Rapport fra akustikkma ling Teatersalen i Brumunddal, Foaje en Ringsaker i Hedmark

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Teatersalen i Brumunddal, Foaje en Ringsaker i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: Inngangsparti og foajè for Teatersalen i Brumunddal. Ombygd og pusset opp i Foajèen er sentralt plassert i bygget, og har kommunikasjon til ungdomsklubb, garderober i kjelleren, toaletter, kjøkken og til selve teatersalen. Foajèen brukes av og til som konsertlokale for mindre konserter/forestillinger og til møter. Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR - Tlf ho@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Volum og romstørrelse... 4 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy :... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR0412_04

3 SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Ringsaker kommune målt de akustiske forholdene i Foajèen i Teatersalen i Brumunddal. Hensikten med målingene er å finne ut hvilke musikkformer rommet egner seg til. Rommets volum er på 765 m 3, noe som er tilstrekkelig for en klubbscene for forsterket musikk, vurdert etter NS8178. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,81 sekunder, det vurderes etter NS8178 som litt i lengste laget for forsterket musikk, men ganske passe til tale. Bassfaktoren er målt til 1,66-1,22. Dette er noe over anbefalt verdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkformidling). Bakgrunnsstøyen i rommet er 38 dba, noe som er over kravet til konsertlokaler i NS8178. Hovedkonklusjon Romvolum og form gjør Foajèen til et godt egnet utgangspunkt for en liten klubbscene for forsterket musikk. Gjennomsnittlig etterklangstid er litt over ønskelig for forsterket musikk, og det er ganske stor variasjon i bassområdet fra sted til sted i rommet. På grunn av at takkonstruksjonen har tverrgående dragere som hindrer lyden i å spres godt på langs av rommet, bør scenen plasseres midt på langveggen. Bakgrunnsstøyen er høy, og vil virke forstyrrende. Hovedkilder er ventilasjonsanlegget og trafikkstøy fra parkeringsplassen. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete og målrettede tiltak for å bøte på problemene. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0412_04 Side 3 av 16

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt for å kartlegge de akustiske forholdene i Foajèen. Bruksområde for rommet Arealet brukes til pause- og trafikkareal for teatersalen, og til mindre konserter, både akustisk og forsterket musikk. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Kriteriene er delt inn etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov for størrelse og akustiske forhold: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester o.l.) Forsterket musikk (band, storband, og andre grupper med forsterkede instrumenter/sang) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere + publikum som kan bruke rommet. For konsertlokaler til lydsvak akustisk musikk er kravet til romvolum 12 m 3 /person. Romhøyde 6-12 meter, svakt hellende amfi og min 4 m høyde ved amfiets bakerste rad. Scenen skal ha tilnærmet samme etterklang som i salen, og det skal være god akustisk kobling mellom scene og sal samt delvis absorberende bakvegg. Netto riggplass på scene skal være 75 m 2. For konsertlokaler til lydsterk akustisk musikk er kravet til romvolum 10 m 3 /person. Romhøyde 8-12 meter, svakt hellende amfi og min 4 m høyde ved bakerste rad. Scenen skal ha tilnærmet samme etterklang som i salen, og det skal være god akustisk kobling mellom scene og sal samt delvis absorberende bakvegg. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korps/orkester under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver. Dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger (se også NS8178, s 13, tabell 4, Merknad 3). For konsertsaler for forsterket musikk er kravet til romvolum 3 m 3 /person. Romhøyde 5-8 meter, og ingen spesielle krav til romgeometri eller amfi. Tilstrekkelig diffusjon og absorbenter for å kontrollere refleksjoner fra bakvegg og for å dempe etterklangen i bassområdet er spesielt viktig. Netto riggplass på scene skal være 50 m 2. Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR0412_04

5 Om etterklangstid og bakgrunnsstøy I et rom på ca 765 m 3, slik denne salen er, gjelder følgende: Konsertlokale lydsterke grupper: 1,2-1,7 sekunder Konsertlokale lydsvake grupper: 0,9-1,2 sekunder Konsertlokale forsterket musikk: 0,5-0,7 sekunder Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene (se figur neste side). Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk bør være 1,3 eller høyere. For forsterket musikk skal bassfaktor 1 være max 1,3, bassfaktor 2 være max 1,0. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk (både lydsvake og lydsterke grupper) (relevant for dette rommet, som også brukes til slike konserter). For forsterket musikk er maksverdien 30 dba. Akustikkrapport NMR0412_04 Side 5 av 16

6 Slik plasseres dette lokalet utfra NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Foajèen 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling forsterket musikk - konsert Figur 2.2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR0412_04

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0412_04 Måledato Oppdragsgiver Ringsaker kommune Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Jan Morten Rønning Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Ringsaker, Hedmark Hus, rom Teatersalen i Brumunddal, Foajèen Type bruk Konsert og møter Publikumskapasitet 130 Arrangement siste år 3-4 Sjanger Akustisk musikk Hovedbruksformål Pause- og vrimleareal for teateralen, som av og til brukes til intimkonserter. Volum 765 m 3 Lengde/bredde/høyde Sal 15,6 x 12,1 x 4,0 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med åpen trapp til kjeller, serveringsdisk og sittegrupper (stoler/bord). Scene: Ingen definert scene, rigges pr arrangement. Overflate / konstruksjon Tak: Ståltak på betongdragere, med noen felt med absorberende himlingsplater. Vegger: Pusset og malt betong, store vinduer og glassdører på den ene langveggen. Gulv: Linoleum på betong. Etterklangstid, tom sal 0,81 sek Bassfaktor 1 1,66 Bassfaktor 2 1,22 Bakgrunnsstøy Kommentar til etterklangstid Kommentar til bakgrunnsstøy Kommentar til lydisolasjon Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer 38 dba Bakgrunnsstøy i hovedsak fra ventilasjonsanlegget, og noe trafikkstøy via enkel glassdør til uteområdet (stor parkeringsplass). Godt merkbar lydgjennomgang fra tilstøtende rom. Lette bomullsgardiner samlet ved vinduene. Skinnstoler (ca 30), polstrede sofabenker (10) og bord (12) spredt rundt om i lokalet. Akustikkrapport NMR0412_04 Side 7 av 16

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,31 1,26 1,11 1,02 0,87 0,81 0,78 0,79 0,75 0,77 0,76 0,81 0,86 0,89 0,89 0,85 0,79 0,74 0,66 Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR0412_04

9 Bakgrunnstøy : Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Figur 4.1: Bakgrunnsstøy pr frekvens på de ulike målepunktene Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR0412_04 Side 9 av 16

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Relativt kort gjennomsnittlig etterklang (0,81 sek), og store variasjoner fra målepunkt til målepunkt i bassområdet (fra 0,8 til 1,7 sek ved 63 Hz). Over 400 Hz ganske godt samlet og gradvis kortere etterklang. Bakgrunnsstøyen ble målt til 38 db, noe som er godt over kravet i NS8178 for konsertlokaler (<25 db for akustisk og <30dB for forsterket musikk). Konklusjon Vurdert etter NS8178 kan dette rommet fungere godt som en intim klubbscene for forsterket musikk. Etterklangen bør dempes noe, og bakgrunnsstøyen bør kunne kontrolleres ved å slå av ventilasjonsanlegget under selve konserten. Til akustisk konsert har rommet for lav takhøyde, og for kort etterklangstid til å fungere optimalt. Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR0412_04

11 VEDLEGG Bilder Sett fra hjørnet ved trapp til kjeller/garderobe Sett fra motsatt hjørne, grå dør er inngang til teatersal Akustikkrapport NMR0412_04 Side 11 av 16

12 Sett fra langvegg, merk dragere og dempende himlingsplater i taket Sett mot inngangsdøren, merk åpen trapp til kjeller/garderobe Side 12 av 16 Akustikkrapport NMR0412_04

13 Fra inngangsdøren Akustikkrapport NMR0412_04 Side 13 av 16

14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2008 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 og måleforsterker NOR280. Temperatur: 23 C Relativ luftfuktighet: 49 %. Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR0412_04

15 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter: 1-10 = etterklangsmålinger, 1-5 = målepunkter for bakgrunnsstøy H = Høyttalerposisjoner Akustikkrapport NMR0412_04 Side 15 av 16

16 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg februar 2016 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no