Migrasjon, frihet og utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Migrasjon, frihet og utvikling"

Transkript

1 Migrasjon, frihet og utvikling En migrasjonsstudie av srilankiske kvinner Av Anniken Cathrina Henriksen Masteroppgave i samfunnsgeografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO Mai 2010

2 II

3 Migrasjon, frihet og utvikling En migrasjonsstudie av srilankiske kvinner Av Anniken Cathrina Henriksen Masteroppgave i samfunnsgeografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Mai 2010 III

4 IV

5 Forfatter År: 2010 Tittel: Migrasjon, frihet og utvikling. En migrasjonsstudie av srilankiske kvinner. Forfatter: Anniken Cathrina Henriksen Trykk: Oslo kopisten. Inkognitogaten, Oslo Bildet ovenfor ble tatt under feltarbeidet i Sri Lanka. V

6 VI

7 Forkortelse BNP CA CENWOR GCIM HDI HDR MSC MWA NGO NKR NWC Qar Rp SLBFE TNS UNDP U-land USD WB Bruttonasjonalprodukt Capability approach Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Sri Lanka The Global Commission on International Migration Human Development Index Human Development Report Migrant Service Center Migrant Women s Association Ikke-statlig organisasjon Norske kroner National Workers Congress Qatar riyals Srilankiske rupee Sri Lanka Bureau of Foreign Employment Trans Nasjonale Selskaper United Nations Development Program Utviklingsland Amerikanske dollar Verdensbanken VII

8 VIII

9 Innholdsfortegnelse 1 Innledningskapittel Tema og problemstilling Avgrensning Tematisk aktualitet Valg av tema Oppgavens oppbygning Bakgrunnskapittel Internasjonal migrasjon En historisk gjennomgang av migrasjonsteorien Kvinner og migrasjon Migrasjon og remisser Migrasjon som levekårsstrategi Sri Lanka Migrasjon i Sri Lanka Kvinner og migrasjon Teorikapittel Fremveksten av CA CAs relevans for oppgaven CA Frihet og utvikling Nussbaum og CA Likheter og ulikheter mellom Sen og Nussbaum Kvinner og utvikling Nussbaums liste Styrker og svakheter ved CA Styrker Svakheter Metodekapittel Valg av metode Kvalitativ metode Naturlig generalisering og overførbarhet IX

10 4.2.2 Forståelse Informanter Utdanning Urban/rural bakgrunn Etnisitet og religion Kjønn Sivilstatus og alder Erfaring Med eller uten tilknytning til MSC MSC og SLBFE MSC SLBFE Datainnsamling Intervju Observasjon Anonymitet Bruk av tolk Utfordringer og dilemma Kvalitet på data Analyse Informantene Migranter med tilknytning til MSC Migranter uten tilknytning til MSC Tematisk inndeling Valg Remisser Personlig autonomi Helse Re-migrasjon Drøfting av resultater Migrasjon og frihet Migrasjon, frihet og utvikling Personlige forhold X

11 5.4 Avslutning Avslutningskapittel Litteraturliste Vedlegg XI

12 XII

13 Figur indeks Kart over Sri Lanka Oversikt over migrantene Oversikt over migrantenes frihet Frihet og utvikling XIII

14 XIV

15 1 Innledningskapittel På 1970-tallet var det flere sosiologer som hevdet at hushjelpenes tid var forbi. 1 Det tradisjonelle husholdet hadde gjennomgått store endringer, og samfunnet var i ferd med å forandre seg som følge av etterkrigstidens skiftende verdisyn, lovreguleringer og likestillingsdebatter. I tillegg til lange arbeidsdager og lav lønn stod hushjelper lavt på den sosiale rangstigen; viljen til å utføre andre menneskers husarbeid avtok. Færre kvinner søkte seg jobb som hushjelp, samtidig som utbredelsen av teknologiske hjelpemidler i hjemmet bidro til å redusere behovet for innleid arbeidskraft. Til en viss grad hadde forskerne rett. Viktige endringer har funnet sted i utformingen og effektiviseringen av det vestlige hushold, og i Norge svant den tradisjonelle hushjelpepoken med norske hushjelper hen i perioden etter andre verdenskrig. 2 Samtidig tok de feil. Verden har i de siste 30 årene vært vitne til en hyppig internasjonalisering av hushjelpyrket, og i flere land har andelen yrkesaktive hushjelper aldri vært høyere. Hushjelpenes tid er på ingen måte over. 1.1 Tema og problemstilling I denne oppgaven vil jeg se nærmere på migrasjon for kvinnelige arbeidsmigranter (migranter) i Sri Lanka. Migrantene jeg intervjuet, var alle fattige, 3 ufaglærte srilankiske kvinner, tidligere ansatt som hushjelper i Midtøsten. 4 Oppgaven tar utgangspunkt i returnerte migranters subjektive opplevelser og gjenfortellinger, og omhandler sirkulær midlertidig migrasjon; en form for migrasjon hvor migranter migrerer for en kortere periode for deretter, midlertidig eller permanent, å vende tilbake til sitt opprinnelsesland. 5 Målet for oppgaven er å undersøke om migrasjon har vært med på å fremme frihet, og om en eventuell frihet har bidratt til vedvarende og positiv utvikling for migrantene. I lys av dette vil jeg konsentrere meg om erfaringsgrunnlaget til et utvalg returnerte migranter, og 1 Nedlastet Nedlastet Med fattigdom mener jeg basisbehovsfattigdom, det vil si et individs vanskeligheter med å dekke basisbehov som mat, klær og bolig. Individet lever et liv preget av usikkerhet og begrensede valgmuligheter (Hesselberg 1994). 4 Midtøsten refererer til de seks OCC-landene: Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Til sammen tar de imot over 80 % av Sri Lankas samlede migranter (SLBFE 2006). 5 Det land de opprinnelig er statsborger av. 1

16 analysere disse opp mot oppgavens fem analytiske tema: valg, remisser, helse, autonomi og re-migrasjon. Oppgaven kan formuleres i to sentrale problemstillinger: - Bidrar migrasjon til frihet og utvikling for srilankiske migranter? - Finnes det forskjell mellom migranter med og migranter uten tilknytning til den srilankiske fagforeningsbevegelsen Migrant Service Senter (MSC)? Det andre formålet med oppgaven er å opprette et rammeverk hvor jeg vil klargjøre min bruk og forståelse av frihetsbegrepet og eventuelle endringer ved dette. For at jeg skal kunne si noe meningsfylt om frihet og utvikling, må begrepene defineres. Frihet vil i denne oppgaven analyseres innenfor en liberal frihetsforståelse. Denne forståelsen er forankret i individualisme og rasjonalitet, og er knyttet opp til liberalismens forankring i enkeltindividet (Berg 2007). Vanligvis skiller man mellom positiv og negativ frihet. Negativ frihet er fravær av hindringer som for eksempel lover, regler og restriksjoner. Positiv frihet er et individs mulighet til å forme sitt eget liv, dets evne til å realisere seg selv. 6 Ifølge Amartya Sen omhandler frihetsbegrepet både prosesser som tillater individet å foreta valg og handlinger, i tillegg til de muligheter som individet selv besitter (Sen 1999). For Sen er frihet selve nøkkelen til utvikling. Han snakker om frihet til å foreta handlinger ut ifra egen fri vilje, men også frihet fra å utføre eller bli utsatt for uønskede handlinger (Svendsen 2009). Utvikling kan defineres på en vid og på en snever måte. En snever forståelse av begrepet fokuserer på økonomisk vekst og mindre inntektsulikheter. En vid definisjon trekker inn sosiale og politiske faktorer som bedre tilgang på for eksempel helse, utdanning, infrastruktur, sosiale rettigheter og ernæring (Ellis 2000). En utvikling kan være både positiv og negativ, men som regel assosieres utvikling med forbedringer, innovasjon og vekst. Det finnes ulike måter å definere utvikling på. Økonomisk vekst og utvikling blir ofte omtalt som to sider av samme sak, men en slik forståelse blir av mange kritisert for å være for snever (Potter et al. 2008). Siden 1990 har United Nations Development Program (UNDP) benyttet seg av Human development index (HDI), en måleskala for menneskelig utvikling. Mens bruttonasjonalprodukt (BNP) måler verdiskapningen i et land, rangerer HDI landet ut ifra følgende tre kriterier: forventet levealder, utdanning og levestandard (UNDP ). 6 Nedlastet Nedlastet

17 Dette kan blant annet måles ut ifra befolkningens gjennomsnittlige levealder, utdanningsnivå og BNP pr innbygger. Menneskelig utvikling bidrar ifølge UNDP (2005) til å øke individets valgmuligheter ved å øke deres evne til å handle og påvirke sin egen livssituasjon. Utvikling er derfor både en prosess og et mål i seg selv. For at man skal kunne snakke om en vellykket og bærekraftig utvikling, må det være et vedvarende fenomen som tilfredsstiller individers daglige behov, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner og deres behov (UNDP ). I denne oppgaven vil jeg komme inn på koblingene mellom lokal utvikling og globale prosesser sett i sammenheng med migrasjon, frihet og utvikling. Jeg benytter meg av en liberal frihetsforståelse, med utgangspunkt i individets egne tolkninger. Frihet er et vanskelig fenomen å måle. Det er verken objektivt, statisk eller vedvarende, men påvirkes av fortløpende endringer og prosesser i samfunnet. Jeg vil i denne oppgaven vurdere utvikling opp mot helse, utdanning og økonomi, tre viktige faktorer for å vurdere hvordan mennesker har det i ulike land. Selv om dette er en individbasert undersøkelse, ville det være unaturlig å behandle migrantene helt isolert fra husholdet 11 de er en del av. Familien er i mange tilfeller med på migrasjonsavgjørelsen, og migrasjonsprosessen kan påvirke forholdene innad i husholdet på både godt og vondt. Kvinnene i denne oppgaven er koner og/eller mødre som først og fremst migrerer med tanke på sine familiers ve og vel. 1.2 Avgrensning En rekke studier har blitt gjort på kvinner og migrasjon. Mange har tatt for seg overgrep og elendige arbeidsforhold i Midtøsten, der kvinnene i beste fall kan karakteriseres som underbetalte tjenere, og i verste fall moderne husslaver (CENWOR 2000, Dias 1996). Denne oppgaven vil verken komme inn på rekrutteringsprosessen i Sri Lanka eller arbeidsforholdene i Midtøsten. Jeg kommer heller ikke til å ta for meg problematikken rundt de gjenværende familiemedlemmene i Sri Lanka. Det er vanskelig å måle antallet migranter på verdensbasis, noe som særlig skyldes den 8 Nedlastet Nedlastet Nedlastet Et hushold defineres av Rakodi (2002) og Bergei (2002) som en person eller gruppe mennesker som bidrar til og får igjen for en felles økonomi. En gruppe mennesker som lever og spiser sammen. I denne oppgaven vil hushold og familie bli benyttet om hverandre. 3

18 usikre statistikken som knyttes opp til illegal migrasjon, menneskehandel og mangelfull registrering av migranter. I denne oppgaven benytter jeg meg av den offisielt publiserte migrasjonsstatistikken, men ønsker samtidig å gjøre leseren oppmerksom på at antallet migranter sannsynligvis er høyere enn hva disse tallene antyder. For å oppnå en mest mulig helhetlig migrasjonsforståelse burde man foreta dyptgående studier på tvers av akademiske tradisjoner. Et økonomisk, sosialt, kulturelt eller kjønnsbasert utgangspunkt vil enkeltvis gjenspeile ulike sider og aspekt ved migrasjonen. Det kan derfor være vanskelig å oppnå et helhetlig bilde ved kun å støtte seg til en enkel disiplin, analyse eller modell (Oishi 2005, Brochmann 1993). Ved å trekke frem frihet og utvikling som hovedkomponenter i analysen har jeg valgt å fokusere på det økonomiske og sosiokulturelle aspektet ved migrasjonen. I et forsøk på å gi oppgaven nye perspektiver har jeg valgt å intervjue en representant for det statlige byrået Sri Lanka Bureau of Foreign Employment (SLBFE), Mr. L.K. Ruhunageh, Deputy General Manager of Foreign Relations, og en representant for fagforeningsbevegelsen MSC, Mr. Gerald Lodwick, Deputy Secretary General. SLBFE og MSC representerer to ulike sider av migrasjonsproblematikken i Sri Lanka. Den første jobber for staten som aktiv pådriver og tilrettelegger, og den andre arbeider på vegne av migrantenes rettigheter. I den grad andre faktorer virker inn, vil jeg behandle dem gjennom deres indirekte påvirkning. 1.3 Tematisk aktualitet Like our boys fight the war in the north for the sake of our country, our women go to the Middle East for the sake of our country (Amarasuriya 2000:5). Nye teknologiske innovasjoner og effektivisering av import og eksport av internasjonal arbeidskraft er i dag med på å utfordre vår forståelse av samspillet mellom sted og rom, kjønn og utvikling. Mange av samfunnsendringene blir i dag betraktet som et resultat av store og gjennomgående globale prosesser. Globalisering forstås som tettere kontakt mellom ulike deler av verden gjennom felles økonomiske, teknologiske, politiske og kulturelle prosesser. Globalisering er ingen enkel kraft, men en kvalitativ prosess som innebærer en funksjonell integrasjon av økonomiske aktiviteter, kjennetegnet av en stadig større flyt av varer, tjenester og mennesker på tvers av nasjonale landegrenser. Migrasjon regnes i dag for å være en av de viktigste og mest fremtredende sidene ved dagens globaliseringsprosess (Dicken 2003, Knox 4

