HØRINGSUTGAVE PLANPROGRAM E6 VINGROM-ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER. Region øst E6 BIRI - OTTA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTGAVE PLANPROGRAM E6 VINGROM-ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER. Region øst E6 BIRI - OTTA"

Transkript

1 PLANPROGRAM HØRINGSUTGAVE E6 VINGROM-ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Region øst E6 BIRI - OTTA Mai 2014

2 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai

3 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai FORORD I samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune er det avklart at det skal startes arbeid med en kommunedelplan for E6 på strekningen Vingrom Ensby. Formålet med planen er å fastlegge prinsipper for utvikling av E6 til firefelts veg. Dette planprogrammet beskriver formål, rammer og premisser for det videre planarbeidet. Planprogrammet inneholder også et kapittel om planlegging av kortsiktige tiltak på E6 i form av midtrekkverk og forbikjøringsstrekning. En betydelig del av planprogrammet bygger på data og opplysninger som er innhentet i forbindelse med en påbegynt Mulighetsstudie i perioden Seinere er det også gjennomført en masteroppgave ved NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, med tittel «Mulighetsstudie for ny E6 mellom Vingrom og Ensby i Oppland fylkes» (juni Flere kapitler i forslaget til planprogram er i stor grad basert på data og tekst fra denne masteroppgaven til Lisa Haugen Berge og besvarelsen har vært til stor nytte for vårt arbeid. Som del av arbeidet er det arrangert en idédugnad med deltakere fra Statens vegvesen og Lillehammer og Øyer kommune for å få innspill til arbeidet. I idédugnaden ble det drøftet hva som bør vektlegges i planarbeidet, og det ble skissert konkrete forslag til løsninger for E6 gjennom Lillehammer. Traseene som omtales i dette planprogrammet er i stor grad resultat av en bearbeiding av de skisserte løsningene fra idédugnaden. Statens vegvesen er forslagstiller og gjennomfører prosessen etter plan og bygningslovens 3-7, overføring av planforberedelse til statlig myndighet. Dette er tidligere avklart med Lillehammer og Øyer kommuner. Forslag til planprogram og oppstart av kommunedelplan kunngjøres i henhold til plan- og bygningsloven(pbl 4-1 og Planprogrammet legges nå ut til offentlig ettersyn slik at alle kan uttale seg til det. Planprogrammet er tilgjengelig på og på Regionvegkontoret Statens vegvesen region øst, Industrigata 17, 2605 Lillehammer. I tillegg er det tilgjengelig i kommunehuset i Øyer og Lillehammer rådhus. Kontaktpersoner: Statens vegvesen: Bjørn Hjelmstad, tlf , Lillehammer kommune: Øyvind Nyfløt, tlf , Øyer kommune: Bente Moringen, tlf , Statens vegvesen Region øst Mai 2014

4 4 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Innledning Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Målsetting Dagens situasjon på E Forholdet til annen planlegging Beskrivelse av planområdet Landskap Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Beskrivelse av prosjektet alternativet - grunnlag for sammenligning Alternativ løsninger - siling og anbefaling Konsekvensutredningen Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Lokale og regionale virkninger Organisering og gjennomføring av planarbeidet Innledning Bakgrunn Historisk tilbakeblikk Planprosess og målsetting Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Målsetting Mål i Nasjonal Transportplan Målet med utbyggingsprosjektet Formålet med kommunedelplanprosessen Formålet med planprogrammet Dagens situasjon på E Funksjon Geometrisk standard Trafikkbelastning og trafikkavvikling Årsdøgntrafikk Trafikkutvikling og dimensjonerende trafikkmengde Trafikksikkerhet Miljø Bebyggelsen 24

5 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Støy Luftforurensning, støv Vann og flomsikring Kryss og avkjøringer Lokalveg langs E Eksisterende bruer og konstruksjoner Forholdet til annen planlegging Nasjonale/statlige planer Aktuelt lovverk Regionale planer Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene Regional jordvernsstrategi Kommunale planer Lillehammer - Kommunedelplan Trafikk og transport Kommuneplan for Lillehammer , arealdelen Samordnet areal- og transportplan Reguleringsplaner Vegplaner E6 Biri Vingrom Storhovearmen Jernbaneplaner Beskrivelse av planområdet Landskapsbilde og opplevelsesverdi Nærmiljø og friluftsliv Mjøsa som friluftsområde Lågåsildfisket Pilegrimsleden og gamle kongeveg Vingnes Vignesvika friluftsområde Mosodden, Korgen og andre friluftsområdet rundt sentrum Hovemoen friluftsområde Friluftsområder ved Lågen og Gausa Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Vingrom Røyne Hov Vingnes Lillehammer by, tømmerlensene Hovemoen - Storhove-Nordhove Kastrud-Kastrudborgen-Jørstadmoen Fåberg Dal - Drotten Ødegården Ensby Naturressurser Jordbruk og vern av dyrket mark Grus- og pukkressurser Grunnvannsressurser Eksisterende anlegg og virksomheter Næringsbygg og annen infrastruktur inntil E6 45

6 6 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Hovemoen transformatorstasjon Jørstadmoen militærleir Beskrivelse av prosjektet Vegstandard Tverrprofil og linjeføring Flomsikring Kollektivtiltak Sideanlegg alternativet - grunnlag for sammenligning Alternativ løsninger - delstrekninger og siling Delstrekninger Siling Presentasjon av alternative korridorer Delstrekning I: Vingrom Øyresvika Alternativ I-A Delstrekning II. Øyresvika Storhove Alternativ II-A Alternativ II-A Delstrekning III Storhove - Ensby Alternativ III-A Alternativ III-A Alternativ III-B Alternative vegløsninger som ikke foreslås videreført Delstrekning I: Vingrom Øyresvika Delstrekning II. Øyresvika Storhove Delstrekning III Storhove - Ensby Delstrekning IV Øyresvika - Ensby Tunnelløsninger under Lågen Kortsiktige tiltak på E6 - midtdeler og forbikjøringsstrekning Oppsummering og anbefaling Omfang av konsekvensutredningen Lover og forskrifter Beskrivelse av tiltaket Trafikk Alternativ Massebalanse og massedeponi/ masseuttak Flom Konstruksjoner Geologi og geoteknikk Prissatte konsekvenser Metode Investeringskostnader og framtidige driftskostnader Støy Luftforurensning Klimagassutslipp Ikke-prissatte konsekvenser Metode Landskapskapsbilde 77

7 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Lokal og regional utvikling Sammenstilling og vurdering Risiko og sårbarhetsanalyse Organisering og gjennomføring av planarbeidet Organisering av planarbeidet Informasjon og medvirkning Planlagt framdrift Dokumentasjon 82 VEDLEGG Vedlegg 1 VINGROM - ENSBY - FORELØPIG VURDERING AV VEGLINJER - FORSLAG TIL SILING - Eget hefte

8 8 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014

9 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai SAMMENDRAG 1.1 Innledning Situasjonen på E6 forbi Lillehammer er ikke tilfredsstillende i forhold til sikkerhet og framkommelighet for trafikantene. Det har skjedd svært mange alvorlige trafikkulykker på strekningen, og kapasiteten er i enkelte perioder høyt utnyttet. Det er behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Planstrekningen er ca. 17,4 km hvorav ca. 16 km ligger i Lillehammer kommune og ca. én km i Øyer kommune. 1.2 Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Bygging av firefelts veg gjennom Lillehammer er ikke prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan. Det er derfor sannsynlig at det vil ta litt tid før en langsiktig løsning er på plass. Statens vegvesen ser derfor behov for å etablere midtrekkverk på dagens veg som en midlertidig fase for å bedre trafikksikkerheten på strekningen. Da er det også ønskelig å bygge en strekning med forbikjøringsmuligheter. Statens vegvesens handlingsprogram foreslår midler til midtrekkverksprosjektet i Selve midtrekkverket kan settes opp uten reguleringsplan, men forbikjøringsstrekningen krever utvidelse ut over dagens vegareal og må være basert på en godkjent reguleringsplan. Forbikjøringsstrekningen bør bygges som en del av framtidig firefelts veg og foreslås anlagt på strekningen mellom Vingrom og Øyresvika. Statens vegvesen foreslår å gjennomføre en planprosess som skissert i figuren under, der en skiller ut strekningen mellom Vingrom og Øyresvika som en egen planoppgave. Figur 1 Skjematisk framstilling av planprosessen 1.3 Målsetting Arbeidet med ny E6 Vingrom - Ensby bygger på målsettinger i nasjonale og regionale overordna planer. Med bakgrunn i disse er det lagt til grunn følgende generelle målsetting for videre utvikling av E6: Bedre transportkvalitet og regularitet: Ingen kapasitetsproblemer i høgtrafikkperioder. E6 skal inngå i et funksjonelt vegsystem ved Lillehammer by. Reduksjon i antall trafikkulykker: Ingen møteulykker. Redusere miljøulemper langs E6: - Støysituasjonen ved boligbebyggelse langs E6 skal ikke overskride grenseverdier i henhold til T Grunnvannsreservoar som drikkevannskilde skal ikke ha tilførsel av forurensning fra veg. - Inngrep i naturreservatet skal gjøres mest mulig skånsomt. Det skal tas hensyn til viktige frilufts- og naturområder langs Mjøsa og Lågen slik at de kan utvikles videre og framstå som attraktive rekreasjonsområder.

10 10 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Dagens situasjon på E6 E6 inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av hovedforbindelsen sør-nord i landet. Denne delen av E6 er utbygd i flere etapper over lang tid. Den har gjennomgående 10 meters bredde med enkelte strekninger hvor bredden er noe mindre. Dagens kurvatur vil ikke tilfredsstille kravene til ny veg i henhold til vegnormalene. Strekningen mellom Sannom og Storhove har den største trafikkbelastningen med en ÅDT 1 på ca biler i 2013, lavest trafikkbelastning er det mellom Storhove og Ensby, der dagens ÅDT er ca Prognosene viser at trafikken er ventet å vokse med ca. 17 % fram til 2030 som foreløpig er antatt som åpningsår, og med 35% fram til 2050 som er benyttet som dimensjonerende år. I perioden har det skjedd 44 ulykker med personskade på strekningen. I disse ulykkene har det vært 5 drepte personer, 8 meget alvorlig og alvorlig skadde personer og 58 personer med lettere skade. Ulykkene er jevnt fordelt utover på strekningen. Det er noe randbebyggelse til E6 spredt langs store deler av strekningen. Det er gjort forenklede beregninger av støysituasjonen langs E6. Beregningene viser at 112 boliger har utendørs støynivå over 55 db, som er grensen for gul sone i retningslinje om behandling av støy i arealplanlegging, T Det er fem kryss på strekningen. Disse har varierende standard og tilfredsstiller ikke fullt ut kravene som stilles til geometrisk utforming. Det er gjennomgående lokalveg av god standard fra Vingrom til Øyresvika (nybygd i 1993, fra Øyresvika til Vingnes fungerer gamle rv. 4 som lokalveg.. Fra Vingnes er lokaltrafikken henvist til den gamle Vingnesbrua som alternativ til E6. Vingnesbrua har begrenset bredde og bæreevne, og er mye brukt-, men ikke tilrettelagt for myke trafikanter. Nordover fra Lillehammer by til Ensby fungerer gamle E6 som gjennomgående lokalveg med bra standard. Lokalvegnettet fungerer som omkjøringsveg når E6 blir stengt 1.5 Forholdet til annen planlegging Planleggingen av ny E6 bygger på overordna nasjonale planer. For strekningen foreligger en konseptvalgutredning og kvalitetssikring av denne (KS1 (2006, 2007, Strekningen omfattes av Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene (2002. Kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune peker på at...firefelts motorveg til Lillehammer er blant de viktigste overordna rammebetingelser for en positiv nærings-/reiselivsog samfunnsutvikling i Lillehammer og at det er viktig at utbyggingen skjer kontinuerlig som direkte fortsettelse av tilsvarende utbygging lenger sør. Kommuneplanen understreker videre at Strekningen fra Vingnes til Lillehammer Nord Ensby ansees for å være svært komplisert. Utfordringene er mange, herunder bl.a. tett bebygde områder, strandområder, vannverket, Lågendeltaet naturreservat. Det er understreket at kommuneplanens arealdel ikke er til hinder for gjennomføring av utvidelse av E6, og at det er innarbeidet byggegrenser langs dagens E6 som sikrer arealer til utvidelse. 1 ÅDT=ÅrsDøgnTrafikk som er samlet antall biler pr år over et snitt i vegen delt på 365.

11 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Lillehammer kommune, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har startet opp et felles arbeid for samordnet areal og transportplanlegging (ATP for Lillehammer. Dette arbeidet vil gi viktige innspill til planprosessen for E6 og vice versa. Det er en rekke reguleringsplaner som kan ha betydning for videre utvikling av E Beskrivelse av planområdet Landskap Planområdet karakteriseres som dallandskap. Innlandsdalene har ofte myke landskapsformer, med slake dalsider. I det store landskapsrommet ligger Mjøsa og Lågen som en basis i bunnen av det store dalrommet. Lillehammer by ligger på østsida som et amfi opp fra Mjøsa. Byen er omrammet av dyrka mark/ kulturlandskap, med en definert horisont preget av skog. På vestsida danner kulturlandskapet en noe brattere vegg, med markerte innslag av boligbebyggelse og en klar avgrensing av kulturlandskapet opp mot skogen som danner horisontlinja mot vest. Mot nord avsluttes landskapsrommet av Jørstadhøgda og Balbergkampen, og mot sør åpner det seg utover Mjøsa mot Vingrom Nærmiljø og friluftsliv I dalbunnen langs Mjøsa og Lågen ligger det en rekke friluftsområder som er mye brukt og viktige som nærområder til bebyggelsen. Områdene brukes som tur- og rekreasjonsområder, badeområder og fiskeplasser, og selve vannflaten til båtliv Naturmiljø Naturvern-verdiene i området er først og fremst knyttet til Lågendeltaet som er vernet gjennom Lågendeltaet naturreservat og Lågendeltaet fuglefredningsområde. Området har nasjonal verneverdi og formålet med vernet er å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og å verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv. I området som omfattes av planarbeidet finner en i tillegg flere registrerte naturtyper, de fleste er gråorheggeskog og rik edelauvskog, og en rekke registreringer av viktige enkeltarter og rødlistearter Kulturmiljø Lillehammerområdet, med Mjøsa og gode dyrkingsmuligheter er et gammelt kulturlandskap med mange spor etter aktivitet fra steinalder fram til i dag. Området bærer preg av å ha vært bebodd sammenhengende og en finner verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap med spor fra mange tidsaldre mange steder. Planprogrammet omtaler en rekke områder der det er kjente kulturminner og kulturmiljø og/eller potensialet for nye funn av kulturminner er stort Naturressurser Dagens E6 går gjennom landbruksområder fra Vingrom til Øyresvika, og forbi Hovegårdene nord for sentrum. Generelt er dalsidene oppover fra Mjøsa og Lågen utenom bysentrum dyrka mark. I Hovemoen ligger det store grusressurser som er klassifisert som viktig i regional sammenheng. Også i Gausa-deltaet og Lågendeltaet er det store grusressurser. Lillehammer vannverk i Korgen utnytter en stor grunnvannsressurs i Hovemoen-området med nedslagsfelt oppover mot Balbergskaret. I tillegg er det påvist betydelige vannressurser langs Gausa og i Gausadeltaet.

12 12 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Figur 2 Oversikt over vurderte veglinjer. Linjer tegnet med kraftig rødfarge foreslås tatt med i det videre planarbeidet. Linjer markert med lys rødfarge foreslås silt ut.

13 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Beskrivelse av prosjektet E6 planlegges med standard i henhold til gjeldende vegnormal og forventet trafikkbelastning (se kapittel Det vil si firefelts veg, dimensjoneringsklasse H8 eller H7, med tverrsnitt som vist i figuren. Endelig valg av dimensjoneringsklasse, som har betydning for videre utvikling av veglinjer, avklares tidlig i planprosessen. Figur 3 Tverrprofil vegklasse H7 og H8 Tunnelstrekninger skal bygges etter tunnelklasse E, med to tunnelløp, tunnelprofil 2xT9. Det er en forutsetning at vegen skal kunne benyttes ved 200-års-flom. Alle bruer, stikkrenner og kulverter for bekker skal dimensjoneres for dette. Det er besluttet at vegens skal ligge 0,5 meter over 200-årsflomnivå i Mjøsa alternativet - grunnlag for sammenligning 0-alternativet er dagens løsning med trafikkmengder framskrevet til Sammenligningsåret. Alternativet er den referansen som de andre alternativene skal sammenlignes med Alternativ løsninger - siling og anbefaling Det ble innledningsvis gjennomført interne iderunder i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Lillehammer og Øyer kommuner. Forslåtte traseer fra disse ideprosessene er bearbeidet på en del områder og tegnet opp i plan og profil. I arbeidet med planprogrammet er det gjort en enkel vurdering av konsekvensene av de ideene som er skissert. Denne vurderingen er gjort for å se om enkelte av alternativene har så store negative konsekvenser at en allerede nå med stor sikkerhet kan anbefale å ikke ta dem med videre i planleggingen. Vurderingen viser at alle alternativ har relativt store konsekvenser for omgivelser og samfunn, men de gir også grunnlag for at Statens vegvesen på et faglig grunnlag kan gi en tydelig anbefaling om å utelate en rekke av de skisserte traseene fra videre arbeid. Oppsummert er det Statens vegvesens anbefaling: å basere videre planlegging av strekningen Vingrom-Øyresvika på alternativ I-A-1, dagens korridor. Andre alternativ innebærer enten E6 eller lokalveg oppe i lia på oversiden av dyrka mark og flere gardstun. Disse har så store negative konsekvenser for landskap, kulturmiljø og landbruk at de ikke anbefales videreført. å sile bort alle alternativer som går på vestsida av elva videre nordover fra Vingnes og krysser Lågen lenger nord. I praksis står en dermed tilbake med alternativer nær dagens korridor mellom Øyresvika og Storhove, dvs. alternativ II-A-1 og II-A-2. Alternativene som siles bort på denne strekningen har så store negative konsekvenser for naturreservatet i Lågendeltaet, landbruk, naturressurser og kostnader at de ikke kan anbefales videreført. Hensynet til videre utvikling av Jørstadmoen leir er også vektlagt ved siling.

14 14 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 å vurdere løsninger med utvidelse langs dagens korridor og med tunnel som alternativ på strekningen Storhove-Ensby, dvs. alternativ III-A-1, III-A-3 og III-B. På denne strekningen er det krevende å utvikle dagens trase til firefelts veg med tilfredsstillende kurvatur. Det bør derfor vurderes om lengre eller kortere tunnelstrekninger kan være regningssvarende i en samlet konsekvensutredning. Statens vegvesen ser det som lite sannsynlig at det gjennom det videre arbeid med kommunedelplanen kan utvikles akseptable alternativer på vestsida. Dersom Lillehammer kommune likevel ønsker å få utredet et vestsidaalternativ mot alternativer i dagens korridor, vil vi anbefale å gå videre med alternativ II-C-1 som krysser Lågen mot nordre del av Hovemoen. Dette alternativet har også store negative konsekvenser i form av landskapsinngrep, beslag av dyrka mark og båndlegging av grusressurser, samt at det krysser naturreservatet i et verdifullt og sårbart område. Ut fra vår vurdering vil imidlertid de negative konsekvensene ved andre vestsidealternativer totalt sett være enda større Kortsiktige tiltak Det foreløpig bare prioritert midler til trafikksikkerhetstiltak i form av midtrekkverk på dagens veg mellom Vingrom og Ensby. I den forbindelse er det behov for å etablere en forbikjøringsmulighet. Dette foreslås plassert på strekningen Vingrom Øyresvika, enten sør eller nord for Vingrom kirke. Forbikjøringsfeltet vil da bli liggende i rimelig avstand både til planlagt forbikjøringsstrekning på Biri og dagens forbikjøringsstrekning ved Hunderfossen. Dessuten er det på denne strekningen mulig å etablere forbikjøringsfelt som del av en framtidig firefelts veg ved utvidelse av dagens veg med relativ enkle tiltak. På andre deler av strekningen Øyresvika-Ensby vil det være mer krevende å etablere et slikt forbikjøringsfelt. Dessuten er det her større usikkerhet knyttet til hvor framtidig E6 vil gå. 1.8 Konsekvensutredningen Plandokumentene skal inneholde en beskrivelse av tiltaket, med tekniske forutsetninger og tegninger og beskrivelse av alternative veglinjer. Det skal utarbeides en konsekvensutredning i henhold til dette planprogrammet, og de lover og regler som gjelder for denne type tiltak. Håndbok 140, konsekvensutredninger legges til grunn for analysene Prissatte konsekvenser Konsekvensutredningen skal omfatte en beskrivelse av prissatte konsekvenser som blir målt på en numerisk skala oppgitt i kroner, og sentrale tema er nytte, kostnad, netto nytte og netto kostnad Både nytte og kostnad blir beregnet for fire hovedgrupper av aktører: Trafikant og transportbrukere, Operatører dvs. busselskap og andre private aktører som driver offentlig transport. Det offentlige. Samfunnet ellers; Ulykker, støy og luftforurensning og restverdi av anlegget I prissatte konsekvenser inngår bl.a. beregninger av: Investeringskostnader og framtidige driftskostnader Støy Luftforurensning Klimagassutslipp Ikke-prissatte konsekvenser I håndbok 140 er det ikke prissatte konsekvensene delt inn i fem fagtema Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø

15 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Kulturmiljø Naturressurser Tre begrep står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi er en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Omfang er en i vurdering av hvilke endringer tiltaket trolig vil medføre for de ulike miljø eller områder, og graden av denne endringa. Konsekvens innebærer en vekting mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre som en funksjon av verdi og omfang Lokale og regionale virkninger I en del sammenhenger vil andre forhold enn de som kommer frem av den systematiske delen foran være viktige i beslutningsprosessen. I sammenheng med E6 gjennom Lillehammer er det ønskelig å undersøke og beskrive: Trasevalg for hovedveger har stor betydning for den langsiktige utviklingen av byer og tettsteder. Lillehammer sentrum er et eksempel på det. Det skal i konsekvensutredningen ses nærmere på forholdet E6 - Lillehammer by, bl.a. knyttet til tilgjengelighet til byen og E6 som påvirkning i langsiktig byutvikling, næringsutvikling langs E6, byspredning, arealeffektivitet En av hovedbegrunnelsene for utbygging av E6 er å styrke næringsliv og bosetting på indre Østlandet. Framkommelighet og hastighetsstandard har betydning også for regionene nord for Lillehammer. Det skal vurderes hvilke effekt utviklingen av E6 vil ha for Lillehammer by som regionsenter, og i forhold til bosetting og næringsutvikling i regionen. 1.9 Organisering og gjennomføring av planarbeidet er prosjekteier og tiltakshaver for E6 Vingrom -Ensby. I planprosessen skal det legges vekt på god informasjon utad og mulighet for medvirkning fra grunneiere og andre berørte i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. Det vil være aktuelt å arrangere åpne møter og trekke relevante interesseorganisasjoner, lag og foreninger inn i arbeidet gjennom informasjons- og drøftingsmøter. Planlagt framdrift: Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i mai-juni Politisk behandling av planprogrammet september 2014 Oppstart kommunedelplan oktober Offentlig ettersyn kommunedelplan desember 2016-februar Politisk behandling og vedtak av kommunedelplan mai-juni 2017 Oppstart reguleringsplan for forbikjøringsstrekning, oktober 2014 Offentlig ettersyn av reguleringsplan juli-august 2015 Politisk behandling av reguleringsplan september-oktober 2015 For mer informasjon om prosess og fremdrift, se:

16 16 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Situasjonen på E6 forbi Lillehammer er ikke tilfredsstillende i forhold til sikkerhet og framkommelighet for trafikantene. Enkelte perioder gir stor trafikk begrenset framkommelighet og er til hinder for reisende og for utvikling av næringslivet både i og utenfor regionen. Det har skjedd svært mange alvorlige trafikkulykker på strekningen. Det er behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Planstrekningen er ca. 17,4 km hvorav ca. 16 km ligger i Lillehammer kommune og ca. én km i Øyer kommune. Den starter ca. 200 meter nord for krysset med fv. 250 i Vingrom og går til ca. 200 meter nord for krysset med fv.312 ved Ensby. Figur 4 Oversiktskart

17 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Historisk tilbakeblikk Utbygging av E6 på den aktuelle strekningen har skjedd gjennom flere etapper: 1985 Da Mjøsbrua åpnet i 1985 skiftet deler av rv. 4 status til E6. Lillehammer bru ble åpnet for trafikk året før. Tidligere gikk hovedforbindelsen mellom Moelv og Lillehammer på østsida av Mjøsa, men da Mjøsbrua åpnet skiftet E6 trasé over til vestsiden, der den også ligger i dag I 1988 ble E6-forbindelsen mellom Sannom og Nordhove åpnet. Før denne strekningen ble bygd gikk Europavegen oppover fra Sannomkrysset til Gudbrandsdalsvegen (fv. 312, for så å fortsette nordover mot Øyer I årene før OL ble arrangert i Lillehammer i 1994, ble store deler av lokalvegnettet og E6 endret eller utbygd: I 1990 stod ny E6 mellom Nordhove og Øyer grense ferdig. Den gamle vegen ble da gjort om til lokalveg her. Fra Øyer grense opp til Ensby ble det videre laget en ny lokalveg i forbindelse med OL. Den nye lokalvegen mellom Vingrom og Øyre stod ferdig i På bakgrunn av trafikksikkerhetsmessige forhold, og ønske om motorvegstandard på E6, ble det bygd en lokalveg parallelt med E6 på denne strekningen. Da lokalvegen ble åpnet for trafikk fikk E6 motorvegstatus helt til Lillehammer. Lokalvegens hovedfunksjon var å fungere som alternativ kjørerute for langsomtgående kjøretøy, gående og syklende samt være beredskapsveg for E6. I 1993 ble også rasteplassen i nordgående retning ved Vingrom kirke utvidet og oppgradert. Etter opprustningen ble dette en attraktiv rasteplass med fin utsikt og informasjon om blant annet Lillehammer, Gudbrandsdalen og Oppland fylke. På samme tid ble den nye fra E6 til Lillehammer sentrum (Mesnadalsarmen bygd. Den gir forbindelse mellom Strandtorget og Lillehammer sentrum. Mesnadalsarmens utforming med tunnel og stedstilpassede løsninger er ansett tidstypisk, noe som førte til at riksantikvaren fredet dette veganlegget i I denne perioden ble det utført ulike trafikksikkerhetstiltak på strekingen Vingrom Lillehammer. Det ble montert veglys og anlagt bredt midtfelt med rumlestriper for å redusere antall møteulykker på strekningen.

18 18 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai PLANPROSESS OG MÅLSETTING Planprosessen som starter med behandling av dette planprogrammet skal lede fram til et plangrunnlag for bygging av ny firefelts E6 gjennom Lillehammer kommune, fra Vingrom til kommunegrensa og videre til Ensby i Øyer. 3.1 Planlegging og utbygging av E6 i to etapper Bygging av firefelts veg gjennom Lillehammer er ikke prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan. Det er derfor sannsynlig at det vil ta litt tid før en langsiktig løsning er på plass. Statens vegvesen ser derfor behov for å etablere midtrekkverk på dagens veg som en midlertidig fase for å bedre trafikksikkerheten på strekningen. Da er det også ønskelig å bygge en strekning med forbikjøringsmuligheter. Statens vegvesens handlingsprogram foreslår midler til midtrekkverksprosjektet i Selve midtrekkverket kan settes opp uten reguleringsplan, men forbikjøringsstrekningen krever utvidelse ut over dagens vegareal og må være basert på en godkjent reguleringsplan. Forbikjøringsstrekningen bør bygges som en del av framtidig firefelts veg og foreslås anlagt på strekningen mellom Vingrom og Øyresvika (se kap. 6.8 for nærmere omtale og begrunnelse. Statens vegvesen foreslår å gjennomføre en planprosess som skissert i figuren under, der en skiller ut strekningen mellom Vingrom og Øyresvika som en egen planoppgave. Figur 5 Skjematisk framstilling av planprosessen Gjennom planprogrammet ønsker en altså å legge til rette for en planprosess der en kan starte regulering av forbikjøringsstrekningen før kommunedelplanen er behandlet og vedtatt. I praksis betyr det at en gjennom behandling av planprogrammet må ta stilling til framtidig prinsippløsning for firefelts veg mellom Vingrom og Øyresvika og få aksept for å gå videre med reguleringsplanlegging på denne strekningen. Kommunedelplanen med konsekvensutredning vil være grunnlag for valg av vegløsning på resten av strekningen mellom Øyresvika og Ensby. Etter at prinsippløsningen er avklart gjennom vedtak på kommunedelplanen vil det bli utarbeidet en mer detaljert reguleringsplan for firefelts-vegen Det er avklart med Lillehammer og Øyer kommuner at PBL 3-7 kan legges til grunn for planarbeidet. Det vil si at Statens vegvesen utarbeider og legger fram forslag til kommunedelplan, mens Lillehammer og Øyer kommune som planmyndigheter fatter vedtak etter høring av kommunedelplanen.

19 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Målsetting Trafikken på E6 mellom Mjøsbrua og Lillehammer er nå blitt så stor at det går ut over trafikksikkerheten og enkelte perioder framkommeligheten. Stor trafikk i begge retninger fører til begrensede muligheter for sikker forbikjøring. Det fører til at trafikanter tar unødige sjanser, som i en del tilfeller får dramatiske konsekvenser. Omfanget av alvorlige trafikkulykker er stort. På strekningen Biri - Lillehammer var nesten 90 % av de drepte og hardt skadde involvert i ei møteulykke i siste 10-årsperiode. E6 har en viktig funksjon i et landsdekkende stamvegnett. I dette området er E6 viktig som del av forbindelsen mellom de tre Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. God forutsigbarhet med hensyn på reisetid/regularitet og kortest mulig transporttid på E6 er derfor viktig for at området rundt Mjøsa kan fungere som et felles arbeidsmarked. Det er derfor et stort behov for tiltak som kan forbedre vegens kapasitet og redusere antall ulykker, og ikke minst alvorlighetsgraden dersom ulykker inntreffer. Fylkesdelplan for transportkorridoren GARDERMOEN - MJØSBYENE anbefaler at E6 mellom Gardermoen og Lillehammer utvides til fire felt langs dagens trasé, med vekt på gode miljømessige løsninger ved passering av eksisterende bebyggelse og i forhold til strandsonen ved Mjøsa Planen ble vedtatt av Miljøverndepartementet og er bekreftet gjennom regjeringens vedtak med en godkjent KS1 i mai 2009 i tilknytning til Konseptvalgutredningen (KVU for transportsystemet i Mjøsregionen, E6 Kolomoen Lillehammer Den aktuelle planstrekningen Vingrom Ensby er en del av det store vegprosjektet E6 Biri Otta. Den overordnede målsettingen for Biri Otta prosjektet er tryggere E6 og triveligere lokalsamfunn Mål i Nasjonal Transportplan Det overordnede målet for transportpolitikken i Nasjonalt transportplan er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det er videre fastsatt fire hovedmål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet Et transportsystem som er universelt utformet Målet med utbyggingsprosjektet Det er lagt til grunn følgende generelle målsetting for videre utvikling av E6: Bedre transportkvalitet og regularitet: Ingen kapasitetsproblemer i høgtrafikkperioder. E6 skal inngå i et funksjonelt vegsystem ved Lillehammer by. Reduksjon i antall trafikkulykker: Ingen møteulykker. Redusere miljøulemper langs E6: - Støysituasjonen ved boligbebyggelse langs E6 skal ikke overskride grenseverdier i henhold til T Grunnvannsreservoar som drikkevannskilde skal ikke ha tilførsel av forurensning fra veg. - Inngrep i naturreservatet skal gjøres mest mulig skånsomt.

20 20 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Det skal tas hensyn til viktige frilufts- og naturområder langs Mjøsa og Lågen slik at de kan utvikles videre og framstå som attraktive rekreasjonsområder Formålet med kommunedelplanprosessen Hovedformålet med planen er å danne grunnlag for å fastsette en framtidig løsning for firefelts E6 gjennom Lillehammer kommune fra Vingrom (Øyresvika til Ensby i Øyer. En kommunedelplan er en oversiktsplan som består av en tekstdel og en kartdel. Kommunedelplanen vil også inneholde en konsekvensutredning (KU, som skal gjøre rede for konsekvensene av de forslagene som legges fram. Planen skal inneholde en problembeskrivelse, beskrivelse av alternative tiltak, nytte-/kostnadsvurderinger og vurdering av andre konsekvenser som nærmiljø, naturmiljø, kulturlandskap og kultur-miljø, jordbruk, klima og næringsliv. Det trasealternativet som gir minst negative konsekvenser, ut fra en totalvurdering, skal anbefales. Det er mange miljøhensyn å ta ved valg av ny trase forbi Lillehammer. Lågendeltaet naturreservat, strandsonen og allmennhetens tilgang til Mjøsa, jordbruk, vannverket, ulike økosystem og bomiljøet er noen av hensynene som må drøftes. Dersom den nye E6 vil ha negativ innvirkning på noen av disse hensynene, må det utføres kompenserende tiltak for å bøte på dette. Det skal framgå av kommunedelplanen hvordan disse avbøtende tiltakene skal innarbeides i det videre planarbeidet. Planen skal legges ut til offentlig ettersyn slik at alle berørte og andre interesserte kan komme med synspunkter på planen og de forslagene den inneholder før politisk sluttbehandling i kommunene Formålet med planprogrammet Utarbeidelse og høring av planprogram er første fase av prosessen med en kommunedelplan. Planprogrammet beskriver formål, rammer og premisser for det videre planarbeidet. Planprogrammet skal: Medvirke til å avklare hvilke problemstillinger som er vesentlige og skal utredes i forhold til miljø, naturressurser, samfunn og hvilke tema som krever mer kartlegging og utredning Gi rammer for gjennomføring av konsekvensutredningen Redegjøre for alternativ som skal utredes, og alternativ som har vært drøftet men som ikke anbefales videreført i konsekvensutredningen Beskrive planprosessen, herunder egen prosess for midlertid løsning med midtdeler Beskrive hvordan hensynet til informasjon og medvirkning skal ivareta i arbeidet.

21 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai DAGENS SITUASJON PÅ E6 4.1 Funksjon E6 inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av hovedforbindelsen sør-nord i landet. E6 på denne strekningen er også viktig for næringsliv og bosetting i regionen og har dessuten stor lokal betydning. Dårlig transportkvalitet i form av begrenset framkommelighet er til hinder for reisende og for utvikling av næringslivet både i og utenfor regionen. Sammen med Rv 4 er E6 s regionale funksjon å være en forbindelse mellom Mjøsbyene, Lillehammer, Hamar og Gjøvik. Deler av denne E6-strekningen har også en viktig lokal funksjon og inngår i vegforbindelsen mellom Lillehammer og nabokommunene Øyer og Gausdal. 4.2 Geometrisk standard Denne delen av E6 er utbygd i flere etapper over lang tid. Den har gjennomgående 10 meters bredde med enkelte strekninger hvor bredden er noe mindre. Det gjelder blant annet Lillehammer bru (føringsbredde 8,5 meter og Mosoddtunnelen (føringsavstand 7,0 meter. Figur 6 Lillehammer bru Frem til 1992 ble vegene delt inn i Vegklasser. Dagens veg er av type Vegklasse II b. De veiledende ÅDT-verdiene som ble gitt for denne vegklassen var kjt./døgn i åpningsåret. Dette innebærer en veg med to kjørefelt, med samlet kjørebane på 7,0 m og 1,5 m skulder på hver side. Figur 7 Vegklasse IIb, normalprofil

22 22 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Vegklasse II b har minste tillatte horisontalradius på 150 m. I henhold til den dimensjonerende hastigheten på 80 km/t som ble valgt for strekningen, fikk imidlertid vegen krav om en minste horisontalradius på 250 m. I henhold til gamle vegplaner tilfredsstiller mesteparten av strekningen datidens horisontalkurvaturkrav. Dersom man ser på dagens kurvatur i forhold til kravet som gjelder for en veg med dimensjoneringsklasse H8, er mange av kurvene mindre enn kravet på 700 m. Det vil spesielt på strekningen mellom Storhove og Ensby være behov for utretting av kurver. Mosoddentunnelen har ikke tilfredsstillende fri høyde. Skiltet høyde er 4,5 meter. Det er pr. i dag fartsgrense 80 km/t på hele strekningen med unntak av strekningen Vingnes Hovemoen (ca. 4,5 kmhvor det er skiltet 70 km/t 4.3 Trafikkbelastning og trafikkavvikling Årsdøgntrafikk Tabell 1 viser Årsdøgntrafikken, ÅDT, på de ulike delene av strekningen. Disse tallene er basert på faste tellepunkt som finnes på strekningen, samt øvrige tellinger. Verdiene gjelder for Tabell 1 ÅDT på de ulike delstrekningene Strekning Vingrom- Vingnes Vingnes- Mesna Mesna- Sannom Sannom- Storhove Storhove- Ensby ÅDT I henhold til standarden Vegklasse II b, som vegen ble bygd etter, er den dimensjonert for en trafikkmengde på kjøretøy per døgn. Dette kravet overstiges på de fleste delstrekningene. Av registreringene i Tabell 1 kan man se at strekningen mellom Sannom og Storhove har den største trafikkbelastningen. Her skal Storhovearmen bygges i som en avlastningsarm og forbindelse mellom E6 og fv312. Dette kan føre til en liten reduksjon i trafikkmengden på E6 her, men man forventer ingen vesentlig reduksjon, maksimalt kjt./døgn. For nærmere beskrivelse av Storhovearmen, se kapittel Planstrekningen har varierende trafikkmengde gjennom året med spesielt stor trafikk om sommeren. Trafikkbelastningen er størst juli. August har også større trafikkmengde enn normalt. Figur 3 viser fordelingen av trafikk året igjennom. Registreringene er foretatt på det faste tellepunktet ved Øyer grense sør, som ligger i nærheten av Ensby. I juli 2013 ble det registrert i gjennomsnitt ca kjøretøy per døgn. Til sammenligning var gjennomsnittet for hele året (ÅDT kjøretøy. Det er altså en markant økning i trafikkmengde i sommermånedene.

23 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Figur 8 Gjennomsnittlig døgntrafikk pr måned på E6 ved Øyer grense Variasjonene over uka er forholdsvis små, men trafikk på fredager ligger % over hverdager ellers i uka. Tungtrafikkandelen er forholdsvis høg og ligger på ca. 15 %. Det vil si i gjennomsnitt tunge kjøretøyer i døgnet (2013. Årlig trafikkvekst var i perioden fram til 2010 større enn vegdirektoratets prognoser. Etter en stagnasjon i veksten i 2011 og 2012 økte trafikken i 2013 igjen med ca. 3,6 % ved Øyer grense Trafikkutvikling og dimensjonerende trafikkmengde Ny veg skal dimensjoneres for en trafikkmengde 20 år etter åpning av vegen. Utvikling av E6 som firefelts veg er foreløpig ikke prioritert (eller nevnt i NTP-sammenheng. Det er imidlertid prioritert midler til etablering av midtrekkverk på strekningen, og vi vurderer det som lite sannsynlig at firefelts veg kommer i «nærmeste framtid». Foreløpig antakelse er bygging med ferdigstillelse i 2030, det vil si 2050 som dimensjonerende år. Tabellen under viser ÅDT i 2013 fordelt på ulike delstrekninger. Det er videre angitt forventet trafikk i 2030 og 2050 beregnet ut fra gjeldende offisielle faktorer for trafikkvekst Tabell 2 Trafikkprognoser for delstrekninger (ÅDT Strekning Vingrom- Vingnes Vingnes- Mesna Mesna- Sannom Sannom- Storhove Storhove- Ensby ÅDT ÅDT 2030 Antatt åpningsår ÅDT 2050 Dimensjoneringsår Trafikksikkerhet I perioden har det skjedd 44 ulykker med personskade på strekningen I disse ulykkene har det vært 5 drepte personer, 8 meget alvorlig og alvorlig t skadde personer og 58 personer med lettere skade. Ulykkene er jevnt fordelt utover på strekningen Karakteristiske trekk ved ulykkessituasjonen på denne delen av E6: Det er ingen klar tendens med hensyn til utvikling av ulykkessituasjonen over år. Antall og typer ulykker varierer fra år til og viser at trafikkulykker er forbundet med tilfeldigheter.

24 24 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai 2014 Ulykkene fordeler seg over hele strekningen, og det er ingen områder/punkter som peker seg ut som spesielt ulykkesutsatte. Ulykkene fordeler seg over hele året, men det tyder på at det skjer forholdsvis flere ulykker i månedene desember og januar. I registreringsperioden har det skjedd forholdsvis flere ulykker i helger enn på hverdager. I gjennomsnitt skjer % av ulykkene i tilknytning til helgedager (lørdag og søndag. Det ser ut som om ettermiddagene er mer ulykkesutsatt enn andre deler av døgnet. Vel 60 % av personskadeulykkene har skjedd på tørr og bar veg. Det er dermed ikke noe som tyder på at ulykkesrisikoen på strekningen øker vesentlig på dager med dårlige føreforhold (vegstrekningen saltes. Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør ca. 80 % av alle personskadeulykker på strekningen. Nesten 90 % av de drepte og hardt skadde har vært involvert i møteulykker. Dette er betydelig høyere enn for hele vegnettet i Region øst, hvor denne andelen ligger på %. 4.5 Miljø Bebyggelsen Det er noe randbebyggelse til E6 spredt langs store deler av strekningen. Rundt Vingnes, Lillehammer sentrum og Fåberg finner man større områder med tettbebyggelse nært vegen. Byggegrensen langs E6 når den ble bygget var satt til 50 meter. Senere er den gjennom kommuneplanens arealdel fastlagt til 100 meter i boligområder, 50 meter i næringsområder og 150 meter på Vingromlandet. Det ligger ca. 25 bolighus nærmere vegen enn 50 meter - noen av husene kan inneholde flere boliger. De fleste av disse husene ligger mellom Øyresvika og Vingnes og på Fåberg. E6 er en barriere mot Mjøsa for flere av disse bebyggelsesområdene. Det er ikke direkte adkomster fra bebyggelsen til E6 på denne strekningen Støy Det er gjort forenklede beregninger av støysituasjonen langs hovedvegnettet herunder E6. Beregningene viser at 97 enheter, med 112 boliger har en utendørs støynivå over 55 db, som er grensen for gul sone i retningslinje om behandling av støy i arealplanlegging, T Denne bebyggelsen ligger i hovedsak på strekningene mellom Vingrom og Vingnes og mellom Storhove og Ensby Luftforurensning, støv Det er ikke foretatt noe støv og luftforurensingsundersøkelser i direkte forbindelse med E6, men Lillehammer kommune har to ulike basestasjoner som kontinuerlig måler konsentrasjonen av luftforurensingen i kommunen. Bankplassen er en vegnær basestasjon, mens Lillehammer barnehage er bybakgrunnstasjon. Målinger fra disse stasjonene er ikke direkte overførbare til situasjonen langs E6. Det er ikke gjort konkrete beregninger av forurensingskonsentrasjon langs E6, men med en ÅDT på ca biler er det lite sannsynlig at bebyggelse som ligger lenger unna vegen enn 50 meter har forurensingskonsentrasjoner over anbefalte grenseverdier. 4.6 Vann og flomsikring Mjøsas høyeste regulerte vannstand er 122,14 m.o.h., mens den laveste ligger på 119,33 moh. Det er en forutsetning at E6 skal være kjørbar ved en 200 års-flom. I henhold til flomsonekart utarbeidet av NVE vil vannstandsnivået ved en 200 års flom ligge på ca. 126,4 m.o.h. Ved bruk av flomhøyde skal det imidlertid alltid legges til en sikkerhetsmargin. Denne sikkerhetsmarginen er her anbefalt å være 0,5 m. I henhold til dette bør den nye vegen ligge på kote 127 m.o.h. eller høyere.

25 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai Ingen deler av hovedlinja i dagens E6 ligger så lavt at den vil være flomutsatt ved en 200 årsflom. I avkjøringen ved Mesna ligger imidlertid undergangen under E6 på ca. kote 124, og vil dermed være flomutsatt allerede ved en beregnet 10-årsflom. 4.7 Kryss og avkjøringer På strekningen er det fem kryssområder. Det er ingen direkte avkjørsler fra E6. Kryssene har forskjellig utforming og noe varierende standard: Vingnes: Kryss med fv. 253 og lokalt vegnett på Vingnes. Utformet som hankkryss. Det er for krapp kurvatur i påkjøringsramper. Lengde på fartsendringsfelt tilfredsstiller krav ved dagens fartsgrense 70 km/t. Utflytende utforming kan gi fare for feilkjøring. Mesna (Strandtorget: Kryss med Mesnadalsvegen (arm av E6 til sentrum og atkomst til Strandtorget. Utformet som trompetkryss. For krapp horisontalkurvatur på rampe. Lengde på fartsendringsfelt tilfredsstiller krav ved dagens fartsgrense 70 km/t. For kort vekslingsstrekning mot byen/strandtorget. Undergangen ligger lavt og blir stengt ved høg vannføring i Lågen/Mjøsa. Sannom: Kryss med fv. 213, nordre atkomst fra E6 til byen. Trompet/Ruter-kryss: for krapp kurvatur på rampe mot sør og for kort akselerasjonsfelt mot sør. Storhove: Trompetkryss. Kryss med fv Avkjøringsrampe fra nord er bratt. Krysset vil nå bli bygget om i forbindelse med etablering av Storhovearmen. da vil krysset også gi adkomst til Storhove og Gudbrandsdalsvegen. Ensby: Kryss med fv. 312, atkomst til Hafjell og sørbygda i Øyer. Horisontalkurvatur på rampe for sørgående påkjøring er for krapp. Det er ingen direkte avkjørsler fra E Lokalveg langs E6 Det er gjennomgående lokalveg av god standard fra Vingrom til Øyresvika (nybygd i Fra Øyresvika til Vingnes fungerer gamle rv. 4 som lokalveg. Denne har noe dårligere standard med hensyn på bredde og kurvatur. Denne fungerer som omkjøringsveg når E6 blir stengt i forbindelse med trafikkulykker og eventuelt større vedlikeholdsarbeider. Fra Vingnes er lokaltrafikken henvist til den gamle Vingnesbrua som alternativ til E6 over Lillehammer bru. Vingnesbrua, som er nedklassifisert til kommunal veg, har begrenset bredde og bæreevne. Brua er mye brukt av gående og syklende men er ikke tilrettelagt for myke trafikanter. Nordover fra Lillehammer by til Ensby fungerer gamle E6 som gjennomgående lokalveg med bra standard. Det er parallell gang/sykkelveg fra byen til krysset med fv. 255 på Fåberg. 4.9 Eksisterende bruer og konstruksjoner Langs dagens E6 på strekningen er det totalt 27 større og mindre brukonstruksjoner og kulverter. Det er foretatt en samlet gjennomgang av konstruksjoner fram til Storhove for å vurdere om de kan inngå i et framtidig vegsystem eller at de må skiftes ut/bygges om. Der hovedvegen ligger over en sekundærveg, elv eller sjø vil det i teorien være mulig å breddeutvide brua, eventuelt å bygge en ny brukonstruksjon ved siden av den eksisterende. Der en sekundærveg krysser med bru over hovedvegen, vil det imidlertid som oftest ikke være mulig å gjøre plass til en 4 felts veg under den eksisterende brua. Dersom dette er tilfellet må bruene rives og eventuelt gjenoppbygges i passende dimensjon. Lillehammer bru er en spesielt stor konstruksjon. Brua ble åpnet for trafikk i Den er 544 m lang og 9,5 m brei, og har betongplate på stålplatebærere som hviler på betongpilarer. Landkar og pilarer er fundamentert på betongpeler og/eller trepeler. Landkar nord har hatt setninger helt fra starten av. Setningene blei siste gang målt i 1996 og var da nede i ca. 9 mm pr. år. Pga. setningene har brua blitt jekket opp to ganger. Første gang i 1984 (ca. 200mm og siste gang i 1996 i forbindelse med utskifting av fugene. Det er også registrert mindre setninger på Pilar 10 og 11(lengst mot nord, her er det imidlertid ikke gjort noen tiltak.

26 26 E6 Vingrom - Ensby, Planprogram, høringsforslag mai FORHOLDET TIL ANNEN PLANLEGGING 5.1 Nasjonale/statlige planer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene gir føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet Stortingsmelding nr. 29 ( Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmeldingen om regional planlegging og arealpolitikk signaliserer en prioritering av overordnet planlegging, for bedre forvaltning av arealressursene. Det legges vekt på en mer strategisk innrettet areal- og transportplanlegging slik at alternative areal- og transportstrategier på et tidlig tidspunkt skal bidra til økt kvalitet og effektivitet i planprosessene og gi bedre grunnlag for politisk avveining og vedtak. Følgende politiske premisser skal vektlegges i planleggingen: Hensynet til biologisk mangfold Hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem Hensynet til jordvern Hensynet til estetikk og landskapsbilde Hensynet til funksjonshemmede Landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1.mars Hovedintensjonen i den er å styrke ivaretakelsen av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging, samt blant annet sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter Og identitet. Konvensjonen gir føringer for planlegging og forvaltning av landskapet. Stortingsmelding nr. 26 ( Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Dette er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken, og gir sammen med flere andre stortingsmeldinger, handlingsplaner, konvensjoner, rikspolitiske retningslinjer med videre, mål for miljøpolitikken. Miljømålsetningene griper inn i mange temaer som vil bli belyst i plan- og utredningsarbeidet: Det er et overordnet mål at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Tilgjengeligheten for alle og særlig for personer med nedsatt funksjonsevne skal bedres innenfor alle viktige samfunnsområder (universell utforming Sikring av det biologiske mangfoldet (arter og bestander. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen Mangfoldet og et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares for fremtiden. Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Kommunene skal stimuleres til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer og regionale planprosesser i by og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser. Regjeringen arbeider også for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltak. Vannforvaltning: Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriften definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand i samsvar med klassifisering som er gitt i vedlegg og forurensningsforskriften

PLANPROGRAM Vedtatt 30. 10. 2014 E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER

PLANPROGRAM Vedtatt 30. 10. 2014 E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER PLANPROGRAM Vedtatt 30. 10. 2014 E6 VINGROM - ENSBY KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER OG ØYER KOMMUNER Region øst E6 BIRI - OTTA Oktober 2014 FORORD I samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune er det avklart

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret Arkiv: 201307 Arkivsaksnr: 2012/2256-11 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret PlanID 201307 - Reguleringsplan med konsekvensutredning

Detaljer

E6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning

E6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning E6 Biri-Vingrom Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning Region øst Prosjektavdeling øst Juli 2012 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN 5 (166) FORORD legger i samarbeid med Gjøvik og Lillehammer

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

Forord 5. Sammendrag 6. 1. Bakgrunn for planarbeidet 9. 2. Problembeskrivelse 10. 3. Målsetninger 11. 4 Rammer og føringer 13

Forord 5. Sammendrag 6. 1. Bakgrunn for planarbeidet 9. 2. Problembeskrivelse 10. 3. Målsetninger 11. 4 Rammer og føringer 13 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag 6 1. Bakgrunn for planarbeidet 9 2. Problembeskrivelse 10 3. Målsetninger 11 3.1 Formål 3.2 Mål 4 Rammer og føringer 13 4.1 Historisk tilbakeblikk på E6 mellom

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid Region midt Steinkjer kontorsted Mai 2013 Forord Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Vegbygging langs Mjøsa

Vegbygging langs Mjøsa Vegbygging langs Mjøsa Mjøsa Strandeierforening 19. mars 2015 Bjørn Hjelmstad Planleggingsleder E6 Biri-Otta 19.03.2015 Mjøsa Strandeierforening Hva skal jeg prate om Bestillingen: Statens vegvesen: Egen

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30.

Detaljregulering - planprogram. Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru. Kommune: Tana. Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. NVE Detaljregulering - planprogram Prosjekt: Fv. 282 Leirpollskogen bru Kommune: Tana Høring av forslag til planprogram. Høringsfrist: 30. mars 2016 Region nord Vadsø kontorsted Dato: 15.02.2016 Innhold

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: Fv. 98 Ifjordfjellet - Reguleringsplan med konsekvensutredning Kommunegrensen Gamvik/Tana - Gielas TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Fartgrense:

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Merknadsskriv til høringsutkast «Planprogram for ny 4 felts E6 Vingrom Ensby, kommunedelplan»

Merknadsskriv til høringsutkast «Planprogram for ny 4 felts E6 Vingrom Ensby, kommunedelplan» Merknadsskriv til høringsutkast «Planprogram for ny 4 felts E6 Vingrom Ensby, kommunedelplan» Høringsperiode: 26.mai 07.juli 2014 Innsendt av Vingar Grendeutvalg v/asle Birkeland (leder) Tlf.: 992 25 435

Detaljer

E6 BIRI - VINGROM, KOMMUNEDELPLAN SUPPLERINGER OG ENDRINGER I BESKRIVELSEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN

E6 BIRI - VINGROM, KOMMUNEDELPLAN SUPPLERINGER OG ENDRINGER I BESKRIVELSEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Notat 2012-10-16, rev 2012-10-19 E6 BIRI - VINGROM, KOMMUNEDELPLAN SUPPLERINGER OG ENDRINGER I BESKRIVELSEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN SUPPLERINGER OG ENDRINGER

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

E6 Kvithammar - Åsen. Planbeskrivelse KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Stjørdal kommune Levanger kommune

E6 Kvithammar - Åsen. Planbeskrivelse KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Stjørdal kommune Levanger kommune KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Planbeskrivelse 3D-modell: Asplan viak E6 Kvithammar - Åsen Stjørdal kommune Levanger kommune Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Kommunedelplan (KDP)

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014 DETALJREGULERINGSPLAN HAUGERENGA VEST - VINGROM OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig

Innsigelsesbefaring 28.01.2014 E16 Skaret - Hønefoss. Gert Myhren - planleggingsansvarlig Innsigelsesbefaring E16 Skaret - Hønefoss Gert Myhren - planleggingsansvarlig Disposisjon Planprosessen til nå Konsekvensutredningen og Vegvesenets anbefaling Alternativene som var på høring/offentlig

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Hva skal jeg snakke om? Bru for rv 23 over Oslofjorden Hva er en konseptvalgutredning (KVU)? Prosess Formål Vurderte

Detaljer

Prinsippskisse for planlegging og finansiering

Prinsippskisse for planlegging og finansiering Prinsippskisse for planlegging og finansiering E6 Lillehammer - Otta Mars 2007 2 Forord Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til ulykkessituasjonen, framkommelighet og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning

E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Samlet KU-rapport E6 Kvithammar - Åsen. Konsekvensutredning Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) Samlet KU-rapport (sammendrag) KU KDP_Kvithammar-Åsen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna Fall Søndre Land kommune Statens vegvesen Region øst Vestoppland distrikt - februar 2008 Forslag til reguleringsplan fortau fv.

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/438-25 Arkiv: 140 KOMMUNEDELPLAN E16 SKARET HØNEFOSS. VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja 1. Statens

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Reguleringsplan Spakrud boligfelt Planbeskrivelse. PlanID 2015P069E16. Lillehammer. Vingnes. Vingrom. Spakrud. 23. april 2016.

Reguleringsplan Spakrud boligfelt Planbeskrivelse. PlanID 2015P069E16. Lillehammer. Vingnes. Vingrom. Spakrud. 23. april 2016. Reguleringsplan Spakrud boligfelt Planbeskrivelse PlanID 2015P069E16 Lillehammer Vingnes Spakrud Vingrom 23. april 2016 Børli Eiendom AS REGULERINGSPLAN SPAKRUD BOLIGFELT - PLANBESKRIVELSE SIDE 3 Vingrom

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Planprogram kommunedelplan med KU

E16 Skaret - Hønefoss Planprogram kommunedelplan med KU E16 Skaret - Hønefoss Planprogram kommunedelplan med KU Revidert forslag etter høring/offentlig ettersyn Til politisk andregangsbehandling Region sør Prosjektavdelingen Dato: 7. februar 2011 Statens vegvesen

Detaljer

Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom

Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom ostmottak Fra: Lene Liebe [lenel@nu.no] Sendt: 6. desember 2008 17:55 Til: postmottak Emne: Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom Vedlegg: Brev NTP 2010-19 Gardermoen-Lillehammer fra Natur

Detaljer

10. Mulige forbedringer av vegløsningene

10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Planlegging av E6 Ranheim Værnes -doble tunnelløp og firefeltsveg

Planlegging av E6 Ranheim Værnes -doble tunnelløp og firefeltsveg Planlegging av E6 Ranheim Værnes -doble tunnelløp og firefeltsveg Norsk kommunalteknisk forening ÅRSMØTEKONFERANSE Quality Airport Stjørdal Torstein Ryeng Statens vegvesen Dato:27.02.2014 Innhold: 1. Bakgrunn

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

E6 Kvithammar - Åsen. Planbeskrivelse KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Stjørdal kommune Levanger kommune

E6 Kvithammar - Åsen. Planbeskrivelse KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Stjørdal kommune Levanger kommune KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Planbeskrivelse 3D-modell: Asplan viak E6 Kvithammar - Åsen Stjørdal kommune Levanger kommune Region midt Nord-Trøndelag Steinkjer kontorsted Kommunedelplan (KDP)

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer