Valgjokerne. Næravisa. Vi er òg på nett: Animert moro I morgen starter animasjonsfestivalen. Mister senter for kompetanse. Med sving på leiven

Transkript

1 NA Næravisa Truleg vart Venstre sitt samarbeid med dei raudgrøne i 2003 ein for stor kamel å svelgje for gamle Venstre-veljarar i Volda. Leiar, side 2 Animert moro I morgen starter animasjonsfestivalen i Volda. Side 8 og 9 To av arrangørene, Ida Westvang (t.v.) og Sylvia B. Clausen, gleder seg til festival. Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 9 Onsdag 12. september 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Valgjokerne Mister senter for kompetanse Gunnar Stave (bildet) er skuffet over at Helse Midt-Norge vil legge ned Kompetansesenter for pasientinformasjon i Volda. Side 7 Illustrasjon: Håvard Fossum Med sving på leiven Mari Irene Tvergrov (bildet) lager lefser på gamlemåten. Side 14 Sterke krefter vil beholde Ragnhild Aarflot Kalland som ordfører i Volda. På bakrommet foregår det et høyt spill for å få fram Arild Iversen (Krf) og Jan Henning Egset (Ap). Side 3 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Valkabalen Gårsdagens kommuneval i Volda stadfesta det Næravisa spådde om Venstre sin posisjon i Volda kommunestyre før valet. Resultatet av kommunevalet viser nemleg at Venstre nok ein gong kjem i vippeposisjon i Volda med sine to mandat. Valresultatet syner òg at Volda Venstre ikkje er i nærleiken av å vere med på moder-partiet sin framgang på landsbasis. Tvert om kjem Volda Venstre på eit lågmål i kommunevalet i år. Dette er ikkje så rart. Truleg vart Venstre sitt samarbeid med dei raudgrøne i 2003 ein for stor kamel å svelgje for gamle Venstre-veljarar i Volda. For mange av Venstre-veljarane vil nok Sponheim-diktatet, som svartelistar samarbeid med Frp i kommunane, verte oppfatta som merkeleg. Dei same veljarane ser nok at det i mange kommunar går å samarbeide med Frp. Trass alt er praktisk, gjennomførbar politikk vel så viktig som ideologiske skiljeliner i lokalpolitikken. No sit Volda Venstre i den heldige situasjonen at dei kan avgjere maktfordelinga i kommunestyret med sine to mandat, og dermed utviklinga i Volda. Lokalpolitikk handlar om å finne gode løysingar. Venstre bør difor satse på ein løysingsorientert politikk til det beste for Volda. Eit anna alternativ for Volda, er at den borgarlege blokka set Venstre på sidelina. Det kan dei gjere ved å samarbeide med Ap, då dei har klåre og samanfallande næringspolitiske mål. I så fall vil Ap verte jokeren i ordførarkabalen. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa onsdag 12. september 2007 Illustrasjon: Frode Munkhaugen Lønn som fortjent? Ordførerlønn, eller godtgjørelse som byråkrater tilsynelatende sterkt over at arbeidsgiver-, interesse- og Jon Georg Dale irriterer seg (KS), kommunenes egen og politikere kaller det, er et følsomt tema for dem det gjelder. Det gir et personfokus som de færreste ordførere ønsker velkommen. Det tar fokus vekk fra viktigere saker, mener mange av dem. Det får så være. Kommunestyret har tid, om det vil, til å få avgjort slike lønnsspørsmål så raskt som mulig. Politikerne plikter å gjøre det. saken ikke er endelig vedtatt. Han tror det er Ragnhild Aarflot Kalland som ønsker å utsette saken til etter valget, for å unngå negativ oppmerksomhet. Dale har rett i at dette er kritikkverdig. Men at han kom med kritikken i valginnspurten, er på ingen måte tilfeldig. Frp-politikeren ønsket nok å sanke et par ekstra stemmer i tolvte time. Partiet medlemsorganisasjon, som ba Volda kommune vurdere løsninger for etterlønn. Det var altså ordførerens egen fagorganisasjon som tok kontakt. Tre måneder med etterlønn blir etter det vi erfarer cirka kroner. Hva om kommunen for eksempel hadde brukt pengene på Volda skisenter? Eller Innovata-prosjektet? Man kan vel ikke få kan dette spillet godt. nok midler til et slikt prosjekt. Det er en god stund siden Hvem eller hva som får nyte formannskapet i Volda Til Radio Volda sier ordføreren at saken må sees i overhodet blir noe av, får vi godt av pengene, eller om det vedtok å gi ordfører etterlønn i tre måneder. Det skjedde 21. mai i år. Kommunestyret har siden hatt flere anledninger til å avgjøre saken, uten at det er blitt gjort. Hvorfor saken ikke er avgjort og ryddet av veien, er høyst underlig. At det var overveldende flertall i kommunestyret for å gi etterlønn til ordføreren, skulle også tilsi at dette ikke er noe å vente med. sammenheng med et spesielt reglement for styrer, råd og utvalg - og delegasjonsreglementet. Det er et lite ydmykt svar. Enten Aarflot Kalland er ferdig som ordfører eller ikke, så hadde hun tjent på å ta innover seg denne kritikken. At ordføreren svarer med intetsigende byråkratipjatt i denne saken, viser at hun ikke er særlig interessert i en diskusjon. ikke vite med det første. Ikke overraskende var Frp D det eneste partiet som stemte mot etterlønn da saken var trere at det var et er interessant å regis- ØYSTEIN EIAN oystein.eian@hivolda.no oppe i mai. Frp-representant Kommunenes Sentralforbund Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Sissel Iren Skjerdal Redaksjonen: Marthe Berge, Line Brustad, Øystein Eian, Andreas Nilsen Ervik, Håvard Fossum, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Ingvild Myklebust, Sissel Iren Skjerdal, Sverre Øvrelid Steen, Veronika Olsen Søum og Lars Anders Bolsø Vestad. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa onsdag 12. september Kommunevalet i Volda og Ørsta Egset eller Iversen I FØRERSETET: Blir det Arild Iversen (Krf, t.v.) eller Jan Henning Egset (Ap, t.h.) som skal lede Volda? Arbeiderpartiet skifter ham, og går muligens inn i samarbeid med Krf, H og Frp. Det kan bli utfallet av valget i Volda. Men hvem blir ordfører? HILDE S. LILLEØREN lillehil@hivolda.no ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no MARIANNE L. L. MELGÅRD melgaard@hivolda.no En storkoalliasjon kan være på trappene. Det kan se ut til at Arbeiderpartiet kan tenke seg å inngå samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Representantene for sistnevnte partier er kjent for å ha en god kjemi seg imellom. I tillegg er Ap og H enige om å ville fokusere på aktiv næringsutvikling fremover. En slik løsning vil frata Venstre den posisjonen de har holdt, som et vippeparti med makt til å avgjøre hvem som blir sittende i flertallskoalisjon. Neppe vara under Kalland Etter det Næravisa erfarer, ønsker ikke Jan Henning Egset (Ap) å sitte som varaordfører under Ragnhild Aarflot Kalland (Sp). Det utelukker i så fall et nytt samarbeid mellom SV, Ap og Sp, som det var i forgående periode i Volda. På direkte spørsmål over telefon om han kunne tjent under Kalland, runget latteren, høy og hjertelig. Lenge. Før han avfeide spørsmålet med politikersvaret Vi er i samtaler med flere parter. Ingen avtaler er inngått foreløpig, så vidt jeg vet. Veldig mange har hatt samtaler i løpet av natten og dagen idag. Nå regner jeg med at det vil avklares i løpet av kvelden hvem som blir sittende i toppen, forteller Ap-politikeren. Tjener på samarbeid En koallisjon med Frp, H og Ap kan høres unaturlig ut for enkelte lesere. Men i flere kommuner har disse partiene samarbeidet i flere år, og enkelte steder stiller Ap også med fellesliste med Høyre. Egset utelukker ikke å samarbeide med de borgerlige partiene, da han skiller mellom hvordan politikk fungerer i praksis på lokalt nivå. Arbeiderpartiet er ideologisk sett langt fra Fremskrittspartiet, men i lokalpolitikk handler det gjerne mer om praktisk løsing av enkeltsaker, og om at enkeltpersoner som skal samarbeide. Næringspolitikken viktigst Jeg er opptatt av at Voldas næringsliv skal utvikles, men da må vi få med oss alle partiene - ikke bare de borgerlige. Vi er nødt til å dra lasset sammen, for å utvikle både sentrums- og distriksområdene fremover, mener Egset. I forrige periode slet partiet tidvis med å få gjennom sine synspunkt i næringspolitiske saker. SV og Sp har nemlig ganske andre standpunkt enn det mer aktivt utviklende, som Engset deler med de blå partiene. Toppkandidat for Frp i Volda, Jan Georg Dale, bekrefter at de er i samtale med blant annet Krf, Høyre og Arbeiderpartiet. Kommunene mot strømmen Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalget landet rundt er dårlig. I Volda og Ørsta ser det imidlertid atskillig lysere ut, i hvert fall i følge de gode tallene fra årets valg. I Volda økte valgdeltakelsen ved kommunevalget med hele 5,6 % fra forrige kommunevalg til 65,6 % ved årets, mens oppmøtet i Ørsta økte med 3,2 % til 61,5 %. Deltakelsen er også høyere enn i resten av fylket. På landsbasis går det fremdeles nedover med en valgdeltakelse på skarve 58,8 %, en nedgang på 1,2 % fra Tilfeldige svingninger Eivind Indresøvde ved avdeling for samfunnsfag ved Høgskulen i Volda, kan ikke se noen klare grunner til den høye valgoppslutningen i de to kommunene i år. - Det er vanskelig å si hvorfor det er så mye høyere valgoppslutning i år i forhold til forrige kommunevalg, sier Indresøvde. - Det har verken vært spesielt fengende kandidater eller spesielle saker som har pekt seg ut. Jeg har vanskelig for å se at enkeltsaker- eller personer har dradd opp valgdeltakelsen i år. Det jeg derimot kan si på generelt grunnlag er at Volda og Ørsta har en lokalkultur med stort engasjement og et demokratisk sinnelag nedlagt i befolkningen. Det har tradisjonelt vært høy valgoppslutning blant disse kommunene, sier Indresøvde. GJØR SIN BORGERPLIKT: Ingunn Dahle avgir sin stemme i Ørsta kulturhus. Flere i arbeid I Møre og Romsdal har arbeidsledigheten sunket med 30%, sammenlignet med samme tid i fjor. Samtidig finnes det over 1000 ledige stillinger i fylket, melder NAM. Ved utgangen av august var 2037 personer i fylket helt uten arbeid. Dette utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Risikerer storbot Welcon Moltustranda AS risikerer ei bot på kroner fordi dei har brote krava for luktutslepp, melder Radio Volda. Bota til bedrifta, som driv med bearbeiding og konservering av fisk og fikevarer, vart gjort kjend i desember i fjor. VTI seirer Volda sine handballjenter tok i helga både gull og sølv i Førde. VTI håndball markerte seg som den sterkeste klubben som deltok i Førde cup i helga, melder VTI på sin hjemmeside. Damelaget tapte finalen mot Gloppen og endte dermed opp med sølv. Også J14 kjempa seg til sølvmedalje, mens J16 gjorde rent bord og stakk av med gullet. Nye eiere av Nazar For tredje gang på under et år har Nazar fått nye eiere. Cecilie Bjørsvik og Tove Sylte har tatt over utestedet Nazar i Volda sentrum. Utestedet vil etter planen åpne om to til tre uker, under det nye navnet; Hamna Bar og Restaurant.

4 4 Næravisa onsdag 12. september 2007 Kommunevalet i Volda og Ørsta Frp rekordstore i Volda ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no MARIANNE L. L. MELGÅRD melgaard@hivolda.no HILDE S. LILLEØREN lillehil@hivolda.no Fremskrittspartiet økte med hele 5,2 % i Volda, og får inn to nye mandater. - Ikke overraskende Aldri før har Frp fått et så høyt resultat etter et kommunevalg i Volda. Og Espset er fornøyd. - Klart vi er tilfredsttilt med resultatet, sier han. - Selv om vi aldri før har hatt så stor oppslutning ved et kommunevalg i Volda, hadde vi samme resultatet ved stortingsvalget for to år siden. Vi har dessuten hatt en jevn økning hele tiden. Ap og Sp opp Dermed blir partiet like stort som Senterpartiet og Kristelig folkeparti med 5 representanter i Aldri tidligere har partiet stått så sterkt i akademikertettstedet Volda. kommunestyret. Senterpartiet har en prosentvis økning på 4,2 % fra kommunevalget i De får dermed inn et mandat til, og har nå fem personer i kommunestyret. Det samme har Kristelig Folkeparti, som på tross av nedgang på en prosent, fortsatt har 5 mandater i kommunestyret. Arbeiderpartiet har også gått opp, fra tre til fire mandater. Stor nedgang for SV Sosialistisk venstreparti er valgets tapere på landsbasis. De går også tilbake i Volda etter brakvalget med 18 % ved forrige kommunevalg. Siden den gang har partiet mistet 7,2 % av velgerne. Over landsgjennomsnittet Til Nærsynet forteller SV- leder Ingrid Opedal at hun tross alt er fornøyd med årets valgkamp og at hun er vant til at det går litt opp og ned i politikken. - Vi har gjort det svært bra på skolevalgene, og ligger dessuten godt over gjennomsnittet på landsbasis, sier hun. Hun grunngir det at det har gått nedover med blant annet den sittende regjeringens politikk og at klima og miljø ikke har vært så viktige saker i år som en skulle ha trodd. Dermed får SV kun tre sittende i styret, og står i fare for å ikke få formannskapsplass. Høyre har en tilsvarende nedgang både i prosent av stemmene og antall mandater. Partiet er nesten utradert i kommunen og vil trolig også stå uten sete i formannskapet. Venstre ser også ut til å få to representanter i styret, som er det samme som de fikk for fire år siden. FORNØYD: Roald Espset har grunn til å smile etetr årets kommunevalg. Kommunestyret i Volda blir seende ut slik: (kan bli personendringer etter fintelling) Ap (5): Jan Henning Egset, Bodil Torunn Svepstad, Malvin Fremmerlid og Per Kåre Nesset. SV (3): Ingrid Opedal, Gunnar Strøm og Åshild Vik. SP (5): Ragnhild Aarflot Kalland, Eldar Jan Dale, Sølvi Dimmen, Erling Ulvestad og Torunn Sandnes Lidarende. Krf (5): Arild Iversen, Margrete Bjerkvik, Egil Straume, Marit Isene, Arnfinn Dahl. V (2): Jens Johan Hyvik, Randi Sandnes H (3): Audun Høidal, Tine Nordahl, Ola Rangsæter. Frp (5): Roald Arnold Espset, Jon Georg Dale, Lars Peder Barstad, Egil Berg og Arne Odmund Torvik. Frp: 5 Ap: 4 SV: 3 Høyre: 3 Venstre: 2 Sp: 5 Krf: 5 Mandatfordelingen i Volda kommunestyret slik det ser ut etter årets kommunestyrevalg: Resultatet etter årets kommunestyrevalg i Volda: +4,2 % -1,1 % +5,2 % +3,9 % -7,0 % -7,3 % +2,2 % 15,4 % 11,1 % 19,5 % 18,7 % 8,0 % 10,5 % 16,9 % Får ikke spaserstokk-midler Kultur og kirkedepartementet avslo søknaden fra Ørsta kommune om kroner til kulturtiltak for eldre. Kommunen søkte om midler fra Den kulturelle spaserstokken, som er et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Hensikten er å gi eldre et bedre kulturtilbud. Ørsta kommune ved helse og sosialsektoren søkte om kroner i støtte til fem arrangement. Avslaget kom mandag. - Jeg vil tro det er vanskelig å få til dette nå. Det avhenger av penger. Det er ikke så mye midler å bruke på tiltak som ikke er lovpålagt, sier saksbehandler Toril Boska Bjørke i Ørsta kommune. Gruppa som har skrevet søknaden til Kultur og kirkedepartementet, var ikke informert om avslaget i går. - Det går ut et skriv nå, sier Boska Bjørke. - Er det aktuelt å søke på nytt? - Jeg vet ikke hvilket syn de har. Jeg konstaterer bare at det har kommet avslag, sier saksbehandleren. Regjeringen bevilget tidligere i år ti millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken. Alle kommuner i landet ble oppfordret til å søke. Avslaget fra Kultur og kirkedepartementet var ikke begrunnet.

5 Næravisa onsdag 12. september Kommunevalet i Volda og Ørsta Saure står sterkt Ola Perry Saure (SP) blir sannsynligvis ny ordfører i Ørsta. Venstre kan bli nøkkelpartiet som avgjør. ORDFØREREN: Blir denne mannen Ørstas neste ordfører? I skrivende stund ser det ut til at Senterpartiet får sin kandidat i førersetet for kommunen. Forutsetningen for at det skal skje er at Venstre og Kristelig folkeparti stiller seg bak Saure. En politisk midt-blokk bestående av Senterpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti vil få tolv mandater i kommunestyret. Borgerlige like store De borgerlige partiene får det samme antallet mandater. Hans Olav Myklebust har gjort et knakende godt valg, og ender opp med hele ti mandater i kommunestyret. Sammen med Høyre er også oppe i tolv mandater. Med et så dødt løp, hvorfor står Saure sterkest? Unngå Frp-ordfører Arbeiderpartiet er like store som Senterpartiet - begge har sju mandater hver. Med Sosialistisk venstrepartis nedgang blir det derimot lite trolig at Arbeiderpartiet kan komme i føringen. Et eventuelt samarbeid mellom SV og Ap vil ikke kunne gi tilstrekkelig med mandater for å kunne utfordre Myklebust eller Saure. Det er derfor rimelig å tro at Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti vil støtte Saure for å unngå at Myklebust fortsetter. Venstre nøkkelparti Saure er avhengig av å få støtte fra Venstre tidlig. Hvis det partiet i steden vil gå inn i blokk med Ap og SV, kommer Saure i den posisjonen at han muligens må stille seg bak Gudny Fagerhol i Arbeiderpartiet. Venstre vil altså sitte på nøkkelen i Ørsta. - For tidlig å si Saure ønsker å arbeide i forhold til sentrumskoallisjonen som er fra før. Han mener det er for tidlig å utelukke samarbeid med noen. - Vi må nok vente. Nøyaktig når vi bestemmer oss vet jeg ikke, forklarer Ola Perry Saure. Venstre ønsker heller ikke å komme med noen utallelse før saken er diskutert internt i partiet. Einar Flø, leder i Ørsta Venstre, kan derimot fortelle at de er interesserte i plass i formannssakpet. SV sterkt tilbake i Ørsta Som i Volda blir SV også i Ørsta de store taperne. SV- leder, Jan Magne Dahle, har forutsett den sterke nedgangen. Ap går frem med 5,5 % og øker med en mandat i kommunestyret, mens Frp øker med to ekstra til hele ti mandater. Det går ikke like bra for SV, som også i Ørsta blir de store taperne. Begeistret ikke velgerne SV går tilbake med hele 6,1 % og ender på 5, 3 % og taper dermed to mandater i kommunestyret. SV- leder i Ørsta, Jan Magne Dahle, er ikke overrasket. Dette er en forventetet +5,5 % tilbakegang, sier han. SV har hatt dårlig oppslutning i hele landet, og meningsmålinger har vist at det gikk denne veien. Ser du noen spesielle grunner til det dårlige resultatet? Det har vel ikke vært stor nok begeistring for kampsakene våre: miljø og klima, rettferdig fordeling og kunnskapssamfunnet. Vi har rett og slett ikke vært flinke nok til å begeistre. -3,4 % +1,5 % Kommer sterkere tilbake Dahle poengterer at det tross alt ikke var stortingsvalg, og at med en rødsgrønn regjering fremdles er sjanse for at det vanker litt penger til rettferdighetspotten til SV selv om de nå mister en del makt i Ørsta. På spørsmål om hvordan de skal reise seg igjen henviser Dahle oppover i partisystemet. Dette er noe som må drøftes i landsstyret, men vi skal nok komme sterkt tilbake igjen. At vi har en nedgang nå er noe vi +4,9 % SOM FORVENTET: SV- leder i Ørsta, Jan Magne Dahle, er ikke overrasket over partiets dårlige resultat ved årets kommunevalg. Kommunestyret i Ørsta blir seende slik ut: (kan bli personendringer etter fintelling) Ap (7): Gudny Fagerhol, Hans André Sørvik, Bodil Skare, Jostein O. Mo, Asgeir Aam, Ingvild Aasen, Inge Birger Bjørdal SV (2): Jan Magne Dahle, Kristin Marie Ose SP (7): Ola Perry Saure, Signe T Standal Barstad, Odd Bjarne Bjørdal, John Helge Bjørndal, Oddhild Saure Bogen, Anne Thorh. Amoroso Brungot, Tove Halse Digernes Krf (3): Hjørdis Almelid Vikenes, Roger Vartdal, Paul Kristian Hovden V (2): Gunhild Dalebø, Einar Elling Flø H (2): Sven Castber, Rigmor Vartdal Frp (10): Hans-Olav Myklebust, Hogne Barstad, Monika Ryste Barstad, Olav Barstad, Jostein Bjørdal, Fridtjof Buset, Claude Compagnon, Pål Heggestad, Rune Hovde, Runar Johnsen -6,1-1,1 % -1,3 % Ap- 7 Frp ,0 % 5,3 % 20,1 % 10,8 % 5,3 % 5,7 % 29,8 % SV-2 Over: Resultatet etter årets kommunestyrevalg i Ørsta: Til høyre: Mandatfordelingen i Ørsta kommunestyre blir seende omtrent slik ut: Høyre- 2 Venstre- 2 Krf- 3 Sp- 7

6 6 Næravisa onsdag 12. september 2007 Fremtidens velgere Hvordan står det til med det politiske engasjementet blant ungdommen i Ørsta? Vi tok turen til Ørsta vidaregåande skule for å sjekke stemningen på valgdagen. HILDE STAALESEN LILLEØREN lillehil@hivolda.no MARIANNE L. L. MELGÅRD melgaard@hivolda.no Det er ingen nyhet at engasjementet rundt lokalvalg er fallende, og verst står det visstnok til blant de unge. Kun én av tre førstegangsvelgere benytter seg av stemmeretten sin, i følge tall fra Barne- og likestillingsdepartementet. Frps ungdomssuksess Ved Ørsta vidaregåande treffer vi Odd Erik Berild, samfunnsfagslærer og ansvarlig for skolevalget. Han forteller at det ikke er noe nytt med Frps enorme popularitet blant elevene ved skolen. 145 elever ved skolen ga i år sin stemme til partiet, noe som utgjorde 63,3 % av de som stemte. Til sammenligning fikk partiet 12, 2 % oppslutning ved skolevalget på Volda vidaregåande. Det som er overraskende ved skolevalgresultatet i år, er at det nå er like mange jenter som gutter som stemmer Frp. Dette inkluderer jenter fra Helse- og sosiallinjen som skal inn i lavtlønnede omsorgsyrker i offentlig sektor, så det er jo litt mer overraskende at de stemmer Frp, sier Berild. Venninnene Bente Tømmerbakk (16) og Marthe Ulvseth (16) fulgte partidebatten i forbindelse med skolevalget tidligere i høst. Frp var det eneste partiet som klarte å engasjere, representanten var livlig og frempå mens de andre partirepresentantene bare satt der, sier Bente. Marthe er enig. Jeg ble giret av FrP etter skoledebatten. Det virker som de virkelig gjør ting, sier hun. Snakker dere noe politikk på skolen eller i vennegjengen? Jeg har ingen kjempeinteresse for politikk, sier Bente kontant. Dessuten har vi jo ikke noe samfunnsfag på skolen i år, men siste uken har vi snakket litt om valget i norsktimene. Jeg og venninnen min, som stemmer Ap, har en del heftige diskusjoner, sier Marthe og legger til med et skjevt smil: - Og som regel pleier jeg å tape de diskusjonene. Kjeft av pappa Samfunnsfagslærer Berild mener politisk engasjement går i arv, og at de fleste legger seg nær opp til det foreldrene deres stemmer. Marthe kan skrive under det siste. Hadde jeg kommet hjem og fortalt pappa at jeg hadde tenkt å stemme SV, hadde han nok blitt sint og krevd en god grunn. Dessuten er kjæresten til søsteren aktivt med i Frp, så jeg har fått en god del input gjennom han. Hvilke saker engasjerer dere? Jeg er opptatt av skole. Jeg har dysleksi og har opplevd en mangel på tilrettelegging av dette på de skolene jeg har gått på, sier Marthe. Her i Ørsta burde det vært lagt til rette for flere aktiviteter for unge, mener Bente. Kaihuset (kommunens ungdomshus, journ. anm.) kunne det for eksempel vært gjort noe med. Det er stort sett veldig unge ungdommer som henger der, mens det ikke er noe særlig tilbud for oss som er litt eldre, sier Bente. Usikre førstegangsvelgere Benedicte Bergmann Hansen (18) er, som Berild, ikke overrasket over skoleresultatet. Hun har nettopp vært og avlagt sin stemme for første gang. De viktigste sakene for meg er SVs abortpolitikk og ekteskapslov, sier hun. ENGASJERTE: Benedicte (18) har i år stemt for første gang, mens Venninnene Bente Tømmerbakk (16) og Marthe Ulvseth (16) måtte nøye seg med å avgi sine stemmer ved skolevalget. Hvordan er interessen for politikk blant elevene i disse valgtider? Det snakkes politikk overalt for tiden, både i klassen og på fritiden. Til tross for at det ikke har vært noe særlig av organiserte debatter fra skolen sin side, legger hun til. Stemmer også klassekameratene? De fleste sier de skal stemme, men når det kommer til stykket tror jeg mange er veldig usikre på hvem de skal stemme på, og velger kanskje å ikke stemme i det hele tatt. Politikerne gjør for lite for ungdommen Øystein bryr seg ikke noe særlig om årets kommunevalg. Men han har like fullt sterke meninger. På en benk utenfor skolen treffer vi Øystein Dimitri. Jeg er ikke interessert i lokalpolitikk, dessuten syns jeg det har det vært dårlig informasjon fra skolen i forbindelse med valget. Selv om han tilsynelatende ikke er så veldig politisk interessert, har Øystein likevel ganske klare meninger om hva som er viktig for ham i lokalmiljøet. Hadde jeg vært ordfører for en dag skulle jeg ha bygd en skaterampe, sier han. Dessuten trenger vi en mer voksen ungdomsklubb for oss litt eldre ungdommer som ennå ikke kommer inn på 18-årssteder. Jeg syns generelt at politikerne gjør for lite for ungdommen i bygden. Øystein er ikke myndig i år, men ville stemt hvis han hadde kunnet. Jeg syns det er viktig å bruke stemmeretten, sier han. Og forhåpentligvis kommer også det politiske engasjementet med alderen.

7 Næravisa onsdag 12. september Bakgrunn Kompetansesenteret for pasientinformasjon (KPI) ble opprettet i 2002, som et samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen i Volda (HVO) og Helse Midt- Norge (HM-N). Målet har vært å gjøre brukere, pasienter og pårørende mer selvstendige i forhold til å ivareta egen helse. HVO har bidratt med fagfolk, ressurser og plass. Etter fem års samarbeid har HM-N gitt uformell beskjed om nedlegging av KPI. Ingen grunn har blitt oppgitt, og HVO har ikke blitt orientert om saken. SKUFFET: Tidligere rektor ved Høgskulen i Volda, Gunnar Stave, er skuffet over den plutselige nedleggelsen av Kompetetansesenteret for pasientinformasjon. Kompetansesmell Helse Midt-Norge legger ned et senter for pasientinformasjon i Volda, uten å ha varslet samarbeidspartneren Høgskulen i Volda. MARTIN GUSTAFSON gustafso@hivolda.no Høgskulen i Volda bidrar med fagfolk, ressurser og lokale til Kompetansesenteret for pasientinformasjon (KPI). Senteret er et samarbeidsprosjekt i hovedsak mellom Helse Midt-Norge og Høgskulen og har vært i drift siden KPIs oppgaver under Helse Midt-Norge har vært rettet mot pasientopplæring, og tanken har vært at prosjektet over tid skulle kunne sette Volda på kartet som et nasjonalt tyngdepunkt for denne typen fagkunnskap. Volda ble valgt som base for Kompetansesenteret fordi vi kunne bidra med et solid fagmiljø fra Høgskulen, Møreforsking og sjukehuset. Ved Høgskulen fantes det allerede et høyt kompetansenivå innen planlegging og pedagogikk, samt medieformidling og informasjon, nettopp slikt som dette prosjektet kunne dra nytte av, sier tidligere rektor ved Høgskulen, Gunnar Stave. Høgskulen ikke informert Etter det Næravisa erfarer, fikk KPI-ansatte i Volda uformelt beskjed om nedleggelsen av prosjektet mandag 27. august. Dagen etter fikk de samme menneskene budsjettet for Forvirrende signaler, mener Stave, som selv har vært og fremdeles er et sentralt bindeledd mellom KPI, Helse Midt- Norge og Høgskulen. Han sier at det foreløpig ikke foreligger noe som formelt sier at prosjektet skal avvikles, og at han fikk vite om den planlagte nedleggelsen gjennom medarbeidere. Det foreligger heller ingen klar grunn til at prosjektet antydningsvis skal avsluttes. Sett i lys av at budsjettet kom dagen etterpå, skjønner Stave at de som arbeider med KPI kan oppfatte situasjonen som frustrende. Det hadde vært naturlig å være i en dialog med Helse Midt-Norge om framtiden til dette prosjektet, påpeker han. Ingen av de som arbeider med kompetansesenteret ønsker å kommentere en eventuell nedleggelse til Næravisa. Framtid før sommeren I et brev til Helse Sunnmøre den 19. mars i år, henvendte Stave seg til styringsgruppa for KPI ved Per Roland, og snakket varmt om felles framtidige mål. Dette var i forkant av Helse Sunnmøres interne evaluering av KPI, satt til den 22. samme måned. Resultatet skulle overleveres til styringsgruppa og eventuelt viderebehandles av Helse Midt-Norge, men Stave sier han ikke er blitt gjort kjent med utfallet av evalueringen. I sommer gikk Roland av med pensjon, og ble etterfulgt av fagdirektør Odd Veddeng. På spørsmål om nedleggelsen av KPI, henviste Veddeng til Helse Midt-Norge, som sitter med det administrative ansvaret. I det avisa går i trykken, har det ikke lykkes oss å få tak i prosjektansvarlig for KPI, Unni Dahl, ved Helse Midt-Norge for en kommentar Har gitt nye studier Tidligere startet Høgskulen et studium i helsepedagogikk som var rettet mot videreutdanning av personell fra helseforetakene og Helse Sunnmøre spesielt. Masterstudiet i helse- og sosialfag meistring og myndiggjering som er nytt av høsten, bygger videre på dette pedagogikkstudiet. Fagboken med samme navn ble skrevet av bidragsytere fra Høgskulen i Volda, KPI og Høyskolen i Ålesund, og presentert den 5. september. Dette er et resultat av at KPI ble opprettet her. Selv om kompetansesenteret nå kanskje nedlegges, kommer ikke dette til å påvirke fagtilbudet. Helse-pedagogikken og masterstudiet vil gå sin gang, uavhengig av prosjektet. Men det er klart at KPI gjennom sitt virke har påvirket fagtilbudet ved Høgskulen. Boka som kom ut nå beviser at vi allerede har et tverrfaglig miljø med mye relevant kompetanse, uttaler Stave. Den endelige avgjørelsen om nedleggelsen av KPI har, så langt Næravisa erfarer, ikke blitt godkjent av Helse Midt-Norge per dags dato. Sikker førstegangsstemmer DEBUTEN:Harald i Ørsta avgir sin første stemme. Hadde det vært opp til Harald (17), hadde det blitt tettet igjen en god del hull i veiene. MARIANNE L. L. MELGÅRD melgaard@hivolda.no HILDE STAALESEN LILLEØREN lillehil@hivolda.no Tross første gang ved valgurnen i Ørsta, var ikke Harald Brunstad Øyehaug i tvil om hvilket parti han skulle avgi sin debutstemme til. Videregåendeeleven fyller 18 om to uker, og har nettopp gjort sin borgerplikt ved valgurnen for første gang. Jeg hadde ganske klart i holdet hva jeg skulle stemme, forteller Harald. Det har vært politikerbesøk på skolen og jeg har fulgt nøye med i debatter på TV og i avisene den siste tiden. Hva tror du er grunner til lav valgoppslutning blant unge? Det er nok mange som tenker at deres ene stemme ikke teller så mye. Men de jeg har snakket med av vennene mine skal stemme i dag, legger han til. Som syklist er Harald lei av stadig å dumpe nedi store hull i veiene, men foruten veiopprustning er han også opptatt av miljø. Jeg engasjerer meg i saken om den enorme kraftlinjen som planlegges mellom Fardal og Ørskog, sier han. Men siden Kystpartiet er den eneste profilerte motstanderen av dette, tok jeg ikke hensyn til denne saken da jeg stemte i dag. I hvilken grad blir du påvirket av hva dine foreldre stemmer? Vi diskuterer ikke så mye politikk hjemme, men jeg innrømmer at jeg kanskje er litt enig med mamma.

8 Endelig animas I morgen er det klart for Voldas første animasjonsfilmfestival. På programmet står verdenskjente animatører, gratis barnekino, studentfilmer, Datarockkonsert og platesnurring av Volda Vinyl. ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no VERONIKA SØUM soeum@hivolda.no Festivalen får besøk av store internasjonale navn, sier Sylvia B. Clausen. Sammen med Ida Westvang er hun studentarrangør, og har jobba med festivalen siden nyåret. De andre festivalansvarlige er Gunnar Strøm og Joakim Pedersen, begge underviser ved Høgskulen. I helga skal det vises alt fra studentfilmer til Oscar- og Amandavinnere, som Torill Koves film Den danske dikteren, og tidligere Volda-student Linda Fagerli Sæthrens Janus. Animasjonsmiljøet er positivt, og folk har lyst til å dele filmene sine med likesinnende, forteller Ida. For alle Felles for alle filmskaperne som kommer er at de ikke får honorar. Ida har denne forklaringen på hvorfor de stiller opp likevel: Dette stedet har noe å tilby som store byer ikke har. Volda skiller seg ut på grunn av størrelsen, og selvfølgelig den spesielle interessen for animasjon, som følge av animasjonslinja ved Høgskulen. Selv om det er animasjonsstudentene som har invitert animatører de beundrer og gjerne vil møte, understreker arrangørene at dette ikke bare er en fest for animasjonsstudenter. Det er flere grunner til å ta turen innom Rokken og Samfunnshuset i FORNØYDE: Arrangørene Ida Westvang og Sylvia B. Clausen gleder seg til Animasjonsfilmfestivalen. løpet av helga: Festivalpasset koster bare 30 kroner, så det er gode muligheter til å få sett filmer, opplyser Sylvia, før hun legger til: Og da får man øl til studentpris. Gratis åpningsfilm Men dette er heller ikke en festival kun for studenter. På torsdag starter programmet på Rokken med visninga av filmen Den stygge andungen og jeg, der barnehagene i Volda og Ørsta er invitert. Men alle som vil kan komme og se filmen gratis, smiler Sylvia. På fredag blir det konsert med Datarock, og på lørdag er det de lokale heltene i Volda Vinyl som skal spille plater. Det blir dansbart og gøyalt, tror Ida. Inspirerende Det har vært prøvd å starte en slik festival et par år tidligere, men det viste seg å være vanskelig å få med seg studentene. Problemet var ikke laber interesse, men for lite tid: Animasjonsstudentene sitter på skolen hele dagen allerede, ler Ida. Grunnen til at det ble festival i år, er at Fredrikstad Animasjonsfestival starter opp igjen etter å ha vært nede de fem siste åra. Dermed er det mer penger å rutte med, siden Volda gjør jobben med å velge ut filmer som skal vises i Fredrikstad i november. Ida og Sylvia er ikke helt sikre på hvor mange studentfilmer som skal vises. Studentprogrammet er ikke helt klart ennå, jeg har ikke telt over. Men programmet kommer på Rokken når det er klart, lover Ida. Håper at folk skjønner at de må komme og suge til seg inspirasjon fra denne flotte festivalen, avslutter hun. SULTEN: Hovedpersonen i Dragens sult vandrer gatelangs i Christianias gater på leiting etter mat.

9 jonsfilmfestival Absurde tretti sekunder Absurd. Stein-Christian Fagerbakken har beskrivelsen av sin animasjonsfilm Øyne klar. Han skal vise filmen under studentfilmprogrammet, men har ikke reflektert så mye over deltagelsen. Foreløpig er det fint, men jeg har ikke tenkt noe spesielt på det. Det er vanskelig med ting som er gjort for lenge siden, forteller han. Filmen Øyne lagde han mens han gikk på Strykejernet kunstskole i Oslo for to år siden. Det er en veldig kort film, bare litt over tretti sekunder, forteller Stein-Christian. Han vil ikke røpe så mye om filmen. Jeg håper at folk synes den er litt morsom, smiler han. Det er et måltid og en person, det kan jeg si. Til tross for at Øyne bare varer i drøye tretti sekunder, tok det to uker å gjøre den ferdig. Sketsj ville jeg kanskje kalt den, for den har ingen utvikling og er bare ett klipp. AVSLAPPA: Stein-Christian viser film i løpet av festivalen. MISFORNØYD: Personen i filmen Øyne har det ikke bra. Kjendis på Cartoon Network SPØKEFUGL: Haakon Gaarder liker å lage film. Det er en stilig film, men jeg vet ikke om vi kommer til å vinne noe. Hvis det er tre filmer som går videre til Fredrikstad, så vil Dragens sult være med, mener Haakon Hoel Gaarder. Sammen med klassekameratene Khim Tengesdal, Torgeir Bull og Carl F. Corneil, brukte han tre måneder på å lage filmen. Resultatet Dragens sult ble vist på Cartoon Network i fjor. Haakon er usikker på hvor mange ganger filmen er sendt der, men tror noen har fått den med seg. Han fleiper med kjendisstatus: Jeg blir ofte stoppa på gata i Oslo av folk som vil ha autografer. Og innimellom i Volda også. Hehehe...

10 10 Næravisa onsdag 12. september 2007 Opna med stor bukk Hjortejakta er i gong. I grålysinga tysdag skaut Knut Krøvel ein bukk på 103 kilo på marka ovafor Krøvelen-gardane i Ørsta. NØGD: Knut Krøvel med hjorten han skaut på Krøvelen i Ørsta tysdag morgon, ein åttetaggar med ei slaktevekt på 103 kilo. Foto: Sigbjørn Høidalen. SIGBJØRN HØIDALEN Sigb-ho@online.no Knut Krøvel (24) var på veg til eit hjortereir på morgonkvisten i går då han kom over den store bukken. Dette er den første eg har skote som har bikka 100 kilo, fortel Knut, som no har ti hjortar på samvitet. Han er student i Ålesund, men har tatt fri nokre dagar for å få med seg opninga av jakta. Dei første dagane brukar å vere dei beste. Det har vel mest å gjere med at jegerane er ivrigast i starten. Dyra er like skjerre heile perioden, meiner leiar for jaktlaget i Krøvelen, Bjørn Ottar Krøvel (23). Tolmodsprøve Måndag kveld fekk Krøvelenlaget ein kalv, og etter berre to dagar med jakt er to av ti dyr skotne. I fjor opna me endå betre, men det er lenge igjen av jakta, viser Bjørn Ottar til, som har 20 jegerar å halde styr på. Kvar morgon mellom fem og halv seks stiltrar folka seg ut i terrenget til kvart sitt reir, det vil seie til nokre fjøler oppe i eit tre. Der sit dei eit par timar og ventar på dyr, før det heile løyser seg opp og nokre reiser på arbeid, nokre hit og nokre dit. Når det går mot kveld og ny skumring, er jegerane tilbake. Kva skal til for å bli ein god hjortejeger? Tolmod, kjem det kontant frå Bjørn Ottar. I dag var det fint opphaldsvêr, men berre ei og ei halv grad. Då er det krevjande å sitje heilt stille i to timar, forklarar han. Jakta varar fram til 15. november. Mot slutten av perioden hender det at Krøvelen-gjengen held jag, som jaktleiaren kallar det. Då er det nokre som postar og nokre som driv. Tidleg i jakta er dette berre eigna til å skremme dyra ut av terrenget, hevdar Bjørn Ottar. For mykje dyr Leiar Knut Skarbø i Ørsta viltnemnd meiner det er naudsynt å ta ut så mykje dyr som mulig i haust. Det er for mykje hjort no, seier Skarbø. Etter to jaktdagar har han inntrykk av at starten har vore god men ujamn. I Follestaddalen, Åmdalen og Bjørdal har dei alt skote mykje dyr. Andre stader har det gått tregare. Men det er alt for tidleg til å konkludere med noko som helst. Det er iallfall ikkje mangel på dyr. Det er i haust delt ut 844 fellingsløyver på hjort i Ørsta kommune. I fjor blei det skote 674 dyr, som var ny rekord. Me nærmar oss nok ei grense for kor mange dyr det er mulig å felle av reint praktiske grunnar, trur Skarbø. Kva med å forlenge jakta, som føresegna opnar for? Ja, det har me diskutert i nemnda. Me har ikkje forlenga jakta i år, og personlig er eg negativ til dette. Når me kjem lengre ut enn 15. november treng dyra ro for å ruste seg til vinteren, meiner Skarbø. FEITT FLESK: Bukken hadde bra med feitt til å møte brunsten og vinteren, syner jaktleiar Bjørn Ottar Krøvel. Mot ny fellingsrekord i Volda Hjortejakta I fjor blei det skote 397 hjortar i Volda kommune, som var ny rekord. SIGBJØRN HØIDALEN Sigb-ho@online.no Viltsekretær Roger Nedreklepp trur det fort kan bli felt over 400 dyr i år, av ei kvote på nær 500. Eg blei litt irritert over at me ikkje nådde 400 i fjor. Men det viktigaste for forvaltninga er trass alt dyra som blir igjen i skogen, trøystar Nedreklepp seg med. Han viser til at hjortestamma har vore rimeleg stabil i år no. Stamma vaks dramatisk fram til byrjinga av 1990-talet. Seinare har det flata ut. I fjor blei det like fullt sett rekord. Etter det Nedreklepp har fanga opp, har hjortejakta starta bra i år òg. Me har ikkje fortløpande rapporteringsplikt på anna enn kalv. Men eg høyrer om skotne dyr både her og der. Til saman dei to første dagane er det nok felt ein dyr i Volda, trur viltsekretæren. Hjortejakta starta måndag denne veka og varar fram til 15. november. I Ørsta kan det i år fellast 844 hjortar og i Volda nær 500. Møre og Romsdal er det nest største hjortefylket i Noreg, etter Sogn og Fjordane.

11 Næravisa onsdag 12. september Stadig fulle hus på Rokken Daglig leder Ulf Kristiansen på Studenthuset Rokken melder om en knallstart på semesteret. KJØRER FORTSATT: Roger Vartdal er daglig leder i Vartdal Transport AS. Til tross for mye kontorarbeid, trives han best på veien. Foto: Veronika Søum Lidenskap ØYSTEIN EIAN oystein.eian@hivolda.no Det går over all forventning. Vi har stort sett hatt fullt hver onsdag, fredag og lørdag helt siden studiestart. Og samtidig har Porse lagt ned onsdagene, sier Kristiansen til Næravisa. Han tror den ukentlige kvissen og fotballkamper på storskjerm blir satt særlig pris på. Det er hele tida tilstelninger som trekker folk, sier Rokken-sjefen. Den positive utviklingen startet allerede i vår. Det er tidlig å si hvor godt resultatet blir, men vi har en omsetningsøkning siden i fjor. Når det gjelder tall, så har jeg ikke lyst til å gå ut med det i avisa. Med økt omsetning følger også økte utgifter. Hvordan har rekrutteringa vært? Det har vært ei flott rekruttering med et stadig tilsig. Det var veldig lite folk i vår, men nå er vi oppe i frivillige. Det handler om å holde på dem, sier Ulf Kristiansen. VEL BLÅST: Rokken-sjef Ulf Kristiansen forteller at Studenthuset har større omsetning i år enn i fjor. Arkivbilde for lastebil Lastebilbransjen går så det suser. Vartdal Transport har vært på veien i seksti år, og har ingen planer om å parkere med det første. Skal saumfare føderekneskapet Fredag kjem økonomidirektør Arild Eiken i Helse Sunnmøre til Volda sjukehus for å greie ut om innsparingane kring den sommarstengte fødeavdelinga. KATARINA LUNDE lundeka@hivolda.no For seksti år siden startet Inge Vartdal enkeltmannsforetaket Vartdal Transport AS. Sønnen Roger utdannet seg til å bli tømrer, men kunne ikke unngå å bli inspirert av farens lidenskap for lastebiler. Så snart skoledagen var over, ble han med på kjøretur. Det skulle bli starten på en lang karriere i lastebilbransjen. Jeg har kjørt lastebil i trettifire år, men er slett ikke lei, forteller Roger som nå er daglig leder i godstransportfirmaet. Vi møter han i Vartdal Transports hovedbase i Ørsta. På den åpne plassen står det flere personbiler, men kun to lastebiler, hvorav den ene er Rogers private veteranbil. Alle er ute på oppdrag, forklarer Roger, og legger til: Det er full fart om dagen. Vi har tredoblet antall biler på to år. Mye å gjøre Ifølge Statistisk Sentralbyrå er den totale godsmengden i Norge mer enn doblet siden 1965, mens transportavstanden målt i godskilometer er femdoblet. For godstransport med lastebil er den gjennomsnittlige transportlengden per tonn firedoblet fra 1965 til i dag. Det er mye lastebiler på veiene nå, bekrefter økonom og rådgiver i Norges Lastebileierforbund, Ivar Goderstad. Dette må sees i sammenheng med høykonjunkturer landet er inne i. Industrien og næringslivet i Norge går bra for tiden. Roger er enig i at det er gode tider for lastebilbransjen. Vartdal Transport har i dag tretti ansatte, men har så mye å gjøre at de nå trenger flere sjåfører. Våre største kunder er Vartdal Plast, Gjøvik Verk og Felleskjøpet. Alle disse har vi hatt lenge. De to siste årene har vi imidlertid fått flere nye kunder, blant andre finske Helkama Grepa, forteller Roger. Trives på veien Vi har forflyttet oss til pauserommet til Vartdal Transport. På veggen henger bilder av de ulike lastebilmodellene firmaet har benyttet siden Roar titter på bildene og slår fast: Vi har det godt her. Det er flotte biler vi kjører rundt i nå. Økt arbeidsmengde fører naturligvis til at det blir mer kontortid på den daglige lederen, men han trår likevel til med kjøring innimellom. Jeg kan godt tenke meg å kjøre mer fremfor å sitte inne på kontoret. På veien er man fri, sier Roger og smiler. SIGBJØRN HØIDALEN Sigb-ho@online.no Sist veke la økonomidirektør Arild Eiken fram tal som viser at Helse Sunnmøre sparte kroner på å halde fødeavdelinga ved Volda sjukehus stengt i juli. Fredag skal han møte tilsette ved lokalsjukehuset i Volda for å forklare nærmare korleis det kompliserte reknestykket heng i hop. Eg har ingen grunn til å tvile på utrekningane til økonomidirektøren vår, men tala kom veldig brått på, seier overlege Idunn Myklebust ved føde- og gynekologiavdelinga i Volda. Ho viser til at slike tal alltid kan diskuterast, men at dei då må vite meir kva som ligg til grunn. Helse Sunnmøre håpa å spare kroner ved å halde sommarstengt fødeavdeling i Volda, medan den endelige innsparinga ser ut til å bli Eiken fortel at på plussida ligg sparte kostnader til ferievikarar og ferielege. På minussida kjem blant anna ei gjestepasientrekning på drygt kroner frå Helse Førde, sidan tolv fødande frå Søre Sunnmøre valde å reise til Nordfjord sjukehus då Volda hadde stengt. Kva med neste år, Eiken? Sommarstenginga i år var ein ekstraordinær situasjon som det må vere eit mål å unngå. Når det gjeld lovnader om driftsmidlar for neste år, har me ikkje fått signal om noka auke. Snarare tvert om, svarar økonomidirektøren.

12 12 Næravisa onsdag 12. september 2007 Nedlessa i arbeid I fjor mistet barneverntjenesten i Volda flere hundre tusen fra budsjettet. Nå har saksbunkene vokst, og pågangen er større enn noen gang tidligere. MARTHE BERGE Marthe.berge@hivolda.no Vi blir aldri à jour. Det er en stor pågang fra ungdommer som trenger hjelp, og vi klarer ikke møte etterspørselen på en tilfredsstillende måte. Ordene kommer fra en bekymret barnevernsleder i Volda, Kjellfrid Hovdenakk. De siste årene har behovet for offentlig omsorg for barn og ungdom økt, samtidig som budsjettet er redusert. Dette er et regnestykke som ikke balanserer. Vi må ha kapasitet til å være der når barna trenger oss, ikke kun drive brannslokning. Jeg er ikke sikker på om politikerne visste hva de gjorde da de tok fra oss midlene i fjor. Vi er helt avhengige av å få en ekstra stilling, sier Hovdenakk. Liten tid til forebygging I fjor kuttet kommunestyret kroner i budsjettet til barnevernet. Nedskjæringene fikk konsekvenser for blant annet det forebyggende arbeidet. Færre økonomiske midler betyr mindre ressurser til forebyggende arbeid. Siden 2003 har tallet på barnevernsmeldinger økt dramatisk Det ville vært naturlig å angripe dette problemet med fokus på forebygging. Dessverre har vi ikke mulighet det, innrømmer Hovdenakk. Samarbeidet med barn og ung- BEKYMRET: Barnevernsleder i Volda, Kjellfrid Hovdenakk, føler midlene til barnevernet ikke strekker til. dom i skolene og fritidsarenaer er helt nødvendig for at barnevernet skal møte ungdommens problemer på et tidlig stadium. Hvis vi kan møte ungdommen der de er, kan vi hindre at så mange saker havner på våre bord. Vi skal være tilgjengelige for ungdommen. Politiet kan hjelpe Nylig ble det bestemt at Ørsta og Volda skal samarbeide i flere viktige politisaker. Hovdenakk er sikker på at det nye politirådet kan slå positivt ut for barnevernet. Vi har tro på at det nye politisamarbeidet mellom Ørsta og Volda kan bistå barnevernet i en del saker. Hvis de er synlige for ungdom, samt bistår oss når vi trenger det, kan vi hindre at store saksmengder bygger seg opp, mener hun. Barnevernsvakta lagt ned I 2003 hadde barnevernet ni barn under sitt omsorgsansvar. I dag ligger tallet opp mot tjue barn. Bare siden i fjor er det 24 flere barn som har mottatt ulike hjelpetiltak. Etter kuttene i fjor måtte barnevernet stenge vakttelefonen for barn og ungdom i helgene. Vi måtte legge ned barnevernsvakta i fjor. Nå har ungdommen ingen å ringe til i helgene for råd og veiledning. Vi håper politikerne ser at det er helt nødvendig at vi kan ha et tilbud for dem når alle andre kontorer er stengt. Hvorfor øker antall barnevernsbarn? Det kan henge sammen med at terskelen for å melde fra til oss er lavere. Samtidig tror jeg også at store endringer i familiestrukturen kan forklare at Foto: Håvard Fossum pågangen blir større. Når mor og far sliter hjemme, er det lett for at dette går ut over barna. Vi ser en endring i ungdommenes psyke som er bekymringsfull. Om noen få uker vil kommunekonsulenten legge fram en rapport om situasjonen i barnevernstjenesten i Volda. Resultatet av rapporten er avgjørende for barnevernets arbeid. Vi må ha flere midler og flere stillinger, og vi håper at rapporten viser at det er et skrikende behov for dette, avslutter Hovdenakk. Barnevernet i Ørsta lykkes med forebygging Barnevernet i Ørsta mener forebygging har gitt gode resultater. Forebygging er ofte den smarteste løsningen for å bekjempe sosiale problemer. I Ørsta har satsningen på snu prosjektet gitt gode resultater. Problemer som kan utvikle seg til større saker, blir stanset av nærvær og enkel tilgang til barnevernet. Vi ønsker å være i direkte kontakt med både foreldre, ungdommer og lærer. Vi har to ansatte som er tilstede i skolene og andre steder der ungdom oppholder seg, forteller barnevernsleder i Ørsta, Kyrre Grimstad. Møter ungdommen Snu prosjektet startet opp etter en egenevaluering av tjenesten. Avdelingen ble enig om at de måtte komme seg ut av egne kontorer, og sette fokus på tilgjengelighet og nærvær. Vi følte tidligere at vi hadde lite kontakt med barn og ungdom i Ørsta. Samtidig ønsket vi å senke terskelen for å oppsøke barnevernet. Dette tror jeg vi har lykkes med,mener Grimstad. Færre saker Til tross for at saksbunkene vokser noe, er arbeidsmengden betraktelig lavere her enn i Volda. Ørsta har for eksempel mottatt 32 færre meldinger enn nabokommunen. I tillegg har Ørsta 29 færre barn på hjelpetiltak, enn Volda. Er prosjektet grunnen til at tallene er lavere enn i Volda? Ved å være i kontakt med ungdommene hindrer vi alvorlige saker i å vokse. På skolene er vi synlige for alle, og vi tror at det bidrar til at folk tar kontakt med oss tidligere, konkluderer Grimstad Det er vanskelig å si hvorfor Volda har større pågang enn oss, men det er klart at forebygging hindrer saksmapper i å vokse, mener han. I Volda er Kjellfrid Hovdenakk enig i denne konklusjonen. Snu - prosjektet er noe vi helt klart er interessert i her hos oss. Men igjen er ressurser et hinder. Får vi flere midler, vil vi gjerne satse på noe tilsvarende, sier hun.

13 Næravisa onsdag 12. september Historisk lave priser på strøm Ikke siden september 2000 har strømprisene vært lavere enn i august. Det kommer fram i materiale Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet. Årsaken til de lave prisene er, skal vi tro SSB, fulle vannmagasiner som gjorde at kraftproduksjonen gikk for fullt. Ifølge Nordpool var spotprisen på 131,86 NOK/MWh. Dette er lavest registrerte pris siden september Rettet opp brannavvik TIVOLI: Allan Jakobsen og gjengen riggar til tivoliet med spente barn i bakgrunnen. Historia om Allans tivoli Allan Jakobsen vitjar for tida Volda med tivoliet sitt. Han har vore aktiv i tivolibransjen i meir enn 30 år, men alt byrja eigentleg med ein invitasjon frå Sandnes. KJARTAN T. MELHEIM Kjartan.melheim@gmail.com Historia om Allans tivoli byrja i 1970 med at faren til Allan Jacobsen vart invitert med tivoliet sitt frå Danmark til Sandnes. Det var familien Øglænd som stod for invitasjonen. Denne familien er betre kjend for familiefirmaet Den Beste Sykkel (DBS). Etter turen til Sandnes reiste familien fram og tilbake mellom Danmark og Noreg i tre år før dei slo seg ned i Elverum. Grunnen til at familien slo seg ned i Elverum er at broren til Allan, Thomas, vart forelska i dottera til ein narkoselege der. Ellers er det ikkje mykje positivt han har å fortelje om den byen. I Elverum er det kaldt og fælt, tykkjer Allan. Likevel er det der han har hatt base om vinteren i 34 år no. Familiestrid Familien dreiv tivoliet vidare i Noreg, men diverre utan å betale skatt og utan å registrere tivoliet i Brønnøysund. Då dottera til narkoselegen, som no hadde gifta seg med broren til Allan oppdaga dette, vart det problem med skattemyndigheitene. Løysinga på problemet vart å dele tivoliet opp i to. Dessutan var faren til Allan så gammal at det var på tide å pensjonere seg. Allan starta Allans tivoli, og Thomas starta Thomas tivoli. No reiser dei begge land og strand rundt med tivolia sine. Utdøyande rase Allan har ikkje mykje til overs for styresmaktene her i landet. - For å drive eit tivoli i Noreg må ein snart leggje seg inn ein park og søkje om kulturstønad, meiner han. Det er ikkje berre styresmaktene som skaper problem for drifta. Ungdommen bruker opp alle pengane sine på å trykkje på mobiltelefonar heile dagen, så dei har ikkje råd til å gå på tivoli lenger. Medan vi står der kjem det ein barnehage forbi. Allan inviterer heile barnehagen til ein gratis prøvetur på torsdag. Det kostar berre litt straum å glede ungane, og så kjem dei heim og vil ha meir. Då dreg dei med seg foreldra sine seinare på dagen, og då kostar det pengar, røper tivolidirektøren med eit lurt smil. Så kanskje det er håp for dei omreisande tivolia likevel. Etter at en tilsynsrapport fra Sunnmørsheimen kom tilbake med merknader, har Statsbygg nå lagt brannhemmende overflate på møblene på ungdomsheimen. I tillegg skal det monteres varmedetektor i kjelleren. Risikerer storbot for luktutslepp Welcon Moltustranda AS risikerer ei bot på kroner fordi bedrifta har brote krava for luktutslepp. Dersom Welcon held fram med produksjonen eller ikkje utbetrar luktutsleppa, må dei betala innan siste dag i oktober, melder Radio Volda. Bota til bedrifta, som driv med bearbeiding og konservering av fisk og fikevarer, vart gjort kjend i desember i fjor. Møre og Romsdal fylke etterlyser no i eit brev til Welcon ei orientering om bedrifta planlegg å justere luktutsleppa. Her får du billigst nettleie Kraftleverandøren Tussa krever nesten 900 kroner mer i nettleie enn konkurrenten Tafjord for et normalforbruk på kilowattimer. ØYSTEIN EIAN Oystein.eian@hivolda.no Det viser tall som Næravisa har hentet fra nettsidene til de to lokale strømprodusentene. Den samla nettleia fra Tussa er på 51,7 øre per kilowattime når det er snakk om et årsforbruk på kilowattimer. Det gir en kostnad på kroner i året, der kroner er ren nettleie. I tillegg kommer kroner i offentlige avgifter. Hos den andre strømleverandøren i Volda og Ørsta, Tafjord, får private strømkunder kjøpt kilowattimer for kroner. Det er 876 kroner mindre enn konkurrenten krever. Her er kroner ren nettleie, mens kroner er offentlige avgifter. Det gir en pris per kilowattime på 47,3 øre. Nettleia er den prisen du betaler for å få strømmen hjem til deg. Det er myndighetene - gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - som bestemmer hvor mye nettselskapene kan kreve. NVE kontrollerer også at nettselskapene ikke tar inn mer i leie enn de har lov til. Som forbruker har du rett på godtgjørelse når strømmen ikke kommer. Da kan du holde tilbake betaling som dekker tapet. Men det er en sjelden problemstilling, og dette blir først aktuelt når strømmen har vært borte i to uker, opplyser informasjonsrådgiver i Forbrukerrådet, Øyvind Herseth Kaldestad. PRISFORSKJELL: Det er stor prisforskjell mellom de to lokale strømleverandørene Tussa og Tafjord når det gjelder nettleie.

14 14 Næravisa onsdag 12. september 2007 Lefsemesteren Elte deig, lage emne, bake ut, steike, fukte, smøre og pakke. Å bake lefse krever sin kvinne. TEKST: VERONIKA SØUM FOTO: KATARINA LUNDE Det blir litt mel som fyker. Mari Irene Tvergrov koster opp melet som har falt på gulvet. Jeg koster nesten alt, veit du. Jeg koster kjevle og benk og gulv. Ekte vare Mari har hatt hjemmebakeri i første etasje i huset sitt i Granlida i snart to år. Og konseptet kaller hun Maribakst. Det er litt utradisjonelt, selv om det er ganske tradisjonelt det jeg holder på med, sier hun mens hun kjevler ut lefser og steiker samtidig. Det lille kjøkkenet er gult. Oppe på kjøleskapet troner en kaffetrakter og vannkoker, på veggen henger ei klokke med blomster på. På arbeidsbenken har hun ei langpanne med emnene i. Jeg må veie dem så de blir like store. Det er lett å få dem ujevne, og det er ikke noe særlig når de skal selges. Oppskrifta som Mari bruker er egenkomponert, og lefsene har hun kalt festlefser. Da kan de brukes til allslags, enten du skal feire hverdagen eller store begivenheter. Og Mari styrer med alle trinna i lefsebakingsprosessen sjøl. Det fins kjevlemaskiner, men jeg syns det er spesielt at det er håndarbeid. Og min oppskrift funker ikke i maskin uansett, den er for bløt. Bestemors kjevle I rommet ved siden av henger det kjevler på veggen. Ei av de tilhørte bestemor. Den bruker Mari når hun baker flatbrød. Alle oppskriftene er mine egne, og det var litt av ideen bak Maribakst at jeg skulle lage noe som var spesielt for meg. De to flatbrødtypene hun kan by på er erteflatbrød og Mylne flatbrød. Erteflatbrødet er spesielt godt til rakfisk, lutefisk og andre fiskemåltider. Og det går an som snacks med dipp til. Mylne flatbrød er godt til spekemat, smiler hun. Mari har også tenkt å åpne opp for å lage kaker på bestilling. Jeg begynte å bake for å løse opp stive skuldre etter å ha jobba på posten i tjue år. Så lenge en ikke overdriver så fungerer bakinga som massasje, forteller hun. Tause Birgitte Snart starter lefsesesongen for fullt, og siden Mari gjør alt arbeidet sjøl gjelder det å være tidlig ute. Folk kan være flinke til TIL HVERDAG OG FEST: Mari og Tause Birgitte koser seg med lefser i Maris hjemmebakeri. å kjøpe nå å ha i fryseren sin, forteller hun. Når steikinga er ferdig og lefsene har trekt vann under kjøkkenhåndklærne, er de mjuke nok til å smøres. Det er viktig at lefsene verken ligger for lite eller for lenge. Smørkremen står klar ved siden av, og Mari smører på før hun bretter lefsene til slutt. Forkleet og lua hennes er hjemmesydd og matsjer gardinene, dukene og putene på stolene. Ved fryseren står det en utstillingsdokke med samme type forkle og lue. Jeg har en assistent som ikke sier så mye, ler Mari. Hun heter Tause Birigtte. Mari har rutine i arbeidet, det tar ikke lang tid før lefsene er ferdigkjelva og lagt under de våte kjøkkenhåndklærne. Gulvet og benken er kosta ferdig. Hun børster av melet på forkleet sitt og smiler: Vil dere ha kaffe til lefsene?

15 Næravisa onsdag 12. september Bilen er parkert Vi i skrik iker høyt om forf orsøp- ling.. Men innerst inne synes vi det er deilig å tømme litt skrot nå og da. Gjerne i skogen. TEKST OG FOTO: HÅVARD FOSSUM haavert@gmail.com D et står en heftig bil i en treklynge. Midt mellom to byggefelt i Volda står en djevel av en bil. En bekk renner forbi. Klart, bilen har sett sine bedre dager. Det var mer fres i ham før. Likevel er det en fantastisk bil. Den har litt blå lakk, en slags vifte foran motoren, men mangler et sete. Alle setene mangler faktisk. Noen vil nok påpeke at den mangler en del andre ting også. Som tak. Minner Bekken bruser, noen barnehagebarn på tur skriker nedi bakken. Bilen holder kjeft. Merkelig nok går det ingen vei ned til bilen, kun en sti. Fin til sykling og Nordic Walking, bevares, men for gjengrodd for den muskuløse bilen. Bilen er parkert, kan man si. Noen har parkert bilen ved elva. En kjekkas som brukte bilen til å sjekke opp damer, sa kanskje: Lyst på en tur, hotpants? Hvem kunne stå i mot? Både bil og mann, med bugnende, harde former. Nå er det vanskelig å forestille seg at noen kan sjekke opp noe som helst med hjelp av bilen. Man kan ikke sette en Dire Straits-kassett i stereoen, for så å hoppe bak i baksetet og la det stå til. Da hopper man i så måte rett ned på mose og stein, og et litt rustent bilgulv. Men sjarmen er der fortsatt. Grillen glimrer i det lille den har igjen av blankt metall. Som en gammel manns tre-fire hårstrå på en ellers glatt skalle. Ojoj. Jeg var en spreking i min ungdom, sier gamlingen. Slik kan man mimre. Bilen er et minne. Plantedød Selvsagt finnes det noen negative aspekter også. Rust og motorolje siver ned i bekken og drikkes muligens av en høyfrekvent barnehageunge. En busk eller to i området går dunken. Det er uheldig, ufint. Vi sukker oppgitt når vi er i festlige lag. Smatter på konjakken og er tydelig skuffet over all forsøplingen folk tillater seg. Men innerst inne synes vi det er forfriskende å slenge fra oss litt skrot. Det er spennende og ungdommelig. Vi liker ikke tanken på å kjøre et lass med søppel på fyllinga. Det virker så omstendelig. En halvfull trillebår i ny og ne, derimot, lastet med en gammel pc, stråleovn, dukkehus, død hund. Alt som metter lysten til å snike unna. Du bare triller noen meter, inn i en treklynge, tipper over, og problemet er borte. Samtidig holder du minnene om ditt leven og laden i live for kommende generasjoner. Skrotplanting Vi bør legge ut tydelige spor, tenker vi for oss selv. Noen ting som er hippe og toneangivende i vår hverdag. Kanskje en røff Elbil med sota vinduer. Egentlig liker vi at søppelfyllingene nå krever betaling for å motta skrapet vårt. Før, da vi kunne levere 150 kilo såkalt grovavfall gratis til renovasjonsverket, var det litt vanskeligere å valse av gårde med trillebåra. Da kunne man si slikt jaja, det er litt tungvint å kjøre til fyllinga, og ikke så morsomt, men det koster i alle fall ikke noe. Nå koster det penger å levere avfall. Noen kroner kiloet. Hvorfor skal vi da gidde? Vi planter heller noen minner fra vår tid, i treklynga mellom noen byggefelt. Svevande saksofonspel Musikk som er trist og oppløftande på ein konsert som attpåtil er skånsom mot miljøet. ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no Kor mange kvinnelige jazzartistar veit du om, som ikkje er vokalistar? Og kor mange av dei spelar horn? På søndag stifta ein fullsett hovudsal på Aasen-senteret kjennskap til tenor- og sopransaksofonisten Frøy Aagre. Ikkje berre er ho ein av få kvinner som speler jazzhorn i Noreg. Ho greier òg noko så uvanleg som å ha tydelege nok melodiar til at dei fleste heng med, samstundes som at musikken har tilstrekkjelege uvanlege krumspring til at ein jazzentusiast finn det interessant. Aagre og hennar Offbeat-oppbakkingsband er nok ei norsk jazzgruppe som fortener eit stort publikum. Miljøvenleg musikk På søndag trur eg dei fekk fleire tilhøyrarar enn dei vanlegvis får på små plassar. Ein av grunnane var nok at studentar kom inn for berre 75 kroner. Nynorsksenteret hadde òg tatt i betraktning at det ligg noko utilgjengeleg til, især for dei som ikkje køyrer bil. Difor fekk alle syklistar sleppe gratis inn. Etter forestillinga vart det hevda at omlag tjue personar tok turen gjennom gråvêr og regn på sykkel. Midt i svevet. Publikum får ei urframføring på låta Words on an Envelope. Der Aagre spelar ut smerte før tonanene hennar forsvinn i utmatta sukk. Det er kanskje eit kjærleiksbrev ho har skrive, eller er det post frå ein som ikkje lenger elskar ho? Det er dynamisk musikk, som spenner frå lyriske lange flater til oppstykka, intense partier. Sangen sluttar, som dei fleste av Aagre sine komposisjonar - midt i svevet. Oppløftande regndropar Ellers spelar Aagre episke langtrukne parti på den sørgmodig svingande The Last Waltz, medan pianist Andreas Ullevåg sender lyse trillar mot ho. Elles er det heilt uråd å danse til musikken, forsikrer Aagre. Skifta i tempo og timbre er altfor bråe. Tonen mellom artistane er god SAMSTEMTE: Frøy Aagre og Andreas Ullevåg i godt samspel. Foto: Veronika Søum både i og mellom låtene. Dei pratar og kjem med tørre vittigheiter. Dei ville gjerne slutte med ein lystig sang, ein drivande dansbar tango. Men etter den vil publikum ha meir, og bandet gir oss Rainy Afternoon. Dei håper derimot vi vil gå heim oppstemte, noko eg trur dei fleste gjorde.

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Mot helg Kom ut av skapet Se og Hør er kanskje Norges ivrigste jungeltelegraf. Kjendisers privatliv blir ukentlig brettet ut over mangfoldige sider, og sjelden ser bladets etiske bremseklosser ut til å virke. Men da bladet nylig fikk tips om at en av landets mest profilerte mannlige fotballspillere er homofil, valgte redaksjonen å tie. Hvorfor det? Og hva er grunnen til at vi aldri hører om homofile fotballspillere? Noen vil kanskje si at den homofile spillerens karriere hadde fått seg en knekk om sannheten hadde kommet ut offentlig. Dette stiller jeg meg spørrende til. For det er da virkelig ikke en manns seksuelle legning som avgjør hans ferdigheter der ute på fotballbanen? At de homofile spillerne finnes, er det ingen tvil om. Blant gutta på Tufte IL, for eksempel, finner vi en av dem, - Stian Jensen. Han er både en profilert og populær fotballspiller, og det uten at han en gang har et eneste talent å vise til. På fotballandslaget for kvinner, er det også en kjent sak at flere av spillerne ikke er heterofile. Og jentene spiller svært god fotball, til tross for dette. Det er kanskje bra at Se og Hør lar den profilerte fotballspilleren selv bestemme når han vil gå offentlig ut av skapet, men når man tenker på all annet snusk bladet uhemma og ukritisk videreformidler, er det likevel betenkelsesverdig at denne informasjonen bevisst blir skjult. At homofile fotballspillere ikke synes, er med på å skape en feil virkelighetsoppfatning, samtidig som det styrker opp under tabuer som vi ikke lenger trenger ha i det norske samfunnet. PANGSKUDD: Morits Svein Øye Halkjelsvik (8) druser ballen i mål under helgas fotballskole på Volda Stadion. Foto: Line Brustad Fotballskole - en fulltreffer Skole i helga? Helt i orden, mente de 270 barna som deltok på fotballskole på Volda stadion sist helg. LINE BRUSTAD brustad@hivolda.no Vi skyter på sånn radar. Eller laser, heter det kanskje. Poenget er i alle fall å øve på å skyte fort og hardt. Min høyeste skår er 23 kilometer i timen, forteller åtte år gamle Morits Svein Øye Halkjelsvik, med et smil. I tillegg til hinderbanen, synes han posten der han fikk skyte på laser var blant fotballsskolens morsomste opplevelser. Poster 270 gutter og jenter i sju- til tolvårsalderen deltok på fotballskolen som ble arrangert på Volda stadion hele lørdag og søndag formiddag. Opplegget gikk først og fremst ut på at barna skulle delta på en rekke forskjellige øvelser relatert til fotball. Hinderløypa og laserskytinga var, som nevnt, populære poster, men også øvelser med fokus på pasning, mottak, skåring, heading, keepertrening, og å skyte på vannflasker stod på programmet. Veiledning 27 voksne instruktører hadde satt av helga til å veilede de fotballinteresserte barna gjennom de forskjellige postene. I forkant av arrangementet lå det både mye arbeid og stort engasjement. Gjennom fotball lærer barn å trives i lag med andre, de sosialiseres og lærer seg å bry seg om sine med- og motspillere. Vi er opptatt av å gi barna en følelse av trygghet gjennom fotballen, og hadde særlig fokus på dette under denne helgas arrangement. Vi valgte å dele de unge spillerne opp i så små grupper som mulig. På den måten fikk hver enkelt spiller mange ballberøringer, kombinert med veiledning og støtte fra en voksen, forteller faglig ansvarlig, Karl Alsaker. Morsomt Valget om å gi hver enkelt spiller mye fokus og oppmerksomhet falt tydelig i smak. Det kan laserskyter Morits bekrefte. Det har vært en veldig morsom helg, sier han. Er fotballskole like gøy som vanlig skole? Jeg synes egentlig det er morsommere med fotballskole. Jeg har lært mye, og har hele tiden hatt mye å gjøre på, sier han, og legger til: Og så er det artig å være sammen med så mange andre spillere da.??? Hva betyr fotball for deg? Sunniva Sjøholt (6) - Fotball er å sparke ball til andre, beskytte mål, springe fort, og å ha på fotballsko. Øystein Leikanger Løken (11) - Jeg spiller fotball fordi jeg ikke har noe annet å gjøre, men først og fremst spiller jeg fotball fordi det er gøy. Odd Steinar Nilsen (41) - Fotball betyr alt for meg. Jeg er selverklært fotballgal, og bruker mange timer hver uke på fotball. Fotball har alltid vært viktig for meg. Marie Egset Haug, (58) - Ingenting. Det er selvfølgelig greit at barnebarna mine er aktive, men om det er fotball eller en annen idrett de er opptatt av, er totalt uinteressant for meg.