Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter

Transkript

1 U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Research Group for General Practice Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter Stefán Hjörleifsson

2 Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter Stefán Hjörleifsson og Esperanza Díaz Tre fokusgrupper i Hordaland: To veiledningsgrupper og én smågruppe (n=28, hvorav 6 innvandrere). Hvilke strategier bruker dere i møte med innvandrerpasienter? Med legestudent Elise Hammer. Én fokusgruppe i Hordaland (n=4) og tre individuelle intervjuer i Oslo med fastleger med innvandrerbakgrunn. Konsultasjoner med pasienter fra eget land / annet språk enn norsk. Er din praksis annerledes enn praksisen til norskfødte leger?

3 Én fokusgruppe i Hordaland (n=4) og tre individuelle intervjuer i Oslo med fastleger med innvandrerbakgrunn. Konsultasjoner med pasienter fra eget land / annet språk enn norsk. Er din praksis annerledes enn praksisen til norskfødte leger?

4 Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter Tre fokusgrupper i Hordaland: To veiledningsgrupper og én smågruppe (n=28, hvorav 6 innvandrere). Hvilke strategier bruker dere i møte med innvandrerpasienter? Med legestudent Elise Hammer. Én fokusgruppe i Hordaland (n=4) og tre individuelle intervjuer i Oslo med fastleger med innvandrerbakgrunn. Konsultasjoner med pasienter fra eget land / annet språk enn norsk. Er din praksis annerledes enn praksisen til norskfødte leger?

5 Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter Tre fokusgrupper i Hordaland: To veiledningsgrupper og én smågruppe (n=28, hvorav 6 innvandrere). Hvilke strategier bruker dere i møte med innvandrerpasienter? Med legestudent Elise Hammer.

6 1. Ikke alle hadde egne strategier for innvandrere, men flere strategier dukket likevel opp under fokusgruppene. 2. Respektere og lære om fremmed kultur og bakgrunn. 3. Ta generelle forskjeller med i regnestykket, men fokusere på individet. 4. Informere om roller og begrensninger i det norske helsevesenet. 5. Organisere ressurser som tolker, tid og tverrfaglig hjelp.

7 1. Ikke alle hadde egne strategier for innvandrere, men flere strategier dukket likevel opp under fokusgruppene. Flere av legene startet med å hevde at de ikke hadde noen strategier, at de brukte de samme strategiene som med norske pasienter. Etterhvert som samtalen og diskusjonen gikk kom det fram at flere hadde strategier de brukte i møte med innvandrerpasienter, de hadde bare ikke tenkt på det. Noen av strategiene «dukket opp» under diskusjonen, uten at det var klart om legene hadde brukt dem tidligere.

8 2. Respektere og lære om fremmed kultur og bakgrunn. Pasientene «åpner opp» når de merker at legen kjenner til forholdene der de kommer fra. Hun var fra, og hadde en konflikt med Og siden jeg hadde lest den boken så kunne jeg formidle at Og det ble en veldig fortrolig samtale.

9 2. Respektere og lære om fremmed kultur og bakgrunn. Kan legge tilrettelegge undersøkelser, informasjon og andre tiltak. Slik at det ikke trenger å bli som med han som var torturert med elektrisitet mot penis mange år tidligere. Når jeg hadde henvist ham på grunn av hematuri, og de skulle bedøve med gel før cystoskopien ble han livredd for at han skulle tortureres. For de visste jo ikke at han var torturert.

10 2. Respektere og lære om fremmed kultur og bakgrunn. Skulle noen ganger ønske at det fulgte med en slags liste over «anbefalt lesing». Kanskje det ligger en lokal konflikt [i området pasienten kommer fra] bak [problemene]. Som jeg ikke kjenner til og kan derfor ikke hjelpe. Mens hvis jeg hadde lest, så kunne jeg noen ganger hjulpet mye mer.

11 3. Ta generelle forskjeller med i regnestykket, men fokusere på individet. Noen ganger kommer pasienten fra et område med en annen epidemiologi. For eksempel mye tuberkulose. Og selv om pasienten i virkeligheten ikke feiler noe alvorlig, så utløser kanskje symptomene andre bekymringer enn hvis pasienten hadde vært fra Norge. Må likevel ikke generalisere man må se individet! Kanskje fra Midøsten. De pleier ofte å dramatisere symptomene mer. Men må ikke ta det for gitt heller, for da kan man overse alvorlig sykdom.

12 4. Informere om roller og begrensninger i det norske helsevesenet. Noen trenger mer informasjon om helsevesenets organisering og hvordan man praktiserer i Norge. selv om de ikke er så langt borte ifra, de kan kunne utmerket norsk, men de forstår ikke at jeg ikke bare er en sekretær som skal henvise de videre. eh.. jeg har mange med svangerskapskontroller som ikke har hatt en grunnleggende forståelse for at det kan en gjøre hos en allmennlege i Norge.

13 4. Informere om roller og begrensninger i det norske helsevesenet. Noen trenger mer informasjon om helsevesenets organisering og hvordan man praktiserer i Norge. han ønsker at eg skal skrive brev til UDI slik at han får pass. Først var det oppholdstillatelse, no er det pass. Jeg har selvfølgelig ikke gjort det, har ikke tenkt å gjøre det.

14 5. Organisere ressurser som tolker, tid og tverrfaglig hjelp. Snakket mye om tolker, både profesjonelle og ikke profesjonelle (mindreårige). Hva er fastlegens ansvar? Altså strategi kan begynne ganske tidlig [ ] Og som fastlege prøver jeg jo å ha strategier som gjør at vi skal fange opp for eksempel det helt avgjørende spørsmålet om tolk veldig tidlig, ikke sant. Enten at det er en kontrolltime som du vet allerede lang, lang tid på forhånd. Eller at medarbeiderne skal prøve å fange opp det under timebestilling...

15 5. Organisere ressurser som tolker, tid og tverrfaglig hjelp. Snakket mye om tolker, både profesjonelle og ikke profesjonelle (mindreårige). Hva er fastlegens ansvar? Altså strategi kan begynne ganske tidlig [ ] Og som fastlege prøver jeg jo å ha strategier som gjør at vi skal fange opp for eksempel det helt avgjørende spørsmålet om tolk veldig tidlig, ikke sant. Enten at det er en kontrolltime som du vet allerede lang, lang tid på forhånd. Eller at medarbeiderne skal prøve å fange opp det under timebestilling...

16 5. Organisere ressurser som tolker, tid og tverrfaglig hjelp. Sette av mer tid, dele kompliserte tema opp i flere konsultasjoner, lavere terskel for å slippe til (barnefamilier) eller sette opp kontrolltimer. Noen er uten nettverk og har dårligere odds enn gjennomsnittspersonen. Man må strekke seg ekstra og skjerpe seg. Organisere tverrfaglig hjelp, for eksempel for pasienter med alvorlige psykososiale problemer.

17 U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Legene har en del strategier, og blir oppmerksomme på disse strategiene hvis de setter seg sammen og diskuterer temaet Det kan virke som at de legene som selv har innvandrerbakgrunn i større grad er bevisste på at det er nyttig med egne / tilpassede strategier i møte med innvandrerpasienter