Prosjekteringsanvisning

Transkript

1 Prosjekteringsanvisning Bygningsautomatisering detaljprosjektert anlegg Oppegård kommune Dokumentnr.: Revisjonsnr. : Dato:

2 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 2 av 41 Innholdsfortegnelse 1 Generelt 3 2 Tilbudsdokumenter 3 3 Krav til utførelse av de ulike tilbudsdokumentene 4 4. Forhold knyttet til kravspesifikasjoner for VVS- og elektro entreprisene 20 5 Instrumentering 23 6 Merkesystem 29 7 Prosjektoppfølging 30 8 Endringer i eksisterende bygningsmasse 32 9 Kvalitetssikring av prosjekteringen. 40

3 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 3 av 41 1 Generelt 1.1. Orientering Prosjekteringsanvisningen inneholder de krav som settes til omfang og kvalitet til rådgivers prosjektering. De dokumenter rådgiver utarbeider skal sendes til byggherren som benytter disse i forbindelse med å utarbeide et komplett tilbudsgrunnlag. Byggherren sender ut tilbudsdokumentene i forbindelse med tilbudskonkurransen Samarbeide mellom VVS- og elektrorådgivere. Byggherren vil velge enten VVS-rådgiver eller elektrorådgiver som hovedansvarlig for automatiseringsanlegget. Den av rådgiverne som ikke får hovedansvaret skal allikevel lage et klart og tydelig grunnlag for den som har hovedansvaret. Alle etterfølgende krav i prosjekteringsanvisningen gjelder for den som har hovedansvaret. Den som ikke har hovedansvaret skal lage følgende underlag til den som har hovedansvaret: 1. Komponenttabell for lokal automatikk for sine komponenter i henhold til post 3.2 i prosjekteringsanvisningen. 2. Komponenttabell for bussystem for sine komponenter i henhold til post 3.3 i prosjekteringsanvisningen. 3. Lage hovedfunksjoner for lokal automatikk i henhold til post 3.4 og funksjonsbeskrivelser for romtyper i henhold til post 3.5 i prosjekteringsanvisningen. 4. Instrumentere sine systemer i henhold til post 5 i prosjekteringsanvisningen 5. Sørge for at det opprettes en post for grensesnitt i sin hovedbeskrivelse for VVS eller Elektro i henhold til post 4 i prosjekteringsanvisningen. For øvrig gjelder post 5, 6 og 7 også for den som ikke har hovedansvaret. Dersom VVS-rådgiver har ansvaret for automatiseringsanlegget skal komponenttabell for lokal automatikk leveres til elektrorådgiver som et underlag for kabling, hvilke sikkerhetsbrytere som skal ha signalkontakt, levering og montering av komponenter som skal utføres av installatør. Det samme gjelder komponenttabell for bussystemer. Dersom elektrorådgiver har ansvaret for automatiseringsanlegg skal tilsvarende tabeller sendes VVS-rådgiver som underlag for levering og montering av komponenter. 2 Tilbudsdokumenter Følgende tilbudsdokumenter skal utarbeides/bearbeides:

4 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 4 av Hovedbeskrivelse bygningsautomatisering 2.2 Komponenttabell for lokal automatikk 2.3 Komponenttabell for bussystem 2.4 Funksjonsbeskrivelser for bygningsautomatisering 2.5 Enhetsprisliste for komponenter lokal automatikk 2.6 Enhetsprisliste for komponenter bussystemet 2.7 Grensesnittbeskrivelse for automatiseringsentreprenør 2.8. Fordelingsoversikt 3 Krav til utførelse av de ulike tilbudsdokumentene 3.1 Hovedbeskrivelse bygningsautomatisering Orientering Det finnes en ferdig hovedbeskrivelse for detaljprosjekterte anlegg både i Word og G-prog. Hovedbeskrivelsen skal bearbeides av rådgiver i henhold til merknader som er angitt i dokumentet. Normalt oversender byggherren beskrivelsen i Word. Dersom det skal lages en hovedbeskrivelse i G-prog må rådgiver be om å få denne oversendt. I dokument for hovedbeskrivelse er angitt merknader for enkelte poster som skal redigeres av rådgiver. Dersom det benyttes et Word dokument som hovedbeskrivelse må dette settes til Original slik at merknadene ikke synes i tilbudsdokumentet. 3.2 Komponenttabell lokal automatikk Det skal lages en komponenttabell for både VVS og elektrosystemer. I denne forbindelse skal krav til instrumentering i kap. 5 i prosjekteringsanvisningen følges. Det er viktig at sikkerhetsbrytere som skal ha signalkontakt som varsler at sikkerhetsbryter er avslått medtas i komponenttabellen. I tabellen skal følgende angis pr. system: 1. Systemnummer 2. Fordelingsnummer 3. Angivelse av hva systemet betjener 4. Komponentnummer 5. Komponentbenevnelse 6. Hvem leverer komponenten 7. Hvem monterer komponenten 8. Effekt i kw. Dersom det er installert avbruddsfri kraft og/eller reservekraft skal dette også angis. 9. Spenning for komponenten 10. Vannmengde for reguleringsventiler 11. Anslutning for magnetventiler og lignende. 12. Maks trykkfall over reguleringsventil i åpen og stengt stilling.

5 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 5 av Angivelse om komponenten er Normalt åpen eller Normalt stengt. 14. Luftmengde for vifter 15. Angivelse av om det skal leveres et signal for om vender i fordeling ikke er i normal driftsposisjon. (Signal fra vender skal alltid medtas) 16. Driftsindikering (Angir om komponenten skal ha en digital inngang i undersentral) Alarmindikering (Angir om komponenten skal ha en digital inngang i undersentral) 17. Pulstelling (Angir om komponenten skal ha en digital pulsinngang for forbruksmåling i undersentral) 18. Digital styring (Angir om komponenten skal en ha en digital utgang i undersentral 19. Måling (Angir om komponenten skal ha en analog inngang i undersentral) 20. Analog styring (Angir om komponenten skal ha en analog utgang i undersentral) 21. Anmerkninger vedr. komponenten. (Her angis helt spesielle opplysninger som ikke står i Prosjektanvisningen). Dersom komponent skal ha kommunikasjon med undersentral skal I/O i undersentral ikke angis som digitale eller analog signaler. 3.3 Komponenttabell bussystem Det skal lages en egen komponenttabell for komponenter pr. rom tilhørende bussystem. I tabellen skal følgende angis pr. rom: 1. Systemnummer 2. Romtype 3. Romnummer 4. Angivelse av hva rommet betjener (Kontor, møterom osv) 5. Komponentnummer 6. Komponentbenevnelse 7. Antall like komponenter 8. Hvem leverer komponenten 9. Hvem monterer komponenten 10. Elektrisk effekt i kw 11. Vannmengde for reguleringsventiler 12. Anslutning (Dersom vannmengde ikke oppgis) 13. Driftsindikering (Angir om komponenten skal ha en digital inngang i lokal sentral) Alarmindikering (Angir om komponenten skal ha en digital inngang i lokal sentral) 14. Digital styring (Angir om komponenten skal en ha en digital utgang i lokal sentral) 15. Måling (Angir om komponenten skal ha en analog inngang i lokal sentral) 16. Analog styring (Angir om komponenten skal ha en analog utgang i lokal sentral) 17. Angivelse av om komponenten skal ha en busskommunikasjon. (Hvis ikke komponenten skal ha busskomunikasjon er det forutsatt at det leveres en komponent som skal tilknyttes I/O i lokal sentral) 18. Anmerkninger vedr. komponenten. (Her angis helt spesielle opplysninger som ikke står i Prosjektanvisningen) Dersom komponenten skal ha busskommunikasjon skal det ikke angis tilknytning av I/O til inngang i lokal sentral. Rad 17 Angivelse av om komponenten skal ha en busskommunikasjon I prosjektanvisning er angitt at entreprenøren kan levere konvensjonelle komponenter tilknyttet en bussbasert lokal sentral som normalt monteres i korridorer. Dette kan gi økte installasjonskostnader fra elektroentreprenør p.g.a. mer kabling enn om komponenten er tilknyttet direkte til busskabel. Angivelse om komponenten skal ha busskommunikasjon er avhengig av følgende forhold:

6 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 6 av Dersom det er angitt i dokument «Avvik til krav i prosjektanvisning» utarbeidet av byggherren hvilke komponenter som skal ha busskommunikasjon. 2. Kabling. RIE skal vurdere om det er hensiktsmessig med bussbaserte komponenter for alle komponenter eller for kun enkelte. Ofte er det hensiktsmessig at det legges en busskabel langs fasaden for å tilknytte de ulike reguleringsventiler for radiatorer p.g.a. problemer med føringsvei ut til korridor fra den enkelte reguleringsventil. Det kan også være andre forhold knyttet til kablingen som tilsier at komponenten skal være bussbasert. Dersom RIV har hovedansvaret for bygningsautomatiseringen skal RIE kontaktes om dette forhold. 3.4 Funksjonsbeskrivelser bygningsautomatisering Hovedfunksjoner for lokal automatikk Det finnes en omfattende funksjonsdatabase for funksjoner for ulike bygningstekniske systemer som automatikkleverandøren får og som denne skal benytte for å lage funksjonsbeskrivelser pr. system. For at automatikkleverandør skal kunne lage en korrekt funksjonsbeskrivelse er det nødvendig at rådgiver angir hovedfunksjoner for systemer som skal tilknyttes bygningsautomatiseringsanlegget. Rådgiver skal angi hovedfunksjoner som entreprenør er avhengig av som: Hovedfunksjoner for ventilasjonsanlegg: Tillufttemperaturregulering eller fraluft(rom)temperaturregulering. Skal ventilasjonsanlegget styres av luftkvalitetsgiver, er det et CAV, VAV eller VAV med optimalisering, ev. andre spesielle forhold vedr. ventilasjon. Funksjoner for etterbehandling av luft til ulike soner tilhørende et ventilasjonsaggregat. Andre hovedfunksjoner for lokale systemer som er medtatt i komponenttabeller som automatikkleverandør er avhengig av for å utarbeide sin funksjonsbeskrivelse for systemet. I funksjonsdatabase som entreprenør får finnes ikke detaljert funksjonsbeskrivelse for varmeproduksjonssystemer basert på varmepumpe o.l. Dersom rådgiver skal prosjektere et slikt anlegg skal rådgiver lage en detaljert funksjonsbeskrivelse for dette system. Etter at entreprenører valgt skal rådgiver skal samarbeide med automatikkentreprenør slik at denne får alle nødvendige data for å lage denne beskrivelse i henhold til krav til funksjonsbeskrivelse i prosjektanvisningen Funksjonsbeskrivelse for romtyper. Det skal utarbeides funksjonsbeskrivelser for ulike romtyper for prosjekter med eller uten bussystem. Funksjonene kan etableres i bussystemer, undersentraler i SD-anlegget eller med kommunikasjon mot bussbasert utstyr direkte. Det er et krav at funksjonsbeskrivelsen er entydig og inneholder de funksjoner som er planlagt for den enkelte romtype. Med romtyper menes rom som kontor, møterom, klasserom, auditorium, gangarealer m.fl.

7 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 7 av 41 Rådgiver skal lage en sammensatt funksjon for temperaturregulering, luftkvalitetsregulering og lysstyring for ulike romtyper. Styring av persienner skal beskrives for romtyper i et bussystem dersom motorstyrte persienner leveres. Nedenfor er vist hvordan funksjonene skal beskrives for temperaturregulering, styring fra tilstedeværelsesdetektorer, luftkvalitetsgivere m.m. Disse funksjonstekstene settes sammen til en felles funksjon for hver romtype av rådgiver. Dokumentet skal ha en forside med følgende tekstrader: Funksjonsbeskrivelser bygningsautomatisering Prosjektnavn: Dato: Navn Dato Hovedfunksjoner for lokal automatikk Her angir rådgiver funksjoner i henhold til post ovenfor. Funksjonsbeskrivelser for romtyper Her angir rådgiver funksjoner i henhold til post ovenfor. Nedenfor er vist hvordan funksjonene skal beskrives for temperaturregulering, styring fra tilstedeværelsesdetektorer, luftkvalitetsgivere m.m. Disse funksjonstekstene settes sammen til en felles funksjon for hver romtype av rådgiver. Eksempel på funksjonsbeskrivelse for en romtype: (Eksempelet vises ikke i dokumentet) Romtype 1 kontor. Romtemperaturregulator styrer reguleringsventil(er) for radiatorer. Temperaturregulatorens grunnverdi innstilles i SD-anlegget og kan, dersom lokal innstillingsfunksjon finnes, omstilles lokalt +/- 3 o C. Grunnverdi + lokal omstilling = Komforttemperatur. Børverdi Natt er fast innstilt i til 4 grader lavere enn komforttemperatur. Børverdi Standby er fast innstilt i termostat til 2 grader lavere enn komforttemperatur. Tidstyreprogram i SD-anlegget veksler mellom natt- og standbytemperatur. Komfortemperatur velges automatisk i brukstiden når tilstedeværelsesdetektor kjenner bevegelse i rommet. Utenfor brukstid velger tidstyreprogrammet nattemperatur. Dersom tilstedeværelsesdetektor ikke er installert velges komforttemperatur av tidstyreprogram i SD-anlegget i brukstiden. Tilstedeværelsesdetektor tender og slukker lyset i hele rommet. Med impulsbryter for hele eller deler av rommet kan lyset slukkes og tennes manuelt ved tilstedeværelse i rommet. Uten tilstedeværelse slukker lyset etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Dersom det ikke finnes funksjonstekster som passer lages en ny tekst beskrevet på samme måte som etterfølgende tekster.

8 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 8 av 41 Funksjonstekster for temperaturregulering Temperaturregulering for rom med radiatorventiler Romtemperaturregulator styrer reguleringsventil(er) for radiatorer. Temperaturregulatorens grunnverdi innstilles i SD-anlegget og kan, dersom lokal innstillingsfunksjon finnes, omstilles lokalt +/- 3 o C. Grunnverdi + lokal omstilling = Komforttemperatur. Børverdi Natt er fast innstilt i til 4 grader lavere enn komforttemperatur. Børverdi Standby er fast innstilt i termostat til 2 grader lavere enn komforttemperatur. Tidstyreprogram i SD-anlegget veksler mellom natt- og standbytemperatur. Komfortemperatur velges automatisk i brukstiden når tilstedeværelsesdetektor kjenner bevegelse i rommet. Utenfor brukstid velger tidstyreprogrammet nattemperatur. Dersom tilstedeværelsesdetektor ikke er installert velges komforttemperatur av tidstyreprogram i SD-anlegget i brukstiden. Temperaturregulering for rom med radiatorventiler og kjølebaffel Romtemperaturregulator styrer reguleringsventil(er) for radiatorer og kjølebaffel i sekvens. I temperaturregulatoren er innstilt en dødsone slik at romtemperaturen må stige innstilt verdi f.eks. 2 o C før reguleringsventil for kjølebaffel begynner å åpne. Reguleringsventil for kjølebaffel er stengt når børverdi er Natt eller Standby. Romtemperaturregulatorens grunnverdi innstilles i SD-anlegget og kan dersom lokal innstillingsfunksjon finnes, omstilles lokalt +/- 3 o C. Grunnverdi + lokal omstilling = Komforttemperatur. Børverdi Natt er fast innstilt i til 4 grader lavere enn komforttemperatur. Børverdi Standby er fast innstilt i temperaturregulator til 2 grader lavere enn komfort-temperatur. Tidstyreprogram i SD-anlegget veksler mellom natt- og standbytemperatur. Komfortemperatur velges automatisk i brukstiden når tilstedeværelsesdetektor kjenner bevegelse i rommet. Utenfor brukstid velger tidstyreprogrammet nattemperatur. Dersom tilstedeværelsesdetektor ikke er installert velges komfortemperatur av tidstyreprogram i SD-anlegget i brukstiden. Temperaturregulering for rom med radiatorventiler og VAV. Romtemperaturregulator styrer reguleringsventil(er) for radiatorer og VAVspjeld mellom min. og maks luftmengde i sekvens. I temperaturregulator er innstilt en dødsone slik at romtemperaturen må stige innstilt verdi f.eks. 2 o C før VAV-spjeld begynner å styres fra minimum. I temperaturregulator er innstilt en dødsone slik at romtemperaturen må stige innstilt verdi f.eks. 2 o C før VAV-spjeld begynner å åpne. Dersom styresignal fra luftkvalitetsgiver er høyere enn fra temperaturregulator styres VAV-spjeld av luftkvalitetsgiver. VAV-spjeld er styrt til minimum når børverdi er Natt eller Standby.

9 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 9 av 41 Temperaturregulatorens grunnverdi innstilles i SD-anlegget og kan, dersom lokal innstillingsfunksjon finnes, omstilles lokalt +/- 3 o C. Grunnverdi + lokal omstilling = Komforttemperatur. Børverdi Natt er fast innstilt i til 4 grader lavere enn komforttemperatur. Børverdi Standby er fast innstilt i termostat til 2 grader lavere enn komforttemperatur. Tidstyreprogram i SD-anlegget veksler mellom natt- og standbytemperatur. Komfortemperatur velges automatisk i brukstiden når tilstedeværelsesdetektor kjenner bevegelse i rommet. Utenfor brukstid velger tidstyreprogrammet nattemperatur. Dersom tilstedeværelsesdetektor ikke er installert velges komfortemperatur av tidstyreprogram i SD-anlegget i brukstiden. Dersom luftkvalitetsgiver ikke er installert styres VAV-spjeld kun av temperaturregulator. Temperaturregulering for rom med radiatorventiler, kjølebaffel og VAV Romtemperaturregulator styrer reguleringsventil(er) for radiatorer, kjølebaffel og VAV-spjeld mellom min. og maks luftmengde i sekvens. Ved stigende kjølebehov styres først effekt for kjølebaffel til maks før VAV-spjeld styres kontinuerlig mot åpen stilling. I temperaturregulator er innstilt en dødsone slik at romtemperaturen må stige innstilt verdi f.eks. 2 o C før reguleringsventil for kjølebaffel og VAV-spjeld begynner å åpne. Dersom styresignal fra luftkvalitetsgiver er høyere enn fra romtermostat styres VAV-spjeld av luftkvalitetsgiver. Reguleringsventil for kjølebaffel og VAV-spjeld er styrt til minimum når børverdi er Natt eller Standby. Temperaturregulatorens grunnverdi innstilles i SD-anlegget og kan dersom lokal innstillingsfunksjon finnes, omstilles lokalt +/- 3 o C. Grunnverdi + lokal omstilling = Komforttemperatur. Børverdi Natt er fast innstilt i til 4 grader lavere enn komforttemperatur. Børverdi Standby er fast innstilt i termostat til 2 grader lavere enn komforttemperatur. Tidstyreprogram i SD-anlegget veksler mellom natt- og standbytemperatur. Komfortemperatur velges automatisk i brukstiden når tilstedeværelsesdetektor kjenner bevegelse i rommet. Utenfor brukstid velger tidstyreprogrammet nattemperatur. Dersom tilstedeværelsesdetektor ikke er installert velges komfortemperatur av tidstyreprogram i SD-anlegget i brukstiden. Dersom luftkvalitetsgiver ikke er installert styres VAV-spjeld kun av temperaturregulator. Funksjonstekster for luftkvalitet Luftkvalitetsgiver veksler luftmengde Luftkvalitetsgiver veksler spjeldmotors stilling fra grunnventilasjon (lav luftmengde) til full luftmengde når luftkvaliteten er lavere enn innstilt grense og til

10 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 10 av 41 grunnventilasjon ved høyere enn innstilt grense. Luftkvalitetsgiver styrer luftmengde kontinuerlig Luftkvalitetsgiver styrer strømningsregulator VAV kontinuerlig fra minimum til maksimum luftmengde ved stigende belastning. Tilstedeværelsesdetektor veksler luftmengde Tilstedeværelsesdetektor styrer spjeldmotor VAV stilling fra grunnventilasjon (lav luftmengde) til full luftmengde ved bevegelse og til grunnventilasjon uten bevegelse. Funksjonstekster for belysing Tilstedeværelsesdetektor for tenning og slukking Tilstedeværelsesdetektor tender og slukker lyset i hele rommet. Uten tilstedeværelse slukker lyset etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Tilstedeværelsesdetektor for tenning og slukking med impulsbrytere Tilstedeværelsesdetektor tender og slukker lyset i hele rommet. Med impulsbryter for hele eller deler av rommet kan lyset slukkes og tennes manuelt ved tilstedeværelse i rommet. Uten tilstedeværelse slukker lyset etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Tilstedeværelsesdetektor med lysgiver for tenning og slukking med impulsbrytere Det skal avklares med byggherren i hvilke type rom denne funksjon skal benyttes. Tilstedeværelsesdetektor tender og slukker lyset i hele rommet. Med impulsbryter for hele eller deler av rommet kan lyset slukkes og tennes manuelt ved tilstedeværelse i rommet. Uten tilstedeværelse slukker lyset etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Dersom lysintensitet i rommet er høyere enn innstilt grense i tilstedeværelsesdetektor slukker lyset. Tilstedeværelsesdetektor for tenning og slukking med konstantlysregulering, Impulsbryter kan også tenne/slukke Det skal avklares med byggherren i hvilke type rom denne funksjon skal benyttes. Tilstedeværelsesdetektor tender og slukker lyset i hele rommet. Med impulsbryter for hele eller deler av rommet kan lyset slukkes og tennes manuelt ved tilstedeværelse i rommet. Lysgiver i tilstedeværelsesdetektor regulerer lysnivået i rommet ved kontinuerlig å styre lysarmaturene i rommet. Lysnivå kan stilles i SD-anlegget. Uten tilstedeværelse slukker lyset etter innstilt tid i romkontrollsystemet f.eks. 30 minutter. Tilstedeværelsesdetektor for tenning og slukking for korridorbelysning Denne funksjon skal benyttes for gangarealer inkl. toaletter uten tilstrekkelig dagslys i gangarealet. Funksjonstekst: Tilstedeværelsesdetektor tender lyset i hele gangarealet inkl. toaletter tilhørende gangarealet ved bevegelse. Uten tilstedeværelse i gangarealet slukker lyset etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter etter at tilstedeværelsesdetektorer i alle rom som er knyttet til gangarealet ikke registrerer bevegelse.

11 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 11 av 41 Tilstedeværelsesdetektor med lysgiver for tenning og slukking for korridorbelysning. Denne funksjon skal benyttes for gangarealer inkl. toaletter med periodevis tilstrekkelig dagslys i gangarealet. Funksjonstekst: Tilstedeværelsesdetektor tender lyset i hele gangarealet inkl. toaletter tilhørende gangarealet ved bevegelse. Uten tilstedeværelse i gangarealet slukker lyset etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter etter at tilstedeværelsesdetektorer i alle rom som er knyttet til gangarealet ikke registrerer bevegelse. Dersom lysintensitet i gangarealet er høyere enn innstilt grense i tilstedeværelsesdetektor slukker lyset i gangarealet. Toaletter styres ikke av lysintensitet. Tilstedeværelsesdetektor for tenning og slukking med konstantlysregulering for korridorbelysning. Impulsbryter kan også tenne/slukke Denne funksjon kan benyttes for gangarealer inkl. toaletter med periodevis tilstrekkelig dagslys i gangarealet for konstantlysregulering Funksjonstekst: Tilstedeværelsesdetektor(er) ved innganger til gangarealet tender gangarealet inkl. toaletter tilhørende gangarealet ved bevegelse Med impulsbryter for hele eller deler av rommet kan lyset slukkes og tennes manuelt ved tilstedeværelse i rommet. Lysgiver i tilstedeværelsesdetektor regulerer lysnivået i gangarealet ved å kontinuerlig styre lysarmaturene i gangarealet. Lysnivå kan stilles i SD-anlegget. Toaletter styres ikke av konstantlysreguleringen. Uten tilstedeværelse i gangarealet slukker lyset etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter etter at tilstedeværelsesdetektorer i alle rom som er knyttet til gangarealet ikke registrerer bevegelse. Menneskeorientert belysning Generelt Angitte funksjoner skal benyttes dersom HCL lysarmaturer (HCL= Human Centric Lighting) leveres. Da skal lyset ha ulik lysintensitet og lysfarge tilpasset ønsket belysning avhengig av aktivitet og tilpasset brukere av de ulike rom. Innstillinger. Innstillinger av lysstyrke og lysfarge er innstilt i SD-anlegget som faste innstillinger. Kan kun endres av driftspersonell med eget passord for dette. Overgangstid mellom ulike scenarioer stilles felles for alle romtyper og senarioer. Normal overgangstid bør være 5-10 minutter. Skoler og barnehager Denne funksjon skal benyttes for klasserom i skoler og oppholdsrom i barnehager. Funksjonstekst: Lyset kan styres til 4 forskjellige lysscenarioer med ulik lysstyrke og lysfarge. Innstillinger av lysstyrke og lysfarge og tider er innstilt i SD-anlegget som faste innstillinger. Tider for jevn overgang mellom scenarioer innstilles til minimum 5 minutter og maks 10 minutter. Ovennevnte innstillinger kan kun endres av driftspersonell med eget passord for dette.

12 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 12 av 41 Følgende scenarioer er aktuelle for rommet: Standardlys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 300 lux og lysfarge/fargetemperatur 3500 kelvin. Tilstedeværelsesdetektor tenner lyset ved tilstedeværelse og slukker lyset uten tilstedeværelse etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Standardlys kan også styres til AV eller PÅ og dimmes opp og ned fra tablå. Energilys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 350 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes for døgnrytmestyring 1 undervisningstime i klasserom og 1. klokketime i barnehagerom og startes av tidstyreprogrammet individuelt for hvert enkelt rom. Energilyset har full styrke i hele undervisningstimen frem til friminutt og hele 1 klokketime i barnehage. Deretter styres lyset mot standardlys med jevn overgang. De tre andre lysscenariene skal ikke kunne aktiveres når Energilys er valgt. Lyset kan derimot kunne slukkes, f.eks ved filmvisning. Fokuslys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 350 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes under prøver og annet fokusarbeid. Fokuslys styres til AV og PÅ fra tablå. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang. Roliglys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 300 lux og lysfarge 2700 kelvin. Dette lys benyttes for avslapning og rolige aktiviteter. Roliglys styres til AV og PÅ fra tablå. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang. Fokuslys og roliglys styres automatisk over til Standardlys etter maks en skoletime. Denne tid innstilles i SD-anlegget. Manuelt fargevalg. Denne funksjon skal leveres dersom dette er angitt i dokument «Avvik til krav i prosjektanvisning». Utstyr for Wifi-ruter og kommunikasjonsutstyr for Zegbee og Blåtann, Applikasjon for mobilt utstyr leveres av andre. Funksjonstekst: Fargen på lyset kan justeres i henhold til fargekart i en applikasjon (App) tilknyttet mobilt utstyr som mobiltelefon, nettbrett og PC. Når manuelt fargevalg aktiveres fra mobilt utstyr styres lysintensitet til Standardlys og lysfarge i henhold til ønsket fargevalg. Dette fargevalg omstiller ikke fast programmert fargevalg for Standardlys. Etter innstilt tid i SD-anlegget f.eks. 30 minutter styres lyset til normale innstillinger for Standardlys. Manuelt fargevalg kan ikke velges når Energilys er PÅ. Pasientrom i sykehjem Denne funksjon skal benyttes i rom for pasienter. Funksjonstekst: Lyset kan styres til 5 forskjellige lyssenarioer med ulik lysstyrke og lysfarge.

13 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 13 av 41 Innstillinger av lysstyrke og lysfarge og tider er innstilt i SD-anlegget som faste innstillinger. Tider for jevn overgang mellom scenarioer innstilles til minimum 5 minutter og maks 10 minutter. Ovennevnte innstillinger kan kun endres av driftspersonell med eget passord for dette. Følgende senarioer er aktuelle for rommet: Standardlys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 300 lux og lysfarge 3500 kelvin. Lysgiver tender lyset ved lavere lysintensitet enn innstilt i SD-anlegget på dagtid. Dagtid innstilles i SD-anlegget felles for alle pasientrom. Dagtid kan være f.eks. fra kl Standardlys kan dimmes opp og ned fra tablå. Behandlingslys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m (på seng) E m = 1000 lux og lysfarge 6000 kelvin, Fargegjengivelse (R a ) min 90. Behandlingslys styres til AV og PÅ fra tablå. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang. Energilys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 500 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes for døgnrytmestyring og innstilles i SD-anlegget normalt mellom kl og til maks Energilyset har full styrke. Deretter styres lyset mot Standardlys med jevn overgang. De andre lysscenariene skal kunne kan også aktiveres. Roliglys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 300 lux og lysfarge 2700 kelvin. Dette lys benyttes for avslapning og rolige aktiviteter. Roliglys kan styres til AV og PÅ fra tablå og styres av SD-anlegget fra normalt kl og utover. Tidene er innstillbare i SD-anlegget. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang. Nattlys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0 m E m = 5 lux 5 lux og lysfarge 2700 kelvin. Nattlys styres til PÅ når Standardlys styres til AV i SD-anlegget. Oppholdsrom i eldresenter og sykehjem Denne funksjon skal benyttes i felles oppholdsrom. Funksjonstekst: Lyset kan styres til 3 forskjellige lyssenarioer med ulik lysstyrke og lysfarge. Innstillinger av lysstyrke og lysfarge og tider er innstilt i SD-anlegget som faste innstillinger. Tider for jevn overgang mellom senarioer innstilles til minimum 5 minutter og maks 10 minutter. Ovennevnte innstillinger kan kun endres av driftspersonell med eget passord for dette.

14 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 14 av 41 Følgende senarioer er aktuelle for rommet: Energilys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 500 lux og lysfarge 6000 kelvin. Energilys benyttes for døgnrytmestyring normalt mellom og og styres av tidstyreprogrammet. Energilyset har full styrke. Deretter styres lyset mot Standardlys med jevn overgang. De andre lysscenariene skal kunne aktiveres. Roliglys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 300 lux og lysfarge 2700 kelvin. Dette lys benyttes for avslapning og rolige aktiviteter. Roliglys styres til PÅ ved dagtidens begynnelse og slukkes når energilys tennes og tennes igjen når energilys slukkes. Dagtid innstilles i SD-anlegget. Dagtid kan være f.eks. fra kl Øvrige tid er nattid. Lyset styres til nattlys med jevn overgang når ved innstilt nattid. Nattlys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0 m E m = 5 lux 5 lux og lysfarge 2700 kelvin. Nattlys styres til PÅ når roliglys styres til AV i SD-anlegget Cellekontor Funksjonstekst: Lyset kan styres til 4 forskjellige lysscenarioer med ulik lysstyrke og fargetemperatur. Innstillinger av lysstyrke og lysfarge og tider er innstilt i SD-anlegget som faste innstillinger. Tider for jevn overgang mellom senarioer innstilles til minimum 5 minutter og maks 10 minutter. Ovennevnte innstillinger kan kun endres av driftspersonell med eget passord for dette. Følgende senarioer er aktuelle for rommet: Standardlys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke i arbeidsfeltet (A2-ark om ikke annet er definert) 0,75 m E m = 500 lux lux og lysfarge 3500 kelvin. Tilstedeværelsesdetektor tenner lyset ved tilstedeværelse og slukker lyset uten tilstedeværelse etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Standardlys kan også styres til AV eller PÅ fra tablå. Standardlys kan dimmes opp og ned fra tablå Energilys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 350 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes for døgnrytmestyring mellom kl og og styres av tidstyreprogrammet. Energilyset har full styrke i. Deretter styres lyset mot Standardlys med jevn overgang. De tre andre lysscenariene skal kunne aktiveres.

15 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 15 av 41 Fokuslys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 350 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes under konsentrasjonsarbeid og er brukerstyrt. Fokuslys styres til AV og PÅ fra tablå. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang (min minutter). Fokuslys styres automatisk over til standardlys etter 30 min Roliglys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 500 lux og lysfarge 2700 kelvin. Dette lys benyttes for avslapning og rolige aktiviteter og er brukerstyrt. Roliglys styres til AV og PÅ fra tablå. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang. Fokuslys styres automatisk over til standardlys etter 30 min. Kontorlandskap Funksjonstekst: Lyset kan styres til 3 forskjellige lysscenarioer med ulik lysstyrke og fargetemperatur. Innstillinger av lysstyrke og lysfarge og tider er innstilt i SD-anlegget som faste innstillinger. Tider for jevn overgang mellom senarioer innstilles til minimum 5 minutter og maks 10 minutter. Ovennevnte innstillinger kan kun endres av driftspersonell med eget passord for dette. Følgende senarioer er aktuelle for rommet: Standardlys Normal innstilling Horisontal belysningsstyrke i arbeidsfeltet 0,75 m E m = 500 lux og lysfarge 3500 kelvin. Lyset styres til PÅ ved dagtidens begynnelse og slukkes med jevn overgang når energilys tennes. Ved dagtidens slutt styres lyset til roliglys med jevn overgang. Utenfor dagtid kan standardlys også settes til AV eller PÅ fra tablå. Lyset slukkes automatisk etter innstilt tid i SD-anlegget f.eks. 2 timer. Dersom standardlys settes til PÅ fra tablå slukkes roliglys dersom dette også er satt til PÅ. Energilys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 350 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes for døgnrytmestyring mellom kl og og styres av tidstyreprogrammet. Energilyset har full styrke i. Deretter styres lyset mot standardlys med jevn overgang. Roliglys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke i arbeidsfeltet 0,75 m E m = 500 lux og lysfarge 2700 kelvin. Dette lys benyttes for avslapning og rolige aktiviteter. Roliglys styres til PÅ når standardlys er styrt til AV og slukkes ved innstilt tid for kveldstids slutt. Utenfor dagtid kan roliglys også settes til AV eller PÅ fra tablå. Lyset slukkes automatisk etter innstilt tid i SD-anlegget f.eks. 2 timer.

16 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 16 av 41 Dagtid innstilles i SD-anlegget f.eks. fra kl Kveldstid kan være f.eks. fra kl Øvrige tid er nattid. Da er alt lys slukket. Dersom roliglys settes til PÅ fra tablå slukkes standardlys dersom dette også er satt til PÅ. Vaktrom for personer med skiftarbeid Denne funksjon skal benyttes på sykehjem og eldresenter der det er døgnbemanning. Funksjonstekst: Lyset kan styres som oppholdsrom med 2 lysscenarioer på nattskiftet og til 3 lysscenarioer med ulik lysstyrke og fargetemperatur på øvrige skift. Innstilling av tider for dagtid og nattskifttid innstilles i SD-anlegget. Innstillinger av lysstyrke og lysfarge og tider er innstilt i SD-anlegget som faste innstillinger. Tider for jevn overgang mellom senarioer innstilles til minimum 5 minutter og maks 10 minutter. Ovennevnte innstillinger kan kun endres av driftspersonell med eget passord for dette. Følgende scenarioer er aktuelle for rommet for nattskiftet: Standardlys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 500 lux og lysfarge 3500 kelvin. Tilstedeværelsesdetektor tenner lyset ved tilstedeværelse og slukker lyset uten tilstedeværelse etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Standardlys kan også styres til AV eller PÅ fra tablå. Standardlys kan dimmes opp og ned fra tablå Fokuslys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 500 lux og lysfarge 6000 kelvin. Fokuslys styres til PÅ de 2 siste timene av nattskiftet. Når fokuslys styres til AV styres lyset til standardlys med jevn overgang. Følgende scenarioer er aktuelle for rommet for øvrige skift: Standardlys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke 0,75 m E m = 500 lux og lysfarge 3500 kelvin. Tilstedeværelsesdetektor tenner lyset ved tilstedeværelse og slukker lyset uten tilstedeværelse etter innstilt tid i bussystemet f.eks. 30 minutter. Standardlys kan også styres til AV eller PÅ fra tablå. Standardlys kan dimmes opp og ned fra tablå Energilys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 500 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes for døgnrytmestyring mellom kl og og styres av tidstyreprogrammet. Energilyset har full styrke i. Deretter styres lyset mot Standardlys med jevn overgang. De tre andre lysscenariene skal kunne aktiveres.

17 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 17 av 41 Fokuslys Normal innstilling: Sylindrisk belysningsstyrke 1,2 m E z = 500 lux og lysfarge 6000 kelvin. Dette lys benyttes under konsentrasjonsarbeid og er brukerstyrt. Fokuslys styres til AV og PÅ fra tablå. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang (min minutter). Fokuslys styres automatisk over til standardlys etter 30 min Roliglys Normal innstilling: Horisontal belysningsstyrke i arbeidsfeltet (skrivebord) 0,75 m E m = 500 lux, i oppholdsrom/vaktstue E m = 300 lux og lysfarge 2700 kelvin. Dette lys benyttes for avslapning og rolige aktiviteter og er brukerstyrt. Roliglys styres til AV og PÅ fra tablå. Etter at AV er valgt styres lyset til Standardlys med jevn overgang. Fokuslys styres automatisk over til standardlys etter 30 min. Funksjonstekster for værstasjon Kan normalt kun benyttes i bussystem. Værstasjon og impulsbrytere for manuell styring. Værstasjon styrer utvendige persienner avhengig av følgende parametere: Solens beregnede lysvinkel på grupper av persienner Vindhastighet felles for alle persienner. Der det finnes vindhastighetsgivere plassert på fasader er det disse givere som er styrende for persiennene tilhørende resp. fasade. Impulsbryter for NED styrer persiennene ned og tilter persiennebladene til horisontal posisjon. Når impulsbryteren gis langt trykk (lenger enn 0,5 sek) vil først bladene styres til lukket stilling (tilting). Når bladene har inntatt lukket stilling styres persiennen opp så lenge impulsbryter holdes inne. Impulsbryter for OPP tilsvarende som for NED. Tilting av persiennene utføres med korte trykk på trykknapp OPP og NED. Etter at tiltingen har nådd helt stengt persienne vil fortsatt korte trykk styre persiennen opp eller ned i små steg avhengig av hvilken impulsbryter som velges. Fra SD-anlegg kan persienner tilhørende definert sone styres med valgfunksjon i bilde AUTO-MANUELL. I stilling AUTO styres persiennene av impulsbrytere og værstasjon. I stilling MANUELL kan alle persienner tilhørende definert sone styres helt OPP eller helt NED. Dersom lokale impulsbrytere betjenes vil stilling på persienner styres av disse. Valgt stilling vil bli tilbakestilt til automatisk styring fra værstasjon 4 ganger i døgnet av SD-anleggets tidstyreprogram. Disse tider er innstillbare i SDanlegget. Værstasjon og styring fra SD-anlegg uten impulsbrytere i hvert rom. Værstasjon styrer utvendige persienner avhengig av følgende parametere: Solens beregnede lysvinkel på grupper av persienner Vindhastighet felles for alle persienner. Der det finnes vindhastighetsgivere plassert på fasader er det disse givere som er styrende for persiennene tilhørende resp. fasade. Fra SD-anlegg kan persienner tilhørende definert sone styres med valgfunksjon i bilde AUTO-MANUELL. I stilling AUTO styres persiennene av værstasjon. I

18 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 18 av 41 stilling MAN kan alle persienner tilhørende definert sone styres helt OPP eller helt NED. 3.5 Enhetsprisliste for komponenter lokal automatikk Det skal utarbeides en enhetsprisliste for komponenter for alle like automatikkomponenter. Dokumentet skal ha en forside med følgende tekstrader: Enhetspriser for lokal automatikk Prosjektnavn: Dato: Navn Dato Følgende tekst skal angis foran listen for de ulike komponentene: Denne prisliste skal fylles ut av entreprenør og vedlegges tilbudet. Enhetspriser for lokal automatikk skal inneholde følgende ytelser og utstyr: Krav i henhold til «Prosjektanvisning detaljprosjektert anlegg» skal være ivaretatt. Utstyr Merking Montasjeanvisninger og montasjekontroll. (Se avsnitt Montasje) Prosessbilde inkl. beskrevne betjeningsfunksjoner i funksjonsbeskrivelse. Dokumentasjon Programmering og idriftsettelse Lag en tabell med følgende kolonner: Komponenttype. For givere angis om montering er i rør, kanal, rom eller ute. Pris pr. stk. 3.6 Enhetsprisliste for komponenter bussystemet Det skal utarbeides en enhetsprisliste for komponenter for alle like busskomponenter i rom. Dokumentet skal ha en forside med følgende tekstrader: Enhetspriser for komponenter i bussystemet Prosjektnavn: Dato: Navn Dato Følgende tekst skal angis foran listen for de ulike komponentene: Denne prisliste skal fylles ut av entreprenør og vedlegges tilbudet. Enhetspriser for lokal automatikk skal inneholde følgende ytelser og utstyr: Krav i henhold til «Prosjektanvisning detaljprosjektert anlegg» skal være ivaretatt. Utstyr Merking Montasjeanvisninger og montasjekontroll. (Se avsnitt Montasje) Dokumentasjon Programmering og idriftsettelse Lag en tabell med følgende kolonner:

19 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 19 av 41 Komponenttype. Pris pr. stk. 3.7 Grensesnittbeskrivelse for automatiseringsentreprenør Alle grensesnitt som er utarbeidet for elektro-, rør- og ventilasjonsentreprisen skal samles i en tabell med benevnelse Grensesnittbeskrivelse for automatiseringsentreprenør. Dokumentet skal ha en forside med følgende tekstrader: Grensesnittbeskrivelse for automatiseringsentreprenør Prosjektnavn: Dato: Navn Dato Kopier inn grensesnitt for elektro, rør og ventilasjon som angitt i post Fordelingsoversikt for alle 434 fordelinger Fordelingsoversikten er ikke et tilbudsgrunnlag, men et underlag for RIE for å beregne hovedsikring for 434 fordelinger. Videre er oversikten et godt hjelpemiddel for entreprenør for å få en oversikt over hvilke systemer som tilhører hvilken fordeling. Fordelingsoversikten skal gis til RIE og vedlegges tilbudsdokumentene som et orienterende dokument. Dokumentet skal ha en forside med følgende tekstrader: Fordelingsoversikt 434-fordelinger Prosjektnavn: Dato: Navn Dato Lag en tabell med følgende data: Fordelingsnr. Systemnr. tilhørende fordelingen Hva systemet betjener Summert effekt pr. system for Normalkraft Summert effekt pr. system for Reservekraft Summert effekt pr. system for UPSkraft Summert effekt pr. fordeling for Normalkraft Summert effekt pr. fordeling for Reservekraft Summert effekt pr. fordeling for UPSkraft Summert effekt for alle fordelinger.

20 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 20 av Forhold knyttet til kravspesifikasjoner for VVS- og elektro entreprisene 4.1 Grensesnittbeskrivelse for elektro, rør og ventilasjonsentreprise Dersom rådgiver skal utarbeide kravspesifikasjoner for VVS- og elektroanlegg skal det lages en prisbærende post i hver av entreprisene for ventilasjon, rør og elektro for kostnader knyttet til grensesnitt. I den prisbærende posten angis grensesnittene nedenfor for hvert fagområde Grensesnitt for elektroentreprise Følgende grensesnitt skal medtas. Dersom prosjektet har behov for flere grensesnitt skal disse også medtas. Elektroentreprenør skal motta fordelinger levert av automatiseringsentreprenør, sjaue disse inn i bygget og montere disse. Elektroentreprenør skal sammen med automatiseringsentreprenør idriftsette samtlige signaler i fordelinger levert av elektroentreprenør som skal tilknyttes automatiseringsanlegget. Frekvensomformer monteres så nære tilhørende motor som mulig slik at sikkerhetsbryter kan monteres foran frekvensomformer. Det er forutsatt at det for hovedkurser til 434-fordelinger blir levert 1 stk signal for jordfeil for hver av 434-fordelingene som mates fra hovedfordelingen. Elektroentreprenør skal levere utstyr for dette. Overspenningsvern for 433 fordelinger skal leveres med potentialfritt signal til rekkeklemmer. For lys som skal styres av SD-anlegg skal leveres hjelperele, tilkobling av 2 stk signaler til rekkeklemmer i fordelingen. Brannalarmsentral skal leveres med signalkontakter for feil og brann utløst til SDanlegg. Innbruddsalarmsentral skal leveres med signalkontakter for feil og innbruddsalarm utløst til SD-anlegg. Adgangskontrollsentral skal leveres med signalkontakt for feil til SD-anlegg. Ventilmotor for reguleringsventiler i bussystemer (Romkontroll) monteres av elektroentreprenør i forbindelse med installasjon og i henhold til vedtatt fremdriftsplan for dette arbeid. Sikkerhetsbrytere for motorer som normalt må gå og for annet utstyr som må være i drift skal ha signalkontakt som gir signal når sikkerhetsbryter er avslått. Hvilke motorer og utstyr dette gjelder skal fremkomme i komponenttabeller som utarbeides av rådgiver.

21 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 21 av 41 Grensenitt skal oversendes til RIE. Det skal angis at RIE medtar en prisbærende post i sin beskrivelse for de grensesnittarbeider som elektroentreprenør skal utføre. Montering og levering av utstyr i elektroentreprise Komponenttabell for lokal automatikk og bussystem skal oversendes RIE som et underlag for hvilke komponenter det er forutsatt at elektroentreprenør skal montere og levere Grensesnitt for rørentreprise Følgende grensesnitt skal medtas. Dersom prosjektet har behov for flere grensesnitt skal disse også medtas. Alle komponenter levert av automatikkentreprenør som skal monteres i eller på rør og som er vist på systemskjemaer skal monteres av rørentreprenør. Pumpe med intern frekvensomformer og trykkregulator skal ha inngang for start/stopp og utgang alarmsignal for SD-anlegget. Alternativt kan pumpe leveres med en kommunikasjonsport med kommunikasjonsprotokoll Modbus RTU siste versjon, LonWorks, eller BACnet. Vannmengdemåler skal leveres med potentialfri kontakt for tilknytning til SD-anlegg. Rørlegger oppgir m3 vann pr. puls til automatiseringsentreprenør. Fettutskiller skal ha alarmkontakt for SD. Varmeproduksjonssystemer med varmepumpe. Dersom det leveres et integrert anlegg med automatikkfunksjoner som styrer f.eks.varmepumpe, elkjele, pumper, givere m.m. skal måleverdier, driftsindikering og alarmindikering fra enkelt komponenter overføres i kommunikasjonsprotokoll eller som separate signaler. Montering og levering av utstyr i rørentreprise Komponenttabell for lokal automatikk og bussystem skal oversendes RIV som et underlag for hvilke komponenter det er forutsatt at rørentreprenør skal montere og levere Grensesnitt for ventilasjonsentreprise Følgende grensesnitt skal medtas. Dersom prosjektet har behov for flere grensesnitt skal disse også medtas. Alle komponenter levert av automatikkentreprenør som skal monteres i eller på ventilasjonskanaler eller ventilasjonsaggregater og som er vist på systemskjemaer skal monteres av ventilasjonsentreprenør. Hovedvarmebatteriet i ventilasjonsaggregater skal ha egen muffe med ½ innvendig rørgjenge der det kan stikkes inn en temperaturgiver for måling av vanntemperaturen i et av lamellrørene. Vanntemperaturen skal måles i det lamellrør som ved normal montering av batteriet får den laveste vanntemperaturen. Muffen skal ikke kombineres med utstyr for tapping av varmebatteriet. Ventilasjonsentreprenør skal sammen med automatiseringsentreprenør idriftsette samtlige VAV-spjeld og strømningsregulatorer-vav levert av ventilasjonsentreprenør som skal tilknyttes automatiseringsanlegget.

22 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 22 av 41 Turtallsregulator for varmegjenvinner skal ha potentialfri utgang for sumalarm og analog inngang 0-10 V for styring av turtall. Renblåsningsfunksjon skal leveres ferdig idriftsatt. Innregulert luftmengde for tilluft og fraluftvifter i ventilasjonsaggregater skal gis til automatikkentreprenør. Nipler for trykkmåling over viftekon skal leveres for tilluft og fraluftvifter i ventilasjonsaggregater. Kjølemaskin skal leveres med signalkontakter for driftsignal og alarmsignal samt styresignal AV/PÅ SD-anlegg. Innregulert trykk i kanal og dimensjonert luftmengde for tilluft og fraluftvifter i ventilasjonsaggregater skal gis til automatikkentreprenør. (For aggregater med trykkregulering) Optimiser skal leveres av ventilasjonsentreprenør. Optimiser regulerer frekvensomformere for tilluft- og fraluftvifter slik at trykktap i kanalnett og VAV-spjeld blir minst mulig. Optimiser skal gi et styresignal til frekvensomformer som 0-10 volt eller som en feltbuss type Modbus RTU eller BACnet eller annen relevant feltbuss som benyttes innenfor bygningsautomatisering. Ventilasjonsentreprenør skal gi automatiseringsentreprenør tilstrekkelig informasjon om bussprotokoll og støtte denne i sitt arbeide med å opprette kommunikasjon. Børverdi for optimiser (spjeldåpning) skal gis til automatiseringsentreprenør. (Gjelder ikke dersom optimalisering ikke blir levert) Følgende grensesnitt gjelder for alle aggregater med innebygget automatikk med unntak av svømmehallaggregater. Disse aggregater leveres med standard dokumentasjon og variabler for kommunikasjon i størst mulig grad for de variabler som er nevnt nedenfor. Ventilasjonsaggregat med innebygget automatikk skal leveres med kommunikasjonskort for kommunikasjon. Type kommunikasjon skal avklares med automatiseringsleverandør. Leverandør av aggregat skal levere dokumentasjon som angir entydige adresser med anleggsspesifikke parametere for kommunikasjonen mellom aggregatet og SD-anlegget. Funksjonsbeskrivelse for styring og regulering skal leveres elektronisk til automatiseringsleverandør. Generell funksjonsbeskrivelse som angir hvilke funksjoner som kan velges for aggregatet godtas ikke. Følgende variabler skal overføres i kommunikasjonsprotokollen til SD-anlegget: 1. Alle alarmer. 2. Alle målinger. 3. Alle driftsindikeringer. 4. Alle styresignaler skal kunne omstilles. 5. Luftmengde for tilluft og fraluft i m 3 /h. 6. Trykk etter tilluftsvifte dersom aggregatet styres som et VAV-aggregat 7. Trykk etter tilluftsvifte og fraluftsvifte dersom aggregatet styres som et VAVaggregat med optimalisering. 8. Luftmengder for redusert - hastighet skal kunne omstilles og avleses. 9. Alle børverdier for regulatorer og grenseverdier skal kunne omstilles. 10. Børverdier for kompenseringskurver skal kunne omstilles. 11. Virkningsgrad varmegjenvinner 12. SFP-faktor

23 Prosjekteringsanvisning for bygningsautomatisering Side 23 av 41 Ventilasjonsentreprenør skal levere dokumentasjon til installatør for øvrige komponenter som skal installeres i forbindelse med ventilasjonsaggregat med innebygget automatikk. Strømningsregulator-VAV skal leveres med kommunikasjon til SD-anlegg. Luftmengde, spjeldvinkel og innstilt luftmengde skal overføres i kommunikasjonsprotokoll. Montering og levering av utstyr i ventilasjonsentreprise Komponenttabell for lokal automatikk og bussystem skal oversendes RIV som et underlag for hvilke komponenter det er forutsatt at ventilasjonsentreprenør skal montere og levere. 4.2 Kravspesifikasjoner i ventilasjon, rør og elektroentreprisene. Det er viktig at krav til bygningsautomatiseringsanlegget kun angis i dokument «Prosjektanvisning bygningsautomatisering detaljprosjektert anlegg». Dette betyr at dersom rådgiver skal utarbeide kravspesifikasjoner for VVS- og elektroanlegg skal ikke krav til bygningsautomatisering angis i disse dokumenter. Ofte har rådgivere utarbeidet spesifikasjoner med krav til bygningsautomatisering i sine kravspesifikasjoner. Alle krav vedr. bygningsautomatisering skal fjernes. 5 Instrumentering Følgende liste angir hvilke signaler og komponenter som skal medtas for separate komponenter og systemtyper. Signaler skal tilknyttes SD-anlegget. Der det er angitt komponenter i etterfølgende instrumentering skal komponent medtas i komponenttabell. Alle komponenter skal leveres av automatiseringsentreprenør med unntak av de som er angitt skal leveres av annen entreprenør i etterfølgende instrumentering. Alle komponenter i rør monteres av rørentreprenør. Generelt Det vil kunne forekomme at det leveres komponenter eller systemer som ikke er medtatt i lister nedenfor. Disse kan være forberedt med inn/utganger for tilknytning til SD-anlegg for at komponenten eller systemet får en tilfredsstillende drift. Signaler fra disse komponenter eller systemer skal tilknyttes SD-anlegget. 5.1 Krav til instrumentering av komponenter For komponenter i liste nedenfor skal angis instrumentering og I/O i undersentraler i komponenttabell for å oppfylle krav til funksjon i funksjonsbeskrivelsen. Alle separate vifter uten styring fra SD-anlegget Det skal angis drift og alarmsignal. Alle pumper med styring fra SD-anlegget Det skal angis drift, alarmsignal og styresignal.