19 & Marston 2004, Castles & Miller 2009). Historisk sett har midlertidig migrasjon fått langt mindre oppmerksomhet enn permanent migrasjon. Midlertidig migrasjon forekommer i dag hyppigere enn den permanente, som en følge av blant annet kortvarige studieopphold, arbeidsledighet, krig og humanitære kriser. På 1970-tallet aksepterte flere asiatiske land en midlertidig migrasjonsplan som førte til en enorm forekomst av midlertidige migrasjonstilstrømninger og migrasjonsutstrømninger i Asia. Andelen kvinnelige migranter har siden den tid økt kraftig, og i dag står Filippinene, Indonesia og Sri Lanka for regionens største eksport av kvinnelig arbeidskraft (ILO 2004a). Det er historisk forsket mindre på kvinner enn menn, og litteraturens overrepresentasjon av mannlige migranter har i følge Black (2004) og Morrison (2008) vært med på å kjønnsnøytralisere store deler av den tidligere migrasjonslitteraturen. Migrasjon gir i dag grobunn for både optimisme og bekymring, noe som særlig kommer til uttrykk i UNDPs Human Development Report (HDR) fra og The Global Commission on International Migrations (GCIM) sluttrapport fra (Oishi 2005). Ifølge GCIM har ikke det internasjonale samfunnet greid å realisere potensialet eller gripe fatt i utfordringene som er knyttet opp til dagens internasjonale migrasjonstrender. Det er behov for videre studier av migrasjon i form av ny statistikk, forskning og analyser. 1.4 Valg av tema Housemaids continue to remain the highest demand among manpower categories of migrant workers (SLBFE 2006:6). Dersom du befinner deg i Sri Lanka, vil det være vanskelig å ignorere debatten rundt de srilankiske kvinnene som til daglig jobber i husholdninger utenlands (Waldmann 2005, INSTRAW & IOM 2000). Problemer som relateres til denne type migrasjon, er ofte oppe til debatt i media, akademiske forsamlinger og i politikken. Midtøstens kvinner er et betent tema som de fleste vil ha en formening om. Jeg fattet interesse for migrasjonstematikken allerede i begynnelsen av masterstudiet. De store forskjellene i Asias migrasjonsmønstre forundret meg. På tross av at fattige land i Asia stort sett deler de samme utfordringene som høy arbeidsledighet, fattigdom og lave lønninger, er migrasjonsomfanget i Thailand, Nepal, India og Bangladesh lavt sammenlignet 12 Nedlastet: Nedlastet:

20 med Sri Lanka. Interesse for hushjelpsproblematikken vokste frem under mine mange reiser som ung pike til Sri Lanka. De triste avskjeder på flyplassen preget av sorgfylte ansikter, stjålne kyss og stille tårer mellom mødre og barn, koner og ektemenn gjorde inntrykk. Da jeg i 2006 reiste til Sri Lanka for å jobbe for den lokale ikke-statlige organisasjonen (NGO) Sewalanka, fikk jeg fornyet interesse for tematikken. Jeg støtte til stadighet på kvinner som enten hadde jobbet, eller planla å jobbe som hushjelper i Midtøsten. Deres bakgrunn og erfaringer varierte. Noen levde på sultegrensen, mens andre følte at de etter forholdene klarte seg bra. Jeg undret meg over hva som drev disse kvinnene til å forlate sine barn og ektemenn. På tross av gjentakende migrasjoner var det få som i etterkant kunne vise til positive og vedvarende endringer. Migrasjon var for mange en viktig, og i flere tilfeller eneste, levekårsstrategi, men var det en god levekårsstrategi? Jeg ble inspirert av en tidligere masteroppgave som i 2008 ble skrevet av Kristin Prøitz Narum om polske migranter i Norge. 14 Som Narum ønsket jeg å benytte meg av andre teorier enn de som var å finne i migrasjonslitteraturen. Jeg syntes hennes fokus på frihet og utvikling virket interessant, og valgte å foreta en lignende undersøkelse. Jeg benyttet meg av Sens Capability Approach (CA), en individsentrert tilnærming hvor frihet anses som grunnleggende (Svendsen 2009). Jeg ønsker å sette søkelys på dagens migrasjonsproblematikk og håper jeg med denne oppgaven blir i stand til å tilføre leseren nye og spennende kunnskaper. 1.5 Oppgavens oppbygning Kapittel 2 danner bakteppet for oppgaven. Formålet med kapitlet er å gi en oversikt over diskusjoner, begreper og perspektiver som omfatter internasjonal migrasjon og migranter, for deretter spesifikt å komme inn på Sri Lanka som case. Bakgrunnskapitlet vil gi en detaljert og nødvendig gjennomgang av ulike aspekter ved migrasjonsfenomenet. I kapittel 3 presenterer jeg teorien jeg har valgt å benytte meg av. Jeg foretar en systematisk gjennomgang av Sens CA og Nussbaums videreutvikling av CA, før jeg avrunder med en kritisk gjennomgang av teorien. Ved hjelp av CA vil jeg i denne oppgaven forsøke å finne ut om migrasjon har bidratt til frihet og utvikling for migrantene. I kapittel 4 er målet å beskrive forskningsprosessen. Jeg gjør rede for mitt valg av 14 Migration as freedom: a case study of four polish migrants to Norway Kristin Prøitz Narum

21 kvalitativ metode og casestudie, og gir en detaljert beskrivelse av de metodene jeg benyttet meg av da jeg innsamlet datamaterialet til analysen. Jeg avrunder med å ta for meg både styrker og svakheter ved metoden, og kommenterer utfordringer jeg støtte på underveis i feltarbeidet. Kapittel 5 utgjør oppgavens analysedel, og jeg vil her legge frem mine empiriske funn og analytiske resultat. Jeg starter med en teoriinformert beskrivelse av datamaterialet, og vil deretter drøfte resultatene opp mot oppgavens to hovedspørsmål. Jeg vil deretter koble frihet eller ufrihet opp mot migrantenes utvikling, for på denne måten å drøfte frihetens betydning for å oppnå en eventuell utvikling. Kapittel 6 er avslutningskapittelet hvor jeg går igjennom hva jeg har gjort, og i lys av datamaterialet og drøftninger foretatt i analysedelen svarer på oppgavens to problemstillinger. 7

22 8

23 2 Bakgrunnskapittel Formålet med dette kapitlet er å gi en bakgrunnsforståelse av migrasjon sett i lys av dagens økonomiske og politiske situasjon. Jeg vil først starte med en generell redegjørelse av internasjonal migrasjon, for deretter å ta for meg Sri Lanka som case. Jeg vil kort redegjøre for den sosiale og politiske situasjonen i Sri Lanka før jeg kommer inn på den aktuelle migrasjonstematikken i landet. 2.1 Internasjonal migrasjon Unemployment is the global problem of our times (..) (Dicken 2003:521). Migrasjon er et romlig fenomen som finner sted når mennesker beveger seg, frivillig eller ufrivillig, fra ett geografisk område til et annet (Hammar et al. 1997). Migrasjon er å anse som en integrert del av dagens globaliseringsprosess og strekker seg på tvers av nasjonale landegrenser til nesten alle verdenshjørner (Oishi 2005). Mennesker har migrert siden tidenes morgen og flytting over landegrenser er på ingen måte noe nytt og moderne. Årsaken til at mennesker flytter på seg, er mange og påvirkes av elementer som blant annet arbeidsledighet, økonomisk eller demografisk utvikling, fattigdom, handel, integrering og sikkerhet (Brochmann 2006). Migrasjon er på mange måter med på å fremme utvikling, og anses som en integrert del av dagens globale utviklingsprosess. De siste tiårene har migrasjon gjennomgått store endringer i både sammensetning, hyppighet og kontekst. For mange land i Sør er migrasjon en viktig strategi i kampen for utvikling og fattigdomsbekjempelse, og stadig flere mennesker reiser årlig utenlands på søken etter arbeid for å forsørge seg og sine. 15 Sør omtales ofte som utviklingsland (u-land), forstått som land med en svak og ensidig utviklet økonomi, hvor majoriteten av befolkningen lever under mangelfulle sosiale og økonomiske forhold. I denne oppgaven benyttes Sør som en fellesbetegnelse på fattige land i Asia. Det er på ingen måte et homogent eller statisk begrep, og som en geografisk beskrivelse vil den derfor være misvisende. I mange tilfeller er det allikevel nødvendig å benytte seg av slike overordnede kategorier med tanke på forskerens operative og analytiske formål. Det er dermed viktig at 15 Nedlastet

24 man som forsker forholder seg kritisk til begrepsbruken igjennom hele studien, og at hensikten bak en slik generalisering fortløpende blir vurdert (Cloke & Johnston 2005, Johannessen mfl 2009) 16 Migrasjon er et omfattende begrep som inkluderer innvandring og utvandring, frivillig og ufrivillig, lovlig og ulovlig migrasjon. Oishi (2005) klassifiserer ut over det migrasjon inn i fire overordnede kategorier: permanent, sirkulær, udokumentert og tvungen migrasjon. Ifølge Verdensbanken (WB 2008) domineres dagens migrasjon av frivillig bevegelse, det vil si migrasjon som er forankret i økonomiske insentiv (UDI 2006). En migrant er en person som bosetter seg i et annet land enn det landet han eller hun opprinnelig er statsborger av, for en kortere eller lengre periode, som regel fra ett år og utover. 17 (UDI 2006, WB 2008, Martin et al. 2006) Siden 1960 har antallet migranter på verdensbasis nesten tredoblet seg fra 75 millioner til nesten 200 millioner. 18 Halvparten av disse er kvinner 20 (CEDAW 2005, Oishi 2005). Migrasjon for arbeid er en av de viktigste årsakene bak dagens folkevandring over landegrenser. Migranter som migrerer for arbeid, omtales som arbeidsmigranter eller fremmedarbeidere. 22 Pr definisjon er en arbeidsmigrant et individ som, for en kortere eller lengre periode, arbeider utenfor det land han/hun opprinnelig er statsborger av. Arbeidsmigranter omfatter kvinner og menn som er ansatt, skal ansettes eller har vært ansatt i et lønnet yrke (UN 1990, Oishi 2005, Carling 1996). I 2000 regnet man med at 86 millioner av verdens 170 millioner migranter var økonomisk aktive fremmedarbeidere. 25 millioner av disse befant seg i Asia. 23 (CEDAW 2005, ILO 2004b) 2.2 En historisk gjennomgang av migrasjonsteorien Det finnes ingen helhetlig enkeltteori om migrasjon. Migrasjonslitteraturen er preget av et mangfold teorier som tar utgangspunkt i ulike tilnærminger og forståelser av verden. På grunn 16 Nedlastet: Nedlastet: Nedlastet: Nedlastet: Fremmedarbeider blir i liten grad brukt om arbeidsmigranter i Norge og Europa. I denne oppgaven vil imidlertid betegnelsen være passende; det har aldri vært meningen at srilankiske migranter i Midtøsten skal integreres eller ta del i samfunnet. 23 Nedlastet

25 av manglende konsensus vil det derfor være viktig å benytte seg av teorier som er tilpasset den analysen man ønsker å gjennomføre (Massey et al. 2005, Bretell & Hollifield 2000, Brochmann 2006). Migrasjon er et historisk fenomen forankret i epoker av sosiale og økonomiske kontekster. Migrasjonslitteraturens klassiske teorier er først og fremst situasjonsbetinget og historisk forankret. Disse teoriene kritiseres for sin manglende fleksibilitet og vedvarende forankring i fortiden. Klassiske migrasjonsteorier betegnes som ad hoc, og er derfor dårlig egnet som forklaringsmodeller for nyutviklede prosesser og endringer i samfunnet. Migrasjonslitteraturens såkalte ahistoriske teorier, kjennetegnet ved sin tidløse og strukturløse forankring, høster på sin side kritikk for sitt utilstrekkelige og vide utgangspunkt. Disse teoriene mangler historisk forankring, og behandler migrasjon som et universelt og statisk fenomen. I virkeligheten varierer migrasjon i både omfang, hyppighet og sammensetning, og forskjellene er store mellom ulike byer, stater og regioner (Massey et al. 2005). Migrasjon har igjennom historien blitt sett på som et naturlig valg, påvirket av økonomiske ulikheter og utvikling. Denne oppfatningen anser migrasjon for å være et fornuftig og rasjonelt valg, og identifiserer migranter som homo economicus, rasjonelle aktører som handler ut ifra egen nyttemaksimering. De siste 20 årene har en fornyet interesse vært med på å utfordre det økonomiske hegemoni som tidligere gjennomsyret store deler av migrasjonslitteraturen. Studier, alternative teorier, ideer og hypoteser har medvirket til en endret oppfatning ved at økonomiske premisser ikke lenger anses for å være den absolutte og viktigste drivkraften bak prosessen (Massey et al. 2005). En av migrasjonslitteraturens forhenværende ledende teorier er den klassiske pushpull-modellen. Denne teorien anser internasjonal migrasjon som et resultat av globale markedskrefter og sosioøkonomiske kontekster. Avsender og mottakerlandets push-pullfaktorer er her selve katalysatoren bak prosessen, og påvirker migrantens avgjørelse om å migrere. Push-faktorer forstås som avsenderlandets strukturelle pådrivende faktorer som for eksempel fattigdom, arbeidsledighet og tilrettelegging. Pull-faktorer forstås som mottakerlandets tiltrekkende faktorer sett i lys av etterspørsel, lønninger og behov. Teorien kritiseres for sin forenklede økonomiske forankring, og har i stor grad blitt erstattet av mer sosiologiske og nyanserte teorier (Massey et al. 2005, Brochmann 2006). Teorier som la til rette for å analysere migrasjon ut ifra migranters individuelle erfaringer, ble på 1980-tallet utfordret av det teoretiske paradigmet New School of 11

26 Migration. Ifølge denne teorien avgjøres migrasjonsspørsmålet av husholdet i plenum. Husholdet anses derfor for å være den eneste riktige analyseenhet. Teorien vektlegger avsenderlandets pådrivende faktorer og betrakter migrasjon som en husholdsstrategi for risikospredning (Massey et al. 2005). Behovsdreven migrasjon vektlegger mottakerlandets tiltrekkende faktorer. Teorien konsentrerer seg i liten grad om avsenderlandet og migranten som aktør. Teorien bygger på Dual Labour Market Theory, som anser dagens migrasjonsutvikling for å være et resultat av Nords voksende markedsetterspørsel, og en konsekvens av den stigende arbeidsmarkedsdynamikken mellom stater i Nord og Sør. Teorien kritiseres for å besitte imperialistiske holdninger ved at den ifølge kritikerne reduserer stater i Sør til simple arbeidskraftsreservoarer, tilgjengelige for stater i Nord (Bash et al. 1994, Massey et al. 2005). Nord defineres i denne oppgaven som industrielle og utviklede stater, samt de rike oljeeksporterende statene i Midtøsten. Studier indikerer at migranter fra samme avsenderland har en tilbøyelighet til å velge samme destinasjonsmål eller område når de migrerer utenlands. Nettverksteorien analyserer migrasjon ut ifra migrantens familie og bekjentskapskrets. Ifølge nettverksteorien vil nettverket påvirke en migrants valg av bestemmelsessted. Ved å benytte seg av andres erfaringer vil en uerfaren migrant kunne dra nytte av andres kunnskap og erfaringer, noe som kan bidra til å gjøre migrasjonsprosessen både tryggere og mer effektiv. Det er ikke uvanlig at migranter rekrutteres igjennom nettverk i Midtøsten, og ved å benytte seg av en slik fremgangsmåte unngår de høye rekrutteringsavgifter og byråkratiske prosesser. Den institusjonelle teorien vektlegger avsender- og mottakerlandets institusjonelle tilrettelegging. Tilrettelegging i form av statlige og private treningskurs, rekrutteringsbyråer og offentlige kontorer i både avsender- og mottakerland trekkes frem som viktige midler for å stimulere og sikre migrasjon internasjonalt. Som følge av tidligere teoriers utilstrekkelighet og mangler har nye teorier og hypoteser vokst frem. Migrasjonsteoriene er fragmenterte med få eller ikke eksisterende koblinger, og dette skyldes at de er utviklet uavhengig av hverandre. Det er viktig å benytte seg av rett teori til rett formål, da informasjonen som innhentes, vil stå i samsvar med teorien som benyttes. 12

27 2.3 Kvinner og migrasjon Kvinner har migrert selvstendig igjennom store deler av historien. Allerede på 1800-tallet konkluderte E.G. Ravenstein med at kvinner hadde en langt sterkere tilbøyelighet til å migrere enn menn (Trent et al. 2008). Forskjellen lå imidlertid i at kvinner stort sett migrerte over kortere strekninger, mens menn dominerte over lengre distanser. Denne tendensen endret seg på 1960-tallet da stadig flere kvinner tok til å migrere på tvers av nasjonale landegrenser; en trend som de siste 30 årene har påvirket den internasjonale migrasjonen både kvalitativt og kvantitativt (Trent et al. 2008, Brochmann 1993). I dag står kvinner for halvparten av verdens internasjonale migranter, og i enkelte land er den kvinnelige andelen langt høyere enn den mannlige. Kvinnenes stadig mer fremtredende plassering i det internasjonale migrasjonsbildet har iblant blitt omtalt som en pågående feminiseringsprosess (Morrison 2008). Den tilsynelatende feminiseringen er uløselig knyttet til den økende etterspørselen i kvinnedominerte servicesektorer. Majoriteten av migrantene som er ansatt i den globale omsorgssektoren, er kvinner. De ansettes ved sykehus eller i private hjem som hushjelper, kokker eller barnepassere (Martin et al. 2006). Hushjelpindustrien er i dag å regne som en av servicesektorene som tydeligst illustrerer kvinnenes inntog i det internasjonale migrasjonsbildet (CENWOR 2000, Dias 1996, UNDP 2009). I Sør er det gjerne mannen som har ansvaret for husholdets økonomi. Kvinners identitet er i stor grad formet rundt kvinnen som mor, kone, datter og søster, hvis plikter er forbeholdt hjemmet. Når en kvinne migrerer for å arbeide, forandrer kjønnsstrukturene seg. Hun blir en viktig økonomisk bidragsyter og remissene 25 hun sender hjem, blir for mange hushold den største og i mange tilfeller eneste inntektskilden. Kvinner anses for å være en mer pålitelig kilde til remittering 26 enn menn. Hver måned sender kvinnene hjem remisser til sine ektemenn, penger som er ment til å forsørge familien, nedbetale gjeld og bedre familiens levekår. I de tilfellene hvor remissene brukes konstruktivt, investeres disse ofte i hus, eiendom og barns utdannelse (Martin et al. 2006). Under arbeidsoppholdet dekkes som regel kvinnenes kost og losji av arbeidsgiveren. Lønningene til en hushjelp vil variere etter hennes nasjonalitet. I 2009 kunne en filippinsk hushjelp i Qatar tjene mellom 1500 og1800 Qatar riyals (Qar) i måneden, noe som utgjorde mellom 2200 og 2700 norske kroner (NKR). Til sammenligning tjente en srilankisk hushjelp mellom 800 og 25 Remisser forstås som pengene en person som jobber utenlands, sender hjem til sin familie i avsenderlandet (Carling et al. 2007, Martin et al. 2006). I denne oppgaven vil jeg kun ta for meg remisser som overføres fra Midtøsten til Sri Lanka. 26 Remittering er selve overføringen av remisser fra avsender til mottaker. 13

28 1200 Qar, 27 et sted mellom 1200 og 1800 NKR. 28 Dette skyldes blant annet at srilankiske hushjelper konkurrerer med kvinner fra andre land som til sammenligning har lengre erfaring og er mer kyndige. I tillegg er etterspørselen etter lyshudede hushjelper i Midtøsten større enn etterspørselen etter mørkhudede hushjelper. Det er status å ansette hushjelper som er lyse i huden; de anses både for å være lettere å ha med å gjøre og være mer renslige (Mr. Lodwick MSC 2008). 2.4 Migrasjon og remisser In case of unskilled workers who migrate to escape unemployment, remittances are likely to prove an even clearer net gain to the developing country (Maimbo & Ratha 2005:32). Internasjonale migranters samlede overføringer av remisser er i dag en av u-landenes viktigste kilder til utenlandsk valuta. På 1990-tallet utgjorde de offisielt registrerte remissene til u-land nesten 80 milliarder amerikanske dollar (USD). I 2004 hadde remissetilstrømningene økt til totale 125,8 milliarder USD, og i 2008 utgjorde de til sammen hele 240 milliarder USD. Dagens registrerte remisser utgjør alene nesten tre ganger så mye som den offisielle utviklingshjelpen (Maimbo & Ratha 2005, UDI 2006, WB 2008). Det er knyttet stor usikkerhet til den offisielle statistikken som i dag benyttes. Ikke alle remisser overføres og registreres via offisielle instanser. Overføringer som sendes igjennom uformelle betalingsoverføringssystem som hawala, 29 antas å være svært store. Det er heller ikke uvanlig at migranter frakter med seg oppsparte midler i kofferten når de returnerer hjem til sitt opprinnelsesland. Tall som knyttes opp til denne type overføringer, er uoversiktlige og usikre, og vil derfor ikke være medregnet i den offisielle statistikken jeg opererer med i denne oppgaven. I tillegg er remisser så mye mer enn økonomiske transaksjoner og penger på bok. Dersom overføringer som mat, klær, smykker, gaver og lignende varer hadde blitt tatt med i verdiberegningen, ville u-landenes samlede remisser i 2004 ha nærmet seg 150 milliarder USD; 24,2 milliarder mer enn det som ble registrert samme år (Dicken 2003, Maimbo & Ratha 2005). Internasjonale bestrebelser på å nedkjempe hvitvasking av penger og den 27 Nedlastet: Regnet ut ifra Nordeas valutakurs per 22. januar Hawala er en betegnelse på en metode eller et system for overføring av verdier og/eller betalingsformidling mellom ulike land. Hawalasystem har i stor grad blitt benyttet av migranter for å overføre penger til familiemedlemmer i hjemlandet. Systemet benyttes som oftest i tilfeller der betalingsmottaker ikke bor i et land med et normalt fungerende bankvesen, eller hvor overføringen av valuta er forbundet med andre former for problemer og restriksjoner. Hawala er langt billigere enn Western Union og American Express. Nedlastet:

29 senere tids bekjempelse av finansieringen av terror har påvirket migranters remitteringsmuligheter gjennom uformelle nettverk. På tross av høye gebyrer velger stadig flere å remittere via offisielle banksystemer, og i dag overføres halvparten av verdens offisielle remisser via formelle banksystemer. 30 Remittering er en virksomhet som med årene har utviklet seg til å bli en meget lukrativ geskjeft for bankindustrien. Gebyrer øremerket utenlandske remisser ble i 2001 estimert til nærmere 12 milliarder USD. Bankomkostningene utgjorde mellom 9,5 og 20 % av det samlede beløpet som ble remittert dette året (Maimbo & Ratha 2005). De høye kostnadene skyldes først og fremst fastsatte gebyrer og det lave beløpet på summene som overføres. En gjennomsnittlig migrant vil som regel remittere under 200 USD i måneden. Remisser er enormt viktige for migranten, hennes familie og lokalsamfunnet de er del av. Pengene er med på å øke husholdets konsumnivå og tilrettelegger for helse- og utdannelsestilbud for dets medlemmer. Remissene er også en betydningsfull kilde til kapital for avsenderlandet nasjonalt (IOM 2005, Martin et al. 2006). Beløpene som årlig remitteres, står for en betydelig andel av Sørs totale eksportfortjenester, og remissene bidrar i tillegg til å stimulere landenes BNP. De siste tiårene har remissene vist en bemerkelsesverdig stabilitet, og stadig flere land i Sør benytter seg av forventede remissetilstrømninger som lånesikkerhet. Dette har ført til langt bedre lånebetingelser enn hva som ellers ville ha vært tilfellet. Remisser er på ingen måte uberørt av dramatiske endringer i verdensøkonomien eller mottakerland, men sammenlignet med andre kapitaltilstrømninger er remisser en langt mer stabil og pålitelig kilde til kapital og lånesikkerhet (Maimbo & Ratha 2005, Martin et al. 2006). Remisser har frem til i dag vært et av de minst kontroversielle aspektene ved migrasjonsdebatten. Debattene har først og fremst omhandlet illegale og korrupte rekrutteringsmetoder, uverdige arbeidsforhold, manglende rettigheter og overgrep, samt sosiale problemer tilknyttet gjenværende familiemedlemmer i avsenderlandet (Maimbo&Ratha 2005). 30 Formelle banksystemer henviser til offisielle og anerkjent bankvesen. 15

30 2.5 Migrasjon som levekårsstrategi Migrasjon blir i økende grad ansett som en bidragsyter til utvikling, og anses for å være en viktig levekårsstrategi for mange land i Sør. 31 Et hushold baserer seg på ulike levekårsstrategier. Disse velges ut ifra de ressurser husholdet har opparbeidet seg eller som ligger til rette (Rakodi 2002). Disse ressursene omtales som menneskelig, sosial, fysisk, finansiell og naturlig kapital. Menneskelig kapital refererer til den ressurs enkeltindividet i et hushold utgjør, både kvalitativt og kvantitativt. Dette gjelder alt fra antall medlemmer i husstanden, utdannelsesbakgrunn, ferdigheter, kompetanse og helsetilstand. Sosial kapital dreier seg først og fremst om det sosiale nettverket som et hushold kan søke støtte og hjelp ifra. Fysisk kapital utgjør grunnleggende infrastruktur som vann, energi, bosted, fremkomstmiddel og produksjonsutstyr. Finansiell kapital gjelder hovedsakelig oppsparte finansielle midler, kreditt hos den lokale matbutikken og remisser som mottas fra utlandet. Den naturlige kapitalen består på sin side av eiendom og naturlige ressurser (Rakodi 2002). Migrasjon som levekårsstrategi baserer seg først og fremst på menneskelig og sosial kapital. Kvinnen utgjør den menneskelige kapitalen ved arbeidsmigrasjon. Det er først og fremst kvinnens helsetilstand som er viktig, da utdannelse ikke er en nødvendig forutsetning for arbeidsgivere i Midtøsten. Kvinnene blir som regel kurset av statlige eller private byråer før de ankommer vertslandet, og vil få videre opplæring og veiledning av arbeidsgiver ved ankomst. 32 Religion kan også spille inn på en migrants menneskelige kapital. Islam er den grunnleggende trosretning i Midtøsten, og mange arbeidsgivere krever eller foretrekker en hushjelp som deler deres livssyn. En muslimsk hushjelp vil i mange tilfeller bli behandlet med større respekt grunnet religiøs anerkjennelse og felles verdier (Gunatilleke 1991). Ved migrasjon er den sosiale kapitalen for et hushold i mange tilfeller helt avgjørende. Flere migranter reiser via uoffisielle kanaler hvor venner, familie eller bekjente som allerede jobber i Midtøsten, fungerer som en kontakts- og rekrutteringsplattform. Et godt sosialt nettverk bidrar til å fremme eventuelle jobbmuligheter ved å kanalisere jobbtilbud som finnes i utlandet tilbake til potensielle migranter i for eksempel Sri Lanka (Gunatilleke 1991). 31 Nedlastet: Nedlastet:

31 2.6 Sri Lanka Sri Lanka er en demokratisk sosialistisk republikk befolket av etniske folkegrupper med ulik religions og kaste - tilhørlighet (Hollup & Stokke 1997). Landet har siden 1983 vært preget av væpnede kamper, og den tidligere borgerkrigen har sin bakgrunn i landets etniske motsetninger 33. Majoriteten av befolkningen er singalesere, og utgjør 74 %. De fleste er buddhister. Den nest største folkegruppen er tamiler, og blant tamilene er hinduismen mest utbredt. Til sammen utgjør de 18 % av befolkningen. Når det gjelder etnisitet og religion blir Sri Lanka stort sett forbundet med singalesiske buddhister og tamilske hinduister, men det er også befolket av minoriteter av andre folkegrupper og religioner. Åtte % er kristne, og åtte % er muslimer. Det etniske mindretallet utenom tamilene består av maurere, som er muslimer, og burghere, som er kristne (Hollup & Stokke 1997). Før i tiden var det vanlig å skille mellom lavlandssingalesere og singalesere fra det sentrale høylandet, men etter at regjeringen gikk inn for å fremme en felles singalesisk - buddhistisk nasjonalitet, mistet skillet sin betydning. Det finnes klasseskiller mellom de ulike gruppene, og selv om det er mindre tydelig hos den singalesiske gruppen, er landets sosiale strukturer fortsatt preget av et kastesystem. Disse sosiale forskjellene må ses i sammenheng med fattigdomsproblematikken i Sri Lanka (Hollup & Stokke 1997) I lavlandet deler man inn i fire kaster. Den øverste og den største kasten er the goyigamas. De er jordeierkasten. Den andre er karava, og omtales som fiskerkasten, og den tredje er salagama, som blir omtalt som kanelskrellere. Medlemmene av den laveste kasten anses for å være mindre betydelige og omfatter blant annet tiggere (Norheim 2008). Det er store regionale forskjeller forbundet med stedstilhørighet og fattigdom. Sammenlignet med de urbane områdene i Sri Lanka er fattigdommen størst i de rurale strøkene. Fattigdommen er særlig dominerende i den uformelle sektoren som fiske, håndverksyrker og jordbruk, og mange fattige lever på det de til dagelig klarer å selge på markedet. 34 Det hevdes at kvinner i Sri Lanka har flere muligheter som følge av en bedre posisjon i samfunnet sammenlignet med kvinner i andre u-land. Selv om dette skulle være tilfellet betyr ikke det nødvendigvis at kvinnene ikke blir diskriminert på viktige områder i livet. 35 Fattige 33 Nedlastet: Nedlastet: Nedlastet:

32 kvinner jobber som regel i den uformelle sektoren, og selv om de i teorien har de samme helse- og utdannelsesmuligheter som menn, kan den praktiske tilgangen være begrenset (Mr. Lodwick 2008 MSC, Hollup & Stokke 1997). Kart over Sri Lanka Migrasjon i Sri Lanka First and main reason is poverty, why all people migrate, going abroad for employment (Mr. Lodwick MSC 2008). Etter den eksplosive økningen i oljepriser på 1970-tallet opplevde oljeeksporterende arabiske nasjonalstater en enorm økonomisk vekst som bidro til en styrket nasjonaløkonomi, forbedret levestandard og økt velstand for store deler av befolkningen i Midtøsten (Brochmann 1993, Pêcoud & Guchteneire 2007). Middelklassen vokste betraktelig, og det oppstod et økt behov for manuell arbeidskraft der særlig etterspørselen etter hushjelper var stor. Etterspørselen etter billige og ufaglærte arbeidere var enorm, noe som i vesentlig grad førte til at mange srilankiske kvinner tok på seg den økonomiske byrden gjennom å migrere (Waldmann 2005, INSTRAW & IOM 2000). Migrasjon er på ingen måte et nytt fenomen i Sri Lanka, men har de siste 30 årene gjennomgått omfattende endringer. Før 1977 var migrasjon preget av en betydelig kunnskapsflukt. Majoriteten av dem som migrerte, var høyt utdannede, profesjonelle og faglærte mennesker som av økonomiske årsaker utvandret på permanent basis til Europa, USA, Australia og Singapore. På denne tiden var Sri Lanka preget av høy arbeidsledighet, 18

33 strenge import- og eksportreguleringer, og en økende politisk ustabilitet som følge av interne motsetninger mellom de to største etniske folkegruppene i landet. Et skifte i migrasjonstrenden oppstod da Sri Lanka, som tradisjonelt sett er bygd opp rundt agrikultur, i 1977 liberaliserte sin handelsøkonomi. Liberaliseringen brakte med seg sosiale og strukturelle endringer som kom til uttrykk i en økende mobilitet av mennesker, varer og arbeidskraft. Migrasjon etter 1977 var preget av en kraftig utvandring av ufaglærte, lavt utdannede mennesker som tidligere arbeidet i den uformelle sektoren. Disse migrerte i første rekke til Midtøsten over en kortere eller lengre periode. Etter hvert fikk kvinnene en stadig mer dominerende posisjon som migranter, og i dag står de for over halvparten av migrasjonspopulasjonen i Sri Lanka (Gunatilleke 1991, SLBFE 2006). Borgerkrigen har både direkte og indirekte vært en pådriver for landets migrasjonsutvikling. Krigen har bidratt til å begrense mobiliteten innad i landet, samtidig som den har hindret mennesker fra å pendle og jobbe i visse deler av landet. Den økende ustabiliteten har også påvirket landets økonomiske utvikling ved at utenlandske investorer og Trans Nasjonale Selskaper (TNS) i mindre grad har investert og lokalisert sin produksjon til Sri Lanka. Som en følge av omlokalisering og utflagging har mange mistet jobbene sine. Fra å være et urbant fenomen gjennomsyrer migrasjon i dag nesten alle samfunnslag. For mange har dette blitt en helt avgjørende, om ikke eneste, mulighet til å forsørge seg selv og sine familier (Kottegoda 2004, Mr.Lodwick MSC 2008). Det er samtidig viktig å merke seg at ikke alle migrerer som en følge av økonomisk nødvendighet. Det finnes de som migrerer for å forbedre sine allerede anstendige levekår, eller som migrerer for å sikre sine barn en god utdannelse. Det finnes også de som av ulike årsaker ønsker å komme seg vekk fra familien, og de som av egen vilje ønsker å reise og oppleve verden på egen hånd Kvinner og migrasjon To a vast majority of migrant workers who happen to be from humble homes and are debt-ridden, with none to look up to and little or nothing to look forward to, the Dinar, Riyal and the Dirham seem to spell out the abracadabra for redemption of a better life (Jayasundere 2006:6). Kvinner har lenge vært en del av Sri Lankas økonomiske ryggrad via plantasjesektoren, tekstil- og migrasjonsindustrien. Disse utgjør pr i dag Sri Lankas tre største kilder til økonomisk fortjeneste (Graemo 2005). Migrasjon er Sri Lankas nest største kilde til fremmedvaluta, kun utkonkurrert av te-industrien. Hvert år reiser over srilankere utenlands for å jobbe. En betydelig andel ender opp i Midtøsten. Saudi Arabia, Kuwait, Qatar, 19

34 Libanon og De forente arabiske emirater mottar opptil 80 % av disse (SLBFE 2006). Kvinner stod i 2006 for 55 % av Sri Lankas totale migranter, av disse var nesten 90 % sysselsatt som hushjelper. Hushjelpene som i 2006 arbeidet i Midtøsten, sendte dette året hjem millioner Rp, noe som utgjorde 57 % av de samlede mottatte remissene dette året (Dias & Jayasundere 2002, SLBFE 2006). Av de srilankiske kvinnene som i dag arbeider som hushjelper i Midtøsten, kommer de fleste fra fattige lavinntektsfamilier. 37 Den store etterspørselen fra Midtøsten kombinert med fattigdommen i Sri Lanka har ført til at mange kvinner i dag velger å migrere som hushjelper (Waldmann 2005, INSTRAW & IOM 2000). En srilankisk hushjelp tjente i 2005 gjennomsnittlig Rp i måneden, noe som i 2006 utgjorde nesten 1000 NKR (Save the Children 2006). They (housemaids) can earn about 150 USD monthly, and therefor they are for foreign employment (Mr. Ruhunageh SLBFE 2008). Lønningene i Sri Lanka varierer fra yrke til yrke og fra bedrift til bedrift. Som regel lønnes arbeidere etter produktivitet og innsatsvilje. En tekstilarbeiders grunnlønn steg i 2007 fra 4500 Rp til 6000 Rp i måneden, og i 2009 var en gjennomsnittlig dagslønn for en teplukker ca 290 Rp (Mr. Lodwick MSC 2008, Mr. Ruhunageh SLBFE 2008). Gjennom migrasjon er kvinner i stand til å forbedre husholdets levekår for en kortere eller lengre periode. På 1990-tallet kunne en hushjelp i teorien tjene ti ganger så mye i Midtøsten som i Sri Lanka (Gunatilleke 1991). Grunnet inflasjon og økt konkurranse om arbeidsplassene i Midtøsten er ikke de økonomiske fordelene i dag like store som for 20 år siden. Men et hushold, hvis kone har vært hjemmeværende, kan ved å migrere øke sin årlige inntekt med opp til Rp i måneden 41 (Mr. Ruhunageh SLBFE 2008). Hva remissene blir brukt til, varierer, og studier indikerer at dette avhenger av familiens sosioøkonomiske bakgrunn. Eksempelvis investeres remissene i kjøp av eiendom, hus, nedbetaling av gjeld, barns utdannelse og kulturelle seremonier 42. I mange tilfeller blir ikke remissene brukt konstruktivt, og såkalt uvettig ødsling i form av spontane og lite gjennomtenkte kjøp og forbruk vil ofte forekomme (Kottegoda 2004). Problemet er at mennesker som igjennom store deler av livet har levd et liv i 37 Nedlasetet: Nedlastet: Nedlasetet: Nedlastet: Nedlastet: bryllup, begravelse og lignende 20

35 fattigdom, ofte vil mangle både kunnskap og kompetanse til benytte seg av remissene på en bærekraftig og forsvarlig måte. Kottegoda (2004) kan fortelle om flere tilfeller hvor remisser har blitt drukket opp av alkoholiserte ektemenn, gamblet vekk eller sløst bort på unødvendige varer som TV, stereoanlegg og møbler. På den annen side finnes det mange eksempler på familier som har håndtert remissene på en god måte, ved å spare og investere i vellykkede og langsiktige foretak som har gitt gode avkastninger (Kottegoda 2004). Sri Lanka står i dag overfor store sosioøkonomiske og kulturelle utfordringer som følge av at et stadig økende antallet kvinner forlater sine familier for å jobbe utenlands. Når kvinner, ved å migrere, påtar seg rollen som økonomiske bidragsytere, kritiseres de for å marginalisere og neglisjere sitt ansvar som mor og kone (Kottegoda 2004, INSTRAW 2005). Den nye migrasjonstrenden har rokket ved en tradisjonell og sterkt forankret kjønnsidentitet (Kottegoda, 2004). I oktober 2003 gjennomførte MSC en studie av 400 hushold. 27 % av disse opplevde negative ringvirkninger som følge av migrasjon, noe som særlig kom til uttrykk i antall skilsmisser, separasjoner og sosiale problemer i form av helseplager, alkoholisme og depresjoner. 43 Når mor reiser til Midtøsten, vil separasjonen i mange tilfeller lede til stress og store omveltninger for familien. Særlig barn og unge lider når mor, som er omsorgspersonen, forlater dem. Barna settes i en sårbar situasjon hvor de står i fare for å bli vanskjøttet og mishandlet. 44 Incest er et problem som ofte blir linket opp til migrasjonsproblematikken i Sri Lanka. Den vanligste overgriperen er barnets egen far, stefar, onkel eller søsken. Incest forekommer ifølge Silva et al. (2002) særlig i familier som er preget av vold, alkoholisme og en fraværende mor. Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Sri Lanka (CENWOR) understreker at migrasjon er med på å øke barns sårbarhet overfor seksuell misbruk av voksne, mannlige familiemedlemmer. I de til sammen 22 rapporterte incesttilfellene CENWOR i 2002 tok for seg, var over 50 % tilknyttet familier hvis mor jobbet utenlands (CENWOR 2002). Overgrep mot barn fører til store psykologiske, fysiske og sosiale problemer for offeret. Manglende selvtillit, traumer, sykdommer, sosial stigmatisering, konsentrasjonsvansker og uønsket graviditet er noen av de største problemene incest fører med seg (Silva et al. 2002). Vakuumet som en mor etterlater seg, er vanskelig å fylle. Savn og depresjon kan gå ut over utdannelsen og videre sosial utvikling (Save the Children 2006). Å gi sine barn en bedre 43 Nedlastet: Nedlastet:

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Problemstilling/spørsmål: Former for samliv Hvor mange gifter og skiller seg? Ulike grupper av alenemødre Er det vanlig med barn utenfor ekteskap? Er det forskjell på by

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Er de egentlig fattige? Er det mulig å tjene penger på tigging? Går pengene

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling

Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling Migrasjon og ulike begreper om psykisk helse, sykdom og behandling En innføring Nettverkskonferansen 10. feb. 2015 Karin Harsløf Hjelde, forsker I, NAKMI E-post: karinh.hjelde@nakmi.no Pasientrettigheter

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 111: Fattigdom og utvikling (10 studiepoeng) Dato: tirsdag 28.05 2013 KL: 09:00 : Gjør rede for hvordan begrepet utvikling

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking KUNNSKAPSLEDELSE Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS UELAND EMPOWERMENT Myndiggjørelse, bemyndigelse, brukermakt Opprinnelig og oftest brukt i sosialpolitisk og sosialfaglig

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO 100: Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO 100: Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO 100: Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 111: Fattigdom og utvikling (10 studiepoeng) Dato: torsdag 18.desember 2014 KL: 09.00 Gjør rede for uttrykket feminisering

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer