Bra trålsildfangsfer fra Fladengrund.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bra trålsildfangsfer fra Fladengrund."

Transkript

1 P p Ufgitt av F iskeridirekføren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,,fiskefs Gang" tillatt. 33. årg. Bergen, Torsdag 2. august 947. Nr. 34 P Abonnement kr pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr utenlands. An n onse pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor.,,fiskets Gangas telefoner 6 932, Postqiro nr Telegraniadresse:..Fiskenyttu. Uken som endte 6. august. Bra trålsildfangsfer fra Fladengrund. bra sildefiske ved Island. Fisket i uken som endte 6. august var gjennomgknde beguiistiget av gode vnrforhold. Også i siste uke foregikk det godt småsildfiske i SurTrøndelag. Dessulein slo det til med en del småsildficlie på Helgeland. Det har vnrt fisket noe brisling i Hardainger Sunnhordland. Trålsildfiskei på Fladengrunn gir gjennomgående godt utbytte, men det er stor slitasje på redskapene. Sildefisket ved Island regnes som jevnt bra både for drivgarn og snurp. Bankfisket er nå bane så som så, hvilket gjelder både Troms og Møre. Ved Svalbard er det ingen særskilt forandring. Håbranclfislaet ga forholdsvis bra utbytte i siste uke. Det fiskes en del makrell, blant annet foregår det nå snurping under clanskeliysten. Dt foregår intet si!clefisiie av betydning langs lrystein sø5a iiintil SørTrøntlelag. I Sor'Trøindelag fiskes det fremdeles godt, skjoilt de aller siste dager inindre enn for. I SørTrmricieiag har det i ukelis løp foregått et betydelig notfiske i Valsfjorcl, Bjugn, Stjørna og i Hasselvika. Garnfisket på sin side er nå fullstendig ubetydelig. I ukens løp ble det opptatt hl sild, hvorav hl til sildolje, 8000 hl til heriizetilik og 3000 hl til salting, innenlandsbruli etc. Av den saltete sild bestod 500 hl i garnsild. I lås regnes det nå med ei gjenstående kvantum på hl. Sildeiis stmrrelse er 2034 stk. pr. kg, med innblanding av noe større sild. I Nainsen i NordTrøndelag har det i uken vært EisEret 7000 hl småsild. På Helgeland slo det fredag og lørdag 5. og 6. zugust til med sn~åsildfiske i Meløy på Bjerangsfjord og Songsfjord, hvor det ble stengt ca hl sildestørrelse Det leveres til sildolje og noen sinå partier til frysing for agn. Det skal vnre gode utsikter for fisket. I Troms har det vært kastet 800 hl småsild på Kvenangen og 500 hl på Kåfjord i Lyngen. Brislirzgfiskef. I tikens løp er det blitt kastet og oppiatt 5000 b000 skjepper brisling i Ålire og Matreijord i Sunn Izordlancl samt i Hardanger, De fleste av de bruk solti var ute ei 3å gått hjeiii igjen, idei (let ei' lite eller intet å finne av brisling. Tilfarslene til industrien pr. 9. rieigust er på skjepper prima brisling, slrjepper brisling tinder 7 list. fettinnbold, slijepper prima blanding av sild og brisling og 2766 skjepper cekunda blanding. Det tas gode fangslter på Fladengrunn. Det viser seg imidle~tid at de svenske trålredskaper som benyt

2 Nr. 34, 2. august 947 tes er for svake for de større trålere, men greier seg for småfartøyene. Svenskenes redskaper er tilpasset gjen~iomgående mindre fartøyer enn våre snurpere, eller også tilpasset for bruk på mindre dybder enn på Fladengrunn. Nå kan våre større fartøyer komme inn med full fangst, men også med omtrent ødelagt trålutstyr. Enkelte prøver nå skotske sildetråler, som er vesentlig kraftigere. Oinsetningsforholdenp er omtrent som Før. På innenlandsmarliedet gjør en høyst illojal konkurranse fra outsiderhold seg gjeldende. Fiskerne har som kjent til dels solgt fersksild panikkartet, og enkelte saltere har benyttet seg av dette. Det foreligger ilike full oversikt over fangstutbyttet, men eksempelvis kan nevnes at det i siste uke i Stavanger ble innbrakt 388 halvkasser ferslisild, hvorav levert til hermetikk 500, torgsalg 50, sildolje 60 og salting 778. Dessuten ble det innbrakt 065 tønner sjosalfet sild alt fordelt på 6 fangstturer. Sildefisket ved Island. Det har foregått et forholdsvis bra fislie for snurp og drivgarn på fors~~jellige felt utfor KordIsland i siste uke. Driverne har hatt gjennomsnittsfangsler på 4060 hi pr. natt. Det regnes med at det fremdeles er gode fiskeutsikter. Av norsk sild er det hittil hjemfsrt tønner fordelt på 35 fartøyer. Dertil er det blitt hjemført 220 kasea islaniissild av et fartøy som hentet sild til cn ~iorslt sildoljefabrikk. I denne forbindelse synes de4 å vure på sin plass å opplyse at eksperimentet med avhentning av sild på feltet ikke ble mott med større interesse alr de norske fiskere. Det var få eller ingen som viste noen iver for å skaffe transportfartoyet sild, og de slumpene fartøyet fikk måtte det blant ann~et hove selv. Transportfartøyet kornmer tross godt fiske bjein med kvart last. Islands eget sildefiske har pr. 9. august gitt hl fersltsild til sildoljeabrikkene. Av saltsild er det pakket er cutsild. Det er ilike szrlig fant i fisket meldes det fra Alesund. I ukens lrrp var partiet f ~ r I\iløre 342, hvorav nevnes 36 iorsk, 90 lange, 22 brosme, 8 ionil hyse og 57 kveite. For Måløy og omegn var partiet på 40, hvorav 9 lange. Fra Tromsø meldes at bankfisket nurmest ligger nelde, fiskerne har andre gjøremål. Seisnurpfislcet har hatt kontrarig vzr å kjempe med. I siste uke ble dei ilandbrakt 32 fisk i Troinsø, livorav 26 sei. I Finnmark var fangsten av sei i uken til 9. august på ca. 00. Levende fisk. Norges Levendefisklag meddeler at det i uken har omsatt ca kg levende sei. Det er liten tilgang på levende sei nå og der er ingen beholdninger. Rusefisket etter torsk er så smått begynt, og i forlopne ulue ble høsten 2 første brønnbåter anlagt for transport en til Bergen med ca kg og en til Trondheim ined kg. Svalbard og Bjørnøya. Det foreligger ikke noe positivt nytt 0 iorskefisket, og det ser nå ut for at linefartøyene vil slutte av. Det har vurt bra med reker for strekningen EgersundKristiansand i siste uke, nemlig vel kg Et fåtall skøyter har tatt opp snurpefisket under danskekysten, og har landet bra fangster av småfallen makrell i Kristiansand og Flekkeroy. Ellers drives det et spredt og mindre fiske på norskekysten. Ukefangsten oppgis til kg, og i alt regner en at det nå er fisliet 000 makrell. All omsetning skjer nå innenlands. Fisklet foregikk i siste uke spredt i Nordsjøen, men fangstene var forholdsvis bra. Det kom inn til Bergen 6 kuttiere med fangster på 2000 til kg, tilsammen kg. Fra Kristiansand rrneldes det om tilgang i uken fra kysten på kg håbrand. Datzskestredet. M/S»Polhavet«er innlioinmet til Alesulid fra Stredet nmed ca. 000 dyr og 240 fat håkjerringiran. Engelsk mål og vekt omgjort til norsl<: pund = 0,454 I<g cwt = 50,8» stone = 6,35» cran = 70,47 liter gallon 4,54» = 06 kg barre = 2.2 liter

3 P P p Nr. 34, 2. august 947 Fisk brakt i land til F i n n m a rk i tiden. januar til 9. august 947. Fiskesort Mengde Anvendelse Iset / Filet I Saltet Hengt Det argentinske klippfiskmarked. I»Norges utenriks handel^ av. august d. å. har konsul H. Timme, Buenos Aires, i en artikkel om,>argentina i 946. skrevet følgende avsnitt om klippfisk: I norsk statistikk angis utførselen til Argentina til 683. Det foreligger ennå ikke offisiell argentilisl< statistikk. I henhold til offentliggjorte manifester ankom det i årets løp kasser og 3322 baller norsk klippfisk. Merspørselen etter klippfisk oversteg til stadighet tilbudet, og det for Argentina allokerte kvantum ble avsatt uten ringeste vanskelighet. På grunn av den knappe tilgang holdt utsalgsprisene seg gjennom hele dret høye, og ga så vel importørene som mellommenri og detaljister meget god fortjeneste. Foruten norsk klippfisk ankom det i årets løp en del fisk fra Danmark. Dette var i sin helhet svært letttørret fisk, som ikke vant sxrlig bifall og dels solgtes med tap. Noen oppgave over mengden av dansk klippfisk foreligger ikke ennå (antakelig ca kasser). De surrogater for klippfisk som under krigen ble framstilt innenlands har vist seg ikke å representere noen konkurranse for den norske fis]< til tross for dennes urimelig høye salgspris. Markedet må derfor anses 9 ligge meget vel til rette for økt salg av norsk fisk til regningssvarende priser i 947. Av tørrfisk innførtes fra Norge i 946 l54. Av tran innførtes fra Norge 792 hl. Nedgang i engrosprisene på fisk i USA. En undersøkelse som ble foretatt nylig av The National Pisheries Institute (den amerikanske fiskerinærings landssammenslutning) i samarbeid med Fish and LVild Life Service (avdeling i Innenriksdeparteinentet) gir fo~.brul<erne gode nyheter, idet den viser at engrosprisene på fisk er falt med 28 pst. i løpet av de siste åtte måneder. The National Fisheries Institute understreket i en rapport til president Truman blant annet at prisene på noen av de viktigste fiskesorter Ilar gått ned så meget som 55 pst. sitlen oktober. Mens andre matvarer hele tideti har holdt seg på et høyt nivå, så har fisk, som er en av de viktigste poste;ne på ameril<anernes meny, falt i pris til under I<rigsinal<siinalprisene. Uiidersøkelsen viser at torsk og lyr i New England og skalldyr i California har falt mest i pris av alle fiskesorter, med prisfall på ineilloin 50 til 55 pst. Andre viktige sorter så som»sinelts«, rødfisk»whitefish((, flyndre og hyse kommer deretter med prisfall på 25 til 35 pst. Imidlertid viser det seg å være unntakelser fra den alminnelige prisnedgang, nemlig for reker»yellow pike. og ørret. I områdene rundt The Great Lakes er engrosprisene Torsk..... Hyse... Sei..... Brosme,.. Kveite... Flyndre... I alt ! Uer.... Steinbit Merk: I forbindelse med fiskatallene oppgis i samlet levermengde 3 32 hl. Ennvidere oppgis 989 hl damptran, 68 hl annen tran og 857 hl rogn. Ilandbrakt fisk til T r o m s 0 i tiden. januar til 6 august 947. Anvendelse Fiskesort Mengde Iset Torsk...; Sei.... Lange... Brosme... Hyse... Kveite... Gullflyndre... Smørflyndre... uer... Steinbit Reker.....l ' Filet SalteGt I alt ,892502, for ørret og»yellow pike* steget med opp til 5 pst. Ved Ci~ilfkysten er reker gått opp illed 20 pst. Et telegram som 0. I.. Carr, president i The National Pisheries 'Instittite sendte til president Truman, hadde følgende ordlyd:»ailleriltas fisl<erinzring var en av de første til å sette ned prisene, men vår næring har fått liten a~ierl<jennelse for dette. En undersøl<elsz som er foretatt av The Nalioiial Fisheries Institute over hele United States, beretter om nedgang i engrosprisene for de fleste sorter av fersk fisk og frossen fisk og skalldyr på mellom 20 og 50 pst. fra september 946 til mai i år. Dette representerer en gjennomsnittlig nedgang på omtrent 28 pst.

4 p P Nr. 34, 2. august 947 Fisk brakt i land i M 0 r e og R o m s d a l fylke i tiden. jmuar9. august 947. Fiskesort Torsk... Sei..... Lyr... Lange..... Blålange... Brosme... Hyse... Lysing, kolmule.. Kveite... Gullflyndre, rødsp. Smørflyndre..... Ål...a. Uer (rødfisk)... Steinbit... Breiflabb, ulke... Skate, rokke... Annen fisk..... Håbrand... Pigghå..... Nlakrellstørje... Hummer... Keker... Krabbe... Talt Herav til: Ålesund..... Kristiansund N... Smøla... BudHustad... OnaBjørnsund.. Bremsnes... Haram... Søre Sunnmøre... Grip... Kornstad.... I.ever... hl Mengde Iset 808 l) Anvendelse satetlhengt/ Her met smakløs og fri for lukt. I hver boks 2i 7 oz. tunahermetikk, blir det tilsatt 0000 USPenheter av vitamin A og 000 USPenheter av vitamin D. Dette er 2% gang så meget som det minimum et voksent menneske trenger pr. dag. Tvisten på kveiteflåten i Seattle bilagt. Kveitefiskel på vestkysten av NordAmerika er regulert ved tids og fangstbegrensning. Kveitesesongen begynte. mai, men baattlefiskerne kom ikke i gang før 2. juli på grunn av uoverensstemmelser mellom Fishing Vessel Owners Association og Dleep Sea Fishermen's Union. Tvisten omfattet over 200 fartøyer med mannskaper på ca. 400 fiskere og gjaldt delingen av utbyttet. Fartøyene hadde tidligere hatt 20 pst. av bruttofangsten, men eierne forlangte å få 23 pst. for å dekke utgiftene ved arbeidsløshetsskatt. Fiskerne gikk ikke med på dette og flåten lå uvirksom i to måneder. I begynnelsen av juli kom imidlertid de to parter til enighet. Båtene skal ha 2 pst. av bruttoutbyttet og dessuten forpliktet fiskerne seg til å dekke omkostningene ved ekkolodd, radio og ulykkesforsikring. Fiskerne i Kanada hadde fordel av denne tvist, idet de kunne levere kveite til fiskefirmaene i Seattle. Fra Kanada ble det daglig mottatt store kvanta fersk kveite, enkelte dager over lbs. Film om filetering og pakking av fisk. I midten av juni hadde filmen»filleting and Packing of Fisha premiere i byen Astoria. Filmen er laget i denne byen og på initiativ av United States Fish and Wildlife Service. Det er en lydfilm i alminnelig filmbredde, og består av to deler. Den første delen viser fiskefartøyene og fiskemetodene, mens den andre delen er viet selve fileteringen. Dlen viser i detaljer alle snitt og håndgrep som blir gjort ved filetering av de forskjellige sorter fisk. Filmen skal først vises i de andre byene på nordvestkysten før den blir gjenstand for alminnelig distribusjon. Det er meningen også å lage 6 mm kopier av filmen i instruksjons og undervisnings~ryemed, og de vil bli tilgjengelige om kort tid. [\lytt frossenfiskprodukt. l) Herav 65 filet. 2, Herav 50 brukt til fiskerne ~ i ~ t l ~ ~ toast ~ ~ t i ~ ~ i ~ ~ h ~ ~ ~ ~ har i t ~ lansert ~, en t ~ ~, nyhet med hensyn til frossen fiskefilet. Den 26. juni ble det holdt en demonstrasjon i firmaets laboratorium, hvor produktet ble vist fram. Nyheten består i at filetene er pakket i solide blokker som kan skjæres i skiver uten at de for Regjeringen har betegnet fis[< som en av de vil<tigste skjellige filetene faller fra hverandre ved kokning eller steikmatvarer. Med de nåvaerende lave priser sltulle fis]< vere &lolfl(ene veier lb.7 8" X 4" X x", og er overkommelig for enhver husmor.«pakket i vanntett pakning under navnet»nordic((. Produktet er resultatelt av ni års eksperimenter, og det har kostet over Tilsetning av vitaminer i Tunahermetikk. $ 7000 før det endelig lykkedes. Prosessen som får de ferske filetene til å henpe sammen cz, Firmaet Sun Harbor Packing Co., San Diego, har i halv er hemmelig og firmaet har søkt om patent. Maskinene som annet år eksperimentert med å lage en vitaminekstral<t av former filetene i blokker er også en patent. tunalever og tilsette denne i hermetisk tuna. Dette nye Etter at fisken er filetert i den automatiske fileterings ~rodukt er nå et faktum. maskinen, går filetene gjennom den hemmelige prosessen, og Detaljene i prosessen er hemmelige, men vanskeligheten blir deretter sendt til formemaskinen. I den siste maskinen var å konsentrere leveiroljen og på samme tid gjøre ekstrakten blir også produktet pakket. Blokkene blir plasert i voksete

5 Nr. 34, 2. august 947 t i i pappesker uten lokk; over disse blir det klebet cellophanpapir. Maskinen pakker så eskene inn i omslag som består av ei par lag papir og dessuten alumininmtinfolie. Etter frysingen blir pakkene plasert i kartonger. Oppskriften for tilberedningen av produktet er trykt på omslaget. En venter at det nye produktet vil slå godt an, og vil / srerlig bli praktisk for hoteller og restauranter, idet de bedre kan servere standard porsjoner. Nordicproduktet kommer på markedet til en detaljpris, av 50 cent pr. lb. For øyeblikket framstilles denne vare / bare av torsk og hyse. Det eksperimenteres imidlertid med å lage produktet også av rødfisk, flyndre og»whiting«. Det svenske fiske ved Island. Representanter for svenske fiskere på vestkysten framholder i en uttalelse til»stockholmstidningenccs Gøteborgskorrespondent at hvis de svenske fiskere for alvor skal kunne ta opp konkurransen med nordmennene i de islandske farvann, må de svenske statsmakter gjøre slutt på den sparepolitikk som de hittil har vist når det gjelder bevilgninger iil fiskerinæringen. De svenske fiskere peker pi hvor langt heldigere stillet de norske islandsfiskere er med hensyn til oppsynsfartøy, læger, dykkere, reparatører, meteorologer, vitenskapsmenn osv. Bestemmelser om avstemningen angående spørsmålet om organisert omsetning av sild, herunder trelsild, (utenom stor og vårsild), brisling og lodde. Fastsatt av Fiskeridepartementet den 28. mai 947. I. Rett til å stemme Iiar alle fiskere som i lqet av 944, l945 og 946 har drevet regulaert fiske etter sild, herunder trålsild, (utenom stor og vårsild), brisling og lodde, og som står i fiskerinannta:et. Alle stemmer skal avgis personlig. Forfallsstemmer godkjennes ikke. Avstemningen omfatter kyststrekningen fra og med Finnmark til og med Rogaland samt brislingfiskere i Oslofjorden. Avstemningen skal foregå i tiden fra. september til 30. september 947. Avstemningen iverksettes og ledes av Fiskeridirektoratet et ter følgende regler: A. I hvert herred og hver by oppnevnes et valgsstyre på 3 medlemmer med lensmannen (i byene poli.timesteren eller den han bemyndiger) som formann. Av de to øvrige Det japanske trålfiske. medlemmer oppnevnes en av fylkesfiskarlagene (represen For å drive trålfiske fra Japan kreves det lisens fra tant for garnfiskerne) og en av Notfiskarsamskipnaden fiskeriavdelingen i det japanske landbruksdepartement. Li for strekningen FinnmarkSogn og Fjordane og av Brissensene deles i tre grupper:. Store trålere på over 200 lingfiskernes Landslag for kysten for øvrig. brutto. 2. Trålere på mellom 40 og 80 brutto og Valgstyret kan oppnevne lokale stemm&styrer på 3 med 3. Små trålere på under 50 brutto. lemmer i den utstrekning det anses formålstjenlig. For Øverstkommanderendes hovedkvarter har gitt tillatelse til mann oppnevnes særskilt, og de øvrige 2 medlemmer så utstedelse av 60 lisenser med en løpetid på 0 år for vidt mulig i samme forhold som forutsatt under p~inkt A. trålere innen gruppe. 59 av disse er allerede utstedt. Videre er tillatelse gitt for 930 lisenser med 5 års løpetid Avstemningen foregår på de steder som hvert enkelt for trålere innen gruppe 2, hvorav alle er utstedt, samt valgstyre bestemmer og på et avstemningsmøte som arfor 3200 lisenser med fem års løpetid for trålere innen rangeres og ledes av valgstyret eller det lokale stemmegruppe 3. Alle disse er også allerede utstedt. styre. Om lag en fjerdedel av de lisenseir som er utstedt innen D. Avstemningstiden skal vaere minst 4 timer. Valgstyret gruppe 2, er tildelt to store fiskeriselskaper som tidligere eller det lokale stemmestyre kan beslutte å holde et avopererte i China og Formosa. Selskapene:: arbeidsstokk stemningsmøte ti når deltakelsen ved første møte har hjemsendes nå til Japan. En stor mengde søknader om v~rt dårlig fordi fiskerne på grunn av deltakelse i fisket lisenser har måttet avslåes. har vært forhindret fra å møte. Valgstyret skal: A. Fastsette tid og sted for avstemningen under hensyn til Litferatrire de stedlige forhold og bekjentgjøre avstemningsmøtene på betryggende måte og i god tid ved oppslag på sentrale Saltning af Makrel.»Dansk Fiskeritidende.. Nr. 29, s steder og gjennom pressen o.. ~ ~ ~ ~ j sl<al ~ ~ ~ ~ j ~ København 947. inneholde angivelse av dag, klokkeslett og sted for avstemningsmøtene. New frozen fish package.»fishinp Gazette«7. p. 3. New B. Sørge for å få en navnefortegnelse over de manntallsførte York 947. fiskere i kommunen. Denne skal foreligge under avstem ningen på alle stemmesteder og avkrysses etter hvert som Hvem betaler?»farmand«33, s. 3. Oslo 947. avstemningen foregår. Fare for fiskebestanden?»farmand<( 33, s. 23. Oslo 947. Forts. neste nr.

6 Nr. 34, 2. august 947 Moderne <norsk fiskebåtbygging. Norske fiskebåters utvikling, størrelse, konstruksjon og byggemåte. Foredrag av skipskyndig konsulent Selsvik på Nordisk FiskebåtbyggareKongress i Goteborg den 2. juni 947. Fra de større og sjøgående fiskefartmyer ble tatt i bruk i året 860 har den norske fiskebåt gjennomgått store forandringer av form og størrelse samt forbedring i utstyr. I året 88 ble fisliet drevet på havet av seilskøyter på 05 s størrelse som ankret opp og fisket foregikk fra medbrakte robåter. årene 880 til 890 ble de store garnbåter i Lofotfisltet tatt i bruk liksom nordlandsfembøringen og otiringeii ble rigget om fra råseil til sneseilere. I denne tid ble hånddrevne line og garnspill tatt i bruk under fiske og dampskipene tok til med torskefiske fra dorryer, og de dekkete seilfartøyer av foislijellige størrelser ble brnyttet i fiske som etter hvert ble omlagt fra småbåter til fiske fra selve fartøyet, de såkalte sjøldragere. Med motoren som ble tatt i bruk årene fulgte store forandringer av fartøyene og stnrrelsene øktes. Motorlinespill og sjøleetbere ble tatt i bruk liksom driftsiilåten etter hvert ble omlagt. Motoriseiringen av fiskeflåten øket stadig, og motoren som fra først av ble benyttet som hjelpemotor ved siden av seilene i eldre fiskebåter bl'e etter hvert øket i størrelse, idet der oppstod liappestrid n~ellom fiskerne for å komme først fram til feltet. 'Til slutt ble motorene så store at de ble hovedframdriftsmidlet. Mast og rigg ble avkortet og seilene redusert til lijelpeseil. Båtformen, utstyr og innredning ble forbedret og tilpasset maskineriet. Senere ble dei elektriske lys talt i bruli og nå benyttes der på fartøyene opp til 4 lysliastere fra 000 til 2000 lys for lysing etiter sild. Hydrauliske vinsjer, ekliolodd, elelitrisk lodd og radiotelefoni og i de slenere år er også I~jøle og frysemaskiiier tatt i bruli. Nå fwlger fiskerne spent illed i utviklingen av asdic og de muligheter disse instrulilenter innebaerer for et ak~t fislie. Balanseror og aluiniiiiumsii~ateriale i styrehus tas nier og mer i bruk. Båtstørrelsene har diet og er i alniiiliieiighet opp til 35 fot lange for fiske i fjordene, ioi kysifislie er størrelsene ca fot, bank og iiåbrandsfartovene fra 6570 fot, vilitersild og islandsfiskefartøyene fra fot og clcrover, fartøyer som driver fiske på fjeriiele farvann er som oftest 0 fot ell~r stwrlre og bygges enten av tre eller blødt siål. De molorstørrelser som benyttes i alminnelighet er for et 35 fots fisliefartøy 20 HK, for 50 fots fartøy 40 HK, for 6570 fots fartøy 5000 HK, for 90 fots fartøy 75 HK, for 00 fots fartøy 200 til 250 HK og for et 0 fots fartøy 300 HK, og således videre oppover etter fartøyets størrelse. Fartøyer for tiålfiske gis kraftigere maskiner, således har for eliseiilliel et 75 fots trålfartmy 50 HK moior, 95 fots trålfalløy 300 HK motor. l& 3 ' ' ( t e,,, f(orisbuksjorz. Gjeniioiii årreltker har fiskerne sammen med byggsrne og konstruktørene etter erfaring diskutert hvordan fartøyformen bør vaire og hvordan innredning og arrangement av delikslius best skal utføres og tilpasses utslyret, for at det nybygde fiskefartøy skal bli best tjenlig for sitt spesielle formål. Fram for alt settes store krav til fartøyet som god sjøbåt, som må kunne ta seg fram i all slags vaer, for eksempel på fislie vinterstid under Island og på Finnmarkskysien. Fartøyene skal ha bekvem og god arbeidsplass på dekk, de skal kunne manøvreres lett og gjøre best mulig fart uten å redusere fartøyets sjødyktighetsegensliaper. Farløyet skal få en passende stabilitet, ikke for lwst, men heller ikke så stivt at fiskerne og redskapet slites mer enn nødvendig under daglig arbeid. Lasterommet, motor og mannsliapsronimene må plaseres således at fartøyet får best mulig trim både i lastet tilstand. For å ktinne oppfylle disse krav best mulig må der et samarbeid til melloin deii praktiske utover av fisliet, l<oiistr~tklør og båtbygger. I Norge har en for å opnå fastere holciepunlster målt opp de fartoyer som av fislierne er anerkjente som gode sjøfartøyer, og beiiyttet de fuaine resultater som grutinlag ved ~iykoilstrulisjoii. Dc siste år har en ved Norges l'ehniske Hogsliole foretatt tankprover med i~iocleller av fiskefartbyer av størrelser og 30 fots lengde. DLsce fsrtøystorielser sltulle tilsvare de fartøyer soili benyttes til kyst, bank, sildefiske og fiske under Granland og ellers på fjernere farvann. Av farfoytyper benytter er i Norge skøyter, kutter og krysser. Felles for disse typer er at de har et rett eller krumt foroverliggende forstevne mens akterstevnet er av forskjellig form.

7 Jeg skal forsøke å komme med en orientering otn formens inliflytelse på fartøyets egenskaper, Av de tidligere nevnte hovedtyper liutter, krysser og sliøyter, finnes et utall av variasjoner i former. Av disse typer er liutteren og skøytens form kjent fra tidligere, hvorfor jeg her vesentlig skal omtale krysseren. Ved et godt formet fartøy skal stevnet og baugen være foroverliggende, idlet denne da har lettere for å løfte seg på sjøene og tar mindre vann på delik på grunn av det oppadskrånende og utoverliggende forskip. Delte i forbindelse med skarpere vannlinjer forut gir rolige stampebevegelser og reduserer baugbølgen og, dermed. motstanden mot framdrift, szrlig ved høy sjø. Baugspantenes form skal vzre rett eller ha litt &slag på toppen, men ikke for meget og helst ikke trtføres md hule linjer, da disse gir bedre tak for sjøen og gjør båtens gire og'stampebevegelser krappere og reduserer farten forover. Da maskinlen i fisliefartøyene i sin alminnelighei plaseres akter, uten at der forut kan plaaeres tilsvarende Nr. 34, 2. august 947 også dekk~husen&~flyttes så langt akterover som akterstevnene tillater, men på grunn av alderskipets slankere linjer blir der ikke bredde nok til motoren så langt akter, og plasslen til nedskap på dekk blir for liten. En stor fordel byr lrrysserhekken framfor kutterhekken for de fartøyer som benytter småbåt, ide2 båtene under slep eller fortøyet ikke får anledning til å hugge opp under fa,rtøyets akterende. Spantets linjer i akterskipet bør vzre utoverliggende med len avrundet form, da fartiøyene ved hule linjer akterut vil gire og hive krapt med akterenden. ". Skrogformen må tilpasses etter den fart farbyet er beregnet for, idet e2 fartøy med stor fart må gjøres skarpere og gis større bredde enn et fartøy hvor farten er mindre. Hver hastighet krever sin spesielle form for de forskjellige fartøystørrelser. For å oppnå større iart utfører enkelte byggere fyldigere linjer forut med skarpe (hule) linjer akterut, såkalt strømlinjeskrog. Dlette skal man vvære varsoni med. Gjøres fartøyet for sliarpt akterut i forhold til forut, vil nok farten i smult vann øke ei del, nien fartøyet. vil med sjøen på skrå inn aktenfra hive krappere. Det neddykkete parti blir større og sjøene får bedre tak. Et fartøy med fyldig baug og aliterende har store begynnelsesbevegelser i sjøgang, dlette resulterer i hard stamping eller rulling, mens fartøyer med skarpere linjer arbeider bløtere og roligere i sjøen. Denne siste type av fartøyer er absolutt den beste for fiskerne å arbeide og oppholde seg ombord i, og vil så vel i opprørt hav som i smult vann komme hurtigst fram, fartøyet vil heller ikke ha så lett for å slå tørt med proplellen og styrer bedre. En meget viktig faktor for å oppnå god sjødyktighet er at plas~ementstyngdepunktet (sentret for den av fartøyet fortrengte vannmengde) for fartøyer med vanlig fart bør ligge i nærheten av dets halve vannlinjelengde, *liksom det felles vektstyngdepunkt av skrog, last, maskineri, dekkshuser og utstyr plaseres så nær det samme sted.som mulig. Disse ting i forbindelse med vannlinjens treghetsmoment er bestemmende falitorer for stabilitet og sjødylitighet. Disse vektsfordelingene lar seg i praksis vanskelig ordne, idet kravene til plasering av maskineri, last og innredning p5 forhånd er bect~emt. I nærheten av disse sentre bor arbeidsplassen legges, da der på dette sted er ininst bevegelse i sjøgang. vekter, vil fartøyet ved gang i ballast slå tyngre i motsjø. Dette forhold avhjelpes en del ved det underslrårne og foroverliggende forsliip, idet dette gir mindre bæreevne ved tomt skip og større bæreevne etter hvert som baugen lastes ned. En ulempe som følge av de foroverliggende stevner er i havn når masser av fartøyer samles på ett shed, de har lettere for å henge seg opp på kai eller liknende. Av den grunn gjøres stevnets fall i alminnelighet ikke over 25 grader. Bunnen bør få er slrråning av ca. 24 grader, og inå inn mot lijølen gis en hulning (kjølskarpe) for de min,d're fartøyers vedkommende av opp til 60 fots lengde. Tilstrekkelig ballast ma innlegges. Kjslskarpen gir et større dypgående og virker som slingrekjøl, fartøyet blir roligere, det sitter bedre i sjøeii, og driver heller ikke så lett av for vind og vær. I motsetning til de ofte forelconimende lange og strake bunnforrr,er bør bunnen vvære sval\: buet. Dette gjør at fartøyet i upprørt sjø går roligere, del løfter og senker seg etter sjeens bevegelser, det vil ilrlie stampe, sette eller gire så meget, og farten framover blir jevnere enn for de fartøyer der har en lang og flat builil. Sidene på niidten bør vrere loddrelt og helst uten parallelt midtskip undervanns. Kiysseraliterendecie laar cleil store fordel liiljellc Kravene til større fart har i den senere tid gjort i alcferskipet lian gjøres lengre, hvorved alle vannli~ljer seg gjelderide også hos fiskerne, og der er ofret meget akterut får et slankere Lp. Derved slippes vaiiliei på o~~~l<ostninger og Eorbedringer for å øke farten. I uten virveldannelse og fartøyet får bedre fart. Pro mange tilfelle er fartsøliiiigen blitt forholdsvis liten. peller og rorstevne kan trekkes lengre akterover, hvor Der er utskiftet maskiner, nye kraftigere maskiner setved der oppnås størrie lasterom. tes inn, i det hele tatt er der gjort store tekniske for I alminnelighet viser det seg at motoren og dermed Forts.. s. 422.

8 Nr. 34, 2. august 947. Fig.. Spantingen av vanlig fiskefartøy. Fig. 2. Spantingen av fartøy som er bygget etter Skipskontrollens krav. Fig. 5. Arransjementstegning for 65 fots haviiskekutter (se bilde nr. 4). Fig. 6. Konstruksjonstegning (bilde nr. 4).

9 Nr. 34, 2. august IQ47 Fig. 3 En 35 fots skøyte. Fartøyene bygges i serier således:. Kjøl, stevner og spant. 2. Hud og dekk, garnering og deklrshus. 3. Innredning. 4. Utstyr, montering av motor og sjøsetning. Etter sjøsetning rigges fartøyet, og er da klar for levering. Hvert arbeidstrinn Fig fots havfiskekutter, spesielt for håbrandfislce. har sine spesielle fagfolk. Dette er meget rasjonell drift. Anerkjent som sjøbåt. i.. m,.. Fig. 7. Arransjerneiitstegiling for 00 fots failøy med Fig. 8. I<onstrulcsjonstegning (se bilde nr. 7). 200 HK,,Wichmaniii' motor. Anerkjent sjøfartøy som oppnådde gode modelltankresultater.

10 Nr. 34, 2. august 947 Forts. fra s. 49. bedringer av maskinfabrikkene for å sliafie kraftigere maskinerier uten forølrelser i vekt. Resultatet er at driftsutgiftene øker. Et annet felt er fartøykonstruksjonen hvor man forsøker å få bedre fart ved bedre former, og derved redusere motstanden mot framdrift til et minimum, og således forbedre farten uten økete utgifter, ellier redusere utgifiene ved samme fart. Norges samlete fiskeflåte året 943 utgjorde ca fiskefartøyer i størrelser fra 20 fot til 70 fot, herav er ca dekkete fartøyer med motor og 30 dampfartøyer, samt åpne båter med motor og ca uten motor. I tillegg hertil liommer fislieog fangstbåter. Byggemåte. De fleste åpn'e båter og de rninst'e dekkete fartøyer er fremdeles klinkbygget, fordi denne byggemåte øker sjølbergeligheten, idet suene virker som slingrekjøler. Ellers er kravelbygging alminnelig av furumaterialer med eik stevner og stilk m. m. På grurin alv at len del krigsbyggete fartøyer viser tegn på svakhet i byggemåten, har en i Norge nettopp nedsatt en komite til gjennomgåelse av byggereglene for trefartøyer. Her er framsatt krav om års tørketid for hudplanker overvanns, garnering og deklisplanker, bedre kontroll med selve arbeidsutførelsen og bedre bolting m. m. Med de nåv~rende fartøypriser regner en det formålstjenlig å bygge fiskefartøyer av over 000 fots lengde av stil. Til framdriftsmaskineri benyttes mest norskbyggete glødehodemotorer. I de senlere år har dieselmotorenes antall øket sterkt. De norske motorfabrilrliers produksjon tilfredsstiller ikke behovet og der må såled,es importeres en del glødehodemotorer og spesielt større die~elmo~toner fra uilandet. Dampmasliinleri egner seg mindre i fiskeflåten. I anledning av at der i de senere år har funnet sted en del forlis av fiskefartøyer er der innhentet en del opplysninger herom, og en finner ililie at der er noen koilstrulisjonsfeil som er års2k til disse forlis. I flere tilfellle var det nye trefartøyer sorn ennå ikke var vanntrukket i bunnen og derfor rankrre og tålte mindre overlast enn eldre fartøver. Førere av nye ukjente fartøyer forvisse seg om at iartøyene er i besiddelse av den nødvendige stabilitet etter innlasting før r reisen påbegynnles. L. T. Selsvik. SIGNALENE FOR EN NY TID I 7 ENE HEIST. Som nevnt har departementet oppnevnt en Iccimit6 til utredning av spørsmålet om ordning av griinnforholdene og bedring av de sosiale forhold i fiskeværene. Herunder skal komiteen utrede spørsmålet om endringer i gjeldende lovgivning og andre hensiktsmessige tiltak son kan gjøre det miilig at all griiiin i fiskevær og fiskeridistrikter for ovrig kan bli utnyttet på en rasjonell og tilfredsstilct:de måte for fiskerne og fiskerinæringen. Komiteen skal framkomme med Iorslag om i livilken i~tstrei<ning kartlegging og oppriiålirig av grunn bør foretas, samt om hvilke tiltak som bør settes i verk for å oppnå en bedring i grunneierforholdene. Rorbuforholdene og de sosiale forhold skal kolniteen også utrede.»lofotposten«har henvendt seg til formannen i komiteen, oppsynssjef, overrettssakfører Hans J.. Bjor:isfad, og bedt ham fortelle litt nærmere om de problemer og det arbeid komiteen skal ta fatt på. Det er et viktig og omfattende mandat komiteen har fått, sier oppsynssjefen, så omfattende og komplisert at det er vansl<elig å gi noen absolutte uttalelser før komiteen har hatt et møte og trukket opp retningslinjene for arbeidet. Et slikt møte vil bli holdt i nær framtid. Hvor kommer tyngdepunktet for komiteens arbeid til å ligge? For så vidt er det like viktig alt sammen. Men skal jeg framheve noe spesielt, så må det vel bli grnnnforholdene. Blir disse spørsmålene løst tilfredsstillende, da vil en saintidig være kommet et temmelig langt skritt på veien mot mer sosialt tilfredsstillende forhold i sin alminneiighet. Det ene forutsetter liksom det annet. Hva er det som ikke er så bra so~ii det burde være? Forholdet er jo at den alt overveiende griinii i fiskeværene tilhører privatfolk. Når det er tilfelle så skylde? det en Iiistorislc utvikling som det må innrøinines ikke, har vært til det gode. Grunneierne får i kraft av sin eiendomsrett til griinnen et monopol, og monopoler er aldri bra. Nå tror jeg det er heldig å poengtere at detta ikke er nye problemer. Det er ting soin har stått på dagsordenene I lange årrekker. Det inaiidat som clenne komiteen har lått er derfor i grunnen ikke annet enn en logisk konsekveii~ av det arbeid som statsmyndighetene tidligere kar gjort for å bringe forholdene mer konform med det soin er riktig og naturlig. Jeg kan for eksempel nevne at så!idlig seini

11 p Nr. 34, 2. august fikk vi den såkalte»væreierlovena son forbyr grunnenerne å betinge seg forkjøpsrett til fisk eller iiskeprodukter når de leier bort burom. Og jeg kan også nevne at så sent som i 938 ble den alminnelige jordloven utvidet nettopp med siltte på fislteridistriktene. Den åpnet en ganske utstrakt adgang til ekspropriasjon av nødvendige griinnarealer i Iiskeværene. Denne lovforandringen var overmåte godt forberedt, og forholdene var særdeles grundig undersøkt før paragrafen ble satt ut i livet. Vi har for eksempel noe som heter»innstilling II«fra jordkommisjonen. Den ble gitt i 924, og der har vi i grunnen i et nøtteskall det hele. Det heter her blant annet:»således som dette sosiale grunnspørsmål etter innhentete opplysninger må antas alt i alt å foreligge, mener vi at det er sterk oppfordring for staten til å vie det den største oppmerksomhet. Og det av flere grunner. For det første for å hjelpe den arbeidende befolkning i disse distrikter fram til økononlisk selvstendighet. For det annet å bryte stengslene for den frie øltonomiskei utvikling i store landsdeler med rike muligheter. Og for det tredje fordi iøsningen av det nevnte grunnspørsmål er forutsetningen for en best mulig utvikling av fiskeribedriften under slike former at den bpfolltning som er knyttet til denne bedrift helt og fullt selv kan høste Irulttene av sitt arbeid. Uerver! vil hele fiskeribefolkningen bli interessert i a arbeide fisl<eribedriften lengst mulig fram til gagn bade for seg selv og landet. Korrirnisjoiien Sinner det etter de foreliggende uttalelser og opplysninger nødvendig å utvide den någjeldende lov, så vel med hensyn til eltspropriasjonsrettens omfang og vilkår som med hensyn til kretsen av dem som skal kunne eltsproprieres. Av de uttalelser og øvrige opplysninger som foreligger, framgår at grunnforholdene i fiskevaerene og fislteridistriktene ellers, mange steder er meget uheldige. Grunnen er i stor utstrekning samle4 opp på enkeltmenns hender og det er ofte vanskelig eller umulig for fiskerne og andre som er knyttet til fiskeribedriften å oppnå den for deres næring nødvendige rådighet over grunnen. Der foreligger også opplysninger so~ni viser at de vilkår grunneierne stiller for bortleie til dels er urimelige og hindrer leierne i en rasjonel utvikling av deres næring. Dette er forhold som etter kommisjonens mening iklte kan vedvare. Hensynet til den enkelte og hans interesser får her son e!lers vilte når almene hensyn gjør det nødvendig. Det bør iklte være noe ~noilopol for den enkelte i kraft av hans herredørilme over grunnen. Enhver bør så langt råd er sikres adgarig til selv å nyte fruittene av sitt arbeid.. Hvordan har disse lovene virket? De har viiltet bra i en reklte enkelttilfelle. Mei stort sett og soiii et virkelig elfektivl boteniiddel hai det vist seg at de iltlte fører fram. For det ;rarste er selve el<spropriasjorisa~,yaratet tungvint, og det tar tid og det ene med det andre. Kort sagt, det er iklte tilfredsstillende. Det er derfor uomgjengelig nødvendig at det blir truffet disposisjoner som gjør at man kan tilgodese alle berettigete behov og krav, fiskernes så vel soin væreieriles. Her vil jeg skyte inn at det har vært snakket meget sludder omkring disse tingene. Jeg har hørt folk som har sagt at nå skal hvem som helst kunne ta seg en tur rundt orrikring for eksempel i Lofoten, peke på et fiskevær og si at dette var en pen plass, denne vil jeg ha. Men slikt er selvfølgelig noe tøv. Det vil iklte bli spørsmål om å eltspropriere fra noen noe som de virkelig har bruk for selv, og som de også benytter. Det sltulle være overflødig å gjøre oppmerksom på dette. For øvrig kan jeg tenke meg at komiteen ikke ensidig vil feste seg ved de muligheter som knytter seg til de fiskevær som allerede eksisterer. Det finnes utvilsomt områder som fra naturens hånd er meget vel skikket for naeringen. Det blir da et nærliggende problem i hvilken utstrekning disse områder vil kunne erverves og utnyttes. Kunne en få ordnet med veier, lys og kraft etc., ligger det nær for hånden å profetere at det i tidens fylde vil bli utbygget atskillige nye og driftige fiskevær. Slikt har hendt før. Hva som enn blir gjort eller ikke gjort, sa vil komiteen gå meget grundig til verks, og alle interesser vil bli tilgodesett, alle parter og interesser vil bli hørt. Bare komiteens allsidige sammensetning skulle for så vidt vzre en garanti der. Men hvordan en snur og vender på det, noe må gjøres, og det haster. Med den utvikling som fiskeriene står overfor vil alle ting bli stående uhjelpelig i stampe hvis ikke disse sakene her blir ordnet fort og på en betryggende måte. For så vidt kan en vel si at dette er innledningen til en ny tid i våre fiskeridistriltter og for vår fiskerinæring? Ja, en kan kanskje uttrykke det slik. Det er iallfall ment som innledningen til noe bedre. En får håpe, at alle som blir berørt forstår at det her dreier seg om tiltak som er nødvendige for å sikre en hel befolkningsgruppe livsviktige interesser. Det er mange plasser hvor her har vært syndet meget gjennom årene. De spørsmål som komiteen har fått i oppdrag å utrede, har presset seg fram i kraft av sin egen tyngde. Utviklingen bzrer allerede forlengst preg av dette. Det er bare om å gjøre å få gitt det hele et virkelig ~ffektvt puff videre framover, til beste for næringen og næringens utøvere. (»Lofotposten«2. august). Ilandbrakt fisk til M å l0 y og omegn i tiden. januar til 9. august 947. Fislcesort Torsk Sei Lange Brosme, Hyse... Kveite Gullflyndre Skate Annen fisk Håbramd Pigghå Makrellstørje..... Hummer Reker Krabbe I alt Mengde Anvendelse Iset ( Saltet / Hermetikk

12 . w p p p p Andres)... I alt I uken Norges utførsel av fiskeprodukter fra. januar til 9. august 947 og i uken som endte 9. august. l) 26 kg krabbe. 2, 629 tnr. bottlenosetran, 596 kg vitan~inlionsentrat, 665 tangmel, 5 stearin kg leverpostei, 2 tnr bottlenosetran ') 77 kg kveiteolje, 8 herm torskelever 3) kg haifinner, 300 tnr. krydret fiskelim, 7500 kg saltede fiskeskinn, 50 tangmel. 8) 64 kg røykt storsild' 4550 kg hvalkjøtt, 200 i.g skatevinger. 4) 70 tnr nordsjøsild, 5 7 laks, 7 stearin, 740 kg liveiteolje Veterinærtran lo) 2000 kg fersk stearin, 3260 kg rogn røykt, 309 annen tran, 463 kg laks røykt, 3 lever, kg hvalkjøtt. ') 200 tnr. krydret storsild. Herav 597 tangmel, 2 k~eiteolle, t4 tnr. sildemelke, 32 hvalkjøtt, 8376 tnr. torskefilet fra Var ø og 356 fra Narvik. 3) Herav rundfrosset 89 saltet fiskelever. 24 hvalkjøtt 6, 22 tnr. fettsyre av tran. 35 _ T I vårsild ' Storsild p Tollsteder 0 P tnr tnr tnr. I Fredrikstad). Osloa)... Kristiansand. Egersund... Stavanger... Kopervik".. Haugesund3). Bergen4)... Florø..... Måløy5)... Ålesund6)... Molde.... Kr.sund7)... Trondheim... Bodø... Svolværl").. Tromsø.... Tollsteder " l " ' l Islandssild tnr Tnrrfisk i alt Rogn Rogn fersk kg Damptran tnr Flåtran tnr. 5 Blank Hvaloljefettsyre tnr. 057 Herdet hvalolje w ') I l l5 Hval Makrell, Laks, Le Annen Ileker Fisk, Silde Tor Annet Sel Hermesaltet mel skemel mel skinn tikk inr. i kg tnr. kg 'I kg kg kg kg Fredrikstad i 58 Oslo I Kr istiansand. Egersund Stavanger E<opervik Haugesund Bergen Florø Måløy... I 749 Alesund Molde... I 307 Knst.sund Trondheim.. p Bodø... l Svolvær... l TIO~S... i Andre... uken i I alt c) I I Klippfisk Brisling i a,t G Blank Brun tnr Brun 00 5 Haitran tnr

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISER GJELDENDE FRA 01.02.2015 Fiskeslag Størrelse Pris Torsk rund over 3,75 kg 10,00 Torsk sløyd uten hode over 2,5 kg 15,00 Torsk sløyd uten hode 1-2,5

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

AVTALE. Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948. Fiskeridirektoratets småskrifter. mellom. Nr. 4.- 1948 FISKERIDIREKTØREN

AVTALE. Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948. Fiskeridirektoratets småskrifter. mellom. Nr. 4.- 1948 FISKERIDIREKTØREN Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. 4.- 1948 AVTALE mellom Norge og Sverige om visse fiskerispørsmål av 29. april 1948 Særtrykk av»fiskets Gang. Utgift av FISKERIDIREKTØREN A/S BERGEN J O H N G R I E

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 18/2016 Rapporten skrevet mandag 09.05.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 7/2015

Melding om fisket uke 7/2015 Melding om fisket uke 7/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 13.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Påny en typisk uværsuke.

Påny en typisk uværsuke. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Kuii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,,fiskets Gang" tillatt. 33. årg. Bergen, Torsdag 9. oktober 947. Nr. 4 A b o n n e m e n t kr. 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Fiskeridirektøren Bergen, den 18.3.1966. MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Midlertidiga torskrifter for fartøyer som driver fiske med kraftblokk og ringnot (dekksnurpenot) fastsatt av SjØfartsdirektoratet

Detaljer

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 39/2003 utgår Til registrerte kjøpere BEHOLDNINGS- OG PRODUKSJONSOPPGAVE PR 31.12.2004. I h.h.t. rapporteringsplikt inntatt i 5 i lagets forretningsregler

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Fiskesort. Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker... FISKETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 30. juni 1960 Nr. 26 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr. 3-1952. ' Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Særtrykk av.fiskets Gang* Utgitt av FISKERIDIREKTØREN AIS BERGEN JOHN GRIEGS B O K T R Y

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. desember.

Fiskerioversikt for uken som endte 30. desember. l Ufgitt av Fiskeridirekføren Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra,.fiskets Gang" tillatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 4. januar 1951. Nr. 1 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film Konserv I dag handler røyking, salting og graving av fisk kun om smak. Men før dypfryseren ble vanlig, måtte maten konserveres for å at man skulle ha mat på de tidene den ikke var mulig å få tak i fersk.

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 36/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 07.09.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote)

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) 1 Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) LES DETTE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET: Søknaden må sendes innen 31. juli 2015 til: For Fiskeridirektoratet. Saksnummer: 15/ Fiskeridirektoratet

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

TOTALREGNSKAP FOR FISKE

TOTALREGNSKAP FOR FISKE -E NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NOS 099 - - - TOTALREGNSKAP FOR FISKE. OG FANGSTNÆRINGEN 1987 1990 Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mrallergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Fartøysikkerhet - sjøegenskaper

Fartøysikkerhet - sjøegenskaper 1 Fartøysikkerhet - sjøegenskaper Birger Enerhaug Seniorforsker SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Fiskebåten som framtidig arbeidsplass - Rica Hell hotell, 26. - 27. november 2007 2 Tidligere forskning

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Fig. 1. Ristningen på veggen i Torehuset, Grødaland. Kalkering av forfatteren.

Fig. 1. Ristningen på veggen i Torehuset, Grødaland. Kalkering av forfatteren. Fig. 1. Ristningen på veggen i Torehuset, Grødaland. SKIPSRISS PÅ GRØDALAND, Fortidens graffiti? ARNE EMIL CHRISTENSEN Dreiv dei med grafitti i gamle dagar? I skuten på gamlehuset på Grødaland er det rissa

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. september.

Fiskerioversikt for uken som endte 8. september. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tillatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 13. september 1951. Nr. 37 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Rundskriv Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 Til : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Åpning Kystbrislingfiske til hermetikk vil bli åpnet tirsdag 7.

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

Fiskeslag Sesong Anvendelse

Fiskeslag Sesong Anvendelse Generelt gjelder det at jo kaldere det er i sjøen, dess bedre kvalitet på fisken. I sommermånedene juli og august er det vanligvis mindre tilgang på fisk fordi båtene rigger om til makrellfiske, og det

Detaljer

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015 Melding om fisket uke 10/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2015

Melding om fisket uke 2/2015 Melding om fisket uke 2/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 09.01.2015 Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Det

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-08-2001 (J-220-99 UTGÅR) Bergen, 09.01.2001 SÅJ/EB FORSKRIFT

Detaljer

DEL 1 GENERELL HISTORIKK OG METODER 2 DEL 2 TABELL OVER OFFISIELLE NORSKE OMREGNINGSFAKTORER FOR FISK. 6

DEL 1 GENERELL HISTORIKK OG METODER 2 DEL 2 TABELL OVER OFFISIELLE NORSKE OMREGNINGSFAKTORER FOR FISK. 6 INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL 1 GENERELL HISTORIKK OG METODER 2 1.1 METODER FOR FASTSETTELSE AV OMREGNINGSFAKTORER 2 1.2 UTFYLLENDE INFORMASJON OM DIVERSE PRODUKTER 3 1.2.1 Filet 3 1.2.2 Tradisjonelle konserveringsmetoder

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2011

Melding om fisket uke 6/2011 Melding om fisket uke 6/ Generelt Rapporten skrevet fredag 11. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER 1960 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962 Tidligere utkommet : For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD

FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""""" J. 28/82. (Jfr. J. 51/80 og J. 52/78) ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE I SVALBARDS TERRITORIAL

Detaljer

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Kartlegging av marint restråstoff i Troms Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 22. okt. 1960

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 22. okt. 1960 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 27. oktober 960 Nr. 43 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.

Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten. ERSTATNINGSNEMNDENE VIRKEOMRÅDE OG ERFARINGER. Tingrettsdommer Svein Åge Skålnes Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.

Detaljer

bestemmelser om omsetning m, v, av agn

bestemmelser om omsetning m, v, av agn Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. l. 1948. bestemmelser om omsetning m, v, av agn Særtrykk av»fiskets Ganga Utgitt av FISKERIBIREKTØREN BERGEN AIS J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 4 8 Bestemmelser

Detaljer

Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET. Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund

Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET. Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund OVERSIKT OVER ANALYSERTE PRØVER I 1981 Ferske fiskeprodukter Antall prøver

Detaljer

-----------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------- ;:;;"ISKERIDIREKTØREN Bergen, 21.12.1976 LAa/MBM MJ::LOING FRA FISKERIDIREKTØREN """""""""""""uuu nooonnuøunnn J.93/76 Forskrifter for merking av ferdigpakkede fiskevarer for omsetning til innenlandsk

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 11. september.

Fiskerioversikt for uken som endte 11. september. n Ufgitl av Fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra.,fiskets Gang" tillatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 16. september 1948. Nr. 37 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

fiskets Gang Etterretningsblad fornorsk fiskeribedrift f utgitt av Fiskeridirektøren, Bergen anstalter og på Fiskeridirektørens 30. årg.

fiskets Gang Etterretningsblad fornorsk fiskeribedrift f utgitt av Fiskeridirektøren, Bergen anstalter og på Fiskeridirektørens 30. årg. fiskets Gang Etterretningsblad fornorsk fiskeribedrift f utgitt av Fiskeridirektøren, ABONNEMENT Kun hvis kilde -opgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt ANNONSEPRS: kr. 0.00 pr. år tegnes ved alle

Detaljer