SÖDRA ÅRSRAPPORT Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SÖDRA ÅRSRAPPORT 2011. Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum"

Transkript

1 SÖDRA ÅRSRAPPORT 2011 Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK

2 Innhold Styrets beretning 1 Rapport om konsernets totalresultat 5 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 6 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 8 Rapport om konsernets kontantstrøm 9 Resultatregnskap for morselskapet 10 Balanse for morselskapet 11 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 13 Kontantstrømanalyse for morselskapet 14 Merknader Note 1 Regnskapsprinsipper 15 Note 2 Virksomhetssegment 22 Note 3 Nettoomsetning 23 Note 4 Øvrige inntekter 23 Note 5 Operasjonell leasing 23 Note 6 Ansatte, personalkostnader 24 Note 7 Øvrige kostnader 25 Note 8 Avskrivninger og nedskrivninger 25 Note 9 Honorarer og kostnadsgodtgjørelser til revisorer 25 Note 10 Andeler i søsterselskaper 26 Note 11 Resultat fra finansielle poster 27 Note 12 Årsavslutningsdisposisjoner 27 Note 13 Skatter 27 Note 14 Øvrig totalresultat 28 Note 15 Oppkjøp av virksomheter 29 Note 16 Immaterielle anleggsmidler 30 Note 17 Bygninger og mark 31 Note 18 Maskiner og inventar 32 Note 19 Anlegg under utføring 33 Note 20 Biologiske eiendeler 33 Note 21 Finansielle plasseringer 33 Note 22 Finansiell risikohåndtering 34 Note 23 Andre langsiktige verdipapirer 38 Note 24 Langsiktige finansielle fordringer 38 Note 25 Langsiktige driftsfordringer 38 Note 26 Utsatte skattefordringer og utsatt skattegjeld 38 Note 27 Varelager 39 Note 28 Fordringer på konsernselskap og søsterselskaper 39 Note 29 Kortsiktige driftsfordringer 39 Note 30 Likvide midler 40 Note 31 Egenkapital 40 Note 32 Ubeskattede reserver 40 Note 33 Rentebærende gjeld hos konsernselskaper 41 Note 34 Rentebærende gjeld 41 Note 35 Pensjoner 42 Note 36 Avsetning 44 Note 37 Langsiktig driftsgjeld 44 Note 38 Kortsiktig driftsgjeld 44 Note 39 Konsernselskap 45 Note 40 Stilte sikkerheter 46 Note 41 Betingede forpliktelser og betingede eiendeler 46 Note 42 Rapport om kontantstrøm 47 Note 43 Viktige vurderinger og overslag 47 Note 44 Investeringsforpliktelser 47 Note 45 Finansielle instrumenter 48 Note 46 Hendelser etter balansedagen 50 Note 47 Nærstående 50 Note 48 Opplysninger om morselskapet 50 Forslag til disponering av overskudd 51 Revisjonsberetning 52 Dette er en oversettelse av årsrapporten for regnskapsåret 2011 som styret avga i original 15. februar Denne oversettelsen erstatter ikke årsrapporten i original. Hvis det forekommer utydeligheter eller avvik mellom denne oversettelsen og årsrapporten, vil årsrapporten dermed altid ha forrang.

3 Styrets beretning Styret og administrerende direktør for Södra Skogsägarna økonomisk forening (organisasjonsnummer ) avgir herved årsrapport for regnskapsåret Konsernets og morselskapets utvikling, resultat og økonomiske situasjon fremgår av følgende rapport om konsernets totalresultat og økonomiske situasjon samt morselskapets resultatregnskap og balanseregnskap og rapport om totalresultat sammen med noter og kommentarer. Virksomhetens fokus Foreningen har som mål å fremme medlemmenes økonomiske interesse gjennom å handle med og foredle råvarer fra skogen, skape en trygg avsetning til markedspriser for medlemmenes skogsprodukter, arbeide for en høy og verdifull skogsproduksjon med natur- og kulturhensyn, støtte og utvikle privat skogbruk, verne og fremme medlemmenes næringspolitiske interesser i tillegg til å drive en virksomhet som er forenlig med det som er nevnt ovenfor. Marked Verdensøkonomien preges av stor usikkerhet. Etter en sterk restitusjon i verdenskonjunkturen i 2010, signaliserte ledende indikatorer i begynnelsen av 2011 en fortsatt vekst, om enn i noe roligere tempo. I vårprognosen økte IMF vurderingen for den økonomiske veksten for Fokuset på den statsøkonomiske ubalansen i spesielt USA, Japan, Storbritannia og de såkalte PIIGS-landene, skapte imidlertid uro på finansmarkedene. I løpet av sommeren var det flere ting som tydet på at den økonomiske aktiviteten i verden har avtatt betydelig. Dette utløste uro for en ny resesjon, noe som ble fulgt av en kraftig nedgang på finansmarkedene. I løpet av tredje kvartal utviklet økonomien i USA seg bedre enn forventet, og uroen for en ny konjunkturnedgang ble redusert. Bristende innsikt i problemene og politisk beslutningsangst førte til at kriseløsningene som ble presentert for den økonomiske ubalansen ble ansett som utilstrekkelige av internasjonale investorer. Dette førte til sterkt stigende finansieringskostnader for de mest gjeldstyngede landene, først og fremst i eurosonen. Mot slutten av året ble det imidlertid inngått nødvendige politiske avtaler som danner grunnlaget for fremtidige budsjettkonsolideringer og gjeldsreduksjoner. Innstrammingsprogrammene som nå innledes i flere av verdens større industrinasjoner, demper den økonomiske veksten i verden. Den økonomiske utviklingen i Sverige var forholdsvis sterk i begynnelsen av året, men bremset ned i andre halvår. De sterke statsfinansene med en veloverveid statsgjeld førte til at den svenske kronen holdt seg sterk på tross av uroen. Ved årets slutt var kursen mot dollaren 6,89 SEK (6,79). Kronen ble styrket mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året til 8,91 SEK ved utgangen av året. Etterspørselen etter papirmasse var sterk det første halvåret, noe som bidro til å løfte prisen til rekordnivå. Etterspørselen økte i Asia, først og fremst i Kina. God etterspørsel kombinert med moderate kapasitetsøkninger styrket markedsbalansen, og i store deler av året produserte industrien for fullt. Uroen for den generelle økonomien i Europa steg som følge av en nedbremsende økonomi, som i kombinasjon med et strukturelt redusert forbruk av trykkpapir fikk etterspørselen etter masse i Europa til å gå ned. Store prisforskjeller mellom masse fra bartrær og løvtrær økte i tillegg motivasjonen for å erstatte masse fra bartrær med billigere masse fra løvtrær. I løpet av det andre halvåret gikk etterspørselen etter masse også ned i Asia, og markedsbalansen ble dermed forverret. Lagre med usolgt masse økte og presset ned prisene. Mot slutten av året annonserte flere produsenter produksjonsstopp av markedsårsaker. I desember innførte Södra Cell produksjonsstopp ved massefabrikkene i Tofte og Folla som følge av svak etterspørsel og synkende priser. Ved årsstart lå prisen i Nord-Europa på 950 USD per tonn for barsulfat fra nord. Pristoppen ble nådd i juni med 1030 USD per tonn, for senere å falle til 843 USD per tonn. Prisdifferansen mellom masse fra bartrær og løvtrær økte til rekordnivå og nådde 200 USD per tonn i løpet av høsten. Ved årets start var prisen for bjørkemasse 850 USD per tonn, for så å ligge på 650 USD per tonn ved årets slutt. Den høyeste prisen for bjørkemasse ble oppnådd i andre kvartal med 875 USD per tonn. Når det gjelder trevarer, var året preget av en suksessivt synkende etterspørsel og bare en marginalt redusert produksjon. Nybyggingen er i ferd med å gå ned i hele Europa, mens rehabiliteringssektoren fortsatt holder seg på et bra nivå. Den finansielle uroen har forverret lånemulighetene, og byggeprosjekter er blitt utsatt. Den svenske sagbruksindustrien har i løpet av året vært spesielt utsatt på grunn av at den relativt sterke svenske kronen har svekket konkurranseevnen. Samtidig har situasjonen vært utilfredsstillende også for finske, østerrikske og tyske sagbruk. Sagbrukene i Canada har taklet situasjonen bedre, takket være en kraftig økning i etterspørsel fra Kina. Tømmerprisene i Södras område har vært fortsatt høye sammenlignet med trevareprisene, og sagbrukets resultat er generelt svært utilfredsstillende. Strukturendringen i sagbruksvirksomhetene, som ble avbrutt av stormene Gudrun og Per, er gjenopptatt med flere konkurser og nedleggelser, og det er antatt at flere er i vente. Trivselhus har tatt tilbake markedsandeler, og situasjonen er blitt bedre i løpet av året. Forenkling og tilpassing til aktuelle volum bidro til at marginene ble bedre om høsten. Markedet for Södra Interiör var noe bedre enn foregående år når det gjaldt etterspørsel, selv om en økt forsiktighet ble registrert det siste kvartalet gjennom flere bestillinger, men til lavere verdi. Det svenske markedet har hatt fordel av ROT-fradraget. Det norske markedet var stabilt, først og fremst innen vedlikeholdssektoren, mens aktiviteten på det danske markedet fortsatt var lav. På tross av en god volumetterspørsel på hjemmemarkedet, har prisene fortsatt blitt presset pga. økt konkurranse fra blant annet Baltikum, Sør-Amerika og Kina. Eksporten utviklet seg positivt. Det japanske markedet viste en god salgsøkning, og også det koreanske markedet utviklet seg positivt. Det europeiske markedet var svakt, selv om en viss økning ble notert i Tyskland, der blant annet salg av eik ble innledet. Trevirkemarkedet ble det første halvåret preget av høy etterspørsel etter massevirke, men noe begrenset på sagtømmer. Samtidig var tilgangen til begge sortimentene god. Toppbruddsskader og mindre mengder med vindfelt virke bidro til å holde virkesflyten oppe. Lagernivåene var høye over sommeren. I det andre halvåret gikk etterspørselen etter massevirke ned som en følge av begrenset produksjon hos mange produsenter. Forbruket av sagtømmer holdt seg stort sett oppe frem til slutten av året, da flere sagbruksvirksomheter satte begrensninger på produksjonen. Prisene på tømmer ble redusert som en følge av det svake markedet for sagede varer. Södra reduserte prisene på normaltømmer med 30 kr/m 3 fub i august og med ytterligere 25 kr/m 3 fub i november. Prisene på massevirke steg det første halvåret, for senere å bli redusert det andre halvåret. Den 1. januar økte Södra prisen på barmassevirke med 35 kr/m 3 fub til 350 kr/m 3 fub og på bjørkemassevirke den 11. april med 20 kr/m 3 fub til 350 kr/m 3 fub. Prisen på barmassevirke ble redusert den 11. november til 325 kr/m 3 fub. Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til MSEK (19 727), og driftsresultatet gikk ned til 1005 MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resultateffekter fra valutaderivater med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Det foregående årets driftsresultat ble belastet med nedskrivning av materielle anleggsmidler ved massefabrikker og sagbruk med 222 MSEK, samt med nedskrivning av aksjene i søsterselskapet SunPine AB med 25 MSEK. Södra Cells driftsresultat var 1273 MSEK (2224). Resultatfor verringen ble til en stor grad forklart av den svenske kronens styrking opp mot amerikanske dollar. Gjennomsnittskursen USD/SEK sank i løpet av året med 10 prosent sammenlignet med foregående år. Også en lavere leveranse som følge av markedssituasjonen, samt virkninger fra brannen ved Södra Cell SÖDRA

4 Mönsterås, var årsaker til et dårligere resultat, akkurat som økte kostnader for treråvarer tilsvarende 465 MSEK. I 2010 ble driftsresultatet belastet med en nedskrivning på 160 MSEK av materielle anleggsmidler ved Södra Cell Tofte som en følge av beslutningen om å avvikle produksjonen av eukalyptusmasse. Södra Timbers driftsresultat ble redusert til 307 MSEK (129) på grunn av lavere trevarepriser og vesentlig høyere råvarekostnader. Foregående års driftsresultat inneholdt en tilpasning av avskrivningsplanen for anleggsmidler ved sagen i Mönsterås med 27 MSEK. I løpet av året opphørte sagproduksjonen i Åtvidaberg, og sagen i Traryd gikk over til løvproduksjon i Södra Interiör. Södra Interiörs driftsresultat gikk opp til 49 MSEK (30). Fortsatt virksomhetsvekst i Norge bidro til at driftsresultatet økte med 11 MSEK, mens en fortsatt omstrukturering bidro til en resultatforbedring i Danmark med 3 MSEK. UAB SIWood, som i løpet av året kjøpte opp UAB Aldrea i Litauen, bidro med et driftsresultat på 2 MSEK. Södra Skog forbedret driftsresultatet til 75 MSEK (56). Forbedringen var først og fremst et resultat av et høyere virkesvolum og høyere priser. Resultat utviklingen per forretningsområde fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Finansnettoen ble 122 MSEK (61). Den lavere finansnettoen var først og fremst en effekt av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder, noe som førte til betydelige negative revurderinger av konsernets plasseringsmidler. Resultatet etter finansnetto ble redusert til 883 MSEK (2332). Konsernets skattekostnad utgjorde 175 MSEK (305), noe som tilsvarer 20 prosent (13) av resultatet før skatt. Kontantstrømmen etter investeringer ble forverret til 793 MSEK (1381) først og fremst på grunn av et lavere resultat, økt driftskapitalbinding og høyere investeringer. Kapitalbindingen i varelager økte med 932 MSEK, noe som delvis ble motvirket av en lavere kapitalbinding i kundefordringer. Likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133) i løpet av året. Investeringer og oppkjøp Investeringene utgjorde 1738 MSEK (1750), hvorav 862 MSEK (786) innen Södra Cell og 589 MSEK (593) innen Södra Timber. Ved det planlagte vedlikeholdsstoppet på Södra Cell Mörrum i månedsskiftet november/desember ble det installert utstyr til produksjon av tekstilmasse. Hovedfokuset ved besluttede investeringer i løpet av året har vært på energieffektivitet og produktivitet. I begynnelsen av året ble det foretatt en beslutning om investering med tanke på det fornybare komposittmaterialet DuraPulp, og mot slutten av året startet produksjonen ved Södra Cell i Värö. Södra Timber sluttførte investeringen i det nye sagbruket i Värö. Etter innvielsen i oktober 2011 har innkjøringen av anlegget holdt frem. Investering i nytt kjeleanlegg i Långasjö ble påbegynt i løpet av året. Det ble inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i Romerike Trelast AS og Romerike Eiendom AS med ikrafttredelsesdag 1. januar Oppkjøpet vil bli konsolidert fra og med 1. januar Södra Interiör kjøpte opp, gjennom det nye datterselskapet UAB SIWood, inventar til MDF-produksjon fra virksomheten UAB Aldrea i Litauen. Oppkjøpet ble gjennomført med effekt fra 1. april I løpet av året ble også Södra Timbers sagbruk i Traryd overtatt, og deretter omdannet til løvtresagbruk. Det er investert i nye tørkere i løvtresagbruket i Djursdala for økt kvalitet og kapasitet samt redusert energibruk. Det er gjort investeringer i løpet av året i ny malingslinje for MDF-produkter i Jokkmokk, samt leggere i fabrikken i Grimslöv. I norske Brumunddal bygges det nytt distribusjonslager som tas i bruk i mars 2012, og i Kallinge pågår det investeringer i ny overflatebehandlingslinje for gulv og panel, som ble installert i andre kvartal Södra Skog konsentrerte skogseiendommen i Baltikum via bytte, kjøp og salg. Årets oppkjøp av virksomheten SIA Latvian Sustainable Forestry ga 400 hektar produktiv skogsmark i Latvia. De totale markeiendommene i Estland og Latvia omfattet ved årets slutt hektar, hvorav hektar var skog. Kjøpesummen for gjennomførte oppkjøp av foretak utgjør til sammen cirka 15 MSEK. Södra økte eierskapet i SunPine AB med 10 MSEK ved en nyemisjon. Etter emisjonen utgjør eierandelen 27,9 prosent. Produktivitet Södras systematiske produktivitetsarbeid fortsatte i godt tempo, og overgikk rekordresultat fra I løpet av året ble det generert 7166 forbedringsideer (6973) og 4902 (3867) ble gjennomført. De årlige resultateffektene av gjennomførte ideer er 133 MSEK (134). Ett av målene er å generere 1 prosent av realproduktiviteten i det systematiske produktivitetsarbeidet. Dette ble første gang oppnådd i 2010 og gjentatt i Forbedringsarbeidet karakteriseres av at beslutninger baseres på fakta, at en etablert systematikk og metodikk anvendes, og at medarbeiderne engasjeres i idégenereringen innenfor identifiserte forbedringsområder. Det er lagt ekstra vekt på å øke resultatet i forbedringsarbeidet ved å ha flere prosjekter med Södras metode som utgangspunkt. Det viktigste målet er å øke produktiviteten med 2 prosent i året i snitt over en femårsperiode. I 2011 ble resultatet 2,9 prosent (3,4). Det langsiktige arbeidet omfatter også produktivitetsøkning gjennom investeringer og vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Forskning og utvikling (FoU) Konsernets kostnader for FoU utgjorde 93 MSEK (90). I dette inngår kostnader til egen virksomhet og støtte til eksterne forskningsprosjekter. På skogsiden og innen trevareområdet skjer forskningen hovedsakelig gjennom samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Hovedmålene er å jobbe for en høy og bærekraftig skogproduksjon, produktutvikling av sagde trevarer og økte kunnskaper om bygging i tre. Södra Cells FoU-innsats fokuserer både på produkt- og prosessutvikling. Prosjekter drives internt og i samarbeid med kunder, leverandører, universiteter og forskningsinstitutter. Basen for forskningen er forskningssenteret i Värö. Södra støtter også forskning gjennom Södra-skogeiernes Stiftelse for Forskning, Utvikling og Utdanning. Stiftelsens formål er å fremme forskning på høyskolenivå som er av betydning for den skogsrelaterte eller skogsindustrielle virksomheten i sørlige Sverige. Miljø Cirka 97 prosent av Södras nettoomsetning er avhengig av godkjenninger eller er meldepliktige. Ved årets slutt drev konsernet 66 (71) virksomheter i Sverige som er avhengige av tillatelser eller er meldepliktige iht. naturvernloven, og 2 (2) i Norge som krever tillatelse iht. norsk lov. Massefabrikker, sagbruk, havnen ved Mönsterås-kombinatet og torvmyrer er virksomheter som krever tillatelser. Blant meldepliktige virksomheter inngår anlegg for videreforedling av sagde trevarer, trevirketerminaler og terminaler for biobrensel. Virksomheten påvirker hovedsakelig miljøet gjennom utslipp i vann og luft i forbindelse med masseproduksjonen. Massefabrikkene har tillatelse med ferdige eller provisoriske vilkår som hovedsakelig gjelder utslipp i luft eller vann. De provisoriske vilkårene gjelder i en tidsbestemt prøvetid. Etter prøvetiden redegjøres det for fabrikkens status og sluttvilkårene fastslås. Følgende saker har i løpet av året hatt størst betydning: Prøvetidsregnskap er gitt for Mörrum. Mörrum og Mönsterås mottok endringsbeslutning fra mark- og miljødomstolen. For Mörrum gis det endring i eksisterende tillatelse å produsere tekstilmasse innenfor tillatt produksjonsnivå. Domstolen gir også en lemping av NOx-vilkåret (nitrogenoksidutslipp) i en prøve periode frem til 1. september Mönsterås fikk tillatelse fra domstolen å produsere maks. 1,5 millioner tonn i en toårsperiode. Dette betyr at fabrikken kan være i drift mer enn ett år uten produksjonsstopp. Ved de nedlagte impregneringsvirksomhetene i Hultsfred og Lidhult, hvor blant andre Södra var eier, har de respektive fylkesstyrene begjært at Södra skal utrede miljørisiko og behov for tiltak. For Lidhult har fylkesstyret foreslått at det samme ansvaret for saneringskostnadene skal gjelde som for Hjortsberga. For Hultsfred er det bestemt at det skal tas tilleggsprøver, og fylkesstyret forbereder en ansvarsutredning. Når det gjelder de fremtidige anleggene som vurderes å kunne bli aktuelle, er det avsatt passende beløp i rapporten om konsernets økonomiske situasjon. Beløpet er ikke av betydning for konsernets økonomiske situasjon. Finansiell risikohåndtering Södra er gjennom sin virksomhet eksponert for finansiell risiko i forhold til svingninger i resultat og kontantstrøm som følge av endringer i valutakurser, råvarepriser, rentenivåer og refinansierings- og kredittrisikoer. Det foreligger korrelasjoner mellom visse risikovariabler. Konsernets sikringsstrategi rettes mot nettoeksponeringer. Södras finanspolitikk, som fastsettes av styret, regulerer håndteringen av de finansielle risikoene gjen- 2 SÖDRA 2011

5 nom å angi mål, risikomandat og begrensninger for finansvirksomheten. Beslutninger om sikringstiltak innenfor rammene av finanspolitikken tas når situasjonen for slike tiltak vurderes å være økonomisk fordelaktig. Det skal også tas hensyn til tilgang til kommersielt akseptable sikringsvilkår. Beslutninger om sikringstiltak og transaksjoner håndteres sentralt innen konsernstab økonomi og finans. Det overordnede målet er å ivareta kostnadseffektiv finansiering og håndtering av likvide midler og ved behov håndtere finansiell markedsrisiko effektivt der dette anses som nødvendig og/eller fordelaktig. De finansielle risikoene vurderes kontinuerlig, og det følges opp at de stemmer overens med finanspolitikken. De finansielle risikoene, som i hovedsak er relatert til de internasjonalt virksomme datterselskapene, beskrives mer inngående i note 22 Finansiell risikohåndtering når det gjelder sikrede risikoer, mål, sikringspolitikk samt aktuell eksponering og sikringsgrad. Södras masseproduksjon kan ifølge finanspolitikken sikres via masseprisderivat. Hovedstrategien er å være restriktiv med slike sikringer. Eventuelle sikringer blir besluttet i samråd mellom økonomi- og finansdirektøren, administrerende direktører i datterselskaper og konsernsjefen. Sikret risiko gjelder kontantstrømrisiko, dvs. risiko for at den masseprisen Södra kommer til å motta avviker negativt fra masseprisen som forventes av konsernet på lang sikt. I tillegg sikres den virkelige verdirisikoen som oppstår da Södra gjennom merverditjenesten PulpServices Hedging tilbyr massekjøpere levering av masse til fast pris. Ved å bytte fastprisavtalen til flytende priser sikrer man at prisene som er avtalt med kundene ikke avviker negativt fra de rådende markedsprisene på leveringstidspunktet. Før 2012 og følgende år foreligger det ingen masseprissikringer med tanke på kontantstrømrisiko. I 2011 skjedde det ingen sikring av årets forventede masse produksjon med tanke på kontantstrømrisiko. For 2012 har virkelige verdisikringer med tanke på fastprisavtaler blitt tegnet, og dette svarer til 2 prosent (5) av forventet masseproduksjon. For 2013 og de etterfølgende årene finnes det ingen virkelige verdisikringer ( ). Södra har også mulighet for finansielt å sikre olje, strøm og utslippsrettigheter for å minimere negativ resultatpåvirkning (kontantstrømrisiko) på grunn av variasjon i pris på disse over tid. Oljeeksponering kan sikres for en periode på 18 måneder frem med varierende andel for respektive 6-månedersperiode. Södras totale energieksponering medfører at konsernets resultater er positivt korrelert med energiprisene. Ettersom bare netto eksponering skal sikres, er det ikke sikret noen olje for 2012 og etterfølgende år ( ). Når det gjelder finansiell strømhandel, kan prognostisert nettoposisjon sikres med 100 prosent for de neste to årene, samt opptil henholdsvis 80, 50 og 20 prosent i de etterfølgende tre årene. For 2012 og fremover er prosent (29) sikret. Södras overskudd av utslippsrettigheter selges iht. retningslinjer i vedtatt policy. For den kommende 12-månedersperioden kan opptil 100 prosent av nettooverskuddet selges, mens grensene for de etterfølgende to årene utgjør henholdsvis 50 og 30 prosent. For 2012 er ingen ( ) utslippsrettigheter solgt. Konsernets transaksjonseksponering sikres i samsvar med finanspolitikken prosent av prognostisert valutastrøm i den kommende 12-månedersperioden sikres, og 0 50 prosent av valutastrømmen i neste 24-månedersperiode. I de etterfølgende to 12-månedersperiodene utgjør de tillatte sikringsintervallene henholdsvis 0 30 prosent og 0 20 prosent. Ved regnskapsårets slutt var 6 prosent (20) sikret med tanke på året etter. For tiden etter 2012 forelå det ingen sikringer. Omregningseksponering vedrørende nettoverdien i utenlandske datterselskaper valutasikres bare dersom det foreligger spesielle grunner til dette. Med likviditets- og lånerisiko menes risikoen for at nødvendig likviditet ikke er tilgjengelig ved ønsket tidspunkt, eller at refinansieringen blir dyr eller vanskelig. Det er bestemt i finanspolitikken at konsernets likvide midler sammen med lånetilsagn skal tilsvare minst åtte prosent av beregnet årsomsetning. Ved en soliditet som underskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst to år, og ved en soliditet som overskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst ett år. Kredittrisikoen begrenses ved at finanspolitikken fastsetter at hoveddelen av Södras likvide midler skal investeres i finansielle instrumenter med god likviditet og en kredittverdighet på minst A-/K1 etter kredittvurderingsinstituttet Standard & Poors kriterier. For konsernets rentebærende plasseringer angir finanspolitikken hvordan renterisikoen, som utgjøres av de negative endringene i markedsverdien som kan oppstå ved rentebevegelser i avkastningskurven skal begrenses igjennom at plasseringene fordeles på ulike fastrentetider. I note 22 Finansiell risikohåndtering beskrives sammensetningen av plasseringsporteføljene, mål og avkastningskrav i henhold til finanspolitikken. For den finansielle gjelden er målsetningen å holde rentebindingen innen intervallet 3 15 måneder ettersom det er Södras oppfatning at en relativt kort rentebinding på sikt fører til lavere finansieringskostnader for konsernet. Södra er eksponert for aksjeprisrisiko gjennom sine aksjer, aksjeindekssertifikater, aksjeindeksobligasjoner og aksjefond. Eksponeringen for aksjeprisrisiko utgjorde ved årsskiftet 684 MSEK (716). Personalarbeid Gjennomføringen av HR-strategien, som er en felles personalstrategi for konsernet og som omhandler personalspørsmål (HR, Human Resources) i perioden , fortsatte. Strategien bygger på et grenseoverskridende synspunkt med fokus på prosesser snarere enn forretningsområder. Personalarbeidet effektiviseres med flere løsninger som er felles for konsernet. I retningslinjer og arbeidsmåter for HR skal det tas hensyn til at Södra også har sin virksomhet i flere land utenfor Sverige. Medarbeiderne bidrar fremfor alt med kompetanse, som er summen av vilje, kunnskap og evne. Den nye strategien peker på betydningen av et motivasjonsbasert lederskap for å øke komponenten vilje. Lederskapet skal preges av tydelig og åpen kommunikasjon, nytenking og forandringsvilje. Södra skal opptre anstendig i alle tilfeller, både internt og mot omverdenen. Medarbeiderne skal vise omsorg og respekt for hverandre. Mobbing og trakassering må ikke forekomme. Verdiordene helhet, nærhet og bevegelse er grunnpilarene i HR-strategien; Södra er én virksomhet, og hver medarbeider skal være seg bevisst sin betydning for helheten. Møter og tette relasjoner styrker virksomheten og medarbeiderne i en virksomhetskultur som stimulerer til endring og innovasjon. Strategiske personalmål er at Södra skal være attraktiv for medarbeiderne, både i dag og i fremtiden. De skal kunne og ville engasjere seg, bidra og utvikle seg, og da se hele konsernet som en mulig arena. Södra skal ha gode, sunne og stimulerende arbeidsforhold. HR-strategien kan sies å stå for et livssyklusperspektiv i medarbeiderens forhold til virksomheten gjennom fokus på mål og prosesser for alle stadier av ansettelsen: måter å tiltrekke, rekruttere, introdusere, utvikle/ beholde, belønne og avvikle. HR-strategien omsettes i konkrete mål og planer for konsernets ulike deler. Målene følges opp av konsernledelse og styrer. De prioriterte områdene omfatter kompetansetilførsel før de nærmeste årenes stadig økende pensjonsavganger og en økt bevegelse på arbeidsmarkedet. For øyeblikket er det årlige rekrutteringsbehovet ca. 240 personer. I 2011 ble det lansert en ny rekrutteringsprosess som skulle bidra til en rask og profesjonell rekruttering av kompetente medarbeidere. Åtte traineer ble ansatt i løpet av året. Introduksjonsprogrammet for nyansatte som er felles for konsernet, ble gjennomført ved fire tilfeller i løpet av året. Totalt er 42 introduksjonsdager blitt gjennomført siden starten i 2006 for mer enn 1250 medarbeidere. Hensikten med introduksjonen er at de nye medarbeiderne skal lære de ulike forretningsområdene til konsernet å kjenne og skape forståelse for betydningen av hver enkelt medarbeiders bidrag. Fra 2011 varer introduksjonen i to dager. Lederutviklings- og sjefsopplæringsprogram og medarbeidersamtaler mellom sjef og medarbeidere ble gjennomført. Konsernopplæringen Ny som sjef ble lansert for å gi sjefer mer kunnskap om blant annet lover, medarbeidersamtaler og utvikling. Arbeidet for å redusere arbeidsskader er prioritert. Resultatet viser en forbedring sammenlignet med året før. Det er innledet ytterligere satsinger for å jobbe med blant annet holdninger på arbeidsplassen. Det gjennomføres regelmessig medarbeiderundersøkelser for å forbedre Södra som arbeidsgiver, der alle medarbeidere kan komme med sitt syn på arbeidsforholdene. Resultatene rapporteres tilbake til arbeidsplass- og arbeidsskiftnivå, hvor også nødvendige forbedringstiltak iverksettes. Våren 2011 ble det gjennomført en undersøkelse med etterfølgende arbeid med handlingsplaner på enhetene. Risiko og usikkerhetsfaktorer Den internasjonale konjunkturutviklingen har stor betydning for den globale markedsbalansen for salgsmasse og dermed for volum- og prisutvikling for masse. Dermed har også byggekonjunkturen nasjonalt og internasjonalt, stor betydning for konsernets salg av hus, sagde trevarer og interiørprodukter. SÖDRA

6 De store statlige stimuleringspakkene som i stor grad har ligget til grunn for konjunkturrestitusjonen, har i flere store industriland økt de offentlige budsjettunderskuddene til nivåer som krever konsolidering av statsbudsjettene. En høy arbeidsledighet i mange land fører til svak etterspørsel og problemer med å holde oppe den økonomiske aktiviteten, når de stimulerende tiltakene må trekkes tilbake og erstattes med konsolideringstiltak. Situasjonen er lik i flere industriland, noe som sannsynlig vil dempe den internasjonale konjunkturen. Flere av Södras virksomheter er svært avhengig av valuta ved at en betydelig del av salget skjer i andre valutaer enn der kostnadene er. Spesielt valutakursutviklingen for USD og EUR har stor betydning for konsernets resultat. Södras største produksjonskostnader berører virke, personale, kjemikalier og energi. Også her utgjør konjunkturutviklingen en usikkerhetsfaktor som påvirker hvordan prisene på disse innsatsfaktorene utvikles. Gjennom konsernets produktivitetsarbeid og effektiviseringen av produksjon og administrasjon er det imidlertid mulig å motvirke de negative effektene fra en uønsket prisutvikling på innsatsfaktorer. Av note 22 Finansiell risikohåndtering fremgår hvordan konsernets resultat og egenkapital hadde vært påvirket dersom en vesentlig variabel hadde vært utviklet annerledes enn det faktiske utfallet. Annet Södra er med på prosjektet Angara Paper i Russland, og målet er å starte en fabrikk som skal produsere papirmasse ved elven Jenisej. I løpet av året undertegnet Södra en avtale om teknisk assistanse i prosjektet, og om distribusjon av papirmasse fra fabrikken. Ittur Redibo AB har fremsatt krav om skadeerstatning overfor Södra grunnet et påstått brudd mot opsjonsavtalen som gjelder Ittur ABs rett til senest 15. desember 2010 å kjøpe tilbake Trivselhus på i forkant fastsatte vilkår. På tross av at Ittur AB tidligere har erklært at virksomheten ikke har kunnet innfri vilkårene i opsjonsavtalen, er kravet om skadeerstatning overført til voldgift. Södra bestrider samtlige krav. 12. august brøt det ut brann i flishaugene ved Södra Cells massefabrikk i Mönsterås. Slukningsarbeidet var omfattende og pågikk en uke. Arbeidet med å både bygge en provisorisk løsning og få til en ny permanent løsning har gått parallelt. Fabrikken startet driften igjen 1. september, og etter en uke hadde fabrikken nådd full kapasitet. Den permanente løsningen er klar våren Utsikter for 2012 Når det gjelder det kommende året, er det forventet en avtagende økonomisk vekst. Nødvendige tiltak for budsjettkonsolidering i flere av verdens største økonomier får en nedbremsende effekt på verdenskonjunkturen. Sammen med en høy og trolig atter stigende arbeidsledighet, bør dette føre til reduserte inflasjonsforventninger. Det er ventet at store sentralbanker trenger å stimulere økonomien med reduserte styringsrenter. Etterspørselen etter massevirke er forventet å synke, fremfor alt i årets start som en følge av høye lagernivåer og et svakere marked for papirmasse som gjør at man forventer at flere produsenter begrenser produksjonen. Forbruket av sagtømmer er usikker på grunn av det usikre markedet for sagede trevarer. Massemarkedet er forventet å holde et fortsatt svakt nivå i starten av Lave kundelager i Europa og Nord-Amerika kombinert med reduserte produsentlagre pga. produksjonsstopp forbedrer gradvis markedsbalansen om våren, når en økning i etterspørsel også kan forventes i Asia. Markedet for trevarer ventes å være preget av lav etterspørsel. Gjennomførte produksjonsbegrensninger gir en suksessiv effekt og antas å ville stabilisere markedet, med mulighet for en viss prisøkning i året som kommer. Det finnes en betydelig risiko for ytterligere produksjonsbegrensninger og strukturtiltak utover de som allerede er besluttet. Samtidig øker produksjonen først og fremst i de nye sagbrukene som er i innkjøringsprosessen hos Södra og Holmen. Når det gjelder interiørprodukter, har man forutsett en markedsutvikling på omtrent samme nivå som 2011, med fortsatt prispressende konkurranse fra lavkostnadsland. Under forutsetning av at den internasjonale konjunkturen ikke forverres vesentlig, vurderer man det slik at Södra kan oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i Södra Skogsägarna Økonomiske Samvirke Resultat s nettoomsetning økte til MSEK (9432). Driftsresultatet ble redusert til 140 MSEK ( 133). Årsaken til den høyere nettoomsetningen var først og fremst økte virkesvolumer og høyere priser. Finansnettoen gikk opp til 540 MSEK (967). Endringen gjelder hovedsakelig reduserte konsernbidrag. Årets finansnetto belastes med betydelige nedskrivninger av plasseringsmidler som følge av utviklingen på finans - markedene, mens foregående års finansnetto inneholdt nedskrivning av aksjebeholdningen i Bark & Warburgs AB med 55 MSEK og i SunPine AB med 40 MSEK. Resultatet etter finansnetto ble redusert til 400 MSEK (834). Generalforsamling Generalforsamlingen ble holdt 17. mai 2011 i Växjö. Generalforsamlingen vedtok et utbytte for regnskapsåret 2010 med 12 prosent på innskuddskapital og med 74 kroner/m 3 fub på normaltømmer av bartrær samt 12 prosent på øvrige sortimenter. I tillegg ble det vedtatt innskuddsemisjon til svarende 10 prosent av innestående innbetalt innskuddskapital per 31. desember 2010 samt utbytte på forlagsinnskudd etter avtale. På generalforsamlingen gikk Gunilla Aschan ut av styret. Marie Hallén og Caroline Sundewall ble valgt til nye styremedlemmer. Medlemmer Ved årsskiftet var medlemstallet (51 346). Tilknyttet medlemsareal var 2,373 millioner hektar (2,366), en økning på 7122 hektar. Overskuddsdisponering Styrets forslag til generalforsamlingen om disponering av resultatet er vist på side 61. Forslaget gir en fordeling på 436 MSEK bestående av utbytte på innsatskapital med 5 prosent, utbytte på virkesleveranser med 5 prosent og 99 MSEK som innskuddsemisjon. På forlagsinnskuddene deles det ut 7 MSEK etter avtale. 4 SÖDRA 2011

7 Rapport om konsernets totalresultat MSEK Note Nettoomsetning 2, Øvrige inntekter Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid Aktivert arbeid Råvarer og driftsmateriell Handelsvarer Frakt og transport Personalkostnader Øvrige kostnader 5, 7, Avskrivninger og nedskrivninger Andeler i søsterselskaps resultat Driftsresultat Finansielle inntekter Finansielle kostnader Finansnetto Resultat før skatt Skatt Årets resultat Øvrig totalresultat Årets omregningsdifferanse ved omregning av utenlandske virksomheter Omvurdering til virkelig verdi av finansielle eiendeler som kan selges 0 10 Kontantstrømsikringer Aktuariske overskudd og tap Skatt som vedrører øvrig totalresultat Årets øvrige totalresultat Sum av årets totalresultat Resultat som vedrører: Minoritetens andel av årets resultat 4 1 Årets resultat Nettoomsetning MSEK /07* *Gjelder 18 måneder. Resultat før skatt MSEK /07* *Gjelder 18 måneder. Sum av årets totalresultat som vedrører: s eiere Minoritetsinteresse 5 1 Sum av årets totalresultat Kommentar til rapport om konsernets totalresultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til MSEK (19 727). Masseprisene i amerikanske dollar var historisk høye, men prisene i svenske kroner ble presset av en styrket svensk krone. Dette samt nedgangen i etterspørsel i andre halvår, bidro til at Södra Cells nettoomsetning ble redusert med 1422 MSEK. Et svakt marked for sagede trevarer og negative valutaeffekter førte til at også Södra Timbers nettoomsetning ble redusert. Södra Skog økte omsetningen som følge av en god etterspørsel og høye priser på råvarer fra skogen. Også Södra Interiör ga økt salg først og fremst som et resultat av økt volum, oppkjøp av foretak og løvtresatsingen. Driftsresultatet ble forverret til 1005 MSEK (2271). Driftsresultatet omfatter resultateffekter fra valutaderivater og fastpriskontrakter med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Resultat per virksomhet fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Den største endringen var hos Södra Cell. Driftsresultatet gikk ned til 1273 MSEK (2224) først og fremst pga. den styrkede svenske kronen og lavere leveransevolum. Det svake markedet for sagede trevarer førte til et forverret resultat for Södra Timber til 307 MSEK (129). Södra Skog og Södra Interiör forbedret driftsresultatet til henholdsvis 75 MSEK (56) og 49 MSEK (30). Finansnettoen gikk opp til 122 MSEK (61), i første omgang som en følge av betydelige revurderinger av konsernets plasseringsmidler, som følge av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder. Resultatet før skatt ble redusert med 1449 MSEK til 883 MSEK (2332). Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent (23). SÖDRA

8 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 31. desember, MSEK Note EIENDELER 15, 44, 45 Anleggsmidler Immaterielle Goodwill Øvrige immaterielle anleggsmidler Sum immaterielle anleggsmidler Materielle anleggsmidler Bygninger og skogsmark Maskiner og inventar Anlegg under utføring Sum materielle anleggsmidler Biologiske eiendeler Aksjer og andeler i søsterselskap Finansielle plasseringer Overskudd i finansierte pensjonsplaner Langsiktige finansielle fordringer 21, Langsiktige driftsfordringer Utsatte skattefordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Skattefordringer Kortsiktige driftsfordringer Kortsiktige plasseringer Likvide midler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER SÖDRA 2011

9 31. desember, MSEK Note EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskuddskapital Øvrig innbetalt kapital Reserver Balanseført overskudd inklusive årets resultat Egenkapital som vedrører morselskapets eiere Minoritetsinteresse 11 6 Sum egenkapital Gjeld 15, 44, 45 Langsiktig gjeld Langsiktig rentebærende gjeld 22, Avsetning til pensjoner Langsiktige avsetninger Langsiktig driftsgjeld 37 9 Utsatt skattegjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Skattegjeld Kortsiktig driftsgjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Informasjon om konsernets stilte sikkerheter og betingede forpliktelser, se note Kommentar til rapport om konsernets økonomiske situasjon Balansesummen ble redusert til MSEK (18 845). Dette var først og fremst som en følge av at konsernets likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133). Samtidig økte kapitalbindingen i anleggsmidler og varelager. Egenkapitalen økte til MSEK (11 416). Av egenkapital tilsvarte innbetalt og emittert innskuddskapital 2508 MSEK (2354). Fremtidig tilbakebetaling av innskudd til medlemmer som ble utmeldt i regnskapsåret, utgjør 35 MSEK (38). Rentebærende gjeld økte til 2714 MSEK (2676). Konsernets lån består hovedsakelig av lån fra medlemmer fordelt på medlemskonto 1783 MSEK, betalingsplan 684 MSEK, skogslån 36 MSEK og likvidkonto 28 MSEK. Utgitt forlagsinnskudd på 130 MSEK omklassifiseres iht. IFRS i rapporten om konsernets økonomiske situasjon fra egenkapital til rentebærende gjeld. Södra har siden 21. desember en kredittavtale i form av en klubbavtale, som gir Södra muligheten til å låne opptil 105 MEUR i en periode på fem år. Kredittløftet, som ikke var brukt ved årsskiftet, har erstattet en tidligere, heller ikke brukt, syndikert kredittavtale som ga Södra muligheten til å låne opptil 200 MUSD. Soliditeten var 61 prosent (61) og gjeldsgraden var 0,2 (0,2). SÖDRA

10 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet Egenkapital som vedrører morselskapets eiere MSEK Innskuddskapital Balanseført overskudd inkl. årets resultat Sum Øvrig innbetalt Omregningsreserve verdire Virkelig kapital serve Sikringsreserve Minoritetsinteresse Total egenkapital Inngående balanse Årets resultat Årets øvrige totalresultat Årets totalresultat Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer Utbetalt innskuddskapital til medlemmer Overskuddsdisponering Utdeling til medlemmer Innskuddsemisjon Utgående balanse MSEK Inngående balanse Årets resultat Årets øvrige totalresultat Årets totalresultat Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer Utbetalt innskuddskapital til medlemmer Overskuddsdisponering Utdeling til medlemmer Innskuddsemisjon Forandring av eierandel i søsterselskap* Øvrig Utgående balanse Se note 31 Egenkapital og note 14 som gjelder øvrig totalresultat, for mer utfyllende informasjon. *Effekt av at tidligere aksjeinnehav gjennom gradvise oppkjøp har gått over til å bli søsterselskaper. 8 SÖDRA 2011

11 Rapport om konsernets kontantstrøm MSEK Note Den løpende virksomheten Resultat før skatt Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Avskrivninger Nedskrivninger av anleggsmidler Verdiendring av kortsiktige plasseringer Resultat ved salg av anleggsmidler 13 5 Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen Betalt inntektsskatt Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital Endring av Varelager (økning ) Driftsfordringer (økning ) Driftsgjeld (økning +) Kontantstrøm fra den løpende virksomheten Investeringsvirksomheten Oppkjøp av datterselskaper og søsterselskaper Salg av datterselskaper 0 Endring av øvrige finansielle anleggsmidler 3 43 Investeringer i immaterielle anleggsmidler Investeringer i materielle anleggsmidler Salg av materielle anleggsmidler Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital Tilbakebetaling av innskuddskapital Endring av forlagsinnskudd 0 1 Utbetalt utbytte Endring av lån fra medlemmer Amortisering av øvrige lån Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten ÅRETS KONTANTSTRØM Likvide midler i starten av perioden Kursdifferanser i likvide midler 0 28 Likvide midler ved periodens slutt SÖDRA

12 Resultatregnskap for morselskapet MSEK Note Nettoomsetning 2, Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid Øvrige inntekter Handelsvarer Øvrige eksterne kostnader 5, Personalkostnader Avskrivninger og nedskrivninger Øvrige driftskostnader Driftsresultat Resultat fra andeler i konsernselskaper Resultat fra andeler i søsterselskaper 40 Renteinntekter og lignende resultatposter Rentekostnader og lignende resultatposter Finansnetto Resultat etter finansielle poster Årsavslutningsdisposisjoner Resultat før skatt Skatt Årets resultat Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. 10 SÖDRA 2011

13 Balanse for morselskapet 31. desember, MSEK Note EIENDELER 44 Anleggsmidler Immaterielle anleggsmidler Øvrige immaterielle anleggsmidler Sum immaterielle anleggsmidler Materielle anleggsmidler Bygninger og mark Maskiner og inventar Anlegg under utføring Sum materielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Andeler i konsernselskap Aksjer og andeler i søsterselskaper Overskudd i finansierte pensjonsplaner Andre langsiktige verdipapirer Andre langsiktige fordringer Utsatt skattegjeld Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Kortsiktige fordringer Rentebærende fordringer hos konsernselskaper Aktuelle skattefordringer Driftsfordringer Sum kortsiktige fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Kassebeholdning og bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER SÖDRA

14 Forts. Balanse for morselskapet 31. desember, MSEK Note EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Bundet egenkapital Innskuddskapital Forlagsinnskudd Reservefond Sum bundet egenkapital Fri egenkapital Balansert resultat Årets resultat Sum fri egenkapital Sum egenkapital Ubeskattede reserver Avsetninger Avsetninger for pensjoner Langsiktige øvrige avsetninger Sum avsetninger Langsiktig gjeld Langsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper Langsiktig rentebærende gjeld Langsiktig driftsgjeld 37 9 Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper Kortsiktig rentebærende gjeld Kortsiktig driftsgjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Stilte sikkerheter Betingede forpliktelser SÖDRA 2011

15 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet MSEK Bunden egenkapital Innskuddskapital Forlagsinnskudd Reservefond Fri egenkapital Balansert resultat Årets resultat Total egenkapital Inngående balanse Overføring av periodens resultat Årets resultat Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner Innbetalt innskuddskapital av medlemmer Utbetalt innskuddskapital til medlemmer Utbetalte forlagsinnskudd 0 0 Overskuddsdisponering Utbytte til medlemmer Utbytte på forlagsinnsats Innskuddsemisjon Utgående balanse MSEK Inngående balanse Overføring av periodens resultat Årets resultat Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer Utbetalt innskuddskapital fra medlemmer Utbetalte forlagsinnskudd 1 1 Overskuddsdisponering Utbytte til medlemmer Utbytte på forlagsinnskudd 7 7 Innskuddsemisjon Utgående balanse Se note 31 Egenkapital for supplerende informasjon. Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. SÖDRA

16 Kontantstrømanalyse for morselskapet MSEK Note Den løpende virksomheten Resultat etter finansielle poster Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Planlagte avskrivninger Nedskrivning av anleggsmidler 95 Verdiendring av kortsiktige plasseringer 8 6 Resultat ved salg av anleggsmidler 0 1 Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen Betalt inntektsskatt Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital Endring av Varelager (økning ) Driftsfordringer (økning ) Driftsgjeld (økning +) Kontantstrøm fra den løpende virksomheten Investeringsvirksomheten Oppkjøp av aksjer i datter- og søsterselskaper Salg av aksjer i datterselskaper 0 Økning av øvrige finansielle anleggsmidler 49 Investeringer i immaterielle anleggsmidler 5 29 Investeringer i materielle anleggsmidler Salg av materielle anleggsmidler 3 5 Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital Tilbakebetaling av innskuddskapital Endring av forlagsinnskudd 0 1 Utbetalt utbytte Endring av lån fra medlemmer Endring av øvrige lån 759 Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten ÅRETS KONTANTSTRØM Likvide midler ved periodens start Likvide midler ved periodens slutt SÖDRA 2011

17 Note 1 Regnskapsprinsipper Södra vil fra 1. januar 2009 bruke EU-kommisjonens godkjente International Financial Reporting Standards (IFRS). Regnskapsprinsippene som er angitt nedenfor har, med unntak som nærmere beskrevet, blitt anvendt kon sekvent på samtlige perioder som presenteres i konsernets finansielle rapporter. Konsernets regnskapsprinsipper er konsekvent anvendt av konsernselskap og søsterselskaper. Overensstemmelse med normgivning og lov Konsernregnskapet er opprettet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) samt tolkninger av International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC) som angitt av EU. Videre har det svenske Rådet for finansiell rapporterings anbefaling RFR 1 om supplerende regnskapsregler for konserner blitt tatt i bruk. anvender samme regnskapsprinsipper som konsernet bortsett fra i de tilfeller som angis nedenfor under avsnittet s regnskapsprinsipper. Årsrapporten og konsernrapporten er godkjent for utstedelse av styret og administrerende direktør Konsernets rapport om totalresultatet og rapport om økonomisk situasjon samt morselskapets resultat- og balanseregnskap og rapport om totalresultat fastsettes av generalforsamlingen Vurderingsgrunner anvendt ved opprettelsen av de finansielle rapportene Eiendeler og gjeld er regnskapsført til historisk kjøpsverdi, utenom visse finansielle eiendeler og gjeld samt biologiske eiendeler som vurderes i virkelig verdi. Finansielle eiendeler og gjeld som vurderes til virkelig verdi består av derivatinstrumenter, finansielle eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi via resultatet og finansielle eiendeler som kan selges. Funksjonell valuta og rapporteringsvaluta Virksomhetene i konsernet oppretter sine egne finansielle rapporter i den valutaen som brukes i det økonomiske miljøet der respektive selskaper hovedsakelig har sin virksomhet, den såkalte funksjonelle valutaen. Rapportene utgjør grunnlaget for konsernregnskapet. Konsernregnskapet opprettes i svenske kroner, som er morselskapets funksjonelle valuta og rapporteringsvaluta. Samtlige beløp er, om ikke annet oppgis, angitt i MSEK. Vurderinger og overslag i de finansielle rapportene Å opprette de finansielle rapportene i henhold til IFRS krever at selskapsledelsen gjør vurderinger, overslag og antagelser som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsippene og de bokførte beløpene av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Det virkelige utfallet kan avvike fra disse. Overslagene og antakelsene gås regelmessig gjennom. Endringer av overslag bokføres i den perioden endringen gjøres dersom den bare er påvirket av denne perioden, eller i den perioden endringen gjøres og i fremtidige perioder dersom endringen har en slik påvirkning. Vurderinger gjort av selskapsledelsen ved anvendelsen av IFRS som har en betydelig innvirkning på de finansielle rapportene, og utførte overslag som kan medføre vesentlige justeringer i det påfølgende årets finansielle rapporter, beskrives nærmere i note 43 Viktige vurderinger og overslag. Av vedtektene fremgår det at utbetaling av innskuddskapital skal skje etter generalforsamlingsvedtak. Södra klassifiserer dermed innskuddskapital som egenkapital. Innkjøp av virke fra medlemmene baseres på prissetting i markedet. Utbytte basert på virkesleveranser klassifiseres som utbytte og regnskapsføres i egenkapital. Endrede regnskapsprinsipper Avgitte og mottatte konsernbidrag ble i 2010 direkte regnskapsført mot egenkapital i rapportene for morselskapet. I det aktuelle årsregnskapet regnskapsføres avgitte og mottatte konsernbidrag i finansnettoen. Sammenligningsåret er omregnet. Endrede regnskapsprinsipper som følge av nye eller endrede IFRS Södras vurdering er at det ikke finnes noen nevneverdige endringer i prinsipper for Nye IFRS og tolkninger som ennå ikke er tatt i bruk Et antall nye eller endrede standarder og tolkninger trer først i kraft i løpet av kommende regnskapsår og har ikke blitt anvendt ved opprettelsen av disse finansielle rapportene. Nyheter og endringer som anvendes fra og med regnskapsår etter 2011, planlegges ikke å anvendes før dette. Følgende endringer anslås å anvendes for Södra-konsernet: IFRS 9 Financial instruments skal erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter: Bokføring og vurdering, fra 1. januar Den første delen behandler klassifisering og vurdering av finansielle eiendeler. Kategoriene for finansielle eiendeler i IAS 39 erstattes av to kategorier, der vurdering skjer til virkelig verdi eller påløpt kjøpsverdi. Påløpt kjøpsverdi brukes for instrumenter i en forretningsmodell der målet er å motta kontraktuell kontantstrøm, noe som skal utgjøre betalinger av kapitalbeløp og rente på kapitalbeløpet på angitt dato. Øvrige finansielle eiendeler bokføres til virkelig verdi, og muligheten for å bruke fair value option som i IAS 39 beholdes. Endringer i virkelig verdi skal bokføres i resultatet, med unntak av verdiendringer på egenkapitalinstrumenter som ikke finnes for handel og for hvilke det først velges å bokføre verdiendringer i øvrige totalresultat. Verdiendringer på derivater i sikringsbokføring påvirkes ikke av denne delen av IFRS 9, men bokføres inntil videre i henhold til IAS 39. Den andre delen ble presentert i 2010 og inneholder veiledning for klassifisering og vurdering av gjeld. Ingen av delene er foreløpig godkjent av EU. IFRS 10 Consolidated Financial Statements erstatter IAS 27 Konsernregnskap og separate finansielle rapporter i henhold til reglene for konsernbokføring samt SIC-12 når et selskap for ett bestemt mål, et SPE, skal omfattes av konsernregnskapet. Dette innebærer ingen endringer sammenlignet med IAS 27 (2008) når det gjelder regler for konsolidering ved kjøp og salg, men en ny kontrollmetode anvendes for når selskaper skal konsolideres. Kontrollerende innflytelse defineres utifra retten til variabel avkastning, noe som innebærer en bredere definisjon. IFRS 10 anvendes for regnskapsår som påbegynnes fra og med 1. januar Foreløpig ikke godkjent av EU. IFRS 12 Disclosure of interests in other entities skal anvendes for regnskapsår som innledes etter 1. januar Den inneholder opplysningskrav for innehav i andre selskaper, f.eks. datterselskap, joint ventures, joint operations, søsterselskap og ikke-konsoliderte selskaper, såkalte structured entities. Det kreves opplysninger om vurderinger og antagelser som er gjort, dvs. hvordan man har kommet frem til hvilke selskaper som skal konsolideres, risikoer forbundet med innehav i form av eksponeringer, effekter på resultat, situasjon og kontantstrøm. Foreløpig ikke godkjent av EU. IFRS 11 Joint Arrangements erstatter IAS 31 Andeler i joint ventures og skal anvendes på regnskapsår som innledes etter 1. januar Av standarden fremgår det at joint arrangement klassifiseres enten som joint operation eller som joint venture. Det anses å være joint operation når det foreligger kontroll over enkelte eiendeler eller gjeld. Det anses å være joint venture når det ikke foreligger slik kontroll, men bare kontroll over residualen, dvs. avkastningen i form av f.eks. utbytte. Bokføringseffekten blir at joint venture bokføres ifølge kapitalandelsmetoden, mens ved joint operation bokføres andelen av felles eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Foreløpig ikke godkjent av EU. IFRS 13 Fair Value Measurement skal anvendes på regnskapsår som innledes etter 1. januar Hensikten med IFRS 13 er å definere rammeverk for vurdering til virkelig verdi. Regelverket anvendes på alle andre IFRSstandarder som krever eller tillater vurdering til virkelig verdi, med unntak for regnskap og opplysninger ifølge IFRS 2 og IAS 17 samt opplysninger ifølge IAS 19, IAS 26 og IAS 36. Anvendelsen er fremadrettet, men tidligere anvendelse er tillatt. Foreløpig ikke godkjent av EU. IAS 19 Godtgjørelse til ansatte skal anvendes for regnskapsår som innledes etter 1. januar Korridormetoden kan ikke lenger anvendes og påvirker ikke Södra. Avkastningen på forvaltningseiendeler skal beregnes i henhold til renten som brukes for pensjonsgjeld. Avvik i virkelig resultat føres til øvrig totalresultat. Foreløpig ikke godkjent av EU. Klassifisering Anleggsmidler og langsiktig gjeld består hovedsakelig av beløp som forventes gjenvunnet eller betalt etter mer enn tolv måneder regnet fra balansedagen. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld består hovedsakelig av beløp som forventes gjenvunnet eller betalt innen tolv måneder regnet fra balansedagen. SÖDRA

Innhold. Forslag til disponering av overskudd 59 Revisjonsberetning 60 SÖDRA ÅRSBERETNING 2009 1

Innhold. Forslag til disponering av overskudd 59 Revisjonsberetning 60 SÖDRA ÅRSBERETNING 2009 1 södra Årsberetning 2009 Innhold Styrets beretning 2 Rapport om konsernets totalresultat 6 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 7 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 9 Rapport om konsernets

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport juli september 2012

Kvartalsrapport juli september 2012 Kvartalsrapport juli september 2012 KONSERN: Hovedtall 3.kv. 2012 3.kv. 2011 Pr. 3.kv. 2012 Pr. 3.kv. 2011 Salgsinntekter 407,5 420,0 1 322,6 1 343,0 EBITDA 42,3 52,6 96,0 83,1 Driftsresultat 26,4 37,4

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110 Resultatregnskap Mill. kroner Apr - Jun 05 Apr - Jun 04 Jan - Jun 05 Jan - Jun 04 2004 Driftsinntekter 6 433 6 239 12 194 12 314 25 302 Distribusjonskostnader -594-571 -1 133-1 119-2 294 Driftskostnader

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon 2010 Rapport 2. kvartal Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 2. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 80,6 akkumulert for 2. kvartal 2010,

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 C.TYBRING-GJEDDE ASA Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 Inntekter på 382,6 mill. kroner i 1. kvartal (383,1 mill. kroner i 1. kvartal 2004) Driftsresultat i 1. kvartal på 10,6 mill. kroner (11,8 mill. kroner).

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2012 Innledning Selskapet har overtatt lån fra Totens Sparebank tilsvarende 122 MNOK

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog ÅRSREGNSKAP 96 13. februar 97 96 I HOVEDTREKK Godt resultat for konsernet i 96: Driftsmargin 15,1% (før omstrukturering) (95:,9%) Fortjeneste pr. aksje kr 4,38 (52,39 i 95) Kontantstrøm pr. aksje kr 8,2

Detaljer

Kvartalsrapport januar - mars 2008

Kvartalsrapport januar - mars 2008 Kvartalsrapport januar - mars 2008 KONSERN: Konsernet oppnådde et resultat før skatt i 1. kvartal 2008 på MNOK 1,7 mot MNOK 19,7 i samme periode i 2007. I 1. kvartal 2008 ble driftsresultatet MNOK 12,4

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal

Delårsrapport 1. kvartal Delårsrapport 1. kvartal 2013 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2013 Innledning Utlån til kunder er blitt redusert med 40 MNOK hittil i år, og totale utlån til kunder er per 31.3 på 1.584

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

FØRSTE KVARTAL 2008. 11 % vekst i omsetning. Omsetningen i USA økt med 66 %. 48 % vekst i resultat før skatt.

FØRSTE KVARTAL 2008. 11 % vekst i omsetning. Omsetningen i USA økt med 66 %. 48 % vekst i resultat før skatt. FØRSTE KVARTAL 2008 11 % vekst i omsetning. Omsetningen i USA økt med 66 %. 48 % vekst i resultat før skatt. Medi-Stims utstyr er valgt til kvalitetssikring i klinisk utprøvning. God bildekvalitet med

Detaljer

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall Sterk økning i driftsinntektene, men fallende driftsmarginer Driftsinntektene for 2008 ble 49 016 MNOK (42 678 MNOK), en økning på 14,9 %. Driftsresultat

Detaljer

Kvartalsrapport januar mars 2014

Kvartalsrapport januar mars 2014 Kvartalsrapport januar mars 2014 KONSERN: Hovedtall 1.kv. 2014 1.kv. 2013 Salgsinntekter 500,8 442,5 EBITDA 45,3 22,4 Driftsresultat 27,9 6,1 Netto finans (6,7) (6,5) Resultat før skatt 21,1 (0,4) Konsernet

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 974 526 441 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORDIC HALIBUT AS Forretningsadresse: Strandgaten 223

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

God og stabil prestasjon

God og stabil prestasjon God og stabil prestasjon Konserntall Driftsinntekter i andre kvartal 2008 utgjorde 15 073 millioner kroner sammenlignet med 14 697 millioner kroner i samme periode i 2007, en økning på 3 prosent. Driftsinntektene

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 2013 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2013 Resultatet i Landkreditt Bank konsern pr 31. mars 2013 utgjør 12,6 millioner kroner (0,1 millioner kroner

Detaljer

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2013

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2013 Oppsummering - Konsernet har lagt om til EUR som funksjonell- og presentasjonsvaluta - En liten nedgang i nettoinntjening/dag i 4. kvartal, men positivt driv i markedet - EBITDA på MEUR 10,7 i kvartalet

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2014

Delårsregnskap 3. kvartal 2014 Delårsregnskap 3. kvartal 2014 Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2014 Utlån Utlånene i selskapet har økt med 330 MNOK hittil i 2014, og totale utlån til kunder er per 30.9.2014

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Nordic Financials ASA 3. kvartal 2015

Nordic Financials ASA 3. kvartal 2015 Om selskapet Nordic Financials ASA er et norsk allmennaksjeselskap som ble stiftet som et aksjeselskap ved utfisjonering fra Nordisk Finans Invest AS den 28. september 2011, og omdannet til allmennaksjeselskap

Detaljer

FJERDE KVARTAL 2007. 27,3 % vekst i omsetning til MNOK 126,9 for 2007.

FJERDE KVARTAL 2007. 27,3 % vekst i omsetning til MNOK 126,9 for 2007. FJERDE KVARTAL 2007 27,3 % vekst i omsetning til MNOK 126,9 for 2007. Beste resultat i selskapets historie med MNOK 28,4 i resultat etter skatt, en økning på 56,9 %. Økt antall selgere i USA med 4 selgere.

Detaljer

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall Vekst i NorgesGruppens driftsinntekter og gode resultater Driftsinntektene i 2009 ble 53 232 MNOK (49 016 MNOK), en økning på 8,6 %. Driftsresultat

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 1. Kvartal 2015 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...5 Finansielle forhold...5 Erklæring...7 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...8

Detaljer

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2014

WILSON ASA Kvartalsrapport 4-2014 Oppsummering - En marginal økning i nettoinntjening/dag i forhold til 3Q, men litt under tilsvarende periode 2013 grunnet svak slutt på 4. kvartal - EBITDA på MEUR 9,8 i kvartalet og driftsresultat på

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 1. kvartal 2016 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...6 Finansielle forhold...6 Erklæring...8 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...9

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 3. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 3. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA. Oppstart med ny distributør i Asia. Ny distributør i Storbritannia. Fullmakt til erverv av egne aksjer

Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA. Oppstart med ny distributør i Asia. Ny distributør i Storbritannia. Fullmakt til erverv av egne aksjer Inngått utviklingsavtale for ultralydsbasert avbildning Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA Oppstart med ny distributør i Asia Ny distributør i Storbritannia Fullmakt til erverv av egne aksjer Fullmakt

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no Rapport Q1 2012 Rapport Q1 2012 Hendelser Q1 2012 Generalforsamlingen vedtok 13.03.2012 å tilbakebetale kr. 2,- pr aksje o Selskapet fortsetter sin aksjonærvennlige utbyttepolitikk Generalforsamlingen

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 2. Kvartal 2015 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...5 Finansielle forhold...6 Erklæring...7 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...8

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2009

Resultatrapport 1. kvartal 2009 Resultatrapport 1. kvartal 2009 Innhold Resultat Balanse Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling Markedsvurderinger Fremtidsutsikter Resultat t Totalresultatregnskap 1. kvartal Helår (Tall i tusen NOK)

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer