Demokratiets ånd kan ikke innpodes utenfra; det må komme innenfra! Indira Gandhi
|
|
- Ingolf Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Demokrati? Ja! Men hva slags demokrati? Representativt demokrati, eller direkte demokrati gjennom folkeavstemninger, der velgerne skal ha siste ord? Definisjon av ord: d e m o k r a t i (Wikipedia): Demokrati (av gresk: demos = folk og kratos = makt) er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Demokratiets ånd kan ikke innpodes utenfra; det må komme innenfra! Indira Gandhi 1 / 19
2 Ordet demokrati betyr folkestyre. Vanligvis benyttes begrepet i en noe snevrere betydning, der det betegner et system som det man har i de fleste vestlige land i dag, der folket stemmer inn representanter i en riksforsamling, samtidig som man har visse grunnleggende rettigheter i form av ytringsfrihet, eiendomsrett, politisk frihet og likestilling. Dette kalles også et liberalt demokrati. Solon blir regnet som demokratiets oppfinner. Han virket som statsmann og poet i Athen rundt år før Kristus. Før dette ble Athen styrt av menn fra ledende slekter i lavlandet. På Solons tid var vilkårene modne for en ny maktfordeling. Athen hadde på denne tiden 5 samfunnsklasser. Øverst var pentakosiomedimnoi (de som hadde gårder som kunne produsere 500 mål med korn eller produkter av lignende størrelse) og hippeis (de som hadde råd til hester og kavaleriutstyr). 2 / 19
3 Under disse to overklassene var det så to mellomklasser: zeugitai (de som hadde råd til våpen, og således kunne delta i i infanteriet) og thetes (som ikke hadde råd til dette). Disse to mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen «demos» (folket). Under disse fire klassene kom slavene. Solon uttalte om demokratiet: «Jeg gav til demos så mye privilegier som var nødvendig for dem, slik at de ikke ble fratatt sin ære, eller forsøkte å ta mer etter den...» «...demos følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie tømmer...» Ut fra dette forstår vi at følelsen av en viss innflytelse var viktigere enn en reell maktfordeling, slik vi i dag tenker med begrepet. Marx beskriver derfor demokrati som en form for diktatur (?), siden det fortsatt er de øvre samfunnsklasser som reelt sitter med makten. Marxister hevder at dette også er en korrekt beskrivelse av dagens demokratiske stater, siden vanlige arbeidere i realiteten har svært begrenset makt. De henviser også til erfaringer med kupp i land som blant annet Chile og det mislykkede kuppet i Venezuela i år 2002, hvor demokratisk valgte regjeringer har gått inn for å erstatte kapitalismen med sosialisme. 3 / 19
4 Henviser her til Kommunistisk manifest, sitat; Om vi noensinne hadde fått flertall, ville vi fratatt velgerne deres valgmuligheter som gav oss flertall! Men det er en annen historie! Ulike demokratibegrep Det finnes forskjellige definisjoner og inndelinger for politisk demokrati. Et demokratisk ideal der alle voksne er aktivt involvert i beslutningsprosessen, er sammenlignet av den amerikanske statsviteren Robert A. Dahl. - Beslutningsjevnlikhet: Hensikten til hver og en har samme tyngde når man skal fatte kollektive beslutninger. - Effektivt deltagende: Under hele beslutningsprosessen har hver og en like stor mulighet til å 4 / 19
5 uttrykke sine ønskemål. - Opplyst forståelse: Hver og en skal få tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i de spørsmål som skal besluttes. - Kontroll over dagsorden: Folket bestemmer selv hvilke spørsmål som skal eller ikke skal besluttes gjennom kollektiv beslutningsdyktighet. - Inklusjon: Med folket menes alle voksne som lyder lovene, ikke barn eller gjennomreisende. Som man ser er prinsippene om medborgerskap og lovlydighet (inklusjon) viktig i Dahls kriterier. Gjennom en stor del av demokratiets historie var det bare menn, ikke kvinner, som ble betraktet som fullverdige medborgere. Tilsvarende har aldri slaver hatt borgerlige rettigheter. Barn tilkjennes heller ikke alle medborgerlige rettigheter. En mer generell beskrivning er formulert av filosofen Karl Popper. 5 / 19
6 Ifølge Popper skiller et demokratisk samfunn seg fra et ikke-demokratisk (Popper anvender termen «tyranni») ved at det tilbyr midler som de styrte kan avsette de styrende med, og at denne ordning ikke uten videre kan settes ut av spill. [2] Former for demokrati Den opprinnelige form for demokrati var direkte demokrati, hvor beslutningene ble tatt direkte av folket. Denne form for demokrati kjennes stadig i form av bindende folkeavstemminger. Et problem med direkte demokrati (a) er at folkestemningen kan være meget følsom overfor enkeltsaker, og derved kan beslutningene virke meget vilkårlige. Det er også svært ressurskrevende (b) å holde avstemminger i alle saker: Valg må organiseres, og hele befolkningen informeres om hva det er de stemmer over. For å løse dette problemet, samt av hensyn til det upraktiske ved en forsamling av alle borgere i et samfunn, som er vesentlig større og mer spredte enn den gamle atenske bystat, er representativt demokrati i dag det mest utbredte. I et representativt demokrati velger borgerne et mindre antall folk til å representere seg, og disse representantene tar så beslutningene på borgernes vegne. 6 / 19
7 Den utbredte bruk av meningsmålinger (c) og fokusgrupper ses på av noen som en trussel mot de fortrinn med hensyn til stabilitet, som det representative demokrati gir i forhold til det direkte demokrati. Da politikere ikke kan forventes å være helt upåvirket av folkestemningen, forventes det at et moderne samfunn supplerer og begrenser demokratiet med en rettsstat. I en rettsstat er det oppstilt en rekke prosedyrer som skal følges i forbindelse med avgjørelser, og disse prosedyrene er forholdsvis vanskelig å endre. Det er med til å sikre den enkelte borger mot å bli offer for vilkårlige og midlertidige folkestemninger. I noen diskusjoner blir selve demokratibegrepet utvidet til også å omfatte de begrensninger som er innebygget i rettsstatsbegrepet. Dette, skrevet i skråskrift, er hentet fra Wikipedia. Kommentarer: (a) Folkestemning kan være følsom overfor enkeltsaker, skrives det. Vel, noen saker engasjerer mer enn andre politiske saker. Det kan man lese ved antall prosenter i selve valgdeltagelsen! (b) Det kan nok sveitserne svare best på, da de har ekstrem lang erfaring med den direkte demokratiske valgordning og hva som er forbundet med den tekniske avvikling og de 7 / 19
8 økonomiske kostnader. (c) Meningsmålinger? Dette er den største trussel, da de er lette å manipulere.vi har ingen garanti for at målingene blir korrekt og upartisk gjennomført. Vi borgere som blir spurt, har ingen bevis for at det vi svarer blir tatt hensyn til av de som gjennomfører både utforming av spørsmålene og mottar svarene. Er vedkommende ærlig? Hvem kontrollerer? Og hvem kontrollerer kontrollørene? Hva så med Norge? Norge har hatt 6 -seks- folkeavstemninger siden løsrivelsen fra Danmark. I 1814 fikk Norge en grunnlov, bygget på demokratiske prinsipper som den gang ble ansett for å være meget avansert. Dette er nå lenge, lenge siden. Norges demokratiske utvikling har siden den gang stått stille, meget, meget stille! Velgernes demokratiske rettigheter er ikke spesielt fremtredende. Skal vi sammenligne oss med andre avanserte demokratier, må vi på viktige områder her nesten betegne oss som underutviklet. Hva kommer dette av? Kan det være at våre tillitsvalgte,eller valgte politikere, er så fornøyd meg seg selv at de 8 / 19
9 overhodet ikke kan tenke seg at velgerne direkte kan ha noe å fortelle dem? Eller tviholder partipolitikerne på denne makten vi har delegert dem ved valget, og dermed overhodet ikke ønsker å miste denne makten igjen? Har de fjernet seg fra oss etter en gang å bli valgt inn i styre og stell og føler seg etter hvert hevet over oss? Eller er kun politikk ikke annet enn kunsten å kunne lyve i rett tid? Håper inderlig ikke det ligger en skjult agenda bak de norske politiske partiprogrammene. Spør man partipolitikerne om hvorfor folkeavstemminger, som i Sveits, ikke er nedfelt i deres partiprogram, svarer de gjerne: Det er for tungvint, for komplisert, for kostbart. Det tar for lang tid å gjennomføre. Folk har ikke greie på sakene, som til dels kompliserte lovforslag. Kanskje mener de at nordmennene mangler sunt bondevett? Om så er: Takk for denne oppløftende undervurdering! Tviler de folkevalgte på sine egne velgeres dømmekraft? De gir jo indirekte utrykk for at de har null tillit til velgernes dømmeevne i viktige samfunnsspørsmål. For dem er det urealistisk at sunt bondevett finnes i den norske befolkning! All avgjørelse skal kun avgjøres av våre folkevalgte på kommunal fylkes og stortingsplan! Man får høre av en politiker i den neststørste byen i Norge, en politiker fra mellom- partiene eller sosialisme light (som også har vært ordfører!) svare på spørsmål om folkeavstemminger:...vi har ikke tradisjon for folkeavstemminger her i Norge, slik de har i Sveits. 9 / 19
10 Tradisjon i Sveits, men ikke i Norge, og total stillstand i norsk forfatningsutvikling? Så sant! Så sant! Før 17. mai ble markert og feiret som tradisjonell nasjonaldag, var det heller ikke tradisjon å gå i folketog med flagg og fin stas, ei heller var det tradisjon med Fotball-VM eller Eurovision Song Contest, siden disse tidligere ikke fantes eller var oppfunnet. Lignende eksempler er det mange av. Alle tradisjoner må nok ha en fødsel, ikke sant herr (tidligere) bergensordfører? Folk pleier å spotte det de ikke skjønner. Goethe Sveits som forbilde? Tungvint? Ja! Norge kan ikke sammenlignes med Sveits (184,63 innb./km2), når det gjelder befolkningstetthet, men gjerne etter densitet. Sveits: innb. og Norge: innb.(14,4 innb./km2). Norge er et langstrakt land med delvis spredt bebyggelse. Dermed trengs det moderne teknologi for å gjennomføre folkeavstemminger, gjøre dem så lite kostbare som mulig. Videre må de gjøres lett tilgjengelig for velgere i alle aldre, rask og effektiv. Avviklingen må gjennomføres med høy grad av sikkerhet, like sikkert og lett som å overføre penger fra bank til bank! Det representative demokratiet har den svakhet at man, etter å ha avgitt sin stemme, blir umyndiggjort i 4 -fire år (enten kommune -, fylkes- eller stortingsvalg), uten mulighet til å korrigere de tillitsvalgte man har avgitt sin stemme til. Dersom de valgte politikere skulle bruke, eller i verste fall, misbruke sine politiske verv eller mandat mot de som har valgt dem, vil det være umulig å korrigere dem, eller i beste fall avsette dem.. Misbruk av tillit kan f.eks. være avdekking av sexskandaler, korrupsjon eller tilløp til korrupsjon, økonomisk kriminalitet, sløsing med offentlige midler, brutte valgløfter osv. Otto von Bismarck sa en gang: Aldri lyves det så mye som før en valgkamp, under en krig eller etter en jakt! 10 / 19
11 Velgerne vil, naturlig nok, reflektere slik: «Det nytter ikke at vi går og stemmer. Politikerne gjør allikevel som de vil. De tar ikke hensyn til oss velgere. Vi har for lite eller ingen innflytelse. Vi kan ikke nå de politikerne vi har stemt på. Vi har ingen klageinstans å henvende oss til når politikerne ikke duger. Og: Politikerne bare lover og lyger! Det er uttalelser som disse o.l. man vil få høre fra alle kanter i befolkningen, og fra alle politiske avskygninger. Dette er svært alvorlig for en videre demokratiske utvikling. Dette er en stor svakhet i det representative demokrati. Da dukker det opp politikerforakt, og denne vil bare øke i omfang. Dette vil så resultere i et stort antall sofavelgere (eller har politikerne tenkt å tvinge velgerne til å stemme?). Forholdet vil resultere i svak valgdeltakelse, i takt med brutte valgløfter. Det vil bli en utbredt velgerforakt, noe som vil bety en fare for demokratiet, med tanke på hvor mange som kommer å stemme blankt. Man er dessuten nødt å stemme på et parti og dets program, enten man nå er enig i den politikken som føres, eller bare 10, 25, 38, 60 eller 99,99 % av partiprogrammet. - Trenger vi da i det hele tatt politiske partier? Det finnes få mennesker som er så 100 % samfunnsengasjert, at de vil strebe etter stor politisk makt. Men ønsket om å være partimedlem er legitim, og det å engasjere seg i ett eller annet politisk parti, å være tilknyttet en bestemt politisk fløy, er bra. Man tenker uvegerlig på streberne som har partiboken i orden, eller på hvor mange politiske 11 / 19
12 broilere med liten livserfaring det finnes i de forskjellige politiske partiene i Norge. Det resulterer i et amatørmessig politisk håndverk, og knapt noen er ansvarlig for at ting går galt! Dette betyr ikke at den store del av befolkningen er totalt politisk sløv, eller likegyldig overfor den hverdagspolitikk som blir ført. Slik mangel på folkelig engasjement forekommer kun i et diktatur. Eller? De politiske partiene skal bestrebe seg på, konkurrere seg imellom, å føre en ide-kamp. De skal strides om lovforslag om å gjøre livet lettere og mer rettferdig for folk flest. De skal komme med konstruktive politiske forslag, og de skal informere om sine standpunkter de har inntatt, for best mulig å kunne løse de samfunnsproblemer som har oppstått, eller kan oppstå. Under valgkampen skal de samtidig informere og fortelle oss om: - Hva de har gjort, politisk sett, det siste valgår - Resultatene av den førte politikk - Og hva de vil gjøre av praktisk politikk i kommende valg Velgerne er slett ikke interessert i å høre fra et politisk parti hva gal politikk de andre politiske partiene har ført, eller ikke ført, i forrige valgperiode. Å rakke ned på motstanderne fører i lengden sjelden til den politiske gevinst de hadde ventet seg. Alle politiske partiene får selv rapportere om egen status quo! Det virker som om samtlige partier følger en klar og grei linje: Ta æren for når noe går godt, og legge skylden over på andre når noe går galt. Vi velgere er tenkende vesener, vi òg! Vi ønsker resultater som er rettferdige og positive for hele 12 / 19
13 den norske befolkning. Samtidig ville det være en betimelig påminnelse til politikerne i Stortinget om at de ikke må bevege seg altfor langt bort fra det velgerne vil. I et direkte demokrati kunne vi velgere selv avgjøre de politiske sakene lovene uten den utidige innblandingen av politiske partistrateger. Og takk, gjerne uten valgflesk! Lover som det er dissens om, både i partiene og befolkningen... skal velgerne ha siste ord! Velgerne skal, som siste instans, avgi sin dom over lovene som skal vedtas. Bismarck skrev følgende om vedtatte lover: Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn. Det vil gi selve demokratiet et mangfold, en dynamisk spennvidde, uten å binde til seg en bestemt politisk yrkesgruppe, eller konstellasjon, som tilfellet er i dag. Hver av oss velgere er valgbare. Alle kan bli valgt inn i kommunestyret / regionalparla-mentet 13 / 19
14 eller Stortinget. Man må være norsk statsborger, ikke dobbelt statsborger vel å merke, for å gå til valgurnene og bli valgbar i kommune, region eller Stortinget ved folkeavstemninger. Folkeavstemminger: Sveits som foregangsland? Sveits er foregangslandet med hensyn til gjennomføring av folkesuverenitet. Der har velgerne selv hånd om å avgjøre store og mindre store politiske saker gjennom alle politiske ledd i det offentlige liv. Det er et land uten partiregjeringer og ministerkriser, med folkeavstemming som høyeste kontrollmyndighet. Dette gjelder både i selve den landsomfattende forbundsstaten, kantonene (kan sammenlignes med norske fylker) og Gemeinden (kommuner). De har i Sveits følgende folkeavstemminger i dag stort sett elektronisk valg (E-valg) 14 / 19
15 1- Den obligatoriske folkeavstemming, der er man pliktig å delta. 2- Den fakultative folkeavstemming, frivillig deltakelse. 3- Den folkeinitiativmessige, som fører til en folkeavstemming. 4- Enkelmenneskets initiativ, som også kan føre til folkeavstemminger 1)- Den obligatoriske folkeavstemming (referendum): Det er her obligatorisk å stemme, man er altså pliktig å avgi sin stemme. Denne ordningen gjelder først og fremst ved alle grunnlovsendringer, på nasjonalt plan, forbundsstaten, (Eidgenossenschaft = Edsforbund) Bund-delstatslover. Ordningen brukes også i grunnleggende kommunale saker og/eller ved organisasjonsspørsmål. Obligatoriske folkeavstemminger gjelder ved alle de grunnlovsensendringer som myndighetene framsetter, eller som blir forlangt, ved innsamling av underskrifter av sveitsiske stemmeberettigede. Det er nok at 8 av de 22 kantonene (regionene) forlanger dette. Ansvaret for gjennomføringen og at tidsfristen blir overholdt, har kantonene. Spesielt i Zürich står de obligatoriske folkeavstemningene (referendum) meget høyt, både når det gjelder grunnlovsendringer som fylket eller regionrådet (Kantonsrat/fylke) vil ha avviklet, og det som måtte føre til endringer i utgiftsposter på fylkes/regionalplan. Dette er av stor interesse når det gjelder bruk av skattepenger av en bestemt størrelse. 2)- Det fakultative referendum: Hvis noen i Sveits skulle forlange et fakultativt referendum på nasjonalt plan, Bund), vil det kreve underskrift av stemmeberettigede over en grunnlovsendring, men denne form for avstemning er ikke under noen omstendighet på samme nivå som det obligatoriske referendum. Til og med vanlige lovvedtak i nasjonalforsamlingen kan det kreves folkeavstemming for, også her med underskrifter. Her har altså folket et slags absolutt veto overfor sine representanter i nasjonalforsamlingen. 15 / 19
16 På fylkes-/ regionalplan (Kantonal) gjelder de samme prinsippene. De tre formene for velgerrettigheter trenger stemmeberettigede underskrifter for å fremkalle et slikt referendum. Dette gjelder også hvis spørsmålet dreier seg om bruk av skattebetalernes penger til bestemte prosjekter eller formål. (Årlige utgifter fra 2-20 mill.s.fr. tilsvarer norske kroner, ifølge valutabørsen ). Det er en forutsetning at skattebetalerne også her skal ha siste ord før den endelige avgjørelsen tas. 3)- Folkeinitiativ: (Volksbegehren) Det er nødvendig med et visst antall innsamlede underskrifter (5 000). Dette gir rett til å framsette forslag som de valgte organer må behandle og forelegge etter en folkeavstemming. Forslagene til forandring kan gjelde grunnloven på nasjonalplan (Bund), fylkes-/ regionalplan (Kantonal) eller kommunalplan (Gemeinde). Den praktiske framgangsmåten er da tilpasset lokale forhold, bl.a. størrelsen på de administrasjonsenhetene det dreier seg om. Spørsmålet blir da: Hvordan vil en så radikal gjennomføring av folkesuverenitetens prinsipp virke i praksis? Et faktum som vel er kjent for de fleste, er at sveitsernes demokrati i praksis har vist seg mer stabilt og solid i enhver henseende enn noe annet statssystem i vår tid, og det gjelder forholdene i landet i sin alminnelighet. 4)- Enkeltmannsinitiativ: Men også en enkelt stemmeberettiget kan på fylkes-/regionalplan (Kantonal) fremkalle en folkeavstemming, hvis vedkommende klarer å få støtte av 60 medlemmer av fylkes-/regionalrådet (Kantonsrat). 16 / 19
17 Folkesuverenitetens hjemland : Sveits. Det sveitsiske demokratiet har i praksis vist seg mer stabilt og solid i enhver henseende enn noe annet statssystem i vår tid. Den sveitsiske samfunnsformen er i seg selv så interessant at det er skrevet kilometer med bøker om dette landet. Det har vært en lang utvikling, med blant annet en intens politisk folkeoppdragelse gjennom mange år, og sveitserne har i utpreget grad bygget på særpregede, historiske tradisjoner. Da er spørsmålet om vi velgerne her i Norge ønsker reformer vi kan bruke for å øve tilstrekkelig press på våre valgte representanter for å få dette igjennom. Eller er det, uten videre, vanskelig å overføre den sveitsiske praksisen til Norge? Eller er vi rett og slett modne for denne demokratiske reform og maktspredning? Uansett virker folkeavstemminger i praksis som en formidabel og effektiv kur mot alt som heter sentralisering og maktkonsentrasjon og en reell utbygging av folkestyret. Kommunene har en meget selvstendig stilling overfor sine kantoner (fylkesting), mens kantonene igjen står i en lignende selvstendig stilling overfor forbundsstaten. I tillegg til dette sterkt utviklede, lokale selvstyre, har sveitserne også noe som kan betegnes som en personlig maktspredning, en desentralisering på det individuelle plan. I Sveits sitter ikke enkeltpersoner og dominerer på toppene i samfunnsorganene i samme grad som i Norge, verken i regjering, organisasjoner, eller lokale styre-organer. 17 / 19
18 Spør man en forbipasserende sveitser på gaten i Zürich eller Genève om hva Bundespresidenten heter, vil man få til svar: «Beklager, det vet jeg ikke!» Se litt på hva stillingen til presidenten i Sveits innebærer. Det er jo en delstatsrepublikk, og presidenten fungerer som regjeringssjef. Det er som Dagfinn Flem formulerte det: Det sveitsiske demokrati er landet uten partiregjeringer og ministerkriser, med folkeavstemminger som øverste kontrollmyndighet. Blir dette en sterk maktkonsentrasjon, som f. eks. i USA? Nei, absolutt ikke! For å unngå noe slikt nemlig, sitter den sveitsiske presidenten ikke lenger enn ett år i sitt embete. Han kan heller ikke gjenvelges. Vanligvis rykker visepresidenten opp neste år, og det er vanlig at alle statsråder som blir sittende lenge nok, i sin tur rykker opp som president. Heller ikke i egenskap av regjeringssjef har den sveitsiske presidenten noen maktposisjon eller noe eget ansvar framfor de andre statsrådene. Han fungerer nærmest som ordfører møteleder - og tilrettelegger arbeidet. Det finnes i Sveits ikke noe som svarer til våre begreper som: Regjeringen Bondevik eller Regjeringen Stoltenberg. 18 / 19
19 Dette kommer av at den sveitsiske regjeringen ikke er politisk ansvarlig, i den betydningen vi legger i ordet. Den kan ikke stille kabinettspørsmål eller oppløse parlamentet, for så å tvinge igjennom en politisk sak. Den bøyer ganske enkelt av for avgjørelsene i Forbundsdagen, Parlamentet, men så kan den heller ikke kastes. Det oppstår dermed aldri noen regjeringskrise i Sveits! Det er i alt 7 statsråder som velges av nasjonalforsamlingen for en valgperiode på 4 år. De største partiene er omtrentlig representert etter mandattallet. Dette er ikke noen stivbeint praksis. Regjeringen består på denne måten av utvalgte folk fra forskjellige partier. Det er dessuten slik at noen av de gamle statsrådene alltid fortsetter. På en måte blir det aldri helt noe regjeringsskifte. Derfor eksisterer det en ubrutt regjeringstradisjon og et ubrutt erfaringsgrunnlag fra mer enn hundre år tilbake. Om denne regjeringen i det hele tatt ikke har noen makt til å presse sin politiske vilje igjennom, har den på grunn av sin erfaring og dyktighet desto større innflytelse. På lengre sikt har den nok i virkeligheten mer å si enn tilsvarende regjeringer i land med parlamentarisk regjeringspraksis. Kap 2 - Demokrati? Ja! Men hva slags demokrati? 19 / 19
Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.
Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av
Detaljer8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
DetaljerKapittel 6: De politiske partiene
Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerHI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
DetaljerGrunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn
Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
DetaljerPåvirker landbrukets omdømme vår politiske makt?
Påvirker landbrukets omdømme vår politiske makt? Oslo, 30. januar 2018 Hans Geelmuyden, Navn: Hans Geelmuyden Født: 1957 på Lysaker i Bærum Gift, far til tre barn Siv.øk. NHH 1979 IBM, CHQ New York 1980
DetaljerDeltakende budsjett i Fredrikstad kommune
Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,
DetaljerKonstitusjonen av 1789
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerFOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014
FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon
DetaljerBundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
DetaljerStorsalsvotering på Internett
Storsalsvotering på Internett Ærede Storsal, mitt navn er Berge Schwebs Bjørlo, og jeg er medlem. Mitt ærend her i aften er å orientere om mitt syn på et herværende lovforslag: Å utvide Storsalvotering
DetaljerKunnskaper og ferdigheter
Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
DetaljerFakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014
Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere
DetaljerTrykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder
Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerMyter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver
Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerDe partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.
Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
DetaljerDAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND
DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND HVORDAN SKAL FOLKET HØRES? DISPOSISJON: 1. Folkeavstemninger generelt 2. Lokale folkeavstemninger i Norge 3. Lokale folkeavstemninger
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Ingen Saksopplysninger:
DetaljerKommunene sett fra innbygggernes ståsted:
UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:
DetaljerFolkevalgtopplæringen 19. januar Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling
Folkevalgtopplæringen 19. januar 2017 Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling Hva er delegasjon? Delegasjon representerer en effektiv måte å styre på. Ledelsen kan ikke løse alle oppgaver selv.
DetaljerSAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.
DetaljerFOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014
FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerInitiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,
Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for
DetaljerII TEKST MED OPPGAVER
II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerØkt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015
Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.
NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor LED Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 23 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Monsen, Gro Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
DetaljerKjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve
Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»
DetaljerStaten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
DetaljerStortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET
Stortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET Innhold 2 Innhold 5 Stortinget og demokratiet 8 Regjeringen 10 Deltakelse 14 Valg 18 Partiene på Stortinget 20 Intervju med Erna Solberg og Hadia Tajik
DetaljerKommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og
Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og
DetaljerI SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?
Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til
DetaljerHva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer
Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer Det er lov å prøve av Reidar Hjermann, barneombud 16-åringer kan få barn, bli satt i fengsel og må betale skatt. Likevel får de ikke være med på å
DetaljerSTYRESETT I ANDRE LAND
Nye ord, sidene 42 46 Norsk Morsmål Setning med ordet en lovgiver lovgivende å bevilge bevilgende å tolke å stride mot noe stred har stridd en virkelighet i virkeligheten å arve en rolle et veto å nedlegge
DetaljerDelegeringsreglement
Delegeringsreglement To reglementer: 1 Fra kommunestyret til underliggende politiske organer og til administrasjonen v/rådmannen 2 Fra rådmannen til underliggende administrative organer og ledere Reglement
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerHans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1
Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.
DetaljerFolkevalgtprogram i ei medietid. Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai
Folkevalgtprogram i ei medietid Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai Folkevalgte: hvorfor ble de lokalpolitikere? Tre svar peker seg ut: Generelt interessert i politikk og samfunnsspørsmål: 65 prosent
DetaljerTil læreren. H. Aschehoug & Co
Til læreren Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Dette er en fin anledning til å arbeide med politikk og demokrati. Vi har utviklet gratis undervisningsopplegg til bruk i 5. 7. trinn. Opplegget er
DetaljerNoen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.
NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av
DetaljerMangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerArbeidsøkt 10. Samhandle med lokalsamfunnet
Arbeidsøkt 10 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk
Detaljer99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning
99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerValgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013
Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 SPM.1 La oss begynne med et spørsmål om politisk interesse. Vil du si at du i alminnelighet er 1 Meget politisk interessert 2 Ganske interessert
DetaljerKnutepunktet Alta. - Informasjon om prosjektet - Dato: 26.10.2007 Side: 1
Knutepunktet Alta - Informasjon om prosjektet - Dato: 26.10.2007 Side: 1 Befolkningen i Alta 18000 innbyggere + ca. 1500 eksterne studenter ca 25 % av Finnmarks befolkning Ung befolkning Netto tilvekst
DetaljerDu setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet
TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?
DetaljerSaksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2013 - TILRETTELEGGING FOR ØKT VALGDELTAKELSE INNSTILLING TIL: VALGSTYRET
DetaljerKorleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap?
Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap? Tingvoll kommune Folkeavstemning: Egen kommune: 70,7 % 6K-alternativet: 24,4 % Blankt: 4,8 % Valgdeltakelse
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
DetaljerHoldninger til Europa og EU
Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober
DetaljerHøstkonferansen 2012
1 Høstkonferansen 2012 Velkommen til den 8. høstkonferansen i regi av KA. Vi er veldig glad for den fyldige deltakerlisten også i år. Høstkonferansen er en viktig møteplass og sted for små og store samtaler,
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerArbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet
Arbeidsøkt 6 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt l tld lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerNy Kommunelov, byggesteiner i styringsmodellene
Notat 1 underutvalg styringsform møte 20 mars Ny Kommunelov, byggesteiner i styringsmodellene Loven trer i kraft ved konstituering av det nye fylkestinget. Formålet med loven er å fremme det kommunale
DetaljerEtiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune
Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Gran kommune 2 HJELP TIL Å TA DE RIKTIGE VALGENE Hvorfor etiske retningslinjer? Etikk i Gran kommune handler om at vi som kommune skal stå for de valgene
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerVold. i et kjønnsperspektiv
Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.
DetaljerForklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.
Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerEtiske regler. for. CatoSenteret
for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:
Detaljerhttp://www.samfunnsveven.no/eintervju
http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer
DetaljerAv: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)
Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
Detaljer*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.
*JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerFamiliemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerEtiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte
Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte Vedtatt av Administrasjonsutvalget i sak 07/669 den 21.9.2007 Side 1 av 5 Innhold Formål... 3 Lojalitet, respekt og forståelse... 3 Ansvar... 3 Taushetsplikt
DetaljerInnspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning
Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
Detaljer