Demokratiets ånd kan ikke innpodes utenfra; det må komme innenfra! Indira Gandhi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Demokratiets ånd kan ikke innpodes utenfra; det må komme innenfra! Indira Gandhi"

Transkript

1 Demokrati? Ja! Men hva slags demokrati? Representativt demokrati, eller direkte demokrati gjennom folkeavstemninger, der velgerne skal ha siste ord? Definisjon av ord: d e m o k r a t i (Wikipedia): Demokrati (av gresk: demos = folk og kratos = makt) er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Demokratiets ånd kan ikke innpodes utenfra; det må komme innenfra! Indira Gandhi 1 / 19

2 Ordet demokrati betyr folkestyre. Vanligvis benyttes begrepet i en noe snevrere betydning, der det betegner et system som det man har i de fleste vestlige land i dag, der folket stemmer inn representanter i en riksforsamling, samtidig som man har visse grunnleggende rettigheter i form av ytringsfrihet, eiendomsrett, politisk frihet og likestilling. Dette kalles også et liberalt demokrati. Solon blir regnet som demokratiets oppfinner. Han virket som statsmann og poet i Athen rundt år før Kristus. Før dette ble Athen styrt av menn fra ledende slekter i lavlandet. På Solons tid var vilkårene modne for en ny maktfordeling. Athen hadde på denne tiden 5 samfunnsklasser. Øverst var pentakosiomedimnoi (de som hadde gårder som kunne produsere 500 mål med korn eller produkter av lignende størrelse) og hippeis (de som hadde råd til hester og kavaleriutstyr). 2 / 19

3 Under disse to overklassene var det så to mellomklasser: zeugitai (de som hadde råd til våpen, og således kunne delta i i infanteriet) og thetes (som ikke hadde råd til dette). Disse to mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen «demos» (folket). Under disse fire klassene kom slavene. Solon uttalte om demokratiet: «Jeg gav til demos så mye privilegier som var nødvendig for dem, slik at de ikke ble fratatt sin ære, eller forsøkte å ta mer etter den...» «...demos følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie tømmer...» Ut fra dette forstår vi at følelsen av en viss innflytelse var viktigere enn en reell maktfordeling, slik vi i dag tenker med begrepet. Marx beskriver derfor demokrati som en form for diktatur (?), siden det fortsatt er de øvre samfunnsklasser som reelt sitter med makten. Marxister hevder at dette også er en korrekt beskrivelse av dagens demokratiske stater, siden vanlige arbeidere i realiteten har svært begrenset makt. De henviser også til erfaringer med kupp i land som blant annet Chile og det mislykkede kuppet i Venezuela i år 2002, hvor demokratisk valgte regjeringer har gått inn for å erstatte kapitalismen med sosialisme. 3 / 19

4 Henviser her til Kommunistisk manifest, sitat; Om vi noensinne hadde fått flertall, ville vi fratatt velgerne deres valgmuligheter som gav oss flertall! Men det er en annen historie! Ulike demokratibegrep Det finnes forskjellige definisjoner og inndelinger for politisk demokrati. Et demokratisk ideal der alle voksne er aktivt involvert i beslutningsprosessen, er sammenlignet av den amerikanske statsviteren Robert A. Dahl. - Beslutningsjevnlikhet: Hensikten til hver og en har samme tyngde når man skal fatte kollektive beslutninger. - Effektivt deltagende: Under hele beslutningsprosessen har hver og en like stor mulighet til å 4 / 19

5 uttrykke sine ønskemål. - Opplyst forståelse: Hver og en skal få tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i de spørsmål som skal besluttes. - Kontroll over dagsorden: Folket bestemmer selv hvilke spørsmål som skal eller ikke skal besluttes gjennom kollektiv beslutningsdyktighet. - Inklusjon: Med folket menes alle voksne som lyder lovene, ikke barn eller gjennomreisende. Som man ser er prinsippene om medborgerskap og lovlydighet (inklusjon) viktig i Dahls kriterier. Gjennom en stor del av demokratiets historie var det bare menn, ikke kvinner, som ble betraktet som fullverdige medborgere. Tilsvarende har aldri slaver hatt borgerlige rettigheter. Barn tilkjennes heller ikke alle medborgerlige rettigheter. En mer generell beskrivning er formulert av filosofen Karl Popper. 5 / 19

6 Ifølge Popper skiller et demokratisk samfunn seg fra et ikke-demokratisk (Popper anvender termen «tyranni») ved at det tilbyr midler som de styrte kan avsette de styrende med, og at denne ordning ikke uten videre kan settes ut av spill. [2] Former for demokrati Den opprinnelige form for demokrati var direkte demokrati, hvor beslutningene ble tatt direkte av folket. Denne form for demokrati kjennes stadig i form av bindende folkeavstemminger. Et problem med direkte demokrati (a) er at folkestemningen kan være meget følsom overfor enkeltsaker, og derved kan beslutningene virke meget vilkårlige. Det er også svært ressurskrevende (b) å holde avstemminger i alle saker: Valg må organiseres, og hele befolkningen informeres om hva det er de stemmer over. For å løse dette problemet, samt av hensyn til det upraktiske ved en forsamling av alle borgere i et samfunn, som er vesentlig større og mer spredte enn den gamle atenske bystat, er representativt demokrati i dag det mest utbredte. I et representativt demokrati velger borgerne et mindre antall folk til å representere seg, og disse representantene tar så beslutningene på borgernes vegne. 6 / 19

7 Den utbredte bruk av meningsmålinger (c) og fokusgrupper ses på av noen som en trussel mot de fortrinn med hensyn til stabilitet, som det representative demokrati gir i forhold til det direkte demokrati. Da politikere ikke kan forventes å være helt upåvirket av folkestemningen, forventes det at et moderne samfunn supplerer og begrenser demokratiet med en rettsstat. I en rettsstat er det oppstilt en rekke prosedyrer som skal følges i forbindelse med avgjørelser, og disse prosedyrene er forholdsvis vanskelig å endre. Det er med til å sikre den enkelte borger mot å bli offer for vilkårlige og midlertidige folkestemninger. I noen diskusjoner blir selve demokratibegrepet utvidet til også å omfatte de begrensninger som er innebygget i rettsstatsbegrepet. Dette, skrevet i skråskrift, er hentet fra Wikipedia. Kommentarer: (a) Folkestemning kan være følsom overfor enkeltsaker, skrives det. Vel, noen saker engasjerer mer enn andre politiske saker. Det kan man lese ved antall prosenter i selve valgdeltagelsen! (b) Det kan nok sveitserne svare best på, da de har ekstrem lang erfaring med den direkte demokratiske valgordning og hva som er forbundet med den tekniske avvikling og de 7 / 19

8 økonomiske kostnader. (c) Meningsmålinger? Dette er den største trussel, da de er lette å manipulere.vi har ingen garanti for at målingene blir korrekt og upartisk gjennomført. Vi borgere som blir spurt, har ingen bevis for at det vi svarer blir tatt hensyn til av de som gjennomfører både utforming av spørsmålene og mottar svarene. Er vedkommende ærlig? Hvem kontrollerer? Og hvem kontrollerer kontrollørene? Hva så med Norge? Norge har hatt 6 -seks- folkeavstemninger siden løsrivelsen fra Danmark. I 1814 fikk Norge en grunnlov, bygget på demokratiske prinsipper som den gang ble ansett for å være meget avansert. Dette er nå lenge, lenge siden. Norges demokratiske utvikling har siden den gang stått stille, meget, meget stille! Velgernes demokratiske rettigheter er ikke spesielt fremtredende. Skal vi sammenligne oss med andre avanserte demokratier, må vi på viktige områder her nesten betegne oss som underutviklet. Hva kommer dette av? Kan det være at våre tillitsvalgte,eller valgte politikere, er så fornøyd meg seg selv at de 8 / 19

9 overhodet ikke kan tenke seg at velgerne direkte kan ha noe å fortelle dem? Eller tviholder partipolitikerne på denne makten vi har delegert dem ved valget, og dermed overhodet ikke ønsker å miste denne makten igjen? Har de fjernet seg fra oss etter en gang å bli valgt inn i styre og stell og føler seg etter hvert hevet over oss? Eller er kun politikk ikke annet enn kunsten å kunne lyve i rett tid? Håper inderlig ikke det ligger en skjult agenda bak de norske politiske partiprogrammene. Spør man partipolitikerne om hvorfor folkeavstemminger, som i Sveits, ikke er nedfelt i deres partiprogram, svarer de gjerne: Det er for tungvint, for komplisert, for kostbart. Det tar for lang tid å gjennomføre. Folk har ikke greie på sakene, som til dels kompliserte lovforslag. Kanskje mener de at nordmennene mangler sunt bondevett? Om så er: Takk for denne oppløftende undervurdering! Tviler de folkevalgte på sine egne velgeres dømmekraft? De gir jo indirekte utrykk for at de har null tillit til velgernes dømmeevne i viktige samfunnsspørsmål. For dem er det urealistisk at sunt bondevett finnes i den norske befolkning! All avgjørelse skal kun avgjøres av våre folkevalgte på kommunal fylkes og stortingsplan! Man får høre av en politiker i den neststørste byen i Norge, en politiker fra mellom- partiene eller sosialisme light (som også har vært ordfører!) svare på spørsmål om folkeavstemminger:...vi har ikke tradisjon for folkeavstemminger her i Norge, slik de har i Sveits. 9 / 19

10 Tradisjon i Sveits, men ikke i Norge, og total stillstand i norsk forfatningsutvikling? Så sant! Så sant! Før 17. mai ble markert og feiret som tradisjonell nasjonaldag, var det heller ikke tradisjon å gå i folketog med flagg og fin stas, ei heller var det tradisjon med Fotball-VM eller Eurovision Song Contest, siden disse tidligere ikke fantes eller var oppfunnet. Lignende eksempler er det mange av. Alle tradisjoner må nok ha en fødsel, ikke sant herr (tidligere) bergensordfører? Folk pleier å spotte det de ikke skjønner. Goethe Sveits som forbilde? Tungvint? Ja! Norge kan ikke sammenlignes med Sveits (184,63 innb./km2), når det gjelder befolkningstetthet, men gjerne etter densitet. Sveits: innb. og Norge: innb.(14,4 innb./km2). Norge er et langstrakt land med delvis spredt bebyggelse. Dermed trengs det moderne teknologi for å gjennomføre folkeavstemminger, gjøre dem så lite kostbare som mulig. Videre må de gjøres lett tilgjengelig for velgere i alle aldre, rask og effektiv. Avviklingen må gjennomføres med høy grad av sikkerhet, like sikkert og lett som å overføre penger fra bank til bank! Det representative demokratiet har den svakhet at man, etter å ha avgitt sin stemme, blir umyndiggjort i 4 -fire år (enten kommune -, fylkes- eller stortingsvalg), uten mulighet til å korrigere de tillitsvalgte man har avgitt sin stemme til. Dersom de valgte politikere skulle bruke, eller i verste fall, misbruke sine politiske verv eller mandat mot de som har valgt dem, vil det være umulig å korrigere dem, eller i beste fall avsette dem.. Misbruk av tillit kan f.eks. være avdekking av sexskandaler, korrupsjon eller tilløp til korrupsjon, økonomisk kriminalitet, sløsing med offentlige midler, brutte valgløfter osv. Otto von Bismarck sa en gang: Aldri lyves det så mye som før en valgkamp, under en krig eller etter en jakt! 10 / 19

11 Velgerne vil, naturlig nok, reflektere slik: «Det nytter ikke at vi går og stemmer. Politikerne gjør allikevel som de vil. De tar ikke hensyn til oss velgere. Vi har for lite eller ingen innflytelse. Vi kan ikke nå de politikerne vi har stemt på. Vi har ingen klageinstans å henvende oss til når politikerne ikke duger. Og: Politikerne bare lover og lyger! Det er uttalelser som disse o.l. man vil få høre fra alle kanter i befolkningen, og fra alle politiske avskygninger. Dette er svært alvorlig for en videre demokratiske utvikling. Dette er en stor svakhet i det representative demokrati. Da dukker det opp politikerforakt, og denne vil bare øke i omfang. Dette vil så resultere i et stort antall sofavelgere (eller har politikerne tenkt å tvinge velgerne til å stemme?). Forholdet vil resultere i svak valgdeltakelse, i takt med brutte valgløfter. Det vil bli en utbredt velgerforakt, noe som vil bety en fare for demokratiet, med tanke på hvor mange som kommer å stemme blankt. Man er dessuten nødt å stemme på et parti og dets program, enten man nå er enig i den politikken som føres, eller bare 10, 25, 38, 60 eller 99,99 % av partiprogrammet. - Trenger vi da i det hele tatt politiske partier? Det finnes få mennesker som er så 100 % samfunnsengasjert, at de vil strebe etter stor politisk makt. Men ønsket om å være partimedlem er legitim, og det å engasjere seg i ett eller annet politisk parti, å være tilknyttet en bestemt politisk fløy, er bra. Man tenker uvegerlig på streberne som har partiboken i orden, eller på hvor mange politiske 11 / 19

12 broilere med liten livserfaring det finnes i de forskjellige politiske partiene i Norge. Det resulterer i et amatørmessig politisk håndverk, og knapt noen er ansvarlig for at ting går galt! Dette betyr ikke at den store del av befolkningen er totalt politisk sløv, eller likegyldig overfor den hverdagspolitikk som blir ført. Slik mangel på folkelig engasjement forekommer kun i et diktatur. Eller? De politiske partiene skal bestrebe seg på, konkurrere seg imellom, å føre en ide-kamp. De skal strides om lovforslag om å gjøre livet lettere og mer rettferdig for folk flest. De skal komme med konstruktive politiske forslag, og de skal informere om sine standpunkter de har inntatt, for best mulig å kunne løse de samfunnsproblemer som har oppstått, eller kan oppstå. Under valgkampen skal de samtidig informere og fortelle oss om: - Hva de har gjort, politisk sett, det siste valgår - Resultatene av den førte politikk - Og hva de vil gjøre av praktisk politikk i kommende valg Velgerne er slett ikke interessert i å høre fra et politisk parti hva gal politikk de andre politiske partiene har ført, eller ikke ført, i forrige valgperiode. Å rakke ned på motstanderne fører i lengden sjelden til den politiske gevinst de hadde ventet seg. Alle politiske partiene får selv rapportere om egen status quo! Det virker som om samtlige partier følger en klar og grei linje: Ta æren for når noe går godt, og legge skylden over på andre når noe går galt. Vi velgere er tenkende vesener, vi òg! Vi ønsker resultater som er rettferdige og positive for hele 12 / 19

13 den norske befolkning. Samtidig ville det være en betimelig påminnelse til politikerne i Stortinget om at de ikke må bevege seg altfor langt bort fra det velgerne vil. I et direkte demokrati kunne vi velgere selv avgjøre de politiske sakene lovene uten den utidige innblandingen av politiske partistrateger. Og takk, gjerne uten valgflesk! Lover som det er dissens om, både i partiene og befolkningen... skal velgerne ha siste ord! Velgerne skal, som siste instans, avgi sin dom over lovene som skal vedtas. Bismarck skrev følgende om vedtatte lover: Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn. Det vil gi selve demokratiet et mangfold, en dynamisk spennvidde, uten å binde til seg en bestemt politisk yrkesgruppe, eller konstellasjon, som tilfellet er i dag. Hver av oss velgere er valgbare. Alle kan bli valgt inn i kommunestyret / regionalparla-mentet 13 / 19

14 eller Stortinget. Man må være norsk statsborger, ikke dobbelt statsborger vel å merke, for å gå til valgurnene og bli valgbar i kommune, region eller Stortinget ved folkeavstemninger. Folkeavstemminger: Sveits som foregangsland? Sveits er foregangslandet med hensyn til gjennomføring av folkesuverenitet. Der har velgerne selv hånd om å avgjøre store og mindre store politiske saker gjennom alle politiske ledd i det offentlige liv. Det er et land uten partiregjeringer og ministerkriser, med folkeavstemming som høyeste kontrollmyndighet. Dette gjelder både i selve den landsomfattende forbundsstaten, kantonene (kan sammenlignes med norske fylker) og Gemeinden (kommuner). De har i Sveits følgende folkeavstemminger i dag stort sett elektronisk valg (E-valg) 14 / 19

15 1- Den obligatoriske folkeavstemming, der er man pliktig å delta. 2- Den fakultative folkeavstemming, frivillig deltakelse. 3- Den folkeinitiativmessige, som fører til en folkeavstemming. 4- Enkelmenneskets initiativ, som også kan føre til folkeavstemminger 1)- Den obligatoriske folkeavstemming (referendum): Det er her obligatorisk å stemme, man er altså pliktig å avgi sin stemme. Denne ordningen gjelder først og fremst ved alle grunnlovsendringer, på nasjonalt plan, forbundsstaten, (Eidgenossenschaft = Edsforbund) Bund-delstatslover. Ordningen brukes også i grunnleggende kommunale saker og/eller ved organisasjonsspørsmål. Obligatoriske folkeavstemminger gjelder ved alle de grunnlovsensendringer som myndighetene framsetter, eller som blir forlangt, ved innsamling av underskrifter av sveitsiske stemmeberettigede. Det er nok at 8 av de 22 kantonene (regionene) forlanger dette. Ansvaret for gjennomføringen og at tidsfristen blir overholdt, har kantonene. Spesielt i Zürich står de obligatoriske folkeavstemningene (referendum) meget høyt, både når det gjelder grunnlovsendringer som fylket eller regionrådet (Kantonsrat/fylke) vil ha avviklet, og det som måtte føre til endringer i utgiftsposter på fylkes/regionalplan. Dette er av stor interesse når det gjelder bruk av skattepenger av en bestemt størrelse. 2)- Det fakultative referendum: Hvis noen i Sveits skulle forlange et fakultativt referendum på nasjonalt plan, Bund), vil det kreve underskrift av stemmeberettigede over en grunnlovsendring, men denne form for avstemning er ikke under noen omstendighet på samme nivå som det obligatoriske referendum. Til og med vanlige lovvedtak i nasjonalforsamlingen kan det kreves folkeavstemming for, også her med underskrifter. Her har altså folket et slags absolutt veto overfor sine representanter i nasjonalforsamlingen. 15 / 19

16 På fylkes-/ regionalplan (Kantonal) gjelder de samme prinsippene. De tre formene for velgerrettigheter trenger stemmeberettigede underskrifter for å fremkalle et slikt referendum. Dette gjelder også hvis spørsmålet dreier seg om bruk av skattebetalernes penger til bestemte prosjekter eller formål. (Årlige utgifter fra 2-20 mill.s.fr. tilsvarer norske kroner, ifølge valutabørsen ). Det er en forutsetning at skattebetalerne også her skal ha siste ord før den endelige avgjørelsen tas. 3)- Folkeinitiativ: (Volksbegehren) Det er nødvendig med et visst antall innsamlede underskrifter (5 000). Dette gir rett til å framsette forslag som de valgte organer må behandle og forelegge etter en folkeavstemming. Forslagene til forandring kan gjelde grunnloven på nasjonalplan (Bund), fylkes-/ regionalplan (Kantonal) eller kommunalplan (Gemeinde). Den praktiske framgangsmåten er da tilpasset lokale forhold, bl.a. størrelsen på de administrasjonsenhetene det dreier seg om. Spørsmålet blir da: Hvordan vil en så radikal gjennomføring av folkesuverenitetens prinsipp virke i praksis? Et faktum som vel er kjent for de fleste, er at sveitsernes demokrati i praksis har vist seg mer stabilt og solid i enhver henseende enn noe annet statssystem i vår tid, og det gjelder forholdene i landet i sin alminnelighet. 4)- Enkeltmannsinitiativ: Men også en enkelt stemmeberettiget kan på fylkes-/regionalplan (Kantonal) fremkalle en folkeavstemming, hvis vedkommende klarer å få støtte av 60 medlemmer av fylkes-/regionalrådet (Kantonsrat). 16 / 19

17 Folkesuverenitetens hjemland : Sveits. Det sveitsiske demokratiet har i praksis vist seg mer stabilt og solid i enhver henseende enn noe annet statssystem i vår tid. Den sveitsiske samfunnsformen er i seg selv så interessant at det er skrevet kilometer med bøker om dette landet. Det har vært en lang utvikling, med blant annet en intens politisk folkeoppdragelse gjennom mange år, og sveitserne har i utpreget grad bygget på særpregede, historiske tradisjoner. Da er spørsmålet om vi velgerne her i Norge ønsker reformer vi kan bruke for å øve tilstrekkelig press på våre valgte representanter for å få dette igjennom. Eller er det, uten videre, vanskelig å overføre den sveitsiske praksisen til Norge? Eller er vi rett og slett modne for denne demokratiske reform og maktspredning? Uansett virker folkeavstemminger i praksis som en formidabel og effektiv kur mot alt som heter sentralisering og maktkonsentrasjon og en reell utbygging av folkestyret. Kommunene har en meget selvstendig stilling overfor sine kantoner (fylkesting), mens kantonene igjen står i en lignende selvstendig stilling overfor forbundsstaten. I tillegg til dette sterkt utviklede, lokale selvstyre, har sveitserne også noe som kan betegnes som en personlig maktspredning, en desentralisering på det individuelle plan. I Sveits sitter ikke enkeltpersoner og dominerer på toppene i samfunnsorganene i samme grad som i Norge, verken i regjering, organisasjoner, eller lokale styre-organer. 17 / 19

18 Spør man en forbipasserende sveitser på gaten i Zürich eller Genève om hva Bundespresidenten heter, vil man få til svar: «Beklager, det vet jeg ikke!» Se litt på hva stillingen til presidenten i Sveits innebærer. Det er jo en delstatsrepublikk, og presidenten fungerer som regjeringssjef. Det er som Dagfinn Flem formulerte det: Det sveitsiske demokrati er landet uten partiregjeringer og ministerkriser, med folkeavstemminger som øverste kontrollmyndighet. Blir dette en sterk maktkonsentrasjon, som f. eks. i USA? Nei, absolutt ikke! For å unngå noe slikt nemlig, sitter den sveitsiske presidenten ikke lenger enn ett år i sitt embete. Han kan heller ikke gjenvelges. Vanligvis rykker visepresidenten opp neste år, og det er vanlig at alle statsråder som blir sittende lenge nok, i sin tur rykker opp som president. Heller ikke i egenskap av regjeringssjef har den sveitsiske presidenten noen maktposisjon eller noe eget ansvar framfor de andre statsrådene. Han fungerer nærmest som ordfører møteleder - og tilrettelegger arbeidet. Det finnes i Sveits ikke noe som svarer til våre begreper som: Regjeringen Bondevik eller Regjeringen Stoltenberg. 18 / 19

19 Dette kommer av at den sveitsiske regjeringen ikke er politisk ansvarlig, i den betydningen vi legger i ordet. Den kan ikke stille kabinettspørsmål eller oppløse parlamentet, for så å tvinge igjennom en politisk sak. Den bøyer ganske enkelt av for avgjørelsene i Forbundsdagen, Parlamentet, men så kan den heller ikke kastes. Det oppstår dermed aldri noen regjeringskrise i Sveits! Det er i alt 7 statsråder som velges av nasjonalforsamlingen for en valgperiode på 4 år. De største partiene er omtrentlig representert etter mandattallet. Dette er ikke noen stivbeint praksis. Regjeringen består på denne måten av utvalgte folk fra forskjellige partier. Det er dessuten slik at noen av de gamle statsrådene alltid fortsetter. På en måte blir det aldri helt noe regjeringsskifte. Derfor eksisterer det en ubrutt regjeringstradisjon og et ubrutt erfaringsgrunnlag fra mer enn hundre år tilbake. Om denne regjeringen i det hele tatt ikke har noen makt til å presse sin politiske vilje igjennom, har den på grunn av sin erfaring og dyktighet desto større innflytelse. På lengre sikt har den nok i virkeligheten mer å si enn tilsvarende regjeringer i land med parlamentarisk regjeringspraksis. Kap 2 - Demokrati? Ja! Men hva slags demokrati? 19 / 19

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND

DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND HVORDAN SKAL FOLKET HØRES? DISPOSISJON: 1. Folkeavstemninger generelt 2. Lokale folkeavstemninger i Norge 3. Lokale folkeavstemninger

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og

Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen. NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor LED Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 23 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Monsen, Gro Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer

Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer Det er lov å prøve av Reidar Hjermann, barneombud 16-åringer kan få barn, bli satt i fengsel og må betale skatt. Likevel får de ikke være med på å

Detaljer

Arbeidsøkt 10. Samhandle med lokalsamfunnet

Arbeidsøkt 10. Samhandle med lokalsamfunnet Arbeidsøkt 10 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk

Detaljer

Delegeringsreglement

Delegeringsreglement Delegeringsreglement To reglementer: 1 Fra kommunestyret til underliggende politiske organer og til administrasjonen v/rådmannen 2 Fra rådmannen til underliggende administrative organer og ledere Reglement

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Innst. 298 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 298 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 298 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 8:50 L (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning 99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap?

Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap? Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap? Tingvoll kommune Folkeavstemning: Egen kommune: 70,7 % 6K-alternativet: 24,4 % Blankt: 4,8 % Valgdeltakelse

Detaljer

Storsalsvotering på Internett

Storsalsvotering på Internett Storsalsvotering på Internett Ærede Storsal, mitt navn er Berge Schwebs Bjørlo, og jeg er medlem. Mitt ærend her i aften er å orientere om mitt syn på et herværende lovforslag: Å utvide Storsalvotering

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

Fellesvedtekter - kommuneforeninger. Vedtatt av Sentralstyret 6. juni 2016, justert av Arbeidsutvalget etter fullmakt 24. juni 2016.

Fellesvedtekter - kommuneforeninger. Vedtatt av Sentralstyret 6. juni 2016, justert av Arbeidsutvalget etter fullmakt 24. juni 2016. Fellesvedtekter - kommuneforeninger Vedtatt av Sentralstyret 6. juni 2016, justert av Arbeidsutvalget etter fullmakt 24. juni 2016. Fellesvedtekter for Høyres kommuneforeninger Vedtekter for Høyres kommuneforeninger.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum

Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Saksfremlegg Arkivsak: 10/4860-2 Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: Sørum kommune gir følgende uttalelse til forslag til endringer i kommuneloven:

Detaljer

Folkevalgtprogram i ei medietid. Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai

Folkevalgtprogram i ei medietid. Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai Folkevalgtprogram i ei medietid Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bergen 11.mai Folkevalgte: hvorfor ble de lokalpolitikere? Tre svar peker seg ut: Generelt interessert i politikk og samfunnsspørsmål: 65 prosent

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

2.2 Bidra til teknologiskifte i båter til elektriske og andre miljøvennlige driftssystemer.

2.2 Bidra til teknologiskifte i båter til elektriske og andre miljøvennlige driftssystemer. VEDTEKTER FOR NORSK ELBÅTFORENINHG 1. NAVN 1.1 Navnet på organisasjonen skal være Norsk Elbåtforening heretter referert til som "Elbåtforeningen" og den skal være hjemmehørende i Oslo. Den ble stiftet

Detaljer

Samhandle med lokalsamfunnet

Samhandle med lokalsamfunnet Samhandle med lokalsamfunnet Folkevalgt lederskap av lokalsamfunnet Stille seg i spissen for den lokale utviklingen Men involvere innbyggerne Være åpen for nye løsninger i politikk, organisering og praksis

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Rollene som folkevalgt. Folkevalgt lederskap

Rollene som folkevalgt. Folkevalgt lederskap Rollene som folkevalgt Folkevalgt lederskap DELKAPITLER Du skal representere innbyggerne Du har en styringsrolle Du har en folkevalgt lederrolle Du har en arbeidsgiverrolle Du er en del av et folkevalgt

Detaljer

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 SPM.1 La oss begynne med et spørsmål om politisk interesse. Vil du si at du i alminnelighet er 1 Meget politisk interessert 2 Ganske interessert

Detaljer

0 Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840).

0 Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840). KOMMUNELOVEN 8. Formannskap. Fylkesutvalg. 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING 3.mars 2017 Forbundssekretær Vibecke Solhaug Utgangspunkt: Loven er lik for alle Grunnloven gjelder for alle: 110, annet ledd: Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet Arbeidsøkt 6 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt l tld lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Valgstyret /15

Utvalg Møtedato Saksnummer Valgstyret /15 Side 1 av 6 Tjøme kommune JournalpostID: 15/3157 Saksbehandler: Dag Breirem, telefon: 33 06 78 04 Personal Folkeavstemning Utvalg Møtedato Saksnummer Valgstyret 15.04.2015 002/15 Rådmannens innstilling

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa kommunestyre 47/ Innbyggerinitiativ kommunelovens 39, folkeavstemning i kommunereformen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa kommunestyre 47/ Innbyggerinitiativ kommunelovens 39, folkeavstemning i kommunereformen Halsa kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2015/565-48 Saksbehandler: Anita Ørsal Oterholm Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa kommunestyre 47/16 25.08.2016 Innbyggerinitiativ kommunelovens 39, folkeavstemning

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2013 - TILRETTELEGGING FOR ØKT VALGDELTAKELSE INNSTILLING TIL: VALGSTYRET

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx. ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Demokratispørsmål i DRI2001

Demokratispørsmål i DRI2001 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver

Detaljer

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Stemmerett for 16-åringer

Stemmerett for 16-åringer Stemmerett for 16-åringer Stemmerett for 16-åringer, revidert 2015 Utgitt av Barneombudet 2015 ISBN 978-82-7987-039-5 Grafisk utforming Barneombudet Foto Colourbox 2 Det er lov å prøve igjen 16-åringer

Detaljer

Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015

Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015 Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015 Sentralstyret skal etter vedtektene utarbeide retningslinjer for nominasjonsprosessene foran kommunestyre- og fylkestingsvalget. Dette er

Detaljer

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan 17.09.2015 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati Den parlamentariske

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Sparebankforeningens vedtekter

Sparebankforeningens vedtekter Sparebankforeningens vedtekter Vedtatt av årsmøtet 22. oktober 2009, sist endret på årsmøte 24. mars 2015. Endringene vedtatt i mars 2015 trer i kraft fra 1. januar 2016. Formål 1. Sparebankforeningen

Detaljer

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) Kapittel 1: Navn

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

Hefte 3 innkomne forslag

Hefte 3 innkomne forslag Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 16. juni 2015 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004, 3. juni 2009 og 16. juni 2015 1. Organisasjon Det Kongelige

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand

17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand 17.mai-tale i Jakobselv 2016 av varaordfører Otto Strand Godtfolk! Gratulerer med grunnlovsdagen! Hvorfor har vi en grunnlov? Hva er hensikten med den? Det korte svaret er at den skal gi oss et grunnlag

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 1. Formål LPP er en landsomfattende ideell interesse og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27 INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer