Innhald. 1. INNLEIING Skuleeigar si oppgåve Målgruppe for kompetanseutviklingstiltaka Ansvar og organisering av arbeidet 3

Transkript

1

2 Innhald 1. INNLEIING Skuleeigar si oppgåve Målgruppe for kompetanseutviklingstiltaka Ansvar og organisering av arbeidet 3 2. HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING Skulen og bedrifta som lærande organisasjonar Tilpassa opplæring Vurdering Nye læreplanar Fysisk aktivitet Framandspråk Utdannings- og yrkesrådgjeving Vidareutdanning for det pedagogiske personalet IKT og digital kompetanse Instruktørkurs Prøvenemndsopplæring Hospitering Partnarskapsavtalar FINANSIERING AV TILTAK Finansieringsplan Fordeling av midlane 11

3 1. Innleiing Bakgrunnen for denne årsplanen er m.a. St.meld. nr. 30 Kultur for læring, som er grunnlaget for opplæringsreforma Kunnskapsløftet, og Kompetanse for utvikling - Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa (FT-sak 21/05). I tillegg er Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane , Rom for alle syn for den enkelte viktig sidan det trekkjer opp retninga for ønskt utvikling i den vidaregåande opplæringa i fylket (FT-sak ). Årsplanen er ein føresetnad for tildeling av det statlege tilskotet til kompetanseutvikling. Planen skal gjere greie for konkrete tiltak og skuleeigar si eigenfinansiering. Den skal ivareta lokale kompetanseutviklingsbehov innan dei nasjonalt prioriterte områda. Tiltaka skal byggje på ei kartlegging og vurdering av kompetanseutviklingsbehova i den enkelte skule og lærebedrift. Planen skal vedtakast i Fylkestinget. I samband med tildelinga av midlane for 2008 viser Utdanningsdirektoratet til følgjande område som skal vektleggast: Den lokale forankringen skal fortsatt styrkes slik at satsingen på kompetanse-utviklingen tar utgangspunkt i behovene ved det enkelte lærested og de tilsattes behov relatert til Kunnskapsløftet, jf. St prp nr 1 ( ):..det skal leggjast vekt på at lærarane og instruktørane ved den enkelte lærestaden skal involverast i arbeidet med planlegging og prioritering av kompetanseutviklingstiltaka. Forankring ved det enkelte lærested og prosesser som involverer lærere, instruktører/faglige ledere og skoleledere er avgjørende for at kompetanseutviklingen skal få en god og varig virkning i praksis. For å få utbetalt midler er det derfor en forutsetning at skoleeier orienterer fylkesmannen om hvordan lokal delaktighet og forankring på den enkelte lærestedet er sikret. Kompetanseutvikling i elev- og lærlingvurdering skal prioriteres. Kompetanseutvikling for lærere og instruktører i yrkesfagene skal prioriteres. Der det er naturlig, bør det legges opp til felles skolering av yrkesfaglærere og instruktører og faglige ledere i lærebedriftene. Fylkeskommunen kan også bruke av midlene til kompetanseheving for lokale prøvenemndsmedlemmer. Kompetanseutvikling innenfor temaer knyttet til grunnleggende ferdigheter bør prioriteres i den grad det er avdekket behov, for eksempel i forbindelse med nasjonale prøver. 1.1 Skuleeigar si oppgåve I følgje Strategi for kompetanseutvikling vil skuleeigar si oppgåve først og fremst vere: 1. Å sørgje for at den enkelte skule og lærebedrift vurderer kva kompetanseutviklings-tiltak som bør prioriterast for å kunne gjennomføre reforma. 2. Å fremje god personal-/medarbeidarpolitikk som sikrar medverknad og medråderett. 3. Å utvikle, vedta og gjennomføre planar for kompetanseutvikling i samarbeid med dei partane det gjeld. 4. Planane skal ta seg av lokale kompetansebehov innanfor dei nasjonalt prioriterte områda: a. kompetanseutvikling for leiinga av den enkelte skule og lærebedrift b. reformrelatert kompetanseutvikling for pedagogisk personale og utvikling av kultur for læring i den enkelte skule og lærebedrift i. skulen som lærande organisasjon betre tilpassa opplæring ii. nye læreplanar iii. 2. framandspråk 2

4 iv. fysisk aktivitet v. utdannings- og yrkesrådgjeving c. vidareutdanning for det pedagogiske personalet 5. Å medverke til finansieringa av kompetanseutvikling knytt til innføringa av reforma. Eigenfinansieringa for det enkelte budsjettåret skal gå fram av planane. 6. Å søkje fagleg støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid frå universitet, høgskular eller andre relevante fagmiljø etter behov. Ein bør også utnytte den kompetansen skuleeigarane sjølve rår over. 7. Å rapportere til fylkesmannen om gjennomføringa av planlagde kompetanse-utviklingstiltak og bruk av ressursar. 1.2 Målgruppe for kompetanseutviklingstiltaka Talet på pedagogisk personale ved skulane er i dag omlag 800, inkludert i dette er òg 71 leiarstillingar. I desse tala ligg også rådgjevarar, miljøkoordinatorar, oppfølgingstenesta og bibliotekarane. Dei PPT- tilsette i Sogndal og på Eid er òg viktig målgruppe (17 personar). Totalt antall lærebedrifter i fylket er 359. Talet omfattar 14 opplæringskontor og 345 lærebedrifter som ikkje er tilslutta opplæringskontor. Det er totalt 906 lærekontraktar. I lærebedriftene er det ca instruktørar, 500 fagleg ansvarlege og omlag 400 medlemmer i prøvenemndene med ansvar for fag-/sveineprøve. 1.3 Ansvar og organisering av arbeidet Det er oppnemnt eit team for kompetanseutvikling som har dette mandatet: Teamet skal kartlegge behov for kompetanseutvikling, planlegge og gjennomføre tiltak på kort og lang sikt. Teamet skal sikre gjennomføring av Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa og samstundes sjå dette arbeidet i samanheng med andre viktige styringsdokument. I tillegg er det etablert ei fagleg ressurs- og referansegruppe med representantar frå leiinga ved skulane, Utdanningsforbundet, LO, NHO, opplæringskontora sitt samarbeidsutval (OKSU) og PPT. Samarbeid om kompetanse- og kvalitetsutvikling Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunane og Høgskulen i Sogn og Fjordane har lagt opp til eit breitt samarbeid om innføringa av Kunnskapsløftet. Viktige fora for samarbeid som fylkesdirektøren tek del i er: Faste møte mellom fylkesmannen og fylkeskommunen Skuleutvalet Forum for skule- og barnehageutvikling Kompetanseforum i Sogn og Fjordane Samarbeidsforum i sør-vest-regionen o Nettverk mellom fylkesutdanningssjefane o Nettverk mellom prosjektleiarane (ansvarlege for kompetanseutvikling) Fylkesmannen har i tillegg finansiert ei 20% stilling i fylkeskommunen. Stillinga vert nytta til å kvalitetssikre kompetansehevinga gjennom planlegging og gjennomføring av kurs og konferansar i samband med Kunnskapsløftet. Arbeidet inneber kontakt og møte med regionkontaktane i kommunane og høgskulekontaktane for eventuell samordning av tiltak. 3

5 2. Handlingsplan for kompetanseutvikling Satsingsområda i planen byggjer på dei lokale kompetansebehova innan dei nasjonalt prioriterte satsingsområda. Regionane, skulane, PPT og opplæringskontora har meldt inn sine satsingar og behov for kompetanseutvikling. Skulane og PPT sine satsingar og kompetansebehov er i hovudsak innan dei nasjonalt prioriterte satsingsområda. Når det gjeld opplæringskontora har Opplæringskontoret for elektrofag og Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk meldt inn innspel. Innspela frå OKSU frå 2007 står elles ved lag. 2.1 Skulen og bedrifta som lærande organisasjonar Kunnskapsløftet legg vekt på at skulane og bedriftene skal utvikle seg som lærande organisasjonar. Det er ikkje nok å rette merksemda mot elevane og lærlingane sine læringsresultat. Kvar skule og bedrift må også rette merksemda mot seg sjølv. I st.m. 30 vert det peika på moment som hemmar skulen sin kultur for læring. Tre faktorar er særskilt nemnde: tradisjonelle organisasjonsformer organisering av opplæringa ein time, eitt klasserom, ein lærar mangel på tradisjon når det gjeld kunnskaps- og erfaringsdeling i organisasjonen føyelege leiarar tek i liten grad ansvar for at skulen i fellesskap skal arbeide med kvalitetsutvikling. Konsekvensen blir at nødvendige tiltak og utbetringar i liten grad vert utvikla og gjennomførde Leiarutvikling Leiargruppene ved skulane har ansvar for leiarutviklinga ved eigen skule. Dei tek sjølve stilling til kva oppfølgingshjelp dei har behov for gjennom konsulentbistand eller gjennom anna fagleg påfyll. Vidareføringa av leiaropplæringa er kort omtala i dei innmelde behova frå skulane. Det er elles ei årleg leiarsamling i september. Det er sett av midlar til leiarutvikling òg for Besøk på skular og opplæringskontor Eit viktig tiltak for å kvalitetssikre opplæringa, og å styrke kontakten mellom skuleeigar og skulane er dei årlege skulebesøka. Gjennom denne dialogen legg fylkesdirektøren opp til å følgje utviklinga på den enkelte skule, og å vere ein pådrivar i kvalitetsarbeidet som skulane er pålagde gjennom ulike styringsdokument. Fylkeskommunen har tilsynsansvaret for opplæring i bedrift. Det vert gjennomført 1-2 kontaktmøte per år med opplæringskontora samla, og eit årleg besøk til kvart av dei. I tillegg vert det gjennomført tilsyn med bedrifter som ikkje er knytte til opplæringskontor. Føremålet med besøka er å sikre god kvalitet på opplæringa som vert gitt i lærebedriftene. Arbeidet med Kunnskapsløftet er eit viktig tema ved desse besøka. Utviklingsplanane til skulane Utviklingsplanane til skulane er viktige verkemiddel for å utvikle skulane som lærande organisasjonar. Utviklingsplanane er først og fremst til for at den enkelte skule skal samlast om mål og strategiar, men og for at skulane skal følgje opp styringssignal frå dei politiske vedtaka i fylkeskommunen. Utviklingsplanane for skulane skal òg nyttast som verktøy for å melde inn behov/ønskje opp mot budsjettprosessen og andre planprosessar på fylkesnivå. Utviklingsplanane skal rullerast innan 1. mai, og skulane kan i stor grad utforme planane slik dei sjølve ønskjer. Det vert utarbeidd ein mal til skulane for dei områda som fylkesdirektøren ønskjer rapportering på. 4

6 Elevundersøking Elevundersøkinga som vart gjennomført i 2007 viser at det er eit godt miljø ved skulane og at læringsarenaene og læremidla har høg kvalitet. Sjølv om det var ei betring i resultata frå 2006 har ein framleis utfordringar knytte til elevmedverknad, mål- og planarbeid og vurdering ved skulane. I 2008 vert den obligatoriske elevundersøkinga for vg1 gjennomført. I tillegg kan skulane gjennomføre undersøkinga for vg2 og vg3 dersom dei ønskjer det. Resultata frå kartlegginga vert følgt opp ved skulebesøka som vert gjennomførde våren Vidare skal skulane ha interne prosessar i forhold til funn og oppfølging av dette. Ved årsskiftet er det lagt opp til å gjennomføre ei omfattande undersøking liknande den som vart gjennomført i Tilpassa opplæring Det er eit hovudmål at alle skal få ei individuelt tilpassa opplæring ut frå evner, føresetnader og behov (jf. Opplæringslova 1-2). Dette er ei stor utfordring som krev nye arbeidsmåtar og nye måtar å organisere opplæringa på. Ein viktig strategi er å sikre god elev- og lærlingdeltaking i planlegging, gjennomføring og vurdering av eiga opplæring. Skuleleiinga og lærebedrifter har eit spesielt ansvar for å etablere ei felles forståing av omgrepet og å setje i verk tiltak som fremjar tilpassa opplæring. PPT er ein viktig samarbeidspart i dette arbeidet. I Mål- og strategidokumentet er det skrive For å få til ei best mogleg tilpassa opplæring er det ein føresetnad at den samla utgreiingskapasiteten i sektoren, inkludert pedagogisk-psykologisk teneste, blir brukt mest mogleg målretta. Forsking syner at god kvalitet på den ordinære opplæringa reduserer behovet for spesialpedagogiske tiltak. Pp-tenesta må difor i sterkare grad medverke til å heve kvaliteten på den ordinære opplæringa gjennom systemretta arbeid mot skule og lærebedrift. Opplæring i bedrift gir stor moglegheit for å tilpasse opplæringa til den enkelte lærling/ lærekandidat. Forskrift til opplæringslova 11-1 krev at bedriftene utviklar interne planar for opplæringa av lærlingar/lærekandidatar. Faglege leiarar og instruktørar som deltek på fylkeskommunen sine instruktørkurs får opplæring i og hjelp til å utvikle slike planar. Det er elles viktig at bedriftene får tidleg innsikt i eventuelle problemstillingar som er knytt til einskilde lærekandidatar/lærlingar. I 2008 er det lagt opp til å gjennomføre regionvise kurs for skulane innan tilpassa opplæring i sunnfjordregionen og sogneregionen (utanom Sogndal vidaregåande skule). I tillegg vert det arrangert samling/ar med temaet spesialpedagogikk/tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring vert elles følgt opp ved skulane gjennom interne prosessar og ved ulike kurs. Pp-kontora får tilført kompetanseutviklingsmidlar. Desse midlane skal i hovudsak brukast til kompetanseheving/tiltak innan systemretta arbeid. 2.3 Vurdering Kompetanseutvikling i elev- og lærlingvurdering er eit nasjonalt satsingsområde. Kunnskapsdepartementet vil leggje til rette for å etablere eit heilskapleg system for elevvurdering frå skuleåret 2009/2010. Tiltaka som skal gjennomførast i perioden 2007 til 2009 skal samla sett medverke til eit klarare regelverk, auka vurderingskompetanse på alle nivå, ein meir fagleg relevant vurderingspraksis og eit betre system for dokumentasjon av undervegs- og sluttvurdering. 5

7 Det er behov for eit auka fokus på, og ei styrking av arbeidet med vurdering. Vurdering skal vere tema for lærarstemna i Sogndal 18. og 19. april. Skulane i nordfjordregionen skal i tillegg ha ein felles kursdag om vurdering. Det er elles utvikla eit vidareutdanningstilbod innan vurdering i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane (sjå òg p 2.8), og fylkesdirektøren har sett av kompetanseutviklingsmidlar til dette. Når det gjeld innhaldet i instruktørkursa må vurdering få eit auka fokus. Vurdering er og eitt av arbeidsområda i mandatet til fagnettverka. 2.4 Nye læreplanar Det vert laga nye læreplanar i alle fag i heile grunnopplæringa. Per i dag er ikkje læreplanane knytte til yrkesfaglege utdanningsprogram for Vg3 godkjende. Desse vert godkjende midt i mars og skal takast i bruk frå hausten Dei nye læreplanane har klare læringsmål for kva elevane og lærlingane skal kunne meistre, og det er større lokal fridom når det gjeld val av metodar, organisering og kva arbeidsmåtar som skal brukast. Dette stiller store krav til lokalt nivå i forhold til konkretisering av læreplanane. Læreplanane legg elles vekt på elevane og lærlingane si utvikling av grunnleggande dugleikar, dvs. å kunne uttrykkje seg munnleg, å kunne lese, å kunne rekne, å kunne uttrykkje seg skriftleg og å kunne bruke digitale verktøy. Det er òg nye eksamensformer knytte til dei nye læreplanane, og dette set nye krav til oppgåvelaging, gjennomføring av eksamen og fag-/sveineprøve. Fagnettverk Fylkesdirektøren etablerte i 2006 fylkesdekkande fagnettverk innan dei yrkesfaglege- og studieførebuande utdanningsprogramma for vg1. I 2007 vart det etablert tilsvarande nettverk for vg2. Arbeidsområda til nettverka har vore knytte til læreplanarbeid, vurdering, utstyrs- og læremiddel og etter- og vidareutdanning. Fronter vert nytta som digital læringsplattform. Det er gjennomført ei evaluering av nettverka. Alle nettverk som har meldt tilbake ønskjer at nettverka vert vidareførde i Eit stort fleirtal av rektorane ønskjer òg dette. For nettverk på vg1 er det sett av midlar til eitt møte for fag som berre finst på vg1. For vg2 er det sett av midlar til eitt møte for kvart av dei yrkesfaglege nettverka. Når det gjeld studiespesialiserande vg2 er desse vidareførde til vg3, og det er sett av midlar til tre samlingar for kvart nettverk. I tillegg er det oppretta eit nytt nettverk i religion og etikk. Det kan elles søkjast om midlar til nettverksmøte utover dette dersom det er spesielle behov for det. Midlane som er sette av går til løn til leiar for nettverka. Lokale nettverk mellom skule og bedrift for vg3 Det vert gjeve eit tilskot per yrkesfagleg utdanningsprogram (vg2 nivå) til skulane for å utvikle lokale, regionale og eventuelt fylkesdekkande nettverk mellom skule og bedrift. Skulane har ansvar for å få etablert nettverka, men det vidare arbeidet kan òg administrerast av ei bedrift. Leiar i nettverka skal vere frå bedrift. Tilskotet skal nyttast til å vidareutvikle samarbeidet mellom skulen og bedriftene innan kvart fagområde. Fokus for arbeidet skal vere å etablere ei felles forståing /konkretisering av læreplanane for vg3, vurdering og dokumentasjon, overgang mellom skule og bedrift, prosjekt til fordjuping, kompetanseheving ( yrkesfaglærarar og instruktørar) knytt til utfordringar i kunnskapsløftet. Det vert utarbeidd eit eige mandat for nettverka. Nettverka skal vere samansette slik at ein har fagleg breidde tilsvarande fagområde på vg1. For å få samanheng frå læreplanane på vg2 bør personar som deltek i dei fylkesdekkande nettverka på vg2 delta i dei lokale nettverka på vg3. Det skal rapporterast på bruken av midlane. Fagopplæringsnemnda har sett av kr ,- (DAA midlar) som skal nyttast til frikjøp av bedriftskompetanse til dette arbeidet. 6

8 Prosjekt til fordjuping (PTF) Prosjekt til fordjuping vart innført som fag i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma på vg1 frå hausten 2006 og på vg2 hausten Noko av føremålet med faget er å hjelpe eleven til rett utdanningsval. Faget krev eit nært samarbeid mellom skulane og mellom skule og bedrift. Fylkesdirektøren har utarbeidd felles føringar for prosjekt til fordjuping (Rammer for prosjekt til fordjuping vg1 og vg2, skriv frå fylkesdirektøren datert 16/4-07). Skulane blir oppmoda om å leggje til rette for at elevane på vg1 får kunnskap og informasjon og eit reelt val mellom tilgjengelege vg2-løp. Skulane må, så langt som råd, ha fokus på heile vifta i utdanningsprogramma, særskilt på omkringliggjande skular. For å utvikle gode modellar for organisering og innhald i PTF er det sett av kompetanseutviklingsmidlar som opplæringskontora sitt samarbeidsutval kan nytte til dette føremålet. Felles kurs- og etterutdanning Fylkesdirektøren vil bistå med å arrangere felles samlingar innan tilpassa opplæring og vurdering der skulane har meldt inn behov for dette. I tillegg vil fylkesdirektøren arrangere fylkesdekkande fagkurs. Det er likevel eit kapasitetsomsyn i høve kor mange fagkurs fylkesdirektøren kan gjennomføre. Skulane må difor gjere ei vurdering av kva som kan løysast på skulenivå før behova vert melde inn til fylkesdirektøren. Biblioteket som læringsarena har og vil få ei sentral rolle i åra framover. I 2007 og 2008 vert det gjennomført ei kursrekke for bibliotekarar og lærarar i vidaregåande skule. Med den utviklinga som skjer for biblioteket, særleg på det digitale området, vil det framleis vere behov for kompetanseheving for denne gruppa. 2.5 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er ein føresetnad for god læring og har stor verdi som eit helsefremjande tiltak. I St.meld. 30 går det fram at skulane bør leggje til rette for at elevane skal ha fysisk aktivitet også dei dagane dei ikkje har kroppsøving. Hovudutval for opplæring har òg vedteke at alle vidaregåande skular skal legge til rette for fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøving. Skulane har i ulik grad sett fokus på dette. Rammetilhøve knytte til organisering av skuledagen, uteområde og bruken av skulane utanom skuletid er med og set grenser for dette. Det er etablert folkehelsegrupper ved alle dei vidaregåande skulane i fylket. Eitt av fokusområda for deira arbeid er fysisk aktivitet og ernæring. Dale, Flora og Høyanger vidaregåande skular har delteke i satsinga Fysisk aktivitet og måltid i skulen. Erfaringar frå desse skulane vert formidla til dei andre vidaregåande skular i fylket. Ordninga med open skule fungerar ulikt, då det ved enkelte skular er få elevar som nyttar tilbodet. Lærlingane vert informerte om at dei har same rett som elevane til å nytte skulane sine tilbod. Dette er forsøk på å auka trivselen for lærlingane. Dersom det er ønskje om å bruke kompetanseutviklingsmidlar til fysisk aktivitet må dette gjerast innan ramma som vert tildelt til reformrelaterte tiltak. 7

9 2.6 Framandspråk Etter- og vidareutdanning i framandspråk er prioritert i Kunnskapsløftet. Fylkesdirektøren nyttar øyremerkte statlege midlar til satsinga. Pedagogisk personale kan søkje om tilskott til vidareutdanning, og det vert no gjennomført vidareutdanning innan fransk og spansk. Alle som har søkt midlar har til no fått dekt kostnadene til reise, opphald og kursavgifter. 2.7 Utdannings- og yrkesrådgjeving Utdannings- og yrkesrådgjeving er eit viktig satsingsområde i Kunnskapsløftet. God rådgjeving skal hjelpe elevane til å gjere sikrare val, redusere tal avbrot og leggje til rette for å realisere eigne evner. Fylkesdirektøren har ansvar for å styrke karriererettleiinga ved å organisere partnarskap for karriererettleiing i fylket. I samarbeid med partane (NAV, KS, NHO, LO og Høgskulen i Sogn og Fjordane) er det semje om å prøve ut organisering i Sogn og Fjordane fylke som eit prosjekt over tre år, frå Det vert tilsett prosjektleiar for denne perioden. No vert det gjennomført ei høyring på forslag til modell for partnarskap for karriererettleiing. Med bakgrunn i høyringsfråsegnene vil fylkestinget gjere vedtak om modell og organisering i juni Det er årlege samlingar for rådgjevarane med informasjon om inntak og formidling og kompetanseheving. Fleire av rådgjevarane ved skulane tek vidareutdanning i rådgjeving ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Opplæringskontora sitt samarbeidsutval har tilsett bedriftsrådgjevar i ei prosjektstilling. Rådgjevaren skal koordinere bedriftene sitt arbeid med yrkesrådgjeving. Det skal gjennomførast ein marin næringsleir for rådgjevarane i grunnskulen og i vidaregåande skule hausten Leiren har som føremål å informere om moglegheiter for utdanningar innan det marine område. Programstyret for fiskeri- og havbruk i fylkesplanen har finansiert tiltaket, og fylkesdirektøren deltek i planlegginga av samlinga. Det er ikkje sett av kompetanseutviklingsmidlar innan utdannings- og yrkesrådgjeving. Dette fordi dei overordna føringane og tiltaka på dette området ikkje er på plass. Dette vert gjort i Strategisk handlingsprogram (handsamast i hovudutvalet den ), og gjennom partnarskap for karriererettleiing (handsamast i fylkestinget ). Når det gjeld partnarskap for karriererettleiing er det sett av midlar i budsjettet til lønn, drift og tiltak knytte til satsinga. 2.8 Vidareutdanning for det pedagogiske personalet Fylkesdirektøren, i samarbeid med kommunane, har eit samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane om utvikling av vidareutdanningstilbod. Det er t.d. utarbeidd vidareutdanningstilbod i vurdering, PTF, rådgjeving, tilpassa opplæring og entreprenørskap. I naturfag er det ei eiga øyremerkt satsing Naturfag til glede og nytte. Firda, Flora, Årdal og Mo og Jølster vidaregåande skule deltek her. For å styrke fokuset på kompetansegjevande utdanning (jf. Mål- og strategiar i vidaregåande opplæring) vil skulane i 2008 få kompetanseutviklingsmidlar som skal nyttast til dette. Vidareutdanningstilbod som det vil vere aktuelt å gje støtte til skal vere knytte til satsingar i 8

10 Kunnskapsløftet som t.d. vurdering, tilpassa opplæring, PTF, realfag, entreprenørskap og IKT. Dei som får støtte til vidareutdanning bør i samband med, eller i etterkant av, studiet vere ressurspersonar ved eigen skule. 2.9 IKT og digital kompetanse IKT og digital kompetanse er eit satsingsområde òg i Skuleåret 2006/2007 hadde vi eit vellukka forsøk med berbare datamaskiner ved fire vidaregåande skular (fem klassar deltok). Det er førebels ikkje sett av midlar til kjøp av berbare datamaskiner til alle elevane på vg1. Dette medfører at Sogn og Fjordane fylkeskommune frå hausten 2008 er eitt av få fylke som ikkje har berbare datamaskiner til desse elevane. Digital kompetanse har fått auka vektlegging, både i skule og i bedrift, og lærarar og instruktørar har eit ansvar for at elevar og lærlingar utviklar grunnleggande ferdigheiter i dette på det einskilde fag sine premissar. Tilgangen på digitale læremiddel blir stadig betre, og gjennom det felles fylkeskommunale prosjektet, Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), har vi kvalitetssikra læremiddel i helse- og sosial, norsk og naturfag. Til skulestart 2008 vil det også vere tilrettelagde læremiddel i engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. For 2008 er det sett av midlar til å arrangere regionvise kurs i bruk av NDLA og andre digitale læringsressursar. Det vert elles lagt opp til å arrangere fleire kurs i fronter for å kunne utnytte dette verktøyet betre. Digital eksamen vil i tida framover verte ei meir vanleg eksamensform. To vidaregåande skular skal gjennomføre digital eksamen i år Instruktørkurs Dei tre siste åra har det vore løyvd ekstra midlar til kurs for fagleg ansvarlege og instruktørar. Trass auka fokus på rekruttering har me ikkje klart å få med fleire deltakarar. Det er særleg bedrifter med få tilsette som ikkje deltek. For å prøve å auke deltakinga på kursa vert det sett av midlar til kompensasjon/frikjøp. I tillegg er det sett ned ei gruppe som skal sjå på innhaldet i instruktørkurset Prøvenemndsopplæring Prøvenemndsopplæring er satsingsområde også i Kursinga av prøvenemndene er forseinka, men det er ei målsetting at skuleringa skal vere i rute i løpet av året. Det er gjennomført kurs for prøvenemndene i januar og februar, og det skal vere oppfølgingskurs til hausten. I samband med samlingane til hausten vert det lagt opp til at prøvenemndsmedlemmer, fagleg ansvarlege og instruktørar og faglærarar vert inviterte. Det vert elles lagt opp til å etablere felles prøvenemndsopplæring i ein del små fag i samarbeid med sør vest (Hordaland, Rogaland og Agderfylka). Fagopplæringsnemnda har gjennom løyving knytt til Bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift (DAA- midlane) sett av ekstra midlar til satsinga (sak 12/06). Nemnda har òg vedteke ein handlingsplan for prøvenemndsopplæring (sak 11/06). 9

11 2.12 Hospitering Eit ledd i utviklinga av den enkelte sin kompetanse og i å auke kompetansen om kvarandre, vil vere målretta ordningar for hospitering. Tilsette i skulen hospiterer ein periode i bedrift, og tilsette i bedrift hospiterer tilsvarande i skulen. For lærarar i vidaregåande kan det i tillegg søkast om å hospitere i grunnskulen. Hospiteringsordninga bør vere formalisert gjennom partnarskapsavtalar. Det er sett av midlar til hospitering i 2008, og det vert utarbeidd eige søknadsskjema for dette. Ordninga kjem i tillegg til hospitering i regi av fylkeskommunen, der dei vidaregåande skulane er største søkargruppa til midlane. Hospitering i utlandet er elles eit tema i den nyleg vedtekne Handlingsplan for internasjonalisering (HO sak 4/8) Partnarskapsavtalar Eit verkemiddel/tiltak for å systematisere og å regulere samarbeidet mellom skule og bedrift er å etablere partnarskapsavtalar. Dette bør skje både på lokalt nivå (skule, bedrift, kommune, lag, organisasjonar) og sentralt nivå (fylkeskommune, bransje, interesseorganisasjonar). På skulane har rektor det overordna ansvaret når det gjeld partnarskapsarbeid. Arbeidslivskontaktane vil vere ein nyttig ressurs i utarbeiding av partnarskapsavtalar, gjerne i samarbeid med opplæringskontora. Det vert lagt opp til eit arbeidsmøte for arbeidslivskontaktane der partnarskapsarbeid vert tema. Det vert i tillegg lagt ut gode eksempel på partnarskapsavtalar på heimesida til fylkeskommunen. 10

12 3. Finansiering av tiltak Finansieringsplan Statleg tilskot til Sogn og Fjordane fylkeskommune: kr ,- Overførte midlar frå 2007 kr ,- DAA-midlar (frikjøp bedriftskompetanse) kr ,- Fylkeskommunen sitt budsjett (nettverksarbeid) kr ,- Frådrag: r Tilskot til skuleutvalet (1,5% av tildelte midlar) kr ,- Midlar som ikkje er utbetalt i 2007 kr ,- Totalt statlege midlar til fordeling kr ,- Eigenfinansiering: Kompetanseutviklingsmidlar i skulane sine budsjett kr ,- Kompetanseutviklingsmidlar disponerte av Opplæringsavdelinga til fellestiltak kr ,- Budsjetterte midlar til personaltiltak kr ,- Midlar til instruktøropplæring kr ,- Prøvenemndsskulering kr ,- kr ,- Kompetanseutviklingsmidlar totalt kr ,- 3.2 Fordeling av midlane Leiarutvikling skule = ,- Reformrelaterte tiltak skule = ,- Digital kompetanse = ,- Vidareutdanning = ,- Fagnettverk vg1, vg2 og vg3 (studiespesialiserande) = ,- Fagnettverk utanfor fylket = ,- Utvikling av lokale nettverk mellom skule og bedrift vg3 = ,- Tilskot kurs i læreplanar i regi av opplæringskontor = ,- Instruktørkurs -Frikjøp/kompensasjon = ,- -Fagskulen (instruktørkurs) = ,- Organisering av prosjekt til fordjuping = ,- Hospitering = ,- PPT = ,- Ymse = ,- kr ,- 11

13