Forbrukeremner i matematikkfagets lærebøker

Transkript

1 Forbrukeremner i matematikkfagets lærebøker For den Videregående skole etter Kunnskapsløftet 2006 Grethe Moéll Pedersen, 2012

2 2

3 Forord Dette prosjektet bygger videre på at jeg i 2008 skrev en rapport om forbrukeremner i de nye lærebøkene etter Kunnskapsløftet Jeg gjennomgikk i overkant 300 bøker, og konkluderte med at alle lærebøkene oppfylte kravene fra Kunnskapsløftet, om enn i varierende grad. Noen av lærebøkene utmerket seg ved å gå langt utover det som kunne forventes, mens andre kun dekket de helt grunnleggende kravene i Kunnskapsløftet (Pedersen 2010). Lærebøkene i matematikk i den videregående skole ble ikke grundig gjennomgått i 2008-rapporten noe som har vist seg å være en fordel siden halvpartene av bøkene som er vurdert i denne rapporten er utgitt etter den første rapporten ble utgitt. Prosjektet er finansiert av Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. Rapporten er skrevet med veiledende hjelp fra Knut Ole Lysø, førsteamanuensis i matematisk fagdiaktikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Han har hjulpet meg med samtlige deler av utarbeidelsen av rapporten, lest mange av de viktigste skolebøkene som er gjennomgått i rapporten og avsluttet med en uvurdelig språkvask. Tusen takk for hjelpen! Jeg vil også takke Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet for finansieringen til prosjektet, og særlig Ole-Erik Yrvin i forbrukeravdelingen som stolte på at jeg var den rette kvinnen til jobben (til tross for at jeg i matematikk på videregående fikk en solid karakter 3 på vitnemålet). Tusen takk for all hjelp, fine møter og god e-postkorrespondanse! Oslo, Mars 2012 Grethe Moéll Pedersen 3

4 4

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 7 Gjennomgang av lærebøkene Klasse Videregående Matematikk 1P Matematikk 1P fra Aschehoug forlag Sigma matematikk 1P fra Gyldendal forlag Sinus Matematikk 1P fra Cappelen Damm forlag Yrkesfaglig studieretning Tall i arbeid fra Aschehoug forlag Sigma matematikk Design og håndverk fra Gyldendal forlag Sinus 1YP fra Cappelen Damm forlag Matematikk 1T Matematikk 1T fra Aschehoug forlag Sigma matematikk 1T fra Gyldendal forlag Sinus Matematikk 1T fra Cappelen Damm forlag klasse videregående: Matematikk 2P Matematikk 2P fra Aschehoug forlag Sinus matematikk 2P fra Cappelen Damm forlag Sigma matematikk 2P fra Gyldendal forlag Yrkesfaglig studieretning Sigma matematikk påbygging P fra Gyldendal forlag Tall i arbeid påbygging (Vg2-3) fra Aschehoug forlag Sinus Påbyggingsboka P fra Cappelen Damm forlag Matematikk 2T Sigma matematikk 2T fra Gyldendal forlag Sinus matematikk 2T fra Cappelen Damm forlag Matematikk 2T fra Aschehoug forlag Matematikk S Matematikk S1 fra Aschehoug forlag Sinus S1 fra Cappelen Damm forlag fra Cappelen Damm forlag Sigma matematikk S1 fra Gyldendal forlag Matematikk R

6 Sinus R1 fra Cappelen Damm forlag Sigma matematikk R1 fra Gyldendal forlag Matematikk R1 fra Aschehoug forlag Matematikk X Matematikk X fra Aschehoug forlag Sigma matematikk X fra Gyldendal forlag klasse videregående: Matematikk R Sinus R2 fra Cappelen Damm forlag Matematikk R2 fra Aschehoug forlag Matematikk S Matematikk S2 fra Aschehoug forlag Sigma matematikk S2 fra Gyldendal forlag Sinus S2 fra Cappelen Damm forlag Matematikk 2- og 3MX MX Matematikk fra Aschehoug forlag MX Matematikk fra Aschehoug forlag Oppsummering: Litteraturliste: Figur 1 Illustrasjon av muligheter for elevene i Vgs innenfor matematikk... 9 & 54 Figur 2 Ny strategi for forbrukerundervisning (Sistnevnte er hentet fra TemaNord-rapporten - Undervisning i forbrukerkompetanse en strategi for forbrukerundervisning (2010:567)) 6

7 Innledning I denne rapporten skal jeg ta for meg lærebøkene i matematikk for den videregående skole med syn på forbrukeremner og personlig økonomi dette med vekt på mål i kunnskapsløftet og egne kriterier som blir beskrevet i kapittel 2. Jeg skal på ingen måte anbefale et forlag fremfor et annet, men kun belyse hvilke oppgaver og eksempler som er tatt med i lærebøkene så blir det opp til leseren å bedømme hvilke oppgaver og eksempler som kan egne seg best i forbrukerøyemed. Lærebøkene som blir gjennomgått videre i denne rapporten ble utgitt etter Kunnskapsløftet Kompetansemålene under emnet økonomi i Kunnskapsløftet etter Vg1P er at elevene skal kunne; - regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn - utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy - beregne skatt og avgifter - undersøke og vurdere ulike forbruks-, låne- og sparemuligheter ved hjelp av nettbaserte forbrukerkalkulatorer Det finnes ingen relevante kompetansemål i Vg1T-retningen og for 2. og 3. klasse i den videregående skole i matematikk. Det nye Nordisk-etiske strategidokumentet for forbrukerundervisning innenfor matematikk, samfunnsfag, mat og helse, IKT, medborgerskaplære og medialære har ytterligere mål for forbrukerundervisning innenfor personlig økonomi (Se tabell 2 side 55.) Jeg har tatt med flere tilleggspunkter som jeg har vektlagt ved gjennomgang av lærebøkene som jeg ble enig om i møte med forbrukeravdelingen i barne- likestilling- og inkluderingsdepartementet. Disse beskrives i neste kapittel samtidig som jeg beskriver hvordan lærebøkene blir gjennomgått. 7

8 Gjennomgang av lærebøkene Foruten kompetansemålene i Kunnskapsløftet 2006, vil følgende punkter bli vektlagt for lærebøkene som blir gjennomgått: Personlig økonomi praktisk matematikk, pengebruk, om bøkene viser eksempler på hva som er av praktisk undervisning i hverdagen, om lån. hvordan stoffet er vinklet om det er spor av moral, kritisk tenkning (for eksempel at det er dumt å bruke penger på det man ikke har råd til og lignende.) Hvis mye prosentregning hva slags eksempler gis? Gir lærebøkene en beskrivelse av kredittkortbruk? Negative konsekvenser. Forlagene gjennomgått i denne rapporten har egne sider med supplerende nettsider: Cappelen Damm: Aschehoug: Gyldendal: Nettsidene som er knyttet til lærebøkene er ikke tatt med i rapporten, men ved gjennomgang av lærebøkene vises det tydelig at nettstedene blir hyppig brukt som hjelpemidler. Etter en kort introduksjon av boken som gjennomgås, vil det komme eksempler som er plukket ut for å vise essensen i det bestemte læreboken som er beskrevet. Oppgaver eller eksempler som gir litt ekstra i forhold egne tidligere nevnte kriterier vil få ekstra oppmerksomhet. Lærebøkene som er tatt med i denne rapporten er fra de tre største forlagene i Norge Aschehoug- Gyldendal- og Cappelen/Damm forlag - og er de lærebøkene som blir hyppigst brukt i matematikkundervisningen i den videregående skolen. 8

9 Det finnes en mengde lærebøker for matematikk i den Videregående skole. Videre følger, i hovedtrekk, kombinasjonen av hvilke muligheter elevene kan ta på den videregående skole: 1. år 2. år 3. år 1P 2P 1T 2T R1 R2 S1 S2 Dette innebærer at en elev kan ta 1P + 2P, en annen 1T + 2T. en tredje kan velge 1T + 2P osv. i løpet av de to første årene i videregående skole. Ytterligere valgmuligheter inntrer dersom en tar i betraktning de mulige valg eleverne kan ta i løpet av alle tre årene. I tillegg finnes det X som er programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram for elever i andreklassetrinnet (spesielt beregnet for elever som velger matematikk R1) og 1YP som er tilnærmet lik 1P men beregnet for yrkesfag. 9

10 Lærebøkene merket med 1P og 1YP, påbygging P er de bøkene som har et eget kapittel med økonomi. Alle lærebøkene i matematikk som er gitt ut nevnes senere fordi det er gunstig å se kapittelinndelingen noen av bøkene egner seg ikke for kompetasemålene som er satt opp for personlig økonomi eller de kriteriene som er satt opp spesielt for undersøkelsen i denne rapporten. Det må understrekes at det er Aschehoug forlag jeg har fått gjennomgått flest bøker fra og Gyldendal jeg har fått gjennomgått minst lærebøker fra. De lærebøkene som har et økonomikapittel har jeg gjennomgått fra alle forlagene kapitlene som desidert er viktigst i denne rapportens øyemed! Bøkene gjennomgås etter årstrinn, og når alle bøkene er ferdig gjennomgått skal det oppsummeres om det finnes noen kombinasjoner av lærebøker som gir flere eksempler av personlig økonomi og forbrukerlære enn andre og om dette gjelder alle forlagene. 10

11 1. Klasse Videregående Matematikk 1P Matematikk 1P fra Aschehoug forlag Matematikk 1P Achehoug inneholder følgende kapitler. 1.Tall og algebra, 2. Økonomi, 3.Geometri, 4. Sannsynlighet, 5. Funksjoner (Heir 2011). Vi skal nå ta for oss andre kapittel i boken om økonomi. Kapitlet innledes med en aktivitet. Hva stiger mest i pris? Vi tenker oss at en bestemt mopedtype kostet kr i 2003 og kr i I den samme tidsperioden steg prisen på en bestemt sykkeltype fra 4000 kr til 6000 kr. Var det prisen på sykkelen eller prisen på mopeden som økte mest? Tenk over dette og diskuter gjerne med andre før du leser videre (Heir 2011:44). I begynnelsen av kapitlet fokuseres det på begrepet forhold, og her er det kun oppgaver av denne typen: En dag plukket Pjotr og Kari til sammen 50 kasser med jordbær. For det fikk de 2200 kr. Hvor mye fikk hver av dem utbetalt når Pjotr hadde plukket 30 av kassene? (Heir 2011:47) En sommer drev Ida og Mads utleie av seilbrett, kajakker og småbåter. De hadde investert henholdsvis kr, og kr for å skaffe utstyret. Etter at utleiesesongen var over, hadde Ida en fortjeneste på kr. Hvor stor var fortjenesten til Mads? (Heir 2011:49) Avsnittet om prosentregning åpnes med å finne endringer i prosent og definere begrepet prosentpoeng. Prosentregningseksemplene i denne boken er om pris og lønnsendring, kjøp og salg av varer og klær (Heir 2011:49-58). Og på side 62 gis det eksempel på hvordan vi kan finne prisen ut fra prisindeksen. Et grovbrød brukes som eksempel. Videre blir prisen på nøkkelost og kakao brukt som eksempler i oppgaver (Heir 2011:62-63) Konsumprisindeks, reallønn og kroneverdi beskrives videre. Der er de interesserte i å se om lønnsøkninger har ført til økt kjøpekraft om lønnsøkningen til de fiktive eksemplene har gitt mer penger å handle for. Dette ved hjelp av utregning av reallønna (Heir 2011:66-69). Videre beskrives det motsatte å finne nominell lønn når reallønna er kjent (Heir 2011:69-70). Videre i boken beskrives en lønnsprosess og alt rundt dette her gis eksempler og oppgaver samt et eksempel på timelønn og ukelønn med regneark (Heir 2011:70-74). Det nevnes at nettsidene lokus har mer informasjon om bruk av regneark (Heir 2011:72). Overtid, skattetrekk, ferielønn og skattekort beskrives på de neste sidene. Her gis eksempler og oppgaver tilknyttet dette og i noen av oppgavene må eleven 11

12 bruke regneark (Heir 2011:73-80). På side 80 lyder overskriften Budsjett og regnskap noe som er relevant i denne rapporten. Eksemplet som vises er om Elin og Anders som har vært kjærester i to måneder og at Anders skal til Australia for å studere. Elin ønsker å besøke Anders men har hun råd til det? (Heir 2011:80). For å avgjøre det må Elin skaffe seg oversikt over inntekter og utgifter i månedene fram til jul. Dessuten må hun undersøke hva turen til Australia vil koste (Heir 2011:80). Hva hun må gjøre videre beskrives. Videre beskrives et ungdomsbudsjett med eksempel om Mari som må spare til en Spaniatur her får vi også se et regnskap med budsjettkontroll (Heir 2011:81:83). Oppgaver lik eksemplet med Mari fortsetter (Heir 2011:84), med en beskrivelse av husholdningsbudsjett med oppgaven: En husholdning består av tre personer. Gå til Velg Standardbudsjett og Budsjett. Finn husholdningsutgifter per måned til A) mat og drikke B) telefon mediebrud, div fritidsartikler. C) bil (drift, vedlikehold). Utregning av skatt og beskrivelse av selvangivelsen følger like etter. Her brukes Farhanda og Christine som eksempler. De jobber på samme bedrift, tjener like mye, men Christine har blitt trukket 800 kr mer i skatt enn Farkhanda. Dette skal elevene diskutere før de leser videre (Heir 2011:85). Under beskrivelse av selvangivelsen, står det uthevet at det er du som skattyter som er ansvarlig for at det som står i selvangivelsen er riktig (Heir 2011:85). Videre følger oppgaver om selvangivelse og om utskrift av ligningen, skatteoppgjør og oppgaver om dette. Det gis tips om skatteberegning på nett og om bruk av skatteberegningsprogrammet der. En av oppgavene omhandler å gå inn på skatteetaten.no og beregne skatten for Farhanda og Christine med opplysninger fra boken (Heir 2011: Deretter kommer forklaring på forbrukerkalkulatorer, og med følgende innledning: Husker du Elin fra innledning til underkapittel 2.7? Hun som skulle besøke kjæresten i Australia. Hun klarte å skaffe nok penger til selve turen. Men i sms meldingene fra Anders får hun høre om kjempefine forhold for bølgesurfing og kiting. For å få penger til surfing og kiting er lån eneste mulighet. Men har hun noen mulighet for å få låne penger, og hvor fort må hun eventuelt betale lånet tilbake? Hvor dyrt blir det? (Heir 2011:89). Før Elin hjelpes med dette tas det for seg ulike spare- og lånemuligheter (Heir 2011:89-98). (For øvrig er dette tredje revisjon av boka og i forrige bok ble det beskrevet at Elin ikke hadde råd og angret på at hun hadde kjøpt så mye klær som hang ubrukt i skapet). Under neste tema sparing, gis spørsmålet: Når du skal velge spareform, må du først ha klart for deg hvorfor du 12

13 vil spare. Er målet å: - Kjøpe deg noe på kort sikt, for eksempel turutstyr, surfebrett og lignende? Eller til en fristende reise? - Å kjøpe deg noe på langsikt, for eksempel egen bolig (Heir 2011:90)? Deretter må du skaffe deg informasjon om ulike sparemuligheter, slik at du kan vurdere hvilken spareform som passer best til det du vil spare til. Sparing i bank, investering i askjer, sparing i ulike fond og investering i fast eiendom er de vanligste spareformene. Siden sparing i bank er det som er mest vanlig for ungdom, ser vi nærmere på denne spareformen (Heir 2011:90). Først kommer en forklaring på sparekonto og deretter BSU (boligsparing for ungdom) med informasjon om banksparingskalkulator. Eksempelet er med Sigbjørn som har tenkt å spare 200kr per måned i tre år. Der gis tips om banksparingskalkulatoren fra dinside.no (Heir 2011:91-92). Videre følger tre oppgaver i banksparingskalkulator og en forklaring på sparetilbud (Heir 2011:92-93). Forklaring på lån og lånekalkulator, nominell og effektiv rente følger (Heir 2011:92-93). Prinsippene for serielån og annuitetslån forklares. I et eksempel vurderer Tom å kjøpe hytte til kr. Han har spart over kr til dette. Han må låne kr for å kunne kjøpe hytta. For å kunne vurdere et serielån opp mot et annuitetslån demonstreres bruken av lånekalkulatoren. (Heir 2011:94-96). Tom finner til slutt ut: Den effektive renten og betalt gebyr er det samme på de to lånetypene. Men totalt betalte renter er større på annuitetslånet. På serielånet må Tom betale kr i renter og gebyrer, mot kr på annuitetslånet. Det kan være fristende å si at annuitetslånet er dyrere enn serielånet. Men det er ikke riktig. Forklaringen finner du ved å sammenlikne de to nedbetalingsplanene. Der ser du at i hele låneperioden har Tom større gjeld (restgjeld) hvis han velger annuitetslån enn hvis han velger serielån. Og når han låner et større beløp hele tiden, så må han betale mer renter i kroner selv om renteprosenten er det samme (Heir 2011:96). Videre følger en oppgave om lån av en million til boliglån hvor eleven skal bruke et regneark fra nettsiden Lokus Til å finne den totale rentebelastningen ved de to typer lån. Neste tema er om å kjøpe på avbetaling og knytter seg dirkete til bruk av kredittkort blant annet: Kjøp nå, betal om fire måneder. Det høres forlokkende ut, men hva koster et slikt tilbud? Kjøper du en vare uten å betale kontant, slik at hele beløpet eller deler av beløpet skal betales i flere avdrag senere, kalles kredittkjøp. Slike kjøp er ofte svært dyre! Til tross for de høye utgiftene i forbindelse med kredittkjøp, kan det 13

14 likevel være aktuelt å bruke disse tilbudene i visse situasjoner. Banken gir deg vanligvis ikke lån til småkjøp, sykkel, surfebrett, kiteutstyr, osv. Men vær forsiktig, skaff deg oversikt over hva kredittkjøpet egentlig koster. På nettet kan du finne kredittkjøpkalkulator som hjelper deg med dette. NB! Det kan noen ganger være ett ganske stort avvik mellom det kalkulatoren regner ut, og den effektive renter du får oppgitt av lånegiver. Det kommer av at långiver er pliktig til å oppgi rentesatsen som om det ikke var noen betalingsfri periode (Heir 2011:96). Et eksempel om hvor dyrt kredittkjøpet er følger, og her følger vi Elin som ville besøke kjæresten sin i Australia igjen: Elin får ikke lån i banken til det utstyret hun kan tenke seg å kjøpe for å ta med til Australia. Hun får imidlertid et tilbud om å kjøpe utstyret på kreditt. For utstyr til kr kan hun få en betalingsfri periode på ni måneder. Deretter må hun betale 969 kr hver måned i tolv måneder. For å utsette avbetalingen på denne måten må hun betale et utsettelsesgebyr på 425 kr. Elin henter fram en kredittkjøpskalkulator. For å finne hvor dyrt kredittkjøpet er, legger hun inn de aktuelle tallene i kalkulatoren. (bilde). Hun klikker på beregn og ser at tilbudet gir en effektiv rente på 16,31%. Dette er et dyrt kjøp, så Elin må tenke gjennom om hun virkelig har råd til å betale regningene når de kommer (kalkulator fra dinside.no). Det neste som forklares er kredittkort, hvor det står: En annen ordning som er vanlig, er å få avtale om kreditt i en bank, hos et forsikringsselskap eller en annen kredittyter. Dette er en kredittform som gir deg mulighet til å handle for et vist beløp på et kredittkort. Kredittyteren bestemmer hvordan lånet skal betales tilbake. Hvis du inngår en kredittkortavtale, bør du foreta en grundig undersøkelse av innholdet i avtalen. Bruk av slike kort kan også føre til dyre lån (Heir 2011:97) Noen kapitteltester følger, men senere i boken er det litt over hundre oppgaver knyttet til dette kapitlet. Mange av oppgavene kan leses i appendiks etter litteraturlisten i denne rapporten. Oppgavene er varierte og dekker alt som er beskrevet i kapitlet (Heir 2011: ). Sigma matematikk 1P fra Gyldendal forlag Sigma matematikk 1P fra Gyldendal inneholder følgende kapitler: 1. Matematikken rundt oss, 2. Funksjoner og grafiske framstillinger, 3. Geometri, 4. Geometri i yrkesliv, kunst og arkitektur, 5. Økonomi, 6. Sannsynlighetsregning (Sandvold 2010). Det er som nevnt tidligere denne læreboken og lærebøkene for yrkesskolen som har eget kapittel om økonomi. På side 30, i delkapitlet om prosent og prosentpoeng, står det: Når vi regner med prosent, er det 14

15 viktig å være klar over at prosenten avhenger av hva som er grunnlaget. 10% rabatt på et par sokker er mye mindre i kroner enn 10%rabatt på en dyr jakke (Sandvold 2010). Videre følger mange oppgaver om prosent i kjøp og salg av bukse, sykler, damesko og verdistigning på bolig og renteøkning - med små tips på veien (Sandvold 2010:30-32). Videre følger et delkapittel om når prosenten er ukjent i prosentregning, her med eksempler fra sofasalg, verdistigning på bolig. Den siste oppgaven i dette delkapitlet lyder slik: Omar og Karl vurderer å kjøpe hjemmekinoanlegg. De ser på et anlegg fra Sony til kroner. Under romjulssalget er prisen satt ned 50 %. Siste salgsdag blir prisen satt ytterligere ned 30 %. Flott sier Karl, nå har jeg råd til å kjøpe hjemmekinoanlegget, for nå er det satt ned 80 %. Nå skal jeg bare betale 2400 kroner. Omar er ikke enig i resonnementet til Karl. Han mener at Karl skal betale 4200 kroner. Hvem har rett? Hvor mange prosent er prisen satt ned totalt? (Sandvold 2010:33) Videre under Test deg selv er det prosentoppgaver med ulike kontekster, om kjøp av planter på hagesenter, kjøp av genser og om et boliglån hvor renten skal heves fra 5% til 6,45 % i året (Sandvold 2010:39). Det er mange oppgaver om prosent og prosentpoeng i kjøp og salg om kjøp av jakke, oppvaskmaskin, stereoanlegg og sportsutstyr (Sandvold 2010:46-48). Helt til sist i kapitlet gis det noen eksempeloppgaver fra den etterfølgende læreboken 2P: Det nærmer seg jul, Line, Wei og Siri tar en runde på kjøpesenteret for å handle. I en av butikkene er det salg. Alle varer er satt ned til 30%. A)Hvor mye koster en genser på salg når den ordinære prisen var 600 kr? I en annen butikk finner de en drill som koster 950 kr medregnet merverdiavgift (mva). b) Finn prisen uten mva. Sett merverdiavgiften til 25 %. (m.m.)(sandvold 2010:56) Delkapittel 2.5 heter Kostnader, inntekter og overskudd. Her er det oppgave om produsering av sykkelhjul, julekuler og såpestykker (Sandvold 2010:68-69). Delkapittel 2.12 heter Vekstfaktor prosentregning på en ny måte (Sandvold 2010:82-83), og delkapittel 2.13 som omhandler Eksponentiell vekst- til himmels eller andre veien (Sandvold 2010:84-85). I begge delkapitlene en mengde oppgaver og beskrivelse av dette. For eksempel tap i verdi av kjøp av moped, båt og bruktbil (Sandvold 2010:84-85). Det følger mange relevante oppgaver til disse temaene i øvingsoppgavesidene på slutten av kapitlet (Sandvold 2010:92-106). 15

16 Lærebokens femte kapittel omhandler Økonomi. I begynnelsen blir prisindekser grundig beskrevet, hvor en tar utgangspunkt i prisutviklingen på kroneisen, fra 1970 hvor den faktisk kostet en krone, til prisen i Flere oppgaver følger (Sandvold 2010: ). De neste to sidene omhandler indeksformelen leses like godt bak fram (Sandvold 2010: ), som viser sammenhengen mellom priser og prisindekser for ulike år. Her blir det også forklart, gitt eksempler og noen oppgaver. Gir mer penger alltid bedre råd? innledes delkapittel 5.3 om reallønn og kroneverdi med. Spørsmålet besvares, og nye eksempler på bruken av indeksformelen vises (Sandvold 2010: ). Neste delkapittel omhandler budsjett regneark som verktøy (Sandvold 2010: ). Skal vi kunne kartlegge og planlegge økonomien til en familie for en periode, kan det være greit å sette opp et budsjett. Vi velger her å bruke regneark, slik at utregningene skjer direkte dersom enkelte faktorer endrer seg. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har laget et standardbudsjett for normale utgifter i en gjennomsnittlig husholdning med et nøkternt forbruk. Her kan vi få hjelp til å beregne hvilke utgifter en kan forvente seg, avhengig av blant annet barnas alder og antall familiemedlemmer (Sandvold 2010:194) Deretter følger et enkelt budsjett satt opp for en familie med mor, far og to barn. Enkelte måneder er det store utgifter. Det er det tatt høyde for i budsjettet med en stor diversepost i mars og april. Utgiftene kan være service på bilen eller kanskje leie av hytte i påska (Sandvold 2010:194). Det forklares at lønna i juni er høyere grunnet feriepenger med forklaring på feriepenger. Pål har jobb i en spillbutikk. For hver kveld han jobber, får han utbetalt 800 kr. Han regner med å tjene nok penger til å klare mobilregning på 115 kr per måned, busskort til 80 kr, en kinobillett til 90 kr annenhver måned, 300 kr til fest hver helg, klær til kr i året og en ferietur til 8000 kr. Hvor mange kvelder må Pål jobbe for å få til dette? (Sandvold 2010:195) (Løsning følger) Neste oppgave er om Eva som elevene skal sette opp et budsjett for. Videre følger en oppgave om en familie med mor, far og tre barn på 1, 7 og 13 år. Eleven skal gå inn på Sifo sine nettsider og velge standardbudsjett. Den siste oppgaven i dette delkapitlet lyder: Sett opp et 16

17 budsjett for familien din. (Tips: Bruk SIFOs budsjettkalkulator til å anslå de ulike utgiftene) (Sandvold 2010:195). Regnskap hvor ble penga av? er temaet i delkapittel 5.5, og det innledes med: Skal vi lage nytt budsjett neste år, kan det være lurt å føre regnskap over de faktiske utgiftene. På den måten kan vi sette opp et budsjett som er bedre tilpasset det faktiske forbruket. Det er vanlig å gjøre dette i blant annet idrettslag og bedrifter, der mange er involvert i økonomien (Sandvold 2010:196). Deretter følger regnskapet over utgiftene til familien som ble brukt som eksempel på de to forrige sidene, og to oppgaver deriblant en med budsjettavvik (Sandvold 2010: ). De neste to sidene tar for seg ulike typer lønn (Sandvold 2010: ), og så følger delkapittel 5.7: Hva har vi å rutte med? Lønn, feriepenger og skatt (Sandvold 2010: ). Disse begrepene forklares, gis eksempel på og det følger noen oppgaver. Skatter og avgifter (samt miljøavgifter) beskrives i de to neste sidene (Sandvold 2010: ). Temaet Sparing forsiktig eller vågal? fortsettes det med. Sparing er mer enn å ha penger på bok. I dag er renten så lav at sparing gir liten avkastning. Før du velger spareform, bør du vurdere hva slags betingelser som passer best for deg. Velger du en sparekonto med et begrenset antall uttak per år, eller du har et stort sparebeløp, får du oftere høyere rente (Sandvold 2010:204). Videre omtales aksjer, aksjefond og BSU. Selv om det sannsynligvis er flere år til du skal vurdere å kjøpe bolig, er det lurt å begynne å spare tidlig. En gunstig spareordning er boligsparing for ungdom (BSU). Det du sparer i BSU, må brukes på bolig. For å spare i BSU må du være under 34 år. Du kan spare inntil kroner i året og maksimalt kroner til sammen. Rentesatsen ved BSU-sparing er av de bedre, og i tillegg får du skattefordeler ved at 20 % av det oppsparte beløpet trekkes fra på skatten. Gjennom BSU opparbeider du deg ikke bare kapital. Ofte får du også fordeler når du skal ta opp lån, fordi du er en god kunde for banken. Noen banker tilbyr også såkalte førstehjemslån, og du slipper kanskje å betale etableringsgebyr (Sandvold 2010:205). Videre følger 6 oppgaver. Her gjengir vi tre eksempler: Marte har en sparekonto i Kredittbanken. Per hadde hun kroner på kontoen. Kontoen har stått urørt i fem år, slik at bare rentene er lagt til. Rentefoten har hele tida vært 1,85%. Nå vurderer Marte å ta ut pengene. Hjelp henne med å regne ut hvor stort beløpet er blitt (Sandvold 2010:205) 17

18 Bente har et spørsmål til deg: Jeg planlegger å spare til utenlandsstudier. Pengene har jeg behov for om cirka tre år. Jeg har undersøkt litt om sparing i fond. Har du noen råd som gir høy avkastning, samtidig som det ikke er for stor risiko? (Sandvold 2010:205) Gå inn på nettsidene til banker og steder der det er omsatt aksjer. Finn kalkulatorer som beregner utbyttet ved ulike former for sparing. Sett inn ulike beløp på ulike betingelser og sammenlikn (Sandvold 2010:205) Neste tema i boken som presenteres i delkapittel 5.10, er om lån: Røverkjøp eller landeveisrøveri?. For at det skal være lett å sammenlikne ulike tilbud, er det bestemt at alle som tilbyr lån, må oppgi den effektive renten på lånet. Den effektive renten avhenger av -den nominelle renten, det vil si den renten banken krever. Vi bruker rentesats når vi skal regne ut hvor mye vi betaler i renter på et lån -gebyrer, for eksempel etableringsgebyr og termingebyr -hvordan vi betaler rentene: på forskudd eller på etterskudd, månedlig eller årlig For å få lån er det viktig at banken tror vi kan betale tilbake. Som en sikkerhet kreves det gjerne at vi har noe av verdi, eller bruker en del av de lånte midlene på noe banken kan få hvis vi ikke greier å betale. Om vi for eksempel tar opp lån for å kjøpe et hus og ikke klarer å betale tilbake lånet, kan banken overta huset vi kjøpte. Banker og andre som låner ut penger, tilbyr forbrukslån. Slike lån krever ikke sikkerhet og har gjerne en mye høyere effektiv rente enn lån som krever sikkerhet (Sandvold 2010:206). Eksemplet som følger er om Marianne som ønsker å reise på ferie, men som ikke har råd I avisa ser hun en annonse for forbrukslån uten sikkerhet og vurderer å ta opp et lån på kroner. Hun vil regne ut hvor mye dette koster henne. I samme eksempel vises en tabell over hvor mye du må betale i renter og avdrag for lån på henholdsvis 10-, 20-, 30-, 40-, og kroner (Sandvold 2010:206). Deretter kommer løsningen: I tabellen i annonsen ser hun at dersom hun låner kroner og betaler tilbake lånet over tre år, må hun betale 423 kroner per måned i renter og avdrag: [utregning] Det koster Marianne 5228 kroner å låne kroner. Det synes hun er for dyrt, og bestemmer seg for å vente med ferieturen til hun har tjent penger i stedet (Sandvold 2010:206). Deretter lærer elevene om lånekalkulatorer på bankenes nettsider (Sandvold 2010:207). I oppgavene som følger skal man blant annet bruke tabellen på forrige side og nettkalkulatorer i din egen bank, og én av oppgavene lyder slik: 18

19 Diskuter rådet: Vær forsiktig med lån som oppsøker deg og ikke omvendt (Sandvold 2010:207). Prinsippene bak serie og annuitetslån beskrives grundig i neste delkapittlel, og der står det blant annet at serielån kan se billigere ut enn annuitetslån når vi summerer rentene, men at vi da glemmer at en krone i dag er mer verdt enn en krone i framtida (Sandvold 2010:208). Et eksempel på dette med bruktbilkjøp beskrives, og det neste eksemplet som vises er om hva som skjer når vi tar opp et annuitetslån på de samme vilkårene (Sandvold 2010:208). To av oppgavene som følger dette er om kjøp av hytte og kjøp av hest. Den siste oppgaven i delkapitlet er å vurdere forskjellen på serielån og annuitetslån (Sandvold 2010:209). Det neste delkapitlet handler om forbruksmuligheter. Det innledes med Anette som har funnet et reklamebilag for en nettbutikk som tilbyr avbetaling på varene en kjøper. Hun ser en mobiltelefon hun ønsker seg, som egentlig koster 7295 kroner, men her bare kr 277 per måned** 1. Hvor mye vil mobiltelefonen koste med dette tilbudet? Sandvold 2010:210). Løsning følger, med konklusjonen om at mobiltelefonen vil koste kroner med dette tilbudet. Det er 4687 kroner over vanlig pris (Sandvold 2010:210). I eksemplet ovenfor ser du at avbetaling kan bli dyrt. For å kunne vurdere slike tilbud er det viktig å ha all informasjon om tilbudet på bordet. Det er også viktig å være klar over hva som er viktig for deg. Er det slik at du vil ha en av de nyeste mobilene på markedet, er tre års nedbetallig lang tid. Da vil det være kommet mange nye telefoner på markedet mens du betaler på en som begynner å bli gammel (Sandvold 2010:210). Videre står det at mobilabonnementet er et eksempel på at behovet er viktig når en vurderer tilbud og at du må se an hvor mye du bruker den hver måned for å finne ut hva som lønner seg for deg. Boken anbefaler derfor å bruke nettsider som sammenligner og rangerer forskjellige abonnementer i forhold til ønsker man legger inn (Sandvold 2010:210). Eksempel om Håvard som har lyst på fjernsyn fortsetter. Det oppsummeres med at det er billigere å kjøpe enn å leie tv-en (Sandvold 2010:211). Seks oppgaver om tema følger, og en av dem lyder slik: Finn en reklamebrosjyre for en butikk som tilbyr avbetaling. Velg en vare og regn ut hvor mye det koster å handle varen på avbetaling i forhold til å betale alt kontant (Sandvold 2010:211). På de neste sidene følger et 1 Mnd. priser basert på finansiering med nedbetaling. Over 36 mnd. Nom. rente 1,8 % per mnd. Eff. Rente ifølge kredittkjøpsloven ved kjøp på 1000,-: 23,87 % (kredittkjøpspris 2440) kr ,-: 34,69 % (kredittkjøpspris ), ,-: 29, 65 % (kredittkjøpspris ). Beløp under 1000,- ingen gebyr. Renter og gebyrer er fradragsberettiget. Opplyste månedspriser er inkl. mva. Månedsgebyr på kr 45,- samt etableringsgebyr/årsgebyr på kr 390,- kommer i tillegg. 19

20 langt sammensatt eksempel om Ingunn som har fått seg sommerjobb som jordbærplukker (Sandvold 2010:212). Tre relaterte oppgaver følger (Sandvold 2010:213). Etter disse sidene kommer seksten nye sider med oppgaver relatert til kapitlet alle meget relevante. Noen eksempler: Oda skal sette opp et personlig budsjett for juni. Hun regner med 1800 kroner i inntekt fra jobben som isselger på stranda. I tillegg får hun 1000 kroner i månedslønn. Mor til Oda har bursdag i juni, og Oda har lyst til å kjøpe en gave for ca. 200 kroner. Hun setter av 900 kroner til kleskjøp, og dessuten skal hun på en konsert som koster 320 kroner. Hvor mye kan Oda budsjetteres med til kinobesøk, is og andre fornøyelser? Hjelp henne med å sette opp budsjettet (Sandvold 2010:221). Familien Hansen består av Siri (37 år), Jens (42 år) og barna Kjetil (15 år), Ida (8 år) og Mats (6 måneder). a) Bruk SIFOs standardbudsjett og regn ut familiens utgifter for disse variable kostnadene: -mat og drikke, -klær og sko, -helse og hygiene, -lek og fritid, -reisekostnader [osv.] (Sandvold 2010:223). Bruk internett til å forberede et miniforedrag om lønn og skatt. Fokuser på lønnsog skatteregler som er særlig aktuelle for skoleungdom (Sandvold 2010:225) Undersøk hvilke banker som har de beste sparetilbudene for ungdom (Sandvold 2010:225). a)bruk lånekalkulator til å finne hvor mye det koster å låne kroner til 5 % årlig rente og en nedbetaling over seks år. b)en annonse tilbyr lån på kroner uten sikkerhet. Tilbakebetalingstida er seks år, og månedlig innbetaling er 2399 kroner. Hvor mye koster dette lånet? c)hvor stor er prisforskjellen på disse to lånene? (Sandvold 2010:227). Vidar tar opp et lån for å få råd til en lang reise. Lånet er et annuitetslån til 3,8 % rente p.a., og det skal betales ned over seks år med én termin i året. Terminbeløpet er regnet ut til kr. Det første året betaler han 3040 kr i rente. a) Hvor stort er det første avdraget? b) Hvor mye lånte Vidar? (Sandvold 2010:227). En bærbar datamaskin koster 5999 kroner, men kjøpt på avbetaling over ett år koster den 545 kroner per måned. Hvor mye koster datamaskinen på avbetaling? (Sandvold 2010:228). 20