LANDSGRUPPE AV PSYKIATRISKE SYKEPLEIERE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LANDSGRUPPE AV PSYKIATRISKE SYKEPLEIERE"

Transkript

1 LANDSGRUPPE AV PSYKIATRISKE SYKEPLEIERE BIVROST MEDLEMSBLAD NR ÅRGANG 20 Islandske og norske psykiatriske sykepleiere gir en håndsrekning!

2 LPS Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere Bivrost fag og medlemsblad opprettet (Før 1989 ble det utgitt ett faglig hefte kalt; psykiatriske sykepleiere) Bivrost er et norrønt ord som betyr «broen» mellom det guddommelige og det menneskelige, mellom det himmelske og det jordiske. Ordet uttales: «BIFROST» Bivrostredaksjon og Redaksjon for vår hjemmeside i NSF: Ansvarlig er leder i LPS: Unn Hammervold, Ansvarlig redaktør: Bodil Bakkan Nielsen, Medredaktør: Charlotte Walther, Medredaktør Webside: Elisabeth Nordmo, E-post til Bivrostredaksjonen er: Hjemmesiden vår: Innsending av artikler: Skriv artikler helst som Word-dokument. Merke bilder tydelig, gjerne med bildetekster i artikkeldokumentet. Oppgi navn på de som er på fotoet og hvor fotoet er tatt. Også navn på fotograf. Bilder må ha høy oppløsning. Instilling på digitalt kamera: Beste kvalitet. Alle artikler merkes med navn, tittel, arbeidsted eller bosted. E-post adresse bør også medfølge. INNHOLD: side Leder 3 Landsstyret 4 Nytt fra lokallagene 6 Skråblikk 9 Relasjonens betydning i kognitiv terapi 11 Voksne for barn 14 Glimt fra studiereise i USA med hovedfokus på å lære 15 Mennesker i psykisk nød må få personlige ombud 18 Trykkeri: Østfold Trykkeri AS, Askim Opplag: 2400 Utgivelsesplan 2010: utgis medio mars frist 8. februar Temanummer: Historie og fag utgis ca. 1. juni frist 10. mai utgis 1. oktober frist 1. september utgis 10. desember frist 15. november (fristen gjelder innsending av artikler og annonser) Seminar i LPS Aust- og Vest-Agder-regi 19 Psykiatriske sykepleiere, en ressurs i videregående skole 20 Varmt møte på 64 grader Nord 23 Annonsepriser 2010: Ved annonsering kontaktes sjefsredaktør. 1/1-side kr /2-side kr 2000 Mindre kr 1000 Østfold med egen ECT klinikk administrert av sykepleiere 25 Hvoran kan samtalen som verktøy hjelpe mennesker med psykiske lidelser? 28 Foredrag i Tsjekkia med tema «Kommunalt psykisk helsearbeid i Norge» 30 Forside: Leder for Islandske forening for psykiatriske sykepleiere, Sylvia Ingibergsdottir. Foto: Bodil Bakkan Nielsen. «Grønn omsorg» i det psykiske helsevern32 2

3 Lederen Bivrost har gjennom de siste årene flere ganger hatt brukerkompetanse og brukermedvirkning som tema. I fjor, i juni, var hele juninummeret viet nettopp brukermedvirkning. LPS har samarbeid med brukerorganisasjonene på sin handlingsplan for inneværende periode, noe som tidligere ikke har vært prioritert høyt i faggruppa. Styret inviterte våren 2008 daglig leder i LPP, Lilly Sofie Haugene, til en dialog på styremøtet i Oslo. LPP var særlig opptatt av den psykiske helsetjenesten til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. De stiller spørsmål om hvilke tjenester denne målgruppa trenger, og om videreutdanningen i psykisk helsearbeid i stor nok grad vektlegger kunnskap om god hjelp og omsorg til disse menneskene. Kurt Lyngved og undertegnede reiste i oktober til Skien for å ha møte med ledelsen i Mental Helse. På grunn av sykdom var det kun generalsekretær Mette Kammen som kunne møte. Det ble imidlertid en god dialog der Mental Helse og LPS presenterte sitt arbeid overfor hverandre. Mental Helse legger vekt på å fungere som brobygger mellom brukere, pårørende, hjelpeapparat og samfunnet. De er særlig opptatt av at helse og sosialtjenestene skal være demokratiske ved at brukere og pårørende må trekkes inn i utforming av politikk og all planlegging som gjelder utforming av det psykiske helsetilbudet. Dette sammenfaller med LPS, og nå også NSF, sitt arbeid for å styrke brukermedvirkning, som igjen henger sammen med menneskerettighetsarbeid. Videre er Mental Helse opptatt utformingen og sikring av det psykiske helsearbeidet i kommunene. Som vi i LPS har påpekt ved flere anledninger, er et godt psykisk helsearbeid i alle kommuner en forutsetning for at vi kan si om opptrappingsplanen har lykkes eller ikke. Her ser vi muligheter for videre dialog og samarbeid om å utvikle tjenesten til det beste for våre brukere. Det samarbeidet som imidlertid har blitt mest konkret, er samarbeidet med Voksne for barn om konferansen Barn som pårørende ditt ansvar i praksis som skal avvikles i Trondheim i Nylig vedtatt lovendring som skal sikre barnas rettigheter når mor eller far har en alvorlig sykdom eller lidelse, utfordrer oss helsearbeidere på en betydelig mer forpliktende måte enn tidligere. Derfor er vi glade for å at vi kan invitere til en så aktuell konferanse med et flott faglig program. (Se hjemmesida og annonse i Bivrost) Jeg vil også benytte anledningen til å nevne Starte på nytt konferansen 2010 som skal avvikles i Trondheim september. For første gang har LPS en representant i planleggingskomiteen. Programmet er ikke helt ferdig, men jeg har lyst til å nevne at flere av våre medlemmer har sagt ja til å stille som foredragsholdere, både i plenumsforedrag og parallellsesjoner. Avslutningsvis vil jeg minne om styrets oppfordring om å støtte vårt islandske nabofolk som er beskrevet på neste side og på baksiden av bladet. Styret hadde en sterkt møte med vår islandske søsterorganisasjon i november, der vi fikk høre om konsekvensene av finanskrisa. I motsetning til oss i Norge, er konsekvensene der omfattende for hele folket. Som psykiatriske sykepleiere i Norge kan vi bidra med både omtanke og med penger. Dere er alle herved utfordret! Med ønske om ei god jul og et godt nytt år til alle våre medlemmer! Stavanger, Unn Elisabeth Hammervold Leder i LPS 3

4 Landsstyret informerer "Prosjekt Island Innledning NSFs faggruppe Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere vil i samarbeid med den islandske forening av psykiatriske sykepleiere opprette et psykiatrisk krisetilbud for familier og enkeltpersoner som er rammet av den alvorlige økonomiske situasjon, et krisetilbud av forebyggende og kriseintervenerende karakter. Prosjekt og aksjonsansvarlig: Islandske forening av psykiatriske sykepleiere, v/leder Sylvia Ingebrigtsdottir, NSF/ LPS v/leder Unn Hammervold og styremedlem Bodil Bakkan Nielsen. Bakgrunn LPSs landstyre besøkte Island, den islandske forening av psykiatrisk sykepleiere og psykiatriske behandlingsinstitusjoner i november Gjennom dette besøket fikk LPS styret kjennskap til hvordan den alvorlige økonomiske situasjon på Island preget samfunnet, enkeltpersoners hverdag og vi fikk kunnskap om hvordan det psykiske helsetilbudet til befolkningen rammes gjennom store sparetiltak som innebærer en reduksjon av selve tilbudet, og reduksjon av psykiatriske hjelpepersonell. I forbindelse med et intervju med den islandske leder spurte Bivrost-redaksjonen om: Hva hadde vært viktig for dere at vi som søsterorganisasjon hadde gjort i forhold til dere i november i fjor(like etter finanskrisen var ett faktum)? Sylvia svarte : en telefon om at dere var tilgjengelige og tilstede for oss... hadde vært godt... Det er åpenbart at LPS som organisasjon ikke viste forståelse, eller konkret engasjement som støtte til de islandske psykiatriske sykepleiere. Situasjonen de nå står i gjorde inntrykk, og LPS styret stilte oss selv spørsmålet: Hva kan vi som organisasjon gjøre for å vise solidaritet og være med å yte konkret hjelp? Den islandske forening av psykiatriske sykepleiere ønsker å opprette et krisetilbud til befolkningen. Til dette trenges det økonomi; og LPS landstyre vedtok enstemmig og igangsetter et arbeid med å skaffe finansiering til et krisetilbud. Aktuelt: Like etter finanskrisen tilbød den psykiske helsetjenesten krisehjelp til befolkningen, få benyttet seg av muligheten. Dette kan settes i sammenheng med at den islandske befolkning har tradisjon for og kunnskap om å møte kriser. Island er et lite land, med sårbar økonomi, og et næringsgrunnlag som baserer seg på natur og dermed er sårbar for naturens svinginger. Sylvia Ingibergsdottir, i bakgrunnen Unn Elisabeth Hammervold, Kurt Lyngved og Charlotte Walther. Foto: Bodil Bakkan Nielsen Situasjonen er nå imidlertid en annen. Denne krisen er menneskeskapt, og kunne kanskje vært unngått? Reaksjonene er annerledes enn en naturkatastrofe. Sterke reaksjoner som sinne, irritasjon, frustrasjoner og maktesløshet er normale reaksjoner, men også skyld og hjelpeløshet når dette skjer. Krisen har vart over tid, den tærer nå på en annen måte, og det fryktes store konsekvenser i form av psykiske reaksjoner og kriser blant befolkningen. Konsekvenser for flere familier kan være problemer med å betale husleie, mat, dagligdagse utgifter, fritidssysler for barna og kanskje minst vektlagt til nødvendig behandling. For noen kan ektefellene bli tvungent til å bo under samme tak fordi de ikke kan selge huset og hjemmet kan bli en krigssone for barn. Vi vet ikke konsekvensene ennå av denne krisen, men vi vet at flere kvinner nå oppsøker krisesentre. Derfor er nettopp denne aksjonen i hovedsak av en forebyggende karakter. Behandling for psykiske problemer, forebyggende tiltak og kriseintervenering er viktige tiltak som nå kan settes i verk med hjelp av en kronerulling. Samarbeidsprosjektet utformes i to deler: 1)Kronerulling hvor vi utfordrer de nordiske land med startskudd i Norge, i regi av NSFs Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere 2)Etablering av psykiatrisk krisetilbud i regi av den islandske forening av psykiatriske sykepleiere 4

5 Aksjonen er fra 1.desember til 24.desember LPS yter kr som startskuddet til en kronerulling av og med psykiatriske sykepleiere. Aksjonen markedsføres på web siden vår og deltakerne utfordres på mail og sms, og ditt bidrag er registrert når det er innbetalt på Konto: Kontoinnehaver LPS ved kasserer Bent Åge Stenberg, Åsbygda 6390 Vestnes. Alle innbetalinger merkes: "Prosjekt Island" Anbefalt minstebeløp er 200 NOK Kontaktpersoner: Sylvia Ingebrigtsdottir mobil og Bodil Bakkan Nielsen mobil Medlemsstatus Pr kan medlemsansvarlig melde om totalt 1993 LPS medlemmer. På samme tid i fjor hadde LPS 2054 medlemmer. Disse fordeler seg på følgende måte i de respektive fylkene: Østfold 107 ( 119 ) Akershus 102 ( 108 ) Oslo 227 ( 226 ) Hedmark 74 ( 81 ) Oppland 70 ( 70 ) Buskerud 99 ( 99 ) Vestfold 58 ( 59 ) Telemark 83 ( 76 ) Aust Agder 61 ( 64 ) Vest Agder 111 ( 109 ) Rogaland 212 ( 222 ) Hordaland 181 ( 195 ) Sogn og Fjordane 37 ( 42 ) Møre og Romsdal 97 ( 99 ) Sør Trøndelag 117 ( 125 ) Nord Trøndelag 70 ( 76 ) Nordland 123 ( 122 ) Troms 91 ( 87 ) Finnmark 7 ( 74 ) Utland 2 ( 1 ) LPS har plass til flere medlemmer og ønsker gjerne at nåværende medlemmer verver nye. Nye medlemmer kan registreres direkte til NSF eller til medlemsansvarlig landsstyremedlem, Charlotte Walther Da vil Charlotte automatisk melde nye medlemmer videre til NSF. Det er viktig at nye medlemmer ved innmelding melder fra om sitt NSF medlemsnummer, navn og adresse. Medlemsskap i LPS koster kr. 350 pr. år. Mange tror at de må være psykiatriske sykepleiere/ sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid for å melde seg inn i LPS. Dette er feil. Hos oss er alle sykepleiere som jobber i psykiatrifeltet eller har interesse innenfor fagfeltet psykisk helsevern velkommen. Forutsetningen for medlemsskap er imidlertid at nye medlemmer er innmeldt i NSF. Alle medlemmer får tilsendt medlemsbladet BIVROST fire ganger i året. Hilsen Charlotte Walther Valg og GF 2010 Det er nå et halvt år til Generalforsamling i LPS, som avvikles i Stavanger juni I denne forbindelse går valgkomiteen i LPS ut med en oppfordring til medlemmene om å foreslå kandidater til landsstyret. Disse skal meldes til den lokale faggruppen av psykiatriske sykepleiere i hvert enkelt fylke. Akershus kan melde kandidater direkte til valgkomiteen. Valgkomiteen består av Inger Myrland Joa, Heidi Aanstad, Steinar Vardehaug og Henning Nedberg (leder), Forøvrig kan saker som ønskes behandlet sendes til Leder Unn Hammervold. LANDSGRUPPEN STYRE valgt på Generalforsamlingen i Bergen 2007 Leder: Unn E. Hammervold, Bruvikveien 12 D, 4017 Stavanger Tlf (prv) mob E-post: Nestleder: Karina Sebergsen, Hagaveien 33, 9007 Tromsø Mobil: E-post: Styremedlem Bent Åge Stenberg, Åsbygda, og kasserer: 6390 Vestnes Tlf: (prv) (arb) E-post: Styremedlem Bodil Bakkan Nielsen, Kanesletta 7, 4550 Farsund og redaktør Tlf: / (prv) (arb) i Bivrost: E-post: Jobb: Styremedlem Anne-Lill Haabeth, Bøkfjordveien 17, 9900 Kirkenes og sekretær: Tlf: (p) mob (a) E-post: Styremedlem Charlotte Walther, Atriumsveien 32, og medlems Gamle Fredrikstad ansvarlig: Tlf mob E-post: Styremedlem: Kurt Lyngved, 8196 Selsøyvik Mobil: E-post: 5

6 Landsstyret og lokalgruppene informerer: LPS Aust-Agder Kjære medlemmer i Aust Agder! Det er en travel førjulstid her i sør. 26.nov arrangerer Forum for Psykisk Helse, Rus og Avhengighet ett seminar om tjenester til rusavhengige med tittelen: Brukermedvirkning og verdighet Hensikten er å sette fokus på tjenester som kan skape verdighet og på sikt bedring arrangerer LPS Aust og Vest Agder seminaret Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Der er Anna Luise Kirkengen, allmennlege og forsker som forteller om sin kunnskap og banebrytende arbeid på dette feltet. Det blir også innslag fra BarnsBeste, Alarmtelefonen og andre aktuelle tilbud til barn og unge. Forbundsledelsen besøker Arendal 26 og 27 nov og mange medlemmer vil samles i forbindelse med dette. Ellers kan vi allerede nå forberede dere på at tirsdag blir det årsmøte på Fylkeskontoret i Arendal kl Saker kan meldes til styret. Vi har hatt en del frafall i styret og trenger flere styremedlemmer. Hvis dette er noe for deg; ta kontakt med oss. Det er ikke valgår i år, men vi trenger engasjerte medlemmer som kan sitte fram til feb 2011 da det er formelt valg på nytt styre. Vi ønsker alle med dette en god jul og ett riktig godt nyttår. For styret Eli Jorid Sveipe Tlf LPS Nordland Lokalgruppen i Nordland har i høst deltatt i ulike arrangement i forbindelse med Verdensdagen. På selve dagen sto vi på stand i Glasshuset i Bodø sammen med flere andre organisasjoner. 19. november arrangerte vi Dialogkafé hvor fokus var Respekt og verdighet i alderdommen som er en av livets mange overganger. Det kom 35 besøkende, eldre, pårørende og fagpersoner. Innlegg ble holdt fra virksomhetsleder Elsa Kommedal ved Mørkved sykehjem i Bodø. Hun snakket om demens og hvordan vi kan møte mennesker rammet av denne sykdommen på en verdig og respektfull måte. Deretter snakket styremedlem i LPS Nordland, Kurt Lyngved om utfordringene som ligger i det å være pårørende til eldre familiemedlemmer. Det å ivareta relasjonen til den eldre krever et aktivt valg fra pårørende for å verne om personens identitet. Etter innleggene ble det debatt rundt kafébordene, hvor styret på forhånd hadde forberedt noen problemstillinger. Vi vil komme tilbake til resultatene fra Dialogkaféen etter nyttår i egen artikkel. Det ble en veldig spennende, inspirerende og nyttig kveld for alle fremmøtte, og frister til gjentakelse. Nå jobber styret med planlegging av fagdager til våren og årsmøte i februar. God jul til alle fra oss i Styret LPS Nordland v/leder Rita Hove LPS Hedmark I Hedmark har vi hatt månedlige styremøter siden mars, et par av disse i forbindelse med fag-konferanser og medlemsmøter. Vi bor i et langstrakt fylke og må benytte sjansen når vi allikevel er samlet. Høstens medlemsmøte ble holdt på Kongsvinger 30. oktober der dr. Terje Vestheim foreleste på en engasjerende og begripelig måte om utfordringer knyttet til tvunget ettervern. Møtet ble avsluttet med pizza og fagprat, og deltakerne sa seg godt fornøyd,alle fire. Hvordan engasjere og få medlemmene ut av godstolen er et fast tema på styremøtene, sikkert hos flere enn oss. Men noen ganger går det over all forventning. I vår hadde vi dagsseminar med tema fysisk aktivitet og psykisk helse, der dr. Egil Martinsen og avdeling for psykoselidelser, Sanderud Sykehus trakk mer enn dobbelt så mange deltakere enn ventet (12O stk.) En slik suksess gir penger i kassa og vi hadde plutselig mulighet til å sende hele styret på landskonferansen i Tromsø, som var en på alle vis fantastisk arrangement. Spesielt inspirerende var det å høre Anne-Grethe Skjerves forelesning «Legg om stilen», så vi tok et styre på hotellrommet og ble enige om at hun bare måtte vi få hit til Hedmarken. Det har vi jobbet med utover høsten og har nå kommet så langt dato er satt til 17.mars,og sted blir Festsalen, Sanderud Sykehus. Foruten Skjerve håper vi på samarbeid med ansatte og brukerrepresentanter fra Stange kommune som har fått mye positiv oppmerksomhet for sitt prosjekt «Sjef i eget liv». Se mer fyldig info neste nr. Av Bivrost. Nå gjenstår et styremøte dette året, og kanskje det blir tid til noe sosialt oppunder jul også. God jul og all verdens gode ønsker for året som kommer! For styret mvh. Berit Prytz LPS Hordaland Styret i Hordaland har hatt mindre aktivitet enn ellers i Styremøter har stort sett vært gjennomført via telefon og mail.vi hadde et spennende medlemsmøte onsdag 25.nov. med Marco Elsafadi- Høvding/Spesialrådgiver, New Page som foreleser. Tema var? Trygghet som forutsetning for endring, vekst og utvikling? Selvfølelse som fundament, hvorfor er det så viktig? Hvor er sperrene som hindrer meg i å nå målet i en endringsprosess? Syv trinn som hjelper meg å endre meg. Engasjert fyr 6

7 med formidlingsevne om et spennende emne. Det nærmer seg valg og vi trenger flere kandidater til styremedlemmer, vi håper du som leser dette, og er i fra Hordaland, kunne tenke deg å ta kontakt med oss og evt bli med i styret. En spennende og engasjerende jobb!! Tiden for julefred og ro senker seg i hvert et hjem, og med det har vi lyst å sitere den danske lyrikeren Benny Andersen sitt dikt om lykke. Lykken Det er noget særlig ved lykken man kan blive helt glad når man møder den men også beklemt står stille lidt lister sig varsomt frem som i et minefelt Og hver gang man sætter foden ned uten at ryge i luften glemmer man enten at nyde lykken eller blir sur over ikke at vide hvor lenge den varer så når modgangen endelig melder sig er det en lettelse som om man kommer i sikkerhet det er nu skammelig for der er noget særlig ved lykken som man ellers ikke møder måske ligger feilen der man kender for lite til den og burde sætte seg mer ind i den jeg tror det er en træningssak Med dette ønsker vi alle medlemmer en God Jul og et fredfullt Nyttår LPS Oslo LPS, Oslo inviterte til kafemøte den etter arbeidstid på Ellefs Landhandleri. Vi ønsket å bruke dette treffpunktet til å diskutere ulike temaer som berører oss i arbeidshverdagen og få frem engasjementet som vi vet er hos mange. Det ble et vellykket treff, engasjementet var der, og det var mange meninger om mye. Vi fikk også høre om gjennombruddprosjektet Tidlig oppdagelse og behandling av førstegangspsykoser som starter i høst og som arrangeres av Legeforeningen i samarbeid med Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Psykologforeningen. Prosjektet støttes i tillegg av Helsedirektoratet. Torill Gjerde Hansen som jobber ved Søndre Oslo DPS, Holmlia, er vår representant i prosjeketet. Det kan nevnes at blant gjestene våre var Svein Roald Olsen og 2. nestleder Jan-Erik Nilsen, og de bidro med nyheter og innspill til meningsutveksling. Vi er fornøyd med kafemøtet, og det blir arrangert igjen over nyttår. Nærmere informasjon kommer. Vi kan minne om at LPS, Oslo har fått ny mailadresse: Ønsker du å få informasjon på mail sender du din mailadresse til vår mailadresse. Styret i LPS, Oslo vil samtidig ønske alle en god jul! LPS Rogaland LPS Rogaland er i full gang med å arrangere Landskonferanse for psykiatriske sykepleiere i juni 2010 i Stavanger. Det er et spennende arbeid som vi gleder oss meget til å gjennomføre. Belært av den nylig overståtte Schizofrenikonferanse er vi oppmerksom på et problem: Schizofrenikonferansen ble halvt så stor som vanlig i år pga sene påmeldinger. Det kom til å se ut som om der var betydelig mindre interesse og/eller økonomi til å delta enn tidligere. For å sikre økonomisk balanse ble arrangementet redusert svarende til kjente påmeldte. Tett på konferansen kom der så et relativ stort antall påmeldte - en stor del av disse kom så ikke med. Vi vil derfor gjerne oppfordre til at alle interesserte overholde angitte påmeldingsfrister. Få gang i søknadsprosessene så snart program og påmelding foreligger i begynnelsen av januar. Se nettside og Bivrost. Apropos Schizofrenikonferanse i Stavanger så hadde lokalgruppen nettopp hatt stand på årets Schizofrenikonferanse hvor både representerte LPS og - som det er naturlig også NSF som hadde forsynt oss med mye både nyttige, lærerike og morsomme effekter. På standen har jeg møtt mange spennende mennesker underveis. En del sykepleiere fra Norge, Sverige og Danmark. Andre faggrupper innen psykisk helse. Representanter fra Mental Helse og LPP samt litt pårørende og representanter fra IMI-kirken som naturlig nok er interessert i dette felt. IMIkirken holder til i Stavanger Forum. Sykepleierne vi har truffet er oftest medlemmer av både NSF og LPS. Men er de ikke medlem er der god grunn til å gjøre oppmerksom på våre fortreffeligheter. Ikke minst hvis sykepleiere er medlem av andre fagforeninger. Jeg har full respekt for det for så er de i hvert fall ikke gratispassasjerer det fagforeningssammenheng, men jeg mener jo stadig at NSF er det riktige sted å være for vår faggruppe. Jeg er sterkt interessert i å lytte til kritikk av NSF for mangler vi noe viktig må vi arbeide med det. (Bare lige litt fra den NSF-tillitsvalgte i mig). Jeg synes det er meget viktig å fremheve NSF s brede spektrum: fagforeningsperspektivet, fagperspektivet, bl.a LPS, og samfunnsperspektivet. Vi alltid parat til å presentere og drøfte et av lokalgruppens viktige temaer med representanter fra andre faggrupper: fagspesifikk tverrfaglighet. Det viser seg at langt de flest vernepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer og ergoterapeuter opplever disse tanker interessante. Det høres ut som om at de ofte er få representanter iblant mange sykepleiere og at der kan være lite klangbund i deres grupper eller bakland for fagspesifikk drøfting. Her synes jeg sykepleiere og ikke minst en gruppe som psykiatriske sykepleiere har mye å kalle til samling med. Vi er faggruppen med lengst teoridan- 7

8 nelse og har arbeidet i mange år med å komme så langt som vi tross alt er kommet mht å tydeliggjøre både fag og miljøterapi. Der er lang vei ennå. Men jeg mener ikke vi kan videre alene. Stavanger kommunes undervisningsprosjekt med vernepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer, fysio- og ergoterapeuter viser at samling og felles bestrebelser på differensiering og integrering er en brukbar vei og gå. I det siste nummer av Forskning kommer spl.forsker Rune Karlsen, Bodø med refleksjoner og fakta ang å bli mer fagspesifikk i artikelen Fagspesifikk kompetanse. Les den. Eller ønsker styret i lokalgruppen en god jul og et godt nyttår og på gjensyn i Med vennlig hilsen Peter Hee Andersen LPS Vest-Agder Aust- og Vest-Agder lokalgruppe samarbeider om seminaret "Hvordan krenkede barn blir syke voksne" med Anna Luise Kirkengen. Vi har også invitert lokale aktører som jobber for å ivareta barn, bl.a skal BarnsBeste informere om den nye loven om helsepersonells plikter i så måte. Dermed blir det ikke den vanlige "julelunsjen" i år, og noen vil sikkert savne denne. Det blir årsmøte i februar, og vi trenger nye folk til lokalgruppestyret - så meld deg hvis du har lyst til å sitte i styret! Snart står julefeiringen for døra, og det kan være en vanskelig tid for mange. Kanskje vi kan prøve å inkludere noen som strever, inn i vår hygge? I min familie har vi for eksempel som tradisjon at barna skal gi en julegave til noen som ellers ikke får så mye... Til slutt vil jeg gjerne få ønske alle medlemmer en riktig god advendt og julehøytid. (Se førøvrig referat fra seminaret med Kirkengen på side 19.) Beste hilsener fra Margareth Bjørtvedt LPS Telemark LPS-Telemark inviterer medlemmene sine til det tradisjonelle høstmøtet: Mandag 7. desember 2009, kl På Høyers Hotell i Skien. Tema: Mindfulness Behandlingen går i korte trekk ut på å befinne seg i nuet. Øve seg på å være i øyeblikkets arena, i samtalen med pasienten. Foreleser: Siv Tonje Lureng. LPS-Telemark arrangerer årlig fagseminar på vinteren. Vi kommer nærmere tilbake til foreleser, tema og dato for neste seminar på nyåret Derimot har vi allerede en avtale for vårt fagseminar i 2011! Da har vi engasjert psykiater Ingvard Wilhelmsen torsdag 13. januar Bø, 19. november Med vennlig hilsen LPS-Telemark v/anne W. Hørte og Anne-Ma Heldal LPS Østfold Vi i styret i LPS Østfold hadde planer om et seminar nå i høst. Slik er det ikke blitt. Vår leder, Birte Stenling, ble syk og har permisjon fra sitt lederverv. I hennes fravær har undertegnede overtatt som konstituert leder og styret har holdt en lav profil i hele høst. Det sittende styret i LPS Østfold vil med dette ønske alle sine medlemmer en fredfull julefeiring og et riktig godt nytt år. Med hilsen Styret i LPS Østfold v/charlotte Walther LPS Møre og Romsdal LPS Møre og Romsdal inviterte medlemmene til sitt tradisjonelle julemøte 3. desember. I alt kom 13 stykker. Det er vanskelig å få ut folk på vanlige kvelder, enda verre er det i julestria. Vi hadde invitert fylkesrepresentanter fra LPP og Mental Helse til et dialogmøte. Tema var ulike utfordringer i våre to helseforetak og 36 kommuner, og hvordan stimulere til samarbeid mellom fagmiljøene og brukerorganisasjonene. Det ble en livlig debatt og interessant drøfting. Alle var enig om at det er mye å hente i å få til et bedre samarbeid. Det virket som også som brukerorganisasjonene kan samarbeide bedre. Vi ber medlemmer komme med innspill til styret i LPS Møre og Romsdal om hva slags aktiviteter, program og tema de ønsker framover. Med ønske om en god jul! Henning Nedberg (leder) Eli Jorid Sveipe, Anna Luise Kirkengen og Margareth Bjørtvedt her under avviklingen av seminaret. 8

9 Skråblikk Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord LFSS Ved styreleder Lena-Maria Haugerud Hvorfor starte en forening med et så sterkt tema og tabu emne? Som pårørende og pådriveren til at det i dag finnes en slik forening er vel akkurat det som gjør at vi finnes. Det er et vanskelig og skremmende tema, det gjør noe med en som medmenneske, og vi møter fortsatt mye redsel, skam og tabu omkring tema. Man må tørre og ha mot, hvem skal ellers orke å være disse menneskenes talsperson og stemme utad? Når man ha vært pårørende i 10 års tid gjør man seg noen erfaringer og tanker om hvordan det er å være psykisk syk i dette vårt så moderne samfunn. Det gjelder min datter. Hun er på god vei til voksen verden nå, men slik har det ikke alltid vært. Det å leve med at ens barn ønsker å ta livet sitt og ikke får plass på BUP hvis hun ikke har gjort et konkret selvmordsforsøk. Hva med alle de barna som havner utenfor disse rammene men likevel sliter og trenger profejsonell hjelp? Det er et stort ansvar å gi avslag, et suicidal forsøk kan med stor sannsynlighet slutte med døden som følge, men da blir det ihvertfall ikke aktuelt med noen plass hvis man skal være ironisk. Vi fikk vente åtte år før min datter endelig fikk hjelp og nå er inne i systemet. Åtte år er en lang tid, men det er ikke en uvanlig situasjon når jeg nå er ute og møter mennesker og får fortalt deres historier. Hvor mye er et liv verdt? Hvem skal ta den avgjørelsen? Som helsepersonell og fagpersoner er det naturlig å tenke forebygging, men å gjøre det den til en realitet her i landet er ikke en selvfølge. Visjonen er at kan man tidlig sette inn tiltak blir faren mindre for at vedkommende trenger å bruke systemet i voksen alder, som uføretrygdet, sosialtjenesten, rus osv. Ikke minst griper man fatt i problemet før de blir for store og det enklere og krever kanskje ikke så lang Leserne inviteres til å komme med betraktninger, innspill, kritiske bemerkninger, et møte med en kollega, min arbeidsplass, mediaomtaler hvor LPS medlemmer er engasjert. Min mening om opptrappingsplanen, fokus på psykisk helsearbeid i kommunene eller spesialisthelsetjenesten etc. Lena-Maria Haugerud behandling. Som pårørende i slike problem føler man seg veldig alene og man kan ofte miste motet. Det å miste motet hjelper ingen, verken deg selv eller ditt barn, så det betyr at man hele tiden må kjempe for å holde barnet sitt ved det rette side av livet og man må glemme seg selv for en tid. Det vil si at når dette startet for oss 10 år tilbake var det få mennesker som ville gå inn i en dialog for å hjelpe eller støtte pårørende som meg. Fikk høre setninger som dette kan vi for lite om, har ikke nok kunnskap... osv. Som pårørende skremte jeg helsepersonell. Ikke har det skjedd så store forandringer nå i 2009, jeg møter fortsatt slike setninger og lite hjelp og veiledning. Det jeg hadde trengt var en som ville høre min historie, som respekterte det jeg sa og ikke minst ha mot til å høre min fortelling. Hvilke egenskaper kreves da, Medmenneskelighet tenker jeg. Man trenger ikke ha så mye mer en et lyttende øre og empati. I stedet for å bli bitter på systemet har jeg valgt å gjøre noe konstruktivt ut av mine erfaringer. Jeg er ikke bare pårørende, jeg er brukere og fagperson. Det å prøve å se tverrfagligheten, og at vi alle har forskjellige erfaringer og kunnskaper gjør at man kan møtes på halvveien, for deretter å kunne samarbeide. Vi er eksperten over våre barn, helsepersonell besitter fagkunnskapen og brukeren er ekspert i sitt liv. Det å opplyse, informere og ikke minst synliggjøre disse problemene er viktig når man tenker forebygging, 9

10 at barn og unge skal tørre å si hvordan de har det, sette ord på sine følelser og ikke minst bli sett av oss voksne. Hva ønsker vi som forening? Vårt mål er å bli et ressurssenter for pårørende, brukere og fagpersoner. Vi ønsker å holde foredrag og kurs for skoler, helsepersonell, pårørende og brukere. Informere generellt i samfunnet og ikke minste være talspersoner for vår målgruppe. Foreningen ble stiftet i januar 2009 og registrert i Brønnøysund, mars samme år. Foreningen består av et styre som er sammensatt av følgende Foreningens logo. personer: Styreleder: Lena-Maria Haugerud/Pårørende, bruker og fagperson Nestleder: Svein Øverland/Psykolog spesialist og forfatter Styremedlem: Rigmor Galtung/Stand up komiker med livserfaring. Hva kan vi tilby? For medlemmer kommer vi til å starte landsdekkende pårørendegrupper. Vi kommer til å arbeide ut fra en manual som er egnet vår problematikk. Gruppene kommer til å bestå av 5 8 stykker og 2 gruppeleder som skal få innføring i hvordan man bruker manualen. Denne manual er utformet av Svein Øverland/psykolog spesialist og er noe som er helt nytt og ikke prøvd før. Vi skal være et supplement til eksisterende tilbud og ikke behandlende, selv til selvhjelp. Gruppene møtes jevnlig over en bestemt tidsperiod ca 12 ggr. Fungerer man godt i gruppen kan man fortsette men uten leder s.k selvhjelpsgruppe. Målet er at man skal dele med seg av sine erfaringer, styrke hverandre og støtte hverandre. Man er sin egen ekspert. Når det gjelder brukere kommer aktiviteter etter hvert til å være mulig når vi får deltakere nok til å gjøre noe sammen. Det kan være å møtes over en kopp kaffe, arrangere en aktivitet osv. Her får brukene innflytelse på hva de ønsker å gjøre. Det kommer til å arrangeres kurs/foredrag for fagpersoner, pårørende og brukere rundt om i landet. Et resurssenter for pårørende, brukere og fagpersoner der vi kan tilby veiledning, støtte og samtaler. De som bor i Oslo/Akershus området kan få samtaler og veiledning etter avtale. Vi jobber hele tiden aktivt med å holde oss oppdaterte innenfor faget, og hva som skjer generellt i samfunnet. Hjemmeside som inneholder artikler, innspill fra brukere og pårørende. Generell informasjon om selvskading og selvmordsforebygging, forskjellige forum og forenings informasjon. Hjemmesiden skal være et knutepunkt for tverrfagligheten. Kontaktopplysninger: Tel: e-post: nettside: 10 OVERSIKT OVER LPS s LOKALGRUPPER MED LEDERE/KONTAKTPERSONER ØSTFOLD: Konstituert leder Charlotte Walther, Atriumsveien 32, 1639 Gamle Fredrikstad Tlf mob E-post: VESTFOLD: Knut Skjelbred Odinsvei 8, 3179 Åsgårdstrand Tlf. e-post: OSLO: Britt Bøen, Knud Øyens vei 18b,1166 Oslo Tlf. priv , mob E-post: Tlf. jobb E-post: AKERSHUS: Kontaktperson Charlotte Walther e-post: Mobil: BUSKERUD: Torfrid Johansen, Betzy Kjeldbergsvei 218 c, 3028 Drammen Tlf (prv) (arb) e-post: TELEMARK: Gitte A. Slåtta Vidsynveien 22, 3917 Porsgrunn AUST-AGDER: Eli Jorid Sveipe Skilsøy, 4818 Fævik Tlf.: Mobil: e-post: VEST-AGDER: Margareth Bjørtvedt, Molkebk. 21, 4517 Mandal Mobil: ROGALAND: Peter Hee Andersen Trysil Knutsgate 53, 4021 Stavanger Tlf Mobil: HORDALAND: Bjarne Aannevik Christinegård 7, 5037 Bergen Tlf OPPLAND: Jørgen Due, Kristinsvei Lillehammer Tlf (prv) tlf (arb) e-post: jobb: HEDMARK: Berit Prytz, Maths Pedersensgt 42, 2318 Hamar Tlf Mobil: e-post: SOGN OG FJORDANE: Liv Stokkenes Jacobsen, Prestealleen 7, 6770 Nordfjordeid Mobil , tlf. jobb: , e-post: MØRE OG ROMSDAL: Henning Nedberg Øverlandsvegen 20, 6416 Molde Mobil: SØR-TRØNDELAG: Janne Konstad, Bjørn Stallares gt. 6, 7042 Tr.heim Mobil NORD-TRØNDELAG: Annbjørg Støa, Vester-Vollhaugenv. 43, 7650 Verdal Mobil: e-post: NORDLAND: Rita Hove Leif Aunes vei 4D, 8010 Bodø Mobil TROMS: Karina Sebergsen, Hagaveien 33, 9007 Tromsø Mobil: e-post: FINNMARK: Tone Sund Wahl Fjordveien 2, 9990 BÅTSFJORD Tlf: epost: /

11 Relasjonens betydning i kognitiv terapi Videregående seminar i Kognitiv Terapi Umbria, Italia, mai 2009 Ved Tore Søvik, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Diakonhjemmet sykehus, Vinderen DPS / Enhet for rus og psykiatri Kognitiv terapi er blitt en svært populær og etterspurt terapiform både internasjonalt og i Norge (T. Berg og A. Repål, 2008). Kognitiv terapi ble opprinnelig utviklet som en strukturert, tidsbegrenset og her og nå orientert psykoterapi ved depresjon. I dag er terapiformen anvendt overfor en rekke lidelser. Hovedformålet er å endre følelser og atferd som hemmer pasientens livsutfoldelse. Det sentrale i terapien er tenkningen - kognisjonen - som gir atferds - og følelsesmessige problemer. Man lærer pasienten å utvikle alternative måter til å fortolke hendelser og situasjoner på som er mer realistiskorienterte og funksjonelle. Dessuten lærer man pasienten å identifisere, evaluere og eventuelt korrigere tanker som fører til psykiske vansker. Kognitivt terapi har i utgangspunkt i et brukerperspektiv, vektlegges samarbeid, aktiv deltakelse og et likeverdig forhold mellom terapeut og pasient. Man tar utgangspunkt i pasientens aktuelle livssituasjon, og fokus rettes mot mestring og problemløsning, ressurser og resiliens (Berg & Repål, 2008). Etter å ha gjennomført 1-årig innføringsseminar i kognitivt terapi og nå deltaker på videregående seminar i kognitiv terapi trinn 2, fikk jeg muligheter til å delta på videregående seminar i kognitiv terapi i Umbria, Italia i mai Årets hovedtema var rettet mot hvordan ulike aspekter ved behandlingsrelasjonen innvirker på kognitiv terapi. Seminaret tok sikte på å kombinere muligheter for fagfordypning med muligheter for nærmere kontakt med de som har en interesse for kognitiv terapi i Norge. Etablering av en god allianse er en forutsetning i all form for behandling, som avgjør om pasienter får utbytte av behandlingen uansett terapeutisk retning (Horvath & Bedi, 2002). Tore Søvik. Etter er en rolig flytur fra Oslo ankom 50 forventningsfulle deltakere Roma, hvor vi ble geleidet inn i ventende buss. Bussturen til Umbria tok ca. to timer og vår endestasjonen var Bettona en liten by med rundt 400 innbyggere med torg, kirke, noen kafeer og ikke minst en lokal kjøpmann som for noen år siden hadde flyttet fra det hektiske bylivet i Perugia til Bettona. Landsbyen Bettona ligger på en åskam i den eviggrønne dalen ved Chiascio elven, hvorfra det er en vidunderlig utsikt til Pergia, Assisi og Spello. En spasertur rundt den gamle byen er som å stå på en balkong og ta inn over seg utsikten over Umbradalen på den ene siden og Martanifjellet på den andre siden. Vi ble innkvartert på byens eneste hotell, Relais La Corte di Bettona, som på 13-hundretallet bl.a hadde vært et hospital og senere et hjem for foreldreløse barn samt fungert som oppholdssted for pilegrimer. Bygningen har blitt restaurert og fremstår nå som et lekkert og innbydende hotell, med muligheter til å gjennomføre konferanser, innta gode måltider, benytte badebassenget, sitter på taktarassene i solskinn og betrakte den vakre Umbradalen og ikke minst om kvelden med et glass vin og se konturene av Assisi i det fjerne. Faglig program Det faglige programmet strekte seg over fire dager med undervisning fra RELASJON OG ALLIANSE Dag en ble åpnet av Fagdirektør ved Psykiatrien i Vestfold HF og spesialist i klinisk psykolog Arne Repål, med å forelese om temaet Allianse og relasjonsbygging i kognitiv terapi. Han tok utgangspunkt 11

12 i begrepet allianse og utdypet dette med hva terapeutisk allianse kjennetegnes ved at terapeut og pasient er enige om terapiens mål, hvilke metoder som benyttes for å nå målene og betydningen av kvaliteten på de emosjonelle båndene mellom dem (tillit, akseptering og forståelse). Videre om generelle faktorer som hemmer og fremmer den gode relasjon og allianse. Han vektla også de spesielle utfordringer knyttet til spesifikke diagnostiske grupper og pasientpopulasjoner og reparasjon av alliansebrudd. For aktivere deltakerne ble vi utfordret i forhold til følgende spørsmål: Hvilke faktorer er etter din vurdering de mest fremmede i arbeidet med å bygge en relasjon? Hvilke faktorer er etter din vurdering de mest hemmende for å utvikle en god terapeutisk relasjon? Hvilke kjennetegn/egenskaper/væremåte ved pasienter synes du gjør det vanskelig for deg å bygge en god relasjon? Hvilke kjennetegn/egenskaper/væremåter ved deg selv kan virke hemmende for å bygge en god relasjon? Arne Repål skisserte videre ulike terapeuttyper som teknikeren, den overempatiske, den overoptimistiske, den idylliserende og den bagatelliserende. Relasjon og alliansebygging handler om dialog og tilpasning. Videre vektlegges selvrefleksjon og ikke minst pasientens muligheter til refleksjoner og tilbakemeldinger til terapeuten. USTABILITET OG SELVSKADING Dag to foreleste spesialist i psykologi med fordypning i psykoterapi og familieterapi Svein Øverland om Behandling av ustabilitet og selvskading - fokus på teknikk, strategi og relasjon. Vi ble presentert fenomenet selvskading og de spesielle utfordringer vi står overfor i arbeidet med å få en god allianse med denne pasientgruppen. Selvskading kan være svært omfattende og til tider livstruende. Han pekte behovet for å se ting og situasjonen fra ulike perspektiv, at behandler har en fleksibel tilnærming en ved andre behandlingsformer. Noen pasienter er mest styrt av skam, andre av aggresjon eller behov for oppmerksomhet og Øverland viste til at andres holdninger til denne pasientgruppen ofte er negativt ladet. Vi ble presentert bruk av kjedeanalyse; som er en systematisk gjennomgang av hendelser der pasientens symptomer er sterkt fremtredende. Målet er at pasienten lettere kan se mønstre i egne problemer og øke muligheter til å løse fremtidige vanskeligheter. PAR - OG FAMILIETERAPI Dag tre foreleste klinisk sosionom /familetrapeut og dr.gradsstipendiat og ansatt ved Forskningsinstituttet ved Modum Bad Terje Tilden om kognitiv par- og familieterapi med fokus på allianse og relasjon. Han viste til forskning at det i kognitiv par- og familie terapi vektlegges det samme prinsippet som brukes ved individualterapi. Videre gjennomgang av sårbarhetfaktorer, som kan føre til konflikter og utfordringer for den enkelte i parforholdet. Betydningen av kasusformulering for hver av partene som så danner hypoteser om samlivsproblemene hos paret eller familien. Videre i sitt foredrag vektlegge han betydningen av å bygge terapeutisk allianse, etablere trygg atmosfære og fokus på dilemmaer i relasjon som f.eks å unngå å skape ubalanse og koalisjon. Fokus for terapien er bevisstgjøring av negative antagelser og endring av dysfunksjonell fungering. BARN OG UNGDOM Dag fire ble delt mellom: Psykologspesialist Solfrid Raknes, ansatt ved Voss sjukehus på barn- og ungdomspsykiatrisk avdeling, la fra sitt prosjekt Mitt psykologiske førstehjelpsskrin- forbygging og sjølvhjelp i arbeid med barn og ungdom. Hennes mål er at førstehjelpsskrinet vil være med på å hjelpe barn og ungdom til å tenke og handle smart og bedre til å takle trøblete følelser. Solfrid Raknes hadde i samarbeid med gode hjelpere fått utviklet førstehjelpsskrin som er ment som et pedagogisk hjelpemiddel som spesielt helsesøstre kan bruke i møte med barn og ungdom og deres foreldre. 12

13 Universitetslektor, psykologspesialist Jon Aarseth, psykologisk institutt, NTNU foreleste om Alliansens betydning i kognitiv terapi med barn og ungdom. Barn henviser ikke seg selv- omgivelsene definerer deres behov for behandling. Barn og ungdom har ofte ikke et eierforhold til problemene foreldrene beskriver og det å utvikle en felles målsetting kan være krevende. Ved å legge tilrette språk og terapeutiske intervensjoner for den aktuelle aldersgruppe, og bruke foreldre som ko-terapeuter, har kognitiv terapi vist seg å være anvending behandlingsform også for denne pasientgruppen. UTFLUKTER OG SOSIALT SAMVÆR Det ble også arrangerte utflukter til byene i området. Assisi, Torgiano, Spoleto, Orvieto og Perugia. Det ble arrangert tur til Assisi som er kjent for sitt bysbarn Frans av Assisis som levde et enkelt liv. Vi gikk i hans fotspor gjennom den godt bevarte middelalderby med besøk av gravstedet som blir valfartet til. Det ble også tur til Torgiano med muligheter til å besøke vinog olivenolje museet og smake på umbriske olivenoljer. Kunst - og kulturbyen Spoleto var verdt et besøk, med muligheter til å smake og ikke minst handler lokal mat og kjøpe utallige olivenoljeprodukt. Videre var det også muligheter til å besøke Orvieto, som er en gammel etruskerby som ligger staselig til på en klippe. Grunnet den særegne beliggenheten har byen vært bortimot uimottakelig, og har derfor fått utvikle ser i ro mer enn 3000 år. Byen er bygd lag på lag, slik at man, ved vandring gjennom Orvieto, aldri mister inntrykket av at man er på et svært historisk sted. Perugia, regionhovedstaden, er en middealderby i den sentrale, litt nordlige delen av Umbria. Byen er multietnisk og multikulturell med to universiteter som er en stor smeltedigel når det gjelder alt vedrørende kultur, kunst, historie, håndverk, mat og vin. Det ble også tid og muligheter til å oppdage og utforske nærområdet på egen hånd via sykkelturer og bilturer. Noen av deltakerne ble også observert tidlig om morgenen i ført joggesko og treningsutstyr og andre med kamerautstyr. Takker arbeidsgiver som gav meg permisjon med lønn og delfinansierte turen mulig. Referanser: Berge, T. & Repål,P. Håndbok i kognitiv terapi. Gyldendal akademisk Horvath, A.O & Bedi, P.R. (2002) The alliance. I J.C. Norcross (red.), Psyhotherapy relationships that work: Therapist contributions and responsiveness to patients (ss.37-69). New York; Oxford University Press 13

14 Voksne for barn Barn som pårørende ditt ansvar i praksis! januar 2010 i Trondheim Lunsj til lunsj-konferansen for deg som er psykiatrisk sykepleier eller andre interesserte i spesialisthelsetjenesten eller kommunalt helsearbeid. Lær hva lovendringen i Helsepersonelloven betyr i praksis for barn som pårørende Brukererfaring fra psykisk helse i hverdagen - om konsekvenser og hjelp for barn Hvordan møte utfordringer knyttet til ny pårørendepraksis Praksiseksempler fra psykisk helsearbeid og helsevern Konferansen er et samarbeid mellom Organisasjonen Voksne for Barn og NSFs landsgruppe av psykiatriske sykepleiere. Program 26. januar: Registrering og lunsj Barn får rettigheter som pårørende hva betyr det for helsearbeideres ansvar Endringene i Helsepersonelloven gir barn av bla. foreldre med psykisk sykdom eller rusavhengighet rett til informasjon og nødvendig oppfølging. Her gjennomgås hva lovendringen medfører for helsepersonell som yter helsehjelp til disse foreldrene. ved Åsmund Edvardsen, seniorrådgiver og jurist, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sosial- og helseavdelingen Pause Konsekvenser av foreldres sykdom og hjelp for barn en far og sønns erfaringer Samtale med Frank og Ove Grude Pause Ny praksis hindringer og løsninger Lovgivning sikrer ikke i seg selv at ny praksis tas i bruk. Det er viktig å se på hva som kan være hindringer for å finne løsningene. ved Trond Hatling, sykepleier og sosiolog, avdelningsleder amfunnsforskning AS, NTNU 27. januar: Implementering av Barnas time strake veien? Hvor enkelt var det å starte opp en informasjons og spørretime for pasienters barn mellom 2-18 år ved en voksenpsykiatrisk klinikk? Erfaringer med å sette i gang et tilbud før den nye lovgivningen. ved Brit Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos Pause Noen av detakerne i arbeidsgruppa, juni Fra v.: Randi Talseth, Kurt Lyngved, Karina Sebergsen og Gro Kristiansen. Foto: Bodil B. Nielsen Familiesamtaler i kommunal sektor Erfaringer med å gjennomføre metoden Forebyggende Familieintervensjon presenteres Pause Pasientens barns møte med en psykiatrisk akuttavdeling Akuttavdelingen ved Sørlandet sykehus er et eksempel i forhold til tiltak for hvordan møte og ta seg av barna til de som legges inn på en slik avdelingen. ved Hans-Harald Nome Konferansen avsluttes. Praktisk informasjon Dato: 26. og 27. januar Tid: dag 1 kl og dag 2 kl Sted: Auditoriet i Statens Hus, Prinsensgate 1 i Trondheim. Deltagelse: Kurset er for deg som psykiatrisk sykepleier og andre interesserte. Pris: kr 1.300,- (prisen inkluderer lunsj den 26. jan.) Påmelding: kursoversikt Påmeldingsfrist: 11. januar Overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Avbestilling: Avbestilling før 19. januar 2010; kr 400,- Avbestilling etter denne datoen; ingen refusjon av noen bestilte tjenester (konferanseavgift). Avbestillingsgebyret betales uansett årsak; også ved sykdom. Sjekk derfor om din personlige reiseforsikring også gjelder denne type utgifter. 14

15 Glimt fra studiereise i USA med hovedfokus på å lære Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepeie/kognitiv terapeut Signe-Lene Kvarstein, Mindfulness-Based Cognitiv Therapy; MBCT - et behandlingsprogram for å hindre tilbakefall etter depresjon Oppmerksomt nærvær innebærer å være helt våkne i våre liv. Å fornemme det pulserende liv i hvert øyeblikk. Vi føler oss levende. Vi åpner oss samtidig for våre indre ressurser, vår innsikt, vår forvandling og vår vekst. Jon Kabat-Zinn Signe-Lene Kvarstein. Santa Cruz, California januar 2009 Innledning: Etter nesten 30 år i jobb, mest innen psykisk helsevern, søkte jeg og fikk innvilget syv mnd permisjon (uten lønn) av min arbeidsgiver ved Vinderen psykiatriske poliklinikk fra januar Turen gikk til USA, California, Santa Cruz, en lite by sør for San Fransisco, ved Stillehavet. Hovedformålet var å delta på kurs i MBCT med bl.a Zindel V.Segal, en av forfatterne av boken Mindfulness-Based Cognitiv Therapy for Depression, A New Approach to Preventing Relapse, en ny og lovende behandlingsform for å hindre tilbakefall etter depresjon, som artikkelen i hovedsak vil handle om. Bakgrunn: Min interesse for kognitiv terapi har utviklet seg over år, helt fra første jobb som sykepleier, et to års vikariat ved Modum Bads Nervesanatorium, i Der arbeidet folk som Egil Martinsen og Asle Hoffart, som var pionerer i Norge på feltet. Miljøpersonalet ble involvert i angsttrening, særlig i forhold til fobisk angst. Interessen var vekket: det funket jo! Ved Tøyen DPS ble jeg kollega med psykolog Mette Hallberg som inspirerte til videre utdanning. Jeg tok innføringsseminar i kognitiv terapi og påfølgende videregående seminar, trinn 2 i regi av NFKT i 07. Interessen for buddhistisk psykologi og praksis har gått parallelt. I mitt arbeid som etter hvert psykiatrisk sykepleier, har jeg alltid inkludert viktigheten av selvkjærlighet og sett mangelen på det som hovedårsak til psykisk lidelse. Målet for behandlingen er å få et mer balansert syn på seg selv og utvikle større compassion, som forøvrig er hovedbudskapet i Buddhistisk praksis. Den tredje bølgen Den den såkalte tredje bølgen i kognitiv terapi slo inn på 90 tallet, med bl.a å inkludere Mindfulness i behandlingen, : Dette er noe jeg kan stå for, dette passer for meg å praktisere og formidle. Jeg leste det jeg kom over av Mindfulness og kognitiv terapi litteratur bl.a Thich Nath Hanh,.og med et stort forfatterskap innen buddhistisk psykologi. Jon Kabat-Zinn, som utviklet Mindfulness-Based Stress Reduction, MBSR, flere bøker bl.a Full Catastrophe Living, Marsha Linehan som utviklet dialektisk atferdsterapi, DAT, i Sverige Anna Kåver, Åsa Nilsonne, bøker som Å leve et liv ikke vinne en krig og Hvem bestemmer i ditt liv. Steven Hayes, hovedpersonen bak Acceptence and Commitment Therapy ACT og Segal, Williams og Teasdale med MBCT. Melanie Fennell, Overcoming low selfesteem Fagpersoner i feltet i Norge som har vært og er sentrale er psykolog Torkil Berge, (utallige bøker) lege og forsker Michael de Vibe som har studert under Kabat-Zinn og som selv prakitserer, underviser, forsker og skriver om MBSR. Psykolog og for- 15

16 fatter Freddy Hørven med boken Den Indre Fredsprosessen. Jeg tok instruktør kurs i MBSR med Andries Kroese våren 08 og har inngått spennende samarbeid med psykolog Rebekka Egeland, som har gitt ut en bok om Mindfulness på norsk:i disse dager Lev Livet nå. En frukt av samarbeidet er at vi starter opp kurs i MBCT oktober 2009 for mennesker som tidligere har vært deprimert for å unngå tilbakefall. Det er såvidt vi vet, det første kurset som arrangeres i landet. Kurs i Mindfulness-Based Cognitiv Therapy Hvor kunne en få den nødvendige utdannelsen for dette kurset? Det var ikke mulig i Norge Etter endel søk på internett, fant jeg det det jeg trengte via University of California UCSD; Center For Mindfulness 5-DAY PROFESSIONAL TRAINING - FEBRUA- RY 8-13, Mindfulness Based Cognitive Therapy (MBCT) is an innovative, empirically validated treatment program designed to prevent relapse in people who have recovered from integrates tools of cognitive therapy with the practice and clinical application of mindfulness meditation. unipolar depression. Self-knowledge grounded in sustained meditative awareness is its centraltenet. Based on the research of Drs. Zindel Segal, Mark Williams, and John Teasdale and documented in their book Mindfulness Based Cognitive Therapy for Depression. Hva er MBCT Som navnet tilsier, består det av elementer fra Mindfulness og fra Kognitiv terapi. Mindfulness er på full fart inn i behandlingen av psykisk lidelse. Mindfulness begrepet er opprinnelig hentet fra en snart 3000 år gammel buddistsik tradisjon. Det er mer en tilstand du befinner deg i eller kultiverer, enn noe du gjør/presterer. Det er å være bevisst oppmerksom i øyeblikket, med en åpen, interessert og ikkedømmende holdnig. På norsk er oppmerksomhetstrening det mest brukte begrepet. Det er mange aspekter ved Mindfulness som det å leve her og nå, engasjere oss fullt og helt i det vi gjør, heller enn å falle i tanker, tillate følelsene våre å være som de er, la de komme å gå, heller enn å prøve å kontrollere dem. Når vi observerer våre smertefulle private opplevelser med åpenhet og mottagelighet, vil til og med de mest vanskelige tanker, følelser, fornemmelser og minner bli mindre truende og uutholdelige Lidelse oppstår i dette perspektivet ved at vi mennesker ikke kan akseptere ting slik de er, men i stedet jager etter uoppnåelige mål eller flykter fra det vi synes er ubehagelig. Det er ikke i seg selv negativt å ha ønsker eller målsetninger, men problemene oppstår når vi handler uten å reflektere over våre egne fortolkninger.det å haste gjennom hverdagen og forsøke å unngå den smerten som livet nødvendigvis fører med seg - eller å dvele ved denne smerten, kan føre til at en får det verre.buddhistiske teknikker tar sikte på å hjelpe folk til å finne fred med sine faktiske livsbetingelser. De fremmer også en aksepterende oppmerksomhet som gjør det lettere å vurdere og velge handlingsalternativer i vanskelige situasjoner. Jon Kabat-Zinn definerer mindfulness slik Mindfulness means paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment and nonjugdementally. En har to hovedmåter å øve oppmerksomt nærvær på. Den ene er den formelle praksisen som består av ulike øvelser en utfører, med fokus på pusten og på kroppen (enkel yoga øvelser, sittende meditasjon, kroppsscanning ) Det gies ut cd med instruksjon som støtte i prossessen Man setter av min daglig til dette. Den andre en uformell praksis hvor en i hverdagen er bevisst tilstede i gjøremål, som når en spiser, dusjer osv. Den første praksisen vil gi en inspirasjon til å kunne i stadig større grad være tilstede i øyeblikket i hverdagen. Kognitiv terapi (CBT på engelsk) Aaron T. Beck (født i 1921) blir av mange regnet som den kognitive terapiens far, og i 1964 hadde han lagt fundamentet for denne nye psykoterapeutiske tilnærmingen. Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske plager. Ordet kognitiv er latinsk og har med aktiv erkjennelse, forståelse og undersøkelse å gjøre. Kognisjon er betegnelsen på den kontinuerlige bearbeidelsen av informasjon som foregår hos oss mennesker. Erkjennelse og forståelse får vi ved å bruke våre tanker. Kognitiv terapi er derfor en behandling hvor våre tanker og handlinger blir gitt spesiell oppmerksomhet. Barndom, oppvekst,gener og biologi, er sentrale for å kunne forstå hvordan ting har blitt som de har. Det kognitiv terapi legger størst vekt på er hva som opprettholder plagene en har nå og vise hvordan personen kan få større psykologisk fleksibilitet. (f.eks: unngåelse som en opprettholdene faktor ved angst ) Modellen illustrerer sammenhenger mellom våre tanker, følelser, kropp og atferd og hvordan de gjensidig påvirker hverandre, avhengig av innhold, i postive eller motsatt rettning. Hvordan MBCT ble til. Depresjon og depresjonsforskning Depresjon regnes som den største helsefaren vi står overfor i vesten akkurat nå. Forskning viser at så 16

17 mye som 20 % av den voksne befolkningen vil få en depresjon i løpet av livet sitt. Risikoen for ny depresjon er stor, selv etter god behandling. Zindel V.Segal, PhD, er leder for CBT på Center for Addiction and Mental Health i Toronto, Canada, J. Mark G. Williams, PhD, professor i klinisk psykologi ved universitetet i Bangor og John D Teasdale, PhD, forsker ved Cambridge, England,startet i 89 et spennede samarbeids prosjekt hvor de stilte det grunnleggende spørsmålet: : Hva er årsaken til nye tilbakefall etter depresjon? Det var allerede forsket mye på hva slags terapi som virket, men lite eller ingenting om hva grunnen til en så høy tilbakefalls prosent var. Det viser seg at under en depresjonsepisode, er humøret nedstemt, parallet med negativ tenkning og kroppsfornemmelser som matthet og slitenhet/trøtthet. Når depresjonen avtar og humøret er som vanlig igjen, forsvinner også negativ tenkning og slapphet/slitenhet. Men under depresjons episoden har det formet en forbindelse mellom nedtemthet og negativ tankegang. Det betyr at når nedstemthet skjer igjen uansett grunn, slik det gjør for oss alle, kan en forholdsvis liten endring i humøret trigge eller reaktivere gamle tankemønster for personer som tidligere har hatt en depresjon. En negativ spiral er igangsatt og en ny depresjon kan være under oppseiling. MBCT kurset MBCT er kort fortalt et manualisert ferdighetstreningskurs(segal m.fl.,2002) basert på en integrasjon av deler av kognitiv terapi for depresjon ( Beck m.fl 1979) og fra MBSR kurset utviklet av Kabat-Zinn(1990) Kurset har som mål å lære deltagerene i remisjon til å bli mer oppmerksom på og forholde seg på en annen måte til tanker, følelser og kroppslige fornemmelser. Det å forholde seg til tanker og følelser som passerende hendelser i sinnet, heller enn å identifisere seg med dem som reelle presise realiteter. Kurset lærer deltagerene ferdigheter som gir dem mulighet til å løsrive seg fra vanemessige automatiske tankemønster og atferd, spesiellt depresjons relaterte gruble tankemønster, som en måte å redusere fremtidig risiko for tilbakefall og nye depresjoner. Kurset er forskningsbasert og har vist lovende resultater. Det finnes foreløpig to randomiserte kliniske undersøkelser som støtter ønsket virkning, nemlig å forebygge nye depresjoner. Kurset går over åtte uker med en sesjon i uken i 2,5 timer, i tillegg..to oppfølgingsdager tre og åtte mnd etter kurset er over. Psykolog Rebekka Egeland og u.t lager/oversetter i disse dager en manual på norsk for kursledere og et arbeidshefte for deltagere. Vi staret opp MBCT kurs i oktober09, se for mer informasjon People usually consider walking on water or in thin air a miracle. But I think the real miracle is not to walk either on water or in thin air,but to walk on earth. Every day we are engaged in a miracle which we don t even recognize: a blue sky, white clouds, green leaves, the black, curious eyes of a child our own two eyes. All is a miracle. Thick Nhat Hanh Ta kontakt med oss: Vi ønsker enda mer aktive medlemmer som melder saker som de er opptatt av inn til både lokalgrupper og til oss i landstyret. Vi er avhengige av dere medlemmer for å få tatt pulsen på den psykiske helsetjenesten både innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hilsen Landsstyret ved leder Unn Hammervold 17

18 Mennesker i psykisk nød må få personlige ombud Av Inger Hagen, Daglig leder PIO-senteret (Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse) Inger Hagen. Mange alvorlig psykisk syke lever et liv i kaos, forkommenhet og isolasjon. Ordningen fra Sverige med personlig ombud må nå på plass i Oslo. PIO-senteret (Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse) har dokumentert 85 individuelle saker med psykisk syke mennesker. Situasjonen for flere av disse brukerne er bekymringsfull. Noen er ikke i behandling, andre mottar kun et mangelfullt tilbud. Flere vandrer rotløst rundt i Oslos gater, eller isolerer seg bak lukkede dører. Forvirret og desperat ender dessverre noen av disse livshistoriene i selvmord eller skade på andre mennesker. Selv om det er vedtatt at behandlings- og tjenesteapparatet skal samarbeide med pårørende til alvorlig psykisk syke, så er dette langt fra innarbeidet i Oslo. Pårørende får ofte rollen som koordinator og talsperson for den syke. De må kjempe for behandling og oppfølging for mennesker som står dem nær fordi det ofte ikke er noen andre som kan gjøre det. På oppdrag fra brukeren Hva med dem som ikke har pårørende? Hvem er det egentlig som kan hjelpe brukeren i en slik situasjon? I Sverge har personlig ombud blitt den tryggheten for psykisk syke som offentlige kontorer og helsevesenet i Norge ikke alltid klarer å være. Et personlig ombud (PO) jobber på oppdrag fra brukeren og setter brukerens behov i sentrum. Han skal være en støtte og rådgiver for brukeren og bistå i kontakt med offentlige instanser. Han skal sørge for at brukeren får den hjelp og oppfølging han selv ønsker og har krav på. PO skal arbeide oppsøkende på brukerens premisser og være uavhengig i forhold til myndighetene. Personlige ombud skal kunne kontaktes av personer som sliter med alvorlig psykisk sykdom. Mennesker som ikke ønsker kontakt med verken pårørende eller helsepersonell, kan ønske en uavhengig person som de kan forholde seg til om hva det er de selv mener de trenger av hjelp har fått hjelp i Sverige Forslaget om PO i Sverige kom i 1995 i forbindelse med landets psykiatrireform. PO ble innført med statlig finansiering i I dag finnes det 300 ombud fordelt på flertallet av landets kommuner. De hjelper brukere i alderen år. Et PO har i gjennomsnitt 15 brukere, som alle har langvarige og alvorlige psykiske problemer. PO er også tiltak som gir helsevesenet innsparinger. En undersøkelse fra ett fylke med PO i Sverige viste at kostnadene med PO pr. bruker var kroner. Denne investeringen sparte samfunnet for kroner. Det skjedde ved at brukeren kom i tilpasset arbeid, behovet for opphold på sykehus og andre institusjoner gikk ned og brukerens omsorgsbehov ble redusert. Livet som passiv mottaker ble bytte ut med rehabilitering, arbeid, økt selvtillit og større selvstendighet. Undersøkelsen avdekket også at: 25 prosent av brukerne hadde hjelpetilbud som ikke passet med deres behov hos 40 prosent av brukerne var ikke hjelpetiltakene samordnet 15 prosent fikk ingen hjelpetiltak Svenske helsemyndigheter bruker 89,5 millioner kroner på PO i Nå er det planlagt å satse 99,5 millioner kroner årlig i perioden (alle beløp i svenske kroner). (Kilde: ACT-team ikke nok Noen norske kommuner har opprettet ACT-team (Assertive community treatment). Her driver lokalt tverrfaglig helsepersonell oppsøkende virksomhet. En viktig forskjell er imidlertid at PO er uavhengig av det offentlige hjelpeapparatet og skal bistå brukeren til å få innfridd de rettighetene han/hun har til tjenester og behandling basert på egne premisser og ønsker og ikke hva den enkelte behandler mener er relevant eller mulig. PO har heller ikke medisinsk ansvar eller behandlingsansvar, og jobber ikke for kommunen. Det er brukeren som er oppdragsgiver. Personlige ønsker og krav kan være vanskelig å fremme for mennesker med psykisk lidelse. Det kan derfor være en viktig støtte å ha et menneske 18

19 som står helt og holdent på din side og kjemper for dine ønsker i det offentlige rom. Enkelte ganger må noen gjøre det for brukeren, andre ganger må brukeren få støtte til å utvikle trygghet, selvtillit og tro på seg selv for å kunne formidle sine behov. I Sverige er det vanlig at kommunene er oppdragsiver for PO-ordningen. Organisering og daglig drift er noen ganger lagt til organisasjoner eller stiftelser. Vi vil foreslå en organisering i Oslo gjennom brukerorganisasjoner med nær kontakt med brukere og pårørende. Landsforeningen for pårørende i psykiatrien (LPP) sitt lokallag i Oslo driver i dag PIO-senteret (Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse) i samarbeid med helse- og velferdsetaten. Vi ønsker i første omgang å etablere en forsøksordning med en norsk utgave av personlig ombud i samarbeid med andre brukerorganisasjonene innen psykisk helse i Oslo og Oslo kommune. Profesjonene samarbeider ikke PO må prøves ut i Norge, fordi dagens hjelpeapparat ikke alltid klarer å møte brukeren på hans egne premisser. Det fører til at: Pårørende blir omsorgsarbeidere. De forteller om maktesløshet i møtet med et tjeneste- og behandlingsapparat som ofte ikke har annet å tilby enn medisiner. Psykisk syke får ikke den hjelp og oppfølging de selv mener de trenger. Dette gir unødvendig lidelse og belastninger for dem selv og deres nærmeste Norge ligger på europatoppen når det gjelder tvangsinnleggelser i psykiatrien. Sterk uenighet mellom politi, fengselsansatte og helsepersonell om hvem som har ansvar for de psykisk syke. Oppslag i media om «tikkende bomber» når mennesker med psykiske lidelser ikke blir tatt på alvor. Brukere lever i skjul hos pårørende eller går gatelangs uten noe nettverk. Barn risikerer omsorgssvikt. Landsforeningen We shall overcome mener PO kan være til stor hjelp for mennesker med store psykiske utfordringer. De har fulgt PO-arbeidet i Skåne og mener PO gir psykisk syke mulighet til selv å ta ansvar for eget liv og egne valg. Som borgere har vi visse rettigheter. Ved en psykisk lidelse er makt og kontroll over eget liv en viktig forutsetning for å ha en slik mulighet i praksis. Et personlig ombud kan være et middel for å oppnå det. Seminar i LPS Aust- og Vest-Agderregi På årsmøtet i LPS Vest-Agder -09, ble det vedtatt at styret skulle arrangere et kurs sammen med lokalgruppa i Aust-Agder i løpet av Etter en del planlegging på tverss av fylkesgrensene, ble vi enige om tema, tid og sted. Det var mye arbeid i forkant for å nå ut til et bredt og tverrfaglig publikum, og mange hjalp oss med å videresende kursinvitasjonen. Uvurderlig hjelp fikk vi også av Gerd Hjønnevåg ved NSF-kontoret. Vi var spendte på om vi fikk nok påmeldte til bære kurset økonomisk, eller om vi måtte søke sponsing fra Legemiddelfirma. Heldigvis var det litt penger igjen i kurskassa til flere arbeidsgivere, så vi trengte ikke ty til sponingsmidler... I siste liten liten fikk vi også noe økonomisk støtte fra Fylkeslegen i Aust-Agder - da er det en fryd å arrangere seminar! arrangerte lokalgruppa av LPS i Aust- og Vest-Agder et seminar med Anna Luise Kirkengen "Hvordan krenkede barn blir syke voksne" Hun snakket om hvordan vond og vanskelig erfaring særlig tidlig i livet påvirker liv og helse. Foredraget inneholdt autentiske kasuistikker, teoretiske refleksjoner og det nyeste nye fra nevrovitenskapene. Kirkengen har betydelig og solid kunnskap på feltet, og hun fikk til en fin dialog med kursdeltakerne. Hun kom med mange tankevekkende eksempler, og forhåpentlig har vi alle fått et bredere perspektiv på menneskers helseplager nå. Anna Luise Kirkengen er professor i allmennmedisin ved universitetene i Tromsø og Trondheim og seniorforsker ved Akershus Universitetssykehus. Hun har vært fastlege i Oslo i 30 år frem til Hennes forskning har dreid seg om senfølger av krenkelser med henblikk på helse, og hun har skrevet en rekke artikler, flere bokkapitler og tre bøker om dette emnet. Den mest omfattende og oppdaterte kunnskapen om helsefølger av krenkelser finnes i hennes bok "Hvordan krenkede barn blir syke voksne". Oslo: Universitetsforlaget, I tillegg hadde vi invitert lokale aktører som jobber for barns ivaretakelse. Per Øyvind Lindgren fra BarnsBeste informerte om den nye loven om helsepersonleøs plikt til informasjon og spesialisthelsetjenestens ansvar for å opprette barneansvarlige. Jostein M. Nesee informerte om det landsdekkende tilbudet "Alarmtelefon for barn og unge". Vidar Bjelland og Grethe Kristiansen presenterte SMSO- Agder. Det var ca 108 deltakere, deriblant flere leger, psykologer, sosionomer og ansatte ved UIA. Fint å arrangere et seminar som engasjerer på tvers av profesjoner og etater, slik at vi kan komme i dialog med hverandre. Både NSF og Legeforeningen godkjente kurset som tellende for videre- og etterutdanning. Så takk til alle som har bidratt med forberedelser og gjennomføring av seminaret! Eli Jorid Sveipe og Margareth Bjørtvedt Lokalgruppeledere i Aust- og Vest-Agder 19

20 Psykiatriske sykepleiere, en ressurs i videregående skole? Av Anne Thorup, klinisk spes. psykiatrisk sykepleie Anne Thorup. Med bakgrunn i prosjektet "psykiatriske sykepleiere en ressurs i videregående skoler" i regi av LPS/NSF (1) ønsker jeg med dette å sette fokus på spørsmålet om psykiatriske sykepleiere kan bidra til helsetilbudet videregående skole. Erfaringer fra prosjektarbeidet reiser med andre ord spørsmål om psykiatriske sykepleiere er en ressurs i videregående skole? Videre stilles det spørsmål om hvor relevant psykiatriske sykepleieres faglige kompetanse er i forhold til uttalt eksisterende behov i videregående skole? Videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie har endret seg de senere årene fra å være sykdomsfokusert og individrettet til vekt på dialog og relasjonskunnskap og brukerorientert tverrfaglig samarbeid (2). Denne endringen har medført at psykiatriske sykepleiere vektlegger et mestringsorientert perspektiv i møte med mennesker i krise. Dette er et viktig argumentet for at psykiatriske sykepleiere sitter inne med en kompetanse som er relevant for helsetilbudet i den vidergående skole. De senere år har media og tidsskrifter hatt mye fokus på ungdom og psykisk helse. I følge Magasinet Psykisk (3) har 15-20% av alle barn og unge har psykiske lidelser eller vansker i større eller mindre grad. Sintef Helse har utført en undersøkelse basert på kartlegging av barn og unge med psykiske problemer. Den viser at andelen barn og unge med alvorlige psykiske vansker som ikke mottar adekvat hjelpetilbud har økt de siste årene (4). Verdensdagen for psykisk helse (2007) hadde som tema Barn og unges psykiske helse. Det kom da frem i tidskrifter og media en del kunnskap om hva som må til for at barn og unge skal få hjelp. Det ble nevnt mer psykisk helsehjelp, bedre tilgjengelighet, mer brukerperspektiv i skolehelsetjenesten, samt behov for kompetanse til å fange opp de elevene i videregående skole som sliter psykisk. Det tydeliggjøres at ungdom trenger et lett tilgjengelig helsetilbud, men det synliggjøres også en usikkerhet om hva dette tilbudet skal inneholde. Departementet gir retningslinjer om mer tverrfaglighet og brukerperspektiv i behandlingen av psykiske lidelser, i følge opptrappingsplanen (5). Rådet for psykisk helse ved generalsekretær Sunniva Ørstadvik fokuserer i et avisinnlegg på betydningen av å se barnet/ungdommen, gi hjelp tidlig og tilrettelegge for å forebygge psykiske plager. Hun påpeker også at helsesøster har knapp tid på hver skole, og at det ikke blir nok tid til å ivareta psykisk helse hos elevene. I det samme innlegget hevder hun at det kreves en tilrettelegging for at hjelp skal bli tilgjengelig i skolen (7). Det har kommet tydelig frem i media er at tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp ikke er bra nok for elever som sliter psykisk. En undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet viser at en av fire unge ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp når de sliter (6). Media er forholdsvis samstemte om at et godt tilgjengelig helsetilbud i videregående skole trengs, men de er uklare på hvilken kunnskap dette tilbudet skal tuftes. Det er min meneing at psykiatriske sykepleieres kunnskaper om relasjonsarbeid, brukerstyring og kunnskap om psykisk og fysisk helse er svært relevant i forhold til det behov som har kommet til uttrykk. Et eksempel på forebyggende tiltak i videregående skole som psykiatriske sykepleiere ved Psykisk helse i Farsund kommune har benyttet er Step (8). Dette 20

21 Presentasjon av undersøkelse om bruk av psykiatriske sykepleiere i videregående skoler Det ble i undersøkelsen ikke stilt spørsmål til informantene om de kjente til hvilken komptetanse psykiatriske sykepleiere har. På dette punktet er det derfor et usikkerhetsmoment. Lærere ved Lyngdal Videregående skole, fra v.: Mona Stapnes, Mariann Røynestad og Per Steinar Sørheim (avdelingsleder). opplegget ble gjennomført i samarbeid med organisasjonen Voksne for barn og ved hjelp av prosjektmidler fra LPS/NSF (1). Step er et opplegg for ungdom som Voksne for barn har laget. Det er et psykososialt forebyggende tiltak der elevene blir engasjert i eget skolemiljø, både i forhold til egen og medelevers situasjon. Step er opplæring i å drive jente- eller gutte - samtalegrupper med aktuelle temaer som er mestringsorienterte. Step-elevene kan selv velge hva de de vil gjøre. De kan for eksempel foreta trivselsundersøkelser, lage trivselsdager, etablere fadderordninger eller lignende. Hensikten er også at Step-elever skal hjelpe med-elever til å få kontakt med hjelpeapparatet ved behov. To psykiatriske sykepleiere i Psykisk helseteam i Farsund kommune hadde sammen med lærere ved vidregående skole ansvar for Step. Valgfagsordningen falt bort ved den siste skolereformen, noe som medvirket til at Step ikke ble videreført på denne skolen. Vår erfaring i Psykisk helseteam fra Step er at det ble lettere for både lærere og elever å ta kontakt med psykisk helsetjeneste. Henvendelser til psykisk helsetjeneste fra ungdommer økte etter at dette samarbeidet kom istand. Det ble også flere henvendelser fra lærere som formidlet kontakt når elever trengte hjelp. Det bidro til bedre tilgjengelighet slik at elever som hadde behov for hjelp raskere kom i kontakt med fagpersoner. Ved hjelp av prosjektmidlene fra LPS/NSF(1) ble det også Step videreført ved en videregående skole i en annen kommune gjennom et samarbeid mellom psykiatriske sykepleiere og lærere. På bakgrunn av erfaringen med Step i videregående skole ble jeg nysgjerrig på om psykiatriske sykepleiere blir brukt som ressurs i videregående skoler. Det ble gjort en liten undersøkelse for å finne ut mer om dette. Jeg undersøkte 21 av 23 offentlige videregående skoler i Vest-Agder og Aust-Agder. Følgende spørsmål ble stilt rektor/rådgiver med svaralternativ: ja usikker nei: 1) Bruker dere psykiatrisk sykepleier i forhold til elever med psykiske vansker/psykososialeproblemer? 2) Mener du at psykiatrisk sykepleier kan være en fagperson å henvende seg til når det gjelder elever som sliter med psykiske vansker/psykososiale problemer? Oppsummering av svar Spørsmål 1) Ingen videregående skoler i Vest-Agder eller Aust- Agder har ansatt psykiatrisk sykepleier. Supplerende opplysning: 8 vg skoler oppga at de hadde sporadisk kontakt med psykiatrisk sykepleier i forbindelse med elever som har psykiske vansker. Noen skoler hadde helsesøstre som i tillegg hadde videreutdanning i psykisk helsearbeid. Spørsmål 2) 20 informanter svarte ja på spørsmål om de anser at psykiatrisk sykepleier er relevant fagperson å bruke i forhold til elever som sliter med psykiske problemer. 1 svarte usikker. Videre oppsummering Psykiatriske sykepleiere benyttes ikke i videregående skoler, i følge undersøkelsen. Psykiatriske sykepleiere brukes kun sporadisk og via henvisning fra helsesøster. Informantene mener at psykiatrisk sykepleier er en relevant fagperson å henvende når det gjelder elever som har behov for psykisk helsehjelp, unntatt 1 som svarte usikker. Diskusjon Sosial og helsedepartementet har hatt en kampanje for å forebygge og skape åpenhet rundt psykisk lidelser blant ungdom (9). I opptrappingsplanen for psykisk helse legges det opp til å få flere ansatte i skolehelsetjenesten (5). Hvilken kompetanse bør det satses på i skolehelsetjenesten på dette området for å tilrettelegge for en mer tilgjengelig og brukerstyrt helsetjeneste for elever som har behov for psykisk helsehjelp? Det har i media blitt fremhevet at kompetanse i brukerstyring og tverrfaglig samarbeid må vektlegges når elever med psykiske problemer og kriser skal bli ivaretatt. Psykiatriske sykepleiere har en medisinsk grunnutdannelse og ett års videreutdanning i psykisk helse- 21

22 arbeid der brukerperspektiv, relasjonsarbeid og tverrfaglig samarbeid er sentrale holdningsskapende perspektiver. Når det dreier seg om usikkerhet i forhold til hvor alvorlig problemet eller krisen er, bør veilederfunksjonen være en aktuell oppgave for psykiatrisk sykepleier i videregående skole. Psykiatrisk sykepleier kan i samarbeidsmøter bidra med tilrettelegging for å skape en åpen dialog slik at både eleven og den enkelte som er berørt av problemet kan bli lyttet til. Dette er grunnleggende for å komme videre i en løsningsprosess uansett hva krisen kan dreie seg om. Psykiatrisk sykepleier kan bidra både med fagkompetanse og klinisk erfaring i forhold til videre oppfølging av situasjonen. Helsesøstertilbudet finnes på alle skoler. Dette tilbudet er ikke tilstrekkelig, uttaler helse - og omsorgsminister Brustad i Nyhetsbrevet Psykisk (10). Hun påpeker tilgjengelighet og tidlig hjelp som viktig. Dette reiser flere spørsmål. Hvordan kan det tilrettelegges for bedre psykisk helsehjelp i videregående skole når det gjelder kompetanse, tilgjengelighet og tid? Skal helsesøstertilbudet økes? Bør psykologhjelp økes for å møte behovet for lettere tilgjengelig og mer brukerstyrt hjelp? Elevene presenterer ofte psykiske problemer i form av somatiske plager som smerter i nakke, hode, rygg og mage (11). Psykiatrisk sykepleier som også har kompetanse på kroppslig helse er en relevant fagperson i kartlegging av slike problem. Slik generalsekræter Sunniva Ørstadvik fremstiller det kartlagte behovet for kompetanse innen psykisk helsehjelp for ungdom tilsier det at psykiatriske sykepleiere er en fagperson som det er relevant å trekke inn i videregående skole (7). Step undervisning her er Bodil sammen med elever. Psykiatriske sykepleiere er en aktuell kompetanse i videregående skole i samarbeid med helsesøster, skolelege og psykolog når det gjelder bedre tilgjengelighet og tilrettelegging for brukerstyrt hjelp for elever som sliter med psykiske problemer og kriser. Psykiatriske sykepleiere har mer kompetanse på området psykisk helse/uhelse enn helsesøster og kan dermed bidra kvalitativt til å styrke dette helsetilbudet i videregående skole. Det er overraskende at faggruppen psykiatriske sykepleiere er fraværende i media og publikasjoner fra helsehold når psykisk helse og hjelpetilbud for ungdom omtales. I følge undersøkelsen som er gjort, vil jeg konkludere med at psykiatriske sykepleiere er en ubenyttet ressurs i den videregående skole. Undersøkelsen reiser videre følgende spørsmål: 1) Hvorfor benyttes ikke psykiatriske sykepleiere i videregående skole når behovet tilsier at sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse har kompetanse som etterspørres? 2) Hva kan gjøres for at psykiatriske sykepleieres kompetanse kan bli benyttet som ressurs i videregående skole? Er psykiatrisk sykepleiers en ressurs i videregående skole i dag? Inntrykket er at psykiatriske sykepleiere svært sjelden er nevnt når hjelpetilbudene omtales. Søk på internett ga ingen funn på psykiatriske sykepleiere innen området ungdom og psykisk helse (12). I publikasjonene Nyhetsbrevet Psykisk (13) og Magasinet Psykisk (14) fra Helsedirektoratet som jeg har undersøkt er ikke psykiatrisk sykepleier omtalt blant de fagpersonene som nevnes. Unntaket er Nyhetsbrevet Psykisk nr der helse og omsorgsminister Sylvia Brustad nevner psykiatrisk sykepleier som aktuelle i forbindelse med psykisk helseteamarbeid i kommunens tjenestetilbud for barn og unge. Referanser/litteratur: 1. Prosjektleder Bodil Bakkan Nielsen 2. Studiehåndbok Universitetet i Agder masjon_og_tjenester/studiehaandbok_08_09/xml/psy kisk_helsearbeid_videreutdanning_deltid ( ) 3. Magasinet Psykisk nr Nyhetsbrev Psykisk nr ). 5. St.prp.nr.63 ( ) Opptrappingsplan for psykisk helse Fædrelandsvennen Fædrelandsvennen Brosjyre fra Voksne for barn 9. Magasinet Psykisk mars Nyhetsbrevet Psykisk nr 2 mars Magasinet Psykisk oktober 2007 s Søk på internett: søkemotorer abc, google. Søkeord: psychiatric nurse/youth og youth/mental health 13. Helsedirektoratet. Nyhetsbrevet Psykisk Magasinet Psykisk Undersøkelse på offentlige videregående skoler i Vest-Agder og Aust-Agder 22

23 Varmt møte på 64 grader Nord Av Bivrost-redaksjonen ved Charlotte Walther og Bodil Bakkan Nielsen Det norske landsstyret har møtt sine islandske landsstyrekolleger i Reykjavik. Det ble et varmt møte med leder Sylvia Ingibergsdottir og de øvrige landsstyremedlemmene; Helga Sif Fridjonsdottir, Marianna Bernhardsdottir, Rannveig Sigurdardottir og Rosa Maria Gudmundsdottir. De har vanlig hjemmesykepleie som her i Norge, og for de som trenger mye oppfølging har de psykiatriske sykepleiere i hjemmetjenesten. I Reykjavik finnes ambulerende team som går ut til de som trenger spesiell oppfølging. Sykehusavdelingene var helt likt som hos oss, men alt personale gikk med hvite frakker. Tjenestene var ikke utbygd slik som i Norge, men de var veldig fornøyd med at de ikke brukte noen form for tvangsinnleggelser. De psykiatriske sykepleierne har en viktig og funksjonell rolle i rehabiliteringen som driver aktiv gruppevirksomhet i tverrfaglige team, slik som for eksempel Rose Maria og Rannveig jobber i Reykjalundar, som både har somatiske og psykiatriske problemstillinger. Vi møtte flotte og svært imøtekommende psykiatrisk sykepleiere. Samtalene med Sylvia og de øvrige medlemmer fløt lett og muntert, men ble også alvorlig når temaet om dagens situasjon ble brakt på banen. Alvoret om hvem som blir den neste ble aldri nevnt, men vi vet også at helsevesenet blir renset for unødvendige tjenester når pengene mangler. Sylvia Ingibergsdottir. Foto: Bodil Bakkan Nielsen. De islandske sykepleierne tok oss med rundt omkring på akutt posten og flere avdelinger på Landspitali og rehabiliteringsavdelingen på Reykjalundur. Det Islandske landsstyret har 6 medlemmer. De har regelmessige møter 1 gang i måneden. Pr. i dag er det ca. 140 psykiatriske sykepleiere her. De gir ut ett medlemsblad, Nyhetsbrev kaller de det, 2 ganger i året og medlemsskapet koster pr. i dag 2000 islandske kroner (ca.100 norske kroner). Sylvia kan fortelle at; Det Islandske sykepleierforbundet gir hvert år ut en pot penger til vår virksomhet, og vi mottar også en pot som går til kursvirksomhet. I forbindelse med vårt 90 års jubileum i år, fikk vi penger fra ulike medisinfirmaer i forbindelse med jubileumskonferansen. Det er første gang på mange år har vi har fått penger fra medisin industrien. Det er faktisk 90 år siden 6 sykepleiere startet organisasjon. I tillegg til avdelingene på Landspitali og på Reykjalundur finnes et eget psykiatrisk sykehus, Kleppi, med mer langtidspsykiatrisk virksomhet. Nord på Island finnes også et eget psykiatrisk tilbud i Akureyri. Landspitali har egen barne- og ungdomspsykiatrisk virksomhet i tilknytning til den somatiske barneavdelingen. Røde Kors har også en egen hot line. Her finnes også et eget team av psykiatriske sykepleiere som driver kommunal virksomhet. Island har ingen egen psykiatrilov for mennesker med psykiske lidelser. De fleste innleggelser er derfor frivillig. Tvangsinnleggelser handler om ren jus, og utføres ikke på medisinsk grunnlag. Beltelegging er forbudt ved lov. Ved akuttmottaket som vi besøkte kunne alle henvende seg og bli vurdert av psykiatrisk sykepleier og psykiater hver dag i oppsatte åpningstider. Sykepleierutdanningen på Island bygger på en BS grad og tar 4 år. Ca studenter uteksamineres fra grunnutdanning i Reykjavik, og 20 fra universitetet i Akureyri. De har også ett Universitet nord på øya som utdanner sykepleiere. I og med at de er så mange, så går det ikke jevnlige utdanningsløp for psykiatriske sykepleiere, men en sykepleier kan ta Diplom som psykiatrisk sykepleier over 1 1/2 2 år. Da har sykepleieren 2 kurs hvert halvår og en eksamen ved avslutning. Noen få har tatt master i psykiatrisk sykepleie og Island har pr. i dag 2 som er doktor i psykiatrisk sykepleie, deriblant Helga Sif som er styremedlem i det islandske styret. På Island har de psykiatriske sykepleierne en selvstendig rolle som er lagt i en egen lov. (Health care law). Denne selvstendigheten gir dem muligheten til å praktisere som selvstendige fagpersoner. Bivrostredaksjonen opplevde en nær og personlig samtale med leder Sylvia Ingibergsdottir. Hun forteller: Islandske sykepleiere står i dag i en ny situasjon. For første gang opplever vi å ikke få jobb at syke- 23

24 pleiere ikke blir erstattet. Det har alltid vært nok sykepleiere på Island. Vi har alltid fått jobb. Nå tviholder sykepleiere på stillingene sine. Finanskrisen har berørt en hel nasjon. Vi var på mange måter uforberedt. Dette var ikke som et vulkanutbrudd, eller et jordskjelv som rystet deler av landet, men en krise som rammet oss alle. Island har alltid hatt kriser som skyldes naturen. Dette er annerledes. Nå har 40 sykepleiere mistet jobben. På arbeidsplassen til Rannveig og Rose Marie var det samme uken som vi besøkte dem 7 sykepleiere som måtte gå. De var ved vårt besøk i en krise og bar preg av situasjonen. På spørsmål hva hun hadde ønsket seg at vi gjorde da finanskrisen var ett faktum svarer Sylvia at en enkel telefon om at vi er her om dere trenger oss hadde vært godt.det norske styret m. fl. var dessverre fraværende. Derfor ble også dette møtet så veldig viktig for både de islandske og norske landstyremedlemmene. Et nasjonalt kriseteam ble opprettet for å ta seg av virkningene av finanskrisen interessen var liten, fremmøtet lavt, så kriseteamet ble nedlagt. Hvorfor, jeg vet ikke, sier Sylvia. Vi har nok følt en del aggresjon. Lån er blitt skyhøye, vi vet ikke hva som blir det neste, og vi har nok følt oss ganske alene. Nå er det varslet høyere skatter slik at lite blir igjen til å leve av. En psykiatrisk sykepleier tjenester ca Islandske kroner i måneden, (ca brutto) pluss tilleggene. Sylvia er født på Reykjavik. 48 åringen startet sin fire år lange sykepleierutdanning ved universitetet som 26 åring. Hun har siden tatt sin mastergrad for å bli psykiatrisk sykepleier. I masteren får hun godkjent sin tidligere Diplom psykiatrisk sykepleier utdanning, og har en spesialutdanning i kognitiv terapi. I januar 2010 er hun ferdig klinisk spesialist. Jeg har alltid følt at jeg lærer noe. Jeg liker å jobbe med mennesker. De første årene jobbet jeg i barnesomatikken. Min første jobb innen psykiatrifeltet fikk jeg på Reykjalundur det store landsdekkende rehabiliteringssenteret for både folk med somatiske og psykiske lidelser. I dag jobber jeg en dag i uken ved akuttpsykiatrisk legevakt / psykiatrisk akuttmottak på Landspitali ( hovedsykehuset for hele landet ). Denne er åpen alle dager fra kl og fra på helg- og helligdager. Dette er et lavterskeltilbud. Rannveig Sigurdardottir, Rosa Maria Gudmundsdottir og Helga Sif Fridjonsdottir. Hit kan mennesker komme. Her blir man tatt i mot av en psykiatrisk sykepleier som sluser videre til lege hvis det er nødvendig. På Landspitali er det 4 akuttavdelinger med 16 ( 18 / 19 ) sengeplasser. Halvannen dag i uken driver jeg med gruppeterapi med unge damer personlighetsforstyrrelser. I tillegg til dette har jeg egen poliklinisk virksomhet. Personlighetsforstyrrelsene er det som ligger mitt hjerte nærmest. Det er spennende å følge dem i samtaler, man vet aldri hva som skjer. Spesielt utfordrende er det å ikke følge dem i deres moodswings. I behandlingen av personlighetsforstyrrelsene driver vi en del med mindfullnes, følelseskontroll, kognitiv atferdsterapi, kunstuttrykk og yoga. Viktig at denne pasientgruppen lærer Not to act on feelings. Feel the feeling, but not act on it. Jeg føler at det å jobbe med mennesker gir meg en konstant glede. Mye av gleden i pasientarbeid er også det å se at pasientene blir bedre det å følge selve rehabiliteringsprosessen. Å finne sin plass som sykepleier innebærer en konstant kamp. Vi må hele tiden bevise at vi er selvstendige. Det kliniske arbeidet vi utfører som sykepleiere er vårt klare selvstendige ansvar. Vi er hele tiden ansvarlige for det vi til enhver tid foretar oss med den enkelte pasient. Det at vi er selvstendige og ansvarlige gir en god følelse. Loven forteller oss også at vi som sykepleiere skal ha veiledning fra våre egne. Det er med på å gi en identitetsfølelse. Bivrostredaksjonen vil på vegne av styret i LPS takke for all informasjon, omvisninger, gjestfriheten og pågangsmotet som de viste oss med sitt nærvær på vårt Islandsbesøk.

25 Østfold med egen ECT klinikk administrert av sykepleiere Av Psykiatrisk sykepleier / LPS landsstyremedlem Charlotte Walther Behandling av schizofreni ved å fremkalle epileptiske kramper, ble første gang presentert av Ladislav von Meduna i Budapest i Andre, før ham, hadde da allerede observert at schizofrene kunne få en viss bedring etter et epileptisk anfall. I 1937 ble det i Sveits arrangert en stor internasjonal kongress om behandling av schizofreni. Her ble det rapportert om muligheten av å anvende elektriske støt for å utløse epileptiske kramper hos psykiatriske pasienter. Slike kramper var blitt utført i dyreforsøk. På bakgrunn av disse erfaringene utførte et team av italienske psykiatere, med professor Ugo Cerletti ( ) i front, i 1938 den aller første elektrokonvulsive behandlingen (ECT/Elektrosjokkbehandling), på en 39 år gammel psykotisk pasient som var innlagt av politiet. Pasienten kom seg, men fikk senere tilbakefall. Den første tiden var ikke behandlingen uten komplikasjoner. Den foregikk uten noen form for anestesi. Muskelkrampene lignet et klassisk epileptisk tonisk-klonisk anfall, noe som innebærer at musklene trekker seg sammen og slapper av rytmisk. Enkelte pasienter fikk forskyvning av ledd, kjevesperre, brudd eller spontane luksasjoner på grunn av krampene. Dette ble det en slutt på da man obligatorisk begynte å gi pasientene et muskelrelakserende medikament, vanligvis curare, og pasientene fikk utført behandlingen i narkose. I Norge ble ECT første gang tatt i bruk ved Neevengården og Valen sykehus i De neste årene fulgte Psykiatrisk klinikk, Gaustad, Sanderud, Faret, Eg og Rønvik. Ved Dikemark var man derimot mer reservert til behandlingen.. Elektrosjokkbehandling ble på denne tiden også drevet ambulant, men vi vet ikke hvor hyppig dette skjedde. I Skien ble det hos psykiater Skabo gitt ECT på hans kontor, men han kunne også dra hjem til folk. Dagens ECT utføres i narkose og tar ca. 15 minutter fra pasienten kommer til de går. To elektroder plasseres enten på pasientens høyre og venstre tinning (Bilateralt) eller på høyre tinning og 3 cm. til høyre for vertex (Unilaterealt). Pasienten får så tilført korte elektriske impulser over totalt 6 sekunder. Mange myter er fortsatt knyttet opp mot ECT. Man vet at under og like etter behandlingen, forandres hjerneaktiviteten. Hjernen bruker da 3 5 ganger mer oksygen enn i hvile, og det frigis en større mengde signalsubstanser (serotonin, noradrenalin og dopamin), samtidig øker nervereseptorenes følsomhet for disse substansene. Det man vet og har erfart, er også at ECT har vist seg å ha en raskere og mer kraftfull effekt enn antidepressiv behandling. I dag finnes god faglig dekning for at ECT er en skånsom og effektiv måte å behandle depresjoner på. Ved Sykehuset Østfold, (Sentralsykehuset i Østfold), Divisjon for psykisk helsevern, ble det i 2007 gjort omorganiseringer ved akuttpsykiatrisk avdeling, hvor tilbudet om ECT behandling ble tilrettelagt i egen ECT klinikk ved en av seksjonene, Akuttseksjon A4. Klinikken driftes som en integrert del av seksjonen og administreres av sykepleiere som har fått opplæring i ECT og dermed kan stå for gjennomføring av behandlingen. Bivrostredaksjonen har avlagt ECT-klinikken et besøk og hatt en samtale med to av klinikkens faste sykepleiere; Ass.seksjonsleder Wenche Martinsen og Fagutviklingsrådgiver Marius Kirkeng. Wenche kan fortelle at når det gjelder ECT i Norge, så er Førde størst. Vi her i Østfold er en veldig god nummer to presiserer hun. Hun fortsetter: For to år siden opplevde psykiatrien i Østfold en stor omorganisering. Marius, Wenche og ECT-apparatet. 25

26 I kjølevannet av dette ble to akuttavdelinger flyttet fra det somatiske sentralsykehuset nede i byen og lagt sammen med de øvrige akuttpsykiatriske avdelingene her på det psykiatriske sykehuset Veum. ECT behandlingen som til da hadde foregått spesielt ved den ene av disse avdelingene måtte da også flyttes. Flyttingen krevde at vi den gang måtte tenke nytt, da ECT krever anestesi og egnede behandlingsrom. På sentralsykehuset hadde vi lenge måttet flytte rundt på vår ECT- virksomhet. Lokalitetene var ikke alltid like innbydende, noen var både trange og mørke. Grunnet flytting var nå muligheten der til å skaffe oss egne permanente lokaler. Lang tid ble brukt på planleggingen for å få det som vi ville både med mottaksrom, behandlingsrom og oppvåkningsrom vår egen permanente ECT-klinikk. Denne klinikken ligger nå vegg i vegg, og i tilknytning til den akuttavdelingen som fortrinnsvis skal ta i mot pasienter med affektive lidelser depresjonslidelser. Vi måtte også sikre oss at anestesiavdelingen på sentralsykehuset ville serve oss med sine tjenester og ta turen de få kilometrene opp i skogen for å bistå oss. Samarbeidet med anestesiavdelingen har vist seg å gå knirkefritt på alle måter. Nå kommer det en anestesilege og en anestesisykepleier til oss tre dager i uken. Resten ordner vi. Marius bryter inn; Viktig å presisere at her i Norge gis ECT kun etter kvalifisert samtykke, men at dette ikke kreves å være skriftlig. Det er imidlertid journalført at pasienten er informert og at vedkommende har gitt sitt samtykke. Her kommer pasientrettighetene inn. Det er snakk om at samtykket nå etter hvert skal bli skriftlig. Et viktig aspekt her er graden av depresjon og pasientenes ambivalens til behandlingen. Pårørende kan også være skeptiske til denne behandlingsformen i enkelte tilfeller. Det er ofte mange spørsmål og vi bruker derfor god tid på informasjon. Vi gir ut en brosjyre om behandlingen, viser dem behandlingsrommet og eventuelt lar dem se filmen Den deprimerade reporteren. Wenche fortsetter: I tiden før vi fikk egen ECT klinikk sto våre to overleger for all behandling og opplæring av assistenlegene. Da vi startet planleggingen av denne ECT-klinikken kom spørsmålet opp fra våre overleger om det var noen sykepleiere i personalgruppa som kunne tenke seg å inngå i en fast ECT-stab. Sykepleierne skulle da administrere og selvstendig drifte selve klinikken. Kritereiet var at sykepleierne skulle være fast ansatt og ha en klar interesse for og lyst til å forsøke dette ut i praksis. Et stort ansvar. Et viktig ansvar. Til slutt var det Marius og jeg som meldte vår interesse. Fra min side ble det klart presisert at dette var noe jeg ville forsøke, men at jeg ikke ville sitte igjen med å tape ansikt hvis jeg skjønte at dette ikke ville gå, eller at jeg følte at jeg ikke fikk det til. Uansett er det overlegene som har det overordnede ansvaret. Støtten fra overlegene på at dette skulle vi få til sammen var stor. Slik det fungerer i dag er det jeg som har det hele og fulle administrative ansvaret. Jeg setter opp behandlingstidene både for inneliggende og polikliniske pasienter. Jeg sørger for at alt teknisk utstyr er på plass, fra medisiner til oksygenkolber. Jeg administrerer også hvem i personalgruppen som skal ta imot og ha ansvar på sengeventerommet, og hvem det er som skal ha ansvar for oppvåkningsbiten. Selve ECT behandlingen er det ofte Marius og jeg som utfører og assisterer hverandre på. Marius fortsetter: Vi har fått all den tid vi har trengt og god opplæring når det gjelder den tekniske biten av ECT-gjennomføringen fra våre to overleger. Vi kan nå ECT-apparatet fullt ut og vi kan stille det inn alt etter våre egne vurderinger. Det er vi som står der når assistentlegene skal forsøke å gi ECT for første gang alene. Vi er da faddere. Wenche bli ivrig: Vi som sykepleiere tror jeg snakker et språk som gjør at assistenlegene skjønner hva det handler om. Vi som sykepleiere tillater at assistenlegene er litt undrende og ferske når det gjelder den tekniske utøvelsen. Vi kommer med nyttige tips. Tillater oss å komme med gode råd og nyttige påpekninger på en måte som får dem til å slappe mer av. Jeg tror det ligger i den sykepleiefaglige måten å tenke på, være på inkluderende og ivaretagende. Her hos oss skjer ting i en rolig og trygg atmosfære for alle parter. Dette smitter over på pasienten. Vi ler mye. Har humor og mye omsorg for pasientene våre, og for hverandre. Marius supplerer: Fordelen ved å være to faste sykepleiere som utfører ECT, er at pasienten kan spørre oss om konkrete ting etter behandlingen fordi pasienten vil møte både Wenche og meg igjen i avdelingsmiljøet etter gjennomført behandling. Pasienten kan eksempelvis si til meg; Du Marius, jeg føler meg så støl etter behandlingen jeg har fått i dag. Da kan jeg svare: Grunnen til at du er spesielt støl i dag er at du hadde kraftigere kramper under behandlingen enn du hadde forrige gang. Dette skal du og jeg sammen si noe om til anestesien neste gang jeg blir med deg på ECT. Da kan kanskje anestesien gi deg en annen dosering på den muskelrelakserende medisinen så du ikke opplever denne stølheten neste gang. Denne ærlige formen for kommunikasjon opplever jeg sjelden som noe problem i samarbeidet med pasientene. Tvert imot kan det bidra til at de føler seg tryggere. De kjenner oss, kan snakke med oss både i det daglige og under behandlingen. Wenche forklarer: Det er våre overleger som sier fra om de har aktuelle pasienter til oss. Derfra overtar vi og setter opp timeplanen for behandling. Det varierer fra gang til gang, antallet pasienter til behandling. På det meste har vi hatt 11 pasienter, mens andre ganger bare en. Vi har ingen øvre grense for antall pr. gang. Våre overleger følger opp de polikliniske pasientene fortløpende med samtaler, og da særlig i forhold til vurdering av suicidalitetsrisiko. Vi observerer raskt endring i stemningsleiet hos pasientene siden vi ser dem ofte. Overlegene våre får da beskjed om å sette av tid for samtale:.for nå har ikke NN det noe bra. 26

27 Enkelte pasienter fungerer bra ute i hverdagen og kommer til oss for vedlikeholdsbehandling. De møter hos oss hver 4., 6. eller 8. uke, fastende. De får tildelt seng, kler seg om til sykehustøy, og venter på tur på sengeventerommet. Etter endt behandling trilles alle pasientene over til oppvåkningsrommet hvor de blir til de har våknet av narkosen, og vi ser at puls, blodtrykk og respirasjon er stabilt og fint. Deretter trilles de tilbake til sengeventerommet. Før avreise får de frokost hvis de vil ha. For inneliggende pasienter gir vi gjennomsnitt ca behandlinger fordelt på tre behandlingsdager i uka. Enkelte pasienter som har fått ECT før, og opplever at de har hatt god effekt av dette, ønsker en ny serie ved en senere anledning hvis det blir nødvendig eller påkrevd. Her hos oss gir vi kun unilateral behandling med et MECTA apparat. Dette betyr, enkelt forklart, at strømmen kun sendes gjennom deler av hjernen ensidig - ikke gjennom hele. Dette gir en mindre risiko for vedvarende hukommelsessvikt. En av de lette bivirkningene ved ECT er jo nettopp litt nedsatt kortidshukommelse, men det er da forbigående ved unilateral behandling. Marius avslutter: Det er flott å kunne følge pasienters stadige bedring gjennom en ECT behandling.vi ser at det hjelper mange ut av en dyp og lammende depresjonstilstand. Det foregår nå en landsomfattende randomisert studie, hvor man sammenlikner ECT og vanlig farmakologisk behandling ved behandlingsresistente bipolare depresjoner. Studien vil foregå i perioden Studien er norsk, og Fredrikstad er representert sammen med Bergen, Trondheim, Stavanger, Førde, Levanger, Ullevål og Aker. Litteratur: Gunvald Hermundstad: Psykiatriens historie Ad Notam Gyldendal Einar Kringlen: Psykiatriens samtidshistorie Universitetsforlaget 2001 Einar Kringlen: Norsk psykiatri gjennom tidene N.W. Damm og søn AS 2007 ECT har ved flere anledninger blitt skildret på film bl.a i Gjøkeredet, A beutiful mind, Frances, samt Den deprimerade reporteren av Per Lapin (Samarbeid med SVT1 i Sverige). Brosjyre: Spørsmål og svar om ECT Lundbeck Sangen Electric Co. med den irske gruppen U2 omhandler ECT, og ble skrevet etter at en nær venn av gruppen hadde blitt behandlet med metoden. Tidsskriftet Sykepleien 18/08 hadde en artikkel om ECT. Tidsskriftet Sykepleien nr. 17/2009 side 88 og 89. Intervju med Joar Tranøy og Ellinor F. Major i forbindelse med ECT. Styret i LPS retter en stor takk til alle som har bidratt med bilder og artikler/dikt til Bivrost i løpet av året. En spesiell takk for samarbeidet med de nordiske land ved Mikael Nilson og Charlotte Schmidt om felles tidsskrift, og den islandske faggruppen om felles "prosjekt Island". Takk for innsatsen til årets arrangør av årsmøte og fagkonferansen i Tromsø, vår faste innsender av dikt og kontaktnett Målfrid Fram Jensen. Lokalgruppeledere som har holdt aktiviteten opp i landets lokalgrupper takk for innsatsen! Styret i LPS ønsker alle medlemmer, annonsører, abonnenter og andre lesere av Bivrost en fredfylt jul og et riktig godt nytt år. 27

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Selvskading. 1. mars 2012 VERDENSDAGEN MOT SELVSKADING Den tredje nasjonale konferansen Rica Nidelven Hotel, Trondheim

Selvskading. 1. mars 2012 VERDENSDAGEN MOT SELVSKADING Den tredje nasjonale konferansen Rica Nidelven Hotel, Trondheim 1. mars 2012 VERDENSDAGEN MOT SELVSKADING Den tredje nasjonale konferansen Rica Nidelven Hotel, Trondheim Selvskading et steg videre, én handling, flere utveier LFSS Landsforeningen for forebygging av

Detaljer

10.Nordiske kongress i Faglig veiledning. 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar

10.Nordiske kongress i Faglig veiledning. 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar 10.Nordiske kongress i Faglig veiledning 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar ARRANGEMENTETS HJEMMESIDE: http://www.sykepleierforbundet.no/konferanser VELKOMMEN Nærvær, refleksjon og estetikk i mangfoldets

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Årsmelding 2014 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

PSYKISK HELSE, KULTUR OG MIGRASJON

PSYKISK HELSE, KULTUR OG MIGRASJON PSYKISK HELSE, KULTUR OG MIGRASJON Drammen, 19. april 2015. Etterutdanningskurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Modul 1 og 2 Nasrettin Sønmez, psykologspesialist Innholdet i foredraget

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Psykose og. - hva hjelper?

Psykose og. - hva hjelper? Psykose og psykoterapi - hva hjelper? Torsdag 3. februar 10.00-10.20 Velkommen ved leder ISPS- Norge. Kulturinnslag 10.20 11.00 Svein Haugsgjerd «Hva forteller historien oss, og hva med relasjonens betydning

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon

KONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

FAGKONFERANSE KONTROLL OG TILSYN. Gardermoen 3-4. JUNI 2015. Årsmøte i Forum for Kontroll og Tilsyn 3.juni 2015

FAGKONFERANSE KONTROLL OG TILSYN. Gardermoen 3-4. JUNI 2015. Årsmøte i Forum for Kontroll og Tilsyn 3.juni 2015 FAGKONFERANSE KONTROLL OG TILSYN Gardermoen 3-4. JUNI 2015 Årsmøte i Forum for Kontroll og Tilsyn 3.juni 2015 Dag 1 Onsdag 3. juni 2015 09.00 10.00 Registrering med mat 10.00 10.15 Velkommen til fagkonferansen.

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

REFERAT OØ2SK 04.10.14

REFERAT OØ2SK 04.10.14 REFERAT OØ2SK 04.10.14 TILSTEDE: Nestleder, Kasserer, varasekretær, O&I leder, 14 GSR, 2 vara GSR, 3 stk. observatør (14 stk. med stemmerett), totalt 23 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn...

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn... Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn......det vil vi også! INFORMASJON OM TROSOPPLÆRING TIL FORELDRE MED HØRSELSHEMMEDE / DØVE BARN Du har et hørselshemmet barn og vil vite hva som er det beste

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker Referat fra STYREMØTE I NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I STOMIOMSORG ( SIS) Dato: 25 og 26 November 2015. Sted: Sykepleierenes hus, Tollbugata 22, Oslo Tid : 13-17 og 09-17. Til stede: Astrid I Austrheim,Vibeke

Detaljer

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010)

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602349-/IMN 30.03.2006 Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Det vises til vårt brev datert 14.03.2006 hvor departementet

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

«Hver dag- nye muligheter?»

«Hver dag- nye muligheter?» Den 8. Erfaringskonferansen i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur «Hver dag- nye muligheter?» 7.-8. SEPTEMBER 2015 Scandic City Hotell Historikk: Helsefremmende

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling

Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling NETTVERKSKONFERANSEN 2015 Bedriftshelsetjenesten Roller og oppgaver i utvikling Radisson Blu Royal Garden Hotel 18. 19. mars 2015. NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere, og NSFs lokalgruppe av bedriftssykepleiere

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Handlingsplan for SPoR 2014-2016

Handlingsplan for SPoR 2014-2016 Handlingsplan for SPoR 20142016 Handlingsplan 20142016 Oppdatert 31.08.2014 1. Prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål: En sammenhengende og helhetlig helsetjeneste med fokus på kvalitet

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk

dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk Dr. Oscar Olsen seminar 2016 Stiftelsen dr. Oscar Olsen fond samarbeider om årets dr. Oscar Olsen seminar med

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Kraft-konferansen. 22. mars 2007 Radisson SAS Royal Garden Hotel Trondheim. En nyttig og mental vitamininnsprøytning...

Kraft-konferansen. 22. mars 2007 Radisson SAS Royal Garden Hotel Trondheim. En nyttig og mental vitamininnsprøytning... Kraft-konferansen 22. mars 2007 Radisson SAS Royal Garden Hotel Trondheim En nyttig og mental vitamininnsprøytning... Velkommen til Kraft-konferansen 2007 Konferansen arrangeres for åttende gang, og i

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

REFERAT BERGEN. 3. mai 2007

REFERAT BERGEN. 3. mai 2007 REFERAT GF BERGEN 3. mai 2007 1 Saksliste: Sak 1 Sak 2 Sak 2b Sak 3 Sak 4 Sak 5 Registrering av stemmeberettigede Oppnevning av ordstyrer/ordstyrere Forslag til forretningsorden Godkjenning av sakslisten

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn INVITASJON Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn Tolvtrinnsmodellen og dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) 21. oktober 2013 10:00-16:30 I samarbeid med: Rådet for Psykisk Helse RiO (Rusmisbrukernes

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Selvskading. 1. mars 2012 VERDENSDAGEN MOT SELVSKADING Den tredje nasjonale konferansen Rica Nidelven Hotel, Trondheim

Selvskading. 1. mars 2012 VERDENSDAGEN MOT SELVSKADING Den tredje nasjonale konferansen Rica Nidelven Hotel, Trondheim 1. mars 2012 VERDENSDAGEN MOT SELVSKADING Den tredje nasjonale konferansen Rica Nidelven Hotel, Trondheim Selvskading et steg videre, én handling, flere utveier LFSS Landsforeningen for forebygging av

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom

Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom Kari Steindal Seniorrådgiver Bodø 25. mai 2011 Nasjonal kompetanseenhet for autisme http://www.autismeenheten.no Nasjonal Kompetanseenhet for Autisme

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

ÅRSMELDING 2011. Årsmelding 2011. NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt- Norge

ÅRSMELDING 2011. Årsmelding 2011. NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt- Norge Årsmelding 2011 NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt- Norge I. Virksomhetens organisering NKS Veiledningssenter for pårørende i Midt- Norge er lokalisert i Stjørdal kommune.

Detaljer