Miljø- og helsekonsekvenser av utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljø- og helsekonsekvenser av utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy"

Transkript

1 Utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy MILJØ- OG HELSEKONSEKVENSER

2 Forord Vegtrafikken er en betydelig og voksende kilde til klimagassutslipp i Norge. Hvis vi ikke setter inn ytterligere tiltak vil vegtrafikken utgjøre 23 prosent av de nasjonale utslippene i Samtidig er veitrafikk den viktigste kilden til dårlig luftkvalitet i større tettsteder og byer. Utslipp av NO 2 og svevestøv medfører risiko for helseskader som økt forekomst av ulike former for luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet. Forurensningen fra vegtrafikken peker derfor klart på behovet for en rekke tiltak som reduserer både klimagassutslipp og lokal luftforurensning. Det er nødvendig med mindre kjøretøyer, alternativ kjøretøyteknologi og overgang til andre transportformer. Denne rapporten tar ikke mål av seg til å svare på hele problemstillingen med forurensning fra biltrafikk, men er avgrenset til å sammenligne miljø- og helseproblemene ved utslipp fra nye bensin- og dieseldrevne personbiler. Underveis i prosessen har vi mottatt innspill fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Vegdirektoratet. Den endelige rapporten med de avveiningene og vurderingene som er presentert står for SFTs regning. SFT, Oslo, september Sigurd Tremoen Avdelingsdirektør, kjemikalieavdelingen 2

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn Diesel- og bensinbiler - utslippskrav og trender i Norge Antall bensin og diesel personbiler i Norge Europeiske krav til utslipp fra diesel- og bensinbiler Veitrafikkens bidrag til helseeffekter av lokal luftforurensning Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Helseeffekter av svevestøv Eksponering for svevestøv Nitrogendioksid (NO 2 ) Helseeffekter av NO Eksponering for nitrogendioksid Bensin- og dieselbilers bidrag til lokal luftforurensning Veitrafikkens bildrag til klimagassutslipp Veitrafikk er en stor og økende kilde til klimagassutslipp Nasjonale og internasjonale klimapolitiske målsetninger Vurdering av samfunnsøkonomiske kostnader for utslipp fra diesel og bensinbiler Verdsetting av CO 2 -utslipp Verdsetting av partikkelutslipp Verdsetting av NO 2 -utslipp Samfunnsøkonomiske kostnader for bensin- og dieselbiler Ulike samfunnsøkonomiske kostnader mellom by og land Diskusjon Vurderinger av ettermontering av partikkelfilter på dieselkjøretøy for å redusere lokale utslipp Kan partikkelfiltre øke NO 2 andelen? Implikasjoner for virkemiddelbruk Vedlegg

4 Sammendrag All biltrafikk medfører helse- og miljøproblemer. Valget mellom bensin og diesel innbærer med dagens teknologi at det er nødvendig å balansere hensynet til lokal luftkvalitet opp mot utslipp av klimagasser som bidrar til global oppvarming. Klimagassutslippene fra veitrafikk utgjorde 18 % av de nasjonale utslippene i 2006, og dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak vil denne andelen øke til 23 % i Veitrafikk vil da være den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Veitrafikk er også den viktigste kilden til dårlig luftkvalitet i større tettsteder og byer. Utslipp av NO 2 og særlig svevestøv medfører risiko for helseskader i form av økt forekomst av ulike former for luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet. I en by som Oslo bidrar eksos til rundt 90 % av konsentrasjonen av nitrogendioksid, og 15 til 70 % av partikler avhengig av sted og tid 1. Dieselbiler har høyere utslipp av NO 2 og partikler enn bensinbiler. Fra neste år kommer Euro5-kravene som stiller samme utslippskrav til partikler for bensin- og dieselbiler. Når det gjelder kravene til utslipp av NO x vil disse skjerpes både for bensin- og dieselbiler, men likevel vil kravene til utslipp fra bensinbiler være tre ganger strengere enn for dieselbiler. En betydelig skjerping av eurokravene, særlig for dieselbiler, har medført en kraftig utslippsreduksjon fra det enkelte kjøretøy. Bensinbiler har høyere utslipp av CO 2 enn dieselbiler. For 20 av de mest vanlige nye personbilmodellene har bensinbiler 25 % høyere CO 2 -utslipp enn tilsvarende modell med dieselmotor. For å veie utslipp av klimagasser mot lokal luftforurensning har vi utført samfunnsøkonomiske beregninger basert på utslipp fra et utvalg av nye biler (med utslippskrav fra 2009). Verdien av reduserte CO 2 -utslipp er satt ut fra forventninger om framtidig kvotepris, moderat anslått til 300 kr/tonn. Kostnader for utslipp av partikler og NO 2 er basert på tidligere anslag fra ECON-rapporten Beregning av miljøkostnader for transport og marginalkostnaden for å oppfylle den norske NO x -forpliktelsen etter Göteborgprotokollen. Kostnaden for utslipp av partikler og NO 2 er henholdsvis er 1050 og 50 kroner per kg. I tillegg til utslipp av partikler og NO 2 gir veitrafikk utslipp av flere ikke verdsatte stoffer. Vi har også manglende kunnskap om helseeffekter ved de aller minste forbrenningspartiklene. Disse forholdene medfører usikkerhet i beregningene. Under de forutsetningene vi har lagt til grunn er hovedkonklusjonen at fordelen av reduserte CO 2 -utslipp som følge av diesel er høyere enn kostnadene ved de økte utslippene av partikler og NO x. Dette gjelder også i en følsomhetsberegning der vi har satt høyere verdsettingsanslag for NO x og partikler for å vurdere en bysituasjon. Her øker de samfunnsøkonomiske kostnadene for dieselbiler på grunn av høyere helsekostnader for utslipp av NO x og partikler, men fremdeles vil bensinbiler ha noe høyere kostnader. Det er noe usikkerhet i verdsettingsanslagene av NO x og partikler. Imidlertid er det ikke urealistisk at en framtidig kvotepris kan bli 600 kr/tonn CO 2 innen 2020, langt høyere enn vi har lagt til grunn. Dette vil forsterke hovedkonklusjonen ytterligere. 1 Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004: Tiltaksutredning. Luftkvalitet i Oslo 4

5 På bakgrunn av anbefalingen i en rapport fra TØI foreslo SFT i februar 2008 en tilskuddsordning i de største byene for å redusere partikkelutslipp fra en økende andel dieselbiler. I etterkant av denne anbefalingen ble det en diskusjon om ettermonterte partikkelfiltre kunne øke NO 2 -utslippene. SFT har fått gjennomført en vurdering av dette ved AVL Motortestcenter i Sverige. Denne rapporten konkluderte med at det er stor usikkerhet når det gjelder endring i NO 2 -utslippene som følge av ettermontering. SFT har også avdekket høyere priser og lavere tilgjengelighet for ettermontering enn det som tidligere lå til grunn. Trolig vil en mer direkte målrettet tilskuddsordning mot bestemte flåter, for eksempel busser, være en mer hensiktsmessig løsning. Det er viktig å få frem at partikkelfiltre er et effektivt tiltak for å redusere svevestøv. I følge Folkehelseinstituttet og WHO er det sterkere dokumentasjon på negative helseeffekter fra partikkelutslipp enn fra utslipp av NO 2. Vurderingen av miljø og helsekonsekvenser peker på noen forhold som er relevante for utviklingen av videre virkemidler: Avgiftsomleggingen i 2007, hvor CO 2 -utslippet ble et element i engangsavgiften, har gitt en betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser pr kjørt km fra nye biler. Denne avgiftsomleggingen førte også til økt luftforurensning. Eldre dieselbiler forårsaker langt større lokale luftforurensninger enn nye dieselbiler. Dette er særlig et problem i bynære områder. Det derfor sentralt å få på plass virkemidler som reduserer kjøring med eldre dieselbiler. Det er fornuftig å iverksette tiltak i områder der problemene med lokal luftforurensning er særlig store. Et eksempel her er etablering av lavutslippssoner. Etablerte tiltak som økt piggfriandel og redusert fart virker, og kan utnyttes i enda større grad. EU har vedtatt en målsetning om å nå et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 120 g/km for alle nye personbiler som markedsføres i EU-området innen Dette gjør behovet for ytterligere tiltak tydelig, og peker på behovet for å utforme virkemiddelbruken slik at den premierer kombinasjonen av biler og drivstoff som gir de aller laveste utslippene i større grad enn per i dag. Det er viktig å legge til rette for kjøretøy med lavere utslipp en konvensjonelle diesel- og bensinbiler. 5

6 1. Bakgrunn SFT har på forespørsel fra Miljøverndepartementet vurdert miljø- og helsekonsekvensene av utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy, og eventuelle effekter ved ettermontering av partikkelfilter. SFT har mottatt innspill fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Vegdirektoratet underveis i arbeidet. Den endelige rapporten med de avveiningene og vurderingene som er presentert står for SFTs regning. Vi har avgrenset rapporten til å dreie seg om lette kjøretøy. Tunge kjøretøy er i all hovedsak dieselkjøretøy. Vi har også avgrenset sammenligningen av diesel- og bensinbiler til å dreie seg om nye kjøretøy (Euro 5). 6

7 2. Diesel- og bensinbiler - utslippskrav og trender i Norge 2.1 Antall bensin og diesel personbiler i Norge Ved utgangen av 1970 var det registrert drøyt dieseldrevne personbiler i Norge. Ved utgangen av 1990 talte dieselbestanden knapt biler, eller en andel på 3 prosent. Figur 1 illustrerer at andelen dieselbiler av førstegangsregistrerte personbiler øker fra slutten av 1990-tallet mens bensinandelen avtar. Nedgangen i bestanden av bensindrevne biler begynte i 2004, men dette året bare med biler. Fra 2005 til 2006 var nedgangen nesten personbiler. Andelen dieseldrevne personbiler utgjorde 19 prosent av den totale personbilbestanden per 31. desember 2006 (SSB, 2008). Figur 1 Antall førstegangsregistrerte personbiler etter drivstofftype Kilde: SSB, 2007 Figur 2 viser salg av drivstoff fordelt på bensin og autodiesel fra 1950-årene og frem til i Figuren viser en økende trend i salget av autodiesel, mens bensinsalget avtar særlig fra

8 Figur 2 Salg av bensin og autodiesel liter Kilde: SSB, 2007 Fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften lagt om ved at CO 2 -utslipp erstattet slagvolum som en av tre avgiftskomponenter i engangsavgiften. Dieselbiler kom gunstigere ut enn bensinbiler fordi dieselbiler gjennomgående har lavere CO 2 -utslipp enn bensinbiler. Denne omleggingen førte til en økning i andel solgte personbiler med dieselmotor. Ved inngangen til juli 2007 var tre av fire nye personbiler som ble solgt i Norge utstyrt med dieselmotor. I tillegg til avgiftsomleggingen har trolig også andre årsaker vært medvirkende til den økende andelen av dieselbiler i nybilsalget. Dieselmotoren har gjennomgått en teknologisk utvikling i løpet av det siste tiåret. Ikke bare har dieselmotorene blitt sterkere og enda mer effektive. De har også blitt mindre støyende, og vibrerer mindre enn tidligere. Økende etterspørsel etter dieselbiler har ført til at det tilbys mange flere modeller med dieselmotor enn tidligere, og utvalget er større for kundene. Avgiftsomleggingen medførte at gjennomsnittlig CO 2 -utslipp fra nye biler ble redusert. Tabell 1 viser at gjennomsnittlig CO 2 -utslipp per kilometer for nye biler ble redusert fra 2006 til 2007, imidlertid fortsatte ikke nedgangen fra 2007 til Tabell 1 Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp (g/km) per kjøretøy Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp (g/km) per kjøretøy , , ,7 (OFV og SFT, 2008) 8

9 2.2 Europeiske krav til utslipp fra diesel- og bensinbiler Utslipp fra både tunge og lette kjøretøy er fastsatt på bakgrunn av eurokrav. Dieselbiler har gjennomgående hatt høyere utslipp av NO 2 og partikler enn bensinbiler. Eurokravene setter kun CO-krav til kjøretøyene, ikke egne CO 2 -krav. Tabell 2 og 3 viser eurokravene for henholdsvis diesel og bensinbiler. Med dagens Euro 4-krav kan dieselbiler slippe ut tre ganger mer NO x og 10 ganger mer partikler enn bensinbiler. For kjøretøy med Euro 5-standard (gjeldende fra 2009) kan dieselog bensinbiler slippe ut samme mengde partikler per km. Euro 5-kravet til NO x er tre ganger strengere for bensinbiler (0,06) enn for dieselbiler (0,18). Euro 6-kravene som vil gjelde fra 2014 skjerper kravene til NO x -utslipp fra dieselbiler (0,08). Til sammenligning vil NO x -kravet for bensinbiler ikke skjerpes fra Euro 5-kravet (0,06 g/km) for Euro 5 og Euro 6 bensinbiler. Bensinbiler uten direkte innsprøytingen i motoren vil ha vesentlig lavere partikkelutslipp enn eurokravet. Gjennomsnittlig partikkelutslipp fra bensinbiler vil derfor være lavere enn det som er angitt i tabell 3. Tabell 2 Eurokrav for diesel personbiler Utslipp (g/km) Klasse År Partikler CO HC NO x EURO ,18 3,16 HC+NOx:1,13 EURO ,08 1,00 HC+NOx: 0,70 EURO ,05 0,64 HC+NOx: 0,56 EURO ,025 0,50 0,50 HC+NOx: 0,30 EURO ,005 0,50 0,25 HC+NOx: 0,25 EURO ,005 0,50 0,18 HC+NOx: 0,17 0,08 Tabell 3 Eurokrav for bensin personbiler Utslipp (g/km) Klasse År Partikler CO HC NO x EURO ,72 HC+NOx: 0,97 EURO ,2 HC+NOx: 0,5 EURO ,3 0,20 0,15 EURO ,0 0,10 0,08 EURO ,005 1,0 0,10 0,06 EURO ,005 1,0 0,10 0,06 9

10 3. Veitrafikkens bidrag til helseeffekter av lokal luftforurensning Veitrafikk er den viktigste kilden til dårlig luftkvalitet i større byer og tettsteder i Norge. Det er flere komponenter fra veitrafikk som bidrar til å forringe luftkvaliteten, men det er først og fremst utslippene av svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som i dag gir redusert luftkvalitet og som kan medføre negative helsemessige virkninger. I tillegg gir veitrafikk utslipp av CO, hydrokarboner (bl.a VOC er som PAH og benzen), tungmetaller og dioksin. NO x -utslipp kan også bidra til dannelse av ozon. I en by som Oslo bidrar eksos til rundt 90 % av konsentrasjonen av nitrogendioksid, og 15 til 70 % av partikler avhengig av sted og tid. I tillegg har eurokravene (spesielt Euro 4) som setter krav til NO x og partikler, bidratt til at direkteutslippet av NO 2 fra dieselbiler har økt, sannsynligvis på grunn av renseutstyr. Dette er trolig en av årsakene til at grenseverdiene for NO 2 (time og årsmiddel) i forurensningsforskriften overskrides i en rekke byer og til dels viser en økende trend, selv om det samlede NO x -utslippet er blitt redusert. I tillegg har den økende andelen dieselbiler sannsynligvis bidratt til denne økningen. I beskrivelsen nedenunder er det kun fokusert på eksponering befolkningen utstettes for i større byer og tettsteder. Det er ikke tatt hensyn til konsekvenser av langtransportert luftforurensning, eller eventuelle effekter forurensning fra veitrafikk kan ha på natur og miljø. 3.1 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Svevestøv er en betegnelse på partikler som holder seg i lufta over en viss periode. Svevestøv betegnes PM (Particulate Matter) og med et tall som angir størrelsen (aerodynamisk diameter) i mikrometer (µm). Disse partiklene er så små at de kan pustes inn. De største av disse partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm (PM 2,5 ) kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Kilder til eksponering av svevestøv er i hovedsak veitrafikk. Vedfyring er også en bidragsyter i en del byer og tettsteder om vinteren. Beregninger for Oslo har vist at veitrafikk bidrar med over 70 % av eksponeringen veinært. Utslipp fra veitrafikk er eksosutslipp, samt veistøv som dannes og virvles opp langs veibanen. Dersom en ser på nasjonale utslipp i tonn er vedfyring en vesentlig større bidragsyter enn veitrafikk, det er imidlertid befolkningseksponeringen som er relevant ved vurdering av helsekonsekvenser av lokal luftkvalitet. Det har blitt iverksatt tiltak for å redusere veistøv i enkelte større byer i Norge i de senere årene, noe som har medført at konsentrasjonen av PM 10 har blitt redusert i disse byene, for eksempel Oslo. Tiltakene er i hovedsak rettet mot dannelse av veistøv (de grovere fraksjoner av svevestøvet), det vil si at konsentrasjonen av PM 2,5 i stor grad forblitt uforandret da kildene til denne type støv i hovedsak er eksos, vedfyring og langtransportert luftforurensning Helseeffekter av svevestøv Fastsatte nasjonale mål og forskriftsfestede grenser er basert på en samfunnsøkonomisk vurdering, og ikke kun en helsemessig vurdering. Nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med SFT fastsatt luftkvalitetskriterier for PM 10 som ligger lavere enn de nasjonale målene og de forskriftsfestede grenseverdiene. 10

11 Det er foretatt flere hundre befolkningsstudier av sammenhengen mellom eksponering for svevestøv og helsekonsekvenser over kort tid. Resultatene fra internasjonale studier viser at en ikke kan utelukke negative helseeffekter selv ved relativt lave luftforurensingsnivåer, tilsvarende de som kan forekomme i Norge. Både korttids- og langtidseksponering forverrer allerede eksisterende sykdom, mens langvarig eksponering for høye nivåer kan også settes i sammenheng med utvikling av sykdom. Kortidseksponering for luftforurensninger gir økt forekomst av dødsfall og antall sykehusinnleggelser for luftveis- og hjerte-karsykdommer. Det finnes nå også studier som viser sammenheng mellom eksponering for svevestøv og helseeffekter etter veldig kort tid (timer), spesielt på forekomsten av hjerteinfarkt. Færre studier har sett på effektene av langvarig eksponering for svevestøv. Økningen i risiko for tidlig dødsfall er betydelig høyere ved langvarig eksponering (uker, måneder, år) enn kortidseksponering. Også i norske studier har man funnet sammenhenger mellom eksponering for luftforurensninger og forekomst av dødsfall av lunge- og hjerte-karsykdommer. Nanopartikler, PM 0,1 Biltrafikken og spesielt dieselkjøretøy som tradisjonelt har hatt har større partikkelutslipp enn bensinbiler, slipper ut svevestøv av meget liten størrelse fra eksosrøret. Partiklene er mindre enn 100 nm i diameter, som oftest rundt 30 nm (enkeltpartiklene på bildet). Disse partiklene bidrar lite til vekten av støvet men dominerer det totale antallet partikler i luften. Partiklene vil med avstand fra veien slå seg sammen til større partikler (som på bildet). Kliniske undersøkelser på mennesker viser responser også hos friske mennesker på partikkeltall slik de kan forekomme i trafikken. Andre undersøkelser knytter dieselpartikler til forsterket allergisk reaksjon og muligens også til utvikling av allergi. I befolkningsundersøkelser har det vært vanskelig å skille denne fraksjonen av svevestøvet fra andre størrelsesfraksjoner, men et økende antall studier finner sammenhenger mellom helseutfall og trafikknær eksponering for luftforurensning. Det foreligger foreløpig ingen grenseverdier, retningslinjer fra WHO eller luftkvalitetskriterier for denne fraksjonen (PM 0,1 ) av svevestøvet. Det mangler også måleserier for PM 0,1. 11

12 Undersøkelser på betydningen av svevestøv fra ulike typer kilder tyder på at svevestøv fra trafikk kan ha større betydning enn andre kilder når det gjelder helseeffekter. Det mangler data som kan indikere hvilke type komponenter i svevestøvet som har størst betydning for helseutfall. Folkehelseinstituttet har satt i gang undersøkelser på dette. Det mangler også undersøkelser både av eksponering og mulige effekter av PM 0,1. Derfor er ikke den typen partikler inkludert i vurderingen, selv om trafikken og spesielt dieselbiler som tradisjonelt har større partikkelutslipp enn bensinbiler, bidrar betydelig til denne forurensningen Eksponering for svevestøv I 2005 ble mer enn mennesker i Oslo og Trondheim utsatt luftforurensning over det nasjonale målet 2 for svevestøv (PM 10 ) (St.meld. nr. 26, ). Det ble også målt overskridelser av de nasjonale målene i mange øvrige større byene og tettstedene. Det var også overskridelser av forskriftsfestede nivåer, som er mindre strenger enn nasjonale mål, i flere byer og tettsteder i 2006 og Luftforurensninger kan være en helserisiko for sårbare grupper som personer med luftveissykdommer, hjerte- karsykdommer, eldre, barn og fostre. I tillegg opplever rundt personer i Norge daglige plager av luftforurensninger Nitrogendioksid (NO 2 ) Nitrogenoksider (NO x ) forekommer i luften som ulike gasser eller salter av nitrat. Av disse stoffene har NO 2 størst helsemessig betydning. Den viktigste kilden til dannelsen av NOx er forbrenning av organisk materiale ved høy temperatur. Utslippene av NO x stammer hovedsakelig fra trafikk, med dieselkjøretøyer som stor bidragsyter. Langtransportert NO x kan også være en betydelig kilde. Målinger viser at det fortsatt er overskridelser i flere byer. Ny renseteknologi for kjøretøy har medført at NO x utslippene nasjonalt har gått ned, mens NO 2 konsentrasjonene i norske byer har vært stabile eller svakt økende siden først på 1990-tallet. Økt antall dieselbiler antas også å forklare denne trenden, fordi eurokravene for dieselbiler tillater høyere utslipp av NO x enn bensinbiler og fordi tungtransport med dieselkjøretøy har økt betydelig Helseeffekter av NO 2 Den helsemessige betydningen av eksponering for svevestøv er i følge Verdens helseorganisasjon (WHO) større enn betydningen av NO 2. I noen befolkningsstudier har man imidlertid funnet sammenhenger mellom eksponering for NO 2 og forekomst av helseutfall som luftveis- og hjertekarsykdom, og påfølgende dødelighet, men man har foreløpig ikke klart å skille effektene av NO 2 fra effektene av andre komponenter. Studier av langvarig eksponering for NO 2 fra innendørs kilder kan tyde på sammenhenger med helseutfall også ved lave konsentrasjoner over lang tid. I undersøkelser på mennesker og dyr er det vist at NO 2 gir negative helseeffekter. I kliniske undersøkelser utløser NO 2 små reduksjoner i lungefunksjon hos forsøkspersoner med en mild form for astma ved konsentrasjoner som forekommer i forurensningsepisoder. Dette indikerer at NO 2 kan ha uavhengige effekter på luftveiene. 2 Det nasjonale målet: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv skal ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 7 dager per år innen Folkehelseinstituttet, TØI og SFT (2007). Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. 12

13 I motsetning til svevestøv, kan det se ut til at det finnes en terskelverdi for når helseeffekter kan inntreffe. Luftkvalitetskriteriene for langtidsmidler fra Folkehelseinstituttet er derfor et halvårsmiddel på 40 µg/m Eksponering for nitrogendioksid For NO 2 er det i hovedsak forskriftens årsmiddelverdi (2010) som overskrides i Norge. Flere byer ligger over dette kravet, og nivåene har vært noe økende de siste årene (St.meld. nr. 26, ). Fremskrivninger viser at i 2010 vil omtrent personer være eksponert for nivåer over den forskrifsfestede årsmiddelverdien for NO 2. Det er noe usikkerhet knytte til beregningene. Fordi mange personer er eksponert for nivåer som ligger rundt årsmiddelverdien kan små endringer i konsentrasjonsnivå gi store utslag i befolkningseksponering. Det er også fastsatt et nasjonalt mål knyttet til overskridelse av timeverdier, men færre byer har problemer med å overholde dette nivået. Målet for nitrogendioksid (NO 2 ) som gjelder fra 2010 kan likevel bli vanskelig å nå ved spesielle hotspots i flere byer. 3.3 Bensin- og dieselbilers bidrag til lokal luftforurensning For nye biler som tilfredsstiller Euro 5-kravene, er forskjellen mellom bensin- og dieselbiler mindre. Det stilles her samme krav til partikkelutslipp, det vil si at alle dieselbiler selges med partikkelfilter. SFT har ikke utdypende informasjon om hvordan partikkelfiltre reduserer de minste partiklene. Hovedkonklusjonen fra et stort forskningsprosjekt i EU 4 viser imidlertid at partikkelfiltre reduserer partikler i hele størrelsesfraksjonen, det vil si både større og mindre fraksjoner (PM 10 og PM 0,1 ). Selv om eurokravet er det samme for dieselbiler og bensinbiler med direkte innsprøyting, ligger mange bensinbiler langt under eurokravet. NO x -bidraget fra dieselbiler vil fortsatt være høyere enn fra bensinbiler, men forskjellen minskes i Euro 5 og videre i Euro 6. 4 Boulter et al 2005 Characterisation of Exhaust Particulate Emissions from Road Vehicles 13

14 4. Veitrafikkens bildrag til klimagassutslipp 4.1 Veitrafikk er en stor og økende kilde til klimagassutslipp Veitrafikk utgjør den klart største kilden til utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Figur 3 viser utviklingen i utslipp av klimagasser fra vegtrafikk. Siden 1980 har utslippene fra veitrafikk økt med over 70 prosent. Utslippene fra vegtrafikk var på ca. 10 millioner tonn og utgjorde dermed ca. 18 % av de totale utslippene av klimagasser i Norge i På grunn av forventet økning i transportmengde, er utslippene fra vegtrafikken forventet å øke til ca. 13,6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020 dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak. De vil da utgjøre ca. 23 % av de totale nasjonale utslippene og være den største kilden til klimagassutslipp. Figur 3 Utslipp av klimagasser (mill tonn) fra vegtrafikk Tabell 4 viser utviklingen i de totale klimagassutslippene for bensin- og dieselkjøretøy fordelt på lette og tunge kjøretøy. For hele kjøretøysparken samlet har utslipp fra bensinbiler har gått litt ned i perioden fra 2000, mens utslipp fra dieselbiler har økt kraftig. Årsaken er overgang til flere dieselkjøretøy. 14

15 Tabell 4 Totale CO 2 -utslipp (mill tonn) for bensin og dieselkjøretøyer Utslippskilde Veitrafikk 8,55 9,07 9,17 9,32 9,63 9,81 10,08 Bensinkjøretøyer 4,94 5,13 5,09 5,03 4,99 4,80 4,60 Lette kjøretøy: bensin 4,90 5,09 5,04 4,97 4,93 4,73 4,53 Tunge kjøretøy: bensin 0,03 0,04 0,05 0,05 0,06 0,07 0,07 Dieselkjøretøyer etc. 3,53 3,85 3,98 4,19 4,54 4,90 5,36 Lette kjøretøy: diesel etc. 1,38 1,58 1,71 1,84 2,06 2,38 2,72 Tunge kjøretøy: diesel etc. 2,15 2,27 2,27 2,34 2,48 2,52 2,65 Motorsykkel moped 0,09 0,09 0,10 0,10 0,11 0,11 0,11 Motorsykkel 0,06 0,07 0,07 0,08 0,08 0,08 0,08 Moped 0,02 0,02 0,02 0,03 0,03 0,03 0,03 (SFT, 2008) 4.2 Nasjonale og internasjonale klimapolitiske målsetninger I tillegg til nasjonale og internasjonale utslippsmål i klimapolitikken har EU vedtatt et mål om å nå et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 120 g/km for alle nye personbiler som markedsføres i EU-området innen Det er utfordrende å sette en verdi på CO 2 -utslippene slik at de kan balanseres mot skader knyttet til lokal luftforurensning. Det er stor usikkerhet knyttet til de konkrete skadene som oppstår som følge av global oppvarming. Det lange tidsperspektivet bidrar også til at det vanskelig lar seg sette en eksakt verdi på skaden av CO 2 -utslipp fra den norske bilparken i dag. En mer hensiktsmessig tilnærming er å finne fram til en verdi på CO 2 -utslipp ut fra målsettingene som er satt i klimapolitikken. CO 2 -avgiften og kvoteprisen kan si noe om hvordan skaden knyttet til klimaendringer er verdsatt. Helt konkret må Norge kjøpe kvoter for differansen mellom de faktiske nasjonale utslippene i perioden og vår nasjonale utslippsforpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen. Kvoter med levering i desember 2008 er blitt omsatt for om lag 160 kr pr tonn CO2. Høyeste CO 2 -avgift i Norge er på bensin og utgjør 354 kr pr tonn CO 2. Det er fastsatt ambisiøse målsettinger for klimapolitikken for Norge og EU. Under forutsetning om at andre industriland forplikter seg tilsvarende og at de økonomisk mest utviklede utviklingslandene bidrar, er EU villig til å forplikte seg til å redusere utslippene med 30 % innen 2020 sammenlignet med Den norske regjerningen har i St meld nr 34 Norsk Klimapolitikk foreslått at Norge skal kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, skjerpe sin Kyotoforpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå og være karbonnøytralt i Det kan forventes at CO 2 -prisen vil komme til å øke betraktelig som følge av disse målsettingene, men det er knyttet stor usikkerhet omkring hva fremtidig kvotepris vil bli. Spesielt vil framtidig CO 2 -pris avhenge av politikkutformingen, - hvor mye man tillater av fleksible mekanismer som kvotehandel og tiltaksgjennomføring i utviklingsland, utbygging av kjernekraft og statlige subsidier. Det er ikke urealistisk at framtidig kvotepris vil kunne bli 600 kr pr tonn CO 2 innen

16 5. Vurdering av samfunnsøkonomiske kostnader for utslipp fra diesel og bensinbiler Eksterne kostnader ved veitrafikk er knyttet til kø, ulykker, veislitasje, forurensninger (klimagassutslipp, lokale og regionale luftforurensninger, støy). Her har vi kun gjort verdsettinger for samfunnsøkonomiske kostnader for CO 2 -utslipp og lokal luftforurensning (partikler og NO x ). Vi har sett på et utvalg av de 20 av de mest vanligste nye bilmodellene og gjort en parvis sammenligning CO 2 -utslippet per kilometer for diesel- og bensin (se vedlegg 1). Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp er 156,48 g/km for dieselbilene og 195,37 g/km for bensinbilene. I gjennomsnitt har altså dieselbilene 80,1 % av CO 2 -utslippet til samme modell med bensinmotor. 5.1 Verdsetting av CO 2 -utslipp Kostnadene fra CO 2 -utslipp avhenger av hvilket ambisjonsnivå som det legges til grunn for klimapolitikken og dermed også hvor høyt CO 2 blir priset. På bakgrunn av drøftingen i kapittel 4 er det lagt til grunn en CO 2 -pris på 300 kr/tonn. 5.2 Verdsetting av partikkelutslipp Utslipskravene for partikler er like for euro 5 diesel og bensin personbiler. Verdsettingsanslagene for partikkelutslipp er usikre. Helsekostnadene for utslipp er avhengig av blant annet konsentrasjonsnivå og bosetningsmønster. Dette kan endre seg over tid. Det er også stor forskjell i skadekostnad avhengig av om verdsettingen skjer på bakgrunn av tapte leveår eller verdien på et statistisk liv. Det er også store kostnadsforskjeller mellom utslipp i storbyer, byer eller tettsteder. I denne beregningen er det brukt 1050 kr pr kg partikler som kostnadsestimat. Dette er basert på ECONs anbefaling i Beregninger av miljøkostnader for transport 5, som igjen baserer seg på SFTs rapporten Marginale miljøkostnader ved luftforurensning 6, og gir et gjennomsnitt av skadekostnaden i Drammen/Stavanger og andre tettsteder og mellom verdien av tapte menneskeliv og tapte leveår. I tillegg er det utført følsomhetsberegninger med høyere og lavere verdsetting for å gjenspeile kostnadene mellom by og land. Kostnader knyttet til dannelse og oppvirvling av veistøv er ikke tatt med fordi de antas å være like for bensin- og dieselbiler. Det er heller ikke tatt hensyn til eventuell klimaeffekt fra partikler. 5.3 Verdsetting av NO 2 -utslipp I SFT-rapporten Marginale kostnader ved luftforurensning skadekostnader og tiltakskostnader 7 er de marginale helseskadekostnadene knyttet til NO 2 i de store byene beregnet til å være mellom ca 2,7 og 120 kroner pr. kg NO 2 -utslipp. Som for partikler, er det også for NO 2 knyttet en del usikkerhet til verdsettingen. For NO 2 -utslipp er skadekostnadene 5 ECON (2001): Beregning av miljøkostnader for transport, Rapport 81/01 6 Statens forurensningstilsyn (2005): Marginale miljøkostnader ved luftforurensning 16

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene Sammendrag: Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Forfatter(e): Harald Aas, Rolf Hagman, Silvia Olsen, Jardar Andersen, Astrid Amundsen Oslo 2012 80 sider I flere

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Presentasjon 26. april 2013 Rolf Hagman rha@toi.no Side 1 Bakgrunn I Norge klarer ikke de større byene å tilfredsstille kravene til konsentrasjon av NO 2 i

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport NOTAT Til: Norges Astma og Allergiforbund Kopi: Fra: Ingrid Sundvor, Dag Tønnesen, Sam Erik Walker og Leonor Tarrason Dato: Kjeller, 17. juni 2011 Ref.: IS/BKa/O-111036 Beregninger av NO 2 for Oslo og

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

Regjeringens forslag til nye engangsavgifter for biler må endres

Regjeringens forslag til nye engangsavgifter for biler må endres Regjeringens forslag til nye Regjeringens forslag Beregningen av engangsavgiften foreslås endret slik at man skal bruke utslipp av CO 2 istedenfor slagvolum. Vekt og effekt skal fortsatt være med i beregningen.

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Engangsavgiften på kjøretøy

Engangsavgiften på kjøretøy Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk TPG 4140 Naturgass Engangsavgiften på kjøretøy - forslag til bruk av CO 2 - komponent og mulige effekter av

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03. Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og

Detaljer

LAVUTSLIPPSSONER Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

LAVUTSLIPPSSONER Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Harald Aas Rolf Hagman Silvia Olsen Jardar Andersen Astrid Amundsen LAVUTSLIPPSSONER Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 LAVUTSLIPPSSONER Tiltak for å redusere

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing kr kj.t.km (vogn km) øvre estimat

Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing kr kj.t.km (vogn km) øvre estimat Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing kr kj.t.km (vogn km) øvre estimat Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing, Nedre estimat. Angitt som kr per kjt.km

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet 20. august 2015 Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Konsekvensutredning av forskriftsendring - Innskjerping av grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5) Hovedbudskap Formålet med

Detaljer

Innst. 301 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:75 S (2014 2015)

Innst. 301 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:75 S (2014 2015) Innst. 301 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:75 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Une

Detaljer

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 12

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 12 Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 12 N o t a t 1 Oppdrag: Sykkelstamveg Stavanger-Forus- Sandnes Dato: 20. september 2010 Rev. 8.12.2010 Emne: Oppdr.nr.: 214758 Til: Statens vegvesen Kopi:

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2012 13.8.2013 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2012/2013. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2

Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2 NOTAT Arkiv nr.: EB/361/marginale kostnader veitransport Dato: 31. mars 2015 Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2 Marginale kostnader ved veitransport Transportøkonomisk institutt sine oppdaterte beregninger

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2013 5.6.2014 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2013/2014. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

Luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen. Beregninger av luftforurensning

Luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen. Beregninger av luftforurensning R a p p o r t Inen den tid har vi nok får Oppdrag: bmoppdragsnavn1luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen bmemne1lokal Emne: luftkvalitet 120088 bminit1gunnb Rapport: 27. november 2009 Luftberegninger Apeltunveien

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Fra inntektskilde til miljøløsning

Fra inntektskilde til miljøløsning Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025,

Detaljer

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011)

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011) Innst. 223 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:35 S (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy

Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Rapport Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Rapport fra en arbeidsgruppe, 21. april 2005 Lavutslippssone Rapport Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

LUFTKVALITETEN. i Stavanger

LUFTKVALITETEN. i Stavanger LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2013 1 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 4 1.3 Helseeffekter

Detaljer

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:

Detaljer

Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover?

Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover? TØI rapport 1407/2015 Rolf Hagman Christian Weber Astrid H. Amundsen Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover? Avgassmålinger Euro 6/VI - status 2015 TØI rapport 1407/2015 Utslipp fra nye kjøretøy

Detaljer

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008)

Innst. S. nr. 188. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innst. S. nr. 188 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:45 (2007-2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,

Detaljer

Innskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet

Innskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet Innskjerping av grenseverdier for svevestøv Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet Air pollution is now the world s largest single environmental health risk Verdens helseorganisasjon Bilde:

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet

Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35 35 30 Org nr: 939 634 754 MVA naaf@naaf.no www.naaf.no Kommunestyrerepresentanter

Detaljer

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse)

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Foredrag Avfall Norge seminar Stavanger 9-10. januar 2008 Frode Syversen www.mepex.no 09.01.2008 Miljø- og klimakalkulator 1 Ny oppfinnelse?

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå?

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Transport i by konferanse, 20.09.2005 Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Anne Gislerud,, Oslo kommune Lovpålagt reduksjon- gjeldende regelverk

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Bilavgiftene. NBFs syn. Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen

Bilavgiftene. NBFs syn. Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen Bilavgiftene NBFs syn Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen Per Ragnar Johansen Thorbjørn Grønli Rapporten har vært behandlet i et lokalforeningsmøte

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Florvaag Bruk Bolig AS og Konseptbygg AS Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Reguleringsplan Fagerdalen Bergen 2014-05-22 Helsekonsekvensvurdering

Detaljer

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk OFV Frokostmøte 14. juni 2016 16.06.2016 1 Kjøretøyparken i Norge 1. kvartal 2016 16.06.2016 2 Kjøretøyparken fordelt på kjøretøygrupper 30.3.2016 Tilhengere;

Detaljer