En fri lunsj for oljefondet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En fri lunsj for oljefondet"

Transkript

1 En fri lunsj for oljefondet Kristin Sekse og Bjørn Sandvik August 24, Innledning Ei grunnsetning i økonomi sier at det ikke fins noen fri lunsj. Vi hevder at Norge likevel kan oppnå en slik fri lunsj, ved å endre referanseporteføljen til Statens Pensjonsfond-Utland, heretter kalt SPU. For etter våre beregninger kan Norge, ved å endre SPUs referanseportefølje, øke forventa årlig avkasting til SPU med ca. 0, 3 %, uten økt risiko for landet. Med dagens størrelse på fondet tilsvarer dette ca 9 milliarder kroner årlig. Norges Bank har de siste åra brukt mye energi på å grunngi aktiv forvaltning, med argument av varierende kvalitet, og har også fått gjennomslag i Finansdepartementet for dette. Referanseporteføljen derimot, ser det ikke ut til har fått særlig omtanke, verken av Finansdepartementet eller Norges Bank, trass i referanseporteføljens betydning. Grunngivinga av valg av referanseportefølje i dag, med en overvekt av aksjeinvesteringer i Europa, ser ut til å henge igjen fra tida oljefondet nærmest blei sett på som en del av Norges valutareserver og forvalta med en relativt kort tidshorisont. Hvordan er en fri lunsj mulig? Vel, økonomi som fag bygger stort sett på at aktører er optimalt tilpassa. Dette gjelder også setninga om at det ikke fins noen fri lunsj. Hovedgrunnen til at referanseporteføljen langfra er optimal er trolig at sentrale aktører har gal oppfatning av risiko i samband med SPU. Risikoen til en aktør er knytta til aktørens totalposisjon. Risikoen til en enkeltaktivitet (for aktøren) er bare aktivitetens påvirkning på risikoen til totalposisjonen. For forvaltninga av SPU er den grunnleggende risikoen risikoen til den norske nasjonalformuen. Dette er vårt utgangspunkt. Vi skiller (forvaltningskapitalen til) SPU (her den investerbare delen av den norske formuen), fra den øvrige nasjonal formuen, kalt den eksogene formuen, siden SPU ut fra mandatet tar denne for gitt, og lar investeringsuniverset til SPU bare bestå av utenlandske verdipapir. Dagens referanseportefølje (og den faktiske SPU-porteføljen) er kraftig overinvestert i Europa, sjøl om en ser bort fra den eksogene formuen. 1 I det siste ser Norges Bank (2010, avsnitt 5.2) imidlertid ut til å vurdere å nærme seg verdensmarkedsporteføljen noe mer. 2 Vi analyserer SPU s investeringsproblem så enkelt som mulig, ved hjelp av klassisk porteføljeteori utvida til å håndtere eksogen formue ( background risk ). Dette er en teori som har vært kjent i mange tiår. Et generelt resultat, (3) nedafor, sier at om en tar hensyn til den eksogene formuen, skal en investere mer i verdipapir som er lite (eller helst negativt) korrelerte med den eksogene se. Takk til Øystein Gjerde for nyttige kommentarer. 1 Uten eksogen formue kan vi grovt sett se på denne som verdensmarkedsporteføljen. 2 SPU er også tungt inne i i olje- og gassproduksjon, som neppe er noen god ide, som vi vil 1

2 formuen, og mindre (og eventuelt kort) i verdipapir som er sterkt positivt korrelert med den eksogene formuen, sammenlignet med om en ikke tar hensyn til den eksogene investeringen. Det følger at SPU bør redusere investeringene i olje- og gassproduksjon og også i de fleste sektorer i Europa. Trolig bør en også holde korte posisjoner i noen av disse sektorene. Å korrigere for dette er altså grunnlaget for vår frie lunsj. 3 En tilsvarende analyse av SPU er gjort av Gintschel og Scherer (2008). Hovedforskjellen er at de bare bruker oljeformuen som eksogen formue, mens vi (etter beste evne) tar med hele nasjonalformuen. Dette gjør gevinstene litt større i vårt tilfelle. De har også et litt annet gevinstmål enn vårt, definert i (2). 2 Modellen Vi ser bare på en periode, og deler inn investeringsuniverset til SPU i en aksjedel som består av 5 regioner og 10 sektorer. 4 I tillegg har vi med to obligasjonsindekser, så SPU har alt i alt 52 indekser (investeringsmuligheter). La Σ være kovariansmatrisen til avkastingsratene til disse indeksene, µ deres forventa avkastingsrater og 1 vektoren med alle element lik 1. 5 La videre c e være vektoren av kovarianser mellom (avkastingsratene til) de forskjellige indeksene og (avkastingsraten til) den eksogene formuen, σe 2 variansen til (avkastingsraten til) den eksogene formuen, og x e størrelsen på den eksogene formuen, relativt til størrelsen på SPU, som vi har satt lik 1. Om a er SPU s portefølje, 6 blir den norske sluttformuen: x = x e (1 + r e ) + a T (1 + r), med varians σ 2 x (a, x e ) = [ a T x e ] [ Σ c T e c e σ 2 e ] [ a x e ] = a T Σa + 2x e c T e a + x 2 eσe. 2 Problemet med å finne porteføljene som minimerer variansen til totalformuen for en gitt forventa avkastingsrate, µ, til SPU, kan da formuleres som: σ 2 x(µ, x e ) := min a a T Σa + 2x e c T e a + x 2 eσ 2 e usv. µ T a µ og 1 T a 1. (1) For gevinstmålet vårt er det nyttig å også formulere optimeringsproblemet motsatt vei, nemlig som å maksimerere forventa avkastingsrate til SPU for en gitt varians til totalformuen: µ(σ 2 x, x e ) := max a µt a usv. a T Σa + 2x e c T e a + x 2 eσ 2 e σ 2 x og 1 T a 1. Gevinsten i forventa avkasting av å ta hensyn til den eksogene formuen (i forhold til å se bort fra den, dvs. holde markedsporteføljen) for en gitt forventa avkastingsrate til SPU, µ, og en relativ størrelse på de eksogene investeringene, x e, blir da G(µ, x e ) := µ(σ 2 x(µ, 0), x e ) µ. (2) Her finner vi først den minimale variansen til totalformuen med forventa avkastingsrate µ til SPU når vi ikke tar hensyn til den eksogene formuen, dvs. x e = 0, altså σ 2 x(µ, 0). Gitt denne variansen til totalformuen, finner vi så den maksimale 3 Mer detaljer enn i denne artikkelen fins i Sekse (2011), som artikkelen bygger på. 4 Vi har ikke med noe sikkert verdipapir. Dette tilsvarer SPU sin praksis. Våre data gir også en kort posisjon i det sikre verdipapiret, som er utelukka. 5 Vektorer er kolonnevektorer og A T er den transponerte til matrisen A. 6 Da er a i andelen investert i indeks i. 2

3 forventa avkastingsraten til SPU, når vi tar hensyn til investeringen. Fra dette trekker vi den gitte forventa avkastingsraten til SPU. Intuisjonen fra innledninga var at når en tar hensyn til den eksogene formuen, så skal en investere mer i indekser som er negativt korrelert med den eksogene formuen. I modellen kan en vise generelt at dette holder i gjennomsnitt over alle indeksene, dvs. c T e (a(µ, x e ) a(µ, 0)) 0. (3) Her er a(µ, x e ) den optimale porteføljen, dvs. løsningen på (1), med forventa avkastingsrate til SPU µ og relativ størrelse på den eksogene investeringa, x e. 3 Data Modellen trenger data for forventa avkastingsrater til de utenlandske indeksene, µ, og kovariansmartrisen til disse, Σ, samt kovariansene mellom avkastingsratene til indeksene og den eksogene formuen, c e. I tillegg trenger vi størrelsen på den eksogene formuen (relativt til størrelsen på SPU), x e. 7 Estimat på forventa avkastingsrater er til vanlig svært upresise. Anvendt i porteføljemodellen gir de ofte urealistiske porteføljevalg. Vi reduserer dette problemet ved å: 1. Følge Black (1993) og bruke kapitalverdimodellen til å finne forventa avkastingsrater. Da trenger vi bare å estimere kovariansene, hvor estimata til vanlig er mer presise. 2. Legge noen ekstra skranker på porteføljene i optimeringsproblemet: (a) Kort salg er ikke mulig, dvs. a o, a sr 0, hvor a o er andelen investert i obligasjoner av type o og a sr er andelen av aksjer i sektor s i region r. (b) Skranker på obligasjonsandelen, 0, 3 < o a o < 0, 5. (c) En øvre skranke på andelen aksjer investert i hver sektor og region, a sr 0, 1. De to første skrankene er restriksjoner som SPU er pålagt. 8 Den tredje (øvre) skranken på andelene korrigerer et stykke på vei urealistiske resultat som skyldes estimeringsfeil for kovariansene og at estimeringsperioden ikke er representativ for framtida. Størrelsen 0, 1 er valgt fordi den noenlunde tilsvarer den største andelen blandt investeringsmulighetene referanseporteføljen i dag. 3.1 Investeringsmuligheter Vi ser først på de utenlandske aksjemarkeda og deretter på obligasjoner Aksjer Vi har delt det internasjonale aksjemarkedet i 5 regioner og 10 sektorer, med utgangspunkt i (Dow Jones, 2011a). Siktemålet er å partisjonere investeringsuniveret ut fra samvariasjon den eksogene formuen. 9 Modellregionene er: USA Aksjer fra alle stater i USA. Canada og Latin Amerika er ekskludert. 7 Variansen til den eksogene formuen, σe 2, spiller ingen rolle for våre resultat. 8 Nedafor argumenterer vi for at noen kortsalgsrestriksjoner trolig bør fjernes. 9 Her er det rom for forbedringer. Det er t.d. ønskelig å skille ut olje- og gassproduksjon fra den øvrige olje- og gass-sektoren og ha med Latinamerika som en egen region. 3

4 Europa Et utvalg utvikla land i Eurosonen, dvs. Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Østerike, Spania, Italia, Nederland, Belgia, Sveits, Irland, Hellas og Portugal. Øst-Europa og Norden er utelukket fra datagrunnlaget. Japan Investerbare aksjer i Japan. Asia Fremvoksende deler av Asia, dvs. Kina, India, Sør Korea, Taiwan, Malaysia, Indonesia, Thailand og Filippinene. Australia Australia alene. New Zealand er ekskludert. De 10 sektorene i modellen er fra Industry Classification Benchmark (ICB) som er en klassifisering brukt av FTSE og Dow Jones (ICB, 2011). La oss se nærmere på hva de forskjellige sektorene: Olje og gass Selskap som produserer og leverer olje og gass, samt utstyr og tjenester som benyttes til produksjon og leveranse. Materialer Kjemikalier, skog, papir, metaller og gruveindustri. Industri Konstruksjon og konstruksjonsmaterialer, ingeniører, flyindustri og forsvar. Industrielt utstyr som elektronikk, kontainere, maskiner, verktøy, m.m. Infrastruktur og støttefunksjoner for industri som administrasjon, leverandører m.m. Konsumgoder Husholdningsvarer som mat, drikke og hygieneprodukter, samt forbruksvarer som biler, elektronikk, klær, sko og leker. Helse Produsenter av helseartikler og medisinsk utstyr, hjelpemidler, farmasi og bioteknologi. Tjenester Detaljhandel, media, reise og fritid. Bank og finans Bank, forsikring, eiendom og finanstjenester. Telekommunikasjon Operatører som leverer fast og trådløs telefoni Teknologi Data (hardware og software). Kraftleveranse Leverandører av vann, gass og elektrisitet. Vi har bruker justerte månedlige prisdata fra Dow Jones (2011a) indekser for disse 50 kombinasjonene av sektorer og regioner for disse sektorene/regionene for perioden januar 2002 desember Tidsperioden er valgt fordi den gir en relativt normal gjennomsnittlig avkasting. Prisene er omgjort til månedlige avkastingsrater. Dow Jones dekker 95 % av verdens aksjemarked, og vårt modellunivers 96 % av dette igjen Obligasjoner Vi har bare med to globale obligasjonsindekser, Barclays Global Aggregate Bond Indeks (BGA) og Barclays World Government Inflation-Linked Bond Indeks (BGIL) En usikkerhets- og terminbasert inndeling av obligasjoner er ønskelig. Vi har imidlertid slitt med å få tak i slike indekser. 4

5 Barclays Global Aggregate Bond indeks BGA består av tre hovedkomponenter; Europa, Asia-Pacific og USA. Indeksen består av flere subindekser delt inn etter likviditet, sektor, kvalitet/kredittrisiko og løpetid. Obligasjonene som inngår skal ha rang minst BBB med Standard og Poors rangering (Barclay Capital, 2011). Barclays World Government Inflation-Linked Bond indeks BGIL er en indeks av statsobligasjoner med kontantstrøm knytta til en bakenforliggende inflasjonsindeks. Rangeringen til obligasjoner som inkluderes skal minimum være AAA for G7-land og euro-området og AA for andre land. Land inkludert i indeksen er USA, Canada, Australia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, Japan og Sverige (Barclay Capital, 2010). Ut fra disse dataene finner vi kovariansmatrisen, Σ, mellom de månedlige avkastingsratene til de 52 indeksene Verdensmarkeds- og referanseporteføljen Verdensmarkedsporteføljen, a W, er de investerbare porteføljene med markedsvekter. Denne bruker vi som markedsportefølje i kapitalverdimodellen for å finne de forventede avkastningsratene til investeringsmulighetene. For å finne denne, trenger vi i tillegg å kjenne størrelsen på obligasjonsmarkedet relativt til aksjemarkedet. 12 Vi antar i det følgende at forholdet mellom aksjer og obligasjoner i verdensmarkedet er som i referanseporteføljen til SPU, 60/ Videre antar vi andeler til BGA- og BGIL-indeksen i verdensmarkedsporteføljen på hhv. a W BGA = 0, 17 og aw BGIL = 0, 23. Referanseporteføljen, a R, holder 60 % i aksjer, og 40 % i obligasjoner. Av aksjene skal ha 50 % være investert i Europa, 35 % i USA (Afrika og Midt- Østen) og 15 % i Asia. Obligasjonene i referanseporteføljen i modellen består av obligasjoner i BGA- og BGIL-indeksene i forholdet gitt ovafor. Fra disse indeksene er gjennomsnittlig 60 % av obligasjonene europeiske, 35 % amerikanske og inntil 5 % asiatiske statsobligasjoner. Vi antar at andelen investert i hver aksjeindeks tilsvarer markedsvekten til indeksen i vårt investeringsunivers. Andelen (i %) som aksjeindeksene utgjør i vår verdensmarkedsportefølje og referanseportefølje er da gitt ved: a R sr/a W sr USA Eur Japan Asia Aus a s Materialer 0,64/0,91 1,64/0,79 0,34/0,57 0,34/0,57 0,25/0,41 3,2/3,3 Konsumgoder 1,82/2,61 3,83/1,87 0,85/1,44 0,66/1,11 0,050,08 7,1/7,1 Tjenester 2,82/4,05 2,61/1,27 0,46/0,78 0,28/0,48 0,16/0,27 6,3/6,9 Bank og finans 4,43/6,37 8,75/4,27 1,02/1,72 0,71/1,20 0,59/0,99 15,5/14,5 Helse 2,60/3,73 2,93/1,43 0,02/0,03 0,12/0,20 0,04/0,07 5,7/5,5 Industri 2,62/3,76 3,05/1,79 0,75/1,27 0,72/1,21 0,16/0,27 7,3/8,0 Olje og gass 1,85/2,66 2,83/1,38 0,05/0,09 0,08/0,13 0,08/0,14 4,9/4,4 Teknologi 2,96/4,25 0,73/0,36 0,28/0,47 0,38/0,65 0,00/0,01 4,4/5,7 Telekom 0,60/0,86 1,85/0,30 0,15/0,25 0,09/0,15 0,07/0,11 2,8/2,3 Kraftleveranse 0,68/0,97 1,78/0,87 0,15/0,25 0,14/0,24 0,02/0,03 2,8/2,4 a r := s a sr 21/30,19 30/14,63 4,1/6,87 3,5/5,93 1,4/2,38 60/60 11 Vi tar ikke hensyn valutakursusikkerhet, da vi antar at relativ kjøpekraftsparitet vil holde på såpass lang sikt som fondets tidshorisont. 12 Brenner (2009) anslår per november 2009 at forholdet mellom aksjer og obligasjoner i verdensmarkedet er 35/65, hvor anslaget på obligasjoner er basert på utestående gjeld, som overdriver obligasjonsandelen noe. 13 Andelen obligasjoner og aksjer i verdensmarkedsporteføljen har kun betydning for de forventede avkastningsratene vi får fra kapitalverdimodellen. 5

6 Den realiserte avkastingsraten (per måned) til verdensmarkeds- og referanseporteføljen i perioden vi ser på blir hhv. µ W = 0, 005 og µ R := 0, Forventa avkastingsrater Vi bruker som nevnt kapitalverdimodellen, µ i = r 0 + β i (µ W r 0 ), (4) til å finne de forventa avkastingsratene, µ, til indeksene. Her er r 0 = 0, 002 den sikre renta per måned i perioden, 14, og β i er betaen til indeks i. Med dette valget, får vi følgende forventa avkastingsrater for aksjeindeksene (i % per måned): Her er µ sr USA Europa Japan Asia Australia µ s Materialer 0,73 0,79 0,57 0,75 0,81 0,73 Konsumgoder 0,49 0,68 0,49 0,64 0,61 0,55 Tjenester 0,56 0,10 0,40 0,66 0,72 0,59 Bank og finans 0,68 0,94 0,54 0,64 0,73 0,73 Helse 0,45 0,57 0,41 0,58 0,57 0,49 Industri 0,64 0,80 0,58 0,72 0,80 0,69 Olje og gass 0,57 0,64 0,53 0,71 0,73 0,60 Teknologi 0,66 0,86 0,59 0,71 0,92 0,72 Telekom 0,54 0,61 0,43 0,54 0,53 0,55 Kraftleveranse 0,47 0,72 0,23 0,46 0,60 0,51 µ r 0,59 0,76 0,51 0,67 0,73 µ r := s a sr s a sr µ sr og µ s := r a sr r a µ sr, sr den forventa avkastingsraten i hhv. region r og sektor s. For obligasjonsindeksene får vi tilsvarende at µ BGA = 0.23 % og µ BGIL = 0.34 %. 3.2 Den eksogene formuen Den eksogene formuen er altså Norges nasjonalformue utenom SPU, og vi finner at størrelsen på denne relativt til SPU, x e = 22. Siden vi mangler månedsdata på verdien av nasjonalformuen, bruker vi i steden avkastinga på Oslo Børs som en proksy for den, siden det trolig er stor samvariasjon mellom disse. Vi regner med at nasjonalformuen bare svinger ca en tredjedel av det børsen gjør, og setter dermed den effektive størrelsen på den eksogene porteføljen, når vi identifiserer den med Oslo Børs hovedindeks, til x e := 7, Med disse antakelsene finner vi følgende korrelasjonen mellom de utenlandske 14 Markedsavkastinga og den sikre renta er geometriske gjennomsnitt, i motsetning til Sekse (2011), som bruker aritmetiske gjennomsnitt, og også setter r 0 = 0 her. 15 Vår modellering av den eksogene formuen kan opplagt forbedres kraftig, ved å se på komponentene i denne i mer detalj. 6

7 aksjeindeksene og den eksogene formuen: 16 ρ e,sr USA Eur Japan Asia Aus ρ es Materialer 0,85 0,86 0,58 0,84 0,83 0,82 Konsumgoder 0,68 0,79 0,66 0,78 0,71 0,71 Tjenester 0,64 0,80 0,27 0,82 0,77 0,66 Bank og finans 0,59 0,78 0,35 0,81 0,73 0,63 Helse 0,58 0,66 0,37 0,73 0,68 0,60 Industri 0,73 0,85 0,64 0,80 0,76 0,76 Olje og gass 0,76 0,87 0,52 0,81 0,79 0,77 Teknologi 0,64 0,70 0,62 0,69 0,57 0,65 Telekom 0,51 0,56 0,25 0,72 0,57 0,52 Kraftleveranse 0,63 0,76-0,05 0,74 0,63 0,59 ρ er 0,65 0,77 0,48 0,79 0,75 Den nederste linja i tabellen er den gjennomsnittlige korrelasjonskoeffi sienten mellom den eksogene formuen og region r, definert ved: 17 ρ er := s a sr s a ρ e,sr. sr Korrelasjon mellom den eksogene formuen og obligasjonsindeksene er ρ e,bga = 0, 09 og ρ e,bgil = 0, Resultat Tabellen nedafor gir andelene i den optimale porteføljen med, a(µ, x e ), og uten hensyn til eksogen formue, a(µ, 0). Her er µ = µ R := 0, 0053 den realiserte månedlige avkastinga til referanseporteføljen og x e = 7, 5 er vårt korrigerte anslag på den relative størrelsen på den eksogene formuen. a sr (µ, x e )/a sr (µ, 0) USA Eur Japan Asia Aus a s Materialer 0/0,5 0/0,1 0/0,9 0/1,3 0/0 0/2,9 Konsumgoder 0/6,1 0/1,1 0/1,4 0/3,2 0/0 0/11,7 Tjenester 0/4,2 0/1,7 0/0,4 0/1,7 0/0 0/8,0 Bank og finans 10/6,3 10/4,4 10/2,1 0/1,0 10/0,8 40/14,6 Helse 0/4,1 0/2,3 3,3/0,7 0/0,5 0/0 3,3/7,5 Industri 0/3,7 0/1,1 0/0,4 0/0 6,7/0,7 6,7/5,9 Olje og gass 0/3,3 0/0,9 0/0,2 0/0,1 0/0,5 0/5,0 Teknologi 0/5,1 0/0 0/0,5 0/0,6 0/0 0/6,2 Telekom 0/0,6 0/1,1 0/0,4 0/0,4 0/0 0/2,5 Kraftleveranse 0/0,1 0/1,9 0/1,5 0/2,0 0/0 0/5,5 a r := s a sr 10/34 10/14,6 13,3/8,6 0/10,8 16,7/1,6 50/70 Når det gjelder obligasjoner, investerer vi bare i BGIL-indeksen når vi tar hensyn til eksogen formue, og 5, 4 % i BGA-indeksen og 24, 6 i BGIL-indeksen i den optimale porteføljen uten hensyn til eksogen formue. Vi kommenterer noen trekk ved disse porteføljene. Vi går fra å ligge på den nedre grensen på 0, 3 til den øvre på 0, 5 for obligasjoner når vi tar hensyn til den eksogene investeringa. Vi er inne i BGIL-indeksen i utgangspunktet fordi denne har mye høyere forventning enn BGA-indeksen. Grunnen til den 16 Vi ser på korrelasjoner, ρ ij, istedenfor kovarianser, da korrelasjoner er lettere å tolke. 17 Definisjonen for sektorer er analog. 7

8 markante økningen i BGIL-investeringa når vi tar hensyn til den eksogene formuen er at BGIL-indeksen er mindre korrelert med den eksogene formuen enn de fleste aksjeindeksene, og at den lave korrelasjonen mellom BGA-indeksen og den eksogene formuen ikke er tilstrekkelig til kompensere for den lave forventningsverdien til BGA-indeksen. Bank- og finanssektoren og fjernere regioner som Japan og Australia blir viktigere når en tar hensyn til den eksogene formuen fordi disse sektorene og regionene er relativt lite korrelert med den eksogene formuen. Mer overraskende er det at en skal gå ut av Asia. Men aksjemarkedet i denne regionen er trolig høyt korrelert både med den eksogene formuen og med aksjemarkedet i Europa, fordi den børsnoterte delen av næringslivet i denne regionen stort sett produserer for eksport. Som vanlig i slike analyser blir mange andeler null i begge de optimale porteføljene. Dette skyldes at modellen er svært følsom for estimeringsfeil. Det er derfor trolig meningsfullt å bruke et veiet gjennomsnitt av den beregna optimale porteføljen og markedsporteføljen som referanseportefølje, istedenfor den optimale porteføljen direkte. Vekta til den optimale porteføljen kan en da tolke som graden av tiltro til estimeringa av kovariansmatrisen (og bruken av kapitalverdimodellen). Gevinst ved verdensmarkedsporteføljen Norges Bank (2010, avsnitt 5.2) foreslår å gjøre referanseporteføljen mer lik verdensmarkedsporteføljen. I vår modell er ikke verdensmarkedsporteføljen effektiv og de to porteføljene har ikke samme risiko. Vår modell gir derfor ikke noe direkte mål på denne gevinsten. I steden for å lage et eget mål for å gjøre dette, sammenligner vi referanseporteføljen med den optimale porteføljen som ikke tar hensyn til eksogene investeringer. I teorien er denne lik verdensmarkedsporteføljen, i alle fall under noen restriktive forutsetninger. Gevinsten (i forventa avkastingsrate per måned) i dette tilfellet blir da µ(σ 2 x ( a R, x e ), 0) µ T a R = 0, Dette tilsvarer en gevinst på 0, 47 % årlig. Her har vi altså tatt hensyn til den eksogene formuen ved beregning av variansen til totalporteføljen om en investerer i referanseporteføljen. Glemmer en det, og bare tar hensyn til variansen til SPU, blir gevinsten tilsynelatende µ(σ 2 x ( a R, 0 ), 0) µ T a R = 0, Årlig gevinst er da 0, 018 %. Disse beregnede gevinstene er imidlertid bare øvre skranker for den virkelige gevinsten av å skifte til verdensmarkedsporteføljen. Grunnen er at den optimale portefølje bruker mer informasjon enn en har tilgjengelig ved valget av referanseporteføljen. Dette tilsvarer at den faktiske markedsporteføljen, som ut fra teorien skulle være effektiv, i praksis sjelden er det. 18 Uavhengig av dette problemet, ser vi at gevinsten ved å gå fra referanseporteføljen til markedsporteføljen øker betraktelig når en tar hensyn til den eksogene investeringa. 19 Dette er hva en skulle forvente, siden referanseporteføljen er overinvestert i Europa, som er relativt kraftig korrelert med den eksogene formuen. Gevinsten ved å ta hensyn til eksogene investeringer For å unngå problemet på slutten av forrige avsnitt, sammenligner vi den optimale porteføljen 18 Ved simulering kunne en trolig få et mål på størrelsen hvor mye av gevinsten som skyldes merinformasjon. 19 Vi regner da med at denne økningen tilsvarer den for den optimale porteføljen uten å ta hensyn til den eksogene investeringa. 8

9 når en tar hensyn til den eksogene formuen, med den hvor en ikke gjør det, istedenfor å gå helt til referanseporteføljen. Gevinsten i forventa avkasting (for samme risiko) blir da G(µ, x e ) = 0, 00038, som gir en årlig gevinst på 0, 46 %. Figurene nedafor viser den månedlige gevinsten (i %), G(µ, x e ), som funksjon av den (månedlige) forventa avkastingsraten uten å ta hensyn til eksogen formue, µ, og den relative størrelsen på den eksogene formuen, x e, rundt basisverdiene µ = µ = 0, 0053 og x e = ,55 % 0,50 % 0,45 % 0,40 % Årlig gevinst 0,35 % 0,55 % 0,50 % 0,45 % 0,40 % Årlig gevinst 0,35 % 0,30 % 0,45 % 0,48 % 0,50 % 0,53 % 0,55 % 0,58 % 0,60 % Månedlig avkastningsrate uten hensyn til eksogen formue 0,30 % 2,5 5 7, , ,5 20 Relativ størrelse på eksogen formue, x e Som en kunne forvente, så øker gevinsten med den relative størrelsen på den eksogene formuen, og avtar med den forventa avkastinga, dvs. at den øker med risikoaversjonen. Som nevnt ovafor bør en pga. estimeringsfeil diversifisere den optimale porteføljen en får fra modellen. Det reduserer gevinsten. På den andre sida inkorporerer gevinsten på 0.46 % ikke gevinsten ved å gå fra referanseporteføljen til markedsporteføljen. Alt i alt virker en gevinst på minst 0, 3 % årlig realistisk. Ved å tillate enkelte korte posisjoner i referanseporteføljen, i sektorer og regioner hvor både teori og resultat antyder det, kan vi oppnå en enda høyere meravkastning ved å ta hensyn til eksogen formue, siden restriksjonen i disse sektorene binder. Forbedringer av modellen, med mer relevante investeringsmuligheter i modellen, både ut fra hensynet til korrelasjoner med den eksogene formuen og faktorer som gir kjente risikopremier, vil forbedre dette ytterligere. 5 Konklusjon Denne analysen har som nevnt mange svakheter, og kan forbedres kraftig. Likevel mener vi at noen av innsiktene, som at SPU bør redusere andelen i Europa kraftig, og ikke investere i olje- og gassproduksjon kan implementeres umiddelbart, siden forbedringer av modellen neppe rokker ved disse konklusjonene. 20 Enge (2010, s. 8) anslo at den aktive forvaltninga i SPU har gitt en årlig meravkastning på 0, 25 %, mens Ang m. fl. (2009, s. 81) ikke fant noe signifikant bidrag for perioden fra 1998 til september 2009 når en tar hensyn en del andre systematiske risikofaktorer enn markedet. Gevinsten av å ta hensyn til den eksogene formuen ser dermed ut til å bli større enn det en så langt har oppnådd ved å aktiv forvaltning. Men NBIM har nå fått mye friere tøyler mht. aktiv forvaltning enn før. Med et tilstrekkelig langsiktig perspektiv kan en derfor kanskje forvente en større gevinst ved aktiv forvaltning i framtida. Med friere tøyler for aktiv forvaltning, bør Finansdepartementet legge mer vekt på å forbedre referanseporteføljen. Et problem med NBIM, som med de fleste andre porteføljeforvaltere, er at de trolig ønsker seg en referanseportefølje 20 Et problem har vi imidlertid ingen løsning på: Det er i prinsippet forskjell på usikkerhet på lang og kort sikt. Med månedsdata måler vi i vårt tilfelle bare kortsiktig usikkerhet, mens det er langsiktig usikkerhet som er relevant for SPU. Mer lavfrekvente data fører imidlertid til svært upresise estimat pga. få datapunkt. 9

10 som forbedrer resultatet av den aktive forvaltningen. 21 Ang m.fl. (2009) foreslår også å forbedre referanseporteføljen, men på en litt annen måte enn oss. De mener referanseporteføljen bør utbygges med faktorer som uttrykker kjente risikopremier det er mulig å høste. De tar imidlertid ikke hensyn til den eksogene formuen. De fleste av faktorene de foreslår er investerbare. Dermed kan de trolig også bygges inn som nye investeringsmuligheter i vår modell, i alle fall om en tillater korte posisjoner, som vi tror en meningsfylt også i referanseporteføljen Referanser Ang, A., Kaplan, A.F. og Schaefer, S.M. (2009): Evaluation of Active Management of the Norwegian Government Pension Fund Global. <http://www.regjeringen.no/upload/fin/statens%20pensjonsfond/rapporter/ AGS%20Report.pdf> [Nedlastet ] Barclay Capital (2010): World Government Inflation-Linled Bond Index. <https:\\ecommerce.barcap.com/indices/index.dxml> [Nedlastet ] Barclay Capital (2011): Global Aggregate Bond Index. Tilgjengelig fra: <https:\\ecommerce.barcap.com/indices/index.dxml> [Nedlastet ] Black, F. (1993): Estimating Expected Return, The Financial Analyst Journal, 49(5) September-oktober, s Black, F. og Litterman, R. (1992): Global Portfolio Optimization, Financial Analyst Journal, 48(5), s Dow Jones (2011a): Index data: Historical values. <http://www.djindexes.com/mdsidx/index.cfm?event=showtotalmarketindex Data&perf=Historical%20Values> [Nedlastet ]. Dow Jones (2011b): Invest IQ, Dow Jones Global Index Analysis. <http://dowjones.investiq.com/dowjones/index.html> [Nedlastet ]. Dow Jones (2011c): Dow Jones indices: Overview. <http://www.djindexes.com/globalindexes/> [Nedlastet ]. Enge, B. O. (2010): Aktiv forvaltning i Statens pensjonsfond utland, Praktisk Økonomi & Finans, 26(2), s Gintschel og Scherer (2008): Optimal asset allocation for sovereign wealth funds, Journal of Asset Management 9, ICB (2011): Industry Classification Benchmark: Industry Structure and Definitions. <http://www.icbenchmark.com/docs/structure_defs_english.pdf> [Nedlastet ] Norges Bank (2010): Brev til Finansdepartementet. <http://www.nbim.no/no/mediaog-publikasjoner/brev-til-finansdepartementet /2010/utvikling-av-investeringsstrategientil-statens-pensjonsfond-utland/> [Nedlastet ] Sekse, K. (2011): Statens Pensjonsfond Utland: Gevinsten av å ta hensyn til eksogen formue. Masteroppgave. Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. 21 Vi ser også to problem med de nye friere reglene for den aktive forvaltningen, i tillegg til de som er nevnt av Ang m.fl. (2009): Det vesentlige kravet nå er at den faktiske porteføljen til SPU ikke skal ta høyere risiko målt med variansen) enn referanseporteføljen. Her glømmer en å se på SPU som en den av den norske nasjonalformuen. Dette er som nevnt feil risikomål for SPU. Videre kan SPU holde 10 % mer aksjer enn referanseporteføljen. Ved å utnytte dette, får SPU en gevinst av aktiv forvaltning, som skyldes aksjers uforklarte meravkasting i forhold til obligasjoner. For en realistisk evaluering av den aktive forvaltninga bør oljefondet derfor enten holde en fast obligasjonsandel, eller la andelen i referanseporteføljen, brukt til å evaluere den aktive forvaltningen, følge den i fondet. 22 Ang m.fl. (2009, s. 138) er imidlertid ikke begeistra for vår type tilnærming, uten å grunngi hvorfor. Også med en faktortilnærming bør en imidlertid ta hensyn til den eksogene investeringa på en eller annen måte. 10

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

Tabell 1: Eiendomsaksjer i FTSE All Cap, regioner og SPU referanseindeks for aksjer. Referanseindeks SPU. FTSE All Cap

Tabell 1: Eiendomsaksjer i FTSE All Cap, regioner og SPU referanseindeks for aksjer. Referanseindeks SPU. FTSE All Cap 4 Vedlegg: Tabeller og figurer Tabell 1 viser hvor stor andel eiendomssektorer utgjorde av henholdsvis fondets referanseindeks for aksjer, FTSE All Cap indeksen og ulike regioner per 25. Januar 2013. Vi

Detaljer

Statens pensjonsfond utland: Gevinsten av å ta hensyn til eksogen formue

Statens pensjonsfond utland: Gevinsten av å ta hensyn til eksogen formue Statens pensjonsfond utland: Gevinsten av å ta hensyn til eksogen formue av Kristin Njå Sekse Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen,

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

Industrisammensetningen av Oslo Børs

Industrisammensetningen av Oslo Børs Industrisammensetningen av Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Mai 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i industrisammensetning og lønnsomhet på Oslo Børs over perioden

Detaljer

Bransjesammensetningen på Oslo Børs

Bransjesammensetningen på Oslo Børs Bransjesammensetningen på Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Desember 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i sektorsammensetning og avkastning på Oslo Børs over perioden

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK ARBEIDSNOTAT No. 0115 BJØRN SANDVIK FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN Formueskatt på unoterte foretak Bjørn Sandvik Institutt for økonomi, UiB August 3, 2015

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Pressekonferanse 4. mars 2008 1 Aksje- og rentemarkedene 2 1 Positiv kursutvikling i aksjemarkedene i 2007 Kursoppgang i de fleste hovedgrupper

Detaljer

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Visesentralbanksjef Jarle Bergo Svensk norska handelskammaren Stockholm. Oktober 3 www.norges-bank.no Figur 1 Fra petroleums- til finansformue Prosent av

Detaljer

Langsiktige investeringer i et globalt marked

Langsiktige investeringer i et globalt marked Langsiktige investeringer i et globalt marked : Dag Dyrdal ODIN-konferansen 3. juni 2010 Disposisjon Fondets styringsmodell NBIM s organisasjon Våre oppgaver som forvalter Utvikling per 1. kvartal Oppsummering

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Pressekonferanse 13. mai 2011. 1.kv.

Pressekonferanse 13. mai 2011. 1.kv. 211 Pressekonferanse 13. mai 211 1.kv. Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3,5 3, 3 12 3,5 3, 2,5 2,5 2, 2, 1,5 1,5 1, 1, 5 5 99 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 Kilde: NBIM Endring i markedsverdi

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 2015

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 2015 STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 215 VÅRT OPPDRAG ER Å IVARETA OG UTVIKLE FINANSIELLE VERDIER FOR FREMTIDIGE GENERASJONER Fra naturressurser til finansiell formue 1% 9% 8% 7% 6% 5%

Detaljer

Petroleumsfondet inflasjonsindekserte obligasjoner i referanseporteføljen

Petroleumsfondet inflasjonsindekserte obligasjoner i referanseporteføljen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Oslo SSK/paa 6. september 2004 Petroleumsfondet inflasjonsindekserte obligasjoner i referanseporteføljen 1. Innledning I Nasjonalbudsjettet

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND

STATENS PENSJONSFOND UTLAND 213 STATENS PENSJONSFOND UTLAND ÅRSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 28. FEBRUAR 214 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 6 6 5 5 38 5 Eiendomsinvesteringene Renteinvesteringene 4 3 816 4 Aksjeinvesteringene

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver. Rapport for første kvartal 2009

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver. Rapport for første kvartal 2009 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 29 2 mai 29 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 29 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Bodø 31. oktober 211 Age Bakker, Chief Operating Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse 2 Historie

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

REGIONAL FORVALTNING AV DELER AV STATENS FINANSIELLE FORMUE I UNOTERTE AKSJER

REGIONAL FORVALTNING AV DELER AV STATENS FINANSIELLE FORMUE I UNOTERTE AKSJER REGIONAL FORVALTNING AV DELER AV STATENS FINANSIELLE FORMUE I UNOTERTE AKSJER I all sin enkelhet - to ting: Unoterte aksjer Regional forvaltning ta i bruk kompetansen i de største byene Alt annet kan

Detaljer

3.KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 29. OKTOBER 2014

3.KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 29. OKTOBER 2014 3.KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 29. OKTOBER 214 Markedsverdi Per 3.9.214. Milliarder kroner 6 5 534 6 Verdi Prosentandel fond 4 5 Aksjeinvesteringene 3 396 61,4 Renteinvesteringene

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET MAREN ELISE ILSAAS ROMSTAD OSLO, 31. OKTOBER 2014

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET MAREN ELISE ILSAAS ROMSTAD OSLO, 31. OKTOBER 2014 STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET MAREN ELISE ILSAAS ROMSTAD OSLO, 31. OKTOBER 214 VÅRT OPPDRAG ER Å IVARETA OG UTVIKLE FINANSIELLE VERDIER FOR FREMTIDIGE GENERASJONER Fra naturressurser til finansiell

Detaljer

1. KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 30. APRIL 2014

1. KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 30. APRIL 2014 1. KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 3. APRIL 214 Markedsverdi Milliarder kroner 6 6 Verdi Prosentandel fond 511 4 5 Aksjeinvesteringene 3124 61,1 % Renteinvesteringene

Detaljer

Hva er et verdipapirfond?

Hva er et verdipapirfond? Hva er et verdipapirfond? Kollektiv investering i mange ulike verdipapirer. Midlene i fondet eies av andelseierne. Fondet forvaltes av et forvaltningsselskap Verdipapirfond er regulert i lov om verdipapirfond

Detaljer

SENTRALBANKSJEFENS STAB FOR KAPITALFORVALTNING. Endringer i referanseporteføljen for Statens pensjonsfond - Utland

SENTRALBANKSJEFENS STAB FOR KAPITALFORVALTNING. Endringer i referanseporteføljen for Statens pensjonsfond - Utland SENTRALBANKSJEFENS STAB FOR KAPITALFORVALTNING Unntatt offentlighet etter offentlighetslovens 6.2.a Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Oslo SSK/SAB 10.

Detaljer

Norsk lakseoppdrett: Optimal investering med hensyn til eksogen oppdrettsformue. Torhild Østenå Larsen. Masteroppgave

Norsk lakseoppdrett: Optimal investering med hensyn til eksogen oppdrettsformue. Torhild Østenå Larsen. Masteroppgave Norsk lakseoppdrett: Optimal investering med hensyn til eksogen oppdrettsformue av Torhild Østenå Larsen Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet

Detaljer

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009 1 Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009 Pressekonferanse 10. november 2009 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 3 000 2 500 2 549 3 000 2 500 2 000 2 000 1 500 1 500 1 000 1 000

Detaljer

Relativ volatilitet som mål for markedsrisiko

Relativ volatilitet som mål for markedsrisiko 52 Relativ volatilitet som mål for markedsrisiko Finansdepartementet har definert et klart mandat for Norges Banks forvaltning av Statens petroleumsfond. Et viktig styrings- og målingsredskap er en referanseportefølje

Detaljer

Innspill ifm Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010

Innspill ifm Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finanskomiteen Stortinget 0026 Oslo Oslo, 16. mai 2011 Innspill ifm Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Vi viser til Finanskomiteens

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver. Rapport for fjerde kvartal 2008

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver. Rapport for fjerde kvartal 2008 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for fjerde kvartal 28 13 mars 29 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken

Detaljer

F ORVALTNING AV S TATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2001 31 2 1,8 1,6 1,4 1,2. Prosentpoeng 0,8 0,6 0,4 0,2

F ORVALTNING AV S TATENS PETROLEUMSFOND ÅRSRAPPORT 2001 31 2 1,8 1,6 1,4 1,2. Prosentpoeng 0,8 0,6 0,4 0,2 30... Ikke-statsgaranterte i Petroleumsfondet Statens petroleumsfond plasserer fra og med 2002 en større andel av porteføljen i utstedt av andre enn stater. Fra kun å inneholde stats, vil referanseindeksen

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Kirkenes 3. september 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 05 2012 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Lillehammer 8. november 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Eierskapsutøvelse Organisering

Detaljer

Finansdepartementet Dato: 18. mars 2011 Avdeling for formuesforvaltning Boks 8008 Dep. Vår ref.: NBIM/BTa 0030 Oslo

Finansdepartementet Dato: 18. mars 2011 Avdeling for formuesforvaltning Boks 8008 Dep. Vår ref.: NBIM/BTa 0030 Oslo ens1b>5 NORGES BANK Finansdepartementet Dato: 18. mars 2011 Avdeling for formuesforvaltning Deres ref.: Boks 8008 Dep. Vår ref.: NBIM/BTa 0030 Oslo Statens pensjonsfond utland Investeringsstrategi nominelle

Detaljer

Faktorer på Oslo Børs

Faktorer på Oslo Børs Faktorer på Oslo Børs Bernt Arne Ødegaard Professor, Universitetet i Stavanger Presentasjon hos folketrygdfondet, Januar 2010 Oversikt Oppsummere studien Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Detaljer

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN)

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) Finansdepartementet har plassert SPN som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet og Folketrygdfondet skal forvalte innskuddet i henhold til Mandat for

Detaljer

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011 Oljens betydning for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 211 Hovedtemaer Oljerikdommen velsignelse eller forbannelse? Oljefond og handlingsregel Forvaltningen av

Detaljer

CAPM, oljeøkonomi og oljefond

CAPM, oljeøkonomi og oljefond CAPM, oljeøkonomi og oljefond FIBE konferansen 2007, Norges Handelshøyskole, 4. januar 2007 Knut N. Kjær Se også foredraget Fra olje til aksjer i Polyteknisk Forening, 2 nov. 2006 http://www.norges-bank.no/front/pakke/no/foredrag/2006/2006-11-02/

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 Markedsutvikling Det var store regionale forskjeller i utviklingen i aksjemarkedene i september. Markedene sett under ett viser liten endring med en oppgang i verdensindeksen

Detaljer

Temaartikkel. Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008

Temaartikkel. Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008 Temaartikkel Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008 Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut

Detaljer

Erfaringer med eksterne aktive renteforvaltere

Erfaringer med eksterne aktive renteforvaltere Page 1 of 7 Erfaringer med eksterne aktive renteforvaltere Temaartikkel 1 Artikkelen oppsummerer erfaringen fra nærmere fem år med anvendelse av eksterne renteforvaltere. Perioden har gitt en samlet netto

Detaljer

Unoterte investeringer i Statens pensjonsfond utland (SPU)

Unoterte investeringer i Statens pensjonsfond utland (SPU) Unoterte investeringer i Statens pensjonsfond utland (SPU) 16. mars 2011 Fagsjef Eivind Øy Avdeling for formuesforvaltning 1 SPUs styringsmodell Stortinget Finansdepartementet Norges Bank Stortinget endelig

Detaljer

temaartikkel Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2010. Avkastningsutviklingen 1998 2010, Statens pensjonsfond Norge

temaartikkel Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2010. Avkastningsutviklingen 1998 2010, Statens pensjonsfond Norge temaartikkel Avkastningsutviklingen 1998-2010, Avkastningsutviklingen 1998 2010, Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2010. Avkastningsutviklingen 1998-2010, Avkastningsutviklingen

Detaljer

13,93. Avkastning over tid 3,96 6,77. 3 år 2009-2011. 5 år 2007-2011. 10 år 1,53 0,40 1,26 -3,92 2002-2011

13,93. Avkastning over tid 3,96 6,77. 3 år 2009-2011. 5 år 2007-2011. 10 år 1,53 0,40 1,26 -3,92 2002-2011 Avkastning over tid god meravkastning siste fem år Statens pensjonsfond Norge avkastning over tid AVKASTNING (Prosent) 1 år 2011 3 år 2009-2011 5 år 2007-2011 % 10 år 2002-2011 13,93 3,96 6,77-3,92 Folketrygdfondet

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 2 2014 JULI 2014 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 2014

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 2 2014 JULI 2014 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 2014 VALUTARESERVENE Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 14 JULI 14 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 14 Hovedpunkter Valutareservenes markedsverdi var 366,3 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, tilsvarende

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

HVA GIR GOD AVKASTNING OVER TID?

HVA GIR GOD AVKASTNING OVER TID? HVA GIR GOD AVKASTNING OVER TID? Hvilke faktorer er det som over tid gir god avkastning? I denne artikkelen søker vi ved hjelp av regresjonsanalyser å forklare avkastningsutviklingen i de to norske delporteføljene

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Presentasjon til Norges Banks regionale nettverk Gjøvik, 1. november 2013 Petter Johnsen, investeringsdirektør aksjer 1 Tidslinje for forvaltningen av oljeformuen 1969 Olje

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2007 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET ØYVIND SCHANKE, CHIEF INVESTMENT OFFICER ASSET STRATEGIES

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET ØYVIND SCHANKE, CHIEF INVESTMENT OFFICER ASSET STRATEGIES STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET ØYVIND SCHANKE, CHIEF INVESTMENT OFFICER ASSET STRATEGIES REGIONALT NETTVERK MIDT-NORGE STIKLESTAD, 29. OKTOBER 214 VÅRT OPPDRAG ER Å IVARETA OG UTVIKLE FINANSIELLE

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,4 prosent i september mot 0,5 prosent for referanseindeksen og 0,3 prosent

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

ODIN Aksje. Årskommentar 2015. Videokommentar trykk på bildet

ODIN Aksje. Årskommentar 2015. Videokommentar trykk på bildet ODIN Aksje Årskommentar 2015 Videokommentar trykk på bildet ODIN Aksje C - desember 2015 Avkastning siste måned og hittil i år Fondet leverte siste måned en avkastning på 0,6 prosent. Referanseindeksens

Detaljer

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 25.11.2015 Deres ref.: Vår ref.:

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 25.11.2015 Deres ref.: Vår ref.: NORGES BANK Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 25.11.2015 Deres ref.: Vår ref.: Statens pensjonsfond utland - investeringer i eiendom Finansdepartementet varslet i desember 2014 at

Detaljer

SKAGEN Global. Februar 2007

SKAGEN Global. Februar 2007 SKAGEN Global Februar 2007 Oppsummering Turbulent start på året, med en mindre korreksjon i sluttet av perioden. Gode rapporter fra porteføljeselskapene og interessante strategiske utviklinger i hovedposter,

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

Avtale om avkastningsprognoser

Avtale om avkastningsprognoser Avtale om avkastningsprognoser Vedtatt av Finans Norge/Bransjestyre liv og pensjon Vedtagelsestidspunkt 12.08.2011 Ikrafttredelse og overgangsregler Senest fra 31.12.2012 Sist endret 11.09.2014 Avtalen/reglenes

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Grimstad 11 November 211 Jan Thomsen, Chief Risk Officer Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater og risiko Statsgjeld Eiendom

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,8 prosent i oktober mot 0,1 prosent for referanseindeksen og 0,4 prosent for

Detaljer

Sammensetningen av Petroleumsfondets portefølje

Sammensetningen av Petroleumsfondets portefølje Page 1 of 7 Sammensetningen av Petroleumsfondets portefølje Finansdepartementet har ansvaret for å fastsette strategien for Statens petroleumsfond. Denne strategien er konkretisert i en referanseportefølje,

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Søgne kommune Kapitalforvaltning

Søgne kommune Kapitalforvaltning Søgne kommune Kapitalforvaltning Presentasjon kommunestyret 29.03.2012 P. 1 Dato 29.03.2012 Gabler Wassum Søgne kommune Agenda Langsiktig kapitalforvaltning Kapitalforvaltningsresultater 2011 Kapitalforvaltningsresultater

Detaljer

SKAGEN Global. Januar 2007

SKAGEN Global. Januar 2007 SKAGEN Global Januar 2007 Oppsummering God Start på året, med oppkjøp av Bank Austria. Gode rapporter fra porteføljeselskapene, men svak relativ avkastning. SKAGEN Global 2006: + 24,1% (Verdensindeks:

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Muligheter for en langsiktig investor: Aksjeinvesteringene til Statens Pensjonsfond Utland

Muligheter for en langsiktig investor: Aksjeinvesteringene til Statens Pensjonsfond Utland Muligheter for en langsiktig investor: Aksjeinvesteringene til Statens Pensjonsfond Utland Seminar Næringsforeningen i Stavanger-regionen 13. januar, 2012 Petter Johnsen, CIO Equities 1 Avkastning 2 Avkastning

Detaljer