Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Transkript

1 Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever som er blinde eller sterkt svaksynte i grunnskolen og i videregående opplæring. Målgruppen er skoleeiere, skoleledere, pedagoger og PPT. VEILEDNING SIST ENDRET: Innhold Om veilederen - Gjeldende rett - Betydningen av opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler - Hvordan kan veilederen brukes? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - Tekniske hjelpemidler og grunnleggende ferdigheter - Punktskrift og grunnleggende ferdigheter Vurdering Samarbeid mellom skole og hjem Nødvendig kompetanse Punktskrift - Pedagogiske konsekvenser Side 1 av 36

2 Å kunne lese og skrive som grunnleggende ferdigheter Temaer innenfor punktskrift Innhold og progresjon Organisering av opplæringen Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Mobilitet - Mobilitetsruter - Mobilitetsopplæring for blinde - Mobilitetsopplæring for sterkt svaksynte - Temaer innenfor mobilitet - Innhold og progresjon - Organisering av opplæringen - Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Bruk av tekniske hjelpemidler - Vanlige hjelpemidler for blinde og sterkt svaksynte - Bruk av datateknisk utstyr for synshemmede - Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet - Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet - Å kunne lese som grunnleggende ferdighet - Temaer innenfor bruk av tekniske hjelpemidler - Innhold og progresjon - Organisering av opplæringen - Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Ordforklaringer Om veilederen Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever som er blinde eller sterkt svaksynte i grunnskolen og i videregående opplæring. Målgruppen er skoleeiere, skoleledere, pedagoger og PPT. Gjeldende rett Opplæringsloven 2-14 og 3-10 omhandler den retten blinde og sterkt svaksynte elever har til punktskriftopplæring, til bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler og til opplæring i mobilitet. Disse paragrafene er likelydende for grunnskoleopplæringen og for videregående opplæring og lyder som Side 2 av 36

3 følger: Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Om fanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter 3-2 og 3-4 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering. Omfanget av opplæringen fremgår av forskrift til opplæringsloven. Forskriften 1-1 bokstav f omhandler timetallet i grunnskolen og lyder som følger: Elevar med rett til punktskriftopplæring med meir etter opplæringslova 2-14 har rett til inntil 1525 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga. Forskriften 1-3 første ledd bokstav b omhandler omfanget i den videregående opplæringen og lyder som følger: Elevar med rett til punktskriftopplæring med meir etter opplæringslova 3-10 har rett til inntil 456 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga. Retten til opplæring etter opplæringsloven 2-14 og 3-10 er nærmere beskrevet i Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir Opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler kan være viktige forutsetninger for å oppfylle formålsparagrafen i opplæringsloven, jf. spesielt 1-1 femte ledd: Side 3 av 36

4 Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Opplæring i de ferdighetene som er beskrevet i veilederen, er også viktig for å kunne oppfylle læreplanens generelle del, for eksempel ved: Opplæringa skal gi god allmenndanning. [ ] God allmenndanning vil seie tileigning av [ ] kunnskap og modnad til å møte livet - praktisk, sosialt og personleg. (Fra det allmenndanna mennesket) Opplæringa har (som) formål [ ]: å utvikle sjølvstendige og uavhengige personlegdommar - og evne til å verke og arbeide i lag. å gi praktisk dugleik for arbeid, yrke og livsens konkrete oppgåver - og by romslege vokstervilkår for karakter og kjensleliv. (Fra det integrerte mennesket) Betydningen av opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Sterkt nedsatt syn eller blindhet har store konsekvenser for de muligheter eleven har til læring og utvikling. Synshemning medfører blant annet begrensninger i å ta seg fram i omgivelsene og å kunne gjøre Side 4 av 36

5 erfaringer gjennom aktivitet, visuell imitasjon og samhandling. Nedsatt syn begrenser også tilgangen til informasjon og muligheten for kommunikasjon. Opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gir eleven mulighet til å utvikle kompetanse som reduserer konsekvensene av synsnedsettelsen. Sammen med universell utforming og tilrettelegging på skolen og i samfunnet generelt, kan gode kompenserende ferdigheter bidra til at synshemmede kan delta på lik linje med seende i ulike faglige og sosiale aktiviteter. Denne veilederen presenterer ferdigheter og teknikker som eleven kan ha behov for å lære for å kunne delta i opplæringen på skolen og i aktiviteter i nærmiljøet: Opplæring i punktskrift, som er et skriftsystem som leses med fingertuppene, er avgjørende for at blinde og sterkt svaksynte skal kunne lese og uttrykke seg skriftlig. Gjennom opplæring i mobilitet utvikler eleven ferdigheter i å kunne orientere seg i omgivelsene og ta seg trygt og selvstendig fram fra et sted til et annet. Opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler er viktig for å kunne delta på likeverdige måter i faglige og sosiale aktiviteter. Der medelevene bruker papir og blyant, vil for eksempel elever som er blinde eller sterkt svaksynte, gjerne bruke en datamaskin med tilleggsutstyr som er tilpasset synshemmede. Det bør legges til rette for at eleven gjennom å utvikle gode kompenserende ferdigheter skal få en tilfredsstillende faglig og sosial utvikling. Dette kan igjen danne grunnlag for at eleven skal oppnå kompetansemål i fag og leve et aktivt og selvstendig liv. Opplæring i ADL (Aktiviteter i DagligLivet) omfattes ikke av 2-14 og Mange blinde og sterkt svaksynte elever kan likevel ha behov for ekstra oppfølging når det gjelder ADL-ferdigheter. Det er derfor viktig at skolen, i samarbeid med hjemmet, retter særlig oppmerksomhet mot elevens utvikling på dette området. Hvordan kan veilederen brukes? De tre ferdighetene er delt inn i ulike temaer: Side 5 av 36

6 FERDIGHETER I Punktskrift TEMAER Romforståelse og taktile ferdigheter Taktil avkoding og lesing Skriving av punktskrift Mobilitet Mobilitetsruter Orientering Mobilitetsteknikker Bruk av tekniske hjelpemidler Tastatur- og tekstbehandling Spesialutstyr og spesialprogrammer Internett, e-post, regneark og presentasjonsprogram De tre ferdighetene kan ses som en helhet. Elevens utvikling innenfor én ferdighet kan påvirke utviklingen i en annen. Utvikling av romforståelse i mobilitetsopplæringen vil for eksempel kunne virke positivt inn på elevens evne til å orientere seg taktilt på en bokside, og omvendt. På samme måte er det viktig å se elevens arbeid i sammenheng med det som står på planen for de ordinære skolefagene. Når klassen har kroppsøving, er opplæring i mål og teknikker i mobilitet viktig for at eleven skal kunne finne fram i garderoben og holde orden på egne eiendeler. Opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler må legges opp slik at eleven så langt som mulig behersker de kompenserende ferdighetene og teknikkene som kreves for å delta på en likeverdig måte i klassens aktiviteter. Mange elever har behov for opplæring i både punktskrift, mobilitet og tekniske hjelpemidler. Andre vil bare trenge opplæring i en eller noen av de tre ferdighetene. Det er elevens behov og forutsetninger som må være styrende for hvilke ferdigheter det skal arbeides med, og hvilke mål som skal prioriteres på hvert nivå. Nivåene er aldersuavhengige. De er derfor relevante for alle elever som er blinde eller sterkt svaksynte, inkludert elever med ulike tilleggsvansker, og elever som får synsvansker i løpet av grunnopplæringen. Temaene innenfor hver ferdighet utfyller hverandre og kan ses i sammenheng. Progresjonen i hvert tema er beskrevet på tre nivåer som bygger på hverandre. En elev kan være på ulike nivåer innenfor hvert tema, og på tvers av temaer og ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet Side 6 av 36

7 Opplæring etter 2-14 og 3-10 er ofte en forutsetning for at elever som er blinde og sterkt svaksynte, skal kunne utvikle grunnleggende ferdigheter slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet. For mange er opplæring i punktskrift og bruk av tekniske hjelpemidler nødvendig for å kunne lese og skrive og for å kunne utvikle digitale ferdigheter. Det skal være en kontinuerlig utvikling av elevens grunnleggende ferdigheter gjennom hele det 13-årige løpet. Opplæringen i kompenserende ferdigheter bør derfor ses i sammenheng med arbeidet med kompetansemål i fagene. Tekniske hjelpemidler og grunnleggende ferdigheter Blinde og sterkt svaksynte elever er avhengig av tekniske hjelpemidler for å kunne tilegne seg lærestoff og arbeide med kompetansemål i fagene. Tekniske hjelpemidler blir dermed også et nødvendig redskap for å utvikle elevens grunnleggende ferdigheter. For å kunne lese og skrive bruker de fleste elever som er sterkt svaksynte, optiske hjelpemidler som luper, lupebriller eller forstørrende tv* / lese-tv. Mange har også forstørringsprogram* som forstørrer det som vises på dataskjermen. Elever som bruker punktskrift, får teksten på dataskjermen presentert som punktskrifttegn på en leselist*, og de skriver ved hjelp av standard tastatur (QWERTY-tastatur) eller punktskrifttastatur. Mange blinde og sterkt svaksynte elever bruker kunstig tale i kombinasjon med punktskrift eller forstørring. Det er også vanlig at elevene bruker tilrettelagte lærebøker i DAISY-format* sammen med lærebøker i visuell skrift eller punktskrift. DAISY-bøker leses på egne enheter for avspilling. Bruk av tekniske hjelpemidler er også nødvendig for at blinde og sterkt svaksynte elever skal kunne utvikle digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter er viktig for å kunne tilegne seg faglig kunnskap og uttrykke egen kompetanse. Slike ferdigheter utgjør en vesentlig del av grunnlaget for læring både i og på tvers av fagene. Med god tilrettelegging kan hjelpemidlene bidra til å gi elevene tilgang til digitale verktøy, medier og andre læringsressurser som brukes i skolen. Bruk av tekniske hjelpemidler kan også gjøre det mulig for synshemmede elever å kommunisere, skape digitale produkter og innhente og behandle informasjon på lik linje med medelevene. For at elevene skal kunne gjøre seg effektiv nytte av de tekniske hjelpemidlene, kreves det systematisk opplæring og kontinuerlig oppfølging. (* Se Ordforklaringer.) Punktskrift og grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene å kunne lese og å kunne skrive er viktige redskaper for læring i alle fag. Elever som har så nedsatt syn at de ikke har funksjonell nytte av visuell skrift, får opplæring i punktskrift. Skriftsystemene for punktskrift og visuell skrift er vesentlig forskjellige, og taktil lesing krever til dels andre strategier for avkoding enn visuell lesing. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler og Side 7 av 36

8 andre uttrykksmåter. For at eleven skal kunne utvikle hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset ulike teksttyper og formålet med lesingen, må lærerne bruke metoder og materiell som er spesielt tilrettelagt for punktskriftsopplæringen. Elevene skal også kunne skrive oversiktlige tekster for ulike formål. De skal kunne ta notater, redigere egne tekster og utvikle varierte skrivestrategier og fagspesifikke skriveferdigheter. Dette innebærer blant annet at elever som bruker punktskrift, må lære funksjonell tastaturbruk. De må også lære fagspesifikke symboler og tegn i punktskrift og standarder for oppsett og layout i fag som matematikk, norsk, naturfag og fremmedspråk. Vurdering Mål, ferdighetsbeskrivelser og nivå som omtales i veilederen, kan være grunnlag for individuelle planer for å utvikle ferdigheter. Skolen bør utarbeide planer for elevens opplæring etter opplæringsloven 2-14 og 3-10, og ferdigheter som prioriteres, kan være formulert som elevens mål. Planene bør evalueres hvert år eller oftere fordi elevens behov endrer seg over tid. Eleven skal delta aktivt i vurderingene av eget arbeid, egen kompetanse og egen utvikling av ferdighetene. Halvårlige underveisvurderinger bør være skriftlige. Elevene skal ikke ha vurdering med karakter i disse ferdighetene, verken ved underveisvurdering eller sluttvurdering. Det eleven oppnår av mål og teknikker, kan for eksempel vurderes som «mestret», «delvis mestret» eller «ikke mestret». Det er også mulig å fokusere på graden av selvstendighet ved å dele inn i kategorier som «mestret uten hjelp» og «mestret med litt hjelp». Underveisvurderingene bør være en del av grunnlaget for å kartlegge om eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å gå fra et nivå til et annet innenfor et tema, og for opplæringen i nye ferdigheter. Samarbeid mellom skole og hjem Ifølge opplæringsloven 13-3d har kommunen/fylkeskommunen plikt til å sørge for samarbeid med foreldrene til elevene. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av gode læringsmiljøer og skape læringsresultater som blant annet fører til at flere fullfører videregående opplæring. Skolen skal gjennom hele opplæringsåret holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige. Dette fremgår av forskrift til opplæringsloven, kapittel 20. Foreldrene er også en viktig ressurs for elevens motivasjon, utvikling og læringsutbytte. Det er viktig å etablere god kontakt med hjemmet for å kunne gi synshemmede elever et best mulig tilrettelagt opplæringstilbud. En blind eller sterkt svaksynt elev kan ha rett til opplæring i å ta seg fram i hjemmemiljøet. Slik opplæring forutsetter samarbeid med elevens foreldre. Side 8 av 36

9 Nødvendig kompetanse Opplæringen av eleven bør gis av pedagoger som har relevant synspedagogisk kompetanse. I opplæringsloven 10-8 om kompetanseutvikling heter det: Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisnings- personale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Kommuner og fylkeskommuner kan søke tjenester fra Statped hvis de ikke har nødvendig synspedagogisk kompetanse. Statped tilbyr kurs og veiledning til elever, foreldre, PPT, skoler, pedagoger og andre aktuelle fagpersoner. Veiledningsmateriell og informasjon om Statpeds tjenester finnes på Punktskrift Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skrift- systemet brukes verden over og har notasjoner som er tilpasset ulike språk. Om punktskriftsystemet Punktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lett berøring med fingertuppene. I 6-punkts punktskrift kan en punktcelle (et tegn) bestå av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden. Punktene nummereres 123 ovenfra og ned i den venstre kolonnen, og 456 i den høyre. Side 9 av 36

10 Bokstaven m skrives med punktene 134: En 6-punktcelle gir mulighet for 64 ulike kombinasjoner. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall, matematiske tegn, musikknotasjon, kjemiske formler med mer. Nedenfor gjengis de : Tall blir dannet av bokstavene a j ved at a = 1, b = 2, c = 3, osv. Tall blir skilt fra bokstaver ved at det settes et ekstra tegn - et «talltegn» # foran bokstaven(e) dersom den/de skal oppfattes som tall. betyr de, mens betyr 45 Da leselisten ble tatt i bruk for å kunne lese digital tekst, ble det behov for å utvide punktcellen med to punkter - punkt 7 og 8. Denne kalles 8-punktcellen og gir mulighet for 256 kombinasjoner. Litt forenklet kan vi si at punkt 7 brukes for å markere stor bokstav, mens punkt 8 brukes for å markere tall. Digitale tekster i punktskrift leses på en leselist. Leselisten viser en linje med tekst eller deler av en linje om gangen. Leseren bruker tastetrykk for å skifte til ny linje og få tilgang til all tekst i skjermbildet. I begynneropplæringen er det vanlig å bruke en manuell punktskriftmaskin for å skrive. Maskinen har seks taster som korresponderer med punktene i punktcellen. Med dette tastaturet former eleven hvert enkelt tegn slik at det preges på papiret. På samme måte som hos elever som lærer visuell skrift, er ferdigheter i å forme bokstavene en viktig del av begynneropplæringen. Å skrive på papir med punktskriftmaskin kan derfor sammenlignes med å bruke papir og blyant for seende elever. For de fleste elever som bruker punktskrift, vil datahjelpemidler med vanlig tastatur gradvis overta som skriveredskap. Opplæring i touchmetoden inngår som en del av opplæringen i å bruke tekniske hjelpemidler. Side 10 av 36

11 Mange elever på høyere klassetrinn kan også ha utbytte av små elektroniske noteringsenheter. Ved hjelp av datamaskin og punktskriver* kan digital tekst skrives ut på papir. Det finnes egne standarder for hvordan tekst skal presenteres i punktskrift. Overføring av digital tekst til papir forutsetter som oftest formatering og redigering for å gi god lesbarhet. Kortskrift vil si at ord og deler av ord blir forkortet etter bestemte regler. Bruk av kortskrift er først og fremst plassbesparende, men kan også bidra til økt lesehastighet. Pren og tavle* er et enkelt skriveredskap. Ved hjelp av en pren skriver eleven ett og ett punkt i skrifttegnet på papiret. Denne måten å skrive på er omstendelig. Hjelpemiddelet blir derfor lite brukt, men det kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger. Pren og tavle kan for eksempel fungere som reserveløsning i situasjoner hvor det er viktig å notere ned kortfattet informasjon, og når mer avanserte hjelpemidler ikke er tilgjengelige. (* Se Ordforklaringer.) Pedagogiske konsekvenser Det er forskjell på å lese taktilt og visuelt. Ved visuell lesing oppfatter leseren hele ord og flere ord om gangen. Med et raskt blikk kan leseren få oversikt over hvordan teksten er satt opp på en side. Den som leser punktskrift, oppfatter tegnene med fingertuppene når hendene føres med jevn bevegelse. Ved taktil lesing oppfatter de fleste ett og ett tegn om gangen før tegnene settes sammen til ord og setninger. Dette gjør at lesehastigheten som oftest blir langsommere sammenlignet med visuell lesing. Elever som skal utvikle funksjonelle leseferdigheter i punktskrift, trenger lengre tid enn de som lærer å lese visuelt, og de trenger systematisk progresjon i opplæringen. En god leseutvikling forutsetter en helhetlig opplæring hvor leseferdighetene ses i sammenheng med elevens modning og faglige utvikling. Viktige forutsetninger er god finmotorikk og god taktil diskrimineringsevne. Det er også grunnleggende at eleven forstår spatiale (romlige) forhold, fordi punktcellen kan oppfattes som et rom hvor antall punkter og plasseringen av punktene inne i cellen avgjør hvilket tegn det er. Forståelse av hvordan teksten er strukturert, er viktig for at leseren skal kunne navigere effektivt i teksten. For å tilegne seg skriftlig informasjon bør eleven kunne forestille seg hvordan en tekst er bygd opp med linjer under hverandre, overskrifter, avsnitt, sidetall og lignende. Denne kompetansen er blant annet en forutsetning for å lese og trekke ut informasjon fra tabeller. Å kunne lese og skrive som grunnleggende ferdigheter Ferdigheter i å finne informasjon og kunne tolke, sammenholde og reflektere over innholdet i en tekst forutsetter gode lesestrategier i punktskrift. Lesestrategier har også sammenheng med å kunne orientere Side 11 av 36

12 seg effektivt i tekst og arbeide på en fleksibel måte. Romforståelse, taktile ferdigheter og avkoding er nødvendig for at eleven skal kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å lese. Utvikling av skriving som et redskap i kommunikasjon og for egen læring forutsetter ferdigheter i å kunne skrive funksjonelt med ulike skrivehjelpemidler. Eleven trenger kunnskap om hvordan punktskrift bør presenteres for å gi god lesbarhet. Ferdigheter innenfor temaet skriving av punktskrift er nødvendig for å utvikle den grunnleggende ferdigheten å skrive. Temaer innenfor punktskrift Romforståelse og taktile ferdigheter Temaet omfatter kunnskap om romlige aspekter ved lesing. Det handler om oppbygging av tegn, organisering av tekst på en side og strukturering av innholdet i en bok. Temaet omfatter også taktile ferdigheter og strategier for å arbeide med tekst og illustrasjoner.taktil avkoding og lesing. Taktil avkoding og lesing Temaet omfatter leseteknikk, lesestrategier og kunnskap om bruk av ulike notasjonssystemer. God taktil avkoding er en forutsetning for å kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å kunne lese. Å skrive Temaet omfatter ferdigheter i å skrive på punktskriftmaskin, pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler for punktskrift. Temaet omfatter også formatering og redigering for å få utskrift av digital tekst til punktskrift på papir. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre har mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at læreren sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Romforståelse og taktile ferdigheter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diskriminerer detaljer, overflater, Bruker hendene på en fleksibel måte i arbeid med Bruker hensiktsmessige strategier for å Side 12 av 36

13 Romforståelse og taktile ferdigheter strukturer og form Forholder seg til enkle bøker. Er kjent med plassering av sidetall og overskrifter Forstår leseretning og organisering av tekst på boksiden Bruker taktile planer* og/eller timeplaner i punktskrift Kjenner til tankekart Kjenner til bruk av tabeller illustrasjoner Orienterer seg om hvordan tilrettelagte lærebøker på papir og i elektronisk format er organisert Finner informasjon i tekster Bruker sidetall, innholdsfortegnelse, overskrifter og avsnitt Forstår prinsipper og regler for oppsett av tekst i punktskrift Leser og forstår tekst i kolonner og kryssord Leser enkle tankekart Forstår enkle tabeller tilegne seg informasjon fra taktile illustrasjoner, kart og tabeller Orienterer seg i flere tekster samtidig Bruker ordbøker Søker etter informasjon i stikkordsregister og aktuelt tilleggsmateriell, taktile illustrasjoner og diagram Følger prinsipper og regler for oppstilling av tekst i punktskrift Bruker oppstilling av tekst i kolonner Lager og bruker tankekart Lager og bruker tabeller Side 13 av 36

14 Romforståelse og taktile ferdigheter Forstår hvordan bokstaver, tall og vanlige skilletegn i 6- punkts punktskrift er bygd opp Har erfaring med enkle digitale tekster på leselist og forstår grunnleggende prinsipper for navigering i tekst Har erfaring med ulike typer tegnemateriell Forstår forskjellen på 6- og 8-punkts punktskrift Navigerer i digitale tekster og enkle tabeller på leselist Løser oppgaver på tegneplast*, svellpapir* og annet taktilt materiale Bruker standarder for 6- og 8-punkts punktskrift Orienterer seg i lengre digitale tekster og komplekse tabeller på leselist Reflekterer over bruk av taktile illustrasjoner, og velger egnet tegnemateriell eller framstillingsmåte til oppgave og aktivitet Side 14 av 36

15 Skriving av punktskrift NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Forstår sammenhengen mellom tastaturet på punktskriftmaskinen og punktskriftcellen, og bruker riktig fingersetting på tastaturet Skriver bokstavene i alfabetet, tall, ord og setninger med jevn rytme Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i punktskrift Kjenner til metoder og hjelpemidler for å merke med punktskrift Bruker punktskriftmaskinen selvstendig og funksjonelt Kjenner til pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler Skriver tekster etter standarder for layout i punktskrift Utformer enkle tabeller, f. eks. timeplan Skriver ulike noteverdier Bruker materiell og hjelpemidler for merking Bruker pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i punktskrift Skriver akkorder med intervalltegn Vurderer eget behov for merking og velger relevant materiell Har erfaring med skriver for utskrift i punktskrift Skriver stikkord og utformer enkle notater i digitalt format Har erfaring med programvare for formatering av tekst i punktskrift og tar utskrift Redigerer egne notater for utskrift i punktskrift Reflekterer over hensiktsmessig layout og bruker programvare for formatering av tekst i punktskrift Tilrettelegger ulike typer digitale tekster for utskrift i punktskrift Organisering av opplæringen En elev som har rett til opplæring i punktskrift, får den ordinære opplæringen i lesing og skriving sammen Side 15 av 36

16 med klassen. De ekstra timene til punktskriftopplæring kommer i tillegg til det ordinære timetallet. Hvor mange timer eleven bør få, vil avhenge av behovet. Det kan ofte være hensiktsmessig med fleksibel bruk av timene for å kunne bruke punktskrift i funksjonelle sammenhenger. Innholdet i denne opplæringen bør knyttes til elevens behov for opplæringen i fag. For mange elever er det konsentrasjonskrevende å lese og skrive punktskrift. Det er derfor viktig å finne tidspunkt på dagen som er gunstig for eleven. Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Opplæring innenfor temaet Taktil avkoding og lesing er aktuelt for både elever som lærer punktskrift fra 1. trinn, og for elever som lærer punktskrift etter at de har lært å lese visuell skrift. En elev som for eksempel mister synet i løpet av ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, vil ha behov for denne typen opplæring når han eller hun skal lære punktskrift. Målbeskrivelse: Bruker begge hendene ved lesing. Gode ferdigheter i å bruke hendene og fingertuppene er grunnleggende for å lese punktskrift. Eleven trenger erfaringer med å bruke hendene på en fleksibel måte for å kunne utvikle gode lesestrategier. De fleste oppnår best leseferdighet når hendene samarbeider under lesingen. For dem som av ulike årsaker bare bruker én hånd når de leser på linjene, er det fint om den andre hånden kan være plassert på arket, på høyre eller venstre side, for å støtte linjeføringen. For en nybegynner er det naturlig at den største oppmerksomheten rettes mot det enkelte bokstavtegnet. På dette stadiet i innlæringen er det vanlig at fingeren beveger seg vertikalt opp og ned på tegnet. Dette er fordi fingrene må være i bevegelse for å kunne oppfatte plasseringen av punktene i cellen. Når de enkelte tegnene er godt innarbeidet, vil den vertikale bevegelsen på hvert enkelt tegn vanligvis forsvinne. Målet er at eleven får en glidende horisontal bevegelse over tegnene. Noen elever vil trenge ekstra støtte i denne fasen. Dette kan gjøres ved at eleven bruker mer tid på å lære oppbyggingen av tegnene og på avkodingen. Det er for eksempel stor forskjell på å vite hvordan et bokstavtegn er bygget opp, og å kunne gjenkjenne det taktilt på papiret. Eleven trenger mye øvelse i å kjenne hvordan enkelte tegn framstår på papiret. Dersom den vertikale bevegelsen på tegnet får feste seg, vil det gå utover lesehastigheten. Det er derfor nødvendig at eleven, samtidig som han eller hun arbeider med innlæring av bokstavtegn, har øvelser som viser hvordan hendene kan samarbeide under lesingen. Her er det bra om eleven får erfaring med å kjenne at linjer kan lages på ulike måter. Punktcellen kan gi flere muligheter ved å variere bruken av punktene. Det er nyttig at eleven får erfaring med å kjenne ulike taktile mønstre og kunne beskrive likheter og ulikheter. For eksempel gir linjer laget med bokstaven c en enkelstrek, mens linjer laget med bokstaven g gir en dobbelstrek. Eleven bør også få øvelser med å følge linjene i leseretningen selv om det er korte opphold i linjene. Når elever som leser med begge hendene, skal lære å bevege hendene på en linje, plasseres hendene i Side 16 av 36

17 venstre kant, føres samlet helt ut til høyre og føres tilbake på samme linje og ned til neste. Den samme bevegelsen gjentas linje for linje. Denne måten å lese på kan være utgangspunkt for å utvikle god leseteknikk. Noen elever har ekstra behov for å trene på å føre hendene horisontalt langs linjene. For å hindre uheldig plassering av hender og fingre er det viktig at materiellet er orientert i rett posisjon i forhold til elevens kropp. Det kan være nyttig å starte med å føre fingrene langs bordkanten som en forøvelse. Fingrene plasseres slik at eleven kjenner bordkanten under fingertuppene når han eller hun fører hendene langs kanten. En videreføring av forøvelsen kan være å lage arbeidsark med ulike typer linjer til bruk i egenproduserte bøker. Linjene kan for eksempel lages av piperensere og garn. Øvelser i å bruke hendene på linjene bør gis samtidig som eleven arbeider med innlæring av bokstavene. Mobilitet Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet er at elevene skal kunne ta seg fram fra et sted til et annet på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte. Mobilitetsruter Opplæring i mobilitet handler i hovedsak om at eleven lærer ulike mobilitetsruter. Det kan for eksempel være å lære veien mellom klasserommet og gymsalen og til og fra skolen. Mobilitetsruten består av ledelinjer og kjennemerker, der hvert kjennemerke er utgangspunkt for å finne fram til neste kjennemerke. Ledelinjer kan gi visuell, taktil eller auditiv informasjon. En ledelinje kan for eksempel være en husvegg, en hekk eller lyden fra en elv. Lange og kompliserte ruter har som regel flere kjennemerker enn korte og enkle ruter. Kjennemerker kan for eksempel være en stolpe, en fortauskant eller lyden fra en vifte. Kjennemerkene skal så langt som mulig knyttes sammen ved hjelp av ledelinjer. Målet for ruteopplæringen er at elevene skal kunne opptre så selvstendig som mulig når de deltar i ulike aktiviteter. Mobilitetsopplæring for blinde Personer som er blinde, har et omfattende behov for mobilitetsopplæring. Dette gjelder både blindfødte og de som har mistet synet som barn eller unge. Opplæringen omfatter blant annet bruk av mobilitetsstokk (hvit stokk), ledsagerteknikker og øvelse i å bruke taktile og auditive kjennemerker i orienteringen. For blindfødte kan det være vanskelig å forstå begreper knyttet til rom og retning. Arbeid med slike begreper Side 17 av 36

18 kan derfor betraktes som en grunnleggende del av opplæringen. Arbeid med mobilitetsteknikker og orientering bør primært foregå som en del av ruteopplæringen. Mobilitetsopplæring for sterkt svaksynte Mange sterkt svaksynte klarer seg så bra i kjente omgivelser at det kan være vanskelig å oppdage at de har problemer med å orientere seg og finne fram. Problemene blir gjerne mer synlige etter hvert som kravene til å ta seg fram på egen hånd øker. Det er utviklet egen metodikk for mobilitetsopplæring for svaksynte. Her er det lagt vekt på å kunne utnytte en synsrest ved å bruke visuelle kjennemerker og ledelinjer. Bruk av hjelpemidler som kikkert og digitalt kamera kan også være en sentral del av opplæringen. Temaer innenfor mobilitet Mobilitetsruter Temaet omfatter ferdigheter og forståelse som fremmer elevens mulighet til å ta seg selvstendig fram til sentrale aktiviteter ved hjelp av holdepunkter og hjelpemidler. Orientering Temaet omfatter ferdigheter og forståelse som hjelper eleven til å etablere eller holde retninger, og til å motta og forstå informasjon om ruter og rom. Mobilitetsteknikker Temaet omfatter å lære teknikker som hjelper eleven til økt selvstendighet, trygghet og sikkerhet. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre vil ha mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at pedagogen sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Mobilitetsruter NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Reflekterer over hvilke ruter det er viktig å lære Tar initiativ til å lære nye ruter Planlegger og gjennomfører ruter i ukjente omgivelser, for eksempel i forbindelse Side 18 av 36

19 Kjenner prinsipper for bruk av taktile, auditive og/eller visuelle kjennemerker og ledelinjer i en rute Reflekterer over hva som kan brukes som kjennemerker og ledelinjer i en rute med skoleturer Bruker selvvalgte kjennemerker og ledelinjer i en rute Går enkle og trygge ruter på egen hånd i omgivelser der eleven ferdes daglig, for eksempel mellom busstoppet og klasserommet Beskriver en enkel og kjent rute med kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer Har erfaring med offentlige transportmidler Reflekterer over eget behov for hjelp, og ber om nødvendig hjelp i konkrete situasjoner Avslår tilbud om hjelp på en høflig måte Går ruter i nærmiljøet som er viktige for å kunne delta i aktiviteter Beskriver en kjent rute i nærmiljøet med kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer Vurderer selv hvilke mobilitetshjelpemidler som er hensiktsmessige i en rute Formidler eget behov for tilrettelegging i ulike situasjoner Reflekterer over betydningen av universell utforming Velger mellom alternative ruter som fører til samme mål Går ruter i sterkt trafikkert nærmiljø, der dette er aktuelt, for eksempel mellom hjem og skole Går en ukjent rute som på forhånd er forklart av andre Bruker GPS for å finne fram Bruker servicetjenester ved hjelp av telefon og Internett for å bestille billetter og ledsagertjenester Orientering NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Bruker begreper om egen kropp, for eksempel rygg, Orienterer seg i rom med utgangspunkt i egen kropp Orienterer seg i rom med utgangspunkt i Side 19 av 36

20 mage, bryst, knær og føtter Kjenner til begrepene høyre og venstre Har erfaring med de vanligste begrepene for posisjon og relasjon, for eksempel foran, bak, under, over og mellom Kjenner til de vanligste geometriske grunnformene som firkant, trekant og sirkel Kjenner til begrepene nord, sør, øst og vest Kjenner til begrepene 90-, 180- og 360-graders vendinger Bruker hendene til å kjenne forskjeller mellom ulike overflater Bruker føttene til å kjenne overganger og forskjeller i underlaget, for eksempel hellinger og overgang fra gress til grus Bruker og forstår begrepene høyre og venstre Bruker og forstår begreper som beskriver posisjon og relasjon Refererer til geometriske former for å beskrive omgivelsene, for eksempel en firkantet plass, et y-kryss eller et avrundet hjørne Bruker og forstår begrepene nord, sør, øst og vest Utfører 90-, 180- og 360- graders vendinger Bruker hendene til å finne viktige funksjoner og holdepunkter for orienteringen, for eksempel taktile skilt og dørhåndtak Bruker føttene og den hvite stokken til å følge ledelinjer og finne kjennemerker Bruker føttene for å ta vinkelrett og parallell retning fra et objekt/kjennemerke andre referanser enn egen kropp Bruker høyre og venstre ut fra andre perspektiver enn egen kropp Bruker modell, skisse og/eller kart for å forstå posisjoner og relasjoner i omgivelsene Er fortrolig med begreper knyttet til gater og trafikkmønster, for eksempel parallell trafikk, kryssende trafikk og rundkjøringer Orienterer seg ut fra himmelretningene nord, sør, øst og vest Utfører 45- og 135- graders vendinger Bruker hendene til å orientere seg på fysiske installasjoner, f.eks. heispanel og billettautomater Bruker føttene for å ta retning 45 grader fra et objekt/kjennemerke. Har erfaring med å bruke Velger selv de teknikkene som Bruker digitalt kamera Side 20 av 36

21 synet til å få oversikt (visuell skanning) Har erfaring med å orientere seg ut fra visuelle peilepunkter, for eksempel en stolpe eller et kirkespir Holder retning uten ledelinje ved å krysse rom innendørs Kjenner til lydkilder som hjelp til orientering, for eksempel en elv eller en heis Prøver ut ekkolokalisering som hjelp i orienteringen, for eksempel hører når husveggen tar slutt eller blir oppmerksom på endeveggen i en korridor Reflekterer over hvor lang tid det tar å gå en rute er mest hensiktsmessige for visuell orientering. Holder retning uten ledelinje ved å krysse en åpen plass inne og ute Krysser lite trafikkert vei med og uten fortauskant i nærmiljøet der dette er aktuelt Bruker lyder som holdepunkter i orienteringen, for eksempel ved å finne dusjen i gymgarderoben ut fra lyden av rennende dusjvann Bruker ekkolokalisering til å følge ledelinjer og oppdage hindringer, for eksempel følge en husvegg ved hjelp av hørselen og oppdage biler som er parkert på fortauet Vurderer eget tidsbehov for å gå en rute for å zoome inn objekter som kan være til hjelp i orienteringen Krysser trafikkerte gatekryss i nærmiljøet der dette er aktuelt, for eksempel mellom hjem og skole Bruker lydkilder til å bestemme egen plassering i omgivelsene, for eksempel går midt på fortauet ved hjelp av lyden fra parallell trafikk Bruker lydkilder til retningsorientering, for eksempel ved å bruke lyden fra trafikken for å ta retning i et veikryss Bruker ekkolokalisering til å identifisere holdepunkter, for eksempel en hekk eller en stolpe Vurderer tidsbehov ved bruk av ulike transportmidler i en rute Reflekterer over hvordan Bestemmer omtrentlig Bestemmer omtrentlig Side 21 av 36

22 avstanden til en lydkilde bedømmes avstanden til en lydkilde som er i ro avstanden til en lydkilde som er i bevegelse Arbeider med enkle kart, for eksempel kart over klasserommet og skoleplassen Bruker enkle kart som støtte i ruteopplæring Kjenner til bruk av kompass Bruker kartskisse for å få oversikt over et større område Bruker kompass og/eller GPS i orienteringen Mobilitetsteknikker NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Kjenner til beskyttelsesteknikkene høy og lav beskyttelse Har erfaring med ledsagerteknikkene ledsagergrep skifte side Bruker beskyttelsesteknikkene i naturlige situasjoner Gjør seg nytte av ledsagerteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke beskyttelsesteknikker som er hensiktsmessige å bruke i ulike situasjoner Kan instruere seende i ledsagerteknikkene i ulike situasjoner vending trange passasjer dører fra og mot trapp opp og ned sette seg på en stol som står i en rekke sette seg på en stol som står ved et bord fri ledsaging Side 22 av 36

23 ledsaging ved løping ledsaging i ulendt terreng ledsaging ved skigåing Har erfaring med orienteringsteknikkene sporing ta retning vinkelrett Bruker orienteringsteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke orienteringsteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner ta retning parallell finne mistet gjenstand Bruker visuell skanning og visuelle peilepunkter (gjelder svaksynte) Har erfaring med stokkteknikkene diagonalteknikk sporing med stokk Bruker stokkteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke stokkteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner pendelteknikk pendel glideteknikk trapp opp og ned Organisering av opplæringen Rett til opplæring i mobilitet innebærer at eleven har rett til ekstra timer utover det ordinære timetallet. Det må være elevens behov som er styrende for hvordan disse timeressursene fordeles over tid, og hvordan opplæringen organiseres. Kanskje har eleven behov for ekstra ruteopplæring når det introduseres en ny aktivitet i et av de ordinære skolefagene, for eksempel svømmeopplæring som foregår i en svømmehall i nærmiljøet. I videregående opplæring får eleven ofte en skolevei som innebærer bruk av offentlige transportmidler og kanskje overganger fra et transportmiddel til et annet. Den videregående opplæringen kan også foregå på ulike arenaer, noe som krever at eleven lærer ruter utover veien til og fra skolen. I slike sammenhenger er det naturlig å intensivere opplæringen slik at eleven blir i stand til å ta seg fram så selvstendig som mulig til de aktivitetene han eller hun skal delta i. Andre ganger vil eleven kanskje ha behov Side 23 av 36

24 for mer kontinuitet i arbeidet med orienterings- og mobilitetsteknikker. Da kan det være hensiktsmessig å sette faste mobilitetstimer på planen over en lengre periode, eller å legge mobilitetsopplæringen til tider på året da værforholdene ikke hindrer framkommelighet og orientering. Ruteopplæringen omfatter både innendørs- og utendørsruter på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Arbeid med spesielle orienterings- og mobilitetsteknikker bør primært integreres i ruteopplæringen. For noen elever kan det være vanskelig å forstå hensikten med teknikkopplæring hvis den tas ut av sin funksjonelle sammenheng. For disse elevene vil en godt planlagt mobilitetsrute i seg selv skape en klart strukturert opplæringssituasjon. Når nytten av teknikkene er demonstrert i den naturlige ruten, kan det være aktuelt å øve spesielt på teknikkene i tilrettelagte situasjoner utenfor rutene. Det er mest hensiktsmessig å organisere ruteopplæringen som individuelle arbeidsøkter. Opplæring i ferdigheter som å bruke kart og kompass kan med fordel organiseres som en del av den ordinære opplæringen, slik at eleven kan arbeide sammen med klassen. Det bør være et tett samarbeid mellom eleven, skolen og hjemmet om prioriteringer av ferdigheter og ruter, og om hvordan opplæringen skal organiseres. Elevens foresatte kan gjerne delta i noe av opplæringen. De vil da få trygghet for at elevens sikkerhet er ivaretatt, og de kan motivere eleven til å bruke mobilitetsferdighetene i aktiviteter som foregår utenom skoletiden. Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Eksempel på tilrettelegging for opplæring av ferdigheter innenfor temaet Mobilitetsruter. Målbeskrivelse: Eleven går enkle og trygge ruter på egen hånd i omgivelser på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. I forbindelse med prioritering av ruter er det særlig viktig å ta hensyn til følgende forhold: Elevens funksjon, ønsker og behov Vanskegraden vurdert på bakgrunn av egenskaper i miljøet, for eksempel kvaliteten på kjennemerker og ledelinjer Sikkerhet Det er viktig at eleven deltar i planleggingen, og at læreren skaffer seg informasjon om eleven gjennom observasjon og samtaler. Når det er tatt en avgjørelse om hvilken rute som skal prioriteres, bør læreren planlegge opplæringen ved å lage en detaljert beskrivelse av den ruten eleven skal gå. Rutebeskrivelsen gir informasjon om hvilke kjennemerker og ledelinjer eleven bør bruke i ruten. Beskrivelsen er en støtte for læreren og bidrar til systematikk i opplæringen. Noen elever vil ha nytte av at læreren eller de selv lager et kart som beskriver mobilitetsruten og eventuelt området rundt. Første gang eleven går ruten, hjelper læreren eleven med å rette oppmerksomhet mot kjennemerkene, og Side 24 av 36

25 lærer eleven hva han eller hun skal bruke som ledelinje fram til neste kjennemerke. For noen elever kan det være nødvendig å se på veien mellom kjennemerkene i ruten som separate etapper der hver etappe er et delmål i seg selv. Etter hvert som eleven blir kjent med ruten, trenger han eller hun mindre hjelp til oppmerksomhetsrettingen. Kanskje går eleven gradvis over fra å bruke lærervalgte til å bruke egenvalgte kjennemerker og ledelinjer. Det er viktig at læreren trapper ned hjelpen og øker den fysiske avstanden til eleven etter hvert som eleven blir mer selvstendig i å bruke kjennemerker og ledelinjer. Bruk av tekniske hjelpemidler Blinde og sterkt svaksynte benytter en rekke tekniske hjelpemidler for å kompensere for synstapet. Hvilke hjelpemidler den enkelte bruker, avhenger av synshemming og funksjonsnivå. Effektiv utnyttelse av hjelpemidlene er en forutsetning for å kunne delta på likeverdige måter i opplærings- og fritidsaktiviteter. Vanlige hjelpemidler for blinde og sterkt svaksynte Tekniske hjelpemidler som er vanlige for blinde, omfatter blant annet mobilitetsstokk, punktskriftmaskin, klokke med taktil markering eller tale, måleredskaper med taktil markering eller auditiv tilbakemelding, og GPS med tale. For sterkt svaksynte kan de samme hjelpemidlene være aktuelle, men i tillegg kan de ha behov for klokke og måleredskaper med store tall og god kontrast, og for luper. I skolesammenheng er datamaskin med tilleggskomponenter som skjermleserprogram*, leselist, punktskriver og skanner* vanlige hjelpemidler for blinde. Mange sterkt svaksynte bruker en datamaskin med forstørringsprogram. Det kan også være aktuelt med elektronoptisk utstyr* for å lese bøker eller se det som vises på tavla. Både blinde og svaksynte bruker avspillingsutstyr for lydbøker i DAISY-format. Noen nettbrett og smarttelefoner kan brukes med skjermlesersprogram, og leselister med mulighet for trådløs tilkobling til disse enhetene. I målbeskrivelsene er hovedvekten lagt på opplæring i mål og teknikker ved de hjelpemidlene som eleven benytter i den ordinære undervisningen. En del av de hjelpemidlene som brukes av sterkt svaksynte eller blinde, er ikke nevnt i dette kapitlet. Enkelte av disse hjelpemidlene hører naturlig hjemme innenfor punktskrift eller mobilitet. Det er elevens behov som bestemmer hvilke hjelpemidler det skal gis opplæring i. Andre hjelpemidler enn de som er nevnt, kan også være aktuelle. Hjelpemidler som brukes for å kompensere for funksjonsnedsettelse, lånes etter søknad ut av NAV Hjelpemiddelsentral i elevens fylke. (* Se Ordforklaringer.) Bruk av datateknisk utstyr for synshemmede En vesentlig del av opplæringen i bruk av tekniske hjelpemidler etter 2-14 og 3-10 er opplæring i bruk av datateknisk utstyr. En som er blind eller sterkt svaksynt, bruker datamaskinen på en annen måte enn en seende. Side 25 av 36

26 Noen av forskjellene kan oppsummeres ved at blinde og sterkt svaksynte bruker tilleggskomponenter som kunstig tale, forstørring og/eller punktskrift for å lese tekst på skjermen. Blinde og sterkt svaksynte leser vanligvis sekvensielt eller lineært. De kan bare forholde seg til et svært begrenset utsnitt av skjermbildet om gangen, og de må bruke spesielle funksjoner for å forflytte seg til andre deler av skjermbildet. Det er ikke hensiktsmessig å bruke mus for en som er blind eller sterkt svaksynt. Alle kommandoer utføres vanligvis med hurtigtaster. Forholdene som er nevnt ovenfor, kan gjøre det nødvendig med egen opplæring for en elev som er blind eller sterkt svaksynt. Eleven bør for eksempel lære å bruke hurtigtaster, og vil ha stor nytte av å bruke søkefunksjonen i et tekstbehandlingsprogram for å finne fram i et dokument. Det er viktig at den som gir opplæring i bruk av digitale hjelpemidler, har relevant IKT-kompetanse. Videre er det nødvendig med kunnskap om tilleggskomponentene som brukes av synshemmede, og hvordan datamaskinen brukes uten syn eller med nedsatt syn. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Blinde og sterkt svaksynte bruker datateknisk utstyr for å kompensere for synshemningen. En elev som er blind eller sterkt svaksynt, bør ha tilstrekkelig kompetanse i å bruke datateknisk utstyr for å kunne følge klassens arbeid med digitale ferdigheter. Som regel er det mer komplisert og tidkrevende for synshemmede å bruke datamaskin med tilleggsutstyr. Det som raskt og enkelt kan gjøres med et museklikk av seende, kan være vanskelig eller umulig å utføre for synshemmede som bruker skjermleserprogram eller andre tilpasninger. Dessuten er mange læringsplattformer og digitale læringsressurser ikke universelt utformet. Til en viss grad kan det være mulig å kompensere for dette ved å bygge opp høy kompetanse hos eleven i bruk av datateknisk utstyr, og da særlig å gjøre eleven i stand til å bruke Internett effektivt. En motivasjonsfaktor kan være den store mengden informasjon som er tilgjengelig på Internett. Mye av informasjonen som finnes på Internett, er tilgjengelig også for synshemmede. Gode søkestrategier og detaljert kunnskap om eget utstyr kan bidra til en effektiv innhenting av relevant informasjon. Kunnskap om utstyret og programvaren er også avgjørende for å kunne presentere eget arbeid og for å kunne kommunisere med andre. Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet En elev som bruker punktskrift, bruker tastatur for å skrive, enten punktskrifttastatur eller vanlig tastatur. I begynneropplæringen i punktskrift er det naturlig at eleven bruker manuell punktskriftmaskin. Etter hvert som datateknisk utstyr introduseres, bør de fleste elevene begynne å skrive på vanlig tastatur etter touchmetoden. Også for sterkt svaksynte som ikke bruker punktskrift, er systematisk opplæring i touch viktig for å kunne skrive effektivt og samtidig ha en god arbeidsstilling. Gode tastaturferdigheter er en forutsetning for å kunne skrive raskt og effektivt. Side 26 av 36

27 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Et særtrekk ved lesing av digital tekst for en elev som er blind eller sterkt svaksynt, er at han eller hun ikke har samme oversikt over teksten som en som ser normalt. Dette gjelder lesing ved bruk av punktskrift på leselist, kunstig tale og forstørring. Manglende oversikt gir spesielt utfordringer ved tekst som ikke kan leses sekvensielt, linje for linje. Hvis en elev som er blind eller sterkt svaksynt for eksempel skal lese en tabell, må han eller hun vite hvordan det er mulig å navigere horisontalt og vertikalt for å lese innholdet i hver enkelt celle. Eleven kan redusere mangelen på oversikt ved å innarbeide gode strategier for å kunne bruke spesialprogramvare og spesialutstyr. Det er derfor nødvendig at eleven tilegner seg god forståelse for og nødvendig kunnskap om hvordan det datatekniske utstyret fungerer og kan utnyttes. Temaer innenfor bruk av tekniske hjelpemidler Tastatur- og tekstbehandling Temaet omfatter effektiv bruk av datamaskinen for å skrive og redigere elektronisk tekst. Temaet omfatter også å holde orden på eget arbeid og å innarbeide gode og rasjonelle arbeidsmåter. Spesialutstyr og spesialprogrammer Temaet omfatter ferdigheter i å bruke spesialutstyr og spesialprogrammer effektivt og mest mulig selvstendig. Internett, e-post, regneark og presentasjonsprogram Temaet omfatter å kunne finne fram til og innhente informasjon på Internett og bruke e-post og Internett for å kommunisere med andre. Temaet omfatter også å kunne lage og lese tabeller og presentasjoner. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre vil ha mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at pedagogen sammen med eleven og foreldrene prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler er nødvendig for at eleven skal kunne kompensere for synshemningen. Dette vil bidra til at eleven får et godt utgangspunkt for å følge opplæringen i de ordinære fagene. For mange vil det derfor være en fordel å arbeide med alle ferdighetsmålene i tabellene nedenfor allerede i løpet av barne- og ungdomstrinnet. Elever som ikke når alle ferdighetsmålene i løpet av grunnskolen, må arbeide med disse målene i videregående opplæring. Side 27 av 36