Fortsatt i det blå. Klart for ElitEKurs

Transkript

1 Vil endre Norges bistandspolitikk Bistandspolitikken trenger en solid endring, mener Peter N. Myhre Side 8 og 9 Ferskingene på Stortinget Disse personene har hatt ett år langt utenom det vanlige Side 12 og 13 Klart for ElitEKurs Side 20 Lørdag 25. september Nr årgang Fortsatt i det blå Avgjørelsen om hvor de nye jagerflyene skal plasseres i Norge er utsatt til Det er heller ikke bestemt om de skal plasseres på en eller flere baser. Vi har besøkt de tre alternativene. Side Fremskritt mener Side 2 Følg med på for generelle oppdateringer

2 2 Leder Lørdag 25. september 2010 I nyhetsbildet... Du har helt rett. Jens kommer til å gå fem på! Vi sier bare at vi ikke visste noe, det er best. (Foto: Scanpix) Stor eller liten spion? Om det skulle vise seg at Arne Treholt er utsatt for oppkonstruerte beviser fra Overvåkningspolitiet, slik det påstås i boken «Forfalskningen» og i «mediene», står norsk rettsvesen ovenfor en enorm skandale. En skandale som kanskje kun ser sin like i «Liland saken» og «Fjell» saken, der påståtte gjerningsmenn sonet mange år i fengsel for drap de ikke hadde begått. Leder av Justiskomiteen, Per Sandberg og leder i kontrollkomiteen, Anders Anundsen, har involvert seg kraftig i saken den siste tiden, og da med ønske om en ny granskning og at Gjenopptakelseskommisjonen igjen skal vurdere saken. Sandberg ønsker velkommen en gransking som kan - om bevisenes nye stilling viser seg å holde vann, komme til å åpne for en ny runde i rettsapparatet. Utfallet av en slik sak kan ende opp med at Treholt frifinnes for en del av anklagepunktene i den opprinnelige saken mot han. I så fall vil rettssystemet riste i sine grunnvoller. Ved at Gjenopptagelseskommisjonen ser på Treholt-saken på nytt, setter man samfunnsansvar foran det juridiske, noe som kanskje kan bidra til at det en gang for alle skapes ro rundt dette såret i vår nære historie. Den siste tids oppmerksomhet har gjort at situasjonen for Treholt utvilsomt har endret seg til at det nå tilsynelatende blåser kraftig medvind for ham. Likevel vil vi understreke at vi ikke må ta alt for gitt. Vi vil advare mot at man i øvrige medier bygger opp en illusjon om at Treholt er uskyldig, og da basert på nye bevis som ingen utover de involverte selv vet sannhetsgestalten i. Ble det fabrikkert bevis mot Arne Treholt? Eller er dette kun en «konspirasjon» fra involverte som ikke sitter inne med den fulle og hele sannhet? Er det en rullende snøball som vokser seg større og større og som nå er i ferd med å komme ut av kontroll? Det er på sin plass å være kritisk til både Det er likevel et uomtvistelig faktum at Treholt var en sviker påtalemyndighet og forsvarere. At våre spionjegere ikke var like nøye med hvilke metoder de brukte, vet vi fra andre saker. Det er likevel et uomtvistelig faktum at Treholt var en sviker. Det har blitt påpekt fra flere kommentatorer den siste tiden. Mannen hadde relasjoner til sovjetisk etterretning, og han solgte seg til Saddam Hussein. Spørsmålet er altså ikke om han var skyldig eller uskyldig, men hvor skyldig han egentlig var og hvilke metoder (lovlige og ulovlige) som ble tatt i bruk for å felle ham. Jordskjelvet som rammet Norge da Arne Treholt ble arrestert i 1984, skaper fremdeles, over 25 år senere, dønninger i jordskorpa. Var Treholt storspion eller ikke? Var han pengegrisk og solgte sensitiv informasjon til KGB? Eller videreformidlet han kun informasjon som en hver kunne skaffet seg? Selv har han innrømmet å ha gitt informasjon til fremmede makter. Det er - uansett bevis et svik mot hans land. Spørsmålet om han var en stor eller liten spion, og om hvilke metoder og grep politiet tok i bruk for å felle ham, er spørsmål vi må få svar på en gang for alle. Kun på den måten kan vi bli ferdig med denne skampletten i vår nære historie. En viktig sak å se på Knut Hanselmann (FrP) er ett av syv medlemmer i Stortingets EOSutvalg, som skal granske overvåkingspolitiets metodebruk i Treholtsaken. CATHRINE BRYNILDSEN cathrine.brynildsen@frp.no Hanselmann, som til daglig er ordfører i Askøy kommune, var denne uken i Oslo i møte med Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) i forbindelse med påstandene om ulovlig overvåking av spiondømte Arne Treholt. Tung sak Utvalget besluttet å granske overvåkingspolitiets metodebruk i saken. Vi har tatt opp og gransket eldre saker enn dette. Dette er en stor og tung sak som må gjennomgås grundig, sier Hanselmann. Det var ifølge Askøy- ordføreren full enighet i utvalget om å se nærmere på saken. Dette er helt klart en viktig sak å se på, sier han. Tilsyn I løpet av den siste uken har det både kommet påstander om falske bevis, ulovlig kameraovervåking og romavlytting i Treholt- saken. Knut Hanselmann, ordfører i Askøy, skal være med å granske overvåkingspolitiets metodebruk i Treholt- saken. (Foto: Børge Sandnes). Utvalgets oppgave er å føre regelmessig tilsyn med EOStjenestene: Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir Almåsvold Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes bos@frp.no Redaksjonssekretær: David Lande david.lande@frp.no Journalister: Monique Watne monique.watne@frp.no, Cathrine Brynildsen cathrine.brynildsen@frp.no Redaksjonen: Tlf , Telefaks , fremskritt@frp.no Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 Lørdag 25. september 2010 Nyheter 3 STRENGERE: Ett fengselsår er ikke ett kalenderår, men ni måneder. FrP mener det er på tide man setter fokus på at innsatte i fengsler har altfor gode vilkår. Ett fengselsår skal være ett kalenderår. I tillegg skal man ikke ha flatskjerm og X-box på cellen, fastslår Åse Michaelsen (Foto: Davis Lande). Ett år Michaelsen reagerer for øvrig på at 23-åringen regner med å komme ut bare drøyt 30 år gammel. Denne personen har fått 18 år i fengsel. FrP mener derfor at han skal sone i nettopp 18 år. Han skal ikke sone bare to tredeler og få muligheten til alle andre strafferabatter. Hvert eneste år i fengsel skal være et vanlig kalenderår, forklarer hun. I tillegg må man ta mer hensyn til ofrene. Andersen er i dag ikke lenger i blant oss, han har blitt fratatt livet. Men familie og venner er fortsatt i live, og de kommer alltid til å slite med dette. Det er på tide vi setter fokus på dem, mener stortingsrepresentanten fra FrP. FrP har ved flere anledninger tatt opp at man må gjøre mer for å hjelpe ofrene. Blant annet ønsker FrP å opprette et pårørendeombud. Draps mennhar det for godt Fengsel skal føles som en straff, men faktum er at drapsmennene langt ifra opplever det på denne måten. De har det altfor godt bak murene. Åse Michaelsen (FrP) stortingsrepresentant Dagen han drepte satt han og spilte «Killing Floor». Nå skal han bli overflyttet til et annet fengsel hvor han får X-box på cellen. Dette er helt horribelt, sier Åse Michaelsen (FrP). MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no For kort tid siden hadde VG et intervju med den 23 år gamle småbarnsfaren som er dømt til 18 års fengsel for drapet på Lars Erik Flem Andersen. Andersen ble et tilfeldig offer, og ble drept med bajonett. 23-åringen sier det langt fra er ille i fengsel, og han sier blant annet at; «Jeg gidder ikke å bruke resten av livet mitt innenfor murene på å tenke på hvorfor jeg gjorde det», Og: «Jeg liker å være alene, det er ikke noe stress. Når jeg kommer ut igjen er jeg litt over 30. Det er ikke halve livet mitt engang.» Opprørt over uttalelser Åse Michaelsen, FrPs talsperson for saker som omhandler kriminalomsorg, blir opprørt og forferdet når hun hører drapsmannens uttalelser. Dette er et typisk tegn på det FrP har sagt i alle år. Drapsmenn og andre alvorlige kriminelle har det altfor godt i fengsel. Fengsel skal føles som en straff, men faktum er at drapsmennene langt fra opplever det på denne måten. De har det altfor godt bak murene, sier Michaelsen. Tilpasset soning 23-åringen synes i dag det er veldig greit i fengsel. Han har planer om å ta en bra utdannelse og ser frem til at han blir overført til en annen soningsanstalt. Der kan jeg få X-box på cella, sier 23-åringen, som på drapsnatten satt og spilte «Killing Floor» like før han gikk ut og drepte Lars Erik Flem Andersen med bajonett. Jeg kan ikke forstå at denne personen kan få X-box på cellen sin. FrP er tilhenger av at man får tilpasset soning. Det å få en X-box på cellen er det stikk motsatte. Denne personen har levd i en virtuell verden hele tiden, og har tydeligvis ikke hatt et normalt bilde av virkeligheten. Det var slike spill som i utgangspunktet hjalp ham til å miste virkelighetsoppfatningen, og nå skal han bli flyttet til et sted hvor han kan fortsette å ha en slik oppfattelse. Dette er riv ruskende galt, mener Michaelsen. Strengere Hun mener det er på høy tid at de innsatte får oppleve mer av det de er der for nemlig opplevelse av straff. Vi skal ikke tilbake til den tiden de bare får vann og brød, men man skal oppleve en straff som en straff. Straffen skal stå i forhold til den kriminelle handlingen man har gjort. I tillegg skal det ikke føles som et hotell å være i fengsel. Man skal ikke ha egen flatskjerm og dataspill på cellen, sier hun.

4 4 Nyheter Lørdag 25. september 2010 Hardt ut mot justisministeren FORBUD: Per Sandberg er fullstendig enig med lederen av Politiets Fellesforbund om at narkotika fortsatt må kriminaliseres. Justisminister Knut Storberget mener det motsatte. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes). Nestleder Per Sandberg (FrP) blir kraftig provosert over at justisministeren ikke lenger vil straffe bruk og besittelse av narkotika. Dette er regelrett ansvarsløst, sier han. MONIQUE WATNE Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, tok for kort tid siden kraftig til motmæle mot Per Sandberg. justisminister (Foto: FrP- Knut Storberget. Han Media) ønsker ikke lenger å straffe bruk og besittelse av narkotika, men dette er politilederen kraftig uenig i. Til VG sier han: - Justisministeren bør snarest bestemme seg for at han vil narkotikaproblemet til livs i absolutt alle fengsler. Å gjøre det motsatte, nemlig å avkriminalisere bruk og besittelse, er feil vei å gå. Johannessen får støtte fra Per Sandberg, lederen av Stortingets justiskomité. - Jeg er helt på linje med Johannessen. Storberget er langt ute på viddene, og han skjønner ikke konsekvensene av det han sier og mener, sier Sandberg. Null toleranse FrPs nestleder synes justisministeren har beveget seg inn på en farefull vei. - Ved å avkriminalisere narkotika, blir også narkotika i fengsel avkriminalisert. Dette er håpløst. Det skal være forbudt å bruke narkotika både innen- og utenfor murene, sier FrP-politikeren. Johannessen tar nå til orde for nulltoleranse i alle fengsler, og ønsker også at alle besøkende, inkludert advokater, skal kroppsvisiteres. - FrP støtter dette fullt ut. Vi har foreslått dette gjentatte ganger tidligere, sier Sandberg, og sikter til at FrP kom med et forslag om dette senest i våres. - Ansvarsløst FrPs nestleder sier at situasjonen for fengselsbetjenter blir totalt meningsløs hvis det er fritt frem for å bruke narkotika i fengslene. I tillegg frykter han for fremtiden til de innsatte. - Flertallet som blir satt inn i fengsler sliter med narkotikaproblemer. Målet må derfor være å sette i gang tiltak for å få disse personene rusfrie. Storberget bidrar til at disse personene fortsetter misbruket. Dette vitner om totalt ansvarsløshet, sier Sandberg, og fortsetter: - I forhold til avrusning og rehabilitering er forslaget til Storberget et regelrett nederlag. Må ty mer til private Om få uker drar Per Arne Olsen (FrP) til Feiringklinikken for rekreasjon. Det er på høy tid vi tar i bruk flere private klinikker i Norge. Tilbudet her til lands er altfor dårlig, sier han. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Over pasienter opplevde i fjor at fristen de fikk av sykehuset for å få nødvendig behandling, ble brutt. Likevel fikk ingen pasienter behandling i utlandet, selv om lovverket er tydelig på denne rettigheten. - Regjeringen fører en bevisst politikk for å hindre at pasienter blir sendt til utlandet for å få hjelp. Dette henger ikke på greip, sier Per Arne Olsen, FrPs helsepolitiske talsmann, som selv er hjertepasient. Han fikk operert inn et nytt hjerte for få år siden. Private Olsen poengterer at det siste stedet man skal spare penger, er i helsesektoren. - Norge er et lite land, med enorme ventelister og ventetider. Det er på høy tid vi tar i bruk private klinikker. Dette vil korte ned ventetidene drastisk, sier han. - Men når man ikke har gode nok tilbud her hjemme, det være seg i det offentlige eller i det private, da skal pasienter sporenstreks sendes ut av landet på det offentliges regning, sier han. Gjennomgang FrPs andre nestleder mener det nå er på tide med en gjennomgang av hvilken informasjon som blir gitt pasienter som blir utsatt for fristbrudd. - Det at kun 2,5 prosent av pasientene som er utsatt for fristbrudd som ber om hjelp. Det forteller noe om manglende informasjon, sier han, og fortsetter: - Vi må ha en ekstern Veritasgjennomgang av disse systemene, slik at pasientene får oppfylt sine rettigheter. HJERTEPASIENT: Per Arne Olsen (FrP) mener regjeringen driver en hjerterå politikk. - Pasienter må vente unødvendig lenge på behandling. Løsningen er å ta i bruk flere private klinikker, samt å sende flere pasienter til utlandet, sier han. (Foto: FrPMedia)

5 Lørdag 25. september 2010 Nyheter 5 Samisk mynttull Sametingets visepresident vil ha mynter og sedler med samisk tekst. Samene har krevd nok nå, og må stikke fingeren i jorda som den lille gruppen den er, sier Per Willy Amundsen (FrP). Det er allerede kommet ønsker om flere mynter med nynorsk tekst. Når Laila Susanne Vers, i følge Dagsavisen, krever at også samisk skal prege norsk valuta, har stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (FrP) fått nok. Samene er en liten gruppe som allerede har kranglet seg til altfor mange rettigheter. Det finnes ikke sikre tall, men det anslås at det bor kanskje samer i hele Norge. Når vi vet at et mindretall av disse benytter samisk aktivt, blir det hele latterlig, sier Amundsen. Positiv til ekspertråd Regjeringens økonomiske politikk bør vurderes av et uavhengig ekspertråd. Medlem i Stortingets finanskomité, Ulf Leirstein (FrP), synes ideen med et økonomisk råd er god. Jeg tror den politiske debatten ville blitt bedre med en uavhengig vurdering av budsjettpolitikken. Dette er en spennende tanke, og vi har mange økonomer som har meninger om dette gjennom media. Med en slik gruppe ville det blitt satt mer i system, sier Leirstein. Beskylder Sp for korrupsjon Øyvind Korsberg (FrP) mener det er korrupsjon at Senterpartiets Irene Lange Nordahl og Sp i Troms mottok kroner til valgkampen. Det er helt på grensen, sier han. DAVID LANDE david.lande@frp.no Korsberg, som er Stortingets første visepresident, sier til Fremskritt at Senterpartiet i denne saken helt klart har tatt i mot pengebidrag ulovlig. Dette er utvilsomt ulovlig pengestøtte. Vi snakker her om en betydelig sum penger i valgkampen en så stor sum som helt åpenbart betyr enormt i valgkampen i Troms. I den grad noe kan kalles for korrupsjon, så vil jeg tørre å påstå at dette er det, fastslår stortingsrepresentant Korsberg. Hårfint Korsberg trekker også frem at Lange Nordahl kom inn på Stortinget med en hårfin margin. Hun klarte det bare så vidt. Mange ble meget overrasket. I tillegg har hun også hatt ulike posisjoner i Troms Kraft samt sentrale posisjoner i datterselskaper. Dette lukter av ting vi ikke er tjent med å ha i Norge, stadfester Korsberg, og legger til; Jeg synes lite om at man i Norge skal ha det slik at politikere kjøpes inn i landets nasjonalforsamling. Lovverksendringer Korsberg ønsker nå at Stortinget går saken nærmere etter i sømmene. Det er nok ikke stort vi kan gjøre, men jeg tror Stortinget bør se på mulighetene for å gjøre endringer i lovverket for å unngå slike tilfeller i fremtiden, sier han. Må få etterspill Det var i forbindelse med et energi prosjekt at Troms Kraft ga kroner til Senterpartiet som ledet prosjektet. Senterpartiet har ført opp pengene som inntekt Jeg synes lite om at man i Norge skal ha det slik at politikere kjøpes inn i landets nasjonalforsamling. Øyvind Korsberg (FrP), første visepresident Stortinget Kjøpt og betalt Han mener videre at Troms Kraft har skaffet seg en «egen» representant på Stortinget, og at det vanskelig kan oppfattes annerledes enn at Nordahl er kjøpt og betalt av kraftselskapet. Min oppfatning er at hun er kjøpt og betalt av Troms Kraft. Jeg er heller ikke alene om å stusse over Senterpartiets gode økonomi særskilt under valgkampen. Flere andre politikere fra Troms har signalisert samme forbauselse som meg selv, sier Korsberg, og peker på at mens Fremskrittspartiet i Troms ikke hadde én krone til annonser, så var det side opp og side ned med bilder av Lange Nordahl i aviser over hele fylket. Det er klart vi ble forbauset, sier han. i Etter at pengegaven ble avslørt i mediene, bestemte partiet seg for å betale summen tilbake. Øyvind Korsberg påpeker at pengegaven ser ut til å være i strid med loven. Det er i strid med regelverket at offentlig eide selskaper gir støtte til politiske partier. Etter min mening bør overføringen av pengene få konsekvenser både for Senterpartiet og kraftselskapene. Jeg finner det usmakelig og merkverdig at politikere i partisammenheng ofte tror det holder at man betaler tilbake pengene og ber om godt vær. Slik fungerer det ikke. Dette er en sak av en slik alvorlig karakter at den absolutt bør få etterspill, mener Korsberg. KORRUPSJON: Stortingets første visepresident, Øyvind Korsberg (FrP), mener Troms Sp og stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl har begått ulovligheter da de i valgkampen i fjor tok i mot kroner av Troms Kraft. Dette er utvilsomt ulovlig pengestøtte, sier Korsberg. (Foto: FrPMedia)

6 6 Nyheter Lørdag 25. september 2010 I løpet av en knapp uke rakk FrPerne med Siv Jensen i spissen å få med seg både jagerfly i Forth Worth, republikansk valgkamp i Dallas og «teselskap» i Washington D.C. KRISTIAN NORHEIM kristian.norheim@stortinget.no Sammen med stabssjef Geir A. Mo og undertegnede - internasjonal sekretær Kristian Norheim, reiste partileder Siv Jensen over Atlanteren i slutten av august for å bli briefet om jagerflyene som skal erstatte Forsvarets F-16-fly og for å møte politiske meningsfeller. Lockheed Martin I Fort Worth i Texas holder jagerflyprodusenten Lockheed Martin til. Her produseres flyene som skal erstatte Forsvarets gamle F-16 fly. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen var invitert over til en briefing om jagerflyprogrammet Norge er en del av og programmets fremdrift. Norge har bestilt 56 fly av typen F-35 Lightning II, mens USA skal ha 2443 til eget bruk. I dag kommer det to slike fly fra fabrikkens samlebånd i måneden, men når produksjonen kommer på sitt høyeste vil det produseres et fly om dagen. Kongsberg gruppen er blant leverandørene til det nye flyet, og er også tungt inne i utviklingen av det nye kryssermissilet JSM (Joint Strike Missile). F-35 vil produseres i tre versjoner og disse skal erstatte syv ulike jagerflyplattformer som er i bruk i dag av landene som er med i programmet. Høydepunktet for besøket hos Lockheed Martin var da partilederen tok plass i cockpiten til F-35 simulatoren for å teste flyet. Flyturen gikk knirkefritt og flyets bombekapasitet ble også testet ut Valgkamp i Texas 4. november er det valg til Representantenes hus og Senatet. Alle 435 seter i Representantenes hus og 37 av 100 seter i Senatet er på valg. Det knytter seg stor spenning til valget, som av mange sees på som en «avstemning» om Obamas første to år i Det hvite hus. Mange anså den nye presidenten som usårbar og som en redningsmann etter to perioder med republikansk styre under George W. Bush. Derfor er det mange som ikke tror sine egne øyne når de ser målingene som viser at Obamas «approval rating» er på et historisk bunnivå. Obama er historisk fordi ingen president i moderne tid har klart å miste befolkningens tillit så raskt. Det er en tankevekker for Demokratene, og Republikanerne strutter nå av selvtillit. I Texas besøkte FrP kampanjehovedkvarteret til kongressrepresentanten Pete Sessions. Jonathan Neerman, som leder det republikanske partiets avdeling i Dallas fortalte at de hadde en vanvittig pågang fra folk som ønsket å bidra frivillig i valgkampen. Saker som de fokuserte på var lavere skatter, byråkratibekjempelse, bedre rammebetingelser for næringslivet og kampen mot økte miljøavgifter. Siv hyllet Ronald Reagan Grasrotorganisasjonen Americans for Prosperity er velkjent for mange i FrP etter at organisasjonens president Tim Philips var gjestetaler på FrPs landsmøte tidligere i år. Americans for Prosperity (AFP) organiserer mer enn en million mennesker fra alle de femti statene, og en av grunnleggerne var den norskættede Michelle Larsen Korsmo. AFP er en av de største organisasjonene innenfor den såkalte «Tea Party» bevegelsen i USA, en bevegelse som det anerkjente magasinet The Economist har karakterisert som «Americas most vibrant political force». I slutten av august i Washington, D.C. samlet mer enn 2500 mennesker seg til konferansen «Defending the American Dream Summit 2010» i regi av nettopp Americans for Prosperity. Siv spesielt invitert FrP`s leder Siv Jensen var spesielt invitert inn som taler under den store middagen til ære for tidligere president Ronald Reagan. I sin tale til forsamlingen snakket Jensen om hvorfor Ronald Reagan ikke bare hadde vært en stor leder for sitt land, men også en stor leder på verdensbasis. Reagan`s sterke forsvar for det enkelte menneskets plass og rettigheter i samfunnet og hans betoning av at det faktisk er folket som skal bestemme over staten og ikke omvendt, var tanker som slo rot ikke bare i USA, men også blant Fremskrittspartifolk i Norge. Til stor begeistring blant tilhørerne avsluttet Jensen sin tale med å fortelle om Ronald Reagan bysten på sitt kontor. Bysten er plassert bak ryggen hennes, slik at hun alltid har Reagans øyne over sine skuldre, og det betyr at hun hele tiden må være skjerpet. Fra scenen proklamerte Tim Philips at han trodde den neste Reagan ville være en kvinne og at konferansen hadde minst to kandidater tilstede denne kvelden Siv Jensen og Michele Bachmann. Sistnevnte er kongressrepresentant fra Minnesota ofte betegnet som det norske Amerika, og Bachmann fortalte stolt at begge hennes foreldre var født i Norge og at pikenavnet var Amble. Hun er sett på som en kommende stjerne i det republikanske partiet. Møtte meningsfeller I løpet av det ukes lang oppholdet fikk FrP treffe gamle og nye meningsfeller. Den anerkjente liberalistiske tankesmien Cato Institute inviterte til lunsjseminar med Siv Jensen, som innledet om FrPs politikk og det ideologiske fundamentet partiet er tuftet på. Jensen begeistret tilhørerne som var nysgjerrig på det mange av dem anså som et liberalt lyspunkt i et ellers mørkt sosialdemokratisk Europa. Siv Jensen og hennes følge møtte også representanter Den politiske entusiasmen som preger det amerikanske samfunnet, er til å ta og føle på. fra den (neo)konservative tankesmien American Enterprise Institute, og traff tidligere sjef for Verdensbanken, Paul Wolfowitz. Det ble også tid til å treffe tidligere FN ambassadør John Bolton som nå er svært engasjert i spørsmål knyttet til Irans rolle og intensjoner i Midtøsten og hadde klare meninger om hvordan det internasjonale samfunnet burde håndtere trusselen fra regimet. En tur innom republikanernes hovedkvarter ble det også for å hilse på og for å høre siste nytt om partiets strategi for å vinne tilbake makten. Første prioritet er å ta tilbake Representantenes hus, og de føler seg rimelig seierssikre. Politisk entusiasme Det som nok sitter igjen som et av de sterkeste inntrykkene fra besøket er den politiske entusiasmen som preger det amerikanske samfunnet. Entusiasmen er til å ta og føle på. Mange ble slått overende av beundring over det engasjementet som kom til syne spesielt omkring Barack Obama under presidentvalget i Et tilsvarende engasjement er nå vekket til live på den andre siden av den politiske skalaen. Tea Party bevegelsen er et uttrykk for dette, folkemøtet til ære for amerikanske soldater som ble avholdt ved Lincoln monumentet med flere hundre tusen deltakere mens FrP var i byen er et annet uttrykk for dette engasjementet. FrPs internasjonale sekretær Kristian Norheim og stabssjef Geir A. Mo tok seg en liten tur ned til folkemøtet for å føle stemningen på pulsen. Det var et vanvittig folkehav og mange hadde pakket picnickurven og tatt med hele familien unge og gamle for å delta på møtet som var i regi av Fox News programlederen Glenn Beck. 1: HYLLET REAGAN: Siv Jensen snakker om sitt forhold til Ronald Reagan foran 2500 tilhørere på «A Tribute to Ronald Reagan Dinner» i Washington D.C. (Foto: Americans for Prosperity) 2: BEGEISTRET GUVERNØR: Virginias guvernør Bob McDonnell (Rep) begeistret deltakerne på konferansen «Defending the American Dream Summit» som ble avholdt i regi av grasrotbevegelsen Americans for Prosperity. (Foto: Kristian Norheim) 3: 100 PROSENT NORSK: Siv Jensen sammen med kongressrepresentanten Michele Bachmann (Rep) fra Minnesota. Bachman introduserer seg ofte som 100 % norsk fordi begge foreldrene var norske. (Foto: Americans for Prosperity) 5: FLYR HØYT: Internasjonal sekretær Kristian Norheim, partileder Siv Jensen og stabssjef Geir A. Mo foran en F-35 Lightning II hos Lockheed Martin. Norge har bestilt 56 fly av denne typen. (Foto: Lockheed Martin) 6: VOTE REPUBLICAN: FrP fikk føle amerikansk valgkamp på pulsen. Siv Jensen sjekker ut valgkampmateriellet sammen med leder i Dallas Republican Party i Texas, Jonathan Neerman (Foto: Kristian Norheim)

7 Lørdag 25. september 2010 Nyheter TESTET FLYSIMULATOR: Ved besøket hos Lockheed Martin i Forth Worth, Texas, får Siv Jensen en kort briefing i hvordan man flyr en F-35 før hun tester ut jagerflysimulatoren en opplevelse som partilederen helt sikkert vil huske lenge. (Foto: Lockheed Martin) 2 6 3

8 8 Nyheter Lørdag 25. september 2010 Norge bør kutte ned på antallet land som får bistandsmidler fra 100 til 15, sier Peter N. Myhre. Etter ni dager i Afrika er han sjokkert over hvor dårlig stelt det er med land som har fått bistandsmidler fra Norge i hele 50 år. Bistand CATHRINE BRYNILDSEN cathrine.brynildsen@frp.no I Tanzania er det fremdeles bare sorgen. Det til tross for at landet har fått 20 milliarder bistandskroner de seneste 50 årene. Veldig mye av bistandspengene som Norge yter i dag, går rett inn i mottakerlandenes statsbudsjetter. Da har vi ingen kontroll med hva de brukes til, sier Myhre, som er medlem av Stortingets utenrikskomité. Han tror at mye av bistandspengene går rett tilbake til Europa gjennom bestillinger på dyre biler og champagne til statslederne i mottakerlandene. Nettopp derfor mener Myhre at Norge i mye større grad burde bruke pengene direkte på prosjekter som man vet bidrar til vekst og velstand for det land det gjelder. Suksess Bistandspengene blir brukt helt feil. Mottakerlandene er opptatt av at det som må på plass er veier, havner og energi. Når det er realisert kommer alt det andre av seg selv, sier Myhre - og viser til tidligere krigsherjede Rwanda. Det landet har, i følge Myhre, kommet veldig godt i gang til tross for at landet var gjennom folkemord for 16 år siden. Da ble nesten en millioner mennesker drept. Etter den nedturen har Rwanda satset på først å etablere de viktige institusjonene, som blant annet nasjonalbanken. Makroøkonomien er på plass og bankvesenet fungerer som det skal. Samtidig satser de på samferdsel. De har bygget ut veinett over hele landet. Landet er ikke så stort, men det er nesten som å komme til et alminnelig europeisk land, sier Myhre. Bare sorgen I Etiopia og Tanzania er det, i følge, Myhre ingen fremskritt å registrere. Vi har brukt 20 milliarder kroner på Tanzania over en periode på nesten 50 år. Vi begynte i 1962 og landet er fremdeles en misære. Det er fattigdom og elendighet absolutt over alt i hele Tanzania. Veiene ser ut som de er bygget for 500 år siden og har ikke vært vedlikeholdt siden det. Vann- og elektrisitetsforsyning er helt elendig, forteller FrPrepresentanten. Jeg spurte i Tanzania hvilke prosjekter bistandsmidlene er blitt brukt til. Jeg fikk bare noen vage, ulne og veldig utydelige svar, fortsetter han. Nå skal FrP videreutvikle sin bistandspolitikk og se på bistandsbudsjettene. Myhre mener det viktigste blir å finne ut hva FrP kan gjøre bedre, og på hvilken måte partiet skal gjennomføre sin politikk når det gjelder bistand til Afrika. Fra 100 til 15 I dag gir Norge bistand til over 100 land. Det er over halvparten av landene i verden. Det antallet må reduseres dramatisk - ned til land. Deretter må vi lære oss å kjenne de landene veldig godt, og følge nøye med i utviklingen der. Da kan andre giverland trekke seg ut - og heller konsentrere seg om andre land, slik a det blir en slags fadderordning. Først da kan vi bruker pengene på en måte som vi vet kommer befolkningene til gode. Da vil resultatene komme av seg selv, sier han. Bistands - pengene blir brukt helt feil. Peter N. Myhre (FrP), Stortingets utenrikskomité Vet ikke hva de har gjort Det er hjelpeorganisasjoner i hele verden som lever av bistandspenger. Myhre møtte noen av dem på sin Afrika-reise. De har lite å vise til. Jeg var på møte med FN-utviklingsprogrammet UNDP i Etiopia. De hadde masse planer. De la frem en masse skisser. De hadde fem års planer og de hadde 20 års planer, men da jeg spurte om hva de har gjort i løpet av de siste 50 årene ble de sittende og se på hverandre og skjønte ikke helt spørsmålet. Det var noe de definitivt ikke var forberedt på. Hvordan er det å se at pengene ikke har kommet befolkningen til gode? Det er tragisk fordi det er fattigdom, elendighet og sult overalt. Folk bor i hus bygget i bølgeblikk, i stråhytter og under åpen himmel. Det er ille å se all denne elendigheten når vi vet hvor mye penger Norge har brukt og fortsatt bruker - på akkurat den verdensdelen, avslutter han. 2: ELENDIG: Veiene i Tanzania er i elendig forfatning, selv etter 50 år med bistandshjelp. (Foto: Privat) 3: KOMMET LANGT: I Rwanda er veier over hele landet utbygd, og det til tross for at landet var herjet av en borgerkrig for bare 16 år siden. (Foto: Privat) 4: HANDEL: Handelen går på gateplan i byene i Tanzania. (Foto: Privat) 5: UTBYGD: I Rwanda er byene mer like en hvilken som helst europeisk by. (Foto: Privat) som ikke hjelper

9 Lørdag 25. september 2010 Nyheter MIKRO: Stortingsrepresentant Peter N. Myhre sammen med en gruppe kvinner som har startet sin egen mikrofinansgruppe. (Foto: Privat) 5 2

10 10 Nyheter Lørdag 25. september 2010 Hvor i Norge skal de nye jagerflyene plasseres? Partileder Siv Jensen og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Jan Arild Ellingsen, har besøkt alternativene Evenes, Bodø og Ørland men må gå flere runder før de bestemmer seg. Cathrine Brynildsen cathrine.brynildsen@frp.no For oss er det viktig å få en mest mulig militærfaglig bakgrunn før vi skal velge hva som skal være Norges hovedbase for luftforsvaret og de nye jagerflyene F35. Det sier partileder Siv Jensen. Det samme har hun poengtert ved samtlige flyplassbesøk. Vi må lytte til faglige råd for dette er en viktig avgjørelse. Det handler om hvilket forsvar Norge skal ha i mange år fremover, fortsetter hun. En av de viktige avgjørelsene som skal tas er om Norge skal ha en eller to militære flybaser. Forsvarsjef general Harald Sunde gikk tidligere denne måneden ut og sa at Norge kun har råd til å beholde en. Det er ikke Siv Jensen sikker på. Det er en avgjørelse som igjen skal begrunnes utfra de militærfaglige rådene hun har fått med seg på rundturen, og etter at Forsvarsdepartementet har blitt utfordret på de samme spørsmålene. Selve avgjørelsen om basestrukturen skulle fattes denne høsten, men saken er utsatt til Fått fakta Jan Arild Ellingsen, som er Fremskrittspartiets mann i forsvarskomiteen, er langt fra å ha noen mening om hvilket valg han lander på etter å ha besøkt de tre basene sammen med partilederen. Nå har vi fått fakta fra de tre kandidatene. Dette er subjektive fakta som vi nå må rydde opp i, sier Ellingsen. Vi har noen viktige spørsmål vi må få svar på før vi kan fatte et valg, fortsetter han. Ett av dem er hvor mange baser Norge skal ha. Derom strides også de som i dag er sjefer på de forskjellige basene. Både Bodø og Evenes mener landet bør ha to baser, mens Ørlandet går for det samme som Forsvarssjefen, nemlig en. Det er et forsvarsfaglig hensyn som må veie tungt, mener Ellingsen. Samtidig må vi se på økonomien i de forskjellige alternativene. Når det er avklart kan vi starte diskusjonen om basevalg, fortsetter han. Mange hensyn Ellingsen påpeker at valget er vanskelig fordi det er mange hensyn å ta. Vi har lokallag og fylkeslag hos alle de tre kandidatene. Det blir en tøff prosess, men jeg forventer at prosessen blir ryddig. Dette må ikke bli en diskusjon om distriktspolitikk. Da har vi mistet fokus, sier Ellingsen. Avgjørelsen skulle ha vært fattet i løpet av 2010, men nå er saken altså utsatt til Ellingsen håper årsaken til utsettelsen er for å sikre at tallene og opplysningene i den utredningen som er gjort tidligere er riktig. Det vanske Dette må ikke bli en diskusjon om distriktspolitikk. Da har vi mistet fokus. Jan Arild Ellingsen Evenes En gang var brakkene fulle på Evenes utenfor Harstad. En gang sto det fly i hangarene og en gang var ikke mannen som går under kallenavnet «Air force one», kaptein Arne Bakklund, den eneste ansatte ved basen. Men det var før flyplassen ble tatt ut av mobiliseringsstatusen i Nå råder stillheten og lukten av tomhet. Men dette vil folket på Evenes, og ikke minst i Harstad og Narvik, gjøre noe med. Kommunen har derfor kastet seg inn i kampen om basevalg. De mener de sitter med mer enn ett godt kort på hånden og skilter blant annet med at bygningsmassen allerede er der og at det ikke er langt fra at nye fly og mannskap kan flytte rett inn. Flyplassen er aktiv noen måneder i året, da inntas den av mer enn tusen militære fra både norske og utenlandske styrker for øvelser. Vi er en samlet region med til sammen 13 kommuner fra Sør-Troms til Ofoten som ønsker å få lagt Norges nye kampflybase hit, sier ordfører i TOMT: Kaptein Arne Bakklund går under navnet «Air force one» fordi han er den eneste ansatte på Evenes. Her viser han partileder Siv Jensen rundt i det som har vært tomme lokaler på Evenes siden Evenes, Jardar Jensen, som også påpeker at det bør eller må være en slik base i nord på grunn av rekkevidden. Vi kan leve med både en delt modell sammen med en annen flyplass, eller vi kan ta hele ansvaret som base alene, fortsetter han. Til det har vi store nok arealer og bygningsmasse som allerede står her, påpeker ordføreren, som videre trekker fram at Evenes både oppfyller de operative, økonomiske og personalpolitiske forutsetningene for å bli basevalget. Den militære delen på Evenes ligger også slik til at den ikke er til sjenanse for noen støymessig, og ordføreren mener også at den største rekkevidden oppnås fra nettopp Evenes. Vi har jobbet for å få gjenåpnet Evenes siden 2003, og blir kanskje sett på som bygdetullinger, men etter hvert som vi har kommet med innspill har vi blitt hørt på. Vi har vært ute og inne i denne prosessen, men vi er fortsatt med og det må være en grunn til det, mener Jardar Jensen. Bodø Stasjonsjef, brigader Per- Egil Rygg, er ivrig når han viser partileder Siv Jensen hvor han ønsker at den nye rullebanen skal ligge. For Bodø trenger sårt en ny. Den gamle er utslitt og dersom Bodø skal bli base for de nye kampflyene, er ny rullebane påkrevet. En ny rullebane vil i følge beregninger foretatt i Bodø koste 6,5 milliarder kroner. Ny rullebane må til. Uansett om det er oss eller Avinor som får midler til å bygge, er det staten som må betale enten over samferdselsbudsjettet eller forsvarsbudsjettet, sier Rygg. Han mener flyplassen i Bodø har en rekke klare fordeler som base for de nye kampflyene, men understreker at Norge med sin geografi trenger to. Vi har beliggenheten og er allerede operative. Vi er den største Nato-basen i Nord-Europa og her er det 800 ansatte, 1200 med de vernepliktige, sier stasjonssjefen. Bodø militære flybase har eksistert i 55 år og to tredeler av kampflyene er allerede stasjonert der. Flyverne i Bodø RULLEBANE: He Siv Jensen. har ukentlige trenin i blant finske jager gjør dette mulig.

11 Lørdag 25. september 2010 Nyheter 11 lige valget HØYT: De flyr høyt og fort F16-flyene over Ørland. Nå har partileder Siv Jensen besøkt flyplassen utenfor Trondheim, samt Bodø og Evenes. De tre som kjemper om å bli base for nye jagerfly. (FOTO: Kaptein Helge Hope) r il vil vi ha ha den den nye nye rullebanen, sier sier stasjonsjef, brigader Per-Egil Rygg Rygg til til ger r med med svenske og og fly. Beliggenheten Samtrening mellom luft, land og sjøstyrker løses best fra Bodø, sier Rygg. Ørland På Ørland utenfor Trondheim flyr fire F16-fly i formasjon over taket på flytårnet nærmest for presisere at her er det liv i leiren. En senere demonstrasjon på nært hold får selv partiledere og ansatte til å holde på øreklokkene og her er brigadesjef Tom Guttormsen både klar i mening og tale. Jeg er enig med forsvarsjefen. Norge har en for stor basestruktur. Det koster å drifte fem baser (Rygge, Ørland, Bodø, Andøya og Bardufoss) og det er ikke hensiktsmessig for Forsvaret. Så langt har det vært store kutt i hæren og marinen, og en dag må kuttene komme også i luftforsvaret. Derfor må basegruppen reduseres. Jeg mener det ikke er nødvendig med to baser. Vi klarer oss med en på Ørland, slår brigadesjefen fast. Han peker på at Ørland er større enn Bodø i dag, og dobbelt så stor som Evenes. Samtidig har Ørland, i følge Guttormsen, et stort vekstpotensiale. Vi har muligheten til å utvide på vårt allerede eksisterende område, vi OVERBEVISE: Brigadersjef Tom Guttormsen vil overbevise Siv Jensen om at Ørland er det eneste rette valget som ny base. ivaretar internasjonal trening og vi har tilgang til luftrom, fortsetter han. Vi har to tredeler av Norges luftvern her i dag. Vi er Norges eneste luftvernbataljon. Det er de ikke enige med oss om i Bodø, men i mine øyne er det skole de driver med der, det gjør vi ikke her. Brigadesjefen viser videre til at overvåkingsflyene AWACS er viktig strategisk plassert på Ørland, noe som innebefatter 15 Nato-land og 29 ansatte. Det er verdifullt å ha dem på basen, understreker Guttormsen, som viser til at ingen kan konkurrere med Ørland på allierte øvelser. Flyplassen har gjestedøgn i løpet av et år.

12 12 Nyheter Lørdag 25. september 2010 Med ett år på baken Etter valget i fjor, dundret ni nye FrPrepresentanter inn på Stortinget. Nå har de ett år på baken og er klar for et nytt år. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Sommeren er over, og høsten har sakte men sikkert gjort sitt inntog. På nøyaktig samme tid i fjor gjorde også ni nye FrPrepresentanter sitt inntog i landets nasjonalforsamling, dog ikke helt uten dramatikk. Det hersket lenge full forvirring om Mette Hanekamhaug fra Møre og Romsdal virkelig var inne eller ute, og i halvannet døgn var Bente Thorsen fra Rogaland totalt uvitende om at hun hadde kommet inn eller ikke. En tellefeil viste først at det var KrFs andrekandidat fra Rogaland, Kjell Arvid Svendsen, som hadde kommet inn, mens det i virkeligheten var Thorsen som hadde fått flest stemmer. Men alt ordnet seg, og begge kvinnene har tatt sete i Stortinget. I tillegg ble følgende nye representanter valgt inn fra FrP: Peter N. Myhre (Oslo), Ingebjørg A. Godskesen (Aust-Agder), Laila Marie Reiertsen (Hordaland), Torgeir Trældal (Nordland), Per Arne Olsen (Vestfold), Oskar Grimstad (Møre og Romsdal) og Morten Ørsal Johansen (Oppland). Lest mye Det siste året har vært utrolig spennende, og faktisk ikke så slitsomt som det jeg hadde trodd. Men jeg er en arbeidshest, så det er nok det som er årsaken, sier Morte Ørsal Johansen, som er FrPs talsperson i politisaker. Det betyr at han sitter i justiskomiteen, som blir ledet av FrPs nestleder Per Sandberg. Johansen har tidligere møtt i denne komiteen som vararepresentant. Temaet var derfor ikke nytt. Samtidig er det mye å sette seg inn i, og jeg har måttet lese meg opp mye, forklarer han. Laila Marie Reiertsen sier det siste året har vært innholdsrikt, periodevis travelt og utrolig lærerikt. Men hun innrømmer at hun i enkelte situasjoner hadde ønsket at hun ikke hadde vært ny. Men nå når vi går et nytt storting i møte og har lagt en periode bak oss, er det lettere å starte opp. Det er en god følelse, sier hun. «Krangling» Når man åpner aviser, eller tar en titt på debattprogrammene, kan man få et inntrykk av at partiene på Stortinget krangler så busta fyker. Representantene må tåle harde skyts fra sine motstandere. Men er det så ille som det man får inntrykk av på TV? Nei, absolutt ikke. Eksempelvis kan vi krangle for full guffe i komiteen, men etter at møtet er ferdig går vi samlet opp i kantinen, eller til røykerommet for å ta oss en blås. Da er vi gode kamerater, sier Johansen. Peter N. Myhre forteller at også han føler lite konkurranse fra det ledende regjeringspartiet. Nei, Ap-representanter som har tilbragt halve livet på et LO-kontor og deretter i stortingskorridorene, er en lett match, utbryter han. Skillet Ingen av dem føler heller at folk ser annerledes på dem nå som de er representanter. Som Ingebjørg Godskesen sier: Jeg får like mye kjeft av ungene nå som da jeg ikke var stortingspolitiker. Samtidig er det nok enkelte journalister og noen personer fra andre partier som ikke skiller mellom privatpersonen Ingebjørg og politikeren Godskesen. Når det gjelder blundere, innrømmer både Oskar Grimstad og Morten Ø. Johansen at de kanskje har gjort et par. Jeg har vel kjørt på med et par tre uheldige uttalelser, men ikke noe verre enn det, sier Grimstad. Johansen har på sin side lært hva man kan si og hva man ikke kan si på stortingets talerstol. Jeg brukte ordene «driti på draget» engang. Det er lett å bruke slike uttrykk i kampens hete. Jeg lærte fort at det ikke var akseptabel ordbruk, sier han lattermildt.

13 Lørdag 25. september 2010 Nyheter 13 LØVEBAKKEN: (Fra venstre) Morten Ø. Johansen, Oskar Grimstad, Peter N. Myhre og Laila Marie Reiertsen har tilbrakt mye tid i denne bygningen det siste året. Det jeg husker best fra det siste året var mitt første møte med Stortinget, og spesielt trontalen, sier Reiertsen. (Foto: Monique Watne) Lederen Siv STØTTENDE: Representantene forteller om hvordan Siv Jensen er som leder. (Foto: Jarle M. Alvheim) Mange er nok spente på hvordan Siv Jensen oppleves som leder. Her kommer svaret. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Jeg husker den første dagen jeg skulle tale i Stortinget. Siv kom for å høre på meg. Det satte jeg stor pris på, sier Oskar Grimstad, hvis oppgave er å uttale seg om miljø, avfall, rovdyr, vern, jakt og friluftsliv. Hun ga meg moralsk støtte, og for meg føltes det veldig viktig. Det er en bra lederegenskap, fortsetter han. Morten Ørsal Johansen er enig. Hun er en leder som er opptatt av deg. Samtidig var hun ikke i salen da jeg talte for første gang i fjor. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde vært vararepresentant så lenge, og at jeg hadde vært her så mange ganger, at jeg fikk klare meg selv, sier han lattermildt. Grimstad er på sin side veldig kjapp med å påpeke at kollegene også er viktig ressurs i det daglige virket. De støtter deg, og man har alltid noen å komme til hvis man har noen spørsmål. Stortingets yngste Er det to ord Mette Hanekamhaug har hørt mye, så er det ordene «Stortingets yngste». MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Med sine 22 år var Mette Hanekamhaug den yngste representanten som ble valgt inn på Stortinget i Det var et yndet tema for mediene. I begynnelsen fokuserte media mye på dette, men nå har det gått over. Jeg merker aldri at jeg er yngre enn mange andre. Nasjonalforsamlingen skal gjenspeile befolkningen, og da er det bra å ha folk i alle aldre som representanter. Vi trenger folk i både 20- og 60-årene, ikke bare de midt i mellom, sier Hanekamhaug, som er FrPs talsperson for grunn- og videregående skole. Samtidig med å komme med utspill i media, er FrPpolitikeren aktiv på sosiale arenaer som blogging og Facebook. På den måten får jeg formidlet vår politikk på en personlig måte. Dette er en rik arena å få tilbakemeldinger på, forklarer hun. Unge Norges yngste stortingsrepresentant er også veldig fornøyd med å være talsperson for et felt som har stor betydning for de unges liv. Mitt aller største ønske var å komme inn i denne komiteen. Samtidig må jeg innrømme at det har vært mye å lære, og jeg har måttet lese mye. Men det er veldig spennende, konkluderer hun. En drøm For Hanekamhaug, som nå har rukket å bli 23 år, har det siste året vært som en drøm. Det har vært helt fantastisk. Jeg har møtt mange fantastiske mennesker, fått reist rundt i Norge, fått satt dagsordenen både internt i huset og i media. Jeg stortrives, sier hun. ERFARING: Selv om Mette Hanekamhaug i fjor ble valgt inn som ny representant, så var hun godt kjent på Stortinget. I ett år var hun nemlig trainee hos FrPs partileder Siv Jensen. (Foto: Børge Sandnes).

14 14 Nyheter Lørdag 25. september 2010 Skeptisk til retursenter Ifølge UDI er ventemottak nå historie. Løsningen er retursenter. Per Willy Amundsen (FrP) mener de to tingene i prinsippet er det samme. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Endelig er det klart at Fagerli ventemottak stenges for godt. Mottaket, som huset asylsøkere med endelig avslag om opphold i Norge, har vært stengt etter opptøyene i juli i år. Også på Norges andre ventemottak, mottaket på Lier, oppsto det opptøyer som steinkasting og brannstiftelse. Dette mottaket legges ned 1. november. Ifølge NRK Østlandet har Justisdepartementet nå bestemt seg for å avvikle ordningen med ventemottak. Siri Rustad, avdelingsdirektør i UDI, opplyser at ventemottak skal byttes ut med et såkalt retursenter. Til NRK sier hun følgende: En evaluering av ventemottaksordningen viser at denne ikke er returfremmende, slik intensjonen med mottaket egentlig var. Dette er årsaken til at vi nå heller oppretter et retursenter, sier hun. Museskritt Per Willy Amundsen, FrPs innvandrerpolitiske talsmann, mener dette er et lite skritt i riktig retning. Dette er et museskritt. FrP har lenge sagt at ventemottakene må legges ned, så vi er følgelig fornøyd med denne avgjørelsen. Samtidig er det ikke tilstrekkelig å erstatte ventemottak med et retursenter. Det blir i prinsippet samme type mottak. Forskjellen er at det får et annet navn, sier han, og fortsetter: Det største problemet er at man i et ventemottak frivillig kan gå ut og inn. Det kan man også i et retursenter. Et retursenter løser derfor ikke de reelle problemene, forklarer han. Frivillig retur Samtidig er Amundsen fornøyd med at UDI nå skal legge mer vekt på informasjon om frivilllig retur. Det er viktig å informere om retur, og også motivere folk til dette. Jeg ser positivt på at UDI sier det nå skal legges mer ressurser i dette, sier han. BYTTET UT: Asylsøkere tente på Lier ventemottak natt til 7. juli To bygninger ble totalskadet, og brant ned til grunnen. Nå blir Norges to ventemottak byttet ut med et retursenter. (Foto: Scanpix). Ventemottak Ventemottak er et frivillig statlig drevet botilbud for personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden og derfor ikke lenger har plass i ordinært asylmottak. På ventemottaket kan de bo inntil de forlater landet frivillig eller sendes ut med tvang. Norge har hatt to ventemottak, Fagerli i Nannestad og Lier ved Drammen. Det er nå bestemt at begge skal legges ned. Fagerli har vært stengt etter opptøyene i juli, og det var også opptøyer på det andre mottaket. IF YOU WANT TO BE SUCCESSFUL, FIND SOMEONE WHO HAS ACHIEVED THE VI GIR DEG MEDLEMS RABATT! RESULTS YOU WANT! ~TONY ROBBINS Carl I. Hagen Ragnhild Nilsen Steffen Tangstad Kathy Buckley Liv Arnesen Rune Semundseth Paul Chaffey Årets inspirasjonsdag! Møt hørselshemmede Kathy Buckley, en av USAs beste foredragsholdere og standupkomikere! Lær av nordmenn som har oppnådd ekstraordinære resultater! post@inspirator.com

15 Lørdag 25. september 2010 Nyheter 15 Alle vil ha Siv Ordførerkollegiet er klare i sin tale. De vil ha stortingsrepresentanter og Siv med på laget mot valget neste år. Det kom frem da partilederen møtte ordførerkollegiet i Stokmarknes. CATHRINE BRYNILDSEN cathrine.brynildsen@frp.no Ordførerne har vært samlet i Vesterålen og et av punktene i programmet var møtet med partileder Siv Jensen som var i nord og besøkte Evenes og Bodø lufthavner for å se på to av de tre flyplassene som kan bli base for Norges nye kampfly. Ett av ønskene til ordførerne er at det legges fokus på kommunevalget neste år, og at kampen for å komme i posisjon etter stortingsvalget i 2013 først må komme etter at FrP har fått flertall og ikke minst ordførere i flere av landets kommuner. Flere av ordførerne uttrykket bekymring for mobilisering av grasrota mot stortingsvalget hvis lokallagene ikke får støtte av stortingsgruppa i Vi kan bidra mye mot 2013, men først er det 2011 som gjelder. Til det trenger vi hjelp fra dere i Oslo, poengterte ordfører i Os, Terje Søviknes. Han var bare en av en rekke ordfører som etterlyser drahjelpen. Og den hjelpen lover partilederen at de skal få. Ut av Stortinget Jeg er enig i at det er viktig å sette fokus på kommunevalget, og selvsagt er det viktig at vi er med, sa Jensen som anmoder representantene på Stortinget om å komme seg ut og rundt i landet. Jeg går gjerne i spissen, og oppfordrer stortingsgruppen til å være med, fortsatte partilederen som mener det er viktig at ordførerne å bruke FrP erne på Stortinget. De er et verktøy for dere, sa hun. VIL HA SIV: Ordførerne Dag Bjerke (Enebakk), Kjell Børge Feiberg (Hadsel), Gunnar Bakke (Bergen), Terje Søviknes (Os), Eva Kristin Andersen (Fredrikstad) og Knut Hanselmann (Askøy) vil alle ha Siv Jensen og andre stortingsrepresentanter med i lokalvalgkampen neste år. (Foto: Cathrine Brynildsen). Partilederen er likevel klar på at det er viktig at det settes opp et program dersom kommunene får besøk og at dette igjen fører til medieoppslag. Dere må invitere og gjøre forarbeidet, understreket hun. Beviset Jensen mener at en av strategiene bør være å lage en liste over hvilke politiske vedtak de enkelte ordførerkommunene har fått gjennom i løpet av de tre siste årene. Vedtak som har endret kommunen til det bedre med FrP styre. Dere er beviset, sa Jensen til ordførerne. Partilederen var også i løpet av besøket med ordførerkollegiet på båttur inn i fantastiske Trollfjorden. Der fikk de med seg både historien til Trollfjord kraft, majestetisk landskap og et nesten overveldende nordlys. Spenning i Sverige har ordet Det svenske valget gikk av stabelen sist helg. Resultatet var imponerende for den borgerlige Alliansen. For første gang i svensk historie ble en borgerlig statsminister gjenvalgt. Derfor har Fredrik Reinfeldt satt ny svensk rekord! Det er all grunn til å gratulere Moderaterna, Folkpartiet, Kristdemokraterna og Centerpartiet, som utgjør Alliansen. Siden de ikke fikk flertall i Riksdagen, som tilsvarer det norske Stortinget, er det i skrivende stund mye usikkerhet knyttet til hvordan de fire partiene skal sikre seg makt. Reinfeldt har allerede kommet med forsiktige invitasjoner til Miljøpartiet, som gikk til valg sammen med de rødgrønne svenske partiene. De har på sin side så langt avvist invitasjonen, og kommer nok neppe til å gi noe ved dørene. Dette er en utfordring for Reinfeldt, og det blir veldig spennende å følge hva som skjer i det kommende ukene. Alliansen har avvist å samarbeide med Sverigedemokraterna (SD), som kom i vippeposisjon med sine 5,7 prosent av stemmene. Både den borgerlige Alliansen og de rødgrønne partiene har helt tiden vært helt klare på at de ikke vil samarbeide med partiet, og at dette er lovnader de vil stå ved. Det er mange som har forsøkt å forklare hvorfor SD har vokst og klart å komme seg inn i Riksdagen. Min analyse av det er veldig klar. Den massive markeringen mot partiet har trolig mobilisert tilhengerne og skapt grobunn for Sverigedemokraterna. At de øvrige partiene ikke har villet diskutere innvandringspolitikk har også ført til at SD har kunnet rå over dette temaet alene. Strategien de øvrige svenske partiene har fulgt, for å holde SD ute av Riksdagen, har åpenbart ikke lykkes. Jeg mener det er viktig at alle partier våger å diskutere problemer knyttet til innvandring. Derfor er det svært gledelig at spesielt krefter i Folkpartiet og Moderaterna nå ser ut til å løfte temaet høyere på dagsorden. Det er mange som har forsøkt å sammenligne Sverigedemokraterna med FrP. Jeg skjønner ikke helt hva de tenker på. FrP er et liberalistisk parti med et klart ideologisk utgangspunkt. Sverigedemokraterna er det stikk motsatte. Partiet er dannet med bakgrunn i innvandringsmotstand, og karakteriserer seg selv som et nasjonalistisk parti. Mens FrP ble dannet på bakgrunn av liberale verdier om sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, er dette helt ukjente verdier for SD. Partiet minner mye om Dansk Folkeparti, som FrP heller ikke har noe til felles med. FrP har ingen offisielle samarbeidspartier i Sverige, men både Moderaterna og Folkpartiet er partier vi følger med interesse. I Danmark er det Danske Venstre det mest interessante partiet. Det må for øvrig ikke sammenlignes med norske Venstre.