. Selskapene som får rettigheter må tenke langsiktig og ha solid økonomisk ryggrad, erfaring og teknisk ekspertise. Etter gjennomgang av søknadene starter forhandlingene mellom myndigheter og søkere. Partene skal blant annet bli enige om et arbeidsprogram. Hvor mye seismiske og eventuelt elektromagnetiske data skal samles inn? Hvor mange brønner skal bores? Hvilke tidsfrister må overholdes? Utvinningstillatelsene skal etter planen deles ut i slutten av oktober Regulering. Energidepartementet har hatt ansvaret for å få et juridisk rammeverk for regulering av petroleumsvirksomhet på plass. Den nasjonale energimyndigheten (Orkustofnun) står for den praktiske gjennomføringen. Island har valgt en modell som, ifølge Sverrisson, har mange likhetstrekk med den norske. En forskjell er at Island ikke har et petroleumstilsyn med myndighetsansvar for sikkerheten på sokkelen. Elleve ulike instanser har sektoransvar for at aktørene på sokkelen blant annet får den informasjonen de skal ha, og at de følger lover og prosedyrer. Det kommer til å bli stilt strenge krav til helse, miljø og sikkerhet, sa daværende energiministre Ossur Skarphedinsson da det islandske alltinget besluttet å åpne for leting etter petroleum i desember 2007: Selskapene må bruke den beste tilgjengelige teknologien for å begrense påvirkningen på miljøet og redusere risikoen for ulykker og uønskede hendelser. i Thorarinn S. Arnarsson (t.v.), Gudni A. Johannesson og Kristinn Einarsson (t.h.) har forberedt konsesjonsrunden i Orkustofnun; islands oljedirektorat. Den som leter, finner muligens Orkustofnun, Islands nasjonale energimyndighet, er sikre på at det finnes hydrokarboner i Dreki-området på Jan Mayen-ryggen. Men utover det, er usikkerheten stor. Orkustofnun Islands energimyndighet har ansvar for å gi råd til regjeringen om energispørsmål og relaterte tema. Det skal også tildele tillatelser for undersøkelse og produksjon av hydrokarboner og holde oppsyn med utføringen i henhold til lover, reglement og lisensbestemmelser. Og det skal samle inn data og få utført forskning knyttet til utvikling og bruk av energiressurser. Hos Orkustofnun i Reykjavik har firefem medarbeidere arbeidet med konsesjonsrunden siden den islandske regjeringen ga grønt lys for oljeleting i desember Vi vet ikke om det dreier seg om olje eller gass. Vi er også usikre på hvor mye det er snakk om, og om det vil være lønnsomt å bygge ut et eventuelt funn, sier Gudni A. Johannesson, direktør for Orkustofnun, som ivaretar en del av de oppgavene som i Norge ligger under Oljedirektoratet. Den viktigste grunnen til usikkerheten rundt undergrunnen på Dreki er at området er lite utforsket. Det geofysisike grunnlaget er tynt. Området er bare kartlagt med 2D-seismikk, og det er stor avstand mellom linjene. Det er heller ikke boret noen letebrønner, sier Kristinn Einarsson, koordinator for konsesjonsrunden i Orkustofnun. Seismikk. I 1985 og i 1988 samlet norske og islandske myndigheter inn seismikk i området. Rapporten i etterkant var ikke positiv. Sannsynligheten for å gjøre drivverdige funn ble ansett som liten. Selskapet Wavefield InSeis (nå CGG Veritas) samlet inn seismikk i 2001 og igjen i 2008, da med dypere kabel. Resultatet var at selskapet lyktes med å se gjennom de harde basaltlagene og fikk et klarere bilde av undergrunnen. I forkant av konsesjonsrunden reprosesserte selskapet Spectrum 5237 kilometer 2D-seismikk a fra

6 Dreki ligger 300 kilometer fra nordøstkysten av Island. Konsesjonsrunden omfatter nordre del av Dreki, som dekker kvadratkilometer. Området grenser til norsk sokkel rundt Jan Mayen. Vanndypet er meter i 80 prosent av området. Om sommeren er middeltemperaturen 5-8 grader celsius, vintertemperaturen er -2-0 grader celsius. I gjennomsnitt 6 sekundmeter vind om sommeren, 10 sekundmeter om vinteren. Ofte er det tåke i sommerhalvåret. Av og til ising i vinterhalvåret, men ingen fare for havis med dagens klima. Lavere bølger enn utenfor Vest-Norge, hundreårsbølge rundt 12 meter 65 (som er 14 meter i Nordsjøen) Norge gå inn i utvinningstillatelsen med en andel på inntil 25 prosent. Norge, sannsynligvis gjennom Petoro, har 30 dager på seg før tildelingen finner sted for å gi tilbakemelding om eventuell deltakelse. Det vil si fra slutten av september til slutten av oktober, sier Einarsson. Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Siden oljeselskapene stadig etterlyser leteareal, regner Orkustofnun med at islandsk sokkel er interessant. Mange tror at store deler av de gjenværende, uoppdagede ressursene befinner seg i arktiske strøk. Dreki kan inngå som en del av leteporteføljen til selskaper som vil satse i nordområdene Jan Mayen Det pågår lite fiske i området. Bare relativt vanlige arter 63 av hval og sjøfugl er påvist. Island 67 Området som omfattes av den islandske konsesjonsrunden (nordre Dreki), er markert med oransje. Den lilla boksen viser området hvor Norge og Island har en avtale om utvinning av grenseoverskridende hydrokarbonforekomster. Det røde feltet viser den delen av avtaleområdet som er omfattet av konsesjonsrunden Olje eller gass? I Orkustofnun er de klare på at dersom det påvises gass, må funnet være svært stort for at det skal være lønnsomt å bygge det ut. I så fall er det mest sannsynlig at rettighetshaverne vil gå for en hav bunnsutbygging med transport av ubehandlet brønnstrøm (flerfase) til et prosessanlegg på land. Der blir gassen kjølt ned til den går over til flytende form LNG. Den flytende gassen fraktes så til kundene med skip. Dersom det finnes olje, er det mest aktuelt å bygge ut med produksjonsskip (FPSO, floating production, storage and offloading vessel). Oljen vil da bli hentet ute på feltet med bøyelasteskip. Kompetanse. Siden islendingene ikke har drevet med olje og gass fram til nå, har de naturlig nok lite kompetanse på leting, utvinning og forvaltning av hydrokarboner. De er omtrent der Norge var da de internasjonale selskapene kom for å lete etter olje sør i Nordsjøen på 1960-tallet. Men Island har solide fagmiljøer innen geotermisk energi, noe som vil være et godt utgangspunkt om det blir nødvendig å bygge egen kompetanse innen petroleum. Det blir som å trekke oss selv opp etter håret. Heldigvis har vi fått verdifull hjelp fra våre naboland, blant annet fra Oljedirektoratet i Norge, sier Johannesson. Strategien nå er ikke å gå aktivt inn i kostbare prosjekter. Alle data er gjort tilgjengelige, så får selskapene gjøre jobben og ta den økonomiske risikoen. Selskapene betaler et lite beløp for å få lov til å lete, for å dekke administrasjonskostnader. Ellers betaler de for seg gjennom skatteregimet. Foreløpig finnes det ingen islandske oljeselskaper. Loven åpner for at vi kan opprette et statlig selskap tilsvarende det norske Petoro. Dersom den norske delen av avtaleområdet på Jan Mayenryggen åpnes for oljevirksomhet, blir det aktuelt, sier Einarsson. Det er også aktuelt å stifte et forskningsfond som finansieres av rettighetshaverne på sokkelen. Avkastningen av fondet kan tilføres forskningsmiljøene på Island. i Norge Papirrullene: Det er samlet inn 2D seismikk i Dreki-området. undersøkelsene på 1980-tallet. Ved hjelp av ny og bedre teknologi hevder Spectrums geospesialister nå å ha et dramatisk bedre bilde av hva som skjuler seg under basalten. Spectrum konkluderer med at lite informasjon om prospektiviteten sannsynligheten for å finne olje og gass i området er kjent. Likevel gir en godt dokumentert korrelasjon av kilde- og reservoarbergarter i tilstøtende områder på norsk og grønlandsk side lovende indikasjoner på hydrokarboner. En lik geologisk utvikling kan sannsynligvis gjelde på islandsk side. Jan Mayen-ryggen er et mikrokontinent med likheter til Øst-Grønland og Midt-Norge. Ryggen er en del av kontinental skorpe med sedimenter av tilstrekkelig mektighet og alder for å kunne inneholde mye hydrokarboner med mange formasjoner med likhet til kildebergarter funnet på Grønland. Submarine vifter i området indikerer potensielle reservoarer, og de klassiske felletypene, som roterte forkastningsblokker, er attraktive letemål. Ligner trolig Norskehavet. I undergrunnen på Dreki er det basaltlag. Lagene er imidlertid ikke så tykke som på færøysk sokkel, hvor det til nå ikke er blitt gjort drivverdige funn. Orkustofnun regner med at Dreki ligner mer på dypvannsområdene i Norskehavet enn på færøysk sokkel. Men området må undersøkes bedre, med 3D seismikk og kanskje også elektromagnetisk kartlegging (EM), før det er aktuelt å bore undersøkelsesbrønner, understreker Einarsson. Det han og kollegene vet, er at Dreki ligger langt fra land og at havet i området er dypt, mellom 1000 og 2000 meter. Bølgeforholdene er gunstigere enn på norsk sokkel, fordi Island sperrer for mye av vinden fra sør og sørvest. Imidlertid er temperaturene lave, og tåke kan være et problem i sommerhalvåret. Men vi vet at det er mulig å mestre disse forholdene. Teknologien er i bruk i dag, for eksempel på dypt vann i Mexicogolfen og i Barentshavet, sier Thorarinn S. Arnarsson, som er ansvarlig for konsesjonsrunden i Orkustofnun. En drøy måned etter at konsesjonsrunden ble lyst ut, i slutten av februar, var det ikke kommet inn søknader på noen av blokkene, men mange selskaper har bedt Orkustofnun om geologiske data og informasjon. Fristen for å søke går ut 15. mai. Orkustofnun tar sikte på å tildele utvinningstillatelser i slutten av oktober Dersom det blir tildelt leteareal i samarbeidsområdet (se egen sak), kan Samarbeid på Jan Mayen-ryggen OD Norge og Island kan delta med en andel på inntil 25 prosent i petroleumsvirksomhet i den delen av samarbeidsområdet som ligger på det andre landets kontinentalsokkel. Det går fram av Overenskomst av 22. Oktober 1981 mellom Norge og Island om kontinentalsokkelen i området mellom Island og Jan Mayen. Kontinentalsokkelen rundt Jan Mayen, som er norsk, grenser opp til islandsk sokkel. Avtalen mellom landene gjelder felles utnyttelse av eventuelle forekomster og gjensidig deltakelse innenfor et definert areal på begge sider av delelinjen. Avtaleområdet er på kvadratkilometer. Dette tilsvarer 94 prosent av Finnmark fylke. I november 2008 inngikk Island og Norge en avtale og en forhandlingsprotokoll om utvinning av grenseoverskridende hydrokarbonforekomster i havområdene mellom Island og Jan Mayen. Avtalen fastsetter vilkår for at en part skal kunne iverksette slik utvinning. Norge har tidligere inngått en rekke slike avtaler, særlig i Nordsjøen. Avtalen med Island bygger på og videreutvikler prinsippene nedfelt i disse avtalene. Den er i tråd med etablert folkerettslig praksis og legger opp til at hele det grenseoverskridende feltet skal utnyttes som en enhet, noe som er ressursmessig hensiktsmessig. Samarbeidsavtalen gjelder for hele delelinjen mellom norsk og islandsk sokkel. Avtalen ble godkjent i statsråd 27. februar Ettersom avtalen anses som særlig viktig, skal også Stortinget behandle saken (St.prp. nr. 43, ). Norsk sokkel innenfor 200 nautiske mil rundt Jan Mayen dekker totalt kvadratkilometer, det tilsvarer 90 prosent av fastlands-norge. Dette området er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet.

7 12 13 Skeptisk til eventyret Når krisen inntreffer Økonomien falt sammen som et korthus da islandske banker fikk likviditetsproblemer i fjor høst, og oljeleting havnet litt i skyggen. En oljebasert økonomi ser neppe lyset med det første. Den store finanskrisen førte til at islandske myndigheter, ved Kredittilsynet, tok full kontroll over storbankene Glitnir, Landsbanki og Kaupthing, og landet fikk etter hvert økonomisk krisehjelp fra blant annet det internasjonale pengefondet (IMF). Kapitalflyten fra utlandet stoppet opp, kronen styrtet og britene brukte terrorlovgivning mot oss. Vi ble ensomme og venneløse, oppsummerer Jon Steindor Valdimarsson, direktør i Samtök Idnadarins, en interesseorganisasjon for islandske bedrifter. Organisasjonen tilsvarer på mange måter Næringslivets hovedorganisasjon i Norge. Situasjonen er godt synlig i Reykjavik på seinvinteren. Heisekranene står stille, bygg står halvferdige. Ett av dem er Islands nasjonale konsert- og konferansesenter, et storprosjekt i den østre havnen. Ikke en bygningsarbeider er å se. I Laugavegur, byens største handlegate, er påfallende mange butikklokaler tomme. Overalt er det salg. Fortvilt. Mange fortvilte medlemmer var i kontakt med Jon Steindor Valdimarsson og Samtök Idnadarins etter kollapsen. En kriseorganisasjon med rundt 30 personer fra Samtök Idnadarins, arbeidsgiverforbundet, bransjeforeninger og islandsk LO møttes daglig de første ukene. De jobbet tett med politikere og finansnæring. Vi forsøkte å skaffe oss oversikt over situasjonen for raskest mulig å få ting tilbake på skinnene igjen. Blant annet jobbet vi med å bygge opp tillit mellom Island og utenlandske finansinstitusjoner, sier Valdimarsson. Fortsatt er tilgang på penger et stort problem for det islandske næringslivet. Banksystemet fungerer ikke, de nye offentlig eide bankene trenger mer kapital. En løsning kan være at en eller flere solide, utenlandske banker tar over de islandske. En annen vei ut av uføret kan være EU-medlemsskap og få innført euro som valuta: Det ville gitt bedre muligheter for stabilitet og forutsigbarhet. Svingninger i økonomien, i renter, kronekurs og inflasjon, har alltid vært vår ulykke. Nye muligheter. Han mener islendingene har vært mer opptatt av krisen enn mulighetene knyttet til oljeleting. Hvis det gjøres funn av olje eller gass, så er Valdimarsson opptatt av å lære av tidligere feil. Ressursene og inntektene må forvaltes på en langsiktig måte. For å unngå at oppturen er over før den har begynt, er god styring viktig. Vi islendinger har en tendens til å tenke kortsiktig, vi vil helst bruke opp det vi har med en gang, sier han. Islendingene har vært mer opptatt av finanskrisen enn mulighetene knyttet til oljeleting, sier Jon Steindor Valdimarsson, direktør i Samtök Idnadarins, en interesseorganisasjonfor islandske bedrifter. Den islandske industrien har hatt lite å smile over etter at økonomien veltet i oktober i fjor. Storindustrien er hardest rammet, men elendet har forplantet seg. Svingende kronekurs, høye renter på lån og inflasjon på oppimot 20 prosent forsterker problemene. Valdimarsson synes likevel ikke at alt er svart: Vi må ikke glemme at 90 prosent av arbeidsstyrken fortsatt er i jobb, og at kanskje 70 prosent av bedriftene går som normalt, uten å være veldig hardt rammet av krisen. Nedgangstidene kom brått på. Ingen hadde sett for seg at det kunne skje: Vi islendinger har vært uforsiktige, og vi må ta mye av ansvaret for at det gikk som det gikk. Organisasjonen arbeider for driftsvilkårene for medlemsbedriftene, som er alt fra enkeltmannsforetak til storbedrifter. Rundt halvparten av bedriftene i målgruppen er organisert Fiskeriindustri, banker og restaurantnæringen er ikke med. Industri foran fisk. Fiskeri har tradisjonelt vært en hjørnestein i den islandske økonomien, rundt 1970 sto fisken for hele 90 prosent av landets eksportinntekter. I 2008 genererte eksport av industriprodukter, for første gang, større inntekter enn eksport av fisk. Valutainntektene for fisk var bare 30 prosent av de totale valutainntektene i i Myndighetene har oversolgt det islandske oljeeventyret, mener Ragnar Arnason, økonomiprofessor ved universitetet i Reykjavik. Finnes det hydrokarboner i Dreki? Er det i så fall olje eller gass, og er funnet kommersielt drivverdig? Finnes teknologien? Spørsmålene, og usikkerhetsmomentene, er mange. De sier at det er gode muligheter for at det finnes olje eller gass i Drekiområdet. Men mye skal klaffe for at Island skal blir en oljenasjon, påpeker Arnason. Han sammenligner leteprosjektet med et lotteri. Dreki ligger langt fra land og på dypt vann. Området er værhardt. Dersom det blir gjort funn, antar han at det blir dyrt å bygge det ut. Oljeprisen må følgelig være høy. Arnason kommer til intervjuet rett fra et oljeseminar: Der ble det sagt at selskapene legger til grunn en langsiktig oljepris på mellom 40 og 50 US-dollar før de vil investere. Han framholder at en utbygging av Dreki trolig krever en oljepris på US-dollar per fat. Han medgir likevel at det på lang sikt blir knapphet på olje i verden, og at knapphet fører til et høyere oljeprisnivå. Mye skal klaffe for at Island skal blir en oljenasjon, mener Ragnar Arnason, økonomiprofessor ved universitetet i Reykjavik. Vil vente. Kanskje er det en fordel for Island å vente, sier professoren. På kort sikt tror han at oljeprosjektet har liten effekt på den islandske økonomien, bortsett fra lokalt, i de grisgrendte områdene i nordøst. Der blir det en viss utbygging av servicefunksjoner i undersøkelsesfasen. Blir det gjort et drivverdig funn, derimot, får dette store konsekvenser for en liten økonomi som den islandske. Men Arnason minner om at det går mange, mange år før pengene strømmer inn i statskassen. Mens naboland som Norge, Storbritannia og Danmark har vært oljenasjoner i flere tiår, har Island valgt å vente til nå. Vi har ikke hatt nok kunnskap om undergrunnen. Vi har lang erfaring med å bore brønner på land i forbindelse med kraftproduksjon med geotermisk energi, men vi har ikke peiling på å lete etter, eller produsere, olje og gass til havs, sier Arnason. Derfor mener han at det er rett strategi å la oljeselskapene ta seg av investeringer og leting i denne fasen, og at de gjør opp for seg over skatteseddelen. Bedrifter betaler 15 prosent skatt på inntekter på Island. Blir det produksjon, må de i tillegg betale skatt på avkastning og produksjonsavgift. Resulterer konsesjonsrunden i funn, utbygginger og produksjon over flere tiår, er det mer hensiktsmessig å bygge opp petroleumskompetanse i Island, mener han. Oljefond ikke løsningen. På spørsmål om hvordan islendingene vil bruke inntektene ved eventuelle utbygginger, svarer Arnason at det bør skapes noe varig av pengene. Men han tror ikke at den norske modellen, med et oljefond (Statens pensjonsfond utland), er den beste løsningen for Island. Verdien av fondet har sikkert gått betydelig ned i kjølvannet av finanskrisen. Island er blant landene som er hardest rammet av den internasjonale finanskrisen. Mange islendinger er skuffet over finanssektoren og har mistet troen på politikere. Finanskrisen kom brått på oss. Fram til i fjor høst hadde vi en eventyrlig vekst og var kåret til verdens beste land å bo i. Mange klandrer myndighetene for at det veltet, sier han. Krisen kan ha ført til økt oppmerksomhet rundt konsesjonsrunden, og for noen er den kanskje et lyspunkt i en vanskelig hverdag. For andre er det motsatt. Staten har investert i flere næringer de siste årene, som tungmetall, akvakultur og pelsdyr, uten nevneverdig suksess. Mange lurer på om oljeletingen blir enda en fiasko, ifølge Arnason. Miljø ikke-tema. Klima- og miljøutfordringene knyttet til oljeindustrien er ikke et tema i dag, sier han: Folk flest synes det er kaldt nok her. Global oppvarming vil slå positivt ut for Island, blant annet for landbruket. Ikke tror han det blir store konflikter med fiskeriene heller. En grunn er at det foregår det relativt lite fiske på Dreki en annen er mentaliteten i fiskerinæringen: Her handler fiskeri om industri og kapitalisme, ikke følelser. Dersom fiskerne tilbys gode kompensasjonsordninger, og dersom oljenæringen betaler for eventuelle skader og utslipp, kommer dette til å gå bra. Mer han er skeptisk til forholdet til nabolandet Norge. Det blir garantert spetakkel hvis det blir gjort funn. Bare tenk på alle konfliktene rundt fiskerier og fiskekvoter i årenes løp, ler han, og utdyper: Det er jo slett ikke sikkert at landene har sammenfallende interesser når det gjelder utbygging og utvinning. i

8 14 15 Fortsatt hjemmekjær Selv om StatoilHydros vekst skjer internasjonalt, fastholder konserndirektør Øystein Michelsen at norsk sokkel forblir den viktigste arenaen også de 10 neste årene. Om resultatene på norsk sokkel er gode nok, diskuteres også i StatoilHydro. Her er Øystein Michelsen i hyggelig passiar med Anne Aae (t.v.) og Eileen Doig i kaffebaren. Bjørn Rasen Emile Ashley (foto) Øystein Michelsen, konserndirektør for Undersøkelse og produksjon, Norge, er ansvarlig for de fleste funnene på norsk sokkel. Relativt små, men dog. Han er den eneste som fortsatt borer letebrønner i norsk del av Barentshavet. Riktignok uttaler han seg nå langt mer forsiktig enn tidligere om fortsettelsen i nord. Men Nordsjøen er han ikke ferdig med, selv om det er mest småpytter igjen. Eventuelle større funn er mest sannsynlige vest i Norskehavet. Kontinuerlig optimist Michelsen ler når det dukker opp spørsmål om hvor mye bærekraft norsk sokkel representerer for StatoilHydro. StatoilHydros utsagn om norsk sokkel som hjemmebane og viktigste arena, hvor lenge kan vi ta det for gitt? Jeg tror at den vesentligste delen av vår produksjon de 10 neste årene kommer fra norsk sokkel. Vår ambisjon er å holde produksjonen på 1,5 millioner fat hver dag de neste 10 årene, noe som er en kjempeutfordring. Når vi ser hvordan de modne feltene faller av, så betyr det at vi må inn med mye nytt for å klare det. Vi har en offensiv holdning til, og stor entusiasme for, å utvikle norsk sokkel. Hva er vektingen mellom norsk og internasjonal sokkel og hvordan ser dette bildet ut om 5-10 år? Vi må kjempe for å holde produksjonen oppe på norsk sokkel. Og vi må etter hvert kjempe knallhardt for å holde vårt totale produksjonsmål. Veksten i selskapet kommer internasjonalt, det er det ingen tvil om. Det kommer til å prege vår satsing framover. Samtidig er det viktig å si at vi bruker de samme kriteriene og avkastningskrav ute som hjemme, så nei, norsk sokkel sponser ikke de internasjonale prosjektene. Men for hver tjente krone går nok en større del av investeringene til prosjekter ute. Norsk sokkel er vår ryggrad og vår store ressursbase, selv om vi i Mexicogolfen bygger opp en ressursbase som begynner å ligne på den vi har på norsk sokkel. Produksjonsmessig er Norge suveren. Det samme gjelder for menneskelige ressurser. Det er her vi gjør tingene og utvikler teknologi. Vi har så smått begynt å ta det ut, eksempelvis til Peregrinofeltet utenfor Brasil. Her bruker vi vår erfaring med tyngre olje fra Granefeltet i Nordsjøen. StatoilHydro erstatter ikke all produsert olje med nye reserver. Hva gjør du for å motvirke en synkende erstatningsrate? Det stemmer at vår erstatningsrate i 2008, ifølge det amerikanske kredittilsynet SEC, er på kun 34 prosent. Det reflekterer kun rene reserver. Vi hadde en ressurstilvekst i fjor på 850 millioner fat, gjennom funn i Norge og internasjonalt og inklusive oppkjøp. En vesentlig del av dette skal vi klare å modne fram til reserver. På norsk sokkel produserte vi i fjor tre ganger mer enn vi klarte å erstatte gjennom nye prosjekter. Det er for dårlig for et selskap med en lang tidshorisont. Forklaringen er at vi blør for de årene vi hadde laber letevirksomhet (gjelder både Statoil og Hydro rundt århundreskiftet da oljeprisen var nede i 10 dollar per fat. red.komm). Men nå er utviklingen snudd. De siste tre årene er erstatningsraten cirka 60 prosent. Likevel, det betyr at vi hvert av disse tre årene har tært på det vi har i banken. Porteføljen vurderes løpende. På norsk sokkel er vi åpen for det som måtte være av gode løsninger; en god kommersiell løsning vil vi alltid vurdere nøye. Rundt 40 norske prosjekter lagt i skuffen som følge av konjunkturnedgangen. Hva må til for at de hentes opp igjen? Og, er det tidskritiske prosjekter blant disse som kan gå tapt? Vi har foretatt en prioritering av alle prosjektene som ikke er besluttet. I lys av finanskrisen som vi ikke vet hvor lenge varer, så vi er beredt til å strupe aktiviteten. Dette for å beholde vår finansielle handlefrihet. De tidskritiske prosjektene kjører vi. Vi er opptatt av ikke å miste reservene. Trass i kortsiktige dystre utsikter, tror vi at dette blir gode prosjekter lenger nede i veien. Vi har skjøvet på prosjektene som ligger nederst på prioriteringslisten. Dette er ikke dramatisk. Uansett, langt inn i 2010 så har vi et rekordhøyt aktivitetsnivå. Vi må ikke glemme at vi kommer fra et feberaktig nivå i StatoilHydro har vært ute i markedet og lånt 30 milliarder kroner. Hvor mye av disse pengene skal investeres på norsk sokkel? Vi har hentet inn disse pengene for å sikre vår finansielle posisjon og for å sikre likviditet til å gjennomføre våre prosjekter og strategi for utbytte. Er dagens oljepris krise for norsk sokkel? (52 USD) Dagens oljepris kan vi leve med. Men de nye prosjektene våre, med dagens kostnadsnivå, er utsatt med dagens oljepris. Det er utfordringen. Funnene vi gjør er vesentlig mindre, og med det øker kostnadene per fat. De mest lønnsomme prosjektene, og de gjør vi mange av, er nye brønner på eksisterende felt. Skal vi hente ut hele potensialet på norsk sokkel så trenger vi høyere oljepriser enn 50 dollar per fat. Når det gjelder de store feltene, så skaper ytterligere oljeprisreduksjon i første omgang problemer for Statfjord. Gullfaks skal vi få mye mer ut av, horisonten går mot 2030 og videre. Men om 10 år kan vi selvsagt ha en annen mening om det. De store feltene er det fortsatt mye å gjøre med. Flere hevder oljeselskapene utøver et utidig press mot leverandørene. Hva er din kommentar? Deler av leverandørmarkedet er på et nivå som norsk sokkel ikke kan leve med. Vår ambisjon på Troll olje, hvor det er pøst inn store investeringer i nye brønner, får problemer med dagens prisnivå; riggratenivå, subsea-utstyr osv. a

9 16 17 Er jobben rundt eksisterende infrastruktur og felter i Nordsjøen gjort? Alle forpliktelsesbrønnene er gjennomført med et omfattende program i plattformnære områder. Vi gjorde 27 funn i fjor med vår telling, som ikke er helt lik Oljedirektoratets og har med det bygget opp en ressursbank. Det er disse fatene som skal holde produksjonsnivået oppe på norsk sokkel. Etter nyttår har vi gjort flere funn. Et par av disse har betydelig størrelse, eksempelvis Asterix på 100 millioner fat. Men ingen av funnene er store elefanter. Funnene ligger i nærheten av infrastruktur og kan bygges ut raskt. Kostnadene blir ikke så store og det lønner seg å bygge dem ut. Vi har gjort en kjempejobb i våre områder for å støvsuge for ikke å si teppebore det er ikke mange reservoarer som slipper unna. Som et eksempel kan jeg nevne Osebergområdet hvor det ble gjort mange gode funn. Lenger sør har vi suksess med funnene Dagny og Ermintrude. Jobben i Nordsjøen er ikke gjort. Det gjenstår masse arbeid, eksempelvis innen økt utvinning. Vi har så langt modnet fram 400 millioner fat gjennom tiltak for økt utvinning på og rundt eksisterende felt. Brenner det et blått lys for Barentshavet? Vi har ikke gitt opp selv om resultatene fra brønnene i fjor var skuffende. Vi setter vår lit til at vi får nye utvinningstillatelser i 20. konsesjonsrunde slik at vi kan nærme oss Barentshavet med nye innfallsvinkler og fortsette letingen etter store felt. Det var StatoilHydro som boret samtlige letebrønner der i fjor. Det gav skuffende resultater rundt Tornerose-forekomsten med tanke på et tog 2 til Snøhvit og det har satt det arbeidet litt tilbake. Men vi har ikke gitt opp et tog 2 til Snøhvit. Det har vært mange skuffelser i Barentshavet. Det har vært krevende. Men vi jobber videre med ulike modeller for å gjøre kommersielle funn. Det hjelper oss litt at vi får infrastruktur, en plattform (Goliat, red. komm.) som bygges for å kunne ta inn satellittfelt. Det åpner for muligheter. Hva med Norskehavet? Ser du muligheter for å gjøre store funn elefanter? Vi tror at det finnes små elefanter Michelsen sier selskapet ikke har gitt opp Barentshavet, trass i mange skuffelser. i alle fall. Langt vest i Norskehavet er en mulighet, samt i de uåpnede områdene. I Nordland 6 og 7 er det potensial for å påvise flere store felt i samme størrelsesorden som Njord og Norne, selv om potensialet totalt sett ikke er det samme som Nordsjøen. Dette er lovende sammenlignet med andre områder vi har å lete på. Hva er din kommentar til forslag om å stenge av det som betraktes som lovende områder av norsk sokkel? Som industri har vi vist at vi kan leve i sameksistens med fiskeri og lokalinteresser. Det er ikke funnet noen varige effekter av vår virksomhet på sokkelen. Aktivitet nærmere land betyr å skape mer sikkerhet rundt oljevern. Jeg tror det er viktig for samfunnet at vi får anledning til å finne ut hva som er der. Hvorvidt vi får tilgang eller ikke er politikernes ansvar. Vi er klar og kan drive forsvarlig og trygg virksomhet også utenfor Lofoten. Vi kan leve med strenge krav til våre operasjoner. Jeg vet ikke om samfunnet har råd til å la være å finne ut hva som finnes på sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen. Hvis du stiller et retorisk spørsmål om olje eller fisk, så ville også jeg trolig valgt fisk hvis det var et spørsmål om enten-eller. Men det har jo aldri vært enten-eller for vår industri. Det er faktamessig feil, og en tendensiøs måte å framstille dette på. Det er en kjempefordel for samfunnet og for lokalsamfunn i nord hvis vi får anledning til å utforske disse områdene. Turisme og fisk kan leve veldig bra side om side med oljeindustri som kan bidra positivt til å utvikle de næringene. StatoilHydro har 80 prosent av porteføljen på norsk sokkel. Hvordan sikrer selskapet at det har ressurser til å jobbe godt og nok med hele porteføljen, både store og små felt? En god måte å sikre dette på er å roe ned litt som vi gjør nå. Fjoråret viste at våre leverandører ikke klarte å levere nok kapasitet og kvalitet. Nå skal vi gjenvinne kvaliteten i prosjektene våre. Det er ikke en slakt, men en konsolidering og fokusering. i Teknologi på prøve Feltpiloter viser seg å være en effektiv metode for kvalifisering av nye metoder for økt oljeutvinning (IOR) på norsk sokkel. Flere feltpiloter har bestått testen med imponerende resultater. Nick Terdre, oljejournalist Med et stort antall eldre felt i porteføljen, er StatoilHydro fullt klar over behovet for effektive IOR-løsninger. Selskapets store prøveprosjektprogram har oppnådd noen imponerende resultater. Et godt eksempel er et av fjorårets feltprosjekter på Snorre i Nordsjøen. Prosjektet skulle kvalifisere bruken av en fiberoptisk seismisk sensorkabel for firdimensjonal reservoarovervåking. Denne teknikken går ut på å gjenta tredimensjonale seismiske undersøkelser med jevne mellomrom for å spore endringer i reservoaret, og danner grunnlag for bedre reservoarstyring, eksempelvis optimal plassering av nye brønner. En 10-kilometers sammenstilling av fiberoptiske kabler ble installert over deler av feltet, med 200 mottakerstasjoner bestående av seismiske flerkomponent-sensorer satt opp med 50 meters mellomrom. Sensorteknologien ble utviklet av Trondheim-firmaet Optoplan og StatoilHydros forskningssenter. For å samle inn de seismiske dataene, kjører et kildefartøy over sammenstillingen med en luftkanon for å generere lydbølger samtidig som en laserstråle sendes gjennom den fiberoptiske sensorkabelen. Denne kombinasjonen fører til at både trykket og transversalbølgen som reflekteres fra undergrunnen kan registreres av sensorene. Data overføres til plattformen i sanntid, og deretter via det fiberoptiske kommunikasjonsnettverket som er installert i Nordsjøen, til et eget operasjonssenter i Trondheim der det utføres kvalitetskontroll og bearbeiding. Utføres to ganger. Testen nådde målet om å kvalifisere fiberoptiske sensorer for innsamling av 3D-seismiske data, ifølge senior geofysiker Mona Andersen. Undersøkelsen ble gjennomført to ganger for å sjekke repeterbarheten. Datakvaliteten var god, noe som betyr at man kan oppdage mindre endringer i reservoaret enn med en konvensjonell seismisk streamerundersøkelse. Andersen sier at dette gjør det mulig å gjennomføre en undersøkelse to eller tre ganger i året, i stedet for hvert annet eller tredje år som er vanlig i dag. Under konvensjonelle seismiske operasjoner blir data samlet inn og brakt til land når undersøkelsen er ferdig. I denne testen ble informasjon om fartøyets og kildens posisjon tilgjengelig i sanntid, og bredbåndsoverføring av data til operasjonssenteret muliggjorde kvalitetskontroll og bildefremvisning i nærtid, dvs. innen cirka ett minutt etter innhenting. Testen ble også kalt fokusert seismisk overvåking (Focused seismic monitoring) fordi det den gir data fra bare er en del av hele området som dekkes av sammenstillingen. Dette er svært nyttig, eksempelvis under Piloten Charles A. Lindbergh flyttet grenser gjennom sitt alenetokt over Atlanterhavet i planleggingen av en brønn. Gruppen som ble opprettet for å avgjøre hvordan man best kan implementere 4D-kompetanse i alle StatoilHydros felt, skal nå vurdere den videre utplasseringen av denne fiberoptiske teknologien. Rotasjonsboring. Konsernet har planlagt å implementere 43 feltpiloter i år, de fleste med øye for økt utvinning. Ett av disse er boring gjennom rotasjonsboring (TTRD) for havbunnsbrønner. Denne teknologien, som allerede er kvalifisert for faste plattformer, gjør det mulig å bore et sidesteg i en brønn uten å måtte trekke opp produksjonsrøret, noe som er nødvendig ved et a

10 18 19 konvensjonelt sidesteg. Det sparer mye tid og penger. Prøveprosjektet er planlagt å starte nå i vår ved hjelp av den halvt nedsenkbare riggen Stena Don på en rekke brønner på Heidrun-, Norne- og Åsgard-feltene i Norskehavet. Den nyutviklede teknologien omfatter brønnstyrings-systemet og stigerøret som forbinder riggen til brønnhodet. Foringstest. Styrbar foringsboring blir utprøvd på feltet Brage i Nordsjøen. Dette er en teknikk for å fore brønnhullet samtidig med boringen ved å feste foringen til borestrengen. I dag må boringen stoppe, og borestrengen trekkes ut av hullet før foringen kan kjøres ned. Teknologien kan vise seg nyttig ved boring i ustabile formasjoner, og kan minske faren for at brønnhullet kollapser før foringen er på plass. Det gir også fordeler i lange, dype brønner med langvarige borestrengskjøringer. Et tredje prøveprosjekt på feltet Gullfaks i Nordsjøen tester et kjemikalie som leder vann vekk fra pro- duksjonsbrønnene når det injiseres i reservoaret, og dermed forbedrer hydrokarbonstrømningen til brønnene. Overordnet ansvar. StatoilHydros forretningsområde for leting og produksjon i Norge har opprettet en spesialenhet for å ta den overordnede styringen av prøveprosjekter, forteller Hanne Lekva, leder for teknologiimplementering. Dette sikrer at kunnskap om nykvalifisert teknologi blir distribuert til alle forretningsenheter, og er nær knyttet til forretningsområdet Teknologi & Ny energi, som er ansvarlig for teknologiutviklingen i før-pilotfasen. Prøveprosjekter for 2010 skal velges i løpet av mai. Mulige kandidatprosjekter blir rangert, ikke bare etter nytteverdien for produksjonen, men også etter en eventuell risiko - som for eksempel produksjonstap ved en svikt. Evalueringen omfatter også strategiske problemstillinger, eksempelvis påvirkning på helse, miljø og sikkerhet. I dag er prøveprosjekter knyttet til et enkelt felt, men StatoilHydro ser på muligheten til å fordele kostnadene mellom flere felt som kunne dra nytte i av teknologien som prøves ut. Berg- og dalbane innen boring Til tross for teknologiske nyvinninger, sakker boreprogrammene akterut. Oljedirektoratet (OD) har gått sammen med forskere ved Universitetet i Stavanger for å undersøke den lite hyggelige utviklingen innen boreeffektivitet. Nick Terdre, oljejournalist Prosjektet skal se på utviklingen av boreeffektiviteten på den norske kontinentalsokkelen, og på de faktorene som driver den, sier Terje Sørenes som koordinerer ODs deltakelse. Den innebærer å fremskaffe data for analyse og delta i diskusjoner om problem - stillingene og resultatene. De første fruktene av dette arbeidet skal foreligge i mai i form av en rapport om leteboring fra universitetsgruppen som ledes av Petter Osmundsen og Ragnar Tveterås, professorer i petroleumsøkonomi, samt amanuensis Kristin Helen Roll. Senere i dette femårsprogrammet, som også støttes av Norges forskningsråd, vil forskerne rette oppmerksomheten mot produksjonsboring. Data for leteboring viser at effektiviteten målt som et gjennomsnitt av antall meter boret per dag bedret seg betraktelig i begynnelsen av tallet, og nådde en topp på 147 meter/ dag i Året etter falt det til under 50 meter/dag. Tallet har bedret seg noe siden den gang, men er ikke i nærheten av 100 meter/dag. Kostnadsrelatert. Professor Osmundsen innrømmer at han ble overrumplet av den plutselige nedgangen. Han bemerker at effektivitet har en klar sammenheng med kostnader. Når riggratene er høye og gjenspeiler sterk etterspørsel, er tendensen at det oftere oppstår flaskehalser. a Fra laboratorium til oljefelt Boreeffektivitet har en klar sammenheng med kostnader. Foto: Harald Pettersen/StatoilHydro Nye tiltak - noen av dem radikale vurderes for å akselerere prosessen med å kvalifisere ny teknologi for økt oljeutvinning (EOR) gjennom pilotprosjekter. Utfordringen på mange felt er å finne nyskapende løsninger som kan øke utvinningsraten et par ekstra prosentpoeng. Det er dette Reidar Kristensen refererer til som økt oljeutvinning (EOR): Informasjonen hoper seg opp i laboratorier og simulatorer, men vi må få den ut på feltene. Kristensen er leder for Forum for Reservoir Characterization, Reservoir Engineering and Exploration Technology Co-operation (Force), og tilrettelegging av EORteknologiutviklingen er ett av de viktigste målene for dette samarbeidet. Det tekniske EOR-potensialet er betydelig, men er ennå ikke påvist ute i Nordsjøen, sier han: Hvis vi ikke handler raskt, er det en fare for at enkelte felt blir nedstengt og at kun 50 prosent av den opprinnelige, tilstedeværende råoljen (Stooip) er utvunnet. Noen av de meste lovende kandidatene for ny teknologi, inkludert kjemikalieinjeksjon og lavsaltholdig vanninjeksjon, innebærer også kostbare investeringer på implementeringsstadiet. En vurdering for hvert felt av enhetskostnadene for EORimplementering er ofte uaktuelt. Det er derfor et viktig gjennombrudd hvis vi finner en måte å dele kostnadene mellom ulike felt og utvinningstillatelser på, sier Kristensen. Det er også mulig å oppnå liknende fordeler i utviklingsfasen hvis forskning, utvikling og prøvekostnader kan fordeles på flere parter. Å finne slike framtidsrettede løsninger står høyt på dagsordenen i Forcemiljøet. Kristensen medgir at det ikke er noen enkel sak å legge til rette for slikt samarbeid. De juridiske aspektene må undersøkes nøye før det utarbeides kontraktsforslag. Men han er sterk i troen: Det er en stor utfordring, ja, i men dog realistisk.

11 20 21 I tilfeller der rundt 40 leverandører er involvert i en boreoperasjon, kan problemer i ett selskap stanse hele aktiviteten. Analyse av dataene indikerer en rekke faktorer knyttet til endringer i boreeffektivitet. En av disse er brønntype: Er det en undersøkelses- eller en avgrensingsbrønn? Plasseringen på norsk sokkel spiller en rolle, de beste resultatene oppnås i Nordsjøen. Større vanndybde og økende brønnlengde har også sammenheng med synkende effektivitet. Oppmerksomhet. Da det i vinter dukket opp en artikkel om forskningen i Stavanger-avisene, sendte borepersonell spontant inn sine refleksjoner. Flere påpekte at strengere helse-, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS) kan forsinke arbeidet betraktelig. Professor Osmundsen ønsker slike kommentarer velkommen: Det kan synes som om de var bekymret for at de ikke lenger var konkurransedyktige. De oppfattet framstillingen som om nedgangen i produktiviteten var deres feil, og de ville gjerne si i fra at så ikke var tilfelle. Ikke så enkelt. Med oppturen innen nybygginging, er spørsmålet hvorvidt sjettegenerasjons-rigger kan føre til en effektivitetsforbedring på norsk sokkel. Men igjen, bildet er ikke så enkelt. En rigg som har levert gode boreresultater er for eksempel Deepsea Trym. Den ble bygget allerede i 1976 basert på Akers velrenommerte H-3- konstruksjon, og nådde et gjennomsnitt på 147 meter/dag i 2007 og 163 meter/dag i fjor under arbeidet med StatoilHydros Troll oljeutbygging i Nordsjøen. Stor investering. Denne enheten ble solgt av Odfjell Drilling til Songa Offshore i 2007, men administreres av førstnevnte så lenge StatoilHydrokontrakten løper. Odfjell har investert rundt 100 millioner US-dollar i oppgraderinger i løpet av disse årene for å sikre at riggen fortsatt er effektiv, ifølge administrerende direktør Ketil Lenning. Besetningens bidrag er også avgjørende. Lenning framholder at den aller viktigste årsaken til at Deepsea Trym fungerer så bra, er det meget gode arbeidsmiljøet om bord samt besetningens stolthet i forhold til riggen. Mer produktiv. Han mener imidlertid at det er stort rom for forbedringer innen norsk borevirksomhet, der uproduktiv tid kan utgjøre prosent av en riggs samlede virke. Den kanskje viktigste nøkkelen til forbedring av oppetiden er god planlegging og kvalitetskontroll, sier Lenning, og hevder at hans eget selskap legger stor vekt på disse i aspektene. Måler etter tre kriterier Den komplekse vurderingen av boreeffektivitet er blitt en del av rutinen for StatoilHydro, som i mars avdekket hvordan boreoperasjoner ble rangert i Rigger gjør mer enn bare å bore. Derfor er måling av meter boret per dag er bare en del av bildet. Under boringen av en letebrønn skjer det eksempelvis stopp underveis for å foreta prøver av hydrokarboner. Et annet element er at det, som en stor del av arbeidet med en produksjonsbrønn, installeres brønnutstyr. Bedre ytelse. Hovedkriteriet for StatoilHydro er bedre ytelse, sier Rune Gaasø, leder for teknologi og resultatforbedring i konsernets bore- og brønnteknologiklynge. Ytelse vurderes ved hjelp av en algoritme basert på tre kriterier: Leverte brønner, meter boret per dag og en driftsfaktor som gjenspeiler andelen av uproduktiv tid. Prisen for beste resultatforbedring i 2008 gikk til boreoperasjonen på Oseberg B-innretningen i Nordsjøen. Andre- og tredjeplassen gikk henholdsvis til de halvt nedsenkbare riggene Transocean Searcher og Borgland Dolphin. Solid HMS. Totalt 35 boreoperasjoner var med i vurderingen. Helse-, miljøog sikkerhetsresultater er inkorporert i algoritmen, men ingen boreoperasjoner ble tatt med i vurderingen med mindre den har et tilfredsstillende HMS-rulleblad. I 2008 ble ingen utelukket av slike grunner. Ettersom StatoilHydro står for rundt 75 prosent av boreoperasjonene på norsk sokkel, sier selskapets resultater naturligvis mye om den samlede innsatsen i disse farvannene. Etter at boreeffektiviteten målt som borede meter per dag sank som en stein i 2005, har Gaasø notert en jevn forbedring innenfor dette kriteriet. I 2008 var gjennomsnittet for gruppens samlede portefølje 82 meter/dag, en økning fra 69 meter/dag i StatoilHydro setter sine standardmål i forhold til andre operatører som bruker det internasjonalt anerkjente Rushmore resultatmålparameter. Selv om resultatene generelt sett anses som tilfredsstillende, peker Gaasø på at andre selskaper utfører visse operasjoner bedre, og at konsernet har noe å lære av dem. Årets boreselskap. StatoilHydro ble nylig utnevnt til Driller of the Year 2008 av konsulentselskapet Rystad Energy. For Gaasø en kjærkommen, uavhengig anerkjennelse av konsernets innsats. Men det er store ulikheter i resultatene blant våre operasjoner. Noen steder er det stort rom for forbedring, sier Gaasø. Vi ser at det er mye som gjenstår før vi kan si oss tilfreds. i Uproduktiv tid kan utgjøre prosent av en riggs samlede virke. Foto: Manfred Jarisch/StatoilHydro

12 22 23 Eldbjørg Vaage Melberg Monica Larsen (foto) Ting tar tid I 1974 gjorde oljeselskapet Esso et gassfunn i brønn 15/6-2 R med riggen Drillmaster. Funnet fikk navnet Dagny. Nå, 35 år senere, vurderer rettighetshaverne om Dagny er moden for utbygging. I biblioteket hos ExxonMobil Norge i Stavanger har geolog Dag Bergslien (bildet t.v.) funnet fram mapper og pappesker med materiale om Dagny. I 1974 hadde ikke Bergslien tilgang på digitale lagringsmedier Ingen av dem som var med på å gjøre funnet, jobber i selskapet i dag, i alle fall ikke i Norge. Bergslien, har de siste årene har jobbet i et lag som ser på mulige utbyggingsløsninger for Dagny. Den erfarne geologen var russ det året Dagny ble funnet. Funnet av Ekofiskfeltet, det første som ble satt i produksjon på norsk sokkel, ble gjort fem år tidligere. For oljeselskapet Esso var 1974 et gullår. Sigmund Hanslien, som begynte i selskapet dette året, forteller om funn som Odin, Sleipner Vest, Statfjord og Nordøst Frigg. Esso fikk andeler i alt dette. Og kanskje det var nettopp derfor det ikke skjedde mer med Dagny den gang. Utbyggingsoppgavene på norsk sokkel var formidable, mindre funn som Dagny kom i skyggen av de store. I 1977 boret Norsk Hydro en avgrensingsbrønn på Dagny, avgrensning 15/5-1 og bekreftet gass i Dagny. Vurdert flere ganger. Selv om Dagny kom i skyggen av de store, ble hun slett ikke glemt. Opp gjennom årene ble det flere ganger vurdert å bygge ut gassfunnet med en løsning mot Sleipner Vestfeltet, sørøst for Dagny. En løsning som gikk på å se ressursene sammen med de britiske feltene Miller og Brae har også vært på tapetet, forteller Bergslien. For noen år siden ble Statoil, Total og ExxonMobil enige om å planlegge for en utbygging av Dagny ved å føre gassen til Sleipner-området der det var forventet produksjonsfall fra Men et tynt reservoar og begrenset oppløsning på seismikken som var samlet, koblet sammen med sparsom brønndekning i området, gjorde det vanskelig å finne ut hvor stort funnet egentlig var, ifølge Bergslien. Statoil så nærmere på det geologiske landskapet i områdene rundt Dagny, og i 2006 ble prospektet Ermintrude definert. Utbyggingsplanene for gassen på Dagny ble lagt på vent, først måtte mulighetene i nabolaget utforskes. Et tilleggsfunn kunne gi helt andre muligheter. Og i 2007 ble det funnet både olje og gass i Ermintrude. Det fikk geologene til å tenke at det også kunne være olje under gassen i Dagny og at det kunne ligge en sammenhengende oljesone under Ermintrude og Dagny. Det gjorde det. Oljen i Dagny ble bekreftet med en brønn høsten Utbyggingsplaner. Etter disse brønnene, ble det full fart, sier Svein Olav Høyland i StatoilHydro. Han leder prosjektgruppen som lager en mulighetsstudie for funnene. Til høsten skal det fattes en beslutning om feltet er økonomisk drivverdig. Hvis den blir positiv, skal det lages en konseptstudie hvilken utbyggingsløsning som skal velges. Dagny og Ermintrude inneholder cirka 200 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter (felles måleenhet for olje og gass). Høyland anslår at det er cirka halvparten av hver. Det betyr at de utvinnbare ressursene er noe mindre enn i feltene Goliat og Gudrun i henholdsvis Barentshavet og i Nordsjøen. Dette ville vært lite funn for 20 år siden, i dag er det stort, sier Høyland. Hvis Dagny/Ermintrude blir bygd ut, kan en løsning være at oljen og gassen vil bli ført til Sleipner-området via en produksjonsplattform eller en havbunnsinstallasjon, og fra Sleipner videre til markedene. Modent, men viktig. Det arbeidet som nå pågår med Dagny/Ermintrude, viser med all tydelighet hvor viktig det er å lete i såkalt modne områder, nær eksisterende infrastruktur. Høyland trekker også fram tidsfaktoren. Det er vanskelig å føre nye ressurser inn på et felt i full produksjon, men når produksjonen har passert toppen, kan ressurser fra nabofelt fases inn. Det er et tidsvindu der, fra et felt går av platå og til feltet skal stenges ned. Dette tidsvinduet kan gi anledning til adskillig verdiskaping fra funn i nærheten, framholder han. Sleipner A-plattformen kan prosessere store mengder. Produksjonen fra Gudrun skal føres til denne installasjonen i Hvis det går som StatoilHydro og partnerne håper, kan produksjonen fra Dagny/Ermintrude komme i gang et par år senere. StatoilHydro har i tillegg 7-8 andre satellitter som planlegges inn mot Sleipner-installasjonene. Det skal legges fram Plan for utbygging og drift (PUD) for Alfa Sentral allerede til sommeren. Det er også et aktivt leteprogram i området. I år skal det ikke bores nye letebrønner, ifølge Høyland, men det skal gjennomføres studier for å modne fram framtidige i boremål. På lag med Dagny. Bakerst (f.v.): Petter Smedby, Timur Ibatullin, Otto Anfindsen og Trond Anders Seland. I midten (f.v.): Maria Eugenia Rueda, Elisabeth Bratli, Cathrine Pedersen og Inger Kloster Osmundsen. Foran: Svein Olav Høyland NAVNELEK Dagny/Ermintrude har ikke fått noe offisielt navn. Det skjer først når utbygging er vedtatt. I alle år har geologer satt navn på prospekter, altså funnmuligheter. Det har ikke vært mulig å spore opp hvem Dagny var en mor, en kone, en kjæreste, en arbeidskollega? Men Ermintrude er oppkalt etter en ku på britisk barne-tv. Britiske Kate Berry, som kartla området, antok at Dagny var navnet på en ku, og da burde nabostrukturen også ha en kunavn, mente hun.

13 24 25 Det er ikke noe problem å være fiskerikyndig. Jeg er fiskernes mann og føler meg akseptert når jeg er hjemme på Stokmarknes. (Finn Hansen) Skal lose seismikken i havn De 16 karene som deltok på kurset for fiskerikyndige i Ålesund i mars, har i gjennomsnitt 25 års fartstid på havet. Likevel mener de drevne fiskerne at kurset styrker rolleforståelsen. Bjørn Rasen André Pedersen (foto) Kurs for og med fiskerikyndige er ett av flere tiltak for å skape ryddige arbeidsforhold for fiskere og oljebransjen på norsk sokkel. Det er fortsatt noe å lære, og den fiskerikyndiges uavhengige rolle er blitt klarere, lyder konklusjonen fra flere av deltakerne etter kurset tre dager i mars. Nær 100 fiskere deltok på kurs for fiskerikyndige denne våren. Kursene, som nå er obligatoriske, ble holdt i Bergen, Tromsø og Ålesund. Og la det være nevnt, å være fiskerikyndig er ikke noe for førstereisgutter. Den fiskerikyndige skal, selv i stressede situasjoner, være kommunikasjonskanalen mellom fiskere og besetningen på seismikkfartøyet. Det er en ensom rolle som krever innsikt i to ulike bransjer og ulike kulturer. Og legg til at kommunikasjonen foregår på ulike dialekter og engelsk av varierende kvalitet. I salen på et hotell i Ålesund sitter 400 års samlet erfaring fra fiskeri og sjøfart. De 16 mannfolkene, for det er kun menn som er fiskerikyndige, presenterer seg I en pause tok fiskerikyndige (f.v.) Finn Hansen og Roy Sebulonsen en tur på kaia. Der lå sesimikkfartøyet M/V Bjørkhaug, en ombygd reketråler fra Ålesund. Om bord ble det gjensyn og diskusjon med skipper Roger Haugan. selv. De har bakgrunn fra ulike fartøyer og ulike typer fiske. Benket i salen denne dagen sitter fiskere, styrmenn, skippere og redere. De har seilt på flere av verdens hav. Enkelte er lettere skeptisk før kurset, det er jo de som har erfaringen og kjenner situasjonene som kan oppstå på havet, så hva kan de lære? En del av dere har blandede følelser for hva myndighetene vil med dere. Etter tre dager håper jeg dere ser nytten og har hatt utbytte av kurset, sier Dagfinn Lilleng fra Fiskeridirektoratet når han ønsker velkommen. Han sier at meningen med kurset er å framheve deres rolle: Den fiskerikyndige skal kunne utøve sin funksjon på selvstendig grunnlag. Punktum. Som en los. En fiskerikyndig kan sammenlignes med en los, begge har en rådgivende rolle overfor kapteinen om bord. Tanken er også å løfte den fiskerikyndiges rolle slik at også alle på seismikkfartøyet forstår den. Jeg mener vi også må vurdere lignende tiltak mot operatørene og seismikkindustrien. For enkelte utenlandske besetningsmedlemmer kan dette med vikeplikt for fiskerier være litt vanskelig å skjønne, sier Lilleng. Slik vikeplikt er ikke like utbredt i alle andre farvann. Under programpunktet Den fiskerikyndiges time utveksles ulike erfaringer. Særlig ett ønske fremmes. De fiskerikyndige kan tenke seg at de blir to på hvert seismikkfartøy. De er ute på tokt i flere uker og skal være disponible døgnet rundt. Flere opplever å bli vekket flere ganger nattestid. Behovet begrunnes ikke bare med lite søvn, men også med at to står sterkere enn én hvis det oppstår krevende situasjoner. I en pause utdyper Roy Sebulonsen fra Troms og Finn Hansen fra Vesterålen utfordringene på havet. De har henholdsvis åtte og seks års erfaring som fiskerikyndige. Begge har erfaring som fiskere og skipper siden jeg var en neve stor. Over bordet er talen klar. Ute på havet er det annerledes. Kommunikasjonen ute på havet foregår via VHF. Kvaliteten gjør det vanskelig selv for en nordlending å forstå en sunnmøring. Da sier det seg selv at det kan oppstå misforståelser når skipperen er ikke-norsk og har en annen kulturell bakgrunn. Vi kunne unngått en del ekstra arbeid hvis skipperne på seismikkfartøyene hadde vært norske, sier Sebulonsen. Diplomatens egenskaper. Han sier at jobben ikke er for førstereisgutter: Du må ha erfaring og være ikke så rent lite diplomat når du skal være bindeleddet mellom fiskerne og besetningen på seismikkfartøyet. Det nytter ikke å si flytt deg! Vi har vikeplikt og du må forklare godt for å løse potensielle floker. a

14 26 27 Hvordan opplever du å være fiskerikyndig; et utidig press fra oljeindustri og fiskeri? Anders Solheim, Hustad Skipper i mer enn 30 år, én tur som fiskerikyndig Den første turen gikk svært greit. Vi er mellom barken og veden, men det er vår jobb og det må vi takle. Hvis du ikke bruker fornuft, har du et problem. Vi vet at seismikk skremmer fisk, men den kommer tilbake. Hansen trekker fram egen erfaring som fisker: Jeg har selv fisket nær seismikkfartøy, og jeg fikk masse fisk. Da vi endret kurs og snudde baugen i kryssende kurs, ble vi kalt opp via radioen. Det løste seg gjennom dialog. Og det er min erfaring som fiskerikyndig også. Fiskerikyndig blir hørt. Diskusjonene om seismikk versus fiskeri i offentligheten handler ofte mest om følelser. Forskerne sier at dødeligheten som følge av seismikk ikke er stor. Dette er ett eksempel på noe som ikke kommer godt nok fram, legger Sebulonsen til. På ett område savner de mer respons på jobben sin. I de tilfellene det oppstår en interessekonflikt, så skriver fiskerikyndige en rapport som sendes til Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, Havforskingsinstituttet, Norges fiskarlag og det aktuelle oljeselskapet. Vi skriver rapporten, men hører sjelden noe tilbake. I de to tilfellene jeg har fått tilbakemelding så har det handlet om presiseringer i forhold til paragrafer, sier Hansen. Etter kurset føler han seg tryggere på å nå fram overfor myndighetene. Han vet hvem han kan ringe hos de ulike partene for å få råd og svar. Det gir økt trygghet i rollen. Hansen ser ikke grunn til å dramatisere hvor krevende rollen er: Det er ikke noe problem å være fiskerikyndig. Jeg er fiskernes mann og føler meg akseptert når jeg er hjemme på Stokmarknes. I en telefonsamtale etter kurset uttrykker Sebulonsen at kurset totalt sett var veldig greit. Arrangørene har tydelig gjort et godt forarbeid, mener han: Jeg vet mer om hvordan jeg skal forholde meg i ulike situasjoner, og jeg vet mer om hvilke kontaktpersoner jeg kan bruke. Eksempelvis så ser det ut til at Kystvakten kan bli en nyttig støttespiller. Den lyttende. Under den første delen av kurset sitter en taus person på bakerste benk. Han lytter Fiskerikyndig er ikke noe man bare kan utdanne seg til, her må det først erfaring til. (Psykolog Hugo Smith-Meyer) og noterer av og til noen stikkord. Psykolog Hugo Smith-Meyer sitter ikke med fasiten. Det han hører danner grunnlag for de innspill han gir på kursets andre og tredje dag. Det han hører etter kursene er at de fiskerikyndige er fornøyd og finner kurset nyttig. Smith-Meyer kaller sitt innlegg for Gjensidig forståelse og rolleutøvelse, noe han mener de fiskerikyndige kan mye om. Fiskeribransjen må ha sine inntekter, samtidig som oljebransjen må ha akseptable vilkår å jobbe under. Denne dobbeltsidigheten tar de fiskerikyndige svært alvorlig, mener han. Smith-Meyer peker på at de fiskerikyndige må forstå stress og at de selv må ta initiativet til kommunikasjonen når de er ute på havet: Fiskerikyndig er ikke noe man bare kan utdanne seg til, her må det først erfaring til. Kurset gir de fiskerikyndige innsyn i regelverk og bedre innsyn en bransje de skal ha under huden. Han mener kurset gir økt trygghet i en rolle der den fiskerikyndige på flere måter opererer i fremmed manns hus. Psykologen frykter ikke at de fiskerikyndige havner i lommen på oljeselskapene: Nei, faren er ikke stor. De har sin forankring i fiskeriene, og de har sitt virke på havet. Det er mer fare for at folkene i seismikkindustrien ikke tar dem alvorlig nok. Det fellesskapet Oljedirektoratet bygger mellom de fiskerikyndige på disse kursene bidrar imidlertid til å motvirke en slik tendens. i Kursemner Myndighets- og næringsorganisering Letemetoder og geologi Tillatelser, regelverk og saksbehandling Høringsuttalelser Seismikkeffekter på livet i havet Fiskerikyndiges manual Den fiskerikyndiges rolle Kommunikasjon om bord Kontakt med myndigheter Rapportering Kunnskapstest Språktest Bengt-Are Korneliussen, Skjervøy Fisker siden 1976, eier to fartøy, 12 år som fiskerikyndig Opplever ikke dette som press. Det viktige er å informere fiskerne, alle vet ikke hva seismikk egentlig er. Det er skutt seismikk på sokkelen i 40 år, og det er ikke noe å være redd for. ansvarlige Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Kystvakten Havforskingsinstituttet Innleide konsulenter Mer om fisk og seismikk, se Seminar også for seismikkbransjen, se Sokkeldrypp side 38 Perry Urkedal, Brattvåg Fisker siden 1969, skipper siden 1981, fiskerikyndig i 2år Her opplevd én episode der jeg ble misforstått. Vi har samarbeidet i alle år. Med dialog hele veien kan du unngå å komme ut og kjøre. Oskar Pedersen, Hafrsfjord 35 år som fisker, har eid egne fartøy, ett år som fiskerikyndig Vi må kunne kommunisere med begge parter. Vanskelig? Både og. Det handler om å være tidlig ute med informasjon. Vi må få litt økt status om bord. For havets del er jeg ikke redd for oljeindustrien som har kunnskap, men for utviklingen i oppdrettsnæringen. Nytt i 2009 Regelverket er justert Lettere innsyn i regelverket via Internett Bedre informasjon om seismikkplaner Bedre definisjon av innsamlingsareal Kursing av fiskerikyndige Tettere samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Kystvakten Sporing av seismikkfartøy Søke bedre rasjonalisering av seismikkinnsamling nord for 62 breddegrad Bedre oppfølging av avvik Lindy Arild Hatlebakk, Elnesvågen Fisker i 35 år, har egen båt, fiskerikyndig i 4 år Det er alltid et visst press, kanskje mest fra fiskerne. De fleste oljeselskapene er observante og vil unngå konflikt. Jeg blir hørt, men har opplevd oljeselskap som minner om hva det koster å snu. Med litt diplomati så går det bra. Kurt Skjong, Valderøy 40 år som fisker, 30 år som skipper, fiskerikyndig Med 30 års erfaring som skipper har jeg vært med på mye og da bør jeg takle kontakt mellom olje og fiskeri. Press er ikke noe problem. Alexander Elvegård, Tromsø 10 år som skipper og styrmann, fiskerikyndig i 3 år Har ikke opplevd problemer de siste årene. Press opplever også mange andre om bord, det lever vi med. Frank Eivindsen, Langevåg Fisker i 17 år, nå styrmann på ringnotbåt, én sesong som fiskerikyndig Jeg var i Barentshavet og vi så bare en fiskebåt. Det er nok større utfordringer i Nordsjøen. Som fisker så har jeg opplevd en fin dialog på havet. De fiskerikyndige, her Roy Sebulonsen (t.v.) og Finn Hansen kan tenke seg at de blir to på hvert seismikkfartøy. De er ute på tokt i flere uker og skal være disponible døgnet rundt.

15 28 29 Viktig å ta vare på barns undring Programleder Solveig Hareide og Newton-redaksjonen i NRK dyrker barns nysgjerrighet. Målet er å stimulere til økt interesse for naturvitenskap. Ingen temaer er for vanskelige. Programleder Solveig Hareide (26) er født i Florø. Hun har utdannelse fra medieproduksjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Allerede før vi får satt oss er Solveig Hareide i gang med å fortelle om barns nysgjerrighet. Hun får mange e-poster hver dag. Når hun snakker, viser hun det samme engasjementet som vi ser i tv-ruta. Det er som om hun gleder seg, både på barnas og egne vegne. Dag Kullerud Nadia Frantsen/NRK(foto) Sett at vi er på et redaksjonsmøte og dere bestemmer at neste program skal handle om oljeutvinning. Helt spontant, hvordan vil du tenke? Vi må ha et helikopter, det må skje noe, være litt action. Utfordringen blir å fortelle hvordan oljen hentes opp. Kanskje vi må lage et lite akvarium, helle olje i bunnen og strø sand over. Deretter må vi få tak i noen sugerør Poenget er at vi ved hjelp av noe lite kan fortelle om det store slik at barn forstår det. I hvilken grad er det et mål å få de unge til tidlig å stake ut en kurs i retning av naturvitenskap? Det er ikke noe vi snakker direkte om, men det ligger i selve programtanken at vi dyrker interessen for natur og teknologi. Ordet naturvitenskap blir kanskje for vanskelig. Dersom vi er så flinke til å formidle temaene at barna sier de gjerne vil bli forskere, så blir vi selvsagt stolte. Dere snakker ofte med høyt utdannede forskere, ikke minst fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, hvordan får dere disse til å uttrykke seg enkelt? Vi ber dem å snakke slik at en 8-åring kan forstå det. En del av forarbeidet til programmene består i å finne personer som har den evnen. Hva tror du det kommer av at de unge synes å tape interessen for naturvitenskap ettersom de blir eldre? Det er komplisert. Jeg tror blant annet at mange unge blir litt skremt av alle de flotte og vanskelige navnene på studieretningene. Før var det for eksempel et institutt for tang og tare, nå heter det mikrobiologisk et eller annet Slike navn kan liksom bli for store og uhåndterlige, nesten skremmende. Hva tror du det kommer av at Newton praktisk talt er alene om å formidle naturvitenskap til barn og unge? Det har å gjøre med det samme som utviklingen av disse navnene. Det blir for krevende og skummelt å gripe fatt i de naturvitenskapelige problemstillingene. Man tror kanskje at det krever mye ressurser. Voksnes skepsis smitter over på barn og unge. Det er trist, man kan komme langt med engasjement, nysgjerrighet og ved å ha det gøy i formidlingen. Hvordan finner dere fram til temaene? Vi får mange forslag fra barna selv. En gang i halvåret har vi et møte der vi bestemmer temaer. Deretter utvikles ideer og tanker. De aktuelle sakene skal helst være slik at det er mulig å lage noe morsomt ut av dem. Det er med andre ord snakk om både kunnskap og lek. Vi forsøker gjerne å ha både opplevelsessaker og dybdesaker. De siste må gjøre seg godt visuelt. For eksempel skal vi denne uken gjøre opptak om muskler og prestasjoner. Her skal jeg la meg teste. Hva slags idrett passer best for meg, slik jeg er bygd Hva tror du? Jeg har en forestilling om at jeg er eksplosiv, mer vektløftertype. I alle fall ikke kondisjonssterk. Som programleder spiller du på moderne vis forskjellige roller i scener som dere lager, hvordan ser du på programlederrollen? Den har i stor grad med magefølelse å gjøre. På den ene siden skal jeg være seernes venn, være den som er nysgjerrig og ikke helt forstår. Jeg må våge å stille dumme spørsmål, selv om jeg etter hvert har lært at ingen spørsmål er for dumme. Det er også en forskjell på å formidle til barn og til voksne. Jeg tror du kan være litt mer teatralsk overfor barn, de godtar lettere at en er tullete, men det går en grense mellom det å formidle på en måte som tjener saken best og det å nærmest bli pinlig selvutleverende. Du er på vei inn i kjendisklassen, møter privat-solveig press? Heldigvis ikke så mye. Noen journalister har forsøkt seg. Jeg er veldig oppmerksom på det og vil ikke slippe noen inn på meg. Det lengste jeg strekker meg til å blotte det private er å bli tatt bilde av sammen med hunden min. Når du går tur med hunden, hender det at du får sånne undrende tanker eller spørsmål som barna stiller? Hvorfor vi må sove så mye? Kunne det ikke holde med bare et par timer i døgnet? Tenk hvor mye tid vi sløser bort Det er kanskje dumt tenkt, for jeg elsker å sove. Spørsmål Solveig Hareide forteller at barna graver og spør om alt mulig. Når vi blir voksne, er det som om vi slutter med den slags. Det er viktig å ta vare på barns nysgjerrighet og å stimulere den. Nylig var redaksjonen på en skole en hel dag bare for å lytte, lære og bli bedre kjent med aldersgruppen. Her er noen eksempler på spørsmål som har fått. - Hvorfor gjør det vondt når man strør salt i sår? - Hvorfor er lufta usynlig? - Hvordan finner den ene telefonen den andre? - Hvorfor ser himmelen blå ut for oss når det er svart ute i verdensrommet? - Er alle nøkler forskjellige, eller passer min nøkkel til et annet hus i Norge eller verden? Newton Program om natur og teknologi for barn mellom 8 og 12 år. Sendes søndagskvelder på NRK 1 og har nærmere seere. Har hittil i år behandlet temaene fødsel, astronomi, nordlys, Darwin, skøyter og is, motor og hestekrefter og lyd og stemme.

16 30 31 Olje som kulturminne Kulturminneåret 2009 er også en markering av at det er 40 år siden det ble funnet olje på kontinentalsokkelen. Til kulturminnene hører det med at det har vokst frem et nytt Norge til havs. Bjørn Vidar Lerøen, oljeskribent Petter Hegre (foto) Etter hvert som petroleumsformuen blir konvertert til finansformue i Statens pensjonsfond Utland, må vi stille spørsmålet om hvilke deler av Olje-Norge som det er ønskelig og mulig å ta vare på. I år er det altså 40 år siden Ekofisk ble funnet, det er 40 år siden de første mennesker landet på månen og 40 år siden den første Boeing 747 jumbojet tok av. Det er 30 år siden Statfjord kom i produksjon. I år er det også 10 år siden Norsk Oljemuseum ble åpnet i Stavanger. Oljen har forandret Norge på mange måter. Det mest åpenbare er at oljen har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Men jakten på olje og gass har også gjort noe med våre prioriteringer; satsingen på teknologi, ingeniørkunst og byggeskikk. Da byene av stål og betong vokste frem ute i havet, skulle også de ha sin funksjon og arkitektur. Det er forskjell på de oljeinstallasjoner som finnes på norsk og britisk side i Nordsjøen, og de igjen er forskjellige fra de installasjoner vi finner i offshoreindustriens pionerområder i Mexicogolfen og Maracaibosjøen i Venezuela. Store dimensjoner. Bildet av den første generasjon norske oljeinstallasjoner er først og fremst preget av størrelse. I Nordsjøen finnes både den største og den høyeste betonginstallasjon i verden, Gullfaks C og Troll A. Da den store gassplattformen ble slept til Trollfeltet midt på 1990-tallet, var det en begivenhet som skaffet Norge en helsides omtale i New York Times og et stort nyhetsoppslag som gikk igjen i sending etter sending på CNN. Dette skyldtes flere ting. For det første var det den ruvende størrelsen. Da Troll A ble slept til havs, var det den høyeste installasjon som noensinne var flyttet av mennesker på klodens overflate. Med byggingen av Troll beviste Shell sterkere enn noen gang, at selskapet var oljeindustriens teknologislugger. Men plattformen kunne ha blitt enda større, og umulig å flytte, hvis ikke Statoil hadde presset frem en delt utbyggingsløsning med prosessanlegget på land. Det ble mulig fordi Statoil hadde engasjert seg sterkt i arbeidet med å utvikle flerfasestrømmer i rørledninger. Opprinnelig var Troll A planlagt som en integrert plattform, der også prosessanlegget skulle være med til havs, men beregningene viste at plattformen ville stikke så dypt at det ikke var mulig å finne dyp nok sleperute ut fra norskekysten. Dermed fikk vi prosessanlegget for gass på Kollsnes i Hordaland, et av Norges utstillingsvinduer for avansert teknologi, ikke minst teknikker for å få rørledninger på land gjennom kompliserte strandsoner. Fra før av hadde vi Kårstø i Rogaland, som vokste frem som et resultat av at det lyktes å krysse den dype Norskerenna med en rørledning tidlig på 1980-tallet. Statpipe var et gjennombrudd for norsk ingeniørkunst. Enda mer imponerende er ilandføringsanleggene på Nyhamna i Aukra kommune og Melkøya i Hammerfest. Å bygge en rørledning fra Ormen Lange fra meters havdyp og rett opp det undersjøiske Storeggaraset savner sidestykke i olje- og gassvirksomhet til havs. Det er heller ingen andre som har satt i drift en rørledning med flerfasestrøm over 142 kilometer, slik tilfellet er fra Snøhvit til Melkøya. Fra synlig til usynlig. Bortsett fra de som jobber direkte i og i nær tilknytning til oljevirksomheten, er det ytterst få som får anledning til å se virksomheten på kontinentalsokkelen. Dertil kommer at den teknologiske utviklingen på sokkelen går fra synlig til usynlig teknologi. De ruvende Condeep-plattformene i betong og stål ble med rette gitt betegnelsen havets skyskrapere. Det første store byggverket i den norske oljealderen var Ekofisk-tanken. Med sin sirkelform og huller i veggene så den ut som en sveitserost i betong, der den reiste seg i Hinnavågen i Stavanger. Byggingen av Ekofisk-tanken ble en publikumsmagnet, og den vil for mange fremstå som et av Olje-Norges store kulturminner, selv om den etter å ha gjort sin tjeneste til havs, aldri lot seg taue tilbake til fastlandet. Ekofisk har forlengst blitt kulturminne i regi av Norsk Oljemuseum til like med Frigg. Nå står Statfjord for tur. Med den svimlende inntektsstrømmen som har kommet og som kommer fra produksjonen av olje og gass på den norske kontinentalsokkelen, skulle det bare mangle at vi ikke kunne avse noen kroner til å ta vare på kulturminnene som er knyttet til denne virksomheten. i I år er det 10 år siden Norsk Oljemuseum ble åpnet i Stavanger. Bildene viser fotograf Petter Hegres opplevelse av bygget.

17 32 33 Etterfølgerne Forholdene må legges til rette for at kommende generasjoner vil være stolte av hva vi greier å få gjort, het det i Rolf Wiborgs jobbsøknad. Det går ikke en dag uten at idealisten minner omgivelsene om sitt mantra. Bjørn Rasen Emile Ashley (foto) Kortesjen kan observeres daglig: et hevet kaffekrus foran og Rolf Wiborg på en armlengdes avstand bak. Han skyver kruset prydet med foto av to barnebarn foran seg i de fleste ordvekslinger. Barnebarna er hans store motivasjon for å tale myndighetenes og Oljedirektoratets sak; verdiskaping gjennom god ressursforvaltning på norsk sokkel. Jeg går med koppen for å minne meg selv og andre om hvorfor jeg jobber her. Olje-Norge og formuen er stor nok for meg og neste generasjon, mens mine barnebarn kan ha behov for litt mer, sier veteranen med rundt 35 års fartstid i olje- og gassnæringen. Ekofisk på maten. Wiborg har fortid i flere ledende stillinger i daværende Phillips Petroleum. Ansvaret har omfattet store prosjekter på Ekofisk i Nordsjøen. Han ble ansatt i Oljedirektoratet i 1997 som ressursdirektør. Han roterte ut av lederroller i 2004 fordi han ville tilbake til det faglige. Sett fra Wiborgs ståsted er Oljedirektoratet det stedet han har størst mulighet til å påvirke framtiden. Og han tror han kan påvirke utviklingen mest effektivt fra en faglig posisjon. Jeg kom også hit fordi jeg visste at ressursdivisjonen ønsket å omorganisere. Vi gikk fra en hierarkisk organisasjon til dagens lagbaserte med ledere på rotasjon. Wiborg forteller det var avtalt med daværende oljedirektør Gunnar Berge at han skulle ut av ledelsen etter en tid for å dyrke det faglige og utnytte sin erfaring best mulig. Modell og modell. Etter å ha sittet på flere sider av bordet, advarer han mot å trekke utsagnet om at den norske modellen for petroleumsforvaltning er basert på dialog et konstruktivt samspill mellom myndigheter og næringen for langt. Vi har dialogen, ja, men det starter og slutter med at Norge et klart regelverk med tydelige forpliktelser for aktørene. Disse skal følges. Den norske modellen er å skape størst mulig verdi for samfunnet uten å skade liv og helse eller påvirke ytre miljø mer enn det som kan forsvares. Å drive petroleumsvirksomhet som ikke setter fotavtrykk er en illusjon, mener han: Nullrisiko eksisterer ikke. Det er livsfarlig å leve, så skynd deg og spis gulrøtter mens det ennå er sunt. Wiborg minner om at ryktet om oljenasjonens forhandlingskultur ikke er tilfeldig. Norske skattebetalere tar en større del av risikoen ved leting, utbygging og drift enn i noe annet land han kjenner til, bortsett fra de som har ren statsdrift. Oljeselskapene kan trekke fra 78 prosent av utgiftene før skatt. Staten deltar med 100 prosents andel i Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) gjennom Petoro og 67 prosent av StatoilHydro-aksjene. I noen utvinningstillatelser tar skattebetalerne mer enn 85 prosent av risikoen. Han finner det derfor bare rett og rimelig at de største eierne bør ha noe igjen: Staten er myndighet og skatteinnkrever, og tar samtidig stor risiko. Når Olje- og energidepartementet deler ut utvinningstillatelser stilles det krav. Derfor oppfattes en utvinnings tillatelse som et kvalitetsstempel og børskursen for selskapene går gjerne opp. Dette gjelder i enda større grad når myndighetene godkjenner en utbyggingsplan. Den baseres på forventninger om solide inntekter til samfunnet i mange år framover. a Rolf Wiborg mener vi må yte mer i form av optimal ressursforvaltning for kommende generasjoner, her representert ved barnehagebarn i Stavanger.

18 34 35 Det synes åpenbart at Rolf Wiborg ikke kan bli politiker. Han medgir at han ikke har tilstrekkelig tålmodighet og kompromissvilje. Hva er han så; en idealist eller en beinhard realist? Troverdighet. Han mener selv han er en av de som har idealene i behold men i handling er blitt en beinhard pragmatiker: Mest av alt leter jeg etter integritet og troverdighet. Bransjens omdømme mener han bør bygges på tankegodset og idealene som ble nedfelt av Stortinget i 1971 da oljevirksomheten i Norge tok av med utbyggingen av Ekofisk - De ti oljebud (se www. museumsnett.no/ ntm/no/utstillingene/jakten_oljen/ historie.htm). De utgjør fremdeles grunn-steinene i regelverket og i norsk oljepolitikk. Det gleder meg at vi har lykkes i å tjene penger på olje og gass uten å gå på tvers av de idealene som framsynte politikere satte på papiret. Norge har også lykkes med å skape en leverandør- og kompetanseindustri som står seg i verdenssammenheng. Underveis er det med basis i norsk sokkel utviklet patenter og systemløsninger som er blitt verdensledende. På kontoen for skuffelser har Wiborg ført observasjonene av hvordan kortsiktige nåverdiberegninger, bonuser og opsjoner etter hans mening har fått dominere systemet i mange år, også innenfor norsk petroleumsnæring. Han undres over hvorfor har disse teoriene så stor gjennomslagskraft i en industri der det tar minst 2-10 år fra funn til utbygging, så 3-6 år med store kostnader før man kan høste verdiene gjennom 20 til 50 år med produksjon. Staten og store selskap har normalt perspektiv utover 20-årsplaner. Wiborg peker på at nåverdi ofte blir misbrukt som indikator for industriprosjekt med en horisont på år: Dette er lett å se når du kommer fra Ekofisk som startet produksjonen i 1971 og sannsynligvis vil produsere godt forbi Hvorfor aksepteres vurderinger som ikke tar hensyn til at kommende generasjoner også har behov for kontante inntekter. Det er underlig at det er så vanskelig å få velutdannede mennesker til å se at dette blir irrasjonelt. Han trekker fram Troll olje som eksempel: I virkelighetens verden hadde Troll olje vært tapt dersom rettighetshaverne hadde fått lov til å produsere gassen fortest mulig. Tankevekkende? Enda godt at det i finnes kaffe som kurerer gruff. OD-PROFILEN: Rolf Wiborg Aktuell: Sjefingeniør i Oljedirektoratet. Oppdatert og meningsberettiget veteran. Idealist og kompromissløs. Rolf Wiborg har allerede tekstutkast til egen gravstein: Respektert, kanskje til og med elsket av de som prøvde å gjøre jobben. Fryktet kanskje til og med hatet av de som sluntret unna. STEINBRA Blokkstrendene på Sør-Jæren har sitt opphav i morene avsatt av de store istidsbreene. Senere har havet vasket og sortert ut de finere sedimentene, stein, grus, sand, silt og leir fra morenen. Landet steg da isbreen smeltet ned. Mens selve isen smeltet vekk fra området for år siden, pågår denne landhevningen ennå. For år siden lå denne 3-4 m høye blokka av granitt i bølgesonen og en brem ble erodert langs sidene av blokka, av bølgene ved hjelp av stein og grus. Denne prosessen, som vi kaller marin abrasjon, har skapt blant annet Kannesteinen i Sogn og Fjordane, og havbrenningshulene langs kysten vår, som Torghatten i Nordland. Senere, når landet steg enda høyere, havnet blokka utenfor bølgenes rekkevidde. Nå rekker kun stormbølger og havsprøyt bort til granittblokka. Når dette havvannet fordamper, ligger salt tilbake. Saltet gjør at granitten forvitrer og sammen med frysing og tining av vannet i vintermånedene danner dette mindre skåler langs bremmen. (tekst og foto: Jon Arne Øverland og Terje Solbakk)

19 36 37 Sokkeldrypp I mål med Europa Etter sju års forhandlinger med franske myndigheter er det inngått en oppdatert avtale om fiskale målinger av eksportgass fra norsk sokkel via Dunkerqueterminalen. Fra oljen og gassen forlater reservoarene til produktet leveres kundene i Europa, blir volumet målt flere ganger. Målingene danner grunnlag for inntekter, skatter og avgifter. Når avtalen med Frankrike endelig er på plass, så har Norge avtaler med alle nasjonene som er mottakshavn for rørledninger med olje og gass fra Norge. Tidligere er det inngått avtaler om slike målinger med myndighetene i Storbritannia, Tyskland og Belgia. Fiskale målinger måling i forbindelse med kjøp og salg, samt beregning av skatter og avgifter av mengde som produseres, transporteres, selges eller mengde gass som forårsaker utslipp av karbondioksid (CO 2 ) er et teknisk fag der små avvik kan utgjøre store pengesummer. Målingene danner grunnlag for oljeselskapenes inntekter og for statens innkreving av selskapsskatt og CO 2 -avgift. Eksport av gass fra norsk sokkel utgjorde alene nær 100 milliarder standard kubikkmeter i Med så store tall kan små avvik koste staten så vel som næringen, dyrt. En typisk stor oljemålestasjon måler fat per dag. Verdien av dette volumet gitt en oljepris på 50 US-dollar er 3,75 millioner dollar. En feilaktig måling på bare 0,25 prosent utgjør da 9400 US-dollar. Årlig representerer dette med en valutakurs på 7 kroner opp mot 25 millioner kroner. Små avvik kan bli til store tall, ifølge Steinar Fosse som har ansvar for tilsyn med fiskal kvantumsmåling i Oljedirektoratet. Han nevner Dunkerque som eksempel. La oss si at det gjennom målestasjonen i Dunkerque daglig strømmer gass verdt 100 millioner kroner. En feilmåling på bare 0,5 prosent kan da utgjøre verdier for 15 millioner kroner hver måned. Ansvaret for at olje- og gassmengdene måles forskriftsmessig ligger hos operatørene på sokkelen. Oljedirektoratet fører tilsyn med oljeselskapene for å sikre at de fiskale målingene holder påkrevd kvalitet. Fem ansatte i direktoratet arbeider med måleteknisk tilsyn. Fosse forteller at de prioriterer tilsyn ut i fra økonomisk betydning og tilsynshistorikk. Store petroleumsmengder får normalt tettest oppfølging. Konkret betyr dette salgspunktene for olje og gass. Landanleggene på vestlandskysten, Mongstad, Kårstø, Sture, Kollsnes, Aukra og Melkøya, samt terminalene St Fergus i Skottland, Teesside i England, Dunkerque i Frankrike, Zeebrugge i Belgia og Emden/ Dornum i Tyskland er blant disse. I tillegg har måling ved lastebøyene på de store feltene i Nordsjøen og i Norskehavet høy prioritet. Spadestikk for nybygg I januar 2011 flytter Oljedirektoratet inn i nye og mer tilpassede lokaler, vegg i vegg med dagens kontor- og steinlagerbygning i Stavanger (bildet over). Byggestarten ble markert med et symbolsk spadestikk utført med gravemaskin 24. april. Etter å ha svingt grabben ga Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland honnør til det viktige arbeidet Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Petrad gjør. Disse organisasjonene fyller dagens bygg. Vi får et moderne nybygg hvor det er lagt stor vekt på miljø, åpenhet og fleksibilitet. Nybygget er også med på å befeste Stavanger som oljehovedstad, også for framtiden, sa oljedirektør Bente Nyland under markeringen. Steinlageret, hvor prøver fra alle letebrønnene som er blitt Økt uvitenhet om oljeutdanning Slik skal det nye bygget se ut når Oljedirektoratet flytter inn i Få unge mellom 15 og 19 år i Norge vet hva som skal til for å få seg jobb i olje- og gassindustrien, viser en spørreunderrsøkelse i regi av Oljeindustriens landforening (OLF). Undersøkelsen viser at rundt 80 prosent ikke kan oppgi en eneste yrkesutdanning som gir jobb i oljenæringen. Thina Hagen, fagsjef for kompetanse i OLF, uttaler at resultatene er nedslående når hun sammenligner med tilsvarende undersøkelser tidligere. Over 70 prosent av de spurte kunne ikke navnet på en eneste studieretning på universitets-og høyskolenivå som gir jobb i olje- og gassindustrien. Samtidig mener 75 prosent at Norge er blant de ledende land i verden når det gjelder olje og gass. Undersøkelsen er foretatt av Synovate for OLF blant 405 ungdommer mellom 15 og 19 år. Den tar for seg yrkesog utdanningsvalg og hva som påvirker disse valgene. boret på norsk sokkel er lagret, blir en del av det nye bygget. Etter planen skal også nye leietakere inn i lokalene der Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Petrad er i dag. I tillegg til utvidelsene for Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet, blir også den eksisterende bygningsmassen totalrenovert. Det er Entra Eiendom som eier og driver lokalene i Professor Olav Hanssens vei 10, og som hadde invitert til markeringen. Til stede var inviterte gjester fra Skanska og Link arkitektkontor, samt ansatte i Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Petrad. Oljedirektoratet begynte å se på ulike løsninger for nye lokaler allerede i Konklusjonen ble at etaten fortsatt skal holde hus på Ullandhaug. I prosessen har alle ansatte fått mulighet til å komme med synspunkter og innspill. Undersøkelsen måler i tillegg kunnskapsnivået om yrkes- og realfag, og hvilke utdanningsveier man må ta for å få jobb i olje- og gassindustrien. Foreldre viser seg å ha stor påvirkning når det gjelder barnas utdannings- og yrkesvalg. 56 prosent svarer at foreldre påvirker mest. Deretter kommer venner (28 prosent). Hagen hadde håpet at flere hadde visst mer om realfag og vært mer interessert i å arbeide i næringen. Hun synes situasjonen er alvorlig når vi vet at de fleste ungdommer velger utdannelse ut fra interesse. Det kan bli mangel på ingeniører av ulike slag, sier Hagen, som er klar på at OLF og bransjen må bidra til økt kunnskap om industrien, og særlig om mangfoldet. Dette er viktig også for å få flere kvinner inn i næringen. Små målingsavvik på den store mengden norsk gass som strømmer gjennom terminalen i franske Dunkerque kan gi store økonomiske utslag. Derfor er det viktig å ha måleutstyret i orden. (Foto: Gassco) Kystsonen under forskernes lupe Norges forskningsråd bruker nå 19 millioner kroner på et treårig forskningsprosjekt der mer en 25 forskere fra 10 forskningsmiljøer skal arbeide med å utvikle modeller for forvaltning av verdier og rettigheter i kystsonen. Forskningsmiljøer i Tromsø og Trondheim samarbeider om prosjektet. Professor Bjørn Hersoug og førsteamanuensis Jahn Petter Johnsen ved Norges Fiskerihøgskole opplyser at det blir et flerfaglig prosjekt der alle dimensjoner fra havets overflate, til vannsøyla med alle dens ressurser, ressursene på havbunnen og samfunnene på land med næringsliv, turisme og rekreasjon er inkludert. Det vil med andre ord handle om alt fra seismikk og petroleum på havbunnen, sjøfart, rettigheter til fiskeri, arealer for oppdrett, konflikt mellom fjordfiskere og oppdrett, kysttorskproblematikk, disponering av strandlinja til etnisitet og lokalbefolkningens spesielle rettigheter til ressurser i kystsonen.

20 38 39 Sokkeldrypp FAKTA 2009 Norsk Petroleumsverksemd FAKTA Norsk Petroleumsverksemd 2009 Siste runde med Oljedirektoratets seismikk Oljedirektoratet avslutter den seismiske datainnsamlingen i Nordland VII og Troms II i sommer. Det skal samles inn 3D-seismikk i seks uker, fra 29. juni til 9. august. I forbindelse med behandlingen av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, vedtok Stortinget i 2006 at Oljedirektoratet skulle undersøke mulige petroleumsforekomster i Nordland VII og Troms II. Stortinget har bevilget i alt mer enn 400 millioner kroner til dette arbeidet. Sommeren 2007 ble det samlet inn 2D-seismikk i drøyt tre uker i juli, sommeren 2008 ble det samlet inn 2D-seismikk i vel tre og en halv måned, fra rundt 20. mai til midt i september og 3D-seismikk i fire uker i juli. Oljedirektoratet har leid inn to seismiske fartøy som skal gjøre jobben i sommer. I tillegg skal det gjennomføres elektromagnetiske undersøkelser i Nordland VII i samme periode. Havforskningsinstituttet skal, på oppdrag fra Oljedirektoratet, gjennomføre et stort følgeforskningsprosjekt i forbindelse med sommerens seismikkinnsamling. I dette prosjektet skal blant annet skremmeeffekten på fisk studeres. Skal lose seismikken i havn, se side 24 Nytt faktahefte klart Olje- og energidepartementet i samarbeid med Oljedirektoratet gir ut eit nytt faktahefte om norsk petroleumsverksemd, Fakta2009. Publikasjonen inneheld ei grundig framstilling av petroleumsverksemda på den norske kontinentalsokkelen. Tema i faktaheftet 2009 omfattar mellom anna: Den statlege organiseringa av petroleumsverksemda, petroleumsinntektene til staten, leiteverksemda, utbygging og drift, opprydding etter avslutta produksjon og systemet for gassforvalting. Faktaheftet inneheld også ei oversikt over miljøomsyn i petroleumsverksemda, dei norske petroleumsressursane og omtale av felt og funn. Den norske utgåva fins på den engelske utgåva vil bli publisert i slutten av mai på Innsamling 3D-seismikk. (Foto PGS) Flere på skolebenken Rettighetshavere og seismikkselskaper er invitert til seminar om regelverk, rutiner og god sameksistens knyttet til seismisk datainnsamling på norsk kontinentalsokkel. Arrangør Oljedirektoratet mener at dette også er et tiltak som skal bidra til bedre forhold på havet. Seminaret retter seg mot operativt personell i selskapene, og Oljedirektoratet forventer at hvert selskap melder på én eller to personer til seminaret som arrangeres i mai. Årgang 6, nr 1 Ansvarlig utgiver: Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: postboks@npd.no Redaksjonsråd: Bjørn Rasen, redaktør Bente Bergøy Miljeteig, journalist Eldbjørg Vaage Melberg, kommunikasjonsrådgiver Rolf Wiborg, sjefingeniør Terje Solbakk, geolog Terje Sørenes, seniorøkonom Tarjei Moen, sjefingeniør Produksjon: Arne Bjørøen - grafisk Trykk: Kai Hansen, Stavanger Papir: Arctic Volume 200/130 gr Opplag norsk: 7000 Opplag engelsk: 2000 Layout/design: Janne N Jai - formgiver Abonnement: NorskSokkel@npd.no Magasinet er gratis Neste nummer: September 2009 Norsk Sokkel på nett: Forsiden: Vopnafjordur, februar Foto: Bjarki Reyr