Virksomhetsrapport 2010

Transkript

1 Virksomhetsrapport 2010 s styre 31. mars 2011

2 Innhold 1 Forord Myndighetspåvirkning... 5 Kunnskapsdepartementet (KD) og andre departement... 5 Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (KUF-komiteen)... 6 Stortingets finanskomité (finanskomiteen)... 6 Samarbeid med andre aktører... 6 Samarbeid Forskningsalliansen 19. august seminaret Forskning for framtiden... 6 SAK-midler... 6 Ledelsesutvikling og andre prosjekter... 6 Statsbudsjett Revidert nasjonalbudsjett s virksomhet... 9 Representantskapet... 9 Styret... 9 Koordinering av virksomheten... 9 UHRs nettsider UHRs nyhetsbrev Nye medlemmer i UHR UHRs lederutviklingsprogram - dekanskolen Utvalgene Utdanningsutvalget (UU) Forskningsutvalget (FU) Administrasjonsutvalget (UHR A) Bibliotekutvalget (UHR B) Museumsutvalget (UHR M) Fagstrategiske enheter Nasjonale råd Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale fagråd Profesjonsrådene Samarbeid mellom de ulike helse- og sosialfaglige organer i UHR Utdanningspolitiske saker i Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning Videreutdanningers plassering i kvalifikasjonsrammeverket FOU-basert utdanning Praksiskvalitet involvering av ulike departement og aktører, og SAK-midler til utredning Karakterbruk i UH-sektoren Gjennomføring av klagesensur ved høgskoler og universiteter Opptak av internasjonale studenter Kvalitet i høyere utdanning Dannelse De gode eksempler Plagiering Nasjonal veiledning Bachelorgraden som selvstendig grad Oppfølging av ECTS Users Guide Realkompetanse Studentflyt DBH-prosjekt Livslang læring etter- og videreutdanning (EVU) Faglige tilbakemeldinger underveis i studiet UHRs termbase Forskningspolitiske saker i FoU-basert utdanning Side 2 av 36

3 Ph.d.-utdanningen Vitenskapelig publisering Kreditering av institusjoner ved vitenskapelige publisering Forskningssamarbeid i Europa Evaluering av Norges forskningsråd Helseforskningsloven Samspill og dialog med ulike aktører Internasjonalt samarbeid Nordisk samarbeid Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og nordisk samarbeid Europeisk samarbeid - European University Association (EUA) Møtevirksomhet internasjonalt Transatlantic dialog Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) China Meeting Place Mer informasjon UHRs ansatte UHRs organisasjonskart Oversikt over alle konferanser og seminarer i regi av UHR i Vedlegg - Liste over forkortelser/akronymer: Side 3 av 36

4 1 Forord Virksomhetsrapporten for 2010 for (UHR) inneholder en gjennomgang av noen av de viktigste sakene som har preget UHR i året som gikk. Ytterligere informasjon om UHRs virksomhet og en oversikt over råd og utvalg finnes på UHRs hjemmeside: I 2010 har UHRs styre og representantskap fulgt opp arbeidet rundt nye stortingsmeldinger for sektoren, statsbudsjettene, oppfølging av Handlingsromgruppa og Midlertighetsutvalget. UHR har fått gjennomslag for forbedringer av rammebetingelser og finansiering av sektoren. Vi arbeider systematisk både overfor Kunnskapsdepartementet og øvrige departementer, og er aktive ved høringer i Stortingets KUF-komité og finanskomité. For 2010 har UHRs strategi for vært et fokusområde og har vært drøftet også med UHRs råd og utvalg. SAK og SAK-midler har vært et annet felt styret og representantskap har arbeidet med. Ledelse og ledelsesutfordringer har vært et gjennomgangstema ved årets to representantskapsmøter. Også internasjonalt er UHR et felles talerør for institusjonene overfor myndighetene i utforming av den nasjonale politikken for internasjonalisering og som representant for institusjonene i internasjonale samarbeidsorgan. UHRs politiske arbeid med innspill til beslutningstakere er nærmere beskrevet i kapittel 2 med vektlegging av arbeidet knyttet til statsbudsjettet og til møter med ulike komiteer og andre samarbeidspartnere. Kapittel 3 beskriver UHRs virksomhet (representantskap, styre, råd og utvalg m.m.). UHR har i 2010 arbeidet med mange viktige utdannings- og forskningspolitiske saker og fått gjennomslag for flere av dem. Et utvalg av disse sakene er nærmere beskrevet i kapittel 4 og 5. I kapittel 6 redegjøres for de viktigste utviklingstrekk i UHRs internasjonale representasjon og arbeid med internasjonalisering. Jan I. Haaland Styreleder Ola Stave Generalsekretær Side 4 av 36

5 2 Myndighetspåvirkning Kunnskapsdepartementet (KD) og andre departement UHR har hatt en tett og god kontakt med KD i 2010 og er en fast høringsinstans for saker som angår sektoren. UHR blir ofte invitert til departementet for å gi innspill til aktuelle saker, som for eksempel innspill til statsbudsjett, stortingsmeldingen om utdanningslinja, beregningsutvalg for å se på reelle kostnader for stipendiatstillinger, og handlingsromgruppas rapport og oppfølging av denne. I 2010 har UHR hatt flere dialogmøter med både politisk ledelse og embetsverk. Kunnskapsdepartementet (v/avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk) inviterte til et første møte i et nasjonalt kompetanseforum med deltakere fra nærings- og utdanningsmyndighetene, partene i arbeidslivet, Kommunenesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), UHR og fagskolerådet. UHRs generalsekretær deltok i møtet. UHR har deltatt i KDs referansegruppe for utarbeiding av forslag til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. UHRs Administrasjonsutvalg har deltatt i referansegruppe om mål- og resultatstyring. Handlingsromrapporten pekte på for stor detaljeringsgrad og for omfattende krav til rapportering i tildelingsbrevene fra KD. KD startet arbeid for å tydeliggjøre og forenkle strukturen og for å komme fram til en felles forståelse av mål- og resultatstyring og forslag til endringer av dagens system. Administrasjonsutvalgets leder og sekretær deltar i referansegruppen. Det er forventet at endringer vil komme i tildelingsbrev for UHRs administrasjonsutvalget har sendt inn innspill og forslag til ytterligere forbedringer av Tilstandsrapport for sektoren til KD. Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) er godt representert i alle KDs prosesser i forbindelse med lærerutdanning og førskolelærerutdanning, og samarbeider tett med Utdanningsdirektoratet i en rekke saker. Leder for NRLU har blant annet vært medlem i rammeplanarbeidet for de nye grunnskolelærerutdanningene, i GNIST-partnerskapet, og et departementsnedsatt utvalg som skal gi anbefalinger om rammeverket for lærerutdanningene. Rådet har også foreslått medlemmer til rammeplanutvalget for førskolelærerutdanningen. En arbeidsgruppe nedsatt av NRLU utredet hvordan de ser for seg at fremtidens førskolelærerutdanning bør se ut. NRLU har medlemmer med i Utdanningsdirektoratets arbeidsgrupper for implementeringen av et varig system for etter- og videreutdanning av lærere, for veiledning av nytilsatte førskole- og grunnskolelærere, og i referansegruppen for evaluering av Kunnskapsløftet. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) er representert med to representanter i referansegruppen til arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning til velferdsyrkene. UHR ble også invitert av KD til å nominere to medlemmer til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. NRHS og Dekanmøtet i medisin ble bedt om å fremme forslag til navn. UHR ved NRHS deltar også i en prosjektgruppe under Helse- og omsorgsdepartementet for gjennomgang av problemstillinger i tilknytning til spesialistutdanningen. Nestleder for nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) ble oppnevnt av KD til å lede Rammeplanutvalget og sekretariatet for ny rammeplan for ingeniørutdanningen. Flere medlemmer fra NRT ble også medlem i rammeplanutvalget. UHR og UHRs Biliotekutvalg kom med innspill til Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet i forbindelse med prosessen rundt flytting av bibliotekoppgaver ut av ABM-utvikling og en videre organisering av disse oppgavene. UHRs forslag og innspill var å flytte stillinger tilbake til KD. Sluttresultatet etter forhandlinger ble at seks stillinger ble flyttet tilbake til KD. UHR var opptatt av at det var viktig å koble sentrale ressurser og funksjoner i bibliotekene sammen med vitenskapelig publisering i UH-sektoren. Stillingene ble lagt til Cristin (Current Research Information System in Norway). Side 5 av 36

6 Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (KUF-komiteen) UHR opplever at meningsutvekslingen med KUF-komiteen på Stortinget har vært god. Kontakt med komiteen har funnet sted gjennom formelle høringsmøter i Stortinget. Utover dette har UHR jevnlig kontakt med leder og enkeltmedlemmer i komiteen. I 2010 deltok UHR på høringsmøte med KUFkomiteen om statsbudsjettet. UHRs styre har et årlig møte med KUF-komiteen. Dette var i februar 2010 hvor tema blant annet var stortingsmeldingen om Utdanningslinja. UHRs styreleder og generalsekretær har også hatt møter med leder av komiteen. Stortingets finanskomité (finanskomiteen) UHR har vært i formelle høringsmøter med finanskomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Samarbeid med andre aktører UHR har et kontinuerlig og utstrakt samarbeid med andre aktører innen høyere utdanning og forskning. God dialog med organer som NOKUT og Forskningsrådet er viktig for informasjonsflyten i sektoren og for en felles forståelse for problemstillinger i prosesser som involverer våre medlemsinstitusjoner. UHRs styre har også i 2010 blant annet hatt møter med styrene til NOKUT, Forskningsrådet, SIU og Norgesuniversitetet. UHRs administrasjonsutvalg har hatt møter med Riksrevisjonen og KD i oppfølgingen av flere områder fra Handlingsromgruppas rapport. Sammen med Forskningsrådet arrangerte også UHR et debattmøte i etterkant av Handlingsromgruppas rapport. Politisk samarbeid med fagforbundene, arbeidsgiversiden, interesseorganisasjoner og studentorganisasjonene har vært viktig i året som var. I tillegg har UHR deltatt aktivt i en bred forskningsallianse som består av en rekke arbeidslivsorganisasjoner og aktører i universitets- og høyskolesektoren. Samarbeid Forskningsalliansen 19. august seminaret Forskning for framtiden Seminaret følger opp tidligere møter der vi har diskutert hvilken posisjon forskningen har i den offentlige debatten i Norge. Seminaret 2010 rettet spesielt søkelyset på hvordan de forskningspolitiske målene skal nås og reiste diskusjonen om den samfunnsøkonomiske nytten i bred forstand av den offentlig finansierte forskningen. Arrangørene er en gruppe av organisasjoner som jobber for å bedre vilkårene for forskning i Norge. Blant disse finner du blant annet, Akademikerne, Forskerforbundet, Norsk Industri, Abelia og studentorganisasjonene. Det var stor deltakelse på arrangementet. SAK-midler Ledelsesutvikling og andre prosjekter UHRs administrasjonsutvalg søkte om SAK-midler i 2010 for prosjektene ledelsesutvikling og økonomisamarbeid, og ble høsten 2010 tildelt 3 mill kr til disse to (henholdsvis 2,5 mill kr til ledelsesutvikling og 0,5 mill kr til økonomisamarbeid). I statsbudsjett 2011 fortsetter regjeringen med sin satsing med 50 mill kr til SAK, og i budsjettet ble særlig SAK-midler til ledelsesutvikling fremhevet. UHRs styre mener at prosjektet om ledelsesutvikling har stor strategisk betydning. Prosjektet består av flere ulike underprosjekter som forskningsledelse, forskningslederprogram for høyskolene, engelskspråklig forskningslederprogram, utdanningsledelse, videreutvikling av UHRs lederutvikling (dekanskolen), klima/arbeidsmiljøundersøkelse i UH-sektoren, eksternfinansierte forskningsprosjekter. Økonomisamarbeidsprosjektet går ut på å utvikle arenaer der institusjonene kan møtes for å diskutere muligheter for samarbeid innen regnskap, lønn og lignende. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) fikk tildelt 0,5 mill kr til et prosjekt med formål å evaluere ordningen med bruken av samarbeidsmidler. Side 6 av 36

7 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) fikk SAK-midler (0,5 mill kr) til arbeidet med felles læringsutbyttebeskrivelser for bygg, data, elektro, kjemi, maskin og maritim. Opplegget besto av fagmøter hvor utpekte institusjoner fikk ansvar for å lede arbeidet med utarbeiding av læringsutbyttebeskrivelsene og arrangering av fagmøter. NRTs aktive rolle i rammeplanarbeidet, læringsutbyttebeskrivelsene og retningslinjene førte til at NRT og arbeidsutvalget ble trukket inn i KDs sluttarbeid med rammeplanen, og at NRT vil få stort ansvar både med retningslinjene og implementeringen av rammeplanen. Dette arbeidet vil skje i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) ble tildelt 0,5 mill SAK-midler til arbeidet med plan for treårig bachelor i økonomi og administrasjon. Ny bachelorplan ble sendt på høring i februar SAK-midlene disponeres til fagkomiteenes arbeid med planen, til et høringsseminar og til arbeidsutvalgets ferdigstillelse av planen. Fakultetsmøtet for humaniora SAK-midler til utsatte fag pilotprosjekter for samarbeid og arbeidsdeling, fikk tildelt 1,5 mill kr. Generell søknad om midler for å støtte prosjekter om økt samarbeid og arbeidsdeling mellom de humanistiske fagmiljøene. Prosjektene vil i en første fase ta form av konferanser og møter, samt utarbeiding av faktagrunnlag. Pilotprosjekter etter svensk modell innen fagområder som tysk og fransk, italiensk, klassiske fag, teatervitenskap, andre fag (som f eks musikkvitenskap). Statsbudsjett 2011 Budsjettforslaget for 2011 ble lagt fram den 5.oktober De fleste reaksjonene fra medlemsinstitusjonene, organisasjoner osv, var at budsjett 2011 er et budsjett med utdanningsprofil og har et sterkere fokus på utdanning enn forskning. Budsjettet viser en nullvekst på forskning. Utdanningsprofilen er i tråd med de innspill som UHR sendte om behovet for en vekst i utdanningskapasitet. Det at nye tiltak i budsjettet har mindre grad av øremerking var UHR glad for og dette var også i tråd med UHRs innspill til budsjett Økningen til Fripro var også blant de budsjettsaker som UHR var positiv til. UHR og sektoren var imidlertid mer bekymret for at forskningsbudsjettene er mer presset, ikke minst etter manglende satsing i 2011 budsjettet. Budsjettet bærer slik UHR ser det, preg av små grep og lite satsing, og budsjettet gjør lite for å bedre handlingsrommet for institusjonene budsjettet gir ikke de store visjoner for et framtidig kunnskaps-norge. UHRs innspill for 2011 hadde følgende hovedfokus: Opptrappingsplan studieplasser Studiefinansiering og studentboliger Tilskudd til rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) Forskerrekruttering Vitenskapelig utstyr Styrke grunnforskning Bygg og vedlikehold Hele innspillet til statsbudsjett 2011 fra UHR kan leses på vår samleside om statsbudsjettet, se: Revidert nasjonalbudsjett 2010 UHRs fokus inn mot RNB 2010 dreide seg om yngrebølgen og studenttallet som forventes å vokse de kommende årene, jf St.meld. nr 44 Utdanningslinja og KDs reviderte tall. Dette vil stille universiteter og høyskoler overfor store utfordringer. Det er særlig viktig, slik UHR ser det, å sikre rammebetingelsene slik at en økning i studenttall ikke fører til en svekkelse av utdanningskvaliteten. Statsbudsjett 2010 tar ikke tilstrekkelig høyde for den forventede studentveksten. Budsjettet for 2010 er meget stramt for sektoren fordi Regjeringen ikke Side 7 av 36

8 følger opp de nødvendige styrkingstiltakene og ikke viderefører den styrking av basis/grunnramme som kom i revidert budsjett UHR hadde følgende punkter i sitt innspill til RNB 2010: 160 mill kr for å videreføre det som ble gitt som tillegg til basis i 2009, for å dekke noe av etterslepet. Behovet og etterslepet er større. Et tilskudd til rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) som et signal til motivasjon for produktivitetsveksten som har vært i sektoren. Sektoren mener at 50 % av denne veksten bør finansieres fra KD, men vi har forståelse for om KD må ta dette i 2-3 trinn, hvor første trinn bør komme i RNB 2010 med f eks 75 mill kr. 50 mill kr til rekrutterings- og postdoktorstillinger. Eventuelt nye studieplasser i RNB 2010 må varsles tidligst mulig. Søkertallene må følges nøye slik at en opptrappingsplan kan justeres tidligst mulig. Se: Side 8 av 36

9 3 s virksomhet Representantskapet Representantskapet er det øverste organ for UHR. I representantskapet sitter rektor og direktør ved samtlige av UHRs medlemsinstitusjoner, samt tre representanter for hver av de to nasjonale studentorganisasjonene i Norge. Fra og med 1. juli 2010 fusjonerte de to studentorganisasjonene til én Norsk studentorganisasjon (NSO), med fire representanter i representantskapet. Representantskapet er en viktig arena for faglige og politiske diskusjoner for universitets- og høgskolesektoren. Høgskolen i Nord-Trøndelag var i mai vertskap for UHRs 21. representantskapsmøte. Hovedtema var Ledelse, ledelseskompetanse og omstillingsevne. Høgskolen i Lillehammer var i november vertskap for UHRs 22. representantskapsmøte. Hovedtema for representantskapet var: Mediehåndtering i gode og onde dager. For presentasjoner, program osv se: menter Styret Styret er det utøvende organ i UHR. I 2010 hadde UHR-styret følgende medlemmer: Rektor Jan I. Haaland (leder), Norges Handelshøyskole Rektor Sissel Østberg (nestleder), Høgskolen i Oslo Rektor Ole Petter Ottersen, Universitetet i Oslo Rektor Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Rektor Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen (fra og med ) Rektor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark Rektor Elin Nesje Vestli, Høgskolen i Østfold Direktør Rune Jørgensen, Høgskolen Stord/Haugesund Direktør Trond Singsaas, NTNU Leder Anne Karine Nymoen, Norsk studentunion/norsk studentorganisasjon (fra 1. juli 2010) Leder Ina Tandberg, Studentenes landsforbund (frem til 30. juni 2010) Nestleder Ørjan Arntzen, Norsk studentorganisasjon (fra 1. juli 2010) I 2010 hadde UHRs styre 9 møter og behandlet til sammen 107 saker. Styret har behandlet flere store saker i 2010, deriblant arbeidet med UHRs nye strategi for Dette arbeidet har også involvert representantskapet og UHRs råd og utvalg. Flere eksempler på saker styret har behandlet i 2010 er: stortingsmeldingen Utdanningslinja; forprosjekt for en mulig framsynsanalyse; revidering av UHRs vedtekter; reaksjoner statsbudsjett 2011 og innspill statsbudsjett 2012, evaluering av finansieringssystemet evt oppfølging av tiltak; Kopinor; samarbeidsutvalget mellom UHRs forskningsutvalg og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA); ulike prosjekter fra UHRs råd og utvalg innenfor SAK; dannelsesutvalget; nasjonalt ansvar for fag og utdanninger; Uniped; Forskningsrådets strategi for internasjonalisering; mandat og retningslinjer for UHRs råd og utvalg; kvalifiseringsveier ved universiteter og høyskoler; yrkesdirektivet; ulike høringer; posisjonsnotat til EU; m.m. Møtereferat og ytterligere informasjon om styret er tilgjengelig på UHRs nettsider: Styret avgir formell årsmelding. Koordinering av virksomheten UHR har i 2010 gjennomført koordineringsmøte mellom styret og lederne for de nasjonale fakultetsmøtene, de nasjonale rådene, med komiteen for kjønnsbalanse i forskningen (Kif-komiteen), med SIUs styre og Norgesuniversitetets styre. I tillegg hadde også styret møte med leder og sekretær for UHRs administrasjonsutvalg og Fakultetsmøtet for humaniora om SAK-midlene som ble tildelt prosjekter som de koordinerer. Gjennom å få diskutert aktuelle saker, får enhetene innspill fra styret og Side 9 av 36

10 styret får kunnskap og oversikt over aktuelle problemstillinger og det arbeidet som gjøres rundt i organisasjonen. UHRs strategi for har vært en av sakene som har blitt drøftet i disse koordineringsmøtene, et annet tema har vært SAK og SAK-midler. Se møtereferat fra styret: UHRs nettsider UHRs nettsider ( inneholder egne sider for alle utvalg, nasjonale råd, profesjonsråd og fakultetsmøter under UHR og har forhåpentligvis blitt et nyttig verktøy for universitets- og høgskolesektoren. Forsiden inneholder aktuelle nyheter, en samling av nyheter publisert på institusjonenes hjemmesider og en nettbasert aktivitetskalender med informasjon om arrangementer i regi av UHR og andre konferanser av nasjonal interesse for sektoren. I siste del 2010 har det vært arbeidet med ny publiseringsløsning og oppgradering av nettsidene. Dette ble sluttført i februar UHRs nyhetsbrev Høsten 2009 startet UHR opp igjen med månedlige elektroniske nyhetsbrev. Det ble sendt ut 12 nyhetsbrev til ledelsen ved medlemsinstitusjonene, råd og utvalg, kommunikatørnettverket og andre samarbeidspartnere i Nye medlemmer i UHR Forsvarets høgskole (FHS) ble tatt opp som medlem i UHR på representantskapsmøtet ved Høgskolen i Lillehammer i november. Dermed er medlemsantallet 47 etter at UHR i 2005 forandret sine vedtekter og åpnet for medlemskap for alle akkrediterte høyere utdanningsinstitusjoner. UHRs lederutviklingsprogram - dekanskolen UHRs dekanskole nr 5 ble gjennomført vinter og vår 2010 etter samme modell som tidligere med tre samlinger hver på tre dager. Dekanskole nr. 5 hadde 30 deltakere: 20 menn og 10 kvinner. 14 av deltakerne kom fra akkrediterte høyskoler, 11 fra universitetene, 4 fra de vitenskapelige høgskolene og 1 fra kunsthøyskolene. Dekanskole nr 6 ble igangsatt med to samlinger høsten 2010 og en samling vinteren Dette programmet hadde 18 deltakere hvorav 10 deltakere var fra akkrediterte høgskoler, 5 fra universiteter, 2 fra vitenskapelige høyskoler og 1 fra en privat høyskole. 11 kvinner og 7 menn deltok på programmet. Deltakerne har uttrykt ønske om et oppfølgingsseminar høsten Dekanskolen bygger på tre hovedpilarer: faglige innspill/foredrag knyttet til ledelse i UH-sektoren, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Evalueringene viser at UHR har lyktes med dette, og at det er dette som skiller dekanskolen fra både generelle lederutviklingsprogrammer og interne lederopplegg ved institusjonene. Deltakerne synes også at programmene har en god balanse mellom faglige innspill, diskusjoner i plenum og gruppearbeid. På bakgrunn av evalueringene er enkelte emner nedtonet eller tatt ut og det er lagt større vekt på andre emner som for eksempel utfordrende personalsituasjoner. Også arbeidsformen har vært påvirket av evalueringene idet det generelt har vært et ønske om mer tid til refleksjon og erfaringsutveksling. Sistnevnte er hovedårsak til at programkomiteen foreslår at dekanskolen utvides med en ekstra samling. Dekanskolen har de senere årene vært gjennomført i samarbeid med AFF (administrativt forskningsfond ved NHH). Oppfølgingseminar for dekanskolen: november ble det arrangert et oppfølgingsseminar for dekanskolene nr 3, 4 og 5 med 31 deltakere fordelt på 12 deltakere fra dekanskole nr. 3, 6 deltakere fra dekanskole nr 5 og 13 deltakere fra dekanskole 6. Temaene som ble tatt opp var aktuelle forskningsog utdanningspolitiske saker, forskningsledelse og utdanningsledelse. Det var dessuten satt av tid til drøfting og erfaringsutveksling i arbeidsgrupper. Evalueringene viste at deltakerne fant seminaret meget nyttig. Side 10 av 36

11 I 2010 ble det vedtatt at dekanskolen fortsetter med fast oppstart hver høst og økning fra 3 til 4 samlinger, to på høsten og to på våren. For mer informasjon om UHRs lederutviklingsprogrammer, se Utvalgene UHR har sektorovergripende utvalg innen utdanning, forskning og administrasjon. UHR har også separate utvalg for bibliotek og universitetenes museumsvirksomhet. I tillegg forvalter UHR to komiteer på vegne av Kunnskapsdepartementet: Lærebokutvalget for høyere utdanning og Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen). Utvalgene har en rådgivende funksjon overfor UHRs styre, representantskap og medlemsinstitusjoner i saker avgrenset i mandat og retningslinjer. Utvalgene har vanligvis tre-seks møter i året, og hvert utvalg behandler mellom 30 og 40 saker. Noen eksempler på saker utvalgene har behandlet i 2010: Utdanningsutvalget (UU) UHRs utdanningsutvalg hadde fire møter i 2010 og har arbeidet med flere store saker. De viktigste er: Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. UHR arrangerte blant annet to konferanser og oppfordret til nasjonal koordinering innen fagområder fremover for å koordinere og skreddersy læringsutbyttebeskrivelser. Det ble utarbeidet rapport om FoU-basert utdanning. Rapporten kan lastes ned her: Harmonisering av karakterbruk: rapport om karakterbruk og konferanser om karakterer og sensurordninger. En arbeidsgruppe anbefalte innføring av karaktertabell i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og i karakterutskrift. Se: Livslang læring med fokus på videreutdanning. En mindre arbeidsgruppe under Utdanningsutvalget ser nærmere på definisjoner og hvordan vi går videre. Utdanningsutvalget har satt i gang et arbeid for å få fram de gode eksemplene på hvordan dannelse ivaretas i våre utdanninger. Oppfølging av ECTS Users Guide Opptak av internasjonale søkere Klagesensur Terminologi Flere av sakene som utvalget har behandlet finnes nærmere beskrevet under kapittel 4 om utdanningspolitiske saker i Kvalifikasjonsrammeverket: Nettverk for private høyskoler (NPH) og Utdanningsutvalget arrangerte en erfaringskonferanse for UH-sektoren om kvalifikasjonsrammeverket. Se: Workshop om FoU-basert utdanning: Utdanningsutvalget og Forskningsutvalget arrangerte sammen med Universitetet i Tromsø en workshop om FoU-basert utdanning i Tromsø høsten Seminaret omfattet flere innlegg av både internasjonale og nasjonale eksperter på FoUbasert utdanning. Rapporten FoU-basert utdanning = sant? fra en arbeidsgruppe (nedsatt av UHRs forskningsutvalg og utdanningsutvalg, og ledet av prorektor Curt Rice, UiTø) ble presentert. Side 11 av 36

12 Karaktersamling og sensurkonferanse: UHR har de siste fire årene arrangert karaktersamlinger for UH-sektoren. I 2010 fikk UHR i tillegg i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å arrangere en temakonferanse om sensurordninger. Konferansen om sensur la til rette for å øke kunnskapen om den store variasjonen av sensurordninger ved de ulike lærestedene. Seminaret presenterte gode praksiseksempler og bidro til at gode eksempler blir bedre kjent og til kompetanseoverføring mellom fagmiljøer og læresteder. Hovedformålet med karaktersamlingen er å få til en felles forståelse for karaktersetting i universitets- og høyskolesektoren gjennom å diskutere aktuelle problemstillinger og sammen se på hvordan vi bør arbeide videre. Begge dagene tok utgangspunkt i kvalitetssikring, av henholdsvis karakterbruk og sensurordninger. Konferansene ble finansiert av Kunnskapsdepartementet. Se: Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og ph.d.: UHRs forskningsutvalg og utdanningsutvalg arrangerte sammen en konferanse om hvordan forventet læringsutbytte beskrevet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning kan ivaretas i ph.d.- utdanningene. Se: For mer informasjon om Utdanningsutvalget, se: Forskningsutvalget (FU) UHRs forskningsutvalg har hatt 5 møter i 2010 og har arbeidet med flere store saker. Flere av dem finnes også under kapittel 5 om forskningspolitiske saker i Eksempler på saker FU har behandlet er: mønsteravtale mellom UHR og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), kvalifikajonsrammeverket og ph.d.; FoU-basert utdanning; arbeid med UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats; revisjon av UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-utdanningen; arbeidsgruppe som skal følge Forskningsrådets evaluering av ph.d.-utdanningen. FU har levert flere høringer i løpet av 2010, blant annet: Forskningsrådets internasjonaliseringsstrategi. Skriftlig høringsnotat oversendt til Forskningsrådet i juni, og tilleggskommentarer til nye hovedgrep i september. Utkast til endring av forskriftsbestemmelse som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier. FU har levert innspill til: Evaluering av norsk doktorgradsutdanning november 2010 Innspill til Forskningsrådet angående ny tidsbruksundersøkelse Evaluering av Norges forskningsråd: En arbeidsgruppe har utarbeidet innspill til mandat og presentasjon på KDs høringskonferanse som fant sted12. november FU har fulgt opp: Kompetanseheving i forskningsutvalget CDEs Salzburg II-prinsippene for doktorgradsutdanningen i Europa er gjennomgått i tilknytning til forskriftsendringer for ph.d-utdanningen. Samspill: Avsluttet utredning om samarbeid og konkurranse mellom UH- og instituttsektoren samt etablert nytt samarbeidsutvalg med FFA (Forskningsinstituttenes fellesarena) med et første møte august Møter mellom Forskningsrådet og forskningsutvalget i forbindelse med enkeltsaker. Diverse samarbeid på administrativt nivå som blant annet har bidratt til planlegging av seminar for erfaringsutveksling mellom nasjonale forskerskoler. Kunnskapsdepartementet. Felles møte om EU-forskning juni Side 12 av 36

13 Møte med Stipendiatorganisasjonen i Norge (SiN) i september 2010 og samarbeid i enkeltsaker. SiN foreslått som medlem i forskningsutvalget. Samarbeid med UHRs råd og utvalg. Møter med Utdanningsutvalget og med Publiseringsutvalget. Sekretariatet representert i Forskningsrådets referansegruppe for nærings-ph.d. Handlingsromutvalgets anbefalinger. UHR har i samarbeid med Forskningsrådet etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeider innspill til bruk av egenandeler. Enkelttiltak følges også opp i forbindelse med relevante saker, bla. innspill til evaluering av Forskningsrådet. For mer informasjon om Forskningsutvalget, se: Administrasjonsutvalget (UHR A) Administrasjonsutvalget har hatt fire møter i Utvalget har arbeidet strategisk på et overordnet nivå. Målet er å ligge i forkant, fornemme endringer og være konstruktive bidragsytere. Styring og ledelse er et område som har vært og er svært sentralt for administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget har flere grupper og underutvalg under seg, blant annet : Beregningsutvalget (arbeider med beregninger inn mot budsjettprosesser og arbeid, beregninger rundt ulike kostnader f eks stipendiatkostnader, studieplasser, osv.); Økonomiutvalg; Innkjøpsutvalg ; Forhandlingsutvalg. Administrasjonsutvalget har møtt UHRs styre for å rapportere og orientere om arbeidet med midlene som er tildelt i forbindelse med SAK-prosjektene innenfor ledelse og økonomi. Sentrale saker for administrasjonsutvalget har i 2010 vært: Styring og ledelse (SAK-prosesser og prosjekt) Administrative konsekvenser av økte krav til rapporterings- og tilsynsfunksjoner Administrative sider ved SAK Oppfølging av organisering og effektivisering av felles administrative systemer Rettighetsproblematikken (Kopinor) HR-arbeid NSDs personverntjeneste i lys av ny helseforskningslov i samarbeid med FU, se mer informasjon under kapittel 4 Forskningspolitiske saker i 2010 Veiledningstjeneste om opphavsrett for utdanningssektoren knyttet til utvikling, deling og bruk av digitale læringsressurser. Norgesuniversitetet opprettet en arbeidsgruppe som har arbeidet med å planlegge en slik tjeneste. UHR har vært representert her ved sekretær for UHRs administrasjonsutvalg. Utvalgets anbefaling var at Norgesuniversitetet skulle legge saken frem for sektoren for å hente innspill og reaksjoner i forkant av innstillingens høring. Dette for å eventuelt kunne justere innretning på veiledningstjenesten dersom det ville vise seg å være ønsket fra institusjonenes ledelse. Oppfølging av Handlingsromutvalgets rapport saker som: forenkling av rapportering og målstruktur, bedre styringsdialogen med KD, dialog med Riksrevisjonen om forventede rapporteringsnivåer, dialog med KD og Riksrevisjonen om å redusere krav til rapportering, klargjøre regelverk for randsoneaktivitet, redusere midlertidighet, småforsk til institusjonene, kompensasjon for lønn og SPK For mer informasjon om administrasjonsutvalget og dets underutvalg, se: Side 13 av 36

14 Bibliotekutvalget (UHR B) Bibliotekutvalget har hatt fire møter i 2010 og behandlet ca 37 saker. Eksempler på saker som utvalget har behandlet er: Arbeid med informasjonsressurser, lisenser og biblioteksystem har vært sentralt i utvalgets arbeid. Oppgavedeling ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket, og flytting av stillinger fra ABMutvikling til KD/Cristin Norsk vitenskapsindeks/cristin Dialogmøte med Nasjonalbiblioteket Indikatorer UH-bibliotek. Det er satt ned en prosjektgruppe som skal se på dette. De har kommet frem til 24 indikatorer som sier noe om det enkelte biblioteks kvalitet, og plassering i forhold til andre sammenliknbare bibliotek. Neste skritt i dette arbeidet blir å velge ut et mindre sett med indikatorer for nasjonal sammenlikning. UHR B har tidligere vært i kontakt med NSD med sikte på å gjøre denne statistikken tilgjengelig via NSD/DBH. Det må velges ut 3-4 indikatorer som alle kan enes om å bruke fra 2011, slik at det gis et sammenlikningsgrunnlag på tvers. Open access Høring Lov om folkebibliotek Bibsys anskaffelse av nytt biblioteksystem Møter med NSD og KD Plagiering og retningslinjer. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal utforme et mandat i samarbeid med UHRs utdanningsutvalg. Arbeidsgruppen skal laget et ukast til felles nasjonale retningslinjer/veiledninger. For mer informasjon om Bibliotekutvalget, se: Museumsutvalget (UHR M) UHRM var i sin høringsuttalelse om Stortingsmelding nr 15 ( ) Tingenes tale Universitetsmuseene, positiv til ambisjonene om å satse økonomisk og faglig på en digital portal for universitetsmuseene, men hadde en del kritiske merknader til hvordan tiltaket var tenkt realisert. Kunnskapsdepartementet (KD) ba i juli 2010 UHR om å legge fram en skisse til plan som identifiserer status, aktørene, omfatter organisering og ansvarsfordeling, en oppfølgingsplan og prosess for det videre arbeidet med et nasjonalt digitalt universitetsmuseum. UHR ba museumsutvalget om å utføre dette arbeidet. Dette ble gjort av Tromsø Museum i samarbeid med museumsutvalgets sekretær. I desember 2010 ble det holdt et seminar der sentrale tema i forhold til digitalisering, forvaltning og formidling samt forslag til modeller for et digitalt universitetsmuseum ble presentert og drøftet. På bakgrunn av drøftingene ble skissen utarbeidet og godkjent av museumsutvalget i møte 1. februar KD bevilget i mill. kroner til strategisk forskningssatsing ved universitetsmuseene som oppfølging av Stortingsmelding nr 15. Forskningsrådet fikk i oppgave å utvikle en nasjonal FoUsatsning rettet mot de 6 universitetsmuseene med fokus på rekruttering og på samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetsmuseene og mellom universitetsmuseene og andre fagmiljøer. Følgende prosjekter ble tildelt støtte: Biosystematikk/taksonomi ledet av Naturhistorisk museum, UiO, arkeologi ledet av Kulturhistorisk museum, UiO, og museologi ledet av Tromsø Museum. Side 14 av 36

15 Satsningen er forlenget med 5 mill. kr årlig frem til og med Videreføringen av satsningene skal i hovedsak bygge opp om de prosjektene som allerede er igangsatt. Universitetsmuseene og museumsutvalget var i september 2010 invitert til et seminar i Forskningsrådet for drøfting og konkretisering av forskningssatsningen. Ny prosjektstøtte ble utlyst høsten 2010 med søknadsfrist februar Det er sendt søknader til Forskningsrådet for de ovennevnte tre prosjektene. Høsten 2010 presenterte KD forslag til reviderte resultatindikatorer for sikring og bevaring ved universitetsmuseene. KD viser til at de nåværende indikatorene ikke i tilstrekkelig grad belyser de forbedringer i sikring og bevaring som er skjedd ved museene. UHRM har sluttet seg til KDs forslag. Utvalget mener imidlertid at indikatorene bør evalueres etter et år. UHRM sendte april 2010 et innspill til statsbudsjettet for 2011 og pekte her på noen særskilte utfordringer som universitetsmuseene står overfor. UHRM minnet blant annet om at universitetsmuseene i Norge utfører oppgaver som tilligger nasjonalmuseer i sammenlignbare land, og at ca 95 % av all naturarv og mer enn 60 % av all kulturarv befinner seg under universitetsmuseenes tak. UHRM pekte på konkrete mangler knyttet til basisbevilgningen, resultatbevilgningen og strategimidlene. For mer informasjon om Museumsutvalget, se: Les mer om utvalgene på: Utvalg Utdanningsutvalget Forskningsutvalget Administrasjonsutvalget Bibliotekutvalget Museumsutvalget Komité for integreringstiltak Kjønnsbalanse i forskning Lærebokutvalget for høyere utdanning Leder Prorektor Olgunn Ransedokken, Høgskolen i Akershus (HiAk) Rektor Torbjørn Digernes, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe, Universitetet i Oslo Bibliotekssjef Randi E. Taxt, Universitetet i Bergen Prorektor Julie Feilberg, NTNU/Prorektor Johan E. Hustad, NTNU Professor Gerd Bjørhovde, Universitetet i Tromsø Professor Kjell Lars Berge, Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (Universitetet i Oslo) Fagstrategiske enheter Fagstrategiske enheter er en samlebetegnelse for de nasjonale rådene, fakultetsmøtene og profesjonsrådene. Deltakere i de fagstrategiske enhetene er dekaner på enheter som vesentlig har utdanning og forskning på området. Nasjonale råd De nasjonale rådene skal samordne og styrke høyere utdanning og forskning innenfor utdanningsområdene helse- og sosialfag, lærerutdanning, teknologisk utdanning og økonomisk-administrativ utdanning. De skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål, etter anmodning fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen, fra UHR eller på eget initiativ. Sammen med de nasjonale fakultetsmøtene og de nasjonale profesjonsrådene, utgjør de fire nasjonale rådene UHRs fagstrategiske enheter. For mer informasjon om de nasjonale rådene se: Side 15 av 36

16 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Rådet har hatt 2 møter og behandlet 21 saker. Arbeidsutvalget (AU) har hatt 4 møter og behandlet 45 saker. Eksempler på saker som NRHS og arbeidsutvalget har behandlet er: Struktur for å ivareta faglige saker. Saken er fulgt opp ved at studielederne for de ulike utdanningene har sagt seg villige til å gi NRHS råd i saker som råd/arbeidsutvalg har behov for. Saken følges videre opp i Lovhjemling av undervisning. UHR/NRHS har tidligere bedt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) om å sørge for at tjenestenes plikt til å bidra til undervisning lovhjemles der hvor dette mangler eller ikke er tydelig nok. AU vedtok i oktober å sende henvendelse til Arbeidsdepartementet og HOD for å be om at NAV-loven og sosialtjenesteloven oppdateres på dette området. Kvalifikasjonsrammeverk. Debatt- og erfaringsutveksling blant møtedeltakerne. Det ble fremmet ønske om økt samarbeid mellom institusjoner som tilbyr samme utdanning. Skikkethetsvurdering. UHR har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede praktisering av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Gruppen skal levere sin rapport våren Utgangspunkt for arbeidet er at skikkethetsvurdering er et sentralt virkemiddel i kvalitetssikring av alle aktuelle utdanninger. SAK. NRHS fikk tildelt kr til et prosjekt som har til formål å evaluere ordningen med bruken av samarbeidsmidlene. Veier til førstestilling. Rådet har arbeidet med denne saken over lengre tid. Arbeidsutvalget fulgte opp sammen med andre innspill som var kommet inn fra UH-sektoren. Alle innspill ble samlet og lagt frem for UHRs styre i desember UHRs styret vedtok at sekretariatet skal utarbeide forslag til mandat og deltakelse i utredningsgruppe på basis av styrets diskusjon. Mandat og sammensetning av utredningsgruppen vil bli vedtatt av UHRs styre våren Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) prosjektgruppe for gjennomgang av problemstillinger i tilknytning til spesialistutdanningsfeltet. HOD har ved flere anledninger varslet behov for en gjennomgang av organiseringen av spesialistutdanningsfeltet, senest i forbindelse med lovendring av spesialistgodkjenning våren UHR ble invitert til å delta i en prosjektgruppe som skulle foreta en bred og overordnet gjennomgang av aktuelle problemstillinger i tilknytning til spesialistutdanningsfeltet. Pga begrenset tid fokuserte gruppen primært på organisering av spesialistutdanning for leger. I desember 2010 forelå et notat som gir et summarisk bilde av sentrale elementer diskutert i gruppen, og viser retning for videre arbeid. Stortingsmelding om velferdsstatens utdanninger. NRHS har to representanter i referansegruppe til departementets arbeid med stortingsmeldingen. Høringssaker: Høring om forslag til forskrift om informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre Evaluering av Direktiv 2005/36 EU/EØS (Yrkesdirektivet). EU sendte et spørreskjema til aktuelle reguleringsorgan. Skjemaet ble besvart i et samarbeid mellom SAFH, UHR, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Side 16 av 36

17 For mer informasjon om rådets møter, referater og arbeidsplaner se: Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) Arbeidsutvalget til NRLU hadde 6 møter og behandlet 80 saker i løpet av året. På utvalgets studietur til Boston og New York var det lagt inn møter med sentrale fagpersoner fra Boston College og Hunter College der organisering av lærerutdanningene, kontakt mellom teori og praksisfeltet og trender i utviklingen av lærerutdanningene var blant temaene som ble diskutert. Arbeidsutvalget har, på vegne av rådet, avgitt en rekke høringsuttalelser i løpet av 2010, blant annet til: NOU 2010:7 Mangfold og mestring, Strategi for rekruttering til samisk høyere utdanning, Kulturskoleløftet Endringer i Kompetanseforskriften. NRLU hadde tre rådsmøter i 2010, og behandlet 31 saker. Blant disse ønsker vi å løfte frem følgende temaer: Implementering av grunnskolelærerutdanning, og regionalt samarbeid Implementering av grunnskolelærerutdanningen representerer en stor lærerutdanningsreform i Norge, og rådet har deltatt aktivt i denne. Reformen innebærer endringer som har konsekvenser for øvrige lærerutdanninger. NRLU erfarer en tendens til at sentrale prosesser tar for seg lærerutdanningene enkeltvis, og ønsker å nærme seg utdanningene med et helhetlig blikk, særlig sett i lys av grunnskolelærerutdannings- (GLU-)reformen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med dette. Et sentralt spørsmål for gruppen er om dagens spekter av lærerutdanninger dekker samfunnets behov for lærerkompetanse. Gruppen skal spille inn til parallelle prosesser i KD og vil avslutte sitt arbeid våren Utviklingen av regionalt samarbeid mellom lærerutdanningene, både når det gjelder grunnutdanning, varig system for etter og videreutdanning og GNIST-partnerskapet, har stått høyt på dagsorden for NRLU i Rambøll Management gjennomførte høsten 2007, etter initiativ fra NRLU og på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, en kartlegging av praksisopplæring i førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning og PPU. Både Rambøll og en arbeidsgruppe oppnevnt av NRLU, dokumenterte at praksis er underfinansiert i lærerutdanningene. Vi er derfor tilfreds med at grunnskolelærerutdanningene ble løftet til kategori D i finansieringsmodellen i Allmennlærerutdanningen har ligget i kategori E. Førskolelærerutdanning og barnehage Rådet har behandlet evaluering av førskolelærerutdanningen, og i kjølvannet av dette, nedsatt en arbeidsgruppe som har levert innspill til KD til ny modell for utdanningen. Rådet har også behandlet og uttalt seg om Stortingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen. Andre sentrale saker implementering av en veileder/mentorordning implementering av Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning forskningssatsinger rettet mot relevante fagområder, herunder avslutning av forskningsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning etablering av det nye forskningsprogrammet Praksisrettet utdanningsforskning NRLU er godt representert i alle KDs prosesser og samarbeider tett med Utdanningsdirektoratet i en rekke saker. Side 17 av 36

18 Oversikt over møter, referater, arbeidsplan m.m. kan leses på nettsiden: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) NRT har hatt to møter i 2010 og behandlet 33 saker. NRTs arbeidsutvalg har avholdt åtte møter i 2010 og behandlet 100 saker. Viktige saker har vært: Rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. NRT gav innspill til Rammeplanutvalget våren På høstens rådsmøte uttrykte NRT et klart ønske om en aktiv holdning til retningslinjene og rådet ga sitt høringssvar til KD. Det var stor enighet i rådet om at det var behov for mer tid til implementering. NRT ønsket også en aktiv holdning til retningslinjene, og vil være med på å utforme endringene. Læringsutbyttebeskrivelse for de store fagfeltene har NRT arbeidet med. Opplegget besto av fagmøter og hvor forskjellige institusjoner fikk ansvaret: Høgskolen i Bergen (data), Høgskolen i Oslo (kjemi), Høgskolen i Sør-Trøndelag (bygg), Høgskolen i Vestfold (elektro), Høgskolen i Ålesund(maritim), Universitet i Agder (maskin), Universitetet i Stavanger (elektro) og Universitet i Tromsø (maritim). Til dette arbeidet har NRT fått SAK-midler. Arbeidsplanen for NRT 2010 og Arbeidsplanen inneholder syv punkter med tilhørende grupper. Hvert AU-medlem og sekretæren for NRT er kontaktpunkt for en gruppe. Y-veien alternative opptaksveier. NRT startet i 2009 arbeidet med å utrede behovet for å kvalitetssikre de forskjellige opptaksveiene utenom spesiell studiekompetanse. Rapport er oversendt KD som hadde bevilget midler til dette arbeidet. Et fagmøte vil bli holdt i Ingeniørdidaktikk. NRT inngikk høsten 2010 en avtale med NTNU om utvikling av et studiepoenggivende kurs og om mentoropplæring. KD tildelte nødvendige midler. Karakterskalaen for masteroppgaver Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og NRT har hatt en felles arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til generiske karakterbeskrivelser for masterarbeid/-oppgaver med tilhørende veileding av sensorvurderinger og veiledervurdering og sensurskjema. Oversikt over møter, referater, arbeidsplan m.m. kan leses på nettsiden: Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) NRØA har hatt tre rådsmøter i 2010 og behandlet 42 saker. Det ble i forbindelse med NRØA-møte 2/10 holdt et miniseminar om kvalifikasjonsrammeverket og i NRØA-møte 3/10 om Norsk matematikkråds undersøkelse av studentenes forkunnskaper i matematikk. Arbeidsutvalget har i 2010 hatt 7 møter hvorav et ble kombinert med et studiebesøk ved Copenhagen Business School med formål å få informasjon om internasjonal akkreditering, høgskolens Executive MBA og implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidsutvalget har behandlet 62 saker. NRØA har i 2010 hatt hovedfokus på: Side 18 av 36

19 Arbeid med ny plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Den nåværende planen har ligget fast siden den ble vedtatt av NRØA i 2001, med unntak av mindre justeringer i Utviklingen i faglig innhold og pedagogisk tilnærming de siste ti årene har gjort planen moden for revisjon. Dette har blitt aktualisert av KDs innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Forslag til ny bachelorplan har vært grundig diskutert i de tre NRØA-møtene i 2010, og de åtte fagkomiteene som NRØA har etablert innenfor de sentrale temaene i økonomisk-administrativ utdanning har hatt en sentral rolle, spesielt i prosessen med å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser for sine respektive fagområder. Arbeidsutvalget har hatt et omfattende arbeid med å utarbeide forslag til plandokumenter, å justere plan og læringsutbyttebeskrivelser etter behandlingene i rådet og sørge for å se helhet, sammenheng og progresjon i læringsutbyttebeskrivelsene for studiet. Forslag til ny bachelorplan er sendt på høring Oppfølging av notat om Nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi. Programmet skal gi et forskningsmessig løft til et fagområde som har stor samfunnsmessig betydning, men som tradisjonelt har vært lite synlig på forskningsarenaen i Norge. Satsingen vil kunne bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i norsk næringsliv, men vil også være relevant for offentlig forvaltning og andre organisasjoner. Programmet skal finansiere doktorgrads- og postdoktorstipendier og gi støtte til enkeltprosjekter og andre aktiviteter som ligger til grunn for god forskning. Arbeidsutvalget har hatt møte med Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og Handelsdepartementet, NHO og HSH og har hatt en god dialog med disse instansene og fått nyttige innspill til det videre arbeidet med å få til et forskningsprogram i bedriftsøkonomi. Kriterier for at en institusjon skal kunne kalle seg handelshøyskole NRØA ble oppfordret til å drøfte hvilke kriterier som bør tilfredsstilles for at en institusjon skal kunne kalle seg en handelshøyskole. Arbeidsutvalget forespurte derfor i brev av Kunnskapsdepartementet om deres synspunkter på anvendelsen av handelshøyskolebegrepet. Departementets tilbakemelding var at betegnelsen handelshøyskole ikke er regulert i UH-loven, og at departementet ikke har vurdert å ta initiativ til slik regulering. NRØA gjorde etterfølgende vedtak om å anbefale at institusjoner som bruker handelshøyskolenavnet skal ha utdanning i økonomi og administrasjon på alle tre nivåene, dvs. bachelornivå, masternivå og ph.d.nivå. Karakterapport med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon NRØA har gjennomført en rekke undersøkelser av karaktergivningen i økonomisk-administrativ utdanning. Arbeidsutvalget utarbeidet derfor Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon, datert Rapporten viser at karakterfordelingen for masteroppgaver er enda mer venstretung enn ved forrige rapportering. Samtidig er dog forskjellene mellom institusjonene i 2009 mindre enn i Oversikt over møter, referater, arbeidsplan m.m. kan leses på nettsiden: Les mer om rådene på: Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) teknologisk utdanning (NRT) lærerutdanning (NRLU) økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) Leder Dekan Kjell Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer/ dekan Aud Findal Dahl, Universitetet i Agder Dekan Mads Nygård, NTNU Dekan Knut-Patrick Hanevik, Høgskolen i Oslo Dekan Iver Bragelien, Norges Handelshøyskole Side 19 av 36

20 Nasjonale fakultetsmøter De nasjonale fakultetsmøtene er samarbeidsorganer for universitetenes fakulteter og for tilsvarende enheter ved vitenskapelige og akkrediterte høyskoler. Fakultetsmøtene skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, UHR eller de nasjonale fagrådene som hører inn under fakultetsmøtet. Fakultetsmøtene kan også på eget initiativ ta opp saker. Eksempler på hva de ulike fakultetsmøtene har arbeidet med: Fakultetsmøtet for juridiske fag har arbeidet/arbeider med følgende hovedpunkter: karakterbeskrivelser for mastergrader, opprykk til professor etter kompetanse, evaluering av rettsvitenskapelig forskning i regi av Forskningsrådet, ressurssituasjonen for de juridiske fagene, man vurderer å arrangere en konferanse om finansiering av juridisk forskning. Fakultetsmøtet for humanistiske fag har arbeidet/arbeider med følgende hovedpunkter: arbeider for å få en mer strategisk rolle, humaniora-strategien fra 2007, samarbeid og arbeidsdeling nasjonal plan for de små fagene (SAK-prosjektet), fagrådenes sentrale rolle, utenlandssentrene brukes disse godt nok til internasjonalisering? Fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag har arbeidet/arbeider med følgende hovedpunkter: samordning innenfor fagområdene, har to møter i året med 8 medlemmer, gjensidige orienteringer er viktig for å få oversikt over aktuelle problemstillinger, doktorgradsutdanning, bachelorutdanning og yrkesrelevans, opprykk til professor etter kompetanse. Fakultetsmøtet for realfag har arbeidet/arbeider med følgende hovedpunkter: økonomi i MNT-fagene, strategiarbeid, blant annet Forskningsrådets strategi om MNT-arbeid, rekruttering og frafall, karaktersaken ulik bruk av karakterskalaen, kvalifikasjonsrammeverket, IPR intellektuelle rettigheter. UHR har seks nasjonale fakultetsmøter som vanligvis har to-tre møter i året. For mer informasjon om fakultetsmøtene, se Det nasjonale fakultetsmøtet for Leder Humaniora Dekan Gunnstein Akselberg, Universitetet i Bergen / Dekan Trine Syvertsen, Universitetet i Oslo Samfunnsvitenskapelige fag Dekan Jan Morten Dyrstad, NTNU Realfag Dekan Bjørn Hafskjold, NTNU Juridiske fag Dekan Ernst Nordtveit, Universitetet i Bergen Dekanmøtet i medisin Dekan Olav Helge Førde, Universitetet i Tromsø Odontologiske fag Instituttleder Inge Fristad, Universitetet i Oslo Nasjonale fagråd De nasjonale fakultetsmøtene har overordnet ansvar for til sammen 39 nasjonale fagråd. De nasjonale fagrådene vil normalt være tilordnet et nasjonalt fakultetsmøte. Fagrådene kan også på eget initiativ eller etter anmodning fra andre faglige organer ta opp saker innenfor sitt virkeområde. Etter at reglementene for de nasjonale fagrådene ble revidert i 2005 (sist revidert februar 2011) har nye oppgaver blitt tillagt fagrådene, bl.a. harmonisering av bruk av karakterer og nominasjon av kanaler for vitenskapelig publisering. Dette har medført at de nasjonale fagrådene har fått klarere oppgaver og klarere forhold til de nasjonale fakultetsmøtene. De fleste nasjonale fagrådene fungerer godt og har en omfattende virksomhet. For mer informasjon om de nasjonale fagrådene, se Profesjonsrådene De fire profesjonsrådene på universitets- og høyskolenivå har til oppgave å samordne høyere utdanning og forskning innenfor profesjonsfagområder som ikke er organisert under nasjonale Side 20 av 36