REDEGJØRELSE SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATETS HÅNDTERING AV KATASTROFEN I SØRØST- ASIA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REDEGJØRELSE SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATETS HÅNDTERING AV KATASTROFEN I SØRØST- ASIA"

Transkript

1 REDEGJØRELSE SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATETS HÅNDTERING AV KATASTROFEN I SØRØST- ASIA

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 3 2. Direktoratets rolle og oppdrag 3 3. Samarbeid med andre, nasjonalt og internasjonalt 3 4. Ansvarsforhold 4 FULLMAKTENE I LOV OM HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP... 4 ETABLERING AV LOKAL REDNINGSSENTRAL... 4 ETABLERING AV PÅRØRENDESENTER PÅ PLAZA HOTELL... 5 ULLENSAKER KOMMUNE Direktoratets arbeid KATASTROFEOMRÅDENE Helseteamenes arbeid TRANSPORT Flygninger med helsetilbud MOTTAK Helseteam på flyplasser SYKEHUS I NORGE Sykehus KOMMUNENE Lokale tjenester/ansvarsområder Informasjonstiltak INFORMASJON TIL ALLMENNHETEN OM HELSETEAMENES ARBEID OG TRANSPORT AV SKADEDE NORDMENN INFORMASJON TIL ALLMENNHETEN OM MOTTAK INFORMASJON TIL ALLMENNHETEN OM PÅRØRENDE OG HJEMVENDTE RAMMEDE NYHETSBULLETINER TIL SOSIAL- OG HELSETJENESTEN INTERNETTJENESTE PRESSEHÅNDTERING Kontinuerlig forbedring Vedlegg - tabeller TABELL: HELSEPERSONELL PÅ FLY, TUR/RETUR THAILAND (MEDEVAC) TABELL: NLA GLOBAL MEDICAL SUPPORT AS (NORSK LUFTAMBULANSE) OG DATTERSELSKAPET SOS FLYGAMBULANS AB TABELL: HELSEPERSONELL PÅ FLYPLASSER I NORGE TABELL: NORSK HELSEPERSONELL PÅ FLYPLASSER I SVERIGE TABELL: ANTALL BEHANDLEDE PASIENTER FORDELT PÅ RHF OG SYKEHUS I FORBINDELSE MED FLOMBØLGEKATASTROFEN, SAMT INNELIGGENDE PASIENTER PR TABELL: ANTALL HENVENDELSER TIL OG FREMMØTTE I STØTTE- OG PÅRØRENDE SENTER OSLO PLAZA TABELL: PERSONELL VED STØTTE- OG PÅRØRENDE SENTERET

3 1. Innledning Dette er en foreløpig redegjørelse om Sosial- og helsedirektoratets håndtering av katastrofen i Sørøst-Asia. Alt beredskapsarbeid bygger på at man skal være best mulig forberedt hvis en katastrofe inntreffer. Siden ingen planverk i detalj kan planlegge for enhver katastrofe, må man også improvisere og handle effektivt når katastrofen er der, og når vi har beredskapsøvelser. Det er det vi sikter mot når vi lager beredskapsplaner. Om vi er gode nok, ser vi først når alvoret er der. I håndteringen av flomkatastrofen i Sørøst-Asia har SHdir ettertrykkelig blitt satt på prøve. Vi forsøker nå å oppsummere det vi har gjort, gå systematisk gjennom det vi har vært gode på og det vi gjerne vil forbedre. Om vi har bestått, gjenstår å se. En uavhengig evaluering vil ta stilling til hvor godt SHdir har gjort jobben. 2. Direktoratets rolle og oppdrag Sosial- og helsedirektoratets rolle i en krisesituasjon er å sikre at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester. Det ble tidlig avklart fra Helse- og omsorgsdepartementet at Sosial- og helsedirektoratet skulle ha det operative ansvaret for håndteringen av katastrofen fra helsemyndighetenes side. Direktoratets oppdrag/oppgave i forbindelse med flodbølgen har vært å koordinere og gi overordnede føringer for norsk innsats av helse- og sosialtjenester både i Sørøst-Asia og i Norge, herunder kartlegge helse- og sosialsituasjonen for berørte nordmenn i området, sørge for hjemtransport av pasienter, samt tilrettelegge for nødvendig sosial- og helsehjelp i Norge. Med utgangspunkt i beredskapsplanen fikk Sosial- og helsedirektoratet raskt på plass en kriseledelse (26. desember kl 11.38). Direktøren og assisterende direktører har ledet håndteringen i direktoratet hele tiden, i tett kontakt med berørte avdelinger. Andre avdelinger har bidratt ved å stille personell til disposisjon. Det har vært opptil 45 medarbeidere på jobb i direktoratet i forbindelse håndteringen av flodbølgen. Arbeidet har vært preget av at nyhetsbildet stadig endret seg underveis. Informasjon, beslutninger og aktiviteter ble koordinert gjennom avdeling for beredskap og akuttmedisin. Direktoratets operasjonsrom har vært døgnbemannet og man har hatt løpende kontakt med involverte instanser. Innledningsvis ble følgende funksjoner etablert: beredskapstelefon- og epost samt fax, logg, rapportering til HOD og utarbeidelse av informasjonsmateriale. Det ble også opprettet en funksjon som har fulgt flybevegelser til Norge og Norden for å forberede mottak av rammede på flyplasser, i sykehus og i kommuner. 3. Samarbeid med andre, nasjonalt og internasjonalt Samarbeidet med andre aktører har i hovedsak hatt som formål at nødvendige tiltak skulle settes i verk på en målrettet og effektiv måte. Det var et mål å unngå dobbeltarbeid eller andre forsinkende forhold, som følge av at mange etater og aktører har hatt oppgaver knyttet til å håndtere katastrofen. Samarbeid har vært viktig både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt er det grunn til å fremheve samarbeidet med thailandske myndigheter. I tillegg til å ta hånd om katastrofen for egen del, har Thailand også greid å legge forholdene til rette for andre lands helseteam, slik at annet personell har kunnet utføre sine oppdrag. 3

4 På nordisk plan har det vært et nært og godt samarbeid mellom helsemyndighetene. Det ble blant annet etablert et interskandinavisk samarbeid mellom helseteamene i Phuket, og man har tatt hånd om transportbehovet ut av katastrofeområdet som et felles nordisk ansvar. Nasjonalt har det vært fokus på nødvendig ansvarsavklaring, tilrettelegging og gjennomføring av de tiltak som ble iverksatt. Viktige samarbeidspartnere for helsemyndighetene nasjonalt har vært utenriksmyndighetene, forsvarsmyndighetene, politimyndighetene, beredskaps- og sikkerhetsmyndighetene, hjelpeorganisasjonene og reiseoperatørene. Regionalt og lokalt har fylkesmenn, regionale helseforetak, helseforetakene og kommunene vært sentrale medspillere. På overordnet nivå har regjeringens koordinering vært førende i arbeidet. 4. Ansvarsforhold Det forhold at katastrofen oppsto i Asia, i stor avstand fra Norge, og at et stort antall nordmenn er direkte berørt, har vært en kompliserende faktor i arbeidet. I relasjon til flodbølgekatastrofen har disse forhold hatt betydning for hvordan krisen ble håndtert, både når det gjelder formelle fullmakter og organiseringen av arbeidet, blant annet ved at nasjonale myndigheter har hatt en sentral rolle i håndteringen av katastrofen. Fullmaktene i lov om helsemessig og sosial beredskap De foreliggende fullmakter i lov om helsemessig og sosial beredskap har ikke vært tatt i bruk i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia. Etter beslutning av Kongen kan nærmere angitte fullmaktsbestemmelser i nevnte lov tas i bruk ved kriser eller katastrofer i fredstid, jf hlsberedskapsl 1-5 punkt 2. Sosial- og helsedirektoratet har, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, koordinert norsk innsats knyttet til sosial- og helsetjenester, både i katastrofeområdet, under transport, ved mottak i Norge og ved oppfølging i sykehus og i kommunene. I og med at foreliggende formelle fullmakter ikke er tatt i bruk, har oppfølgingen fra direktoratets side hatt karakter av å koordinere, og gi overordnede administrative føringer. Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og direktoratet har hatt tett kontakt underveis. Det har ikke oppstått situasjoner som har gjort det nødvendig å vurdere bruk av de formelle fullmaktene i loven om helsemessig og sosial beredskap. Spørsmål om opprettelse av Lokal redningssentral Fra politiets side ble det ikke etablert formell katastrofeberedskap i forhold til flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia. Det har ført til at man har gjort særskilte avtaler med den enkelte politimester der det har vært behov for at politiet skulle ivareta registrering av passasjerer ankommet fra katastrofeområdet. Slik avtale ble gjort i forhold til Oslo lufthavn på Gardermoen. På Flesland lufthavn er det Bergen kommune som har registrert hvem som har ankommet. De opplysninger Bergen kommune har registrert er oversendt politiet. Vi har ikke fullstendig oversikt over hvordan dette er gjort på de andre internasjonale flyplassene. Sosial- og helsedirektoratet har derfor påtatt seg ansvar for at kommunene har fått tilsendt lister med navn, adresse, personnummer og kommunetilhørighet til passasjerer som er registrert ankommet Norge fra katastrofeområdet. Dette er gjort for at kommunene på sine ansvar- og tjenesteområder skal kunne ivareta ansvaret for å gi oppfølging til de som er rammet av katastrofen. 4

5 Etablering av pårørendesenter på Radisson Plaza Hotell Direktoratet har fasilitert opprettelsen av pårørendesenteret på Radisson Plaza Hotell i Oslo 28.desember etter at det på formiddagen samme dag ble avklart med politiet at de ikke så det som sin rolle å ta hånd om denne oppgaven. Pårørendesenteret ble etablert i samarbeid med Sosial vakttjeneste og Psykiatrisk legevakt, som påtok seg ansvaret for å drive senteret. Politiet og Telenor samarbeidet om å etablere telefonlinjer til pårørendesenteret. Ullensaker kommune I en katastrofe av dette omfang var det behov for at staten ga bistand slik at Ullensaker kommune kunne ivareta sitt ansvar for å yte helsehjelp på landets hovedflyplass. Kommunen er ikke tilført særlige midler til å håndtere det lokale ansvar for katastrofer av dette omfang. Direktoratet bidro til å opprette mottak på Gardermoen for å sikre at reisende fra katastrofeområdet fikk tilbud om helsetjenester ved å stille psykososialt personell til disposisjon. Helsetilbudet ble styrket fra 28. desember, ved at det ble gitt støtte fra Helse Øst. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bidratt med en person på Gardermoen som kontaktperson til direktoratet og for å sikre at kommunen får støtte av sentrale myndigheter ved behov. SHdir har også hatt en stedlig representant kontinuerlig tilstede fram til 6. januar. I hele perioden har Ullensaker kommune hatt ansvaret for helsetjenestene gitt på Gardermoen. 5. Direktoratets arbeid Katastrofen i Sørøst-Asia økte stadig i omfang, fra de første meldingene via internasjonale telegrambyrå 26. desember om at fire turister var savnet (NTB kl 05.48) og 600 mennesker døde (NTB kl 09.00) til det omfanget vi ser i dag, hvor antall omkomne har passert (NTB ). I tillegg til den innsats som ble gjort for å gi hjelp til nordmenn som var rammet av katastrofen, effektuerte også norske helsemyndighetene helsemessig bistand til Thailand. Mandag 27. desember ble det gitt fem 100/10-enheter (kirurgisk forbruksmateriell for 100 personer i 10 dager på sykehus) til thailandske myndigheter. Den 29. desember ble det sendt /10 enheter til WHO for bruk i Indonesia, Sri Lanka, India og Maldivene. Disse enhetene utgjør til sammen behandlingsdøgn for kirurgisk skadde. Direktoratets primære ansvar var å sørge for koordinering og en overordnet rolle for norsk innsats innenfor helse- og sosialfeltet. Flere virkemidler ble tatt i bruk. Et viktig virkemiddel har vært helseteamene, andre virkemidler har vært flytransport, mottaksapparat ved ankomst Norge, støtte til pårørende og innvandrere, samt råd og veiledning til de utøvende tjenester. Omtalen av direktoratets arbeid i dagene fra og med 26. desember beskriver helseteamene og de øvrige virkemidler som ble brukt innenfor fem temaområder: Katastrofeområdene Transport Mottak RHF/Sykehus Kommunene Områdene viser også tidsfaser i arbeidet. Innenfor hvert område er situasjonen for følgende fire grupper beskrevet: Pasienter/skadde Personer som ikke er fysisk skadet/lettere skadet Passasjerer ankommet Norge Pårørende De fleste pasientene har blitt tatt hånd om innenfor alle områdene, mens andre har fått oppfølging innenfor enkelte av områdene overfor. 5

6 5.1 Katastrofeområdene SKADEDE PASIENTER Denne gruppen pasienter har hatt høyeste prioritet når det gjelder å få helsehjelp fra norske helseteam i Thailand. Det har vært registrert i overkant av 90 norske pasienter innlagt på sykehus i Thailand (hovedsaklig i Phuket og Bangkok). Den 10. januar var, etter direktoratets kunnskap, alle pasienter fra Phuket tilbake i Norge, mens det fortsatt var en pasient i Bangkok (nordmann boende i Thailand som ikke ønsket å reise hjem). PERSONER SOM IKKE ER SKADET/HAR LETTERE SKADER Tilbud om helsehjelp har også vært gitt i katastrofeområdet til de som har hatt mindre skader eller som ikke har vært skadet. Fysiske og psykiske skader er ikke alltid åpenbare i første fase av en katastrofe og må fanges opp ved at tilbud om helsehjelp gis til alle. PÅRØRENDE Pårørende i denne katastrofen har vært en uensartet gruppe. Noen har selv vært blant de skadede, og har i tillegg hatt nærstående som har vært savnet. Andre har opplevd katastrofen uten synlige skader, men har mistet noen av sine. Mange pårørende har ikke selv vært i området, men har fulgt det hele fra Norge. Noen har også reist ned etter at katastrofen inntraff. Det er lagt opp til at hjelpetilbudet skal være best mulig tilpasset den enkeltes behov Helseteamenes arbeid Direktoratet mobiliserte helseteamene ved å be de regionale helseforetakene mobilisere personell med nærmere definert kompetanse. Teamene ble mobilisert i løpet av noen få timer og var klare til å dra i løpet av ca 6 timer. Helseteamenes hovedoppgave i katastrofeområdene var å kartlegge omfang, lokalisere og ta hånd om fysisk og psykisk skadde. I alt har norsk helsepersonell i et antall på mellom 60 og 70 personer deltatt i arbeidet utenfor landets grenser. Disse kommer fra Helse Øst, Helse Sør, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Forsvarets sanitet. De fleste var fra statlige sykehus. I tillegg har frivillige leger og annet helsepersonell bidratt i Thailand og på Sri Lanka. En allmennlege som oppholdt seg i Thailand, ble midlertidig ansatt i SHdir for å delta i hjelpearbeidet. Oversikt over antall team/sammensetning og reisetidspunkt finnes i punkt 8.1 Vedlegg - tabeller. Oversikt over helsepersonell på fly tur/retur Thailand finnes i punkt 8.2 Vedlegg tabeller. Den 27. desember ble det besluttet å sende et medisinsk team med kompetanse innen kirurgi, akuttmedisin og psykiatri til Thailand. Teamet reiste med første tilgjengelige fly, som gikk fra København 28. desember. Teamets hovedoppgave var å lokalisere norske statsborgere som var innlagt ved lokale sykehus, og å bistå thailandsk helsetjeneste i å yte nødvendig behandling og å klargjøre dem for hjemtransport. På dette tidspunktet var det uvisst hvor mange hardt skadede nordmenn som befant seg i Thailand og hvor de var. Teamet delte seg i to og gikk systematisk igjennom sykehusene i Phuket og Bangkok. De gikk også gjennom sykehus i Sør-Thailand. Det var svært vanskelige og kaotiske forhold. Teamet ytet også hjelp til andre nordiske borgere, i samarbeid med nordisk helsepersonell. Den 29. desember ble det besluttet at ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet Per Bleikelia skulle reise til Thailand for å være Sosial- og helsedirektoratets stedlige 6

7 representant. Han reiste samme dag. Etter ankomst i Thailand holdt han direktoratet løpende orientert om utviklingen og fikk fullmakt til å ansette folk til å bistå i arbeidet. På bakgrunn av tilbakemelding fra det første teamet, ble de neste teamene satt sammen med hovedvekt på kompetanse innen psykisk helse og katastrofehåndtering. Den 30. desember og 2. januar reiste ytterligere to team med kompetanse innen psykisk helse og akuttmedisin til Thailand for å bistå med medisinsk og psykososial støtte til nordmenn som befant seg i katastrofeområdet. Teamene har jobbet både i Bangkok og Phuket. 5.2 Transport SKADEDE PASIENTER Også ved transport har forholdene vært lagt til rette slik at medisinske behov har vært avgjørende for prioriteringen av hvem som skulle få transport og hvilken type transport som skulle tilbys. PERSONER SOM IKKE ER SKADET/LETTERE SKADET Personer i denne gruppen kan ha vært sterkt preget av opplevelsene fra katastrofen, men har blitt prioritert lavere enn de skadede i forhold til transport. PERSONER ANKOMMET NORGE Tilbud om helsetjeneste og transport har også vært gitt til personer som har oppholdt seg i området selv om de ikke selv hadde opplevd katastrofen. PÅRØRENDE Også pårørende har vært søkt ivaretatt med tilbud om helsehjelp og transport Flygninger med helsetilbud Oppgaven i forhold til transport har vært å få folk raskt og trygt hjem, på en måte som ivaretok deres behov for helsehjelp. Transporten skjedde i to etapper: først transport av skadede fra sykehus til flyplass, så flytransporten til norsk lufthavn. Den 27. desember kl ble Forsvaret formelt anmodet om så raskt som mulig å stille med fly og helseteam til transport av pasienter (maskin nr 1). SHdir ba spesielt om at Medevac-konseptet skulle brukes til å frakte pasienter fra katastrofeområdet. Den 28. desember kl ble Forsvaret bedt om å bygge om ytterligere ett fly for bruk til pasienttransport (maskin nr 2). Om kvelden 29. desember ble det anmodet om at enda en maskin ble klargjort (maskin nr 3). Denne bestillingen ble kansellert om morgenen 30. desember. Til sammen har direktoratet hatt to maskiner fra Forsvaret som har gått i skytteltrafikk med i alt fem flygninger (Medevac 1 5). Oversikt over Medevac-flygninger er gitt i punkt 8.3 Vedlegg - tabeller. Oversikt over transport med luftambulanse er gitt i punkt 8.4 Vedlegg - tabeller. 7

8 Helsemyndighetene etablerte et nært og godt samarbeid med de ulike reiseselskapene for å fremskaffe mest mulig opplysninger om passasjerer som trengte helsebistand, og om helsetjenester til passasjerene. Mange norske reisende med charterfly fra de rammede områdene har fått oppfølging fra helsepersonell på flygningene hjem. Helsemyndighetene har også hatt et nært samarbeid med de berørte ambassadene. Den 27. desember ble beslutningen tatt om å utruste visse fly med helseteam. Etter avtale mellom de skandinaviske land har de chartrede passasjerflyene som hovedregel fått med helsepersonell fra det land flyet har reist ut fra. Dette personellet har deretter fulgt flyet tilbake med oppgave å yte medisinsk og psykososial støtte til passasjerene. Norge har hatt to slike team à 6 personer knyttet til flytransporten. Den 29. desember gikk den første av totalt fem Medevac-flygninger fra Forsvarets sanitet til Thailand for å frakte hjem skadede nordmenn og skandinaver. Flyene er til vanlig ordinære, sivile passasjerfly som ble spesialinnredet, blant annet med bårer, for anledningen. Evakueringen fra området har foregått med passasjerfly, Medevac-fly og ambulansefly med plass til 2-4 pasienter med behov for intensiv behandling. 120 pasienttransporter er gjennomført med pasientflyene (Forsvarets Medevac 1-5) hvorav 43 gjaldt transport av norske pasienter, 76 svenske og 1 dansk. I tillegg ble 5 norske hjelpearbeidere og 7 svenske transportert. 46 pasienter er fraktet med Norsk luftambulanse (21 norske, 21 svenske, 4 danske), enten fra Thailand, fra europeiske flyplasser eller innen Norden. Norsk luftambulanse har hatt tilgjengelig fly og kapasiteter som har vært brukt i katastrofen ved medisinsk behov. Direktoratet har vært orientert om mulighetene for slik transport hele veien. Helseteamene i Thailand har ved medisinsk behov hatt fullmakt til å bruke NLA-fly. 5.3 Mottak SKADEDE PASIENTER Langvarig flytransport på timer av skadede innebærer en stor belastning for den enkelte pasient. Det var derfor viktig å legge opp til en skånsom og beskyttet mottakelse av de skadede ved ankomst til norsk lufthavn. PERSONER SOM IKKE ER SKADET/LETTERE SKADET Ved de internasjonale flyplassene i Norge har det vært gitt tilbud om helsehjelp til de pasienter som har hatt behov for det på stedet. En del har også vært behandlet på lokal legevakt rett etter ankomst. PERSONER ANKOMMET NORGE Tilbud om helsehjelp har vært gitt til alle som har ankommet Norge fra katastrofeområdet. En del ankom Norge tilsynelatende uten skader, men kan ha hatt traumatiserende opplevelser som burde fanges opp. PÅRØRENDE Det ble også gitt tilbud til pårørende som møtte opp på flyplassene for å ta imot de som kom fra katastrofeområdet. 8

9 5.3.1 Helseteam på flyplasser I overkant av 4000 nordmenn er registrert tilbakekommet fra Sørøst-Asia siden flodbølgen inntraff. Det var fra første stund et mål at alle hjemkomne skulle tas imot på en verdig måte og med umiddelbar hjelp fra helse- og sosialpersonell. Det er kommunen som har ansvaret for helse- og eventuelt sosialtjenesten ved den enkelte lufthavn. Den 27. desember ble melding sendt til kommuner som har lufthavn med internasjonal forbindelse om å være i beredskap med sin helsetjeneste for nordmenn som ankom fra rammede områder. Oversikt over helseteam på flyplasser i Norge finnes i punkt 8.5 Vedlegg - tabeller. Den 27. desember initierte direktoratet mottak på Gardermoen med tilbud om helsetjenester. Dagen etter ble tilbudet forsterket ved at Ullensaker, Helse Øst og Oslo Legevakt satte inn mannskaper. Sosial- og helsedirektoratet hadde om morgenen 28. desember et møte med Oslo Lufthavn Gardermoen og Star Tour i forbindelse med mottak av et stort antall passasjerer. Helsetjenestetilbudet på Oslo lufthavn Gardermoen ble i hele perioden tilpasset de typer skader det var aktuelt å ta hånd om. Staten var representert ved at en person fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus var tilstede på døgnbasis. I tillegg var direktoratet også representert på døgnbasis fram til 6. januar. De aller fleste som ankom Norge fra de rammede områdene landet her. Da det første store flyet med 350 passasjerer fra Thailand ankom Gardermoen 30. desember, sto over 100 helsepersonell klare til å hjelpe. I alt har 117 pasienter gjort bruk av helsehjelpstilbudet på Gardermoen i en slik grad at det er opprettet en pasientjournal. Andre viktige aktører i mottaket var Oslo lufthavn, reiseselskapene, Sivilforsvaret, Frelsesarmeen, Kirken, Human-etisk forbund, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Mental helse Norge og kommunens sosialtjeneste. Det ble opprettet et pårørende/omsorgssenter i regi av Sivilforsvaret på et nærliggende hotell. De hjemkomne fikk tilbud om gratis overnatting og oppfølging på hotellet. Den 31. desember ble et norsk helseteam stasjonert på Arlanda, Sverige, på 10 personer. Dette ble gjort på bakgrunn av meldinger fra UD om at mange nordmenn kom tilbake til Norge via denne transittflyplassen. Det var også tidlig beredskap og mottaksapparat ved andre lufthavner med utenrikstrafikk; det vil si i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Sandefjord. Noen har også ankommet Norge i buss til Oslo fra Gøteborg. Disse ble tatt hånd om av Oslo legevakt, som har et eget krisepsykiatrisk team Sykehus i Norge Den 27. desember ca kl ble de regionale helseforetakenes beredskapsapparat varslet pr telefon fra SHdir om skjerpet beredskap og at man måtte være kontaktbar og forberedt på innsats. Det ble meddelt at det ville komme nærmere skriftlig redegjørelse fra SHdir. Den 28. desember ca kl varslet helsemyndighetene Regionale helseforetak og helseforetak, skriftlig pr faks gjennom AMK-LV-systemet (Akuttmedisinsk 9

10 kommunikasjonssentral og Legevaktsentral) og ba om at det ble iverksatt beredskap for å ta imot hjemvendte med fysiske og psykiske skader, herunder pårørende Fysisk skadede pasienter SKADEDE PASIENTER Mottak av skadede pasienter var forberedt i den forstand at pasienten var undersøkt av helsepersonell i katastrofeområdet, og at det var iverksatt stabiliserende tiltak under transporten med fly. Ved ankomst til Norge ble disse pasientene, vurdert og eventuelt innlagt direkte i sykehus. Denne pasientgruppen hadde høyest prioritet. I alt 54 pasienter ble innlagt ved norske sykehus etter katastrofen. De fleste er nå skrevet ut. Ullevål universitetssykehus har hatt et nasjonalt koordinerende ansvar for skadede pasienter fra de rammede områdene. Ullevål har kunnet utløse ressurser i Helse Øst og Helse Sør ut fra behov i tråd med beredskapsplan for hovedstadsområdet. Oversikt over pasienter innlagt i sykehus finnes i punkt 8.6 Vedlegg - tabeller. PERSONER SOM IKKE VAR SKADET/LETTERE SKADET Passasjerer som var lettere skadet og som fikk tilstrekkelig tilbud om helsehjelp fra mottaksteamet på Gardermoen eller fra Legevakten, ble ikke vurdert å ha umiddelbart behov for spesialisthelsetjeneste. Behov for spesialisthelsetjenester til denne gruppen kan oppstå på et senere tidspunkt, og er da forutsatt fanget opp av fastlegene, eventuelt av den nasjonale psykososiale støttetelefonen. PÅRØRENDE Pårørende som oppholder seg i Norge vil kunne ha behov for spesialisthelsetjeneste, særlig knyttet til psykososial hjelp. Hjelpebehovet påvirkes blant annet av hvordan status for deres familiemedlemmer har vært, i forhold til om familiemedlemmene er fysisk eller psykisk skadet, hvor omfattende skadene har vært, om de er savnet, eller om de er døde. Hjelpebehovet er forutsatt fanget opp av de etablerte pårørendesentrene, av fastlegen, eller via den nasjonale psykososiale støttetelefonen Psykososial oppfølging Helseforetakene ble 31. desember bedt om å sørge for at støttetjenestene ivaretok de spesielle behov som barn har. Det ble særlig lagt vekt på behovet for veiledning av primærhelsetjenesten. I brev av samme dato ble regionsentrene for barn og unge bedt om å bistå med faglig veiledning i forhold til barn og unges behov for psykososial bistand. Direktoratet anbefalte videre at de psykososiale teamene for flyktninger skulle bistå helsetjenesten. PÅRØRENDETELEFON For akuttfasen ble det fra 30. desember etablert tilbud om psykososial støtte fra psykisk helsevern i hver region. Den nasjonale psykososiale støttetelefonen ble etablert som grønt nummer, som det er gratis å ringe til. Henvendelsene blir dirigert til det aktuelle mottakspunkt i hver region. Tjenesten er beregnet på etterlatte, pårørende, hjemkomne og andre med behov for å bearbeide sine opplevelser eller få svar på spørsmål. 10

11 Nummeret ble koblet opp til psykisk helsevern og støttesenteret på Radisson Plaza Hotell Oslo. Via denne telefonen kan man også kobles til trygdeetatens opplysningstelefon. Oversikt over antall telefoner til nasjonalt grønt nummer og antall henvendelser til Pårørendesenteret ved Oslo Plaza framgår av i punkt 8.7 Vedlegg - tabeller. Oversikt over personell ved Pårørendesenteret framgår i punkt 8.8 Vedlegg - tabeller. Alle sykehus har 5. januar fått anbefalinger om prosedyre for oppfølgingen av pasienter som er berørt av katastrofen, særlig i forhold til behovet for psykisk helsevern (Rundskriv IS- 03/2005). Hensikten er å sikre et kvalitativt mest mulig likt og helhetlig tilbud til personer som har vært utsatt for store påkjenninger, uavhengig av hvor i landet den enkelte bor Smittevern Det var spesiell oppmerksomhet knyttet til faren for overføring av multiresistente stafylokokker (MRSA-smitte) og en viss frykt for epidemier innledningsvis i katastrofehåndteringen. Den 27. desember kl tok direktoratet kontakt med Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet mht om pasienter fra sykehus i Thailand måtte sendes i MRSA-isolat. Den 28. desember ble disse problemstillinger diskutert på fellesmøte kl.13:00 på Gardermoen med alle aktuelle aktører. Direktoratet ga råd om at alminnelig hygiene blant folk og vanlig medisinsk hygiene i helsetjenesten var tilstrekkelig. Underlag for dette var blant annet faglige råd fra Folkehelseinstituttet. Disse rådene hadde Folkehelseinstituttet i samråd med direktoratet lagt ut på internett. Den 30. desember sendte SHdir brev til UD om identifisering og behandling av lik mht smittefare og smittetiltak. Hovedkonklusjonen var at identifisering og behandling av lik i seg selv ikke utgjør noen ekstra smittefare og at nærmere kontakt mellom UD og SHdir kunne tas ved behov. Folkehelseinstituttet og SHdir ga smittevernfaglige innspill til UD om at det ikke var grunn til å fraråde folk å reise til Thailand pga smittefare Kommunene SKADEDE PASIENTER Kommunene har ansvar for skadede pasienter etter utskrivning fra sykehus. Disse vil være i en kategori som kan ha behov for sammensatte tjenester og lang tids oppfølging. PASIENTER SOM IKKE VAR SKADET/LETTERE SKADET Pasienter med lettere skader skal kommunen gi en adekvat oppfølging både i forhold til sosial- og helsetjeneste, og andre tjeneste- og ansvarsområder. Ankomne uten umiddelbart behov for helse-/sosialhjelp, kan likevel ha et mer langsiktig behov for hjelp dersom de har hatt traumatiske opplevelser i forbindelse med katastrofen. Tjenestetilbudene bør fange opp umiddelbare oppfølgingsbehov, og behov på sikt. PÅRØRENDE Behovet for hjelp til pårørende vil være størst i forhold til psykososial hjelp. 11

12 5.5.1 Lokale tjenester/ansvarsområder Den 28. desember varslet helsemyndighetene kommunene skriftlig pr faks gjennom AMK- LV-systemet og ba om at det ble iverksatt beredskap for å ta imot hjemvendte med fysiske og psykiske skader, herunder pårørende. Den 2. januar sendte helsemyndighetene oversikt til hver kommune over hvilke personer som hadde ankommet fra katastrofeområdet som var hjemmehørende i kommunen. Dette ble gjort for å bidra til at kommunen kunne få best mulig tilgjengelig informasjon i oppfølgingen av innbyggere som var berørt av flomkatastrofen. Den 5. januar sendte Shdir ut Rundskriv IS-04/2005 om Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer. Rundskrivet gir veiledning til kommunale instanser og fastleger. FASTLEGENE Kommunene ble 5. januar anmodet om å be fastlegene tilby alle berørte time hos fastlegen. Hvis det ikke oppnås telefonisk kontakt, ble fastlegen bedt om å sende brev. Det er avklart at første konsultasjon på dette grunnlag skal være gratis. Faglig veiledning til fastlegen ble også utarbeidet, jf Rundskriv IS-04/2005. Forskning viser at % av de som opplever en katastrofe har helseplager et år senere, men erfaring viser at tidlig kontakt og god oppfølging kan redusere plagene. SKOLEN Helsemyndighetene bisto utdanningsministeren i arbeidet med en veileder som ble sendt ut til alle kommuner og fylkeskommuner før skolestart mandag 3. januar. Sosialtjenesten Ved brev 4. januar til fylkesmennene ba man om at de gjennom sitt samordningsarbeid ut mot kommunene, forsikret seg om at sosialtjenesten ble trukket inn i oppfølgingsarbeidet. Som særlig viktig ble pekt på at personer med sammensatte og langvarige behov for tjenester ble fulgt opp. Erfaringen viser at tidlig, personlig kontakt er viktig, men også oppfølgingskontakt som strekker seg over tid. BERØRTE PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Kommunene ble 31. desember bedt om å sikre at de psykososiale støttetjenestene også omfatter tjenester til personer med bakgrunn fra de rammede områdene, herunder sørge for nødvendig tolketjeneste. Det ble forutsatt at de psykososiale teamene for flyktninger ble trukket inn i arbeidet, og det ble oppfordret til å etablere kontakt med de lokale minoritetsmiljøer for å vurdere behovet for bistand. Videre ble det opplyst om at det kunne søkes om økonomisk støtte til tiltak overfor minoritetsgrupper, for eksempel til døgnåpen møteplass, telefonkontakt med hjemlandet og helsefaglig oppfølging. På SHdir s oppfordring tok personell ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress kontakt med det tamilske ressurssenteret på Stovner 28. desember. SHdir har gitt økonomisk støtte til helsepersonell og infrastruktur slik at senteret kunne bedre sin tilgjengelighet og psykososiale kompetanse. Senteret har hatt ca 60 henvendelser daglig i tiden rett etter katastrofen, og følger i dag opp 29 familier med bistand fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 6. Informasjonstiltak Sosial- og helsedirektoratet har fortløpende informert offentligheten og aktuelle målgrupper om vår rolle og våre tiltak i forbindelse med katastrofen i Sørøst-Asia. 12

13 6.1 Informasjon til allmennheten om helseteamenes arbeid og transport av skadede nordmenn Om kvelden 27. desember sendte SHdir en pressemelding om sending av helseteam til Thailand og hjemtransport av fysisk skadede nordmenn. Denne informasjonen ble også lagt på nettsidene Bjørn-Inge Larsen var med i TV2s kveldssending 27. desember og NRK Dagsrevyens morgensending 28. desember, samt NRK Dagsnytt 29. og 30. desember og 03. januar. Pressen ble fortløpende orientert om status for helseteamenes arbeid og pasienttransport under hele virksomhetstiden. Både gjennom innspill og deltagelse i regjeringens pressekonferanser og aktiv deltagelse i nyhetssendinger i media. 6.2 Informasjon til allmennheten om mottak Pressen ble orientert om etableringen av helsetjenestens mottaksapparat på Gardermoen 28. desember. Informasjon var sentralt i planlegging av mottaksapparatet på Gardermoen. Informasjonsmateriell og gode råd ble laget til reisende som kom fra rammede områder. Pårørende og ankomne fikk råd om hvordan håndtere pågangen fra pressen og det ble gitt tilbud om skjerming. 6.3 Informasjon til allmennheten om pårørende og hjemvendte rammede Informasjon om opprettede støttesentra og grønt nummer for pårørende ble formidlet gjennom nyhetsbulletiner til kommunene, presse, internett og til alle ankommende reisende fra rammede områder. Støttesentrene var også selv aktive i å spre informasjon om sine tjenester. Sosial- og helsetjenesten fikk tilsendt faglig informasjon og råd om hvordan hjelpe hjemvendte rammede og pårørende gjennom sine fastleger. Disse rådene ble også formidlet gjennom nyhetsendinger og oppslag i pressen. 6.4 Nyhetsbulletiner til sosial- og helsetjenesten Landets kommuner, de regionale helseforetak, helseforetakene og fylkesmennene mottok fra 30. desember daglige nyhetsbulletiner med oppsummering av igangsatt arbeid, behov, statusrapport for tiltak og henvisinger til hvor mer informasjon kan oppdrives. 6.5 Internettjeneste Den 28. desember ble det opprettet en egen internettjeneste på direktoratets nettsted med informasjon til sosial- og helsetjeneste, presse, publikum og andre målgrupper. Informasjon om krisereaksjoner, krisehåndtering og psykososial bistand ble tilrettelagt og gjort lett tilgjengelig. Nettsidene ble kontinuerlig oppdatert av et eget internetteam etablert i SHdir. 13

14 Den 29. desember ble det opprettet automatisk nyhetsovervåkning av 6405 nettsteder. Artiklene fra disse stedene ble presentert i fem grupper: norske, svenske, danske, asiatiske og i tillegg BBC/CNN. 6.6 Pressehåndtering Informasjon til pressen ble gjort tilgjengelig direkte gjennom egen pressevakttjeneste, opptreden i media av SHdirs ledere, gjennom regjeringens daglige pressekonferanser og på SHdirs internettsider. Det ble sendt ut pressemeldinger. Pressevakttjenesten kunne også hjelpe pressen med å henvise til rette instanser for spørsmål om informasjon utenfor SHdirs ansvarsområde. 7. Kontinuerlig forbedring I håndteringen av katastrofen har direktoratet jobbet systematisk med sikte på at systemene kontinuerlig skal forbedres underveis. Behovet for nye rutiner og prosedyrer er fortløpende identifisert og etablert. Parallelt med selve krisehåndteringen er det satt i gang et arbeid for å sette direktoratet bedre i stand til å håndtere en krise i fremtiden. Arbeidet har bestått i å identifisere styrker og svakheter i håndteringen internt, få fram umiddelbare og langsiktige behov for videreutvikling av systemene og beredskapsplanen, samt legge opp til en forbedringsprosess i etterkant av denne krisen. Dette er i tråd med de overordnede mål i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten om at alt arbeid i denne sektor skal bidra til tjenester som er virkningsfulle, sikre, samordnet og tilgjengelige. Det er også et mål at brukerne er involvert og gitt innflytelse, at ressursene er utnyttet på en god måte og at tjenestene er rettferdig fordelt. 14

15 8. Vedlegg - tabeller 8.1 Tabell: Helseteam og enkeltpersoner som ble sendt til Thailand i perioden Teamkategori On-site teamet Funksjon/ kompetanse Navn Reiste til Thailand Retur fra Thailand Merknader Personell fra Helse Øst RHF Teamleder, oberstløytnant, psykiater Pål Herlofsen Anestesilege Terje Strand Psykiater Ole Steen Psykiater Sissel Bruun Fra FSAN Koordinerte alt helsepersonell inntil Per Bleikelia kom til Thailand og overtok ledelsen Flyplassteamet Lege Sykepleier Sykepleier Redningsmann Redningsmann Teamleder, anestesilege Hans Julius Heimdal Mette Sommernes Camilla Revelj Harald Beckhaug Trond Vigerust Sindre Mellesmo Psykiater Marianne Mjaaland Sykepleier Urda Neverlien Sykepleier Mette Ryan Sykepleier Runar Østerdal Ambulansesjef Jan Erik Fra BSS Haugen Sykepleier Marit Steig Fra BSS Sykepleier Terje Olsen Fra BSS Psykiater/ allmennlege Sykepleier Sykepleier Bjørn Koldsland Ellen Jaksland Synnøve Rype Personell fra Helse Sør RHF Fra BSS Koordinerte alt helsepersonell etter at Per Bleikelia dro hjem Koordinator fra

16 Teamkategori Midt-Norgeteamet Enkeltpersoner engasjert av SHdir Funksjon/ kompetanse Teamleder Psykiater Navn Reiste til Thailand Arne Vaaler Psykiater Are Holen Psykolog Haakon Stenmark Psykolog Hans Vang Prest Diakon Ekspedisjonssjef Allmennlege Knut Hermstad Anne Hirsch Per Bleikelia Sølvi Rud Hagen Retur fra Thailand Merknader Koordinator Personell fra Helse Midt-Norge RHF Oppdraget var å støtte pårørende og berørte som valgte å bli igjen i Thailand 8.2 Tabell: Helsepersonell på fly, tur/retur Thailand Flight /12 30/12-1/1 Funksjon/ kompetanse Navn Avreise/retur Merknader anestesilege, leder Robert Hagen fra Helse Øst psykiater flysykepleier flysykepleier psykiatrisk sykepleier psykiatrisk sykepleier Anders Gaasland Roald Hansen Synnøve Nicolaisen Per Ladegaard Ragnhild Lindejord beredskapsrådgiver/syke Nils Jul Lindheim fra Helse Sør pleier psykiater Jørn Ingvaldsen Psyk. Vestfold anestesilege Eric Qvigstad Sh. Telemark psykiatrisk sykepleier Vera Engebakken Psyk. Vestfold psykiatrisk sykepleier Gorm Hassum Psyk. Vestfold anestesisykepleier Merethe Gulbrandsen Sh. Buskerud 16

17 8.3 Tabell: Forsvarets pasienttransportfly (Medevac) Flight Medevac 1 Medevac 2 Medevac 3 Medevac 4 Medevac 5 Reiserute (hjemreisen) Phuket Dubai Gardermoen Phuket Dubai Gardermoen Phuket Dubai Arlanda Phuket Dubai Arlanda Phuket Bangkok Dubai Malmø Gardermoen Til destinasjon dato tid Til Phuket: Til Gardermoen: Til Phuket: Til Gardermoen: Til Bangkok: Til Arlanda: Til Phuket: Til Arlanda: Data mangler Til Phuket: Til Gardermoen: totalt 42, derav på båre: 9 17, derav på båre: 1 22* (15), derav på båre: 10 39, derav på båre: 10 *12 (7), derav på båre: 2 Passasjerer, derav barn (under 18 år) 5-18 år:10 Under 5 år: år: 0 Under 5 år : : 2 < 5: : 5 < 5: 1 Ingen barn Passasjerer Nasjonalitet 21 norske 21 svenske 16 norske 1 dansk Kun svenske pasienter 1 norsk 38 svenske 10 norske 2 svenske Kommentarer 2 svenske pasienter og 5 pårørende til sykehus i Dubai. *15 pasienter og 7 hjelpearbeidere Blant de 38 svenske: 2 pasienter ble tatt med fra Dubai. * 7 pasienter og 5 hjelpearbeidere. 2 svenske pasienter til sykehus i Malmø. Sum: 132 (120), derav på båre: 32 *48 (43) norske *83 (76) svenske *1 (1) dansk Medevac 1 forlot Gardermoen kl Medevac 2 forlot Gardermoen kl Medevac 1, 3 og 5 er samme fly, som fløy tre turer Medevac 2 og 4 er samme fly, som fløy to turer Avgangs- og ankomsttider i flg data fra Forsvaret. *totaltall (derav pasienter) 8.4 Tabell: NLA Global Medical Support AS (tidl. Norsk Luftambulanse) og datterselskapet SOS Flygambulans AB Pasienter transportert Thailand - Norden Pasienter transportert fra europeiske flyplasser til Norden Pasienter transportert innen Norden TOTALT ANTALL PASIENTER TRANSPORTERT Totalt antall 18 derav norske 7 svenske 9 danske 2 Totalt antall 4 derav norske 0 svenske 4 danske 0 Totalt antall 24 derav norske 14 svenske 8 danske 2 Totalt antall 46 derav norske 21 svenske 21 danske 4 I alt ble det gjennomført 17 flygninger koordinert av NLA fra Norge. Ved 6 oppdrag (19 pasienter ) var den norske stat rekvirent. I tillegg har NLA gjennom SOS Flygambulans hatt andre oppdragsgivere under flodbølgekatastrofen, disse flygningene omfattet ikke norske pasienter. 17

18 8.5 Tabell: Helsepersonell på flyplasser i Norge Flyplass Gardermoen/Ullensaker Kjevik/Kristiansand Torp/Sandefjord Sola/Stavanger Flesland/Bergen Dato Antall helsepersonell på flyplassen Merknader Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ordningen erstattet med info-brosjyre som deles ut av politiet og som opplyser om hvor og hvordan man kan få nødvendige tjenester En psyk. sykepleier var tilstede disse dagene etter at man hadde fått varsel fra Gardermoen om at det var behov for slik kompetanse. Ellers var hele tiden beredskapsteamet ved Legevakten klart Telefonkontakt Pluss 2 bak I tillegg til personell på flyplassen, var en rekke personer i kommunen engasjert i beredskapen. Eget telefonnummer med psykiatrisk hjelp ble opprettet Pluss 2 bak Pluss 2 bak Pluss 2 bak Pluss 2 bak Pluss 2 bak Pluss 2 bak Pluss 2 bak Pluss 2 bak Pluss 2 bak bemannet med 1 lege + 1 ambulansepersonell I tillegg har man hatt et kriseteam på et nærliggende hotell (prest, psyk. sykepleier og psykolog). 40 reisende + 70 pårørende benyttet tilbudet Ordningen erstattet av informasjon til de reisende gjennom plakater og informasjonsfoldere på flyplassen. Lufthavnen veileder de reisende om kommunens ordinære tilbud, herunder henvisning til Bergen legevakt og kommunens døgnbemannede vaktsentral. 18

19 Flyplass Værnes/Stjørdal Bodø Langnes/Tromsø Dato Antall helsepersonell på flyplassen var helsepersonell tilstede under hele flyplassens åpningstid formiddag, 3 kveld formiddag, 3 kveld formiddag, 3 kveld formiddag, 2 kveld ved flyankomst etter at flyplassen hadde meldt om passasjerer fra Thailand. Ellers var støttegruppen i beredskap personer tilstede ved flyankomst etter at flyplassen hadde meldt om passasjerer fra Thailand. I tillegg 2 personer som tok imot en familie Ingen på flyplassen Merknader De har hatt helsepersonell tilstede t.o.m. 3. januar. F.o.m. 4. januar har det vært personell i beredskap utenom flyplassen. Ikke aktuell Støttegruppen var i beredskap 8.6 Tabell: Norsk helsepersonell på flyplasser i Sverige Helse Vest team Arlanda flyplass Teamleder, psykiater Bjarte Stubhaug Sykehusprest Øystein Kravik barnepsykiater Bernt Arne Larsen Barnelege Terje Alsaker psykiatrisk sykepleier Siri Larsen barnepsykiater Ida Garløv psykiatrisk sykepleier Karin Smedvig Anestesilege Kristian Lexow ambulanseleder Olav Østebø intensivsykepleier Silje Vegsund Dahl intensivsykepleier Eva Egeland

20 8.7 Tabell: Antall behandlede pasienter fordelt på RHF og sykehus i forbindelse med flombølgekatastrofen, samt inneliggende pasienter pr RHF/Sykehus Antall pr Antall innlagte totalt i perioden Helse Øst RHF Ullevål universitetssykehus 6 28 Sykehuset Innlandet Lillehammer 0 2 Akershus universitetssykehus 0 2 Aker universitetssykehus 1 6 Sykehuset Østfold, Moss 0 4 Sykehuset Asker og Bærum 0 4 Helse Vest RHF Helse Bergen Sandviken sykehus 0 1 Helse Sør RHF Sykehuset Buskerud 0 4 Sykehuset i Vestfold 0 3 Totalt Tabell: Antall henvendelser til og fremmøtte i Støtte- og pårørende senter Oslo Plaza Telefoner Fremmøtte Totalt antall telefoner i perioden: 789 Totalt antall fremmøtte i perioden: Tabell: Personell ved Støtte- og pårørende senteret Personellkategori Totalt pr dag Totalt antall personer som har vært involvert i arbeidet i perioden:

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten 22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør DSBs beredskaps- og øvingskonferanse 16.-17. februar 2012 1 Helsetjenestens innsats 22. juli - Oslo Varsling formelle og uformelle

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Plan for psykososialt krisearbeid

Plan for psykososialt krisearbeid FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Saksnr.: 2010/2098 Dokumentnr.: Løpenr.: Dato: 25.01.2013 Gradering: Klassering: O35 Plan for psykososialt krisearbeid Godkjent i psykososialt kriseteam

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedlegg 5. Definisjoner

Vedlegg 5. Definisjoner Vedlegg 5 Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlandsopphold Formålet med planen er å gjøre utenlandsopphold tryggere for våre studenter og redusere risikoen for at alvorlige og uheldige

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

LEVE Verdensdagen 10. september 2012 LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og

Detaljer

Terroristangrepet i In Amenas, Algerie

Terroristangrepet i In Amenas, Algerie Terroristangrepet i In Amenas, Algerie Jan Erik Nilsen URE Helse Skandinavisk akuttmedisin 2014 Utenriksdepartementets utrykningsenhet Utenriksdepartementet (UD); kriseplan for å kunne hjelpe norske borgere

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune 2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Det vises til søknad av 16.6.2009 om sykehusgodkjenning for Aleris Helse AS i Stavanger.

Det vises til søknad av 16.6.2009 om sykehusgodkjenning for Aleris Helse AS i Stavanger. HELSE - DET KONGELIGE OG OMSORGSDEPARTEMENT Mottatt HV RHF 2 9 JAN 2010 Aleris Helse AS Fr. Stangs gt. 11-13 0264 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902989-/ANEL 27.1.2010 Søknad om sykehusgodkjenning - Aleris

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Kommunal enhet for Psykisk og Sosial Omsorg ved Ulykker og Katastrofer - (POSOM)

Kommunal enhet for Psykisk og Sosial Omsorg ved Ulykker og Katastrofer - (POSOM) Søndre Land kommune Side 1 21.11.2007 Kommunal enhet for Psykisk og Sosial Omsorg ved Ulykker og Katastrofer - (POSOM) Funksjonsbeskrivelse: Enheten er en selvstendig ressurs med kompetanse på områdene

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Innholdsfortegnelse Viktige nødtelefonnummer... 2 Innledning... 2 En alvorlig ulykke defineres som følger:... 2 Alvorlig ulykke med én utøver... 2 Bemanning av klubbkontor

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Eksempler fra Ullensaker kommune Unni-Berit Schjervheim kommuneoverlege 29.10 2014 Samfunnssikkerhet St.mld. 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet: «Effektiv

Detaljer

Plan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune

Plan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune Plan for Psykososialt kriseteam Målselv Kommune Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 2. LOVGRUNNLAG 3. GENERELT 4. MÅLSETTING 5. PRINSIPPER FOR DET PSYKOSOSIALE ARBEIDET 6. KRISETEAMETS OPPGAVE 7. KRISETEAMETS

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Viktige nødtelefonnummer Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge Politi 112 Norge Medisinsk nødhjelp 113 Alarmtelefon for barn og unge (barnevern) Lokalt: 1 116111 Sykehuset

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at HiG/HiL skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme høgskolenes studenter som oppholder seg

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Forhandlinger i Stortinget nr. 88 2005 10. jan. Foreløpig redegjørelse av statsministeren om status i arbeidet

Forhandlinger i Stortinget nr. 88 2005 10. jan. Foreløpig redegjørelse av statsministeren om status i arbeidet Forhandlinger i Stortinget nr. 88 2005 10. jan. Foreløpig redegjørelse av statsministeren om status i arbeidet 1301 Møte mandag den 10. januar 2005 kl. 12 fra ulike forutsetninger måtte rykke ut og bistå

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Olav Røise Klinikkleder og professor Hva jeg vil fokusere på Med bakgrunn i erfaring med Traumerapporten kan denne brukes til å belyse spørsmålet

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Ringerike Interkommunale Legevakt - er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenom fastlegenes alminnelige åpningstid - dekker et geografisk område

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer