Sentralposten. Morten A. Meyer. Bosnia-Hercegovina. Øyafestivalen. Side 4. Side 10. Side 14 og 16

Transkript

1 Sentralposten N R. 3 - S E P T E M B E R Morten A. Meyer Side 4 Bosnia-Hercegovina Side 10 Øyafestivalen Side 14 og 16

2 REDAKTØRENS SPALTE KrF har solgt seg Kristelig folkeparti har solgt seg til Høyre i bytte mot en liten økning på bistandsbudsjettet og kontantstøtte for å holde mødrene ved kjøkkenbenken og dermed vanskeliggjøre integrering av barn med innvandrerbakgrunn. Homofobe kristenfundamentalister klarer ikke å holde kjeft og gjør det vanskelig for mer moderate tillitsvalgte i partiet - som for eksempel Jon Lilletun. Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen deltok sammen i fjor på et arrangement i Israels venners regi. Hagen fikk spre sin araberhets til stor applaus, og når Kjell Magne Bondevik også snakker om israelittene som Guds utvalgte folk gir det Hagen legitimitet for hans fremmedfryktgjødsling. Som kjent hadde Hagen også i sommer et utspill som nok fikk en del tidligere KrFvelgere til å gå over i Frps rekker. Representantskapet til NTL Landsforening 2, Sentraladministrasjonen, vedtok for ca. to og et halvt år siden en uttalelse hvor vi mente at fagbevegelsen og KrF burde ha mye av det samme verdigrunnlaget. Det ble en lang diskusjon om nestekjærlighet og solidaritet som to sider av samme sak. Flertallet mente at vi ikke skulle bruke spesifikk kristen terminologi. Nestekjærligheten forsvant ut, og uttalelsen om at Arbeiderpartiet måtte vurdere et regjeringssamarbeid med KrF ble til slutt enstemmig vedtatt. Vi har opplevd mange angrep på arbeidstakernes rettigheter siden da, men Jens Stoltenberg ser ut til fortsatt å holde muligheten for en slik regjeringskoalisjon åpen. Noen ganger kan det virke som han heller ønsker det enn et samarbeid med SV og Senterpartiet. Dette er en av mange snublesnorer på den lange veien mot Stortingsvalget i I N N H O L D Intervju med Morten A. Meyer 4 Velkommen til virkeligheten 6 Staten beklager 7 Fra Læringssenteret til Utdanningsdirektoratet 8 Bosnia-Hercegovina 10 Kunst og kultur til folket 13 LO stand på Øyafestivalen Avd.oversikt 15 Du bestemmer - LO på din side I oktober i år starter LO den store medlemsdebatten foran neste års LOkongress. I løpet av høsten vil alle medlemmer Hovedmål for kampanjen LO-medlemmer - skal bli hørt - sett og lyttet til. Partiene skal konfronteres Offensiv og synlig i opinionen Sette den faglige og politiske dagsorden. Også i Stortingsvalget Sterk koordinering - vise slagkraft Styrke fagbevegelsens posisjon Medlemmenes politiske hovedsaker og krav må fanges opp av våre politiske venner Medlemmene skal gi tilbakemelding Bidra til å styrke LOs opinionskamp på alle nivåer Legge premisser både for LO- av LO-forbund bli invitert til å si hva som bør være LOs viktigste krav de neste fire årene. Debatten forberedes nå både sentralt i LO og forbundene og lokalt. kongressen i 2005 og den faglig/ politiske valgkampen Sikre et flertall som jobber med oss - og ikke mot oss. LO og NTL må få vite hva medlemmene synes er viktige saker å kjempe for. Den relativt store oppslutningen blant LO medlemmer til fagforeningsknuserpartiet Frp, tyder på at mange er opptatt av billig sprit og bensin. Jeg tror ikke dette vil være hovedsaker for NTL medlemmer. Ansvarlig redaktør 2 SENTRALPOSTEN nr

3 LEDEREN HAR ORDET Kampen om pensjon og arbeidslivslov I årets første halvår har debatten om pensjoner og arbeidslivslov gått høyt i fagbevegelsen. Det er avholdt seminarer og konferanser, vi har avgitt høringsvar på Pensjonskomisjonens innstilling og innstillingen fra Arbeidslivlovsutvalget (ALLU) og vi har sagt vår mening i alle sammenheng. Noen tror at jobben er gjort, nå har vi gjort det vi kan. Vi har sagt hva vi mener og nå er det opp til Stortinget å bestemme seg for hva det blir til. Mer feil kan man ikke ta. Det er nå kampen starter, det er nå vi skal slåss for våre synspunkter og vise politikerne at vi har mot, vilje og kraft til å slåss for de verdiene vi står for. Dette blir en viktig høst i så måte. Flertallets forslag til ny arbeidslivslov innebærer et omfattende angrep på lov- og avtalefestede rettigheter for arbeidstakerne. På sentrale områder, som lovens formål, arbeidstid, stillingsvern og midlertidig ansettelse, bryter utvalgets flertallsforslag med grunnleggende prinsipper for arbeidslovgivningen. Vi kan aldri akseptere en slik svekkelse av vårt sikkerhetsnett. Flertallet skreddersyr dessverre en ny arbeidslivslov for arbeidsgiverne og de fremmer Sentralposten Medlemsblad for Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag, Landsforening 2 av Norsk Tjenestemannslag, tilsluttet LO Stat og Landsorganisasjonen i Norge Adresse: Youngsgate 11, 0181 OSLO Telefon: Telefaks: Mobiltelefon: E-post: post@stl.ntl.no Redaksjonen Bjørn Halvorsen Tlf.: E-post: bjh@udi.no Tore Simonsen Tlf.: Odd Lund Tlf.: E-post: ol@ls.no Siri Halle E-post: siri.halle@norad.no Redaksjonen avsluttet: 13. september 2004 Layout og trykk: Elin Strømsnes, Aktuell Møllergata 10, 0179 Oslo, Tlf.: en rekke forslag som svekker arbeidstakerne og de tillitsvalgtes stilling. Det forrykker sterkt maktbalansen i arbeidslivet. Blant annet er det lagt stor vekt på individuelle avtaler og mindre på de kollektive løsningene. En ny arbeidslivslov må bygge på hovedintensjonene i arbeidsmiljøloven der vern og utvikling for arbeidstakerne skal være overordnet. Flertallets lovforslag innebærer en utvikling som verken fremmer vern for arbeidstakerne, et inkluderende arbeidsliv eller økning i reell pensjoneringsalder, men tvert om forsterker den uheldige utviklingen vi har sett i forhold til sykefravær og uføretrygding. Likestillingsperspektivet er dårlig ivaretatt og helt utelatt i deler av utredningen. Når det gjelder hovedforslagene i pensjonskommisjon så rammer den dypt urettferdig. Forslagene fører til økte forskjeller og mindre forutsigbare pensjoner. Særlig kvinner kommer dårlig ut. Når det gjelder angrepene på AFP-ordningen så har pensjonskommisjonens medlemmer allerede selv innsett at kuttene i AFP er usosiale og virkelighetsfjerne. Ordningen er opparbeidet gjennom tariffoppgjør og inntekstpolitisk samarbeid med myndighetene og kan bare endres og utvikles gjennom en tilsvarende prosess. Det er en grunnleggende forutsetning for inntektspolitisk samarbeid at inngåtte avtaler blir respektert. Det er både udemokratisk og urealistisk å trumfe gjennom en omfattende reform før valget i Mye arbeid gjenstår for å gi et godt grunnlag for endringer i pensjonssystemet. Dette er likevel ikke til hinder for at noen spørsmål kan avklares nokså snart, mens det for andre kreves mer tid og et mer fullstendig beslutningsgrunnlag. Det en nå kan starte med er omgjøringen av oljefondet og et reelt samarbeid med partene i arbeidslivet bl.a. om tidligpensjonsordningene og utviklingen av tjenestepensjonene i en rettferdig og kostnadseffektiv retning. Hvis Pensjonskommisjonens forslag går gjennom slik det nå foreligger så vil det innebære at Norge får et dårligere pensjonssystem for arbeidstakere enn de fleste land vi gjerne sammenlikner oss med. Den universelle statlige ordning vil gi en pensjonsdekning som faller mot 40 pst. for gjennomsnittelige lønninger, det er på linje med det vi nå finner i USA og Storbritannia. Nå skal dette til politisk behandling og det er nå den virkelige kampen starter. Det er nå vi må fram med faner og flagg. Det er nå vi må opp på barrikadene og slåss for arbeidstakerens rettigheter. Jeg oppfordrer dere alle til å delta. SENTRALPOSTEN nr

4 Intervju med Morten A. Meyer «Det ligger ingen ukjente planer for utflytting av statlige virksomheter på min pult» Tidligere Arbeids- og administrasjonsminister nå moderniseringsminister Morten Andreas Meyer i intervju med Bjørn Halvorsen 25. juni Men jeg kan selvfølgelig ikke gi noen garantier for hva som skjer med nye virksomheter. Jeg lover at jeg ikke skal komme med nye prosjekter som skal snu alt på hodet. Hovedoppgaven min er å bidra til å gjøre hverdagen enklere for folk flest og ikke gjøre livet vanskeligere for de som jobber i statsforvaltningen. Vi begynner intervjuet med litt løst prat om fotballkampen kvelden før. Han holdt med England mens jeg synes det var morsomt at den portugisiske keeperen scoret seiersmålet. Morten Meyer har en Ham-kam drakt med signaturer hengende på kontoret og han kan fortelle at han har gitt bort en til Bondevik, men han tviler på at han vil bruke den. Begge to har lært av Torbjørn Jaglands feil da han gikk ut og støttet Rosenborg og dermed mistet troverdighet både i Strømsgodset og i Rosenborg. Piet Heins ordtak: «Av andres feil blir ingen klok» viser seg altså å være feil. Jeg gir en kort presentasjon av NTL landsforening 2, Sentraladministrasjonen som har ca 4300 medlemmer i departementer, direktorater, tilsyn og andre statlige finansierte virksomheter. Morten Meyer har tydeligvis forberedt seg for i papirbunken hans kan jeg skimte Sentralpostens nr som inneholder beretning for hele foregående toårs periode. Jeg gratulerer ham med ny tittel som moderniseringsminister og spør om arbeidsdelingen mellom ham og den nye «superministeren» Dagfinn Høybråten som er blitt statsråd for det nye Arbeids- og sosialdepartementet. Statsråd Morten Andreas Meyer forteller at han fortsatt skal være øverste arbeidsgiver for statsansatte. Han beholder ansvaret for moderniseringssaker og administrasjonssaker og han får ansvaret for koordinering av IT-politikken og et utvidet ansvar for konkurransepolitikken. Han skal ikke lenger ha ansvaret for arbeidssaker. Det nye Moderniseringsdepartement består av de delene av Arbeids- og administrasjonsdepartementet som ikke skal inngå i det nye Arbeids- og sosialdepartementet og enkelte oppgaver som i dag ligger i Nærings- og handelsdepartementet, herunder ansvaret for koordinering av IT-politikken. Tre seksjoner fra Nærings- og handelsdepartementet overføres til ham. Statsråd Dagfinn Høybråten slutter som statsråd for helsesaker og overtar ansvaret for arbeidsog sosialsaker i Arbeids- og sosialdepartement, hvor deler av det nåværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, deler av det nåværende Sosialdepartementet og deler av Kommunal- og regionaldepartementet vil inngå. Etter denne nærmest kameratslige småpraten tenker jeg at det er på tide å fyre løs. En halvtime går fort. - Din forgjenger pleide å orientere tjenestemannsorganisasjonene om store endringer gjennom pressekonferanser. Er det en samarbeidsform du vil videreføre? - Alle endringer i offentlig sektor krever tett samarbeid med medarbeiderne som må få et bredt eierskap til endringene. Endringene må forankres i hele organisasjonen og medarbeidere må delta i alle endringsprosessene. Det kan være en naturlig menneskelig egenskap å kjempe mot endringer og noen vil alltid forsvare det bestående. Motstanden blir mindre dersom medarbeiderne skjønner motivet for endringen. Jeg har ingen naiv forestilling om at det tidvis vil være uenighet mellom de ansatte og deres organisasjoner på den ene siden og ledelsen på den andre. Hvis du som leder ikke får motstand har du gitt for mye etter. - Tror du ikke at ansatte i offentlig sektor har forslag til hvordan jobben kan gjøres enda bedre. Det er vi som møter brukerne av tjenestene og ingen synes vel det er morsomt med for mange klager? - Jeg har aldri vært i tvil om at medarbeiderne går på jobben med det mål å gjøre en best mulig innsats. Best mulige arbeidsbetingelser for de ansatte, gir best mulig service til brukerne. Når jeg angriper offentlig sektor er det ikke de ansatte jeg vil til livs, men systemet hvor det ofte er beslutningsvegring i hvert fall i den delen av statsapparatet jeg representerer. Ressurser må flyttes fra permflytting til pleie. IT satsingen kan være ett av mange virkemidler i denne sammenheng. Utfordringen framover er at vi vil få arbeidskraftmangel. Folk lever lenger og færre arbeidstakere skal brødfø den delen av befolkningen som ikke kan jobbe. - Apropos dette. Er svaret på økt langtidssykefravær og at færre klarer å stå i jobb fram til pensjonsalder, at folk skal jobbe lenger og mer, slik flertallet i Pensjonskom- Morten A. Meyer blar i en av hans viktigste informasjonskilder. 4 SENTRALPOSTEN nr

5 misjonen og Arbeidslivslovutvalget foreslår? - Veien å gå er å få en fleksibel lovgivning som er tilpasset framtida. Det må bli lettere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor. - Hva med tjenestepensjon for alle i privat sektor og høyere lønn for alle i det offentlige? Ville ikke det gjøre det lettere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor? - Du kan lese Semerklæringen hvor regjeringen beskriver behovet for flere på midlertidige ansettelser og hvor vi ble enige om en opprydning av arbeidstidsbetemmelsene. Her må jeg være litt forsiktig fordi det er annen statsråd som skal legge fram lovforslaget på ny arbeidslivslov. - Tilbake til pensjon. Samfunnsøkonomi Jan Mønnesland i Utdanningsforbundet har påpekt at flertallforslaget ikke er noe innsparingsforslag men et omfordelingsforslag - fra de med lav og middels inntekt til de med høy inntekt? - Det er jeg helt uenig i men jeg har ikke tallene foran meg her nå. De vanskelig valgene må vi ta nå. Fremtidige pensjoner må finansieres. - Tilsynsflyttingen og omgjøring av statlige virksomheter til aksjeselskap er noe som berører mange av våre medlemmer. Er du kjent med situasjonen i Statskonsult? - Min jobb nå er iverksetting av Stortingsvedtak. Belastningen på de ansatte må bli minst mulig. For enkeltmennesker i tilsynene blir det en vanskelig 3-4 års periode. Tilsynene må raseres minst mulig og vi må sikre at prosessen skjer på en skånsom måte. Kompetansen må ikke splittes opp og spres. Utviklingen i Statskonsult følger jeg nøye. Den nye direktøren har min fulle tillit og jeg har en god dialog med det nye styret. Jeg forsøker å gi ham en vervebrosjyre fra NTL. Mitt verveargument om at vi organiserer alle tilsatte uavhengig av utdanning, profesjon eller stilling ser ikke ut til å ha stor effekt. Men invitasjoner Moderniseringsministeren har lært av Jaglands feil. til medlemsmøter, kongresser og lignende vil han gjerne ha. Vi må i så fall sende invitasjonen i god tid i forveien. Jeg prøver å avslutte i samme høflige stil som jeg begynte med å si at siden han har gitt så mye av seg selv i intervjuet så skal han få noe av oss også. Han får NTLs høringsuttalelse på arbeidslivslovutvalgets innstilling, uttalelser om Morten A. Meyer finleser NTLs høringsuttalelse på Arbeidslivslovutvalgets innstilling, før han sender den i internposten til Høybråthen. fornyelse og fortrinnsrett i staten og siste nummer av Sentralposten som blant annet inneholder en artikkel om statens manglende rekrutteringspolitikk når det gjelder folk med minoritetsbakgrunn. Innledning 24. mai Seminar på Stortinget for NTL-medlemmer Lov for arbeidslivet angrep på faglige rettigheter OLAV BOYE I de siste månedene har vi fått innstillingene fra to offentlige utvalg av enorm betydning for vår velferd og våre faglige rettigheter. Det er Pensjonskommisjonen og Arbeidslivslov-utvalget. Begge utvalgene er oppnevnt av den forrige regjeringen, med Stoltenberg som statsminister. Johnsen-kommisjonen hadde som oppgave å rasere de offentlige og solidariske pensjonsordningene og legge føringer for privatisering etter EUs konkurranseregler. Moen Borgerud-utvalget skulle tilpasse vår arbeidsmiljølov til EUs regler, som en følge av EØS-avtalen. I begge disse tilfellene kan vi se at den mektigste lobbyorganisasjonen i Brussel, ERT - The European Roundtable of Industrialist, legger fram sine forslag til reformer. Disse blir fulgt opp av EU-kommisjonen, enten ved direktiver eller ved politisk press på landene innen EØS-området. Det politiske veikartet for mer markedsliberalisme er EUs Lisboa-strategi, et dokument som har en norsk utgave, lagt fram uten debatt eller behandling. Alle landene i Europa har politikere som angriper velferdsordninger og faglige rettigheter. Noen av disse kaller seg fortsatt sosialdemokrater, andre er konservative med en klar politisk dagsorden for å svekke fagbevegelsen innflytelse og styrke næringslivets makt. Alle henviser til at vi har for rigide faglige rettigheter og for sjenerøse velferdsordninger. Tony Blair, Gerhard Schrøder, Silvio Berlusconi, Gøran Persson og Kjell Magne Bondevik, - alle påstår at vi må de forholde seg til den nye virkeligheten i EUs indre marked og den globaliserte verden. Det er viktig at vi har klart for oss hvem som er vår motkrefter. Det er altså sterkere krefter enn høyreregjeringa og NHO. Det er de store flernasjonale selskapene og deres nettverk og lobbyorganisasjoner, som jobber systematisk for å gjenvinne den fulle styringsretten og legge grunnlaget for økt konkurransedyktighet og større fortjenester til spekulanter og investorer. Den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen, UNICE, har en klar strategi. Den norske medlemsorganisasjonen, NHO, har sine folk i regjeringen. De legge stein for stein i et byggverk, hvor skatteog avgiftslettelse, færre faglige rettigheter, mindre utgifter til pensjon, større fleksibilitet i arbeidstid og ansettelsesforhold,- i det hele lavere arbeidskostnader for større fortjeneste. Gjennom den mektige og pengesterke lobbyorganisasjonen European Roundtable of Industrialist (ERT), legger de fram sine krav til EUs politikk. Gjennom den dynamiske EØS-avtalen blir dette også norsk politikk. Les fortsettelsen på vår hjemmeside: under menyvalget Sentralposten SENTRALPOSTEN nr

6 Velkommen til virkeligheten Pass opp for «velkommen til virkeligheten!» og «eneste naturlige løsningen»-folkene noe om maktmisbruk. TORE SIMONSEN Vi har alle sammen støtt på folk som stadig sier ting som «velkommen til virkeligheten» eller «vi som representerer det virkelige liv» eller liknende svada. De er overalt, på alle jobber, i alle diskusjoner og sammenhenger og de framstiller seg som de har spesielt godt grunnlag for å uttale seg fordi de altså vet hva som er den «faktiske» situasjonen. De er særlig glad i å framstille seg som de som skal skjære gjennom all slags teoretisk utenomsnakk, og med utgangspunkt i konkret kunnskap og sunt bondevett skal de avslutte alle formålsløse diskusjoner. Du kjenner sikkert flere av dem. Dette er selvfølgelig svindel, alle saker kan sees fra flere kanter og det er ingen som har noe monopol på representere «virkeligheten«eller «det virkelige liv». De som prøver seg, har ett syn på saken, men vil gjerne late som det er det eneste virkelige og at andres syn er tankespinn og mindre verdt. Dette er en grov hersketeknikk og mest til å le av. Vær trygg på at din måte å se på «virkeligheten» oftest er like god som andres. Det er bare ved å bruke tid til vurdere saker fra flere sider og få fleste mulig vurderinger på bordet vi kan unngå å gjøre dumme feil. Jeg har begrenset beundring for Kristin Clemet, men på TV sa hun her en dag at den som vinner diskusjonen om hva som er problemet, er også langt på vei til å vinne diskusjonen om løsningen. I virkeligheten snakket hun om de samme folkene, av og til later de som de er de eneste som vet hva problemet er, av og til later de som de er de eneste som kjenner «virkeligheten». Det de vil er å få enerett til å fortelle hva som er løsningen på et problem også. Den løsningen de kommer med kaller de ofte den «naturlige» løsningen. Da behøver de ikke argumentere særlig for den, den som ikke skjønner at hvor lurt det er, kan ha det så godt. For sånne folk er diskusjoner en vederstyggelighet, det tar bare unødvendige tid og krefter, og hva er poenget når de selv vet alt på forhånd? Det aller verste de vet er diskusjoner om hva situasjonen er på et område, og hva problemet egentlig består i. For disse herskerfolkene er diskusjoner til for at de selv skal få presentere sine epokegjørende løsninger og høste velfortjent jubel for sin klarsynthet og handlekraft. Drømmer du om sikkerhet? Ansett en økonom. En annen god maktmekanisme er å dokumentere at du har rett. Og den aller beste måten å dokumentere at du har rett er å regne seg fram til sikkerhet. Ikke den verste kverulant bruker energi på å bestride at 2 og 2 er fire. Forvaltningen har ikke så mange matematikere, men vi har økonomer, og det får holde. Økonomene er på full fart inn i forvaltningen, ikke det at de ikke har vært her lenge, men nå kommer en ny bølge. Se siste nummer av Stat og Styring som omtaler minst tre nye grupper. De arbeider i økonomiske analyseenheter i departementene og oppgaven er å skaffe politikerne et bedre beslutningsgrunnlag. Økonomenes store fordel er at de representerer en vitenskap, og derfor er det jo ikke mulig å bestride deres vurderinger og konklusjoner. Det er vanskelig å ta beslutninger, det er oftest gode argumenter både for og mot. Da er det fint å kunne basere seg på en vitenskap som gjør at det på en måte bare blir et regnskap eller et regnestykke, når de økonomiske fordelene er større enn utgiftene er det bare å si ja og sette i gang. For oss er det to ting er greit å huske på i forbindelse med denne utviklingen. Økonomi er ikke noen presis vitenskap selv om mange av økonomene og særlig deres sjefer liker å late som det er det. Derfor er det riktig og viktig å stille spørsmål både ved økonomenes utgangspunkt, vurderinger og konklusjoner. Hvis du spør dem kommer de til å svare deg så innviklet de bare kan, men det er viktig å fortsette å spørre. Det er mange og forskjellige faglige skoler innenfor økonomien de er faktisk uenig om mange vesentlige ting. Victor Normans uendelige forelesninger om konkurranses velsignelser eller finansministerens undergangsvisjoner er bare en variant. Det andre forholdet ved den økonomiske kalkuleringen som er litt morsomt er: har de økonomiske konsekvensene eller høye utgiftene noen gang stoppet politikere fra å gjøre det de vil av andre årsaker? Hva skulle for eksempel vært prislappen for å flytte tilsynene ut av Oslo for at regjeringen skulle ha droppet utflyttingen? Hva koster egentlig systemet med anbud og konkurranseutsetting, og vinner forvaltningen og Staten noe økonomisk på at alt over kroner skal konkurranseutsettes? Hvem bryr seg egentlig om kostnadene når noen tror på noe, og vil ha noe gjennomført? Men hvis kostnadene egentlig ikke har så stor betydning for beslutninger, hvorfor bruker vi da så mye penger og energi på å beregne kostnadene og økonomiske gevinster? Kanskje fordi det da ser vitenskapelig og ordentlig ut. Men oftest har tallene og beregningene ikke noen særlig innflytelse på de beslutningen som blir tatt. Undersøkelser (vitenskapelige!) viser at beslutningene er tatt på forhånd lenge før tallene foreligger, oftest på grunnlag av intuisjon og magefølelse. Tall og beregninger skal få det til å se litt mer rasjonelt og fornuftig ut. Forfatteren Johan Borgen spurte en gang, er tjue centimeter mye? Han svarte ja hvis det er tjukkelsen på ost på brødskiva, men lite hvis det er en søndagstur. Er en milliard kroner mye? Alt for mye tydeligvis å gi til sykehusene eller til å pusse opp skoler, men ikke nok når det gjelder skattelettelser til de velfødde? Poenget mitt med denne artikkelen er at vi som tilsatte ikke skal la oss imponere og kjøre over av folk som later som de kjenner virkeligheten, eller av dem som tror at tall og modeller er bevis som ikke kan diskuteres. Dette er maktmisbruk av grov type, og det skal vi være på vakt overfor i alle sammenhenger. Ikke minst på jobben. En kollega som leder en av de nye økonomiske analyseenhetene sier fornuftig i Stat og Styring at det vil være naivt å bare være opptatt av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i forbindelse med politiske beslutninger. Håper hans overordnete og kollegaer er like balanserte. Illustrasjon: Bjarne Træen 6 SENTRALPOSTEN nr

7 Vær så god å le en brukanvisning TORE SIMONSEN I TV-studioer får publikum beskjed om at de skal le eller helst vrinske av latter ved at en person holder opp en plakat som det står «Applaus» eller «Latter» på. Det kan være nyttig siden det ikke alltid er like lett å skjønne når høydepunktene er kommet i alle show. Det kan være dristig å overlate dette til hver enkelt. I forrige nummer hadde journalisten byttet ut denne plakaten med en liten halv parantes med to prikker over hverandre foran. På spørsmål i redaksjonsmøtet fikk jeg vite at dette er en Smiley og at den markerer at de har vært skrevet noe morsomt i nærheten av dette merket. Nyttig, selv om humormerket er sentralposten er plassert etter at vitsen var fyrt av. Du måtte altså gå tilbake i teksten for å få tak i poenget. Dette er opplagt en svakhet og slik kan det ikke fortsette. Advarselen om at humoristisk høydepunkt er underveis, må komme før kvikkheten eller helst både før og etter. Den som ikke da får den med seg kan i alle fall ikke si at de ikke har blitt varslet, og har bare seg selv å takke. Prinsippet om slike varefakta til leserne må tas videre. En trist melding må markeres for eksempel med et lite sjørøverflagg, mens tunge setninger kan markeres med en liten bulldozer foran og bak. Sentralposten blir på denne måten mer leservennelig, fordi leseren kan velge å hoppe over, konsentrere seg om eller glede seg ekstra til det som kommer. Denne ordningen reduserer også faren for at leserne ikke får med seg høydepunktene. Det må jo være redaksjonens drøm. Vi kan jo ikke holde fram en plakat med «Applaus» eller «Latter» for alle våre krevende lesere. PS. Smiley var unødvendig i den aktuelle artikkelen, den var god nok som den var. Men i andre sammenhenger kan den være helt avgjørende. ;-) Staten beklager Staten legger seg flat og beklager. Tidligere hovedverneombud ved Luftfartstilsynet, Unni Vasaasen, følte seg mobbet og trakassert. Nå har hun omsider fått oppreisning. ANNE-GRETE LOSSIUS TEKST OG FOTO Dette betrakter jeg som en seier. Jeg er glad for at staten endelig har beklaget direktør Per-Arne Skogstads oppførsel, sier Vasaasen til Tjenestemannsbladet. Hun føler at hun er blitt hørt, men at det skulle ta flere år før saken ble endelig avgjort hadde hun ikke regnet med. Det er gått over fire år siden hun varslet Samferdselsdepartementet om det dårlige arbeidsmiljøet ved Luftfartstilsynet. Fra departementshold fikk hun da vite at de visste om situasjonen. Enorm påkjenning. Denne saken har vært en enorm påkjenning. Jeg blir nok ikke ferdig med den over natten, sier hun. I forliket står det svart på hvitt at Samferdselsdepartementet unnskylder oppførselen til ledelsen ved Luftfartstilsynet - sitat: «Staten beklager at ledelsen i Luftfartstilsynet ga uttrykk for at den ikke hadde tillit til Unni Vasaasen som hovedverneombud og beklager den situasjon som har oppstått». Hun får kroner i oppreisning. Vasaasen stevnet staten ved Samferdselsdepartementet inn for retten fordi hun følte seg mobbet og trakassert av direktør Per-Arne Skogstad i Luftfartstilsynet. Hun krevde oppreisning og erstatning for tapt arbeidsinntekt. I hele tre uker våren 2002 pågikk den opprivende rettssaken i Oslo Tinghus. En sak hun tapte, men som ble anket videre til Borgarting lagmannsrett. Det var Norsk Tjenestemannslag (NTL) som anket dommen. - Vi kommer til å anke videre fordi vi ikke har fått svar på om dette er en mobbesak eller ikke, sa forbundsleder Turid Lilleheie den gang. Bare få dager før saken skulle opp i retten, ble det altså forlik. Dårlig arbeidsmiljø. Under sakens gang i 2002 var 40 vitner var innstevnet og måtte stå skolerett overfor dommeren og forklare seg i minste detalj om forholdene ved Luftfartstilsynet. Det ble tegnet et bilde av en splittet virksomhet med et meget dårlig arbeidsmiljø, hvor både demokrati og medbestemmelse ble nedprioritert av ledelsen. - Jeg ble totalt oversett. Jeg ble latterliggjort og avvist og baksnakket. Det ble etter hvert så ille at jeg grudde meg hver dag til å gå på jobben, sa Vasaasen den gang. Hun ble sykmeldt i Nå skal hun prøve å gå videre. Men først må jeg lande, sier hun tappert til Tjenestemannsbladet. Unni Vasaasen (t.v.) og LO-advokat Ragnhild M. Hagen under rettsaken i SENTRALPOSTEN nr

8 Fra Læringssenteret til Utdanningsdirektoratet KJELL GU LBRAN DEN Eit nytt direktoratet vart oppretta 15. juni i år, og NTL-avdelinga 2-48 Læringssenteret har dermed skifte namn til 2-48 Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er meint å vere drivkraft i utviklinga av kvalitet i grunnopplæringa. Direktoratet er det utøvande organet til Utdannings- og forskingsdepartementet; det skal følgje opp avgjerdene til Stortinget, regjeringa og departementet. Det skal vere eit utøvande kompetanse- og Over ævne? Kjell Gulbrandsens tale til direktøren i det nye Utdanningsdirektoratet forvaltingsorgan og ha som hovudoppgåve å utvikle og tryggje rettane åt elevar og lærlingar til ei grunnopplæring av høg kvalitet. Landsforening 2 har, ved at Utdanningsdirektoratet vart oppretta, fått nokre medlemmer som tidlegare arbeidd i Statped, og dermed var tilnytta ei anna landsforening. Omdanninga av Læringssenteret til Utdanningsdirektoratet har ikkje gått smertefritt. Statsråd Kristin Clemet avgjorde at ein del av funkjonane skulle liggje i Molde, og det har derfor vore Teppet skal snart gå opp for eit nytt eg kunne nesten seia drama i organiseringa av den statlige utdanningssektoren. Vi kan komma til å bli aktørar i eit spel der elevane i større grad enn til nå vil kunne unngå å vera statistar i sin eigen læringsprosess ja, kanskje vil dei få høve til å lære å spele den nødvendige hovudrolla i denne prosessen, og kanskje til og med i sitt eige liv som samfunnsborgarar. Til alle tider har tema og roller vorti tolka på ulike måtar. Den eine oppsettinga er heldigvis aldri lik den andre. Når den offentlige sektoren for tida gjennomgår mange omstillingar, slår det meg at ikkje alle omstillingane har vori sette i scene på ein like imponerande måte, og deltakarane i spelet frå regjeringshald kan umulig ha utnytta alt det potensialet som ligg i arbeidsgivarrolla for å sikre ein god omstillingsprosess. Mange i offentlig sektor er derfor usikre på framtida til rollene sine. Det er klart at for å kunne utvikle seg i ei rolle, er det nødvendig å kjenne seg trygg i rolla, og det er derfor nødvendig å vera informert om og inkludert i endringsprosessen. Hos Shakespeare seier Antonio i The Merchant of Venice at verda er a stage where every man must play his part. Og den organiseringa av utdanningssektoren som nå er i gang, vil utspele seg på ein scene der ein del viktige føresetnader vil måtte danne grunnlaget for forholdet mellom dei ulike sentrale rollene. Desse føresetnadene er at viktige forhandlingar om omstillingsavtale fordi dette ville ramme arbeidstakarar som i dag har arbeidsplassen sin på Tøyen i Oslo. Handlingane til arbeidsgivarsida danna bakgrunnen for den talen som den hovudtillitsvalde i NTL 2-48 Læringssenteret, Kjell Gulbrandsen, heldt for statsråden og direktøren for Utdanningsdirektoratet då direktoratet hadde eit avsparkseminar fyrst i juni, og som vi her trykkjer. Då direktøren for Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, informerte dei berørte tilsette arbeidstakarane skal ha reell innverknad på korleis arbeidsplassen skal organiserast og på korleis arbeidsmetodane skal utviklast. Arbeidstakarane og arbeidsgivarane skal møte einannan som likeverdige partar, og personalpolitikken skal vera inkluderande og stimulerande. Arbeidssituasjonen skal opplevast som meiningsfull, og arbeidet skal leggast til rette på ein slik måte at verdigheita til den enkelte arbeidstakaren ikkje blir krenkt. Denne delen av manuskriptet for dramaet er ikkje noe som eg, i rolla som hovudtillitsvald, har lagt til; desse orda var sitat frå arbeidsmiljølova og hovudavtalen i staten. I rolla som hovudtillitsvald vil eg sjå arbeidsmiljølova som mi arbeidsmiljølov og hovudavtalen som min hovudavtale, men i rolla som arbeidsgivar vil direktøren på ein like forpliktande måte måtte sjå arbeidsmiljølova som si arbeidsmiljølov og hovudavtalen som sin hovudavtale hovudavtalen talar nemlig ikkje berre om nødvendige fullmakter og nødvendige kvalifikasjonar for samarbeidet mellom partane, men òg om nødvendige holdningar. Det er ikkje alltid så vanskelig om at enkelte funksjonar skulle flyttast frå Oslo til Tøyen, delte han, etter eit kort innlegg og før han gjekk, ut lappar med namnet og adressa til ein psykolog. Dette er bakgrunnen for at den hovudtillitsvalde under middagen på avsparkseminaret viser til «utdeling av rekvisittar» Når dette blir lese, pågår arbeidet med å ivareta interessene til medlemmene for fullt. å bli einige om eit manuskript. Forventningane mine er derfor i fyrste rekke knytte til tolkinga og regien, til scenografien og koreografien, til utnyttinga av budsjettet og til rollefordelinga og rolletolkingane. For alle oppsettingar er det viktig og nødvendig med ei generalprøve før premieren. Det er vanlig å seia at ei dårlig generalprøve gir ein god premiere og omvendt. For ein del tilsette kan informasjonsmøtet i mars, om bemanning av scenar utanfor hovudscenen, oppfattast som ei generalprøve på forholdet mellom partane i dramaet vårt. Eg var til stades på denne generalprøva, og eg har vurdert både bodskapen og regien, og særlig utdelinga av rekvisittar. Det er inntrykket mitt at dersom dette var generalprøva på forholdet mellom rollene som partar etter lov- og avtaleverket, og dersom kvaliteten på premieren etter vanlige teaterkonvensjonar blir det stikk motsette av kvaliteten på generalprøva, da kan premieren den 15. juni kanskje ha alle mulige føresetnader for å bli vellykka! Den greske filosofen Aristoteles sette som prinsipp at det skulle vera ei einskaplig handling i eit drama, og at denne handlinga 8 SENTRALPOSTEN nr

9 skulle utspele seg på éin geografisk avgrensa stad og vera strengt avgrensa i tid. Eg trur at dramaet som kunstart har vunni mye på at desse prinsippa i dag ikkje blir følgde slavisk. Å nå dei høge måla som eit demokratisk samfunn bør setta for utdanningspolitikken, krev eit langsiktig tidsperspektiv, utan at dette på noen måte treng å forskyve forholdet mellom dei likeverdige hovudrolleinnehavarane. Vidare er sjølve handlinga i dag samansett, og gode resultat av handlingane krev samspel mellom ulike innfallsvinklar; drama betyr nettopp «handling». Eg har heller ingenting imot at scenar utafor hovudscenen blir styrkte økonomisk og kunstnarisk, men eg ser det som nødvendig at dei som i dag er knytte til bestemte roller på hovudscenen, ikkje treng å følgje desse rollene til dei andre scenane, men heller at dei kan få tilbod om andre roller på hovudscenen: Skodespelarar som på éin scene speler skatteoppkrevjaren Malkos i Keiser og galilæer, bokhaldar Gråberg i Vildanden eller «bokholderske» Kaja Fosli i Bygmester Solnes, må kunne sleppe, om dei ikkje ønskjer det, å turnere med Riksteateret, men heller få tilbod om å spele nye roller som Vilhelm Foldal i John Gabriel Borkman (han er «ekstraskriver i et regjeringskontor»), «skrivekarlen» i Brand eller kopisten Styver i De unges forbund i staden for å måtte flytte med rollene. At dette på si side vil kunne ramme personar som på hovudscenen har vorti engasjerte i midlartidige roller, er ein tragisk konsekvens av ein tilsettingspolitikk langt på sida av tenestemannslova. Her er det mange utfordringar for direktoratet! Enkelt er det heller ikkje å fordele dei andre rollene. Noen har denne veka takka ja til leiande roller i dramaet. Verdsdramatikken har mange eksempel på personkonstellasjonar som ikkje kan få lov til å vera noe ideal for det eg ønskjer skal vera forholdet mellom desse rolleinnehavarane: Shakespeare er full av dei, Schillers Maria Stuart går for tida i hovudstaden, og frå vår eigen dramaskatt er det nok å minne om Ibsens Kongsemnerne, Hærmendene på Helgeland og kanskje til og med Peer Gynt om han som var seg sjølv nok. I forholdet mellom dei sentrale rolleinnehavarane vil eg nyte samspel og ikkje motspel. Det er vidare mitt håp at skodespelarane vil klare å fylle dei leiande rollene utan primadonnanykkar og utan å måtte vera avhengige av faglige sufflørar. Manuskriptet for arbeidet vårt er altså så krevjande at alle skjønner at det ikkje er noe lystspel som teppet skal gå opp for 15. juni, men det treng heller ikkje nødvendigvis bli enten komedie eller tragedie: Det er mulig å nå høgverdige mål utan at det stykket som vi skal spele, raskt kvalifiserer seg til å bera tittelen på to skodespel av Bjørnson: Over Ævne (det får vera Illustrasjon: Bjarne Træen nok at mange på scena på Tøyen for tida opplever at dei er med i Ibsens Bygmester Solness...). Ein av føresetnadene for å lykkast med stykket er og blir ei klar forståing av at vi som partar i prosessen har to likeverdige roller. Ein skodespelar lyt ofte spele fleire roller i det same stykket, og det er vel alle økonomane i leiargruppa som har rekna ut at det vil lønne seg at eg òg har rolla som han som takkar for maten. På vegner av alle som er til stades vil eg derfor takke Utdanningsog forskingsdepartementet for arrangementet i dag. Om slike øvrigheiter seier seier boktrykkar Aslaksen i En folkefiende «Autoritetene arbeider noe tungvint, herr doktor». Men det får nå så vera, i denne samanhengen, så lenge vi får så godt vêr og så god mat! For å halde meg til dramaet, seier eg som «den blekfete herre» i Vildanden etter middagen hos grosserar Werle: «Puh, - den dinér, den var et drøyt stykke arbeide!» Den same herren seier om vinen: «Ja, den smakte merkverdig delikat». Og Erik Bratsberg i De unges forbund (utan samanlikning for øvrig) seier om sherryen han får at «den kan live et menneske opp». Så sant, så sant! Hjertelig takk og skål! Ja, det er mange slags roller. Eg ønskjer at teppet om tre veker skal gå opp for ei framsyning der samspel og utvikling er stikkorda til alle aktørane. Med desse orda ønskjer eg den likeverdige motparten min lykke til i rolla si. «Ja takk, begge deler» Et bidrag til oppklaring av hva Ole Brum egentlig sa. O D D L U N D Når man har et valg mellom to goder, ynder politikere fra alle hold å ordlegge seg slik at man da helst velger begge deler, og Ole Brum er flittig sitert. Til og med Statskonsult har brukt dette angivelige sitatet, jf. rapporten «Ja takk, begge deler. Analyse av befolkningens kanalvalg og behov for offentlig informasjon» (2002). Hva sa Ole Brum egentlig? I «Ole Brums sitatbok» v/ Torbjørn Egner (Oslo 1990) heter det: Brumm likte alltid å spise litt ved elleve-tiden om dagen, og han ble svært glad da han så at Sprett dekket på bordet med tallerkner og krus. Og da Sprett spurte: «Vil du ha honning eller melk?» ble Brumm så glad at han svarte: «Tusen takk, begge deler.» Så spiste han og sa ikke noe på en lang stund, men endelig reiste han seg, tørket seg om munnen, sukket fornøyd og nynnet en liten stubb. I revidert utgave v/tor Åge Bringsverd og Marianne Koch Knudsen (1993) heter det: Brumm likte alltid litt noe ved ellevetiden. Og da Sprett spurte: «Vil du ha honning eller boksemelk til brødet?» ble Brumm så glad at han svarte: «Begge deler». Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.» Dette skulle borge for at Ole Brum ikke kan tas til inntekt for grådighetskulturen. Den engelske originalversjonen bekrefter dette: Pooh always liked a little something at eleven o clock in the morning, and he was very glad to see Rabbit getting out the plates and mugs; and when Rabbit said, Honey or condensed milk with your bread? he was so exited that he said, Both and then, so as not to seem greedy, he added, But don t bother about the bread, please. Den latinske oversettelsen er også bokstavtro mot originalen: Pu hora matutina undecima buccellam parvulam sempre diligebat et gaudio exsultavit cum Lepus patinas et cantharos in mensa apponeret. Et cum Lepus interrogaret: Mavis mel vel lac condensatum cum pane tuo? tanta alacritate affectus est, ut utrumque diceret, sed deinde, ne avidus videretur, addidit: Sed, amabo te, mitte panem! Som vi ser er «ja takk, begge deler» et feilsitat. Hvilken lærdom kan vi trekke av dette? Jo, at i overflodssamfunnet kan vi velge bort brødet. SENTRALPOSTEN nr

10 NTLs internasjonale engasjement Bosnia-Hercegovina (BiH) LILL SÆTHER Bakgrunn NTL2 mottok høsten 2003 et brev fra den føderale fagforeningen for offentlig ansatte i BiH (FFBiH) med ønske om støtte for å etablere en fagforening for statsadministrasjonen i BiH. Styret i NTL2 fattet vedtak i desember 2003 om at vi skulle kontakte LO for å undersøke om de samarbeider eller har kontakt med fagbevegelsen i landet. Vi undersøkt også om det var andre fagforeninger som hadde samarbeidsprosjekter i BiH og det hadde Handel og Kontor (HK), Grafisk og LO Nedre Romerike. Ved kontakt med LOs internasjonale avdeling v/ Øystein Gudim, bekreftet han at LO hadde vedtatt å støtte Frie Faglige Internasjonales (FFI) arbeid i Bosnia i 2004 og 2005 og har også et samarbeid med Bosnisk LO, SSSBiH, gjennom FFI. Vi søkte derfor om midler til et forprosjekt for å undersøke muligheten for å starte et solidaritetsprosjekt rettet mot Fagforeningen for statsadministrasjonen (FS) i BiH. Opplegget ble godkjent av NTLs representantskap i mars 2004 som slo fast at det overordnede økonomiske-, administrative- og koordineringsansvaret for et eventuelt prosjekt skal ligge i LO uten å trekke på NTL2s ressurser. Om samfunnsforholdene i BiH, spesielt i offentlig forvaltning og arbeidslivet BiH er fortsatt preget av krigen, over ti år etter at den sluttet. Det er mange sår i bebyggelse og landskap og ikke minst, i folks hjerter og hoder. Den etniske konflikten mellom bosniaker, serbere og kroater er allestedsnærværende, og preger også en fragmentert og splittet fagbevegelse. I tillegg sliter BiH med dårlig økonomi og mangler systemer og rammer til å bygge opp et moderne samfunn. Det er for eksempel stort sett bare de offentlig ansatte som betaler skatt og industrien er for nedadgående og av ca arbeidstakere er bare ansatte i industrien. Men 60-70% av økonomien er grå/svart med tilsvarende grått/ svart arbeid. Det averteres ikke mange ledige jobber og i noen virksomheter har en avdekket opp mot 1000 «nyansatte» ved kontroller. BiH er det eneste landet i regionen som ikke har en strategi for å bekjempe fattigdom eller arbeidsløsheten, som er på 40 %. Det er et statlig arbeidskontor, men det fungerer ikke godt. Det har vært og vil bli massive oppsigelser i statlig sektor ved overgang til et mer markedsbasert system. Det finnes arbeidsledighetstrygd, men det utbetales bare 1 mnd. trygd etter 3 års ansettelse. Arbeidskontrakter er egentlig påbudt og skal bla. inneholde rett til videreopplæring på arbeidsplassene. Det skjer som regel ikke og ofte brukes manglende kompetanse som unnskyldning for å sparke folk. Når arbeidsløsheten er stor tar selvfølgelig folk et hvilket som helst arbeid til en hvilken som helst pris, uten rettigheter. Under kommunismen før krigen, var nesten all virksomhet statlig eller offentlig, bortsett fra små familiebedrifter med 4-5 ansatte. Da Dayton-avtalen var Bildet til venstre: Den vakre riksarkivbygningen i Sarajevo ble skadet under krigen og er fortsatt ikke reparert. Foto: Lill Sæther. Bildet under: Lill og Tone i Mostar. Denne broen av stor symbolsk betydning ble ødelagt under krigen, og ble gjenoppbygget og innviet i slutten av juli Foto: Milorad Dunderovic. 10 SENTRALPOSTEN nr

11 et faktum etter krigen, ble staten demontert og mange ble arbeidsløse eller jobbet uten fast ansettelse. Det ble etablerte et innviklet og fragmenterte forvaltningssystem som fortsatt består av fem nivå; kommuner, regioner, føderasjoner, entiteter og statlig/nasjonalt nivå. Inndelingen er etnisk betinget og det er lite samarbeid og koordinering mellom nivåene eller på tvers. Det er regjeringer og parlament på føderasjonsnivå og de 200 kommunene har også egne administrasjoner og forvaltninger. Flere av forvaltningsnivåene har egne lover, rettssystem, offentlige tilsyn og kontroller. Det er stor motstand mot å løfte ting opp på nasjonalt/statlig nivå, fordi dette vil si tap av makt og kontroll for de lavere nivåene. Det er imidlertid politisk enighet om at bla. sykehus og skoler skal fortsette å være statlige. Det samme gjelder forvaltning av vann, strøm, gass og telefon, fordi de går med store overskudd og finansierer bla. de politiske partiene, som igjen kontrolleres av de tre store etniske gruppene. Virvaret av lovgivning og politiske system gjør at det er vanskelig å etablere ny virksomhet i BiH, spesielt for utlendinger og dette medfører at det er tilnærmet 0 mobilitet. For eksempel er momsreglene ulike i føderasjonene. Internasjonale fora; EU, OSCE, WTO, AMF og VB, gjennom et forum som heter OHR, styrer egentlig det meste i BiH, mente de tillitsvalgte vi snakket med. Det er her de viktige beslutningene tas, ikke i regjeringene eller parlamentene. De mente også at de har gjort store feil i BiH, fordi de kommer utenfra og ikke kjenner forholdene i landet godt nok. Paddy Ashdown, som er EUs sendemann til BiH, har innført full ansettelses- og avskjedsstopp i staten og en lov som gjelder ansettelse og oppsigelse av embetsmenn; «Tjenestemannsloven». I statlig sektor er det partssammensatte tilsettingsråd med mulighet for å klage ved forbigåelser ved tilsettinger. Det er også regler for tilsettinger etter etnisitet i offentlige stillinger: ca. 17 % kroater, 44 % bosniaker, 33 % serbere. Tjenestemannsloven ble arbeidet frem i hemmelighet av OHR. Fagbevegelsen protesterte over innholdet og den korte fristen de fikk til å sette seg inn i lovforslaget og fikk bla. inn at fagforeningen er en Gro Vedeler, Milorad Dunderovic og Lill Sæther. legitim forhandlings- og samarbeidspart og de fikk forhindret at regjeringen fastsatte en fast basislønn. Dvs at dette må det fortsatt forhandles om. Det er store lønnsforskjeller mellom føderalt og statlig nivå. Gjennomsnittslønnen generelt er Euro, mens gjennomsnittslønnen for dommere i kantonene er Euro. Sosialdemokratene styrte i BiH i to år fra De klarte imidlertid ikke å endre så mye, fordi systemet er korrupt og tungrodd. Nå har de en fireårig nasjonalistisk regjering og folk er veldig misfornøyde. Regjeringen ønsker å vedta en ny lov om konkurs som vil frata arbeidstakere som har mistet eller mister jobben pga. konkurs, rett til sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd. Mange arbeidstakere som har stått på såkalte ventelister etter krigen fordi virksomhet ikke er startet opp igjen, vil ikke ha krav på støtte fordi de ikke har vært ansatt sammenhengende de siste 8 mnd. Når en ser dette i relasjon til de 40 % som allerede er arbeidsledige, er situasjonen fortvilet for de mange tusen dette rammer. Det var en generalstreiken mot dette lovforslaget mens vi var i BiH. Streiken fikk kjempestor oppslutning og skapte kaos i deler av Sarajevo. Fortsettelse følger i neste nummer. Reiseskildring fra New York O D D L U N D Vaskegutten på hotell Quinta på JFK slet med å få kost og bøtte med seg opp trappen fra resepsjonen. Halvveis holdt han på å miste buksa og måtte slippe bøtte og kost for å holde buksene på plass. «Han trenger bukseseler» kommenterte mitt reisefølge. Hun satt og fulgte spent med. Til slutt kom sannhetens øyeblikk. Buksa ség ned mot anklene og det åpenbarte seg selvsagt boxershorts! Truser er en fransk oppfinnelse ). Amerikanske gutter og unge menn har så altfor store bukser på seg. Ikke nok med at de bruker saggebukser med skrittet langt under knærne, nei de skal på død og liv gå uten seler og belte. Dette resulterer i en særegen vaggende gange for å holde buksene oppe. Det fortelles at denne moten stammer fra amerikanske fengsler, der det av forståelige grunner ikke blir utlevert mordvåpen som seler og belte. Hvorom allting er, feite er de, og de har bruk for god plass i buksene sine. Vi var på loppemarked i Chinatown. For 1 dollar fikk jeg kjøpt en dollarseddel med bilde av brannmenn i stedet for det vanlige kontrafeiet av Abraham Lincoln. Det var brannmenn i gallauniform overalt og de brukte brannbilene til å transportere seg selv omkring i byen. Med ulende sirener raste de gjennom gatene. For et noe høyere beløp fikk jeg T-skjorter med Twin towers på Ground Zero. Vi var på Ellis Island og så på alle amerikakoffertene (omtrent som i Den Norske Amerikalinjes gamle kontorer på Jernbanetorget). På vei om bord i fergen kom en liten mann med fiolin bort til oss og spurte hvor vi kom fra. Og dermed fikk vi «Ja vil elsker» på fiolin. Vi var i Guggenheimmuseet. Den største attraksjonen var en fotoutstilling av nakne damer. Vi var i verdens angivelig største butikk, Macy s, som minnet mistenkelig om varemagasinet GUM ved Den røde plass i Moskva, vi var i Grand Central Station, vi var i det hele tatt mange steder, men vi kom oss ikke opp i Empire State Building. Tåka lå tett og vi ville ikke sett noe likevel. Vi kom oss til Broadway og så og hørte Elton Johns og Tim Rices oppsetning av Aida, vi spaserte i Central Park og så Delacorteteatret og statuen av Alice in Wonderland og vi åt take awayfood. Jeg falt ikke for fristelsen til å kjøpe saggebukser. SENTRALPOSTEN nr

12 Tatt fra et norsk musikkforum på world wide web De medvirkende: Person 1 (tilreisende utlending og norsk black-metal entusiast) Person 2 (Skrapparkar) Person 3 (en annen nordmann) Person 1: Hi! Im planning a trip to Norway next year, and I want to be prepared. Wich norwegian artist/band plays the most evil and satanic music? I ll order the cd s, I think. Person 2: A group called DDE (Devils Death Ensemble) has released some classic satanic art. Some of their tracks: Her blir det liv (Resurrect the dead) Vinsjan på kaia (Hanged by Satan) Vi skal sjå sola ned i havet (Bringing down the sun), Rai Rai (Kill Kill) and E6 (Road to hell) are truly desecrating songs designed to bring forth visions of torment and hell. A crazy gang of devil worshippers. Great! But the most evil and satanic art from Norway is delivered by a guy who calls himself Sputnik (-satan- from old norse literatur). Check out anything this guy has done. He is truly evil incarnated. Truly a bad ass motherfucker. Skrapparkar. Person 3: Det der er skikkelig dårlig gjort det.. Person 1: Hi, Skrapparkar. Thank you for the recomendations.! Yesterday I ordered some cd s of DDE and SPUTNIK. I m looking forward to enjoy some dark, evil music from the crib of black metal, Norway. Do they scream and growl in English or Norwegian? To the others who have replied, please write in English as I do not speak Norwegian (other than a few words. Sputnik/ Satan!). And why is Garth Brooks mentioned? Country is crap! Person 2: DDE growls in an ancient dialect hailing from the viking-age; trøndersk. Sputnik uses a form of dialect not heard in Norway since the black plague. He is actually a very intellectual guy, he has a master-degree in ancient norse linguistics. You will not regret checking out these masters of evil. Enjoy and Burn in hell my foreign friend. See you at Inferno & be sure to promote DDE and SPUTNIK to all your friends and allies. Hail! Illustrasjon: Bjarne Træen DET GAMLE NYE av Bertolt Brecht Jeg stod på en haug, da så jeg det gamle nærme seg, men det kom som det nye. Det krøp frem på krykker som man aldri så maken til og det stinket med en ny stank av forråtnelse som man aldri før hadde luktet. Steiner rullet forbi som den nyeste oppfinnelsen og rovskrik fra gorillaer som slo seg på brystet gjaldt for å være den nyeste musikk. Alle steder så man graver som var tomme da det nye beveget seg i retning av hovedstaden. Rundt om stod noen, revet med av skrekk, og skrek: Her kommer det nye, alt dette er nytt, hils det nye, vær nye som vi! Og den som hørte, hørte bare deres skrik, men den som så, så noen som ikke skrek. Så skred det gamle frem, forkledd som det nye, men med i triumftoget var også det nye, som nå ble kalt det gamle. Det var i lenker og kledd i filler som blottet ungdom og kraft. Og toget beveget seg frem i natten, men en brann farget himmelen rød, den ble oppfattet som en morgenrøde. Og skriket: Her kommer det nye, alt dette er nytt, hils det nye, vær ny som vi! ville vært enda tydeligere hvis ikke torden fra kanoner hadde overdøvet alt. Norsk gjendiktning av Georg Johannesen 12 SENTRALPOSTEN nr

13 Beaujolais ODD LUND Ett minutt over midnatt den tredje torsdag i november begynner strømmen av vinkasser fra Beaujoulais og ut i verden. Le Beaujoulais nouveau est arrivé! Vinen er blitt et fenomen. Det er bare det at andre vindistrikter er ferdig med sin vin omtrent på samme tid (eller akkurat på samme tid) uten at det gjøres så mye oppstuss av den grunn. Jeg var i gamle dager ( ) norsk elev ved den franske forvaltningshøyskolen E.N.A. og hadde tre måneders praksis hos fylkesmannen i Blois (Loir et Cher). Byens borgermester het Jack Lang. Han var samtidig kulturminister og inviterte lille meg til kulturell vinsmaking. Bakgrunnen var at vinbøndene i distriktene rundt Blois hadde sett seg lei på all viraken rundt Beaujolais nouveau og ville gjøre et salgsfremstøt for sin egen ny vin. Jack Lang så selvsagt muligheten til å fiske stemmer og inngikk en avtale om at han som kulturminister skulle promovere deres ny vin. Dermed sendte han ut invitasjoner til avsmaking av lokale landbruksprodukter i Palais Royal (like ved Louvre). Et invitasjonskort havnet hos meg, og i uniformert tjenestebil reiste fylkesmannen, hans generalsekretær, kabinettdirektøren og den norske praktikanten til Paris. Det krydde av inviterte. Ny vin i alle glass og prøvesmaking av hvit geitost. Problemet var bare at i alt mylderet var det ikke lett å komme til hverken vin eller ost. Bøndene hadde satt opp sine utstillinger langs veggene, og der stod det en mur av forventningsfulle prøvesmakere. Men så kom Jack Lang inn. Han hadde sitt kontor rett inn mot festsalen, så han kom så og si rett fra kontoret. Hastig ble det ryddet plass for ham midt på gulvet, det ble båret inn et lite podium, og derfra holdt han sin hyldningstale til de lokale landbruksprodukter. Mengden samlet seg i ring rundt ham og dermed ble i hvert fall hjørnene frigjort slik at jeg kom frem til godsakene. Etterpå gikk det igjen en krusning gjennom mengden. Inn kom en liten mann med stråhatt. Han tok av seg hatten, viste frem sitt røde hår og så var det Charles Trenet som sang La douce France for oss. Og La mer. Hva vinen het? Husker ikke. Kunst og kultur til folket 4 SENTRALPOSTEN nr

14 LO stand på Øyafestivalen 2004 Det heter at man ikke skal prøve å gjenta en suksess. Det er bare tull. Hvordan skulle ellers tradisjoner oppstå? Øyafestivalen 2004 ble enda bedre enn fjorårets musikkfest. NTLs Fylkesutvalg i Oslo fikk med sitt eget forbund og NTL i NRK (KL) og NTL ved Universitetet i Oslo, NTL/2 Sentraladministrasjonen, LO i Oslo, LO ungdom, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), LOs distriktskontor i Oslo og Akershus, og LOs organisasjonsavdeling ble med på nok et vellykket verve- og profileringsstunt. Ti LO-medlemmer brukte en helg til å verve og profilere LO medlemskap. Vi fikk med oss noen konserter også. En av deltakerne mener at det bør inn i LOs vedtekter at tillitsverv skal være moro. MFO var i år delarrangør for klubbkvelden på Ska. De hadde også ordnet seg tilgang backstage hvor det ble vervet musikere. LO standen fikk plass ved siden av platebutikken Tiger som vanligvis holder til i Folkets Hus så det at de ble naboer til LO var ikke så uvant. Andre som hadde stand på Øya var Changemaker og Attac for å nevne noen. Øyafestivalen er selektive ved tildeling av bodplass. Arrangørene ønsker ikke en like kommersialisert festival som f.eks Quart i Krisitiansand hvor det omtrent er umulig å bevege seg uten å bli rent ned av mobilselgere og andre som skal dytte på deg ting du ikke trenger. LO standen hadde enda mer nyttig stæsj i år enn i fjor. MFO kunne dele ut gratis øreplugger. Det må nok innrømmes at det var kjærligheten, dropsene, strandbagene og lypsylene som trakk folk til LO boden. Når de stod der fikk de samtidig en verveblankett. Mange hadde også spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven, fast ansettelse, studentmedlemsskap, lønn og forsikringsordninger. Musikkstudenter var innom og fikk informasjon om MFOs gode instrumentforsikringer og fordeler ved LOs og MFOs studentmedlemskap. Vi kunne svare på alle spørsmålene fordi standen var bemannet med folk som hadde deltatt i LOs sommerpatrulje. Den eneste som ikke fikk et fullgodt svar, var en som på fleip lurte på hvordan han kunne melde seg ut av LO. Mange var bare innom for å si at LO hadde den kuleste standen på Øya og at slagordet «Fred, frihet og alt gratis» passet bra sammen med «Du bestemmer LO på din side» Folk som prøvde seg med morsomheter av typen «Du er på sidelinja - LO bestemmer» fikk raskt en realitetsorientering. En tillitsvalgt festivaldeltager fra YS måtte innrømme at han var grønn av misunnelse. Vi fikk også i år delt ut jobbhåndboka til det frivillige serveringspersonalet. De jobbet to dager gratis for å få en dag fri hvor de kunne gå på alle konserter. Hotell og restaurantforbundet får sannsynligvis noen flere medlemmer etter denne verveoffensiven. Alle de 1200 frivillige, inkludert politiet og Natur og Ungdom som stod for opprydningen, fikk vannflaske med LOs logo på. Bjørn Halvorsen Bokanmeldelse: IKEA 2005 Alt du trenger for å skape et drømmesoverom. O D D LU N D Boken er utferdiget som et hefte i format 21x25x0,9 og er på 362 sider, dvs. like lang som 2004-utgaven og åtte sider kortere enn i Med ett bind per år har forlaget åpenbart tatt sikte på et publikum som forventes å samle på utgavene, liksom man gjerne samler på julehefter eller tidsskrifter og tar dem frem fra år til annet, ikke minst for å gjenoppfriske tidstypiske skildringer. Denne gangen er handlingen sentrert til soverommet. Hovedpersonen er en ukjent drømmer som forteller deg at du bruker en tredjedel av livet ditt på soverommet til søvn og enda mer når man tar med av- og påkledning, jobbing og avslapping. Drømmen er gjennomgangstemaet og persongalleriet oppholder seg til stadighet i eller ved en seng eller sovesofa. Livsvisdommen er Lev ut drømmene dine!. Søvn som litterært emne er for øvrig ikke uvanlig i verdenslitteraturen. Den russiske forfatteren Gontsjarov skildret dekadensen hos overklassen i 1800-tallets Russland gjennom den late adelsmannen Oblomov som yndet å ligge i sengen og spytte i taket! Spanske Calderon skrev skuespillet Livet er en drøm, der hovedpersonen tror at alt som skjer ham, er en drøm. Det er ikke mye handling i IKEA-boken. Man blar seg drømmeaktig gjennom de 362 sidene og forbauses sporadisk av at det er plass til en PC innimellom alle putene og at det faktisk også finnes kjøkkeninnredning i huset. I gamle Russland sov man som kjent på kjøkkenovnen. Gjesp! 14 SENTRALPOSTEN nr

15 Avdelingsoversikt i NTL/landsforening Utlendingsdirektoratet Bente Aavik Boks 8108 Dep., 0032 OSLO Elin Nordtug Toll- og avgiftsdirektoratet Toril Bakken Boks 8122 Dep., 0032 OSLO 2-4 Fiskeridepartementet Leif Kjetil Tviberg Boks 8118 Dep., 0032 OSLO 2-5 Forsvarsdepartementet Tor Hernes Boks 8126 Dep., 0032 OSLO Jan Mathisen Luftfartstilsynet Jon Inge Bacher Boks 8050 Dep., 0031 OSLO 2-8 Direktoratet for Arild Sørensen Tungasletta TRONDHEIM naturforvaltning Arne Sivertsen Statistisk sentralbyrå Jan Erik Wålberg KONGSVINGER Kongsvinger Kaja Sillerud Haugen Arbeids- og Tore Simonsen Boks 8004 Dep., 0030 OSLO administrasjonsdepartementet Tone Børresen Statistisk Sentralbyrå, Oslo Hanne Rambøl Boks 8131 Dep., 0033 OSLO Hanne Marit Svensrud Post: Oddveig E. Hallingstad 2-13 NORAD Mette Kottmann Boks 8034 Dep., 0030 OSLO Siri Halle Siri Halle Miljøverndepartementet Espen Koksvik Boks 8013 Dep., 0030 OSLO 2-17 Utdanning- Arne Moi Boks 8119 Dep., 0032 OSLO og forskningsdepartementet Frithjof Lund Forbrukerrådet Martin S. Halsos Østre Muralmenning 7, 5010 BERGEN Øyvind Bentsen Boks 4594, Nydalen, 0404 OSLO 2-21 Trygderetten Mette Thorstensen Boks 8022 Dep., 0030 OSLO 2-22 Havforskningsinstituttet Helene Pedersen Boks 1870, Nordnes, 5024 BERGEN Bjørn Vidar Svendsen Rikstrygdeverket Synneva Aga OSLO Halina Thee Kultur- og kirkedepartementet Ketil Frøland Boks 8030 Dep., 0030 OSLO 2-26 Sjøfartsdirektoratet Terje J. Eriksen Boks 8123 Dep., 0032 OSLO Vidar Rekve Statens pensjonskasse Gunn W. Heen Boks 5364, Majorstua, 0304 OSLO Heidi Myrvold Iren D. Fjellum Pensjonstrygden for sjømenn Anne Torp Boks 8143 Dep., 0033 OSLO Karin Stenersen Kommunal- og Ingjerd Johansen Boks 8112 Dep., 0032 OSLO regionaldepartementet Anne-Karin Sann Direktoratet for arbeidstilsynet Tor Atle Sporsheim Boks 8103 Dep., 0032 OSLO Tove Bakkene Norsk Kulturråd Ane Brit Sundal Grev Wed. pl. 1, 0151 OSLO 2-34 Norges Naturvernforbund Tore Brænd Boks 342, Sentrum, 0101 OSLO 2-35 Kredittilsynet Anne Egeland Nordrum Boks 100, Bryn, 0611 OSLO Jo-Kolbjørn Hamborg Samferdselsdepartementet Marianne Dalgaard Boks 8010 Dep., 0030 OSLO 2-37 Statens forurensingstilsyn Torgrim Asphjell Boks 8100 Dep., 0032 OSLO Hilde Aarefjord SIFO Steinar Kristiansen Boks 4682, Nydalen, 0405 OSLO 2-38 Forbrukerombudet Anne Rahnhild Brusdal Boks 4594, Nydalen, 0404 OSLO 2-40 Arbeidsmiljøsenteret Aud Steiring Hyllvn 9c, 7020 TRONDHEIM Kjell Østby Boks 4326, Grønland, 0135 OSLO 2-41 Direktoratet for samf.sikkerhet Solveig Samuelsen Boks 2014, 3103 TØNSBERG 2-42 Norsk Språkråd Bente Baltzersen Boks 8107 Dep., 0032 OSLO 2-43 Barne- og familiedep. Siw Ellefsen Boks 8036 Dep., 0030 OSLO 2-45 FN-sambandet Eva Gran Hasse Berntsen Storgt. 33 A, 0184 OSLO 2-46 Flyktningerådet Nina F. Sanyang Boks 6758 St. Olavspl OSLO 2-48 Læringssenteret Kjell Gulbrandsen Boks 2924, Tøyen, 0608 OSLO Ine Kjølstad Sander Sosialdepartementet Ingvild Sand Boks 8019 Dep., 0030 OSLO 2-51 Justervesenet Marit Sandås Fetveien 99, 2007 KJELLER Anne Evensen Myhre Kont.pers.: Marit Sandås 2-52 Statens forvaltningstjeneste Tor Erik Granum Boks 8129 Dep., 0032 OSLO Halvor Viken Landbruksdepartementet Mona C. Samuelsen Boks 8007, Dep., 0030 OSLO Torill H. Wiulsrød Finans- og tolldepartementet Morten Jensen Boks 8008 Dep., 0030 OSLO 2-55 Statens helsetilsyn Anne Solberg Boks 8128 Dep., 0032 OSLO Marianne Noodt Justisdepartementet Ragnhild Bendiksby Boks 8005 Dep., 0030 OSLO Stein Nilsen Olje- og energidepartementet Håkon Johnsen Boks 8148 Dep., 0033 OSLO Kari Bøe Post- og teletilsynet Vigdis Aas Olsen Boks 447, Sentrum, 0104 OSLO Mohammad Kohaib Guri Snellingen 2-60 Grønn Hverdag Hege Aasbø Breitorget, 4006 STAVANGER 2-64 Nærings- og Jan F. Rogndokken Boks 8014 Dep., 0030 OSLO handelsdepartementet Anette Norborg Statens landbruksforvaltning Gry Sørensen Boks 8140 Dep., 0033 OSLO 2-66 Unikorn A/S Dag Karsrud Boks 472, Sntrum, 0105 OSLO Ove Martin Johnsen Statskonsult A/S Sissel Vemundvik Boks 8115 Dep., 0032 OSLO 2-68 Sosial- og helsedirektoratet Jan Tvedt Boks 8054 Dep., 0031 OSLO 2-69 Nasjonalt Folkehelseinstitutt Dag Marcus Eide Boks 4404, Torshov, 0403 OSLO Marc Gayorfar Konkurransetilsynet Frode Hjelde Boks 8132 Dep., 0030 OSLO 2-71 Riksantikvaren Brita Nyquist Boks 8196 Dep., 0034 OSLO 2-72 ABM-utvikling Tone Moseid Boks 8145 Dep., 0033 OSLO Esmail Azadfar Politidirektoratet Sigmund Stenbekk Boks 8051 Dep., 0031 OSLO Stein Erik Losnegård Slottet Bjørg Håkenstad Drammensv. 1, 0010 OSLO 2-75 Fredskorpset Tutu Jacobsen / Boks 8055 Dep., 0031 OSLO 2-76 Helsedepartementet Eva Sørensen Boks 8011 Dep., 0030 OSLO Vi tar forbehold om at enkelte avdelinger kan ha valgt nye representanter på sitt årsmøte. Fra 1. oktober 2004 blir AAD omgjort til Moderniseringsdepartementet og Sosialdepartementet blir Arbeids- og sosialdepartementet.

16 Øyafestivalen 2004 B-Blad Returadr.: STL, Youngsgate 11, 0181 OSLO