Fredrikke. Camilla Läckberg: Krimdronningen som støtter N.K.S. Julemerkets merkelige historie. Når alarmen går, rykker sanitetskvinnene ut

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Camilla Läckberg: Krimdronningen som støtter N.K.S. Julemerkets merkelige historie. Når alarmen går, rykker sanitetskvinnene ut"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 5 I des 2010 I 95. årgang Banebrytende forskning på bekkenløsning Julemerkets merkelige historie Når alarmen går, rykker sanitetskvinnene ut Camilla Läckberg: Krimdronningen som støtter N.K.S.

2 Kvinnefokus ute og hjemme INNHOLD Denne høsten har jeg gått på Forsvarets høgskole. Det har gitt større innsikt i norsk forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk, og jeg har sett økt fokus på kvinnepolitikk både ute og her hjemme. Det er ti år siden FN enstemmig vedtok resolusjon 1325, som skal øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter, og gi dem økt beskyttelse. I høst behandlet FNs generalforsamling for første gang innholdet i resolusjonen som egen sak. Det har tatt tid, men vi må likevel glede oss over økt erkjennelse av kvinners betydning. Jonas Gahr Støre og Hillary Clinton skriver i en kronikk i Aftenposten : «De fleste konfliktene finner sted i samfunn der kvinner har liten makt og er utestengt fra forhandlinger og gjennomføring av fredsavtaler.» De understreker hvor viktig det er at FN nå ser at kvinner ikke bare er ofre i krig, men også uunnværlige aktører for fred. FNs kvinnekommisjon er opptatt av at flere kvinner må inn i sentrale posisjoner hvis vi skal få fortgang i utviklingen av kvinners livsvilkår og samfunnet generelt. Derfor er etablering av uavhengige kvinneorganisasjoner viktig, slik N.K.S. bidrar til i Etiopia. Det er lett å tenke at vi, som ifølge FN lever i verdens beste land å bo i, ikke trenger å engasjere oss. Derfor er det prisverdig at statsråd Lysbakken oppnevnte et kvinnepanel til å utrede kvinners livsvilkår i Norge. I sin rapport peker panelet ut noen hovedutfordringer, og jeg konstaterer med interesse at halvparten av den omhandler kvinnehelse og vold mot kvinner, noe som også er globale utfordringer. Vold mot kvinner skjer i alle samfunn og i alle samfunnslag, og har store negative konsekvenser. Igjen ser vi hvor riktig det er at N.K.S. har bedring av kvinners livsvilkår og helse som hovedmål. Gjennom forskning og sanitetskvinnenes frivillige arbeid i snart 115 år har vi sett behov og iverksatt tiltak. Det skal vi fortsett med. Nå er vi inne i adventstiden, og forhåpentlig går de fleste av oss en fredlig høytid i møte. Ro gir rom for refleksjon, og jeg vil minne om de av våre søstre i Norge og resten av verden som ikke har det så godt, og avslutte med Øverlands ord: «Du må ikke tåle så vel, den urett som ikke rammer deg selv.» God jul og alt godt for 2011! Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 15. november Redaktør Mona Johansen Telefon: E-post: Materiellfrist nr februar Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Jørn H. Moen, Magasinet, Dagbladet 6 Viktig bekkenbunnsforskning Mange kvinner får bekkenleddsmerter under graviditeten. N.K.S. har støttet banebrytende forskning på dette. 22 En merkelig historie Takket være en dansk postekspeditør ble julemerket oppfunnet, og 104 år senere lever det fortsatt. 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 26 Når alarmen går N.K.S. har 90 omsorgsberedskapsgrupper som kan rykke ut på kort varsel. 6 Forskning: Bekkenleddsmerter 12 Intervjuet: Camilla Läckberg 16 N.K.S.-institusjon: Olaviken alderspsykiatriske sykehus 22 Historie: Julemerket 26 N.K.S. lokalt: Omsorgsberedskap 31 Voldtektskonferansen 32 Organisasjonsnytt 41 Sanitetsnorge rundt Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. Ansvar som privilegert Krimdronning Camilla Läckberg har fått oppfylt sin store drøm. Det gir meg ansvar for å stille opp for andre, sier hun Fredrikke nr. 5 / 10

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Lav sexlyst et folkehelseproblem 2010 et aktivt år Én av tre kvinner under 30 år har hatt manglende seksuell lyst det siste året, viser en ny landsomfattende studie. Norske kvinners problemer med blant annet redusert seksuell lyst og tørrhet i skjeden er så utbredt at de er en del av et folkehelseproblem, konkluderer studien. Det mest overraskende er at forekomsten av manglende lyst blant unge kvinner er så høy. Dette er ny kunnskap. Det sier noe om livsvilkår og den tiden vi lever i, sier professor i helsepsykologi og studiens hovedforfatter Bente Træen til tidsskriftet Dagens medisin. Hun mener en av årsakene kan være at kvinner utsettes for mange krav til å mestre mange ting samtidig. Kilde: dagens medisin Det er november måned og et praktfullt høstvær her på Lillehammer hvor jeg bor. November ja, det betyr jo at vi nærmer oss slutten på nok et år. Adventstiden står for døra, og snart er det jul. Og da er det også tid for å kjøpe adventskalender, årskalender og julemerker. Apropos julemerker, i dette nummeret av Fredrikke kan vi lese om historien til dette lille merket, som vi har solgt her i Norge helt siden Mange lokalforeninger har inngått avtale med offentlige myndigheter og etablert sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgrupper. Håpet er jo at det ikke skal bli behov for at disse gruppene skal «ut på oppdrag», men av erfaring veit vi at ulykker og katastrofer av og til inntreffer. Da er det viktig at gruppene har hatt muligheten til å være med på øvelser, slik som den vi kan lese om i Lier. Norske Kvinners Sanitetsforening er en betydelig bidragsyter innen forskning. Hvert år bevilges mange millioner kroner til gode forskningsprosjekter. Dette er mulig takket være flotte bidrag fra lokalforeningene så en stor takk til alle for det. Prosjektet om forskning på bekkenløsning, som blir presentert i dette bladet, er bare ett av mange som har kommet i stand, takket være midler fra N.K.S har vært et aktivt år i organisasjonen. Fra sentralt hold har det vært arrangert flere seminar og konferanser. Spesielt vil jeg nevne voldtektskonferansen som vi arrangerte sammen med Kirkens Nødhjelp. En flott konferanse som satte søkelyset på en type overgrep som mange kvinner blir utsatt for. Dette kan vi ikke finne oss i å leve med, så gode krefter må settes inn for å komme slike forbrytelser til livs. Omtale fra denne konferansen, og andre viktige arrangement, er noe av innholdet i dette bladet. 26. februar i 2011 runder Norske Kvinners Sanitetsforening 115 år. Vi er fortsatt en sprek og oppegående organisasjon, men skal vi fortsette å være til for andre og yte bistand der hvor det er behov, er vi helt avhengig av rekruttering. Mange tilbud innen frivilligheten gjør at vi må tenke verving hele tiden. Vi må presentere vår flotte organisasjon og alle de fine sakene vi jobber med på en slik måte at N.K.S. vil være det absolutt beste alternativet å melde seg inn i. Årets vervekampanje er historie, men neste år er det en ny kampanje som blir presentert i dette bladet. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle sanitetskvinner for det flotte arbeidet som er nedlagt i løpet av dette året. Mange tiltak med det for øyet å bedre kvinners helse i ulike livsfaser. Gjennom store og små tiltak og prosjekter kan vi gjøre en forskjell. Jeg vil til slutt ønske alle ei fin adventstid, ei fredfull julehøytid og alt godt i det nye året. Sølvi Lundgaard Organisasjonsleder Færre med deltidsjobb Antall norske kvinner som jobber deltid sank med fra andre kvartal i fjor til samme periode i år, melder NTB. Samtidig fikk flere fulltidsjobb. Blant menn var det bare små endringer i tallene for hel- og deltidsarbeid. Selv om det var en tydelig nedgang i antall kvinner i deltidsarbeid, ble det flere undersysselsatte nordmenn. Dette er personer som er i deltidsarbeid, men som ønsker seg heltidsjobb eller økt stillingsprosent. I andre kvartal utgjorde denne gruppen personer. Kilde: NTB Kvinner satser på kunnskap Flere kvinner enn menn har nå høyere utdanning, melder Statistisk Sentralbyrå. Menn tar derimot noe lengre utdanning enn kvinner. Blant dem under 50 år er det nå langt flere kvinner enn menn med høyere utdanning. Særlig stor er forskjellen blant de yngre i aldersgruppen 25 til 29 år, hvor 49 prosent av kvinnene har høyere utdanning, sammenliknet med 32 prosent av mennene. Kilde: ssb Bli bedre med aktivitet Forskning viser at fysisk aktivitet har svært god effekt ved enkelte former for psykiske lidelser som milde og moderate depresjoner. Fysisk aktivitet kan også forebygge utvikling av psykiske lidelser som depresjon. Fysisk aktivitet bør få en større plass i behandlingen av psykiske lidelser og plager, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet til direktoratets nettsider. Selv en begrenset mengde fysisk aktivitet gir helsegevinst. I tillegg kan det føre til økt livsutfoldelse, glede og velvære, mer overskudd og energi, og bedre søvnkvalitet. Kilde: helsedirektoratet.no 04 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 05

4 forskning på kvinnehelse Banebrytende om bekkenleddsmerter Hvert år får tusenvis av norske kvinner bekkenleddsmerter. Hvem får det, og hvordan går det med dem? Disse spørsmålene ønsket Hilde Stendal Robinson svar på. Nå kan funnene hennes føre til at kvinner med bekkenleddsmerter får hjelp tidligere. Tekst og foto: åse toril holten Bekkenleddsmerter rammer veldig mange kvinner, men tradisjonelt er det ikke forsket så mye på kvinneproblemer, forteller forsker Hilde Stendal Robinson, som har forsket på kvinner med bekkenleddsmerter. Bekkenleddsmerter rammer veldig mange kvinner, men tradisjonelt er det ikke forsket så mye på kvinneproblemer, sier forsker og fysioterapeut Hilde Stendal Robinson. Selv har hun gjort noe med det ved å forske på kvinner med bekkenleddsmerter, eller bekkenløsning på folkemunne. Doktorgraden er støttet av Norske Kvinners Sanitetsforening gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Midlene derfra har vært lønna mi. Uten den hadde jeg ikke kunnet forske, sier Stendal Robinson. Rammer mange Hun tok for seg over 300 gravide kvinner ved flere helsestasjoner. Dette ble gjort ved en prospektiv, eller oppfølgende studie, hvor kvinnene på flere tidspunkt ble spurt om de hadde smerter i bekkenet. Mange studier ser tilbake, men det sier seg selv at det er vanskelig å huske hvor vondt det var i ettertid, sier Stendal Robinson. Hun fant ut at så mange som over 60 prosent av kvinnene sa at de hadde bekkenbunnsmerter i 30. uke av graviditeten. Mange er derimot lite påvirket av smertene, og går og lever som vanlig. I den andre enden av skalaen var det dem som hadde det så vondt at de fungerte dårligere i hverdagen, og kanskje måtte bruke krykker eller rullestol. Det er stor spredning i hvor sterkt kvinnene var berørt, forteller Stendal Robinson. De fleste blir bra Hun mener at den høye andelen kvinner med bekkenleddsmerter kan få en til å stille spørsmål om hva som er normalt i et svangerskap. Man kan ha inntrykk at mange kvinner forventer å gå gjennom et svangerskap uten smerter. Men vi må kanskje regne med at vi må ha noen «vondter». Da snakker jeg ikke om de som er så dårlige at de går på krykker. Men kanskje må litt smerter i bekkenet eller ryggen regnes som normalt, på bakgrunn av de høye tallene, sier hun. Stendal Robinson fulgte også opp kvinnene tre måneder etter fødselen. Da var bare tre av ti affisert av bekkenleddsmerter. Selv om en tredjedel fortsatt var plaget, var de det i mindre grad, da funksjons- 06 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 07

5 forskning på kvinnehelse evnen var ganske mye bedre. Det var overraskende, og også oppmuntrende, sier Stendal Robinson, som nå vil følge kvinnene ett år etter fødselen. Da både håper og tror jeg at enda flere av dem er blitt bedre. Bekkenløsning Kan hjelpe flere I doktorgradsstudien ble kvinnene fulgt opp med kliniske tester, altså praktiske medisinske undersøkelser. Gjennom ulike fysiske tester eller øvelser så hun på risikofaktorer for hvem som utvikler plager, og hvem som blir bra igjen. Jeg fant ut at kliniske undersøkelser kan si noe om risikoen for å få bekkenleddsmerter. Akkurat det er nytt i forskningen. Tidligere har man ikke vært opptatt av at respons på kliniske tester kan ha noe med prognosene for bekkenleddsmerter å gjøre, forteller Robinson. Noen risikofaktorer kan en altså se ut fra de fysiske undersøkelsene, og det kan igjen komme gravide kvinner til gode, slik at flere får hjelp: Helsepersonell kan bruke funn fra studien som verktøy i møte med pasienten. Ut fra de kliniske tegnene kan de si: «Deg vil det gå bra med». Det å berolige kvinnene med at de kan være trygge gjør noe med livskvaliteten. Samtidig kan vi utvikle behandlingsstrategier, fordi vi finner ut hvem som er i risikosonen. Slik kan flere få hjelp, avslutter Stendal Robinson. Bekkenet består av tre knokler som til sammen danner en ring. Knoklene møtes tre steder, hvor det finnes ledd. Plager som oppstår her i forbindelse med svangerskap kalles bekkenleddsmerter, eller bekkenløsning på folkemunne. Fysiologisk bekkenløsning: Hos alle gravide kvinner skjer det en hormonell prosess som gjør at leddbåndene blir mer tøyelige og bekkenet mer fleksibelt, slik at det blir lettere å føde. Symptomgivende bekkenløsning: Leddbåndene som alt er blitt mer elastiske, tåler påkjenningen ved graviditeten dårligere, og bekkenløsningen medfører smerte på en slik måte at de skaper hindringer i hverdagen. Kronisk bekkenleddssyndrom: Når plagene vedvarer utover barseltiden. Dette kan være en følgetilstand etter symptomgivende bekkenløsning. Kilde: Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager Trodde Årlig får svært mange det gravide kvinner var i Norge bekkenleddsplager. Silje ryggplager Korsnes er én av dem. Silje Tekst og foto: åse toril holten Korsnes (36) venter sin andre sønn. Også da den første ble født for 2 ½ år siden var hun plaget med bekkenløsning. Hun trodde det var ryggplager da hun merket murring og smerter i ryggen mellom tredje og fjerde måned av sitt første svangerskap. ExtraStiftelsen N.K.S. er en av 27 frivillige organisasjoner som er med i «ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering». Organisasjonene eier og fordeler overskuddet fra TV-spillet Extra, som går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. For 2010 fikk N.K.S. tildelt 7 millioner kroner. Forskerne søker på midlene gjennom N.K.S., som går faglig god for et utvalg søknader som blir videreformidlet til ExtraStiftelsen. N.K.S. har i år sendt inn 84 søknader til ExtraStiftelsen. Kilde: N.K.S. og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Det trodde legen også. Han mente det var alt for tidlig å få bekkenløsning, forteller Korsnes. Kort tid etter tiltok smertene. Jeg gikk på yoga for gravide, men en dag greide jeg ikke å komme meg opp da jeg lå på gulvet. Det låste seg helt. Da skjønte jeg at dette var mer enn bare vanlige ryggsmerter, forteller 36-åringen, som heller ikke greide å gå normalt. Var det bare én etasje eller to, tok jeg trappa, men jeg måtte bruke veldig lang tid på å forflytte meg. Var det lengre trapper, kom jeg meg rett og slett ikke opp, fordi det låste seg. Føre var Da Korsnes nylig ble gravid for andre gang, var hun føre var og søkte tidlig hjelp. Det råder hun også andre gravide kvinner med bekkenleddsmerter til å gjøre når de får plager. Det finnes en landsforening for kvinner med bekkenløsningsplager, og mange fysioterapeuter som kan gi riktig veiledning. Nå har jeg for eksempel lært å fordele tyngden på begge beina når jeg står, og å gå med joggesko innendørs. Svømming har også gitt gode resultater. Det er små grep som gjør en stor forskjell i hverdagen, sier Korsnes. Jeg kontaktet fysioterapeut i løpet av det første svangerskapet, og det hjalp litt. Derfor begynte jeg med fysioterapibehandling med en gang jeg skjønte at jeg ventet barn nummer to. Det varte ikke lenge før jeg gjenkjente smertene fra forrige gang, på den venstre siden av bekkenet. Da visste jeg det var bekkenløsningen som kom tilbake, forteller småbarnsmammaen som har tre uker igjen til termin, når Fredrikke møter henne. Jeg har ikke hatt konstant vondt i bekkenet hele svangerskapet. Det handler om å ikke hele tiden kjenne etter om en har smerter, for da tenker man feil. Men det er klart at bekkenløsningen har skapt fysiske hinder. Bare en liten kjøretur kan gjøre forferdelig vondt, fordi det kjennes som om all muskulaturen har stivnet når man skal gå ut av bilen. Det tok heller ikke mange månedene før jeg ikke greide å snu meg i senga når jeg lå på ryggen. 08 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 09

6 forskning på kvinnehelse Mange myter Korsnes mener det er mange myter rundt det å ha bekkenløsning. Én av dem er at bekkenløsning skal ha noe med tyngde å gjøre, at man får det fordi man legger på seg. Det stemmer i alle fall ikke for meg. Jeg gikk tvert imot ned i vekt de fem første månedene i første svangerskap, fordi jeg kastet opp så mye og mistet matlysten. Samtidig ble smertene i bekkenbunnen sterkere, forteller bærumskvinnen, som mener mytene er en av grunnene til at det trengs mer kunnskap om bekkenbunnsplager. Det rammer jo utrolig mange kvinner. I forrige svangerskap kunne man se det på meg, fordi jeg hadde problemer med å gå. Denne gangen er det ikke så tydelig når jeg går, men jeg har likevel hatt mye vondt. Det sier noe om at plagene kan ramme kvinner veldig forskjellig, også fra gang til gang. Derfor er det viktig med ny kunnskap om dette, sier bærumskvinnen. 10 råd ved bekkenleddsplager Beveg deg mest mulig naturlig. Det er viktig å ta hensyn til smertene og å ta det med ro. Likevel skal en prøve å bevege seg det en kan innenfor smertegrensen. Legg inn hvilepauser i løpet av dagen, så klarer du mer. Ligg på siden med en fast, lang pute mellom beina slik at anklene har samme avstand som knærne. Kan hjelpe mot hodepine Å gå i trapper er en av de største utfordringene når man har bekkenleddsmerter, sier Silje Korsnes, her tre uker før termin. Bær så lite som mulig. Hvis du må bære, prøv å ha lik vekt i begge hender. Skal du løfte noe, stå i gangstilling, bøy knærne, hold ryggen rett og hold det som skal løftes tett inntil kroppen. Bruk beina til å reise deg. Hold beina samlet når du skal snu deg i senga, og ved inn- og utstigning av bil. Benytt skotøy som gir god støtte rundt hælen, og som har støtabsorberende såle. Bruk brodder om vinteren. Varier stilling ofte, enten du går, sitter, ligger, står eller går. Stå helst med lik vektfordeling på begge beina med hoftebreddens avstand mellom føttene. Da er det vanskeligere å legge belastningen over på det ene beinet. 26 Kom deg til syden! Trivsel Japol peppermynteolje er fremstilt av den japanske peppermyntesorten med høyt innhold av aktive eteriske oljer. Velegnet til dagligdagse problemer som lett hodepine, forkjølelsessymptomer, massassje eller i badevannet. Et fint hverdagsprodukt, som er drøy i bruk. Tips: l Ved lett hodepine, smør noen dråper peppermynteolje i pannen. l Ved oppblåst mage og mageknipe, ta 2-3 dråper Japol på en sukkerbit eller i et glass varmt vann. l Stiv og støl i musklene, prøv noen dråper i badevannet. Det gir en oppkvikkende og muskelavslappende effek, Perfekt til massasje, prøv den! Finn fram til en skrittlengde som ikke gir smerter. Søk hjelp. Individuelt tilpasset fysioterapi kan ha en lindrende effekt på bekkenplager. Mange synes også bad i varmt vann lindrer. Reduser egne og andres krav og forventninger til deg selv. Det er bare du som kan sette grensene. Ta smertene på alvor og unngå overbelasting for på denne måten å forebygge alvorlige plager. Kilder: Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager og Lommelegen.no Bli med oss til KYPROS på en hyggelig tur for godt voksne med trygge rammer Vi møter deg allerede på flyplassen for å hjelpe deg med bagasjen din, og følger deg helt til hotellet på reisemålet. Våre reiseledere står klare med et fullpakket aktivitetsprogram, og du velger selv hva du vil være med på. Her blir det opphold med innhold og et hyggelig fellesskap! Vi flyr fra: Bergen, Haugesund, Oslo, Kristiansand, Sandefjord og Trondheim. tlf Japol peppermynteolje får du kjøpt i helsekostbutikker over hele landet Tlf Faks Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 25 / 10 11

7 intervjuet camilla läckberg - Som privilegert har du et ansvar camilla läckberg yrke: forfatter ALDER: 36 år Foto: Jørn H. Moen Dagbladet Magasinet. Jeg har hatt flaks og vet hvor heldig jeg er som har fått oppfylt min store drøm om å bli forfatter. Det gir meg også et ansvar for å stille opp for andre, sier Camilla Läckberg, som gir ti kroner for hvert solgte eksemplar av sin nyeste bok til N.K.S. og Min dag i dag. Tekst: beate framdal foto: jørn H. moen, dagbladet magasinet 36-åringen er født på det lille tettstedet Fjällbacka, som ligger i Västra Götalands län. Tettstedet ligger 15 mil fra Gøteborg og 16,5 mil fra Oslo med bil. Stedet, som har under innbyggere, har huset kjentfolk før. Det var her Ingrid Bergman alltid bodde når hun var hjemme på besøk i Sverige. Når Läckberg i sine bøker tar livet av én etter én i Fjällbacka, skjer det på trygg avstand. Forfatteren er bosatt i Stockholm med mann og barn. Hun debuterte i 2003 med romanen «Isprinsessen». Bøkene henne har ligget på bestselgerlistene i flere land, og er oversatt til 32 språk. Romanene har også vært filmatisert og blant annet vist på NRK. Siste bok ut er en kortroman om snø, død og mandelduft i Agatha Christie stil. Mange mennesker samlet på ett sted, og så begynner folk å miste livet. Og for hver bok som kjøpes, og kanskje havner under juletreet, går ti kroner uavkortet til N.K.S. og Min dag i dag. Barn og bonusbarn Krimdronningen er ydmyk overfor sin suksess. Før gjennombruddet som forfatter jobbet hun som siviløkonom i et selskap, og gruet seg til å gå på jobb. Egentlig ville hun bare skrive, og ble reddet av en nedbemanningsprosess som gjorde at hun meldte seg på et skrivekurs. Manuset til hennes første bok, ble antatt på første forsøk. Siden har det gått drap-idrap. Med stor suksess. Tiden er inne for å gi noe tilbake ved å bruke suksessen til å gjøre en forskjell. Hva er årsaken til at du valgte å gi til et formål som er øremerket barn? Jeg er mamma til tre barn, og har også to bonusbarn. Samme dagen som jeg fikk mitt første barn innså jeg at jeg også på måte ikke bare var mor til mitt barn, men til alle verdens barn, sier Camilla Läckberg til Fredrikke. Hva var det ved Norske Kvinners Sanitetsforening og Min dag i dag som var avgjørende da du valgte ut hvilken ideell organisasjon pengene skulle gå til? N.K.S. og deres betydning for meg er knyttet opp til at jeg er mor, og mor til en jente. Jeg vil at hun skal leve lenge og ha god livskvalitet, også helsemessig og her spiller Norske Kvinners Sanitetsforening en viktig rolle Min dag i dag berører meg mye, både fordi det handler om barn, og fordi det handler om å oppfylle drømmer, sier Camilla Läckberg. Barn må lære å bidra Hun er begeistret for den svenske Majblomman-konseptet, der barn hjelper barn. Dette prøver N.K.S nå ut i et pilotprosjekt. Det er et strålende konsept synes jeg. Barn har behov for å lære å se sin plass i tilværelsen, og det å dele og hjelpe andre, bør læres tidlig, sier småbarnsmoren. Hva er forskjellen på det å vokse opp i dag, sammenlignet med da du vokste opp i Sverige på slutten av -70-tallet og -80-tallet? Jeg har akkurat sittet og sett på et tvprogram om bortskjemte ungdommer, og jeg blir sint på foreldrene. Vi har en generasjon som har fått lov til å vokse opp uten grenser, og uten å ha hørt ordet nei. I min verden er dette på grensen til omsorgssvikt. Foreldres viktigste ansvar er å lære å oppdra ikke bli sine barns beste venner. Hva slags utfordringer møter dagens barn- og unge, som ikke fantes da du vokste opp? Jeg vokste opp på et lite og hyggelig sted, og opplevde at Fjällbacka og verden var veldig trygg. Barna blir store tidligere nå, de utsettes for flere fristelser og mer farer, og det øker ansvaret man har som foreldre til å utruste dem til å møte virkeligheten, sier Camilla Läckberg. Fra det første drapet hun begikk mellom to permer, har bøkene til Camilla Läckberg ligget på toppen av bestselgerlistene i flere land. Nå er tiden inne for å bruke sin suksess til å gjøre en forskjell for andre. Kjøper du hennes bok «Snøstorm og mandelduft», går ti kroner til Norske Kvinners Sanitetsforening og Min dag i dag. 12 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 13

8 intervjuet camilla läckberg Hilsen til lesernedrømmedager I boken er det også trykket en hilsen fra N.K.S. generalsekretær og organisasjonsleder. Vi gjengir den i sin helhet. Kjære leser! I gjennomsnitt har barn i Norge det bedre enn sine jevnaldrende i de fleste andre land. Likevel er det mange barn som opplever livet som vanskelig. Årsakene til det kan være mange og sammensatt. Gjennom Min dag i dag oppfyller Norske Kvinners Sanitetsforening drømmene til barn som har det vanskelig. Tilbudet er øremerket barn i alderen 3 18 år som av en eller annen grunn har hatt det vanskelig i lengre tid, og som trenger et friminutt fra en tøff hverdag. Målet med å arrangere slike drømmedager er å bidra til å gi barn en fornyet styrke til å møte de ekstra utfordringene livet byr på. Det som skiller Min dag i dag fra liknende tiltak, er at barna ikke må være syke for å komme i betraktning. Det sentrale kriteriet er at de har det vanskelig over tid. I tillegg til egen sykdom kan en oppvekst med sosiale problemer, vanskelig økonomi eller sykdom i nær familie være faktorer som gjør barnas liv vanskelig. Det er ikke nødvendigvis de store hendelsene som skal til. Å treffe en kjent fotballspiller, å bli med på konsert, å ha bursdagsselskap, å komme på sirkus, eller reise til Legoland kan tenne den gnisten som skal til. For noen kan kanskje en slik dag være det som betyr en forskjell. Helt siden etableringen i 1896 har Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) engasjert seg i helse og velferd for barn og unge. Det var N.K.S. som startet helsestasjoner i Norge. I tillegg står N.K.S. bak etablering og drift at institusjoner for barn og unge, samt finansiering av forskningsprosjekter. N.K.S. er en medlemsorganisasjon med over medlemmer som yter en betydelig frivillig innsats innen helse- og sosialområdet. Inntektene fra salget av denne boken vil gjøre det mulig å arrangere drømmedager for enda flere barn. Vi er svært takknemlige for denne støtten fra Camilla Läckberg. Takk også til dem som har kjøpt denne boken. Anne-Karin Nygård generalsekretær i N.K.S. Medlemspris Gyldendal har gitt rabatt på Camilla Läckbergs bok Snøstorm og mandelduft og N.K.S.-medlemmer kan kjøpe boka via Kløverbutikken. For hver solgte bok går 10 kroner uavkortet til Min dag i dag. Pris: 109 kr pluss porto (veil. pris 149 kr) For bestilling: Besøk Kløverbutikken via link på send e-post til eller ring Sølvi Lundgaard organisasjonsleder Fra Kristians drømmedag med kjæresten. To drømmedager beskrevet i boka: Drømmedag på hotell Cæsar «Lise» (14) har en lillesøster som er multifunksjonshemmet. Det er tøft! For Lise er det viktig at også hun og hennes behov blir sett. Hun hadde en drøm om å besøke settet til tv-serien «Hotel Cæsar» og få møte rollefiguren Jens August. Det ble en drømmedag for Lisa da hun kunne ta med bestevenninnen og moren til en dag på hotellet med omvisning, møte med Jens August og en rolle som statist. Drømmedag på Ullevaal Stadion «Per» (11) har en alvorlig sykdom og sitter i rullestol. Nettene tilbringer han i hjemmerespirator. Hans store interesse er fotball, og Pers drømmedag ble å få overvære kampen på Ullevaal Stadion da Norge slo Skottland 4 0. Etter kampen kom han inn i Players Lounge og fikk autografer og bilder. Og ikke minst: Han fikk trøyen til John Arne Riise. På sin store dag fikk også Per reise med tog for første gang i sitt liv. Foto TV 2 Min dag i dag Min dag i dag oppfyller drømmene til barn som trenger en ekstra oppmuntring i en vanskelig hverdag. En forutsetning for å bli tatt i betraktning er at man blir anbefalt via en institusjon / fagpersonell som arbeider med barn. Min dag i dag har et eget fond som sanitetsforeninger og privatpersoner gir pengegaver til. I tillegg søkes det økonomisk støtte fra stiftelser og legater. Mange stiller opp gratis for Min dag i dag med produkter og tjenester. Ved å gjenoppbygge brusken i leddene har NutriLenk hjulpet mange med å lindre leddplager. Derfor er NutriLenk i dag et av de mest brukte kosttilskuddene i Norden. GOLD Slik virker NutriLenk NUTRILENK Gold er utviklet med en spesiell metode som gjør det lettere for kroppen å ta opp de aktive stoffene, slik at de kan virke direkte på leddene. Gi leddene dine en hjelpende hånd NUTRILENK Gold inneholder hydrolysert brusk fra saltvannsfisk, som gir sterke byggesteiner til leddene våre. Forbrukerkontakt: Mezina A/S Engenes, 4865 Åmli, tlf: Gjenoppbygger leddbrusken Når man blir eldre, merkes det ofte på leddene. Mange av oss får dessverre aldersrelaterte leddplager i varierende grad. Ømme og stive ledd kan føre til fysiske begrensninger, og er ofte til sjenanse i hverdagen. Med NutriLenk kan du selv hjelpe leddene ved å styrke leddbrusken. NutriLenk inneholder kraftige byggesteiner til leddene og kan derfor lindre de aldersrelaterte leddplagene. NutriLenk gjør at du kan opprettholde et aktivt og bevegelig liv uten ømme og stive ledd. NUTRILENK Gold har gjennom flere år hjulpet mange mennesker med å lindre aldersrelaterte leddplager ved å gjenoppbygge leddbrusken. Derfor er NutriLenk i dag et av de mest brukte kosttilskuddene i Norden. 14 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 15

9 N.K.S. INSTITUSJON Den bortgjemte sykdommen Sykepleier og Marte Meo-terapeut, Ann Kristin Køhler, og hjelpepleier og «smoothiekokk», June Monsen, i en god samtale med «Dagny». Her har jeg det godt. Dette er et kjekt sted å være, sier «Dagny» til Fredrikke. Stolen hun sitter i er en spesialstol. Huntingtons sykdom, også kalt setesdalsrykkja, er en uhelbredelig og arvelig sykdom. Den er fortsatt beheftet med skam og fortielse. Nye tall tyder på at om lag 600 nordmenn kan ha denne bortgjemte sykdommen, som egentlig bør fram i dagslyset. Tekst og foto: beate framdal Vi kan ikke gjøre pasientene friske, men vi kan lindre symptomene. Og så handler det om å gi livet og dagene deres mening, sier avdelingssykepleier Nina Langøy ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus utenfor Bergen. Sykehuset har åtte rom for pasienter med Huntingtons sykdom, og er ett av få steder i landet som har et tilbud til denne pasient-gruppen. På Olaviken venter ikke bare et rom, her venter også en avdeling med 30 ansatte med et høyt kompetansenivå. Kjennemerket til Kløverinstitusjonene as er blitt å ha institusjoner som bryr seg om dem som ikke får et tilbud andre steder. Mørketall Huntingtons sykdom er arvelig, og det er 50 prosent sannsynlighet for at sykdommen går i arv. Likevel kan du som mor eller far få to barn som er friske, men en familie kan også få tre barn som alle blir syke. 16 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 17

10 N.K.S. INSTITUSJON N.K.S. INSTITUSJON Jeg er ydmyk overfor de oppgavene og utfordringene vi møter i hverdagen, sier avdelingssykepleier Nina Langøy, som har gitt vekk noen meter av kontoret sitt slik at avdelingen kunne utvide med ett pasientrom til. Tidligere ble det anslått at om lag 250 nordmenn har denne sykdommen. Nyere tall i en britisk undersøkelse tyder på at om lag 600 nordmenn har Huntingtons sykdom, forteller avdelingssykepleier Nina Langøy og psykologspesialist Hilde Tyvoll. Feilplasserte Huntingtons sykdom rammer deler av hjernen. De første symptomene er at en person forandrer seg, mens de typiske rykningene oppstår senere i sykdomsforløpet. Derfor blir mange pasienter innlagt i psykiatrien. De første symptomene varierer, men psykiske symptomer er vanlig. Rykningene kan komme flere år etter at man så de første tegnene på sykdom, sier Hilde Tyvoll. Hos de fleste kommer sykdommene snikende på i års alderen. Huntingtons sykdom utvikler seg forskjellig fra person til person. Noen blir tidlig syke og får en aggressiv utvikling. Andre kan ha et langsomt sykdomsforløp, sier Tyvoll. Uten selvinnsikt Når pasientene kommer til Olaviken er de så syke at de ikke kan bo hjemme lenger. Noen synes det gikk fint å bo hjemme og mener de klarte seg godt selv, til tross for at alle så at dette er helt feil. Det er viktig å få diagnostisert Huntingtons sykdom i et tidlig stadium, slik at man kan planlegge fremtiden sin sammen med hjelpeapparatet, sier Langøy. Mange brikker skal falle på plass. Meningsfulle dager Å planlegge resten av livet sitt mens man Vårt team: Det finnes ingen behandling som hindrer fortsatt sitter i førersetet selv, handler om Revmatolog/lege utviklingen av Huntingtons sykdom, men de trivielle tingene. Eksempelvis er det Sykepleiere Vikersund Kurbad har avtale med Helse symptomene kan lindres. Nervemedisiner Hjelpepleiere Sør-Øst regionhelseforetak viktig at hjelpeapparatet får vite at du liker kan redusere ufrivillige bevegelser. Antidepressiva kan t være For aktuell revmatiske behandling, sykdommer Fysioterapeuter å være pyntet og sminket, slik at dette blir Ergoterapeuter ivaretatt den dagen du ikke lenger får sagt Idrettspedagog siden mange pasienter t For utvikler muskel-/skjelettlidelser depresjon. Får i fra selv. Sosionom de ikke sove, kan pasientene få sovetabletter. Pasientenes psykiske problemer og Logoped Mange pasienter t Etter mister hofte- også eller evnen kneoperasjoner til kognitiv svikt gjør det særlig utfordrende Aktivitør å svelge og blir t avmagrete. For nevrologiske I tillegg lidelser fører og slag å jobbe på Olaviken. alle rykningene til at de kan ha et kaloriforbruk på hele t Raskere i døgnet. tilbake Denne til arbeidslivet Å jobbe med pasienter med Huntingtons sykdom er spennende. En må være kreativ kombinasjonen t er en Helse- utfordring. og ferieopphold Her på for og løsningsorientert, sier Nina Langøy. Stort sykehuset trenings-habasseng lager 34 kaloribomber o C i glass, sier Langøy. vi en egenbetalende «smoothie-kokk» gjester som Til tross for at dette er en avdeling som jobber med pasienter som byr på store Ved Olaviken mangler det ikke engasjement og kreativitet Egenandel når kr det 123,- gjelder pr. døgn å gi (behandling utfordringer, er sykefraværet lavt. Klart det er tøffe dager, så vi må ha de uhelbredelige inkludert) pasientene dager med det bra på jobb og vi er en sammensveiset innhold, og ikke bare sykdom. Kontaktinfo: gjeng, påpeker Langøy. Målet er å gi pasientene en meningsfull livssituasjon, sier psykologspesialist Tlf Vikersund Kurbad Vikersund Mister «alt» Hilde Tyvoll. Sykdommen gir ikke bare kraftige E-post: rykninger i hele kroppen, men påvirker Fest og moro også taleevnen. På Olaviken tar de gjerne en fest. Det kan ta tid før pasienten svarer. Når Når vi planlegger fester er det brukermøte i forkant, og her kan pasientene han eller hun svarer, kan det skje samtidig med at pasienten bråkaster seg mot deg. komme med blant annet musikk-ønsker. Dette kan virke skremmende hvis man Alt fra Abba Med til Smokie populært. Vi drar ikke forstår hva som skjer. Det å forstå på fotballkamper og hytteturer. Vi tar hensyn hverandre og ha tillit er viktig. Kunnskap 5-ukers Extra til pasientenes ønsker, og inkluderer de forebygger misforståelser, sier avdelingssykepleieren. behov kan for, du sier få Nina mye Langøy. moro i høst! pårørende og tar hensyn til hva de har For bedre å kunne tolke pasientene har Olaviken tatt i bruk Marte Meo-metoden. «Det finnes ingen behandling som hindrer utviklingen av Huntingtons sykdom, men symptomene kan lindres». NINA LANGØY Metoden brukes for å forstå det som skjer i kommunikasjonen mellom mennesker. Marte Meo er en praktisk metode for å utvikle nye ferdigheter i det daglige samspillet. Vi tar opp samspillet på video for blant annet å lese pasientens ansikt. Og så ser vi på videoen for å se hvordan samspillet fungerer, og hvordan vi bedre kan forstå pasienten, forteller Nina Langøy. Det er lagt til rette for terapibad en gang i uken. Og så har de egen musikkterapeut. Hun lager sanger sammen med pasientene om hvordan de var før de ble syke, og så synger de sammen. Mange av sangene er kjempefine, sier avdelingssykepleieren. Krevende dager til tross, avdelingssykepleieren ville ikke bytte med noen og stortrives med å jobbe i en Kløverinstitusjon. Her på Olaviken gis vi muligheter til å utvikle oss og det legges vekt på kompetansebygging. Blant annet tar vi studieturer både til Danmark og Nederland for å se hvordan de arbeider der. Hjelpepleiere blir gjerne sykepleiere hos oss, Overskuddet fra Extra kommer viktige helseprosjekter i hele Norge til gode. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fordi det oppmuntres og stimuleres til det, sier Nina Langøy. Ferskvann Foto: Margrethe Myhrer For at man ikke skal skade seg når kroppen rykker ukontrollert finnes det spesialkonstruerte senger. Sengene har høye vegger og er godt polstret. En slik seng koster kroner. Dette er ikke noe en vanligvis har råd til å kjøpe selv, sier psykologspesialist Hilde Tyvoll. Behandlingsopphold Gran Canaria Det Skandinaviske Fysikalske Institutt Fri fysioterapi mot HELFO stemplet rekvisisjon Hyggelige 2 og 3-roms leiligheter. Norsk vertskap skaper trivsel og trygghet i solsikre Puerto Rico. Varmebasseng 34 C For nærmere informasjon og brosjyre, kontakt oss på: Tlf: mandag-fredag 09:30-13:30 Faks: , Anders Lunde tilbyr i 2010: 12/4 Holland, 7 dgr. 24/9 Rundtur i Midtvesten, 9/5 Bornholm, 5 dgr. Minnesota, Sør Dakota TURER I 2011: 30/5 Sommer i Tyrol (Seefeld) med Pasjons og Nord Dakota med Norsk Høstfest i Februar spillet Rørosmartnan, i Oberammergau, 3 dgr. 9 dgr. Begrenset Minot, 14 dgr. April antall! Holland, Spesielle 7 dgr. betingelser! 10/10 Berlin, 6 dgr. 24/6 Mai Helgeland Bornholm, og Lofoten, 5 dgr. 10 dgr. 21/10 Istanbul med fly, 5 dgr. 16/7 Juni Evert Lofoten Taube Spelen, m. dagstur 3 dgr. på Hurtigruta, 9 dgr. 5/11 Rakfiskfestivalen på Fagernes, 3 dgr. 23/7 Juli Stiklestad Evert med Taube Trondheim, Spelen, 3 dgr. 27/11 Julemarked i Rostock, 5 dgr. 29/7 Peer Gynt Spelet ved Gålåvannet og Tidar 3/12 Julehelg i Karlstad, 3 dgr. Sept. USA, rundtur i Midtvesten m. Norsk Høstfest Å ved Fryajuvet, 3 dgr. be om i Minot, Nord Dakota, 14 dgr. 6/9 Elvecruise på Donau m. Wien og Budapest, 11 dgr. program 18 Fredrikke nr. 5 / 10 Revmatikeren 6:10 45 Fredrikke nr. 5 / 10 19

11 N.K.S. INSTITUSJON Pusses opp for 75 millioner N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus ble bygget på 70-tallet, og ligger vakkert til på en 70 mål stor naturtomt i Olaviken på Askøy utenfor Bergen. Institusjonen er nå under oppussing, og prislappen lyder på 75 millioner kroner. Tekst og foto: beate framdal Når oppussingsarbeidet er ferdig har regionen fått en spesialressurs på kvadratmeter. Målet er å bygge et helsetilbud som dekker de behovene fylket og kommunene måtte ha. Planene er godkjente av Helse-Vest, opplyser sykehusdirektør Frode Wikne til Fredrikke. Olaviken alderspsykiatriske sykehus har også en poliklinikk og en hukommelsesklinikk som ligger på Haraldsplass Diakonale Sykehus i nærheten av Haukeland sykehus. Sykehuset eies av Bergen sanitetsforening, og er arbeidsplassen til 150 mennesker. Når det gjelder sykehusdelen har vi rammeavtale med Helse Vest. Døgnplassene for Huntingtonpasienter har vi avtaler med Bergen og andre kommuner om, opplyser sykehusdirektør Frode Wikne. Siden institusjonen ute i Olaviken ikke har vært pusset opp siden den ble bygget, svinges det nå med hammer og spiker på eiendommen. Sanitetskvinnene har tradisjon for å se muligheter og dekke behov, så det at man ikke har fått investeringstilskudd fra det offentlige er ingen bremsekloss. Planen er å ha et tilbud til de meste demente, sier direktør Wikne. Han understreker at selv om bygningene ikke har vært pusset opp på førti år, så har det faglige innholdet vært oppdatert og kvalitetssikret. Ved sykehuset har vi også en egen avdeling for forskning og utvikling. Foruten kompetansebygging, drives det også veiledning og eksterne kurs, sier Wikne. Det er ikke bare utenfor det renoveres. Olaviken alderpsykiatriske sykehus er nå under totalrenovering, også innholdsmessig skal det «pusses opp». Planen er blant annet å ha et tilbud til de mest demente, sier sykehusdirektør Frode Wikne. Vi skal også «pusse opp» innvendig. Målet for sykehusdelen er utredning og behandling av demens, og å fokusere på alderspsykiatri når det gjelder depresjoner og demens. Noen pasienter har begge deler, men hva kom først? Vi ønsker også å ha et tilbud til eldre som kanskje har et litt for stort forbruk av medikamenter, sier han. Manglende investeringstilskudd fra det offentlige bremser ikke sanitetskvinnene. Nå svinges det med hammer og spiker på Olaviken alderspsykiatriske sykehus utenfor Bergen. Olaviken et sted for kompetanse Kløverinstitusjonene har, sammen med andre, fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet å etablere et fagnettverk for norske kommuner som har brukere og familier med Huntingtons sykdom, forteller Mette Kalve, direktør for N.K.S. Kløverinstitusjoner. Arbeidet med å etablere det nasjonale fagnettverket er i gang. Olaviken alderspsykiatriske sykehus er sentralt i dette nettverket, sammen med andre enheter som også har spesialisert seg på Huntington, opplyser direktør Mette Kalve. Krevende sykdom Huntington er en sjelden og krevende sykdom. Den er også veldig krevende for de pårørende. Derfor er det viktig å bygge opp kompetanse lokalt, og sørge for å vedlikeholde denne kompetansen. Vi vet at sykdommen går igjen i familiene, men det kan være et langt opphold før den rammer et familiemedlem igjen. Sykdommen er arvelig, så uansett vil noen i familien før eller siden utvikle Huntington. Da er det viktig at man i mellomtiden passer på å opprettholde kompetansen, slik at ikke kommunen mister den, understreker Mette Kalve. Huntingtons sykdom rammer både kvinner og menn, enten i tidlig eller sen voksen alder. Sykdommen er sjelden, men den rammer hardt, sier direktør Kalve. På grunn av den høye arvelighetsfaktoren, om lag 50 prosent, er ikke sykdommen sjelden i familier som har den i slekten. Tidslinjen for når de første symptomer melder seg er fra rundt 30-årene og oppover til år. I genene Huntingtons sykdom er genetisk. En gentest kan avsløre om du er bare en bærer eller om du kommer til å bli syk. En test som avdekker at du bare er bærer, kan utløse både sorg og glede. Først kommer glede over at du ikke kommer til å bli syk, og så kommer sorgen over hva du kanskje har gitt i arv til dine barn. Når folk får sykdommen, er de i en alder hvor de allerede kan ha fått barn. Skam, fortielse og hemmeligholdelse gjør at de kan ha vært uvitende om at sykdommen er i familien. Muligens har de hatt en onkel eller tante, som det sies at det var «noe rart med», eller som har vært på en psykiatrisk institusjon, sier Kalve. Hun påpeker at det er viktig å følge opp familier som rammes av Huntingtons sykdom på en god måte. Hver som blir syk trenger oppfølging, og de pårørende trenger oppfølging. Olaviken er den eneste institusjonen i landet som også har utviklet et politiklinisk tilbud til både pårørende og pasienter, sier Kalve. Setesdalrykkja Da sykdommen ble oppdaget for første gang her i landet, var det i Setesdal, derfor kalles den på folkemunne Setesdalsrykkja. I Norge er noen geografiske steder hardere rammet enn andre, eksempelvis Agder-fylkene. Men sykdommen finnes også i Buskerud, Oslo, Nord-Norge og på Vestlandet. Den er videre lokalisert ute i Europa, spesielt Nederland og i USA. Det er opprettet et internasjonalt forsknings- og fagsamarbeid. Prosjektet er finansiert av en amerikaner. Olaviken og Rikshospitalets kompetansesenter for sjeldne sykdommer deltar i dette. Vi vet egentlig ganske mye om sykdommen, og om hvem som får den. Vi vet også at Huntington kun kan lindres og ikke kureres. Men det forskes, og det er utviklet medisiner som ser ut til å kunne utsette sykdomsutviklingen, sier Mette Kalve. Kunnskapen må spres Kompetanse og kunnskap om Huntingtons sykdom er ikke allmenne, heller ikke i helsetjenesten. Det er mangel på kunnskap. Det betyr at mange pasienter er feildiagnostisert og ikke får den hjelpen de skulle hatt. Feildiagnoser fører til at Huntingtonpasienter ender opp i psykiatrien. Det er dette vi skal gjøre noe med i et fagnettverk. Vi må spre kompetanse. Derfor jobbes det tett opp mot fagkompetansen ved Rikshospitalet, forklarer Kalve. Politisk vilje Ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus oppdaget de at ikke alle pasientene «bare» var psykisk syke, noen hadde Huntingtons sykdom. Dette var starten på at institusjonen etablerte et tilbud for Bergen kommune. Det er behov for flere tilbud, og større bredde i tilbudet til denne pasientgruppen, og ikke minst pårørende. Også Stortingspolitikere har sett behovet for å etablere kompetansesenter med sterkt klinisk fagmiljø. Det er gitt midler til å utvikle dette, opplyser direktør Mette Kalve i N.K.S. Kløverinstitusjoner. Foto: N.K.S. Mangel på kunnskap gjør at mange pasienter er feildiagnostisert og ikke får den hjelpen de skulle hatt. Det er dette vi skal gjøre noe med i et fagnettverk, sier Mette Kalve, direktør for N.K.S. Kløverinstitusjoner. 20 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 21

12 N.K.S. historie Mer enn et merke De små eventyrene er samlet i glass og ramme, og er her i trygge hender hos organisasjonsleder Sølvi Lundgaard i N.K.S. Det tar ikke store plassen med sine to ganger tre centimeter. Men selv et lite julemerke kan gjøre stor forskjell. Tekst og foto: åse toril holten em portken 100, av Åshild Juleposten finner veien til alle verdenshjørner i desember. Det gjør også julemerket. I rundt 130 land klistrer tusener av skrivende mennesker julemerker på kort og konvolutter. I Norge har både barn, mødre og bestemødre satt prikken over i-en på postkortet siden Det skyldes blant annet en oppfinnsom postekspeditør, en drivende god distribusjon, og sanitetskvinnene. En merkelig idé Men la oss først gjøre et byks tilbake i tid, til Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Tusenvis av nordmenn har tuberkulose. Sykdommen sprer seg ved dråpesmitte gjennom lufta. En kvart million nordmenn mister livet av sykdommen mellom 1895 og Situasjonen er ikke stort bedre i Danmark. Det er dette postekspeditøren Einar Holbøll, ifølge historien, tenker på en førjulsdag i København i Han ser haugene av julepost hope seg opp. Om disse brevene kunne beskattes, om det så bare var med et par øre, ville det til sammen gi store beløp til tuberkulosesaken, tenker Holbøll. Han er en handlingens mann. Allerede året etter, i 1904, blir det aller første julemerket satt på et brev. Nærmere fire millioner merker blir solgt det første året, med kongen og dronningen som støttespillere. Maud på merket På samme tid stod Norske Kvinners Sanitetsforening helt i front i tuberkulosearbeidet i Norge. Informasjonsbrosjyrer ble sendt ut, foredrag ble holdt og organisasjonen opprettet landets første tuberkulosehjem. Alt kostet penger. Kunne ideen fra Danmark adopteres hit også? Det kunne den. Norske Kvinners Sanitetsforening med stifter Fredrikke Marie Qvam i spissen snudde seg rundt. I 1906, to år etter Danmark, fikk Norge sitt første julemerke. Det ble prydet av portrettet av Norske Kvinners Sanitetsforenings beskytter Dronning Maud, og trykket opp i 2,8 millioner eksemplarer. Fra 1913 inngikk N.K.S. og Nasjonalforeningen for Folkehelsen samarbeid om å selge julemerker, og etter den tid har en Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 23

13 N.K.S. historie Foto: Mona Johansen De idylliske «Julemerkehusene» er fortsatt i bruk. Også i dag kjenner man at lufta er friskere og helt annerledes enn nede i byen. Foto: Mona Johansen I 1918 kunne de første familiene flytte inn i Oslo sanitetsforening sine nybygde sommerboliger for tuberkolosetruede familier. Fra husene ser du helt opp til Holmenkollen. Tomta ble valgt fordi her var det vann, «og penere plass finnes ikke», ble det sagt. rekke organisasjoner gitt ut julemerker. Men det er bare N.K.S. og Nasjonalforeningen som har rett til å trykke «NORGE» på merkene sine. Julemerkehus Det første året ble det solgt julemerker for kroner, og pengene gikk til innkjøp av melk, gryn og lignende til tuberkuløse. Julemerkene ble stadig mer populære. «Når utbyttet ved salget er så stort, skyldes det, foruten det velordnede Forretningskontor først og fremst alle foreningenes energiske arbeid», står det å lese i N.K.S. historie. Pengene ble brukt. Landet over ble det bygget tuberkulosehjem og sanatorier, også ved andre innsamlede midler, som fra maiblomsten. På Ekeberg bygde Oslo sanitetsforening i to omganger sommerboliger for tuberkulosetruede familier, fordi lufta på Ekeberg var en helt annen en nede i byen på starten av 1920-tallet. Husene ble kalt «Julemerkehusene», og står den dag i dag. Gjenbruk Da julemerket fylte 50 hadde merket innbrakt fem millioner kroner til tuberkulosesaken. Jubileet ble behørig markert med en stor utstilling, med både Kronprins Olav og prinsesse Astrid til stede. Det var også samlerne. N.K.S. medlemsblad Folkehelsen beskrev dem slik; «De går omkring med veldige Sherlock Holmes-forstørrelsesglass og fordyper seg i tagging, kilsjéfeil og andre merkverdigheter som for dem har vesentlig verdi». I forbindelse med jubileumsutstillingen kom også en «blid liten dame fra København», ifølge Folkehelsen. Hun klippet i stykker gamle julemerker (!) og laget mosaikker som hun utformet til ny kunst og nye julemerker. Gjenbruk er med andre ord ingen ny idé. Mange motiver For fire år siden fylte julemerket 100 år. Motivene har i årenes løp variert fra bilder av kongelige, via tegninger fra skoleelever til bidrag fra norske kjente kunstnere. Senest i 2001 vant N.K.S. julemerke 3. premie i en internasjonal julemerkekonkurranse. I dag er julemerket blitt samlerobjekt, og det finnes til og med en egen julemerkesamlerforening. Siden starten er det blitt solgt merker for over 35 millioner kroner. Mens andre organisasjoner har sluttet å selge julemerker, består Norske Kvinners Sanitetsforenings julemerke. I dag er tuberkulosen nærmest utryddet, og inntektene går derfor til lokalforeningenes mange andre gode formål, enten det er til egne integreringsprosjekter eller støtte til N.K.S. egne forskningsfond. Danske Einar Holbøll har æren for å ha oppfunnet julemerket. Til venstre det første norske julemerket, som hadde bilde av N.K.S. høye beskytter Dronning Maud pryder det aller første norske julemerket. Julemerkets far var danske Einar Holbøll. Årets julemerke god jul norge 2010 Norske Kvinners Sanitetsforening er en av to organisasjoner som har rett til å skrive «Norge» på julemerket. Her er årets merke. 24 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 4 / 10 25

14 N.K.S. lokalt Når alarmen går For å sikre identifiseringen av overlevende og omkomne er det viktig at politiet har gode registreringsrutiner. En av oppgavene til omsorgsberedskapsgruppa var å bistå i dette arbeidet. Ingen slapp ut før de var registrert, og det var svært viktig å sørge for ro i køen. Når alarmen går, stilles det store krav til et lokalsamfunn. Er katastrofen ute, vil det i flere minutter herske kaos på åstedet frem til redningsmannskaper er på plass. I utkanten av blålysene venter viktige oppgaver. Tekst og foto: beate framdal Lørdag 16. oktober fikk omsorgsberedskapsgruppa i Lier prøvd seg, da det litt etter klokken ble slått katastrofealarm: togkollisjon i Lieråstunnelen. Flere passasjerer er hardt skadde, lød meldingen som ble sendt ut på nødnettet i forkant av øvelsen. Hjemme hos Jorunn Sjølie, fagansvarlig for omsorgsberedskap i Norske Kvinners Sanitetsforening, og leder av omsorgsberedskapsgruppa i Lier, ringer mobilen. Hun informeres om togkatastrofen og varsler sine. På listen har hun navnene til rundt 15 sanitetskvinner som har meldt seg til å gjøre en frivillig innsats når lokalsamfunnet trenger dem i en krisesituasjon. På rett plass I løpet av en kort halvtime stiller elleve medlemmer fra omsorgsberedskapsgruppa opp, klare til å motta ordre. Sanitetskvinnene melder seg først til tjeneste på det opprettede pårørendesenteret. Etter en kort orientering og registrering, avgjør lederen hvem som skal hvor. Fem sanitetskvinner blir på pårørendesenteret. Seks sanitetskvinner, inkludert leder, setter kursen mot evakueringsstedet. Hit fraktes passasjerer som tilsynelatende har sluppet fra ulykken uten fysiske skader, men mange av dem er preget av det de har vært med på. Noen er apatiske, andre er i sjokk og er hysteriske. Øvelsen er gjort så realistisk som mulig. Lieråstunnelen er landets nest mest trafikkerte togstrekning. 4.5 millioner mennesker fraktes gjennom den elleve kilometer lange tunnelen som går mellom Asker i Akershus fylke til nabokommunen Lier i Buskerud fylke. 26 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 27

15 N.K.S. lokalt Før passasjerene fra togulykken ankommer, skal Lierbyen skole «bygges» om til et evakueringssenter. Her sjekker Astrid Sylling (tv), Grete Gilje og Jorunn Sjølie matforsyningene, for å skaffe seg overblikk over hva som eventuelt mangler. Ukjent antall Etter hvert kommer det opplysninger om at 250 mennesker er involvert i ulykken, og både antall skadde og døde er ukjent. På evakueringsstedet jobbes det effektivt. Lierbyen skole skal i løpet av kort tid «bygges» om til et evakueringssted. Flere brikker må falle på plass, og alt skal være klart når de første evakuerte passasjerene fraktes inn. Evakueringssenteret ligger bare noen hundre meter fra dagsenteret der de pårørende skal samles. Redningsmannskapene må være forbredt på at pårørende vil prøve å ta seg inn til de evakuerte passasjerene for å lete etter sine nærmeste, noe som ikke er en ønskelig situasjon. Et annet scenario er at de evakuerte prøver å komme seg ut av bygningen for å komme seg hjem, før de er blitt identifisert og registrert. I tillegg skal man forhindre at pressefolk tar seg inn i evakueringssenteret for å intervjue de som har overlevd katastrofen. Jorunn Sjølie og medlemmene av omsorgsberedskapsgruppa får tildelt sine oppgaver og tilhørende instrukser. Det blir også presisert at omsorgsberedskapsgruppas leder er koordinator, det vil si den personen som skal være i dialog med de øvrige frivillige, fagfolk og politi som deltar i øvelsen. 28 Fredrikke nr. 5 / 10 En ekstra hånd Lørdagskvelden som begynte med en myk solnedgang over Buskerud-kommunen, er nå forvandlet til et katastrofedøgn. Arbeidsoppgaver blir delegert og omdefinert ettersom behovene for ekstra hender skifter. Sanitetskvinnene bistår der det er behov. De sørger for orden i køen foran registreringsbordet til politiet. Passasjerer som trenger noen å snakke med, møtes med beroligende ord og trygghet. Etter å ha ligget i knuste togvogner i flere timer, før de kunne fraktes ut, er mange sultne, tørste og forfrosne. Omsorgsberedskapsgruppa sørger for å dekke også disse behovene. Hver sekund teller når ulykken er ute, og det er viktig at alle vet hva de skal gjøre i en krevende unntakstilstand. De fleste oppgaver i en krisesituasjon ivaretas av profesjonelle fagfolk, men erfaring viser at de ofte trenger frivillige hender til å hjelpe seg. Ved massevaksinering kan frivillige gjøre en innstas som hjelpepersonell. I andre situasjoner, som ved leteaksjoner, naturkatastrofer og ulykker, kan det være behov for mat, hus og omsorg. Fornøyd Jorunn Sjølie kan se tilbake på en katastrofeøvelse som gjør at medlemmene er mentalt bedre forberedt, hvis alarmen en dag er reell. Omsorgsberedskapsgruppa viste at de klarte å møte på kort varsel, og de fikk vist hva de duger til. Hovedmålet for øvelsen var å få testet ut varslingssystemet og at sanitetskvinnene kunne stille når alarmen gikk. Det var også viktig at vi var synlige der vi var. Etter å ha evaluert øvelsen, kan vi konkludere med at vi klarte å utføre oppgavene vi ble satt til, selv om de endret seg underveis, sier hun. Den nyetablerte omsorgsberedskapsgruppas første arbeidsoppgaver blir å få opprettet en samarbeidsavtale med Lier kommune og å planlegge den videre driften av gruppa med blant annet aktuelle temakvelder, sier Sjøli. Selv om omsorgsberedskapsgruppa er nyetablert har medlemmene mye erfaring og kompetanse, sier leder i Lier sanitetsforening. Foreningen var tidligere medlem av Kvinners Frivillige beredskap i Lier. Grete Gilje har 40 år bak seg som sanitetskvinne. Hun har også vært frivillig beredskapskvinne. Da styret i sanitetsforeningen vedtok å danne en omsorgsberedskapsgruppe i kommunen, var det naturlig å stille seg til disposisjon. Jorunn Sjølie har vært aktiv som en pådriver for å etablere en omsorgsberedskapsgruppe. Fylkesstyrets beredskapskontakt, som også er leder for omsorgsberedskapsgruppa i Kongsberg, har fortalt hvordan de driver arbeidet sitt. Det at jeg nå er med i omsorgsberedskapsgruppa er resultat av en prosess. Dessuten er dette arbeidet ett av N.K.S. sine fokusområder, sier Grete Gilje. Hun påpeker at det å være frivillig handler om å være til nytte for andre og å kunne gjøre en forskjell. Som leder av omsorgsberedskapsgruppa er man også koordinator for gruppa overfor til fagfolk og de andre frivillige organisasjonene. Jorunn Sjølie gir medlemmene nødvendige instrukser og informasjon. 90 grupper Over hele landet er det nå etablert 90 omsorgsberedskapsgrupper. De aller fleste, 56 av dem, har inngått en samarbeidsavtale med kommunen. I løpet av årets første ti måneder er det dannet hele 14 nye omsorgsberedskapsgrupper Dette viser at interessen er stor blant sanitetskvinner for å gjøre en innsats i nærmiljøet når kriser oppstår. Hittil i år har omsorgsberedskapsgrupper bistått blant annet ved dødsulykken i Sjoa sist sommer, der flere turister omkom i en raftingulykke. I tillegg kommer deltakelse på flere øvelser, som vinterøvelsen i Engerdal, og forpleining av mellom mennesker da Røde Kors hadde NM i førstehjelp på Røros, forteller fagkonsulent Jorunn Sjølie. Det er naturlig for sanitetskvinner å tenke beredskap. Fra dannelsen av N.K.S. i 1896 har beredskap vært et viktig arbeidsområde. Ett av formålene var å utdanne sykepleiere og å opparbeide syke- og nødmateriell i tilfelle unionskrig mellom Sverige og Norge. Fra forberedelsen til krig til dagens beredskap er fundamentet i organisasjonen transformert inn i vår tid som omsorgsberedskap. Nå er vi beredt, og foreberedt, med hensyn til pandemi, ulykker og katastrofer. Beredskap har alltid vært en viktig del av N.K.S. sitt arbeid og til enhver tid tilpasset samfunnets behov. Katastrofer, større ulykker og pandemier har synliggjort behov for frivillige hender. Norske Kvinners Sanitetsforening har omstrukturert sitt beredskapsarbeid og vært villig til å inngå forpliktende avtaler lokalt. Dermed har N.K.S. også kunnet inngå en samarbeidsavtale med sentrale myndigheter, fremholder Sjølie. Omsorg i krisesituasjoner er ressurskrevende og er i realiteten betinget av frivillig innsats. Mange sanitetskvinner har bred erfaring fra slikt arbeid. I tillegg har sanitetskvinnene lokalkunnskap, noe som kan være svært nyttig i en krisesituasjon. I et velorganisert samarbeid med politi, helsevesen og hjelpeapparatet vil medlemmer av en omsorgsberedskapsgruppe kunne påta seg mange omsorgsoppgaver. Men oppgavene må være avtalt med de instansene som har det formelle ansvaret, og selvsagt vil oppgavene kunne variere fra gang til gang. N.K.S. sine omsorgsberedskapsgrupper kan spille en viktig rolle når blålyset er slått av, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best til, nemlig å dekke behovet for hus, mat og omsorg, sier fagkonsulent Jorunn Sjølie. Skal det startes opp en omsorgsberedskapsgruppe i kommunen, så må det først styrebehandles i den lokale sanitetsforeningen. Dette for at det skal avsettes både Beredskap har alltid vært en viktig del av N.K.S. sitt arbeid. Over hele landet har N.K.S. i dag 90 omsorgsberedskapsgrupper, forteller Jorunn Sjøli, fagkonsulent i N.K.S. økonomiske og menneskelige ressurser til oppgaven. Når en omsorgsberedskapsgruppe etableres, må det velges en leder. Alle medlemmene må underskrive en taushetserklæring. Så er det lederens oppgave å gjøre seg kjent med alle medlemmene av gruppa for å finne ut hvem som passer til hvilke oppgaver. Ut i fra vedkommendes egne ønsker vil man vurdere personlig egnethet med tanke på fordeling av arbeidsoppgaver, forklarer fagkonsulent Jorunn Sjølie. Fullskala øvelse NSB, Flytoget, Jernbaneverket, flere kommuner og frivillige organisasjoner, som N.K.S. og Røde Kors, brukte øvelsen til å øve seg på redning og samhandling med tanke på en eventuell togulykke i Lieråstunnelen. Øvelsen var initiert av SAMØV Buskerud, utrykningsetatene, Sivilforsvaret, Fylkesmannen, Forsvaret, Statens vegvesen og kommunene i Buskerud. Fredrikke nr. 5 / 10 29

16 N.K.S. lokalt voldtektskonferansen Kvinner må få informasjon og kunnskap slik at de kan ta vare på seg selv, sa politiinspektør Hanne Kristin Rohde i sitt foredag på konferansen. 4 omkom i Sjoa Lørdag 24. juli klokken ringte telefonen hjemme hos Jorunn Granli, leder av Sel omsorgsberedskapsgruppe. Seks personer hadde havnet i Sjoa. Meldingen var ikke en øvelse. Vi kan alle gjøre noe for å forhindre voldtekt Politiet kan ikke forebygge voldtekt alene, sa politiinspektør Hanne Kristin Rohde, leder ved Oslopolitiets vold- og sedelighetsseksjon, under den nasjonale fagkonferansen som Norske Kvinners Sanitetsforening arrangerte i samarbeid med Kirkens Nødhjelp 10. september. Det var ikke en øvelse da alarmen gikk lørdag 24. juli i år. Seks personer hadde havnet i Sjoa. Foto: Einar Almehagen, Gudbrandsdølen Dagningen, GD. Ordføreren i Sel tok kontakt med omsorgsberedskapsgruppa i forbindelse med den tragiske rafting-ulykken som kostet fire ukrainske turister livet. Av en gruppe på 13 personer kom bare ni hjem i live. Da Jorunn Granli ble varslet, var sistemann ennå ikke funnet av redningsmannskapene. På det tidspunktet visste jeg ikke hvor lang tid redningsaksjonen ville pågå. Jeg valgte kun å utkalle tre medlemmer av gruppa i første omgang. Hvis leteaksjonen etter de forulykkede dro ut, hadde jeg ubrukte mannskaper å sette inn i en turnus, sier lederen av Sel omsorgsberedskapsgruppe, Jorunn Granli. Oppgaven til sanitetskvinnene var å sørge for forpleining. Tidligere har vi laget i stand mat og drikke som har blitt hentet. Denne gangen var vi alle sammen på et felles forsamlingslokale, redningsmannskaper, prest, psykiatriske sykepleiere, skadde og overlevende. Hit ble også de omkomne fraktet med helikopter, og her sto kistene. Det var en sterk opplevelse, sier Jorunn Granli. I ettertid ser hun at gruppen burde hatt debrifing, til tross for at de har snakket mye sammen. 25.november skal vi ha samtale med presten som også var på aksjonen, slik at vi kan være bedre forberedt i liknende situasjoner, sier Granli. tekst: beate framdal foto: åse toril holten Voldtekter skjer overalt. Dette er et samfunnsproblem. Vi må alle sette fokus på det forebyggende arbeidet. Kvinner må også beskytte seg selv. Det er aldri kvinnens skyld at hun blir voldtatt. Kvinner må få kunnskap og informasjon slik at de kan ta vare på seg selv, sa Rohde. Hun var en av flere foredragsholdere som bidro med sin erfaring og kunnskap om voldtekt. Også forskere og andre fagfolk som jobber med temaet, delte sine erfaringer med de over 200 deltakerne. Tidligere politiadvokat Anne Marie Haarr, som var sekretær i det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget som fremla sin rapport (NOU 2008), redegjorde for deres arbeid og foreslag til tiltak. Det internasjonale perspektivet hadde fokus på Øst-Kongo, der voldtekt brukes systematisk som krigsstrategi, da dette effektivt ødelegger enkeltmennesker, deres familier og landsbyer hele lokalsamfunn. En halv million kvinner er rapportert voldtatt og torturert. Viktig å holde fokus Erfaringene og kunnskapen fra den nasjonale fagkonferansen vil være med på å danne grunnlaget for det videre arbeidet til N.K.S., som har kvinners livsvilkår som sitt hovedsatsingsområde. Som en viktig samfunnsaktør kan ikke N.K.S. forholde seg passivt til at mellom kvinner blir utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk hvert år. I tillegg kommer mørketallene. Vi har allerede diskutert hva vi som samfunnsaktør kan gjøre. Vi ønsker blant annet å kalle sammen til en idédugnad. Siden N.K.S. har forskning på kvinnehelse som satsingsområde, har vi kontakt med forskere som det er naturlig å ta kontakt med for at vi sammen kan planlegge veien videre. Våre kvinnehelsekontakter ute i landets fylker har sagt at de ønsker å jobbe med dette alvorlige samfunnsproblemet. Blant annet skal det arrangeres lokale konferanser om temaet, sier fagkonsulent Anne-Bente Stigen Berg, kvinnehelse, og Ragnhild Handeland Bommen, som er prosjektleder for SESAM. De understreker viktigheten av at voldtekt settes på den politiske dagsordenen. Fornøyde deltakere Helhetsinntrykket er at det var en godt gjennomført konferanse. Folk takket for at vi hadde tatt dette initiativet, sier prosjektleder for SESAM, Ragnhild Handeland Bommen. Tilbakemeldinger vi har fått fra deltakere, både muntlig og skriftlig via våre evalueringsskjemaer, er veldig positive, sier fagkonsulent på kvinnehelse, Anne-Bente Stigen Berg. 30 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 31

17 organisasjonsnytt Statsbudsjettet 2011: Store kunnskapshull setter kvinners liv og helse i fare, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård (bildet) i Norske Kvinners Sanitetsforening. Foto: Per-Åge Eriksen Etterlyser kvinnehelseforskning I statsbudsjettet for neste år har regjeringen i liten grad imøtekommet N.K.S. krav. Ikke minst er den manglende satsingen på kvinnehelseforskning en skuffelse. Tekst: mona johansen Foto Stortinget av midler til å etablere fagnettverk for Huntingtons sykdom. Handlingsplanen for etablering av fagnettverk er laget av Kløverinstitusjonene AS i samarbeid med Landsforeningen for Huntingtons sykdom, Senter for sjeldne diagnoser og N.K.S. Olaviken. (Se egen sak.) Panel om likestilling og minoritetskvinner I statsbudsjettet varsler regjeringen et idéutvekslingsmøte med kvinneorganisasjonene om hvordan man kan bedre situasjonen for kvinner med minoritetsbakgrunn i likestillingssammenheng. Barne- likestillings- og diskrimineringsdepartementet vil også opprette et panel som skal arbeide ut forslag til tiltak. Vi forutsetter at vi blir invitert til å være Maiblomsten 2011 med i dette arbeidet, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård. Verdighetsgaranti holder ikke N.K.S. hadde fremmet mange konkrete krav om økt satsing på eldreomsorg. Regjeringens svar på dette er innføring av en verdighetsgaranti. N.K.S. mener at en slik verdighetsgaranti ikke vil sikre at eldre hjelpetrengende får dekket sine grunnleggende behov. N.K.S. krever at dette må lovfestes, sier spesialrådgiver i N.K.S., Jan Monsbakken. Dette var også et viktig krav da han representerte organisasjonen under budsjetthøringen i Stortingets helse- og omsorgskomité i midten av oktober. organisasjonsnytt Kvinnehelsedagene 2011 Sett av tiden allerede nå! april arrangerer N.K.S. kvinnehelsedager i Oslo. 1. april er temaet forskning på kvinnehelse, og hovedmålgruppen er forskere. 2. april blir det to parallelle arrangement. Det ene handler om å bruke forskningsresultater innen kvinnehelse i den kliniske hverdagen, og retter seg særlig mot helsepersonell. Det andre arrangementet handler om praktiske tiltak for å fremme kvinners helse, og rettet seg mot alle som er interessert i temaet. Store kunnskapshull setter kvinners liv og helse i fare, sier N.K.S. generalsekretær Anne-Karin Nygård. Hun er skuffet over at regjeringen ikke varsler et eget forskningsprogram for kvinnehelse i statsbudsjettet. Det har riktignok vært en økning i forskningen på kvinners livsvilkår og helse de siste årene, både i regi av Norges Forskningsråd og finansiert av N.K.S., men innsatsen er for lite helhetlig og langsiktig. Derfor mener vi det er helt nødvendig med et eget programområde for kvinnehelseforskning i Norges Forskningsråd, sier Anne-Karin Nygård. Dette var også budskapet i en pressemelding som N.K.S. sendte ut den dagen regjeringen la fram forslaget til statsbudsjettet for neste år. Tilrettelegging for institusjonsdrift Eget forskningsprogram for kvinnehelse var bare ett av de kravene N.K.S. sendte til departementene i februar. Et annet var krav om systemer som kan sikre at frivillige organisasjoner fortsatt skal kunne være aktører innen helse- og sosialtjenesten. N.K.S. har gjennom hele året vært i dialog med helse- og omsorgsministeren, Stortingets helse- og omsorgskomité og Stortinget skal vedta det endelige statsbudsjettet for neste år. N.K.S. er ikke fornøyd med det forslaget regjeringen har lagt fram. de politiske partiene. Det er derfor svært skuffende at budsjettet ikke inneholder noen klare signaler om dette. Veiledningssentre og fagnettverk Det er også skuffende at veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i hver helseregion ikke er nevnt i budsjettet. N.K.S. krevde at regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2011 skulle bidra til å finansiere disse sentrene, sier Anne-Karin Nygård. Generalsekretæren synes derimot at det er gledelig at regjeringen har satt I Sverige har de hatt stor suksess med at kun barn selger maiblomsten, eller Majblomman som svenskene kaller den, ut i fra tanken barn hjelper barn. Omsetningen for Majblomman ligger på rundt 50 millioner kroner. Ut i fra samme tanke ønsker vi å prøve den samme modellen i Norge, og i år stilte fem sanitetsforeninger opp og deltok i pilotprosjektet. Vi ønsker nå å videreføre og utvikle prosjektets omfang neste år, både når det gjelder antall sanitetsforeninger, skoler og barn som deltar, sier fagkonsulent for Min dag i dag, Cecilia Skavlan. I 2011 er målet å utvide prosjektet fra fem til minst 30. I videreføringen er det også ønskelig med bred geografisk spredning. Et enstemmig Landsmøte stemte 25. oktober ja til å videreføre og utvikle maiblomsten. Kule premier 70 prosent at inntektene går til Min dag i dag. Ti prosent skal barnet ha selv. Ti prosent skal gå til skolen barnet er elev ved, og brukes til aktiviteter i skolens regi. De siste ti prosentene går til den lokale sanitetsforeningen. Årets erfaring viser at noen barn, så vel som lærere, ikke er så opptatt av at inntektene av salget går til barnet eller skolen. Derfor jobbes det nå med et premiekonsept som skal gjøre det attraktivt for barna å selge maiblomsten, sier Cecilia Skavlan. Hun er kjempeglad for at de fem lokale sanitetsforeningene Time, Skjeberg, Kvernervik, Nesbyen og Narvik Unge Sanitet og Nesbyen, stilte opp i fjor, og utfordrer andre til å melde seg så man får utvidet prosjektet. Tar du utfordringen, ta kontakt med fagkonsulent for Min dag i dag, Cecilia Skavlan. Hun har kontortelefon: , eller mobil Eller på mail cecilia. At sanitetsforeninger prøver ut den svenske modellen, får ingen betydning for salget av maiblomsten i resten av landet. Fra 2011 er bilblomsten, som også kan brukes på barnevogner, postkasser og andre ting, tilbake. Den har vært sterkt etterspurt. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Mer informasjon kommer i neste nummer av Fredrikke. Informasjonen blir også lagt på 32 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 33

18 organisasjonsnytt Stor samling for sanitetskvinnene Tidligere skiskytter Liv-Grete Skjelbreid Poirée snakket om fysisk aktivitet. - Fysisk aktivitet er bevegelse, sa hun, og oppfordret sanitetskvinnene til å gå på dametrim, gå tur sammen med en venninne, bli kjent med naboen eller gjøre litt husarbeid. Å være fysisk aktiv er å ta være på deg selv og de rundt deg, sa hun. Restlageret av sjal fra Etiopia gikk unna, sammen med drikkeflasker og årskalendre. Ifølge damene dukker nok noen av dem opp som gevinster på basar utover høsten og vinteren. Inspirasjon og faglig påfyll sto på menyen da medlemmer og tillitsvalgte samlet seg til N.K.S.-dagene i Oslo. tekst: åse toril holten Over 120 sanitetskvinner fra hele landet var samlet da historiens aller første N.K.S.-dager gikk av stabelen på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo helga 16. og 17. oktober. Målet med N.K.S.-dagene var at medlemmer og tillitsvalgte skulle få faglig påfyll og inspirasjon og møte andre sanitetskvinner. I løpet av de to dagene var både en eksskiskytter, en lege, «ferske» sanitetskvinner og stortingsrepresentanter på podiet, og som bildene viser var sanitetskvinnene selv fornøyde med programmet. Stortingsrepresentant Sonja Sjølie fra Høyre var invitert til å snakke om N.K.S. sett fra politikken. N.K.S. tok samfunnsansvar lenge før det offentlige gjorde det, og fortsatt tar dere ansvar der staten svikter, sa Sjølie, og trakk fram de nasjonale veiledningssentrene for pårørende til rusavhengige og Jæren distriktspsykiatriske senter, som eies og drives av N.K.S. Rogaland, som eksempel. Informasjon om N.K.S. sentrale satsingsområder innen kvinners livsvilkår ble formidlet i flere bolker. Her forteller generalsekretær Anne-Karin Nygård om organisasjonens satsing i Etiopia. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Laila Gustavsen skrøt blant annet av N.K.S. som forskningsaktør. I dag samler dere inn millioner av kroner til forskning på kvinnehelse, og går i bresjen for områder innen forskningen der det offentlige henger etter, sa hun.? Blir vi syke av maten vi spiser, eller ikke spiser? spurte lege Berit Nordstrand, som holdt foredrag om livsstil, overvekt og ernæring. Hvorfor meldte du deg på N.K.S-dagene? Vi spurte tre sanitetskvinner om hvorfor de hadde meldt seg på N.K.S.-dagene, og hva de syntes om programmet etter at den første dagen var overstått. Marianne Strøm Fredriksen, Alta sanitetsforening, Finnmark Vi har akkurat startet en ny sanitetsforening, og jeg meldte meg på for å få inspirasjon til hva vi i foreningen kan gjøre lokalt. Etter å ha hørt om Spydeberg sanitetsforenings erfaringer med å arrangere Jentebølgen lokalt frister det. Integreringsbolken var også interessant, og jeg ble inspirert til å verve flere medlemmer! Bjørg Lerfald Sivertsen, Klinga sanitetsforening, Nord-Trøndelag Jeg meldte meg på fordi jeg syntes programmet så interessant ut. Det er vanskelig å peke ut noe spesielt fordi alt fenget, men det er interessant å få høre mer om de nasjonale satsingsområdene. Og Liv-Grete Skjelbreid Poirées foredrag om fysisk aktivitet var inspirerende. Mirjam Lukasse har fått støtte fra N.K.S. forskningsfond til å forske på overgrep i barndommen og disses betydning for graviditet og fødsel. Jeg vil takke sanitets-kvinnene for at de har støttet prosjektet. Ta med takken hjem til lokalforeningene deres. Det er viktig å finne ut hvordan overgrep påvirker graviditet og fødsel for å kunne sette inn riktig hjelp. Temaet er tabubelagt, og derfor er det flott at N.K.S. har tort å gripe tak i dette, sa hun. Sanitetskvinnene tok oppfordringen fra fagansvarlig Anne-Bente Stigen Berg på ordet. Litt hopp og sprett gjør dagen lett! Tove Stousland, Snarøya sanitetsforening, Akershus Jeg leste om programmet på medlemsnettet, og syntes det så interessant ut. Jeg sitter også i fylkesstyret, og syntes derfor at jeg hadde en ekstra grunn til å delta. Dagen har vært inspirerende, og spesielt har forskningsbolken vært interessant. Det er flott at vi har fått se hva pengene vi samler inn til fondene, faktisk går til i praksis. 34 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 35

19 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Vervekampanjen 2011 Alle monner drar Neste års vervekampanje legger vekt på at hvert eneste nye medlem teller i den store sammenhengen. Om medlemmer spør en venn eller bekjent om å være med, blir vi dobbelt så mange. Jentebølgen er bare en av mange arenaer hvor det kan rekrutteres nye sanitetskvinner. Her fra årets mosjonsløp i Sandnes. tekst: åse toril holten foto: maranne J. seip Ønsker du at N.K.S. skal kunne være Norges største kvinneorganisasjon også i framtida? Ønsker du at sanitetskvinnene fortsatt skal gjøre en forskjell, lokalt og nasjonalt? Det kan du ved å gi ditt bidrag til en stor vervedugnad! Hvert eneste nye medlem teller, og dette er hovedtanken bak vervekampanjen for Det er flott om du verver mange nye medlemmer, men husk at også ett medlem teller. På vegne av alle medlemmene i organisasjonen vedtok landsstyret nylig rammene for kampanjen, som skal gå fra 1. februar og ut Sanitetens uke, til 3. oktober. Verv og vinn For hvert nye medlem du verver i verveperioden, mottar du et lodd. Hver måned under vervekampanjen (februar t.o.m. mai) blir det trekning av en premie. Videre teller månedene fra juni til og med september som en trekningsmåned, hvor premien blir trukket etter sanitetens uke. Hvert lodd er med i trekningen den måneden det blir registrert. Jo flere vervede medlemmer, dess flere lodd og større er sjanse for å vinne. I tillegg mottar også den du verver ett lodd til den samme trekningen. Alle loddene for alle månedene blir med i en felles stortrekning etter sanitetens uke. Premien er deltakelse på Fredrikkeprisen 2012 med reise og opphold. I tillegg vil ververne, som i fjor, få vervepremier alt etter hvor mange de har vervet. Alle nye medlemmer vil motta en «handlevognmynt» med N.K.S.-kløveren på. Hvorfor verve? Ett og ett og ett og ett medlem blir til slutt en samling på nye sanitetskvinner. Slik vil N.K.S. fortsatt kunne kalle seg Norges største kvinneorganisasjon. Det gir tyngde når organisasjonen vil mene noe om for eksempel kvinners livsvilkår, både i media og overfor politikerne. Straks kontingenten er betalt, har et nytt medlem gjort en forskjell. Hvert eneste medlem bidrar til at N.K.S. fortsatt kan jobbe med ulike saksområder medlemmer fordelt på rundt lokalforeninger gjør også sanitetskvinnene godt synlige i lokalsamfunnet landet over. Hvem skal være med i SESAMgruppene, selge fastelavnsris eller smøre matpakkene til redningsmannskapet under kriser, om det ikke kommer nye krefter inn i foreningen? Uten rekruttering dør en hvilken som helst organisasjon sakte ut. Ved å rekruttere ett nytt medlem bidrar du til at noen kan få gleden av å være en del av, eller støtte et stort kvinnefellesskap som gjør en forskjell på mange områder. Spør en venn! Verving er egentlig lett. Det handler om å tørre å spørre. En venn på trimmen, et familiemedlem i et selskap, en kollega på arbeidsplassen, en foredragsholder på et temamøte, eller kanskje noen som er kommet på et åpent temamøte og ikke er medlem fra før? I N.K.S. velger medlemmene selv hvor mye de vil engasjere seg. Kanskje er de i en livssituasjon hvor de ikke vil delta på møter, men kanskje vil engasjere seg på et senere tidspunkt. Eller kanskje de ønsker å bidra, og har lyst til å være aktive? Alle kvinner og menn, i alle aldre, er velkomne i N.K.S. Jentene har rangen Dette er tittelen på Norske Kvinners Sanitetsforenings aller første forskningsstrategi, som nylig ble vedtatt av landsstyret. Forskningsansvarlig i N.K.S., Elisabeth T. Swärd, er godt fornøyt med at landstyret har vedtatt organisasjonens første forskningsstrategi Meråker Telefon: Telefax: E-post: Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS ligger i fjellbygda Meråker, og har lange tradisjoner innenfor spesialisert rehabilitering og opptrening av pasienter innen diagnose-gruppene hjerneslag, revmatologi og ortopedi samt habilitering.vi tilbyr både individuelle opphold og opphold i grupper, samt dag-plasser. Strategien innebærer at N.K.S. satsing på kvinners livsvilkår skal legges til grunn også ved utlysing og tildeling av forsknings- og utviklingsmidler. Forskningsstrategien «Jentene har rangen» gjelder fram til Det betyr at organisasjonen skal gi midler til forskning og utvikling med hovedvekt på prosjekter innen kvinnehelse og ivaretakelse av kvinners livsvilkår, med unntak av fondet for barn og unge. Strategien tar utgangspunkt i organisasjonens satsing på kvinnehelse og kvinners livsvilkår, som er vedtatt i Strategisk plan Forskningsstrategien innebærer blant annet at et ekspertpanel skal oppnevnes for å bistå vurderingene av nye forskningssøknader. N.K.S. har stolte tradisjoner når det gjelder å støtte forskning for å utvikle ny kunnskap. Allerede i 1916 etablerte sanitetskvinnene et eget forskningsfond. Store medisinske kunnskapshull gjør at man vet for lite om typiske kvinnesykdommer, og hvorfor noen sykdommer rammer menn og kvinner ulikt. Mye medisinsk forskning gjennom tidene er gjort på menn og ikke kvinner, både når det gjelder symptomer og utprøving av medisiner. Medisinsk-, helse-, og sosialfaglig forskning innen kvinners livsvilkår skal blant annet legge grunnlaget for en god psykisk og fysisk kvinnehelse. I tillegg kan forskningen peke på årsaker til sykdom og nedsatt funksjonsevne innenfor kvinnehelseområdet. Forskningen kan også føre til mer effektive metoder for forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering innenfor kvinnehelseområdet og helseog funksjonseffekter ved bruk av ny teknologi. I 2010 delte N.K.S. ut rundt åtte millioner kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter fra egne fond, som sanitetskvinnene har bygget opp. I tillegg forvalter N.K.S. forsknings- og utviklingsmidler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, som eier og fordeler overskuddet fra pengespillet Extra. * UNGARN * ET RIMELIG OG AVSLAPPENDE FERIEMÅL Terapi- veits og Helsereiser Fire varmebasseng med termalkildevann, fra grader. Daglige massasjer og daglig vanntrening ledet av fysioterapeut. Trygghet, trivsel og sosialt fellesskap er høyt prioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet. I løpet av oppholdet arrangeres flere frivillige utflukter. Ta kontakt i dag for uforpliktende informasjon: / Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 37

20 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Over femti sanitetskvinner brukte siste helgen i september til å delta på seminar om integrering. Ulik helse Bernadette Kumar, lege og forsker ved Universitetet i Oslo, har minoritetshelse som spesialområde. Hun kunne i sitt foredrag om minoritetskvinner opplyse at de har en ting felles. Forutsetningene for helsen deres er ulik. Ulike grupper med innvandrerbakgrunn har forskjellig Minoritetskvinner har en ting til felles. Forutsetningene for helsen deres er ulik, opplyste lege og forsker Bernadette Kumar. utgangspunkt, og kan ikke settes i samme «helsebåt». Bernadette Kumar er opptatt av det metabolske syndrom, som er en fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, med utspring i økt livvidde og arvelige egenskaper. Hun har også undersøkt hvordan migrasjon har påvirket kosthold og livsstil hos innvandrere i Norge. Hennes arbeid har satt søkelys på diabetes og hjerte- og karsykdommer. Enkelte innvandrergrupper er disponert for diabetes, sa Kumar. Innvandrerkvinner har et par sunne ting til felles, alkoholforbruket er ofte lavt og få er røykere. Men fysisk inaktivitet er et stort problem, påpekte forskeren i samfunnsmedisin. Kunnskap om ernæring, og effektene av fysisk mosjon, er viktige stikkord for å forebygge blant annet diabetes. Forsker Elisabeth Ugreninov fra NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, la frem funn fra rapporten om barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. Dette er en undersøkelse som har gått over en periode på ti år, og med finansiering fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Den viser at de fattigste familiene er ikke-vestlige innvandrere. Faren for å droppe ut av skolen er høyere blant barn fra lavinntektsfamilier, og det er i denne gruppen man finner elever som sliter mest med realfag som eksempelvis matematikk. La flyktningene føle seg velkomne Livet i et nytt land kan bli en ny start, men byr også på mange utfordringer. Mange opplever at avvisningen de møter er verre enn det de ble utsatt for i hjemlandet, sa psykolog Mehdi Farshbaf på N.K.S. integreringsseminar. Tekst og foto: beate framdal Det er viktig at flyktninger føler seg velkomne. Når dere snakker med flyktninger, så fokuser på det som gjøre dere like. I hvert fall i begynnelsen, sa Farshbaf til de 56 sanitetskvinnene som Fokuser på det som gjøre dere like, og ikke det som gjøre dere ulike, lyder rådet fra psykolog Mehid Farshbaf, ved Lovisenberg sykehus, Tøyen DPS, som til daglig arbeider med traumatiserte flyktninger. var samlet siste helg i september. Farshbaf jobber til daglig med traumatiserte flyktninger ved et nyopprettet team ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Tøyen DPS. Her behandles både kvinner og menn fra Øst Afrika. I foredraget sitt redegjorde han for fluktens psykologi. Tap Å være på flukt involverer tap og utfordringer, påpekte psykolog Mehdi Farshbaf. For flyktninger byr det nye livet i Norge på tøffe hverdager. Flyktninger starter sitt nye liv med kultursjokk, språkproblemer, praktiske utfordringer, problemer med identitet og fremmedgjøring. Resultatet er isolasjon og psykiske problemer, sa han. Han minnet også om at det å være flyktning ikke er noe folk selv har valgt. Forebygg isolasjon Det er viktig at en flyktning føler seg velkommen. Forebygg isolasjon. Gjør kommunikasjonen enkel. Ha respekt for kultur, og fokuser på likheter i begynnelsen. Ikke være opptatt av det som gjør at man er ulik hverandre. Tilby samtaler, men ikke press på for å få flyktningen til å snakke om traumer, sa psykolog Mehdi Farshbaf. Nyttig og inspirerende Integreringsseminaret var inspirerende og jeg er veldig fornøyd, sier Therese Knudsen Langbakk i Narvik Unge Sanitet til Fredrikke. Sammen med over femti sanitetskvinner fra hele landet deltok hun på integreringsseminaret på Rica Oslo hotell september. Siden vi er få medlemmer i foreningen, er det vanskelig å dra umiddelbar nytte av det vi har lært. Men med oss hjem har vi masse inspirasjon. Vi har bestilt SESAM-heftet, og målet er å komme i gang med en SESAM-gruppe før jul, sier Knudsen Langbakk. I sanitetsforeningens nærmiljø er det blant annet et flyktningemottak. Vi har også minoritetskvinner som bor her, så det er både behov og grunnlag for en SESAM-gruppe, sier hun. Therese Knudsen Langbakk sier at integrering er et arbeidsområde som yngre kvinner er opptatt av, og som mange ønsker å jobbe med. Erfaringsutveksling er en viktig del av å være på seminar. Foto: Mona Johansen Vinnere Kløverlotteriet premie. Reisegavekort kr ,- Rigmor Danielsen, Brøstadbotn 10 stk ekstrapremier: Hotellgavekort for to personer med frokost, kr 2 500,- Trekningen ble foretatt av Lotteritilsynet 12. oktober. Susanne H Feragen, Steinkjer Brit Haugan, Skatval Astrid Espejord, Brøstadbotn Randi Aspeslåen, Vinstra Johan S.J. Hansen, Kvaløysletta Astrid Sæther, Børsa Brita Aadland, Slattum Bjørn Berge, Kvenvær Aud Rødningsby, Skreia Solfrid Kristoffersen Wiggen, Kvaløysletta 38 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 5 / 10 39

FAGNETTVERK HUNTINGTON

FAGNETTVERK HUNTINGTON FAGNETTVERK HUNTINGTON Fagne-verk for kommunale pleie- og omsorgstjenester 3l personer med Hun3ngton sykdom Organisering Funksjon Aktører FAGNETTVERK HUNTINGTON Fagne-verket skal bidra 3l å forbedre omsorgs3lbudet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Forord til den norske utgaven

Forord til den norske utgaven Forord til den norske utgaven Blant de bøkene vi hver sommer drar med oss hjem fra Frankrike, befant det seg i fjor ei lita bok med tittelen Adoption. Comment répondre aux questions des enfants. På norsk

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer