med våre bygg? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning NTNU - Trondheim, 8. Januar 2010 Terje Grøntoft Norsk Institutt for Luftforskning, NILU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "med våre bygg? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning NTNU - Trondheim, 8. Januar 2010 Terje Grøntoft Norsk Institutt for Luftforskning, NILU"

Transkript

1 Klimaendringer hva skjer med våre bygg? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning med fokus på offentlig sektor NTNU - Trondheim, 8. Januar 2010 Terje Grøntoft Norsk Institutt for Luftforskning, NILU Innhold 1. Hvordan påvirker klimaet våre bygninger? vær-faktorer 2. Forventet effekt av klimaendringer på den bygde kulturarven. - Skademekanismer - Skadetyper (gradvis nedbrytning) - Uventede og dramatiske hendelser 3. Hvordan tilpasser vi oss? 2

2 Kilder: 1. Prosjekter: EU prosjekt NOAHS ARK (http://noahsark.isac.cnr.it/) 2. KLIMA-SIP(Strategisk Institutt Program, NFR). (CICERO, BIOFORSK, NIVA, NINA,NIKU,NILU) NILU) 3. SeNorge (http://www.senorge.no/) Norges forskningsråd - Strategisk instituttprogram Rapport: Effekter av klima og klimaendringer på den bygde kulturarven Nedbrytningsmekanismer og sårbarhet Terje Grøntoft og Miloš Drdácký Adapting to extreme weather in municipalities Klima SIP Effekter av klima og klimaendringer på den bygde kulturarven Nedbrytningsmekanismer og sårbarhet Oslo domkirke, 2008 Fakta-ark: (NILU 4 stk): Forfattere: Terje Grøntoft, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Miloš Drdácký, Institute of Theoretical and Applied Mechanics (ITAM) of the Academy of Sciences of the Czech Republic - ARCCHIP Center of Excellence Prosjektkoordinator: Senter for klimaforskning (CICERO) 3 1. Hvordan påvirker klimaet våre bygninger? Værfaktorer Stråling: Elektromagnetisk (IR, synlig, UV e.g foto-oksidasjon) oksidasjon) Initierer kjemiske reaksjoner, oppvarming 4

3 Temperatur Rena kirke, Hedemark Fra Hove kirke i Vik Temperaturvariasjon - Dimensjonsendringer Frost Per Storemyr, The stones of Nidaros - Faseoverganger Temperatur (Varme) - Øker nedbrytningshastighet, synergi med e.g fukt og forurensninger. 5 Vann Heradsbygd ved Glomma, Elverum Kragerø Vann (i ulike faser) er en viktig deltaker i mange nedbrytningsprosesser: Havnivå, saltsprøyt, vindrevet regn Flom / ras Erosjon Frysing / tining Snølast Svelling / krymping Salt-krystallisering Korrosjon (regn / kondensering) Bio-aktivitet 6

4 Luft Atmosfærisk korrosjon av materialer. (O 2 + forurensninger). Små mengder luftfor- urensninger kan øke korrosjonen kraftig (bl.a. SO 2, Cl -, NO 2, O 3, PM) Korrosjon = f(c, RH,T)+ f(rain, H + ) 7 Vind Stormskade Danmark Sterk vind kan føre til store mekaniske skader. Vinddrevet regn (nedbør) og salt fra kyst, kan gi overflateskader og trenge inn i bygninger. 8

5 Synergi mellom værfaktorer For eks. råte: Scheffers index - Valle Hovin, Oslo 2003 Klimaendring? 9 2. Forventet effekt av klimaendringer på den bygninger og konstruksjoner 1. Gradvis endringer - effekter Råte Tøyen Hovedgård 2. Ekstreme hendelser effekter Flom - Bergen 10

6 1. Gradvis endring 2. Ekstreme - effekter hendelser Fysisk / mekanisk - Havnivå - Frost - Saltkrystallisering - Væte tørke sykler - Solsprenging Kjemisk - Korrosjon av metaller / glass - Nedbrytning av stein Tilsmussing Biologisk - Fukt i tre råte - Biomasse akkumulering effekter Havnivå Flom Ras Vindlast Snølast Brann 11 Skademekanismer Fysisk skade - Mekanisk nedbrytning Ytre krefter: laster, bevegelser, støt og menneskelige aktiviteter Indre krefter: deformasjoner p.g.a. skiftende temperatur og endring i fuktighet Tidsaspektet t kan være viktig. - Langvarig overlast. Mekaniske sammenbrudd er typisk. Romersk bad. Olympos, Tyrkia. 12

7 Kjemisk (og biologisk) skade Angrep fra reaktive stoffer i omgivelsene. Stimuleres av fysiske faktorer (lys, temp.) Materialer kan være næringsemner for organismer (f.eks. ved soppers nedbrytning av cellulose). Organismer kan avgi stoffer som forårsaker nedbrytning. Organismer kan skade strukturer fysisk Salamanca cathedral (Stockholm Stadsmuseum. Finn Martner, Riksantikvarieämbetet) Akselerert oppløsning av kalkholdig stein p.g.a. SO 2, H Tilsmussing Estetisk forringelse Fysiske skader F.eks: - reduksjon av indre rørdimensjoner, - kortslutning av elektriske kretser - svarte skorper gir høyere overflatetmp. og termiske spenninger - Initiering eller akselerering av fysisk eller kjemisk skade - biologisk i kolonisering i 14

8 Forventede Klimaendringer Temperatur Nedbør Vind Global økning Regionale variasjoner RegClim-Echam/B2 scenario. 15 Skadetyper (gradvis nedbrytning) Skader kan skyldes miljøet, eller svakheter i materialer og konstruksjoner. Skader kan skje før eller i produksjons / konstruksjonsfasen eller ved bruk. Dette vil vise seg som forskjellige observerbare skadetyper. Frost Per Storemyr, The stones of Nidaros 16

9 Fryse- tinesykler T < -3 o C, > 1 o C. 17 Forvitring P.g.a. av stråling, tåli varme, vann, vind og luftforurensninger. Enkelteffektene forsterkes ofte ved at de virker sammen. 18

10 Oppløsning av steinoverlater Tett karbonatholdig stein (marmor) Lipfert funk: Oppløsning = Nedbør + Sur nedbør + Avsetning av sure gasser. 19 Biologisk faktorer Mikroorganismer, planter og dyr kan forårsake nedbrytning og sammenbrudd. De inkluderer sopp, mugg, bakterier, lav, moser og alger, planter, insekter, fugler, sjødyr, reptiler og pattedyr og da spesielt mennesker, som representerer en av de største truslene. Sagene, Oslo Hausmansgate, Oslo 20

11 Soppskade på tre råte utendørs Klima risiko-indeks ik i k (CRI) f(nedbør, temp). Fuktinntrengning > 20% = råte 21 Biomasse - akkumulering Tilvekst av biomasse pr år. f(nedbør, Temp) Horisontale flater, harde sure bergarter, ikke byer 22

12 Inkompatibilitet Ikke-homogene sammensatte systemer, som kombinerer materialer med forskjellige fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. Forskjellig respons på laster og påvirkningsfaktorer. Overskriding av felles toleransegrense gir defekt / sammenbrudd. Typer inkompatibilitet: fysisk, kjemisk, biologisk, konstruksjonsmessig (inkludert estetisk) og sosial. Palazzo dei Normanni Palermo, Italia. 23 Korrosjon - Stål / jern og bronse Sure forurensninger i byområde (SO 2, NO 2 ). r steel = 1.58[SO 2 ] 0.52 e 0.020Rh+f(T) Rain[H + ] PM D Cl 0.62 e 0.033Rh+0.040T f(t) = 0.150(T-10) when T<10 C, otherwise (T-10) 24

13 Laster Statiske eller periodiske (gjentatte eller dynamiske), og bevegelse i støttestrukturer. Ytre krefter (f.eks. gravitasjon, trykk, løftende krefter og treghetskrefter), med forskjellige retning, intensitet og varighet. Deformasjoner ved utvidelse p.g.a. forskjeller i temperatur eller fuktighet, ved bevegelser i grunnen eller vibrasjoner. Indre materialegenskaper som gir siging, krymping eller krystallisering. Lastene gir lokal skade i materialer og sammenbrudd ved skjærkrefter, strekk, kompresjon og tretthet (mekanisk og fra miljøet). Snølast Olympos, Tyrkia Stokkebekken ibamle Bamle, Telemark, 30 / 3, Snølast 26

14 Bruk Slitasje som gradvis forkorter livslengden for objekter og bygninger. Fare for sammenbrudd øker ved uegnet bruk. Mekanisk overlast eller endringer i bygningsfysikken (f.eks. ugunstige endringer i inneklima ved dannelse av diffusjonsbarrierer) Regelmessig / riktig vedlikehold er viktigste beskyttelsesfaktor. Sorknes Gård på i Åmot i Østerdalen. 27 Ide, design, konstruksjon og endringer F.eks. dårlig valg av byggested (kyst, vannreservoar, vind / snølast og forurensninger) Galt utførte detaljer (utilstrekkelig isolering / ventilasjon og ikke tilpassede materialer og teknologier) Vanlige feil ved for eksempel restaureringsarbeider / endringer Redusert levetid. Portland sement Etterisolering av kaldt loft - muggskader 28

15 Uventede og dramatiske klimahendelser Havnivå 29 Flom Fra elver og stormfloer ved kyst. Skader og feil p.g.a: Statiske og dynamiske laster (vanntrykk, vannflyt, oppdrift). Sammenstøt med flytende gjenstander. Væting av bygningsmaterialer (som er vanskelige å flytte). Tilførsel av kjemiske forurensninger og biologisk infisering. Kortvarige fenomener, men store krav til reparasjon over lang tid. Flomskader på synagoge brukt under annen verdenskrig i byen Terezin, Tsjekkia (2002) Evenstad kapell i Stor-Elvdal ved flom i Glomma (1995). 30

16 Flom Antall regnepisoder > 20 mm Recent past: Near Future: Far future: Årsnedbør Endring i årlig nedbør 32

17 Vinter - avrenning RegClim-Echam/B2 scenario. 33 Nedbørsfelt, vinter - Morsa Morsa 34

18 Flomsonekart - NVE Lillestrøm 500 års flom 35 Ras (Stein, jord og snøras) Kan virke på store områder. Skaden er som regel uopprettelige. Bygninger forflyttes ofte fra sin opprinnelige lokalitet og veltet ofte om. Generell årsak til ras er forutgående langvarig g nedbør etterfulgt av kortvarig kraftig nedbør. Kan arte seg ulikt for forskjellige typer ras. Mekanismene for leirras, jordras, steinras/sprang og snøras er forskjellige. Rissa I Nord- Trøndelag (1978) 36

19 Ras 7 dagers regn perioder * ekstrem regn > 20 mm pr. dag. Hendelser pr. år 37 Sterke vinder, stormer, orkaner Kraftige vinder er farlige for høye bygninger, høye og lette tak, enkle og lette bygningselementer og alle objekter i nærheten av høye trær. Orkanskade (USA) 38

20 Vind > 15 ms -1 (stiv kuling) (døgnmiddel). 39 Hadley model: Global window, A2 scenario Vinddrevet regn Vindhastighet * nedbørsmengde 40

21 Brann Klimaendringer med lange tørkeperioder øker faren for branner. En varmere atmosfære med mer energi kan gi mer tordenvær og lynnedslag. Branner var farligere for bebyggelse i historisk tid enn i dag, men allikevel mistes hvert år mange bygg p.g.a. brann. Brann kan starte ved lynnedslag, l kortslutninger, menneskelige feil eller ved påtenning. Fantoft stavkirke, 6. juni 1992 Dombås hotell Konklusjon - Forventede effekter på bygninger og konstruksjoner i Norge 1. Mer strukturskader k p.g.a øket havnivå, flom, ras og vind (?) 2. Raskere nedbrytning av bygningsmaterialer og overflater. Tre, Stein, Metaller. 3. Mer tilsmussing / misfarging av strukturer og bygningsoverflater. 4. Færre snølast skader. 5. Bio-nedbrytning eller beskyttelse (?). 1 og 2 også avhengig av forurensningssituasjonen 42

22 3. Hvordan tilpasser vi oss Generell sårbarhetsanalyse 1. Spesifiser utsatte bygg / konstruksjoner med hensyn til den gitte hendelsen / effekten. 2. Bestem avgjørende (tilgjengelige) li klimaparametere og anslå forventet klimaendring og eksponeringsrisiko for bygg / konstruksjoner 3. Bestem følsomheten til aktuelle bygg / konstruksjoner og finn total følsomhet ved å addere følsomheter. 4. Iverksett beredskaps og / eller tilpasningstiltak tilpasset følsomhetsnivået. Klimaendringer Sårbarhet og tilpasning i Tilpasningsstratergier i i? 43 Sårbarhet (e * (F - T)) F.eks: Utbygging i flomsoner 0 S10 S7 Følsomhet - Tilpasning (F - T) S4 S Eksponering (e) Klimaendringer Flomsikring 44

23 Tilpasningsstratergier g Generelle: - Fokusert overvåking / inspeksjon - Hyppigere planlagt vedlikehold - Tekniske tilpasninger - Ekstra beskyttende tiltak - særlig mot ekstremhendelser. - Beredskap mot ekstremhendelser Spesielle: - Byggeforbud - Teknisk sikring - Tilpassede byggeteknikker - Mer bestandige materialer. Økte driftsutgifter 45 Takk for Oppmerksomheten!

24 Våt frost Antall regn dager med T > 0 o C, umiddelbart fulgt av frost, T < -1 o C. 47 Saltkrystallisering Relativ fuktighets-sykler = 75.5 % (hendelser / år) 48

25 Væte - tørke sykler Svelling-krymping av leirholdige materialer Gj.snittlig oppløsnings-dybde pr. år (Villamayor sandstein) 49 Sol-sprenging (termoklastisisme) Dag - natt-temperatur 50

26 Lokalt nedbørsfelter Sør Norge 51 Jordskjelv Klimaendringer kan få betydning for skader som følge av jordskjelv, f.eks. øket rasrisiko. Også menneskeskapt industriell og teknisk seismisk aktivitet kan gjøre skade. (Utsprengning g i steinbrudd, transportvibrasjoner og sjokk (f.eks. fra supersoniske fly), mikroseismikk i gruveområder. Jordskjelv i Steigen. Styrke på 3,3 3 Tirsdag 05. Januar Jordskjelv i Norge før 07. mars

27 Andre naturkatastrofer Sterk hagl, snø og sandstormer kan ha katastrofale virkninger p.g.a. kraftige slag mot strukturer, overlast, ising og andre plutselige effekter. Snølastskade Vinteren 2008 raste 15 bygninger sammen i Norge p.g.a. snølast Stokkebekken i Bamle, Telemark, 30. Mars Nedbørsfelt, sommer - Morsa Morsa 54

28 Andre uventede hendelser og skader Andre skadehendelser er vandalisme, eksplosjoner og alle slags støt fra f.eks. kjøretøy eller flytende objekter. Konsekvensene er ofte katastrofale Vandaler i Roma (455) Hovedøya - kloster (ødelagt 1532) 9/11 55

Effekter av klimaendringer på norsk bygd kulturarv. Tilpasningsstratergier

Effekter av klimaendringer på norsk bygd kulturarv. Tilpasningsstratergier Effekter av klimaendringer på norsk bygd kulturarv Tilpasningsstratergier Kulturarv, forskning, formidling (KAFF) Lillehammer, 30-31 Oktober 2007 Terje Grøntoft Norsk Institutt for Luftforskning, NILU

Detaljer

Norges forskningsråd - Strategisk instituttprogram Adapting to extreme weather in municipalities Klima SIP

Norges forskningsråd - Strategisk instituttprogram Adapting to extreme weather in municipalities Klima SIP Norges forskningsråd - Strategisk instituttprogram Adapting to extreme weather in municipalities Klima SIP Effekter av klima og klimaendringer på den bygde kulturarven Nedbrytningsmekanismer og sårbarhet

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Klimapåkjenninger på bygninger Usikkerheter og kunnskapshull

Klimapåkjenninger på bygninger Usikkerheter og kunnskapshull Klimapåkjenninger på bygninger Usikkerheter og kunnskapshull Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med

Detaljer

Klimaforandringenes påvirkning

Klimaforandringenes påvirkning Klimaforandringenes påvirkning på vår kulturarv Av Annika Haugen og Thomas Risan Annika Haugen og Thomas Risan er begge forskere ved Norsk institutt for kulturminneforskning Innlegg på fagtreff i Norsk

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Velkommen til en introduksjon av Biogenetisk varme (Her kan du evt. legge inn noen linjer selv på vegne av Aktiv- hus?) Egenskaper Lydløs, energieffektiv, tilnærmet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer,

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again Preventiv konservering Before the unthinkable happens again Inhold I Definisjoner II Materialer og Nedbrytingsfaktorer III Skader og preventive tiltak Håndtering Oppbevaring Transport Lys Klima Brann I.

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Klima og kulturminner kort historikk 1980-90-årene: Inneklima - oppvarmingens påvirkning (skader) på bemalt treverk i f eks stavkirkene.

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS Tilstandskontroll av liner Liners nedbrytning Avhengig av: Kraftledningens konstruksjonsutforming Linens samvirke med andre komponenter som for eksempel oppheng og avspenning. Påkjenninger Korrosjonsmiljø

Detaljer

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Torsdag 24. november Thon Hotell Vika Atrium Norsk bygningsfysikkdag Stig Geving Klima 2000 - Hovedmål Gjennom forskning og utvikling å oppdatere prinsippløsninger

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku. Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.no Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Utvikling

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2 Type hendelse: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/avbøtende tiltak Vedlegg Naturbasert sårbarhet Ekstremvær/flomfare Sterk vind Nei 1

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Skadetyper i trestolper

Skadetyper i trestolper Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Petroleumstilsynets brannseminar 2009 Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Dr. Geir Berge Petrell as Petroleumstilsynet Ullandhaug, Stavanger 22. april, 2009 Innhold Hvorfor gjøre

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 SAMFUNN Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato 05.03.15 Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet

Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet AdaptCRVA Et prosjekt i programmet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) Morgendagens klima Utfordringer for samfunnet Foto: www.luth.no SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. Vi

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Informasjon og råd om galvanisert stål. (varmforzinket stål)

Informasjon og råd om galvanisert stål. (varmforzinket stål) Informasjon og råd om galvanisert stål (varmforzinket stål) Din tilhenger er varmforzinket (galvanisert) informasjon og råd for lang holdbarhet. Varmforzinking er en velprøvet metode for å forhindre korrosjon

Detaljer

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Kim Robert Lisø Norsk bygningsfysikkdag 2006 Thon Hotel Vika Atrium, 30.

Detaljer

VIKTIG! Willab Garden Tel

VIKTIG! Willab Garden Tel 7992NO WG 80 Skyvbare partier til vinterhage Faste partier til vinterhage se side 16 Willab Garden 2016-08 VIKTIG! Les hele monteringsanvisningen før du begynner monteringen! Følger du ikke anvisningene,

Detaljer

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS 5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens.

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring

Detaljer

)(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(**

)(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(** Jernbaneverket.217$.7/('1,1* Kap.: 4.d Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Feilrapportskjema m/ retningslinjer Rev.: 0 *HQHUHOOHWHNQLVNHNUDY Side: 1 av 8 )(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(**

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foredrag P5: Vegnettet i et endret klima Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Jordas overflatetemperatur i de siste 1000 år og prognoser for neste århundre(ippc

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer