HØRINGSUTGAVE PLANPROGRAM E6 VINGROM-ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER. Region øst E6 BIRI - OTTA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTGAVE PLANPROGRAM E6 VINGROM-ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER. Region øst E6 BIRI - OTTA"

Transkript

1 PLANPROGRAM HØRINGSUTGAVE E6 VINGROM-ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Region øst E6 BIRI - OTTA Mai 2014

2 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai

3 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai FORORD I samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune er det avklart at det skal startes arbeid med en kommunedelplan for E6 på strekningen Vingrom Ensby. Formålet med planen er å fastlegge prinsipper for utvikling av E6 til firefelts veg. Dette planprogrammet beskriver formål, rammer og premisser for det videre planarbeidet. Planprogrammet inneholder også et kapittel om planlegging av kortsiktige tiltak på E6 i form av midtrekkverk og forbikjøringsstrekning. En betydelig del av planprogrammet bygger på data og opplysninger som er innhentet i forbindelse med en påbegynt Mulighetsstudie i perioden Seinere er det også gjennomført en masteroppgave ved NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, med tittel «Mulighetsstudie for ny E6 mellom Vingrom og Ensby i Oppland fylkes» (juni Flere kapitler i forslaget til planprogram er i stor grad basert på data og tekst fra denne masteroppgaven til Lisa Haugen Berge og besvarelsen har vært til stor nytte for vårt arbeid. Som del av arbeidet er det arrangert en idédugnad med deltakere fra Statens vegvesen og Lillehammer og Øyer kommune for å få innspill til arbeidet. I idédugnaden ble det drøftet hva som bør vektlegges i planarbeidet, og det ble skissert konkrete forslag til løsninger for E6 gjennom Lillehammer. Traseene som omtales i dette planprogrammet er i stor grad resultat av en bearbeiding av de skisserte løsningene fra idédugnaden. Statens vegvesen er forslagstiller og gjennomfører prosessen etter plan og bygningslovens 3-7, overføring av planforberedelse til statlig myndighet. Dette er tidligere avklart med Lillehammer og Øyer kommuner. Forslag til planprogram og oppstart av kommunedelplan kunngjøres i henhold til plan- og bygningsloven(pbl 4-1 og Planprogrammet legges nå ut til offentlig ettersyn slik at alle kan uttale seg til det. Planprogrammet er tilgjengelig på og på Regionvegkontoret Statens vegvesen region øst, Industrigata 17, 2605 Lillehammer. I tillegg er det tilgjengelig i kommunehuset i Øyer og Lillehammer rådhus. Kontaktpersoner: Statens vegvesen: Bjørn Hjelmstad, tlf , Lillehammer kommune: Øyvind Nyfløt, tlf , Øyer kommune: Bente Moringen, tlf , Statens vegvesen Region øst Mai 2014

4 4 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Innledning Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Målsetting Dagens situasjon på E Forholdet til annen planlegging Beskrivelse av planområdet Landskap Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Beskrivelse av prosjektet alternativet - grunnlag for sammenligning Alternativ løsninger - siling og anbefaling Konsekvensutredningen Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Lokale og regionale virkninger Organisering og gjennomføring av planarbeidet Innledning Bakgrunn Historisk tilbakeblikk Planprosess og målsetting Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Målsetting Mål i Nasjonal Transportplan Målet med utbyggingsprosjektet Formålet med kommunedelplanprosessen Formålet med planprogrammet Dagens situasjon på E Funksjon Geometrisk standard Trafikkbelastning og trafikkavvikling Årsdøgntrafikk Trafikkutvikling og dimensjonerende trafikkmengde Trafikksikkerhet Miljø Bebyggelsen 24

5 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Støy Luftforurensning, støv Vann og flomsikring Kryss og avkjøringer Lokalveg langs E Eksisterende bruer og konstruksjoner Forholdet til annen planlegging Nasjonale/statlige planer Aktuelt lovverk Regionale planer Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene Regional jordvernsstrategi Kommunale planer Lillehammer - Kommunedelplan Trafikk og transport Kommuneplan for Lillehammer , arealdelen Samordnet areal- og transportplan Reguleringsplaner Vegplaner E6 Biri Vingrom Storhovearmen Jernbaneplaner Beskrivelse av planområdet Landskapsbilde og opplevelsesverdi Nærmiljø og friluftsliv Mjøsa som friluftsområde Lågåsildfisket Pilegrimsleden og gamle kongeveg Vingnes Vignesvika friluftsområde Mosodden, Korgen og andre friluftsområdet rundt sentrum Hovemoen friluftsområde Friluftsområder ved Lågen og Gausa Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Vingrom Røyne Hov Vingnes Lillehammer by, tømmerlensene Hovemoen - Storhove-Nordhove Kastrud-Kastrudborgen-Jørstadmoen Fåberg Dal - Drotten Ødegården Ensby Naturressurser Jordbruk og vern av dyrket mark Grus- og pukkressurser Grunnvannsressurser Eksisterende anlegg og virksomheter Næringsbygg og annen infrastruktur inntil E6 45

6 6 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Hovemoen transformatorstasjon Jørstadmoen militærleir Beskrivelse av prosjektet Vegstandard Tverrprofil og linjeføring Flomsikring Kollektivtiltak Sideanlegg alternativet - grunnlag for sammenligning Alternativ løsninger - delstrekninger og siling Delstrekninger Siling Presentasjon av alternative korridorer Delstrekning I: Vingrom Øyresvika Alternativ I-A Delstrekning II. Øyresvika Storhove Alternativ II-A Alternativ II-A Delstrekning III Storhove - Ensby Alternativ III-A Alternativ III-A Alternativ III-B Alternative vegløsninger som ikke foreslås videreført Delstrekning I: Vingrom Øyresvika Delstrekning II. Øyresvika Storhove Delstrekning III Storhove - Ensby Delstrekning IV Øyresvika - Ensby Tunnelløsninger under Lågen Kortsiktige tiltak på E6 - midtdeler og forbikjøringsstrekning Oppsummering og anbefaling Omfang av konsekvensutredningen Lover og forskrifter Beskrivelse av tiltaket Trafikk Alternativ Massebalanse og massedeponi/ masseuttak Flom Konstruksjoner Geologi og geoteknikk Prissatte konsekvenser Metode Investeringskostnader og framtidige driftskostnader Støy Luftforurensning Klimagassutslipp Ikke-prissatte konsekvenser Metode Landskapskapsbilde 77

7 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Lokal og regional utvikling Sammenstilling og vurdering Risiko og sårbarhetsanalyse Organisering og gjennomføring av planarbeidet Organisering av planarbeidet Informasjon og medvirkning Planlagt framdrift Dokumentasjon 82 VEDLEGG Vedlegg 1 VINGROM - ENSBY - FORELØPIG VURDERING AV VEGLINJER - FORSLAG TIL SILING - Eget hefte

8 8 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014

9 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai SAMMENDRAG 1.1 Innledning Situasjonen på E6 forbi Lillehammer er ikke tilfredsstillende i forhold til sikkerhet og framkommelighet for trafikantene. Det har skjedd svært mange alvorlige trafikkulykker på strekningen, og kapasiteten er i enkelte perioder høyt utnyttet. Det er behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Planstrekningen er ca. 17,4 km hvorav ca. 16 km ligger i Lillehammer kommune og ca. én km i Øyer kommune. 1.2 Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Bygging av firefelts veg gjennom Lillehammer er ikke prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan. Det er derfor sannsynlig at det vil ta litt tid før en langsiktig løsning er på plass. Statens vegvesen ser derfor behov for å etablere midtrekkverk på dagens veg som en midlertidig fase for å bedre trafikksikkerheten på strekningen. Da er det også ønskelig å bygge en strekning med forbikjøringsmuligheter. Statens vegvesens handlingsprogram foreslår midler til midtrekkverksprosjektet i Selve midtrekkverket kan settes opp uten reguleringsplan, men forbikjøringsstrekningen krever utvidelse ut over dagens vegareal og må være basert på en godkjent reguleringsplan. Forbikjøringsstrekningen bør bygges som en del av framtidig firefelts veg og foreslås anlagt på strekningen mellom Vingrom og Øyresvika. Statens vegvesen foreslår å gjennomføre en planprosess som skissert i figuren under, der en skiller ut strekningen mellom Vingrom og Øyresvika som en egen planoppgave. Figur 1 Skjematisk framstilling av planprosessen 1.3 Målsetting Arbeidet med ny E6 Vingrom - Ensby bygger på målsettinger i nasjonale og regionale overordna planer. Med bakgrunn i disse er det lagt til grunn følgende generelle målsetting for videre utvikling av E6: Bedre transportkvalitet og regularitet: Ingen kapasitetsproblemer i høgtrafikkperioder. E6 skal inngå i et funksjonelt vegsystem ved Lillehammer by. Reduksjon i antall trafikkulykker: Ingen møteulykker. Redusere miljøulemper langs E6: - Støysituasjonen ved boligbebyggelse langs E6 skal ikke overskride grenseverdier i henhold til T Grunnvannsreservoar som drikkevannskilde skal ikke ha tilførsel av forurensning fra veg. - Inngrep i naturreservatet skal gjøres mest mulig skånsomt. Det skal tas hensyn til viktige frilufts- og naturområder langs Mjøsa og Lågen slik at de kan utvikles videre og framstå som attraktive rekreasjonsområder.

10 10 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Dagens situasjon på E6 E6 inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av hovedforbindelsen sør-nord i landet. Denne delen av E6 er utbygd i flere etapper over lang tid. Den har gjennomgående 10 meters bredde med enkelte strekninger hvor bredden er noe mindre. Dagens kurvatur vil ikke tilfredsstille kravene til ny veg i henhold til vegnormalene. Strekningen mellom Sannom og Storhove har den største trafikkbelastningen med en ÅDT 1 på ca biler i 2013, lavest trafikkbelastning er det mellom Storhove og Ensby, der dagens ÅDT er ca Prognosene viser at trafikken er ventet å vokse med ca. 17 % fram til 2030 som foreløpig er antatt som åpningsår, og med 35% fram til 2050 som er benyttet som dimensjonerende år. I perioden har det skjedd 44 ulykker med personskade på strekningen. I disse ulykkene har det vært 5 drepte personer, 8 meget alvorlig og alvorlig skadde personer og 58 personer med lettere skade. Ulykkene er jevnt fordelt utover på strekningen. Det er noe randbebyggelse til E6 spredt langs store deler av strekningen. Det er gjort forenklede beregninger av støysituasjonen langs E6. Beregningene viser at 112 boliger har utendørs støynivå over 55 db, som er grensen for gul sone i retningslinje om behandling av støy i arealplanlegging, T Det er fem kryss på strekningen. Disse har varierende standard og tilfredsstiller ikke fullt ut kravene som stilles til geometrisk utforming. Det er gjennomgående lokalveg av god standard fra Vingrom til Øyresvika (nybygd i 1993, fra Øyresvika til Vingnes fungerer gamle rv. 4 som lokalveg.. Fra Vingnes er lokaltrafikken henvist til den gamle Vingnesbrua som alternativ til E6. Vingnesbrua har begrenset bredde og bæreevne, og er mye brukt-, men ikke tilrettelagt for myke trafikanter. Nordover fra Lillehammer by til Ensby fungerer gamle E6 som gjennomgående lokalveg med bra standard. Lokalvegnettet fungerer som omkjøringsveg når E6 blir stengt 1.5 Forholdet til annen planlegging Planleggingen av ny E6 bygger på overordna nasjonale planer. For strekningen foreligger en konseptvalgutredning og kvalitetssikring av denne (KS1 (2006, 2007, Strekningen omfattes av Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene (2002. Kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune peker på at...firefelts motorveg til Lillehammer er blant de viktigste overordna rammebetingelser for en positiv nærings-/reiselivsog samfunnsutvikling i Lillehammer og at det er viktig at utbyggingen skjer kontinuerlig som direkte fortsettelse av tilsvarende utbygging lenger sør. Kommuneplanen understreker videre at Strekningen fra Vingnes til Lillehammer Nord Ensby ansees for å være svært komplisert. Utfordringene er mange, herunder bl.a. tett bebygde områder, strandområder, vannverket, Lågendeltaet naturreservat. Det er understreket at kommuneplanens arealdel ikke er til hinder for gjennomføring av utvidelse av E6, og at det er innarbeidet byggegrenser langs dagens E6 som sikrer arealer til utvidelse. 1 ÅDT=ÅrsDøgnTrafikk som er samlet antall biler pr år over et snitt i vegen delt på 365.

11 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Lillehammer kommune, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har startet opp et felles arbeid for samordnet areal og transportplanlegging (ATP for Lillehammer. Dette arbeidet vil gi viktige innspill til planprosessen for E6 og vice versa. Det er en rekke reguleringsplaner som kan ha betydning for videre utvikling av E Beskrivelse av planområdet Landskap Planområdet karakteriseres som dallandskap. Innlandsdalene har ofte myke landskapsformer, med slake dalsider. I det store landskapsrommet ligger Mjøsa og Lågen som en basis i bunnen av det store dalrommet. Lillehammer by ligger på østsida som et amfi opp fra Mjøsa. Byen er omrammet av dyrka mark/ kulturlandskap, med en definert horisont preget av skog. På vestsida danner kulturlandskapet en noe brattere vegg, med markerte innslag av boligbebyggelse og en klar avgrensing av kulturlandskapet opp mot skogen som danner horisontlinja mot vest. Mot nord avsluttes landskapsrommet av Jørstadhøgda og Balbergkampen, og mot sør åpner det seg utover Mjøsa mot Vingrom Nærmiljø og friluftsliv I dalbunnen langs Mjøsa og Lågen ligger det en rekke friluftsområder som er mye brukt og viktige som nærområder til bebyggelsen. Områdene brukes som tur- og rekreasjonsområder, badeområder og fiskeplasser, og selve vannflaten til båtliv Naturmiljø Naturvern-verdiene i området er først og fremst knyttet til Lågendeltaet som er vernet gjennom Lågendeltaet naturreservat og Lågendeltaet fuglefredningsområde. Området har nasjonal verneverdi og formålet med vernet er å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og å verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv. I området som omfattes av planarbeidet finner en i tillegg flere registrerte naturtyper, de fleste er gråorheggeskog og rik edelauvskog, og en rekke registreringer av viktige enkeltarter og rødlistearter Kulturmiljø Lillehammerområdet, med Mjøsa og gode dyrkingsmuligheter er et gammelt kulturlandskap med mange spor etter aktivitet fra steinalder fram til i dag. Området bærer preg av å ha vært bebodd sammenhengende og en finner verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap med spor fra mange tidsaldre mange steder. Planprogrammet omtaler en rekke områder der det er kjente kulturminner og kulturmiljø og/eller potensialet for nye funn av kulturminner er stort Naturressurser Dagens E6 går gjennom landbruksområder fra Vingrom til Øyresvika, og forbi Hovegårdene nord for sentrum. Generelt er dalsidene oppover fra Mjøsa og Lågen utenom bysentrum dyrka mark. I Hovemoen ligger det store grusressurser som er klassifisert som viktig i regional sammenheng. Også i Gausa-deltaet og Lågendeltaet er det store grusressurser. Lillehammer vannverk i Korgen utnytter en stor grunnvannsressurs i Hovemoen-området med nedslagsfelt oppover mot Balbergskaret. I tillegg er det påvist betydelige vannressurser langs Gausa og i Gausadeltaet.

12 12 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Figur 2 Oversikt over vurderte veglinjer. Linjer tegnet med kraftig rødfarge foreslås tatt med i det videre planarbeidet. Linjer markert med lys rødfarge foreslås silt ut.

13 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Beskrivelse av prosjektet E6 planlegges med standard i henhold til gjeldende vegnormal og forventet trafikkbelastning (se kapittel Det vil si firefelts veg, dimensjoneringsklasse H8 eller H7, med tverrsnitt som vist i figuren. Endelig valg av dimensjoneringsklasse, som har betydning for videre utvikling av veglinjer, avklares tidlig i planprosessen. Figur 3 Tverrprofil vegklasse H7 og H8 Tunnelstrekninger skal bygges etter tunnelklasse E, med to tunnelløp, tunnelprofil 2xT9. Det er en forutsetning at vegen skal kunne benyttes ved 200-års-flom. Alle bruer, stikkrenner og kulverter for bekker skal dimensjoneres for dette. Det er besluttet at vegens skal ligge 0,5 meter over 200-årsflomnivå i Mjøsa alternativet - grunnlag for sammenligning 0-alternativet er dagens løsning med trafikkmengder framskrevet til Sammenligningsåret. Alternativet er den referansen som de andre alternativene skal sammenlignes med Alternativ løsninger - siling og anbefaling Det ble innledningsvis gjennomført interne iderunder i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Lillehammer og Øyer kommuner. Forslåtte traseer fra disse ideprosessene er bearbeidet på en del områder og tegnet opp i plan og profil. I arbeidet med planprogrammet er det gjort en enkel vurdering av konsekvensene av de ideene som er skissert. Denne vurderingen er gjort for å se om enkelte av alternativene har så store negative konsekvenser at en allerede nå med stor sikkerhet kan anbefale å ikke ta dem med videre i planleggingen. Vurderingen viser at alle alternativ har relativt store konsekvenser for omgivelser og samfunn, men de gir også grunnlag for at Statens vegvesen på et faglig grunnlag kan gi en tydelig anbefaling om å utelate en rekke av de skisserte traseene fra videre arbeid. Oppsummert er det Statens vegvesens anbefaling: å basere videre planlegging av strekningen Vingrom-Øyresvika på alternativ I-A-1, dagens korridor. Andre alternativ innebærer enten E6 eller lokalveg oppe i lia på oversiden av dyrka mark og flere gardstun. Disse har så store negative konsekvenser for landskap, kulturmiljø og landbruk at de ikke anbefales videreført. å sile bort alle alternativer som går på vestsida av elva videre nordover fra Vingnes og krysser Lågen lenger nord. I praksis står en dermed tilbake med alternativer nær dagens korridor mellom Øyresvika og Storhove, dvs. alternativ II-A-1 og II-A-2. Alternativene som siles bort på denne strekningen har så store negative konsekvenser for naturreservatet i Lågendeltaet, landbruk, naturressurser og kostnader at de ikke kan anbefales videreført. Hensynet til videre utvikling av Jørstadmoen leir er også vektlagt ved siling.

14 14 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 å vurdere løsninger med utvidelse langs dagens korridor og med tunnel som alternativ på strekningen Storhove-Ensby, dvs. alternativ III-A-1, III-A-3 og III-B. På denne strekningen er det krevende å utvikle dagens trase til firefelts veg med tilfredsstillende kurvatur. Det bør derfor vurderes om lengre eller kortere tunnelstrekninger kan være regningssvarende i en samlet konsekvensutredning. Statens vegvesen ser det som lite sannsynlig at det gjennom det videre arbeid med kommunedelplanen kan utvikles akseptable alternativer på vestsida. Dersom Lillehammer kommune likevel ønsker å få utredet et vestsidaalternativ mot alternativer i dagens korridor, vil vi anbefale å gå videre med alternativ II-C-1 som krysser Lågen mot nordre del av Hovemoen. Dette alternativet har også store negative konsekvenser i form av landskapsinngrep, beslag av dyrka mark og båndlegging av grusressurser, samt at det krysser naturreservatet i et verdifullt og sårbart område. Ut fra vår vurdering vil imidlertid de negative konsekvensene ved andre vestsidealternativer totalt sett være enda større Kortsiktige tiltak Det foreløpig bare prioritert midler til trafikksikkerhetstiltak i form av midtrekkverk på dagens veg mellom Vingrom og Ensby. I den forbindelse er det behov for å etablere en forbikjøringsmulighet. Dette foreslås plassert på strekningen Vingrom Øyresvika, enten sør eller nord for Vingrom kirke. Forbikjøringsfeltet vil da bli liggende i rimelig avstand både til planlagt forbikjøringsstrekning på Biri og dagens forbikjøringsstrekning ved Hunderfossen. Dessuten er det på denne strekningen mulig å etablere forbikjøringsfelt som del av en framtidig firefelts veg ved utvidelse av dagens veg med relativ enkle tiltak. På andre deler av strekningen Øyresvika-Ensby vil det være mer krevende å etablere et slikt forbikjøringsfelt. Dessuten er det her større usikkerhet knyttet til hvor framtidig E6 vil gå. 1.8 Konsekvensutredningen Plandokumentene skal inneholde en beskrivelse av tiltaket, med tekniske forutsetninger og tegninger og beskrivelse av alternative veglinjer. Det skal utarbeides en konsekvensutredning i henhold til dette planprogrammet, og de lover og regler som gjelder for denne type tiltak. Håndbok 140, konsekvensutredninger legges til grunn for analysene Prissatte konsekvenser Konsekvensutredningen skal omfatte en beskrivelse av prissatte konsekvenser som blir målt på en numerisk skala oppgitt i kroner, og sentrale tema er nytte, kostnad, netto nytte og netto kostnad Både nytte og kostnad blir beregnet for fire hovedgrupper av aktører: Trafikant og transportbrukere, Operatører dvs. busselskap og andre private aktører som driver offentlig transport. Det offentlige. Samfunnet ellers; Ulykker, støy og luftforurensning og restverdi av anlegget I prissatte konsekvenser inngår bl.a. beregninger av: Investeringskostnader og framtidige driftskostnader Støy Luftforurensning Klimagassutslipp Ikke-prissatte konsekvenser I håndbok 140 er det ikke prissatte konsekvensene delt inn i fem fagtema Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø

15 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Kulturmiljø Naturressurser Tre begrep står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi er en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Omfang er en i vurdering av hvilke endringer tiltaket trolig vil medføre for de ulike miljø eller områder, og graden av denne endringa. Konsekvens innebærer en vekting mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre som en funksjon av verdi og omfang Lokale og regionale virkninger I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer frem av den systematiske delen foran være viktige i beslutningsprosessen. I sammenheng med E6 gjennom Lillehammer er det ønskelig å undersøke og beskrive: Trasevalg for hovedveger har stor betydning for den langsiktige utviklingen av byer og tettsteder. Lillehammer sentrum er et eksempel på det. Det skal i konsekvensutredningen ses nærmere på forholdet E6 - Lillehammer by, bl.a. knyttet til tilgjengelighet til byen og E6 som påvirkning i langsiktig byutvikling, næringsutvikling langs E6, byspredning, arealeffektivitet En av hovedbegrunnelsene for utbygging av E6 er å styrke næringsliv og bosetting på indre Østlandet. Framkommelighet og hastighetsstandard har betydning også for regionene nord for Lillehammer. Det skal vurderes hvilke effekt utviklingen av E6 vil ha for Lillehammer by som regionsenter, og i forhold til bosetting og næringsutvikling i regionen. 1.9 Organisering og gjennomføring av planarbeidet er prosjekteier og tiltakshaver for E6 Vingrom -Ensby. I planprosessen skal det legges vekt på god informasjon utad og mulighet for medvirkning fra grunneiere og andre berørte i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. Det vil være aktuelt å arrangere åpne møter og trekke relevante interesseorganisasjoner, lag og foreninger inn i arbeidet gjennom informasjons- og drøftingsmøter. Planlagt framdrift: Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i mai-juni Politisk behandling av planprogrammet september 2014 Oppstart kommunedelplan oktober Offentlig ettersyn kommunedelplan desember 2016-februar Politisk behandling og vedtak av kommunedelplan mai-juni 2017 Oppstart reguleringsplan for forbikjøringsstrekning, oktober 2014 Offentlig ettersyn av reguleringsplan juli-august 2015 Politisk behandling av reguleringsplan september-oktober 2015 For mer informasjon om prosess og fremdrift, se:

16 16 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Situasjonen på E6 forbi Lillehammer er ikke tilfredsstillende i forhold til sikkerhet og framkommelighet for trafikantene. Enkelte perioder gir stor trafikk begrenset framkommelighet og er til hinder for reisende og for utvikling av næringslivet både i og utenfor regionen. Det har skjedd svært mange alvorlige trafikkulykker på strekningen. Det er behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Planstrekningen er ca. 17,4 km hvorav ca. 16 km ligger i Lillehammer kommune og ca. én km i Øyer kommune. Den starter ca. 200 meter nord for krysset med fv. 250 i Vingrom og går til ca. 200 meter nord for krysset med fv.312 ved Ensby. Figur 4 Oversiktskart

17 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Historisk tilbakeblikk Utbygging av E6 på den aktuelle strekningen har skjedd gjennom flere etapper: 1985 Da Mjøsbrua åpnet i 1985 skiftet deler av rv. 4 status til E6. Lillehammer bru ble åpnet for trafikk året før. Tidligere gikk hovedforbindelsen mellom Moelv og Lillehammer på østsida av Mjøsa, men da Mjøsbrua åpnet skiftet E6 trasé over til vestsiden, der den også ligger i dag I 1988 ble E6-forbindelsen mellom Sannom og Nordhove åpnet. Før denne strekningen ble bygd gikk Europavegen oppover fra Sannomkrysset til Gudbrandsdalsvegen (fv. 312, for så å fortsette nordover mot Øyer I årene før OL ble arrangert i Lillehammer i 1994, ble store deler av lokalvegnettet og E6 endret eller utbygd: I 1990 stod ny E6 mellom Nordhove og Øyer grense ferdig. Den gamle vegen ble da gjort om til lokalveg her. Fra Øyer grense opp til Ensby ble det videre laget en ny lokalveg i forbindelse med OL. Den nye lokalvegen mellom Vingrom og Øyre stod ferdig i På bakgrunn av trafikksikkerhetsmessige forhold, og ønske om motorvegstandard på E6, ble det bygd en lokalveg parallelt med E6 på denne strekningen. Da lokalvegen ble åpnet for trafikk fikk E6 motorvegstatus helt til Lillehammer. Lokalvegens hovedfunksjon var å fungere som alternativ kjørerute for langsomtgående kjøretøy, gående og syklende samt være beredskapsveg for E6. I 1993 ble også rasteplassen i nordgående retning ved Vingrom kirke utvidet og oppgradert. Etter opprustningen ble dette en attraktiv rasteplass med fin utsikt og informasjon om blant annet Lillehammer, Gudbrandsdalen og Oppland fylke. På samme tid ble den nye fra E6 til Lillehammer sentrum (Mesnadalsarmen bygd. Den gir forbindelse mellom Strandtorget og Lillehammer sentrum. Mesnadalsarmens utforming med tunnel og stedstilpassede løsninger er ansett tidstypisk, noe som førte til at riksantikvaren fredet dette veganlegget i I denne perioden ble det utført ulike trafikksikkerhetstiltak på strekingen Vingrom Lillehammer. Det ble montert veglys og anlagt bredt midtfelt med rumlestriper for å redusere antall møteulykker på strekningen.

18 18 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai PLANPROSESS OG MÅLSETTING Planprosessen som starter med behandling av dette planprogrammet skal lede fram til et plangrunnlag for bygging av ny firefelts E6 gjennom Lillehammer kommune, fra Vingrom til kommunegrensa og videre til Ensby i Øyer. 3.1 Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Bygging av firefelts veg gjennom Lillehammer er ikke prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan. Det er derfor sannsynlig at det vil ta litt tid før en langsiktig løsning er på plass. Statens vegvesen ser derfor behov for å etablere midtrekkverk på dagens veg som en midlertidig fase for å bedre trafikksikkerheten på strekningen. Da er det også ønskelig å bygge en strekning med forbikjøringsmuligheter. Statens vegvesens handlingsprogram foreslår midler til midtrekkverksprosjektet i Selve midtrekkverket kan settes opp uten reguleringsplan, men forbikjøringsstrekningen krever utvidelse ut over dagens vegareal og må være basert på en godkjent reguleringsplan. Forbikjøringsstrekningen bør bygges som en del av framtidig firefelts veg og foreslås anlagt på strekningen mellom Vingrom og Øyresvika (se kap. 6.8 for nærmere omtale og begrunnelse. Statens vegvesen foreslår å gjennomføre en planprosess som skissert i figuren under, der en skiller ut strekningen mellom Vingrom og Øyresvika som en egen planoppgave. Figur 5 Skjematisk framstilling av planprosessen Gjennom planprogrammet ønsker en altså å legge til rette for en planprosess der en kan starte regulering av forbikjøringsstrekningen før kommunedelplanen er behandlet og vedtatt. I praksis betyr det at en gjennom behandling av planprogrammet må ta stilling til framtidig prinsippløsning for firefelts veg mellom Vingrom og Øyresvika og få aksept for å gå videre med reguleringsplanlegging på denne strekningen. Kommunedelplanen med konsekvensutredning vil være grunnlag for valg av vegløsning på resten av strekningen mellom Øyresvika og Ensby. Etter at prinsippløsningen er avklart gjennom vedtak på kommunedelplanen vil det bli utarbeidet en mer detaljert reguleringsplan for firefelts-vegen Det er avklart med Lillehammer og Øyer kommuner at PBL 3-7 kan legges til grunn for planarbeidet. Det vil si at Statens vegvesen utarbeider og legger fram forslag til kommunedelplan, mens Lillehammer og Øyer kommune som planmyndigheter fatter vedtak etter høring av kommunedelplanen.

19 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Målsetting Trafikken på E6 mellom Mjøsbrua og Lillehammer er nå blitt så stor at det går ut over trafikksikkerheten og enkelte perioder framkommeligheten. Stor trafikk i begge retninger fører til begrensede muligheter for sikker forbikjøring. Det fører til at trafikanter tar unødige sjanser, som i en del tilfeller får dramatiske konsekvenser. Omfanget av alvorlige trafikkulykker er stort. På strekningen Biri - Lillehammer var nesten 90 % av de drepte og hardt skadde involvert i ei møteulykke i siste 10-årsperiode. E6 har en viktig funksjon i et landsdekkende stamvegnett. I dette området er E6 viktig som del av forbindelsen mellom de tre Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. God forutsigbarhet med hensyn på reisetid/regularitet og kortest mulig transporttid på E6 er derfor viktig for at området rundt Mjøsa kan fungere som et felles arbeidsmarked. Det er derfor et stort behov for tiltak som kan forbedre vegens kapasitet og redusere antall ulykker, og ikke minst alvorlighetsgraden dersom ulykker inntreffer. Fylkesdelplan for transportkorridoren GARDERMOEN - MJØSBYENE anbefaler at E6 mellom Gardermoen og Lillehammer utvides til fire felt langs dagens trasé, med vekt på gode miljømessige løsninger ved passering av eksisterende bebyggelse og i forhold til strandsonen ved Mjøsa Planen ble vedtatt av Miljøverndepartementet og er bekreftet gjennom regjeringens vedtak med en godkjent KS1 i mai 2009 i tilknytning til Konseptvalgutredningen (KVU for transportsystemet i Mjøsregionen, E6 Kolomoen Lillehammer Den aktuelle planstrekningen Vingrom Ensby er en del av det store vegprosjektet E6 Biri Otta. Den overordnede målsettingen for Biri Otta prosjektet er tryggere E6 og triveligere lokalsamfunn Mål i Nasjonal Transportplan Det overordnede målet for transportpolitikken i Nasjonalt transportplan er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det er videre fastsatt fire hovedmål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet Et transportsystem som er universelt utformet Målet med utbyggingsprosjektet Det er lagt til grunn følgende generelle målsetting for videre utvikling av E6: Bedre transportkvalitet og regularitet: Ingen kapasitetsproblemer i høgtrafikkperioder. E6 skal inngå i et funksjonelt vegsystem ved Lillehammer by. Reduksjon i antall trafikkulykker: Ingen møteulykker. Redusere miljøulemper langs E6: - Støysituasjonen ved boligbebyggelse langs E6 skal ikke overskride grenseverdier i henhold til T Grunnvannsreservoar som drikkevannskilde skal ikke ha tilførsel av forurensning fra veg. - Inngrep i naturreservatet skal gjøres mest mulig skånsomt.

20 20 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Det skal tas hensyn til viktige frilufts- og naturområder langs Mjøsa og Lågen slik at de kan utvikles videre og framstå som attraktive rekreasjonsområder Formålet med kommunedelplanprosessen Hovedformålet med planen er å danne grunnlag for å fastsette en framtidig løsning for firefelts E6 gjennom Lillehammer kommune fra Vingrom (Øyresvika til Ensby i Øyer. En kommunedelplan er en oversiktsplan som består av en tekstdel og en kartdel. Kommunedelplanen vil også inneholde en konsekvensutredning (KU, som skal gjøre rede for konsekvensene av de forslagene som legges fram. Planen skal inneholde en problembeskrivelse, beskrivelse av alternative tiltak, nytte-/kostnadsvurderinger og vurdering av andre konsekvenser som nærmiljø, naturmiljø, kulturlandskap og kultur-miljø, jordbruk, klima og næringsliv. Det trasealternativet som gir minst negative konsekvenser, ut fra en totalvurdering, skal anbefales. Det er mange miljøhensyn å ta ved valg av ny trase forbi Lillehammer. Lågendeltaet naturreservat, strandsonen og allmennhetens tilgang til Mjøsa, jordbruk, vannverket, ulike økosystem og bomiljøet er noen av hensynene som må drøftes. Dersom den nye E6 vil ha negativ innvirkning på noen av disse hensynene, må det utføres kompenserende tiltak for å bøte på dette. Det skal framgå av kommunedelplanen hvordan disse avbøtende tiltakene skal innarbeides i det videre planarbeidet. Planen skal legges ut til offentlig ettersyn slik at alle berørte og andre interesserte kan komme med synspunkter på planen og de forslagene den inneholder før politisk sluttbehandling i kommunene Formålet med planprogrammet Utarbeidelse og høring av planprogram er første fase av prosessen med en kommunedelplan. Planprogrammet beskriver formål, rammer og premisser for det videre planarbeidet. Planprogrammet skal: Medvirke til å avklare hvilke problemstillinger som er vesentlige og skal utredes i forhold til miljø, naturressurser, samfunn og hvilke tema som krever mer kartlegging og utredning Gi rammer for gjennomføring av konsekvensutredningen Redegjøre for alternativ som skal utredes, og alternativ som har vært drøftet men som ikke anbefales videreført i konsekvensutredningen Beskrive planprosessen, herunder egen prosess for midlertid løsning med midtdeler Beskrive hvordan hensynet til informasjon og medvirkning skal ivareta i arbeidet.

21 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai DAGENS SITUASJON PÅ E6 4.1 Funksjon E6 inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av hovedforbindelsen sør-nord i landet. E6 på denne strekningen er også viktig for næringsliv og bosetting i regionen og har dessuten stor lokal betydning. Dårlig transportkvalitet i form av begrenset framkommelighet er til hinder for reisende og for utvikling av næringslivet både i og utenfor regionen. Sammen med Rv 4 er E6 s regionale funksjon å være en forbindelse mellom Mjøsbyene, Lillehammer, Hamar og Gjøvik. Deler av denne E6-strekningen har også en viktig lokal funksjon og inngår i vegforbindelsen mellom Lillehammer og nabokommunene Øyer og Gausdal. 4.2 Geometrisk standard Denne delen av E6 er utbygd i flere etapper over lang tid. Den har gjennomgående 10 meters bredde med enkelte strekninger hvor bredden er noe mindre. Det gjelder blant annet Lillehammer bru (føringsbredde 8,5 meter og Mosoddtunnelen (føringsavstand 7,0 meter. Figur 6 Lillehammer bru Frem til 1992 ble vegene delt inn i Vegklasser. Dagens veg er av type Vegklasse II b. De veiledende ÅDT-verdiene som ble gitt for denne vegklassen var kjt./døgn i åpningsåret. Dette innebærer en veg med to kjørefelt, med samlet kjørebane på 7,0 m og 1,5 m skulder på hver side. Figur 7 Vegklasse IIb, normalprofil

22 22 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Vegklasse II b har minste tillatte horisontalradius på 150 m. I henhold til den dimensjonerende hastigheten på 80 km/t som ble valgt for strekningen, fikk imidlertid vegen krav om en minste horisontalradius på 250 m. I henhold til gamle vegplaner tilfredsstiller mesteparten av strekningen datidens horisontalkurvaturkrav. Dersom man ser på dagens kurvatur i forhold til kravet som gjelder for en veg med dimensjoneringsklasse H8, er mange av kurvene mindre enn kravet på 700 m. Det vil spesielt på strekningen mellom Storhove og Ensby være behov for utretting av kurver. Mosoddentunnelen har ikke tilfredsstillende fri høyde. Skiltet høyde er 4,5 meter. Det er pr. i dag fartsgrense 80 km/t på hele strekningen med unntak av strekningen Vingnes Hovemoen (ca. 4,5 kmhvor det er skiltet 70 km/t 4.3 Trafikkbelastning og trafikkavvikling Årsdøgntrafikk Tabell 1 viser Årsdøgntrafikken, ÅDT, på de ulike delene av strekningen. Disse tallene er basert på faste tellepunkt som finnes på strekningen, samt øvrige tellinger. Verdiene gjelder for Tabell 1 ÅDT på de ulike delstrekningene Strekning Vingrom- Vingnes Vingnes- Mesna Mesna- Sannom Sannom- Storhove Storhove- Ensby ÅDT I henhold til standarden Vegklasse II b, som vegen ble bygd etter, er den dimensjonert for en trafikkmengde på kjøretøy per døgn. Dette kravet overstiges på de fleste delstrekningene. Av registreringene i Tabell 1 kan man se at strekningen mellom Sannom og Storhove har den største trafikkbelastningen. Her skal Storhovearmen bygges i som en avlastningsarm og forbindelse mellom E6 og fv312. Dette kan føre til en liten reduksjon i trafikkmengden på E6 her, men man forventer ingen vesentlig reduksjon, maksimalt kjt./døgn. For nærmere beskrivelse av Storhovearmen, se kapittel Planstrekningen har varierende trafikkmengde gjennom året med spesielt stor trafikk om sommeren. Trafikkbelastningen er størst juli. August har også større trafikkmengde enn normalt. Figur 3 viser fordelingen av trafikk året igjennom. Registreringene er foretatt på det faste tellepunktet ved Øyer grense sør, som ligger i nærheten av Ensby. I juli 2013 ble det registrert i gjennomsnitt ca kjøretøy per døgn. Til sammenligning var gjennomsnittet for hele året (ÅDT kjøretøy. Det er altså en markant økning i trafikkmengde i sommermånedene.

23 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Figur 8 Gjennomsnittlig døgntrafikk pr måned på E6 ved Øyer grense Variasjonene over uka er forholdsvis små, men trafikk på fredager ligger % over hverdager ellers i uka. Tungtrafikkandelen er forholdsvis høg og ligger på ca. 15 %. Det vil si i gjennomsnitt tunge kjøretøyer i døgnet (2013. Årlig trafikkvekst var i perioden fram til 2010 større enn vegdirektoratets prognoser. Etter en stagnasjon i veksten i 2011 og 2012 økte trafikken i 2013 igjen med ca. 3,6 % ved Øyer grense Trafikkutvikling og dimensjonerende trafikkmengde Ny veg skal dimensjoneres for en trafikkmengde 20 år etter åpning av vegen. Utvikling av E6 som firefelts veg er foreløpig ikke prioritert (eller nevnt i NTP-sammenheng. Det er imidlertid prioritert midler til etablering av midtrekkverk på strekningen, og vi vurderer det som lite sannsynlig at firefelts veg kommer i «nærmeste framtid». Foreløpig antakelse er bygging med ferdigstillelse i 2030, det vil si 2050 som dimensjonerende år. Tabellen under viser ÅDT i 2013 fordelt på ulike delstrekninger. Det er videre angitt forventet trafikk i 2030 og 2050 beregnet ut fra gjeldende offisielle faktorer for trafikkvekst Tabell 2 Trafikkprognoser for delstrekninger (ÅDT Strekning Vingrom- Vingnes Vingnes- Mesna Mesna- Sannom Sannom- Storhove Storhove- Ensby ÅDT ÅDT 2030 Antatt åpningsår ÅDT 2050 Dimensjoneringsår Trafikksikkerhet I perioden har det skjedd 44 ulykker med personskade på strekningen I disse ulykkene har det vært 5 drepte personer, 8 meget alvorlig og alvorlig t skadde personer og 58 personer med lettere skade. Ulykkene er jevnt fordelt utover på strekningen Karakteristiske trekk ved ulykkessituasjonen på denne delen av E6: Det er ingen klar tendens med hensyn til utvikling av ulykkessituasjonen over år. Antall og typer ulykker varierer fra år til og viser at trafikkulykker er forbundet med tilfeldigheter.

24 24 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Ulykkene fordeler seg over hele strekningen, og det er ingen områder/punkter som peker seg ut som spesielt ulykkesutsatte. Ulykkene fordeler seg over hele året, men det tyder på at det skjer forholdsvis flere ulykker i månedene desember og januar. I registreringsperioden har det skjedd forholdsvis flere ulykker i helger enn på hverdager. I gjennomsnitt skjer % av ulykkene i tilknytning til helgedager (lørdag og søndag. Det ser ut som om ettermiddagene er mer ulykkesutsatt enn andre deler av døgnet. Vel 60 % av personskadeulykkene har skjedd på tørr og bar veg. Det er dermed ikke noe som tyder på at ulykkesrisikoen på strekningen øker vesentlig på dager med dårlige føreforhold (vegstrekningen saltes. Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør ca. 80 % av alle personskadeulykker på strekningen. Nesten 90 % av de drepte og hardt skadde har vært involvert i møteulykker. Dette er betydelig høyere enn for hele vegnettet i Region øst, hvor denne andelen ligger på %. 4.5 Miljø Bebyggelsen Det er noe randbebyggelse til E6 spredt langs store deler av strekningen. Rundt Vingnes, Lillehammer sentrum og Fåberg finner man større områder med tettbebyggelse nært vegen. Byggegrensen langs E6 når den ble bygget var satt til 50 meter. Senere er den gjennom kommuneplanens arealdel fastlagt til 100 meter i boligområder, 50 meter i næringsområder og 150 meter på Vingromlandet. Det ligger ca. 25 bolighus nærmere vegen enn 50 meter - noen av husene kan inneholde flere boliger. De fleste av disse husene ligger mellom Øyresvika og Vingnes og på Fåberg. E6 er en barriere mot Mjøsa for flere av disse bebyggelsesområdene. Det er ikke direkte adkomster fra bebyggelsen til E6 på denne strekningen Støy Det er gjort forenklede beregninger av støysituasjonen langs hovedvegnettet herunder E6. Beregningene viser at 97 enheter, med 112 boliger har en utendørs støynivå over 55 db, som er grensen for gul sone i retningslinje om behandling av støy i arealplanlegging, T Denne bebyggelsen ligger i hovedsak på strekningene mellom Vingrom og Vingnes og mellom Storhove og Ensby Luftforurensning, støv Det er ikke foretatt noe støv og luftforurensingsundersøkelser i direkte forbindelse med E6, men Lillehammer kommune har to ulike basestasjoner som kontinuerlig måler konsentrasjonen av luftforurensingen i kommunen. Bankplassen er en vegnær basestasjon, mens Lillehammer barnehage er bybakgrunnstasjon. Målinger fra disse stasjonene er ikke direkte overførbare til situasjonen langs E6. Det er ikke gjort konkrete beregninger av forurensingskonsentrasjon langs E6, men med en ÅDT på ca biler er det lite sannsynlig at bebyggelse som ligger lenger unna vegen enn 50 meter har forurensingskonsentrasjoner over anbefalte grenseverdier. 4.6 Vann og flomsikring Mjøsas høyeste regulerte vannstand er 122,14 m.o.h., mens den laveste ligger på 119,33 moh. Det er en forutsetning at E6 skal være kjørbar ved en 200 års-flom. I henhold til flomsonekart utarbeidet av NVE vil vannstandsnivået ved en 200 års flom ligge på ca. 126,4 m.o.h. Ved bruk av flomhøyde skal det imidlertid alltid legges til en sikkerhetsmargin. Denne sikkerhetsmarginen er her anbefalt å være 0,5 m. I henhold til dette bør den nye vegen ligge på kote 127 m.o.h. eller høyere.

25 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Ingen deler av hovedlinja i dagens E6 ligger så lavt at den vil være flomutsatt ved en 200 årsflom. I avkjøringen ved Mesna ligger imidlertid undergangen under E6 på ca. kote 124, og vil dermed være flomutsatt allerede ved en beregnet 10-årsflom. 4.7 Kryss og avkjøringer På strekningen er det fem kryssområder. Det er ingen direkte avkjørsler fra E6. Kryssene har forskjellig utforming og noe varierende standard: Vingnes: Kryss med fv. 253 og lokalt vegnett på Vingnes. Utformet som hankkryss. Det er for krapp kurvatur i påkjøringsramper. Lengde på fartsendringsfelt tilfredsstiller krav ved dagens fartsgrense 70 km/t. Utflytende utforming kan gi fare for feilkjøring. Mesna (Strandtorget: Kryss med Mesnadalsvegen (arm av E6 til sentrum og atkomst til Strandtorget. Utformet som trompetkryss. For krapp horisontalkurvatur på rampe. Lengde på fartsendringsfelt tilfredsstiller krav ved dagens fartsgrense 70 km/t. For kort vekslingsstrekning mot byen/strandtorget. Undergangen ligger lavt og blir stengt ved høg vannføring i Lågen/Mjøsa. Sannom: Kryss med fv. 213, nordre atkomst fra E6 til byen. Trompet/Ruter-kryss: for krapp kurvatur på rampe mot sør og for kort akselerasjonsfelt mot sør. Storhove: Trompetkryss. Kryss med fv Avkjøringsrampe fra nord er bratt. Krysset vil nå bli bygget om i forbindelse med etablering av Storhovearmen. da vil krysset også gi adkomst til Storhove og Gudbrandsdalsvegen. Ensby: Kryss med fv. 312, atkomst til Hafjell og sørbygda i Øyer. Horisontalkurvatur på rampe for sørgående påkjøring er for krapp. Det er ingen direkte avkjørsler fra E Lokalveg langs E6 Det er gjennomgående lokalveg av god standard fra Vingrom til Øyresvika (nybygd i Fra Øyresvika til Vingnes fungerer gamle rv. 4 som lokalveg. Denne har noe dårligere standard med hensyn på bredde og kurvatur. Denne fungerer som omkjøringsveg når E6 blir stengt i forbindelse med trafikkulykker og eventuelt større vedlikeholdsarbeider. Fra Vingnes er lokaltrafikken henvist til den gamle Vingnesbrua som alternativ til E6 over Lillehammer bru. Vingnesbrua, som er nedklassifisert til kommunal veg, har begrenset bredde og bæreevne. Brua er mye brukt av gående og syklende men er ikke tilrettelagt for myke trafikanter. Nordover fra Lillehammer by til Ensby fungerer gamle E6 som gjennomgående lokalveg med bra standard. Det er parallell gang/sykkelveg fra byen til krysset med fv. 255 på Fåberg. 4.9 Eksisterende bruer og konstruksjoner Langs dagens E6 på strekningen er det totalt 27 større og mindre brukonstruksjoner og kulverter. Det er foretatt en samlet gjennomgang av konstruksjoner fram til Storhove for å vurdere om de kan inngå i et framtidig vegsystem eller at de må skiftes ut/bygges om. Der hovedvegen ligger over en sekundærveg, elv eller sjø vil det i teorien være mulig å breddeutvide brua, eventuelt å bygge en ny brukonstruksjon ved siden av den eksisterende. Der en sekundærveg krysser med bru over hovedvegen, vil det imidlertid som oftest ikke være mulig å gjøre plass til en 4 felts veg under den eksisterende brua. Dersom dette er tilfellet må bruene rives og eventuelt gjenoppbygges i passende dimensjon. Lillehammer bru er en spesielt stor konstruksjon. Brua ble åpnet for trafikk i Den er 544 m lang og 9,5 m brei, og har betongplate på stålplatebærere som hviler på betongpilarer. Landkar og pilarer er fundamentert på betongpeler og/eller trepeler. Landkar nord har hatt setninger helt fra starten av. Setningene blei siste gang målt i 1996 og var da nede i ca. 9 mm pr. år. Pga. setningene har brua blitt jekket opp to ganger. Første gang i 1984 (ca. 200mm og siste gang i 1996 i forbindelse med utskifting av fugene. Det er også registrert mindre setninger på Pilar 10 og 11(lengst mot nord, her er det imidlertid ikke gjort noen tiltak.

26 26 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai FORHOLDET TIL ANNEN PLANLEGGING 5.1 Nasjonale/statlige planer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene gir føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet Stortingsmelding nr. 29 ( Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmeldingen om regional planlegging og arealpolitikk signaliserer en prioritering av overordnet planlegging, for bedre forvaltning av arealressursene. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal- og transportplanlegging slik at alternative areal- og transportstrategier på et tidlig tidspunkt skal bidra til økt kvalitet og effektivitet i planprosessene og gi bedre grunnlag for politisk avveining og vedtak. Følgende politiske premisser skal vektlegges i planleggingen: Hensynet til biologisk mangfold Hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem Hensynet til jordvern Hensynet til estetikk og landskapsbilde Hensynet til funksjonshemmede Landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1.mars Hovedintensjonen i den er å styrke ivaretakelsen av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging, samt blant annet sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter Og identitet. Konvensjonen gir føringer for planlegging og forvaltning av landskapet. Stortingsmelding nr. 26 ( Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Dette er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken, og gir sammen med flere andre stortingsmeldinger, handlingsplaner, konvensjoner, rikspolitiske retningslinjer med videre, mål for miljøpolitikken. Miljømålsetningene griper inn i mange temaer som vil bli belyst i plan- og utredningsarbeidet: Det er et overordnet mål at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Tilgjengeligheten for alle og særlig for personer med nedsatt funksjonsevne skal bedres innenfor alle viktige samfunnsområder (universell utforming Sikring av det biologiske mangfoldet (arter og bestander. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen Mangfoldet og et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares for fremtiden. Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Kommunene skal stimuleres til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer og regionale planprosesser i by og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser. Regjeringen arbeider også for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltak. Vannforvaltning: Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriften definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand i samsvar med klassifisering som er gitt i vedlegg og forurensningsforskriften

PLANPROGRAM Vedtatt 30. 10. 2014 E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER

PLANPROGRAM Vedtatt 30. 10. 2014 E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER PLANPROGRAM Vedtatt 30. 10. 2014 E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Region øst E6 BIRI - OTTA Oktober 2014 FORORD I samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune er det avklart

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram Februar 2002 Statens vegvesen Oppland Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram rapport Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

VEDLEGG TIL PLANPROGRAM E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER. Region øst Lillehammer, R.vegkt

VEDLEGG TIL PLANPROGRAM E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER. Region øst Lillehammer, R.vegkt VEDLEGG TIL PLANPROGRAM E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Region øst Lillehammer, R.vegkt Mai 2014 1 PLANPROGRAM FOR E6 VINGROM - ENSBY I LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNE. VEDLEGG

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan

Forslag til planprogram for reguleringsplan Fv. 33 Rassikring Skreikampen, Eidsvoll kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutgave Region øst 8. november 2016 2 Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram

Detaljer

Nytt vegkryss på Mære

Nytt vegkryss på Mære Planprogram - folkemøte Nytt vegkryss på Mære 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru er ikke høy nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Region sør Prosjektavdelingen Dato: 2010-06-28 Innhold 1 Innledning... 3 2 Løsninger

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

E6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning

E6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning E6 Biri-Vingrom Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning Region øst Prosjektavdeling øst Juli 2012 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN 5 (166) FORORD legger i samarbeid med Gjøvik og Lillehammer

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Disposisjon Grunnlagsinformasjon Hva har vi gjort til nå? Forslag til siling av løsninger Videre framdrift

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret Arkiv: 201307 Arkivsaksnr: 2012/2256-11 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret PlanID 201307 - Reguleringsplan med konsekvensutredning

Detaljer

Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune

Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune Rv. 33 Falkentunnelen, Østre Toten kommune Forslag til planprogram for reguleringsplan Høringsutkast Region øst Vestoppland distrikt Vegseksjonen Dato: 2008-02-29 2 Forord Statens vegvesen legger med dette

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING»

HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING» 15. mars 2017 Vegdirektoratet HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING» Innledning Vi viser til høringsbrev om forslag til ny håndbok N100 «Veg- og gateutforming». Naturvernforbundet avgir

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb.

E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga. Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Informasjonsmøte 9. feb. E39 Rogfast Laupland Knarholmen, inkl. tunnel/kråga Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjonsmøte 9. feb. 2015 Statens vegvesen v/ Tor Geir Espedal Bjørn Åmdal og Tore Bjørnø

Detaljer

E6 Åsen - Kleiva

E6 Åsen - Kleiva E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Levanger Nytt bilde NORD universitetet Røstad 7. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen - presentasjon av anbefalt

Detaljer

Forord 5. Sammendrag 6. 1. Bakgrunn for planarbeidet 9. 2. Problembeskrivelse 10. 3. Målsetninger 11. 4 Rammer og føringer 13

Forord 5. Sammendrag 6. 1. Bakgrunn for planarbeidet 9. 2. Problembeskrivelse 10. 3. Målsetninger 11. 4 Rammer og føringer 13 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag 6 1. Bakgrunn for planarbeidet 9 2. Problembeskrivelse 10 3. Målsetninger 11 3.1 Formål 3.2 Mål 4 Rammer og føringer 13 4.1 Historisk tilbakeblikk på E6 mellom

Detaljer

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru Rv 3 Nåverdal bru Side i Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru FORORD Statens vegvesen Region midt har utarbeidet reguleringsplan for ny bru på rv 3 i Nåverdalen. Rennebu kommune er ansvarlig planmyndighet

Detaljer

linje to linje Forslag to til planprogram nr: xxxxxxxxxxx

linje to linje Forslag to til planprogram nr: xxxxxxxxxxx Overskrift E39 Eiganes nord linje to Forklarende Reguleringsplan tittel med eller konsekvensutredning undertittel linje Forslag to til planprogram RAPPORTA P P O R T Ve Sør-Rogaland g - o g t r a f i kdistrikt

Detaljer

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning

Kommunedelplan. Konkurransegrunnlag Bygging. Drift. Reguleringsplan. med konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Reguleringsplan Konkurransegrunnlag Bygging Drift Bakgrunn E6 gjennom Hamar går over en strekning på ca 2 km gjennom Åkersvika naturreservat. Dette ble vernet

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 7 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 7

Detaljer

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid

E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid Byrådssak 1397 /13 E16 Arna - Vågsbotn, høring av planprogram og oppstart av reguleringsarbeid, planid 63120000 NIHO ESARK-5120-201317433-10 Hva saken gjelder: I Nasjonal transportplan (2014-2023) er E16

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor 11.01.2012 Antall traseer 1A 2-felts i eksisterende trase 1B 4-felts i eksisterende trase 3A-1 3A-2 3A-3 4-felts i ny trase 3A-4 3A-5 Det er ingen

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 11/3209-15 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR RUNDKJØRING OLRUD FV 84SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Trond Arve Nilsen Arkiv: PLN 000 000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: 113 Q12 11/ Dato: E6 VINGROM - ENSBY PLANPROGRAM TIL SLUTTBEHANDLING

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: 113 Q12 11/ Dato: E6 VINGROM - ENSBY PLANPROGRAM TIL SLUTTBEHANDLING Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: 113 Q12 11/4154-35 Dato: 2.10.2014 E6 VINGROM - ENSBY PLANPROGRAM TIL SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra vegvesenet datert 12.9.2014.

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/ PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/55 14.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Notat. Dato: Til: Fra: Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset. Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN SAK

Notat. Dato: Til: Fra: Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset. Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN SAK Notat Dato: 2017-01-11 Til: Regionalt Planforum Fra: Nye Veier AS Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset og Moelv-krysset Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN Nye Veier

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Åpent møte 20.august Bagn Bedehus 20.10.2015 Åpent møte 20.august Prosjektmedarbeidere Statens vegvesen: Bjørn Nyquist Anne Line Heksem Eigil Andersen Martha Karlsen

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan. Nykirke Barkåker. Frokostmøte 14. januar utkast 1

Planprogram for kommunedelplan. Nykirke Barkåker. Frokostmøte 14. januar utkast 1 Planprogram for kommunedelplan Nykirke Barkåker Frokostmøte 14. januar 2014 20.01.2014 utkast 1 Møtets hensikt Orientering Bakgrunn Planprogram for kommunedelplan Nykirke Barkåker Tilbakeblikk 1993 2013

Detaljer

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2761 15/708-15 30.10.2015 Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE Plan og næring 16.01.2012 Innhold Innhold... 1 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet... 2 2 Kort beskrivelse av Etnedal kommune... 2 3

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte

E16 Skaret Hønefoss Åpent møte E16 Skaret Hønefoss Åpent møte Agenda for dagen Presentasjon Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram Litt om planprosessen Alternativer Konsekvenser Oppklarende spørsmål Mer dyptgående spørsmål,

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien)

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Fv. 305 Kodal E18. Sammendrag av konsekvensutredning 1 Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Dette sammendraget er hentet fra konsekvensutredningen. Hele konsekvensutredningen

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO: Valg av alternativ skjer gjennom vedtak i Nittedal kommune. Kart og planbestemmelser vil oppdateres i henhold til vedtak ved at uaktuelle alternativer fjernes. Behovet for bestemmelser til kommunedelplanen

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Vegbygging langs Mjøsa

Vegbygging langs Mjøsa Vegbygging langs Mjøsa Mjøsa Strandeierforening 19. mars 2015 Bjørn Hjelmstad Planleggingsleder E6 Biri-Otta 19.03.2015 Mjøsa Strandeierforening Hva skal jeg prate om Bestillingen: Statens vegvesen: Egen

Detaljer

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Tema som er spesielle krav for den enkelte kommune er angitt med kursiv. Tema som skal tas med/ikke tas med avklares i oppstartsmøte. 1 Sammendrag 2 Bakgrunn

Detaljer

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune Planprogram Presentasjon for Nesodden kommune 7.12.2016 Prosjektmål til planprogrammet Samfunnsmål: prosjektet skal Gi en forutsigbar og stabil vegforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden Gi god trafikksikkerhet

Detaljer

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den 03.05.2012 Botsfor-rapporten erkjennes det at utformingen av dagens Karmsundgate som landeveg ikke er hensiktsmessig i den tette byen Haugesund, og konkluderer

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

E39 Bogstunnelen Gaular grense

E39 Bogstunnelen Gaular grense E39 Bogstunnelen Gaular grense Ope møte om planprogram 7. mai 2012 http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bogstunnelengaular Spørsmål eller innspel til planprogrammet: Høyanger kommune v/rådmannen, postboks

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer