ASTMAKONTROLL TEMA. Astma: Økningen i astma blant barn må stoppes, sier generalsekretær i NAAF, Geir Endregaard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASTMAKONTROLL TEMA. Astma: Økningen i astma blant barn må stoppes, sier generalsekretær i NAAF, Geir Endregaard"

Transkript

1 Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout :0 Side B August 009 ASTMAKONTROLL AKTIV MED ASTMA: Jeg kan være med på det jeg vil! 009 IKKE GODTA ASTMASYMPTOMER: Ta astmakontrolltesten! n e s i v a Norges Astma- og Allergiforbund arrangerer i samarbeid med GlaxoSmithKline AS og Apotek en informasjonsstafett - AstmaKontrollStafetten. Hensikten med stafetten er å øke kunnskapen om astma og astmakontroll. Ønsker du mer informasjon om AstmaKontrollStafetten, besøk nettsidene til Norges Astma- og Allergiforbund: Avsender: Norges Astma- og Allergiforbund, Postboks 60 - St. Hanshaugen, 0 Oslo. TEMA Astma: Økningen i astma blant barn må stoppes, sier generalsekretær i NAAF, Geir Endregaard

2 Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout :0 Side ASTMAKONTROLL: - Jeg føler at jeg har full kontroll over astmaen min nå. Jeg kan være med på det jeg vil, bare jeg tar medisinene mine, sier Ivan Neeraas. En helt vanlig uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gitarøving Fotballtrening Egentrening Friidrett evt. fotballkamp Fotballtrening Egentrening Tekniske øvelser Lørdag Søndag Fisketur Fridag! Sove lenge. Dra på fotballbanen med venner. Familiehygge STADSBYGD: Vi befinner oss på Stadsbygd, ei lita bygd med om lag 700 innbyggere på Fosen, vakkert beliggende på den andre siden av Trondheimsfjorden. Her bor Ivan Neeraas sammen med storfamilien sin. Kanskje du minnes den aktive unggutten som frontet NAAF i forbindelse med barneastmaåret for to år siden? Eller kanskje du har nynnet til sangen hans «drømmedama» som han deltok i Melodi Grand Prix junior (MGP jr) med samme året? Uansett, vi er spent på å høre tenåringens beretning om hvordan livet og astmaplagene hans arter seg i dag, to år etter. Er han like aktiv? Synger han fortsatt? Er fotballproff fortsatt karrieremålet? Har han kontroll på astmaen sin? Friskus Den aktive fjortenåringen fra Stadsbygd har hatt astma, allergi og eksem siden han var baby, men han har aldri sett på seg selv som syk. Verken Ivan selv eller foreldrene hans har pålagt ham noen restriksjoner i forhold til hva slags aktiviteter han kan eller bør delta i. Ivan trener i dag mer og hardere enn noen gang, minimum i uka. Både fotball og friidrett er prioriterte områder på ukeplanen hans. - Jeg kan være med på alt jeg har lyst til, bare jeg husker å ta medisinene mine, sier Ivan. Han tar forebyggende medisiner morgen og kveld. Dobbel dose astmamedisiner samt allergitabletter er alfa omega nå i pollensesongen. - Anfallsmedisin bruker jeg alltid før trening, kamper og liknende, men selvsagt også hvis jeg blir tett og får problemer med å puste. Men det skjer heldigvis ikke så ofte lenger, sier Ivan. Han forteller videre at det som oftest er mamma som legger fram medisinene og som maser om at han må ta dem. Premedisineringen før aktivitet styrer han nå selv. Etter å ha opplevd astmaanfall på fotballbanen noen, er det lett å huske å ta medisinen. For sikkerhets skyld er trenerne informert og utstyrt med anfallsmedisiner, også i førstehjelpsskrinet. - Jeg føler at jeg har full kontroll på astmaen min nå, sier Ivan bestemt. Undersøkelser viser at mange bruker altfor mye anfallsmedisin, men i Ivans tilfelle gjør han akkurat som han skal. Han har en anstrengelsesutløst astma og da er det viktig og riktig med medisinering før kamper og annen fysisk aktivitet. FJORTISKONTROLL! Navn: Ivan Neeraas Alder: år Hobbyer: Fotball og friidrett Livsviktig kunnskap Ivan har vært mye hos leger i løpet av sitt fjortenårige liv. Med unntak av blodprøver, synes han det stort sett er trivelig. - Legen min forteller alltid morsomme vitser, men sørger samtidig for en nøyaktig og god undersøkelse både av lungefunksjon, vekt og høyde, allergitester med mer. Jeg er hos astmalegen minimum to i året, sier Ivan. For Ivan og familien hans har det også vært spesielt nyttig å kunne reise med Statens behandlingsreiser til Gran Canaria. I løpet av det månedslange oppholdet har både liten og stor fått mye kunnskap om det å leve med kroniske sykdommer, finne en optimal behandling, møte likesinnede og fokusere på å leve et så normalt liv som mulig. - Behandlingsreiser har gitt meg mange venner rundt om i Norge og nær kontakt med flere av sykepleierne og personalet på Los Teques, sier Ivan, som har hatt gleden av å bli prioritert for tur hele fire. Det var nettopp på Los Teques at Ivan ble kjent med en av NAAF s sykepleiere, som senere spurte ham om å bli deres maskot i forbindelse med Barneastmaåret 007. Maskot Ivan synes det var en ære å bli spurt om å være maskot for NAAF. Som minstemann i en stor søskenflokk var han i grunnen temmelig komfortabel med rollen allerede. Han har mange gode minner fra Barneastmaåret 007. Det som rager over alt annet er nok turen til La Manga sammen med fotballheltene i sort og hvitt, RBK. Tenk å være elleve år, få utdelt en RBK-drakt med navnet ditt på, for så å få treffe og ikke minst spille inn en reklamefilm sammen med fotballstjernene fra det laget du heier på? Fantastisk! All oppmerksomheten Ivan fikk både i forbindelse med maskotoppdraget og hans deltagelse i MGP jr hadde også en bakside. Men, etter snart to år i dekning, er livet hans igjen normalisert. Men sangen og sceneopptredener har han lagt på hylla for en stund. - Ja, La Manga tok kaka, men jeg husker også godt da vi bodde på Grand Hotel i Oslo. Da jeg kom inn i en fullsatt speilsal og fikk se alle de digre bannerne med bilder av meg på. En merkelig men artig opplevelse, sier den tidligere maskoten stolt. Ivan er sikkert også den eneste gutten som har fått tillatelse til trikse med fotball nettopp i speilsalen på Grand. Fritid, venner og drømmer Fjortistilværelsen på Stadsbygd synes langt ifra kjedelig. I tillegg til skole, klubbfotball, sonefotball og friidrett, har Ivan flere hobbyer og friluftsinteresser. Han elsker å sykle ned til havna og fiske. Ikke sjelden kommer han hjem med en bærepose velfylt av s fangst. Fersk fisk, ferdig sløyet og middagsklar. Han har også en jobb i nærbutikken, hvor han fyller inn varer og finner artikler som er utgått på dato. Venner er også viktig for Ivan, og han har både gutte- og jentevenner. - For ett par år siden fikk den ene kompisen min diagnosen astma. Det var litt kult at jeg kunne gi ham en del gode råd, pluss at jeg lærte ham en bedre teknikk for å ta medisinene sine, sier Ivan. Ungguttens framtidsplaner er klare. Etter ungdomsskolen håper han å komme inn på idrettslinja i Trondheim. I løpet av de åtte ukene med sommerferie, legger Ivan selv opp en variert plan for egentrening, men i tillegg har han meldt seg på RBK s fotballskole, noe han ser veldig fram til. - Jeg er fortsatt minst like tent på å oppnå min største drøm; nemlig å bli proff fotballspiller, avrunder Ivan Neeraas. LYNRASK: Ivan Neeraas () er god i de fleste fysiske aktiviteter, men hevder seg best i idretter som krever fart og spenst. Her fra et friidrettstevne på Steinkjer i juni 09.

3 Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout : Side Astma er en sykdom med mange ansikter. I Norge regner man med at minst 9 % av voksne og opptil 0 % av barn har astma. Noen astmapasienter har daglige plager med hoste, tung pust og lyder i brystet. Hos andre varierer plagene fra dag til dag, år til år eller varer kun i noen år. Felles for alle med astma er en kronisk betennelse i luftveienes slimhinner. Denne astmabetennelsen krever daglig behandling for å holdes i sjakk eller for å fjernes. Å bruke og å huske på å ta inhalasjonsmedisiner er likevel utfordrende og krever mye av pasient og behandler for å få full kontroll over astma. Hvorfor må astmamedisin tas hver dag? BIRGER N. LÆRUM Kst. overlege Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus Den best dokumenterte og effektive behandlingen mot den kroniske astmabetennelsen er inhalasjonssteroider. Disse demper og kan fjerne grunnlaget for astmasymptomer. Men astmabetennelsen og den medfølgende bronkiale overømfindtligheten i luftveiene blir ofte ikke komplett dempet før etter mange måneders, daglig behandling med inhalasjonssteroider. Dersom man stopper med inhalasjonssteroider, kan astmasykdommen dukke opp igjen etter -6 uker fordi behandlingen ikke permanent fjerner årsaken til astma. Steroider produseres av kroppens binyrer og er viktig i mange, sentrale prosesser. Hvis man tilfører høye doser steroider kan det etter lengre tids bruk oppstå bivirkninger og evt. binyrebarksvikt. Binyrene oppfatter feilaktig at det ikke er behov for egenproduksjon. Men dosene som brukes til inhalasjonsbehandling ved astma er hundre til tusen lavere enn det som kan bli gitt som tabletter, sprøyter og salver med kortikosteroider. Inhalasjonssteroider virker langsomt og lokalt i bronkiene og tas i svært liten grad opp i kroppen. En rekke studier og over 0 års erfaring med inhalasjonssteroider har vist at moderne astmabehandling er svært trygg. Å oppnå optimal effekt på astma kan være en tålmodighetsprøve. Ved riktig medisinkombinasjon, god inhalasjonsteknikk og dersom man i tillegg klarer å huske å ta medisinen hver dag, kan man oppnå full astmakontroll. Dessverre får mange astmapasienter i dag ikke tilgang til riktige astmamedisiner, og heller ikke nok informasjon om riktig bruk av inhalasjonsmedisiner. Dette kan skyldes at pasient og/eller helsepersonell tror at det ikke er mer å hente for å forbedre livet med sykdommen. Hele 0-80 % av astmapasienter tar ikke medisinen som forskrevet, og mellom 7 og 9% av pasienter klarer ikke riktig inhalasjonsteknikk. En helt fersk europeisk studie viser at 0 % av astmapasientene ikke hadde kontrollert astma. Samspillet mellom behandler og pasient er derfor særlig avgjørende for å forbedre en nødvendig behandling. Å etterleve behandling har tidligere blitt kalt compliance. En bedre beskrivelse er adherence som betyr å holde seg til det som behandler og pasient i samarbeid er blitt enige om. Det er med astmabehandling, som med tannpussen - tas morgen og kveld for å forebygge! Astmahåndtering kan forbedres ved å gå gjennom en 8-punkts «astmaløype» som jeg bruker. Punktene er beskrevet i egen ramme på denne siden: Punkt er at en person som plages med typiske (og utypiske) astmasymptomer må søke lege. I punkt må legen ha nok kunnskap til å kjenne igjen og etterlyse slike symptomer spesifikt og utføre en grunnleggende klinisk undersøkelse som inkluderer lungefunksjonsundersøkelse (spirometri). Ved punkt må legen velge riktig astmamedisin. Punkt innebærer at pasienten må få grunnleggende informasjon. Punkt er at pasienten får demonstrasjon og undervisning i bruk av inhalatoren(-e). I punkt 6 er det pasienten som har hovedansvaret: Å huske å ta medisinen morgen og kveld hver eneste dag og å gjøre det riktig. I punkt 7 kan pasient og lege få hjelp ved at pasienten utfører en AstmaKontrollTest (http://www.astmakontrolltest.com). En slik test antyder hvor alvorlig eller ukontrollert astmaen er. I punkt 8 møtes pasient og lege igjen for å gå gjennom astmakontrolltesten, sjekke inhalasjonsteknikk og behandling samt måle lungefunksjonen. Målet med moderne astmabehandling i dag er å oppnå full kontroll over astmaen og dermed kunne leve et normalt liv. Dette er ikke enkelt, og kan være en svær tålmodighetsprøve for både lege og pasient. Ved optimal astmabehandling og god adherence kan astma bli så godt kontrollert at den største plagen med sykdommen er å huske å ta medisinene hver eneste dag, og ikke selve astmasymptomene. Kriterier for god astmakontroll: Ingen symptomer på dagtid (to eller mindre per uke) Ingen begrensninger i aktivitet Ingen nattlige symptomer/oppvåkninger Ingen behov for anfallsmedisin/anfallsbehandling (to eller mindre per uke) Normal lungefunksjon Ingen forverrelser Dette betyr i praksis at de som har astma skal kunne leve et liv nesten helt uten begrensninger på grunn av sin astma, f. eks. jobbytelse, sosialt liv med venner og familie, sport, aktiviteter og daglige gjøremål. Dr. Lærums forslag ti l ASTMALØYPE en vei til målet om astmakontroll. Punkt : En person som plages me d typiske (og utypiske) astmasymptomer må søk e lege. Punkt : Legen må ha nok kunn skap til å kjenne igjen og etterlyse slike sympto mer spesifikt og utføre en grunnleggende klinisk undersøkelse som inklud ere r lungefunksjonsundersø kelse (spirometri). Punkt : Legen må velge riktig ast mamedisin. Punkt : Pasienten må få grunn leggende informasjon om sykdommen, medisinene og daglig egenbehand ling. Punkt : Pasienten får demonstras jon og undervisning i bruk av inhalatoren(-e ). Punkt 6: Pasienten har hovedan svaret: Å huske å ta medisinen morgen og kveld hver eneste dag og å gjøre det riktig. Punkt 7: Pasient og lege kan få hjelp ved at pasienten utfører en AstmaKontro lltest (http://www.astmakon trolltest.com). En slik test antyder hvor alvorlig eller ukontrollert astmaen er. Punkt 8: Pasient og lege møtes igjen for å gå gjennom astmakontrolltesten, sje kke inhalasjonsteknikk og behandling samt må le lungefunksjonen.

4 Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout : Side 6 Gode råd fra Ikke godta dine astmasymptomer! Få kontroll på astmaen Riktig bruk av legemidler gir god astmakontroll Altfor mange med astma godtar at de har mye symptomer som hoste, sliming og tetthet, sier lungesykepleier Ranveig Trøsberget. Med riktig bruk av fast forebyggende astmamedisin kan pasienten leve et liv nesten uten astmaplager. I fjor høst reiste Ranveig Trøsberget Norge på langs i en Astmakontrollbuss. Astmakontrollstafetten gikk fra Nordkapp i nord til Kristiansand i sør. I byer og tettsteder testet hun lungekapasiteten til befolkningen. Nesten 700 lungefunksjonstester (spirometri) ble gjennomført med varierende resultat. Tre sykepleiere fra NAAF deltok også på stafetten i noen av byene, og syntes det var nyttig og hyggelig å treffe medlemmer og andre. I alle byene som stafetten stoppet var lokale NAAF-tillitsvalgte med ved bussen, og mange steder var det ulike arrangement, moro og informasjon for de fremmøtte. Vi kan nevne sykkeltur i Alta, vaffelservering i Honningsvåg, fotballtriksing i Fauske, roing med Olav Tufte i Larvik, og linedans i Bergen. Flere av testene var gode. Men vi så litt for ofte dårlig resultat hos personer med kjent astma. Noen var uvitende til hva det vil si å ha astma, og de visste heller ikke forskjellen på de ulike medisinene de brukte. For enkelte resulterte dette i at de sluttet med den viktigste, forebyggende medisinen, fordi de ikke opplevde en umiddelbar effekt, og fortsatte med akuttmedisinen som bare gir kortsiktig effekt, sier Ranveig Trøsberget. En del av dem som ble testet ble oppfordret til å kontakte fastlegen siden testen gjort i bussen ikke alene er god nok til å konkludere om vedkommende har en lungesykdom. Det er viktig at astmatikere får informasjon om sykdommen og hva som skjer i luftveiene. De må få demonstrert inhalasjonsteknikker og hvordan de ulike medisinene funger. Dessuten bør astmatikere minimum ha en årlig måling av lungefunksjonen. Altfor mange venner seg til en sakte nedadgående form, og godtar dette fordi de har astma. Også røykere bør testes årlig, for å fange opp KOLS på et tidlig tidspunkt. De godtar symptomer fordi de røyker, og kan derfor leve lenge med en uoppdaget lungesykdom. Du vil ha muligheten til å få din lungefunksjon målt av Ranveig eller en av NAAFs sykepleierogså i år, og treffe lokale tillitsvalgte i NAAF. Se reiseruten på baksiden av denne avisen, og følg med på for mer informasjon. AstmaKontrollTest Denne testen kan hjelpe mennesker med astma (som er år eller eldre) med å vurdere sin astmakontroll. Vennligst kryss av det passende svaret for hvert spørsmål. Det er i alt FEM spørsmål. Du kan regne ut din samlede poengsum på AstmaKontrollTesten ved å legge sammen tallene for hvert svar. Snakk med legen din om resultatet. Trinn : Kryss av ett svar for hvert spørsmål og skriv tallet inn i ruta til høyre. Svar så oppriktig som mulig. Dette vil hjelpe deg og legen din med å vurdere astmaen og diskutere hvilken behandling som er best. Trinn : Legg sammen tallene for å få poengsummen. Trinn : Se nederst neste side hva poengsummen betyr. Mesteparten En del av tiden Nokså lite Ikke noe Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du vært tungpustet? Mer enn én gang om Én gang om Tre til seks i uken Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte gjorde astmasymptomene dine (piping, hosting, tungpustethet, tetthet eller smerter i brystet) at du våknet om natten eller tidligere enn vanlig om morgenen? Fire eller flere netter To til tre netter Én gang Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du brukt anfallsmedisin (slik som Airomir, Bricanyl, Buventol eller Ventoline )? Tre eller flere om om To eller tre Én gang eller mindre Dårlig kontrollert Nokså kontrollert Godt kontrollert Fullstendig kontrollert Farmasøyt Eli Bjørke Hellerslien flankert av ansatte fra NAAF og Apotek Farmasøyten forteller at hun møter astmatikere som er veldig opptatt av at behandlingen gir god sykdomskontroll. Jeg tilbyr gjerne å sjekke hvordan inhalasjonsmedisinen brukes. Mange astmatikere er litt usikre om de gjør det riktig, forteller Eli. Forebyggende behandling viktigst På spørsmål om hvilken medisin som er viktigst for å oppnå god astmakontroll er farmasøyt Hellerslien tydelig på at det er den forebyggende behandlingen som er viktigst å huske på. - Det er viktig at man regelmessig bruker forebyggende medisiner også i gode perioder. De minsker slimdannelsen og gjør slimhinnen i luftveien mindre betent. Slik blir slimhinnen stabilisert og det blir bedre åpning i luftveiene, forklarer hun. Mange astmatikere bruker mer anfallsmedisin enn sykdomsforebyggende legemidler. Dette skyldes nok at det er lettere å merke effekten av anfallsmedisinen siden disse raskt åpner luftveiene ved å slappe av muskulaturen rundt luftveiene. De sykdomsforebyggende medisinene gir ikke den samme raske effekten siden virkningen først kommer etter noen dager til uker med regelmessig bruk. Det er viktig å ikke slutte med de forebyggende medisinene selv om man føler seg bedre. Da risikerer man bare at pusteproblemene vender tilbake, understreker Eli. din har flere doser igj en. Bruk sykdomsforeb yggende medisine r hver dag, også i perioder når du føler deg bra. I sama rb eid med legen din kan du justere be handlingen til den do sen som gir deg best sykdomskontro ll. Skyll munnen etter at du har tatt medisin. Dette reduserer faren for bivirkninge r som heshet eller so pp infeksjon i munnen. Hvis du skal ta flere inhalasjoner etter hv erandre, bør du vente - minutter me llom hver dose. Les mer på otek.no eller besøk et av våre over 0 apotek for å hje lp til å bedre din astm akontroll. Inhalasjonskammer viktig for god effekt Når barn under 7 år skal bruke astmaspray er det viktig at de bruker inhalasjonskammer. Barn klarer ikke å trekke inn dosen fra sprayen samtidig som den utløses. Ved å spraye dosen inn i inhalasjonskammeret kan barnet rolig puste inn medisinen i sitt eget tempo. På den måten får de i seg hele dosen, sier Eli Bjørke Hellerslien. Mange voksne får også bedre effekt av legemidlene sine hvis de bruker spray sammen med inhalasjonskammer, når de er i dårlige perioder. Astma + trening = sant Astmakontroll er viktig for at man kan ha en god hverdag. Målsettingen bør være at man kan trene og leve et aktivt liv. Apotekeren i Bergen er spesielt opptatt av at astmatikere bør drive med fysisk aktivitet regelmessig. - Astma skal ikke være en hindring. Stikk gjerne innom Apotek når det passer deg og still spørsmål hvis det er noe du lurer på, oppfordrer Eli Bjørke Hellerslien. For en rask avklaring trenger du ikke å avtale time. Klar for årets Astmakontrollstafett Apotek deltar også i år i Astmakontrollstafetten. I fjor tok over apotek imot Astmakontrollbussen på sin ferd fra Nordkapp til Stavanger via Kristiansand. Dette er et fantastisk initiativ for å få økt oppmerksomhet om astma og riktig bruk av inhalasjonsmedisin, sier Christine Frigaard fagsjef i Apotek. Hun forteller også at man kan oppsøke et av over 0 Apotek over hele Norge for råd om legemiddelbruk både før, under og etter stafetten. RESULTAT av testen på foregående side Spørsmål Hvordan vil du vurdere din egen kontroll over astmasymptomene i løpet av de siste fire ukene? Ikke kontrollert i det TALL Sjekk at inhalatoren Tips og råd om praktisk bruk av legemidler er en av våre viktigste oppgaver, forteller apoteker og farmasøyt Eli Bjørke Hellerslien ved Apotek Galleriet i Bergen. En gjennomgang på - minutter avdekker raskt om man gjør det riktig. Eli var en av dem som svarte på spørsmål om legemiddelbruk da astmakontrollstafetten besøkte Bergen i september 008. Den engasjerte apotekeren deler ofte sin fagkunnskap enten i apoteket, eller som foredragsholder for pasientgrupper. Som mor til en astmatiker har hun også lang erfaring med sykdommen og legemidlene som brukes i behandlingen. Regn ut poengsummen! Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor stor del har astmaen hindret deg i å gjøre vanlige oppgaver på jobb, skole eller hjemme? Hele tiden Riktig inhalasjons teknikk Les pakningsvedlegge t grundig og følg an visningene. Feil inhalasjonsteknik k kan medføre at du ikke får effekt av medisinen din. Apot ek kontrollerer gje rn e inhalasjonsteknikken din. Poengsum: - Gratulerer! Poengsum: 0 til - nær blinken Poengsum: mindre enn 0 utenfor blinken Du har hatt FULL KONTROLL over astmaen din de siste fire ukene. Du har ikke hatt symptomer og begrensninger som henger sammen med astma. Oppsøk legen din dersom dette endrer seg. Astmaen din kan ha vært GODT KONTROLLERT, men ikke FULLT KONTROLLERT i de siste fire ukene. Legen din kan være i stand til å hjelpe deg med å sikte mot FULL KONTROLL. Astmaen din har muligens vært IKKE-KONTROLLERT i de siste fire ukene. Legen din kan anbefale et behandlingsopplegg som kan hjelpe deg til å få bedre kontroll over astmaen. POENGSUM For barn finnes det en egen test. Den kan du få ved henvendelse til NAAF eller Apotek. Begge testene finnes også på internett:

5 Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout NAAFs rådgivningstjeneste tilbyr råd og veiledning : Side 8 Økningen i astma blant barn må stoppes GEIR ENDREGARD i første rekke tobakk, pollen, luftveisinfeksjoner, dårlig inneklima og luftforurensning, samt helårsallergener som dyrehår og husstøvmidd. Generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund Rose Lyngra Rose er spesialutdannet barnesykepleier og helsesøster. I flere år har vi tygd på resultatene fra den store barneastmaundersøkelsen i Oslo som dokumenterte at 0 prosent av barn i Oslo har, eller har hatt astma, før de er fylte 0 år. Mange har hevdet at det er sannsynlig at antallet er lavere utenfor hovedstaden. NAAF har vært forsiktig og sagt at det i snitt er 0 prosent av norske barn som har astma. I januar 009 kom resultatene som gjør oss deprimerte og frustrerte. En ny undersøkelse gjort av Nordlandssykehuset i Bodø konkluderte med at også blant barn i Nordland har 0 prosent av barna hatt eller har astma før de er fylt 0 år. Dermed er dessverre resultatene fra Oslo bekreftet. NAAF er helt enig i strategien på disse punktene. Departementet skal ha ros for at hovedmålet så klart sier at antallet som får disse plagene, særlig blant barn, skal reduseres. Samtidig er det et mål at de som allerede har sykdommen skal leve så godt som mulig. Det som nå blir avgjørende de kommende årene er om myndighetene klarer å gjøre noe som monner i praksis. Tidlig og riktig diagnose, kombinert med god opplæring, er helt nødvendig for å oppnå astmakontroll. De tre viktigste årsakene til at nye barn utvikler astma, er tobakksrøyk, dårlig inneklima og luftforurensninger. Det er alt for mange barn som fortsatt utsettes for tobakksrøyk i mange hjem, og vi må også i årene som kommer sikre røykfrie offentlige uteområder. Vi må sikrenn våre barn sfut å og god lu puste i! De to største kampene blir antagelig likevel å sikre godt inneklima for alle, og akseptabel uteluft i byer og tettsteder. Ved inngangen til 009 erfarer vi at luftkvaliteten i våre byer overskrider tillatte antall dager med mye forurensning etter bare ni dager! Og vi får mange rapporter om at alt for mange skoler åpenbart har ulovlig dårlig inneklima. Siden 0-tallet har økningen i barn med astma i Norge blitt 0 0 doblet. Nå er det faktisk slik at astmaanfall er den vanligste årsaken til at barn akuttinnlegges i Norge. Helle Stordrange Grøttum Helles spesialområde er matallergi og eksem hos barn. Grethe Amdal Grethe er klinisk spesialist i lungesykepleie Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer har formulert hovedmålene: Stanse økningen, og gradvis redusere forekomsten av astma og allergi, spesielt hos barn under år, og sikre at alle med disse sykdommene kan leve best mulig. Departementet slår videre fast at for å få gjort noe med veksten i sykdomstilfellene må en gjøre noe for å redusere forverrende og utløsende faktorer. De sier De mest kjente årsakene til forverring av sykdommene er Jeg tror NAAF må vurdere hardere virkemidler for å få fart i nødvendig utvikling på disse to områdene i årene som kommer. Dagens virkemidler har tydeligvis ikke vært nok. Hvis vi stilletiende tillater at barn i Norge eksponeres for helsefarlig luft, ute eller inne, godtar vi egentlig lovbruddene. Kanskje tiden er kommet til at vi aktivt skal bruke lovverket og utfordre stat og kommune gjennom rettsapparatet til å sikre våre barn sunn og god luft å puste i? Økning i sykdommen må stoppes, og antall tilfeller skal reduseres! Dato By/tettsted Sted Klokken Lørdag 8. august Sandefjord Sandar Cup, Bugårdsparken Tirsdag 8. august Sandvika Apotek Inforama, Sandvika Storsenter Onsdag 9. august Sarpsborg Apotek Bjørnen Torsdag 0. august Kolbotn Apotek Kolbotn Tirsdag. august Trondheim City Syd,Trondheim Onsdag 6. august Kristiansund Apotek Storkaia, Amfi Storkaia Brygge Torsdag 7. august Surnadal Amfi Butikksenter, Torvet Tirsdag. september Sogndal Apotek Sogndal Onsdag. september Voss Apotek Voss Lørdag. september Knarvikmila Nordhordlandshallen Tirsdag 8. september Egersund Apotek Onsdag 9. september Arendal Apotek Svanen Lørdag. september Gjøvik Frivillighets Gjøvik, gågata Søndag 7. september Oslo Oslo Maraton Sjekk med din lokale Astma - og allergiforening vedrørende arrangementer, kurs m.m. På NAAFs hjemmesider finnes svært mye informasjon om astma.

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

LHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum

LHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum LHL Astma og Allergi Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende Helle S. Grøttum 1 Landsforeningen for hjerte - og lungesyke, LHL Et bedre liv Foto:: Anders Bergersen

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Norges Astma- og Allergiforbund URDU VEILEDER Inhalasjonsmedisiner FOR BARN FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.

Detaljer

ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema

ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema 2011 www.naaf.no ASTMA/KOLSAVISEN -lev godt med astma og kols! Følg Astma- og Allergiforbundet på Facebook. Her vil det komme informasjon om bl. a. AstmaKolsTuren Se også: www.naaf.no/astmakolstur Astma-

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Emilie 10 år og har Allergi og Astma

Emilie 10 år og har Allergi og Astma Emilie 10 år og har Allergi og Astma Emilie er 10 år, og hun har taget eksamen på balletskolen fem år i træk. Emilie har astma, og hun bliver let stakåndet, men det stopper ikke danseglæden. Hun har også

Detaljer

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg PASIENTCASE 1 Mann, 70 år Har kols Henter ut Atrovent inhalasjonsaerosol Atrovent inhalasjonsaerosol (ved behov, 2 doser inntil 4 ganger daglig) PASIENTCASE 1 Jeg er en mann, 70 år Jeg har kols Jeg henter

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

astmakontroll Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Vi gjør Norge friskere

astmakontroll Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Vi gjør Norge friskere astmakontroll Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Vi gjør Norge friskere Innholdsfortegnelse: Hva er astma?... 4 Hva forårsaker astma?... 4 Hva skjer i luftveiene når man blir tett?... 7 Hva blir man tett

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE?

GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE? GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE? Nasonex kan hjelpe! Nyhet! Nå reseptfritt på ditt nærmeste apotek! Fra 18 år Hvorfor blir man snørrete og tett i nesen når man er allergisk? Når man er allergisk,

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE VEILEDER URDU Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 Vinn Industri Drammen AS Et riktig godt nytt år til alle På Vinn er vi godt i gang med et nytt spennende år og sender her ut informasjon for året som kommer. Her finner du

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

MIN EGEN MESTRINGSBOK

MIN EGEN MESTRINGSBOK MIN EGEN MESTRINGSBOK.. En skrivebok som barna skal bruke sammen med Mestringskassen Skrivebok til Mestringskassen Universitetsforlaget 2010 1 De som er i familien min, er: JEG OG FAMILIEN MIN... Her bor

Detaljer

Astma hos voksne Behandling

Astma hos voksne Behandling Astma hos voksne Behandling Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Mål for astmabehandling (GINA) Oppnå og opprettholde symptomkontroll Normalt aktivitetsnivå, inkludert fysisk aktivitet Lungefunksjon

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

ASTMAKONTROLL. Vi gjør Norge friskere BEHANDLING AV ASTMA 1. Foto: Colourbox

ASTMAKONTROLL. Vi gjør Norge friskere BEHANDLING AV ASTMA 1. Foto: Colourbox ASTMAKONTROLL Foto: Colourbox Vi gjør Norge friskere BEHANDLING AV ASTMA 1 Innhold Hva er astma? 3 Hva forårsaker astma? 3 Hva skjer i luftveiene når man blir tett? 6 Hva blir man tett av? 7 Medisinsk

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke?

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Suksesskvadranten er laget for deg som har kommet til et veiskille i livet. Hvis du vil ta styringen over livet og helsen din, vil diagrammet under

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Seretide 25/50 inhalasjonsaerosol, suspensjon Seretide 25/125 inhalasjonsaerosol, suspensjon Seretide 25/250 inhalasjonsaerosol, suspensjon salmeterolxinafoat

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg sov ikke så godt i natt. Jeg glemte å spise frokost i dag

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg sov ikke så godt i natt. Jeg glemte å spise frokost i dag Uke 7 - mandag I dag var jeg ikke på mitt beste men jeg gjorde det jeg kunne. Det var tungt å løpe opp bakken men det var også gøy. Jeg sov ikke så godt i natt. Jeg glemte å spise frokost i dag Etter at

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. Dette er spørsmål som prøver å belyse hvor godt eller dårlig du har det, det som kalles livskvalitetsmåling. I de fleste spørsmålene

Detaljer