Handlingsplanen Forebygging av voldelig ekstremisme

Transkript

1 1 Handlingsplanen Forebygging av voldelig ekstremisme Fra ord til handling

2 2 3 Forord Innhold Forord 3 1. Om handlingsplanen 4 2. Om bakgrunnen for handlingsplanen 6 Kartleggingsmøtet 7 Kontaktmøtet 7 Ungdomsmøtet 7 3. Om radikalisering, ekstremisme og nyttige begreper 8 Radikalisering som fenomen 8 Radikaliseringstunnelen 8 Radikalisering 8 Årsaker til ekstremisme 8 Voldelig ekstremisme 8 Fremmedkriger 8 Avradikalisering 9 Hatkriminalitet 9 Nettekstremisme 9 4. Om forebygging og tidlig innsats 10 Politiråd 11 Forebyggingskontakt 11 SLT 11 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Om mulige bekymringstegn Om generelle risiko- og beskyttelsesfaktorer Hva gjør jeg ved bekymring? 15 Ta bekymringen på alvor 15 Rådfør deg med fagfolk 8. Handlingsløype ved bekymring Om prioriterte områder og tiltak Kunnskapsoversikt 20 Kilder 22 Med denne handlingsplanen ønsker vi å styrke arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme i Drammen. Veien mot voldelig ekstremisme kan ofte starte som en søken etter et miljø å høre hjemme i. Da må vi sende et tydelig signal om at alle innbyggere, uansett bakgrunn, hører hjemme i Drammenssamfunnet. Å bekjempe voldelig ekstremisme er ikke et samfunnsoppdrag Drammen kommune og Søndre Buskerud politidistrikt kan løse alene. Hver enkelt av oss har et ansvar for å bidra til å skape et drammenssamfunn der alle hører hjemme. Vi skal alle kjenne tilhørighet og få lov til å utvikle oss og bruke de mulighetene vi har. Samtidig må vi se etter faresignaler og sende bekymringsmeldinger, slik at ingen faller utenfor og blir enkle ofre for ekstreme miljøer. Trygghet i hverdagen er kanskje den viktigste verdien for oss alle. For de fleste henger trygghet tett sammen med frihet. Mangel på tilhørighet kan gjøre oss utrygge og usikre. Da kan dessverre noen velge å søke trygghet i kriminelle eller ekstreme miljøer. I Drammen skal det være takhøyde og rom for debatt om vanskelige spørsmål. Likevel må vi stå samlet om våre verdier og hvor vi vil som samfunn. Vi må kunne si imot, og støtte andre som står i mot. Det må vi gjøre, ikke bare i festtaler, men også i hverdagen, på skolen og på arbeidsplassen. Slik skapes tilhørighet. Vi har det siste året sett en urovekkende utvikling. Unge mennesker oppfordres av andre til å bli med i ekstreme grupperinger som sprer hat og intoleranse, og unge mennesker reiser til Syria som fremmedkrigere. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) anslår at rundt 70 nordmenn har reist fra Norge til Syria som fremmedkrigere hittil. Vi vet at når noen kommer i PSTs søkelys er det ofte for sent. Aktørene i kommunen må komme tidligere på banen, og vi trenger å ha et godt og tillitsfullt samarbeid. For å stanse radikalisering, rekruttering og reisevirksomhet til krigs- og konfliktområder må vi alle ta ansvar for å skape et inkluderende samfunn der radikalisering og ekstremisme ikke får vokse frem. I Drammen har vi mange ulike aktører som gjør viktig forebyggende arbeid. Vi har drevet generelt kriminalitetsforebyggende arbeid lenge. Drammen har allerede gode modeller for forebyggingsarbeidet. Denne handlingsplanen skal bidra til at modellene nå også brukes for å forebygge voldelig ekstremisme. Forebygging begynner i det daglige, i bydelene. Ansatte i kommunen og politiet er ofte i første linje i møte med sårbare mennesker. Frivillig sektor og tros- og livssynssamfunn treffer også mange som står i utfordrende situasjoner. Ingen skal være alene om dette samfunnsoppdraget. Derfor er det viktig å styrke det tidlige forebyggende arbeidet mot voldelig ekstremisme med mer kunnskap, tettere samarbeid og bedre koordinering av arbeidet på området. Vi ønsker å styrke innsatsen på tvers av samfunnssektorer her i Drammen, blant annet gjennom denne handlingsplanen. Mange har bidratt til denne handlingsplanen. Vi vil rette en spesiell takk til de frivillige organisasjonene og tros- og livssynssamfunnene som deltok på kontaktmøtet og ungdomsmøtet, og til KS ved spesialrådgiver Yngve Carlsson som har bistått med verdifull fagkompetanse. Handlingsplanen inneholder 10 konkrete tiltak som beskriver hvordan vi skal arbeide mot voldelig ekstremisme. Målet er at planen skal utgjøre en forskjell for alle som er i kontakt med unge mennesker i sitt daglige arbeid, som frivillige eller som privatpersoner. Dette skal være en levende plan, den skal oppdateres jevnlig og tiltakene skal følges tett opp. Vi oppfordrer hele Drammen til å bli med oss i den daglige innsatsen for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Sammen står vi sterkere i dette viktige arbeidet! Drammen, mai 2015 Tore Opdal Hansen ordfører Øyvind Aas Politistasjons sjef

3 4 5 DET ER VIKTIG AT DET FOREBYGGENDE ARBEIDET GJØRES PÅ EN MÅTE SOM IKKE BIDRAR TIL STIGMATISERING OG GENERALISERING PÅ BAKGRUNN AV KJØNN, ETNISITET, RELIGION ELLER SOSIOØKONOMISK STATUS. 1. Om handlingsplanen Regjeringen lanserte i juni 2014 Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Med handlingsplanen ønsker regjeringen å styrke det forebyggende arbeidet mot voldelig ekstremisme gjennom økt kunnskap, mer samarbeid og bedre koordinering. Innsatsen må styrkes på tvers av fagområder og samfunnssektorer. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig, og møte dem med tiltak som virker. Ytringsfrihet er en av de grunnleggende menneskerettighetene i FNs menneskerettighetskonvensjon. Å ha ytringsfrihet betyr at alle i Norge i utgangspunktet har lov til å gi utrykk for det de mener. Ytringsfriheten gjelder også for avvikende holdninger. Loven setter grensen ved ytringer som er hatefulle eller diskriminerende. Slike ytringer er straffbare. Ekstreme eller radikale ytringer er som regel ikke ulovlige. Målet er derfor ikke å forebygge kontroversielle meninger og ytringer, men å forebygge voldelig ekstremisme. Drammen kommune og Drammen politistasjon ønsker en bred innsats for å forebygge voldelig ekstremisme. Dette er bakgrunnen for Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Straffeloven 135a at kommunen har tatt initiativ til å utarbeide denne handlingsplanen i nært samarbeid med Drammen politistasjon. Gjennom et kontaktmøte og et ungdomsmøte har også frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn vært involvert i arbeidet. Formålet med handlingsplanen er å gi informasjon og veiledning om hvordan vi sammen kan oppdage og forebygge utvikling av voldelig ekstremisme. Handlingsplanen forklarer ulike begreper, gir kunnskap om risiko- og motivasjonsfaktorer bak voldelig ekstremisme og beskriver ulike bekymringstegn. I tillegg peker handlingsplanen på hva vi kan gjøre hvis bekymring oppstår. Handlingsplanen inneholder også nye tiltak for å styrke arbeidet mot voldelig ekstremisme. Dersom forebygging ikke lykkes, er det viktig å ha et tilbud rettet mot personer som er radikaliserte og som kan tenkes å bruke vold for å fremme sine synspunkter. Derfor inneholder handlingsplanen informasjon om utvikling av exitprogram og andre tiltak som kan bidra til at radikaliserte personer bryter ut av ekstreme miljøer og blir inkludert i Drammenssamfunnet. Målgruppen for handlingsplanen er både offentlig ansatte og Drammenssamfunnet for øvrig. I offentlig sektor vil handlingsplanen særlig kunne være nyttig på skoler, i helse-, sosial- og omsorgssektoren og i barnevernet. Frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn, familie, venner, naboer og andre som er bekymret, vil også få nyttig informasjon og kunnskap gjennom denne planen. Unge mennesker som mangler en grunnleggende tilhørighet og opplever å falle utenfor det sosiale fellesskapet på skolen, i nærmiljøet eller i familien, er særlig utsatt for å bli rekruttert til ekstreme miljøer. I arbeidet mot voldelig ekstremisme er derfor det generelle, forebyggende arbeidet avgjørende. Drammen kommune prioriterer å arbeide forebyggende og har egne planer rettet mot levekår, inkludering av innbyggere med innvandrerbakgrunn, boligsosialt arbeid og helse-, sosial- og omsorgssektoren. Sammen utgjør disse planene en styrking av kommunens forebyggende arbeid. Handlingsplanen skal legges ut på kommunens og Drammen politistasjons hjemmesider og i tillegg sendes ut til alle relevante aktører i Drammenssamfunnet innen midten av september For å sikre høy kvalitet i arbeidet mot voldelig ekstremisme, vil planen bli oppdatert årlig og evaluert innen utgangen av 2016.

4 Om bakgrunnen for handlingsplanen Trusselen som voldelig ekstremisme utgjør i Norge i dag, er mer kompleks enn tidligere. På 1990-tallet var det norske trusselbildet relativt oversiktlig med små ekstremistiske miljøer. Personer i disse miljøene var synlige på arenaer som det var forholdsvis enkelt for politi og andre forebyggende aktører å ha oversikt over. Personer som ble radikalisert inn i slike miljøer, var fortrinnsvis etnisk norsk ungdom. De norske ekstreme miljøene på 1990-tallet var i liten grad påvirket av internasjonale væpnede konflikter og hendelser. Få personer oppsøkte konkret operativ trening gjennom utenlandsopphold i konfliktområder. I dag er de ekstremistiske miljøene i Norge i større grad etnisk sammensatt. Selv om mange av de psykologiske og samfunnsmessige faktorene som driver personer inn i en radikaliseringsprosess er de samme som før, har arenaene for radikalisering blitt flere og mer komplekse. Dette er bakgrunnen for at statsminister Erna Solberg høsten 2014 skrev brev til 23 kommuner, deriblant Drammen, og oppfordret dem til å komme på offensiven i kampen mot voldelig ekstremisme. I brevet ber statsministeren kommunene om å gjennomføre dialogmøter basert på en modell utprøvd i Oslo. Henvendelsen fra statsministeren viser vilje til nasjonal satsing innenfor dette feltet, og Drammen kommune ønsker å støtte opp under regjeringens initiativ. Bystyret vedtok derfor 25. november 2014 å utarbeide en lokal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Drammen kommunen arrangerte vinteren 2015 tre dialogmøter; et kartleggingsmøte, et kontaktmøte og et ungdomsmøte, som alle ble ledet av ordfører. Disse møtene ble gjennomført i samarbeid med Søndre Buskerud politidistrikt, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Kommunenes Sentralforbund (KS) og har vært en viktig del av arbeidet med handlingsplanen. KS spesialrådgiver på feltet, Yngve Carlsson, deltok på alle de tre møtene, og bidro med verdifull kunnskap om årsaker til radikalisering og hva som kan gjøres for å motivere personer til å trekke seg ut av ekstreme miljøer. Tore Bjørgo, professor ved politihøgskolen og spesialist på terrorisme, forebyggingsstrategier og rasistisk vold, deltok også. Drammen kommune har tradisjon for å ta vold som samfunnsproblem på alvor. Allerede 14. november 2006 vedtok bystyret en erklæring om nulltolleranse mot vold i alle kommunens virksomheter. Drammen kommunes erklæring om nulltoleranse for vold: Utøvelse av vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. De ansatte har i sitt daglige arbeid plikt til å prioritere arbeid med saker knyttet til mistanke om vold, især vold mot barn og unge. Det betyr at ansatte, så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt til å forhindre at noen utsettes for vold. I regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014) legges det opp til en bred tilnærming til utfordringene, og 30 tiltak innenfor ulike områder foreslås. I Status for tiltak i handlingsplan mot radikalisering gir regjeringen en oversikt over når de ulke tiltakene skal være gjennomført. Flere av tiltakene i denne planen tar utgangspunkt i at tidsplanen følges. Kartleggingsmøtet Hensikten med dette interne møtet var å få et felles kunnskapsgrunnlag, få oversikt over erfaringer med radikalisering eller bekymringsfulle miljøer kartlegge mulige svakheter i rutiner og systemer. Virksomhetsledere for barnehager, skoler og andre virksomheter i Drammen kommune, politiet og Buskerud fylkeskommune deltok på møtet. Kontaktmøtet Hensikten med møtet var en bred mobilisering av Drammenssamfunnet og å få innspill til handlingsplanen. I forbindelse med gruppearbeider, kom det fram mange ulike synspunkter og konkrete forslag til tiltak. Innspillene ligger til grunn for flere av tiltakene i denne handlingsplanen. Statsministeren åpnet møtet, som hadde deltakere fra en rekke ulike frivillige organisasjoner, trossamfunn, innvandrermiljøer, politikere, skoler, fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune. Ungdomsmøtet Hensikten med møtet var å skape engasjement og å få innspill til arbeidet med handlingsplanen. Det var engasjert dialog og mange gode ideer til hvordan utenforskap kan forebygges. Ungdommene synes Drammen har mange, varierte fritidstilbud, men savner e oversikt over tilbudene som finnes. I tillegg til eksisterende tilbud ønsker ungdom en upolitisk arena for debatt og meningsutveksling. Deltakerne kom fra ungdoms- og videregående skoler, Introduksjonssenteret, trossamfunn og frivillige organisasjoner.

5 Om radikalisering, ekstremisme og nyttige begreper Radikalisering som fenomen Voldelig ekstremisme og radikalisering kan skje innenfor alle typer totalitære livssyn og politiske ideologier. Radikalisering er derfor ikke unikt for en enkelt religion, en etnisitet eller et miljø. Radikaliseringstunnelen Radikaliseringsprosesser blir ofte beskrevet som det å gå inn i en tunnel. Inngangen til tunnelen er starten på radikaliseringen. De som kommer ut i den andre enden av tunnelen er det vi kaller ferdigradikaliserte. De som er i radikaliseringstunnelen kan støtte bruk av vold, oppfordre andre til å begå vold, eller i ytterste konsekvens utøve vold selv. Noen personer går bare så vidt inn i tunnelen for så å gå ut igjen. Andre går et stykke inn og blir der i årevis, eller kanskje hele livet. Hvor raskt en person beveger seg gjennom radikaliseringstunnelen kan variere. De som ikke har blitt voldsutøvere, men som forblir i tunnelen med et ekstremistisk tankesett, kan fortsatt utgjøre en potensiell fare. Tilfeldigheter kan drive dem lenger inn i radikaliseringstunnelen og føre til at de begår voldshandlinger. Radikalisering Radikalisering er en indre prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Prosessen kan være svært kompleks med mange faktorer som spiller inn eller en mer enkel prosess hvor noen få faktorer blir avgjørende. Årsaker til ekstremisme Årsakene til at noen utvikler ekstreme holdninger og tyr til vold er ofte sammensatte, og kan blant annet bunne i: Et ønske om å provosere og utfordre Et ønske om å få oppmerksomhet for egen del og for en sak man anser som viktig Behov for venner, sosiale nettverk, trygghet og identitet Behov for spenning, status og makt En reaksjon på krig, overgrep, undertrykkelse eller fattigdom Et ønske om å støtte medmennesker som lider Et ønske om å bidra til endring Voldelig ekstremisme Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. Fremmedkriger En privatperson som har reist til konfliktsoner i utlandet hvor de kan ha deltatt i kamphandlinger uten å være en del av regulære, væpnede styrker. Avradikalisering Avradikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Hatkriminalitet Voldelig ekstremisme er hatkriminalitet. Hatkriminaliteten kan også omfatte trusler, skadeverk m.m. Hendelsen i regjeringskvartalet 22. juli 2011 og drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001 er de mest alvorlige hatkriminalitetsakene i nyere tid. Nettekstremisme Radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Nettekstremismen består i å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av straffeloven 135 om diskriminerende og hatefulle ytringer.

6 10 11 VI MÅ FORPLIKTE OSS SOM BORGERE I SAMFUNNET TIL Å LØFTE SAMMEN OG BÆRE NORGE FREMOVER PÅ VÅRE FELLES SKULDRE. ENTEN MAN HAR ET FAMILIETRE SOM GÅR GENERASJONER TILBAKE I TID ELLER NYLIG HAR KOMMET TIL LANDET SÅ MÅ VI SØRGE FOR AT ALLE FØLER SEG HJEMME OG ARVER VILJEN TIL Å BÆRE DEMOKRATIET OG FRIHETEN VÅR VIDERE. Minotenk 4. Om forebygging og tidlig innsats Drammen kommune, Drammen politistasjon, Buskerud fylkeskommune og PST er sentrale aktører i det forebyggende arbeidet i Drammen. Politirådet og SLT-koordinator har ansvar for å koordinere og iversette forebygging lokalt. Det er initiert et samarbeid med ungdomsorganisasjoner, ulike innvandrermiljøer, frivillige organisasjoner og andre instanser. En tillitsfull og inkluderende dialog er en forutsetning for å lykkes. Forebygging krever helhetlig innsats på tvers av fagområder og fra flere tjenestetilbud. I dette arbeidet er det viktig å bygge videre på de gode erfaringene vi har med lokal samhandling for å forebygge kriminalitet. Ansatte i offentlige etater. skal forholde seg Avvergingsplikten Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Straffeloven 139 til gjeldene regelverk om informasjonsedeling og samarbeid. Dette kan skape utfordringer for informasjonsutveksling.. Så langt det er mulig, skal offentlig ansatte samarbeide i tråd med intensjonen i regjeringens handlingsplan. Et samarbeid bør bygge på anonymisering eller samtykke fra den det gjelder eller dennes foresatte. Det er viktig å være klar over at plikten til å avverge en straffbar handling går foran taushetsplikten. En inkluderende by der alle har mulighet til å delta ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Kjernen i forebygging av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Dette handler om at vi på alle områder må arbeide for å motvirke utstøtelsesmekanismer i hverdagslivet til alle barn og unge voksne. Vi må arbeide aktivt for å forhindre at noen føler at de står på utsiden av fellesskapet. Vi må forsøke å bidra til at unge utvikler et selvbilde og en identitet knyttet til å være en del av fellesskapet og ikke et marginalisert eller ekstremistisk miljø. Et inkluderende arbeids- og samfunnsliv er i tråd med vedtatte mål for Drammen kommune og skal prege alle kommunens aktiviteter. Politiråd Politiråd er et formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunale myndigheter. Målet er å bidra til samarbeid om kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet. Forebyggingskontakt I Søndre Buskerud politidistrikt er det etablert en stilling som forebyggingskontakt. Forebyggingskontakten er stasjonert i Drammen og skal være kontaktpunkt ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme. Vedkommende skal ha kunnskap om effektive tiltak og tilgjengelige ressurser, drive bevisstgjøringsarbeid og være kontaktperson opp mot PST og de lokale samarbeidsaktørene. Forebyggingskontakten skal også ha en rådgivende funksjon opp mot politiråd, SLT og andre lokale samordningsstrukturer. SLT SLT er en modell for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak i kommunen. Gjennom tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsfora skal SLT bidra til å avdekke bekymringer i ungdomsmiljøene og å iverksette tiltak. Målgruppen er hovedsakelig unge i alderen år. Som ledd i SLT organiseringen har Drammen kommune to forebyggingsstillinger med fokus rettet mot ungdom i risiko for utvikling av kriminalitet og rusproblemer. Disse stillingene er lokalisert på Drammen politistasjon. Forebygging av voldelig ekstremisme er en del av SLT-arbeidet i Drammen. SLT-

7 Om mulige bekymringstegn koordinator er kommunens kontaktperson ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme. Koordinator skal ha kunnskap om effektive tiltak og tilgjengelige ressurser, drive bevisstgjøringsarbeid og være kontaktperson opp mot forebyggingskontakten i politiet og de lokale samarbeidsaktørene. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) PST er en polititjeneste direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste med lokale enheter i politidistriktene. PST forebygger rekruttering til voldelig ekstremisme dels gjennom egne aktiviteter og dels gjennom samarbeid med andre instanser som politi og kommuner. PST skal ha tett dialog og oppfølging av de lokale forebyggingskontaktene og gi kontaktene relevant opplæring og fenomenkunnskap. I en radikaliseringsprosess vil det ofte være en kombinasjon av ulike bekymringstegn. Det er viktig å vurdere tegnene samlet og ut fra individets totalsituasjon. Ofte er det summen av flere bekymringstegn som danner BEKYMRINGSTEGN Uttalelser/ytringer Intoleranse for andres synspunkter Fiendebilder - vi og dem Konspirasjonsteorier Hatretorikk Sympati for absolutte løsninger som for eksempel avskaffelse av demokratiet Legitimerer vold Trusler om vold for å nå politiske mål Interesser/utseende/symbolbruk Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett Endrer utseende, klesdrakt m.m. Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m. grunnlag for uro. Her er en oversikt over mulige bekymringstegn eller signaler. Listen er ikke ufyllende. Aktiviteter Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medier Deltar i demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med andre grupper Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme Hatkriminalitet Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister Venner og sosiale nettverk Endrer nettverk og omgangskrets Omgås personer og grupper som er kjent for ekstremisme Omgås grupper der det utøves trusler, vold eller annen kriminell virksomhet Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk eller organisasjoner

8 Om generelle risiko- og beskyttelsesfaktorer Mange av de samme risikofaktorene som er knyttet til rus og kriminalitet, kan gjøre seg gjeldene på radikaliseringsfeltet. Det er viktig å ta bekymringstegnene som vist i tabellen foran på alvor, selv om den enkelte ikke har noen av risikofaktorene nedenfor knyttet til seg. Oversikt over mulige risikofaktorer: Personlige faktorer RISIKOFAKTORER Marginalisert/diskriminert Mangler tilhørighet/søker tilhørighet Skolerelaterte problemer Psykiske problemer Mangler kunnskap Traumatiske opplevelser Søkende etter svar Individuell sårbarhet Betrakter seg selv som offer Mangler selvkontroll er impulsiv BESKYTTENDEAKTORER Reflektert ungdom Skoleflink Hobbyer eller aktiv i idrett Mestringsfølelse Robust Opplevelse av mening Selvtillit Livskvalitet God helse 7. Hva gjør jeg ved bekymring? Familiemessige faktorer Sosiale faktorer Motivasjons-faktorer Ideologiske og kulturelle faktorer Dårlig samspill i familien Foreldre som sliter i foreldrerollen Sosiale problemer i familien Psykiske problemer i familien Rusmisbruk Fattigdom eller arbeidsledighet Vold eller annen omsorgssvikt Ekstreme holdninger hos venner eller familie Lav sosial status Mangler/søker tilhørighet Marginalisert ungdom Opplevd diskriminering Negativ påvirkning av venner Liten/ingen deltakelse i sosiale felleskap Arbeidsledig Livsstil som omfatter kriminalitet Utrygt lokalområde Behov for felleskap og/eller anerkjennelse Behov for spenning Behov for beskyttelse Ekstremistiske forbilder Føler at ens religion, kultur, nasjon m.m. er under angrep Misnøye med sosial og økonomisk urettferdighet Fettferdiggjøring av vold for å nå mål Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati. Konspirasjonsteorier Polariserende fiendebilder Ressurssterk familie Høy sosioøkonomisk status Støttende foreldre God kommunikasjon og samspill Positiv påvirkning av venner Er i arbeid Går på skolen Prososiale venner Deltakelse i storsamfunnet Deltakelse i organiserte og/eller uorganiserte aktiviteter Trygt lokalområde Forståelse for demokrati, valgfrihet, og toleranse Respekt for mangfold Kritisk til kilder og informasjon Hvis den det gjelder er under 18 år, skal det sendes bekymringsmelding til barnevernet. Har personen bekymringen gjelder mindreårige barn, eller bor sammen med mindreårige, skal det også sendes melding til barnevernet. Er du privatperson og er bekymret for økende grad av radikalisering hos en venn, et familiemedlem, en nabo, en kollega, noen i din forening eller ditt trossamfunn kan du gjøre følgende: Ta bekymringen på alvor Gjør klart for deg selv hva du er urolig for og tenk gjennom hva du trenger mer informasjon om eller hva du kan avklare nærmere for å redusere din egen uro. Rådfør deg med fagfolk Rådfør deg med politi, Alarmtelefon for barn og unge eller andre fagfolk, ved fortsatt bekymring. Du kan velge å være anonym når du drøfter din bekymring. Som privatperson har du ikke taushetsplikt slik helsepersonell og mange offentlig ansatte har. For viktige telefonnummer, se baksiden. Ved akutte og alvorlige hendelser, gjelder vanlige varslingsrutiner jf. virksomhetens beredskapsplan. Akutte hendelser kan være kjennskap til svært nær forestående utreise, arrangementer som det er naturlig at kommune og politi bør kjenne til, eller dødsfall.

9 Handlingsløype ved bekymring Bekymret? Virksomhet Drøfting med kollega 1 Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) Melding til SLTkoordinator 2 Politi Melding til Politiet Saken avsluttes Oppfølgingssamtale i virksomheten Oppfølgingstiltak i virksomheten 4 5 Økt bekymring Saken avsluttes Oppfølging av bekymringen i koordineringsgrupp Oppfølgingssamtale i virksomheten 3 6 Økt bekymring Saken avsluttes Avklares med PST Politiets bekymringssamtale 7 Etterforsking evt. straffe sak Oppfølgingstiltak i virksomheten Behov for tiltak fra kommunen 1. Drøfting med kollega Denne drøftingen foregår i lederkollegiet og har som formål å konkretisere innholdet i bekymring. Viser til sjekklistene i denne handlingsplanen; Bekymringstegn og Risiko- og beskyttelsesfaktorer. 2. Melding til SLT- koordinator Når du har drøftet bekymringen med kollegaer og din leder må dere vurdere om bekymringen skal meldes til SLT-koordinator. I meldingen skal personen det gjelder omtales anonymt, med mindre det foreligger samtykke eller avvergerplikten inntrer. 3. Oppfølging av bekymringen i koordineringsgruppen Når SLT-koordinator mottar en melding, drøftes den i en tverrfaglig sammensatt koordineringsgruppe. Gruppen har faste representanter og består av SLT-koordinator, forebyggingskontakt i politiet, representant fra NAV, barneverntjenesten og helsesektoren. Andre innkalles etter behovkoordineringsgruppen tar stilling til hvordan meldingen skal følges opp, og om meldingen skal sendes til politiet. 4. Oppfølgingssamtale Det kan gjennomføres en oppfølgingssamtale med den du er bekymret for, enten før eller etter en melding er sendt SLT-koordinator. Den som står nærmest til å ta samtalen er den som identifiserer bekymringen. Denne typen samtaler kan være utfordrende. Derfor er det viktig å forberede seg godt, slik at ikke frykt for å gjøre feil blir et hinder for å gjennomføre samtalen. Et godt verktøy til forberedelse og gjennomføring av samtalen er regjeringens samtaleverktøy som du finner i kap Oppfølgingstiltak i virksomheten Det kommunale tjenestetilbudet gjelder for alle som bor i kommunen. Personer som er på vei inn i radikaliseringstunnelen eller har deltatt i krigshandlinger og ønsker å komme ut av miljøet, har rett til bistand fra kommunen. Det kan være behov for ulike typer helsehjelp, utdanning, arbeid, fritid, sosial deltagelse og bolig. Ytelsene kan gis fra ulike kommunale virksomheter, og individuell plan er et godt verktøy for å koordinere og fordele ansvar for tjenestetilbudet. Det avklares også om, og eventuelt hvordan, familie og nærmiljø følges opp. Personer i målgruppen vil ha ulike behov, ønsker og motivasjon når det gjelder oppfølging og bruk av tjenester fra kommune, stat, frivillige organisasjoner og trossamfunn. 6. Melding til politiet I de tilfeller en bekymring opprettholdes, skal saken meldes til politiet. Virksomheten utarbeider selv meldingen, som SLT-koordinator formidler til politiet. 7. Politiets bekymringssamtale Hvis flere instanser er bekymret for radikalisering, hatkriminalitet og ekstremisme kan politiet følge opp med en bekymringssamtale med den unge, deres foresatte eller voksne. Alvorlige bekymringer meldes videre til PST av lokalt politi.

10 18 19 DET KAN IKKE EKSISTERE DEMOKRATI UTEN BESTEMTE REGLER. DE KAN HA FRIHET SOM INNHOLD, MEN FRIHET BETYR IKKE AT MAN SKAL GÅ PÅ FEIL SIDE AV GATEN. Indira Gandhi Tiltak Utfordring Tiltak Indikator 1 Behov for konkrete og lett forståelige rutiner for samhandling, både ved bekymring, ved akutte hendelser og retur av fremmedkrigere 2 Bedre kompetanse om radikalisering og voldelig ekstremisme som fenomen 3 Forebygge voldelig ekstremisme blant elever i grunnskolen og på videregående skole Spre rutinen for samhandling internt i kommunen og til alle relevante samarbeidspartnere 1. Ansvar: SLT-koordinator (se kap 3), forebyggingskontakt i politiet og PST. Tilby kommunale virksomheter og relevante samarbeidspartnere kompetanseheving med utgangspunkt i veiledningsmateriell utarbeidet i ulike departementer med ansvar for tiltak i regjeringens handlingsplan. Ansvar: SLT-koordinator Skolene benytter undervisningsopplegget i samfunnsfag, se kunnskapsoversikten lenger bak, eller utarbeider eget opplegg 2. Ansvar: Utdanningsdirektør Rutinen er lagt ut på kommunens hjemmesider og sendt ut internt i kommunen og til alle relevante samarbeidspartnere innen medio september Kommunens virksomheter og relevante samarbeidspartnere har fått tilbud om informasjonsopplegg innen 31. desember En oversikt over hvor mange klasser som har gjennomført undervisningsopplegg inngår i den årlige statusoppdateringen for handlingsplanen. 4 Manglende kunnskap om opplysningsplikt og rett, avverger- og taushetsplikt kan gjøre samarbeidet internt i kommunen og med eksterne utfordrende Utarbeide konkret og praktisk oversikt over det mest relevante lov- og regelverk og hvilke opplysninger ulike profesjoner og virksomheter skal dele og hvilke opplysninger som ikke kan deles. Ansvar: Kommuneadvokaten Oversikt sendes til kommunens virksomheter og relevante samarbeidspartnere innen 1. juli Om prioriterte områder og tiltak 5 Manglende samlet oversikt over eksisterende forebyggende tiltak i Drammen Utarbeide en oversikt over eksisterende forebyggende tiltak i ulike virksomheter, frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Oversikten oppdateres årlig. Ansvar: Frivillighetskoordinator i Drammen kommune, SLT-koordinator. En oversikt er lagt ut på kommunens hjemmesider og sendt ut til relevante aktører innen 31. desember Et bredt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningssystemer er nødvendig for å lykkes i forebyggingsarbeidet. Det er summen av de forebyggende innsatsene mot kriminalitet, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme som gir resultater. Samarbeid mellom politi og kommune gjennom politiråd og SLT modellen, samt klare linjer for hvem som gjør hva i forebyggings- og oppfølgingsarbeidet, er prioriterte områder i denne handlingsplanen. Økt kunnskap og informasjon er en viktig forutsetning for en målrettet innsats og utvikling av effektive forebyggende tiltak. Videre er det et behov for at kompetanse når ut til relevante aktører, særlig ansatte i førstelinjen. Det er også behov for innsats overfor personer som allerede er i ekstreme miljøer, og å bidra til reintegrering av personer som ønsker seg ut av ekstreme miljøer. Regjeringen skal utarbeide veiledningsmateriell til kommunene for mentorordninger rettet mot personer i risikosonen for radikalisering og voldelig ekstremisme. Det skal også etableres exit-ordninger for personer som ønsker å bryte ut av voldelige, ekstreme miljøer. Arbeidet er forankret i regjeringens handlingsplan (tiltak 17) og koordineres av Justis- og beredskapsdepartementet. Drammensere som opplever at familiemedlemmer trekkes mot ekstremistiske miljøer, deltar i, eller returnerer fra, krigshandlinger, eller blir drept, trenger bistand og oppfølging fra offentlige og frivillige tjenester og organisasjoner. For å sikre at de som har behov for det møtes med kvalitativt gode tiltak og tjenester, har planen tiltak som skal sikre samordning, samarbeid og nødvendig kompetanse. Tiltakene vil i hovedsak inngå som en del av det ordinære tjenestetilbudet. 6 Drammen kommune har ikke tilgang til evidensbaserte mentor- og exitordninger 7 Manglende kontakt med islamske trossamfunn 8 Manglende samlet oversikt over eksisterende fritidstilbud for barn og unge i Drammen 9 Sikre at handlingsplanen har aktuelle og relevante tiltak rettet mot bekjempelse av voldelig ekstremisme 10 Sikre gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen 1) Relatert til tiltak 13 i regjeringens handlingsplan 2) Relatert til tiltak 9 i regjeringens handlingsplan 3) Relatert til tiltak 17 i regjeringens handlingsplan 4) Relatert til tiltak 15 i regjeringens handlingsplan Kommunen sørger for jevnlig kontakt med JD og KS for oppdatert informasjon om arbeidet med mentor og exitordninger 3. Ansvar: SLT-koordinator. Kommunen tar i samarbeid med politiet initiativ til å etablere et tettere samarbeid mellom kommunen og noen av moskeene i Drammen 4. Ansvar: Utdanningsdirektør Utarbeide en oversikt over eksisterende tilbud og markedsføre og tilgjengeliggjøre informasjon om tilgjengelige aktiviteter for ulike målgrupper. Ansvar: Virksomhetsleder kultur En evaluering av handlingsplanen forelegges politirådet. Ansvar: Utdanningsdirektør Årlig gjennomgang i politirådet med oppsummering av status for de ulike tiltakene. Ansvar: Utdanningsdirektør Exit- og avradikaliseringstiltak fremgår av den årlige statusrapporteringen, og integreres i rutinene for samhandling. Det framgår av statusrapporteringen at det avholdes minst 2 møter mellom islamske trossamfunn og kommunen per år. En oversikt er lagt ut på kommunens hjemmesider og sendt til relevante aktører innen 31. desember Evalueringen legges ut på kommunens hjemmesider og sendes til relevante aktører innen 31. desember Oppsummering av status for de ulike tiltakene forelegges formannskapet etter evaluering i politirådet.

11 Kunnskapsoversikt Informasjon fra departementene. Dette er nettsiden til departementene med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Regjeringens handlingsplan ligger på denne nettsiden. Nettsiden er for deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme. Den kan være nyttig for ansatte i skoler, barnevern og politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv. Status for tiltakene finnes her: aktuelt/status-for-tiltak-i-handlingsplan-mot-radikalisering/ id / Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er gjennomføringsorgan for integreringspolitikken, underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). IMDI er et forvaltningsorgan og kompetansesenter som skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold. Drammen kommunes planer Boligsosial handlingsplan ashx?dokid= &kom=drammen&versi- on=1&reserved=0&variant=p&name=boligso- SIAL%20HANDLINGSPLAN%20(2015%20-% )&fext=DOCX&pageID=2882&digest=mP9w1sVCLi7QISB8iDbl0wgg Levekårsplan for Drammen kommune ( ) Helse-, sosial- og omsorgsplan (lenke legges ut før publisering) Rambølls forslag til handlingsplan for mangfold og inkludering (lenke legges ut før publisering) Samtaleverktøy hvordan gå i dialog Regjeringen har utviklet et eget samtaleverktøy med nyttige tips til forberedelse og gjennomføring av samtaler ved mistanke om at en person er i en radikaliseringsprosess. Samtaleverktøyet inneholder også lenke til en oversikt over veiledere og litteratur om samtalemetodikk. Du kan laste ned regjeringens samtaleverktøy her: Politiets veileder for gjennomføring av bekymringssamtale finner du her: Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) KRÅD har samlet nyttige ressurser for kommuner som arbeider med å utvikle lokale planer og tiltak for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Ressursene er også relevante for de som møter barn og unge som står i fare for å bli radikalisert. Alvorlige hendelser i utdanningsinstitusjoner veileder Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet ga høsten 2013 ut veilederen Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging. I veilederen defineres en alvorlig hendelse som en tilsiktet hendelse der våpen eller annen form for vold brukes eller trues med å tas i bruk. Du finner veilederen her: UDIR_Veileder%20Alvorlige%20skolehend_web.pdf Undervisningsopplegg Oslo kommune har gjennom prosjektet SaLTo sammen lager vi et trygt Oslo laget undervisningsopplegget Radikalisering og ekstremisme for første og andre trinn samfunnsfag i videregående skole. Opplegget finner du her: Politikk%20og%20administrasjon/Prosjekter/Salto%20 -%20sammen%20lager%20vi%20et%20trygt%20Oslo/ Undervisningsopplegg%20SaLTo%20radikalisering%20 og%20ekstremisme%2025%20febr%202015%20.pdf Fredrikstad kommune har laget et undervisningsopplegg for ungdomsskolen. Undervisningsopplegget finner du her: (lenke legges inn før publisering) Forebygging av hatprat på nettet Det internasjonale Wergelandsenteret har utarbeidet en håndbok for forebygging av hatprat på nettet. Håndboken finner du her: files/bookmarksno_web.pdf Rapporten Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett gir ny innsikt på et felt som hittil har fått begrenset oppmerksomhet i Norge og internasjonalt. Betydningen av internett og sosiale medier har vært undervurdert når det gjelder radikalisering og rekruttering til ekstremisme. Mye tyder på at internett kan redusere avstanden mellom tanke og handling. Du finner rapporten fra Politihøgskolen (2013:1) her: radikalisering-og-voldelig-ekstremisme-p/id744507/ Rapporten Tilgjengelige, tøffe og trygge? Forebygging av kriminalitet på internett Unges nettbruk er omfattende. Mobbing, hatefulle ytringer, trusler, lovbrudd og nettekstremisme forekommer. Redd Barna og SaLTo ga ut rapporten i Du finner rapporten her: Salto%20%28PROSJEKT-SALTO%29/Internett%20 %28PROSJEKT-SALTO%29/Dokumenter/Rapport%20 Nett%20er%20fett-%20Redd%20Barna-SaLTo.pdf Radikalisering blant unge muslimer i Norge Tenketanken Minotenk har laget en antologi om radikalisering blant unge muslimer i Norge. Du finner dokumentet på Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet rapport. Professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, har gitt ut en kortfattet rapport, Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet, hvor han presenterer strategier og en helhetlig modell for forebygging av terror, voldelig ekstremisme og kriminalitet. (Politihøgskolen 2011:1). Du finner rapporten her: Det kan skje igjen rapport Rapporten kommer med forslag til hvordan skolen systematisk og helhetlig kan arbeide mot rasisme, antisemittisme og diskriminering på bakgrunn av elevens etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet. En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet la fram rapporten i Du finner rapporten her: Grunnskole/Eidsvagutvalget/Eidsvag_rapport_Det_kan_ skje_igjen.pdf VINK Veilednings- og rådgivningssenter i København VINK er en veilednings- og rådgivningsenhet i København kommune som jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Enheten bistår ansatte som jobber med unge i København. VINK har utarbeidet inspirasjonshefter der det er samlet emner og metoder fra opplæringsprogrammet i København kommune for ansatte som jobber med unges radikalisering. Det er et nært samarbeid med SSP, jf SaLTo i Oslo. Du kan lese mer om VINK her: Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

12 22 23 Kilder Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Saksframlegg om utarbeidelse av handlingsplan, Drammen bystyre 25. november no/no/lokaldemokrati/saker-til-politisk-be- handling/saksdetaljer/?sakid=482772&- moteid=468110&utvid=327 Lokale veiledere: Salto, SLT organiseringen i Oslo Trondheim kommunes veileder Kristiansand kommunes veileder no/globalassets/aktuelt/2015/veileder-for-forebygging-av-radikalisering-og-voldelig-ekstremisme.pdf.pdf Asker og Bærums veileder Stavanger kommunes veileder Radikalisering/Veileder_-_Rogaland_Politidistrikt.pdf Skien kommunes handlingsveileder (lenke legges ut før publisering)

13 Viktige telefonnummer i Drammen Drammen politistasjon Forebyggingskontakt radikalisering og voldelig ekstremisme SLT-koordinator oppvekst@drmk.no Layout: Grafisk senter, Drammen kommune Barneverntjenesten oppvekst@drmk.no Utenom åpningstid kan Sosial- og Barnevernsvakt eller Alarmtelefonen for barn og unge benyttes Helsestasjon for ungdom ungdoms.hs@drmk.no Uteteamet / uteteamet@drmk.no Virksomhet for psykiske helsetjenester Drammen kommune Engene 1, 3008 Drammen Telefon: 03008