Migrasjon, frihet og utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Migrasjon, frihet og utvikling"

Transkript

1 Migrasjon, frihet og utvikling En migrasjonsstudie av srilankiske kvinner Av Anniken Cathrina Henriksen Masteroppgave i samfunnsgeografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO Mai 2010

2 II

3 Migrasjon, frihet og utvikling En migrasjonsstudie av srilankiske kvinner Av Anniken Cathrina Henriksen Masteroppgave i samfunnsgeografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Mai 2010 III

4 IV

5 Forfatter År: 2010 Tittel: Migrasjon, frihet og utvikling. En migrasjonsstudie av srilankiske kvinner. Forfatter: Anniken Cathrina Henriksen Trykk: Oslo kopisten. Inkognitogaten, Oslo Bildet ovenfor ble tatt under feltarbeidet i Sri Lanka. V

6 VI

7 Forkortelse BNP CA CENWOR GCIM HDI HDR MSC MWA NGO NKR NWC Qar Rp SLBFE TNS UNDP U-land USD WB Bruttonasjonalprodukt Capability approach Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Sri Lanka The Global Commission on International Migration Human Development Index Human Development Report Migrant Service Center Migrant Women s Association Ikke-statlig organisasjon Norske kroner National Workers Congress Qatar riyals Srilankiske rupee Sri Lanka Bureau of Foreign Employment Trans Nasjonale Selskaper United Nations Development Program Utviklingsland Amerikanske dollar Verdensbanken VII

8 VIII

9 Innholdsfortegnelse 1 Innledningskapittel Tema og problemstilling Avgrensning Tematisk aktualitet Valg av tema Oppgavens oppbygning Bakgrunnskapittel Internasjonal migrasjon En historisk gjennomgang av migrasjonsteorien Kvinner og migrasjon Migrasjon og remisser Migrasjon som levekårsstrategi Sri Lanka Migrasjon i Sri Lanka Kvinner og migrasjon Teorikapittel Fremveksten av CA CAs relevans for oppgaven CA Frihet og utvikling Nussbaum og CA Likheter og ulikheter mellom Sen og Nussbaum Kvinner og utvikling Nussbaums liste Styrker og svakheter ved CA Styrker Svakheter Metodekapittel Valg av metode Kvalitativ metode Naturlig generalisering og overførbarhet IX

10 4.2.2 Forståelse Informanter Utdanning Urban/rural bakgrunn Etnisitet og religion Kjønn Sivilstatus og alder Erfaring Med eller uten tilknytning til MSC MSC og SLBFE MSC SLBFE Datainnsamling Intervju Observasjon Anonymitet Bruk av tolk Utfordringer og dilemma Kvalitet på data Analyse Informantene Migranter med tilknytning til MSC Migranter uten tilknytning til MSC Tematisk inndeling Valg Remisser Personlig autonomi Helse Re-migrasjon Drøfting av resultater Migrasjon og frihet Migrasjon, frihet og utvikling Personlige forhold X

11 5.4 Avslutning Avslutningskapittel Litteraturliste Vedlegg XI

12 XII

13 Figur indeks Kart over Sri Lanka Oversikt over migrantene Oversikt over migrantenes frihet Frihet og utvikling XIII

14 XIV

15 1 Innledningskapittel På 1970-tallet var det flere sosiologer som hevdet at hushjelpenes tid var forbi. 1 Det tradisjonelle husholdet hadde gjennomgått store endringer, og samfunnet var i ferd med å forandre seg som følge av etterkrigstidens skiftende verdisyn, lovreguleringer og likestillingsdebatter. I tillegg til lange arbeidsdager og lav lønn stod hushjelper lavt på den sosiale rangstigen; viljen til å utføre andre menneskers husarbeid avtok. Færre kvinner søkte seg jobb som hushjelp, samtidig som utbredelsen av teknologiske hjelpemidler i hjemmet bidro til å redusere behovet for innleid arbeidskraft. Til en viss grad hadde forskerne rett. Viktige endringer har funnet sted i utformingen og effektiviseringen av det vestlige hushold, og i Norge svant den tradisjonelle hushjelpepoken med norske hushjelper hen i perioden etter andre verdenskrig. 2 Samtidig tok de feil. Verden har i de siste 30 årene vært vitne til en hyppig internasjonalisering av hushjelpyrket, og i flere land har andelen yrkesaktive hushjelper aldri vært høyere. Hushjelpenes tid er på ingen måte over. 1.1 Tema og problemstilling I denne oppgaven vil jeg se nærmere på migrasjon for kvinnelige arbeidsmigranter (migranter) i Sri Lanka. Migrantene jeg intervjuet, var alle fattige, 3 ufaglærte srilankiske kvinner, tidligere ansatt som hushjelper i Midtøsten. 4 Oppgaven tar utgangspunkt i returnerte migranters subjektive opplevelser og gjenfortellinger, og omhandler sirkulær midlertidig migrasjon; en form for migrasjon hvor migranter migrerer for en kortere periode for deretter, midlertidig eller permanent, å vende tilbake til sitt opprinnelsesland. 5 Målet for oppgaven er å undersøke om migrasjon har vært med på å fremme frihet, og om en eventuell frihet har bidratt til vedvarende og positiv utvikling for migrantene. I lys av dette vil jeg konsentrere meg om erfaringsgrunnlaget til et utvalg returnerte migranter, og 1 Nedlastet Nedlastet Med fattigdom mener jeg basisbehovsfattigdom, det vil si et individs vanskeligheter med å dekke basisbehov som mat, klær og bolig. Individet lever et liv preget av usikkerhet og begrensede valgmuligheter (Hesselberg 1994). 4 Midtøsten refererer til de seks OCC-landene: Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Til sammen tar de imot over 80 % av Sri Lankas samlede migranter (SLBFE 2006). 5 Det land de opprinnelig er statsborger av. 1

16 analysere disse opp mot oppgavens fem analytiske tema: valg, remisser, helse, autonomi og re-migrasjon. Oppgaven kan formuleres i to sentrale problemstillinger: - Bidrar migrasjon til frihet og utvikling for srilankiske migranter? - Finnes det forskjell mellom migranter med og migranter uten tilknytning til den srilankiske fagforeningsbevegelsen Migrant Service Senter (MSC)? Det andre formålet med oppgaven er å opprette et rammeverk hvor jeg vil klargjøre min bruk og forståelse av frihetsbegrepet og eventuelle endringer ved dette. For at jeg skal kunne si noe meningsfylt om frihet og utvikling, må begrepene defineres. Frihet vil i denne oppgaven analyseres innenfor en liberal frihetsforståelse. Denne forståelsen er forankret i individualisme og rasjonalitet, og er knyttet opp til liberalismens forankring i enkeltindividet (Berg 2007). Vanligvis skiller man mellom positiv og negativ frihet. Negativ frihet er fravær av hindringer som for eksempel lover, regler og restriksjoner. Positiv frihet er et individs mulighet til å forme sitt eget liv, dets evne til å realisere seg selv. 6 Ifølge Amartya Sen omhandler frihetsbegrepet både prosesser som tillater individet å foreta valg og handlinger, i tillegg til de muligheter som individet selv besitter (Sen 1999). For Sen er frihet selve nøkkelen til utvikling. Han snakker om frihet til å foreta handlinger ut ifra egen fri vilje, men også frihet fra å utføre eller bli utsatt for uønskede handlinger (Svendsen 2009). Utvikling kan defineres på en vid og på en snever måte. En snever forståelse av begrepet fokuserer på økonomisk vekst og mindre inntektsulikheter. En vid definisjon trekker inn sosiale og politiske faktorer som bedre tilgang på for eksempel helse, utdanning, infrastruktur, sosiale rettigheter og ernæring (Ellis 2000). En utvikling kan være både positiv og negativ, men som regel assosieres utvikling med forbedringer, innovasjon og vekst. Det finnes ulike måter å definere utvikling på. Økonomisk vekst og utvikling blir ofte omtalt som to sider av samme sak, men en slik forståelse blir av mange kritisert for å være for snever (Potter et al. 2008). Siden 1990 har United Nations Development Program (UNDP) benyttet seg av Human development index (HDI), en måleskala for menneskelig utvikling. Mens bruttonasjonalprodukt (BNP) måler verdiskapningen i et land, rangerer HDI landet ut ifra følgende tre kriterier: forventet levealder, utdanning og levestandard (UNDP ). 6 Nedlastet Nedlastet

17 Dette kan blant annet måles ut ifra befolkningens gjennomsnittlige levealder, utdanningsnivå og BNP pr innbygger. Menneskelig utvikling bidrar ifølge UNDP (2005) til å øke individets valgmuligheter ved å øke deres evne til å handle og påvirke sin egen livssituasjon. Utvikling er derfor både en prosess og et mål i seg selv. For at man skal kunne snakke om en vellykket og bærekraftig utvikling, må det være et vedvarende fenomen som tilfredsstiller individers daglige behov, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner og deres behov (UNDP ). I denne oppgaven vil jeg komme inn på koblingene mellom lokal utvikling og globale prosesser sett i sammenheng med migrasjon, frihet og utvikling. Jeg benytter meg av en liberal frihetsforståelse, med utgangspunkt i individets egne tolkninger. Frihet er et vanskelig fenomen å måle. Det er verken objektivt, statisk eller vedvarende, men påvirkes av fortløpende endringer og prosesser i samfunnet. Jeg vil i denne oppgaven vurdere utvikling opp mot helse, utdanning og økonomi, tre viktige faktorer for å vurdere hvordan mennesker har det i ulike land. Selv om dette er en individbasert undersøkelse, ville det være unaturlig å behandle migrantene helt isolert fra husholdet 11 de er en del av. Familien er i mange tilfeller med på migrasjonsavgjørelsen, og migrasjonsprosessen kan påvirke forholdene innad i husholdet på både godt og vondt. Kvinnene i denne oppgaven er koner og/eller mødre som først og fremst migrerer med tanke på sine familiers ve og vel. 1.2 Avgrensning En rekke studier har blitt gjort på kvinner og migrasjon. Mange har tatt for seg overgrep og elendige arbeidsforhold i Midtøsten, der kvinnene i beste fall kan karakteriseres som underbetalte tjenere, og i verste fall moderne husslaver (CENWOR 2000, Dias 1996). Denne oppgaven vil verken komme inn på rekrutteringsprosessen i Sri Lanka eller arbeidsforholdene i Midtøsten. Jeg kommer heller ikke til å ta for meg problematikken rundt de gjenværende familiemedlemmene i Sri Lanka. Det er vanskelig å måle antallet migranter på verdensbasis, noe som særlig skyldes den 8 Nedlastet Nedlastet Nedlastet Et hushold defineres av Rakodi (2002) og Bergei (2002) som en person eller gruppe mennesker som bidrar til og får igjen for en felles økonomi. En gruppe mennesker som lever og spiser sammen. I denne oppgaven vil hushold og familie bli benyttet om hverandre. 3

18 usikre statistikken som knyttes opp til illegal migrasjon, menneskehandel og mangelfull registrering av migranter. I denne oppgaven benytter jeg meg av den offisielt publiserte migrasjonsstatistikken, men ønsker samtidig å gjøre leseren oppmerksom på at antallet migranter sannsynligvis er høyere enn hva disse tallene antyder. For å oppnå en mest mulig helhetlig migrasjonsforståelse burde man foreta dyptgående studier på tvers av akademiske tradisjoner. Et økonomisk, sosialt, kulturelt eller kjønnsbasert utgangspunkt vil enkeltvis gjenspeile ulike sider og aspekt ved migrasjonen. Det kan derfor være vanskelig å oppnå et helhetlig bilde ved kun å støtte seg til en enkel disiplin, analyse eller modell (Oishi 2005, Brochmann 1993). Ved å trekke frem frihet og utvikling som hovedkomponenter i analysen har jeg valgt å fokusere på det økonomiske og sosiokulturelle aspektet ved migrasjonen. I et forsøk på å gi oppgaven nye perspektiver har jeg valgt å intervjue en representant for det statlige byrået Sri Lanka Bureau of Foreign Employment (SLBFE), Mr. L.K. Ruhunageh, Deputy General Manager of Foreign Relations, og en representant for fagforeningsbevegelsen MSC, Mr. Gerald Lodwick, Deputy Secretary General. SLBFE og MSC representerer to ulike sider av migrasjonsproblematikken i Sri Lanka. Den første jobber for staten som aktiv pådriver og tilrettelegger, og den andre arbeider på vegne av migrantenes rettigheter. I den grad andre faktorer virker inn, vil jeg behandle dem gjennom deres indirekte påvirkning. 1.3 Tematisk aktualitet Like our boys fight the war in the north for the sake of our country, our women go to the Middle East for the sake of our country (Amarasuriya 2000:5). Nye teknologiske innovasjoner og effektivisering av import og eksport av internasjonal arbeidskraft er i dag med på å utfordre vår forståelse av samspillet mellom sted og rom, kjønn og utvikling. Mange av samfunnsendringene blir i dag betraktet som et resultat av store og gjennomgående globale prosesser. Globalisering forstås som tettere kontakt mellom ulike deler av verden gjennom felles økonomiske, teknologiske, politiske og kulturelle prosesser. Globalisering er ingen enkel kraft, men en kvalitativ prosess som innebærer en funksjonell integrasjon av økonomiske aktiviteter, kjennetegnet av en stadig større flyt av varer, tjenester og mennesker på tvers av nasjonale landegrenser. Migrasjon regnes i dag for å være en av de viktigste og mest fremtredende sidene ved dagens globaliseringsprosess (Dicken 2003, Knox 4

19 & Marston 2004, Castles & Miller 2009). Historisk sett har midlertidig migrasjon fått langt mindre oppmerksomhet enn permanent migrasjon. Midlertidig migrasjon forekommer i dag hyppigere enn den permanente, som en følge av blant annet kortvarige studieopphold, arbeidsledighet, krig og humanitære kriser. På 1970-tallet aksepterte flere asiatiske land en midlertidig migrasjonsplan som førte til en enorm forekomst av midlertidige migrasjonstilstrømninger og migrasjonsutstrømninger i Asia. Andelen kvinnelige migranter har siden den tid økt kraftig, og i dag står Filippinene, Indonesia og Sri Lanka for regionens største eksport av kvinnelig arbeidskraft (ILO 2004a). Det er historisk forsket mindre på kvinner enn menn, og litteraturens overrepresentasjon av mannlige migranter har i følge Black (2004) og Morrison (2008) vært med på å kjønnsnøytralisere store deler av den tidligere migrasjonslitteraturen. Migrasjon gir i dag grobunn for både optimisme og bekymring, noe som særlig kommer til uttrykk i UNDPs Human Development Report (HDR) fra og The Global Commission on International Migrations (GCIM) sluttrapport fra (Oishi 2005). Ifølge GCIM har ikke det internasjonale samfunnet greid å realisere potensialet eller gripe fatt i utfordringene som er knyttet opp til dagens internasjonale migrasjonstrender. Det er behov for videre studier av migrasjon i form av ny statistikk, forskning og analyser. 1.4 Valg av tema Housemaids continue to remain the highest demand among manpower categories of migrant workers (SLBFE 2006:6). Dersom du befinner deg i Sri Lanka, vil det være vanskelig å ignorere debatten rundt de srilankiske kvinnene som til daglig jobber i husholdninger utenlands (Waldmann 2005, INSTRAW & IOM 2000). Problemer som relateres til denne type migrasjon, er ofte oppe til debatt i media, akademiske forsamlinger og i politikken. Midtøstens kvinner er et betent tema som de fleste vil ha en formening om. Jeg fattet interesse for migrasjonstematikken allerede i begynnelsen av masterstudiet. De store forskjellene i Asias migrasjonsmønstre forundret meg. På tross av at fattige land i Asia stort sett deler de samme utfordringene som høy arbeidsledighet, fattigdom og lave lønninger, er migrasjonsomfanget i Thailand, Nepal, India og Bangladesh lavt sammenlignet 12 Nedlastet: Nedlastet:

20 med Sri Lanka. Interesse for hushjelpsproblematikken vokste frem under mine mange reiser som ung pike til Sri Lanka. De triste avskjeder på flyplassen preget av sorgfylte ansikter, stjålne kyss og stille tårer mellom mødre og barn, koner og ektemenn gjorde inntrykk. Da jeg i 2006 reiste til Sri Lanka for å jobbe for den lokale ikke-statlige organisasjonen (NGO) Sewalanka, fikk jeg fornyet interesse for tematikken. Jeg støtte til stadighet på kvinner som enten hadde jobbet, eller planla å jobbe som hushjelper i Midtøsten. Deres bakgrunn og erfaringer varierte. Noen levde på sultegrensen, mens andre følte at de etter forholdene klarte seg bra. Jeg undret meg over hva som drev disse kvinnene til å forlate sine barn og ektemenn. På tross av gjentakende migrasjoner var det få som i etterkant kunne vise til positive og vedvarende endringer. Migrasjon var for mange en viktig, og i flere tilfeller eneste, levekårsstrategi, men var det en god levekårsstrategi? Jeg ble inspirert av en tidligere masteroppgave som i 2008 ble skrevet av Kristin Prøitz Narum om polske migranter i Norge. 14 Som Narum ønsket jeg å benytte meg av andre teorier enn de som var å finne i migrasjonslitteraturen. Jeg syntes hennes fokus på frihet og utvikling virket interessant, og valgte å foreta en lignende undersøkelse. Jeg benyttet meg av Sens Capability Approach (CA), en individsentrert tilnærming hvor frihet anses som grunnleggende (Svendsen 2009). Jeg ønsker å sette søkelys på dagens migrasjonsproblematikk og håper jeg med denne oppgaven blir i stand til å tilføre leseren nye og spennende kunnskaper. 1.5 Oppgavens oppbygning Kapittel 2 danner bakteppet for oppgaven. Formålet med kapitlet er å gi en oversikt over diskusjoner, begreper og perspektiver som omfatter internasjonal migrasjon og migranter, for deretter spesifikt å komme inn på Sri Lanka som case. Bakgrunnskapitlet vil gi en detaljert og nødvendig gjennomgang av ulike aspekter ved migrasjonsfenomenet. I kapittel 3 presenterer jeg teorien jeg har valgt å benytte meg av. Jeg foretar en systematisk gjennomgang av Sens CA og Nussbaums videreutvikling av CA, før jeg avrunder med en kritisk gjennomgang av teorien. Ved hjelp av CA vil jeg i denne oppgaven forsøke å finne ut om migrasjon har bidratt til frihet og utvikling for migrantene. I kapittel 4 er målet å beskrive forskningsprosessen. Jeg gjør rede for mitt valg av 14 Migration as freedom: a case study of four polish migrants to Norway Kristin Prøitz Narum

21 kvalitativ metode og casestudie, og gir en detaljert beskrivelse av de metodene jeg benyttet meg av da jeg innsamlet datamaterialet til analysen. Jeg avrunder med å ta for meg både styrker og svakheter ved metoden, og kommenterer utfordringer jeg støtte på underveis i feltarbeidet. Kapittel 5 utgjør oppgavens analysedel, og jeg vil her legge frem mine empiriske funn og analytiske resultat. Jeg starter med en teoriinformert beskrivelse av datamaterialet, og vil deretter drøfte resultatene opp mot oppgavens to hovedspørsmål. Jeg vil deretter koble frihet eller ufrihet opp mot migrantenes utvikling, for på denne måten å drøfte frihetens betydning for å oppnå en eventuell utvikling. Kapittel 6 er avslutningskapittelet hvor jeg går igjennom hva jeg har gjort, og i lys av datamaterialet og drøftninger foretatt i analysedelen svarer på oppgavens to problemstillinger. 7

22 8

23 2 Bakgrunnskapittel Formålet med dette kapitlet er å gi en bakgrunnsforståelse av migrasjon sett i lys av dagens økonomiske og politiske situasjon. Jeg vil først starte med en generell redegjørelse av internasjonal migrasjon, for deretter å ta for meg Sri Lanka som case. Jeg vil kort redegjøre for den sosiale og politiske situasjonen i Sri Lanka før jeg kommer inn på den aktuelle migrasjonstematikken i landet. 2.1 Internasjonal migrasjon Unemployment is the global problem of our times (..) (Dicken 2003:521). Migrasjon er et romlig fenomen som finner sted når mennesker beveger seg, frivillig eller ufrivillig, fra ett geografisk område til et annet (Hammar et al. 1997). Migrasjon er å anse som en integrert del av dagens globaliseringsprosess og strekker seg på tvers av nasjonale landegrenser til nesten alle verdenshjørner (Oishi 2005). Mennesker har migrert siden tidenes morgen og flytting over landegrenser er på ingen måte noe nytt og moderne. Årsaken til at mennesker flytter på seg, er mange og påvirkes av elementer som blant annet arbeidsledighet, økonomisk eller demografisk utvikling, fattigdom, handel, integrering og sikkerhet (Brochmann 2006). Migrasjon er på mange måter med på å fremme utvikling, og anses som en integrert del av dagens globale utviklingsprosess. De siste tiårene har migrasjon gjennomgått store endringer i både sammensetning, hyppighet og kontekst. For mange land i Sør er migrasjon en viktig strategi i kampen for utvikling og fattigdomsbekjempelse, og stadig flere mennesker reiser årlig utenlands på søken etter arbeid for å forsørge seg og sine. 15 Sør omtales ofte som utviklingsland (u-land), forstått som land med en svak og ensidig utviklet økonomi, hvor majoriteten av befolkningen lever under mangelfulle sosiale og økonomiske forhold. I denne oppgaven benyttes Sør som en fellesbetegnelse på fattige land i Asia. Det er på ingen måte et homogent eller statisk begrep, og som en geografisk beskrivelse vil den derfor være misvisende. I mange tilfeller er det allikevel nødvendig å benytte seg av slike overordnede kategorier med tanke på forskerens operative og analytiske formål. Det er dermed viktig at 15 Nedlastet

24 man som forsker forholder seg kritisk til begrepsbruken igjennom hele studien, og at hensikten bak en slik generalisering fortløpende blir vurdert (Cloke & Johnston 2005, Johannessen mfl 2009) 16 Migrasjon er et omfattende begrep som inkluderer innvandring og utvandring, frivillig og ufrivillig, lovlig og ulovlig migrasjon. Oishi (2005) klassifiserer ut over det migrasjon inn i fire overordnede kategorier: permanent, sirkulær, udokumentert og tvungen migrasjon. Ifølge Verdensbanken (WB 2008) domineres dagens migrasjon av frivillig bevegelse, det vil si migrasjon som er forankret i økonomiske insentiv (UDI 2006). En migrant er en person som bosetter seg i et annet land enn det landet han eller hun opprinnelig er statsborger av, for en kortere eller lengre periode, som regel fra ett år og utover. 17 (UDI 2006, WB 2008, Martin et al. 2006) Siden 1960 har antallet migranter på verdensbasis nesten tredoblet seg fra 75 millioner til nesten 200 millioner. 18 Halvparten av disse er kvinner 20 (CEDAW 2005, Oishi 2005). Migrasjon for arbeid er en av de viktigste årsakene bak dagens folkevandring over landegrenser. Migranter som migrerer for arbeid, omtales som arbeidsmigranter eller fremmedarbeidere. 22 Pr definisjon er en arbeidsmigrant et individ som, for en kortere eller lengre periode, arbeider utenfor det land han/hun opprinnelig er statsborger av. Arbeidsmigranter omfatter kvinner og menn som er ansatt, skal ansettes eller har vært ansatt i et lønnet yrke (UN 1990, Oishi 2005, Carling 1996). I 2000 regnet man med at 86 millioner av verdens 170 millioner migranter var økonomisk aktive fremmedarbeidere. 25 millioner av disse befant seg i Asia. 23 (CEDAW 2005, ILO 2004b) 2.2 En historisk gjennomgang av migrasjonsteorien Det finnes ingen helhetlig enkeltteori om migrasjon. Migrasjonslitteraturen er preget av et mangfold teorier som tar utgangspunkt i ulike tilnærminger og forståelser av verden. På grunn 16 Nedlastet: Nedlastet: Nedlastet: Nedlastet: Fremmedarbeider blir i liten grad brukt om arbeidsmigranter i Norge og Europa. I denne oppgaven vil imidlertid betegnelsen være passende; det har aldri vært meningen at srilankiske migranter i Midtøsten skal integreres eller ta del i samfunnet. 23 Nedlastet

25 av manglende konsensus vil det derfor være viktig å benytte seg av teorier som er tilpasset den analysen man ønsker å gjennomføre (Massey et al. 2005, Bretell & Hollifield 2000, Brochmann 2006). Migrasjon er et historisk fenomen forankret i epoker av sosiale og økonomiske kontekster. Migrasjonslitteraturens klassiske teorier er først og fremst situasjonsbetinget og historisk forankret. Disse teoriene kritiseres for sin manglende fleksibilitet og vedvarende forankring i fortiden. Klassiske migrasjonsteorier betegnes som ad hoc, og er derfor dårlig egnet som forklaringsmodeller for nyutviklede prosesser og endringer i samfunnet. Migrasjonslitteraturens såkalte ahistoriske teorier, kjennetegnet ved sin tidløse og strukturløse forankring, høster på sin side kritikk for sitt utilstrekkelige og vide utgangspunkt. Disse teoriene mangler historisk forankring, og behandler migrasjon som et universelt og statisk fenomen. I virkeligheten varierer migrasjon i både omfang, hyppighet og sammensetning, og forskjellene er store mellom ulike byer, stater og regioner (Massey et al. 2005). Migrasjon har igjennom historien blitt sett på som et naturlig valg, påvirket av økonomiske ulikheter og utvikling. Denne oppfatningen anser migrasjon for å være et fornuftig og rasjonelt valg, og identifiserer migranter som homo economicus, rasjonelle aktører som handler ut ifra egen nyttemaksimering. De siste 20 årene har en fornyet interesse vært med på å utfordre det økonomiske hegemoni som tidligere gjennomsyret store deler av migrasjonslitteraturen. Studier, alternative teorier, ideer og hypoteser har medvirket til en endret oppfatning ved at økonomiske premisser ikke lenger anses for å være den absolutte og viktigste drivkraften bak prosessen (Massey et al. 2005). En av migrasjonslitteraturens forhenværende ledende teorier er den klassiske pushpull-modellen. Denne teorien anser internasjonal migrasjon som et resultat av globale markedskrefter og sosioøkonomiske kontekster. Avsender og mottakerlandets push-pullfaktorer er her selve katalysatoren bak prosessen, og påvirker migrantens avgjørelse om å migrere. Push-faktorer forstås som avsenderlandets strukturelle pådrivende faktorer som for eksempel fattigdom, arbeidsledighet og tilrettelegging. Pull-faktorer forstås som mottakerlandets tiltrekkende faktorer sett i lys av etterspørsel, lønninger og behov. Teorien kritiseres for sin forenklede økonomiske forankring, og har i stor grad blitt erstattet av mer sosiologiske og nyanserte teorier (Massey et al. 2005, Brochmann 2006). Teorier som la til rette for å analysere migrasjon ut ifra migranters individuelle erfaringer, ble på 1980-tallet utfordret av det teoretiske paradigmet New School of 11

26 Migration. Ifølge denne teorien avgjøres migrasjonsspørsmålet av husholdet i plenum. Husholdet anses derfor for å være den eneste riktige analyseenhet. Teorien vektlegger avsenderlandets pådrivende faktorer og betrakter migrasjon som en husholdsstrategi for risikospredning (Massey et al. 2005). Behovsdreven migrasjon vektlegger mottakerlandets tiltrekkende faktorer. Teorien konsentrerer seg i liten grad om avsenderlandet og migranten som aktør. Teorien bygger på Dual Labour Market Theory, som anser dagens migrasjonsutvikling for å være et resultat av Nords voksende markedsetterspørsel, og en konsekvens av den stigende arbeidsmarkedsdynamikken mellom stater i Nord og Sør. Teorien kritiseres for å besitte imperialistiske holdninger ved at den ifølge kritikerne reduserer stater i Sør til simple arbeidskraftsreservoarer, tilgjengelige for stater i Nord (Bash et al. 1994, Massey et al. 2005). Nord defineres i denne oppgaven som industrielle og utviklede stater, samt de rike oljeeksporterende statene i Midtøsten. Studier indikerer at migranter fra samme avsenderland har en tilbøyelighet til å velge samme destinasjonsmål eller område når de migrerer utenlands. Nettverksteorien analyserer migrasjon ut ifra migrantens familie og bekjentskapskrets. Ifølge nettverksteorien vil nettverket påvirke en migrants valg av bestemmelsessted. Ved å benytte seg av andres erfaringer vil en uerfaren migrant kunne dra nytte av andres kunnskap og erfaringer, noe som kan bidra til å gjøre migrasjonsprosessen både tryggere og mer effektiv. Det er ikke uvanlig at migranter rekrutteres igjennom nettverk i Midtøsten, og ved å benytte seg av en slik fremgangsmåte unngår de høye rekrutteringsavgifter og byråkratiske prosesser. Den institusjonelle teorien vektlegger avsender- og mottakerlandets institusjonelle tilrettelegging. Tilrettelegging i form av statlige og private treningskurs, rekrutteringsbyråer og offentlige kontorer i både avsender- og mottakerland trekkes frem som viktige midler for å stimulere og sikre migrasjon internasjonalt. Som følge av tidligere teoriers utilstrekkelighet og mangler har nye teorier og hypoteser vokst frem. Migrasjonsteoriene er fragmenterte med få eller ikke eksisterende koblinger, og dette skyldes at de er utviklet uavhengig av hverandre. Det er viktig å benytte seg av rett teori til rett formål, da informasjonen som innhentes, vil stå i samsvar med teorien som benyttes. 12

27 2.3 Kvinner og migrasjon Kvinner har migrert selvstendig igjennom store deler av historien. Allerede på 1800-tallet konkluderte E.G. Ravenstein med at kvinner hadde en langt sterkere tilbøyelighet til å migrere enn menn (Trent et al. 2008). Forskjellen lå imidlertid i at kvinner stort sett migrerte over kortere strekninger, mens menn dominerte over lengre distanser. Denne tendensen endret seg på 1960-tallet da stadig flere kvinner tok til å migrere på tvers av nasjonale landegrenser; en trend som de siste 30 årene har påvirket den internasjonale migrasjonen både kvalitativt og kvantitativt (Trent et al. 2008, Brochmann 1993). I dag står kvinner for halvparten av verdens internasjonale migranter, og i enkelte land er den kvinnelige andelen langt høyere enn den mannlige. Kvinnenes stadig mer fremtredende plassering i det internasjonale migrasjonsbildet har iblant blitt omtalt som en pågående feminiseringsprosess (Morrison 2008). Den tilsynelatende feminiseringen er uløselig knyttet til den økende etterspørselen i kvinnedominerte servicesektorer. Majoriteten av migrantene som er ansatt i den globale omsorgssektoren, er kvinner. De ansettes ved sykehus eller i private hjem som hushjelper, kokker eller barnepassere (Martin et al. 2006). Hushjelpindustrien er i dag å regne som en av servicesektorene som tydeligst illustrerer kvinnenes inntog i det internasjonale migrasjonsbildet (CENWOR 2000, Dias 1996, UNDP 2009). I Sør er det gjerne mannen som har ansvaret for husholdets økonomi. Kvinners identitet er i stor grad formet rundt kvinnen som mor, kone, datter og søster, hvis plikter er forbeholdt hjemmet. Når en kvinne migrerer for å arbeide, forandrer kjønnsstrukturene seg. Hun blir en viktig økonomisk bidragsyter og remissene 25 hun sender hjem, blir for mange hushold den største og i mange tilfeller eneste inntektskilden. Kvinner anses for å være en mer pålitelig kilde til remittering 26 enn menn. Hver måned sender kvinnene hjem remisser til sine ektemenn, penger som er ment til å forsørge familien, nedbetale gjeld og bedre familiens levekår. I de tilfellene hvor remissene brukes konstruktivt, investeres disse ofte i hus, eiendom og barns utdannelse (Martin et al. 2006). Under arbeidsoppholdet dekkes som regel kvinnenes kost og losji av arbeidsgiveren. Lønningene til en hushjelp vil variere etter hennes nasjonalitet. I 2009 kunne en filippinsk hushjelp i Qatar tjene mellom 1500 og1800 Qatar riyals (Qar) i måneden, noe som utgjorde mellom 2200 og 2700 norske kroner (NKR). Til sammenligning tjente en srilankisk hushjelp mellom 800 og 25 Remisser forstås som pengene en person som jobber utenlands, sender hjem til sin familie i avsenderlandet (Carling et al. 2007, Martin et al. 2006). I denne oppgaven vil jeg kun ta for meg remisser som overføres fra Midtøsten til Sri Lanka. 26 Remittering er selve overføringen av remisser fra avsender til mottaker. 13

28 1200 Qar, 27 et sted mellom 1200 og 1800 NKR. 28 Dette skyldes blant annet at srilankiske hushjelper konkurrerer med kvinner fra andre land som til sammenligning har lengre erfaring og er mer kyndige. I tillegg er etterspørselen etter lyshudede hushjelper i Midtøsten større enn etterspørselen etter mørkhudede hushjelper. Det er status å ansette hushjelper som er lyse i huden; de anses både for å være lettere å ha med å gjøre og være mer renslige (Mr. Lodwick MSC 2008). 2.4 Migrasjon og remisser In case of unskilled workers who migrate to escape unemployment, remittances are likely to prove an even clearer net gain to the developing country (Maimbo & Ratha 2005:32). Internasjonale migranters samlede overføringer av remisser er i dag en av u-landenes viktigste kilder til utenlandsk valuta. På 1990-tallet utgjorde de offisielt registrerte remissene til u-land nesten 80 milliarder amerikanske dollar (USD). I 2004 hadde remissetilstrømningene økt til totale 125,8 milliarder USD, og i 2008 utgjorde de til sammen hele 240 milliarder USD. Dagens registrerte remisser utgjør alene nesten tre ganger så mye som den offisielle utviklingshjelpen (Maimbo & Ratha 2005, UDI 2006, WB 2008). Det er knyttet stor usikkerhet til den offisielle statistikken som i dag benyttes. Ikke alle remisser overføres og registreres via offisielle instanser. Overføringer som sendes igjennom uformelle betalingsoverføringssystem som hawala, 29 antas å være svært store. Det er heller ikke uvanlig at migranter frakter med seg oppsparte midler i kofferten når de returnerer hjem til sitt opprinnelsesland. Tall som knyttes opp til denne type overføringer, er uoversiktlige og usikre, og vil derfor ikke være medregnet i den offisielle statistikken jeg opererer med i denne oppgaven. I tillegg er remisser så mye mer enn økonomiske transaksjoner og penger på bok. Dersom overføringer som mat, klær, smykker, gaver og lignende varer hadde blitt tatt med i verdiberegningen, ville u-landenes samlede remisser i 2004 ha nærmet seg 150 milliarder USD; 24,2 milliarder mer enn det som ble registrert samme år (Dicken 2003, Maimbo & Ratha 2005). Internasjonale bestrebelser på å nedkjempe hvitvasking av penger og den 27 Nedlastet: Regnet ut ifra Nordeas valutakurs per 22. januar Hawala er en betegnelse på en metode eller et system for overføring av verdier og/eller betalingsformidling mellom ulike land. Hawalasystem har i stor grad blitt benyttet av migranter for å overføre penger til familiemedlemmer i hjemlandet. Systemet benyttes som oftest i tilfeller der betalingsmottaker ikke bor i et land med et normalt fungerende bankvesen, eller hvor overføringen av valuta er forbundet med andre former for problemer og restriksjoner. Hawala er langt billigere enn Western Union og American Express. Nedlastet:

29 senere tids bekjempelse av finansieringen av terror har påvirket migranters remitteringsmuligheter gjennom uformelle nettverk. På tross av høye gebyrer velger stadig flere å remittere via offisielle banksystemer, og i dag overføres halvparten av verdens offisielle remisser via formelle banksystemer. 30 Remittering er en virksomhet som med årene har utviklet seg til å bli en meget lukrativ geskjeft for bankindustrien. Gebyrer øremerket utenlandske remisser ble i 2001 estimert til nærmere 12 milliarder USD. Bankomkostningene utgjorde mellom 9,5 og 20 % av det samlede beløpet som ble remittert dette året (Maimbo & Ratha 2005). De høye kostnadene skyldes først og fremst fastsatte gebyrer og det lave beløpet på summene som overføres. En gjennomsnittlig migrant vil som regel remittere under 200 USD i måneden. Remisser er enormt viktige for migranten, hennes familie og lokalsamfunnet de er del av. Pengene er med på å øke husholdets konsumnivå og tilrettelegger for helse- og utdannelsestilbud for dets medlemmer. Remissene er også en betydningsfull kilde til kapital for avsenderlandet nasjonalt (IOM 2005, Martin et al. 2006). Beløpene som årlig remitteres, står for en betydelig andel av Sørs totale eksportfortjenester, og remissene bidrar i tillegg til å stimulere landenes BNP. De siste tiårene har remissene vist en bemerkelsesverdig stabilitet, og stadig flere land i Sør benytter seg av forventede remissetilstrømninger som lånesikkerhet. Dette har ført til langt bedre lånebetingelser enn hva som ellers ville ha vært tilfellet. Remisser er på ingen måte uberørt av dramatiske endringer i verdensøkonomien eller mottakerland, men sammenlignet med andre kapitaltilstrømninger er remisser en langt mer stabil og pålitelig kilde til kapital og lånesikkerhet (Maimbo & Ratha 2005, Martin et al. 2006). Remisser har frem til i dag vært et av de minst kontroversielle aspektene ved migrasjonsdebatten. Debattene har først og fremst omhandlet illegale og korrupte rekrutteringsmetoder, uverdige arbeidsforhold, manglende rettigheter og overgrep, samt sosiale problemer tilknyttet gjenværende familiemedlemmer i avsenderlandet (Maimbo&Ratha 2005). 30 Formelle banksystemer henviser til offisielle og anerkjent bankvesen. 15

30 2.5 Migrasjon som levekårsstrategi Migrasjon blir i økende grad ansett som en bidragsyter til utvikling, og anses for å være en viktig levekårsstrategi for mange land i Sør. 31 Et hushold baserer seg på ulike levekårsstrategier. Disse velges ut ifra de ressurser husholdet har opparbeidet seg eller som ligger til rette (Rakodi 2002). Disse ressursene omtales som menneskelig, sosial, fysisk, finansiell og naturlig kapital. Menneskelig kapital refererer til den ressurs enkeltindividet i et hushold utgjør, både kvalitativt og kvantitativt. Dette gjelder alt fra antall medlemmer i husstanden, utdannelsesbakgrunn, ferdigheter, kompetanse og helsetilstand. Sosial kapital dreier seg først og fremst om det sosiale nettverket som et hushold kan søke støtte og hjelp ifra. Fysisk kapital utgjør grunnleggende infrastruktur som vann, energi, bosted, fremkomstmiddel og produksjonsutstyr. Finansiell kapital gjelder hovedsakelig oppsparte finansielle midler, kreditt hos den lokale matbutikken og remisser som mottas fra utlandet. Den naturlige kapitalen består på sin side av eiendom og naturlige ressurser (Rakodi 2002). Migrasjon som levekårsstrategi baserer seg først og fremst på menneskelig og sosial kapital. Kvinnen utgjør den menneskelige kapitalen ved arbeidsmigrasjon. Det er først og fremst kvinnens helsetilstand som er viktig, da utdannelse ikke er en nødvendig forutsetning for arbeidsgivere i Midtøsten. Kvinnene blir som regel kurset av statlige eller private byråer før de ankommer vertslandet, og vil få videre opplæring og veiledning av arbeidsgiver ved ankomst. 32 Religion kan også spille inn på en migrants menneskelige kapital. Islam er den grunnleggende trosretning i Midtøsten, og mange arbeidsgivere krever eller foretrekker en hushjelp som deler deres livssyn. En muslimsk hushjelp vil i mange tilfeller bli behandlet med større respekt grunnet religiøs anerkjennelse og felles verdier (Gunatilleke 1991). Ved migrasjon er den sosiale kapitalen for et hushold i mange tilfeller helt avgjørende. Flere migranter reiser via uoffisielle kanaler hvor venner, familie eller bekjente som allerede jobber i Midtøsten, fungerer som en kontakts- og rekrutteringsplattform. Et godt sosialt nettverk bidrar til å fremme eventuelle jobbmuligheter ved å kanalisere jobbtilbud som finnes i utlandet tilbake til potensielle migranter i for eksempel Sri Lanka (Gunatilleke 1991). 31 Nedlastet: Nedlastet:

31 2.6 Sri Lanka Sri Lanka er en demokratisk sosialistisk republikk befolket av etniske folkegrupper med ulik religions og kaste - tilhørlighet (Hollup & Stokke 1997). Landet har siden 1983 vært preget av væpnede kamper, og den tidligere borgerkrigen har sin bakgrunn i landets etniske motsetninger 33. Majoriteten av befolkningen er singalesere, og utgjør 74 %. De fleste er buddhister. Den nest største folkegruppen er tamiler, og blant tamilene er hinduismen mest utbredt. Til sammen utgjør de 18 % av befolkningen. Når det gjelder etnisitet og religion blir Sri Lanka stort sett forbundet med singalesiske buddhister og tamilske hinduister, men det er også befolket av minoriteter av andre folkegrupper og religioner. Åtte % er kristne, og åtte % er muslimer. Det etniske mindretallet utenom tamilene består av maurere, som er muslimer, og burghere, som er kristne (Hollup & Stokke 1997). Før i tiden var det vanlig å skille mellom lavlandssingalesere og singalesere fra det sentrale høylandet, men etter at regjeringen gikk inn for å fremme en felles singalesisk - buddhistisk nasjonalitet, mistet skillet sin betydning. Det finnes klasseskiller mellom de ulike gruppene, og selv om det er mindre tydelig hos den singalesiske gruppen, er landets sosiale strukturer fortsatt preget av et kastesystem. Disse sosiale forskjellene må ses i sammenheng med fattigdomsproblematikken i Sri Lanka (Hollup & Stokke 1997) I lavlandet deler man inn i fire kaster. Den øverste og den største kasten er the goyigamas. De er jordeierkasten. Den andre er karava, og omtales som fiskerkasten, og den tredje er salagama, som blir omtalt som kanelskrellere. Medlemmene av den laveste kasten anses for å være mindre betydelige og omfatter blant annet tiggere (Norheim 2008). Det er store regionale forskjeller forbundet med stedstilhørighet og fattigdom. Sammenlignet med de urbane områdene i Sri Lanka er fattigdommen størst i de rurale strøkene. Fattigdommen er særlig dominerende i den uformelle sektoren som fiske, håndverksyrker og jordbruk, og mange fattige lever på det de til dagelig klarer å selge på markedet. 34 Det hevdes at kvinner i Sri Lanka har flere muligheter som følge av en bedre posisjon i samfunnet sammenlignet med kvinner i andre u-land. Selv om dette skulle være tilfellet betyr ikke det nødvendigvis at kvinnene ikke blir diskriminert på viktige områder i livet. 35 Fattige 33 Nedlastet: Nedlastet: Nedlastet:

32 kvinner jobber som regel i den uformelle sektoren, og selv om de i teorien har de samme helse- og utdannelsesmuligheter som menn, kan den praktiske tilgangen være begrenset (Mr. Lodwick 2008 MSC, Hollup & Stokke 1997). Kart over Sri Lanka Migrasjon i Sri Lanka First and main reason is poverty, why all people migrate, going abroad for employment (Mr. Lodwick MSC 2008). Etter den eksplosive økningen i oljepriser på 1970-tallet opplevde oljeeksporterende arabiske nasjonalstater en enorm økonomisk vekst som bidro til en styrket nasjonaløkonomi, forbedret levestandard og økt velstand for store deler av befolkningen i Midtøsten (Brochmann 1993, Pêcoud & Guchteneire 2007). Middelklassen vokste betraktelig, og det oppstod et økt behov for manuell arbeidskraft der særlig etterspørselen etter hushjelper var stor. Etterspørselen etter billige og ufaglærte arbeidere var enorm, noe som i vesentlig grad førte til at mange srilankiske kvinner tok på seg den økonomiske byrden gjennom å migrere (Waldmann 2005, INSTRAW & IOM 2000). Migrasjon er på ingen måte et nytt fenomen i Sri Lanka, men har de siste 30 årene gjennomgått omfattende endringer. Før 1977 var migrasjon preget av en betydelig kunnskapsflukt. Majoriteten av dem som migrerte, var høyt utdannede, profesjonelle og faglærte mennesker som av økonomiske årsaker utvandret på permanent basis til Europa, USA, Australia og Singapore. På denne tiden var Sri Lanka preget av høy arbeidsledighet, 18

33 strenge import- og eksportreguleringer, og en økende politisk ustabilitet som følge av interne motsetninger mellom de to største etniske folkegruppene i landet. Et skifte i migrasjonstrenden oppstod da Sri Lanka, som tradisjonelt sett er bygd opp rundt agrikultur, i 1977 liberaliserte sin handelsøkonomi. Liberaliseringen brakte med seg sosiale og strukturelle endringer som kom til uttrykk i en økende mobilitet av mennesker, varer og arbeidskraft. Migrasjon etter 1977 var preget av en kraftig utvandring av ufaglærte, lavt utdannede mennesker som tidligere arbeidet i den uformelle sektoren. Disse migrerte i første rekke til Midtøsten over en kortere eller lengre periode. Etter hvert fikk kvinnene en stadig mer dominerende posisjon som migranter, og i dag står de for over halvparten av migrasjonspopulasjonen i Sri Lanka (Gunatilleke 1991, SLBFE 2006). Borgerkrigen har både direkte og indirekte vært en pådriver for landets migrasjonsutvikling. Krigen har bidratt til å begrense mobiliteten innad i landet, samtidig som den har hindret mennesker fra å pendle og jobbe i visse deler av landet. Den økende ustabiliteten har også påvirket landets økonomiske utvikling ved at utenlandske investorer og Trans Nasjonale Selskaper (TNS) i mindre grad har investert og lokalisert sin produksjon til Sri Lanka. Som en følge av omlokalisering og utflagging har mange mistet jobbene sine. Fra å være et urbant fenomen gjennomsyrer migrasjon i dag nesten alle samfunnslag. For mange har dette blitt en helt avgjørende, om ikke eneste, mulighet til å forsørge seg selv og sine familier (Kottegoda 2004, Mr.Lodwick MSC 2008). Det er samtidig viktig å merke seg at ikke alle migrerer som en følge av økonomisk nødvendighet. Det finnes de som migrerer for å forbedre sine allerede anstendige levekår, eller som migrerer for å sikre sine barn en god utdannelse. Det finnes også de som av ulike årsaker ønsker å komme seg vekk fra familien, og de som av egen vilje ønsker å reise og oppleve verden på egen hånd Kvinner og migrasjon To a vast majority of migrant workers who happen to be from humble homes and are debt-ridden, with none to look up to and little or nothing to look forward to, the Dinar, Riyal and the Dirham seem to spell out the abracadabra for redemption of a better life (Jayasundere 2006:6). Kvinner har lenge vært en del av Sri Lankas økonomiske ryggrad via plantasjesektoren, tekstil- og migrasjonsindustrien. Disse utgjør pr i dag Sri Lankas tre største kilder til økonomisk fortjeneste (Graemo 2005). Migrasjon er Sri Lankas nest største kilde til fremmedvaluta, kun utkonkurrert av te-industrien. Hvert år reiser over srilankere utenlands for å jobbe. En betydelig andel ender opp i Midtøsten. Saudi Arabia, Kuwait, Qatar, 19

34 Libanon og De forente arabiske emirater mottar opptil 80 % av disse (SLBFE 2006). Kvinner stod i 2006 for 55 % av Sri Lankas totale migranter, av disse var nesten 90 % sysselsatt som hushjelper. Hushjelpene som i 2006 arbeidet i Midtøsten, sendte dette året hjem millioner Rp, noe som utgjorde 57 % av de samlede mottatte remissene dette året (Dias & Jayasundere 2002, SLBFE 2006). Av de srilankiske kvinnene som i dag arbeider som hushjelper i Midtøsten, kommer de fleste fra fattige lavinntektsfamilier. 37 Den store etterspørselen fra Midtøsten kombinert med fattigdommen i Sri Lanka har ført til at mange kvinner i dag velger å migrere som hushjelper (Waldmann 2005, INSTRAW & IOM 2000). En srilankisk hushjelp tjente i 2005 gjennomsnittlig Rp i måneden, noe som i 2006 utgjorde nesten 1000 NKR (Save the Children 2006). They (housemaids) can earn about 150 USD monthly, and therefor they are for foreign employment (Mr. Ruhunageh SLBFE 2008). Lønningene i Sri Lanka varierer fra yrke til yrke og fra bedrift til bedrift. Som regel lønnes arbeidere etter produktivitet og innsatsvilje. En tekstilarbeiders grunnlønn steg i 2007 fra 4500 Rp til 6000 Rp i måneden, og i 2009 var en gjennomsnittlig dagslønn for en teplukker ca 290 Rp (Mr. Lodwick MSC 2008, Mr. Ruhunageh SLBFE 2008). Gjennom migrasjon er kvinner i stand til å forbedre husholdets levekår for en kortere eller lengre periode. På 1990-tallet kunne en hushjelp i teorien tjene ti ganger så mye i Midtøsten som i Sri Lanka (Gunatilleke 1991). Grunnet inflasjon og økt konkurranse om arbeidsplassene i Midtøsten er ikke de økonomiske fordelene i dag like store som for 20 år siden. Men et hushold, hvis kone har vært hjemmeværende, kan ved å migrere øke sin årlige inntekt med opp til Rp i måneden 41 (Mr. Ruhunageh SLBFE 2008). Hva remissene blir brukt til, varierer, og studier indikerer at dette avhenger av familiens sosioøkonomiske bakgrunn. Eksempelvis investeres remissene i kjøp av eiendom, hus, nedbetaling av gjeld, barns utdannelse og kulturelle seremonier 42. I mange tilfeller blir ikke remissene brukt konstruktivt, og såkalt uvettig ødsling i form av spontane og lite gjennomtenkte kjøp og forbruk vil ofte forekomme (Kottegoda 2004). Problemet er at mennesker som igjennom store deler av livet har levd et liv i 37 Nedlasetet: Nedlastet: Nedlasetet: Nedlastet: Nedlastet: bryllup, begravelse og lignende 20

35 fattigdom, ofte vil mangle både kunnskap og kompetanse til benytte seg av remissene på en bærekraftig og forsvarlig måte. Kottegoda (2004) kan fortelle om flere tilfeller hvor remisser har blitt drukket opp av alkoholiserte ektemenn, gamblet vekk eller sløst bort på unødvendige varer som TV, stereoanlegg og møbler. På den annen side finnes det mange eksempler på familier som har håndtert remissene på en god måte, ved å spare og investere i vellykkede og langsiktige foretak som har gitt gode avkastninger (Kottegoda 2004). Sri Lanka står i dag overfor store sosioøkonomiske og kulturelle utfordringer som følge av at et stadig økende antallet kvinner forlater sine familier for å jobbe utenlands. Når kvinner, ved å migrere, påtar seg rollen som økonomiske bidragsytere, kritiseres de for å marginalisere og neglisjere sitt ansvar som mor og kone (Kottegoda 2004, INSTRAW 2005). Den nye migrasjonstrenden har rokket ved en tradisjonell og sterkt forankret kjønnsidentitet (Kottegoda, 2004). I oktober 2003 gjennomførte MSC en studie av 400 hushold. 27 % av disse opplevde negative ringvirkninger som følge av migrasjon, noe som særlig kom til uttrykk i antall skilsmisser, separasjoner og sosiale problemer i form av helseplager, alkoholisme og depresjoner. 43 Når mor reiser til Midtøsten, vil separasjonen i mange tilfeller lede til stress og store omveltninger for familien. Særlig barn og unge lider når mor, som er omsorgspersonen, forlater dem. Barna settes i en sårbar situasjon hvor de står i fare for å bli vanskjøttet og mishandlet. 44 Incest er et problem som ofte blir linket opp til migrasjonsproblematikken i Sri Lanka. Den vanligste overgriperen er barnets egen far, stefar, onkel eller søsken. Incest forekommer ifølge Silva et al. (2002) særlig i familier som er preget av vold, alkoholisme og en fraværende mor. Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Sri Lanka (CENWOR) understreker at migrasjon er med på å øke barns sårbarhet overfor seksuell misbruk av voksne, mannlige familiemedlemmer. I de til sammen 22 rapporterte incesttilfellene CENWOR i 2002 tok for seg, var over 50 % tilknyttet familier hvis mor jobbet utenlands (CENWOR 2002). Overgrep mot barn fører til store psykologiske, fysiske og sosiale problemer for offeret. Manglende selvtillit, traumer, sykdommer, sosial stigmatisering, konsentrasjonsvansker og uønsket graviditet er noen av de største problemene incest fører med seg (Silva et al. 2002). Vakuumet som en mor etterlater seg, er vanskelig å fylle. Savn og depresjon kan gå ut over utdannelsen og videre sosial utvikling (Save the Children 2006). Å gi sine barn en bedre 43 Nedlastet: Nedlastet:

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Evaluering av au pair-ordningen Fafo-frokost, 20. august 2009:

Evaluering av au pair-ordningen Fafo-frokost, 20. august 2009: Evaluering av au pair-ordningen Fafo-frokost, 20. august 2009: - Innledning ved forskningsleder Jon Pedersen - Forsker Cecilie Øien presenterer rapporten - Avdelingsdirektør i UDI, Gry Aalde, kommenterer

Detaljer

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet

Beskrivelse av prosjektet PROSPEKT MAROKKO Beskrivelse av prosjektet International Business er et frivillig non-profit prosjekt utført av 12 utvalgte studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), Norges Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Er de egentlig fattige? Er det mulig å tjene penger på tigging? Går pengene

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Problemstilling/spørsmål: Former for samliv Hvor mange gifter og skiller seg? Ulike grupper av alenemødre Er det vanlig med barn utenfor ekteskap? Er det forskjell på by

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale

Detaljer

og flernasjonale selskap

og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås

Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås Hva er en sårbar stat? Vi kan følge Max Weber og etterfølgere og da blir en sårbar stat definert utfra hva den ikke er eller ikke har

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

NCIS Norway National Criminal Investigation Service. Menneskehandel. Kontroll med innleid. arbeidskraft. Knut Bråttvik Politioverbetjent

NCIS Norway National Criminal Investigation Service. Menneskehandel. Kontroll med innleid. arbeidskraft. Knut Bråttvik Politioverbetjent Menneskehandel Kontroll med innleid arbeidskraft Knut Bråttvik Politioverbetjent Kripos NCIS Norway NCIS Norway Menneskehandel/trafficking hva er det? Utnyttelse av sårbare mennesker til; Prostitusjon

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.

Detaljer

Framtidens universitet

Framtidens universitet 1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2016

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2016 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 216 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for International

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 111: Fattigdom og utvikling (10 studiepoeng) Dato: tirsdag 28.05 2013 KL: 09:00 : Gjør rede for hvordan begrepet utvikling

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer